n Den Tomme Grava n Trusopplæring i Skånevik side 9
n Den Tomme Grava n Trusopplæring i Skånevik side 9
n Den Tomme Grava n Trusopplæring i Skånevik side 9
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2<br />
n Framsida<br />
Dåpsskulen i <strong>Skånevik</strong> er<br />
godt innarbeid og har hatt<br />
mange deltakarar opp<br />
gjennom åra.<br />
Les meir om<br />
trusopplæringa<br />
på <strong>side</strong> 9<br />
Kyrkjeposten distribuerast<br />
til alle husstandar i<br />
Etne og <strong>Skånevik</strong>. Bladet<br />
blir betrakta som offentleg<br />
informasjon og nærmiljøblad.<br />
Kyrkjeposten er<br />
ikkje definert som uadressert<br />
reklame.<br />
Frist for innlevering av<br />
stoff til neste nummer:<br />
15. mai<br />
Stoff sendes til<br />
kyrkjeposten@etnekyrkja.no<br />
<strong>Den</strong> <strong>Tomme</strong> Gr<br />
<strong>Den</strong> tomme grava er vitnesbyrdet som<br />
rungar utover heile verda at Gud fekk siste<br />
ordet. Sjølv mange stader der det såg ut<br />
som om døden var det siste, eller det såg<br />
ut som om det var djevelen som stakk av<br />
med sigeren, der enda det annleis fordi den<br />
kampen stod om vende seg til Jesus og bad<br />
om nåde, om så i siste augneblink - og fekk<br />
det.<br />
<strong>Den</strong> tomme grava til Jesus forkynner eit<br />
evangelium – verkeleg glade nyhende.<br />
Likevel er ikkje den tomme grava noko sted<br />
å bli verande. Kor herleg vitnesbyrdet frå<br />
den enn er, kor spanande det er med englar,<br />
vi blir der ikkje. Heller ikkje kvinnene gjorde<br />
det. Ikkje før var engelen ferdig med å tale til<br />
dei, før de skynde seg av garde bort frå grava<br />
igjen. Dei skulle ikkje bli sittande der.<br />
Slik er det. Sjølv om graven vitnar skjønt for<br />
oss om kven som har makta, og om sigeren<br />
som allereie er vunne, så skal heller ikkje<br />
vi bli sittande og berre sjå på ho. <strong>Grava</strong><br />
innbyr ikkje til arkeologiske spekulasjonar og<br />
leitingar, sjølv om dei visst har prøvd. Ingen<br />
har funne Jesu grav, og det gjer ingenting!<br />
Ho er heilt uviktig i det ho har avlagt<br />
vitnesbyrdet sitt. Og sjølv om engelen sette<br />
seg på steinen utanfor, innbaud han ingen til<br />
å sitte saman med seg og mimre og drikke<br />
kaffi og snakke om kva som ein gong var.<br />
Men no i påska kjem Gud likevel med ei<br />
innbyding – ei innbyding til opningsfest<br />
for <strong>Den</strong> Nye Tid. For den siste tid. For det<br />
som kjem og verker frå denne aller fyrste<br />
påskedag og framover - det er ei ny tid! Og<br />
vi er del av den.<br />
Våre auge skal ikkje vere vend bakover. Dvs.<br />
det skal dei sjølvsagt, for dei skal vere festa<br />
på krossen til Jesus, som er kjelda til alt<br />
vårt liv. Men dei skal då også samstundes<br />
vere vend framover. Mot det som kjem, det<br />
som ventar. Både av gåver og oppgåver og<br />
velsigningar. Skund dykk, sa engelen, sei det<br />
til læresveinane at Jesus er gått i førevegen<br />
til Galilea, og der skal de få sjå han.<br />
For frå no av går Jesus ikkje lenger åleine<br />
som han gjorde det på veg til Golgata og sin<br />
liding og død. Då gjekk han åleine, for berre<br />
han kunne gå der, ingen andre kunne bære<br />
dei byrdene han bar. Men frå no av, frå den<br />
tomme grava og til denne dag og enda eit<br />
ukjend stykke tid, då går Kristus med oss, og<br />
han går føre.<br />
Han går med på lette stiger og jamne veger,<br />
og i bratte bakkar og på krokete stiger. Alltid<br />
går han med, like til verdsens ende. Det har<br />
han lova. Når vi skal bære hans kjærleik og<br />
evangeliet ut til dei vi omgås, då er han med.<br />
I gleder og sorger, når vi vert pressa eller