LandArt-redigert2011 - Universitetet i Agder

Land art/ miljøkunst og
Estetisk dokumentasjon
i Kunst og Håndverk/Forming
i allmennlærer-
og
førskolelærerstudiene
i Norge
et forskningsarbeid ved
høgskolelektor Jan-Erik Sørenstuen,
Høgskolen i Agder 2004
1

Estetikk, land art/ miljøkunst og estetisk dokumentasjon
i Kunst og Håndverk
i lærerutdanningen.
- et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Agder, Fakultet for Kunstfag
- et utviklingsarbeid i Kunst og håndverk
- en konkretisering av et faginnhold i Kunst og håndverk
2

INNHOLDSFORTEGNELSE
Innledning ..................................................................................................................................................................................................................... 7
1,0 Land art og miljøkunst. ................................................................................................................................................................................... 8
1,1 Land art i kunsthistorien. .............................................................................................................................................................................. 9
1,2 Ulike begreper og definisjoner knyttet til arbeid med land art og miljøkunst. ........................................................................................... 9
1,3 Forsøk på begrepsavklaringer med referanse til direktør ved greenmuseum.org, Sam. Bauer. ................................................................. 10
2,0 Estetisk dokumentasjon. ................................................................................................................................................................................. 12
3,0 Land art, miljøkunst og estetisk dokumentasjon som didaktisk område. ...................................................................................................... 13
5,1 Spørsmål 1 ................................................................................................................................................................................................. 16
Land art- preget Kunst og håndverk/ Forming ....................................................................................................................................................... 16
5,2 Spørsmål 2 ................................................................................................................................................................................................. 16
Organisering av land art– preget arbeid. ................................................................................................................................................................ 16
5,3 Spørsmål 3 ................................................................................................................................................................................................. 17
Bruk av kunst og formkultur. ................................................................................................................................................................................. 17
5,4 Spørsmål 4 ................................................................................................................................................................................................. 18
Estetisk dokumentasjon. ......................................................................................................................................................................................... 18
5,5 Spørsmål 5 ................................................................................................................................................................................................. 19
Estetisk dokumentasjon anvendt som didaktisk virkemiddel. ............................................................................................................................... 19
5,6 Spørsmål 6 ................................................................................................................................................................................................. 21
Multimediedokumentasjon som didaktisk virkemiddel. ........................................................................................................................................ 21
5,7 Spørsmål 7 ................................................................................................................................................................................................. 22
Estetisk arbeid i naturen og estetisk dokumentasjon .............................................................................................................................................. 22
5,8 Spørsmål 8. ................................................................................................................................................................................................ 23
Hvilke håndverkstradisjoner er blitt brukt som grunnlag for slik skapende virksomhet? ..................................................................................... 23
5,9 Spørsmål 9. ................................................................................................................................................................................................ 24
Hva er dine viktigste argumenter for å arbeide/ ikke arbeide med estetiske problemstillinger i naturen på denne måten i Forming/ Kunst og
håndverk? ............................................................................................................................................................................................................... 24
5,10 Spørsmål 10. .............................................................................................................................................................................................. 25
Dine viktigste argumenter for å arbeide/ ikke arbeide med estetisk dokumentasjon i forbindelse med slike arbeider i Forming/ Kunst og
håndverk: ................................................................................................................................................................................................................ 25
6,0 Analyse og tolkning av innsamlede data fra spørreskjemaundersøkelsen, samt kartlegging av hvor i lærerutdanningen det blir arbeidet
med land art og estetisk dokumentasjon. ................................................................................................................................................................... 26
3

6,1 Spørreundersøkelse og tolkning i lys av hermeneutikken .......................................................................................................................... 26
6,1a Konklusjon sett i forhold til spørsmål om kartlegging av utdanningskategori: .................................................................................... 28
6,2 Spørsmål 1 ................................................................................................................................................................................................. 29
Land art- preget Kunst og håndverk/Forming ........................................................................................................................................................ 29
6,2a 2a) Blir det arbeidet med land art –preget Kunst og håndverk/ Forming i naturen i det aktuelle studiet? ............................... 29
6,2b 2b) Neste arbeid av dette slaget planlegges gjennomført i: ...................................................................................................... 29
6,2c Konklusjon sett i forhold til spørsmål 1: ............................................................................................................................................. 29
6,3 Spørsmål 2 ................................................................................................................................................................................................. 30
Organisering av land- art preget arbeid .................................................................................................................................................................. 30
6,3a 3a) Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som individuelt arbeid: ...................................................................................... 30
6,3b 3b) Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som gruppearbeid. .................................................................................. 30
6,3c Konklusjon sett i forhold til spørsmål 2: ............................................................................................................................................. 31
6,4 Spørsmål 3. ................................................................................................................................................................................................ 31
Bruk av Kunst og formkultur ................................................................................................................................................................................. 31
6,4a 4a) I hvilken grad brukes land art fra kunsthistorien som inspirasjon for dette arbeidet? ............................................................. 31
6,4b 4b) I hvilken grad brukes bilder fra internett som inspirasjon for dette arbeidet? ...................................................................... 31
6,4c 4c) På hvilke måter brukes land art som inspirasjon for dette arbeidet ? ..................................................................................... 31
6,4d 4d) Dersom land art fra kunsthistorien brukes i slike sammenhenger, hvilke kunstnere blir i så fall brukt? ............................... 32
6,4e 4e) I hvilken grad brukes håndverkstradisjoner for å inspirere til denne type arbeid? ................................................................ 32
6,4f 4f) Dersom håndverkstradisjoner brukes i slike sammenhenger, hvordan blir de i så fall brukt? ................................................. 32
6,4g Konklusjon sett i forhold til spørsmål 3: ............................................................................................................................................. 32
6,5 Spørsmål 4 ................................................................................................................................................................................................. 33
Estetisk dokumentasjon. ......................................................................................................................................................................................... 33
6,5a 5a) I hvilken grad blir arbeidene i naturen dokumentert? .................................................................................................................... 33
6,5b 5b) På hvilke måter blir de dokumentert? ....................................................................................................................... 33
6,5c 5c) Hvordan blir arbeidene dokumentert? .............................................................................................................................. 33
6,5d Konklusjon sett i forhold til spørsmål 4: ............................................................................................................................................. 34
6,6 Spørsmål 5 ................................................................................................................................................................................................. 34
Estetisk dokumentasjon anvendt som didaktisk virkemiddel. ............................................................................................................................... 34
6,6a 6a) Brukes aktive visninger ute i naturen? ........................................................................................................................................... 34
6,6c 6c) Hvorfor lages det visninger av slike arbeider ute i naturen? ............................................................................................ 35
6,6d 6d) Lages det utstillinger innendørs med utgangspunkt i disse arbeidene? .............................................................................. 35
4

6,6e 6e) Hvem er målgruppa når det lages slike utstillinger innendørs? ........................................................................................ 35
6,6f 6f) Hva vektlegges i disse utstillingene? ........................................................................................................................................ 35
6,6g 6g) Blir studentenes arbeider dokumentert med bilder? ......................................................................................................... 36
6,6h 6h) Brukes tekst som beskriver praktiske problemløsninger underveis i arbeidet? ................................................................ 36
6,6i 6i) Brukes tekst som beskriver estetiske problemløsninger underveis i arbeidet? .................................................................. 36
6,6j 6j) På hvilen måte vektlegges estetikken i denne type utstilling? ......................................................................................... 36
6,6k Konklusjon sett i forhold til spørsmål 5: ............................................................................................................................................. 37
6,7 Spørsmål 6. ................................................................................................................................................................................................ 37
Multimediedokumentasjon som didaktisk virkemiddel. ........................................................................................................................................ 37
6,7a 7a) Lages digitale visuelle fremstillinger av arbeidene ? ....................................................................................................... 37
6,7b 7b) Blir arbeidene lagt ut på nettet? ..................................................................................................................................................... 37
6,7c 7c) Blir web- dokumentasjon brukt i samarbeid mellom høgskoler?.................................................................................... 37
6,7d 7d) Dersom det lages multimediedokumentasjon av skapende virksomhet i naturen, hva lages da? .................................. 38
6,7e Konklusjon sett i forhold til spørsmål 6: ............................................................................................................................................. 38
6,8 Spørsmål 7 ................................................................................................................................................................................................. 38
Estetisk arbeid i naturen og estetisk dokumentasjon .............................................................................................................................................. 38
6,8a Oppsummering med kommenter til innsamlede data, spørsmål 7. (Se svarene): .................................................................................. 38
6,8b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 7: ............................................................................................................................................. 41
6,9 Spørsmål 8. ................................................................................................................................................................................................ 41
Hvilke håndverkstradisjoner er blitt brukt som grunnlag for slik skapende virksomhet? ..................................................................................... 41
6,9a Oppsummering av innsamlede data, spørsmål 8. ................................................................................................................................ 41
6,9b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 8: ............................................................................................................................................. 42
6,10 Spørsmål 9 ................................................................................................................................................................................................. 42
Hva er dine viktigste argumenter for å arbeide/ikke arbeide med estetiske problemstillinger i naturen på denne måten i Forming/ Kunst og
håndverk? ............................................................................................................................................................................................................... 42
6,10a De ulike svarene som er avgitt på spørsmål 9: ................................................................................................................................ 42
6,10b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 9: ......................................................................................................................................... 43
6,11 Spørsmål 10. .............................................................................................................................................................................................. 43
Hva er dine viktigste grunner for å arbeide/ ikke arbeide med estetisk dokumentasjon i forbindelse med slike arbeider i Forming/ Kunst og
håndverk? ............................................................................................................................................................................................................... 43
6,11a De ulike avgitte svarene. ................................................................................................................................................................. 43
6,11b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 10: ....................................................................................................................................... 44
5

7,0 Samlede konklusjoner ................................................................................................................................................................................... 45
7,1 Innledning. ............................................................................................................................................................................................... 45
7,2 Konklusjoner sett i forhold til de ulike spørsmål i undersøkelsen: ........................................................................................................... 45
8,0 Reliabilitet og validitet .................................................................................................................................................................................. 47
8,1 Reliabilitet ........................................................................................................................................................................................................ 48
8,2 Validitet ............................................................................................................................................................................................................ 49
9,1 Faglige og didaktiske konsekvenser relatert til webundersøkelsen og mitt eget arbeid. .......................................................................... 51
9,1a Høgskolenes Kunst og håndverksfag: .................................................................................................................................................. 51
9,1b Høgskolenes ansvar for ansattes faglige oppdatering. .......................................................................................................................... 52
10,0 Konklusjoner sett i forhold til både spørreskjemaundersøkelse og eget arbeid. ........................................................................................... 53
11,1 Svar på spørsmål 7 i spørreskjemaundersøkelsen med forfatterens egne kommentarer ................................................................................ 54
12,0 Kunstnere nevnt i spørreskjemaundersøkelsen, som jeg har valgt å bruke videre i mitt arbeid med studenter ............................................ 56
12,1 Andy Goldsworthy .................................................................................................................................................................................... 56
12,2 Alfio Bonanno ............................................................................................................................................................................................ 59
12,3 Giuliano Mauri ........................................................................................................................................................................................... 59
13,0 Hvorfor arbeide med land art/ miljøkunst og estetisk dokumentasjon, ifølge avgitte svar på spørsmål 9 og 10? ........................................ 60
13,1 Begrunnelse for arbeid med land art /miljøkunst, spørreskjemaundersøkelsens spørsmål 9, gitt av fagkolleger i lærerutdanningen i
Norge. 61
Avgitte svar på spørsmål 9. ................................................................................................................................................................................ 61
13,2 Begrunnelse for arbeid med estetisk dokumentasjon i forbindelse med slike arbeider i Forming/ Kunst og håndverk,
spørreskjemaundersøkelsens spørsmål 10, gitt av fagkolleger i lærerutdanningen i Norge. ................................................................................. 61
Avgitte svar på spørsmål 10: .............................................................................................................................................................................. 61
14,0 Konklusjon sett i forhold til fremtidig dokumentasjonsarbeid ...................................................................................................................... 62
15,0 Vedlegg, web-undersøkelse, spørreskjema ................................................................................................................................................... 63
Litteraturliste .............................................................................................................................................................................................................. 83
6

Innledning
I mitt arbeid som høgskolelektor i Kunst og håndverk/Forming i lærer- og førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Agder (HIA) har jeg hatt
det faglige ansvar for det tredimensjonale området ved høgskolens virksomhetsområder i Arendal og Grimstad.
Siden slutten av -80 tallet har land art vært et vektlagt område i min undervisning.
I 1992 tok jeg initiativet til å etablere det nordiske Esja- nettverket, der relasjonene mellom natur, kultur, estetikk ble et felles nordisk
satsningsområde innen lærerutdanning ved nettverksinstitusjonene.
På dette tidspunktet var ikke land art et aktuelt tema i lærerutdanningen i noen av de nordiske
landene.
OL på Lillehammer i 1994 gav hele nasjonen et inspirerende løft i forhold til land art både som kunstnerisk uttrykksform, og som aktuelt
innholdsområde i lærerutdanning, skole og barnehage i Norge.
I sammenheng med introduksjonen av det nye faget Kunst og håndverk i 1997 (L-97), inviterte HIA i samarbeid med Statens Utdanningskontor
i Aust Agder til en konferanse nettopp om land art i Kunst og håndverk, for ansatte i dette faget i grunnskole og høgskole.
Konferansen var også åpen for interesserte førskolelærere og lærere i skolefritidsordningen,
i kunst og kulturskoler. Bortsett fra. en relativt liten gruppe kunstnere, var det på den tiden ikke lett å finne
foredragsholdere.
Høgskolelektor Jostein Sandven fra Høgskolen i Telemark, førsteamanuensis og kunstner Finn Aage
Andersen fra Høgskolen i Hedmark, kunstner Alfred Vaagsvold fra Lista, høgskolelektor Arild Andresen
og undertegnede, høgskolelektor Jan-Erik Sørenstuen fra Høgskolen i Agder hadde alle gjort estetiske og
didaktiske erfaringer. Disse ble formidlet i konferansen.
Ved åpningen av konferansen hadde Esja nettverket nordisk premiere på utstillingen ”Å skape i og med
naturen”, basert på fotografier av nordiske barn- og unges leik og eksperimenter med estetiske
virkemidler i naturen, supplert med korte tekster, i Lindvedske Hus/ Arendal Kunstforening.
Utstillingen var laget som en didaktisk vandreutstilling. Den åpnet i Arendal sammen med konferansen,
og gikk deretter videre til Ålborg, Vasa, Gøteborg og Reykjavik. Utstillingen var et av hovedbidragene i
konferansen.
Land art- kunstnere fra et annet nordisk land enn det aktuelle arrangørlandet, ble invitert til å supplere utstillingen med sine egne arbeider
i naturen, ved hvert enkelt utstillingssted.
Slik ønsket nettverket å blande de ulike nordiske landenes erfaringer og tradisjoner innen dette området. Tre nyutdannede kunstnere fra
Konstindustriella Høgskolan (University of Art and Design) i Helsinki laget åpningsutstillingen for utstillingen ”Å skape i og med naturen”
i Arendal.
7

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Venke Aure, brukte noen av fotografiene av barnearbeider fra
denne utstillingen i sin lærebok ”Kunst og håndverk 1-2, jeg ser - jeg undrer - jeg skaper, Aschehoug 1997.
I min egen undervisning fikk etter hvert land art større plass. Arbeidene ble systematisk fotodokumentert både av meg selv og av studentene.
I sammenheng med land art- inspirerte arbeider fikk studentene alltid i
oppgave å dokumentere sine arbeider estetisk, i form av utstillinger med utvalgte bilder og med korte tekster som forholdt seg til enkle lay-out
teorier.
Fra januar 2003 til januar 2004 var jeg så heldig å bli tildelt forskningsstipend for å forske innen området land art- inspirert Kunst og
håndverk/Forming og estetisk dokumentasjon i lærerutdanningen.
Dette forskningsarbeidet har fire hovedfokus:
1) Å kartlegge hvordan situasjonen innen det nevnte området er på landsbasis.
2) Å gjøre egne praktisk estetiske erfaringer rettet mot min aktuelle yrkespraksis. Dette målet vil i hovedsak bli utdypet i et fremtidig
dokumentasjonsarbeid, som for eksempel en fagbok
3) Å gjøre didaktiske erfaringer innen det samme området i forhold til studenter og barn.
4) Å formidle forskningsresultatene i ord og bilder.
1,0 Land art og miljøkunst.
I 1960-årene begynte enkelte kunstnere å reagere mot økende kommersialisering av kunsten.
De ønsket å fristille kunsten fra markedskrefter og økonomiske hensyn ved blant annet å knytte sterkere bånd mellom kunst og natur. Dermed
kunne kunsten tjene til å sette fokus på natur og økologi, samtidig som den kunne få fritt spillerom i forhold til nyvunne estetiske prinsipper i
kunsten der kunstneren samtidig kunne spilte på lag med naturen.
Kunstneren skulle samarbeide med landskapet og miljøet, og samtidig sette fokus på og frigjøre estetikken.
Kunstverkene kunne enten vises i naturen eller som fotografier eller video i organiserte visninger.
8

1,1 Land art i kunsthistorien.
Naturens nedbrytning av kunsten ble sett på som en del av økosystemets måte å eksistere på. Derfor ble da også etter hvert begrepet land art
erstattet med begrepet miljøkunst.
I denne sammenhengen kan vi nevne internasjonalt kjente kunstnere som Richard Long, Peter Hutchinson, Dennis Oppenheim, Jeanne-Claude og
Christo. Sistnevnte tar ofte med seg materialer ut i naturen, til og med kunstig fremstilte materialer som tekstilduker av nylon og plast, pakker
videre inn øyer og bygninger i tekstil, og strekker et høyt tekstilgjerde over berg og dal i California, det såkalte ”Running Fence”.
Slik fremhever han linjer og former i landskapet og i arkitektoniske former som for eksempel riksdagsbygningen i Berlin, som ble pakket inn i
seilduk.
Chrtisto er svært interessant og banebrytende i kunsthistorisk sammenheng, men i sammenheng med undervisning i kunst og håndverk reiser han
selvfølgelig mange sentrale didaktiske spørsmål ikke minst i forhold til oppdragelse.
“Kunst I Natur”/ KIN ble navnet på et internasjonalt nettverk som ble etablert på Lillehammer etter vinter- OL i 1994. Nettverket arrangerte et
par interessante symposier i fjellene på begge sider av Gudbrandsdalen før det ble nedlagt i 1999.
Den norske delen av det internasjonale estetikknettverket innen lærerutdanning som ble etablert ved Hjørring Seminarium i 1992, valgte å
arbeide med land art, inspirert av den engelske kunstneren. Andy Goldsworthy, Krakamarken ved Randers i Danmark og KIN på Lillehammer.
Det samme gjelder det nordiske Esja-nettverket som ble etablert ved Høgskolen i Agder (HIA) i 1992, og som i 1998 arrangerte en nordisk
vandreutstilling som viste hvordan barn og kunstnere fra ulike kanter av Norden arbeider med Å skape i og med naturen, som utstillingen ble
kalt.
1,2 Ulike begreper og definisjoner knyttet til arbeid med land art og miljøkunst.
Jeg vil her støtte meg til begreper og definisjoner som blir bruk i samtidskunsten når kunstnere lager kunstuttrykk i naturen.
Dernest vil jeg supplere begrepsavklaringen ved å innlemme mine egne erfaringer fra mitt estetiske arbeid gjennom et år med forskningsstipend,
og gjennom noen år som lektor i Kunst og håndverk med skapende virksomhet i naturen, i lærer- og førskolelærerutdanning ved HIA.
Før jeg startet på mitt forskningsarbeid i 2003 pleide jeg å kalle mitt arbeid i forhold til studenter for land art- inspirert Kunst og håndverk. I løpet
av dette forskningsåret har jeg i større grad begynt å nyansere bruken av mine begreper på dette området. Jeg har blant annet funnet frem til et
grønt kunstmuseum på internett.
9

På hjemmesiden til greenmuseum.org finnes definisjoner på ulike aktuelle begreper brukt i slike sammenhenger.
Museumsdirektør ved dette nettmuseet, Sam Bower, ønsker å lage enkle og brukbare definisjoner, samtidig som han oppfordrer museets brukere
til å utdype definisjonene med sine egne erfaringer. Det er nettopp det jeg ønsker å gjøre.
Han hevder at mange kunstnere og kritikere som bruker museet blander begrepene environmental art, eco-art, ecological art, ecovention, land
art, earth art, earthworks og art in nature.
greenmuseum.org bruker environmental art som paraply- begrep for alle disse begrepene.
For å gjøre kartet litt enklere, vil jeg i denne sammenheng ta meg den frihet å gi disse begrepene en passende norsk oversettelse.
Environmental art betyr bortimot det samme som stedskunst eller miljøkunst. Miljøkunst brukes etter hvert mye i Norden, selv om begrepet
miljø nok er mer grønnfarget og økologisk betonet enn det mer nøytrale environment.
Ved University of Art and Design i Helsinki brukes nå environmental art også innen det finsk- og svenskspråklige miljøet, mens det samme
universitetet tidligere kalte dette for jord.- och miljøkonst på finlandssvensk.
Eco-art med liten e kan oversettes med øko-kunst, ecological art med økologisk kunst, ecovention med økologisk oppfinnelseskunst og land art
med landskapskunst, eller rett og slett med land art, fordi det engelske uttrykket er godt kjent og innarbeidet.
I en skandninavisk kultur er det vanskelig å lage noe eksakt og dekkende skille mellom begrepene earth art og earthworks. Begge retningene
handler om å bruke jord, stein, leire, betong osv.
Jeg velger derfor å kalle disse retningene for jordkunst.
1,3 Forsøk på begrepsavklaringer med referanse til direktør ved greenmuseum.org, Sam. Bauer.
I denne rapporten velger jeg å bruke begrepet miljøkunst som paraplybegrep for alt som handler om skapende virksomhet i naturen.
Det er viktig å finne et brukbart begrep som kan skille de eldste land art arbeidene fra 1960- og -70 tallet fra vår egen tids samtidskunst uttrykk i
naturen.
Videre er miljøkunst et videre begrep enn økologisk kunst, og omfatter miljøet eller miljøer på jorda, fra rommet og ned til de ulike økosystemer.
Begrepet øko- kunst (forkortelse for økologisk kunst) passer bedre som betegnelse for samtidskunstens uttrykk i naturen enn hva land art gjør, i
og med at vi kan se en økende økologisk bevissthet i kunstens uttrykk og materialbruk.
10

Økologisk refererer til levende organismer i naturen, og deres gjensidige avhengighetsforhold.
Øko-kunst refererer videre til ulike miljøfaktorers sammenheng i ulike økosystemer, og kunsten sett i lys av disse sammenhengene.
Begrepet øko- kunst er en sammentrekning av begrepene økologisk kunst, men er mer trendy, og kanskje mer presist anvendt i samtidskunsten.
Skrevet med små bokstaver og bindestrek blir eco-art både mer ydmykt og enkelt enn begrepet Eco Art.
Øko- kunst er en samtidskunstbevegelse som tar opp miljøsaker, og som ofte omfatter samarbeid med naturen og restaurering av skadede eller
ødelagte økosystemer.
Det er vanlig at denne retningen bruker materialer fra stedet, reorganiserer, estefiserer, og lar elementene bryte ned verkene som om de var en del
av vegetasjonen. Det er også vanlig at uttrykkene samspiller med stedets kultur og historie
Restoration art er en annen term som referer til forurensede eller ødelagte økosystemer. Dette kan imidlertid også betraktes som en form for økokunst.
I 1999 oppsto begrepet ecovention som er laget av begrepene ecology + invention, og som jeg velger å oversette med økologisk
oppfinnelseskunst.
Begrepet omfatter et kunstner- initiert prosjekt med en innovativ strategi, og kan sannsynligvis like gjerne defineres under begrepet øko-kunst.
Kunst i natur (art in nature) blir mer brukt i Europa enn i USA, og refererer mer til arbeider som for eksempel arbeidene til Nils Udo og Andy
Goldsworthy.
Typisk for disse er at de blir vurdert som estetisk vakre arbeider i naturen, og at de er laget av naturmaterialer fra stedet, slik som blomster,
blader, steiner, grener, snø og is.
Disse arbeidene kan også sees som en legalisering av små forestillinger (performances) i naturen som hos Ana Mendieta, der et mer personlig og
feminint forhold til naturen blir vektlagt.
Mange av disse performansene ble dokumentert med fotografier, som deretter kunne selges i gallerier, en strategi som ble brukt av mange kunst i
natur- kunstnere med deres ofte svært så estetiske arbeider som fotoobjekter.
Kunst i natur- prosjekter er ofte mer beskjedne i målestokk enn land art- arbeider.
Det har vært vanligere utenfor USA å bruke betegnelsen land art, som vanligvis forstås som kunst laget i utendørs miljøer, i de nære omgivelser
eller steder.
Betegnelsen crop art brukes om kunst laget på store landområder og åkrer, og som helst skal ses fra store høyder og fotograferes fra fly.
11

2,0 Estetisk dokumentasjon.
”Estetisk dokumentasjon” vil si å gjøre noe synlig, med det formål å ville dele det med andre, dvs gjøre opplevelsen kollektiv på en visuell og
estetisk måte.
Slik sett er dokumentasjon kulturskapende samtidig som den kan synliggjøre en eksisterende kultur.
Estetisk pedagogisk dokumentasjon er å fortelle en faglig historie til andre på en slik måte at de andre kjenner seg igjen eller reflekterer over det
de ser. Det handler om å synliggjøre praksis på en estetisk og visuell måte.
Estetisk dokumentasjon handler om dokumentasjon som tar sikte på å aktivisere en større del av vårt sanserepertoar.
Dokumentasjon generelt handler om kommunikasjon. Du forteller noe med bilder, tekst og dine egne ord.
Når vi setter ord på opplevelsene, tvinges vi til å reflektere over hva vi har opplevd. Når vi ser bilder fra en tur vi har opplevd sammen, husker vi
hva vi var med på, og vi har lettere for å formulere oss både i ord og i estetisk, visuell form.
All visuell og verbal repetisjon styrker minnet om den opprinnelige impulsen. Samtalen styrker nyanser i vår opplevelse av form, farge og
bevegelse, vår evne til refleksjon og vår tanke.
De som ser våre utstillinger og leser eller hører våre ord, får noe å samtale om. Slik utvikler dokumentasjonen ny refleksjon., og ny kultur.
Dokumentasjon som blir sett av andre, høyner status til vårt faglige arbeid. Dette virker igjen motiverende for vårt neste dokumentasjonsarbeid.
Barn som får sine arbeider dokumentert opplever at de står på sine egne skuldre og tar et skritt fremover og oppover neste gang de skaper noe.
Det er fire perspektiver på dokumentasjonsarbeid:
lærerne, barna, foreldrene og samfunnet. Dokumentasjonen skaper positive ringvirkninger i miljøet rundt barna, faget og lærerne.
Skolen/barnehagen og de estetiske uttrykksformene får større betydning for det enkelte barn og samfunnet som omgir dem.
Dokumentasjonen må gjerne være levende og gi åpning for mange spørsmål. Fakta stiller ikke spørsmål, og bidrar ikke i samme grad til undring,
nysgjerrighet og diskusjon som det usikre, poetiske og estetiske.
De som ser våre utstillinger og leser eller hører våre ord, får noe å samtale om. Slik utvikler dokumentasjonen ny refleksjon, og ny kultur.
En god utstilling bør inneholde noe som aktiviserer de besøkende fysisk, noe som kan endres ved at de besøkende oppfordres til fysisk
deltakelse.
Våren 2000 lagde 10 vt i Forming ved HIA i Arendal en utstilling om blant annet bilder fra vår lokale jernovnskunst. En studentgruppe laget et
lukket sortmalt rominstallasjon som barna kunne gå inn i. Ut av veggene kom lyset inn gjennom små hull som var boret med drill. Hullene ble
12

lysende prikker som samlet seg til bilder som barna kunne kjenne igjen fra jernovnene. Denne installasjonen virket som en magnet på barna. De
gikk runde etter runde inn i dette rommet. Mørket og de lysende prikkene representerte en spennende opplevelse. Bildene kom ikke av seg selv.
Barna måtte persipere og tolke hver for seg.
3,0 Land art, miljøkunst og estetisk dokumentasjon som didaktisk område.
Mens land art var et begrep som ble brukt i 1960 og -70 årene i forbindelse med kunstverk i naturen, har begrepet miljøkunst i dag fått omtrent
den samme betydning, og brukes som paraplybegrep om de ulike avartene av kunst i natur. I dette arbeidet vil jeg derfor nå bruke miljøkunst om
de arbeider jeg behandler i denne oppgaven.
I Norge og Norden forøvrig har vi fortsatt sterke kulturtradisjoner på å bruke naturen til leik og hygge.
Foreldre med barn går fortsatt sine søndagsturer, legger ut på båtturer eller bærturer, eller rett og slett går tur for fornøyelsens skyld. I skoler og
barnehager blir naturen ofte brukt som inspirasjonskilde i Kunst og hånverksfaget. Det males bilder, lages materialbilder og skulpturale
dekorasjoner med utgangspunkt i naturens form, farge og materialer.
I Norge bør det derfor ligge vel tilrette for å oppdra til leik og skapende virksomhet der naturgleden og skapergleden går hånd i hånd.
Vi møter her mange nesten synonyme begreper med små nyanseforskjeller.
Land art, kunst i natur, jord- og miljøkunst er blant de begrepene som hyppigst dukker opp når kunstnere lager et estetisk uttrykk i naturen med
naturens materialer.
4,0 Forskningsmetode.
13

Samtidig som jeg har arbeidet med land art/ miljøkunst i lærerutdanning, har jeg også etter hvert mer systematisk forsøkt å nedtegne erfaringer
fra kunsthistoriestudier, studieturer, symposier, utstillinger og foredrag som har kunnet gi et bilde av både estetikkens, kunstens og
samtidskunstens utvikling og vesen. Dette utgjør innledningsdelen til min forskningsoppgave, og må betraktes som et forsøk på å tolke og forklare
samtidskunsten, og dermed også land art/ miljøkunsten.
For å kunne kartlegge interessen for land art/ miljøkunst i lærer og førskoleleærerutdanningen, lagde jeg først et spørreskjema som ble sendt
ut på nettet som en web-undersøkelse til alle de fagkolleger innen Kunst og Håndverk/Forming i lærerutdanningen, som det var mulig å finne
mailadresser til våren 2003 (99 personer).
Adressatene fikk to uker på å svare.
De avgitte svarene utgjorde de data denne undersøkelsen bygger på. Svarene ble systematisk behandlet både ved hjelp av positivistiske og
hermeneutiske metoder. Det vil si at de aktuelle svarene ble kategorisert og telt, samtidig som de ble analysert og tolket i lys av mine egne
erfaringer fra fagmiljøet og fra arbeid med faget.
Videre er undersøkelsens reliabilitet og validitet delvis sikret ved at de aktuelle data er kommet innenfra det aktuelle fagmiljøet, fra de som til
enhver tid representerer og utvikler faget.
Delvis er dette også sikret ved en objektiv behandling fra en kollega som også er en del av dette miljøet. Jeg har dessuten ikke noe å tjene på å
fremstille de aktuelle data i et fordreiet lys. Kun gjennom etterstrebet objektivitet har jeg muligheter for å bli trodd i det aktuelle fagmiljøet jeg
melder tilbake til.
Når man ønsker å vise et bilde av en aktuell situasjon innen et område av faget som er i så rask utvikling som bruk av samtidskunst med land art/
miljøkunst og estetisk dokumentasjon, står man alltid i fare for å vise et bilde som har vært aktuelt, fordi utviklingen er gått videre.
Uttrykket ”Mens gresset gror, dør kua”, kan være passende for å vise at det aktuelle fenomenet kan være mer eller mindre foreldet før
undersøkelsen er ferdig. Området blir stadig mer aktuelt. Bare det at miljøet møter en web- undersøkelse som dette, kan bidra til å aktualisere
området i større grad.
Dog allikevel tar jeg sjansen på å forsøke å fremstille et bilde fra mai 2003 for å presentere det som aktuelt også i september 2004.
Mitt eget praktisk estetiske arbeid er et resultat av tidligere estetiske og didaktiske erfaringer, studier av samtidskunst, og en eventuell egen
evne og et mot til å gå løs på nye oppgaver alene og sammen med studenter.
I dette aktuelle arbeidet har jeg delvis gjort erfaringer alene, med studenter som håndverkere p på mitt team, og med studenter som kreative
medarbeidere.
De aktuelle praktisk estetiske arbeidene har foregått som rominstallasjoner, både i flettverksteknikker med rajematerialer og i snøblokker.
Verken jeg eller studentene hadde erfaringer med land art/ miljøkunst- inspirerte arbeider i disse materialene på forhånd. Dog skal det
innrømmes at jeg personlig har arbeidet relativt mye med ulike land art/ miljøkunstuttrykk sammen med studenter både i Norge, i Norden for
øvrig, og i Spania de siste 15 årene, men da vesentlig i mindre målestokk og i andre materialer.
De tidligere erfaringene har derfor selvfølgelig betydd mye både for evnen til å designe de aktuelle installasjonene, og for evnen til å lage
14

undervisningsforløp som fører frem til de nye aktuelle uttrykk.
Det er med bakgrunn i bred erfaring i det aktuelle fagområdet og i organisering og gjennomføring av undervisning, at jeg gjør de refleksjoner,
tolkninger og vurderinger som fører frem til de konklusjoner som er oppsummert i del i denne rapporten.
5,0 Resultatfremstilling fra innsamlede data
i spørreskjemaundersøkelsen
Innen hvilken utdanning og studiestørrelse arbeider du med land art- preget
Kunst og håndverk/ Forming ?
Angi aktuell utdanning:
19 svarer: allmennlærerutdanning
9 svarer: førskolelærerutdanning
Angi studiestørrelse:
6 svarer: ½ år (60stp).
10 svarer: ½ år (30stp).
12 svarer: ¼ år (15stp).
3 svarer: 1/3 år (10stp).
15

5,1 Spørsmål 1
Land art- preget Kunst og håndverk/ Forming
1a) Blir det arbeidet med land art- preget Kunst og håndverk/ Forming i naturen i det aktuelle studiet?
10 svarer: ofte
10 svarer: aldri.
4 svarer: av og til.
1b) Neste arbeid av dette slaget planlegges gjennomført i:
5 svarer: mai/juni 2003
12 svarer. aug./sept 2003
7 svarer: okt/nov/des. 2003
5,2 Spørsmål 2
Organisering av land art– preget arbeid.
2a) Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som individuelt arbeid.
17 svarer: ofte
4 svarer: av og til
3 svarer: aldri
2b) Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som gruppearbeid.
15 svarer: ofte
4 svarer. av og til
5 svarer aldri
16

5,3 Spørsmål 3
Bruk av kunst og formkultur.
3a) I hvilken grad brukes land art fra kunsthistorien som inspirasjon for dette arbeidet?
3 svarer: ofte,
8 svarer: av og til,
4 svarer: aldri
3b) I hvilken grad brukes bilder fra internett som inspirasjon for dette arbeidet?
0 svarer: ofte,
8 svarer: av og til,
1 svarer: aldri
3c) På hvilke måter brukes land art som inspirasjon for dette arbeidet?
11 svarer: ved å vise til utstillinger, kunstbøker, web-sider etc.
14 svarer: ved visning av bilder fra utstillinger, land art- symposier, internett etc.
2 svarer: ved visning av utstillinger.
3d) Dersom land art fra kunsthistorien brukes i slike sammenhenger, hvilke kunstnere blir i så fall brukt?
4 svarer: Christo,
4 svarer: Andy Goldsworthy,
2 svarer: Jørn Rønnau,
2svarer. Frank Schulze,
Ellers nevnes (i alfabetisk rekkefølge):
17

Per Inge Bjørlo, Alfio Bonanno, Wolfgang Buntrock, Dalgardin,
Frank, Hilmar Fredriksen, Anthony Gormly, Marianne Heske,
Inghild Karlsn, Konkinopolos, Børre Larsen, Richard Long,
Janneche Lønne, Robert Smithson og Lars Wilks.
2 nevner i tillegg:
Skulpturlandskap Nordland.
3e) I hvilken grad brukes håndverkstradisjoner for å inspirerer til denne type arbeid?
2 svarer: ofte,
9 svarer: av og til,
13 svarer: aldri.
3f) Dersom håndverkstradisjoner brukes i slike sammenhenger, hvordan blir de i så fall brukt?
5 svarer: i form av demonstrasjoner av aktuelle håndverkstradisjoner.
4 svarer: i form av visning av utstillinger, bruk av museer etc.
9 svarer: i form av visning av bilder, film, etc.
5,4 Spørsmål 4
Estetisk dokumentasjon.
4a) I hvilken grad blir arbeidene i naturen dokumentert?
17 svarer: ofte
4 svarer: av og til,
3 svarer: aldri.
4b) På hvilken måte blir de dokumentert?
18

19 svarer: som utstilling ute,
6 svarer: som utstilling innendørs
15 svarer: som utstiling innendørs med tekster og bilder fra arbeidet i naturen.
4c) Hvordan blir arbeidene dokumentert?
18 svarer: papirfotografier,
8 svarer: slides,
17 svarer: digitale still- eller levende bilder,
0 svarer: ingen billeddokumentasjon.
5,5 Spørsmål 5
Estetisk dokumentasjon anvendt som didaktisk virkemiddel.
5a) Brukes aktive visninger ute i naturen?
5 svarer: ofte,
12 svarer: av og til,
7 svarer: aldri.
5b) Hvem er målgruppa når det lages visninger ute i naturen?
19 svarer: medstudenter,
7 svarer: barn og unge,
6 svarer: andre.
5c) Slike visninger lages for å:
16 svarer: inspirere medstudenter til lignende arbeid,
6 svarer: inspirere barn og unge,
19

6 svarer: som estetisk opplevelse for barn og unge.
5d) Lages det utstillinger innendørs med utgangspunkt i disse arbeidene?
2 svarer: ofte, 1
6 svarer: av og til,
6 svarer: aldri.
5e) Hvem er målgruppa når det lages slike utstillinger innendørs?
19 svarer: medstudenter,
2 svarer: barn og unge,
5 svarer: andre.
5f) Hva vektlegges i disse utstillingene?
13 svarer: formidling av studentenes arbeidsprosess ute i naturen,
13 svarer: formidling av det estetiske arbeidet som har pågått ute i naturen,
7 svarer: utstillingens egen estetikk.
5g) Blir studentenes arbeider dokumentert med bilder?
6 svarer: ofte,
11 svarer: av og til,
7 svarer: aldri.
5h) Brukes tekst som beskriver praktiske problemløsninger underveis i arbeidet?
4 svarer: ofte,
7 svarer: av og til,
7 svarer: aldri.
20

5i) Brukes tekst som beskriver estetiske problemløsninger underveis i arbeidet?
3 svarer: ofte,
5 svarer. av og til,
2 svarer: aldri.
5j) På hvilken måte vektlegges estetikken i denne type utstilling?
18 svarer: ved å vise bilder av de estetiske arbeidene i naturen,
7 svarer: ved å anvende formalestetikk i arbeid med bilde- og tekstmontasjen.
5,6 Spørsmål 6
Multimediedokumentasjon som didaktisk virkemiddel.
6a) Lages digitale visuelle fremstillinger av arbeidene?
1 svarer: ofte,
8 svarer: av og til,
15 svarer: aldri.
6b) Blir arbeidene lagt ut på nettet?
0 svarer: ofte,
3 svarer: av og til,
21 svarer: aldri.
6c) Blir web-dokumentasjon brukt i samarbeid mellom høgskoler?
0 svarer: ofte,
2 svarer: av og til,
12 svarer: aldri.
21

6d) Dersom det lages multimediedokumentasjon av skapende virksomhet i naturen, hva lages da?
4 svarer: CD-rom,
7 svarer: digital web-dokumentasjon,
2 svarer: video med bilder, tekst og lyd,
2 svarer: lysbildeprogram.
5,7 Spørsmål 7
Estetisk arbeid i naturen og estetisk dokumentasjon
7) Navngi kunstnere og kunstverk som blir brukt som inspirasjonskilde og forbilder
ved slike anledninger:
Avgitte svar angående kunstnere:
9 Christo, 7 Andy Goldsworthy, 5 Richard Long, 3 Robert Smithson,
3 Marianne Heske, 2 Anthony Gormly, 2 Hilmar Fredriksen
2 Jørn Rønnau, 2 Helge Røed, 2 Janneke Lønne,
Alfio Bonanno, Lars Wilks, Wolfgang Buntrock, Frank Schultze
Antony Gormley,
Dalgardin, P.Kokinopulos, M.Frank, Børre Larsen, Per-Inge Bjørlo
Div. tyske og nordiske kunstnere.
Tidligere studenters arbeider. Noen danske, finske og norske kunstnere
har også stått sentralt.
Avgitte svar angående kunstverk:
M. Frank, med treverk, mose, steiner og kvister,
22

Børre Larsen: Karavane, Gjennom,
Naturkunst i Lederborg Slotspark osv.
Skulpturlandskap Nordland, osv
Inghild Karlsen: Fugleskremsler,
Reinhard Haverkamp: Haverkampspindelbru,
Helge Røed: f. eks. Bøtteprosjektet
Hem art,
Å gå en sti i Peru bla. a Spiralmolo
Fiberkunst slik det bla. a. kommer til uttrykk i utstillingen ”Textural space".
internett:www.jornh.dk/Landart,
5,8 Spørsmål 8.
Hvilke håndverkstradisjoner er blitt brukt som grunnlag for slik skapende virksomhet?
2 svarer: enkelt handverktøy,
2 svarer: spikking, plugging, hogging, saging osv.,
2 svarer: ulike knuter/surring, flette/ binde, fletting av greiner ol.,
2 svarer: skulpturteknikker,
2 svarer: rett skogbehandling.
Ellers nevnes:
Fletting med kvist, fritt arbeid med sand ut fra en gitt oppgave i skog og mark.
Enkle sammensettingsmetoder som fletting surring ol. Enkel bearbeiding av materialer.
Med håndverktøy på stedet. kniv, sag, borvinde.
23

5,9 Spørsmål 9.
Hva er dine viktigste argumenter for å arbeide/ ikke arbeide med estetiske problemstillinger
i naturen på denne måten i Forming/ Kunst og håndverk?
- Profilere faget - være med på å gi det et nytt og utvidet innhold.
- Se muligheter, oppdage, sprenge grenser, være ute, bruke naturmaterialer og lokalmiljøet.
- Opplevelsen av natur som utgangspunkt for skapende virksomhet.
Knytte forbindelse til samtidskunstens idebaserte uttrykk.
- Å arbeide med land art- inspirert forming bidrar til å bevisstgjøre studentene på stedets kvaliteter.
- Synes det er unaturlig å fokusere på håndverkstradisjoner i denne forbindelsen
- Gir mulighet for å arbeide i store formater, videreføre håndverkstradisjoner i ny utforming, muligheter for å drøfte
formalestetiske problemstillinger, virkeliggjøre uteskole-tanken.
- Sosial samhandling
- Det kan fremme økt forståelse for å arbeide med naturmaterialer og deres kvaliteter.
- Møte, opplevelse og erfaring med viktig og aktuell samtidskunst, lære materialer fra naturen å kjenne.
- Få opplevelse og erfaring med å være ute, arbeide ute, bli glad i å være ute (i all slags vær).
- Arbeide med estetiske problemstillinger i gratismateriale.
- Få øynene opp for former, linjer, farger, teksturer, rom i naturen, framheve og forsterke, lage mønstre og formasjoner.
- Kombinasjon av geometrisk og organisk formspråk.
- Inspirere til å sprenge grenser for tidligere erfaringer.
- Se nye helheter og muligheter for tverrfaglighet og gruppearbeid.
- Bli kjent med kvalitetene stofflig, materielt og estetisk som er gitt på ett bestemt sted i en avgrenset tid.
- Gratis materiale.
- Gi direkte sanseerfaringer, skjerpe persepsjonsevnene og utfordre evnen til konstruksjon og komposisjon med tilgjengelige
materialer.
- Å lære barn å bli begeistret for estetikken i naturen og bruke den til videre lek, og
derved utvikle den estetiske sansen.
- Nye innfallsvinkler, store format.
- Det ligger nær til barns lek og skapende uttrykk.
- Bygge videre på barns ”sorteringslek".
- Viktig i forhold til barns utelek.
24

- Håper at jeg vil bruke land art for framtida noe mer enn før.
5,10 Spørsmål 10.
Dine viktigste argumenter for å arbeide/ ikke arbeide med estetisk dokumentasjon i
forbindelse med slike arbeider i Forming/ Kunst og håndverk:
- Ved å dokumentere kan vi ta med oss det vi gjør, bruke det videre, reflektere over,
analysere, skape videre, og ikke minst synliggjøre noe av fagets innhold og vesentlige arbeidsmåter for andre.
- Dokumentasjon er viktig for å kunne ta vare på de ulike uttrykkene som studentene arbeider med.
- Det er også viktig for å kunne bruke dette videre i undervisningssammenheng, og for å vise til andre som selv ikke får se
arbeidene i naturen.
- Bildene virker inspirerende på betrakteren, og kan føre til tilsvarende aktivitet i studentens fremtidige yrkeskarriere.
- Bildene har estetisk verdi i seg selv. De kan være vakre.
- Jeg er prinsipielt av den oppfatning at alle arbeider skal dokumenteres.
- Dessuten har dette ofte vært hjemmeoppgaver, kanskje i gruppe. Dokumentasjonen skal også vises for de andre.
- Det er en utfordring å ta gode bilde. Fint til egenrefleksjon, til inspirasjon for andre, og en - ok prosessdokumentasjon.
- Naturen tar kunstverkene tilbake. Skal en senere kunne vise hva en gjorde, må det dokumenteres i form av
bilder/visualiseringer og tekst.
- Det er viktig med dokumentasjon for å kunne dele med andre. Flott hvis dokumentasjon legges på nettet for at studenter
ved andre skoler kan bruke det som inspirasjon til sitt eget arbeid.
- Det forsterker læringen og gir status til arbeidet.
- Noen arbeider har kort levetid.
- Arbeidene er flyktige (ødelegges/brytes ned) og sikres derfor fotografisk.
- Presentere for andre, dokumentere arbeidene under forskjellige lys og synliggjøremulighetene som ligger i opplevelsen, og
hva den kan åpne opp for av skapende prosesser.
- Selve fotograferingen er også en estetisk utfordring. Utstillingen trener evnen til presisering av det vesentlige, og skaper
didaktisk refleksjon. På hvilken måte?
- Bevisstgjøre til å SE omgivelser. Har stor tro på Land Art som bevisstgjørende faktor.
- Øvelse i å tenke estetiske virkemidler.
- Viktig at en også kan jobbe med faget ute.
25

- Burde vise resultater til andre.
- Framlegging av prosess og produkt til eksamen. Vise til medstudenter i miljøet.
- Alt som gjøres er som regel forgjengelig, og øyeblikket må taes vare på.
- Dokumentasjonen er kanskje noe av det viktigste i forbindelse med land art. Jeg ser fine muligheter for estetisk uttrykk
både gjennom arbeid med land art og dokumentasjonen via data.
6,0 Analyse og tolkning av innsamlede data fra spørreskjemaundersøkelsen,
samt kartlegging av hvor i lærerutdanningen det blir arbeidet med land
art og estetisk dokumentasjon.
6,1 Spørreundersøkelse og tolkning i lys av hermeneutikken
Området analyse og tolkning krever en gjennomarbeidet vitenskapelig metode. Et filosofisk grunnlag for en slik metode, finnes innen
hermeneutikken.
Hermeneutikk brukes også om selve det å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Dette kan også kalles fortolkningskunst eller
forståelseslære.
Hermeneutikken er videre en filosofisk retning, som omtales som historiefagets vitenskapsmetode. Ordet kommer av det greske ordet
hermeneuein – å uttrykke eller uttale, å utlegge eller forklare og å oversette eller fortolke. Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han
var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket et budskap.
Den hermeneutiske sirkel betegner at for å forstå noe som har mening (en tekst, en historie, et bilde, en handling) må vi alltid i fortolkningen av
enkelthetene gå ut fra en viss «forhåndsforståelse» av helheten som detaljene hører hjemme i. Den forståelse vi dermed oppnår av delene, virker
så tilbake på forståelsen av helheten osv.
Fo undersøkelsens validitet (se eget avsnitt) er det en styrke at det er fagpersoner innen samme fagområdet som svarer, og at den som tolker
svarene også har en tilsvarende fagkompetanse.
26

Alle svar og tekster fra respondentene må telles og kategoriseres i positivistisk forstand. Deretter må de ulike svaralternativene fortolkes, og
gjøres tilgjengelig som et nytt produkt for den samme eller tilsvarende gruppe av den som er representert ved respondentene. Det er her den
hermeneutiske metode kommer til anvendelse.
Denne aktuelle spørreskjemaundersøkelsen er sendt til mine fagkolleger i Kunst og håndverk/Forming innen allmenn- og førskolelærerutdanningen i Norge.
Jeg kunne også alternativt latt den omfatte faglærerutdanning og hovedfagsstudiene i Kunst og håndverk. Men da ville jeg samtidig fått problemer
med å forsvare en grense mot kunst- og håndverksskolene og kunstakademiene.
Selv om land art er en kunstform utviklet av kunstnere, velger jeg å la den aktuelle undersøkelsen være rettet mot utdanningen av lærere og
førskolelærere, mot dem som skal inspirere og tilrettelegge arbeider innen Kunst og håndverk/Forming for barn og unge mellom 2 og 16 år.
Gjennom spørsmålene i undersøkelsen forsøker jeg å kartlegge om det arbeides med land art og estetisk dokumentasjon i henholdsvis allmenn-
lærerutdanning og førskolelærerutdanning. Samtidig vil jeg forsøke å avklare i hvilken grad størrelse og omfang av studiet
betyr noe for vurderingen av om et nytt fagområde slippes til og integreres som nytt faginnhold.
Spørreskjemaet ble sent til 90 e-mail adresser (som det våren 2003 var mulig å finne frem til) ved 17 ulike høgskoler som gir utdanning innen
Kunst og Håndverk i allmennlærerutdanningen og Forming i førskolelærerutdanningen.. Det kom inn 24 svar.
På grunn av undersøkelsens anonymisering av respondentene, er det umulig å si fra hvor mange høgskoler.
Av svarene kan vi lese at 19 bruker land art i allmennlærerutdanningen, og 9 i førskolelærerutdanningen.
Med andre ord er det sannsynlig at noen av respondentene arbeider både innen allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning, og har land art som et
spesialfelt innen begge disse utdanningskategoriene.
Dette viser at det er bortimot dobbelt så mange i allmennlærer- utdanningen som i førskolelærerutdanning, hvilket skulle tilsvare det generelle
forholdet mellom antall studieenheter i Kunst og håndverk i allmennlærerutdanning og Forming i førskolelærerutdanning på landsbasis.
At det arbeides med land art innen denne type utdanning er en relativt ny trend i norsk lærerutdanning.
Går vi tilbake til 1980-tallet, var det sannsynligvis ingen som ville svart positivt på tilsvarende undersøkelser.
Det arbeides tydeligvis mer med land art på 5 og 10 vekttallsstudier enn på 20 og 3,3 vekttallsstudier.
Kanskje har 20 vekttallsstudiene i allmennlærerutdanningen en sterkere etablert tradisjon på hva som blir definert som fagets innhold, mens 3,3
vekttallsenhetene, som stort sett finnes i førskolelærerutdanningene er så små at faginnholdet må konsentreres om det ”høyst nødvendige”.
Da kan det virke som om land art er et faginnhold som blir valgt bort i begge disse utdanningskategoriene.
27

Mens på den annen side fem- og ti- vekttallsstudiene både er store nok og små nok til at nytt faginnhold kan få slippe til.
I så fall vil disse studiene som fortsatt regnes som små, kunne bli arnesteder for nytt og spennende faginnhold og arbeidsmåter innen et fag.
Hvorfor kan det i så fall forholde seg slik?
At de små studiene har lite tid, og må prioritere det som oppleves som høyst nødvendige innen faget, er lett å forstå. Men at de største fagenhetene
kan ha problemer med å fornye seg, kan høres urimelig ut.
Nå er det på de største og mest prestisjetunge studiene vi finner det best kvalifiserte undervisnings- personalet, med den største grad av
spisskompetanse. Det å besitte en slik kompetanse utløser ofte forskningsmidler innen eget kompetanseområde. Den ansatte gis anledning til å
forske i et område der vedkommende har høy kompetanse fra før.
Dette kan på sikt føre til en slags konservering av kompetanse. Å alltid måtte arbeide med samme problemområdet, kan sannsynligvis virke
konserverende, mens det å måtte sette seg inn i nye områder etter hvert som faget utvikler seg, kan virke utviklende og kreativitesfremmende, og
på sikt gi den enkelte ansatte endringskompetanse.
Det er derfor viktig for en høgskole å påse at de enkelte faglig ansatte gis faglige etterutdanningskurs i nye områder av faget, utover
kompetanseområdene.
Prioritering av ansattes forskning innen eget kompetanseområde er ikke utviklingsgaranti nok når det gjelder undervisning i en type utdanning der
markedet forandrer seg så fort som i lærer- og førskolelærerutdanning.
Det meste av land art- preget arbeid foregår på høsten. Da er det viktig å bruke det fine været og de fine fargene i naturen.
Det er lenge til eksamen, og presset i forhold til et mer tradisjonelt faginnhold er mindre.
Dessuten oppleves det som rimelig å starte med et nytt og friskt innhold uten sterke tradisjoner, der gruppearbeid samler og forener nye studenter
i hyggelige naturomgivelser.
6,1a Konklusjon sett i forhold til spørsmål om kartlegging av utdanningskategori:
Det arbeides mest med land art på de mellomstore studiene.
Nytt fagstoff annekteres lettest i de mellomstore studiene.
Faglig ansatte i Forming/Kunst og håndverk ved høgskolene trenger ressurser til etterutdanning og fou- arbeid innen nye områder av faget,
uavhengig av egen spisskompetanse.
28

6,2 Spørsmål 1
Land art- preget Kunst og håndverk/Forming
6,2a 2a) Blir det arbeidet med land art –preget Kunst og håndverk/ Forming i naturen i det aktuelle studiet?
Drøyt halvparten av respondentene svarer at de arbeider med land art- preget Kunst og håndverk/forming ofte eller
av og til.
6,2b 2b) Neste arbeid av dette slaget planlegges gjennomført i:
Her kan vi lese at alle respondentene har planer om å gjennomføre et eller flere slike arbeider i løpet av 2003.
Svarene viser med andre ord at mens halvparten av respondentene hadde erfaringer med denne type arbeid fra tidligere, så hadde
alle planer om å gjennomføre et slikt arbeid i nær fremtid.
Dette er i så fall en økning på 100% i løpet av et år.
Nå må vi regne med at hele denne respondentgruppen på 24 i utgangspunket har vært svært positive til denne type arbeid, ellers
ville de latt være å svare.
Det betyr også at dette er et faginnhold som blir høyt prioritert av våre fagkolleger, og som brer seg raskt innen Kunst og
håndverk/Forming i allmenn- og førskolelærerutdanningene ved våre høgskoler.
6,2c Konklusjon sett i forhold til spørsmål 1:
Bruk av land art innen Kunst og håndverk/Forming i lærerutdanningen i Norge er i rask utvikling og vekst.
29

6,3 Spørsmål 2
Organisering av land- art preget arbeid
6,3a 3a) Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som individuelt arbeid:
Det er 17 som svarer at denne type arbeid i hovedsak blir organisert som individuelt arbeid, (fire av og til og tre aldri ).
6,3b 3b) Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som gruppearbeid.
Det er15 som svarer at denne type arbeid i hovedsak blir organisert som gruppearbeid, (fire av og til og fem aldri).
Det er mulig at spørsmålene 2a og 2b har forvirret respondentene.
Ellers kan også usikkerheten i forhold til om arbeidene blir organisert som individuelle arbeider eller gruppearbeider,
skyldes at det er bare halvparten
av respondentene som har konkrete erfaringer med denne type arbeid på det tidspunkt svarene ble avgitt.
Kanskje ville virkeligheten fortonet seg noe annerledes i dag etter at alle har fått denne erfaringen.
Svarene kan selvfølgelig også bety at respondentene vektlegger begge deler.
Et flertall svarer at de vektlegger dette som individuelt arbeid på linje med andre individuelle oppgaver i studiet.
Da blir det enklere å sikre seg at alle forstår de aktuelle problemstillingene og gjør en praktisk estetisk innsats i det
nye mediet.
Det samme flertallet svarer at de vektlegger å organisere denne type arbeid
som gruppearbeid.
Det vil si at 19 av 24 organiserer dette som gruppearbeid ofte eller av og til.
Sammenstilt med at de fleste arbeider av denne typen i følge svarene foregår om høsten, kan det virke som om det
sosiale blir vektlagt i innledningen sv studiet, sammen med et nytt og friskt faginnhold i naturomgivelser.
Etter hvert som det høstes erfaringer med dette fagstoffet, vil nok også flere betrakte de praktiske og estetiske
vurderingene som foregår i en gruppe som svært verdifulle, nettopp i denne sammenheng.
30

6,3c Konklusjon sett i forhold til spørsmål 2:
Dette området organiseres dels som individuelle oppgaver og dels som gruppeoppgave i starten på studieåret.
6,4 Spørsmål 3.
Bruk av Kunst og formkultur
6,4a 4a) I hvilken grad brukes land art fra kunsthistorien som inspirasjon for dette arbeidet?
Tre svarer at de bruker kunst og formkultur som inspirasjon ofte,
åtte at de gjør det av og til, og fire at de aldri bruker kunst og formkultur.
Det er med andre ord ca halvparten som svarer at de bruker kunst og formkultur som inspirasjon.
Det er mulig at spørsmålet burde ha vært bedre presisert. For på bakgrunn av de svarene som er referert nedenfor,
kan det virke som at kunst og formkultur
i dette spørsmålet av enkelte oppfattes utelukkende som formkultur.
Dette bekreftes delvis gjennom de øvrige svarene.
6,4b 4b) I hvilken grad brukes bilder fra internett som inspirasjon for dette arbeidet?
Åtte svarer at de bruker bilder fra internett
6,4c 4c) På hvilke måter brukes land art som inspirasjon for dette arbeidet ?
11 svarer at de viser til utstillinger, kunstbøker og web-sider.
Bilder fra utstillinger, land art- symposier, formidlet via internett og
kunstbøker har også en sentral plass.
De fleste bekrefter at de bruker kunstbilder som inspirasjon for studenters arbeider. Dette må tolkes som at det er
vanlig at kunstbilder brukes som inspirasjon for studenters land art- pregede arbeid.
31

6,4d 4d) Dersom land art fra kunsthistorien brukes i slike sammenhenger, hvilke kunstnere blir i så fall brukt?
Halvparten navngir kunstnere som brukes til inspirasjon for studenters land
art- pregede arbeid.
Nå er det selvfølgelig også innen samtidskunsten at land art har utviklet seg, selv om mange kunsthåndverkere så
absolutt har vært levende engasjert i dette området.
Det er da også land art- kunstnere fra verdenskunsten som vies størst oppmerksomhet (19), mens land art- kunstnere
fra Norge og Norden også har høy prioritet (10). Mer tilfeldig billedkunst fra ulike epoker brukes bare i liten grad
(fire).
6,4e 4e) I hvilken grad brukes håndverkstradisjoner for å inspirere til denne type arbeid?
Halvparten bruker håndverkstradisjoner av og til.
6,4f 4f) Dersom håndverkstradisjoner brukes i slike sammenhenger, hvordan blir de i så fall brukt?
Da brukes håndverkstradisjoner i form av visning av bilder, film etc.(ni),
i form av demonstrasjoner av aktuelle håndverkstradisjoner(fem), og
i form av visning av utstillinger, bruk av museer etc (fire).
Det er lett å forstå art Andy Goldsworthy får en sentral plass. Han er ikke bare interessant som land art kunstner,
men kan også gi inspirasjon til enkle didaktiske arbeider for barn, unge og studenter.
Når det gjelder bruk av formkultur representert via håndverksteknikker i land art- preget arbeid, vil jeg gjerne vise
til prosjektet ”Levende rom” i Risør i 1998.
Det ble igangsatt og gjennomført av kunsthåndverkergruppa Villvin i Risør, der flere av de engasjerte kunstnerne
hadde sin bakgrunn innen kunsthåndverk.
6,4g Konklusjon sett i forhold til spørsmål 3:
Det er relativt lite bruk av inspirasjonsbilder fra formkulturområdet, men mer fra kunstområdet.
32

6,5 Spørsmål 4
Estetisk dokumentasjon.
6,5a 5a) I hvilken grad blir arbeidene i naturen dokumentert?
17 svarer at det blir gjort ofte, mens fire svarer at dette gjøres av og til, og tre svare at de aldri gjør det.
Med andre ord er det hele 21av 24 som svarer at de dokumenterer slike arbeider. Dette må tolkes som at alle mener
estetisk dokumentasjon er viktig.
6,5b 5b) På hvilke måter blir de dokumentert?
19 svarer at dokumentasjon av arbeidene skjer ved at de lages som en utstilling ute. Men det er også 15 som svarer
at de dokumenterer i form av utstilling med tekster og bilder fra de aktuelle arbeidene innendørs.
6,5c 5c) Hvordan blir arbeidene dokumentert?
18 svarer at arbeidene blir dokumentert via papirfotografier, 17 svarer at dette
gjøres via digitale still- eller levende bilder, åtte svarer via slides.
Visuell estetisk dokumentasjon i forbindelse med land art- pregede arbeider i naturen oppleves som viktig av de aller
fleste respondentene.
Alle bruker en form for billeddokumentasjon. Enten papirbilder, digitale still- eller levende bilder. Noen bruker
dessuten slides som dokumentasjonsmedium.
Svært mange bruker både papirbilder og digitale bilder.
Dette viser vel bare at vi er inne i en utvikling fra tradisjonelle papirbilder til digitale bilder med papir- utskrifter
eller visning som lysbilder på skjerm.
Didaktiske arbeider i naturen er og bør være av liten varig karakter.
Vi ønsker at studenter, barn og unge skal få boltre seg i naturen med naturens egne materialer, men vi vil ikke at
arbeider fra hver eneste skole og barnehage i hele landet skal bli stående som varige dokumenter over vår virksomhet
i det offentlige rom.
33

Samtidig ser vi at estetisk dokumentasjon av slike arbeider har stor didaktisk verdi som medium for at den enkelte
utøver skal få repetert og bearbeidet sine egne erfaringer, men også for at andre interesserte skal få oppleve resultatet
av det som er blitt laget.
Å måtte lage en egen ustilling av fotografier og tekster som forteller om arbeidene ute, vil by på nye estetiske
utfordringer. Aktuelle bilder og motiver skal velges ut, antall bilder skal begrenses, bilder skal beskjæres, utsnitt
forstørres/ forminskes, former repeteres ved at det lages flere kopier av et utsnitt osv.
Dernest skal tekster skrives og avkortes, skriften skal tilpasses bildenes og utstillingens estetikk osv.
Layout- teorier vil være til god hjelp i redigeringen av en utstillingstavle på samme måte som i redigeringen av en
avis- eller web- side.
6,5d Konklusjon sett i forhold til spørsmål 4:
Estetisk dokumentasjon i forbindelse med land art- pregede arbeider i naturen er viktig både faglig og didaktisk.
6,6 Spørsmål 5
Estetisk dokumentasjon anvendt som didaktisk virkemiddel.
6,6a 6a) Brukes aktive visninger ute i naturen?
Halvparten bruker aktive visninger ute i naturen av og til, mens fem bruker dette ofte.
17 av 24 svarer at de dokumenterer arbeidene ved å lage utstillinger ute. Sju svarer at de aldri gjør dette.
Respondentene vurderer det som viktig at arbeidene ute i naturen blir vist frem for andre.
6,6b 6b) Hvem er målgruppa når det lages visninger av arbeidene
ute i naturen?
Når det brukes slike visninger er det i hovedsak medstudenter
som er målgruppa (19 av 24).
Sju svarer at barn og unge er målgruppa, mens seks svarer at målgruppa er representert via andre.
34

Målgruppe for slike utendørsvisninger blir valgt ut fra et didaktisk synspunkt.
6,6c 6c) Hvorfor lages det visninger av slike arbeider ute i naturen?
Når slike visninger lages er det i hovedsak for å inspirere
medstudenter til lignende arbeider, (16 av 24). Seks svarer at visningene er ment som inspirasjon for barn og unge,
og seks at den er ment som estetisk opplevelse for barn og unge.
Slike visninger har med andre ord didaktiske målsettinger.
6,6d 6d) Lages det utstillinger innendørs med utgangspunkt i disse arbeidene?
De fleste svarer at de gjør det av og til (16 av 24).
To svarer at de gjør dette ofte, mens seks svarer at de aldri gjør dette.
I tillegg til at mange organiserer visninger ute, organiseres det også av og til utstillinger med utgangspunkt i slike
arbeider inne.
6,6e 6e) Hvem er målgruppa når det lages slike utstillinger innendørs?
Da er medstudenter målgruppa (19 av 24), mens to svarer at
barn og unge er målgruppa, og fem svarer at andre er
målgruppa.
Målgruppe for slike innendørsvisninger blir valgt ut fra et didaktisk synspunkt.
6,6f 6f) Hva vektlegges i disse utstillingene?
Formidling av studentenes arbeidsprosesser ute i
naturen (13 av 24), samt formidling av det estetiske arbeidet som har pågått ute i naturen (13 av 24). Utstillingens
egen estetikk vektlegges hos sju, (sju av 24).
35

Når det lages utstillinger innendørs med bilder fra slike arbeider, er det vanlig at studentenes arbeidsprosesser og
produkter står i fokus. I noen tilfeller har disse utstillingene egne estetiske mål og ambisjoner.
6,6g 6g) Blir studentenes arbeider dokumentert med bilder?
På spørsmål om studentenes arbeider blir dokumentert med
bilder svarer seks at dette gjøres ofte, 11 at det gjøres av og til, mens sju svarer at dette aldri blir gjort.
Det vil si at 17 av 24 svarer at de dokumenterer via av bilder.
Dokumentasjon via bilder gjøres av og til.
6,6h 6h) Brukes tekst som beskriver praktiske problemløsninger underveis i arbeidet?
Sju svarer at de bruker tekst av og til og fire at de bruker tekst ofte, mens sju svarer at det aldri blir brukt tekst.
Dette må tolkes som at det ikke er vanlig å bruke tekster i denne sammenhengen, men at dette gjøres i noen enkelte
tilfeller for å beskriver praktiske problemløsninger underveis i arbeidet.
6,6i 6i) Brukes tekst som beskriver estetiske problemløsninger underveis i arbeidet?
Tre svarer at dette gjøres ofte og fem at dette gjøres av og til, mens to svarer at dette aldri blir gjort.
Det er med andre ord ikke vanlig at tekster brukes i forbindelse med estetisk visuell dokumentasjon av slike
arbeider.
6,6j 6j) På hvilen måte vektlegges estetikken i denne type utstilling?
18 svarer at det gjøres ved å vise bilder av de estetiske arbeidene i naturen, mens sju svarer at dette vektlegges ved å
anvende formalestetikk i arbeid med bilde- og tekstmontasje.
Det er vanlig å vektlegge estetikken i arbeidene ved å vise bilder av dem i en eller annen form og sammenheng.
36

6,6k Konklusjon sett i forhold til spørsmål 5:
Det vurderes som viktig at arbeidene ute i naturen blir vist frem i didaktiske sammenhenger.
Av og til organiseres det didaktiske utstillinger med utgangspunkt i fotografier av slike arbeider innendørs.
Det er ikke vanlig at tekster brukes i slike utstillinger.
6,7 Spørsmål 6.
Multimediedokumentasjon som didaktisk virkemiddel.
6,7a 7a) Lages digitale visuelle fremstillinger av arbeidene ?
En svarer at dette gjøres ofte, åtte at det gjøres av og til og 15 at det aldri gjøres.
Med andre ord forekommer det svært sjelden at det lages digitale visuelle fremstillinger av slike arbeider.
6,7b 7b) Blir arbeidene lagt ut på nettet?
Null svarer at dette gjøres ofte, åtte svarer at det gjøres av og til og 15 svarer at det aldri blir gjort.
Med andre ord blir slike fremstillinger nesten aldri lagt ut på nettet.
6,7c 7c) Blir web- dokumentasjon brukt i samarbeid mellom høgskoler?
Null svarer at dette blir gjort ofte, tre av og til og 21 aldri.
Med andre ord kan vi trygt si at web dokumentasjon av slike arbeider aldri blir brukt i samarbeide mellom
høgskoler verken nasjonalt eller internasjonalt.
37

6,7d 7d) Dersom det lages multimediedokumentasjon av skapende virksomhet i naturen, hva lages da?
Fire svarer at det lages CD-rom, sju at det lages digital web- dokumentasjon, to svarer video med bilder, tekst og
lyd, og to svarer lysbildeprogrammer.
Med andre ord foretrekkes web- dokumentasjon. og CD-rom fremfor video og lysbilder som
dokumentasjonsmedium.
Når dette foretrekkes uten at det blir gjort i praksis, kan det ha noe med mangelfulle kompetanse å gjøre.
Det aktuelle fagmiljøet trenger sannsynligvis skolering innen bruk av web og digitale billedmedier.
Når denne kunnskapen fortsatt mangler, kan det være fordi kursene stort sett er holdt av fagkompetente fra et helt
annet fagfelt, med et annet fagspråk og med vektlegging av teknikk mer enn av estetikk.
6,7e Konklusjon sett i forhold til spørsmål 6:
Det er svært sjelden at det lages estetisk digitale og visuelle fremstillinger av slike arbeider.
De legges aldri ut på nettet, og blir aldri brukt i web- samarbeid mellom høgskoler.
Det aktuelle fagområdet ønsker å prioritere web og CD-rom som dokumentasjonsform, men mangler sannsynligvis
kompetanse.
6,8 Spørsmål 7
Estetisk arbeid i naturen og estetisk dokumentasjon
6,8a Oppsummering med kommenter til innsamlede data, spørsmål 7. (Se svarene):
Blant de mest kjente arbeidene til Christo kan nevnes: Wrapped Coast, Wrapped Reicshtag, Valley Curtain,
Running Fence og Surrounded Islands.
Blant Robert Smithson mest kjente arbeider kan nevnes: Spiral Jetty, Spiral Hill, Sunken Island og
Amarillo Ramp.
38

Felles for disse arbeidene er bruk av store formater i naturen, store maskiner som redskaper og store mengder av
enten naturmaterialer som hos Robert Smithsson eller også syntetiske materialer og farger som hos Christo.
Roberty Smithson har også laget små verk der tid, hukommelse og visuell dokumentasjon er aktive elementer, som i
Incidents of Mirror-Travel in Yukatan, 1969.
På en reise i naturen har han tatt med seg tolv speil av lik størrelse. Han velger utsnitt av jordoverflata på ni
forskjellige steder i forskjellige miljøer, plassere speilene i miljøene og fotograferer. Etter dette prosjektet lager han
også små installasjoner med speil, steiner, jord og jordformasjoner for kunstmuseer.
Den danske billedhuggeren Jørn Rønnau lager skulptur som kan karakteriseres som Envoironmental Sculptor eller
miljøskulptur.
Han grunnla Krakemarken land art park i 1988. Her deltok han selv med blant annet arbeider som In between, av
tilhuggede eikestokker, Green Man av røtter og Walking an endless Path, som er en sti som slynger seg mellom
høyt gress over et stort jorde på Krakemarken ved Randers.
Ellers har han flere skulpturer med eventyrlige motiver laget i røtter og trestammer.
Tyskeren Frank Schulze har vært representert ved flere internasjonale symposier om land art. Hans arbeider er
enkle, rene og estetiske, ofte laget av forskjellig farget jord, sand, steiner, grener og stokker med bruk av ulike
fletteteknikker.
Han kan for eksempel sette en grenskulptur ut i vann og la speilbildet være en del av virkemiddelet. I sin estetiske
enkelhet kan noen av arbeidene hans minne om Andy Goldsworthys.
Han kan derfor egne seg godt til bruk som forbilde for studenters arbeid med land art- preget Kunst og
håndverk/Forming.
Norske Marianne Heske er først og fremst maler og grafiker som har vist å kunne bruke naturen som inspirasjon på
nye måter via digitalt foto og video. Bildene er bearbeidet i ulike bilderedigeringsprogrammer, enten for
papirkopiering eller for visning på skjerm. Det har også preget hennes arbeider at de er bearbeidet fysisk med
tradisjonelle male- og grafiske medier. Det er vanskelig å finne rene land art- arbeider hos henne.
Men i prosjektet Tafjordportalen, flyttet hun den såkalte Gjerdeløa, en laftet gammel og morken løe fra Tafjord til
Pompidousenteret i Paris i 1998.
Der sto den utstilt et helt år før den nennsomt ble plukket fra hverandre og bygget opp igjen i Tafjord.
39

.
I 2000 gjorde hun Tafjord bemerket med å hente en 17 tonn Olivinstein derfra. Den ble fraktet til Lidoen
i Venezia, der den fortsatt representerer et lite stykke Norge og Tafjord.
Janneke Lønne var med i oppstarten av Internasjonal Senter for Kunst i Natur (KIN) på Lillehammer etter OL i
1994. Senteret arrangerte flere internasjonale land art- symposier i fjellene på begge sider av Gudbrandsdalen, før
det ble lagt ned i 1999.
Vibeke Lønne lagde blant annet en blåmalt bro som stakk ut i tåkehimmelen fra en fjellside i
Jotunheimen. Den ble kalt Himmelbro, og var laget av naturvokste stokker med surring.
Hvis vi skal velge kunstnere og kunstverk blant de som er foreslått av respondentene for å inspirere
studenter og elever til skapende virksomhet, mener jeg nok at Frank Schulze, Andy Golsworthy og Richard Long
stiller i en egen kategori.
Andy Goldsworthy har dokumentert sine arbeider med vakre fotografier som vises i bøker som Hand to Earth,
Stone, Wood, Touching North osv.
Fotografiene i disse bøkene, og arbeidenes enkle filosofiske grunnlag, som handler om å lage estetiske
verk uten ambisjoner om å bli varige monumenter, oppleves som nære og kjente estetiske problemstillinger med
tanke på undervisning i Kunst og håndverk/Forming, for barn, unge og studenter med ulik estetisk bakgrunn.
De er vanligvis laget av materialer som finnes på stedet, og med enkle sammensetningsteknikker.
Sortering av materialer, former og farger, eksperimentering med linjer, form og volum. Kjente estetiske variabler
anvendt i nære og kjente naturmaterialer, og satt sammen ved bruk av enkle teknikker.
Med varighet nok til å kunne bli fotografert. Hans arbeider finnes stort sett ute i naturen, mens fotografier av
arbeidene er gjengitt i bøker, og som utstillingsmateriale ved kunstmuseer.
Richard Long har på samme måte mestret å gripe det enkle, selv om hans arbeider i større grad er tilegnet
kunstmuseer og gallerier. Derfor er de også preget av et møte mellom det opprinnelige materialet og arkitekturen i
de omgivelsene de stilles ut, slik som Stone Circle 1976. Materialene minner om avskjæringer av tykke skiferheller
som fyller en sirkelflate på et gallerigulv. Av tørre trær og røtter har han laget en sirkel i Mulanje- fjellene i Afrika,
kalt Circle in Africa, 1978.
40

Han har også trukket linjer gjennom landskap ved å bruke stein som allerede finnes i miljøet som iA line in
Scotland, 1981.
En del av de kunstverk som er foreslått har for upresis referanse til at jeg har kunnet klare å spore dem opp, andre er
mindre aktuelle i denne sammenhengen.
6,8b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 7:
Det er tydelig at de som arbeider med dette området av faget har et avklart forhold til å bruke kunstnere og
kunstverk som inspirasjon og forbilder for studenter ved slike anledninger.
De vet også hvor de skal finne interessant illustrert lærestoff som kan inspirere til skapende virksomhet i slike
sammenhenger.
6,9 Spørsmål 8.
Hvilke håndverkstradisjoner er blitt brukt som grunnlag for slik skapende virksomhet?
:
6,9a Oppsummering av innsamlede data, spørsmål 8.
(Se svarene):
Med skulpturteknikker kan vi sannsynligvis forstå bygging av modellert form i snø, is, jord og sand; støping av is,
jord, leire, sement osv i former, konstruksjoner med planter og tre med flettverk og surring; plugging og binding av
tre; stabling av steiner, osv.
Det er tydeligvis ikke håndverkstradisjonene som sporer til arbeid av denne typen.
Kanskje er avstanden mellom sløyd og håndarbeid og samtidskunsten større enn den er mellom fagets bildeområde
og samtidskunsten?
Land art som en del av samtidskunsten, oppdages sannsynligvis først av lektorer med bakgrunn i kunsthistorie og
fagets bildeområde.
41

I så fall ville vi vært på linje med våre nordiske kolleger der svenskene og finnene uten nøling har lagt dette
området til billedkunstlærerne, og danskene til formingslærerne (det vil si tegnelærerne).
Jeg forsøker meg på en påstand om at flesteparten av lektorene som arbeider med land art- inspirert Kunst og
håndverk/Forming kommer fra undervisning i fagets bildeområde.
En av respondentene sier at det er unaturlig å fokusere på håndverkstradisjoner i denne forbindelse.
Likevel har mange kunsthåndverkere kastet seg ut i de problemstillinger som gis innen land art, eller kanskje heller
innen miljøkunst med sin håndverksbakgrunn, som for eksempel innen kurvflettefaget.
Ref. Levende rom i Risør i 1998.
6,9b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 8:
Håndverkstradisjoner blir i liten grad brukt som inspirasjon til denne typen skapende virksomhet. Det aktuelle
fagområdet blir i stor grad organisert av lektorer fra fagets bilde- og skulptur- område.
6,10 Spørsmål 9
Hva er dine viktigste argumenter for å arbeide/ikke arbeide med estetiske problemstillinger
i naturen på denne måten i Forming/ Kunst og håndverk?
6,10a De ulike svarene som er avgitt på spørsmål 9:
Mange er opptatt av å sprenge grenser for hva som til en hver tid skal defineres som faginnholdet, for å kunne
slippe til noe nytt.
De ser her en mulighet til å knytte forbindelse til samtidskunstens idebaserte uttrykk, og slik bidra til å bevisstgjøre
studentene på stedets kvaliteter.
42

Det er viktig å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen,
og at disse har estetisk kraft til nye uttrykk ved at de for eksempel kan fremheves og forsterkes.
Det kan videre lages mønstre og formasjoner, blant annet ved å sortere materialer.
Naturen og dens materialer gir direkte sanseerfaringer, skjerper persepsjonsevnen, og utfordrer evnen til
konstruksjon og komposisjon med tilgjengelige materialer.
Naturen gir oss muligheter til å arbeide i store formater, og til å drøfte formalestiske problemstillinger.
Vi kan bli mer bevisst i forhold til de estetiske mulighetene som ligger i utnytting av kontrasten mellom et organisk
og et geometrisk formspråk
Det hevdes at det er viktig å lære barn å bli begeistret for estetikken i naturen, og at vi ved å bruke den i leik
utvikler barns evner til estetisk opplevelse.
Denne type virksomhet ligger nær barns lek og skapende uttrykk.
6,10b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 9:
Det er viktig å sprenge grenser for et fags tradisjoner med hensyn til innhold.
Arbeid med land art- inspirert Kunst og håndverk/Forming gir mulighet til å knytte forbindelse til samtidskunstens
idebaserte uttrykk, og bidrar til å bevisstgjøre studentene i forhold til et steds estetiske kvaliteter.
Naturen gir oss muligheter til å arbeide i store formater, og til å drøfte formalestiske problemstillinger.
6,11 Spørsmål 10.
Hva er dine viktigste grunner for å arbeide/ ikke arbeide med estetisk dokumentasjon i
forbindelse med slike arbeider i Forming/ Kunst og håndverk?
6,11a De ulike avgitte svarene.
Dokumentasjonen er kanskje noe av det viktigste i forbindelse med land art.
Det er fine muligheter for estetisk uttrykk både gjennom arbeid med land art og webdokumentasjon.
Selve fotograferingen er også en estetisk utfordring.
43

Dokumentasjon via en fotoutstillingen trener vår evne til presisering, og gir rom for didaktisk refleksjon.
Vi får styrket evnen til å se våre omgivelser, og til å tenke estetiske virkemidler. Land art kan være en
bevisstgjørende faktor i så henseende.
Det er en utfordring å ta gode bilder. Fint til egenrefleksjon, til
inspirasjon for andre, og muliggjør en prosessdokumentasjon.
Ved å dokumentere kan vi ta med oss det vi gjør, bruke det videre, reflektere over det, analysere, skape videre, og
ikke minst synliggjøre deler av fagets innhold og arbeidsmåter for andre.
Alt som gjøres er som regel forgjengelig, og øyeblikket må tas vare
på. Naturen tar kunstverkene tilbake.
Bildene har estetisk verdi i seg selv. De kan være vakre. Dokumentasjon er viktig for å kunne ta vare på studentenes
ulike uttrykk.
Alle arbeider i Kunst og håndverk/Forming bør dokumenteres.
Bildene virker inspirerende på betrakteren, og kan føre til tilsvarende aktivitet i studentens fremtidige yrkeskarriere.
Skal en på et senere tidspunkt kunne vise hva en har gjort, må det dokumenteres i form av bilder/visualiseringer og
tekster. Slik blir det mulig å dele erfaringer med medstudenter i eget miljø.
Dokumentasjon gjør det også mulig å dele erfaringene med andre
utenfor egen høgskole. Dersom dokumentasjon legges på nettet,
kan studenter ved andre høgskoler bruke de aktuelle erfaringer og
arbeider som inspirasjon til sitt eget arbeid. Dette forsterker læringen,
og gir status til arbeidet.
Slik kan også prosess og produkt dokumenteres og legges frem for eksamen.
6,11b Konklusjon sett i forhold til spørsmål 10:
Dokumentasjonen styrket evnen til å se omgivelser, og til å tenke estetiske virkemidler.
Det er muligheter for estetiske uttrykk både i arbeid med land art, og i arbeid med foto- og webdokumentasjon.
Dokumentasjon trener vår evne til presisering, og gir rom for didaktisk refleksjon.
44

7,0 Samlede konklusjoner
7,1 Innledning.
Bildene virker inspirerende på betrakteren, og kan føre til tilsvarende aktivitet i studentens fremtidige
yrkeskarriere.
Dokumentasjon gjør det også mulig å dele erfaringene med andre både innen og utenfor egen høgskole.
Dersom dokumentasjon legges ut på nettet, kan studenter ved andre høgskoler bruke de aktuelle erfaringer og
arbeider som inspirasjon til sitt eget arbeid. Dette forsterker læring, og gir status til arbeidet.
Slik kan også prosess og produkt dokumenteres og legges frem for eksamen.
Ved å dokumentere, kan vi ta med oss det vi gjør, bruke det videre, reflektere over det, analysere, skape videre, og
ikke minst synliggjøre deler av fagets innhold og arbeidsmåter for andre.
Alt som gjøres er som regel forgjengelig, og øyeblikket må tas vare på
Undersøkelsen ble sendt til 90 kolleger der det var mulig å finne e-mailadresser ved de høgskolene i Norge som gir
utdanningstilbud i Kunst og håndverk/ Forming innen allmenn- og førskolelærerutdanning. Begrensningen i kategori ble gjort
delvis av rasjonaliseringshensyn som i de fleste undersøkelser av tilsvarende kategori, og delvis på bakgrunn av at jeg selv
arbeider nettopp innen den aktuelle kategorien i
allmenn- og førskolelærerutdanning.
7,2 Konklusjoner sett i forhold til de ulike spørsmål i undersøkelsen:
Innledningsspørsmålet:
Det arbeides mest med land art på de mellomstore studiene.
Nytt fagstoff annekteres lettest i de mellomstore studiene.
Faglig ansatte i Forming/Kunst og håndverk ved høgskolene har behov for resurser til egen etterutdanning og fou. virksomhet
innen nye områder av faget, uavhengig av egen spisskompetanse.
45

1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
Bruk av land art innen Kunst og håndverk/Forming i lærerutdanningen i Norge var i rask vekst i 2003.
Dette området organiseres delvis som individuelle oppgaver og delvis som gruppeoppgaver.
Det er relativt lite bruk av inspirasjonsbilder fra formkulturområdet, men mer fra kunstområdet.
Estetisk dokumentasjon i forbindelse med land art- pregede arbeider i naturen vurderes som viktig både faglig
og didaktisk.
Det vurderes som viktig at arbeidene ute i naturen blir vist frem i didaktiske sammenhenger.
Av og til organiseres det didaktiske fotoutstillinger av slike arbeider innendørs.
Det er ikke vanlig at tekster brukes i slike utstillinger.
Det er svært sjelden at det lages estetiske digitale og visuelle fremstillinger av slike arbeider.
De legges aldri ut på nettet, og blir aldri brukt i web- samarbeid mellom høgskole verken nasjonalt eller
internasjonalt.
Det aktuelle fagområdet ønsker å prioritere web og CD-rom som dokumentasjonsform.
De som arbeider med dette området av faget har et avklart forhold til å bruke kunstnere og kunstverk som
inspirasjon og forbilder for studenter.
De finner illustrert lærestoff som kan inspirere til skapende virksomhet på web `en og i biblioteket.
46

9)
10)
8,0 Reliabilitet og validitet
Håndverkstradisjoner blir i liten grad brukt som inspirasjon til denne typen skapende virksomhet.
Arbeid med land art- inspirert Kunst og håndverk/Forming gir mulighet til å knytte forbindelse til samtidskunstens
idebaserte uttrykk, og bidrar til å bevisstgjøre studentene på et steds estetiske kvaliteter.
Naturen gir oss muligheter til å arbeide i store formater, og til å drøfte formalestiske problemstillinger.
Dette er et område som tillater oss å sprenge grenser for fagets tradisjoner i forhold til innhold og arbeidsmåter.
Krav til dokumentasjon styrker evnen til å se omgivelsene, og til å tenke estetiske virkemidler.
Det gis muligheter for estetiske uttrykk både i arbeid med land art, og i arbeid med foto- og webdokumentasjon.
Dokumentasjon trener vår evne til presisering, og gir rom for didaktisk refleksjon.
Bildene virker inspirerende på betrakteren, og kan føre til tilsvarende aktivitet i studentens fremtidige
yrkeskarriere.
Dokumentasjon gjør det også mulig å dele erfaringene med andre både innen og utenfor egen høgskole.
Dersom dokumentasjon legges ut på nettet, kan studenter ved andre høgskoler bruke de aktuelle erfaringer og arbeider som
inspirasjon til sitt eget arbeid. Dette forsterker læring, og gir status til arbeidet.
Slik kan også prosess og produkt dokumenteres og legges frem for eksamen.
Ved å dokumentere, kan vi ta med oss det vi gjør, bruke det videre, reflektere over det, analysere, skape videre, og
ikke minst synliggjøre deler av fagets innhold og arbeidsmåter for andre.
Alt som gjøres er som regel forgjengelig, og øyeblikket må tas vare på.
Reliabilitet handler om undersøkelsens målesikkerhet. Kan for eksempel den samme undersøkelsen gjennomføres av andre forskere med
tilsvarende resultat?
Med reliabilitet mener jeg videre å stille spørsmål ved om undersøkelsen måler dette på en pålitelig måte.
47

Med undersøkelsens validitet mener jeg å stille spørsmål ved om undersøkelsen klarer å måle det jeg ønsker å måle, om jeg får avdekket og
belyst min problemstilling gjennom nettopp denne undersøkelsen.
Måler undersøkelsen det som er relevant, og kan det den måler ha gyldighet for andre enn de som svarer.
Høy reliabilitet garanterer ikke for høy validitet, men høy validitet forutsetter høy reliabilitet
I en kvantitativ studie dreier reliabilitet og validitet seg om riktige data er samlet inn på en pålitelig måte. I en kvalitativ studie må vi også
vurdere den etterfølgende analysen/tolkningen av innsamlede data.
Denne undersøkelsen handler både om kvantitative og kvalitative data. Derfor er også analyse og tolkning et sentralt område, og undersøkelsen
har derfor også en sterk fenomenologisk side.
8,1 Reliabilitet
Spørsmålene i undersøkelsen ble utformet på bakgrunn av mitt eget engasjement innen dette fagområdet. Deretter fikk jeg en 1. amanuensis med
sterk forskningsbakgrunn fra samfunnsfag til å gå igjennom spørsmålene, og vurdere hele spørreskjemaundersøkelsen. Han mente klart at
undersøkelsen egnet seg til å avdekke og kaste lys over mitt problemområde.
Undersøkelsen ble sendt anonymt via Fakultet for Kunstfags IT-ansvarlige til alle faglærere/ lektorer/ 1. amanuenser som arbeider innen dette
fagområdet ved alle landets høgskoler og universiteter. Dette utgjorde ca 100 anonymiserte e-mail adressater. Av disse faglig ansatte, sendte 25
personer svar tilbake.
Disse respondentene løp ingen risiko for å bli gjenkjent, og de skulle fritt kunnet svare ærlig og redelig på de ulike svarene.
25 respondenter tilsvarer omtrent antallet høgskoler og universiteter i Norge med kunst og håndverk/ forming i lærer- og
førskolelærerutdanningen. Det er nok rimelig å kunne tenke seg at ca en ansatt pr høgskole/ universitet har land art og estetisk dokumentasjon
som et av sine fagfelt, og at denne personen har svart på vegne av sitt fagmiljø.
I alle fall kan vi regne med at mange høgskoler og universiteter har erfaringer med denne type faglig virksomhet i kunst og håndverk/ forming.
Den anonyme formen undersøkelsen ble gjennomført på, samt det faktum at hver enkelt respondent kunne sitte alene på sitt kontor og utforme
svarene, gjorde sannsynligvis sitt til at disse ble svært ærlig formulert.
Svarene fra respondentene var behandlet på en respektfull måte, og det var tydelig å lese at respondentene syntes undersøkelsen var viktig!
Selv har jeg i faglig sammenheng inntil utgivelse av noen artikler på 2000-tallet, vært relativt anonym. Dette vil nok også styrke reliabiliteten i de
svarene som er avgitt i undersøkelsen. Ingen har behøvd å tenke på at de skal forestille seg, eller gi ekstra glupe svar for å tekkes en kjent og
respektert forsker. Dette mener jeg fremmer ærlighet og reliabilitet.
48

De innkomne svarene kunne i stor grad kategoriseres og telles. Noen spørsmål åpnet for respondentenes egne utsag sett på bakgrunn av hver
enkelt sine erfaringer.
Tolkningen av svarene må ses i lys av mitt eget engasjement og egen mangeårige kompetanse både innen dette fagfeltet, i forming/ kunst og
håndverk generelt, og innen norsk lærer- og førskolelærerutdanning..
8,2 Validitet
Både i allmennlærerutdanningen og i førskolelærerutdanningen, som i samfunnet og verden for øvrig kan vi se at fag og innhold sakte dreier i en
grønnere og mer økologisk retning. Som nevnt innledningsvis i boken ”Levende spor” av undertegnede, Fagbokforlaget 2011, er dette et globalt
satsningsområde som utfordrer FNs klimadebatt og klimatoppmøter i vår tid.
”Levende spor” dokumenterer den praktiske og didaktiske delen av dette arbeidet, som ble igangsatt med denne spørreskjemaundersøkelsen i
2002-2004.
Naturfag er blitt et satsningsområde for vår skole og barnehagepolitikk i denne sammenheng i samme tidsperiode. Men ser vi til vårt naboland i
øst, Finnland, vil vi se at en dypere forståelse for økologi og miljø er i ferd med å utvikle seg som satsningsområde innen flere fag. Kunsten og
estetikken har for lengst vist veg både til faglig fornying og interessante forskningsmetoder. Her vil jeg bare kort nevne Timo Jokela og Glen
Coutts ”Art, Community and Environment”, Intellect Books, The University of Chicago Press, 2008, og Linda Weintraub ”Eco Centric Art,
pioneering themes for eco-art”, Avant Guardians 2006.
Pedagogisk dokumentasjon er et krav i begge de aktuelle utdanningstypene. Dette er særlig tydelig uttalt i Rammeplan for barnehagen 2006.
Estetisk dokumentasjon i kunst og håndverk/ forming er i ferd med å etablere seg som et sentralt område innen faget.
En undersøkelse om rikets tilstand sett i forhold til land art/ miljøkunst og estetisk dokumentasjon i kunst og håndverk/forming i allmennlærer-
og førskolelærerstudien er derfor høyst relevant for norsk skole og barnehage i vår egen tid.
Undersøkelsen er klart utformet, og svaralternativene sammen med muligheter for åpne svar, gir et mer klart og riktig bilde av denne situasjonen
i dette fagområdet og i disse utdanningene.
Fagtradisjonen i dette fagområdet i Norge springer ut fra en felles faglig kulturforståelse. De fleste respondentene har sin mastergrad fra enten
Høgskolen i Telemark eller fra høgskolen i Oslo. Fra denne felles plattformen utvikler hver enkelt sitt eget faglige forskningsfelt. Svarene hver
enkelt respondent gir, vil dermed lett kunne tolkes og forstås slik respondenten har svart, i hele fagmiljøet.
At denne undersøkelsen kan betraktes som å ha en høy grad av validitet, forutsetter videre at respondentene svarer ærlig på de ulike spørsmålene,
slik at reliabiliteten også blir høy! Se reliabilitet ove3nfor.
49

9,0 Samlede erfaringer og konklusjoner
Første undervisningsdag etter avsluttet forskningstermin måtte jeg stille meg selv et spørsmål: Er jeg fortsatt i stand til å undervise
som før?
Jeg er blitt 58 år, og har vært borte fra undervisning et helt år.
Undervisning handler mye om å arbeide seg varm i trøya. Kan jeg på det stadiet jeg nå er i livet klare å henge meg på igjen?
Eller er jeg blitt så gammel og sær at jeg heretter bare kan sitte på mitt kontor og skrive om mine egne erfaringer?
De første dagene opplevde jeg studentene som en treg materie, som på en eller annen måte måtte tennes.
Etter fem dager forsto jeg at jeg måtte stille store krav, samtidig som jeg måtte demonstrere praktiske og estetisk mulige løsninger.
Den første arbeidsuka var smekkfull av undervisning. Til og med ukas 6. dag, lørdag, var full av undervisning.
Denne dagen bestemte jeg meg for å være styrende og krevende i forhold til studentene.
Jeg viste løsnninger ved å arbeide på studentenes leireskulpturer, samtidig som jeg støttet og veiledet i deres egne løsninger og
prosesser.
Jeg hjalp alle med å dele store keramiske skulpturer for uthuling. Jeg demonstrerte aktivt arbeid med form og tekstur direkte på
deres skulpturer.
Etter denne dagen forlot studentene skolen med erfaringer som plasserte dem på et høyere estetisk nivå, også i deres egen
selvanskuelse. De forlot skolen med en følelse av å være kunstnere som arbeider med estetiske problemstillinger.
Etter dette forskningsåret følte jeg også selv at jeg hadde tilegnet meg en større grad av autoritet. Med den største selvfølgelighet
tok jeg derfor med studentene til Hovden i Setesdal for å arbeide med miljøkunst i snø i det offentlige rom, for offentlig beskuelse,
i samarbeid med kunstnere på Agder.
50

9,1 Faglige og didaktiske konsekvenser relatert til webundersøkelsen og mitt eget arbeid.
9,1a Høgskolenes Kunst og håndverksfag:
Det blir viktig for høgskolene å gi lærer- og førskolelærerstudenter innen Kunst og håndverk/ Forming kompetanse
innen:
- Samtidskunst med vekt på land art.
- Egen skapende virksomhet med vekt på land art.
- Stedsanalyse.
- Estetisk visuell dokumentasjon og layout.
- Multimediadokumentasjon.
- Didaktisk bruk av land art -relaterte arbeidsmåter.
Gruppearbeid og bruk av forbilder.
L-97 legger vekt på at alle fag skal delta i utviklingen blant annet av det meningssøkende, det skapende, det miljøbevisste,
det arbeidende og det samarbeidende menneske.
Det er spennende med arbeider der mennesker med ulik kompetanse og erfaringer arbeider sammen i grupper. Dette virker
utfordrende for studentene. I arbeider der for eksempel studenter, kunstnere og høgskolelektorer arbeider sammen, kan
gruppearbeidsformen også strekke unge studenter mot høyere og dristigere estetiske mål.
Bruk av kunstbilder fra land art- kunsten betraktes som en sentral arbeidsmåte.
Land art/ miljøkunst og samtidskunst.
Problemstillinger relatert til land art og estetisk dokumentasjon med stedsanalyse og bruk av gruppearbeid kan rettes mot
alle disse målområdene, og bør derfor bli naturlige innholdsområder av faget både i lærerutdanningen, skolen og
barnehagen.
Gjennom land art- preget arbeid bør det legges vekt på de ide- og konseptbaserte arbeidsmåtene vi finner i samtidskunsten.
51

Estetisk dokumentasjon.
Bildedokumentasjon av barn, unge og studenters land art- pregede arbeider som grunnlag for visning for medelever,
medstudenter, foreldre og andre vurderes som spesielt viktig i denne sammenheng.
Nytt faginnhold.
Kompetanse innen land art- området gis til vanlig i de ordinære studier i Kunst og håndverk/Forming.
I en overgangsfase kan kompetansen gis i form av kurs tilsvarende for eksempel 3 studiepoeng (i et studie på 30
studiepoeng), eller 6 studiepoeng (i et studie på 60 studiepoeng).
Nye områder av faget annekteres lettest på de mellomstore studieenhetene.
De såkalte halvårsenhetene bør derfor kanskje i større grad betraktes som arnesteder for utvikling av nytt faginnhold i
studiet.
9,1b Høgskolenes ansvar for ansattes faglige oppdatering.
Faglige etterutdanningskurs for ansatte innen nye områder av faget er viktig.
Dette gjelder for eksempel innen land art, estetisk dokumentasjon, layout- arbeid, multimedia, og bilder på web.
Det aktuelle fagområdet prioriterer web og CD-rom som dokumentasjonsform, men mangler kompetanse.
Kursing av ansatte innen dette området er derfor svært viktig.
Det er spennende med arbeider der mennesker med ulik kompetanse arbeider sammen i grupper. Samarbeid med
studentene kan virke fornyende også på en høgskolelektor. Slike samarbeidsformer er så verdifulle både for studenter og
ansatte i faget, at de i større grad bør gis prioritet både i organisering av studiene, i ansattes forskningsområder, og i
høgskolenes prioritering av støtte til slike forkningsområder.
Slik sett vil også fremtidig forskning i større grad kunne bidra til at forskere i større grad forsker seg inn i det aktuelle
faget, som i vår sammenheng alltid er knyttet til undervisning av studenter for skole og barnehage.
Det er dessuten viktig at ansatte i dette aktuelle fagområdet får muligheter til å delta i internasjonale symposier, der
erfaringer kan deles og nye utvikles.
52

10,0 Konklusjoner sett i forhold til både spørreskjemaundersøkelse og eget
arbeid.
10,1 Land art- preget arbeid med estetisk dokumentasjon oppleves som et sentralt og viktig innholdsområde i Kunst og håndverk/
Forming både i allmenn- og førskolelærerutdanningen.
De fleste høgskoler underviser i land art- preget Kunst og håndverk/Forming, i allmenn- og førskolelærerutdanningen, mens få
har konkrete erfaringer med estetisk dokumentasjon som eget estetisk område i denne sammenheng.
10,2 Læreplaner for lærerutdanning, førskolelærerutdanning, grunnskole og barnehage pålegger høgskolenes undervisningspersonale
å vektlegge samtidskunst, vår egen tids kunst og bruk av It medier i kunstfag.
Derfor må det avsettes ressurser til undervisningspersonalets egen etterutdanning og fou-arbeid til utvikling av nytt og aktuelt
faginnhold der kompetanse er mangelvare.
10,3 Undervsiningspersonalet bør ikke alltid gis anledning til å arbeide med sitt eget spisskompetanseområde av faget. Fornyelse er
viktig, og arbeid med nye områder utvikler personalets kreativitet, og gir endringskompetanse.
10,4 De små og mellomstore studiene som halvårsenhetene (10vt/30stp) kan utgjøre en arena for utvikling av nytt faginnhold
(ansattes fou-arbeid) i Kunst og håndverk/Forming i allmenn- og førskolelærerutdanningen.
10,5 Det er sannsynligvis et stort marked for kurs for lærere og førskolelærere innen land art inspirert Kunst og håndverk/
Forming med estetisk dokumentasjon. Kursene kan med fordel gis som sommerkurs.
53

11,0 Fokuserte kunstnere i arbeid med land art/ miljøkunst i
lærerutdanningen i Norge.
11,1 Svar på spørsmål 7 i spørreskjemaundersøkelsen med forfatterens egne
kommentarer
Hyppigst nevnt som inspirasjonskilder for arbeid med land art- inspirert Kunst og Håndverk/Forming i naturen, er kunstnere som
Christo, Robert Smithson, Jørn Rønnau, Frank Schulze, Andy Goldsworthy, Marianne Heske, Janneke Lønne, og Richard Long,
Nevnt er også Alfio Bonanno, Nils-Udo og Giuliano Mauri.
Blant de mest kjente arbeidene til Christo kan nevnes: Wrapped Coast, Wrapped Reicshtag, Valley Curtain, Running Fence og Surrounded
Islands.
Blant Robert Smithson mest kjente arbeider kan nevnes: Spiral Jetty, Spiral Hill, Sunken Island og Amarillo Ramp.
Felles for disse arbeidene er bruk av store formater i naturen, store maskiner som redskaper og store mengder av enten naturmaterialer som hos
Robert Smithsson eller også syntetiske materialer og farger som hos Christo.
Robert Smithson
har også laget små verk der tid, hukommelse og visuell dokumentasjon er aktive elementer, som i Incidents of Mirror-Travel in Yukatan, 1969.
På en reise i naturen har han tatt med seg tolv speil av lik størrelse. Han velger utsnitt av jordoverflata på ni forskjellige steder i forskjellige
miljøer, plassere speilene i miljøene og fotograferer. Etter dette prosjektet lager han også små installasjoner med speil, steiner, jord og
jordformasjoner for kunstmuseer.
Jørn Rønnau
har lager skulptur som kan karakteriseres som Envoironmental Sculptor eller miljøskulptur.
54

Han grunnla Krakemarken land art park i 1988. Her deltok han selv med blant annet arbeider som In between, av tilhuggede eikestokker, Green
Man av røtter og Walking an endless Path, som er en sti som slynger seg mellom høyt gress over et stort jorde på Krakemarken ved Randers.
Ellers har han flere skulpturer med eventyrlige motiver laget i røtter og trestammer.
Frank Schulze
har vært representert ved flere internasjonale symposier om land art. Hans arbeider er enkle, rene og estetiske, ofte laget av forskjellig farget jord,
sand, steiner, grener og stokker med bruk av ulike fletteteknikker.
Han kan for eksempel sette en grenskulptur ut i vann og la speilbildet være en del av virkemiddelet. I sin estetiske enkelhet kan noen av
arbeidene hans minne om Andy Goldsworthys.
Han kan derfor egne seg godt til bruk som forbilde for studenters arbeid med land art- preget Kunst og håndverk/Forming.
Marianne Heske
er først og fremst maler og grafiker som har vist å kunne bruke naturen som inspirasjon på nye måter via digitalt foto og video. Bildene er
bearbeidet i ulike bilderedigeringsprogrammer, enten for papirkopiering eller for visning på skjerm. Det har også preget hennes arbeider at de er
bearbeidet fysisk med tradisjonelle male- og grafiske medier. Det er vanskelig å finne rene land art- arbeider hos henne. Men i prosjektet
Tafjordportalen, flyttet hun den såkalte Gjerdeløa, en laftet gammel og morken løe fra Tafjord til Pompidousenteret i Paris i 1998.
Der sto den utstilt et helt år før den nennsomt ble plukket fra hverandre og bygget opp igjen i Tafjord.
I 2000 gjorde hun Tafjord bemerket med å hente en 17 tonn Olivinstein derfra. Den ble fraktet til Lidoen i Venezia, der den fortsatt representerer
et lite stykke Norge og Tafjord.
Janneke Lønne
var med i oppstarten av Internasjonal Senter for Kunst i Natur (KIN) på Lillehammer etter OL i 1994. Senteret arrangerte flere internasjonale
land art- symposier i fjellene på begge sider av Gudbrandsdalen, før det ble lagt ned i 1999.
Janneke Lønne lagde blant annet en blåmalt bro som stakk ut i tåkehimmelen fra en fjellside i
Jotunheimen. Den ble kalt Himmelbro, og var laget av naturvokste stokker med surring.
.
Hvis vi skal velge kunstnere og kunstverk blant de som er foreslått av respondentene for å inspirere studenter og elever til skapende virksomhet,
mener jeg nok at Frank Schulze, Andy Golsworthy og Richard Long stiller i en egen kategori.
Om Andy Goldswothy: se neste avsnitt!
55

Richard Long
har på samme måte mestret å gripe det enkle, selv om hans arbeider i større grad er tilegnet kunstmuseer og gallerier. Derfor er de også preget av
et møte mellom det opprinnelige materialet og arkitekturen i de omgivelsene de stilles ut, slik som Stone Circle 1976. Materialene minner om
avskjæringer av tykke skiferheller som fyller en sirkelflate på et gallerigulv. Av tørre trær og røtter har han laget en sirkel i Mulanje- fjellene i
Afrika, kalt Circle in Africa, 1978.
Han har også trukket linjer gjennom landskap ved å bruke stein som allerede finnes i miljøet som i A line in Scotland, 1981.
En del av de kunstverk som er foreslått har for upresis referanse til at jeg har kunnet klare å spore dem opp, andre er mindre aktuelle i denne
sammenhengen.
12,0 Kunstnere nevnt i spørreskjemaundersøkelsen, som jeg har valgt å bruke
videre i mitt arbeid med studenter
12,1 Andy Goldsworthy
Født i Cheshire i England i 1956, og oppvokst i Yorkshire.
Studerte ved Bradford College of Art (1974-75) og ved Preston Polytechnic (1975-1978).
Andy Goldsworthy har dokumentert sine arbeider med vakre fotografier som vises i bøker som Hand to Earth, Stone, Wood, Touching North
osv.
Fotografiene i disse bøkene, og arbeidenes enkle filosofiske grunnlag, som handler om å lage estetiske verk uten ambisjoner om å bli varige
monumenter, oppleves som nære og kjente estetiske problemstillinger med tanke på undervisning i Kunst og håndverk/Forming, for barn, unge
og studenter med ulik estetisk bakgrunn.
Formalestetikk, grunnleggende teorier innen visuell design kunst, arkitektur og kunsthåndverk er et tydelig grunnlag for hans estetiske arbeider.
56

Den kunnskapen vi får fra kunsthistorien er selvsagt svært inspirerende, ikke minst på grunn av kreativiteten og estetikken som vi blant annet kan
se hos Andy Goldsworthy.
Han bruker materialene som er til stede der han arbeider, og eksponerer ulike prosesser som materialer, former og farger påvirkes av gjennom
skiftende årstider, vær og lysforhold.
Han arbeider blant annet med blomster, blader, tre, gress, stein, sand, vann, snø, is, rim osv.
Han arbeider med å skille og sortere farger, former og linjer, samler og skiller materialer og farger, samler røde, grønne og gule blader i spesielle
former, utnytter fargekontraster slik som i arbeid med bilder. Han samler materialer med lik form, repeterer dem på en streng eller fri måte i
dekorative og uttrykksfulle mønstre.
Han gir mellomrommene oppmerksomhet, og fremstiller dem som nye former med egen verdi som igjen kan repetere seg regelmessig eller
uregelmessig, som rytme i musikk eller i non- figurativ kunst.
På denne måten arbeider han med de samme problemer som moderne designere, arkitekter, billedkunstnere, koreografer for teater og ballet, samt
komponister og musikere.
De er vanligvis laget av materialer som finnes på stedet, og med enkle sammensetnings- teknikker.
Sortering av materialer, former og farger, eksperimentering med linjer, form og volum. Kjente estetiske variabler er anvendt i nære og kjente
naturmaterialer.
Med varighet nok til å kunne bli fotografert. Hans arbeider finnes stort sett ute i naturen, mens fotografier brukes som utstillingsmateriale ved
kunstmuseer.
Jeg vil videre beskrive kort hvordan Andy Goldsworthy opplever sitt arbeid og hva han vektlegger i sitt land art- arbeid i naturen.
“ Like viktig som produktet, er hele opplevelsen av å gå og berøre materialer, steder, former og farger”.
“Vær og årstider bestemmer valg av sted. Når det snør, arbeider jeg med snø, når det er is arbeider jeg med is, ved løvfall arbeider jeg med løv
osv...”
“ Jeg opplever det som viktig å komme tilbake til samme stedet under ulike forhold med hensyn til vær, årstid, temperatur, lys osv.”
Det kan derfor se ut som at han mener det er viktig å velge seg ut et eller noen få biotoper som en kan gjøre avtaler på å kunne bruke året rundt i
ulike faglige og tverrfaglige sammenhenger.
57

“Dette tillater meg å gå dypere inn i stedets og materialenes iboende estetiske kvaliteter”.
“Å arbeide med materialer og steder er åpninger inn til livets hemmeligheter og prosesser, og når jeg etter en stund forlater stedet fortsetter
prosessen. “
Dette er noe vi alle opplever når vi arbeider med et tema eller et prosjekt. Det engasjerer døgnet rundt. Læringsprosessen fortsetter etter skoletid.
Hele mennesket blir engasjert.
“Jeg blir bevisst på hvordan naturen er i stadig forandring, og hvordan denne forandringen er en nøkkel til å forstå naturen”.
“Alle grunnformene finnes i naturen, og hvert enkelt materiale har mange kvaliteter i struktur, tekstur, form, størrelse, farge, linje, vekt,
temperatur osv”.
“Å arbeide smått skaper behov or å arbeide stort og omvendt”
“Jeg dokumenterer alt i foto, og skriver ofte dikt knyttet til prosessen”
“I kjernen av alt jeg lager ligger gjemt en økt forståelse for og persepsjon av naturen”
Andy Goldsworthy fikk en sentral plass i eksperimentene i kunst og håndverksfaget ved HIA, så vel som i Esja og Estetikknettverket.
Han utmerker seg både med sitt økologiske perspektiv og sine enkle og estetiske arbeidsmåter.
I grove trekk forholder han seg til formalestetikken og formvariablene i grunnleggende designteorier slik de blant annet er fremsatt av designer
og kunstner Lillian Garret.
Hans arbeider er av relativt kortvarig karakter, og egner seg særlig godt for fotodokumentasjon.
For skole og barnehage vil dette bety enkelt bildemediearbeid, arbeid med bildemontasjer, enkel teksting, samtale om arbeidene via bilder osv.
Kort sagt et solid og enkelt utgangspunkt for et tema- eller prosjektarbeid.
Oppgavene som ble gitt handlet om «å se naturen» ved å understreke linjer og former i landskapet med en ny form/farge, med blomster, strå,
fjær, steiner osv, eller ved å bruke komplementærfarger som for eksempel rognebær på grønn mose. Det ble laget «magiske» sirkler, spiraler og
labyrinter med kontrasterende materialer sett i forhold til bakgrunn, fremstilt fargesirkler eller fargenyanser med høstløv, modellert strenge
tredimensjonale former i sand eller snø, med former og farger repetert i ulike rytmer og variasjoner.
58

I 1997/98 eksperimenterte vi med tredimensjonale arkitektoniske romformer laget av rå og ubehandlede trematerialer i skogen slik som
pyramide, kule, elipse, skråplan, hengekøye osv konstruert med surring, vev- og fletteteknikker. Det ble også gitt oppgaver av mer fabulerende
art som himmelstige, hjem for «teskjekjerringa», sivbåt og «rom for fruktbarhet».
Studentene fotograferte, skrev lyrikk og prosatekster, scannet og forstørret fotografier og lagde estetiske montasjer med bilder og tekster for
presentasjon i utstilling.
Erfaringer fra HIA er blitt ført videre til Esja- og Estetikknettverket. Esja ble også tilført mye verdifull kunnskap på dette området fra de finske
representantene fra Åbo Akademi og University of art and Design, Helsinki.
12,2 Alfio Bonanno
Født i Australia i 1947. Flyttet til Sicilia som 19-åring der han bodde sammen med sine foreldre ved Contrada d`Urne, et sted der det er blitt laget
keramiske krukker helt fra antikken.
Alfio Bonanno har alltid vært fascinert av landskap som kan fortelle en historie som en kan bygge videre på i fantasien.
Da han og faren skulle rydde et stykke land, fant de en hule som de gravde ut. Etter førts å ha funnet en mengde antikke keramiske oljelamper,
fant de også vann i hulen, nok til å tenne et håp om overlevelse.
Han forsto tidlig at det var kunstner han ville bli, og lot seg inspirere av skrapmateriale og etterkrigstidens Arte Povera- stilen blant unge fattige
italienske kunstnere.
Ellers er det i form av fysisk maskulin kraft i basketak med naturmaterialer som steiner, tømmerstokker, krattskogmaterialer og teknikker som
krever løfting bæring, stabling og fletting han har skapt sin nisje i kunsten etter at han etablerte seg som land art kunstner i København.
Han betrakter og analyserer landskapet, og setter sine installasjoner inn i en kulturhistorisk sammenheng, samtidig som de gjennom sin estetikk
representerer noe nytt og uventet.
12,3 Giuliano Mauri
Født og oppvokst nær Trento i Nord Italia i 1938. Blir også kalt mannen som vever med grener. Opprinnelig pastabaker som har oppdaget
flettverkets estetiske muligheter og utfordringer. Han har blant annet tilbrakt mye tid i et våtmarksområde utenfor byen der han har utfoldet seg i
59

flettverksteknikker i krattskoger. Flettverkene har kun hatt betydning for ham selv. I løpet av 10 år har han kun hatt ca 20 besøkende. NRK har
sendt en film om hans virksomhet. Der kunne vi se at han går tilbake og undersøker hvordan det har gått med tidligere byggverk. De var da i ferd
med å gå tilbake til jord, samtidig som de hadde forandret strukturen og livet der de var blitt bygget. Det var blant annet oppstått hulrom for rever
og duer. Flettverket hadde hjulpet enkelte vekster til livet og tatt kraften fra andre.
Han fotograferer de arbeidene han lager, for slik å kunne ta vare på dem. ” Alle installasjonene mine er flyktige. Arbeidene forandrer seg, blir
fort til jord igjen og forsvinner.
Bildene lar meg beholde inntrykkene. De er det eneste jeg sitter igjen med av de magiske øyeblikkene. Han velger å arbeide med temaer og
materialer som rører ved sansene. Jeg trenger å beholde bildene, fordi de lar meg stadfeste endringene. De blir en dokumentasjon som følger
meg”.
På spørsmål om skissens betydning, svarer han: ”Jeg bruker skissene til å ”notere” alle de kritiske punktene som jeg må være oppmerksom på i
byggeprosjektet. I skissene markerer jeg blant annet type tresort, bruk av spiker eller ståltråd og gjerdetang.
Når jeg begynner på arbeidet, går jeg og ser på tegningen min. Der står alle notatene som gir meg overblikket.
Men ideen i seg selv er allerede utviklet før jeg tegner. Jeg finner ikke opp noe. Jeg bare bygger.
Da arbeidene mine ikke har noen økonomisk betydning, kan de heller ikke få noen samfunnsmessig betydning. De kan aldri bli noe å ta med seg
hjem eller å sette på museum.
Men installasjonene mine klarer fortsatt å gi meg spenning, nettopp på grunn av at jeg må streve i måneder for å få dem til”.
PÅ Malga Costa laget han et verk som heter ”Vali di Scena” – en søylerad av stokker mot klassiske steinsøyler.
13,0 Hvorfor arbeide med land art/ miljøkunst og estetisk dokumentasjon,
ifølge avgitte svar på spørsmål 9 og 10?
60

13,1 Begrunnelse for arbeid med land art /miljøkunst, spørreskjemaundersøkelsens spørsmål 9,
gitt av fagkolleger i lærerutdanningen i Norge.
Avgitte svar på spørsmål 9.
Mange er opptatt av å sprenge grenser for hva som til en hver tid skal defineres som faginnholdet, for å kunne slippe til noe nytt.
De ser her en mulighet til å knytte forbindelse til samtidskunstens idebaserte uttrykk, og slik bidra til å bevisstgjøre studentene på stedets
kvaliteter.
Det er viktig å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen, og at disse har estetisk kraft
til nye uttrykk ved at de for eksempel kan fremheves og forsterkes. Det kan videre lages mønstre og formasjoner, blant annet ved å sortere
materialer.
Naturen og dens materialer gir direkte sanseerfaringer, skjerper persepsjonsevnen, og utfordrer evnen til konstruksjon og komposisjon med
tilgjengelige materialer.
Naturen gir oss muligheter til å arbeide i store formater, og til å drøfte formalestiske problemstillinger.
Vi kan bli mer bevisst i forhold til de estetiske mulighetene som ligger i utnytting av kontrasten mellom et organisk og et geometrisk formspråk
Det hevdes at det er viktig å lære barn å bli begeistret for estetikken i naturen, og at vi ved å bruke den i leik utvikler barns evner til estetisk
opplevelse.
Denne type virksomhet ligger nær barns lek og skapende uttrykk.
13,2 Begrunnelse for arbeid med estetisk dokumentasjon i forbindelse med slike arbeider i
Forming/ Kunst og håndverk, spørreskjemaundersøkelsens spørsmål 10, gitt av fagkolleger
i lærerutdanningen i Norge.
Avgitte svar på spørsmål 10:
Dokumentasjonen er kanskje noe av det viktigste i forbindelse med land art.
Alle arbeider i Kunst og håndverk/Forming bør dokumenteres.
Det er fine muligheter for estetisk uttrykk både gjennom arbeid med land art og web-dokumentasjon.
61

Selve fotograferingen er også en estetisk utfordring.
Dokumentasjon via en fotoutstillingen trener vår evne til presisering, og gir rom for didaktisk refleksjon.
Vi får styrket evnen til å se våre omgivelser, og til å tenke estetiske virkemidler. Land art kan være en bevisstgjørende faktor i så henseende.
Det er en utfordring å ta gode bilder. Fint til egenrefleksjon, til inspirasjon for andre, og det muliggjør en prosessdokumentasjon.
Ved å dokumentere kan vi ta med oss det vi gjør, bruke det videre, reflektere over det, analysere, skape videre, og ikke minst synliggjøre deler av
fagets innhold og arbeidsmåter for andre.
Alt som gjøres er som regel forgjengelig, og øyeblikket må tas vare på. Naturen tar kunstverkene tilbake.
Bildene har estetisk verdi i seg selv. De kan være vakre. Dokumentasjon er viktig for å kunne ta vare på studentenes ulike uttrykk.
Bildene virker inspirerende på betrakteren, og kan føre til tilsvarende aktivitet i studentens fremtidige yrkeskarriere.
Skal en på et senere tidspunkt kunne vise hva en har gjort, må det dokumenteres i form av bilder/visualiseringer og tekster. Slik blir det mulig å
dele erfaringer med medstudenter i eget miljø.
Dokumentasjon gjør det også mulig å dele erfaringene med andre utenfor egen høgskole. Dersom dokumentasjon legges på nettet, kan studenter
ved andre høgskoler bruke de aktuelle erfaringer og arbeider som inspirasjon til sitt eget arbeid. Dette forsterker læringen, og gir status til arbeidet.
Slik kan også prosess og produkt dokumenteres og legges frem for eksamen.
14,0 Konklusjon sett i forhold til fremtidig dokumentasjonsarbeid
Jeg vil sette meg som mål å dokumentere dette forskningsarbeidet ved å skrive en fagbok eller vitenskapelig antologi basert på denne
spørreskjemaundersøkelsen, og mine egne erfaringer innen dette fagfeltet. Antologien skal tilfredsstille de krav til vitenskapelige
publikasjoner som et offentlig godkjent norsk fagbokforlag stiller.
Den skal i hovedsak utdype spørsmålet om bruk av kunst og kunstnere som inspirasjon for studenters skapende arbeid. Deretter vil
aktuelle begreper innen de ulike naturkunstretninger bli utdypet. Denne boken vil også i større grad berøre de didaktiske og
pedagogiske utfordringene ved skapende virksomhet og estetisk dokumentasjon generelt.
Målet er å dokumenter arbeid med land art/ miljøkunst og estetisk dokumentasjon i kunst og håndverk/forming i allmennlærer- og
førskolelærerutdanningen i Norge
62

15,0 Vedlegg, web-undersøkelse, spørreskjema
Land art og estetisk dokumentasjon
i Kunst og håndverk/ Forming
Innledning
63

I Kunst og håndverk i allmennlærerutdanningen og Forming i
førskolelærerutdanningen har vi i de senere årene sett at skapende
virksomhet i naturen, preget av land art i kunsten er blitt et stadig mer vanlig
innholdsområde.
De estetiske problemstillingene er hentet fra land art i billedkunsten, fra
landskaps-arkitekturen eller fra håndverkstradisjoner i vår formkultur. I
tillegg kan det selvfølgelig være helt andre typer utgangspunkt for denne
type arbeid som det også kan være interessant å få kartlagt gjennom en
undersøkelse av dette slaget.
Når jeg kommer inn på begrepene "estetiske problemstillinger", tenker jeg
at læreren eller lærer og studenter har definert noen estetiske
problemstillinger, med utgangspunkt i de nevnte områdene, som det søkes å
få utarbeidet løsninger på gjennom skapende arbeid i naturen.
Med estetisk dokumentasjon mener jeg blant annet en visuell
fotodokumentasjon som kan vises som en utstilling med tekst og bilder
montert på utstillingsvegger/tavler i et rom, som en web side med tekst og
bilder, eller som en utskrift av slike sider montert på utstillingsvegger/tavler
i et rom for visning.
Estetikken vil da gjerne være vektlagt i både billedutvalg og utsnitt, samt i
montasjens eller web- sidens organisering.
Svar så nøyaktig du kan på spørsmålene nedenfor:
Angi aktuell utdanning:
64

a)
Allmennlærerutdanning
b)
Førskolelærerutdanning
Angi studiestørrelse:
c)
1/1 år
d)
½ år
e)
¼ år
f)
1/3 år
Spørsmål 1-6: kvantitativ del - Spørsmål 7-10: kvalitativ del
65

Land art- preget Kunst og Håndverk/ Forming
1a
Blir det arbeidet med land art- preget Kunst og Håndverk/ Forming
i naturen i det aktuelle studiet?
1a,1
Ofte
1a,2
Av og til
1a,3
Aldri
1b
Neste arbeid av dette slaget planlegges gjennomført i:
1b,1
mai/juni 2003
1b,2
aug/sept 2003
66

1b,3
okt/nov/des 2003
Resten av spørsmålene i den kvantitative delen (2-6) besvares kun av de
som sier at de arbeider med Kunst og Håndverk/ Forming i og med naturen:
av og til eller ofte.
De som svarer at de aldri arbeider med dette området bes likevel svare på
spørsmål
9 og 10 i den kvalitative delen.
Organisering av land art- preget arbeid
2a
Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som individuelt arbeid:
2a,1
Ofte
2a,2
Av og til
2a,3
Aldri
67

2b
Denne type arbeid blir i hovedsak organisert som gruppearbeid
2b,1
Ofte
2b,2
Av og til
2b,3
Aldri
Bruk av kunst og formkultur
3a
I hvilken grad brukes land art fra kunsthistorien som inspirasjon for dette
arbeidet?
3a,1
Ofte
3a,2
68

Av og til
3a,3
Aldri
3b
I hvilken grad brukes bilder fra internett som inspirasjon for dette arbeidet?
3b,1
Ofte
3b,2
Av og til
3b,3
Aldri
3c
På hvilke måter brukes land art som inspirasjon for dette arbeidet?
3c,1
Ved visning av utstillinger
3c,2
69

Ved visning av bilder fra utstillinger, land art symposier, internett etc
3c,3
Ved å vise til utstillinger, kunstbøker, web-sider etc
3d
Dersom land art fra kunsthistorien brukes i slike sammenhenger, hvilke
kunstnere blir i såfall brukt?
3d,1
Billedkunstnere fra ulike epoker
3d,2
Land art kunstnere fra verdenskunsten
3d,3
Land art kunstnere fra Norge og Norden
3e
I hvilken grad brukes håndverkstradisjoner for å inspirere til denne type
arbeid?
3e,1
Ofte
70

3e,2
Av og til
3e,3
Aldri
3f
Dersom håndverkstradisjoner brukes i slike sammenhenger, hvordan blir de
i såfall brukt?
3f,1
I form av demonstrasjon av aktuelle håndverksteknikker
3f,2
I form av visning av utstillinger, bruk av museer etc.
3f,3
I form av vising av bilder, film, etc.
Estetisk dokumentasjon
4a
I hvilken grad blir arbeidene i naturen dokumentert?
71

4a,1
Ofte
4a,2
Av og til
4a,3
Aldri
4b
På hvilke måter blir de dokumentert?
4b,1
Som utstilling ute i naturen
4b,2
Som utstilling innendørs
4b,3
Som utstilling innendørs med tekster og bilder fra arbeidet i naturen
4c
Hvordan blir arbeidene dokumentert?
72

4c,1
Med papirfotografier
4c,2
Med slides
4c,3
Med digitale still- eller levende bilder
4c,4
Ingen billeddokumentasjon
Estetisk dokumentasjon anvendt som didaktisk virkemiddel
5a
Brukes aktive visninger ute i naturen?
5a,1
Ofte
5a,2
Av og til
73

5a,3
Aldri
5b
Hvem er målgruppa når det lages visning av arbeidene i naturen?
5b,1
Medstudenter
5b,2
Barn og unge
5b,3
Andre
5b
Hvem er målgruppa når det lages visning av arbeidene i naturen?
5c,1
For å inspirere medstudenter til lignende arbeid
5c,2
For å inspirere barn og unge til lignende arbeid
74

5c,3
Som kilde til estetisk opplevelse for barn og unge
5d
Lages det utstillinger innendørs med utgangspunkt i disse arbeidene?
5d,1
Ofte
5d,2
Av og til
5d,3
Aldri
5e
Hvem er målgruppa når det lages slike utstillinger innendørs?
5e,1
Medstudenter
5e,2
Barn og unge
75

5e,3
Andre
5f
Hva vektlegges i disse utstillingene?
5f,1
Formidling av studentenes arbeidsprosess ute i naturen
5f,2
Formidling av det estetiske arbeidet som har pågått ute i naturen
5f,3
Utstillingens egen estetikk
5g
Blir studentenes arbeider dokumentert med bilder?
5g,1
Ofte
5g,2
Av og til
76

5g,3
Aldri
5h
Brukes tekst som beskriver praktiske problemløsninger underveis i arbeidet?
5h,1
Ofte
5h,2
Av og til
5h,3
Aldri
5i
Brukes tekst som beskriver estetiske problemløsninger underveis i arbeidet?
5i,1
Ofte
5i,2
Av og til
77

5i,3
Aldri
5j
På hvilken måte vektlegges estetikken i denne type utstilling?
5j,1
Ved å vise bilder av de estetiske arbeidene i naturen
5j,2
Ved å anvende formalestetikk i arbeid med bilde og tekst- montasjene.
Multimediedokumentasjon som didaktisk virkemiddel.
6a
Lages digitale visuelle fremstillinger av arbeidene?
6a,1
Ofte
6a,2
Av og til
6a,3
78

Aldri
6b
Blir arbeidene lagt ut på nettet?
6b,1
Ofte
6b,2
Av og til
6b,3
Aldri
6c
Blir web-dokumentasjon brukt i samarbeid mellom høgskoler?
6c,1
Ofte
6c,2
Av og til
6c,3
79

Aldri
6d
Blir web-dokumentasjon brukt i samarbeid mellom høgskolen og
praksisfeltet?
6d,1
Ofte
6d,2
Av og til
6d,3
Aldri
6e
Dersom det lages multimediedokumentasjon av skapende virksomhet i
naturen, hva lages da?
6e,1
Cd-rom med bilder, tekst og lyd
6e,2
Digital Web- dokumentasjon
80

6e,3
Video med bilder, tekst og lyd
6e,4
Lysbildeprogram
Estetisk arbeid i naturen og estetisk dokumentasjon
Skriv maks. 10 linjer pr. svar.
7.
Navngi kunstnere og kunstverk som blir brukt som inspirasjonskilde og
forbilder ved slike anledninger?
8.
Hvilke håndverkstradisjoner er blitt brukt som grunnlag for slik skapende
virksomhet?
81

9.
Hva er dine viktigste argumenter for å arbeide/ikke arbeide med estetiske
problemstillinger i naturen på denne måten i Forming/Kunst og håndverk?
10.
Hva er dine viktigste argumenter for å arbeide/ ikke arbeide med estetisk
dokumentasjon i forbindelse med slike arbeider i Forming/Kunst og
håndverk?
Send skjema Stryk ut
Takk for at du tok deg tid til å svare.
82

Litteraturliste
Til Kunst og håndverks hovedside
Tilbake
Avdeling for kunstfag
Adr: Hia, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand
Besøksadresse:Gimlemoen, Bygg G ,Tlf 38 14 13 81 Faks 38 14 12 31
- Adriani, Gøtz; Konnertz, Winnfried; Thomas, Karin: “Joseph Beuys, Life and Works”, Barrons, London 1979.
- “Art and the Natural Environments”, Art and Design, London 1994
- Barsotti Anna, ”Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia”, Pedagogisk Forum 1998.
83

- Becker, Wolfgang: Nils – Udo, Art in Nature, Wienand, Cologne 2000.
- British Links, katalog, f.u.s.k., 1999
- Carlsen/ Samuelsen. ”Inntrykk og Uttrykk”, Universitetsforlaget
- Dreyers Kunstleksikon, bind 10, Dreyer Forlag A/S, Oslo 1998
- Garret, Lillian, Visual Design: A Problem-Solving Approach, Van Nostand
Reinhold Company
- Gooding, Mel, Furlong William: “, Herman De Vries, Chris Drury; Nicolaus
Lang, Richard Long, Giuseppe Penone,: “Song of the Earth”, Thames and Hudson 2002.
- Guldal, Jesper og Møller, Martin (red.): ”Hermeneutik. En antologi om forståelse”, 1999. Gyldendal, København.
- Kastner Jeffrey, BrianWallis: “Land and Environmental Art”, Phaidon 1996.
- Kvale, Steinar: “Det kvalitative forskningsintervju, 2009, ISBN 9788205385
- Goldsworthy, Andy: “Hand to Earth”, Maney & Son Ltd, 1991
“Stone” Harry Abrams, New York. 1994
“Wood” Viking, Penguin Group, London 1996
“Touching North”, Fabian Carlsson, London, 1989
- Jortveit, Anne Karin ”Performance - bare et kunstuttrykk”?, Morgenbladet 31.12.99
- Kiørup, Søren ”Det skapende menneske mot år 2000”, konferanse med forelesning, Arendal Rådhus 1990
- Klausen og Grangaard ,”Vis hvad vi gør !”, Forlaget Børn og Unge, 2000
- Ross, Malcolm konferanse med forelesning om estetikk ved
Dronning Mauds Minde, Trondheim 1989.
- Slettemark, Kjartan, katalog, Trondhjems Kunstforening, 1982
- Sørenstuen, Jan-Erik ”Skulpturer som lever”, Barnehagefolk 1999
- Tiberghien, Gilles, “Land Art”, Editions Carre, Paris 1993
- Witkin, Robert” The Intelligence of Feeling”,
Heinemann Education Books 1981
- L-97, KUD 1997
84