Personer med nedsatt funksjonsevne

mannlig arbeidsinnvandrer er det dobbelt så stor sjanse for å være i en jobb
uten utdanningskrav. Forskjellene er mindre for kvinnene, men kvinner som
har familieinnvandret, er overrepresentert i yrker uten krav til utdanning.
Kvinner som har arbeidsinnvandret, er sterkt overrepresentert i akademiske
yrker (Aalandslid og Tronstad 2010).
positiv utvikling blant unge med innvandrerforeldre
Blant unge med innvandrerforeldre fnner vi en positiv utvikling. Statistikken
viser at unge under 25 år har tilnærmet lik deltakelse i arbeid og utdanning
som ungdom i majoritetsbefolkningen. For de som er eldre enn 25 år, gjelder
dette også for menn, mens kvinnene over 25 år har noe lavere deltakelse enn
kvinnene i majoritetsbefolkningen (Olsen 2010).
Eldre arbeidstakere vil jobbe lenger
Sett i forhold til Europa, har Norge en stor andel eldre arbeidstakere.
69 prosent i aldersgruppen 55–64 år er yrkesaktive sammenlignet med
46 prosent i EU for øvrig (Eurostat 2009). Tilsvarende tall er 57 prosent
for Danmark, 53 for Irland, 38 for Frankrike og 30 for Tyrkia.
463 000 av alle yrkesaktive i 2009 var 55 år eller eldre (SSB 2009a).
Dette utgjør 49 prosent i denne aldergruppen, det samme nivået som i 2008.
Den forventede pensjonsalderen blant personer over 50 år er hevet med
et halvt år fra 2001. Dette betyr at delmål 3 i IA-avtalen er innfridd, som
det eneste av de nasjonale målene. I sin evaluering av avtalen konkluderer
SINTEF med at det er vanskelig å si hvor mye IA-avtalen har betydd (Ose
mf. 2009). Måloppnåelsen har nok heller sammenheng med utviklingen
på arbeidsmarkedet. Delmål 3 videreføres i den nye IA-avtalen, og forventet
pensjoneringsalder for personer over 50 år skal økes med seks måneder fra
63,5 år til 64 år.
kombinasjon av arbeid og omsorg
Norske kvinner jobber og får barn
Det norske arbeidsmarkedet er preget av at kvinner og menn har ulik fordeling
av arbeid og omsorg og jobber i ulike yrker og sektorer.
Kvinnedominerte yrker i helse- og omsorgssektoren er et resultat av
at det ubetalte omsorgsarbeidet i hjemmet er blitt organisert som betalt
arbeid i ofentlig sektor. Kvinners lønn har tradisjonelt blitt sett på som et
supplement til mannens, og deltid har vært en vanlig tilpasning for kvinner
som også har hatt omsorgsansvar hjemme. For mannen har heltidsarbeidet
og overtidsarbeidet vært normen. Tall fra arbeidsmarkedsstatistikken viser
at dette fremdeles gjelder for mange kvinner og menn i norsk arbeidsliv.
Kvinnedominerte yrker er preget av lav lønn, deltidsstillinger og aksept for
fravær i forbindelse med barn.
For mange familier lønner det seg å velge tradisjonelt, det vil si at den
som tjener mest – som oftest fedrene, satser på karriere, mens mødrene tar
mesteparten av foreldrepermisjonen og ofte trapper ned i stilling for å legge
til rette for kombinasjon av arbeid og familie. Men kvinners og menns ulike
rettighetslogikk
vs. karrierelogikk
Forskningsprosjektet viser
hvordan «rettighetslogikken»
som ligger til grunn for
typiske tiltak for å avlaste
og skjerme gravide og
småbarnsforeldre, kolliderer
med «karrierelogikken».
Denne logikken forutsetter
uerstattelighet, kontinuerlig
innsats og akkumulasjon
av karrieremuligheter i
individuell konkurranse
med kollegaer. Dermed kan
velmente familievennlige
ordninger ha utilsiktede
negative og kjønnsskjeve
konsekvenser blant høyt
utdannede, på lang sikt.
— Analysene viser et mønster
der det å få barn innebærer
karriereprogresjon for far,
men karrierestagnasjon
for mor, sier AFI-forsker
Selma Therese Lyng til
Forskningsrådet.no
6. november 2009.
ARBEIDSLIV 33