Bergens Skog- og Træplantningsselskap - Bergen skog
Bergens Skog- og Træplantningsselskap - Bergen skog
Bergens Skog- og Træplantningsselskap - Bergen skog
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nyvikediket (Navn i 1801: Nye Diket). Høyde over havet: 433 m.<br />
Marediket (Navn i 1801: Marihullet). Høyde over havet: 468 m.<br />
Krokediket (Navn i 1801: Kragediket). Høyde over havet: 474 m.<br />
Langediket (Navn i 1801: langevannet). Høyde over havet: 475 m.<br />
Rundemansdiket. Høyde over havet: 540 m.<br />
Øvre Fjeldvand. (Med «Sukkenes bro»). Høyde over havet: 476 m.<br />
Nedre Fjellvand Høyde over havet: 455 m.<br />
i tillegg til disse finnes det på Kvitebjørnen <strong>og</strong> Rundemanen noen mindre<br />
regulerte stemmer <strong>og</strong> demninger som tilhører vassdraget. Disse har undertegnede<br />
ikke har klart å finne navn på.<br />
Umiddelbart etter overtakelsen i 1871 moderniserte Meyer møllebruket betrakte-<br />
lig. I 1874 ble den nederste møllen ombygget <strong>og</strong> i 1887 sto det nye store pakkhuset<br />
ferdig. Dermed hadde anlegget fått det utseendet det beholdt til nedleggelsen like<br />
etter 2. verdenskrig. På slutten av 1870-årene ble driften lagt om fra vannhjulsdrift<br />
til turbindrift. Dermed kunne hele vassdragets fallhøyde, 150 meter, utnyttes<br />
på et sted. I den anledning ble en stor rørgate anlagt fra Munkebotsstemmen til<br />
den nederste møllebygningen. Flere store turbiner ble installert, den siste i 1899.<br />
Restene etter rørgaten er fremdeles godt<br />
synlig flere steder.<br />
Da Neevengården asyl ble oppført i årene<br />
frem mot 1891 fikk det innlagt vann fra<br />
Nyedammen. Et stort suppleringsrør ble<br />
ført fra dammen, i nordvestlig retning, til<br />
sykehuset. Dette fundamentet ligger i terrenget<br />
den dag i dag.<br />
Vedlikehold av vassdraget var en stor<br />
oppgave. Minst en person hadde sitt daglige<br />
virke i porthuset på Munkebotsstemmen.<br />
Han måtte til en hver tid sørge for jevn vann-<br />
føring i rørgaten.<br />
arnold Marthello Meyer overtok Storemøllen<br />
i 1914. For å øke tilsiget til vassdraget<br />
maksimalt ledet han vannet fra myrene<br />
sørøst for Orretua, ved Ravneberghytten,<br />
ned i Munkebotsstemmen ved hjelp<br />
av et sinnrikt kanalsystem. Tidligere hadde<br />
dette vannet rent ned i langevannet <strong>og</strong><br />
videre mot Eidsvåg. Kanalsystemet, bygget<br />
delvis i tre <strong>og</strong> jern <strong>og</strong> delvis sprengt ut i fjellet,<br />
kalte han «Mr. Kvikk». Vannmengden der<br />
indikerte ofte hvor mye man til enhver tid<br />
kunne tappe ut av hovedstemmen.<br />
Rørgaten hadde en solid dimensjon, i bakgrunnen<br />
Munkebotsstemmen.<br />
Foto: H. Nic Meyer,<br />
Gamle <strong><strong>Bergen</strong>s</strong> billedsamling<br />
29
Change language