Magasinet Norden nr. 1 - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet 

NORDENNr. 

1 – 2012 

Nordens dag: 

Helsingforsavtalen 

fyller 50 år! 

Språk eller spjåk? 

Om dubbing i NRK 

Tema: 

Norden i skolen 

• Språkprisen 2011 

• Kulturpris til www.norden.no Bjørg 01/2012 Celius 1

2 

LEDER 

Helsingforsavtalen 50 år! 

DEN 23. MARS 1962 ble Helsingforsavtalen 

undertegnet. Dermed var grunnlaget lagt 

for de politiske organene i det nordiske samarbeidet 

slik vi kjenner det i dag. Det nordiske 

politiske samarbeidet er atskillig utviklet 

siden det, og betydelige politiske resultater er 

oppnådd. Det er altså god grunn til å feire når 

Nordisk Råd nå samles til sesjon i Reykjavik. 

Likevel må det være lov å si at det politiske 

samarbeidet i Norden nå trenger en vitalisering. 

De enkleste politiske sakene er for lengst 

ryddet av veien, og det er noe traurig over 

at felles ønsker om å fjerne grensehindringer 

står i politisk stampe. En viktig grunn er at de 

endringene som nå trengs, butter mot store 

tunge offentlige strukturer som trygdeordninger, 

avgiftssystemer osv. Skal vi komme 

videre, kreves politisk handlekraft og vilje – 

kort sagt mer energi i arbeidet! 

NESTE NUMMER: 

Norden nr. 2/2012 

kommer ut i midten 

av juni. Frist 

for innlevering av 

materiell er 

30. april 2012. 

PÅ FORSIDEN: 

I dette nummeret av 

Magasinet Norden 

har vi satt fokus på 

Norden i skolen. 

Les mer fra side 12. 

01/2012 www.norden.no 

UTGIVER: 

Foreningen Norden 

Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Nett: www.norden.no 

ISSN: 

1890-2103 

OPPLAG: 

12000 

Foreningene Norden var en viktig drivkraft 

på veien frem til undertegnelsen av Helsingforsavtalen. 

Vi har fortsatt et viktig ansvar i å 

være utålmodige og kreve politisk fremdrift. 

Jeg har tro på at det nordiske samarbeidet er 

nøkkelen til å opprettholde vår konkurransekraft 

i en stadig mer globalisert verden. Det 

gjelder kulturelt, kompetansemessig, politisk 

og økonomisk. De politiske miljøene henger 

etter i erkjennelsen av dette – og her ligger 

Foreningen Nordens viktige oppgave! Vi må 

være pådriveren, vise behovet og være utålmodige! 

Bruk den 23. mars, Nordens dag, til markeringer 

og feiring – vi har mye å være stolte 

av, og det er viktig å vise det frem! 

RIKTIG GOD NORDENS DAG! 

ANSVARLIG UTGIVER: 

Espen Stedje 

E-post: espen@norden.no 

REDAKTØR: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

DESIGN/LAYOUT: 

Kathrine H. Eriksen 

TRYKK: 

EcoPrint 

OLEMIC THOMMESSEN 

Styreleder 

INNLEGG: 

Innlegg sendes på e-post 

eller til Foreningen Norden 

per post. Redaksjonen tar 

ikke ansvar for materiell som 

ikke er bestilt. Innsendte 

artikler blir ikke returnert 

dersom det ikke blir bedt 

om det. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til 

å redigere artikler og til å 

bruke disse på Foreningen 

Nordens internettsider: 

www.norden.no 

ABONNEMENT: 

Dette får du gjennom et 

medlemskap i Foreningen 

Norden. Meld deg inn på 

våre nettsider eller benytt 

innmeldingsblanketten bak i 

bladet. Du kan også melde deg 

inn ved å sende en e-post til 

foreningen@norden.no 

Redaksjonen ble avsluttet 

5. mars 2012.

4 

2 

3 

4 

6 

7 

8 

10 

12 

13 

14 

16 

18 

INNHOLD 

Leder 

Innhold 

Ja til norsk-svensk union! 

Kanelbullar i Hamburg 

Den nordiske våren 

Helsingforsavtalen 50 år! 

Mens vi dubber 

Ta Norden inn i skolen 

10 

14 

Nytt liv i nordisk fortellertradisjon 

Forfattere på skoleturné 

Nordisk sommerleir 

Nordenkorrespondentene 

20 

23 

24 

26 

28 

29 

30 

32 

33 

34 

35 

36 

29 

Elev- og lærerstipend 

Nordisk skolekryssord 

Doftar och smakar av Norden 

Den nordiske drømmen 

Et grenseløst nordisk samarbeid 

Kulturpris til Bjørg 

Nytt fra våre lokallag 

Nordisk kryssord 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordisk medlemsbutikk 

Nordisk medlemstilbud 

Et dypdykk i Nordens arkiv 

www.norden.no 01/2012 3

4 

SPRÅK I NORDEN 

Skånske Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, mottok den 5. desember 2011 Nordens språkpris. 

Prisen var et silketrykk av kunstneren Unni Askeland. Trykket, som er en del av Askelands Ikon-serie, viser 

hennes tolkning av Edward Munch. 

– Ja til norsk-svensk union! 

Musikeren og rap-artisten Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, ble tildelt Nordens 

språkpris 2011. Diakité fikk prisen fordi han, med innlevelse og sosialt engasjement, medvirker 

til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet. På sin skånske dialekt begeistrer han 

tusenvis av mennesker på tvers av grensene i Norden. FOTO: STUDIO VEST/JOHAN 


Prisutdeler og skuespiller Lise Fjeldstad. 

God stemning på utdelingen av Nordens språkpris. 

Skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth (t.v) i samtale 

med sanger Guro Lødemel.

SPRÅK NORDEN 

Foreningen Norden deler årlig ut 

Nordens språkpris til “en person, institusjon, 

myndighet, organisasjon, bedrift 

eller ildsjel som på en innovativ og god 

måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen.” 

Prisen ble delt ut på et arrangement 

på Abbediengen hovedgård i desember 

2011. 

Årets priskunstner er Unni Askeland. 

Hun er født i Bergen i 1962, og utdannet ved 

Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi 

og Statens Kunstakademi under Per 

Kleiva. Hennes kunst har vakt oppsikt ved 

flere anledninger, og hun er innkjøpt av blant 

annet Norsk kulturråd og Nasjonalmuseet. 

Prisen ble delt ut av skuespiller Lise 

Fjeldstad. Fjeldstad er født i Oslo i 1939, og 

er en prisbelønnet norsk skuespillerinne og 

instruktør. Lise Fjeldstad er i dag en av norsk 

teaters ledende skikkelser, og hun har vært 

ansatt ved Nationalteatret siden 1975. Hun 

er kjent for sine mange tolkninger av Ibsens 

kvinneskikkelser. 

LANDSTYRETS BEGRUNNELSE: 

Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, 

har som artist oppnådd høy status innen 

egen musikksjanger og bred kommersiell 

suksess – og dette har han klart i hele Norden. 

Timbuktu har selv kommentert at det 

er lettere å få kontakt med lytterne hvis han 

synger på deres eget språk, men har vist at 

rap-tekster på svensk kan reise på tvers av 

de nordiske grensene. Gjennom samarbeid 

med norske musikere har han også vist at 

skandinaviske språk og musikalsk samarbeid 

kan skape spennende resultater. 

Gjennom tekster og musikk som interesserer 

og engasjerer et bredt publikum 

skaper Timbuktu vilje til, og glede over, å 

utforske og bruke det svenske språket. Vi får 

også øvelse i å forstå svensk når hans låter 

spilles om og om igjen. Slik medvirker han 

til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet 

blant unge og voksne i Norge. Diakités 

dialekt, skånsk, er kjent som en av de 

svenske dialektene som kan være vanskeligere 

å forstå for nordmenn. Timbuktu har, 

med innlevelsesevne og sosialt engasjement, 

likevel klart å begeistre ungdommer i Norge 

til både å danse og synge med – på skånsk, 

selvfølgelig. 

JASON DIAKITÉ 

Jason Diakité, født 11. januar 1975, er en 

rap-artist fra Skåne i Sverige. Han er også 

Generalsekretær Espen Stedje, priskunstner Unni Askeland, prisvinner Jason Diakité og Ari Behn. 

Danmarks ambassadør, Hugo Østergaard-Andersen 

var til stede på utdelingen. 

svært populær i Norge. Tekstene hans tar 

ofte opp politiske eller samfunnsaktuelle 

spørsmål, og han henter musikalsk inspirasjon 

fra folkemusikk, amerikansk blues 

og musikk fra Vest-Afrika og Jamaica. 

Først da han på 90-tallet gikk over til 

å rappe på svensk, slo Timbuktu gjennom 

i Sverige, og etter albumet Alla vill 

till himmelen men ingen vill dö (2005) var 

suksessen et faktum også i Norge. Platen 

solgte til gull både i Sverige og Norge, og 

holdt seg på VG-lista i hele 37 uker. Tittelmelodien 

“Det Löser Sej” ble det mange vil 

karakterisere som en landeplage. Timbuktu 

har samarbeidet med store navn innen hiphop 

i Skandinavia, og på den siste utgivelsen 

Sagolandet (2011) er en av låtene et samarbeid 

med norske Susanne Sundfør der begge 

synger på sine lokale dialekter. 

NORDIST OG NORGESVENN 

Diakité har hele tiden vært klar på at han er 

for et økt nordisk samarbeid, og er spesielt 

Jason Diakité og styreleder i Foreningen Norden, 

Olemic Thommessen. 

positiv til et tettere bånd mellom Norge og 

Sverige. 

– Jeg er absolutt for en norsk-svensk 

union. De nordiske landene har langt mer til 

felles enn for eksempel Sverige og Spania, og 

jeg mener det ville vært svært hensiktsmessig 

for de nordiske landene å stå tettere sammen. 

Jeg pleier å spøke med at noe av det 

første jeg ville gjort dersom jeg var svensk 

statsminister, var å invadere Norge, uttalte 

Diakité lattermildt i forbindelse med prisutdelingen. 

Språkprisen 2012 

FORSLAG TIL mottagere av Språkprisen 

2012, kan sendes til Foreningen Norden 

på e-post: foreningen@norden.no 

Se flere bilder på www.norden.no 


6 

MAT I NORDEN 

Kanelbullar i Hamburg 

Hamburgborna flockas till Annika Roschitz lilla kafé för att stilla sin längtan efter äkta Bullerbykänsla 

– och lindra suget efter svenska kanelbullar och rabarbersaft. 

TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN 

En doft av nybakad kladdkaka får det 

att vattnas i munnen och i kylskåpet 

skymtar en smörgåstårta. Bredvid ett porträtt 

av det svenska kronprinsparet pratar 

två nyblivna mammor lågmält över var sitt 

glas rabarbersaft medan småbarnen sover 

i vagnen bredvid. Med lite fantasi skulle vi 

kunna befinna oss i vilken svensk småstad 

som helst, om det inte vore för att den blonda 

servitrisens glada hälsning är ett mycket 

tyskt “Hallo!”. 

– Jag vill att mina gäster ska upptäcka 

något nytt om Sverige som de trots IKEA 

och Pippi Långstrump inte känner till, säger 

Annika Roschitz, som i september förra året 

öppnade svenska kafét Frau Larsson på en 

liten sidogata till Hamburgs populära shoppingstråk 

Mühlenkamp. 

SVENSKARE ÄN VÄNTAT 

Annika växte upp i Tyskland med en tysk 

pappa och en svensk mamma. 

– Min mamma var nog väldigt typiskt 

svensk på det viset att hon inte framhävde 

sig själv, så jag växte inte upp tvåspråkig. 

Ändå har Sverige på något vis verkligen 

gjort intryck på mig – det visade sig att jag 

är mycket svenskare än jag trodde! säger 

Annika, som visar sig trots allt tala en 

mycket god svenska. 

Under barndomen åkte familjen varje år 

till den svenska släkten och sommarhuset i 

Östergötland, en miljö som gjorde stort intryck 

på Annika. Plötsligt försvinner hon 

bakom kafédisken och dyker upp igen med 

ett fotografi av ett vitt hus i trä med syrenbuskar 

och en blågul flagga utanför. 

– Jag vill att min gäster ska känna sig 

välkomna och berättar gärna om min 

mors hemland, att min morfar arbetade för 

Cloetta eller att handdukarna här har mormors 

monogram och var en del av hennes 

hemgift, säger hon. 

DEN LYCKLIGA BAGAREN 

Frau Larsson blev till när Annika efter åratal 


Annika har fört en liten bit av barndomens Östergötland till Hamburg. 

med ett krävande jobb inom tv-produktion 

började fundera på sitt yrkesval. Hon tog sin 

tillflykt till det vita trähuset i Östergötland 

under en vecka och skrev lista efter lista över 

fördelar och nackdelar med olika jobb hon 

haft. 

– Jag ville få fram vad som egentligen gör 

mig så lycklig att jag glömmer bort tid och 

rum, berättar Annika. 

Vid slutet av veckan hade hon ett solklart 

svar: Att baka. När den första pusselbiten 

hade fallit på plats tog idén snabbt form. 

Att Annika ville knyta an till sitt svenska ursprung 

var lika självklart som att kafét skulle 

döpas efter hennes mors flicknamn, Larsson. 

– Det var en märklig känsla när kafét stod 

klart, jag var så uppspelt att jag nästan inte 

kunde tro att det var sant. Det galnaste av 

allt var när folk kom in i kafét och högt sade 

hur fint de tyckte att det var. Den sortens 

spontana beröm kände jag ju inte alls till 

från mitt förra jobb! 

EXOTISKT SVENSKT 

Frau Larsson lockar till sig en stadig ström 

kunder som kommer för att äta lunch eller 

helgfrukost, ta en fika eller fylla på godisförrådet 

med polkagrisar från Gränna och äkta 

saltlakrits. 

– Många av kunderna är Sverigefans 

sedan länge och gärna vill visa upp sina 

kunskaper om landet, eller så har de bott i 

Sverige och längtar tillbaka. En hel del svenskar 

kommer hit, förvånande nog. Det är ju 

inte som att jag skulle gå på tyskt kafé i utlandet, 

säger Annika. 

När hon får frågan om vad som är mest 

populärt bland kunderna blir listan lång. 

– Köttbullarna är väldigt populära, börjar 

hon. Kanelbullarna och morotskakan 

också. Och havrekexen. Och just det, saften! 

Allt är hembakat. Kanelbullarna kommer 

folk långväga för att äta och de platta 

kakorna utan bakpulver, som kladdkaka och 

mandelkaka, är det många som är nyfikna 

på. 

– De är exotiska för tyskarna, som är 

vana vid höga, luftiga och lite torra kakor. I 

Sverige finns så många annorlunda bakverk 

som man inte får tag i här annars, berättar 

Annika.

AKTUELT I NORDEN 

Den 

nordiske 

våren 

NORDENS DAG 23. MARS feires på 

den tiden av året da våren kommer 

til Norden. Nettene er like 

lange som dagene, og naturen 

våkner atter til liv. Vårjevndøgn 

har blitt feiret til alle tider og 

markerer likevekt og ny vår. 

Vi har alltid hatt ulike vårfester 

i Norden. Vårjevndøgn, vårfruemesse 

og sommermålsdag, 

og da man slapp å tenne lys 

innendørs, feiret man Gregorsmesse. 

I førkristen tid holdt 

nordboerne helg når sommerhalvåret 

startet. Æsene hadde 

vunnet over vinterens jotun 

Tjatse. 

Det var da våren kom til Norden 

i 1962 at nordiske politikere 

skrev under Helsingforsavtalen, 

Nordens grunnlov. Det nordiske 

samarbeidet fikk en ny giv. 

Nå skulle nordboerne likebehandles, 

og både passfrihet 

og det felles arbeidsmarkedet 

skulle utvikles. 

Denne våren feirer vi 50-årsjubileet 

for avtalen, og det er en 

fornyet interesse å spore for nordisk 

samarbeid. De aller fleste av 

TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE 

oss i Norden vil ha mer samarbeid, 

og stadig flere ser på nordiske løsninger 

for å møte de utfordringer vi 

har i en globalisert verden. Tusenvis 

av nordboere arbeider i et naboland, 

og mer enn 600 virksomheter 

har de siste årene fusjonert nordisk. 

Vi tar i bruk de mulighetene 

som finnes i Norden. Da må også 

systemene tilpasses den nye virkeligheten. 

Vi vil ikke ha, og har heller 

ikke råd til, hindringer mellom de 

nordiske landene. Vi må følge opp 

innholdet i Helsingforsavtalen. 

Derfor tar vi frem de nordiske 

flaggene på Nordens og holder 

gjestebud. Kanskje med ny nordisk 

mat. Vi feirer det nordiske fellesskapet 

og håper på at vi neste vår skal ha et 

enda bedre samarbeid i Norden. 

Det er en ny vår for det nordiske 

samarbeidet. 

FOTO: STUDIO VEST / JOHAN 


8 

HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN 

Helsingforsavtalet 50 år! 

Det nordiska samarbetets grundlag 

Det nordiska samarbetet firar två jubileer i år, Nordiska rådet blir 60 år och Helsingforsavtalet 

fyller 50. Det senare slöts den 23:e mars 1962 och kom att bli grunden för det moderna 

Nordiska samarbetet. TEXT: CLAES WIKLUND, HUVUDREDAKTÖR FÖR NORDISK TIDSKRIFT FÖR VETENSKAP, KONST OCH 

INDUSTRI OCH TIDIGARE UTSKOTTSSEKRETERARE OCH PARTIGRUPPSEKRETERARE I NORDISKA RÅDET. 

När sexstatsmarknaden EEC bildades 

1957 kontrade de så kallade ”yttre sju” 

med att skapa frihandelsområdet EFTA. 

Danmark, Norge och Sverige var med 

från början. Sommaren 1961 beslutade 

EFTA-medlemmen Storbritannien att söka 

medlemskap i EEC. Kort därefter följde Danmark 

i britternas fotspår. Den marknadspolitiska 

splittring som riskerade att uppstå i 

Norden lämnade inte Nordiska rådets svenske 

kanslichef Gustaf Petrén någon ro. Han 

föreslog sin delegationsordförande Bertil 

Ohlin en långsiktig nordisk handelspolitisk 

uppgörelse och skissade också lämpliga former 

för en sådan. Folkpartiledaren nappade 

på Petréns förslag och föreslog hösten 1961 

att en bindande juridisk konvention om det 

nordiska samarbetet skulle ingås. 

Snabbt väcktes medlemsförslaget A 23 

av Bertil Ohlin, finländske talmannen Karl 

August Fagerholm och norske stortingsrepresentanten 

Finn Moe (A). Man ville slå fast 

vad som redan uppnåtts inom nordiskt samarbete 

i form av passunion, gemensam arbetsmarknad, 

socialkonvention och mycket 

annat. Trots upprepade påstötningar lyckades 

man inte få med någon från Danmark 

på förslaget. 

Nordiska rådets chefstjänstemän, med 

Gustaf Petrén i spetsen, arbetade hårt med 

att konkretisera vad som borde ingå i en 

kommande nordisk överenskommelse. 

Tre huvudskäl angavs för att ingå överenskommelsen: 

1. Vid förhandlingar med EEC om en nordisk 

förbehållsklausul skulle man kunna hänvisa 

till ett samlat dokument. 

2. Den tilltänkta nordiska överenskommelsen 

skulle göra det möjligt för de nordiska 

länderna att fortsätta sitt samarbete 

inbördes utan att mötas av anklagelser från 


Fra undertegnelsen av Helsingforsavtalen 23. mars 1962. 

EEC:s sida om diskriminering utåt. 

3. Den nordiska överenskommelsen skulle 

göra det möjligt för Finland att fortsatt medverka 

i det nordiska samarbetet även om 

man inte blev associerad medlem av EEC. 

Parallellt med de nordiska förhandlingarna 

blossade den s.k. notkrisen upp hösten 

1961. Sovjetunionen hade i en diplomatisk 

not till Finland aktualiserat militära konsultationer 

i enlighet med 1948 års vänskaps- 

och biståndspakt. Den sovjetiska framstöten 

slog ned som en bomb inte bara i Helsingfors 

utan även i de övriga nordiska huvudstäderna. 

President Kekkonen begav sig till 

Novosibirsk för att lugna de sovjetiska ledarna. 

De tveksamheter som funnits inte bara 

på dansk utan även norsk sida mot att ingå 

en förpliktande nordisk samarbetsöverenskommelse 

tonade bort under intryck av notkrisen. 

Norska Høyres ledande politiker John 

Lyng frågade vid det nordiska toppmötet 

i Hangö i november 1961 om Finland ansåg 

det vara viktigt med en nordisk samarbetsöverenskommelse. 

När statsminister Miettunen 

intygade att så var fallet godtog också 

Lyng konventionsförslaget. 

På vägen mot undertecknandet vid 

Nordiska rådets 10:e session i Helsingfors 

skedde betydande inskränkningar i den nordiska 

samarbetsöverenskommelsen. Regeringstjänstemännen 

ersatte systematiskt alla 

förpliktande skall i konventionsutkastet med 

det mera icke förpliktande bör. De finländska 

kommunisterna med Aarne Saarinen i spetsen 

lät sig ändå inte bevekas. Särskilt kritiska var 

de mot det nordiska avtalets koppling till EEC. 

Med 56 röster mot fyra antog Nordiska rådet 

rekommendationen om att ingå den nordiska 

samarbetsöverenskommelsen dvs. Helsingforsavtalet. 

Avtalet undertecknades av de fem 

nordiska regeringarna den 23:e mars 1962. 

Detta datum har framför allt i Finland använts 

som tidpunkt för att fira Nordens Dag.

HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN 

Helsingforsavtalet har reviderats åtskilliga 

gånger. 1971 fördes bestämmelserna 

om Nordiska rådet och Nordiska ministerrådet 

in i avtalet. 1974 lade man till artiklar 

om miljön. 1983 fick de tre självstyrande 

Nordens rättesnöre i skuggan av EU 

I dagens europeiska turbulens hörs allt fler röster för ett starkare nordiskt samarbete. Därför kan 

det vara intressant att titta tillbaka på hur Norden-tanken har utvecklats. Det är nu sextio år sedan 

Nordiska rådet bildades, medan det betydelsefulla Helsingforsavtalet firar femtioårsjubileum. 

Detta avtal kan på många sätt ses som den verkliga startpunkten för det världsunika nordiska samarbetet. 

TEXT: KARIN ARVIDSSON, TIDIGARE KOMMUNIKATIONSCHEF I NORDISKA RÅDET/NORDISKA MINISTERRÅDET 

TIDPUNKTEN ÄR MARS 1962. Ekonomin går i 

rasande takt framåt, tidsandan präglas av 

framtidstro och modernitetsiver och det 

nordiska samarbetet tar ett jättekliv. Efter 

år av förberedelser och nästan en veckas 

intensiva slutförhandlingar, undertecknas 

det så kallade Helsingforsavtalet den 23:e 

mars i Helsingfors riksdagshus. (Avtalet 

ska inte blandas ihop med det internationella 

säkerhetsavtalet från 1975 med 

samma benämning.) 

Avsikten med avtalet var att öka integrationen 

mellan de nordiska länderna genom 

att formalisera det mellanstatliga samarbetet. 

Skrivningarna var av allmän karaktär 

och omfattade bestämmelser – men ganska 

få förpliktelser – inom en rad områden. 

Den ekonomiska politiken stod i högsätet 

och värdet av en friare nordisk kapital- och 

arbetsmarknad betonades särskilt. Samarbetet 

inom utbildning, forskning och kultur 

intensifierades också. Överenskommelsen 

var resultatet av en rad avtal och ansträngningar 

som pågått ända sen krigsslutet i 

syfte att integrera Norden. 

Framstegen inom det nordiska samarbetet 

löpte dock inte alldeles friktionsfritt. 

Parallellt med framväxten grundlades 

områdena sin förstärkta ställning. 1991 tog 

statsministrarna ett fastare grepp om det 

nordiska samarbetet. 1993 slogs det i avtalet 

fast att det nordiska samarbetet skedde i ljuset 

av det europeiska. 

också fundamenten till den europeiska 

gemenskapen. 1957 tecknades Romfördraget, 

första steget till dagens EU. Intensiva 

diskussioner kom att föras om hur det 

nordiska samarbetet skulle förhålla sig till 

de europeiska strävandena. Då som nu. 

Ett annat problem var de globala maktstrukturerna. 

Kalla kriget dominerade 

den politiska dagordningen och de nordiska 

länderna kom att inta skilda förhållningssätt: 

Danmark, Norge och Island anslöt 

sig till NATO 1949 medan Sverige var 

neutralt och Finland hade sina besvärliga 

band till Sovjetunionen att ta hänsyn till. Ett 

närmare militärt samarbete blev omöjligt. 

Åren gick och Helsingforsavtalet reviderades 

1971 då Nordiska ministerrådet 

bildades – ett regeringarnas samarbets- 

organ som ytterligare förstärkte det nordiska 

samarbetet. Men då Danmark 1973 

gick med i EG som första nordiska land och 

sedan när även Sverige och Finland gick 

med 1995 så ställdes frågan på sin spets: 

Norden eller EU – eller både och? Det 

nordiska samarbetet överlevde, men det 

gick inte alldeles opåverkat ur denna kris. 

Många ledande politiker satte inte längre 

det nordiska projektet i första rummet. 

Slutsatsen måste bli att ett i huvudsak informellt 

samarbete, som det nordiska, gagnats 

av att det finns en övergripande nordisk 

överenskommelse att hänvisa till. Politik är 

juridik också i Norden. 

I början av 2000-talet fick dock Nordentanken 

en förnyad vitalitet med globaliseringen 

som förtecken. I det utvidgade 

EU har ju ett enskilt nordiskt land en ganska 

svag stämma. Däremot om Nordens 

25 miljoner invånare talar med en röst, så 

lyssnar fler på oss. 

När EU idag skakas i sina grundvalar på 

grund av eurokrisen har det på nytt uppstått 

rörelser för att stärka det nordiska 

samarbetet. 

Helsingforsavtalets texter, präntade för 

50 år sedan, är i högsta grad aktuella än 

idag – oberoende av EU:s framtida öden 

kommer de nordiska länderna att vara tätt 

knutna till varandra. Tage Erlander, svensk 

statsminister när Nordiska rådet bildades 

1952 och kanske inte någon hängiven 

nordist, skrev så här i sina dagböcker om 

det nordiska samarbetet: ’’Betydelselöst 

om det realiseras. Livsfarligt om det inte 

blir av!’’ Men så betydelselöst har nu inte 

Norden visat sig vara, och oberoende av 

politikernas skiftande inställningar så har 

det folkliga stödet för det nordiska samarbetet 

alltid överglänst sympatierna för EU. 


10 


Hva skulle vi gjort uten Pippis berømte sockerdricka? spør artikkelforfatteren. 

Mens vi dubber 

Hvem har sagt at det beste for barn er at alt skal være umiddelbart forståelig? 

TEKST: SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL 

Våre barn og ungdommer lever i en 

tid der de hver eneste dag blir eksponert 

for språk fra hele verden. I klassen, på 

trening, på spillingen, blant venner, hjemme, 

på Internett og mange andre steder. Derfor er 

det et stort paradoks at en statlig finansiert 

kanal som NRK serverer svenske og danske 

dramaserier for barn og ungdom dubbet på 

norsk. 

Man kan undre seg over hvilke argumenter 

som ligger til grunn. Det kan virke 

som en europeisk trend som skyller over 

oss, der alt må være lettspydd for at det skal 


være konkurransedyktig. Vil vi ende opp 

som franskmennene som, da de dubbet 

Allo Allo, ikke skjønte bæret? Her var paro- 

dien poenget. Humoren lå i språket, i dialektene 

og tonen. For å forstå var tolkning 

nødvendig. 

PILUTTA DEJ 

Det er ikke et poeng å avskaffe dubbing. I 

mange tilfeller er dubbing viktig og nødvendig. 

Det er også forskjell på dubbing av 

animasjon og realistiske filmer og serier. 

Barn under skolealder og på småtrinnet skal 

selvsagt ha muligheten til å se utenlandsk 

film på norsk. Det er også sentralt at eldre 

unger og ungdommer skal ha denne muligheten. 

Poenget er at barn også bør få anledning 

til å se TV på andre språk enn norsk. Om 

TV-serien om Pippi hadde blitt dubbet i sin 

tid, hadde vi stått fattigere tilbake. Ingen 

“sockerdricka” å få. 

Når det er sagt, skal NRK ha skryt for sine 

norskproduserte serier. For eksempel Vaffelhjarte 

og Linus i Svingen. Kvalitet i alle ledd. 

Spørsmålet er hvorfor NRK ikke overfører


denne kvaliteten til behandlingen av serier 

fra våre naboland. Både den danske serien 

Pakten og den svenske serien LasseMajas 

detektivbyrå ble dubbet til norsk. Men, hvorfor 

dubber ikke NRK TV-seriene om Pippi 

eller Emil, når de i disse dager dubber Barna 

i Bakkebygrenda? Vi vet svaret på det. NRK 

har ingen tydelig dubbe-profil. Det hele 

virker tilfeldig og sørgelig inkonsekvent. Det 

er realiteten. 

Tror NRK at ungene i dag vil ha det sånn? 

At de forventer at det skal være sånn? At de 

ikke forstår? 

I DET LILLA LANDET DÄR VI LEVER, KOMMER 

DET FOLK FRÅN ÖVERALLT 

At unger vil ha det enkelt og forståelig, er 

en myte. Ingen liker å bli undervurdert, og 

spesielt ikke unger. Da kjeder de seg. De har 

en hjernekapasitet som vi ikke kommer i 

nærheten av – de er kunnskapssvamper. Det 

er nå de lærer språk best. 

De har gjerne klassekompiser og venninner 

med et annet morsmål, og kan sannsynligvis 

lære deg ett og annet på arabisk, dari 

eller engelsk. De hører på engelsk musikk. 

De hører Lars Vaular spille med det danske 

bandet Nephew og den danske rapperen 

L.O.C. De hører Carpe Diem og svensken 

Andreas Grega og synger høyt på svensk: Vi 

retar me oss själva/ letar och förbättrar/ men 

ingenting är värt det/ när leva blivit rädsla. 

Jason Diakité, alias Timbuktu, har med sin 

syngende skånske dialekt tusenvis av norske 

fans. Når det norske bandet Casiokids 

turnerer i Japan, synger publikum med. På 

norsk. I møte med musikk har vi få språklige 

barrierer. 

UTFORSKE, UNDRE, LEITE OG LÆRE 

Å ikke forstå er ikke farlig. Men om vi blir så 

vant til å forstå umiddelbart, at alt forventes 

å fordøyes fortere enn lysets hastighet 

kan språklig motstand føles uoverkommelig. 

Vi stenger hjernesjappen i stedet 

for å åpne for tolkning og undersøkelse. 

Det samme gjelder når vi skal forstå kulturelle 

forskjeller, mattestykker, filosofi, 

litteratur og religion. Men siden barn og 

unge ikke stenger igjen på sosiale arenaer, 

eller i møte med musikk, hvorfor skal de 

gjøre det i møte med TV? NRK burde ta 

konsekvensene av barn og unges hverdag 

når de vurderer hva som skal dubbes – for 

de er smartere og åpnere for fremmedspråk 

enn vi tror. 

NRK burde ta konsekvensene av barn og unges hverdag når de vurderer hva som skal dubbes. Dette 

bildet er fra serien Barna i Bakkebygrenda som NRK nå sender i dubbet versjon. 

SPRÅK ELLER SPJÅK? 

Jeg foreslår at vi krever en tydeligere språklig 

profil fra NRK. En profil som inkluderer dubbing. 

Hvor mye dubber vi, hva bør dubbes 

og hvordan dubbes det? Det hjelper ikke på 

kvaliteten om man bare slenger inn alle Norges 

dialekter i en og samme serie. Det fungerer 

kun i Stompa – og ingen andre steder. Da er 

det bedre om vi beholder originalen. Kanskje 

er vi så heldige og lærer et ord eller to? 

“ja säger 

om vi bättre umgås bättre förstår 

ju bättre de går desto bättre vi mår 

om vi bättre glor o bättre tänker 

bättre jag tror vi blir bättre männskor” 

(Timbuktu, “Gott folk”, 2002) 

Språk binder oss til kultur og folk. Sockerdricka 

til alla! 

Artikkelen ble første gang trykket i Bergens 

Tidende 15. november 2011. 

Om forfatteren 

SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL er litteraturviter 

og daglig leder i tekst- og litteraturformidlingsbediriften 

Språkfolk. I tillegg 

til å utvikle Språkfolk arbeider hun 

med tekster i alle formater, både som 

skribent og konsulent. 


12 

TEMA: NORDEN I SKOLEN 

Ta Norden inn i skolen 

Barn og unge eksponeres i stadig mindre grad for nabospråkene og kultur og nyheter fra de nordiske landene. For at 

oppvoksende generasjoner skal oppleve Norden som en relevant og spennende region og føle samhold og fellesskap 

med hverandre, arbeider Foreningen Norden for at alle barn skal få en nordisk opplevelse i løpet av skolegangen. I 

dette nummeret av Magasinet Norden setter vi fokus på hvordan foreningens aktiviteter og tilbud til bibliotek og 

skoler kan gjøre Norden- og nabospråkundervisningen både enkel, spennende og lærerik. 

God lesning! 

Når Internett og billige flybilletter 

legger hele verden for de unges føtter, 

når norske aviser rapporterer fra delstatsvalg 

i USA fremfor det finske presidentvalget, 

når Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda 

dubbes til norsk i NRK, da er det 

viktig at skolen står støtt og gir elevene den 

kunnskap de trenger for å se Norden som en 

spennende og relevant region. 

For hvordan skal de unge ellers vite at de 

kan søke studieplass i de nordiske landene 

på lik linje med landets egne ungdommer? 

Hvordan skal de ellers se verdien av at vi 

med det skandinaviske språkfellesskapet 

kan snakke norsk, ikke bare med 5 millioner 

innbyggere i Norge, men med 20–25 millioner 

innbyggere i Norden? Hvordan skal de 

ellers oppdage hvor mye vi har til felles med 

menneskene i Danmark, Finland, Island og 

Sverige – samtidig som de har en spennende 

annerledeshet vi kan la oss fascinere av, 

sammenlikne oss med og lære av? 

Følelsen av nordisk samarbeid og identitet 

er ikke alltid så lett å forklare, men den 

bygger på kunnskap om, og positive erfaringer 

fra de nordiske landene og menneskene 

som bor der – kunnskap og erfaring 

også barn og unge skal få ta del i. 

VENNSKAP OG ENGASJEMENT 

Kontakt og vennskap med jevnaldrene fra de 

nordiske landene er den beste måten å gjøre 

Norden personlig relevant og spennende for 

elevene på. Med en nordisk vennskapsklasse 

kan elevene bli kjent gjennom brev, e-post 

og sosiale medier, samtidig som de lærer 

IKT og kommunikasjonsformer. Med samarbeid 

om utvalgte tema kan elevene lære av 

hverandre og få øvelse i samarbeid og pre- 


sentasjonsformer. Foreningen Norden bistår 

skoler med å finne samarbeidsskoler og gir 

råd om hvordan samarbeidet kan bygges 

opp og gjennomføres. 

Årlig reiser elever og lærere på tur for å 

besøke sin nordiske vennskapsklasse med 

stipend fra Foreningen Norden. Med en 

reise å se fram mot, eller tilbake på, kan 

Norden-arbeidet bli ekstra engasjerende. 

Med en venn i Finland eller på Island får de 

unge personlige referanser og erfaringer de 

kan knytte kunnskapen til. I dette nummeret 

av Magasinet Norden deler Smørås skole og 

Arendal videregående skole sine erfaringer 

med nordiske vennskapsklasser og besøksturer 

til Island og Danmark. 

Med en venn i Danmark kommer nabospråkforståelse 

også godt med, og det er ikke 

mye trening som skal til før kommunikasjonen 

går lett. Dette får vi årlig bevist på 

Nordisk sommerleir, der barn og unge fra 

Norden etter hvert prater i vei på de skandinaviske 

språkene, knytter vennskapsbånd og 

leker seg gjennom en aktivitetsfylt uke. 

HVORFOR UNDERVISE I NABOSPRÅK? 

Nabospråkundervisning er en obligatorisk 

del av læreplanen i norsk, med definerte 

kompetansemål i norsk etter 4., 7. og 10. 

trinn. Undersøkelser viser imidlertid at 

unge forstår nabospråkene dårligere enn 

tidligere, og at nabospråkundervisningen 

ofte nedprioriteres i en hektisk skolehverdag. 

Foreningen Norden tilbyr skolebesøk 

av en nordisk forfatter for å gi legge til 

rette for nabospråkundervisning. 

NABOSPRÅK STYRKER NORSKFERDIGHETENE 

I skolen legges det mye arbeid i å bedre elev- 

enes grunnleggende norskkunnskaper, og 

nabospråk kan være et morsomt og viktig 

bidrag til dette. Dansk og svensk er så likt 

norsk at vi med litt konsentrasjon kan knekker 

noen enkle språklige koder og forstå det 

aller meste. Men forskjeller finnes selvfølgelig 

også, og disse kan ”speile” det norske 

språket og tydeliggjøre dets former. Dansk 

og svensk språk kan ikke minst by på mye 

latter og moro, når man forsøker på å uttale 

setninger eller lære seg nye og rare ord. 

Foreningen Norden kan tilby undervisningsmateriell 

med ferdigutviklede oppgaver, 

bøker og filmer som kan gjøre Norden 

og nabospråksundervisningen enkel og 

morsom. 

FELLESKAP OG STØRRE MULIGHETER 

Det skandinaviske språkfellesskapet utgjør 

et viktig grunnlag for felles identitet, vennskap 

og fellesskap i Norden. Det gir barn og 

unge større muligheter både på fritiden, på 

skolen og etter hvert i studie- og arbeidssammenheng. 

I dag ser vi hvordan svenske 

ungdommer kommer til Norge for å 

arbeide, og hvordan norsk ungdom gauler 

med til Timbuktus skånske rap-tekster og 

biter negler til danske krimserier på tv. 

Foreningen Norden legger til rette for at 

norske skoler kan gjennomføre god undervisning 

om Norden og nabospråk, enten det 

er gjennom vennskapsklasser, reisestøtte, 

sommerleir, litteraturarrangementer eller 

undervisningsmateriell. Vi håper dette nummeret 

av Magasinet Norden kan gi inspirasjon 

til å sette Norden i fokus i skolen! 

FOR MER INFORMASJON, SE VÅRE NETTSIDER: 

WWW.NORDEN.NO


Nordisk bibliotekuke – 

nytt liv i nordisk fortellertradisjon 

Når mørket legger seg over regionen og kulda begynner å gjøre sitt inntog, tennes det 

stearinlys hver morgen og kveld i bibliotek og skoler i hele Norden. I skinnet fra lysene 

leses utdrag fra utvalgte nordiske tekster høyt for barn, unge og voksne, til samme tid, i hele 

regionen. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH 

Nordisk bibliotekuke 2010. 

Tema: “Det magiske Norden” 

Norden har en viktig og sterk forteller- 

tradisjon de er viktig å holde i hevd 

og videreføre. Hvert år hedrer Foreningene 

Norden denne muntlige og skriftlige fortellerkunsten 

med arrangementet Nordisk 

bibliotekuke. 

SAMLES OM UTVALGTE TEKSTER OG TEMA 

Tekstene omhandler et nytt tema hvert år. 

“Humor i Norden”, “Ord og toner i Norden”, 

“Mordet i Norden” og “Kjærlighet i Norden” 

er eksempler på temaer i løpet av de 15 årene 

prosjektet har vart. Temaet og tekstene 

kan danne grunnlag for diskusjon, 

bibliotek og klasserom kan 

dekoreres, og skoleundervisningen 

kan ta opp relaterte temaer. Tekstutdragene 

finnes på prosjektets 

nettside sammen med årets plakat, 

postkort og idékatalog. Sistnevnte 

inneholder inspirasjon og ideer til 

hva man kan gjøre i løpet av uka 

samt diskusjonstemaer og aktivitetsforslag. 

Tema for Nordisk bibliotekuke 

2012 skal være “Mangfold 

i Norden”. 

MORGENGRY OG SKUMRINGSTIMEN 

Høytlesningen på morgenen har 

fått navnet “Morgengry” og finner 

sted klokka ni om morgenen – et 

egnet tidspunkt for å samle skoleelever 

i klasserom og skolebibliotek. 

Med tenning av stearinlys 

og høytlesning av en barne- og 

ungdomsbok kan Morgengry være 

en rolig og fin stund der alle samles 

for å lytte til historier, kanskje 

lese med i sitt eget eksemplar, og 

reflektere sammen over temaet som tas opp 

i litteraturen. Kveldsarrangementet klokka 

19.00 kalles “Skumringstimen”. Da tennes 

lys i biblioteker og samlingslokaler, og unge 

og voksne samles til høytlesning. 

ARRANGEMENTER OVER HELE NORDEN 

I 2011 ble det holdt over 1000 lokale 

arrangementer på skoler og bibliotek rundt 

om i hele Norden, 150 av disse i Norge. Det 

er helt gratis å delta, og det er opp til hver 

enkelt deltaker hva man ønsker å gjøre ut av 

arrangementet. 

I 2011 kunne for eksempel tilhørere 

på biblioteket i Ørstad få høre utdrag av 

Mikael Niemis Populærmusikk fra Vittula 

lest høyt både på finsk og på norsk, etterfulgt 

av nordisk quiz med hovedfokus på 

litteratur. 

På Østre Toten bibliotek kunne fremmøtte 

glede seg over historier og anekdoter fra 

området, fortalt av en dyktig lokal historie- 

forteller etter at årets tekst var lest høyt. På 

biblioteket på Bekkestua ble lattermuskler 

trimmet under foredrag av humoristen Knut 

Nærum. Foreningene Norden bidrar til å gi 

den gamle nordiske fortellertradisjonen nytt 

liv. 

Se www.bibliotek.org for mer informasjon, 

materiell og påmelding til 

Nordisk bibliotekuke 2012. 

Tema i 2012: “Mangfold i Norden” 

Bibliotekmedlemskap i 

Foreningen Norden 

BÅDE SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK kan 

være medlem av Foreningen Norden. 

Som medlem får biblioteket en årlig 

medlemspakke med en nordisk bok/ 

lydbok på et skandinavisk språk og 

informasjon om nordiske aktiviteter 

for skole og bibliotek. Medlemsbladet 

Magasinet Norden utkommer 

4 ganger i året, og oppdatert informasjon 

om Norden vil alltid ligge på 

nettsiden www.norden.no. 


14 


Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud og Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje ønsket forfatterne Per Nilsson og Nicole Boyle Rødtnes 

lykke til på reisen med prosjektet Nordisk forfatterbesøk 2011 på åpningsarrangementet på Gamlebyen skole. Oslos ordfører Fabian Stang trakk frem vårt 

positive mangfold i Norden og betydningen av soidaritet over de nordiske grensene. 

Forfattere på turné 

I løpet av en høstuke i november 2011 fikk 1700 grunnskoleelever i Norge møte en dansk 

eller svensk forfatter gjennom Foreningen Nordens arrangement Nordisk Forfatterbesøk. 

Fire profilerte forfattere reiste på turné til totalt 30 skoler i Hedmark, Oppland, Hordaland, 

Sør- og Nord-Trøndelag og Troms for å fortelle om sine bøker og det å være forfatter. Dette 

bød også på en anledning til å sette nordisk litteratur og nabospråk i sentrum i undervisningen. 

TEKST: PETTER KNUTSEN BJØRKELO. FOTO: MARTIN FOSSUM 

01/2012 www.norden.no


Det var de svenske forfatterne Zulmir 

Bečević, Per Nilsson og Jakob Wegelius, 

samt danske Nicole Boyle Rødtnes, 

elevene fikk gleden av å møte. Alle forfatterne 

har gitt ut kritikerroste barne- og 

ungdomsbøker med temaer som oppvekst, 

vennskap og kjærlighet eller spennings- 

eller fantasyfortellinger 

ÅPNING AV STATSRÅD OG ORDFØRER 

Turneen ble sparket i gang med storstilt 

åpningsarrangement på Gamlebyen skole 

i Oslo. Sammen med rektor Hanne Hauge 

og 40 elever var nordisk samarbeidsminister 

Rigmor Aasrud og Oslos ordfører Fabian 

Stang til stede for å ønske Per Nilsson, 

Nicole Boyle Rødtnes og de to andre forfatterne 

lykke til på reisen. 

– Vi ønsker å vise de unge verdien av 

og gleden ved å forstå dansk og svensk. Et 

nordisk forfatterbesøk er et flott bidrag i 

så måte, forteller Heidi Lønne Grønseth, 

skolekonsulent og prosjektleder for Nor- 

disk Forfatterbesøk 2011. Å bli kjent 

med en nordisk forfatter gjør at de 

unge ser større verdi av å forstå andre 

skandinaviske språk, og dermed opp- 

leves nabospråkundervisningen som mer 

meningsfylt, fortsetter Lønne Grønseth. 

KJÆRKOMMENT INNSLAG I UNDERVISNINGEN 

Med hele 120 skoler som meldte sin interesse 

for å få besøk av en nordisk forfatter, 

kan tilbudet sies å være populært. De heldige 

skolene som fikk besøk, beskriver forfatternes 

fordrag som “et friskt og kjærkomment 

innslag i norskundervisningen”. 

Arrangementet er med på å lette norsklærernes 

arbeid med nabospråkundervisning 

og samtidig aktualisere denne delen av 

norskfaget for elevene. 

Undervisningsinspektør Ingrid Jacobsen 

ved Brandbu ungdomsskole, som hadde 

besøk av Per Nilsson, påpeker at det til vanlig 

kan være utfordrende å nå lærerplanmålene 

tilknyttet svensk og dansk språk. 

– Når både selve forfatterbesøket og forberedelsesmateriellet 

på denne måten kan 

begrunnes direkte ut i fra kompetansemål i 

læreplanen, føles det som et løft for lærerne 

– og ikke noe ekstra, sier Jacobsen. 

Lærere ved andre skoler trekker også 

frem undervisnings- og forberedelsesmateriellet 

som fulgte med opplegget, som 

spesielt verdifullt i denne sammenhengen. 

Oppgavene beskrives blant annet som mor- 

somme, lærerike og lette å administrere. 

Lønne Grønseth vektlegger videre at det 

er nettopp dette som er målet med å tilby 

skolene besøk av en nordisk forfatter. 

– Hensikten er å stimulere til mer arbeid 

med nabospråk i undervisningen og øke 

forståelsen for svensk og dansk språk blant 

norske elever. Dagens unge forstår dessverre 

nabospråkene dårligere enn tidligere generasjoner, 

påpeker hun. 

FÅ UTFORDRINGER 

Bøkene til danske Nicole Boyle Rødtnes 

er preget av spenning og magi, hvilket har 

engasjert elevene spesielt mye. Skolebibliotekar 

Annbjørg Dalland ved Os skule sør 

for Bergen forteller at de har tatt skrittet ut 

og bestilt flere eksemplarer av bøkene – på 

dansk – og det er allerede ventelister. 

– Vi klarte å lage en god pakke rundt 

selve forfatterbesøket, vi sang til og med 

danske sanger i musikktimene, sier Dalland, 

som forteller at elevene nå skriver egne fortellinger 

med forfatterbesøket som inspirasjon. 

Fra de involverte skolene rapporteres det 

om svært få utfordringer med å forstå forfatternes 

språk. Noen måtte nok konsentrere 

seg litt ekstra for å forstå, men spennende 

tema og engasjerende forfattere sørget for 

at elevene lot seg rive med selv om de ikke 

alltid forsto hvert eneste ord. Det var den 

overordnede sammenhengen som var viktig. 

– Nordiske Forfatterbesøk 2011 var et 

svært vellykket tiltak som vi håper å kunne 

videreføre i årene fremover, konkluderer 

Foreningen Nordens generalsekretær Espen 

Stedje. 

Vil din skole ha 

besøk av en nordisk 

forfatter i 2012? 

NORDISK FOFATTERBESØK 2012 er allerede 

i planleggingsfasen. Dersom din skole 

har lyst til å få besøk av en nordisk forfatter 

høsten 2012, ta kontakt allerede nå. 

Kontakt skolekonsulent Heidi Lønne 

Grønseth på e-post: 

heidi@norden.no 

eller på telefon: 22 51 67 65 

Forfatterne 2011 

ZULMIR BEČEVIĆ er en feiret ung forfatter, 

omtalt som “den första egna 

invandrarrösten i vår tid”. Han kom til 

Sverige som krigsflyktning fra Bosnia- 

Hercegovina som 10-åring, og har 

studert statsvitenskap og freds- og 

konfliktforskning. Med oppvekstromanen 

Svenhammeds journaler, som 

var utgangspunkt for foredragene, ble 

han nominert til Augustpriset i 2009. 

Boken handler blant annet om hvordan 

det er å stå med føttene i to ulike 

kulturer. 

PER NILSSON har vært matte- og mu- 

sikklærer, men er nå forfatter på heltid. 

Han er blant annet blitt hedret 

med priser som Augustpriset, Astrid 

Lindgren-priset og Expressens Heffaklumpen. 

Nilsson fortalte om The 

Return of Hjärtans Fröjd og Extra – En 

morgon stod hon bara där. Bøkene 

tar opp den første kjærligheten 

med påfølgende kjærlighetssorg, og 

temaer som vennskap og oppvekst. 

NICOLE BOYLE RØDTNES har publisert en 

rekke bøker til tross for sin unge alder. 

Hun er uteksaminert fra Forfatterskolen 

for Børnelitteratur. Hennes bøker 

kranser om magiske og spennende 

tema og hendelser, og under norgesbesøket 

fortalte hun om fantasy- 

bøkene Den sorte skarabæ – Medaljonen 

og Dødsbørn – Skeletter i skabet. 

JAKOB WEGELIUS skriver, illustrerer og 

formgir sine fortellinger, og vever tekstlige 

og billedlige underfundigheter 

sammen til en spennende helhet. Han 

vant i 2009 Augustpriset for Legenden 

om Sally Jones, boken foredragene 

baserte seg på. Boken er inspirert av 

legendeformen og handler om gorillaen 

Sally Jones som blant annet fanges 

av jegere, utnyttes av trollmenn og 

sviktes av sin beste venn. 


16 


En hoppende glad gjeng etter en sommeruke full av aktivitet og nye venner fra hele Norden. 

Nordisk sommerleir: 

en uke full av aktivitet og nye venner 

En solfylt sommerferiedag i 2011 står en spent gjeng med norske 11–14-åringer på Sentralbanestasjonen 

i Oslo. Turen går til Nordisk lejrskole i Hillerød, like utenfor København, der 

barn og unge fra hele Norden har møttes hver eneste sommer siden slutten av 40-tallet. 

25 norske barn og unge har en hel uke med sol, aktivitet, dansk mat og nye venner fra hele 

Norden i vente. TEKST OG FOTO: THEA STEINERT 

Med 25 nye jevnaldrende å bli kjent 

med, samt dansk film, leker på rasteplassen, 

lunsj på McDonald’s, og ikke 

minst quiz, går den ni timer lange bussturen 

fra Oslo til Hillerød fort. Allerede under 

quizen kommer det fram at årets unge deltakeres 

kunnskap om Norden ligger på et 

høyt nivå – og det samme gjør kreativiteten. 

To og to finner de på lagnavn og svarer så 

godt de kan på alt fra fakta til oversetting av 

nordisk språk. 

80 BARN OG UNGE FRA HELE NORDEN 

Hver sommer samles ca. 80 barn og unge 

fra alle de nordiske landene på Nordisk 


sommerlejr i Hillerød. Leirskolen ligger i 

naturskjønne områder med sjøer og skoger 

rundt, hvilket inviterer til alt fra roing og 

ballspill til hinderløyper, klatring, dans og 

maling. Med kort avstand til den danske 

hovedstaden blir til og med en tur til Tivoli 

i København mulig. Forholdene ligger med 

andre ord til rette for en uke full av opplevelser 

og samvær med andre nordiske barn. 

Ungene blir fordelt på tremannsrom. Det 

kan være litt skummelt i starten, men det tar 

ikke lange tiden før praten er i gang på skandinavisk 

(og engelsk for de som ikke snakker 

dansk, norsk eller svensk). Med først de danske, 

svenske og norske barna på plass i leiren, 

og snart de finske, islandske og færøyske 

barna også, er det dette året, som tidligere, 

mange spente barn som ikke har særlig lyst 

til å legge seg når kvelden kommer. 

NORDISK START PÅ DAGEN 

Hver morgen, med nattens søvn fremdeles 

sittende i kroppen, blir dagen hilst velkommen 

med heising av de nordiske flaggene, 

akkompagnert av en nordisk nasjonalsang. 

I løpet av en uke er alle landenes unge deltakere 

forsangere, mens resten følger med så 

godt de kan, enten det er på dansk, færøysk 

eller finsk. De sprekeste gir seg deretter ut på 

en morgenjogg før dansk morgenmad, altså


frokost, settes til livs, og så er det klart for 

dagens program. 

LAGSPILL OG SAMARBEID 

Leirskolen legger opp til et mangfold av 

aktiviteter. En kan bli med på ballspill som 

fotball og volleyball eller roing i robåter 

og skyting med pil og bue. Noen deltar på 

rebusløyper, tårnklatring og rappellering, 

andre på danseverksted eller kanotur. De 

aller fleste overnatter en natt i telt, etter å ha 

grillet pølser og pinnebrød rundt bålet. 

Mange av aktivitetene krever lagspill og 

samarbeid. Inndelt i grupper, blandet med 

barn fra alle de nordiske landene, tar det 

ikke lang tid før det knyttes bånd og vennskap 

på tvers av landene. Når trestativet du 

klatrer opp på holdes oppe av tau som de 

andre må holde stramt, eller når du med 

bind for øynene må følge lagkameratenes 

kommandoer og retningsbeskjeder for så 

å geleides gjennom et “minefelt” av tennisballer, 

er man simpelthen nødt til å samarbeide 

og stole på hverandre. 

EKSKURSJONER 

Fredriksborg slott er en av Hillerøds flotte 

bygninger og turistattraksjoner, og et perfekt 

sted å lære om Danmarks historie. Blant 

kongelige malerier og møbler får de unge 

kle seg ut som grevinner og hertuger fra 

1500-tallet. En av Danmarks deilige strender 

er heller ikke langt fra leirskolen og gir 

mulighet for bading og lek. København ligger 

ikke langt unna, og hit blir det dagstur 

med guidet tur i elvebåt, litt kikking i butikker 

og til slutt litt fart og spenning i Tivoli. 

Ikke en eneste karusell blir utelatt, og voksne 

leirledere blir gjerne lurt til å være med 

– med skrekkblandet fryd. 

SAMHOLD OG VENNSKAP 

Leirens siste kveld byr på festmiddag og talentkonkurranse. 

Blant årets leirdeltagere 

finnes talenter både innen beatboksing, sang, 

turn og dans. Under premieutdelingen går 

priser også til barn som har utmerket seg ved 

å være en utpreget god venn. Og så kommer 

kanskje kveldens høydepunkt: disco! Barna 

styrer selv mye av musikken, og det danses 

til langt på natt. Rørende er det når kveldens 

siste sang annonseres, og alle samler seg i en 

stor ring og holder rundt hverandre, vugger 

i takt og synger med til Aerosmiths “I don’t 

wanna miss a thing”. At en stor gjeng barn 

og unge fra hele Norden har funnet tonen og 

Hinderløype og pølsegrilling byr på lek, samarbeid og mye kos. 

blitt en sammensveiset gjeng i løpet av en uke 

på sommerleir kommer tydelig til syne når 

tårene faller og mange gode klemmene deles 

utover den siste kvelden. Flere skulle nok 

Nordiske sommerleirer i 2012 

SKRIVELEIR PÅ BISKOPS-ARNÖ, SVERIGE 

Tidspunkt: 8.–12. august 2012 

Aldersgruppe: 12–15 år 

På nordisk skriveleir skal skriveglade og kreative barn og unge utvikle sine skriveferdigheter 

gjennom skriveøvelser og diskusjon om litteratur. De vil oppdage likheter og forskjeller 

mellom de skandinaviske språkene i samarbeid og kommunikasjon med hverandre. 

Deltakerne reiser i fellesskap fra Oslo med en reiseleder fra Foreningen Norden. 

NORDISK SOMMERLEIR I OLAFSFJORDUR, ISLAND 

Tidspunkt: 26. juli–1. august 2012 

Aldersgruppe: 11–16 år 

I 2012 arrangeres det nordisk sommerleir nord på Island. Her får barn og unge oppleve 

spennende natur og aktiviteter med jevnaldrende fra hele Norden. Det vil bli mulighet 

til å ri på islandshester og gå fotturer, dra på fisketur og hvalsafari og besøke spennende 

Myvatn, Dimmuborgir og Den blå lagune. Deltakerne reiser i fellesskap fra Oslo med en 

reiseleder fra Foreningen Norden. 

Se mer informasjon og påmeldingsskjema på www.norden.no 

aller helst ønske at sommerleiren ennå ikke 

var slutt. På Nordisk sommerleir i Hillerød 

skapes nordiske minner og vennskap som 

kan var livet ut. 


18 


Annika Rönnblad og Natalie Luukkonen fra Finland var to av til sammen 20 utsendte Nordenkorrespondenter 

som observerte på Nordisk Råds sesjon i København i november 2011. Under 

følger deres artikkel: 

Oroväckande okunskap om 

nordiska frågor bland unga 

”Jeg er en skandinav” sade H. C. Andersen. Så varför vet så få unga egentligen om det nordiska 

samarbetet, som i grund och botten utgör basen till vår nordiska identitet? 

TEXT: ANNIKA RÖNNBLAD OCH NATALIE LUUKKONEN 

Norden har alltid varit unikt när det 

gäller samarbete länder emellan. 

Tack vare den gemensamma historian har 

vi stärkt vår nordiska identitet. Bristen på 

kunskap om nordiskt samarbete bland de 

unga är något Maarit Feldt-Ranta, viceordförande 

för nordiska socialdemokraterna, är 

mycket oroad över. Hon anser att ungdomar 

är så vana vid tanken om en gränslös värld 

i och med internet, och att man inte inser 

hur komplicerat det kan bli förrän man vuxit 

upp och själv stött på gränshinder som försvårat 

vardagen. 

Av dem vi frågade idag i Ørestads gymnasium 

i Köpenhamn visste väldigt få något om 

Finland, antagligen för att de inte får undervisning 

om det landet i skolan. 

På frågan hur det är att vara ung i Danmark 

fick vi ett ganska entydigt svar: det är 

helt okej, men kan vara ganska vilt. Signe 

Peluffo, 17 år, tycker att det är väldigt fritt 

att växa upp i Danmark, men nämner också 

danskarnas glädje för fester: enligt henne är 

det inte ovanligt att man börjar festa redan 

på onsdag, för att “imorgon är det ju torsdag 

och sedan är det redan fredag”. Vad 

detta innebär i praktiken får man tolka själv, 

men det finns kanske ett samband mellan 

festgladheten och den okoncentrerade 

stämning som råder i danska skolor överlag. 

Även om Danmark har satsat stora pengar 

på skolan, så presterar danskarna sämre än 

förväntat i internationella test. Jonathan Bak 


Bristen på kunskap om nordiskt samarbete bland de unga är något Maarit Feldt-Ranta, viceordförande 

för nordiska social-demokraterna, är mycket oroad över. (Foto: Magnus Fröderberg/norden.org ) 

Dragsted, 18 år, säger att “det är inte systemet 

det är fel på, utan på de okoncentrerade 

eleverna”. Jonathan Bak Dragsted säger även 

att det oftast förekommer småprat på lektionerna, 

men i och med att alla elever har 

egna skoldatorer i Ørestads gymnasium, 

sker mycket av småpratet via sajter som t.ex. 

Skype och Facebook. Signe Peluffo tillägger 

att arbetsron till stor del beror på läraren, 

ämnet och gruppen. 

Signe Peluffo och Jonathan Bak Dragsted 

säger även att det kan vara arbetsamt 

att vara ung i Danmark. De nämner


båda att många har ett deltidsjobb för att 

finansiera sina studier. Till exempel Peluffo 

jobbar på McDonald´s vid sidan om sina 

gymnasiestudier. 

Både Peluffo och Bak Dragsted säger sig 

ha funderat på fortsatta studier utomlands, 

men inte inom Norden, utan då eventuellt i 

England. De anser båda två att de fortsatta 

utbildningsmöjligheterna i Danmark är bra. 

Det danska skolsystemet är annorlunda 

från det finska på flera sätt. Själva gymnasiet 

är treårigt precis som i Finland, men 

där slutar likheterna: inriktningarna är helt 

annorlunda, likaså betygsättningen. Under 

de senaste dagarna har det informerats om 

att medan Danmark skapar allt fler studieplatser 

på tredje stadiet, skär Finland ner på 

dessa studieplatser. Men enligt Maarit Feldt- 

Ranta, partikamrat till undervisningsminister 

Jukka Gustafsson, skärs det endast 

ner studieplatsen inom de sektorer där det 

inte behövs fler yrkeskunniga. På detta sätt 

försöker man minimera arbetslösheten och 

se till att det finns tillräckligt med utbildade 

i varje bransch. 

Enligt Maarit Feldt-Ranta är det alltid bra 

att vara en del av Norden. Hon påpekar att 

Nordenkorrespondentene 

Nordisk ungdom rapporterer om samfunn og samarbeid i Norden 

ÅRLIG INVITERER FORENINGEN NORDEN elever og lærere fra norske, svenske, danske og finske videregående skoler til å være “nordenkorrespondenter”. 

To andreårselever og en lærer fra hver skole får være med på en stipendiatreise med intensivt program som 

omhandler politikk og samfunn i Norden. Elevene følger Nordisk Råds sesjon, og skal dekke begivenhetene som journalister ved 

å intervjue politikere, følge deler av sesjonens program og diskusjoner, og deretter rapportere hjem til norske medier og skoler. 

Disse unge Nordenkorrespondentene gjør med andre ord et viktig arbeid for å opplyse andre om hva som skjer innen nordisk 

samarbeid på politisk plan og bedrer dermed medias dekning av regionen vi er en del av. 

I tillegg til besøket på Nordisk Råds sesjon får elevene en innføring i artikkelproduksjon og journalistiske metoder, foredrag om 

nordisk politikk og samfunn samt studiebesøk som gir innblikk i dagens situasjon i de nordiske landene. Skolene må ha inngått 

avtaler med lokale medier allerede i forkant av reisen. Underveis produserer elevene artikler og reportasjer om temaene vi jobber 

med, og får dermed innblikk i hvordan en ”ekte” korrespondent arbeider. Etter kort tid lærer nordiske ungdommer hverandre å 

kjenne, de lærer om sine naboland og de knytter viktige kontakter og vennskap. 

Les mer om Nordenkorrespondentene og påmelding på 

www.norden.no 

Nordenkorrespondentene besøker årlig Nordisk Råds sesjon og rapporterer hjem til sine respektive 

lokallaviser og skoler. Dette bildet er fra Stortingssalen i Oslo, hvor Nordisk Råd avholdt sin sesjon i 2007. 

(Foto: Magnus Fröderberg/norden.org) 

genom att samarbeta som Norden, istället 

för som enskilda länder, har vi bredare axlar, 

och att det alltid är bra att ha en s.k. lökidentitet. 

Med det menar Feldt-Ranta att det är 

bra att vara del av flera samhällsgrupper (ex. 

Karisbo, Raseborgbo, västnylänning, finländsk, 

nordbo osv.). Feldt-Ranta anser att det 

aldrig är dåligt att vara nordbo, eftersom folk 

är positivt inriktade gentemot nordbor överlag. 

Hon påpekar även att tillsammans har vi 

mera att säga till om i internationella frågor 

när vi inte jobbar som enskilda land. 

Förhoppningsvis ökar Nordenkorrespon- 

dentene 2011 medvetenheten bland ungdomar 

om nordiskt samarbete åtminstone i 

våra hemkommuner, för om ingen ungdom 

längre intresserar sig för nordiska frågor, 

kommer det nordiska samarbetet inte kunna 

fungera lika bra som idag länge till. 


20 


På besøk til den nordiske vennskapsklassen 

KONTAKT OG SAMARBEID mellom nordiske vennskapsskoler er en morsom og engasjerende metode for å arbeide med Norden og 

nabospråkene i undervisningen. Elever fra forskjellige nordiske skoler har samarbeidet om fag og skoleoppgaver, og har knyttet 

vennskap på tvers av landegrensene. Med Foreningen Nordens elev- og lærerstipend har norske klasser og elevgrupper mulighet 

til å forsterke samarbeidet og bekjentskapene mellom elevene gjennom økonomisk bidrag til utvekslings- og besøksreiser til 

de nordiske vennskapsklassene. Under følger to eksempler på hvordan prosjekter mellom vennskapsklasser kan gjennomføres. 

Begge skoler har fått støtte til sine turer gjennom Foreningen Norden 

Smørås på vennskapstur 

Det var på et kurs i Bergen i 2008 at lærere fra islandske Norðlingaskóli kom i kontakt med 

kollegaer fra Smørås skole. Med klasse 6A og kontaktlærer Marius Minck i spissen, og med 

hardt arbeid fra foreldre, lærere og administrasjonen fra begge skolene, var det ikke tvil om 

at de skulle få til et samarbeidsprosjekt. 

For elevene ved Smørås ble resultatet 

en begivenhetsrik tur til Reykjavik og 

Norðlingaskóli i november 2010, og gjenvisitt 

i mai 2011. Ekstra spennende og lærerikt 

var det å bli privat innkvartert under 

besøkene. 

FORBEREDELSER 

Det var språk, kulturelle likheter og forskjeller, 

felles historie, naturfag og geografi 

som fikk stå i sentrum for samarbeidet mellom 

Smørås og Norðlingaskóli. Med tett 

kommunikasjon via e-post og blogg fortalte 

elevene om sine egne familier, skoler og byer 

og presenterte ulike forskningsoppgaver for 

hverandre. Fagplaner og pensum fikk med 

andre ord nye og spennende innfallsvinkler, 

og verdifull engelsktrening kom godt i gang 

allerede i forkant av reisen. 

FLOTT MOTTAKELSE 

Og så bar det endelig av sted. I Keflavik 

ble elevene fra 7a på Smørås skole møtt av 

lærere, elever og foreldre i den islandske 

vennskapsklassen, og fikk raskt sin første 

erfaring med Islandsk geotermiske forhold; 

Mens minusgradene dominerte, kunne hele 

gjengen bade i det rykende varme vannet i 

Den blå lagune – en flott mottakelse på et 

fantastisk sted. 

Deretter fulgte fire intense dager med 

et tettpakket program. Ekskursjon til Geysir, 

Gullfoss og Thingvellir. Museumsbesøk 


Elevene fra smørås skole og Norðlingaskóli har knyttet varige vennskap gjennom faglig samarbeid og 

besøksturer til Bergen og Reykjavík. 

i Reykjavik, der vi fikk lære om vår felles 

historie gjennom vikingtiden. Aktiviteter 

som utvilsomt kommer til å huskes for livet. 

På de daglige morgensamlingene på skolen 

omhandlet undervisningen de steder og 

ting som skulle oppleves seinere på dagen, 

og attraksjonene fikk sin faglige og pensumrelaterte 

forankring. Sterkest inntrykk på 

barna gjorde nok besøket til Árbæjarlaug, 

et innendørs og utendørs badeområde. Det 

er spesielt å sitte i 40 (behagelige) grader i 

vannet mens snøen lavet ned over hodet. 

LIK, MEN ULIK 

I møte med Norðlinga-skole ble forskjeller 

i skolehverdagen og hvor fin skolen var


raskt oppdaget og kommentert. “Marius! De 

får lov til å tygge tyggegummi på skolen!” 

kunne en elev påpeke for sin egen kontakt- 

lærer. At det var lov til å gå med lue inne syntes 

elevene også var rart. Det var også stor 

stas å spise varm skolelunsj i kantinen hver 

dag. 

Å bo hos en vertskapsfamilie kan være 

både spennende og litt skummelt for en ung 

elev. Men samtidig får man en sjelden mulighet 

til å se hvordan mennesker i en annen 

kultur har det i hverdagen. Smøråselevenes 

oppdagelse var imidlertid at mye var likt det 

de er vant til hjemme. Mange av de samme 

tingene som de kjente, eksisterte også i de 

islandske hjemmene - lik musikk, de samme 

spillene, samme type mat. 

STYRKET SPRÅKFORSTÅELSE 

På ”språk-laben”, der engelsk, norsk og islandsk 

ble sammenliknet, oppdaget elevene 

at islandsk og norsk har mye til felles, selv 

om enkelte ord og uttrykk var veldig rare. 

Elevene fikk også trent seg mye i engelsk, 

både i samvær med vertskapsfamiliene og 

med hverandre. 

GJENVISITT TIL BERGEN 

Å få utenlandsbesøk er ofte like spennende 

som å selv reise utenlands. Med by- og natur- 

opplevelser skulle de islandske elevene få en 

spennende opplevelse av Bergen og Norge. 

På Skomakerdiket på Fløyen fikk de norske 

og islandske elevene prøvd seg på kanopadling, 

for flesteparten, for første gang i 

sitt liv. Opplevelsen av norsk skog og fjell 

var stor, til tross for at ikke alle var like godt 

skodd for det norske terrenget. 

På Troldhaugen var det nok den islandske 

musikklæreren som var mest interessert, 

men besøket ble på ingen måte begivenhetsløst. 

Det var imidlertid et lite ekorn som stjal 

showet i Edvard Griegs hjem. Forundringen 

var stor blant de norske elevene da de islandske 

elevene plutselig skrek og pekte da det 

lille dyret hoppet, sin vane tro, fra tre til tre. 

Dette var tydeligvis veldig eksotisk for islandske 

barn. Det samme viste også sneiler 

å være, for de ble hyppig fotografert under 

hele oppholdet. 

Byvandring i Bergen, med stopp på Fiske- 

torget og Rosenkrantztårnet og inntak av 

skillingsboller og ekte bergenske fiskekaker 

på bryggen endte opp på Brann stadion til 

den tradisjonsrike 16. mai-kampen. Med islandske 

flagg heiet elevene fram et vinnende 

Smøråselevene fant fort ut at de islandske elevenes dagligliv og interesser i grunnen var ganske like 

deres egne. 

På besøk i Bergen fikk noen av de islandske elevene prøve kanopadling for første gang. 

Brannlag og stolte fikk de sin belønning da 

Branns islandske høyreback kom løpende 

mot dem da kampen ble blåst av. 

17. MAI MED ISLANDSKE FLAGG 

17. mai ble en ekte Bergens-opplevelse, med 

øsende regn. Elevene gledet seg likevel over 

å gå i tog lokalt på Nesttun, for deretter 

å nyte en kjempelunsj med tradisjonsrik 

norsk mat sammen med de norske elevenes 

foreldre, besteforeldre og søsken. 

Dagene gikk i et forrykende tempo, og på 

avreisedagene var barna svært preget av at 

det var siste gangen de skulle treffes. Tårene 

satt løst, og det samme gjorde avskjeds- 

klemmene. Mange i klasse 7A på Smørås 

skole har i etterkant uttalt at de skulle overbevise 

familien til å velge Reykjavik som 

neste feriedestinasjon. Klassen har gått videre 

til ungdomsskolen, men fremdeles 

holder de kontakten med sine islandske 

venner. 


22 


Viborgprosjektet 

Arendal videregående skole er en av skolene som har fått innvilget utvekslingsstipend fra 

Foreningen Norden. Helt siden 1999 har skolen deltatt i et samarbeidsprosjekt med Viborg 

Amtsgymnasium i Danmark. 

Hvert år samarbeider nye grunnkursklasser 

fra Arendal og Viborg over et 

helt skoleår med prosjekter innen naturfag, 

norsk/dansk, samfunnsfag og kroppsøving. 

SOSIALT 

Nye klasser starter med å skrive små portretter 

av seg selv, hvilket danner utgangspunktet 

for å sette to og to elever sammen. 

Elevene kommuniserer videre på msn og 

facebook, blir bedre kjent med hverandre 

og lærer om hverandres familier og kultur. 

Grunnlaget legges for at årets to ekskursjonsuker, 

den ene til Arendal og den andre 

til Viborg, og innkvartering av elevene hos 

hverandres familier, skal bli en positiv og 

lærerik opplevelse. I tillegg til å gå på skole 

sammen blir elevene kjent med livet til en 

vanlig dansk/norsk familie. 

NATURFAG 

Naturfagsprosjektet har i hovedsak om- 

handlet de to lands ulike måter å skaffe energi 

på, de to lands ulike samfunnsforhold, 

og alternativer som finnes for å redusere den 

menneskeskapte drivhuseffekten. 

I Danmark tilbringer elevene en dag på 

Folkecenteret for Vedvarende Energi i Thy. 

med omvisning blant vindmøller, hydrogen- 

biler, rapsoljebiler og energihus. 

Også ved å bo hos en dansk familie får de 

norske elevene nyttige erfaringer med tanke 

på klima og miljø. Å slukke lyset når en ikke 

lenger oppholder seg i et rom, for å begrense 

familiens strømforbruk, er for danskene en 

naturlig vane, mens den for mange norske 

ungdommer er en ny og fjern tanke. 

MORSMÅL 

I dansk og norsk leser elevene litteratur fra 

de to land, både klassikere og mer moderne 

litteratur. I 2011 sto f.eks. Erlend Loes 

Naiv.super. i sentrum for et felles gruppe- 

arbeid om litteratur. 

Elevene får også en innføring i film-analyse, 

og i 2011 tok de utgangspunkt i den 


Elever fra Arendal vgs besøker vennskapsklassen 

i Viborg, Danmark. 

danske actionkomedien Blinkende lygter, og 

løste oppgaver knyttet til denne. 

FRILUFT I NORGE 

Under ekskursjonsturen til Norge er det 

friluftsliv som står i sentrum, med skiopplevelser 

i det norske vinterfjellet. Innlosjert 

på et hyttetun i Vierli turistsenter i Rauland 

ligger forholdene til rette for matlaging, oppgaveløsing 

og høy sosial aktivitet. For danskene 

er det oftest en ny opplevelse å få på 

seg langrennsski. Kjelkekjøring står også på 

programmet, stort sett uten alvorlige skader. 

Et minne for livet får de uansett. 

POSITIVT OG POPULÆRT 

Hvert år er det oversøking til å delta i prosjektet 

blant de norske klassene, og skolen 

har fått meget positive tilbakemeldinger fra 

elever og deres familier. For lærerne er det 

også hyggelig når en yngre bror eller søster 

til tidligere deltakende elever søker seg med 

på prosjektet. 

Elevene selv trekker fram bedret sosialt 

miljø og samhold i klassen, samt vennskapet 

med de danske elevene som det mest 

verdifulle ved prosjektet. De er svært ivrige 

etter å bli kjent med hverandre, og har de 

senere årene har de opprettet kontakt med 

sine danske partnere lenge før lærere har 

fått sjanse til å blande seg i noen større grad. 

På gjenvisitt i Norge får de danske elevene prøvd 

sine skiferdigheter. 

Noen elever får venner de holder kontakten 

med flere år etter at de møttes gjennom dette 

utvekslingsprosjektet, noen reiser på besøk 

til hverandre. Dette er en sterk drivkraft til 

å fortsette å gjennomføre prosjektet år etter 

år. På Arendal videregående skole og Viborg 

Amtsgymnasium ser de det å styrke kunnskapen 

og forståelsen mellom de nordiske 

landene som svært viktig, og ingen steder er 

vel dette bedre å gjøre enn hos de unge. 

Stipender 

FOR Å KUNNE søke stipend må vennskapsklassene 

ha kontakt før og etter 

utvekslingsreisen, og delta i felles 

undervisnings- og fritidsaktiviteter 

under besøket. Over 20 skoler ble 

i løpet av 2011 tildelt stipend for å 

reise på besøk til sin nordiske vennskapsklasse. 

450 elever og lærere fikk 

mulighet til å reise på tur for å lære 

elever, skoler, språk og land i Norden 

bedre å kjenne. 

Søknadsfrister: 

15. mai 

(for reiser påfølgende høst) 

15. november 

(for reiser påfølgende vår).


Test dansk- og svenskkunnskapene og lær nye ord med 

kryssord! Kopier gjerne opp så alle i klassen får ett hver. 

(Se løsning på www.norden.no) 

1 

5 

BARNETRINN: FINN UT HVA SVENSKE BARN SPISER I HELGEN 

3 

2 

4 

1. Pen på svensk 2. Gutt på svensk 3. Mat på dansk 

4. Jente på dansk 5. Is på svensk 

1. Vakker på dansk 2. Moro på dansk 3. Søppel på dansk 

4. Fugl på svensk 5. Uke på svensk 6. Le på dansk 

7. Smake på dansk 8. Bringebær på svensk 9. Søt på dansk 

MELLOMTRINN: FINN UT HVA RUMPETROLL HETER PÅ DANSK 

1 

1. Efterår på norsk 2. Brus på dansk 3. Godteri på dansk 

4. Uke på dansk 5. Kjedelig på svensk 6. Dreng på norsk 

7. Ball på dansk 8. Ferie på svensk 9. Sint på dansk 

UNGDOMSTRINN: 

FINN UT HVA DAGENS FØRSTE MÅLTID HETER I DANMARK 

VIDEREGÅENDE SKOLE: 

FINN UT HVA DANSKENE HAR ISTEDEN FOR HYBELKANINER 

1 1 

6 

2 2 

3 

4 

9 

5 

7 

8 

8 

10 

2 

7 

9 

9 

4 

3 

4 

5 

6 

8 

3 

6 

7 

5 

1. Stump, bakende på dansk 2. Stygg på svensk 3. Briller på svensk 

4. Lyn på svensk 5. Davs! på norsk 6. Sted på svensk 7. Kan på dansk 

8. Fyrstikk på dansk 9. Etasje på svensk 10. Hage på svensk 

! 


24 

NORDEN I VERDEN 

För Stefan och Florence har sötsuget blivit en affärsidé. 

Doftar och smakar av Norden 

För skandinaver som söker lyckan i New York kan staden som aldrig sover kännas långt hemifrån. 

Men det finns de som vänder just sitt ursprung till en fördel i den hårda konkurrensen. 

TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN 

Stefan Ernberg, Britt Hovde Ross och 

Elisabeth Steen har medvetet valt att 

bygga sina affärsidéer på sina nordiska rötter. 

Elisabeth och Britt från Oslo respektive 

Kristiansand har båda levt länge i New York 

och det var när de träffades på en butiksöppning 

i Soho för några år sedan som de 

upptäckte att de hade en gemensam dröm: 

– Jag studerade kosmetik och marknadsföring 

av dofter och Britt hade sedan barndomen 

velat skapa en egen parfym, berättar 

Elisabeth. 

Svenske Stefan på andra sidan är nykomling 

i New York. Hans dröm började i Spanien, 

där han arbetade tillsammans med sin 

fru för ett företag som drev butiker med 


svenskt godis. Snart bestämde de sig för att 

köra sitt eget race, i ett nytt land och valet 

föll på USA och New York. I våras öppnade 

de äntligen New Yorks första lösgodisbutik, 

Sockerbit, i West Village, med skinande vit 

inredning och godis i frestande färger längs 

väggarna. 

OVERKLIGT ATT LYCKAS 

Upplevelsen att faktiskt åstadkomma det 

som de så länge drömt om beskriver alla tre 

entreprenörerna som något overklig. 

– Overkligt, men jättespännande. Jag och 

min fru jobbar extremt mycket men ibland 

på väg till butiken stannar vi till och inser 

att vi faktiskt är här! säger Stefan. De norska 

tjejerna instämmer: – Jag vet inte om det 

helt har gått upp för mig ännu. Det är väldigt, 

väldigt spännande – och lite nervöst. 

Det är en dröm som går i uppfyllelse. 

Men drömmen har de jobbat hårt för att 

uppnå. Under ovanligt lång tid, ett år, arbetade 

Britt och Elisabeth med att hitta fram 

till den perfekta doften. Till sin hjälp hade 

de parfymören Pierre-Constantin Gueros, 

som arbetar åt några av branschens största. 

Dessutom anlitade de en “näsa”, en professionell 

luktare som kommunicerade mellan 

dem och parfymören för att se till att de fick 

exakt vad de letade efter. 

– Det tog extremt mycket tid och tålamod, 

men vi ville ha en unik doft, berättar

NORDEN I VERDEN 

Elisabeth. När vi väl hittade rätt var båda 

omedelbart helt begeistrade! 

EN DOFT AV PEPPAR FÖR NORGE 

Parfymen, som lanseras som en herrdoft 

men även kan bäras av kvinnor, skulle dofta 

både som Norge och New York. Ingredienserna 

peppar, grönt och salvia fick representera 

den maskulina, råa och naturalistiska 

“norskheten” medan det sofistikerade, 

eleganta New York tolkades genom dofter 

som mysk, puder och ambra. 

– Vår norska bakgrund är väldigt viktig 

och det återspeglas i både doften och designen 

av flaskan med sina rena linjer. Och 

så är ju produkten uppkallad efter min hemstad. 

säger Britt. 

Även Stefans yrkesval har påverkats av 

hans bakgrund. Med en far som arbetade för 

svenska ambassaden växte han upp delvis i 

länder som Turkiet, Nigeria, Malaysia och 

Argentina, där tillgången till svenskt godis 

var begränsad. 

– Det första jag gjorde varje gång vi åkte 

till Sverige på besök, det var att köpa smågodis! 

STORA PLANER 

Sockerbit har fått mycket uppmärksamhet 

med artiklar i New York Times och flera 

andra tidningar och bloggar. Till och med 

TV-kanalen Fox News har gjort ett inslag 

om den svenska godisbutiken. 

De säljer alla de klassiska godissorterna, 

men inte så mycket saltlakrits – ironiskt nog 

inte på grund av att det är för annorlunda i 

smaken utan för att USA har importrestriktioner 

som förbjuder ett naturligt färgämne 

som finns i saltlakrits. 

– Det är lustigt, för det amerikanska 

godiset har ju extremt mycket färgmedel 

i sig. Samtidigt är det väldigt smaklöst, så 

när amerikanerna smakar på ett geléhallon 

hos oss så tycker de att “Wow, det smakar ju 

verkligen som hallon!” Fler och fler amerikaner 

börjar få upp ögonen för butiken, 

berättar Stefan, från att kundkretsen till en 

början varit till hälften svenskar. Efterfrågan 

är även så stor från andra delar av landet att 

de öppnat en webbutik och de planerar att 

expandera ännu mer: 

– Vi vill både öppna fler egna butiker 

men även franchise, både i resten av USA, i 

Europa och Asien. Vi tror på vårt koncept – 

alla blir ju glada av godis. 

Även Britt och Elisabeth har stora planer. 

Hela världen ska dofta Kristiansand om Britt och Elisabeth får bestämma. 

KRSNY, som parfymens namn förkortas, 

finns redan att få tag på i USA, Norge, Tyskland 

och Ryssland. Den officiella Europalanseringen 

skedde i somras i samband med 

en av väldens största lyxevents, Eccentric, 

som arrangeras bland annat av Mercedes 

Benz. Men slutmålet är ännu inte uppnått: 

– Vi vill gärna ha en hel produktlinje, 

berättar Britt. Målet är att Kristiansand New 

York ska bli världskänt, en ny Prada. Vi vill 

sätta Norge på kartan! 

MER NORDISK I NEW YORK 

För den som saknar lefse, raspeballer, surkål 

eller knäckebröd gäller det att styra kosan 

mot Brooklyn. På 6909 3rd Avenue ligger 

Nordic Delicacies, som startades 1987 av 

Helene Bakke i ett försök att hålla fast vid 

det skandinaviska arvet i en stadsdel som 

en gång huserade över 250,000 skandinaver, 

den största andelen i hela USA. 

Amerikanerne har låtit seg fascinere av 

det finske designet helt siden Jackie O bar 

Marimekkos kjoler på 60-tallet. I år, 50 år 

senere, åpner Marimekko sin første flagship 

store på adressen 200 Fifth Avenue på Manhattan. 

Danska bageriet Leske’s är det sista skandinaviska 

bageriet som finns kvar i New 

York City. Här, på 7612 5th Avenue i Brooklyn, 

är det enda stället i stan där du kan få 

tag i en äkta dansk kringla fylld med mandelmassa. 

Skandinavien är uppskattat utomlands 

inte minst för sin design, med rena linjer, 

ljusa färger och träinslag. Två svenskar som 

har byggt sina företag på denna fascination 

för den nordiska stilen är svenskarna 

Fredrik Wide och Ann Ljungberg, som driver 

var sin designbutik i New York. Fredriks 

Scandinavian Design House som återfinns 

på 167 N 9th Street i Brooklyn säljer huvudsakligen 

inredningsprylar med nordisk 

touch, från lampor till vaser och smycken. 

Hos Just Scandinavian på 161 Hudson Street 

har Ann samlat skandinaviska designmöbler, 

böcker, accessoarer och tapeter. 

White Slab Palace är Annika Sundviks 

andra restaurang i New York. Den tidigare 

galleristen och fotografen har även öppnat 

butiken Fisk bredvid White Slab Palace, för att 

ge New York-borna ett smakprov på bl.a. klassiska 

svenska läckerheter som rökt makrill och 

fiskrom samt den norska lesken Solo. 


26 

SAMARBEID I NORDEN 

Samarbeidsminister Rigmor Aasrud, leder i LO og NFS, Roar Flåthen, adm. dir. i NHO, John G. Bernander 

og generalsekretær Espen Stedje. 

Samarbeidsministerne Veronica Thörnroos fra Åland og Palle Christiansen fra Grønland., 

Den nordiske drømmen 

Nordiske løsninger på velferdsstatens utfordringer? 

De nordiske samarbeidsministrene møttes til debatt med fullsatt sal på Litteraturhuset 

tirsdag 21. februar med temaet ”Velferdsstatens utfordringer og nordiske løsninger”. 

FOTO: JON MARIUS NILSSON 


Kveldens debattleder var tidligere utenriksreporter 

i NRK, Bjørn Hansen 

Sveriges samarbeidsminister Ewa Björling


Samarbeidsministerne Katrín Jakobsdóttir fra Island og 

Annika Olsen fra Færøyene. 

Stortingsrepresentant og styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen avsluttet debatten på Litteraturhuset. 

Foreningen Norden og det norske 

formannskapet i Nordisk ministerråd 

inviterte til et åpent møte på Litteraturhuset 

tirsdag 21. februar 2012. LO-leder Roar 

Flåthen, som også leder Nordens faglige 

samorganisasjon i 2012, og adm. dir. i NHO 

John G. Bernander holdt innledninger hvor 

de begge pekte på partssamarbeidet i arbeidslivet 

som en felles nordisk verdi av betydning 

for utvikling av velferdsstaten. 

Samarbeidsminister Rigmor Aasrud orien- 

terte om det norske formannskapsprogrammet 

i Ministerrådet, der hovedtemaet er 

den nordiske velferdsstaten og holdbar ut- 

vikling. Hun fokuserte også på viktigheten 

av arbeid i sitt innlegg, både det å sikre unges 

deltagelse i arbeidslivet og beholde eldre 

arbeidstakere lenger i arbeid. 

Deretter fulgte en debatt mellom de nordiske 

samarbeidsministrene: Manu Sareen 

(DK), Annika Olsen (FO), Palle Christiansen 

(GL), Katrín Jakobsdóttir (IS), Rigmor 

Aasrud (NO), Ewa Björling (SE) og Veronica 

Thörnroos (AX). Debatten ble ledet av 

Bjørn Hansen, tidligere utenriksreporter i 

NRK. Verdien av å ha et felles nordisk arbeidsmarked 

og betydningen av å opprettholde 

dette, ble understreket av alle minis- 

Generalsekretær Espen Stedje og Danmarks samarbeidsminister Manu Sareen. 

trene. Det ble også behovet for å fortsette 

arbeidet med grensehinder. Grønn vekst, 

utdanning og likestilling var andre områder 

som ministerne løftet fram. 

Styreleder i Foreningen Norden, Olemic 

Thommessen avsluttet ved å etterlyse mer 

energi i det nordiske samarbeidet. 

Bla om og les hva LO-leder Roar 

Flåthen mener om det nordiske 

samarbeidet ... 


28 


Et grenseløst 

nordisk samarbeid 

LO ønsker å styrke den nordiske modellen. Det er en forutsetning for at vi kan ha åpne 

arbeidsmarkeder uten at viktige verdier svekkes. TEKST: ROAR FLÅTHEN, LEDER I LO OG NFS 

Vi har sett hvordan friere flyt av arbeidskraft 

og tjenester setter våre 

systemer på prøve. Derfor vil jeg gi noen 

tydelige utfordringer til statsrådene Rigmor 

Aasrud og Hanne Bjurstrøm som de kan ta 

med seg i det norske formannskapet i Nordisk 

Ministerråd. 

Norsk og nordisk fagbevegelse har alltid, 

gjennom ansvarlighet, dialog og lønnsdannelse, 

vært en sentral premissleverandør i 

utformingen av vårt velferdssamfunn. Samtidig 

har vi alltid evnet å tenke nytt, for å 

møte nye utfordringer. Akkurat derfor har 

vi også klare strategier og målsettinger, både 

for det nordiske arbeidsmarkedet og for velferdsstatens 

fremtid. 

I Norge snakker vi gjerne om den norske 

modellen. Vi har lange tradisjoner for 

en sterk dialog mellom arbeidsgivere, arbeidstagere 

og regjering. Om vi hever blikket 

til et europeisk eller globalt nivå, omtales 

vår modell som den nordiske modellen. Årsaken 

til dette er en rekke likhetstrekk mellom 

måten de nordiske landene er organisert 

på. Da snakker jeg ikke bare om forhandlingsstrukturer 

i arbeidslivet, jeg snakker 

om helheten i velferdstenkningen. Kjennetegnene 

er mange. Det som oftest løftes frem 

er at vi har klart å skape vekst og fleksibilitet 

med trygghet og likhetstenkning. Kjerne- 

verdiene er like muligheter, sosial solidaritet 

og trygghet for alle. 

Den nordiske modellen møter stadig nye 

utfordringer. Klimatrusselen, demografiske 

endringer, en aldrende befolkning, finanskrise, 

global konkurranse og ikke minst 

den alltid overhengende trusselen om økt 

arbeidsledighet. Nye utfordringer krever at 


vi stiller oss en del grunnleggende spørsmål. 

Hvordan vil Norden se ut i framtiden? Hvordan 

skal den nordiske modellen utvikles for 

fremtidige generasjoner, og som ministrene 

skal diskutere, hvordan ser den nordiske 

drømmen ut? 

Ikke alle svar er gitt. Men noe vet vi. Norden 

skal fortsatt være en dynamisk og 

framtidsrettet region, der en skal ha fokus 

på like muligheter for å nå sine mål. En 

grunnleggende forutsetning for den velferdsutvikling 

Norden har hatt de seneste 

50 årene, er høy organisasjonsgrad og samarbeid 

mellom partene og med myndighetene 

på nasjonalt nivå. Den nordiske arbeidsmarkedsmodellen 

med sentrale beslutninger 

om rammer og fordelingsspørsmål, 

innebærer at forhandlinger på foretaksnivå 

blir mer letthåndterlige. Den innebærer også 

at diskusjonene blir mer inrettet mot samarbeid 

om tilbudsrelaterte spørsmål (vanligvis 

produktivitet, kompetanseutvikling og omorganisering 

av arbeidet og produksjonen) 

enn i mer konfliktbaserte ettnivåsystemer. 

Den gir også en bedre maktbalanse mellom 

arbeid og kapital. 

Samtidig vil jeg framheve det offentliges 

satsning på barnepass, slik at både menn og 

kvinner kan delta i arbeidslivet på en helt 

annen måte enn det vi ser i resten av verden. 

I tillegg til å stå støtt på disse grunnpillarene 

må vi også evne å tenke nytt. Vi må satse på 

forskningen, innovasjon og det viktigste av 

alt, et godt utdanningssystem med muligheter 

for videreutdanning for mennesker i alle 

aldrer. Klarer vi dette, rydder vi grunnen for 

en sterk konkurransekraft og bærekraft for 

næringslivet gjennom motiverte arbeidere 

som trives i et langt og godt yrkesliv. 

Roar Flåthen snakker varmt om det nordiske 

samarbeidet. 

En viktig hjørnestein i de nordiske arbeidsmarkedene 

er den nordiske kollektivavtalemodellen. 

Den må vernes og utvikles. Vårt 

system med kollektivavtaler og lønnsdannelse 

gjør at man kan skreddersy ulike løsninger 

for ulike bransjer og endre avtalen 

dersom forutseningene på arbeidsmarkedet 

endrer seg. Selvstendige parter er kjernen i 

den nordiske modellen. 

I Norden har vi en avtale om et felles nordiske 

arbeidsmarked. Denne avtalen feirer 

60-årsjubileum i 2014. Avtalen bærer preg av 

at den er 58 år gammel, og LO er tydelige på 

at denne må gjennomgås og moderniseres. 

Kort fortalt må vi løse opp i de hindringer 

som ligger på arbeidskraftområdet. Her 

må nordisk ministerråd på banen så snart 

som mulig. Rådet har allerede et forum for 

”grensehinder”, og det er nå på sin plass at 

det norske formannskapet setter arbeidsliv 

på sin dagsorden. I LO håper vi å se konkret 

endring innen 2014, da vil vi virkelig ha noe 

å feire når avtalen om det nordiske arbeidsmarkedet 

fyller 60 år.

KULTUR I NORDEN 

Kulturpris til Bjørg 

– Jeg ble helt fortumlet av overraskelse og glede, forteller Bjørg Celius. Rett før jul mottok 

hun Øvre Eikers kulturpris for 2011, blant annet for sin mangeårige innsats i Foreningen 

Norden. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 

Nå har Bjørg Celius en vakker 

Nøstetangen glasspokal på hedersplass 

i huset hjemme i Øvre Eiker, og 30 

000 kroner ekstra på kontoen. Viktigst er 

nok likevel den gode følelsen av å bli satt ordentlig 

pris på! Bjørg Celius ble både glad 

og rørt da hun omsider skjønte at hun skulle 

få kulturprisen. Og omsider er en helt riktig 

betegnelse, for prisvinneren kan fortelle at 

hun ble lurt trill rundt den ettermiddagen 

kulturprisen skulle deles ut. 

– Jeg hadde fått en telefon fra kultursjefen 

i Øvre Eiker, Lidia Myhre, som ba meg 

komme på det siste kommunestyremøtet før 

jul for å orientere litt om Foreningen Norden. 

Det passet ikke særlig bra, for jeg hadde en 

tannlegetime samme ettermiddag. “Kan jeg 

ikke orientere kommunestyret ved en annen 

anledning?” spurte jeg, for hun ringte jo tross 

alt bare noen dager før møtet, og jeg trengte 

tannlegetimen før jul. Men Lidia maste videre. 

Jeg ble nesten litt oppgitt, forteller Celius. 

Så troppet hun opp i kommunestyret, 

godt rustet med veska full av informasjonsmateriell 

om Foreningen Norden. Hun satte 

seg bakerst i salen og var klar til å snakke 

varmt om foreningens virksomhet. I stedet 

var det Celius selv som fikk varme ord. Prisen 

ble overrakt av stortingsrepresentant og leder 

i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. 

MANGE TIÅR MED DANS 

Kulturprisen er en kommunal takk til Bjørg 

Celius for flere tiår med frivillig innsats i 

hjembygda. Celius fikk prisen både for engasjementet 

sitt innen dans, og da særlig 

folkedans, og for arbeidet i lokallaget av 

Foreningen Norden. La oss ta dansen først. 

Bjørg Celius har danset så lenge hun 

kan huske. Familien var glad i både dansemusikk 

og visesang, og Bjørg skal ha vært 

bare tre år da hun lærte seg sin første vals av 

en danseglad nabo. 

– Jeg var glad i alle typer dans, men etter 

hvert ble det mer og mer folkedans. Nå 

har jeg vært aktiv folkedanser i over 60 år, 

forteller Bjørg, som blir 78 år til høsten og 

fortsatt danser folkedans én gang i uka. 

Men Bjørg har ikke bare danset for sin 

egen del. Hun har vært en pådriver i den lokale 

leikaringen i 50 år – og i barneringen i 

32 år. Nå har hun ansvar for Torsdagsdansen, 

et dansetilbud for de som er over 50. 

NORDISKE VENNER 

Det var også gjennom dansen at Bjørg Celius 

hadde sitt første møte med Foreningen 

Norden. På 60-tallet hadde Øvre Eiker 

besøk fra den finske vennskapskommunen 

Lempaala, og blant dem som kom på besøk, 

var det også noen dansere. 

– Jeg fikk veldig sansen for det nordiske fellesskapet 

og meldte meg inn i Foreningen Norden 

like etterpå. Det tok ikke lang tid før jeg var 

med i styret i lokalavdelingen, sier Bjørg, som 

nå har vært leder av avdelingen siden 1998. 

Planen var at jeg skulle være styreleder et par år, 

men så syntes jeg det var så artig. Dessuten har 

jeg et kjempebra styre å jobbe sammen med. 

Styremøtene er bare moro, mener hun. 

VIKTIGE NABOER 

Bjørg Celius og lokalavdelingen i Øvre Eiker 

har blant annet dratt i gang prosjektet Barn 

i Norden, et kulturprosjekt der barnekunst 

Bjørg Celius (Midten) 

mottok rett før jul 

Øvre Eikers kulturpris 

for sitt mangeårige 

engasjement i 

kommunen. Her 

står hun sammen 

med styreleder i 

Foreningen Norden, 

Olemic Thommessen 

og ordfører Ann 

Sire Fjerdingstad. 

(Foto: Roys pressetjeneste) 

ble sendt på rundgang mellom Øvre Eikers 

vennskapskommuner i Norden. Prosjektet, 

som rettet seg mot barn i 11–12-årsalderen, 

ble gjennomført fire år på rad. De to første 

årene handlet det om kunst og kunsthåndverk, 

det tredje om musikk, og deretter ble 

Barn i Norden gjennomført som et fotoprosjekt 

der både barn og voksne hadde anledning 

til å delta. 

– Oppmerksomhet om det nordiske er 

mer sentralt enn noen gang. Vi har så lett for 

å strekke oss så langt ut i verden, og dermed 

glemmer vi naboene på den andre siden 

av gjerdet. Det er jo disse ”naboene” det er 

viktigst å ta vare på. Jeg har reist mye, både 

i Norden og ellers, og jeg synes nordiske 

reiser kan være vel så eksotiske og lærerike 

som besøk på den andre siden av kloden, 

mener Bjørg. 

– Så kanskje blir det rundreise i Norden 

for kulturprispengene? 

– Ja, kanskje. Det første som slo meg, var 

at jeg hadde lyst til å ta Hurtigruten hele 

veien, men jeg tror ikke jeg rekker det denne 

sommeren. En annen reisedrøm, som riktignok 

ligger litt utenfor Norden, er å besøke 

verdensutstillingen Floriaden i Amsterdam. 

Vi får se hva det blir til, sier kulturpris- 

vinneren. 


30 

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Høstkonsert og nordisk kulturkveld 

HELLER IKKE HEDMARKINGENE unngikk besøk 

av høststormen “Lille-Berit” første søndag 

i advent i fjor, men dette forhindret ikke at 

et tallrikt publikum hadde møtt opp i Minnekirka 

denne mørke og tunge høstkvelden. 

Kirken var fullsatt da kveldens konferansier, 

Per Idar Morken i Foreningen Norden Hamar, 

ønsket velkommen. 

Mangeårig musikalsk leder i Vallset 

Trekkspellag, Jan Arne Berg, og hans musik- 

Feiret 60 år med stil 

“VI MÅ ALLE fornye Norden-samarbeidet” 

var Olemic Thommessens budskap på jubi- 

leumsmøtet til Foreningen Norden i Ås. 

“Foreningen Norden sentralt og politikerne 

på Stortinget har en sentral oppgave. 

Men det viktigste er hva vi gjør i lokalsamfunnet. 

Det er kommunene, skolene, bibliotekene 

og andre lokale instanser som 

må sette nordisk språk, kultur og litteratur 

på dagsorden”, sa styreleder Thommessen. 

Foreningen Norden i Ås feiret sitt 60 årsjubi- 

leum med foredrag og jubileumsmiddag 

på Ås Rådhus 10. november 2011. Med et 

godt besøkt arrangement viste Foreningen 

Norden i Ås seg som en aktiv og initiativrik 

jubilant med en lang historie og 

framtida foran seg. 


ere fikk til slutt en lun og fin stemning i 

Minnekirka sammen med gjesteartistene 

Magnhild Lersveen (sang/gitar), Live Engen 

Bjerke (fiolin) og Erik Bjerke (bass). 

Konserten ble åpnet med “Høstvise”, og 

deretter fulgte flere nordiske innslag, blant 

annet “Calle Schevens vals” og “Jularbos julevals”. 

Kveldens diktleser var Hans Petter Korsveien, 

som leste dikt av Einar Skjæraasen, 

Dan Andersson og Hans Børli. 

Foreningens leder, Ragnhild Lund, fortalte 

at det var formannskapet i Ås kommune 

som i 1950 nedsatte en nemnd 

for å danne lokallag i Ås, og i 1952 kunne 

foreningen formelt ha sitt konstituerende 

møte med kallskapellan Ragnar Leivestad 

som formann og fru professor Haugen 

som viseformann. 

Foreningen Norden i Ås har helt fra starten 

av spilt en viktig rolle i vennskapsarbeidet 

i Norden, med Tølløse i Danmark, Paimio 

i Finland og Ljungby i Sverige, fortalte 

Ragnhild Lund. Ved starten var vi 19 medlemmer. 

I dag er vi hele 80. 

Vi har alltid samarbeidet godt med andre 

foreninger i Ås, sa Ragnhild Lund. I høst 

Norge leser 

nordisk 

2012-HEFTET i serien ”Norge leser nordisk” 

er ferdig. Det er en videreføring 

av fjorårets tema og har fått tittelen 

”Litteraturpriser i Norden”. 

Heftet omtaler 19 nordiske og 

baltiske forfattere og bøkene de har 

fått/blitt nominert til en nordisk litteraturpris 

for. Litteraturprisene om- 

tales også, og du finner henvisninger 

til bokomtaler på nett. Hvis du har 

lyst til å starte en lesesirkel, vil du 

finne nyttige tips her. 

Heftet er skrevet spesielt med tanke 

på bruk i lesesirkler, men fungerer 

like bra om du foretrekker å lese på 

egen hånd eller vil ha tips til god 

nordisk litteratur. Det er utarbeidet 

av Arendal bibliotek og Nordisk infor- 

masjonskontor Sør-Norge, og kan 

bestilles fra informasjonskontoret på 

telefon 37 02 59 33. 

Du kan også laste det ned på 

www.nordeninfo.no 

hadde vi felles møte med Studentsamfunnet 

i Ås der Thorvald Stoltenberg la 

fram sine forslag om økt samarbeide om 

utenriks- og sikkerhetspolitikken i Norden. 

Møtet ble arrangert i samarbeid med 

Foreningen Norden sentralt. 

På jubileumsmiddagen var det hilsener 

fra ordfører Johan Alnes i Ås kommune 

og Olemic Thommessen i Foreningen 

Norden. Ulla Rahkonen hilste fra Paimio 

og Marianne Lyngbye fra Tølløse. Det var 

videre hilsener fra historielag, mållag og 

biblioteket i Ås, og fra Elisabeth Tirkkonen 

fra Foreningen Nordens distriktsorganisasjon 

i Akershus.

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Charles Høvik er valgt til leder for et interimstyre som ønsker å blåse liv i Foreningen Norden i Kristiansund og på Nordmøre. 

Vil blåse liv i lokallaget på Nordmøre 

Foreningen Norden i Kristiansund og på Nordmøre har ligget brakk i over ti år. Det vil Charles Høvik gjøre noe med. 

TEKST: JAN ØIVIND JENSEN. FOTO: BJØRN HANSEN 

DE FLESTE AV oss kjenner til Krisiansunds 

vennskapsbyer i Sverige, Finland og Danmark. 

Og vi vet at det med jevne mellomrom 

arrangeres vennskapelige treff på rundgang 

mellom byene Kokkola, Frederica, Härnösand 

og Kristiansund. Men hva skjer ellers? 

SAMKVEM 

Høvik er opptatt av at vi må utvikle dette 

nordiske vennskapet. 

– Det finnes mange foreninger og treffplasser 

som samarbeider med mer fjerntliggende 

land. Jeg tror kanskje at våre nordiske 

naboer rett og slett ligger for nær oss. Vi 

overser hverandre sier han. 

Høvik minnes atskillig mer aktive dager 

hvor nordisk kultur og samspill sto på dagsorden. 

Han vet det, for han har selv bodd 

18 år i Sverige, og var også der medlem av 

Foreningen Norden. 

– Da jeg studerte i den svenske byen 

Köping, var det hele 186 nordmenn som 

gikk på Köping tekniske institutt, og nordmennene 

var aktivt med i kulturlivet. Jeg 

føler meg derfor som nordisk med en fot 

på hver side av kjølen, og jeg er sikker på 

at mange flere enn meg føler seg nordiske. 

Jeg tar gjerne imot henvendelser fra andre 

som ønsker å puste liv i Foreningen Norden 

Kristiansund og Nordmøre igjen, sier Høvik, 

og legger til at det gjelder så vel svensker, 

dansker og finner som nordmenn. 

FYLKESLAG 

Det er distriktsstyret i Foreningen Norden 

Møre og Romsdal som opprinnelig tok initiativ 

til å reorganisere lokalforeningen, og 

i november ble det holdt et møte hvor et 

interimstyre ble nedsatt. Med seg i interimstyret 

får Søvik også Eivind Hasle fra Surna- 

dal, Asmund Kristoffersen fra Tingvoll og 

Kenneth Kiplesund fra Aure. 

– Som du ser, satser vi på et lokallag for 

hele Nordmøre, sier Høvik. 

Nå starter arbeidet fram mot et årsmøte i 

vår. 

– Vi håper å få til et samarbeid med 

skoler hvor vi kan sette større fokus på det 

som forener oss i Norden, som eksempelvis 

kokkekunst, kultur og språk, sier Høvik. 

– Vi synes spesielt det er viktig å gi de 

unge mer kunnskap om Norden, sier Høvik, 

og understreker betydningen av at vi kan 

snakke med hverandre på et felles språk. 

Denne teksten sto på trykk i avisen Tidens Krav, 

lokallavisen for Kristiansund og Nordmøre den 

9. januar 2012. 


32 

KRYSSORD I NORDEN 

Løsningssetning i forrige nummer: I år feires han med eget jubileum. Vinner ble Åse Irene Vestre fra Sykkylven. Vi gratulerer! 

Løsning:________________________________________________________________ 

Navn:__________________________________________________________________ 

Adresse:________________________________________________________________ 

Postnr./sted:_____________________________________________________________ 

Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo 


Det vil bli trukket ut én 

vinner som vil få tilsendt 

en flott Norden-sekk. 

Frist for innsendelse er 

1. mai 2012 

Løsningen kan også leveres på 

e-post til kathrine@norden.no 

Merk e-posten: “Kryssord 0112”

Navn: 

Vervet av: 

Medlemsnummer: 

Vervepremier: 

Jeg har vervet ett 

medlem og ønsker: 

VERV 

NORDEN-MEDLEMMER! 

Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda flere! 

I 2012 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligere 

organisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet! 

1 medlem: 

Velg mellom et Norden-krus (verdi kr 79,-) 

eller et handlenett med Foreningen 

Nordens logo (verdi kr 92,-) 

Klipp av og send inn til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo 

Norden-krus 

Handlenett med 

Norden-logo 

Jeg har vervet to 

medlemmer og ønsker 

Norden-sekk 

Rød Sort 

Jeg har vervet fire 

medlemmer og ønsker en 

kaffekanne fra Sagaform. 

Verv nye medlemmer* og velg blant våre nye, flotte vervepremier: 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Fødselsdato: 

Signatur: 

2 medlemmer: 

Flott sekk med Foreningen 

Nordens logo (verdi kr 259,-) 

Velg mellom rød eller sort. 

Velg om du vil ha vervepremie nå eller samle poeng og ta ut 

premien senere i år. 

*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap. 

Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt. 

Vennligst bruk blokkbokstaver 

Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poeng 

for å løse dem inn i premier senere. 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–) 

Pensjonistmedlem (kr. 200,–) 

4 medlemmer: 

Sagaform 

kaffekanne i stål 

med Foreningen 

Nordens logo 

inngravert. (Verdi 

kr 499,-) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år.) 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 

Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet. 


34 

MEDLEMSBUTIKK 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 


Antall: Antall: 

MANSJETTKNAPPER 

Pris pr. par: 210,– 

Laget i stål og utformet 

som Norden-logoen. 

Leveres i gaveeske. 

Antall: 

NORDEN-PIN 

Pris: 45,– 

Ca. 1,5 cm i diameter. 

Antall: 

NORDEN-KLISTREMERKER 

Pris: GRATIS 

SERVIETTER 

Pris: 55,– 

Servietter med de 

nordiske flagg. 

20 stk. i pakken. 

Antall: 

FANE 

Pris: 950,– 

Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Signatur: 

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

Sted:

Nordisk medlemstilbud 

Flott Norden-krus med påtrykket svanemotiv 

og Norden-logo i krusets bunn. 

Pris: 79,– for ett krus. 

349,– for sett med seks stk. 

For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket 

produkt til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60 

(OBS! Porto tilkommer) 

Våre samarbeidende medlemmer 

KRITIKERLAGET 

NORWEGIAN CRITICS`ASSOCIATION 

Boks 352 Sentrum 0101 Oslo tlf 22472430 fax 22418165 

e-post kritikerlaget@kritikerlaget.no www.kritikerlaget.no 

Nordisk Informasjonskontor 

Sør-Norge 

Løper 

48x150: 499,- 

35x120: 375,- 

Finnes i rød og hvit 

Coop Norge, Det Norske Totalavholdsselskap, Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Festspillene i Nord-Norge, Finlands ambassade, Foreningen 

Norge-Litauen, Idrettens Barentsutvalg, Industri Energi, Inter-Nordic Guide Club, Kulturveteranene i Norge, Kystsamene, Lilleborg, Nordisk 

Kunstnersenter, Nordisk Råd, Nordisk Union för Musikutbildare, Noregs Ungdomslag, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges 

speiderforbund, Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk Bibliotekforening, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, 

Norsk Skuespillerforbund, Norsk teaterråd, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Viseforum, Norske Billedkunstnere, Norske 

Kveners Forbund, Norsk-Finsk Forbund, Norsk-Færøysk Lag, Norskrommet, Senterpartiets hovedorganisasjon, Landsforbundet Teatrets Venner, 

Voksenåsen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS. 

ØNSKER DIN VIRKSOMHET Å STØTTE DET NORDISKE SAMARBEIDET? BLI SAMARBEIDENDE MEDLEM I FORENINGEN NORDEN. WWW.NORDEN.NO 


36 

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV 

Foreningen Nordens tradisjonelle Vinterstevne ble i 1961 arrangert på idylliske Voksenåsen. Her møttes unge gymnasiaster fra 

Danmark, Finland, Norge og Sverige til lek og moro, men også til diskusjon og utveksling av erfaringer. Nordens nytt nummer 4 fra 

1961 omtaler arrangementet slik: 

Nordens vinterstevne på Voksenåsen 

FORENINGEN NORDENS tradisjonelle vinterstevne 

for gymnasiaster ble i år arrangert på 

Voksenåsen, Norges nasjonalgave til Sverige, 

i dagene 29. desember til 4. januar. I alt 94 

deltagere – 29 fra Danmark, 31 fra Finland, 

14 fra Sverige og 20 fra Norge – var samlet til 

en ukes vintersport, arbeid og fest. 

I de vakre omgivelser på Voksenåsen og i 

strålende vintervær hadde deltagerne en utbytterik 

uke, som ga rike impulser og hygge- 

lige minner. Vi gjengir her noen uttalelser 

om stevnet: 

”Vi var sejlet fra Danmark i vort nationalvejr, 

regn og slud. Og nu, ca. 15 timer efter, var 

vi i sne. Måske knap så meget i Oslo, men 

så til gengæld så meget desto mere nu, 

hvor vi kørte gennem det åpne fri land, der 

nærmest lignede en illustration til en ugebladsnovelle, 

og så de stigninger. For Norge, 

Sverige og Finlands deltagere har der sikkert 

ingenting spænende været deri, men for en 

dansker, der intet kender til de højder, var de 

meget store. (…)” 

Jørgen Hvidtfelt Nielsen, København 

”(… )Det var en givande tid. Av föredragen 

och diskussionerna fick vi en god bild av det 

nordiska samarbetet och blev orienterad 

om de synspunkter som gymnasiaster från 

de olika länderna anlägger på ungdomsfrågerna. 

(…) Då avskedets stund grydde, 

hade alla tårar i ögonen och alla försäkrade 


Nordisk ungdom på Vinterstevne. Fra venstre: Jørgen Hvidtfelt Nielsen (Danmark), Christina Lindström 

(Sverige), Tove Aalerud (Norge) og Karl Erik Lenck (Finland). 

att de ville komme på nytt, om det blott var 

möjligt.” 

Jussi Saarinen, Finland 

”(…) Det fins ingen bedre måte å bli kjent 

med andre land og andre folk på enn å møtes 

ved slike stevner. (…) Ved å komme sammen 

på denne måten, lærer vi hverandres seder 

og skikker å kjenne, vi møtes på et plan hvor 

vi alle forstår hverandre. (…) Ved å la gymnasiaster 

fra de nordiske land få møtes på denne 

måten, til diskusjoner, idrett og hyggelig 

samvær, har Foreningen Norden satt i gang 

et meget positivt arbeid som absolutt bør 

fortsette. Jo flere unge som lærer å forstå og 

respektere hverandre, jo lettere blir mulighetene 

for nordisk samarbeid, som jo er en av 

Foreningen Nordens hovedoppgaver.” 

Tove Aalerud, Bærum 

”(…) Det var en underbar vecka med skidsport, 

föredrag, diskussioner och nöjen. (…) 

För mig och för de flesta, tror jag, var det 

väsentligaste att få vara tillsammans med andra 

gymnasiaster från grannländerna. På så 

sätt skapades många kontakter som har alla 

möjligheter att utvecklas till verklig vänskap.” 

Sverker Svensson, Stockholm

Magasinet Norden nr. 1 - Forsiden - Foreningen Norden

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?