Bilbeskatning med hovedvekt på arbeidsbiler

Bilbeskatning med
hovedvekt på
”arbeidsbiler”
April 2011
tht-Rådgivning AS
Thore Tallaksen
Mobil: 95111195
thoret@powermail.no

Bil som brukes både privat og i
yrke
Verdi av privatbruken som følger for
2011:
◦ 30 prosent av bilens listepris som ny inntil 266 300
kroner og
◦ 20 prosent av overskytende listepris.
Biler eldre enn 3 år per 1. januar i
inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at
yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i
inntektsåret: 75 prosent av bilens listepris
som ny.
El-bil: 50 prosent av bilens listepris som ny.

Bil som brukes både privat og i
yrke (2011)
Eksempel:
Bil anskaffet i 2010 for kr 300.000
◦ Skattepliktig fordel
◦ 266300 x 30%= 79890
◦ 33700 x 20% = 6740
Til sammen 86630
Skatt – tilnærmet kr 42.000 på ”toppen” av
normal ”god” inntekt.

Bil som brukes både privat og i
yrke (2011)
Alternativt ?
Bilgodtgjørelse – kr 3,65 – for yrkeskjøring ?
Antall km yrkeskjøring ?
Lønnstillegg i stedet for fri bil ?

Eier av enkeltpersonforetak
Alternativt for personer som
regnskapslignes for bil
◦ 75% av samlede bilkostnader
Samlede bilkostnader vil si:
◦ Faktiske driftskostnader
◦ 17% saldoavskrivning (eventuelt leasingleie)
◦ NB: 17% saldoavskrivning gjelder kun ved
fastsettelsen av privatbruken – uavhengig av hvor
høy saldoavskrivningen er i regnskapet.

Bil som brukes både privat og i
yrke (2011)
Eksempel – alternativ beregning for
person med bil som regnskapslignes:
Faktiske driftskostnader (eksempelvis) 32.000
17% saldoavskrivning (249000* x 17%) 42.330
Sum bilkostnader 74.330
Skattepliktig fordel: 74.330 x 75% = kr 55.745
◦ *Anskaffet 2010 for 300.000 – 17% saldoavskr
2010= 51.000. Saldoverdi 01.01.10 = 249.000)

”6.000 km” - grensen
Selv om vedkommende bil kjøres mer enn
6000 km i løpet av 12 mnd, er det ok å bare
kreve fradrag for 6.000 km a kr 3,65 =
21.900.
(MVA: Ok med fradrag for inngående avgift
(varebil) selv om det kun er krevd fradrag for
6.000 km x sats)

Beskatning etter sjablonregelen
Hvilke biler ?
Alle biler bortsett fra:
A: lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15
passasjerplasser.
B: biler som etter sin konstruksjon eller
innredning i liten grad er egnet og heller ikke
ment for privat bruk og som ikke brukes
privat utover arbeidsreise.
C. biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til
annen privatkjøring enn arbeidsreise.
D. biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i
kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og
ikke brukes privat utover arbeidsreise.

Beregning av privatbruken for bil
som er ”uegnet” - faktisk bruk
Eksempel:
Reise til og fra arbeidssted 7.000 km.
Skattepliktig fordel:
4.000 km x 3,20 = 12.800
3.000 km x 1.50= 4.500
Til sammen 17.300

Mer om biler som i liten grad er
egnet – SKD-uttalelse
”Bilen i denne saken er en varebil. Etter
praksis anses ikke varebiler i seg selv
som lite egnet til privat bruk. Men hvis
varebilen inneholder faste innredninger og
store mengder av verktøy /utstyr vil bilen
ofte i liten grad vil være egnet til privat bruk.
Dette vil særlig gjelde hvis innredningen ikke
er lett å demontere eller om
verktøyet/utstyret ikke er lett å fjerne.”

Sporadisk bruk utløser ikke
beskatning etter sjablonregelen
Hva er sporadisk bruk ?
Verken Skatteloven, finansdepartementets
forskrift eller SKD-forskriften gir noen nærmere
definisjon av ”Sporadisk bruk” i § 5-13-2.
Sporadisk bruk av arbeidsgivers elektroniske
kommunikasjon (eks mobiltelefon):
”Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i
løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30
dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke
som sporadisk bruksadgang.”
Men denne definisjonen kan vi dessverre ikke bruke hva gjelder sporadisk
bruk av arbeidsgivers bil.

Sporadisk bruk - eksempel
Avtale: Firmabilen kan benyttes sporadisk i
maksimalt 25 dager i året på virkedager etter
endt arbeidstid (mellom kl 1600 og leggetid).
I helger, fridager, ferier, helligdager er det
ikke tillatt å bruke firmabilen.
Er dette innenfor begrepet ”sporadisk bruk” ?

Egenbetaling
NB: Dersom bilen benyttes privat og
arbeidstaker betaler for privatbruken – for
eksempel ved å betale etter statens
kilometersats – vil arbeidstaker likevel bli
beskattet etter sjablonregelen (uten at
fordelen blir redusert med egenbetalingen).

Reise til og fra fast arbeidssted er
privat reise
Brukes bilen kun mellom hjem og fast
arbeidssted utløses sjoblonbeskatningen.
Dette selv om bilen overhodet ikke benyttes
til annen privatkjøring.

Definisjon av fast arbeidssted ?
”a. Sted hvor skattyter normalt utfører sitt
arbeid….” (Kun ett fast arbeidssted pr
arbeidsgiver.)
b. Sted hvor skattyter ikke normalt utfører
sitt arbeid, jf. bokstav a, men som likevel er
det samme i en periode på mer enn to uker.
C. Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til
arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer
enn to uker.
D.Oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på
sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet.”

Definisjon av ”ikke-fast”
arbeidssted ?
A. Arbeids- eller oppmøtested som ikke
omfattes av første ledd (forrige plansje).
B. Særskilt sted for møte, kurs og lignende,
der skattyter er deltaker.
C. Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn
10 dager i inntektsåret. Det foretas en
selvstendig vurdering for hvert
arbeidsforhold.

Yrkesreise ?
Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast
arbeidssted.
Reise der skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet.
Dette gjelder likevel ikke besøksreise til hjemmet.
Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra
arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort
tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme
gjelder tilsvarende returreise.
Reise mellom bolig og fast arbeidssted
når arbeidet regelmessig gjør det
påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil.

Kombinert arbeids- og
Yrkesreise
”Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke fast
arbeidssted, regnes merreise utover
avstanden mellom bolig og fast arbeidssted
som yrkesreise.”

Merreiseprinsippet
Eksempel 1:
Frakte barn til barnehagen på vei til jobben.
Avstand hjem – arbeidssted 20 km.
Avstand – hjem – barnehage – jobben 24 km.
Arbeidsreisen blir da 20 km – merreise
(annen privat reise) 4 km.

Merreiseprinsippet
Eksempel 1 fortsettes:
Bilen det gjelder er ikke egnet til privat
bruk og skal ikke benyttes privat utover
arbeidsreiser.
Men hva med merreisen på 4 km hver dag
morgen og kveld ?
Når bilen brukes til annen privatkjøring
(utover arbeidsreiser) vil dette være en
skattepliktig naturalytelse som i prinsippet vil
utløse beskatning etter sjablonregelen.
En annen sak er at skattemyndighetene
neppe vil ta opp en slik ubetydelig sak.

Merreiseprinsippet
Eksempel 1 fortsettes:
Bilen det gjelder er egnet til privat bruk
Kjøringen vil da klart utløse beskatning etter
sjablonregelen. Dette uavhengig av om
reisen går via barnehagen eller direkte til
jobben.

Merreiseprinsippet
Eksempel 1 fortsettes:
Bilen det gjelder er egnet til privat bruk,
men reisen går hjemmefra til ikke-fast
arbeidssted
Reisen hjemmefra til det ikke faste
arbeidsstedet er yrkesreise. Merreisen er
privat reise som i prinsippet vil utløse
beskatning etter sjablonregelen.

Reise med overnatting
Arbeidsopphold 2 uker eller mindre:
Arbeidsstedet er da ”ikke fast” arbeidssted.
Reisen til arbeidsstedet ved oppstart – reise
fra overnattingssted til arbeidssted –
besøksreise i helgen og reisen hjem ved
arbeidsoppholdets avslutning er alle
yrkesreiser.

Reise med overnatting
Arbeidsopphold 2 uker eller mer inntil 6 mnd:
Arbeidsstedet er da fast arbeidssted. Reisen
til arbeidsstedet ved oppstart – besøksreise i
helgen og reisen hjem ved arbeidsoppholdets
avslutning er alle yrkesreiser. Reise fra
overnattingssted til arbeidssted er
arbeidsreise (privat reise).

Reise med overnatting
Arbeidsopphold 6 mnd eller mer:
Arbeidsstedet er fast arbeidssted. Reisen til
arbeidsstedet ved oppstart og reisen hjem
ved arbeidsoppholdets avslutning er
yrkesreiser. Reise fra overnattingssted til
arbeidssted er arbeidsreise (privat reise).
Besøksreiser ved pendleropphold er privat
reise.

Dokumentasjon - Kjørebok
Aktuelt for eiere av enkeltmannsforetak og
arbeidstaker som disponerer firmabil som
brukes både privat og i yrke
1. Det kan monteres GPS som regelmessig
sjekkes av arbeidsgiver.
2. Det kan føres ”kjørebok”

Kjørebok
Det er ingen formelle krav til hvor mange
data kjøreboken skal inneholde. Den bør
imidlertid minimum vise følgende:
Reisedato
Reiserute (Eks: Hjem – Sentrumsveien – hjem)
Formålet med reisen (Dette kan være jobb Sentrumsveien 8,
Tangvall)
Antall kilometer
Videre vil det være å anbefale at bilens kilometerstand
noteres ved reisens begynnelse og reisens slutt. Når ikke
bilen benyttes privat utover arbeidsreise, vil kilometerstand
kveld være den samme som kilometerstand neste morgen.

Arbeidstakere som mottar
bilgodtgjørelse for kjøring med
egen bil
Her er det strenge formelle krav. Det er
ikke tilstrekkelig med kjørebok. Her skal det
utstedes reiseregning. Det følger av
forskriften til Skattebetalingsloven § 5-6-12
(6):
”Bilgodtgjørelse etter femte ledd skal
legitimeres ved en fortløpende oppstilling
(reiseregning) som underskrives av
arbeidstakeren. Reiseregningen skal minst ha
følgende innhold:

Arbeidstakere som mottar
bilgodtgjørelse for kjøring med
egen bil
arbeidstakerens navn og adresse og underskrift,
dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller
tjenestereise,
formålet med reisen,
hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på,
fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs-
og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og
årsaken til eventuelle omkjøringer,

Arbeidstakere som mottar
bilgodtgjørelse for kjøring med
egen bil
totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag
av bilens kilometerteller (eventuelt
trippteller) ved begynnelsen og slutten av
hver yrkes- eller tjenestereise, og
navn på passasjer det kreves passasjertillegg
for.”
NB:Dersom ett av kulepunktene mangler på
reiseregningen, er godtgjørelsen (strengt
tatt) trekkpliktig i sin helhet.

Merutgifter ved
arbeidsopphold utenfor
hjemmet – kost, losji,
”småutgifter”-
besøksutgifter
April 2011
tht-Rådgivning AS
Thore Tallaksen

Reiser med overnatting
Fradrag for merkostnader til kost skal skje
etter sats når skattyter ikke godtgjør
(legitimerer) høyere kostnader.
Fradrag for kostnader til losji skal skje etter
faktiske dokumenterte kostnader.
◦ For skattytere som benytter egen brakke eller
campingvogn, kan fradrag imidlertid gis etter sats.

Reiser med overnatting
Satser pr kostdøgn for 2011:
◦ Hotell: kr 580
◦ Losji uten kokemuligheter: kr 291
◦ Losji med kokemuligheter: kr 189
(”småutgifter” er inkludert i satsene ovenfor)
◦ ”Småutgifter” kr 60
◦ Egen brakke – campingvogn kr 52

Reiser med overnatting
Bokføringspliktige skattytere skal føre
kostnadene til kost og losji mv. i sitt regnskap
såfremt de er driftskostnader i virksomheten.
Kostnadene skal være dokumentert med
originalbilag.
Bokføringspliktige pendlere kan imidlertid
fradragsføre etter sats (arbeidsopphold lengre
enn 6 mnd)

Kostgodtgjørelse
Til og med 2010:
Når det ytes kostgodtgjørelse etter satsene i
statens reiseregulativ innenlands for statens
regning eller etter lavere sats, uten
overnatting, anses dette som hovedregel ikke
å gi skattepliktig overskudd.
Kostgodtgjørelsen må være utbetalt i
samsvar med de øvrige vilkårene som
fremgår av særavtalen. Det forutsettes at
skattyter er på tjenestereise i tråd med
særavtalens definisjon.

Kostgodtgjørelse
Fra og med 2011:
Skattereglene for reisegodtgjørelse mv.
frikobles fra statens særavtaler fra 2011.
Dette gjelder satsene for utgiftsgodtgjørelser
på tjenestereiser, herunder kost, losji og bruk
av egen bil.
Av Prop. 1 LS (2010-2011) punkt 3.2.3
fremgår at de gjeldende, skattefrie
nivågrensene skal videreføres for 2011 som
selvstendige skatteregler.

Kostgodtgjørelse
Godtgjørelse utbetalt til bokføringspliktige
skattytere innenfor virksomheten, behandles
som en del av bruttoinntekten.
Skattyteren fradragsfører faktiske kostnader
etter de vanlige regler.

Reiser uten overnatting
- dagsreiser
April 2011
tht-Rådgivning AS
Thore Tallaksen

Reiser uten overnatting
(Mer)kostnader til kost som skyldes fravær i
forbindelse med reiser i yrket uten
overnatting, er fradragsberettigede så langt
de overstiger skattyterens utgifter til kost om
han ikke hadde vært på reise.

Reiser uten overnatting
Forutsetningen for fradragsretten er at
reisen har påført skattyteren merkostnader
fordi det ikke var mulig å innta måltidet på
eget arbeidssted (herunder mobilt
arbeidssted) eller i kantine, personalrom,
spiserom og lignende.
Fradraget gis i utgangspunktet bare for
dokumenterte kostnader.
Fradrag for kost på reiser uten overnatting
inngår i minstefradrag.

Reiser uten overnatting
Bokføringspliktige som har
fradragsberettigede kostutgifter under reiser i
virksomheten,må bokføre de kostnadene som
faktisk har medgått.

Reiser uten overnatting
Lengre daglige fravær (”overtidsmat”)
Skattytere med svært lange daglige fravær
fra hjemmet på grunn av sitt arbeid, kan
innrømmes fradrag for kostnader ved å måtte
spise ett måltid om dagen utenfor hjemmet.
Slikt fradrag skal i alminnelighet bare
innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat
og som har et sammenhengende fravær fra
hjemmet på 12 timer eller mer
(Inngår i minstefradraget)

Kostgodtgjørelse
Godtgjørelse utbetalt til bokføringspliktige
skattytere innenfor virksomheten, behandles
som en del av bruttoinntekten.
Skattyteren fradragsfører faktiske kostnader
etter de vanlige regler.

Kostgodtgjørelse
Reiseregulativet:
For reiser under 15 km langs korteste
reisestrekning beregnes det ikke
kostgodtgjørelse. Når det ikke er
mulig/hensiktsmessig – med bakgrunn i
oppdragets karakter – å innta måltidet på
eget arbeidssted, kantine, personalrom,
spiserom o.l., kan legitimerte utgifter til
kost likevel dekkes etter tidsintervallene og
satsene i neste plansje

Kostgodtgjørelse – statens
reiseregulativ
a) For reiser inntil 5 timer tilstås en legitimert
sats på inntil kr 155,- dersom forholdene
tilsier det – jf forrige plansje
b) For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer
tilstås en ulegitimert sats på kr 175,-.
c) For reiser fra og med 9 timer inntil 12
timer, tilstås en ulegitimert sats på kr 270,-.
d) For reiser over 12 timer tilstås en
ulegitimert sats på kr 445,-.

Reiseregning - formalkrav
Forskrift til Sk.bet.loven § 5-6-12 (3):
Reiseregningen skal minst ha følgende
innhold:
arbeidstakerens navn og adresse og
underskrift,
dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst
for hver yrkes- eller tjenestereise eller
pendlers reiser ved besøk i hjemmet,
formålet med reisen,

Reiseregning - formalkrav
hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt
på,
navn og adresse på overnattingssted eller
utleier, og ved flere overnattingssteder dato
for overnattingene, og
type losji fordelt på hotell, pensjonat eller
annet nærmere angitt losji.

Godtgjørelse – overtidsmat
Skattefritt inntil kr 81.
Arbeidsgivers dekning/godtgjørelse
forutsetter at arbeidstaker faktisk kjøper mat
og at vedkommende har et sammenhengende
fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer.
Satsen gjelder ved dekning av matpenger
(tariffestede / ikke tariffestede) og ved
refusjon etter bilag.

Utgiftsrefusjon - flyreiser
◦ Forskrift til Sk.bet.loven § 5-6-11 (3):
Flybillettstamme
Billettløse reiser:
◦ reisebeskrivelse fra reiseselskapet med
opplysninger om foretatte reiser,
arbeidstakers navn og adresse, tid og sted
for avreise og ankomst samt pris.
Fortløpende elektronisk reisebeskrivelse
bekreftes ved en årlig utskrift på papir.

Utgiftsrefusjon - flyreiser
Refusjon til dekning av utgifter ved
kjøp av billettløse reiser i form av kort
som gjelder et begrenset antall reiser,
må også legitimeres med faktura fra
reiseselskapet.

Utgiftsrefusjon - flyreiser
Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av
billettløse flyreiser i form av kort som gjelder
et ubegrenset antall reiser i et begrenset
tidsrom, Travel Pass o.l. ordninger, skal anses
trekkfrie når utgiftene legitimeres med
faktura fra reiseselskapet, og arbeidstaker
også sender fortløpende reisebeskrivelse over
alle foretatte reiser i det tidsrommet kortet
gjelder.

Utgiftsrefusjon - flyreiser
I andre tilfelle må utgiftene dokumenteres
ved underskrevet reiseregning fra
arbeidstakeren, jf. § 5-6-12 tredje ledd, som
angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er
benyttet og billettpris på strekningen.