Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 6 – 2012 - Asker lokallag

Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 6 – 2012 

Alexanders kamp for BPA s. 6 

Sangen til G s. 8 

Vi må ha mer avlastning! s. 12 

Nytt regelverk for Husbanken s. 34

2 

Fra generalsekretæren 

Nytt tilskuddssystem 

Gjennom avisene har vi lest om SOS Rasisme og andre 

organisasjoner som har misbrukt de statlige tilskuddsordningene 

til å berike seg selv. Dette har trolig resultert 

i et krav om klarere kriterier for tilskudd og et mer gjennomsiktig 

tilskuddsystem. 

Nå foreligger det forslag om et nytt tilskuddsystem 

til funksjonshemmedes organisasjoner. Lite taler for at 

det vil medføre større bidrag til NFU. Mye tyder på at 

det vil føre til mer byråkrati og langt mer administrative 

ressurser for å sikre vår rettmessige del av denne 

tilskuddspotten. 

Antall medlemmer får langt mindre betydning i 

forslaget til nytt tilskuddsystem. I dag forvalter NFU 

ca. 150 000 kroner i likemannstilskudd. Det statlige 

driftstilskuddet er ca. 3,3 millioner. I forslaget til nytt 

tilskuddsystem er det først og fremst likemannsarbeid 

det legges vekt på. I dag registrerer og behandler NFU 

sentralt søknader fra lokal- og fylkeslag om det statlige 

likemannstilskuddet. Antallet søknader til likemannsaktivitet 

gjenspeiler likevel på langt nær likemannsaktiviteten 

i NFU. Mange søker ikke, fordi tilskuddet er lite 

og krevende å få sin del av. 

Blir den nye tilskuddsordningen innført, er det først 

og fremst organisasjonens likemannsaktivitet som vil gi 

Det er laget et forslag 

om et nytt tilskuddssystem 

for organisasjonene 

til mennesker med 

funksjonshemning. 

I forslaget til blir det 

lagt mest vekt på likemannsarbeid. 

Det betyr at antall 

medlemmer ikke spiller 

så stor rolle. 

LETTLEST 

Det er like- 

manns- 

arbeidet som 

vil gi driftstilskudd til 

NFU dersom den nye 

ordningen blir innført. 

Derfor må likemannsarbeidet 

bli sterkere i 

organisasjonen. 

driftstilskudd til NFU. Vi må derfor innføre et nytt system 

som bevisstgjør både lokal- og fylkeslagene om betydningen 

av likemannsaktiviteten, og gjør at de registrerer 

mest mulig av den. Tiden er knapp. Blir forslaget 

vedtatt, er det likemannsaktiviteten i 2013 som danner 

grunnlag for driftstilskuddet i 2015. Nettopp derfor vil 

rapporteringsrutiner for likemannsarbeid bli et viktig 

tema på den kommende fylkesledersamlingen. 

Vibeke Seim-Haugen 

generalsekretær 

Reaksjon på 

NFU-omtale 

Forskningsinstituttet IRIS reagerer 

på en omtale som NFUs 

forbundsleder Jens Petter Gitlesen 

nylig skrev om en spesialundervisningsrapport 

skrevet av 

instituttet på www.nfunorge.org 

Rapporten ble også behørig omtalt 

i tidsskriftet Utdanning. I etterkant 

har Gitlesen lagt ut hele 

korrespondansen med IRIS på 

NFUs nettside. NFUs forbundsleder 

var nylig på møte med ledelsen 

i forskningsinstitusjonen for å 

diskutere denne saken ytterligere. 

Det førte imidlertid ikke til enighet 

om sakens fakta.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 6 – 2012 

samfunn for alle 

Alexanders kamp for BPA s. 6 

Sangen til G s. 8 

Vi må ha mer avlastning! s. 12 

Nytt regelverk for Husbanken s. 34 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 2 – 2011 

Medlemsblad for Norsk Forbund 

for Utviklingshemmede 

Seks utgivelser pr år. 

Årsabonnement: 400 kroner 

ISSN: 0803-5105 

Ansvarlig redaktør: 

Jens Petter Gitlesen 

jpg@nfunorge.org 

Journalist: 

Bitten Munthe-Kaas 

bittenmk@yahoo.com 

Telefon: 928 36 809 

Tilrettelegger lettlest stoff: 

Kari Bue 

kari@nfunorge.org 

Adresse: 

Samfunn for Alle, NFU 

Postboks 8954 Youngstorget 

0028 Oslo 

Sentralbord: 22 39 60 50 

Telefaks: 22 39 60 60 

E-post: post@nfunorge.org 

www.nfunorge.org 

www.facebook.com/NFUnorge 

Annonseakvisitør: AMN A/S 

Postboks 24, 3340 Åmot 

Telefon: 32 78 17 50 

Forsidebilde: SFA har møtt Constance Amalie 

(7) og moren Ulrikke Tranberg i Bergen. 

(Foto: Bitten Munthe-Kaas) 

Layout: www.tinajerstad.com 

Trykk: Gunnarshaug trykkeri 

Utgivelse 1 – 2013 

Kommer uke 6 

Frist for saker er: 28. des. 2012 

Annonsefrist er: 11. jan. 2013 

6 

6 

8 

12 

14 

16 

18 

20 

Innhold 

Alexander Isaksen i Harstad (32) har i seks år kjempet 

for å få BPA og dermed tjenester i eget hjem på sine 

premisser. Nå vil NFU gå rettens vei for å hjelpe ham. 

Den prisbelønte forfatteren Lars Amund Vaage har 

skrevet den vakre og viktige romanen ”Syngja” – om en 

fars sterke bånd til datteren med autisme. SFA møtte 

forfatteren på hjemmebane i Husnes i Sunnhordland. 

Ulrikke Tranberg og Ketil Olsen har en krevende hverdag 

med sine to døtre med utviklingshemning og fysisk 

funksjonsnedsettelse. Til tross for at ekteparet har gått 

offentlig ut og i klartekst sagt at Bergen kommunes 

manglende avlastningstilbud enten vil føre til at 

ekteskapet ryker eller at de må la barnevernet overta 

omsorgen for den eldste datteren, svarer kommunen nei. 

I vår serie om personer med utviklingshemning i ordinært 

arbeid, har vi denne gangen møtt Ørjan Wold i Odda. 

Han har hatt heldagsjobb i kommunens parkvesen i over 

åtte år nå. 

Vi har gitt spalteplass til den svenske professoren Karl 

Grunewalds artikkel ”Den lille gruppens prinsipp” denne 

gangen – til tross for at han skrev den for flere tiår siden. 

Artikkelen er ment som en viktig påminnelse både for 

nye lesere og ikke minst for de mange andre som har 

glemt den. 

Barn med utviklingsforstyrrelser rammes i enda større 

grad av søvnforstyrrelser enn andre barn. Hyppigheten 

varierer med årsak til funksjonshemningen. Les mer om 

Ann Marit Bygdnes i Kvæfjord kommune, som vil gjøre 

noe med det. 

Marte Wexelsen Goksøyrs politiske engasjement 

gjennomsyrer hennes teaterforestilling «Jeg svarte på 

en drøm», som ble fremført på Nationaltheatrets 

Amfiscene nylig. SFA var der. 

Leder s. 5 – Vi§§te du at s. 28 – NFU Internasjonalt s. 30 – SAFO s. 35 

8 

14 

3

4 

På høyre side Lengst frem i bladet (kan godt kjøres utfallende hvis ønskelig) 

Annonse 

Solgården i Spania 

Enkelt og behagelig 

Ferie er å gjøre noe annet enn det vi gjør till hverdags. 

Tid, til å nyte, å være sammen – ha det gøy. 

På Solgården trives gjestene. Det ser du på alle de 

gode smilene – på frydropene. Mange svinger seg 

i dansen – rullestol ingen hindring 

For at en ferie skal være vellykket må reisen, 

servicen, serveringen og rommene være topp. 

Alt dette får du på Solgården! 

TURER for 2013 for salg nå! 

Arrangør av tilrettelagt ferie siden 1972! Kontakt oss 

for å høre hvilke muligheter vi har til tur for deg 

eller din gruppe! 

Ring 24 14 66 60 eller kontor@solgarden.no 

VELKOMMEN TIL OSS! www.solgården.no 

Terra Mitica 

trygghet, trivsel og glede

Den ubevisste diskrimineringen 

Diskrimineringens opphav har to hovedingredienser. 

For det første trengs gruppetenkning. For det andre må 

normer og regler som anvendes overfor medlemmer av 

gruppen, skille seg fra normer og regler som anvendes 

overfor personer som ikke inngår i gruppen. 

Siden begynnelsen av 1900-tallet har det vært en uttalt 

politisk målsetning at flest mulig skal få anledning til å 

eie sitt eget hjem. Ingen partier er eller har vært motstandere 

av denne målsetningen. Blant mennesker med 

utviklingshemning i Norge er det kun 16 prosent som 

eier egen bolig. 

Få politikere løfter en finger for å endre på situasjonen. 

I Trondheim kommune vakte det åpenbart bekymring 

blant byens myndigheter da det kom for en dag at 

noen mennesker med utviklingshemning skulle bygge 

selveide boliger: «Rådmannen tilrår at kommunen i 

framtiden ikke gir bistand til denne type selvbygging, 

og at kommunen forsøker å tilby plasser i kommunale 

bofellesskap basert på en vurdering av den enkeltes bistandsbehov», 

skrev rådmannen i budsjettforslaget for 

2011. Det er vanligvis en målsetning å hjelpe unge til å 

etablere seg med eget hjem, men dette gjelder åpenbart 

ungdom uten utviklingshemning. Unge med utviklingshemning 

skal en forsøke «å tilby plasser i kommunale 

bofellesskap basert på en vurdering av den enkeltes bistandsbehov». 

Etter hva jeg hører, er forholdene ikke 

blitt bedre i Trondheim. For meg fremstår utsagnet som 

diskriminerende. 

I Asker kommune er et bofellesskap for 22 beboere under 

ferdigstillelse. Få av beboerne har muligheter til å 

lage mat i leilighetene sine. Da pårørende tok saken opp 

med kommunen, fikk de til svar at det heller ikke var 

vanlig at en familie på fire hadde fire komfyrer. Kommunen 

har åpenbart gjort langt mer enn å tildele leiligheter. 

Forvaltningen har bestemt hvem som må leve med 

hvem. Resultatet er en form for kommunalt bestemte 

tvangsekteskap hvor boligmangelen i tillegg gjør skilsmisse 

umulig. 

I Vestfold ville en kutte ut friminuttene til elever med 

utviklingshemning. På den måten kunne de avslutte 

skoledagen tidligere enn andre elever og fylkeskommunen 

kunne spare penger. I Rogaland fylkeskommune 

skal elever med utviklingshemning ha hatt kortere skoledag 

enn andre elever i en årrekke. Jeg er ikke kjent 

med planer om å redusere skoledagene til elever uten 

utviklingshemning. 

Om inndeling av elever i klasser og grupper sier opplæringslovens 

§ 8-2 at «Til vanleg skal organiseringa ikkje 


Leder 

skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør». Oslo er 

norgesmester i segregering. 2,7 prosent av grunnskolens 

elever går i spesialskoler der elevene er skilt ut på grunnlag 

av faglig nivå. En begrunnelse for segregeringen er 

foreldrenes valg: Foreldrene ønsker å ha sine barn på 

spesialskolene. Men kommunen benytter ikke dette argumentet 

når det gjelder byens store islamske minoritet. 

Mange foreldre ville utvilsomt valgt å la sine barn gå 

på islamsk skole. Men i spørsmålet knyttet til etnisitet, 

argumenterer skolemyndighetene mot foreldrenes valg 

og for inkludering. 

Både myndighetene og fagbevegelsen har lenge kjempet 

for full sysselsetting og for at alle som ønsker det skal få 

arbeide fulltid. Ifølge den siste rapporten fra Söderström 

og Tøssebro er andelen personer med utviklingshemning 

som har varig tilrettelagt arbeid (VTA) redusert 

fra 30 til 13 prosent dette tiåret. Ifølge professor Karl 

Elling Ellingsen er antallet personer med utviklingshemning 

som har arbeid innen VTA 75 prosent av antallet 

i 1995. Ifølge reformdokumentene var arbeidstilbudet 

til mennesker med utviklingshemning noe som 

skulle bygges ut etter hvert. Det motsatte har skjedd. 

Argumentene og vurderingene som ligger til grunn for 

politikken overfor mennesker med utviklingshemning 

er forskjellig fra argumentasjon og vurderinger som benyttes 

overfor andre grupper. Årsaken er stort sett ikke 

vond vilje, men tankeløshet. For å avgjøre om en saksfremstilling 

eller en argumentasjon er diskriminerende, 

kan det brukes en enkel test: Bytt ut «mennesker med 

utviklingshemning» med «ressurssterke elever», «kvinner» 

eller «vellykket femtiåring». Hvis saksfremlegget 

virker absurd eller klart urimelig etter et slikt ordbytte, 

er det en sterk indikasjon på et diskriminerende saksfremlegg. 

5

6 

Tjenester i eget hjem 

Kamp på sjette året mot Harstad kommune 

Alexander Sandvik Isaksens 

kamp mot Harstad kommune 

for å få de tjenestene 

han trenger i eget hjem på 

sine premisser – og dermed 

med BPA – ser ikke ut til å 

ha noen ende. Nå vil NFU gå 

rettens vei for å hjelpe ham. 

TeksT og FoTo: BITTeN MUNThe-kaas 

Forbundsleder Jens Petter Gitlesen sier at 

NFU allerede har kontaktet advokat og 

varsler at rettslige skritt er svært nært forestående. 

- For meg dreier denne saken seg 

først og fremst om hvordan en kommune 

trakasserer en familie, sier Jens Petter Gitlesen 

i en kommentar til Samfunn for alle. 

SFA skrev om denne saken både i 

SFA 4 og 5/2008. Som meget kort fortalt 

handler om at Isaksen fikk BPA i 2005. 

Da bodde han hjemme hos foreldrene. 

Han kjøpte leilighet i januar 2007 som 

var innflytningsklar halvannet år senere. 

Kommunen har hele tiden visst at han 

kom til å trenge tjenester i eget hjem når 

han flyttet dit. Isaksen søkte om flere BPA 

timer for å kunne bo for seg selv, men fikk 

tilbud om 40 prosent færre enn han hadde 

hatt mens han bodde sammen med foreldrene. 

Deretter fikk han beskjed om at 

tjenestene heller ikke kunne gis utenfor 

kommunens grenser. Mangelen på ledsager 

ville redusert hans bevegelsesfrihet 

drastisk og i tillegg hindre ham i å ta del i 

flere fritidsaktiviteter. 

Samfunn for alle nr. 6/2012 

Alexander Isaksen og hans mor og hjelpeverge, Arda Isaksen, fortviler over vedtaket kommunen har 

fattet om å stoppe BPA-ordningen. 

Både fagfolk og politikere tok i flere 

oppslag i media allerede den gangen sterk 

avstand fra måten familien Isaksen ble 

møtt av det kommunale hjelpeapparatet. 

Saken ble innklaget for fylkesmannen 

i Troms. Det tok nesten 10 måneder før 

den var ferdig behandlet. I sitt vedtak viste 

fylkesmannen til flere lovbrudd, blant dem 

av diskrimineringsloven og Isaksens rett til 

å kunne få tjenester utenfor kommunens 

grenser. 

Vi gjør en lang historie kort: Det endte 

med at harstadværingen fikk en BPA-ordning 

med personlige assistenter gjennom 

andelslaget ULOBA for tre år siden. Det 

ga ham en god hverdag. 

Slutt på BPA 

Så kommer den store nedturen: 1. oktober 

i år fattet kommunen vedtak om å frata 

Isaksen BPA-ordningen. Dette vedtaket 

innebærer både at han fra nå av skal motta 

all bistand fra kommunens tjenesteytere 

i stedet, og igjen at han ikke får tjenester 

utenfor kommunens grenser. De kommunale 

tjenesteyterne har siden møtt låst dør 

når de kommer hjem til 32-åringen. Han 

nekter å slippe dem inn. Foreldrene har 

gitt ham de tjenestene han trenger i stedet, 

og mor og hjelpeverge, Arda Isaksen har 

klaget over vedtaket. . 

Den eneste måten å få 32-åringen til 

å ta i mot tjenester av kommunen, er via 

tvang. Ifølge reglene om tvang, skal andre 

løsninger brukes hvis det er mulig. For 

Alexander Isaksen er løsningen BPA. 

NFUs juridiske rådgiver, Hedvig Ekberg, 

har fulgt familien Isaksens kamp 

mot Harstad kommune. I et brev til fylkesmannen 

i Troms advarer hun mot en 

iverksettelse av det siste vedtaket om at 

kommunens tjenesteytere skal komme 

hjem til Alexander Isaksen, fordi det vil 

kunne medføre uopprettelig skade. På vegne 

av 32-åringen ber NFU derfor om at 

iverksettelsen av vedtaket blir utsatt. Arda 

Isaksen, har tidligere fremsatt en slik begjæring 

på vegne av sønnen. Den ble først 

liggende 5-6 uker hos fylkesmannen før

den ble oversendt til kommunen og avslått. 

Og som om ikke det var nok: Overformynderiet 

i Harstad mottok nylig en bekymringsmelding 

om at Alexander Isaksen ikke får forsvarlige 

tjenester. Etter et møte mellom Arda Isaksen og 

overformynderen, ble klagen lagt til side. 

”Bemerkelsesverdig” 

Pasient- og brukerombud Odd Arvid Ryan i 

Troms har stilt seg bak NFUs krav om utsatt 

iverksettelse. I et brev til fylkesmannen karakteriserer 

ombudet kommunens valg om å gi Alexander 

Isaksen tradisjonelle hjemmebaserte tjenester i 

stedet for BPA som ”bemerkelsesverdig”. 

I tillegg til argumentet om at BPA-ordningen 

har fungert svært godt for 32-åringen, minner 

ombudet i sitt brev til fylkesmannen om at det er 

gitt kvalifiserte faglige råd fra blant andre Frambu 

senter for sjeldne funksjonshemninger og Rikshospitalet, 

som taler for at tjenestene til Alexander 

Isaksen skal gis i form av BPA. - Kommunen har 

ikke tatt hensyn til dette. Det er dessuten åpenbart 

at brukeren ikke har medvirket i dette tilfellet, påpeker 

pasient- og brukerombud Odd Arvid Ryan. 

Vi følger opp denne saken i neste nummer. 

Etter at Bærum kommune gjorde 

endringer i BPA-ordningen 

må Harald Riise betale dobbelt 

hver gang han vil på kino eller 

reise på ferie. Dermed tvinges 

han til å være hjemme i stedet 

for å leve et aktivt liv. 

I novemberutgaven av tidsskriftet 

”Handikapnytt, som gis 

ut av Norges Handikapforbund, 

leser vi om 27-åringen med 

uføretrygd som tidligere hadde 

BPA gjennom andelslaget 

Uloba. 1. januar i år overtok 

Bærum kommune ansvaret. 

Riise mener at dette har ført til 

at han og andre i samme situasjon 

er fratatt muligheten til å 

leve et aktivt og verdig liv. 

Tjenester i eget hjem 

Faksimile fra Samfunn for alle nr. 5/2008. 

Bærum på ville veier 

Kommunen betaler kun assistentenes 

lønn – ikke andre 

utgifter knyttet til å ha med 

assistenter på ulike aktiviteter. 

Tidligere disponerte Riise en 

”driftskonto” som kunne brukes 

til å betale for eksempel transport 

og billetter til assistentene 

som fulgte ham. Bærum kommune 

har i stedet anbefalt Riise 

å søke midler av legater og fond 

til å dekke utgifter til assistenter 

i forbindelse med fritidsaktiviteter 

og feriereiser. 

Les mer om denne saken på 

www.nhf.no 


7

8 

Modig roman 


«Syngja» 

Den eg skriv dette til, kan ikkje lesa. ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå om 

dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år. Det kom nokre 

ord, og ho tok dei i bruk, men så smuldra dei opp i munnen hennar. ho brukte dei annleis 

enn andre. ho sa orda rett, men visste ikkje kva dei betydde. ho smakte på dei, song 

dei, masa med orda, så dei kom til å bety alt og ingenting, og så blanda dei seg med 

dei andre lydane hennar, blei borte i leiken med tunga og stemmebanda, forsvann inn i 

hylet og mumlinga, og me høyrde dei ikkje igjen. (Første avsnitt i ”Syngja», side 5) 

Sangen til G 

- Hvis jeg ikke hadde skrevet om autisme, hadde jeg sviktet min forfatterplikt som er å skrive 

om det som er viktig for meg. I mange år var jeg redd for å gå inn i dette temaet som har 

vært og er en så stor del av livet mitt. Da jeg hadde passert 60, skjønte jeg at det var nå, at 

jeg ikke kunne utsette det lenger. Og selv om jeg stiller flere spørsmål enn jeg kan gi svar, 

kom ordene som et ras, som om jeg fikk dem. 

Lars Amund Vaage 

Forlaget Oktober, 2012 

ISBN 978-82-495-0577-7 


Den prisbelønte forfatteren Lars Amund 

Vaage sviktet heldigvis ikke sin skriveplikt. 

Hans siste bok ”Syngja” kom i september. 

Med sitt presise, rytmiske og medrivende 

nynorsk bygger han bro til leserne når han 

beskriver hvordan det er å være far med et 

sterkt bånd til en datter som er annerledes, 

som har autisme uten ord. Allerede etter 

få måneder er boka kommet i nytt opplag, 

og er lansert både til Ungdommens Kritikerpris 

og årets Bragepris. 

SFA møtte forfatteren fra Sunde i 

Sunnhordland på hjemmebane. Han viste 

veien til skrivestuen med gyngestolen, flygelet 

– et rom fylt med bøker, vakker kunst 

og musikk. Et bilde malt av G – av landet 

med de svarte solene over det blå landskapet 

– har fått en sentral plass – og vakte 

gjenklang. 

Om datterens forhold til sang og tittelen 

«Syngja», skriver Vaage – blant annet: 

«Ho kan alle songtekstane. Ho kan ikkje 

syngja dei. Men hender det at den 

som syng stoppar, midt i eit vers, kan 

ho straks seia det neste ordet. Det kan 

ho, men veit ikke kva ho skal bruka det 

til. Elles kan ho berre vera, med heile si 

nakne, gåtefulle sjel.» (s. 6) 

- Hva gjør sangen med henne? 

- Hun forstår musikken – og opplever 

den som et uttrykk for menneskelige 

følelser. Hun kan se det vakre i sangen, 

og gråte når hun hører en vakker melodi. 

Jeg har forsøkt å forklare musikkopplevelsen 

for oss mennesker i tidligere bøker 

– blant annet i to romaner om pianister. 

Der skriver jeg om disse lydene som 

forteller oss om menneskelige følelser. 

Dette språket forstår autistene – selv om 

de gjør det på en måte som er annerledes 

og åpenbart dyp og komplisert. 

Forstå autisme 

På spørsmål om hva som har vært hensikten 

med dette bokprosjektet, svarer Vaage 

at han lenge har ønsket å si noe om hvor 

viktig det er å forsøke og forstå autisme – 

en virkelighet som han selv har levd så tett

- Fortsatt vet jeg lite om datteren min og hva som er i henne, sier Lars Amund Vaage. 

Det fins eit framandt land der slike som g bur. Det 

landet er midt inne i landet vårt, eit usynleg land i 

landet, eit skal inne i skalet, eit reservat som berre få 

kjenner. eg gjekk med henne til det landet. Det blei 

slik. (s. 6) 

med og som svært få vet noe om. 

- Jeg er likevel ikke bare opptatt av min 

datters historie, men av mennesker med 

autisme generelt, presiserer Vaage. Som 

mener at de fleste i denne gruppen stort 

sett bare har profesjonelle venner, er ensomme 

og en tilværelse for øvrig som er 

problematisk. - Folk må få vite om dette 

– slik at de får sjansen til å bry seg. 

- Du skriver: «Eg tenkte på G kvar dag, 

men eg snakka aldri om henne til andre enn 

dei næraste. Ingen spurte, og eg nemnde henne 

ikkje heller, det var som ein slags avtale 

mellom meg og verda». Er det noen som har 

gått og vil gå inn i hennes verden? 

- Som foreldre og familie føler man seg 

alene når man får et barn med funksjons- 

hemning. Det var en tid da jeg ikke orket 

å se andre barn – og heller ikke deres 

foreldre. Andre ville kanskje ikke se min 

Modig roman 

datter heller. Vi skjønte det fort. Noen 

mennesker var der for henne i perioder – 

men det er gradvis blitt færre. Det er dessuten 

vanskeligere å gå inn i og nå fram i 

et voksent menneskes indre landskap enn 

i et barns. Barn med autisme er en del av 

familielivet, men etter hvert blir de gradvis 

mer ensomme. Folk er redde for det som 

er annerledes, svarer Vaage. 

ho kom til meg, og så gjekk eg med henne. eg tenkte 

ikkje over det. eg visste ikkje kva eg gjorde. eg skjøna 

ikke kva som hende, men det var ho som tok meg i 

handa og ikkje omvendt. I dag ser eg at eg gjekk med 

henne innover i dei samme romma, om og om igjen. 

Det kunne verka som om alt gjentok seg, kvar dag var 

den same, men slik var det ikkje. kvar dag gjorde seg 

sjølv ny. kvar dag kom me lenger inn i det usynlege tunnelsystemet. 

kvar dag gløymde eg også ord, heilt til me 

var der saman, i landet med dei svarte solene over det 

blå landskapet. (s. 6) 


9

10 

Modig roman 

Dikteriske friheter 

Selv om ”Syngja” handler om datteren, er 

dette ingen dokumentarbok. Forfatteren 

har brukt romanen som form når han har 

beskrevet hennes og sin egen verden og 

hverdag. Han har tatt seg dikteriske friheter 

og skapt fiktive personer underveis for 

å gi oss et glimt av hva G tenker, hva det 

er hun vil – og hvem hun er. 

- Dette er en litterært spennende måte 

å arbeide på som gir frihet til å vri på fakta 

for å få fram et budskap, fortsetter Vaage. - 

Litteratur om livet kan være hard. Når en 

forfatter skriver om det mørkeste svarte, 

om de dypeste sorger, om barnet som aldri 

fikk vokse, handler det å skrive uansett om 

håpet. Vår jobb som forfattere er å fortelle 

– og når jeg nå i ettertid leser i anmeldelser 

av boka at det jeg har fortalt om G og 

hennes verden – om håp og om håp som 

blir knust – gir mening for noen, blir jeg 

veldig glad. 

Selv om datteren min unektelig har det 

mye vondt i sin verden, er det likevel ingen 

jeg kjenner som kan bli så glad som nettopp 

henne, fortsetter Vaage. - Hun roper 

pappa i glede når jeg kommer på besøk 

og stråler mot meg – på sine gode dager. 

Fortsatt vet jeg likevel ikke hva hun forstår 

av verden, hva hun tenker og hva jeg 

betyr for henne. Selv om hennes verden i 

perioder kan virke håpløs, vond og trist, er 

den samtidig vakker. Dette handler jo til 

syvende og sist om det allmennmenneskelige 

– om det å være menneske. 

Politiske vedtak 

I samtalens løp kommer Lars Amund 

Vaage også inn på hvor viktig det er å ha 

de politiske vedtakene i mente, som i sin 

tid ble fattet om at mennesker med utviklingshemning 

og autisme skulle tilbake- 


Me gjekk inn på møtet med PPT-kontoret. Me kom med det barnet me alt hadde 

mista. Me kom fordi me skulle få eit nytt barn. Psykologen skulle gi oss det. han 

skulle dra ut det gamle barnet som sat i oss, og planta inn eit nytt der i staden. eit 

barn som han hadde sett. eit barn som han visste var det sanne barnet. eit barn 

som han kunne godkjenna. så skulle me bera det nye barnet ut i livet. høgt skulle 

me halda det, som kelnerar. Me skulle gå sakte langs vegan. Me skulle bera barnet 

saman, i perfekt balanse. 

(s. 119) 

føres fra institusjoner og leve på lik linje 

med andre i sitt lokalmiljø. Han mener 

det er tragisk at det likevel er få som blir 

en del av lokalmiljøet. - Tragisk – fordi vi 

har så mye å lære av dem om det som virkelig 

betyr noe, sier han. 

Jeg kommer selv fra en familie med 

mange talenter. Presset på å skulle være 

flink har alltid ligget under. Når man får et 

barn som har en så omfattende funksjonshemning 

forstår man at flinkhet er uvesentlig 

til tross for at det i dagens samfunn 

blir rettet et stadig sterkere fokus mot det 

å skulle prestere. Etter min mening er 

det viktigste for oss alle å være flink til å 

snakke og handle fra hjertet – som nettopp 

er det mennesker med autisme og utviklingshemning 

kan lære oss. For de gjør 

det – hele tiden. 

Myter om autisme 

- Boka om G har fått stor oppmerksomhet. 

Hva tror du selv er årsaken til det? 

- Det er ikke noe nytt at mange er opptatt 

av temaet autisme – og vil vite hva 

autisme er. Det er mange myter knyttet til 

denne tilstanden. For meg er den preget 

av skjønnhet og lidelse samtidig. Mennesker 

med autisme har få verktøy å bearbeide 

inntrykk med. Det skaper selvsagt 

mye angst. 

De har samtidig evnen til å oppfatte 

sine omgivelser med andre ”kanaler” enn 

det talte språk og ikke minst en slags 

innebygget radar for hvordan andre har 

det. Det er umulig å skjule dårlig humør 

eller stress for en autist. Min datter leser 

min sinnsstemning på noen sekunder. Jeg 

forsøker å møte henne med samme følsomhet 

– det samme blikket. Det er vel 

dette som kalles non-verbal kommunikasjon. 

- Du skriver samtidig et sted ”Eg veit så 

lite om henne”? 

- Fortsatt vet jeg lite om hva som er 

inne i et menneske med autisme. Jeg vet 

samtidig ikke hva som er i andre mennesker 

heller. To mennesker er på hver sin 

planet – men avstanden blir enda større 

for de uten talespråk. Jeg forsøker å se inn 

i deres landskap med de antennene jeg 

har, men ser lite. Det gjør meg ydmyk. I 

perioder har jeg vegret meg for å tenke 

meg inn i datteren min og på hvordan 

hun har det. Hun har det mye vondt – og 

jeg rygger tilbake. Desto bedre kjennes 

det når hun har det godt. Jeg har samtidig 

forsøkt å formidle en lyttende holdning til 

dette – og det jeg hører, handler igjen om 

dette viktigste i et menneskes liv. 

- Ville du vært opplevelsene med G foruten? 

- For egen del – absolutt nei. Men det 

er lett å si. Det er så mye verre for henne. 

Atferdsterapien 

- I boka skriver du at atferdsterapeuter forsøkte 

å få G til å lære, men ikke greide det 

og ikke tok konsekvensene av det heller. Hva 

slags konsekvenser mener du de burde ha tatt? 

- De burde for det første ha tenkt andre 

tanker. Noen atferdsterapeuter mente 

det var mulig å kurere autisme. Jeg lot meg 

besnære av teoriene deres og fulgte opp 

alt de sa til punkt og prikke. I tillegg til å 

gjenta samme ord og handling om og om 

igjen med sjokolade og drops som positive 

forsterkere, innebar metoden også – og i 

stor grad – å undertrykke egne følelser. 

Vaage mener at slike metoder handler 

for mye om plan, kontroll, rasjonalitet og 

evaluering. - Det å tenke målbart overfor 

eget barn, gjør livet fattig. Ved å ta i bruk

Modig roman 

slik er skrifta. ho følgjer spor. Det finst spor i skrift som er viska ut andre 

stader. Det fins restar av det me såg, det me kjende, blant bokstavane. 

skrifta ber med seg mitt avtrykk, og i meg lever minnet om korleis g var. 

(s. 119) 

slike opplegg kan menneskene komme til å overse 

sine beste sider, sin intuisjon og innlevingsevne. 

Kreativitet og fantasi teller ikke – fordi man døgnet 

rundt skal reagere på bestemte måter for at barnet 

skal bli såkalt friskt og ”NORMALT”. Alt skal planlegges 

og være gjennomtenkt – som i sin tur gjør det 

umulig å ha et naturlig forhold til den enkelte. 

Forfatteren erfarte også at det heller ikke er mulig 

å takle jobb, barnets funksjonshemning, et ambisiøst 

fysisk og pedagogisk treningsprogram og samtidig 

være foreldre. - I et regime der det skal trenes i 

mange av døgnets timer, blir det vanskelig å leve ut 

kjærligheten til barnet og samtidig vite hvordan man 

kan gjøre det best mulig for henne. Etter hvert har 

jeg erfart hvor mye mer mennesker med autisme og 

utviklingshemning forstår enn vi tror. I boka klarer 

G tross alt å bevare sin selvstendighet og indre kraft. 

- Et sted skriver du at faren i boka ville endre barnet 

G i sitt bilde. Har du på noe tidspunkt hatt en følelse av 

at du har greid det med din datter? 

- Ikke vil jeg det lenger – og jeg har heldigvis aldri 

greid det heller! 

Troen på inkludering 

Vaage understreker betydningen av at de sterke egenskapene 

til mennesker med autisme og utviklingshemning, 

blir en del av det han kaller ”vårt felles 

menneskelige register” – og ikke skilles fra det – som 

så ofte nå. - De må inkluderes reelt slik at vi som ikke 

har funksjonshemning kan se, møte og oppleve hver 

enkelt som hele mennesker. Jeg er optimist av natur 

– og tror et mer inkluderende samfunn vil vokse fram 

– selv om det nok ikke blir i vår levetid. 

Vaage fikk Brage-prisen! 

Like før SFA gikk trykken kom gladmeldingen 

om at Lars Amund Vaage så vel fortjent har 

fått årets Bragepris for ”Syngja” – for årets 

beste skjønnlitterære bok. Vi gratulerer! 

Lars amund Vaage 

har skrevet 

en bok som heter 

”syngja”. 

Den handler om datteren 

hans 

som har autisme. 

hun kan ikke snakke, 

lese eller skrive. 

Fagfolk har prøvd å 

lære henne å snakke i 

mange år. 

Det kom noen ord 

som hun sa riktig. 

hun visste ikke hva 

ordene betydde. 

etter hvert ble ordene 

borte. 

Vaage sier at datteren 

har mye vondt i 

sin verden. 

Men ingen enn nettopp 

henne kan bli så 

glad. 

LETTLEST 

hun roper 

pappa i 

glede når 

jeg kommer på 

besøk, sier han. 

Men han vet ikke 

hva hun forstår 

eller hva hun tenker. 

han skjønner at 

mennesker med 

autisme og utviklingshemning 

forstår mye 

mer enn vi tror. 

Datteren hans forstår 

med en gang når han 

er i dårlig humør. 

Mennesker med 

autisme og utviklingshemning 

må inkluderes 

ordentlig. Da kan 

vi se og oppleve hver 

enkelt som hele mennesker, 

sier Vaage. 


11

12 

Avlastning 

Vi må ha mer avslastning! 

- Slik vi har det nå, kan vi ikke ha det mer. Vi er utslitt og må ha mer avlastning. Hvis ikke, 

ryker enten ekteskapet eller vi må koble inn barnevernet og gi Elena fra oss. 


Det var 80 000 visninger på artikkelen 

som ble lagt ut på www.bt.no da foreldrene 

Ulrikke Tranberg og Kjetil Olsen stod 

fram i toppoppslaget i Bergens Tidende 

16. juni i år. Ekteparet har to døtre, Elena 

(9) og Constance Amalie (7) med samme 

svært sjeldne diagnose. Begge barna har 

både fysisk funksjonshemning og utviklingshemning 

– storesøster i større grad 

enn lillesøster. Elena har ikke talespråk. 

9-åringen har autistiske trekk, kan være 

utagerende og krever full oppmerksomhet 

fra en av foreldrene i døgnets våkne 

timer. Og de er mange. For Elena våkner 

ofte klokken fire om morgenen – til tross 

for innsovningsmedisin. Og da er hun klar 

for en ny dag. 

En annen grunn til at dette avisoppslaget 

vakte så stor oppsikt, var at familien 

Tranberg/Olsens situasjon ble satt i 

sammenheng med en undersøkelse avisen 

har foretatt blant 400 familier med funksjonshemmede 

barn om hva slags hjelp de 

får fra kommunen (se egen rammesak). 

Undersøkelsen avdekker en dyp tillitskrise 

mellom de som mottar hjelp og de som 

gir tjenester. 

Selv mener Ulrikke og Kjetil at de trenger 

75 døgn avlastning i halvåret, til Elena 

eller 50/50. Helst ville de hatt Elena på 

avlastning annenhver uke – både for hennes, 

Constance Amalies og sin egen skyld. 

I dag er Elena 40 og lillesøster 18 døgn 

på avlastning – det siste antallet et minimum 

i Bergen kommune og såkalte ”overskuddsdøgn” 

foreldrene fikk fordi ”andre 

ikke ville ha dem”. 

Foreldrenes kamp om avlastning har 


SFA møtte Ulrikke Tranberg med syvåringen Constance Amalie hjemme i Fyllingsdalen. Pappa 

Kjetil var på jobb og storesøster Elena på skolen. 

vart lenge. Elena var fire og et halvt og 

Constance Amalie to år da de fikk et tilbud 

for første gang etter å ha søkt forgjeves 

selv flere ganger. Begrunnelsen for 

avslagene den gangen var at Elena gikk i 

barnehagen. Til slutt var det ansatte ved 

Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger 

som måtte rydde opp i kommunens 

fortløpende lovbrudd. 

Nytt avslag 

Da Samfunn for alle møtte mor Ulrikke 

Tranberg og syvåringen Constance Amalie 

hjemme i leiligheten i Fyllingsdalen i 

slutten av oktober, hadde de nettopp hatt 

hjemmebesøk av saksbehandler i forvaltningsenheten. 

Etter at Ulrikke møtte veggen 

både fysisk og psykisk i august i år, 

sendte foreldrene en ny søknad om mer

Undersøkelsen som Bergens 

Tidende har foretatt blant 

400 familier med funksjonshemmede 

barn i kommunen, 

viser en dyp tillitskrise mellom 

de som skal få hjelp og 

de som gir hjelp. 

Nær halvparten av familiene svarer at 

de har et dårlig forhold til forvaltingsenheten. 

Nær seks av ti synes ikke at 

forvaltningsenheten er opptatt av å 

ivareta familiens behov. Bare to av ti er 

enig i følgende påstand: ”Kommunens 

saksbehandler gir hjelp og veiledning til 

å finne frem i tjenestetilbudet." Seks av 

ti mener at saksbehandler gir dem ”uriktige 

og misvisende opplysninger”. Tre 

av ti mener at saksbehandler lyver om 

avlastningstilbudet de har krav på. 

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved 

Universitetet i Bergen påpeker i en 

kommentar at undersøkelsen viser klare 

lovbrudd. - Bergen kommune bryter 

loven systematisk. Det følger av forvaltningsloven 

at man skal gi veiledning til 

dem som henvender seg til kommunen 

for å be om hjelp, sier Bernt til avisen. 

Overrasket byråd 

Byråd for helse og omsorg i Bergen 

kommune, Hilde Onarheim (H), ble deri- 

Avlastning 

I de tilfellene det er familier som åpenbart har krav på ekstraordinære tiltak, 

så gjennomføres dette alltid, uavhengig av budsjettene og kapasitet. 

(Byråd for helse og omsorg i Bergen kommune, Hilde Onarheim (H) til Bergens Tidende 16. juni 2012) 

avlastning, og saksbehandlerne skulle vurdere 

om tilbudet skulle utvides. 

Etter flere purringer og like før SFA 

gikk i trykken, kom avslaget. Begrunnelsen 

handler kort fortalt – og nok en gang 

– om at foreldrene etter forvaltningsenhetens 

oppfatning får et ”faglig forsvarlig 

tilbud”. Det er en rettslig standard som 

kommunen aldri kan gå under og samtidig 

en standard som er bestemt av skjønn. 

Kommunen argumenterer dessuten ut fra 

at søknaden kom for tidlig – med tanke 

på at de fikk utvidet sitt avlastningstilbud 

i april i år og at situasjonen etter forvaltningsenhetens 

oppfatning er uendret. 

Familiens situasjon ses også i forhold til 

det tilbudet som gis til andre foreldre med 

barn på samme alder ”med noenlunde 

samme hjelpebehov”. - Et barn på 9 år 

som er på avlastning 40 døgn pr. halvår er 

et tilfredsstillende nivå, heter det blant annet 

i avslaget fra forvaltningsenheten. 

- Hva gjør dere nå? 

- Vi kan ikke gi oss – og vil selvsagt 

anke vedtaket som deretter går videre til 

Dyp tillitskrise mellom 

foreldre og kommunen 

fylkesmannen. Den massive støtten vi har 

fått fra andre foreldre, fagfolk og flere politikere 

etter at vi gikk ut med vår sak offentlig 

var dessuten overveldende. Bergens 

Tidende står nå klar til å følge opp – og 

vårt håp er at vi ved å gå ut i media på nytt 

i beste fall kan rydde veien også for andre 

familier samtidig, svarer Ulrikke Tranberg. 

mot overrasket over foreldrenes dom. 

Hun har bedt om forvaltningsrevisjon 

for å få alle fakta på bordet, for å gjennomgå 

dem og få en dokumentasjon 

på om det forekommer lovbrudd. Etter 

at BT offentliggjorde resultatene av 

undersøkelsen, arrangerte Bergen kommune 

et møte med samtlige foreldre 

med barn med funksjonshemninger 

som får avlastning. De måtte fylle ut et 

spørreskjema om hvordan de opplever 

kommunens tjenester. Det utarbeides 

nå en rapport om hva de svarte – som 

ikke er ferdig bearbeidet. 


13

14 

Ordinært arbeid 

Ørjan gjør en svært god jobb 

- Ørjan var godt etablert, en del av et team og fikk sine arbeidsoppgaver lenge før 

jeg begynte i parkvesenet. Han organiserer seg selv, rapporterer daglig til meg om 

hva han skal gjøre, om hva han har gjort og gjør en utmerket jobb – i tillegg til at 

han så å si ikke har fravær. 


Anleggsgartnermester Egil Dvergsdal 

er leder for arbeidsområdet park i Odda 

kommune. Han viser til at 28-åringen 

har ansvar for å klippe plener og rense 

gresset mellom gravene på kirkegården i 

Odda. - Ørjan styrer stort sett arbeidsdagen 

sin selv. Han har sine egne maskiner 

liggende i kommunens bil som han 

bruker på jobben. I perioder når gresset 

gror raskt, hender det at vi hjelper ham 

med plenklippingen – men ellers har han 

selv kontroll på at det til enhver tid ser 

pent ut. 

Hovedpersonen selv er såre fornøyd 

med jobben. - Jeg kan ikke tenke meg en 

bedre arbeidsplass, sier han i en kommentar 

til Samfunn for alle. 

Etter at Ørjan – med Wold til etternavn 

– tok sertifikat og kjøpte seg bil for tre år 

siden, fikk han for det første mer bevegelsesfrihet 

selv. Med sertifikatet fulgte det 


både mer ansvar og flere arbeidsoppgaver 

i Odda kommunes parkvesen der han har 

jobbet i åtte år Nå er han blitt et daglig 

innslag både i sentrum og omegn der han 

suser omkring i kommunens pick-up med 

alt verktøyet han trenger for å utføre de 

ulike arbeidsoppgavene sine. 

I tillegg til forefallende arbeid som 

høytrykkspyling og faste runder for å tømme 

kommunens avfallsspann på idrettsplassene 

og andre steder rundt om i Odda, 

blåser og samler Ørjan sammen løv fra alle 

offentlige plener om høsten. Han hjelper i 

tillegg kollegene med å brøyte snø og strø 

veiene når isen legger seg vinterstid. 

- Vi får med jevne mellomrom tilbakemeldinger 

fra publikum som legger merke 

til hvor pliktoppfyllende Ørjan er og hvor 

grundig han utfører arbeidet sitt, påpeker 

Dvergsdal. 

Sosialt inkludert 

Han viser til at 28-åringen i tillegg er godt 

inkludert rent sosialt på jobben. - Ørjan 

er en selvsagt del av gjengen, er med på 

alle møter og kurs og kommer stadig med 

gode kommentarer. Han får utbetalt lønn 

samtidig som oss andre. Kommunen får 

VTA-tilskudd fra NAV som Ørjan får utbetalt 

i lønn. 

Dette er med andre ord en ren vinnvinn-situasjon 

for alle parter. Alternativet 

ville vært at kommunen skulle aktivisert 

Ørjan med et eller annet slags tiltak. 

Det ville vært ren sløsing med verdifull 

arbeidskraft – med tanke på at han er 

fullstendig selvdreven og gjør en viktig 

verdiskapende jobb for kommunen, understreker 

Egil Dvergsdal. 

Jøran Wold bruker kommunens bil i arbeidstiden. Morgenmøte med kollegene. Egil Dvergsdal foran til høyre.

Ørjan Wold har jobbet 

i parkvesenet i odda i 

10 år. 

han har ansvar for 

plenklipping og rensing 

av gress mellom 

gravplassene i kommunen. 

Ørjan styrer stort sett 

arbeidsdagen sin selv. 

Maskinene hans ligger 

i bilen til kommunen. 

Den bruker han når 

han er på jobben. 

For 3 år siden tok han 

førerkort og kjøpte seg 

bil. 

Da fikk han også mer 

ansvar og flere 

arbeidsoppgaver. 

LETTLEST 

om høsten 

blåser han 

sammen løv 

fra alle plenene 

til kommunen. 

om vinteren hjelper 

han kollegene med å 

brøyte snø og strø 

veiene når det er glatt. 

Ørjan er veldig fornøyd 

med jobben. 

han er godt inkludert 

på jobben. Ørjan er 

med på alle møter og 

kurs. 

kommunen får VTatilskudd 

fra NaV for 

Ørjan. Det får han 

utbetalt i lønn. 

Ordinært arbeid 

Ørjan Wold blåser løvet sammen. 

Viktig rapport 

Arbeidssituasjonen for personer med 

utviklingshemning har nærmest 

druknet i oppmerksomheten som det 

økende antall uføretrygdede får i samfunnet. 

I ”Nasjonal tilstandsrapport om 

arbeids- og aktivitetssituasjonen blant 

personer med psykisk utviklingshemming” 

har stipendiat Stian Reinertsen, 

Naku, forsøkt å synliggjøre arbeids- og 

aktivitetstilstanden for personer med 


Han skriver innledningsvis at noen av 

de viktigste funnene i artikkelen tyder 

på at det i dag er flere utviklingshemmede 

i de kommunale dagsentrene 

som har tilstrekkelig arbeidsevne til å 

kunne jobbe i vekst- og attføringsbedrifter. 

20% av brukerne av de kommunale 

dagtilbud, fyller NAVs krav til 

arbeidsdeltakelse i Varig Tilrettelagt 

Arbeid. 

Hele rapporten er lagt ut elektronisk på 

www.naku.no Den kan også bestilles i 

papirformat ved henvendelse til 

naku@hist.no 


15

16 

Påminnelse! 

Den lille gruppens prinsipp 

Under de intensive reformårene for omsorgen til personer med utviklingshemning på 

1960-70-tallet var det to prinsipper som var styrende, som skulle gjelde for den fremtidige 

omsorgen – nemlig Normaliseringsprinsippet og Den lille gruppens prinsipp. 

TeksT: karL grüNeWaLD 

FoTo: BITTeN MUNThe-kaas 

Sistnevnte fikk sin største betydning da 

embetsverket stilte krav om at antallet 

som bodde sammen på institusjonene, 

skulle reduseres. Det vanlige den gangen 

var at avdelingene hadde 15–18 plasser, 

mens det på spesialsykehusene fantes 

opp til 30. Antallet ble færre ved ny- og 

ombygginger, først til 12, senere til 8 og 

iblant enda færre. 

Inspirasjonen til dette fant vi i en bok 

(1) i USA. Her stod det at jo færre medlemmer 

det er av en gruppe, desto større 

muligheter har de for å lære hverandre å 

kjenne og kunne forutsi hverandres reaksjoner 

i måten det kommuniseres på. Det 

stod også at jo flere personer en gruppe 

består av, desto større er sannsynligheten 

for at det vil danne seg under- eller subgrupper. 

Antallet alternative relasjoner gruppemedlemmene 

imellom øker fort i forhold 

til hvor stor gruppen er. Slik ser det ut – 

rent matematisk: 

Gruppestørrelse Antallet alternative 

relasjoner 

2 1 

3 6 

4 25 

5 90 

6 301 

”Ikke overstige fire” 

Psykologen Gunnar Kylén var den første 

i Sverige som mer inngående beskrev de 


psykiske effektene av en institusjonstilværelse 

(2) . Den svenske omsorgskomiteen lot 

seg overbevise av Kylén og skrev i et notat 

i 1981 at "antallet personer som bor i et 

bofellesskap helst ikke bør overstige fire. 

Ansatte inkludert – så bør ikke en gruppe 

være større enn at medlemmene i den får 

mulighet til å lære hverandre å kjenne." 

Dette var virkelig progressivt og stod 

i kontrast til institusjonene og vakte stor 

oppmerksomhet, ettersom det var foreslått 

at bofellesskapene skulle erstatte alle 

boliger som bar preg av institusjon. 

Innen omsorgssektoren var det mange 

som mente det var utopisk å tro at alle de 

ca. 9000 personene på institusjonene – 

hvorav mange med stor autisme og multihandikapp 

– skulle kunne bo i det åpne 

samfunnet i så små grupper. 

Ikke absolutt krav 

Et flertall blant de som ytret seg kritisk, 

gjorde det i forhold til tallet fire. Sosialministeren 

kjente seg tvunget til å skrive at 

antallet fire skal være retningsgivende og 

uttalte at "Det bør ikke ses som et absolutt 

krav for alle. Jeg mener det må finnes rom 

for fleksibilitet". 

Alle institusjoner avvikles 

Omsorgsloven av 1985 forbød nyinnskriving 

av barn på institusjoner. Den sa også 

at det skulle foreligge gode grunner for 

å gjøre det samme med voksne. Det ble 

dessuten bestemt at det en gang i året – og 

for hver enkelt – skulle vurderes om det 

var mulig å gi vedkommende et alternativt 

botilbud. Det ble samtidig og likevel bestemt 

at alle institusjoner skulle avvikles. 

Noen år etter kom sentrale myndigheters 

forskrifter om statstilskudd for bofellesskap 

der man henviste til loven av 1985. 

Disse forskriftene opphørte imidlertid å 

gjelde på begynnelsen av 1990 tallet. 

4 – 6 personer 

I 1989 kom det et notat med forslag til 

en ny lov – kalt LSS – om støtte og service 

til visse grupper funksjonshemmede. 

I notatet het det at antallet beboere i bofellesskap 

skulle være på mellom 4 og 6 

personer. Funksjonshemmedes organisasjoner 

med De Handikappades Centralkommitté, 

HCK och FUB protesterte, og 

mente at antallet ikke burde overstige fire. 

Angav ingen siffre 

Så kom proposisjonen til LSS der statsråden 

skrev: "For å styrke og utvikle samspillet 

i bofellesskap kreves det at gruppen 

som bor sammen ikke er for stor. Den bør 

ikke være større enn at den enkelte kan 

spille en sosial rolle, at det er mulig å få 

venner og at man skal kunne forstå og forutsi 

andres reaksjoner." 

En utmerket målsetting – bortsett fra 

at statsråden ikke angir noe tall for høyeste 

antallet personer i bofellesskap.

En ulykkelig dom 

I 2000 ble det besluttet at antallet beboere 

i et bofellesskap i Lerum kommune 

skulle øke antallet plasser i bofellesskap 

til seks i stedet for fem. Den sjette plassen 

fantes allerede i et tilbygg, og kommunen 

argumenterte sterkt for sitt store 

plassbehov. Regjeringsretten skriver at 

”utslagsgivende i det enkelte tilfellet (for 

en sjette plass) bør først og fremst bli 

hvilket samlet bilde utredningen gir av 

forutsetningene for at funksjonshemmede 

som skal bo i boligen, får forsikringer 

om gode livsvilkår – slik det går fram av 

LSS. 

En ulykksalig tolkning 

Socialstyrelsen kom i år 2000 med forskrifter 

og allmenne råd om bolig og service 

i forhold til LSS. I forskriftene gis 

det følgende allmenne råd om antallet 

beboere i bofellesskap: ”I en gruppebolig 

bør det som regel bo mellom tre og 

fem personer. Ytterligere noen bør kunne 

aksepteres, men kun på betingelse av at 

samtlige beboere i bofellesskapet er sikret 

gode levekår.” Man kjenner seg åpenbart 

tvunget til å skrive slik – sett i forhold 

til regjeringsrettens dom – men dette tydeliggjør 

ikke om man med ”ytterligere 

noen bør kunne aksepteres” mener en 

økning av eksisterende antall, på samme 

måte som i dommen, og ikke antallet 

ved ny planlegging. Innen det er det en 

forutsetning at samtlige skal få forsikringer 

om gode levekår. Dette er selvsagt et 

umulig løfte for all framtid – med tanke 

på at levekårene som kjent kan forandre 

seg fort. 

Rettens beslutning er uheldig for beboerne. 

Den saboterer Det lille prinsipp. 

De fleste bofellesskap har nå seks plasser 

mens gruppeboliger med fire leiligheter i 

dag er som den reneste idyll. 

De større gruppene fører både til 

større uro og til at det dannes undergrupper 

der en eller flere holdes utenfor. 

Den dårligere kvaliteten i omsorgen med 

seks som bor sammen, straffer seg i form 

av krav på flere ansatte i stedet for – slik 

kommunene tror – i lavere kostnader. 

Kommunene sammenlikner personer 

med utviklingshemning med eldreomsorgen 

og forstår ikke at dette gjelder en 

bolig for den enkeltes hele livsløp. 

(1) A. Paul Hare. Handbook of Small 

Group Research, Free Press, 2. uppl 

1976 

(2) Rapport om psykiskt utvecklingsstörda. 

Omsorgskommittén. Ds S 1997:9 

(Artikkelen over er publisert – sist i det svenske 

Tidsskriftet Intra nr. 1/2011 og oversatt av 

red.) 

Karl Grünewald. 

Påminnelse! 

Viktig prinsipp 

I sin artikkel ”Den lille gruppes 

prinsipp” har den svenske legen 

og professoren Karl Grünewald 

formidlet normaliseringsidealet og 

institusjonskritikken i et folkelig og 

lettfattelig språk. Selv om artikkelen 

ble skrevet for flere tiår siden, er den 

like aktuell i dag. 

Her minner han oss på det fellesmenneskelige 

om at vi alle på hjemmebane 

omgir oss med mennesker 

vi kjenner godt. Det samme behovet 

har selvsagt utviklingshemmede 

også. De har det best når de kjenner 

sine tjenesteytere og naboer under 

samme tak. Dette setter samtidig en 

begrensning både på hvor mange og 

hvem som kan bo sammen i bofelleskap. 

Det er grunn til å minne om at ”Den 

lille gruppes prinsipp” er like gyldig i 

dag som den gang Karl Grünewald 

formulerte prinsippet. Problemet er 

imidlertid at mange ser ut til å ha 

glemt det. 

JeNs PeTTer gITLeseN 


17

18 

Søvn-prosjekt 

Fokus på søvn hos barn 

med utviklingsforstyrrelser 

Menneskenes livskvalitet påvirkes av søvn. Barn med utviklingsforstyrrelser rammes i 

enda større grad av søvnforstyrrelser enn andre barn. Hyppigheten varierer med årsak til 

funksjonshemningen. 


Dette er en problemstilling som førstekonsulent 

Anne Marit Bygdnes i helseog 

omsorgsavdelingen i Kvæfjord kommune 

i Troms nå bruker 20 prosent av 

sin arbeidstid til å forske på. I det daglige 

arbeider hun med saksbehandling og 

opplæring av ansatte i forbindelse med 

bruk av makt og tvang overfor personer 

med utviklingshemning og personer uten 

samtykkekompetanse. 

I samarbeid med leder av Autismeteamet, 

Sven Olav Vea ved Nordlandssykehuset 

i Bodø, vil Bygdnes forsøke å finne 

miljøterapeutiske opplegg som foreldre 

kan anvende for å bedre søvnmønsteret 

til barna sine. - Utilstrekkelige med søvn 

påvirker barnas konsentrasjon, oppmerksomhet, 

hukommelse og evnen til å lære. 

Mangel på søvn kan også føre til redusert 

helse, irritabilitet, aggresjon, angst, hyperaktivitet 

og depresjon, sier hun. 

- Hva slags søvnproblemer er det snakk 

om? 

- Søvnproblemer kan være at barnet 

bruker lang tid på å sovne om kveldene, 

enkelte har mye oppmerksomhetssøkende 

atferd etter at det har lagt seg, og det er 

ikke uvanlig at barn med søvnproblemer 

bruker over en time på å sovne. Andre 

problemer er at en av foreldrene må legge 

seg sammen med barnet, eller at barnet 

må sove i samme seng som foreldrene. 


Dette er ikke alltid like greit når barnet er 

blitt 17-18 år, eller som en mor sa: ”Han 

ligg i midten og jeg ligger klemt opp på 

kommoden”. Noen barn har søvnrelaterte 

pusteproblemer og andre har nattskrekk. 

Bygdnes viser til at mellom 34-66 

prosent av barn med utviklingshemning 

rammes. - En studie av 108 barn med 

Downs syndrom viste for eksempel at 54 

prosent hadde søvnrelaterte pusteforstyrrelser. 

Disse problemene avtok med alder. 

For barn med autismespektersyndromet 

er det studier som viser at opp mot 80 

prosent av barna som har søvnproblemer. 

Årsakene 

På spørsmål om hva som er årsaken til 

disse problemene, svarer Bygdnes at 

søvnproblemer både kan skyldes døgnrytmeforstyrrelser, 

fysiske årsaker eller 

miljøfaktorer. - Flere studier tyder på at 

innlæring av gode rutiner og etablering 

av fast døgnrytme er viktig. Det gjelder 

uansett om søvnvanskene er en følgetilstand 

av en annen lidelse eller ikke. Behandling 

av søvnvansker har stort sett 

vært gitt i form av medikamenter, til tross 

for at ikke-medikamentell behandling 

har vist seg å ha bedre effekt. Det er i tillegg 

utviklet forskjellige atferdsanalytiske 

prosedyrer for å behandle søvnvansker 

hos barn. Søvnproblemer er ofte lært. Da 

er det omsorgspersoners oppmerksomhet 

som har formet og forsterket problemene. 

Bygdnes er opptatt av at redusert helse 

og livskvalitet i kjølvannet av søvnforstyrrelser 

ikke bare rammer barna, men også 

foreldrene. - Når de utsettes for redusert 

søvnkvalitet, fører det også til oppmerksomhetsproblemer,konsentrasjonsproblemer, 

mindre toleranse for stress, noe som 

igjen går ut over kvaliteten på samværet 

med barnet. 

- Har man oversikt over søvnproblemer 

blant barn og unge med funksjonshemninger? 

- Problemene er antagelig underdiagnostisert. 

Etter å ha jobbet flere år i 

førstelinjetjenesten har jeg erfart at den 

utløsende faktor til at foreldre søker om 

avlastning for sine barn med funksjonshemninger 

ofte er søvnproblemer. Når 

barna har søvnproblemer, fører dette til at 

heller ikke foreldre får sove nok. Barn og 

foreldrene får sjelden annen hjelp til dette 

problemet enn råd om gode leggerutiner 

og medikamentell behandling. For mange 

er dette ikke tilstrekkelig. Bruk av sovemedisin 

overfor barn er omdiskutert. Effekten 

av allergimedisin som gir søvnighet 

som bivirkning, viser at barna ofte får 

tilbakefall når medisineringen avsluttes. 

Melatonin er blitt lansert som et mulig 

sovemiddel, men effekten er ikke en-

- Søvnproblemer blant barn og unge med funksjonsnedsettelser er antagelig underdiagnostisert, 

sier Ann Marit Bygdnes. 

tydig. Medikamentet gir en kortere innsovningstid, 

men det har liten effekt på 

nattlig oppvåkning eller tidlig morgenoppvåkning, 

sier Anne Marit Bygdnes. 

- Hva skal til for å løse problemene? 

- Før søvntreningen starter må foreldrene 

føre søvnlogg over barnas søvnmønster 

og svare på spørsmål angående 

søvnmønsteret. Dette for å vurdere om 

søvnproblemene er av miljømessig eller 

fysisk betinget. Enhver miljøterapeutisk 

søvnbehandling starter om morgen med 

faste tider for å stå opp og faste rutiner 

før leggetid som roer ned kropp og sinn. 

I tillegg er det viktig at barnet får fysisk 

aktivitet i løpet av dagen. 

Barnet skal dessuten lære å sovne raskt 

etter at det har lagt seg. Dette baserer seg 

på prinsippene om søvnrestriksjon. Barnet 

blir ikke lagt før det er trett. Har det ikke 

sovnet innen 15 minutter får det stå opp 

igjen. Det får et nytt tilbud om å legge 

seg etter 20-30 minutter. På den måten vil 

barnet lære hvordan det skal sovne raskt 

etter at det har lagt seg, uten å drive med 

oppmerksomhetssøkende atferd som ofte 

er uforenelig med avslapping og innsovning. 

Når barnet lærer å sovne raskt om 

kveldene etter at det har lagt seg, har det 

også vist seg å få effekt på rask innsovning 

hvis det våkner opp om natten. De neste 

to kveldene blir barnet lagt til samme tid. 

Sovner det innen 15 minutter, får det legge 

seg 15-20 minutter tidligere de neste 

to – tre kveldene. Slik fremskyves leggetiden 

til man finner en god balanse hvor 

barnet sovner raskt, sover hele natten og er 

uthvilt om dagen. Lange soveperioder om 

dagen blir forhindret. Ved denne søvnbehandlingen 

unngår man konflikter som 

ofte kan oppstå når barna blir lagt før de 

er trette. 

Bygdnes har gjennomført dette treningsopplegget 

på tre personer. Det har 

vært både voksne og barn og personer med 

og uten kognitiv svikt. To år etter gjennomført 

trening har alle gode søvnvaner. 

Hvis de får søvnvansker igjen, vil det bli 

tatt forhåndsregler som gjør at de ikke får 

utvikle seg til å bli et problem igjen. Den 

enkelte selv eller de som gir omsorg, vet 

da hvilke tiltak som skal til for å etablere 

gode søvnvaner. 

Søvn-prosjekt 

Småsak 

Rekruttering 

Tidligere nestleder i NFU, 

Anita Tymi, har skrevet et 

hefte med forslag til aktiviteter 

for barn og deres familier 

i NFU som både kan bidra til 

nye medlemmer og til at man 

blir kjent med forbundet. Her 

er det eksempler på hvordan 

lokal- og fylkeslag kan organisere 

ulike tilbud, hvordan 

man skaffer lokaler, eventuell 

foreleser osv. Heftet er lagt ut 

på www.facebook.com/NFUnorge 

– men kan også fås ved 

henvendelse til sekretariatet på 

telefon 22 39 60 50. 

Pilotstudie 

Bygdnes undersøker nå effekten av dette 

søvnbehandlingsprogrammet gjennom en 

pilotstudie med fem deltakere. Foreldrene 

har gjennomgått et kurs om søvn, søvnproblemer 

og behandling. I samarbeid 

med Bygdnes og saksbehandler fra Autismeteamet 

er det utarbeidet et individuelt 

søvntreningsprogram for hvert barn med 

mål og tiltak. - Foreldrene gjennomfører 

den intensive delen av søvnbehandlingen, 

og har tilgang på veiledning. Det vil bli 

foretatt undersøkelser tre og seks måneder 

etter treningen for å se hvilken langtidseffekt 

treningsprogrammet har. Det er 

foreldrene selv som har definert at deres 

barn har søvnvansker og som har meldt 

seg til dette pilotstudiet. Målgruppen er 

barn med autisme fra tre til 10 år som er 

tilmeldt Autismeteamet i Nordland. 

- Vil dette prosjektet bli fulgt opp på noen 

måte når pilotstudien er gjennomført i løpet 

av januar 2013? 

- Vi har fått midler for å prøve søvnprosjektet 

i samarbeid med tre lokale 

barne- og ungdomspsykiatriske sentre i 

Nordland, svarer Anne Marit Bygdnes 


19

20 

Teater 

Spennende teaterlek 

Marte Wexelsen Goksøyrs politiske engasjement gjennomsyrer forestillingen 

”Jeg svarte på en drøm” som ble fremført på Nationaltheatrets Amfiscene nylig. 

Det var på mange måter en spennende forestilling 

som vekslet mellom ulike virkeligheter. 

Publikum møtte Goksøyr i skikkelsen som 

Jeanne d’Arc – iført middelalderkjortel som 

hun har på under hele forestillingen. Jeanne 

d’Arc betyr mye for Goksøyr, fordi hun realiserte 

sine håp og drømmer slik Goksøyr selv 

gjør. 

Det hele starter med at hun kommer ruslende 

inn på scenen, før hun stille forsvinner 

inn i en videoproduksjon der vi ser unge adelsmenn 

stående rundt et bord i bakgrunnen. Her 

møter Jeanne den franske tronarvingen, spilt 

av Eindride Eidsvold, som fra å latterliggjøre 

og håne henne overgir seg til Gud og deretter 

kjemper med Jeanne i krigen mot England 

Underveis veksler Goksøyr mellom sin rollefigur 

som Jeanne og å gå over på den andre 

siden av scenen der hun er seg selv, setter seg 

ned på en stol og blir intervjuet av Siv Svendsen 

fra Dramatikkens hus. Svendsen fikk både 

ideen til og har i samarbeid med Goksøyr også 

skrevet manuset til denne spennende teaterleken. 

Det er tidvis et heftig samspill mellom 

Goksøyr og Eidsvold. Innimellom får vi en 

følelse av at de medvirkendes replikker går 

over fra de innlærte til de improviserte. I ettertid 

har vi ikke klart å bli enige med oss selv om 

det tidvis også voldsomme overspillet mellom 

de to burde ha vært dempet – eller om ironien 

og viddet i det som formidles faktisk kommer 

enda bedre fram på den måten. 

Eidsvolds praktfulle overspill i sin fremføring 

av sitater fra en samtale mellom Goksøyr 

og Stoltenberg i kjølvannet av hennes sterke 

engasjement i kampen mot sorteringssamfunnet, 

levner uansett ingen tvil om hulheten i 

Arbeiderpartiets forslag om sorteringsaborter 

med gratis ultralyd i 12. svangerskapsuke. 

”Vi svarte på en drøm” engasjerer og berører. 

Vi kjenner oss igjen, – fordi det som for- 


Marte Wexelsen Goksøyr som Jeanne d’Arc i heftig samspill med den franske tronarvingen, 

spilt av Eindride Eidsvold. (Foto: Julie Høigilt) 

midles, til syvende og sist handler om enkeltmenneskers 

håp og drømmer. Med sin regi har 

Johannes Dahl klart å få scenene fra 1400-tallet 

til å henge sammen med virkeligheten anno 

2012 der et menneske med Downs syndrom i 

likhet med Jeanne d’Arc må kjempe for anerkjennelse. 

Det er godt gjort! 

bmk 

Unødvendig 

PS: Litt malurt i 

begeret - øremerket 

Nationaltheatret: For 

hørselshemmede var 

replikkene tidvis vanskelig 

å følge med i.

Passer vi ikke inn i et ”vellykket, perfekt samfunn”, spør Marte 

Wexelsen Goksøyr 

Er det perfekte 

mennesket målet? 

- Grensen for selvbestemt abort er uke 12. Senere 

må det søkes, unntatt når fosteret har Downs syndrom 

eller en annen funksjonshemning som regnes 

som alvorlig. Da blir det et tilbud. Kan dette 

regnes som lovbrudd? Er det noen fostre som ikke 

har samme beskyttelse som andre? 

Marte Wexelsen Goksøyr skriver 

dette i en lengre, tankevekkende 

artikkel i Tidsskriftet for 

Norsk Legeforening. Her minner 

hun blant annet om at det i 

1991 kom en høringsuttalelse 

fra legehold her til lands: «Det 

ville være en stor fordel om 

tilstander som Downs syndrom 

kunne utryddes helt.» - Slikt 

sier man ikke høyt i dag, men 

i stedet kan dette ønsket nå 

være i ferd med å bli realisert. 

Vi er utrydningstruet, påpeker 

Goksøyr. 

Hun stiller også spørsmålstegn 

ved hvorfor ikke Ap-politikerne 

også hører på kritiske røster og 

vitenskapelig dokumentasjon 

som taler imot den såkalte helsegevinsten? 

Samtidig uttaler 

både Anne-Grete Strøm-Erichsen 

og Jens Stoltenberg at de 

ønsker et samfunn med plass til 

alle. Min påstand: De lyver! 

Igjen – passer vi ikke inn i 

et «vellykket, perfekt samfunn»? 

Koster vi for mye – er 

blant de mange spørsmålene 

samfunnsdebattanten Marte 

Wexelsen Goksøyr reiser i denne 

artikkelen. Den kan leses i sin 

helhet på Jens Petter Gitlesens 

facebookside. 

Opplæring i 

kommunikasjon 

Signo kompetansesenter ønsker å bygge opp 

et nytt tilbud om kommunikasjonsopplæring. 

Tilbudet skal være rettet mot foreldre og 

nærpersoner som har barn med kombinerte 

sansetap og flere funksjonshemninger. 

Signo har erfart at foreldre/nærpersoner til barn 

med kombinerte sansetap og flere funksjonshemninger 

både har behov for bistand til å se 

mulighetene til å kommunisere med barnet, og 

møte andre i tilsvarende situasjon. 

Det planlegges et opplæringstilbud bestående 

av 4 moduler á en uke som skal være et landsdekkende 

tilbud. Startdato for prosjektet skal 

være 1. januar 2013. Foreldre eller nærpersoner 

som er interessert i å delta kan kontakte: Anni 

Lise Ellefsen Hun har e-postadresse 

anni.lise.ellefsen@signo.no og mobilnummer 

97 06 40 67. 

Les mer på www.statped.no 

Diverse 

Småsak 

Ny diktsamling av 

Hanne Mathiassen 

Det er 16 år siden Hanne Mathiassen 

utga sin første diktsamling som ung jente. 

Dagen før SFA gikk i trykken, kom 

gladmeldingen om at nummer to skal 

lanseres før jul. 

Dikteren – som tidligere har fått Livsvernprisen 

og har opptrådt både i radio 

og fjernsyn ved flere anledninger, 

tok kontakt med styremedlem i NFU 

Telemark fylkeslag, Lillian Haugerud, 

tidligere i år. Mathiassen hadde da med 

seg 1000 nye dikt. Sammen har de valgt 

ut diktene som viser den voksne Hanne 

som har utviklet en modenhet og trygg 

plattform å stå på i livet sitt. 

Integreringsprest i Agder bispedømme, 

Einar Sand, har også deltatt i arbeidet 

med å få ut diktsamlingen i tillegg til en 

profesjonell fotograf som har illustrert 

noen av diktene. 

NFU Telemark fylkeslag bidrar med finansiering 

av utgivelsen. 


21

22 

Leserinnlegg 

Raudgrønt kollaps 

for menneske med 

utviklingshemning 

Regjeringa og Stortinget har etter mi 

meining systematisk og bevisst nedprioritert 

tilbodet til menneske med 

utviklingshemning gjennom heile 

dette årtusenet. Manneråk-utvalet la 

fram si innstilling i 2001 med klare 

tilrådingar. Fem år etter vart det gjennomført 

ei evaluering som viste at så 

og seie ingenting var gjort. Dette var 

i ein periode med i hovudsak såkalla 

borgeleg styre. 

Masse fine ord og lovnadar vart 

gitt. NFU hadde møte med Kristin 

Klemet og fekk flotte lovnader om 

opplæringstilbodet til elevar med lærevanskar 

og besøket gjekk til overmål 

langt over tida. Men skjedde det 

noko? Neida! Da stortingsmeldingane 

kom inneheld dei omfattande 

reformer for alle elevar i Noreg med 

unnatak av dei som hadde lærevanskar. 

Og vi argumenterte, dokumenterte 

– og protesterte. 

SÅ kom det ei ny regjering! No 

skulle vi få fart på sakene! Den var 

til og med raud og grøn og då måtte 

vel elevar som hadde vanskar med å 

lære få eit betre tilbod. I 2006 kom 

det altså ei evaluering av tilrådingane 

frå Manneråk-utvalet: Ingenting var 

gjort! Ingen av tilrådingane var følgt 

opp og kritikken frå dette utvalet var 

avslørande og knusande i sin dom, 

men fekk ingen konsekvensar. 

Etter kvart vart det bestemt at det 

skulle setjast ned eit utval som skulle 

gå gjennom opplæringstilbodet til 

elevar med lærevanskar og kome med 

tilrådingar på tiltak, det såkalla Midtlyngutvalet. 

Dette er etter mi meinig 

noko av det verste som har ramma 

unge menneske med nedsett funksjonsevne 

på tiår! I alle stortingsmeldingane 

som omhandla skulepolitikk 

i åra etterpå, vart elevar med nedsett 

funksjonsevne, og særleg elevar med 

utviklingshemning, halde utafor. Det 

vart vist til at dette ville blir omhandla 

i innstillinga frå Midtlyngutvalet. 


Gong på gong møtte vi formuleringane 

og gong på gong var det i samanhengar 

der vi så inderleg gjerne 

skulle sett alle elevane i den norske 

skulen omtala som ei gruppe elevar. 

Så kom innstillinga frå Midtlyngutvalet! 

For ein nedtur: I generelle 

vendingar vart gamle intensjonar 

henta fram og ikledd ei moderne 

språkdrakt, og så å seie ingen av tilrådingane 

frå utvalet vart sett i verk. 

For sume tilrådingar var det forresten 

berre bra, for sjølv etter fleire innspel 

til utvalet frå NFU, både direkte, 

gjennom SAFO og gjennom Rådet 

for inkluderande opplæring, var det 

ingen av våre innspel som viste seg 

igjen i innstillingane frå utvalet. 

Sidan den gong har Stortingsmeldingane 

kome og gått, no er nye på 

gang til neste vår, også gjennom programmet 

«Vi sprengjer grenser». Vi 

er mange som ventar på kva grenser 

som skal sprengjast etter at «statar» 

både kommunalt og fylkeskommunalt 

har fått lov å leve med privatiserte 

ordningar gjennom 12 år! Det 

skal sanneleg mykje dynamitt til her! 

Det står igjen å sjå resultatet, men eg 

kan ikkje fri meg for følgjande avslutning: 

Eg er klinikar! Eg har jobba på 

grasrota med menneske med utviklingshemning 

i over 30 år, både 

administrativt og i daglege opplæringssituasjonar 

med elevar med utviklingshemming. 

Eg har gjennom 

NFU som leiar av opplæringspolitisk 

utval i mange år og i Rådet for inkluderande 

opplæring i Utdanningsdirektoratet 

i 5 år fått høve til å vere 

aktiv i høve dei problemstillingane 

som er skisserte ovafor. Eg ,og vi, har 

prøvt så godt vi har kunna og har til 

tider hatt gode samarbeidspartar. Vi 

har ikkje nådd fram! I kvardagen 

min gjennom alle desse åra har eg 

møtt elevane mine med lærevanskar. 

Det har ikkje skjedd nokon ting – 

ingen ting. Ingen reformer av spesialundervisninga! 

Ingen strukturerte 

impulsar på landsbasis sett i system! 

Stadig auke i spesialskular og spesialklasser 

sjølv om forskinga viser at 

dette ikkje gir opplæringsgevinst (sjå 

«avsløringane» i bladet Utdanning i 

det siste). «Foreldre pressar fram spesialundervisning» 

står der. Ja, kven 

elles? Min påstand er at dersom innhaldet 

i opplæringa av elevane i den 

norske skulen hadde vore så privatisert 

som innhaldet i opplæringa av 

elevar med lærevanskar, hadde det 

vorte eit ramaskrik som hadde rista 

heile skuleNoreg. 

Men tilbake til overskrifta: 

Den raudgrøne regjeringa har 

svikta elevar med utviklingshemning! 

Stortinget har svikta elevar med utviklinghemning.Fylkeskommunen 

og kommunen har svikta elevar med 

utviklinghemning. Ein heil generasjon 

med grunnskuleelevar og elevar 

i den vidaregåande skulen er svikta av 

det norske samfunnet. Dette sviket 

får dei aldri nokon gong kompensert! 

Nye generasjonar kjem etter, står der 

midt i det, og er framleis midt inne 

i sviket! 

NFU har ein jobb å gjere. Det er 

snart val, og partia må konfronterast 

på dugløysa og på haldningsløysa, for 

dersom det er rett at Martin Luther 

King sa :«There is Will, there is a 

Way», så har vi i no i all for lang tid 

levt utan vilje, utan retning. 

Og her har eg snakka berre om 

skule! 

STEINAr SANDNES 

(TIDLegare LeIar I oPPLærINgsPoLITIsk 

UTVaL I NFU)

Minneord om 

Eli Lidal 

Det var så veldig trist å motta telefon om Eli Lidals 

bortgang. 

Eli var en kjemper på alle tenkelige fronter, fra 

kamp for menneskerettigheter, kamp mot all 

urett, kamp for opplysning og kunnskap, men 

også kamp for egen familie og kamp mot egen 

sykdom. 

Eli var engasjert i alle NFUs nivåer, lokallag, fylkeslag, 

som mangeårig landstyremedlem og etter 

hvert som nestleder i NFU fra 2000 – 2003. Eli satte 

sitt preg på mange av NFUs arbeidsområder. 

Jeg ble kjent med Eli i 1994 da hun var innstilt 

som kandidat til NFUs landsstyre, og ble valgt inn. 

Eli og jeg fikk muligheten til å samarbeide tett i 

mange år, og vi utviklet et godt teamsamarbeid, 

men også et godt og nært vennskap. 

Kampen for grunnleggende og likeverdige menneskerettigheter 

for alle mennesker med hovedfokus 

på mennesker med utviklingshemning var Elis 

drivkraft, ikke bare nasjonalt, men globalt. 

Eli hadde et ekte og sterkt internasjonalt engasjement. 

Individuell rett til opplæring, rett til riktige helseog 

sosialtjenester engasjerte Eli sterkt. 

Eli var spørrende, reflektert, lojal, modig og tydelig. 

Det var aldri grunn til å lure på hva hun mente. 

Med sine holdninger, sine argumenter, sin karakteristiske 

trønderdialekt, sitt gnistrende smil, glimtet 

i øye og sine flagrende gevanter, fanget Eli oppmerksomhet, 

og påvirket mennesker og miljøer. 

Eli var alltid 100 % nærværende og tilstede i sak, 

men også for enkeltmennesket. 

Midt oppe i alt engasjement for andre mennesker, 

ble Eli selv syk. Igjen tok Eli opp en kamp. 

Hun var helt åpen på sin sykdom, engasjerte seg 

for kvinner i samme situasjon, og ble igjen et ikon, 

en talsperson og et forbilde for kvinner med kreft. 

Eli var i høyeste grad en livskunstner og livsnyter. 

Jeg er sikker på at nettopp Elis positive innstilling, 

hennes evne til å leve i nuet, til å nyte alle gode 

øyeblikk og bevare alle gode minner, ga Eli kraft til 

å bekjempe sykdommen i så mange år. 

Jeg vet at det er mange med meg som vil savne 

Eli, men som også er takknemlig for alle gode 

minner Eli har gitt oss i NFU, men også til oss som 

privatpersoner. Eli, du vil leve videre i våre sinn og 

våre hjerter. 

sIDseL MaxWeLL grasLI 

(FoTo: PrIVaT) 


23

24 

NFU-siden 

Mitt liv 

25 medlemmer med utviklingshemning 

og deres ledsagere i NFU 

Østfold regionlag møttes nylig til 

konferanse over temaet ”Mitt liv”. 

TeksT: kIrsTeN VIskUM 

FoTo: gerD sIsseL MØLLer 

Det å være tjenestemottaker innebærer noe mer enn å 

motta praktisk bistand. For å ha et godt liv og føle seg 

verdsatt trenger et menneske å få oppfylt noen basale krav. 

Den enkelte må både oppleve en helhet i livet som går på 

det konkrete og praktiske som et sted å bo, et arbeid å gå 

til, men også noe å fylle livet med. 

Innlederen hadde vi hentet fra egne NFU-rekker. Integreringsprest 

i Borg bispedømme, Tor Ivar Torgauten, har 

lang erfaring med å integrere utviklingshemmede i kirken, 

og har skrevet flere bøker om emnet. Han la vekt på at det 

samme lovverket som regulerer livet til mennesker med 

nedsatt kognitiv funksjon, også regulerer troslivet. Han 

minnet oss om de tre første punktene i NFUs prinsipprogram 

og hvor viktig det er å ha innflytelse over eget liv. 

I kommune-Norge er økonomien det viktigste og det 

som kan måles og brukes i tabeller og statistikker. Den 

åndelige dimensjonen i menneskelivet blir derfor ofte 

borte for mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse. 

Det som ikke kan måles i minutter, blir utelatt fra et enkeltvedtak. 

Torgauten understreket betydningen av å ha en 

individuell plan. Han minnet også om at alle mennesker 

som er henvist til hjelpeapparatet selv bør ta initiativ til 

eller la pårørende skrive ”Min historie”. 

Under gruppearbeidet og i diskusjonen fortalte flere av 

deltakerne om savnet etter å delta på gudstjenester. Problemet 

er ofte at bistandsytere ikke har tid til å følge den 

enkelte. Våre grunnleggende personlige verdier er like enten 

man har en funksjonsnedsettelse eller er en gjennomsnittsborger. 

Forskjellen er at gjennomsnittsnordmannen 

selv er i stand til å ivareta og oppfylle sine personlige ønsker 

om deltakelse i det religiøse livet eller i kulturlivet, 


Utendørs aktiviteter stod også på programmet. Her er Marianne 

C. Møller (til venstre) og Ritva Hansen foreviget mens de går 

natursti. 

mens mennesker med bistandsbehov er henvist til å ha 

noen med seg. 

Nettverket 

Jørn Nilsen tok i sin innledning for seg våre grunnleggende 

verdier og hva som er viktig i et menneskes liv. - Ved 

siden av en tro eller et livssyn er det viktig å ha et nettverk. 

Det er nødvendig at bistandsytere forstår hvor viktig kontakten 

med familien er. Bistandsytere kommer og går, men 

familien er der. 

Nilsen understreket at for at vi skal føle oss verdsatt 

som mennesker, må vi kunne bestemme over eget liv og bli 

sett som enkeltindivider. - I enkelte boliger må alle beboere 

være med på det samme. Kommunene skal imidlertid 

ha etiske retningslinjer for hvordan man bør opptre som 

bistandsyter, presiserte Nilsen. Som mente at man kanskje 

bør etterlyse disse verdiene. 

Det ble en givende samling der vi fikk luftet mange 

problemstillinger i gode samtaler, utvekslet erfaringer og 

fikk gode råd av hverandre.

Godt boligmøte Hadsel 

NFU Stange lokallag og NFU 

Hedmark fylkeslag arrangerte 

nylig et møte der boligsituasjonen 

for utviklingshemmede i 

kommunen stod på dagsorden. 

Bakgrunnen var NFUs kjennskap 

til den store mangelen på 

boligtilbud. I tillegg til god oppslutning 

om møtet resulterte 

dette initiativet i fem nye medlemmer 

til NFU Stange lokallag. 

Ordfører Nils A. Røhne orienterte 

om boligsituasjonen og 

planene fremover i Stange kommune. 

Politikerne var også invitert 

til møtet for å si noe om sine 

respektive partiers boligpolitikk, 

men kun to representanter holdt 

innlegg. 

NFUs forbundsleder Jens 

Petter Gitlesen var også til stede. 

Han orienterte om NFU sitt syn 

på boligpolitikken og viste til 

eksempler på at utviklingshemmede 

med stort hell kan kjøpe 

Jens Petter Gitlesen på talerstolen. 

Enkeljympa 

Friskis & Svettis tilbyr Enkeljympa 

– et treningsopplegg tilpasset 

utøvere med utviklingshemning 

med enkle og funksjonelle øvelser 

til variert musikk. Hver deltaker 

deltar på sin måte og ut fra egne 

forutsetninger. Dette tilbudet 

seg inn på det ordinære boligmarkedet. 

Foreldrene som var møtt 

fram ga uttrykk for misnøye 

både med Stange kommunes 

boligsatsing og manglende avlastningstilbud. 

Mange er svært 

slitne etter mange års krevende 

omsorgsarbeid. Pårørende til 10 

ungdommer som ønsker å bo 

sammen, har jobbet lenge med 

et prosjekt de har kalt ”Felles 

Framtid” – men har hittil ikke 

fått støtte i kommunen. På møtet 

påpekte ordføreren imidlertid 

at prosjektet er oppfattet 

positivt i kommunen, og at han 

håper det blir realisert. 

TeksT og FoTo: 

INger-MargreThe PeTTerseN 

passer best for utøvere fra 13. år. 

Les mer på www.friskisvettis.no/ 

tilrettelagt-trening eller på NFU 

Oslo fylkeslags nettside: 

www.nfunorge.org/oslo 

NFU Hadsel lokallag i Nordland har i et 

brev til ordfører og formannskap stilt en 

rekke spørsmål som vi regner med vil vekke 

gjenkjennelse i andre lokal- og fylkeslag. Her 

kommer et utdrag: 

Regjeringen har klart sagt at livssituasjonen 

til landets utviklingshemmede må granskes. 

Reformen har etter deres oppfatning 

sporet av, og må på skinner igjen. Regjeringen 

vil neste år legge fram en stortingsmelding 

som beskriver situasjonen, og vil legge fram en 

rekke tiltak for å forbedre levekårene til noen 

av samfunnets mest utsatte mennesker. 

I Hadsel kan det virke som at rådmann og 

politikere har sporet totalt av. 

I forhold til rådmannens innstiling til kutt 

i miljøarbeidertjenesten i Hadsel med 1 million, 

og et gjenstående omstillingsbehov i 

sektor for helse og omsorg på 5,3 millioner, 

(noe som utvilsomt også vil berøre miljøarbeidertjenesten), 

har vi noen kommentarer og 

spørsmål. 

Grunnlaget for tjenestetilbudet for personer 

med utviklingshemning er knyttet til 

enkeltvedtak for hver enkelt person med utviklingshemning. 

Disse enkeltvedtakene er 

basert på faglige vurderinger ut fra hver enkelt 

person sine reelle behov, og er hjemlet i sosialtjenesteloven. 

Å redusere dagens tjenestetilbud 

for personer med utviklingshemning, vil 

slik rådmannen beskriver i sitt dokument side 

64: «bety reduserte tjenester til brukerne, og 

mindre mulighet for å drive individuell oppfølging 

av brukere med spesielle behov». 

Når flere av vedtakene til de utviklingshemmede 

definerer 1:1 oppfølging, blir det 

vanskelig å se hvordan rådmannens forslag 

om reelle kutt i tjenesten, og mer deling av 

personell, kan gjennomføres uten at de lovpålagte 

vedtakene brytes. Er dere som politikere 

i formannskap og kommunestyret blitt gjort 

kjent med at kommunen vil drive tjenesten 

ulovlig dersom disse kuttene gjennomføres? 

Mennesker med utviklingshemning er ikke 

en gruppe som kan ha et tjenestetilbud basert 

på hvordan kommunen balanserer sine budsjett. 

Det er individer som har krav på et individuelt 

tilbud, basert på definerte behov, uten 

generell gruppetenking i forhold til kommunens 

behandling av økonomi. 

Kurs 

NFU Oslo fylkeslag arrangerte nylig kurs for 

ungdom og voksne med utviklingshemning om 

helse og sunn livsstil. 


25

26 

NFU-siden 

Filmfestival 

Handy filmfestival i Oslo er ny av året og skal arrangeres 

hver høst framover. Les mer om festivalen på NFU Oslo 

fylkeslags nettside www.nfunorge.org/oslo 

Dialog 

Styret i NFU Oslo fylkeslag vil gjerne både høre hva som 

skjer ute og informere om hva de jobber med. Derfor 

inviterte de nylig til dialogmøte som du kan lese mer om 

på www.nfunorge.org/oslo 

Kursrapport 

NFU Hedmark fylkeslag har lagt ut rapporten om familiekurset 

som ble arrangert på Hamar i oktober. Les 

rapporten på www.nfunorge.org/hedmark 

BPA 

NFU Hordaland arrangerte nylig et åpent møte om 

BPA på Voss. Les mer på www.nfunorge.org/hordaland 

Idrett 

Hødd United inviterte nylig til seminar i Ulsteinvik. 

Her ble idrett for utøvere med utviklingshemning satt 

på dagsorden samtidig som det ble vist eksempler som 

kan inspirere. 

Les mer på www.nfunorge.org/mr 

To priser til Korpus! 

Kor- og dansegruppen Korpus fra Gjøvik fikk først Deltakerprisen 

under NM i kor på Norges Musikkhøgskole nylig. 

Senere samme kveld under Gjøvikgalla kom det beskjed 

om at koret var tildelt Ambassadørens pris. Det var musikkambassadør 

Trond Nagell-Dahl som mente at Korpus 

fortjente prisen. 

I begrunnelsen for Deltakerprisen heter det at Korpus 

siden starten i 1994 har gledet Gjøviks befolkning, og også 

gjort seg sterkt bemerket både nasjonalt og internasjonalt. 

Ambassadørens pris er på 10 000 kroner, og Musikkregion 

Gjøvik hadde gleden av å betale ut prisen. 

- For Korpus var det svært positivt å delta i NM i kor. Det å 

få deltakerprisen var virkelig stort. Jubelen stod i taket, da 

medlemmene fikk vite det. Vi takker hjerteligst for prisene 

og kan skrive under på at de inspirerer til videre satsing. 

I Korpus støtter vi oss til Norges Korforbunds motto om 


Dataspill 

Da Marius Mathisen oppdaget at stedatteren 

hadde problemer med vanlige dataspill, satt han 

seg ned og laget et eget dataspill for barn med 


Les mer på www.frambu.no 

Mor Nepal 

Takket være Liv Meisingset fra Trondheim har 

Nepal fått mange tiltak for mennesker med utviklingshemning 

og deres pårørende. Les intervju 

med ”Mor Nepal” på www.fontene.no 

Kultursamling 

Rekordmange deltakere hadde meldt seg på årets 

kultursamling i Bergen nylig i regi av NFU Hordaland 

fylkeslag. Alle kursene var fullsatt og innsatsviljen 

stor hos både instruktørene, deltakerne 

og ledsagerne. Kursresultatene ble behørig presentert. 

Det er lagt ut bilder fra samlingen på www. 

nfunorge.org/hordaland 

Bibliotek 

NFU Melhus lokallag i Sør-Trøndelag inviterte nylig 

til åpent informasjonsmøte om alle tilbudene ved 

Melhus bibliotek. 

"Sang hele livet", skriver talsmann for kor- og dansegruppen, 

Ola Narten Svendsen i en kommentar til Samfunn for 

alle.

Det normale og det ideale 

- Dagens kunnskap om genetikk tilsier at 

vi ser på variasjon som livets krydder, ikke 

som ugress som må lukes bort. Men vi sitter 

fremdeles fast i to destruktive forestillinger: 

Forestillingen om det normale og om det 

ideale. 

Vinterstemning 

(Foto: Jøran Wold) 

Nei til sortering 

I artikkelen ”Ideene om det normale og det perfekte er udaterte” 

gjør sosiolog Lars Grue ved NOVA en grundig og til 

dels forskrekkende gjennomgang av disse to forestillingenes 

historie. 

Han påpeker at tilhengere av fostersortering basert på rangering 

av egenskaper ofte tar på vei hvis deres tanker sammenliknes 

med rasehygiene. - Det er likevel ikke til å komme forbi 

at rangerings- og sorteringstanken hører til i denne vitenskapelige 

og helsepolitiske tradisjonen, mener Grue. 

Hele artikkelen er lagt ut på www.neitilsortering.no 


27

28 

«Vi§§te du at...» 

Barnevern når kommunen svikter? 

Noen barn har omfattende bistandsbehov. Men er det et ansvar for barnevernet 

å sikre at barnet og familien får nødvendige tjenester? 

aV aDVokaT PeTTer kraMås 

PeTTer.kraMaas@hesTeNesDraMer.No 

aDVokaTFIrMaeT hesTeNes og DraMer 

WWW.hesTeNesDraMer.No 

Fra tid til annen hører vi om foreldre til barn med utviklingshemning 

som kommer i kontakt med barnevernet. 

Spørsmålet mange reiser i slike situasjoner er om det 

er et barnevern-ansvar å sørge for at barn og familie får 

nødvendig oppfølging og bistand. Foreldre kan oppleve 

at deres omsorgsevne trekkes i tvil, mens de for egen del 

opplever at det som svikter er kommunens tjenesteapparat 

og kommunens evne og / eller vilje til å stille opp 

med nødvendig tjenester og tilrettelegging. 

Utgangspunktet er at barnevernet har ansvar ved 

omsorgssvikt, mens kommunens øvrige ordinære tjenesteapparat 

har ansvar for å dekke nødvendig bistand og 

tjenester knyttet til funksjonshemning. 

Årsakene til ”ansvars-skyving” kan sikkert være mange. 

Konkret erfaring fra enkeltsaker tilsier at det noen 

ganger handler om reell uenighet om omsorgsevne. Men 

i flere tilfeller er det vanskelig å fri seg fra en følelse av at 

det nok mer handler om å skyve på ansvar og oppgaver 

med utgangspunkt i budsjettmessige betraktninger. 

En annen årsak kan naturligvis være at det hersker 

usikkerhet og uklarhet omkring grensene for ansvar etter 

de forskjellige lovverk. Bergen kommune henvendte 

seg i sin tid til departementet med spørsmål om grensegangen 

– og har fått svar. Flere spørsmål her knyttet seg 

til kriterier for inngripende tiltak som omsorgsovertakelse, 

men er illustrerende i forhold til grensene mellom 

barnevernloven og andre lover generelt. 

Departementets svar til Bergen kommune 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har 

i brev 24. november 2010 til Bergen kommune redegjort 

for grensene mellom barnevernloven og sosialtjenesteloven. 

Brevet er svar på Bergens kommunes spørsmål 

oversendt departementet i brev 19. november 2008. Svaret 

er sendt i kopi blant annet til alle landets kommuner 


og fylkesmenn – og er også å finne på nettsidene til Helsetilsynet 

(www.helsetilsynet.no). 

Sosialtjenesteloven er som kjent erstattet av ny helse- 

og omsorgstjenestelov og pasient- og brukerrettighetslov 

fra 1. januar 2012. Nye lover her innebærer imidlertid 

ingen endringer av betydning i forhold til grensen 

mot barnevernloven. 

Hva sier departementet? 

Under overskriften ”Barnevernets ansvar overfor funksjonshemmede 

barn” understreker departementet for det 

første følgende: 

Det at et barn har funksjonshemning, eller at barn på 

grunn av funksjonshemning har et større omsorgsbehov 

enn foreldre med alminnelig god omsorgsevne er i stand 

til å ivareta, gir ikke i seg selv grunnlag for tiltak fra barnevernet. 

Barnevernloven har et eget inngrepskriterium knyttet 

til ”atferdsvansker”. Departementet presiserer uttrykkelig 

at atferdsbestemmelsene i barnevernloven ikke 

er ment å skulle omfatte atferdsproblemer som skyldes 

funksjonshemminger. 

Kan barnevernet likevel være til nytte? 

Det er dessverre mange som opplever at de ikke får tilstrekkelig 

bistand og tjenester fra sin kommune. 

I forbindelse med klagesaker knyttet til mangelfullt 

opplærings- eller tjenestetilbud har vi sett eksempler på 

at barnevernet kan involvere seg på en konstruktiv måte 

– uten å trekke omsorgsevne i tvil når det ikke er grunnlag 

for det. Bidraget kan da bestå i nettopp å presisere 

og understreke at det i denne saken ikke handler om 

omsorgssvikt og derfor ikke er et ansvar for barnevernet, 

men et ansvar for det ordinære tjenesteapparatet å sikre 

tilstrekkelig oppfølging.

Kan funksjonshemming komme i 

veien for barnevern? 

Det skal tillegges at det jo noen ganger 

– også i familier med barn med 

funksjonshemning – kan være slik at 

foreldrenes omsorgsevne svikter, og 

barnevern derfor er aktuelt. 

I en rapport fra 2011 – ”Ansvarsfordeling 

til barns beste?” – har NOVA 

(Norsk Institutt for forskning om barn, 

oppvekst og aldring) redegjort for noen 

konklusjoner i en undersøkelse. 

Det heter her blant annet: 

”Denne studien finner at barnevernets 

måte å håndtere saker der barn og 

unge har funksjonsnedsettelser, kan bli 

en barriere som bidrar til at barnets totale 

omsorgssituasjon ikke blir ivaretatt 

på en god måte. I historiene til dem vi 

har snakket med, kan det synes som 

om funksjonsnedsettelsen blir altoverskyggende 

i de vurderinger som gjøres 

av barnas situasjon. Det er flere indikasjoner 

i vårt materiale på at når barnet 

har en funksjonsnedsettelse, kan dette 

blende barnevernets blikk.” 

Det er derfor viktig at det gjøres 

gode og ryddige faglige vurderinger av 

årsakene dersom man mener at et barn 

med utviklingshemning ikke får den 

nødvendige oppfølging og bistand. 

Dersom det handler om svikt i omsorgsevne, 

må barnevernstiltak vurderes 

– som i forhold til alle andre barn. 

Men dersom det ikke er omsorgsevnen 

som er problemet, men funksjonshemningen 

som sådan, er det like 

viktig at fokus rettes mot kommunens 

plikt til å gi barnet et familien nødvendig 

oppfølging og tjenester. 

Advokat Petter Kramås 

The preferred subsea partner 

Building a future under water 

At Aker Solution’s service base at Ågotnes outside 

Bergen, we have pooled some of the foremost operational 

subsea expertise in the world, with specialists in charge of 

management and installation projects as well as operations 

and maintenance assignments for the North Sea sector. 

Our team comprises almost 700 highly qualified engineers, 

technicians and operators, offering unique expert 

knowledge in their specialist fields. 

The growth experienced over the 

and with new contracts secured for 

and the Vigdis WOS and Skuld fast 

strong sea currents place enormous 

strain on deep-sea installations and 

has developed innovative solutions 

Solutions is a leading subsea 

company with a portfolio combining 

the most advanced technology 

with innovative operations and 

www.akersolutions.com/subsea 


29

30 

NFU Internasjonalt 

«Noen vil deg vondt» 

- Jeg bærer på en stor sorg. En sorg som aldri ender. Jeg skulle ønske min sønn fikk 

et tilbud ut over å ligge på gulvet å stirre i taket. Alt er opp til meg. Jeg har aldri blitt 

tilbudt noen form for hjelp, forteller Sakiha (40), mammaen til funksjonshemmede 

Lukmann (10). 

På ZaNZIBar: FrILaNsJoUrNaLIsT eLI grUNNVor grØNsDaL 

(TeksT og FoTo) 

I det høye murhuset, langt der oppe, 

bor Sakiha og hennes sønn Lukmann. I 

underetasjen bor Lukmanns bestemor. 

Huset er digert og av svært gammel 

årgang. Et av de eldste husene i den 

gamle bydelen Stone Town på Zanzibar. 

Jeg klatrer opp alle trinnene og helt 

til topps. Der står Sakiha smilende og 

vakker. «Karibu – velkommen» sier hun. 

Jeg undrer meg på hvordan hun klarer 

å frakte sønnen Lukmann opp og ned 

alle disse steintrappene. 

- Før jeg ble gift og fikk Lukmann 

var jeg en selvstendig forretningskvinne. 

Jeg reiste regelmessig til Dubai og 

kjøpte inn varer jeg solgte videre her på 

Zanzibar. Jeg var uavhengig og hadde 

egne penger, forteller hun. 

Da Sakiha traff sin mann ble alt annerledes. 

- Han fortalte meg at en kvinne ikke 

kunne arbeide og at min plass var i 

hjemmet. Den gang var vi kvinner lydige 

og jeg gav opp det arbeidet jeg elsket. 

Jeg tror grunnen var at han var sjalu. 

Lykkens sønn 

Sakiha forteller at hun ble fort gravid. 

Fødselen gikk normalt og lykken var 

stor når barnet viste seg å være en gutt. 

- Min mann var svært stolt over sin 

sønn. Alt var fryd og gammen inntil 

Lukmann ble syk i en alder av fem 

måneder. Vi tok ham med til sykehuset 

her på Zanzibar hvor han fikk medisi- 


ner. Jeg tror den dag i dag de gav ham 

feil medisiner. Jeg hadde aldri sett slike 

symptomer. Han hadde feber og store 

kramper, forteller Sakiha. 

Høyst sannsynlig har Lukmann hatt 

hjernemalaria, som resulterte i en hjerneskade. 

Etter tre uker tok foreldrene 

gutten med til fastlandet, til storbyen 

Dar es Salaam, hvor helsetilbudene er 

bedre. 

- Vi oppsøkte en professor som sa 

vi kom for sent. Han spurte flere ganger 

hvorfor de ikke hadde gjort noe på 

Zanzibar. 

Sakiha nektet å innse at det var for 

sent. 

- Jeg oppsøkte hele seks ulike professorer 

i Dar. Alle gav ulikt svar og ulike 

medisiner. Jeg var veldig fortvilet og 

nektet å innse at gutten min aldri kom 

til å bli frisk. 

Bestemor som healer 

På Zanzibar, hvor 98 prosent av befolkningen 

er muslimer, står troen på Shetani 

– djevelen, veldig sterkt. Fordommene 

er mange og når noen får et barn 

med en eller annen funksjonshemning, 

forklares årsaken ofte med at djevelen 

har kastet trolldom på familien. 

- Min bestemor var lokal healer og 

jeg hadde sett henne kurere andre mennesker. 

Nå ønsket jeg at hun skulle prøve 

å kurere sitt eget oldebarn. 

Sakiha forteller at tilstede ved se- 

NFU på Zanzibar 

NFU har hatt et samarbeid 

med Zanzibar Association for 

Persons with Developmental 

Disabilities (ZAPDD) siden 2004. 

Samarbeidet har to fokusområder; 

organisasjonsutvikling og 

inkluderende utdanning. Utdanningsmyndighetene 

på Zanzibar 

er sterkt involvert i dette samarbeidsprosjektet. 

86 skoler går nå 

under betegnelsen inkluderende 

skole og 4300 barn med spesielle 

behov får utdanning. 

remonien var hun selv, hennes mor og 

bestemor. Lukmann lå i fanget til oldemor. 

- Min bestemor startet med å påkalle 

åndene. Da hun fikk kontakt videreformidlet 

hun til meg at åndene fortalte 

henne at «noen vil deg vondt Sakiha». 

Bestemor rådet meg til å gå til Imamen, 

den religiøse lederen, og fortelle om 

mine erfaringer. 

Etter ritualet ble Lukmann enda sykere, 

men fremdeles trodde Sakiha på 

healing. 

- Selv om Lukmann ble dårligere

estemte jeg meg for å gjennomføre flere 

møter med Imamen. Han kom til huset 

vårt hver dag for å lese og be for Lukmann. 

Nå i dag kan jeg se at jeg gjorde 

for mye av dette. Til slutt var Lukmann 

nesten døende, han beveget kun øynene. 

Sakiha selv fikk også problemer. 

- Jeg fikk store søvnproblemer og sluttet 

å spise. Imamen gav meg hellig vann 

som skulle hjelpe meg, men nå etter ti år 

har jeg enda søvnproblemer. 

Krangel og seperasjon 

Sakiha forteller at pappaen til Lukmann 

ønsket å ta sønnen med til Nigera for å 

gjennomgå flere ritualer, hvor de blant 

annet bruker blod. 

- Jeg nektet. Vi kranglet svært mye 

denne tiden. Til slutt ble vi separert. Siden 

den gang har jeg kun sett ham tre 

ganger. Han bidrar ikke med noen form 

for hjelp, hverken økonomisk eller praktisk. 

Han er gift igjen og har tre barn. 

En gang uttalte han; «Lukmann er ikke 

min sønn». Dette har selvsagt vært svært 

tungt for meg, sier Sakiha. 

Sakiha forteller at hun ikke kunne 

klart seg uten familien sin. 

- Huset jeg bor i tilhører slekten min. 

Foreldrene mine har hjulpet meg svært 

mye, men jeg må innrømme at det har 

vært tungt å måtte ta imot all denne hjelpen 

for meg som tidligere var selvstendig 

med egen økonomi. Det er også tungt å 

bo sammen med min far. Hver gang han 

ser Lukmann starter han å gråte. Nå er 

min far selv gammel og syk. 

Dyre medisiner og umulige bleier 

Det store huset har flere etasjer og mange 

rom. Sakiha finansierer livet til seg og 

sin sønn ved å leie ut til turister, eller til 

europeiske helsearbeidere som arbeider 

frivillig på øyen. 

- Jeg har tre rom jeg leier ut. Jeg har 

hatt sykepleiestudenter, også fra Norge, 

boende hos meg. Det er både sosialt og 

innbringende. 

Enkle ting, som gode bleier til Lukmann, 

er umulig å oppdrive på øyen. 

- Jeg har en søster i England. Hun 

sender meg bleier. Jeg må også betale all 

medisinen selv. Noen medisiner må jeg 

bestille fra utlandet. Alle legeregninger 

og sykehusopphold må jeg også betale. 

Hun viser meg inn på rommet hvor 

Lukmann ligger på gulvet mellom to 

zanzibarske himmelsenger. Om natten 

sover Lukmann i den store, polstrede 

sengen, i den litt mindre sover mamma. 

Langs veggen står en gammel ærverdig 

kommode med et stort speil. 

- Min kommode er ikke fylt med 

kvinneting som parfyme eller annen 

sminke, men med medisiner til Lukmann, 

sier Sakiha. 

Som en familie 

Sakiha synes hun er heldig tross alt. Hun 

har råd til å ha en assistent i huset. 

- Jeg har hatt flere assistenter opp 

gjennom årene. Hun jeg har nå kommer 

fra fastlandet og har vært her hos meg i 

to år. Vi lever som en liten familie, men 

jeg må innrømme at jeg svært gjerne 

skulle klart meg uten hjelp, men jeg innser 

at jeg trenger noen fordi jeg også må 

ivareta gjestene jeg innlosjerer. 

Lukmann har aldri fått tilbud om fysioterapi. 

- Han fikk fysioterapi noen ganger 

da vi var på sykehus i Dar es Salaam. Jeg 

har jo selvsagt ikke råd til å reise dit hver 

gang han måtte trenge behandling. Jeg 

ser stor forandring på Lukmann når han 

får litt trening, så det er synd det ikke 

finnes et slikt tilbud her på øyen. 

Hun legger til. 

- Jeg kunne nok kjøpt et helt hus for 

alle pengene jeg har brukt på behandling 

til Lukmann. 

Noen har det verre 

Lukmann har aldri fått tilbud om skolegang 

eller avlastning. 

- Det finnes ikke gode skoler for funksjonshemmede 

her på Zanzibar. Da må 

vi helt inn i Tanzania, til den lille byen 

Moshi. Jeg kan jo ikke flytte helt dit, bort 

fra familie og dem som støtter meg. 

Sakiha forteller at hun i hvert fall har 

rullestol til Lukmann. 

Småstoff 

- Jeg har selv måttet kjøpe rullestol. 

Nå har jeg fått en stol fra Sør-Afrika som 

Lukmann kan spennes fast i slik at han 

ikke faller fremover. 

I den zanzibarske kulturen er det ganske 

vanlig å donere penger til en familie 

som har syke familiemedlemmer. 

- Familien min gikk sammen og 

samlet sammen penger slik at vi kunne 

reise til New Dehli i India, hvor vi fikk 

en måneds behandling og Lukmann ble 

sjekket fra topp til tå. Dette var en inspirasjon 

og motivasjon til å fortsette å 

gjøre det beste ut av situasjonen. Der så 

jeg andre som hadde det enda verre enn 

oss. Da gråt jeg. 

På spørsmål om hva hun tenker om 

fremtiden, og om hun har drømmer, svarer 

Sakiha; 

- Jeg tenker på det hele tiden. Kanskje 

jeg dør før Lukmann, hva da?. Mine foreldre 

er jo selv gamle og syke. Jeg prøver 

å spare opp litt penger, slik at han kan 

bli i huset sammen med noen assistenter. 

Jeg drømmer selvsagt om at Lukmann 

en dag kan få komme til et sted hvor han 

kan bo og bli ivaretatt, både med hensyn 

til behandling, skolegang og sosialt. Da 

kunne jeg besøkt ham der et par ganger 

i måneden. Uansett; mitt hjerte vil alltid 

være hos Lukmann. 


31

32 

NFU Internasjonalt 

Internasjonal konferanse 

i Washington 

Anne Jorunn Økland sammen med ekteparet Donna og Ricardo Thornton – 

som møtte hverandre på en institusjon i USA. 

Et høydepunkt på konferansen var lanseringen 

av Inclusion Internationals globale 

rapport ”Living and Being Included 

in the Community” (se faktaboks). I rapporten 

formidles historier til mennesker 

med utviklingshemning, deres familier og 

organisasjoner fra hele verden. 

Som et ledd i åpningsseremonien fortalte 

lederen for UNICEFs Disability 

Section, Rosangela Berman-Bieler om 

hvordan UNICEF inkluderer barn med 

funksjonsnedsettelser i sitt arbeid. Seremonien 

ble avsluttet med en paneldebatt 

der to personer med utviklingshemning 

og tre fagpersoner diskuterte hva inkludering 

egentlig betyr. 

Deltakerne kunne velge mellom 38 

forskjellige foredrag. Inkluderende utdanning, 

boligproblematikk, arbeidsliv og 


medbestemmelsesrett var noen av temaene. 

Den norske delegasjonen – som bestod 

av landsstyremedlem Anne Jorunn 

Økland og hennes ledsager Rolf Simonsen, 

juridisk rådgiver Hedvig Ekberg og 

bistandsrådgiver Helene Strøm Rasmussen 

– delte foredragene mellom seg for å 

få med seg mest mulig av innholdet på 

konferansen. 

Partnermøter 

I tillegg til å følge det ordinære konferanseprogrammet 

var NFU representert 

på flere møter med forbundets partnere. 

Representanter fra både PODCAM i 

Malawi, ZAPDD på Zanzibar, GFPID 

i Nepal og Inclusion Africa var til stede. 

De ulike organisasjonene var representert 

med to utsendinger hver – et styremed- 

Mer enn 900 utsendinger fra over 

35 land deltok på en tredagers 

konferanse som Inclusion International 

og den amerikanske interesseorganisasjonen 

for utviklingshemmede, The Arc, 

arrangerte i Washington nylig. 

TeksT: heLeNe T. sTrØM-rasMUsseN 

FoTo: heDVIg ekBerg og roLF sIMoNseN 

lem og en deltaker med utviklingshemning. 

Mange av deltakerne var utenlands 

for første gang. 

Generalforsamling 

Opptak av nye medlemmer var et sentralt 

punkt under Inclusion Internationals 

generalforsamling som også ble arrangert. 

NFUs partnerorganisasjon i Nepal, 

GFPID, ble stemt inn som et fullverdig 

medlem, sammen med Korean Association 

on Intellectual and Developmental 

Disabilities og Down Syndrome South 

Africa. I tillegg har tre organisasjoner 

inngått en samarbeidsavtale med Inclusion 

International: Down Syndrom Association 

of Argentina, People First fra 

New Zealand og Rehab Group fra Irland. 

Et annet viktig tema som ble diskutert

under generalforsamlingen var medlemskriteriene 

til Inclusion International. 

Etter paraplyorganisasjonens 

forrige generalforsamling i Berlin i 

2010 er det foretatt en undersøkelse 

blant alle medlemsorganisasjonene. 

Det viste seg å herske en generell 

forvirring rundt medlemsavgiftene, 

hva som skal til for å bli medlem, hva 

Inclusion International kan tilby, og 

Inclusion Africa – representantene fra Malawi, Kenya og Zanzibar. 

forholdet mellom Inclusion International 

og deres regionale avdelinger. 

Flere medlemsorganisasjoner har lite 

tilhørighet til Inclusion International. 

Det ble vedtatt at styret skal jobbe 

videre med disse utfordringene frem 

til neste generalforsamling i Nairobi i 

Kenya juni 2014. 

Rapport om 

artikkel 19 

«Living and Being Included in 

the Community» er en internasjonal 

rapport, produsert av 

Inclusion International, som 

tar for seg artikkel 19 i FN-konvensjonen 

for mennesker med 

nedsatt funksjonsevne. 

Den handler om retten til et 

selvstendig liv og til å være en 

del av samfunnet. 

Her kan man lese historier fra 

hele verden som gir et unikt 

bilde av hvordan mennesker 

med utviklingshemning har det 

der de bor. 

Rapporten kan være et godt 

verktøy i lobbyarbeid, og kan 

lastes ned fra Inclusion Internationals 

nettsider 

www.inclusion-international.org 

Bistandsrådgiver Helene T. Strøm-Rasmussen 

og representant fra Nepal, Prem Krishna. 


33

k 

34 

ra Larvik 

arvik 

tsett Fortsett 

Vignett 

Nytt regelverk for Husbanken 

NFU har i lang tid protestert mot statlig finansiering av kommunal institusjonsbygging. 

Både Stortinget og kommunalministeren har gjentatte ganger hevdet at reformens målsetninger 

står ved lag. Nå har Husbanken revidert sine retningslinjer for å sikre at de nasjonale 

målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning følges. 

aV: JeNs PeTTer gITLeseN 

, skiltet med Damvann. NB! Dette er en 

ed n noen ved mynter for betaling i kasse (30,-) 


Medlemsblad for norges Handikapforbund Oslofjord Vest 

kiltet skil- med Damvann. www.och.no NB! Dette er en 

med a oen til mynter for aV: betaling JeNs PeTTer i kasse gITLeseN (30,-) 

or 

ilvei, skiltet med Damvann. NB! Dette er en 

gsbilvei, med noen skiltet mynter med for betaling Damvann. i kasse NB! (30,-) Dette er en 

ha med noen mynter for betaling i kasse (30,-) 

Å være et 

helt menneske, 

er å føle seg 

som et 

Bevegelseshemming skal 

ikke stå i veien for livskvalitet. 

OCH ortopedi har siden 1846 vært en ledende aktør i 

utvikling av ortopediske hjelpe midler. Vi er stolte over 

å være ISO-sertifisert. For deg som pasient innebærer 

dette at vi kan tilby spesialtilpassede hjelpe midler av 

høyeste kvalitet og standard. 

Oslo og Akershus 23 28 82 00 Møre og Romsdal 70 14 50 40 

Østfold 69 30 17 70 Oppland 61 24 73 30 Telemark 35 56 15 50 

I regelverket for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, kan 

en lese: 

"Det understrekes at boenhetene ikke skal ha institusjonsliknende 

preg, og at antall boenheter som lokaliseres sammen derfor ikke skal 

være for stort. Boenhetene bør også plasseres i ordinære bomiljøer slik 

at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Det er en 

forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig 

måte." 

Annonsene skal settes hver for seg på tekstside 

Spørsmålet om hva som er for stort, kan imidlertid synes 

uklart: 

• En enstemmig helseog omsorgskomite viste til brev fra 

Kommunaldepartementet til Husbanken i forbindelse med 

reformen og sa maksimum to til fem personer per bofellesskap. 

• Husbanken utformet på denne bakgrunnen rundskriv HB- 

1212 som sa maksimum fire boenheter per bofellesskap. 

Rundskrivet ble etterfulgt av rundskriv HB-1255 som også 

sa maksimum fire personer per bofellesskap. 

• Det svenske lovverket sier maksimum tre til fem personer 

per bofellesskap. 

• Professor Karl Grunewald formulerte "Den lille gruppes 

Brukere prinsipp". Professor av ortopediske 

Karl Grunewald hevder at bofellesskap 

ikke bør inneholde flere enn fire boenheter. 

 

• Forskerne Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro viser til at noen 

kvaliteter Kontakt ved bofellesskapene oss dersom du har synes behov å reduseres for når bofellesskapet 

blir større uforpliktende enn fire konsultasjon beboere, mens andre kvaliteter med 

bofellesskapet hos reduseres ortopediingeniør når bofellesskapet blir større enn 

seks beboere. ret funksjon 

• Forskerne Ellen justering Saur av og et Oddbjørn hjelpemiddel Johansen anbefaler at det 

ikke bygges 

bofellesskap for flere enn seks beboere. 

• Fafoforskerne henvisning Inger Lise fra Skog fastlege Hansen og Anne Skevik 

Grødem utarbeidet en rapport om bofellesskap på oppdrag 

beste fra Kommunal- funksjon og og regionaldepartementet. livskvalitet for den Rapporten enkelte gir 

ingen øvre grense for bofellesskapenes størrelse. 

Hovedkontor: Lingelemvrd 

Gledelig! Avdelingskontor : Storgata 118, Porsgrunn 

Uansett om grensen settes til 

 

4, 5 eller 6 boenheter per bofellesskap, 

er det gledelig at Husbanken har presisert at prosjekter 

som er i strid med nasjonale politiske målsetninger knyttet til 

politikken Telefon: over for mennesker 33 45 45 med 33 utviklingshemning, ikke 

skal gis finansiering. e-post: info@teknomed.no 

Regelendringene Hjemmeside: gjelder www.teknomed.no 

i utgangspunktet utover mennesker 

med utviklingshemning og omfatter tilskuddsordningene Investeringstilskudd 

fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger 

samt tilskudd til utleieboliger fra Husbanken.

SAFO i regionene 

I forrige "Samfunn for alle" fortalte jeg at jeg ønsket å reise rundt og lære 

mer om SAFO-samarbeidet i regionene. Det har ikke manglet på interessante 

SAFO-samlinger å delta på. 

En aktiv SAFO-høst 

SAFO i Telemark, Vestfold og Buskerud arrangerte 

høstkonferanse om BPA og samhandlingsreformen. 

SAFO Nord hadde samling for representanter 

i kommunale råd for funksjonshemmede 

i Nordland, Troms og Finnmark. Fokus for dagen 

var hvordan man kan bruke rådet for å oppnå økt 

samfunnsdeltakelse. 

SAFO-Sørøst er den største regionen, og hadde 

sin høstkonferanse i begynnelsen av november, 

med blant annet brukermedvirkning i samhandlingsreformen 

som tema. SAFO Midt-Norge 

hadde samarbeidsmøte, der brukermedvirkning og 

samarbeidet videre ble diskutert. SAFO-Vest har 

i år hatt samlinger for kommunale råd rundt i hele 

regionen etter at de har fått midler fra Extra-stiftelsen. 

Overskriften er "Brukerkompetanse – gull 

eller tull?" 

Regionenes størrelse, fokus og ikke minst geografi 

varierer. Men jeg ser også at det er en del like 

utfordringer SAFO-regionene står i. En av utfordringene 

som synes å være felles er å bidra til aktive 

og gode kommunale råd. 

Arbeid for gode kommunale råd 

I "Lov om råd eller anna representasjonsordning i 

kommunar og fylkeskommunar for menneske med 

nedsett funksjonsevne" står det at kommunene og 

fylkeskommunene skal sikre en åpen, bred og tilgjengelig 

medvirkning i arbeidet med saker som 

er særlig viktige for menneske med nedsatt funksjonsevne. 

Dette gjelder blant annet arbeid mot 

diskriminering og arbeid med tjenester for mennesker 

med nedsatt funksjonsevne. 

Mitt inntrykk er at SAFO-organisasjonene 

rundt i landet gjør en stor jobb her. De kommer 

med forslag på rådsmedlemmer fra sine organisasjoner. 

Disse stiller opp og gir råd i saker som 

gjelder likestilling for funksjonshemmede. Det er 

også viktig å gi disse representantene opplæring og 

inspirasjon, slik at innbyggerne blir satt i stand til 

å utføre dette vervet. Noe av denne gjøres altså fra 

organisasjonenes side, ved kursing og erfaringsutveksling. 

Viktig rundskriv om kommunale råd 

Opplæring er også nevnt i Rundskriv Q-21/2012 

om kommunale råd fra Barne-, likestillings- og 

inkluderingsdepartementet. Dette rundskrivet er 

vel verdt å studere hvis man er representant i kommunale 

råd. Blant annet er plikter og rettigheter 

gjengitt. Det står også om skyss-, kost- og overnattingsgodtgjørelse 

for reiser i forbindelse med vervet, 

samt krav på godtgjøring. 

Opplæring nødvendig 

Rundskrivet viser til at det er vanlig at kommunene 

gir tilbud om opplæring for folkevalgte. Det anbefales 

at de som blir medlemmer av Råd for mennesker 

med nedsatt funksjonsevne får anledning 

til å delta i opplæring, slik at de får et best mulig 

grunnlag for å gjøre en god jobb for kommunen. 

Dette går det an å utfordre kommunene på. 

SAFO Nord, som arrangerte samlingen for 

representanter i kommunale råd, oppfordret den 

enkelte til å søke sin egen kommune om reise- og 

oppholdsutgifter til samlingen. Det var det flere 

som fikk. Hvis det blir avslag, kan man jo utfordre 

kommunen på hvordan man har tenkt å gi opplæring 

til vervet i kommunalt råd. Kommunen må 

også gi sin del av opplæringen 

VIgDIs eNDaL 

DagLIg LeDer I saFo 

informerer 


35

36 

Systemsvikt 

alvorlige avvik i Vestre slidre 

Fylkesmannen i Oppland har gjennom tilsyn funnet tre avvik knytt til korleis Vestre 

Slidre kommune i Valdres sikrar at tenester til personar med utviklingshemning blir 

utførde utan bruk av tvang og makt. 

På kommunens hjemmeside leser vi: 

Det ble nylig gjennomført tilsyn med 

rettstryggleiken til personar med utviklingshemning 

i Vestre Slidre kommune. 

Tilsynet er ein systemrevisjon og tok føre 

seg følgjande områder: Det ble for det 

første undersøkt om kommunen sikrar 

at det blir gitt forsvarlege tenester etter 

helseog omsorgstenestelova § 3-2, pkt 

6 bokstavane a og b og for det andre om 

kommunen sikrar at tenestene blir utførde 

utan bruk av tvang og makt 

Det vart ikkje gitt avvik eller merknader 

på det første området. Men på det andre 

vart det avdekt tre avvik. Vestre Slidre 

kommune er ikkje god nok til å gje tilsette 

systematisk opplæring og rettleiing i bruk 

av tvang og makt. Vi er heller ikkje gode 

nok til å sikre at bruk av tvang i nødssituasjon 

blir identifisert, at sakshandsamingsreglane 

blir fylgt, og vi har ikkje 

god nok styring og kontroll av tenestene 

til personar med utviklingshemning slik 

at ulovleg bruk av tvang og makt ikkje 

finn stad. 


Kontrollordninger 

- Vi ser særs alvorleg på at vi ikkje har 

vært gode nok til å styre og kontrollere 

at vi oppfyller krav til rettstryggleik i dei 

tenester vi yter til personar med psykisk 

utviklingshemning, seier rådmann Britt 

Irene Vårvik – fortsatt ifølge kommunens 

hjemmeside. - Leiinga i kommunen opplever 

at dei tilsette i Miljøarbeidartenesta 

gjer ein god jobb for å ta vare på brukarane 

og dei pårørande. Det er vårt ansvar å fange 

opp risiko for bruk av tvang og makt, 

og vi må sørgje for kontrollordningar som 

kan avdekkje og utbetre tilhøve som ikkje 

er i samsvar med lov og forskrift. Det er 

også vårt ansvar som leiarar å sørgje for 

at dei tilsette får naudsynt opplæring og 

rettleiing. 

Systemsvikt 

Tilsynsrapporten er tydeleg på at Vestre 

Slidre kommune har systemsvikt på fleire 

område. Vi har vært oppmerksame på 

utfordringar rundt internkontroll i heile 

kommuneorganisasjonen. Derfor har vi 

(Foto: Jøran Wold) 

tidlegare i haust innført Kvalitetslosen, eit 

system vi i første omgang skal bruke for 

avvikshandtering. Vi er også i gang med 

fleire prosessar som skal gjere oss sterkare 

som organisasjon, mellom anna å følgje 

opp og styrke mellomleiarane. 

Tilsynsrapporten sett ord på mange av 

våre utfordringar, og det er heilt nødvendig 

med tiltak for å bli betre. Vestre Slidre 

kommune skal jobbe hardt for at brukarane 

i Miljøarbeidartenesta og dei pårørande 

framleis skal vere trygge på at dei skal 

få tenester med god kvalitet. Samstundes 

må kommunen få på plass dei nødvendige 

systema som sikrar at vi ivaretek rettstryggleiken 

til brukarane våre, sier rådmann 

Britt Irene Vårvik. 

Fra naturens verden

Film om Anne Jorunn 

NAKU (Nasjonalt kompetansesenter 

om utviklingshemning) har laget 

filmen "Egen erfaring med psykiske 

vansker" der landsstyremedlem i NFU, 

Anne Jorunn Økland, forteller om sine 

psykiske problemer. Hun snakker også 

om hvordan hun kan ha et meningsfylt 

liv, og om det å ha – eller ikke ha 


Når det er som vanskeligst trekker 

Anne Jorunn seg unna kontakt med 

andre. Hun er samtidig opptatt av å 

bruke tiden på meningsfylte aktivite- 

Småstoff 

Boligmangel 

Kvifor skal funksjonshemma, unge vaksne bu 

heime hos mor og far til dei er godt oppi 30åra, 

medan friske unge flyttar ut i byrjinga av 

20-åra eller før? Anita Mikkelsen, mamma 

til 24 år gamle Ann-Elin stiller spørsmålet i 

Tysvær Bygdeblad. Artikkelen er lagt ut på 


Barnehus 

Nå har Ålesund også fått sitt Barnehus. 

Dette vil bedre tilbudet for barn og personer 

med utviklingshemning som er blitt utsatt for 

overgrep og som har anmeldt forholdet, sier politimesterne 

Jon Steven Hasseldal fra Sunnmøre 

og Arnstein Nilssen fra Nordføre og Romsdal 

politidistrikt til Sunnmørsposten. 

Artikkelen er lagt ut i sin helhet på www.nfunorge.org 

ter i dagliglivet, og påpeker at det for 

henne betyr mye for den psykiske helsen. 

Betydningen av å bli sett og verdsatt 

som den personen hun er, opptar 

henne også. Anne Jorunn formidler 

ikke minst sitt ønske om å glede andre 

og bety noe for de menneskene hun 

er sammen med. Hun arbeider med 

seg selv for å fokusere på det positive i 

livet og får god støtte fra nærpersoner 

og hjelpeapparatet. 

Du kan se filmen på www.naku.no 

Uføretrygden 

Valget nærmer seg og partiene har begynt å markere 

seg sterkere. Dagsavisen hevder at et regjeringsskifte 

vil bety milliardkutt i uføretrygden. SV 

og Karin Andersen har lenge kritisert Frp for å ville 

frata unge uføre sine trygdeytelser. Nå presiserer 

Frp at de vil styrke situasjonen til mennesker som 

ikke deltar i det ordinære arbeidsmarkedet. Vi kommer 

tilbake til denne saken i SFA1-13. 

Kulturstipend 

Politikerne i Bømlo kommune vedtok nylig å gi 

hele sitt kulturstipend for 2012 på 20 000 kroner 

til gruppa ”The Jokers”, skriver Bømlo-nytt. 

NFU gratulerer både de syv musikerne og deres 

musikklærer Einar Martin Løkling med vel fortjent 

heder! 

Vignett 


37

38 

Småstoff 

Fagkurs 

Gode boløsninger og tilpassede tjenester for barn, ungdom 

og voksne i og utenfor foreldrehjemmet var temaet 

for et fagkurs som ble holdt på Frambu senter for sjeldne 

funksjonshemninger nylig. En fullsatt forelesningssal på 

kompetansesenteret og videooverføring av fagdagen til 10 

studio rundt i Norge vitnet om at dette er et tema som er 

av interesse for mange. Les mer om hva som skjedde på 

www.frambu.no 

God prosjektstart 

Så langt har omlag 80 deltakere meldt interesse for å delta 

i prosjektet Helse, ernæring og bomiljø for personer med 

Williams syndrom, Prader Williams syndrom og Downs 

syndrom, som startet opp på Frambu med tre fulltegnede 

kurs i oktober. Her fikk prosjektdeltakerne vite mer om 

kropp og helse, dele erfaringer og delta i ulike gruppeaktiviteter. 

Les mer på www.frambu.no 

Fragilt X syndrom 

Autismeenheten og Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger 

starter nå opp et forskningsprosjekt om variasjon 

i væremåte hos personer med Fragilt X syndrom. Til 

dette trenger senteret hjelp fra familier som har barn og 

unge med diagnosen i alderen 5 til 21 år. 

Les mer om prosjektet på www.frambu.no 

Annenrangs 

Unge funksjonshemmede som havner utenfor arbeidsmarkedet 

føler seg som annenrangs borgere. 

Det viser en ny rapport fra AFI, Arbeidsforskningsinstituttet, 

om overgangen mellom utdanning og 

arbeid for denne gruppen, Rapporten bygger på en 

spørreundersøkelse blant 707 unge funksjonshemmede 

i alderen 19 – 35 år. 

Ny adresse 

Special Olympics Norge har flyttet fra kontoret de 

har leid i NFUs lokaler på Youngstorget. Ny adresse 

er: Trondheimsveien 273 (Bjerke Travbane, Bygg 1. 

plass) 0589 Oslo. 

Sjeldne diagnoser 

Kunnskapen om sjeldne diagnoser er ofte mangelfull. Selv 

om medisinske forhold kan være relativt godt dokumentert, 

mangler det ofte systematisk kunnskap på andre områder. 

Dette gjelder ikke minst ved svært sjeldne kromosomavvik, 

som Kleefstras syndrom og Wolf-Hirschhorns 

syndrom. Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger 

ønsker nå å undersøke disse to diagnosene nærmere. 

Studien er støttet av Helsedirektoratet. Les mer på: 

www.frambu.no/ 

Vandreutstilling 

Vi minner om at prosjektet og vandreutstillingen ”Uhørte 

stemmer og glemte steder” – fortellinger fra utviklingshemmedes 

historie vises i Sentralhallen i Kommunegården 

i Bærum ut året. I utstillingen og på nettstedet 

www.institusjon.no møter man enkeltpersoner og steder 

som forteller om mennesker med utviklingshemning, fra 

tidligere tiders institusjonsliv og fra samtiden. Les mer på 

www.samtiden.no 

Alderdom 

”Et verktøy for bedre alderdom” er tittelen på en artikkel 

av vernepleierne Lisa Ingebrethsen og Berit Lien i nr. 

9/12 av tidsskriftet Fontene. 

Her viser de to forfatterne hvor viktig det er å skille 

mellom hva som er aldring og hva som er sykdom blant 

personer med utviklingshemning. - Å skille mellom dem 

kan være ekstra vanskelig når det gjelder denne gruppen. 

Verktøyet ”Tidlig Tegn” kan til gjengjeld bidra til god 

oppfølging i alderdommen. I artikkelen minner de også 

om betydningen av at personer med utviklingshemning 

må ha regelmessige standardiserte helseundersøkelser. 

Artikkelen er lagt ut i sin helhet på www.fontene.no 

Retrett 

I august fikk Åsveien skole og ressurssenter i Trondheim 

beskjed om å spare 1,5 millioner kroner i avdelingen for 

autister. Ni miljøterapeuter ble meldt overtallige. I slutten 

av september annulerte politikerne vedtaket – men de 

flinke fagfolkene er borte. 

I en artikkel i nr. 9/12 av tidsskriftet Fontene er hverdagen 

ved skolen beskrevet etter at sparevedtaket ble 

omgjort. Foreldrene reagerte sterkt på at en stor gruppe 

høgskoleutdannede mmiljøterapeuter skulle erstattes av 

assistenter og fagarbeidere i kjølvannet av innsparingsvedtaket. 

I etterkant kommer det fram at det førte til at 

mye ble ødelagt for fagmiljøet og at det tar tid å bygge 

erfaringskompetansen opp igjen. 

Hele artikkelen er lagt ut på www.fontene.no

Småstoff 

NAV-språket 

”Vi skriver brev som ingen forstår.” 

(Nav sliter med å mestre brevskriverkunsten, vedgår kommunikasjonsdirektør 

Hege Turnes i NAVS internblad 

Memu) 

Kontrollbyråkrati 

”Det må ikke bli slik her i landet at det blir flere som 

passer på enn som finner på.” 

(Professor Per Lægreid advarer mot det voksende 

rapporterings- og kontrollregimet i offentlig forvaltning) 

Segregering 

”Det er urovekkende at hele 38 prosent av de segregerte 

elevene i den nasjonale kartleggingen Lillegården kompetansesenter 

foretok i 2010, ikke hadde verken enkeltvedtak 

eller en skriftlig plan. Dette viser nødvendigheten 

av at inkluderingsdebatten må fortsette med mer åpenhet 

om hva som er den egentlige grunnen til at elever blir 

segregert”. 

(Ellen Birgitte Ruud, redaktør av tidsskriftet 

Spesialpedagogikk) 

Sykler 

Flere spesialsykdler for funksjonshemmede blir nå regnet 

som motorkjøretøy og kuttes av NAV. Dermed får mange 

brukere svært begrenset bevegelsesfrihet. Norges Handikapforbund 

mener reglene er helt uforståelige. 

Les mer på www.nhf.no 

Nei til sortering 

Landsstyret i Senterpartiet gikk nylig mot tidlig ultralyd 

som et tilbud til alle gravide. Landsstyret har dermed befestet 

partiets posisjon og slett ikke gjort det lettere for 

Arbeiderpartiet å etablere et slikt tilbud. 

Les mer på www.nfunorge.org. Her er det lagt ut en 

større sak fra avisen Vårt Land om hva landsstyret i Senterpartiet 

ellers ble enige om. 

Løftebrudd 

Rådmannen i Sandnes, Tore Sirnes, har i sitt forslag til ny 

økonomiplan for kommunen vendt tommelen ned for et 

boligprosjekt for unge med utviklingshemning som ønsker 

å bygge og bo sammen. Et prosjekt som politikerne tid- 

Erfaringsrikdom 

”En bedre forståelse av hva funksjonshemning er, og hva 

det vil si å være funksjonshemmet, er en forutsetning for å 

skape et mer inkluderende samfunn. Det kanskje viktigste 

bidraget til minoritetsperspektivet er nettopp å nyansere 

ideen om at funksjonshemmede er en liten, marginal og 

i siste instans uvesentlig gruppe. Det handler om å løfte 

fram rikdommen i mange ulike menneskers erfaringer, 

men også om å vise det vi allerede vet – at funksjonshemmet, 

det er man ikke i et vakuum. På lik linje med kjønn, 

etnisitet og seksuell legning er det en side av det å være 

menneske, en viktig side, men langt fra hele historien”. 

( Jan Grue, i artikkelen ”Å forstå funksjonshemmede 

som en minoritet, på linje med etniske eller seksuelle minoriteter, 

kan være et fruktbart perspektiv”, tidsskriftet 

Velferd 7/2012) 

Blir de hørt? 

”Kan de underordnede tale?” er tittelen på en artikkel av 

PP-rådgiver i Skien PPT, Inge Jørgensen, som handler 

om hvorvidt mennesker med utviklingshemning blir hørt 

når de forsøker å komme til orde og fortelle om sine ønsker 

og behov. 

Forfatteren mener at de nok kan tale, men at stemmene 

er for svake og organiseringen mangelfull. Les hele 

artikkelen i tidsskriftet Spesialpedagogikkk 8/12, som fås 

ved henvendelse til redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Sortering 

”Det blir mer og mer sortering i vårt samfunn, ikke inkludering. 

Det er bare å se nedover Karl Johan – du ser 

gjerne ikke et eneste menneske som har den minste lille 

skavank.” 

(Forfatteren Torvald Steen i intervju med Handikapnytt) 

En tid for alt 

- Jeg tror at arbeidsmiljøloven er helt fin. Men. Det mangler 

mye på hvordan man innenfor dens rammer kan 

finne gode og fleksible løsninger, skriver Cato Brunvand 

Ellingsen på bloggen sin. Les mer om hva Ellingsen 

mener på www.nfunorge.org 

ligere har snakket varmt om og som det har vært jobbet 

for i to år allerede. Det står mer om denne saken på www. 

nfunorge.org. Vi kommer tilbake til den i neste utgave av 

Samfunn for alle. 

39

40 

Annonse 

Vil du støtte NFU? Meld deg inn i dag! 

Kontingentsatser (kryss av) 

Navn: 

Adresse: 

Enkeltmedlem kr 450,- 

Familiemedlem kr 225,- (samme husstand) 

Minstepensjonist kr 225,- 

Barn under 18 år (før opp fødselsdato) kr 60,-. 

Må stå samme med et enkeltmedlem. 

(Det tas forbehold om prisøkning i 2013) 

Halv kontingent fra 1. juli, gratis fra 1. november. 

Poststed: 

Fødselsdato: 

Sammen med enkeltmedlem: 

Telefon/epost: 

Fylkes- eller lokallag: 

Du kan også melde deg inn på tlf. 22 39 60 50, eller post@nfunorge.org 

Norsk Forbund for 

Utviklingshemmede 

Svarsending 1225 

0090 Oslo

Raymond 

Tekniker 

Riktige fritidssko 

tar vare på helsa! 

Vår tverrfaglige kompetanse sikrer deg riktig fo øy 

for et aktivt liv og gode opplevelser! 

Elisabeth 

Skoansv./Butikk 

Butikken vår fi nner du ved Trekanten 

- mellom Autoparts og Kid Interiør 

Adr. Gidsken Jakobsens vei ³² 

Tlf: ⁷⁵ ⁵⁰ ⁷⁴ ²⁰ 

Web: www.ocn.no 

Ingvild 

Skomaker/tekniker 

Kåre Martin 

Ortopediingeniør 

Malin 

Butikkmedarbeider 

Medlem av Ortocarekjeden 

Kompetanse og kvalitet = Gode opplevelser! 

Frihet til å reise 

Nytt tilbud fra Østfold kollektivtrafikk 

www.inpublish.no 

Annonse 41 

Et toårig lærested for unge voksne utviklingshemmede 

mellom videregående skole og et aktivt yrkesliv 

FRAMskolen setter seg som mål, gjennom to års læring, å kunne 

gi elev, pårørende og eventuelt den kommunale omsorgstjeneste, 

innsikt i hvilke muligheter den enkelte elev har i forhold til 

framtidig boform, videreutdannelse og yrkesvalg. 

Framskolens tre grunnmotiver: 

FORSTÅ VERDEN (undervisning) 

• Utforsk verden, nasjonalt og internasjonalt 

• De andre og meg selv 

• Parforhold og seksualitet 

• Teater, drama, sang, musikk, maling og diktskriving 

• Utvikle evnen til å uttrykke seg 

LEVE I VERDEN (bo- og hverdagsferdigheter) 

• Pleie av bolig og klær • Planlegging • Gjøre innkjøp 

• Lage mat og stelle i stand måltid til hverdag og fest 

• Bruk og forståelse av penger og regnskap 

• Tid og tidsbegreper 

ARBEIDE I VERDEN (i verkstedene) 

• Arbeid i bakeri • Veve i veveriet • Samle urter 

• Arbeide med i husholdningen 

• Arbeide med i jordbruk og gartneri 

Fritid og friluftsliv 

• Friluftsaktiviteter på sjøen og i fjellet. 

Opplæring i ridning, båtliv og fjellvandring, går også 

inn som en del av undervisningen. 

• Deltagelse i aktiviteter i nærmiljøet. 

• Uforpliktende samvær, dans og lek. 

Elevene bor på internat. 

For nærmere informasjon (helst mellom 09.00 og 15.00): 

Telefon 72 52 70 80 

Du kan også skrive til framskolen@camphill.no eller 

FRAMskolen på Vallersund Gård, 7167 Vallersund 

FRAMskolen – fra livet i familie og skole, til et liv som voksen

42 

Annonse 

Tlf. -61232555 -97542010 -90870332 

Industriv. 4B , 2680 Vågå. Faksnummer 61232556 

www.trehuseksperten.no 

Rica Park Hotell 

Drammen 

Tlf. 32 26 36 00 

www.rica.no 

et selskap i Heidelberg Gruppen 

Nordbohus 

Gjøvik AS 

Marcus Thranesgt. 4C 

Pb. 376, 2803 Gjøvik 

Tlf. 61 13 92 50 

Fax. 61 13 92 60 

www.bilia.no 

C.J. Hansensvei 18, 2007 Kjeller 

Tlf: 66 93 65 00 

• Salg av nye og brukte biler 

• Bilverksted 

• Reservedelsbutikk 

SalgSavdelingen: 

Man,Tirs,Ons og Fred: 08.00-17.00 

Torsdag: 08.00-19.00 

Lørdag: 10.00-15.00 

ALLTID GODE DEKKTILBUD 

Stort utvalg i 

tidsskrifter, 

aviser og bøker 

Har du lyst har du lov 

Narvesen CC Gjøvik • Narvesen Jernbanen 

Telefon 61 17 93 96 • Telefon 61 17 26 22 

Vågå kommune 

2680 Vågå 

Tlf. 61 29 36 00 

Fax. 61 29 36 01 

Konditoriet Gran Tlf: 61 33 18 70 

Advokatene 

Holen & Hartz 

MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING 

St. Olavsgt. 2, 2406 Elverum 

Tlf. 62 41 91 10 Fax: 62 41 91 11 

E-post: advokat.jonny.holen@c2i.net 

E-post: helge.hartz@c2i.net 

GAULAR KOMMUNE 

Tenester for funksjonshemma 

• Følgekortordning 

• Parkeringskort 

• Transport - Kortordning 

For informasjon/søknadsskjema, Kontakt: 

Gaular kommune 

v/ tjenestetorget helse 

Tlf. 577 18 200 

FLISLEGGING STEINLEGGING 

MURING FORSKALING 

3674 Notodden 

Tlf. 951 33 322

Akershus 

2008 Fjerdingby Tlf: 63 83 20 00 

www.astro-as.no 

Buskerud 

Sigdal Renhold 

Hanne Krog 

Nerstad, 3350 Prestfoss 

Tlf: 47 38 94 77 

Støtter NFU lokalt 

Trelleborg Offshore 

NorwayAS 

Pb. A, 3051 Mjøndalen • Tlf: 32 23 21 00 

www.trelleborg.com/offshore 

Nordsiden Renseri AS 

Ullevålsgt. 4, 3513 Hønefoss 

Tlf. 32 12 41 64 Mob: 901 83 513 

Kontaktperson: Bjørn Goa 

BYGGMESTER 

INGAR HVILA 

3408 Tranby Tlf: 918 42 727 

Støtter NFU lokalt 

Finnmark 

www.sva.no 

Rogaland 

En stor takk 

til alle våre 

annonsører 

Hedmark 

Maskiner for ethvert oppdrag 

Arnsteins veg 2, 2407 Elverum 

Tlf. 62 41 14 33 Faks. 62 41 56 30 

Hordaland 

Frank Mohn AS 

Advokat Haldor Tveit 

og Audal Kvamme 

Boks 226, 5402 Stord 

Tlf. 53 40 24 40 

Møre og 

Romsdal 

Island Offshore 

Management AS 

Ulsteinvik Tlf: 70 00 86 00 

Oppland 

Industrigt. 13, Lillehammer Tlf: 61 25 60 50 

www.el-installasjon.no 

Bertel. O Steen 

Lillehammer 

MotorCENTRAL AS 

Industrigt. 58, 2619 Lillehammer 

Tlf: 61 27 16 60 

Østfold 

Handyman 

Fredrikstad 

Mob: 408 50 527 

Din hjelpende hånd 

Radoneksperten 

Bestill abonnement 

på Samfunn for alle 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./sted: 

Akershus 

Kompetanse og Arbeidssenter 

Nannestad 

Bahusvegen, 2030 Nannestad 

Tlf: 66 10 52 35 

Gdesign AS 

Tlf. 63 99 08 90 

Askheim 1E, 2022 Gjerdrum 

Hagen Hageservice 

1481 Hagen Mob: 95 28 21 52 

Snørydding, vaktmestertjenester 

www.hagenhageservice.no 

Sentrum 

Dame- og Herrefrisør 

Gågata, Ski - Tlf. 64 87 23 05 

Møre og Romsdal 

Bud og Hustad Forsikring 

Assuransevn. 7, 6430 Bud 

www.budoghustad.no 

Annonse 43 

Bladet kommer ut med 6 numre i 2013. Pris kr. 400. 

Klipp ut og send inn. Kan også bestilles på mail: 

post@nfunorge.org eller telefon: 22 39 60 50. 

Norsk Forbund 



0090 Oslo 

Ski Bygg 

Tlf: 64 85 46 00 

Oppland 

Lesja Vaskeri 

2665 Lesja - Tlf. 61 24 34 69 

Hadeland Bil AS 

Tlf. 61 32 21 00 hadelandbil.no 

Roalinna 14, 2740 Roa 

Ting og Tøy Bruktbutikker 

Roald Amundsensv.1B, 2816 Gjøvik 

Tlf: 611 36 200 

Sør-Trøndelag 

Melhus Regnskap AS 

Melhusvegen 417, 7224 Melhus 

Tlf: 72 87 82 00 

Takk til alle våre 

annonsører

44 

Butikk 

Buttons i to varianter: 

Liten kr 3,- Stor kr 5,- 

Hodeplagg 

(Maxi-lue – kan brukes på 

mange måter) kr 30,- 

Klistremerker 

6 merker per ark kr 6,- 

Tallerken (porselen) kr 100,- kr 150,kr 

130,- Bøker om veien frem 

til egen bolig 

Bordvimpel uten fot kr 150,- 

NFU formidler salg av fot, 

ca. kr 150,- i tillegg 

Krus (porselen) kr 150,- 

«Fokus på overganger mellom ulike 

skoleslag» 

I heftet beskrives 12 overganger i skolesystemet, fra 

barnehage til arbeidsliv. Felles for alle eksemplene er 

at elevene, foreldrene og de involverte tjenesteyterne 

betrakter overgangen som vellykket. Alle elevene er 

inkludert i ordinær klasse, og de fleste har utviklingshemning 

av varierende grad. Noen av elevene har store 

fysiske funksjonsnedsettelser i tillegg. Antall sider: 104 

Pris kr. 150,- 

Handlevognsmynt og 

nøkkelring kr 25,- 

Kursmappe kr 25,- Handlenett kr 30,- 

Refleksbånd kr 25,- 

Pins kr 25,- 

Pris per stk. kr 10,- 

6 stk. kr 50,-

Butikk 45 

Kursbevis kr. 10,- 

Bestill i dag 

Bestilling 

Navn 

Alle kurshefter 35,- kr per hefte (bortsett fra “Pengene mine”). Porto kommer i tillegg. 

Adresse 

Poststed 

Pengene mine 

kr. 75,- 

Veilederhefte 

til studieheftet “Aktiv i egen organisasjon” 

Et veilederhefte utgitt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede 

Telefon: 22 39 60 50 Fax: 22 39 60 60 Epost: post@nfunorge.org www.nfunorge.org 

Veilederhefte til 

studieheftet ‘‘Aktiv i 

egen organisasjon’’ 

Fra foreldrehjem 

til eget hjem 

Aktiv i egen 

organisasjon 

Ledsagerhefte 

Kommunevalg 

NFUs 

prinsipp-program 

Veileder til 

kurslærer 

Du kan også bestille via telefon 22 39 60 50, e-postadresse post@nfunorge.org 

eller bruk nettbutikken til NFU på www.nfunorge.org 

Stortingsval 

(nynorsk) 

Vi og samfunnet 

(nynorsk) 

Seksualitet 

og samliv 

NFU 

– en organisasjon 

Tillitsvalgt i organisasjonen 

NFU 

Kroppen min 

og følelsene mine 

Norsk Forbund 



0090 Oslo

46 

Annonse 

Motor-Trade AS, Sundlandsveien 2, 7032 Trondheim, tlf. 73 82 01 00. www.motortrade.no 

Vi tilbyr deg et handikapvennlig 

alternativ 

Vi tilbyr deg et handikapvennlig 

Skien Bil AS 

Volkswagen Caravelle 

Volkswagen Caravelle 

Heis montert bak Heis montert siden Rullestolrampe 

Skien Bil AS 

alternativ 

Åpningstider: 

Åpningstider: 

Telemarksveien 61 Man.-fre.: 08.30 - 16.30 

Telemarksveien 61 

Man.-fre: 08.30 - 16.30 

3734 Skien Tor.: 08.30 - 19.00 

3734 Skien 

Tors.: 08.30 - 19.00 

Telefon: 35 91 55 55 Lør: 10.00 - 14.00 

Telefon: 35 91 55 55 

Lør.: 10.00 - 14.00 

Ta Ta kontakt kontakt med med Jan-Øivind Jan Øyvind Westeng Hansen Hansen for en uformell for en 

uformell prat på prat telefon på 35 telefon 91 55 35 58 91 55 58 

Legg Vårkonferansen 

til Molde! 

Nordvestlandets mest spektakulære 

Kultur- og Konferansehotel 

• Kurs/konferanse for inntil 800 personer i plenum 

• Tilsammen 224 rom 

• Mange spennende aktivitetsmuligheter 

Det Gode Vertskapet 

Gideonvn. 2 • 6412 Molde 

Tlf: 71 11 40 00 • Fax: 71 11 40 01 

E-post: rica.seilet.hotel@rica.no 

www.rica.no 

Elstøen 

Gartneri AS 

• Salatgartneriet på 

Røyse/Hole. 

Elstøen, 3530 Røyse 

Tlf. 32 16 18 00 

www.elstoen.no 

Tømmertransport 

Helge Staum 

2760 Brandbu 

Tlf: 90 10 16 39 

Vi ønsker alle en 

RIKTIG GOD JUL og 

ET GODT NYTTÅR 

Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter 

Ole B: Bergvei 3520 Jevnaker 

Tlf: 61 31 59 00 

Elkjøp Stormarked AS 

Fagernes Tlf: 61 36 29 90 

Dokka Tlf: 61 11 05 61 

Hadeland Tlf: 61 33 65 80 

Sogn Tlf: 57 67 88 90 

Horten Tlf: 33 50 21 15 

Åpent: 10-20 lørd 10-17

Kontakt oss 47 

Forbundsleder 


41 10 13 42 

jpg@nfunorge.org 

Nestleder 

Bjug Ringstad 

61 17 28 00 / 91 81 87 00 

bjug@ringstad.no 

Frid Oline Tellefsen Svineng 

90 93 61 56 

fotsvineng@hotmail.no 

Eirik Dahl 

95 08 03 27 

eirik.dahl.61@gmail.com 

Oscar Eide 

56 14 31 58 / 90 04 91 10 

oe@coastcenterbase.no 

Anne Jorun Økland 

53 41 64 84 / 41 50 02 53 

annejorun35@hotmail.com 

Lillian Sundsdal 

37 16 41 37 / 48 05 00 55 

lilliansu56@gmail.com 

Kontakt oss 

Nasjonalt 

Norsk Forbund for 

Utviklingshemmede 

Pb 8954 Youngstorget 

0028 Oslo 

Besøksadresse: 

Youngstorget 2a, 7. etasje 

Telefon: 22 39 60 50 

Telefaks: 22 39 60 60 

post@nfunorge.org 


Bankgiro: 8200.01.93417 

Fylkeslagene 

NFU Oslo Fylkeslag 

c/o NFU 

Postboks 8954 Youngstorget 

0028 OSLO 

22 39 60 51 

oslofylkeslag@nfunorge.org 

NFU Akershus Fylkeslag 

v/Tove-Britt Henriksen 

Ignavn. 131 

1912 ENEBAKK 

64 92 62 53/90 83 93 80 

tovebritt@tusker.no 

NFU Østfold regionlag 

v/Jørn Nilsen 

Stenrødveien 62 

1784 HALDEN 

69 18 59 23/95 23 23 30 

jorn.nilsen@halden.net 

NFU Hedmark fylkeslag 

v/Inger Margrethe Pettersen 

Stolvstadvegen 39 

2360 RUDSHØGDA 

62 35 53 60/905 12 356 

ingermargrethep@hotmail.com 

NFU Oppland Fylkeslag 

v/Staale Stampeløkken 

Hagehaugveien 2 A 

2613 LILLEHAMMER 

61 25 73 17/95 69 44 52 

stastamp@gmail.com 

NFU Buskerud Fylkeslag 

v/Roar Høidal 

Gustava Kiellands vei 3 

3610 KONGSBERG 

92 69 89 57 

roar.hidal@ebnett.no 

NFU Vestfold Fylkeslag 

Pb 14 

3276 SVARSTAD 

92 02 89 38 

nfu.vf@online.no 

NFU Telemark Fylkeslag 

v/Anny Andersen 

Håkonsgt. 9 A 

3660 RJUKAN 

35 09 19 07/90 74 06 05 

annyande@online.no 

NFU Aust-Agder Fylkeslag 

v/Svein Karlsen 

Måkeveien 15 

4950 RISØR 

37 15 01 75/90 59 88 69 

sveikarl@online.no 

NFU Vest-Agder Fylkeslag 

v/Jan G. Johannessen 

Hannevik Terrasse 41 

4613 KRISTIANSAND 

38 03 00 14 / 91 79 41 76 

jjohannessen@xstratanickel.no 

NFU rogaland Fylkeslag 

Støperigt. 34 

4014 STAVANGER 

51 89 15 50 

post@nfu-rogaland.no 

NFU Hordaland Fylkeslag 

Postboks 26 Nygårdstangen 

5838 BERGEN 

56 14 31 58 / 99 23 00 78 

post@nfuhordaland.no 

NFU Sogn og Fjordane Fylkeslag 

v/Gry Borghild Sætre 

Angedalsv. 107 

6800 FØRDE 

57 82 47 75/90 94 93 16 

eidahl@combitel.no 

NFU Møre og romsdal Fylkeslag 

Postboks 7850 Spjelkavik 

6022 ÅLESUND 

70 15 10 30 / 46 91 08 40 

mrfylkeslag@nfunorge.org 

NFU Sør-Trøndelag Fylkeslag 

v/Nina Braadland 

Høilivegen 3 

7052 TRONDHEIM 

73 53 42 22/47 05 54 07 

nibraad@online.no 

NFU Nord-Trøndelag Fylkeslag 

v/Snorre Ness 

Postboks 183 

7801 NAMSOS 

74 21 23 08 / 90 51 69 66 

snorre.ness@hint.no 

NFU Nordland Fylkeslag 

Postboks 843 

8001 BODØ 

75 52 40 48 / 91 72 47 08 

nfu-nord@online.no 

NFU Troms fylkeslag 

v/Solveig Nylund 

Fosslundveien 131 

9304 VANGSVIK 

90 10 12 25 

sanylund@live.no 

NFU Finnmark fylkeslag 

v/Sigrid Sandbu 

Mostadfeltet 

9925 SVANVIK 

41 52 65 09 

sigrid-su@hotmail.com

Må stå på Baksiden!!! 

Returadresse: Samfunn for alle, Postboks 8953 Youngstorget, 0028 Oslo 

Ski Bygg 

Tlf: 64 85 46 00 

Førjulsfest på Hadeland Vi ønsker våre 

lesere en riktig god 

Vi lar et glimt fra NFU Hadeland lokallags 

tradisjonsrike førjulsfest nylig sette 

punktum for årets siste utgave av SFA. 

Etter en velkomstgløgg var det tid for 

stemningsfull lystenning før de ca. 120 

gjestene og deres ledsagere benket 

seg rundt de pyntede bordene. Det 

stod skikkelig julemat med ribbe, pølser 

og medisterkaker på menyen – med 

riskrem og mandel til dessert. Og så var 

det loddsalg og gang rundt juletreet. Til 

slutt var det tid for en svingom – som 

vanlig til akkompagnement av Sigmund 

Bjørklund som har spilt dansemusikk i 

årevis. – Denne festen gleder jeg meg 

til hvert år, det er alltid en helt spesiell 

stemning her, sa musikanten i en kommentar 

til Samfunn for alle. 

ADVOKATFIRMAET 

HESTENES OG DRAMER Son AS www.hestenesdramer.no 

Vi har bred erfaring i saker som gjelder utviklingshemmede: 

• sosialtjenester (praktisk bistand, BPA, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, ”tvangsflytte-saker”) 

• trygdeytelser (grunnstønad, hjelpestønad, stønad til bil mv), 

• undervisning (spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole mv) 

• arv og testament, verge / hjelpeverge, erstatning, arbeidsrett mv. 

Ta gjerne kontakt! Ingen kostnader før vi har avtalt oppdrag. 

Storgt 54 – 1555 Son Tlf: 64 95 04 14 Fax: 64 95 04 13 

Advokat Kristin Kramås Advokat Petter Kramås 

kristin.kramaas@hestenesdramer.no petter.kramaas@hestenesdramer.no 

tlf: 918 85 984 tlf: 901 37 450 

jul og et godt 

nytt år!

Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 6 – 2012 - Asker lokallag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?