NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

nina.no

NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

53

NINA Rapport 646

land et al. 2009). Det er derfor god grunn til å anta at klimavariasjonen i havet er en av driverne

bak langtidsvariasjonene i laksemengde man har kunnet observere i senere år. Tilsvarende er

vist for stillehavslaks (Finney et al. 2002).

I Europa synes produksjonen av villaks redusert hovedsakelig på grunn av økt dødelighet og

redusert vekst i havet (Hansen and Quinn 1998; Jonsson and Jonsson 2004a)). For eksempel

har laksen i irske elver vist dårlig vekst og kommer svært små tilbake for å gyte (Crozier and

Kennedy 1999; Quinn et al. 2006), og i skotske fangster er fiskens kondisjonsfaktor kraftig redusert

(Todd et al. 2008). Videre er det vist positiv korrelasjon mellom postsmoltvekst om

sommeren, overlevelse og rekruttering (Friedland et al. 2009). Hvis man bruker temperaturen i

Nord-Atlanteren i den siste delen av det 20. århundre, og mengden raudåte (Calanus finmarchicus)

i havet som uavhengige variable, kan man forklare en stor del av de observerte variasjonene

i bestandsstørrelse (Beaugrand and Reid 2003). Laksen spiser ikke raudåte slik silda

gjør, men tar større krepsdyr. Dette tyder på at det ikke er direkte konkurranse mellom sild og

laks, men at silda kan beite ned næringsgrunnlaget for arter postsmolten er avhengig av gjennom

en såkalt trofisk kaskade- eller domino-effekt. Denne siste hypotesen er imidlertid ennå

ikke undersøkt vitenskapelig, men bygger på observasjoner av hva artene spiser.

Før 2000 observerte man også gradvis økt dødelighet i havet. Dette er en tendens man kan

vente vil vedvare så lenge ernæringsforhold er dårlige og temperaturen øker. Begge disse forholdene

påvirker overlevelsen negativt. Generelt drives variasjonene i produksjon av marine

fisker av klimavariasjonene (Cushing 1982). For laksen synes denne påvirkningen å være sterkest

i tidlig marin fase.

Hvordan er sammenhengen mellom klimaet og alder ved kjønnsmodning? I første fase av klimaendringen

på 1980- og 1990-tallet observerte man mange steder redusert alder ved

kjønnsmodning (Jonsson & Jonsson 2004a). Dette hang sammen med redusert vekst i havet.

Men med ytterligere redusert vekst etter årtusenskiftet, synes ikke denne trenden å ha fortsatt.

Isteden er det nå flere steder observert økende alder ved kjønnsmodning. Dette skyldes antakelig

at smålaksen ikke har nok energiressurser til å vende tilbake for å gyte etter ett år i havet,

og mange må vente ytterligere ett år før de blir kjønnsmodne.

Redusert rekruttering

I et framtidig scenario med mer smålaks på grunn av klimaendringen, vil lakseproduksjonen

mest sannsynlig bli redusert. Det er godt belegg for at lakseproduksjonen i en del vassdrag har

blitt redusert i senere år, skjønt bildet ikke er entydig (Hutchings & Jones, 1998; Scott, 2001).

Det er flere årsaker til produksjonsnedgangen, inkludert dårligere vannkvalitet og økt vanntemperatur

(Arkoosh & Collier, 2002). I noen elver har smoltstørrelsen blitt redusert (Scott, 2001),

hvilket kan ha økt predasjonsraten for postsmolt. Det er imidlertid lite detaljkunnskap om laksepredasjonen

i havet.

I sørlige deler av utbredelsesområdet venter man en bestandsreduksjon. Allerede i dag er

vanntemperaturen en trussel for bestandenes eksistens, og høyere temperatur blir derfor et

enda større problem. Derimot, i nordlige deler av dagens utbredelsesområde, kan man vente

forbedrede ernæringsforhold med god vekst og overlevelse. Laksefiskene kan også invadere

nye elver ettersom temperaturforholdene der blir akseptable. I nord kan således klima bli bedre

for laksefiskene enn det er i dag.

More magazines by this user
Similar magazines