Nummer 2 2007

NR 2•2007 

På|av 

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE 

Fra vann er du kommet 

– et møte med Odd Børretzen 

Think-bilen sjarmerer 

Privatetterforsker 

letter litt på sløret

Evig student 

Jeg er en evig student. På ingen måte utlært. Et godt ordtak sier at den som 

er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. Min erfaring er at jo mer man 

kan, desto mindre vet man. Det er ubetinget positivt. Da kan man gjøre 

erfaringer og nye erkjennelser. Som eksempelvis den at Karl Marx hadde rett. 

Det er arbeiderne som eier produksjonsmidlene. I dag mer enn noensinne, 

fordi den viktigste ressursen er kunnskap. Den ressursen sitter i hver og en 

av oss, og for arbeidsgivere er den både attraktiv og ettertraktet. 

Samfunnet er i rivende utvikling, betingelsen for suksess ligger i dyktige 

medarbeidere. Vi, på vår side, må gjøre oss attraktiv som arbeidsplass. For å 

bli det, må en arbeidsgiver representere noe de ansatte ønsker å identifisere 

seg med. Nærhet, etikk og positive verdier blir stadig viktigere for folk flest 

når de velger yrke og arbeidssted. De vil naturlig nok assosieres med et vare- 

merke og en bedriftsfilosofi som tiltaler dem, samt søke en fremtid hvor de 

kan vokse. Ikke bare i jobben, men i hverdagen, med familien, i et lokalmiljø 

de trives i. 

En selvfølgelighet kan man kanskje si, men det er ikke nødvendigvis 

slik i praksis. Som leder og ansatt skal man kunne forvente både å høre på 

og bli hørt av sine kolleger. Det skal være takhøyde nok til at man kan si sin 

mening, uttrykke både glede og sinne. Ingen er tjent med en organisasjon 

med nikkedukker som tekkes sjefen. Et klokt hode skal ha sagt at friksjon 

ikke bare skaper varme – friksjon skaper glede. Jeg sier ikke mer... 

... annet enn at i dette sommernummeret av På|Av synes jeg vi kan tilby 

side på side med spennende og lærerikt stoff. For oss båtgale (ja, jeg sies å 

være det, og kan ikke annet enn samtykke), byr vi på en ordentlig godbit. 

Vi har intervjuet hele Norges Odd Børretzen. En mer båtglad og vital 80- 

åring skal man lete lenge etter, og hans unike måte å se verden på er en 

påminnelse for oss alle om hva vi kan gjøre med kombinasjonen 

kunnskap og klokskap. Vi letter litt på sløret hva angår noe så 

eksotisk og mytebefengt som en privatetterforskers hverdag. 

Vi ser nærmere på de utfordringer bilbransjen har i forhold 

til bilfabrikantenes stadig mer kompliserte konstruksjons– og 

reparasjonsmetoder. Jeg sier ikke mer... 

... annet enn å ønske en flott, (båt-)gal og kunnskapsrik 

sommer, hvor du enn skulle måtte befinne deg! 

2 på|av Et magasin om fag og fritid 

Svein Oftedal 

Redaktør og evig student 

på|av 

Utgiver: 

Würth Norge AS 

Morteveien 12, 1481 Hagan 

www.wuerth.no 

Redaktører: 

Würth Norge v/Svein Oftedal: 

svein.oftedal@wuerth.no 

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto: 

marianne-harto@bm.com 

Layout: 

Würth Marketing/HF 

Trykk: 

Gan Grafisk AS, Oslo 

Opplag: 40 000 

Bladet utkommer med 4 nummer i året 

og deles ut gratis til Würths kunder og 

kontakter. 

Annonser: Ønsker du å annonsere i 

bladet? Ta kontakt med Würth Norge AS, 

Marketingavdelingen. 

Forsidebilde: 

Th!nk 

På|av er et magasin for deg som er 

fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi 

deg inspirasjon, praktiske og nyttige tips og 

kanskje til og med noen drømmer, enten du er 

På eller av jobb. Vi håper vi lykkes. 

God fornøyelse!

Innhold 4 

4 Vår tIds sherlock holmes 

En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha er evnen til å gjøre 

seg usynlig. Gli inn i miljøet, uten å vekke oppsikt. Vi har satt lupen på yrkes- 

gruppen. 

7 tanker I tIden 

Administrerende direktør i Contiga, Axel Baumann, reflekterer over 

byggenæringens framtid. 

8 Båtgal 

Hele Norges Odd Børretzen forteller om sin båtgale tilværelse, oppførsel i sin 

alminnelighet og sitt egentlige forhold til måker. 

12 energIfokus 

Nye bygninger skal i fremtiden redusere totalt energibruk med 25 prosent, og 

40 prosent av energien skal komme fra kilder som ikke er elektrisk strøm eller 

fossilt brensel. 

14 tIden Inne 

Th!nk er elbilen som har gjenoppstått etter at Ford brukte en milliard kroner på 

en ide som verden ikke var moden for. Nå synes modningen å ha gjort den 

godt – for oss alle. 

18 rIVa-reparatørene 

Verkstedet for restaurering er det samme som har vært brukt siden 20-tallet. 

Atmosfæren er til å ta og føle på. Uendelige timer med maritimt møbelsnekkeri 

ligger i veggene her. 

20 oppussIng I 3d 

Guy Fehn er arkitekten bak ideen om gjøre internettet til arena for oppussing i 

tre dimensjoner. Mulighetene er svimlende, selv for fantasien. 

23 moBIlt Verksted 

Behovet for profjesjonelle bilinnredningløsninger har tatt av, og Würth Norge 

har gjennom Orsy Mobil gitt mulighetene nye dimensjoner. 

28 stål – en hard nøtt 

Moderne bilers utstrakte bruk av forskjellige ståltyper er en utfordring å repa- 

rere. Vi har tatt en titt på hva som kreves av verksteder og opprettere i alle lag 

av norsk bilbransje. 

30 kols – et marerItt 

Stadig flere rammes av Kols. Les og lær mer om denne sykdommen som ikke 

bare ramme røykere, men også de som utsetter luftveiene for miljøbelastninger 

i jobben. 

8 

14 

30 

20 

18 

Et magasin om fag og fritid på|av

Privatetterforsker 

tekst: frode Kaafjeld 

Det er ikke til å unngå at småsnuskete 

bilder fra Varg Veums, Samp Spades 

og Perry Masons univers surrer i bakhodet, 

der jeg speider etter intervjuobjektet 

mitt mellom skinntrukne 

møbler og hyller fulle av bøker. 

Avtalen var at vi skulle møtes klokken 

12.00. Problemet er at jeg ikke aner 

hvordan privatetterforskeren ser ut. 

Etter noen minutter sikter jeg meg 

inn på en herre i en lysebrun cordfløyelsdress. 

Han har noe Sherlock 

Holmesk over seg, der han sitter og 

stirrer tankefullt ut i luften mens 

han nipper til en kopp te. Men han 

rister uforstående på hodet når jeg 

på|av Et magasin om fag og fritid 

presenterer meg. Jeg trekker meg 

tilbake. Kaster et blikk på klokken og 

konstaterer at den nærmer seg 12.10. 

Jeg gransker ansiktene rundt meg 

enda en gang. Gjør så et fremstøt mot 

en ubarbert kar, som sitter krumbøyd 

over laptop-en. Bom igjen. 

– Er det du som er journalisten? 

Jeg skvetter og snur meg raskt. 

Stemmen tilhører en helt vanlig 

utseende fyr i slutten av 30-årene. Han 

har på seg jeans og mørk genser. Er 

kanskje litt bredere over skuldrene 

”I praksis bruker jeg nok 70 prosent av tiden 

foran PC-en. Mange av mine oppdrag innebærer 

å sjekke ut norske virksomheter eller potensielle 

medarbeidere på vegne av utenlandske selskaper. 

Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser. Men det 

er også en god del spaning.” 

Stinn av krim og røverhistorier fra utallige bøker og TV-serier entrer 

jeg. Biblioteksbaren på Hotel Bristol. Privatetterforsker Gard Westbye 

har insistert på at det er her vi skal møtes. 

enn gjennomsnittet, men han 

kunne like gjerne vært tannlege eller 

konsulent i et forsikringsselskap. 

Gard Westbye har akkurat demonstrert 

for meg en av de viktigste egenskapene 

en privatetterforsker må ha: 

Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn 

i miljøet han opererer i uten å vekke 

oppsikt. 

– Vi befinner oss på et hotell, innleder jeg 

når vi har fått satt oss ned. – Dette er vel 

en typisk arena for ulovlige møter mellom 

mann og kvinne? 

– Absolutt. Et hotell er en typisk 

møteplass, ikke bare for den typen 

treff du sikter til, men også for 

forretningsfolk som ikke burde ha 

noe med hverandre å gjøre. Jeg har 

sittet mange timer i hotell-lobbyer og 

ventet på at noe skal skje. 

– Før vi går videre: Foretrekker du å bli 

kalt privatdetektiv eller privatetterforsker? 

– Jeg er ikke noe glad i noen av titlene. 

De er bare med på å bekrefte fordommene 

som er knyttet til min yrkesgruppe 

og som er preget av detek- 

timen på TV og tabloide medieoppslag. 

Mange ser for seg en fyr som 

lusker i buskene på jakt etter en utro 

ektefelle. Sånn er det ikke. Jeg har de 

fleste av mine kunder i næringslivet. I 

utlandet snakker man da mer om Risk 

Management og Due Diligence. 

Så du har ikke en gang en flaske whisky 

gjemt i skrivebordet ditt? 

– Nei.

– Men hvordan havnet du i dette yrket, da? 

– Det var tilfeldig. Jeg har bakgrunn 

fra økonomi og forsikring. I 1993 ble 

jeg tipset om et kurs hos legendariske 

Gunnar og Mary Reklev i Oslo Private 

Etterforskningsbyrå, etablert i 1965, 

og meldte meg på. Det resulterte i at 

jeg fikk jobb der. 

– Hvilke egenskaper bør en privatetterforsker 

ha? Jeg tillater meg å bruke den 

tittelen på deg selv om du ikke liker det. 

– Greit. Evnen til å jobbe systematisk 

er viktig. Du må være sta, utholdende 

og grundig. Jeg er nok over gjennomsnittet 

nysgjerrig. Ikke på den måten 

at jeg lurer på hva naboen holder 

på med, men mer i retning av å 

finne gode løsninger på små og store 

problemer. 

– Er du mest ute i felten, eller foregår mye 

av jobben på kontoret? 

– I praksis bruker jeg nok 70 prosent 

av tiden foran PC-en. Mange av mine 

oppdrag innebærer å sjekke ut norske 

virksomheter eller potensielle medarbeidere 

på vegne av utenlandske 

selskaper. Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser. 

Men det er også en god 

del spaning. 

– Hvem spaner du på? 

– Det kan være en person som har fått 

utbetalt et større erstatningsbeløp 

etter en bilulykke på ferie i USA. 

Forsikringsselskapet ønsker å få 

bekreftet at vedkommende faktisk er 

ufør og ikke i jobb eller i full trening 

som spiss på det lokale fotballaget. 

En annen har kanskje fått karantene 

som en del av sluttpakkebetingelsene 

fra sin arbeidsgiver, men så mistenker 

denne at vedkommende likevel har 

kontakt med kunder. Familiesaker 

med barnefordelingsproblematikk 

og trussel om bortføring er et tredje 

eksempel på saker der det kan være 

spaning inne i bildet. 

– Og da er jobben din å ta folk på fersken? 

– Ja, det kan du si. Vi skal følge 

objektet og observere hva det foretar 

seg. Alt vi ser havner i en skriftlig 

rapport, hvor poenget er å beskrive så 

objektivt som mulig hva vi har sett. 

Rapporten kan suppleres med bilder 

eller annet materiale som oppdragsgiver 

ønsker. 

– Kult. Foregår spaning med forkledning, 

eller? 

– Eh, ikke akkurat forkledning. Vi 

skal gli inn i det miljøet vi opererer 

i. Skal jeg overvåke noen som deltar 

på en næringslivskonferanse, kler 

jeg meg i dress og slips akkurat som 

de andre deltakerne. Det er ikke noe 

hokuspokus. Det viktigste er hvordan 

jobben blir utført. Du skal være 

anonym, men samtidig på hugget. 

Den hendelsen jeg har sittet i tre 

EkstrEmyrkEr | privatetterforskeren 

”Vi skal gli inn i det miljøet vi opererer i. 

Skal jeg overvåke noen som deltar på en 

næringslivskonferanse, kler jeg meg i 

dress og slips akkurat som 

de andre deltakerne. Det 

er ikke noe hokuspokus. 

Det viktigste er hvordan 

jobben blir utført. Du 

skal være anonym, men 

samtidig på hugget” 

letter litt på sløret 


timer og ventet på, kan være over i 

løpet av sekunder. Plutselig har vedkommende 

jeg spaner på hoppet inn i 

en drosje og forsvunnet ut i trafikken. 

Det gjelder å være fokusert, som du 

skjønner. 

– Nå ser jeg for meg klassiske filmscener 

hvor den skrubbsultne privatdetektiven 

endelig har fått kjøpt seg en hamburger 

og skal til å ta den første biten, da han 

igjen må hive seg på krykkene og følge 

spaningsobjektet videre. 

– Har selvfølgelig sølt kaffe i bilen, 

da det plutselig har skjedd noe i en 

spaningssituasjon eller jeg har måttet 

betale restaurantregningen før jeg har 

fått tatt så mye som en bit av maten 

fordi noe uforutsett skjer.. 

10 BeRømTe PRiVATdeTekTiVeR 

Sherlock Holmes 

Ellery Queen 

Bobby Goren 

Philip Marlowe 

Sam Spade 

Perry Mason 

Columbo 

Dick Tracy 

EkstrEmyrkEr | privatetterforskeren 

En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker 

må ha: Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet 

han opererer i uten å vekke oppsikt. 

Adrian Monk 

Varg Veum 


– Du forteller at kundene dine stort sett 

er internasjonale selskaper med base 

i London eller New York. Hvorfor har 

du ikke flere norske bedrifter på kundelisten? 

Er vi for naive her til lands? 

– Til en viss grad, ja. Hvis jeg skulle 

kjøpe opp et selskap eller starte 

et samarbeid med en fabrikk i 

Øst-Europa, ville jeg ha gjort noen 

forundersøkelser for å finne ut 

hvem som står bak, hvem som sitter 

i styret og hva slags nettverk som 

omgir bedriften. Man vet aldri. Store 

selskaper gjør nok en del på dette 

feltet, men i små og mellomstore 

bedrifter satser man på at det går bra. 

Det kan være en dyr strategi. 

– Ja, noen lærer aldri. Men har man 

brent seg en gang, så er man kanskje mer 

forsiktig senere? 

– Vi får i hvert fall stadig mer å gjøre 

på dette området. Jeg skulle gjerne 

også sett at norske advokater i større 

grad benyttet seg av private etterforskere. 

– Hva skulle de ha 

brukt dere til? 

– Forundersøkelser, 

vitneav- 

hør... Rett og slett overta der politiet 

har gjort seg ferdig. Det ville ha gitt 

advokatene et bedre saksgrunnlag. 

I USA og England har nesten alle 

advokatkontorer knyttet til seg 

private etterforskere. 

– Til slutt; har du noen saftige historier fra 

saker du har jobbet med? 

– De kan jeg i så fall ikke dele med deg. 

Jeg er opptatt av å holde en lav profil, 

og diskresjon er en del av dette yrket. 

Det vi jobber med er hundre prosent 

konfidensielt. Men du skal ikke se 

bort fra at jeg har vært inne i bildet i 

en del av de sakene du har lest om i 

avisene. 

– Hva koster det for tiden å kjøpe 

tjenester av en privatetterforsker? 

– Hos meg: Mellom 800 og 1000 

kroner timen. 

– Ikke ille. Kanskje jeg skulle la deg 

skygge kona på neste julebord? 

– Nei, takk. Sånt holder ikke jeg på 

med. Og nå må jeg nesten gå.

Aktiviteten i byggenæringen har 

de siste to årene tatt skikkelig av 

og opererer nå på et nivå vi ikke 

har sett maken til. Dette skaper nye 

utfordringer for næringen. Hvordan 

betjene markedet og samtidig 

sørge for å unngå kræsjlandinger, er 

aktuelle problemstillinger. Næringen 

har vært preget av store konjunkturmessige 

svingninger og for liten evne 

til stabil inntjening. Oppmerksomheten 

har også vært knyttet til snusk 

i forretningsdriften, dårlig kvalitet 

og ulykker som følge av manglende 

sikkerhet. 

Norge går svært godt for tiden 

og har et høyt nivå på investeringer 

i bygg og anlegg. Det gode økonomiske 

klimaet, med lave renter og 

inflasjon, skaper etterspørsel i hele 

samfunnslivet. På verdensbasis er 

etterspørselen etter viktige råvarer 

sterk, og prisstigningen innen enkelte 

sektorer meget høy. Stålprisene 

er nesten doblet på tre år. Det er 

knapphet på kvalifisert arbeidskraft. 

En konsekvens av det høye aktivitetsnivået 

er blant annet lengre leveringstider 

på byggevarer. Markedet styres 

i stor grad av tilgjengelig kapasitet 

hos leverandører og entreprenører. 

Hvordan skal man forholde seg til 

dette, og er det egentlig et problem? 

Å ikke prioritere planlegging 

tilstrekkelig, har vært betegnende for 

næringen. Utfordringene har man løst 

etter hvert som de har dukket opp. Da 

blir selvfølgelig den nye hverdagen 

ubehagelig. Det er derfor ikke nødvendigvis 

noen ulempe at aktørene 

Byggenæringen har tatt av 

– Hva gjør vi nå? 

Tanker i tiden 

AV AxeL BAUmANN 

Administrerende direktør Contiga AS 

nå må planlegge bedre for å få flyt i 

gjennomføringen. 

Globaliseringen har gitt bedre flyt 

av varer og arbeidskraft. Mønsteret 

for anskaffelser er endret, og det 

har utviklet seg bedre former for 

rekruttering av arbeidskraft i utlandet. 

Positive faktorer når markedet 

normaliserer seg på et jevnere nivå. 

Byggenæringen har, som industri, 

ligget langt bak når det gjelder å 

utvikle gode samarbeidsformer 

med leverandørleddene. Det er i 

andre deler av industrien et tettere 

samarbeid for å optimalisere 

produksjonen og kutte kostnadene. 

Bygg og anlegg har fokusert på egen 

lønnsomhet fremfor totalt sett lavere 

kostnader. Byggherrer, entreprenører 

og leverandører ser nå verdien i å ha et 

tillitsfullt samarbeid og etablerte forutsetninger, 

felles mål og løsninger. Nye 

kontraktsformer gir bedre forutsigbarhet 

og mer rasjonell gjennomføring. 

Det gjennomføres nå flere prosjekter 

både i offentlig og privat regi for å 

skape ryddigere forhold i næringen. 

Det arbeides for å bedre kontrollen 

med at aktørene i næringen oppfyller 

kravene til lovlig økonomisk forretningsdrift. 

Etablerte etiske regler og 

sikkerhetskrav følges bedre opp. Det 

er en bred, lederstyrt offensiv for å få 

bukt med skatte– og avgiftsunndragelser, 

korrupsjon og smøring, dårlig 

utført arbeid og skadefrekvens. Et 

arbeid som forhåpentligvis vil styrke 

hele næringens seriøsitet. 

Det er ikke nødvendigvis noen 

ulykke i den utviklingen vi til nå 

har sett, snarere tvert om. Alle ledd 

i næringen har bedret sin inntjening, 

også byggherrene står bedre 

rustet enn noen gang tidligere. I et 

fritt marked, vil alltid tilbud og etterspørsel 

komme i balanse. Utviklingen 

vil imidlertid fremtvinge bedre 

planlegging og gjennomføring av 

oppgavene. Økt samarbeid mellom 

aktørene vil sette mer fokus på 

effektive løsninger og god kvalitet. 

Vi er alle tjent med at næringen utvikler 

seg fra en tidligere noe “cowboy-preget” 

bransje til en seriøs og 

profesjonell industri. 

Contiga AS er et av Norges ledende 

selskaper innen levering av komplette 

bæresystemer og råbygg i stål og 

prefabrikert betong. Bedriften tilbyr 

prosjektutvikling, prosjektering, 

produksjon og montasje i samme selskap. 

Virksomheten har produksjonsanlegg 

i Fredrikstad, Moss, Kongsvinger, Flisa 

og Stjørdal og hovedkontor i Oslo. 

Til sammen arbeider 340 personer i 

Contiga, og omsetningen er ca. 600 

mill. kroner. I tillegg har Contiga 

betydelig virksomhet i Stockholms- 

området med tre fabrikker i Norrtälje 

og en omsetning der på 400 mill. SEK. 

Hovedeier er KB Gruppen Kongsvinger AS. 

Et magasin om fag og fritid på|av 7

Fra vann er du kommet 


Man brekker ikke nakken. Ikke med overlegg, ville Odd Børretzen (80) 

sagt. Ikke i båt. Slikt er unyttig, forsmedelig og dertil upassende. 

Det kan dessuten få følger. For båtlivet. 

tekst: robert Benkow 

foto: robert Benkow. scanpix 

illustrasjon: inge grødum

Vi er en nasjon båtglade mennesker, 

vi nordmenn. Et folk fostret med høy 

grad av nedoverbakke. Konsekvensen 

av alle dem som går oppover. 

Man ender ofte ved vann med slike 

forutsetninger. Det ligger i vår natur. 

Enkelte vil ha det til at fra jord er vi 

kommet. Tøv. Fra vann er du kommet. 

Det er bare å peke på navlen. Svømmeknappen. 

Minnesmerket vi alle 

bærer midtskips. Selv da, i kjølvannet 

av kastet loss, undrer vi. Etter å ha 

trådd vannet i ni måneder, hvorfor vi 

trekkes mot det. 

– Jeg tror mest det er tilfeldigheter 

som rår, sier Børretzen og er ikke 

riktig sikker på om det er unnfangelsen 

som skal tilskrives lysten på sjø, 

bare fordi han startet seilasen der. 

Som badekar. I fostervann. 

For Børretzen. Å ha en slik karikatur 

hengende over seg. Han fikk tross alt 

hele det norske folk til å ha måker på 

hjernen. Han hater dem ikke. 

– Faktum er at jeg elsker måker, og 

ville bli høyst bekymret om de ikke 

var der. 

kåt på båt 

Helt all right er også dragningen mot 

sjøen og båtlivet. Som hundre tusener 

av landsmenn er han en lidenskapelig 

bruker av en skjærgård, hvis beskaffenhet 

knapt har sin like noe sted. Langs 

dette karrige, bisarre arret av tid, dette 

voldsomme skjøtet, møtet elementene 

imellom, har generasjoner nordmenn 

satt stavn. Funnet havn. Børretzen 

også. Han satte tidlig sjøbarnsben, 

Odd. Badevåt og kåt. På båt. 

”Jeg tror det er ganske så enkelt det hele. De store 

opplevelsene og gledene vi har som barn, blir 

sittende i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap gjennom 

å ha det moro. Slikt følger oss som voksne.” 

elsker måker 

Odd Børretzen undrer seg. Over det 

meste. Skuer, fra sitt hjem i Holmestrand, 

på livet i dets unike alminnelighet. 

Her arbeider han. Om han ikke 

er på jobb. For å underholde deg og 

meg, varme vinterknoklene i Frankrike, 

eller seile båten langs norskekysten. 

– Jeg er kystseiler, ingen havseiler. 

Poengterer han, og skiller således 

sjøfolkene fra båtfolkene. I stuen. 

Hvor han ruger sine tanker. Klekker 

sine ord til setninger vi ler og gråter 

ettertenksomt av. En knapp fugleskittslengde 

fra sønnens kreasjon 

og gave, arbeider Børretzen. Med en 

måke over hodet. Den står på hodet. 

Måken altså. Ikke Børretzen. Ikke 

Børretzens hode. Ikke opp ned. Måken 

er en pappmasjemåke plassert 

på et bebartet pappmasjehode høyt 

oppe på veggen. Det er helt all right. 

– Og du mener dette skyldes miljø, ikke 

opprinnelse? 

– Hadde for eksempel min bestefar 

vært fra Hallingdal, oppfostret på 

innlandsluft, ville sjansen vært langt 

mindre for at min båtgalskap hadde 

utviklet seg. Ville jeg da oppdaget 

gleden ved båt? Kanskje. Kanskje ikke. 

Jeg ville i hvert fall ikke sett nevneverdig 

med sjø. Men det faktum at 

min bestefar var fra en fjord på Vestlandet, 

var dampskipsekspeditør og 

eide båter nettopp der jeg tilbrakte 

mange somre som gutt, gjorde definitivt 

utslaget. For en gutt fra Grorud å 

komme dit, lære å ro, lære å seile en 

rigget færing, som seiler ganske bra, 

det var helt fantastisk. Jeg ble båtfrelst. 

Min skjebne ble, bokstaveringen 

kan du bestemme selv, beseilet. 

Uten solfaktor 

– Jeg tror det er ganske så enkelt 

det hele. De store opplevelsene og 

gledene vi har som barn, blir sittende 

i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap 

gjennom å ha det moro. Slikt følger 

oss som voksne. 

– Livet i fjæra og på sjøen er en 

oppdagelsesferd. Neppe stedet barn 

blir utbrente. De var det i hvert fall 

ikke på den tiden jeg var ung. Jeg kan 

ikke engang huske vi ble solbrente. 

Eller slo hodet mer enn at vi ble 

klokere av det. Jeg kan ikke engang 

erindre at solbrenthet eksisterte. 

Skjønt kremet solfaktor var like 

fraværende som hodebeskyttende 

PVC. Vi konstruerte ikke så mye frykt 

på den tiden. Vi hadde ikke tid. Barn 

har ikke det. De er for travelt opptatt 

med å leve. Om vi lar dem. 

må 

– Du bruker betegnelsen båtgal om deg selv? 

– Jeg er båtgal. Båtlivet om sommeren 

er uhyre viktig for båtgale. For oss 

er ikke båt ”ha”. For oss er båt ”må”. 

Og nå seiler jeg antagelig min siste. 

Jeg har hatt noen, den forrige var en 

motorbåt. Det var feil. Jeg må ha seil. 

– Det er en 33 fots bermudarigget 

slupp. En Albin Singoalla fra midten 

av 70-tallet. Beslutningen var rask. 

Typisk meg når jeg kjøper båt. Jeg 

forelsker meg. På stedet. Og kjøper. 

Mye likt valget av partner, har jeg 

ofte tenkt. Vi forelsker oss, og ser 

ikke ulempene for bakdeler. Vil ikke 

engang se dem. Ulempene, altså. 

– Jeg synes vi kler hverandre. Båten 

og jeg. Den er gammel og slitt, og 

langsom. Akkurat som jeg selv. Jeg har 

en gang hatt en splitter ny seilbåt. De 

andre har vært gamle. Denne nye og 

jeg kom ikke overens. Vi passet rett 

og slett ikke sammen. Den var for 

plettfri. Jeg kunne jo knapt røre den, 

og ikke hadde jeg samvittighet til det 

heller. Det føltes som helligbrøde bare 

å tenke tanken på å sette en skrue 


portrEttEt | odd Børretzen 

”Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der” 

En ung Børretzen fra slutten av 60-tallet. 

Båtlivet har vært en lidenskap siden 

guttedagene. 

i den uansett hvor nyttig formålet 

kunne være. Albinen kan jeg gjøre 

akkurat som jeg vil med. Forbedre, 

finne på løsninger som passer mitt 

bruk, forklarer Børretzen. 

ikke Gud 

Singoallaen er også den han avsluttet 

fjorårssesongen i på en svært så 

dramatisk måte. Odd brakk nakken. 

– Jeg var ute på min siste tur den 

11. september i fjor, og mistet balansen 

idet jeg skulle fortøye båten i Drøbak. 

Rett på ryggkulen bar det. Jeg kjente 

at noe ble knust. Kunne ikke røre meg 

til å begynne med. Da jeg kom til meg 

selv, så jeg et ansikt høyt der oppe. Det 

var ikke Gud. Det var en av mannskapet 

på reketråleren ved siden av, forteller 

Børretzen. – Jeg sa det til ham, at jeg var 

glad han så ut som en fra Drøbak. 

– Operasjon neste. Brudd på 

virvelsøylen. En måned senere var jeg 

på beina igjen. Man kan meget vel dø av 

slike opplevelser. Jeg har vært gjennom 

mye i mitt liv og burde ikke ha overlevd 

alt sammen. Kanskje jeg er fredet. 

Nyte og elske 

Odd Børretzen har gjort det meste i 

båt. Den, etter eget sigende, late og 

produktive forfatteren, kåsøren og 

musikeren har ikke bare brukket 

nakken i båten. Han fikk hjerteinfarkt 

i den også. Til alt hell var det ikke så 

kraftig. Han kom seg i land for egen 

maskin, hjem og til lege. 


– Vi tenker ikke på at sjølivet 

kan by på traumer som vanligvis 

forbindes med landlig opplevelse. 

Sannsynligheten for å få både hjerteinfarkt 

og nakkebrudd om bord i båt 

kjenner jeg ikke. Man bruker nok båt 

mer enn gjennomsnittet for å få det 

til. Men, hvem har vel tid til å forberede 

sitt nakkebrudd eller sitt hjerteinfarkt, 

når man heller vil nyte og 

elske, for øvrig et utmerket gjøre i båt. 

Meg bekjent foregår slikt fortsatt uten 

hjelm. Selv for de engsteligste av oss. 

Hjelm 

– Pussig at du nevner hodebeskyttelse, 

Børretzen. Fredrik Skavlan, kjent og 

kjær programleder, tegnet en gang i 

Dagbladet to unger som spilte ludo 

– med hjelm. Er det symptomatisk 

for vår tid, det å skulle beskyttes mot 

enhver tenkelig fare, mot det som kan 

dukke opp av ruskevær i livet? 

– Nå er jeg ingen ambassadør for 

hjelmens avskaffelse. Den har sin 

misjon. Men min generasjon beskytter 

hodet med seilerlue eller sixpence, 

og da mest for å verne kronen. Anskaffelse 

av VHF-radio, derimot, har mer 

enn én gang hjulpet meg. Jeg føler 

meg tryggere når jeg får vær– og 

kulingvarsler gjennom VHF-en. Å 

sette sin lit kun til mobiltelefonen 

kan fort bli en dyrekjøpt erfaring, for 

til sjøs er det ikke alltid dekning på 

kommunikasjonskontoen. 

Gode råd 

– Mitt beste råd er å huske at været 

forandres fort på sjøen. Vær forberedt 

på det. Du drar ut i skinnende sol og 

blikkstille, og før du vet ordet av det, 

fråder havet under tunge skyer. Tuvler 

det seg til da, er det greit å kunne 

tilkalle hjelp. Vi ser det også i hvordan 

folk stadig mer bruker sine båter. 

Vi trekker stadig mer til havner og 

marinaer. Mot tryggheten. Vi velger 

å ha en beskyttende molo i ryggen, 

fremfor å kaste dreggen ved en holme 

og risikere at det blåser opp vanskeligheter 

under overnatting. 

– Men generelt vil jeg hevde at det 

å skulle tenke på og gardere seg mot 

enhver frykt, reell eller konstruert, 

også kan legge en demper på opplevelsene. 

Båtliv handler om glede. Å 

leve i øyeblikket, kanskje til og med 

rømme fra hverdagens mer traurige 

oppgaver. Jeg har mer enn en gang 

hatt gode forsetter om å arbeide med 

tekster om bord og har ikke skrevet 

en bokstav. Jeg har rett og slett kviet 

meg, valgt å vie tiden til gleden ved 

bare å seile og være på sjøen. Fullt og 

helt. Det er ikke uten grunn det kalles 

lystbåt. 

Ingen har som Odd Børretzen fått oss til å måker på 

hjernen. Hvilket sønnen Ole Jacob gjorde et artig poeng 

av da han laget denne karakteristiske syntesen til faren.

Forsiktig sjømann 

– Har du tatt sjanser til sjøs? 

– Ja, det har vel hendt. Ikke nødvendigvis 

villet, men motet har nok enkelte 

ganger vært større enn forstanden. 

Stort sett er jeg en forsiktig sjømann. 

Det lønner seg i lengden. Dumdristighet 

hører ikke sjølivet til. Havet er 

alltid en mektigere motstander, og 

det forholder jeg meg til. Verre er det 

når man med vitende og vilje ikke 

tar hensyn til andre. Ikke har respekt 

for hverandre. Det irriterer meg. Det 

er mye uvettig båtbruk, og selv om 

jeg liker å si at de er svensker eller 

tyskere, så er jo brorparten landsmenn 

i norsk skjærgård. 

– En ting er uforstand, at man ikke 

vet bedre. At man reiser til havs for 

dårlig forberedt. Slikt må læres. Men 

det slutter aldri å forbause meg hvor 

mye dumdristighet og mangel på 

hensyn man kan se på sjøen. Heldigvis 

utgjør de et lite mindretall, men de 

er der, og vet også hvem de er, der de 

raser forbi på kloss hold så spagettien 

ender opp med å orme seg som hvite 

marker på dørken. 

Ro 

– Nå som båtene går fortere og fortere, 

virker det som om vi i større grad tar 

med oss i båten det samme sinnelaget 

som vi har i bilen. Utålmodigheten, 

irritasjonen og aggresjonen er blitt 

større. Når det er sagt, så er det fortsatt 

stor forskjell, for de aller fleste er 

hjelpsomme og høflige til sjøs. 

– Jeg, for min del, er veldig glad 

for at jeg vokste opp i en tid da farten 

stort sett var lav. Det skaper en egen 

ro, og i en seilbåt enda mer så, der 

fremdriften er prisgitt strøm, vind 

og seilerferdigheter. Det kan være 

dramatisk å seile, men sjelden en 

kilde til aggresjon. Snarere tvert om. 

Bruk båten til fred og fordragelighet, 

akkurat som fjellfolket bruker sitt 

element til å finne både ytre og indre 

ro. 

Hellig sted 

– Høflighet er viktig for deg? 

– Som gammel sjøfartsnasjon har vi 

et ansvar for å ivareta den hensynsfullhet 

som er kulturelt nedarvet. Vi 

kan beskytte oss mot vinden, men 

ikke mot fyll, fart og uvettig bruk av 

båt. Havnen er hellig sted for meg. 

Der skal vi ta hensyn. Vi skal rett og 

slett oppføre oss. Jeg synes også det er 

et utslag av manglende høflighet at 

vi har fått havneavgifter. Dyrt er det 

også. Det strider mot den selvsagte 

menneskerett å kunne søke havn. Hva 

om du glemmer lommeboken, skal du 

jages til sjøs igjen da? 

– Det er mulig jeg er full av 

gammelmanns snakk, men slikt 

opprører meg. Vi legger da vanligvis 

igjen mer enn nok penger i det lokale 

næringsliv når vi går i land. 

Lidenskap 

– Hva er det med sjøen som drar deg dit, 

nå i ditt enogåttiende år, blir du aldri lei? 

portrEttEt | odd Børretzen 

Han har brukket nakken og fått hjerteinfarkt på sjøen. Ingen av delene har tatt fra 80- 

åringen lysten til å sette seil. 

– Nei, jeg trekkes ubehjelpelig mot 

vannet ved påsketider. Da må jeg være 

hjemme i Norge og forberede båtsesongen. 

Akkurat som bjørka rister 

av seg det trette og fortapte og viser at 

den bare leker gjemsel med livet. Når 

lyset igjen varmer røttene og føttene. 

– Jeg har vært så heldig å vokse opp 

med, og i, båt. Jeg har hatt båt i 70 år. 

Mange av mine fineste opplevelser 

er forankret i sjølivet. Opplevelsen 

er umiddelbar. Her. Nå. Du må stole 

på deg selv. Du må mestre. Båtliv er 

tilpasning, smidighet og respekt. 

Spille på lag. I mine stolteste øyeblikk 

har jeg basket med elementene i 

sterk sjø og vunnet. Som jeg har 

brukket nakken i smul sjø og tapt. 

Mitt hjerteinfarkt til sjøs forhindrer 

ikke at det banker like forventningsfullt 

i brystet nå som båtsesongen er 

i gang igjen. Dragningen mot sjø og 

båtliv er ganske enkelt en lidenskap. 

Lidenskaper trenger ingen forklaring. 

De bare er. 


OBOS er med i den nye Kværnerbyen. 

– Her står energiøkonomisering sterkt i 

fokus, forteller Roger Kongerud. 

Nye bygninger skal i fremtiden 

redusere totalt energibruk med 

2 prosent, og 0 prosent av 

energien skal komme fra kilder 

som ikke er elektrisk strøm eller 

fossilt brensel. 

tekst og foto: odd Letnes 

Riktig isolasjonsmateriale 

blir viktig for å følge opp 

de nye forskriftene. 

(Kilde: Glava AS) 



Nå skal det 

energispares 

i byggebransjen 

Det er noen av hovedpunktene i de 

nye kravene i teknisk forskrift (TEK), 

som trådte i kraft 1. februar 2007. De 

største endringene finnes på energiområdet. 

For at bygningsbransjen 

skal få tid til å omstille seg, er det 

gitt en overgangsperiode frem til 

1. august 2009. 

– Bakgrunnen er den globale miljøtrusselen. 

Selv om byggebransjen 

ikke er verstingen i dette bildet, er 

det viktig at alle trekker i samme retning 

for å snu den negative utviklingen, 

mener driftssjef Roger Kongerud 

i OBOS Forretningsbygg AS. Han 

forteller at forskriften gjelder alle 

nye bygg, enten det er blokker, eneboliger, 

skolebygg eller forretningsbygg. 

Eneste 

unntak er 

fritidsboliger 

som er mindre 

enn 50 

kvadratmeter. 

Varming og kjøling 

Bygninger skal i fremtiden utformes 

slik at de gir et lavt energibehov, står 

det i forskriftene. Det er listet opp 

grenser for maksimalt varmetap i 

tak, vegg og gulv. Det er dessuten 

krav om økt isolasjon og grenser for 

varmesvinn i vinduer og dører. 

– Det norske klimaet gjør at vi 

store deler av året må bruke forholdsvis 

mye energi på oppvarming. 

Men først og fremst på dagtid. Det 

skal derfor være natt– og helgesenkning 

av temperatur i bygninger 

hvor det kan skilles mellom natt-, 

dag– og helgedrift. I kjøpesentre, 

for eksempel, sørger den sentrale 

driftskontrollen (SDanlegget) 

for at temperaturen 

går så langt ned som 

mulig om nettene, sier 

Kongerud. 

Hus skal bygges så tette 

som mulig for å unngå

varmetap. Det betyr igjen at det må 

investeres i ventilasjonsanlegg med 

varmegjenvinning. Det er også listet 

opp at samlet glass-, vindus– og dørareal 

ikke må overskride 20 prosent av 

byggets oppvarmede bruksareal. 

Tjukkere vegger 

Isolasjon kan være så mangt, sier 

Kongerud og minner om den gangen 

man brukte alt fra filler til avispapir. 

– Det er ikke så mange tiår siden 

man brukte så tynn isolasjon at det 

i verste fall kunne rime på innsiden 

av veggene. Ifølge den nye forskriften 

skal fremtidens bygninger ha 25 cm 

isolasjon i ytterveggen, 30 til 35 cm 

i tak og 20 til 25 cm med god kantisolasjon 

i gulv. 

– Å unngå kuldebroer, det vil si 

punkter i konstruksjonen som leder 

kulde utenfra og inn i bygningen, er 

et viktig energitiltak. Videre krever 

de nye reglene 70 prosent varmegjenvinning 

av ventilasjonsluft, sier 

Kongerud. Han mener at de nye forskriftene 

er et steg i riktig retning. 

Både bygging og drift av bygninger 

krever mye energi, og her er det mye å 

spare for samfunnet og eierne. 

– Etter hvert som miljøbevisstheten 

i samfunnet øker, vil det 

kanskje bli mest attraktivt å bo i et 

miljøvennlig og energiøkonomisk 

hus. I OBOS har vi allerede tenkt i 

tilsvarende baner i flere år gjennom 

vår tekniske avdeling, OBOS Prosjekt. 

Nå har vi fått forskrifter som vil gjøre 

det lettere å følge opp. 

Sjekken overrekkes. Fra venstre: Butikk-koordinator Rune Clasen, administrerende 

direktør i Würth Norge Svein Oftedal, spesialrådgiver i Kreftforeningen Bobil Husby 

og markedskonsulent Joakim Villa Aarseth i Würth Norge. 

Gi bud! 

KREFTAKSJON MED AUKSJON HOS WÜRTH NORGE! 

Med utgangspunkt i at kreft er noe som rammer hver tredje av oss, ønsket 

Würth, gjennom sitt nettverk, å bidra med midler til Kreftforeningen. 

Saken gikk enkelt å greit ut på at det ble skaffet signerte fotballtrøyer fra 

Eliteserien 2006/2007. Disse ble auksjonert ut på Würths hjemmeside, hvor 

enhver kunne logge seg inn å gi bud på de fotballtrøyene man ønsket. 

Etter endt budrunde, som varte fra seriestart (9. april) og frem til 1. mai, 

fikk Würth inn totalt kr. 125 000,-. Fotballtrøyen med laveste bud gikk for 

kr. 1 750,– og høyeste for kr. 20 000,-. 

”For oss i Würth Norge har dette vært et viktig bidrag til en god sak. Vi 

har også våre medarbeidere som direkte eller indirekte har vært eller er 

rammet av kreft. Det å få lov til å bruke noen 

av våre ressurser til denne gode saken, har 

vært en glede for oss alle”, sier Joakim Aarseth 

i Würth. 

Würth sender herved stafettpinnen 

videre til samarbeidspartnere, kunder og 

konkurrenter! 

Ønsker du mer informasjon om hvordan 

Kreftforeningen arbeider, gå inn på 

www.kreftforeningen.no og les mer. 

Et magasin om fag og fritid på|av 1 


Sjarmert av ny 

den nye TH!Nk City går ikke på luft og kjærlighet. det bare virker sånn. 

tekst: frode Kaafjeld 

foto: think 

Alvoret i klimakrisen er i ferd med 

å sige innover oss. Ekstremvær og 

TV-bilder av poler som smelter som 

kronesis i sommersola, gjør folk 

ukomfortable. Noe må gjøres, sier 

vi rundt lunsjbordet. Og tenker på 

generasjonen som kommer etter oss. 


elbilprodusenten gått konkurs. Ford 

Motor Company spyttet inn 100 

millioner dollar i prosjektet den gang. 

Men noen må jo gå opp løypa. Slik 

er det med alle nyvinninger og all ny 

teknologi. Det er ikke alltid så lett å 

være tidlig ute. 

Skjønt elbilen er ingen ny opp- 

”Denne gjengen gjør ikke dette for moro skyld. 

De skal tjene penger, og de tror på Think.” 

kjendisinvestorer på laget 

Derfor er tidspunktet for lanseringen 

av nye TH!NK City perfekt. Dystre 

miljøprognoser presentert av Al 

Gore i beste sendetid på Skavland 

og debatter om løsninger og virkemidler 

mellom Jens Stoltenberg og 

Siv Jensen er den beste reklamen 

Aurskog-bedriften Think kan få. 

Det skjønner man i investormarkedet. 

I mars kunngjorde Think 

at de hadde hentet inn 25 millioner 

friske dollar (ca. 154 millioner kroner). 

Investorene er Sundt AS (Petter 

Sundt), Canica AS (Stein Erik Hagen), 

Centra-gruppen (Christian Stabell 

Eriksen) og Home Invest AS (Petter 

Stordalen). I tillegg er Wintergreen 

Advisers (amerikansk investeringsselskap) 

og Heinz Family Trust med. 

konkurs for siste gang? 

Denne gjengen gjør ikke dette for 

moro skyld. De skal tjene penger, og 

de tror på Think. Det er det imidlertid 

folk som har gjort før dem, uten 

at de har fått sine forventninger 

innfridd. To ganger har den norske 

finnelse. Den første modellen kom 

allerede i 1834. Men innen ingeniørene 

hadde klart å løse problemet 

med å tilføre kjøretøyet strøm på en 

hensiktsmessig måte, var brenselsmotoren 

et faktum. Siden har det vært 

diesel og bensin for alle penga. 

Aldri kjørt elbil 

Den tiden er trolig over nå. I Norge, 

og i hvert fall i Oslo, er elbilen blitt et 

naturlig syn i bybildet. Hvem har ikke 

kastet misunnelige blikk etter en Think 

eller Kewet, som suser forbi i bussfila 

mens de selv snegler av gårde i køen? 

Nå kommer altså nye TH!NK City. 

Selv må vi innrømme at vi aldri har 

satt våre lange ben i en elbil. Kanskje 

har vi ikke tatt den helt på alvor 

som kjøretøy. Vi har latt oss lokke av 

fordeler som gratis parkering, fritak 

for bompengeavgift, null årsavgift 

og muligheten til å kjøre i miljøfilen. 

Men derfra til å velge en Think 

fremfor en Polo eller Yaris, har vært et 

skritt vi ennå ikke har fullført. 

Markedssjef i Think, Ingvil 

Ladehaug, vet akkurat hva som skal til 

for å gjøre noe med denne urkonservative 

holdningen; en prøvetur med nye 

TH!NK City… 

Rekkevidde: 1 0 kilometer 

Men før vi kommer så langt, vil hun 

gjerne snakke om bilen. 

– Den representerer et stort løft i 

forhold til forrige generasjon Think, 

innleder hun. – Designet, både innvendig 

og utvendig, er lekrere og mer 

moderne. Det er rett og slett blitt en 

kul bil. Dessuten har den fått ABSbremser, 

elektriske vindusheiser og 

elektrisk justerbare speil, sentrallås og 

elektrisk servostyring. Mer komfort, 

altså. Men først og fremst har batterienes 

rekkevidde økte betydelig. Med 

et normalt kjøremønster snakker vi 

om 180 kilometer før du må lade. 

Fleecegenser i sitt neste liv 

Responsen på nye TH!NK City har 

vært upåklagelig. Ladehaug forteller 

historier om voksne, sindige menn, 

som tar helt av når de setter seg bak 

rattet i denne bilen. Fabrikken har 

allerede opprettet ventelister for 

ViSSTe dU AT 

... det amerikanske teknologimagasinet 

Red Herring har satt Th!nk på listen 

over Europas mest lovende selskaper i 

2007? Selskaper i forskjellige bransjer 

som kommunikasjon, bioteknologi, 

computer/software, media og energi er 

med på listen over de beste teknologiselskapene 

i Europa. 

... Norge er det eneste nordiske landet 

hvor det i dag produseres el-biler? 

I tillegg til Think, foregår også 

produksjonen av Buddy her til lands.

Th!nk 

dem som ønsker å sikre seg de første 

eksemplarene. De er på veien ved 

årsskiftet, hvis alt går som det skal. 

Think tar sikte på å produsere 3000 

eksemplarer av modellen i 2008. 

– For barnefamiliene blir nok 

TH!NK City en typisk nummer to-bil, 

sier Ladehaug. – Ellers konkurrerer 

vi nå med andre modeller i småbilmarkedet. 

TH!NK City er et fullverdig 

alternativ til disse. Men du kjører altså 

hundre prosent miljøvennlig. Du 

trenger ikke ha dårlig samvittighet 

for utslipp av noen art. 95 prosent av 

bilen er resirkulerbar. 

Vil koste 200 000 kroner 

Prisen på TH!NK City blir ca. 200 000 

kroner. I tillegg må du betale 975 

kroner (inkl. mva.) i batterileie i 

måneden. Da får du til gjengjeld et 

helt nytt, sveitsisk natriumsaltbatteri 

når dette har gjort nytten sin, normalt 

etter syv til ti år. 

Ingvil Ladehaug tror ikke prisen vil 

skremme noen. 

– TH!NK City er ingen dyr bil. Ikke 

når du tenker på at du slipper bensin, 

årsavgift, bompenger og parkeringsutgifter. 

Når du har vært innom 

bensinstasjonen, har du ikke lagt 

igjen 550 drivstoffkroner, slik de fleste 

av dine medbilister gjør. Jeg er overbevist 

om at folk er villig til å betale 

litt for å være miljøvennlige. 

Markedssjefen i Think tror at den 

skepsisen noen fortsatt har til elbiler, 

skyldes at teknologien er ukjent 

for dem. Det sitter et batteri under 

panseret, og ikke en oljete rekkemotor. 

Det er uvant for mange. 

Flere 

stikkkontakter, 

takk 

Ladehaug skulle 

gjerne sett at staten la 

forholdene enda bedre til 

rette for miljøvennlige elbiler. 

De som styrer Norge har høye miljøambisjoner, 

og nevner elbil som et 

viktig grep for å få ned CO 2 -utslippene. 

Flere ministre har i den forbindelse 

også tatt til orde for statlige elbilkjøp. 

Når det er sagt, er det få andre land 

i verden, med unntak av Danmark, 

som premierer kjøp av elbil på samme 

måte som vi gjør i Norge. I Sverige går 

politikken mer i retning av å støtte 

biodrivstoff. Dette gjenspeiler seg også 

i bilsalget. Mens Sverige kun har ca. 350 

elbiler på veien og Danmark rundt 500, 

er tallet for Norges del rundt 800. 

– Noe det offentlige kan og bør 

gjøre, er å legge enda flere stikkontakter 

på gateplan, argumenterer 

Ladehaug. – Jeg bor selv i tredje etasje 

med gateparkering, og da er det ikke så

FAkTA: 

• Selskapet Pivco utviklet bybilen City 

Bee i midten av 1990-årene. 

• En prototype ble vist frem under OL 

på Lillehammer i 1994. I 1996 ble 

det produsert 120 Pivco City Bee. 

• 1998 gikk bedriften konkurs, og 

året etter ble 51 prosent av aksjene 

kjøpt av Ford Motor Company. 

• Høsten 1999 startet det nye 

Ford-selskapet Think Nordic serieproduksjon 

av bilen Think City ved 

selskapets fabrikk i Aurskog. 

• Etter innføring av nye, mindre 

strenge utslippsregler i California 

i 2003, stanset Ford produksjonen 

av elbiler og solgte Think Nordic 

til det sveitsiske selskapet Kamcorp 

Microelectronics. 

• I 2002 ble bedriften nedbemannet 

og produksjonen av TH!NK City 

stanset. 

• I februar 2006 gikk Kamcorp 

konkurs. 

• I mars i fjor kjøpte blant andre 

Jan-Otto Ringdal, Alf Bjørseth og 

Jan-Olaf Willums konkursboet. 

• I mars 2007 hentet Think inn 25 

millioner dollar fra nye investorer. 

(Kilder: Store Norske Leksikon og Think) 

Administrerende direktør Jan-Olaf 

Willums og designer Katinka von der 

Lippe tror på suksess. 

Blinklysenes plassering i hjulbuene er en 

detalj som understreker det kule utseendet. 


Th!nk City har fått et stiligere design enn tidligere Think-modeller. Rene linjer og store flater 

står i fokus. 

lett å få ladet bilen. Hadde vi hatt egne 

parkeringsplasser med lademuligheter, 

ville alt blitt mye enklere. 

Positive vibber 

Men nå mener Ladehaug det er på 

tide at vi får se nye TH!NK City med 

egne øyne. Markedssjefens iver og 

engasjement synes å prege hele Thinkorganisasjonen. 

Vi kjenner vibbene 

i gangene i Oslo-kontorets lokaler, 

hvor det etter hvert er blitt trangt 

om plassen. På veggene henger det 

ferske Think-avisoppslag, sammen 

med skisser til reklamekampanjer 

og metervis med lanseringsplaner 

og strategier. Det er åpenbart at her 

brenner man etter å komme ordentlig 

i gang med å spre nybilen til folket. 

Og der er den! Bilen står parkert 

sammen med et eksemplar av forrige 

generasjon Think. Når vi ser dem 

slik, side ved side, er det lett å se at 

designer Katinka von der Lippe har 

fått bruke tid på å skape den riktige 

”looken”. Om ikke tidligere versjoner 

av Think har vært direkte stygge, så 

gir 07-modellen et helt annet førsteinntrykk 

med rene linjer og store 

flater i fokus. Blinklysenes plassering 

i hjulbuene er en detalj som understreker 

det kule utseendet.

Gjør 100 km/t 

Etter at Ladehaug har trukket ut 

strømkabelen, setter vi oss bak rattet. 

Det gjennomførte designet preger 

også førermiljøet. Instrumentene 

sitter fornuftig plassert, og vi føler 

at vi har god plass, selv med våre 

nærmere 190 centimeter med kropp. 

Bilen er kort, men det er mulig å sette 

inn to ekstra seter bak. Da er det så 

vidt plass til barna. En stor fordel, selv 

om det nok blir trangt på langtur. 

Det føles merkelig å trille av gårde 

uten en lyd. Vi stusser også litt når 

Ladehaug insisterer på at vi skal legge 

oss i kollektivfeltet med en gang. Men 

det er jo lov! 

Vi skyter ut av lyskrysset og 

konstaterer at Audi-en i feltet ved 

siden av må slite for å holde følge. 

Herlig! Bilen føles ”tight” og reagerer 

kontant i svinger og ved nedbrem- 

sing. Flere fotgjengere kaster lange 

blikk etter oss når vi suser forbi på vei 

mot Majorstua. Vi tror på Ladehaug 

når hun forteller at TH!NK City, selv 

med bare 40 hestekrefter, kan komme 

opp i en toppfart på nærmere 100 kilometer 

i timen. 

konklusjon 

TH!NK City har bøttevis med sjarm, 

og den er kul å kjøre. Vi skal ikke se 

bort fra at denne bilen fort kan bli et 

alternativ, ikke bare for de miljøbevisste, 

men også for dem som bruker bilen 

til å vise seg frem. Potensialet er der. 

TH!NK City er, som navnet sier, en 

bybil. Den er genial for korte strekninger, 

enkel å parkere, og muligheten 

til å kjøre i kollektivfeltet er verdt mye i 

seg selv. 

For barnefamilier må TH!NK City 

bli en bil nummer to. Den har ikke 

think | ny modell sjarmerer 

”Vi skal ikke se bort fra 

at denne bilen fort kan 

bli et alternativ, ikke bare 

for de miljøbevisste, men 

også for dem som bruker 

bilen til å vise seg frem.” 

plass til mye mer enn passasjerene, 

noe som er en svakhet. Behovet for 

å lade bilen handler mest om vane. 

Mobiltelefonen må også ha strøm nå 

og da. For en elbil gjelder det bare å 

ha tilgang til en stikkontakt, hjemme 

eller på jobb. Plug and play, som 

Think selv sier. 

Ville vi ha kjøpt en TH!Nk 

City? 

Vi utelukker det ikke. Om vi ikke er 

blant de første på ventelisten, så har 

vi aldri vært nærmere en seriøs vurdering 

av elbil-alternativet. Slik tror vi 

flere med oss vil føle det. Derfor kan 

TH!NK City vise seg å bli en hit. 

Og da står vi kanskje endelig 

overfor et norsk bileventyr. 


Riva-reparatørene 

tekst og foto: robert Benkow 

det er som om tiden har stått 

stille på Holmen Yachtværft. På 

Landøya ved Nesbru i Asker 

ligger de lekreste av trebåter. 

en Riva står i verkstedet. På 

”venteværelset” for igjen å bli en 

pryd for øyet. 

Rederhøvdingen Sigvald Bergesens 

Riva er også å finne her, nå med 

ny eier. Den var den aller første av 

lystbåtenes Rolls-Royce som ble 

importert til Norge på 50-tallet. 

Gamle bygninger fra 20-tallet vitner 

om maritim virksomhet i generasjoner 

og gir en perfekt ramme omkring de 

mange vakre båtene som huses her. 

150 båter ligger i opplag på Yachtværftet, 

og det arbeides hektisk i alle 

hjørner, enten det er båteiere som gjør 

den siste finpussen eller renoveringsprosjekter 

som skal stelles av kyndige 

hender før vannet igjen kan omslynge 

dem. Verkstedet for restaurering er 

det samme som har vært brukt siden 

20-tallet. Atmosfæren er til å ta og føle 

på. Uendelige timer med maritimt 

møbelsnekkeri ligger i veggene her. 

– Det er travelt nå, men i år kom 

våren så tidlig at vi har fått god spredning 

på oppgavene. Vi er i god rute, 

også på restaurering og reparasjon 


av de trebåtene vi har inne, forteller 

daglig leder, Hans Hauglund. 

– Joda, vi har noen rivaer liggende. 

Et 50-talls av disse fantastiske båtene 

er registrert blant Riva-klubbens 

medlemmer, hvor prisen fort vekk 

ligger på et par millioner kroner for 

en 60 år gammel 28-fots båt. 

Prisen føles ikke som noe tema. 

Disse praktfulle monumentene 

over det ypperste av italiensk håndverk. 

For kjennere er dette sjøens 

Rembrandt. 

Trebåtbygger Bjørn Ingebrigtsen er en av 

fem faglærte på Holmen Yachtværft. Ingen 

oppgaver er umulige. De tar eventuellt 

bare litt lenger tid.

En annen sjelden svane, en 

sveitsisk Boesch, ligger og venter på 

å bli renovert til gamle høyder. En 

åpen Skilsø, et vakkert stykke norgeshistorie 

fra 1961, har verftet, med trebåtbyggertradisjoner 

helt tilbake til 

1924, restaurert så den fremstår som 

ny – glinsende og nylakkert. En perle, 

klar for å smykke vannet, 46 år etter 

jomfruturen. Norsk kulturarv er i de 

beste hender på Holmen Yachtværft. 

Daglig leder Hans Hauglund har 

tradisjoner helt tilbske fra 20-tallet å ivareta 

på Holmen. Båtene han har ansvaret for er 

blant landets alle flotteste smykker. 

Jeg bemerker for daglig leder, 

Hans Hauglund, at Skilsøen og jeg er 

like gamle, og ymter frempå om at jeg 

kunne trengt en lignende renovering. 

Jeg føler meg slett ikke strøken i lakken, 

fribordet har est, og det knirker mer i 

spantene enn jeg strengt tatt liker. 

– Beklager, sier Hauglund. Deg får 

vi ikke hjulpet, men om du har behov 

for å renovere en trebåt fra innerst til 

ytterst, uansett type og størrelse, kan 

vi hjelpe deg. Ønsker du å bygge en 

trebåt, kan vi gjøre det også. Opptil 

femti fot i lengde om det skulle være 

ønskelig. Kompetansen er høy her. Vi 

gjør alle oppgaver selv. Og vi har til 

gode å få utfordringer inn porten her 

som vi ikke har greid å løse. 

– Å bygge en båt helt fra bunnen 

av, har vi ikke gjort på mange år. Vi 

skulle gjerne gjort det, men det har 

nok å gjøre med at det er kostbart. 

Men, kom gjerne med et prosjekt, og 

vi skal løse det. Jan H. Linge har blant 

annet fått laget flere av sine båter 

her hos oss, og vi har mange lekre 

tegninger av kjente båtkonstruktører 

liggende. Vi kjenner godt de forskjellige 

byggemetodene, så det skal 

ikke stå på mulighetene om du går 

svanger med en trebåtdrøm. 


Puss opp kåken 

Lei av stua, kjøkkenet er et 

gjesp, småfattig på ideer – men 

kroneklar for å pusse opp? 

Oslo-firmaet Young Fehn har en 

oppsiktsvekkende løsning. Ta et 

bilde av rommet, send det på epost. 

timer senere får du et 

nytt rom tilbake. digitalt Stylet. 

Ferdig oppusset. 

tekst: 

robert Benkow 

foto: 

Young fehn 


Vi snakker ekstremt rask forvandling 

når arkitekt Guy Fehn og firmaet 

Young Fehn slipper seg løs med hva 

som meget vel kan revolusjonere 

hvordan vi planlegger oppussing av 

hjemmene våre. Sågar hvordan vi 

handler inventar. Verktøyet er datakraft, 

3D-verktøy, en bildebank og 

en original idé om at internettet gir 

Guy Fehn og Jenny Furseth er tenktetankene 

bak den nye ideen om digital stylng av 

rommene våre. Dette er bare begynnelsen 

på en fremtid hvor du sitter i din egen 

stue og “pusser opp” din egen stue – på 

internett. 

uendelige muligheter også innenfor 

renovering og oppussing. Digital 

Styling er samlebegrepet for ideen, 

og skaper nå interesse langt ut over 

landets grenser. 

Guy Fehn er mannen bak konseptet. 

At han er utdannet arkitekt med 

informatikk som et av spesialfeltene, 

er ikke overraskende når han nå åpner 

døren for data og internettet som tumleplass 

for deg og meg med nye rom i magen. 

Vi nordmenn pusser tross alt opp 

for mer enn 30 milliarder kroner årlig. 

Verdensmestere 

– Vi er verdensmestere i oppussing 

av hjemmene våre. Vi søker konstant 

informasjon om hva som finnes i 

markedet, hva vi kan gjøre og hvem 

som leverer produktene og tjenestene. 

Intet nytt i det. Hva vi har gjort, 

er å lage et interaktivt samlingspunkt 

for disse elementene, og vi bruker 

internettet som verktøy, forteller Fehn. 

– Det som gjør oss unike, er at vi 

kan ta et hvilket som helst bilde av 

et rom, hente ut rommets geometri 

via tredimensjonal programvare og, 

gjennom datamanipulering, konstruere 

et helt nytt rom med inventar basert 

på rommets mål.

Telefonbilde 

Utfra en enorm bildedatabank kan 

vi lage forslag til oppussing med 

fargevalg, materialvalg, inventar, 

gulv, vegger, tak, gardiner, bilder på 

veggene og belysning. 

Det er i prinsippet ingen grenser 

for hva vi kan fylle rommet med, sier 

Fehn. Ideen åpner ikke bare for en 

helt ny måte å tenke oppussing på, 

men påvirker også hvordan vi handler 

produktene vi ønsker. Og det beste er 

at vi er uslåelige på tid. Det tar ca. to 

dager fra du sender oss et bilde til du 

har et forslag tilbake. Bildets kvalitet 

har ingenting å si. Det er geometrien i 

rommet, dets mål, vi trenger. Et bilde 

tatt med telefonen holder i massevis. 

Salgsprospekt 

Ideen åpner også for anvendelse 

innenfor andre fagfelter, eksempelvis 

for en eiendomsmekler som presenterer 

et salgsobjekt og legger ved et 

Young Fehn-manipulert bilde i salgs- 

– på to dager 

prospektet på nettet. Nettopp for å gi 

søkende boligkjøpere muligheten til 

å se et roms potensial. For vi er ikke få 

som umiddelbart ønsker å sette vårt 

personlige preg på rommene i nyervervet 

bolig. 

Fehn har fått med seg Jenny 

Furseth, kjent fra TV 3 og programmet 

“Ekstrem oppussing”. Seks 

mennesker med høy kompetanse på 

sine respektive fagfelter sitter klare 

til å betjene oss med sine digitale 

styling-løsninger. Og skulle ikke dette 

være nok, sitter Fehn med tilgjengelig 

kompetanse til å dekke etterspørselen 

gjennom et bredt kontaktnett. 


digital styling | puss opp kåken på to dager 

inn i stuen 

– Ta et kjøpesenter. Hva er dets fordel? 

Jo, nettopp det at du får dekket 

behovene dine på ett sted. Det samme 

er utgangspunktet for vår idé. Internettet 

blir i stadig større grad stedet 

vi planlegger og handler. I vårt tilfelle 

tar vi på oss å betjene kundene fra idé 

til beslutning. 

– Der leverandørene til nå har 

nådd deg i postkassen med katalogene 

sine, blir vi med deg inn i din 

egen stue og gir deg inspirasjon 

basert på ditt eget rom. Og vi tar 

steget videre, hvor du kan innrede 

stuen din med de aktuelle produktene 

som vises i bildet fordi de er 

faktisk salgsvare. Det gjør selvfølgelig 

det hele langt mer spennende. 

Konteksten blir din egen. Rommet 

er ditt. Og du gjør det med det raskest 

voksende mediet vi kjenner. 


Unik nærhet 

Fehn beskriver dette som en uunngåelig 

fremtid, en som vi snarere før enn 

siden bør venne oss til. Og det gjelder 

ikke bare forbrukerne. Leverandørene 

av produkter er minst like ivrige på 

Fehns løsning. 

– Det sier seg selv. Vi plasserer et 

produkt i kundens egne “rom”. Det 

gir en helt unik nærhet til kunden. 

Det er klart at produsentene av varer 

ser dette fortrinnet. Vår dialog med 

dem er allerede godt i gang. Det er 

bare et spørsmål om tid før hele 

denne verdikjeden er integrert i 

hverandre for å betjene markedet 

gjennom dataskjermen. 

Tidsriktig 

– Og terskelen med nettvegring, 

ensretting og manglende substans 

kan vi bare glemme? 

– Vi må huske at det er først nå det 

virkelig begynner å ta av på internett. 

Det er nå folk flest begynner å bruke 

nettet som informasjonskilde og 

butikk. Om fem–ti år vil ingen lenger 

ha motforestillingene. Vi ser allerede 

nå at disse er på sterkt vikende front. 

Stadig flere foretrekker å få løsninger 

fra en skjerm i sin egen stue når 

det passer dem. Og i så måte fyller 

vi i Young Fehn bare et eksisterende 

behov. Det unike er at vi har kommet 

opp med en tidsriktig idé å betjene 

markedet på. At også internett i seg 

selv er i rivende teknologisk utvikling, 

vil bare åpne for enda større 

perspektiver. Tro meg, vi er bare ved 

begynnelsen. Og kritikken internettet 

møtte for bare fem år siden er 

forstummet. Nå er det mulighetene 

man ser .


Det er greit å vite hvor skapet skal stå. 

Og at det faktisk står. Med bilen som 

”skap” skal det ikke bare stå. 

– Nei, det skal faktisk rulle og 

gå langs norske veier. År etter år, 

uten problemer, sier Eirik Austad, 

produktansvarlig for ORSYmobil i 

Würth Norge. Han ses nå stadig på 

farten med ”ORSYORSYmobilen” i 

et bilinnredningsmarked som har 

eksplodert for Würth. 

– En naturlig følge av et kvalitativt 

gjennomtenkt og uhyre fleksibelt 

system, sier Austad, 

som også påpeker 

sikkerheten og brukervennligheten. 

NYTT & NYTTiG 

Ekstremt robust 

ORSYmobil har alle de bilinnredningsløsningene du kan 

tenke deg. Og enda noen. Skreddersøm eller ferdige tegnede 

bransjeløsninger. du velger selv. 

– Brukerne poengterer viktigheten 

av at innholdet er skikkelig 

sikret av hensynet til personlig 

sikkerhet, dernest at innholdet er 

fordelt logisk i bilen i forhold til 

tilgjengelighet og bruk. Det skal være 

praktisk og gjennomtenkt på detaljene, 

uansett bransje. Tid er penger. 

Oversiktlig 

– Oversiktlighet, tilgjengelighet og 

fleksibilitet karakteriserer ORSYmobil? 

– Ja, alt fra plassering av verktøy, 

til materiellagring og arbeidsløsninger. 

De er utprøvd og gjennomtenkt 

i detalj. Et resultat av 20 års 

tett samarbeid på utviklingssiden 

med brukerne fra alle de forskjellige 

bransjene vi betjener. ORSYmobil fremstår 

ganske enkelt som et naturlig valg 

for dem som foretrekker kvalitet, funksjonalitet 

og sikkerhet, sier Austad. 

– Og systemene tåler trøkket fra 

en travel jobbhverdag? 

– Ikke noe problem. ORSY tåler 

julingen fra et liv på veien og 

møter de strengeste sikkerhetskrav 

dersom uhellet skulle være 

ute, understreker Austad. ORSY 

er testet ekstensivt av både 

TÜV og DEKRA. Konklusjonen 

var at ”ORSYmobil oppfyller 

alle sikkerhetskrav til last” 

og er ”et ekstremt robust 

system”. 

Produktsjef Eirik Austad 

demonstrerer 

delenes styrke. 

Valgfrihet og skreddersøm 

Würth Norges profesjonelle bilinnredningssystemer 

er laget for å 

tåle det du måtte kaste på dem av 

utfordringer og personlige ønsker. 

Hvor det eksempelvis tas hensyn til 

at elementer i systemet enkelt skal 

kunne flyttes ut av bilen for å medbringes 

til arbeidsstedet. 

– Brukeren vet hva som fungerer i 

en travel hverdag, og vi sørger for at 

han får det slik, sier Austad, som også 

nevnet at ORSYs modulsystemer kan 

skreddersys enhver preferanse og biltype 

etter kundens ønsker. I tillegg til 

at det er laget menyklare, tilpassede 

bransjeløsninger for markedets mest 

kjøpte varebiler. 

– Ta en titt i ORSYmobil-katalogen, 

og du finner garantert en innredningsløsning 

for ditt behov, avslutter Eirik 

Austad, som kan nås for katalogbestilling 

og ytterligere informasjon 

på telefon 46 40 12 63, alternativt via 

e-post: orsymobil@wuerth.no. 


NYTT & NYTTiG 

Tiltrukket av Kombi 

1000 VOLT GjeNNOm kROPPeN ANBeFALeS ikke 

det kribler i overkant og er ikke det minste pirrende, skal 

vi tro dem som har forsøkt. Würth har skrutrekkere for 

elektrikere som ikke ønsker å finne det ut, og som stadig 

oftere, gjennom installasjoner og installasjonsmateriell, 

møter skruer med kombispor. Würth leverer nå skrutrek- 

kere og bits med kombispor for å gjøre jobben raskt og 

problemfritt. Kombisportrekkeren er sikret mot spenninger 

opp til 1000 V. skrutrekkerne har en brunet og isolert klinge 

og tilfredsstiller En 60900-normen. i sortimentet finner du 

også bits med kombispor. 

Ta den seegerring 

eNkeLT FOR deG SOm eR mYe På FARTeN 

foretrekker du å skalere ned på innholdet i verktøykassen 

for ryggens og ordens skyld, er den nye multi seegeringsstangen 

fra Würth et praktisk alternativ. tangen har 

omskiftbare verktøy, for både ut– og innvendige spis- 

ser. 6 par utskiftbare spisser medfølger. Bruksområdets 

inn-vendige diameter er 6–25mm, utvendig 4–25 mm. 


Åhm Wolt og vatt og sånn 

SeLVdeTekTeReNde SmART diGiTALT 

mULTimeTeR 

nå skal vi ikke undervurdere dem som ikke har 

fagprøven som elektrikere, men også ”trikker’ne” 

vil se det praktiske i å slippe å måtte velge funksjon 

hver gang de skal gjøre en måling. det nye 

digitale multimeteret fra Würth gjør det hele såre 

enkelt. trykk på scan-knappen, og meteret foretar 

målingen. raskt og effektivt. du har selvfølge- 

lig også mulighet til å 

velge alle de spesifikke 

målingene som du har 

med et tradisjonelt 

multimeter, men dette 

meteret gjør valget 

for deg. teknologien 

er utviklet i 

norge og tilfredsstiller 

Kategori 

3-normen, 

hvilket betyr 

målinger opp 

til 1000 V.

LIBRA – verdens letteste vernebrille 

18 gram, mer veier ikke LiBra, hvilket er perfekt for 

arbeidssammenhenger hvor en enkel vernebrille gjør 

jobben og man må bruke den i timevis. Libra har et 

moderne, sporty design og er behagelige å ha på. 

innfatning er i polymer og brillen er slitesterk og praktisk 

uten hengsler. Linsen er av polykarbonat. Libra fås i klart og 

grått glass. det grå glasset er 100 prosent UV-filtrerende. 

Brillene er merket iht En 160 og 170. 

Klart syn eller sløret blikk? 

NYTT & NYTTiG 

Hender det glassene på vernebrillene eller linsene på måle- 

utstyret har fått en smule “støv på hjernen”? i støvbelastede 

arbeidsområder er sannsynligheten høy. med en boks brillerengjøringskluter 

fra Würth for hånden sørger du ikke bare for at 

brilleglass og linser holdes rene. de – og du – ser bedre ut. det 

skader heller ikke innsikten når man skal jobbe på millimeteren i 

nøyaktighet. rengjøringsklutene er silikonfrie og legger ikke igjen 

noe belegg. Pakningen er en hendig boks inneholdende100 stk. 

kluter. 

Tuppen og Laserspor: ”Ikke sinna på deg mer” 

Lei av skrutrekkere som glipper? Vel, still deg i kø. det er ikke få 

generasjoner av trekkerbrukere før deg, som fresende har forbannet dårlig 

grep i skruen. Ergonomi i håndtak har lenge hatt fokus, men nå er det andre 

enden som har gjennomgått en liten snedig revolusjon. tuppen er laserbehandlet 

og har fått en struktur med skarpe, tversgående inngrepsflater, 

som ”biter” seg fast i skruen ved belastning og som gir et perfekt inngrep 

i skruesporet. du gjør jobben raskere, du slipper å tømme frustrasjonskontoen. 

En trekker som trekker – det er Zebra det. 


NYTT & NYTTiG 

Varioprimer 

tok prisen 

PRiSBeLøNNeT På 

AUTOmeCHANiCA 

200 

alt i ett-multifunksjonsløsninger som 

gjør hverdagen enklere uten å gå på 

bekostning av kvalitet, hilses alltid 

velkommen. at det sparer arbeidstid 

og er logistikkvennlig, anses heller ikke 

som noen ulempe. Würth Varioprimer 

er definitivt i rute for alle skiftere av bil- 

vinduer og varianter av moderne feste- 

metoder som har ønsket seg en kombi- 

nasjon av primer, aktivator og rustbe- 

skyttelse under ruteskiftet. Varioprimer 

innehar alle disse multifunksjonelle 

egenskapene, og for det ble Würth 

belønnet med innovasjonsprisen i sin 

kategori. nå er det din tur til å trekke 

vekslene på det i din virksomhet. 

Taksteinsmassen 

du kan bruke 

på fuktig takstein 

den nye taksteinsmassen på 

ms-polumerbasis fra Würth 

gjør jobben enklere ved at den 

ikke trenger tørre overflater ved 

pålegging. den hefter godt til 

tegl, betongtakstein, stål, sink, 

aluminium, rustfritt, hard PVC, 

glass og tre. den inneholder 

ikke isocyanater, silikon eller 

løsemidler, er farge– og UV-bestandig, 

luktfri og vannfast. det 

eneste denne elastiske lime– og 

tettemassen krever, er at underlaget 

er fritt for smuss og fett, 

og at man jobber innenfor angitt 

arbeidstemperaturer 

(5–40 °C). farge: teglsteinsrød. 


Store oppgaver 

Lørdag den 1 . juni åpner Galleri 

Würth utstillingen ”Robert 

jacobsen – Billedhugger mellom 

fantasi og konstruksjon”. 

Nasjonalmuseets påtroppende 

direktør, Allis Helleland, åpner 

utstillingen med verk av sin 

landsmann Robert jacobsen. 

Forut for den åpningen ligger 

flere måneders intens aktivitet. 

Hos Galleri Würth står Eva Schwuchow 

for svært mye av den aktiviteten. Som 

gallerileder har hun ansvar for alt fra 

produksjon av materiell til transport 

og omvisninger. 

Når en utstilling tas ned, er det 

ofte mindre enn en uke til neste 

utstilling skal henge på veggene. 

Robert Jacobsens skulpturer og bilder 

kommer i første halvdel av juni, og 

da har hun og dyktige håndverkere 

bare hatt én dag på seg til å få galleriveggene 

sparklet og malt. 

Spesialtransport 

Kunsttransport er et eget fag, og Eva 

Schwuchow gjør som de fleste norske 

museene og bruker Oslo-firmaet Exel. 

Der reiser dyktige medarbeidere 

med spesialbil til Museum Würths 

depot i Bad Mergentheim i Tyskland 

og henter verkene til neste utstilling. 

På veien ned har transportøren som 

regel med seg den forrige utstillingen. 

Folkene fra transportøren hjelper 

WüRTH-kONSeRNeT HAR eN 

SAmLiNG... 

... med 10 500 katalognummer hovedsakelig 

nyere europeisk kunst. Bildene 

vises rullerende i konsernets gallerier, 

som alle er åpne for publikum og har 

gratis adgang. 

også til med å henge opp utstillingene, 

og som regel kommer det opp en 

kurator fra Museum Würth og ser til 

at alt går riktig for seg. 

Trykksakproduksjon 

Lenge før kunsttransporten legger ut 

på veien har Eva Schwuchow arbeidet 

med plakater og brosjyrer som 

skal legges ut i galleriet og sendes til 

interesserte enkeltpersoner, skoler og 

foreninger. 

Hun produserer innbydelse til 

vernissasje og får laget biografifaner 

som skal fortelle gallerigjestene mer 

om kunstneren som vises. Med seg på 

laget har hun Würths grafiske designer. 

dagbladet og VG 

Sammen med en ekstern hjelper lager 

Eva Schwuchow pressestoffet som 

sendes ut i forkant av pressevisningen 

og pressemappen som deles ut under 

pressevisningen. 

Som alle andre galleriledere vet 

hun at det er en kamp om spalteplassen. 

Særlig er det vanskelig å få 

anmeldelser. Derfor er hun svært 

fornøyd med at utstillingen med Max 

Ernst fikk en helside i Dagbladet og at 

”Fra kvadrat til gult” ble anmeldt i VG 

sammen med omtalen av en tilsvarende 

utstilling på Haugar i Tønsberg. 

Bunken med presseklipp viser at 

det lille galleriet på Holum Skog så 

absolutt har klart å markere seg. 

Nasjonalmuseets ny sjef åpner 

Vernissasjene hos Galleri Würth er 

blitt begivenheter i Nittedal. Det 

kommer mellom 100 og 200 kunstinteresserte, 

og utstillingene har vært 

åpnet både av den østerrikske og den 

tyske ambassadør og av ordføreren i 

Nittedal.

i lite galleri 

GALLeRi WüRTH HAR ViST 

SePARATUTSTiLLiNGeR.. 

... med Pablo Picasso, Günter Grass, 

Max Ernst, Friedensreich Hundertwasser 

og Jakob Weidemann. I tillegg kommer 

utstillingen I landskapets speilbilde 

med 14 kunstnere fra Sammlung Würth, 

Fra kvadrat til gult – konkret kunst fra 

Sammlung Würth, Stille dialog med nyere 

stilleben, samt en utstilling med studenter 

fra Kunsthøgskolen (Kunstakademiet). 

Nasjonalmuseets påtroppende 

direktør, Allis Helleland, åpner Robert 

Jacobsen-utstillingen. Jacobsen er 

kanskje ikke så kjent i Norge, men 

Eva Schwuchow tror at svært mange 

vil komme til åpningen for å se og 

høre personen som har fått en av 

Kunst-Norges viktigste stillinger. Når 

gjestene på vernissasjen har gått hjem 

begynner gallerihverdagen. 

Skoler og foreninger i kø 

I Nittedal har femteklassingene 

Galleri Würth som del av den 

kulturelle skolesekken. Skoleklasser 

fra andre kommuner står nesten i kø 

for å komme på besøk. Lokale kunstforeninger 

fra kommunene rundt 

Oslo, kunstforeningene hos Norges 

Bank, Gilde, Storebrand og If, Rotaryklubber 

og andre foreninger er rett 

som det er på besøk. Da er det ikke rart 

at Galleri Würth får besøkstall som 

mange gallerier skulle ønsket seg. 

Innimellom må Eva Schwuchow 

også bestyre den lille kafeen og 

butikken i Galleri Würth, men der har 

hun god hjelp av dyktige ansatte som 

også tar seg av sikkerheten i galleriet 

og har direktelinje til et vaktselskap. 

Av hjelperne nevner Eva 

Schwuchow gjerne Mari Sundet. Hun 

er kunststudent og arbeider som omviser 

og hjelper i Galleri Würth. Der 

lærer hun mye, og der får hun god 

bruk for kunnskapene fra studiet. Til 

høsten skal Eva Schwuchow og Mari 

Sundet starte kunstklubb for barn i 

Galleri Würth. Det gleder de seg til. 

ROBeRT jACOBSeN (1 12 – 1 ) 

er en av de viktigste representantene for 

den abstrakte kunstretningen etter 1945. 

Han er også en av de mest fremtredende 

kunstnerne i Sammlung Würth 

Galleri Würth i Nittedal ble åpnet 

høsten 2003. I 2006 hadde galleriet 

8 800 besøkende. I 2005 var besøkstallet 

6 450, mens tallet var 7 000 i 

2004. 

Weidemann-utstillingen høsten 2006 

trakk 3 500 besøkende, og utstillingen 

med verk av østerrikeren Friedensreich 

Hundertwasser oppnådde 3 800 

besøkende. 

Robert Jacobsens Korsridder (Kreuzritter), 

1984/86. Jern med bladgull, 34 x 18 x 

5 cm. Inv 1827. 

WüRTH-kONSeRNeT HAR eN 

Rekke kULTURPRiSeR 

• Würth-Preis der Jeunesses Musicales 

Deutschland går til unge, lovende 

musikkutøvere. 

• Robert-Jacobsen-Preis utdeles 

annethvert år til en bildende 

kunstner. Prisen ble etabler i 1993, 

dødsåret til den danske billedhugger 

Robert Jacobsen. 

• Würth-Literaturpreis 

• Der Würth-Preis für Europäische 

Literatur 


Oppretterens nye utfordringer: 


Bilprodusentene står overfor tøffe 

problemstillinger i et marked som 

blir stadig mer kresent og kravstort. 

Komfort og luksus som vi tidligere 

forbandt med hus og hjem, er blitt 

en selvfølge også i bil. Sikkerhet 

vektlegges høyt, og i tillegg kommer 

normer for miljø og økonomi 

gjennom blant annet drivstoffforbruk 

– absolutte krav fabrikantene 

må ta hensyn til under utvikling 

og produksjon. Og da ikke minst 

gjennom valgene de gjør av ståltyper. 

Oppretteren merker dette på 

kroppen når skadene skal repareres. 

Det å bore i noen av de tøffeste ståltypene, 

kjennes mer enn noen gang i 

armene. Særlig om verktøyet ikke er 

i orden. En gammel tommelfingerregel 

er at boret må være syv ganger 

hardere enn materialet som skal 

bearbeides. Med dagens hardeste 


Stål i bil og 

Stål er hardt. Og hardere er det blitt. Stålkvalitetene som brukes i 

moderne biler representerer helt nye utfordringer for bilbransjens 

fagfolk. Bare spør oppretteren! 

stålkvaliteter er dette en ekstrem 

utfordring, hvilket også reflekteres i 

tilbudet fra verktøyleverandørene. 

Vektlegger vekt 

– Endringen i bruk av stålkvaliteter 

har sammenheng med bilens vekt. 

Moderne biler skal ha alt av utstyr, 

men de skal ikke veie mer, heller 

mindre. Det betyr at materialvalget, 

og da ikke minst innenfor valg av 

ståltyper, blir stadig mer krevende 

for dem som utfører reparasjoner, 

forteller Jan Sundby, opplæringsansvarlig 

for blant annet Opelimportøren 

GMs verksteder. 

– Tykkelsen og vekten på stålet 

som brukes blir stadig mindre. Det 

bidrar til at stålet får kvaliteter og 

egenskaper som gjør det vanskeligere 

å bearbeide. Særlig i en bils mest 

vitale sikkerhetssoner – i områdene 

rundt sjåføren – er utfordringene blitt 

svært krevende. 

En moderne bil består av en rekke 

ståltyper. De hardest herdede og 

strekkfaste kvalitetene volder hodebry 

for bilopprettere over det ganske 

land. Her holder ofte ikke verktøyene 

lenger mål. Jobben tar lang tid, og 

slitasjen på verktøyene er enorm. 

Strenge rammevilkår 

– Bilfabrikantene er nå veldig 

spesifikke med hensyn til hva som 

godkjennes som reparasjonsmetodikk 

når det gjelder fagmannens 

utførelse og ikke minst godkjenning 

og krav som stilles til verktøyenes 

funksjon og virkemåte. Et relativt nytt 

sveiseapparat kan godt falle utenfor 

gitte spesifikasjoner. Det vil dermed 

kunne få betydning for kvaliteten på 

arbeidet, som igjen betyr at arbeidet 

er ufagmessig utført i forhold til 

bilfabrikantens normer. 

– Vi kan like det eller ikke, men 

slik er hverdagen blitt, poengterer 

Sundby. – Det er bilfabrikantene som 

setter rammevilkårene for reparasjon, 

som igjen er utgangspunktet for 

eksempelvis garantiordninger. 

etterslep 

Torstein Lynnebakken jobber i Bilskadekomiteen, 

den delen av forsikringsbransjen 

som bistår bilbransjen med 

kompetanse og opplæring innenfor 

de forskjellige fagfeltene på bil. 

– Vi ser at kompetansenivået på 

oppretting henger noe etter. Vi er 

blitt veldig ajour på det mekaniske 

Utfordringene står i kø når bilfabrikantene 

i stadig større grad bruker forskjellige 

ståltyper og materialer i produksjonen av 

nye biler. Kompetansen på fagfeltet har et 

etterslep og trenger konstant oppgradering.

armer 

Jan A. Sundby jobber heltid med å oppgradere Opel og Saab personell for i imøtegå 

fabrikantenes krav til reparasjon. 

og elektriske, men når det kommer 

til den raske utviklingen på moderne 

biler og opprettingsprosedyrer i forhold 

til disse er det fortsatt en jobb 

som gjenstår. Dette er en utfordring 

som gjelder både verksteder tilknyttet 

importører, såvel som de frittstående. 

– Ansvaret ligger hos den enkelte 

oppretter, hvilket betyr at det å prioritere 

opplæring og kompetanse vil ha 

direkte betydning for alle aktørene 

som tar på seg oppretterarbeid. 

konsekvenser 

Sundby påpeker alvoret ytterligere. 

– Gjennomføres ikke jobben i 

henhold til fabrikantenes retnings- 

linjer, vil dette ikke bare kunne få 

følger for de garantiene bilene selges 

med og følgelig for hvor ansvaret vil 

ligge dersom arbeidet ikke er gjort 

fagmessig. Enda mer alvorlig vil det 

kunne være for ansvaret og erstatningsplikten 

i eventuelle forsikringssaker. 

I ytterste konsekvens kan man, 

dersom et ulykkesforløp kan tilbakeføres 

til en ufagmessig reparasjon, 

risikere rettslig påtale. 

Det er også en kjensgjerning at 

prosedyrene for gjennomføring av 

reparasjonsarbeid fortsatt gjennomføres 

for vilkårlig i deler av bilbransjen. 

Kunnskapen om hvilke krav 

som stilles, er fortsatt mangelfull. 

Levealder 

– Ser man i tillegg dette opp mot 

det faktum at Norge har svært høy 

levealder på bilparken, og at vi på 

grunn av de høye bilprisene ofte 

velger å reparere der andre land 

velger å kondemnere, påhviler det 

hele verdikjeden et enormt ansvar. 

Det gjelder også forsikringsbransjen, 

som har et ansvar for bileieren og 

samtidig legger føringer for hvordan 

reparasjoner skal utføres, sier Sundby. 

– Dette er realitetene vi står 

overfor, og de utfordringene vi må 

få ryddigere løsninger på. Det betyr 

at alle man må bli grundigere på 

opplæringssiden. Det betyr at man 

investerer i verktøy som er godkjent 

fra bilfabrikant og som er konstruert 

for å takle den nye hverdagen på en 

hensiktsmessig måte, understreker 

Sundby. 

– Ikke minst gjelder det lønnsomheten. 

Man kan bare forestille seg 

tidsbesparelsen man oppnår ved å 

bruke riktige verktøy. Det aller viktigste 

er likevel at det påhviler bransjen 

et ansvar for å utføre reparasjonsarbeidene 

i henhold til prosedyrer 

som ivaretar det kunden har krav på, 

og som har følger for kundenes tillit 

og sikkerhet. Alle momenter som er 

avgjørende for seriøse bedrifters være 

eller ikke være. 

Würth Norge AS holder etter avtale kurs 

for kompetanseheving for verksteder og 

opprettere. På et slikt kurs gjennomgås 

de forskjellige ståltypene; hvordan de kan 

sveises/loddes og hvor på bilen det er 

vanlig å bruke de forskjellige ståltypene. 

På kurset vil det kurses i praktiske sveise– 

og loddeteknikker. 

kontaktperson: 

Sven Olav Szallies, Produktsjef 

Direkte tlf: 907 40 099 

E-post: sven.olav@wuerth.no 


Støvet som tar liv: 

Farlig i fjøset 

Hvis du ikke beskytter deg 

mot støv, kan du i verste fall 

ende opp med den dødelige 

lungesykdommen kOLS. 

Veterinær Per-jacob ølstad 

var heldig, han fikk ”bare” 

astmabronkitt. 

tekst og foto: odd Letnes 

Det er fredag morgen på gården 

Leikvold på Romerike i Akershus. I 

fjøset har Torild Egner 12 purker med 

rundt 12 grisunger hver. Det er tid 

for å finne ut om purkene er klar for 

en ny runde med grising, eller om 

de skal pensjoneres. Det vil si 

sendes til slakteriet. Det er det 

veterinær Per-Jacob Ølstad 

skal finne svaret på i dag. 

Vi går inn i ”slusen”, 

legger fra oss yttertøy 

og sko og skifter til fjøsantrekk. 

Det er viktig at vi 

ikke drar inn smitte. Det 

siste Ølstad gjør, er å sjekke 

at vernemasken sitter 

tett. Han vil ikke ha i seg 

støv. Ikke bare fordi det er 

ubehagelig, men fordi han 

har pådratt seg en alvorlig 

lungesykdom, en astmatisk 

bronkitt. Men det kunne ha 

gått enda verre. 

– Hadde jeg ikke fått utredet 

tilstanden i tide, hadde den 

kunnet utvikle seg til lungesykdommen 

KOLS, sier han. 

Grisene stresser litt når 

Ølstad går inn i bingen. De er 

gode mødre og vil passe på 

ungene sine. Støvet gjør lufta 

grå. Enkelte griser er så dorske 


Jobber du i omgivelser med mye støv, er bruk av 

støvmaske viktig for å unngå lungeskade. – Denne er i 

god form og kan trygt få et ungekull til, sier Veterinær 

Per-Jacob Ølstad gjennom støvmasken. 

at veterinæren må gi dem noen klaps 

på ryggen for at de skal reise seg. 

Hvert klaps utløser en liten støvsky. 

Det er ikke første gang han er i 

et grisehus. Det har vært en del av 

hverdagen hans siden 1984 da han 

var ferdigutdannet veterinær 

og slo seg ned 

på Fetsund, midt i et 

område med mye svineavl. 

Han vet ikke hvor mange tusen 

griser han har kastrert eller hvor 

mange purker han har undersøkt. 

– Denne får karakteren 3, forklarer 

Ølstad. Det betyr at purka skal få leve 

og bli grisemor igjen om ikke altfor 

lenge. Den forrige purka fikk karakteren 

2. Hun har gjort ”jobben” sin og vil 

bli slaktet til uka.

Som å løpe med vekter 

På 80-tallet var grisehusene forholdsvis 

små og hadde god utlufting. På 

den tiden var ikke støv noe stort 

problem. Etter hvert gikk utviklingen 

i retning av større besetninger 

og større og tettere grisehus. Iblant 

kunne det være 50 griser under 

samme tak, og det kunne ta opptil to 

og en halv time å gjøre ferdig visitten. 

Mye støv fant veien ned i Ølstads lunger. 

– Jeg kunne sitte i bilen og snappe 

etter pusten etterpå og fortsette å 

hoste utover kvelden. Å ta en løpetur, 

var som å løpe med vekter rundt 

beina, sier Ølstad. 

Han tenkte at det måtte være noe 

forbigående. Men utover 90-tallet ble 

plagene verre, og han skjønte at det 

måtte være noe alvorlig. 

– Etter utredning på Akershus 

universitetssykehus (Ahus), oppdaget 

legene at jeg hadde pådratt meg en 

lungesykdom på grunn av irritasjon 

fra støvet. Sykdommen gjorde at 

oksygenopptaket mitt var blitt svært 

redusert. 

STøVmASke GiR eFFekTiVT VeRN 

Astma, KOLS og andre lungesykdommer 

kan bli atskillig verre når det er mye støv 

i luften. 

Støvmasker og mer avanserte 

vernemasker er utviklet for å beskytte i 

forskjellige industrier og arbeidssituasjoner. 

Det er utviklet masker for å beskytte 

luftveiene mot innånding av gasser, damp 

og partikler. Det er ikke bare det synlige 

støvet som er skadelig, men også mugg- 

sopper og andre partikler. 

Masken skal dekke nese og munn. 

Enkle støvmasker gir god nok beskytt- 

else for de fleste og er ganske rimelige 

i innkjøp. Støvmaskene har ofte en liten 

ventil som gjør det lettere å puste ut, men 

de samler likevel opp litt av varmen fra 

utpusten og hjelper også litt mot kald luft. 

Würth har en rekke forskjellige typer 

støvmasker i sitt utvalg av åndedrettsvern. 

Lite informasjon 

Han hadde heldigvis ikke utviklet 

KOLS, ”bare” fått en astmabronkitt. I 

motsetning til KOLS, er denne lidelsen 

reversibel. Den kan holdes i sjakk ved 

hjelp av medisiner. I dag tar Ølstad 

både kortison og en såkalt beta2medisin. 

Det har vært liten oppmerksomhet 

rundt støvproblemet i fjøs. På 

Veterinærhøgskolen lærte Ølstad 

om dyrehelse og dyresykdommer. 

At støvet i et fjøs kunne føre til farlig 

lungesykdom, var aldri et tema. 

Heller ikke i dag er det noe punkt på 

pensumlistene, så vidt Ølstad vet. Han 

synes derfor det er viktig å sette fokus 

på problemene, både i forhold til 

veterinærer og bønder. 

– Bøndene tilbringer jo mye tid 

blant grisene, og ofte har de med 

seg barn og andre besøkende inn i 

fjøset, sier Ølstad, som før påske arrangerte 

et informasjonsmøte om 

temaet. Budskapet var klart og tydelig: 

– Bruk støvmaske! Det er en viktig 

investering i egen helse. 

– Det er for liten oppmerksomhet rundt 

støvproblemet i fjøs, mener veterinær Per- 

Jacob Ølstad, som selv har pådratt seg 

astmatisk bronkitt. Han er glad for at han 

fikk stanset utviklingen av sykdommen i 

tide. 

FAkTA Om kOLS 

• En person med KOLS er kronisk 

tett i brystet, noe som fører til at 

oksygenopptaket ikke er stort nok 

til å dekke kroppens behov. 

• KOLS er en forkortelse for kronisk 

obstruktiv lunge sykdom. Mer enn 

200 000 nordmenn har denne 

sykdommen. Det er velkjent at 

tobakksrøyking kan gi KOLS. At 

støv, røyk og gass i arbeidsmiljøet 

har samme virkning og kan gi 

”Yrkes-KOLS”, er mindre kjent. 

• Spesielt ser det ut til at støv fra 

dyre– og plantemateriale er 

skadelig. 5–15 prosent av alle 

voksne har symptomer på KOLS. 

Mange får store problemer 

med pusten og blir avhengig av 

medisiner. Omtrent 15 prosent av 

alle KOLS-tilfeller kunne trolig vært 

unngått hvis folk slapp å puste 

inn støv og skitt i løpet av arbeidsdagen. 

• Plagene skyldes at rørene 

(bronkiene) som leder luften 

ned i lungene er delvis tilstoppet 

på grunn av hevelse og slim 

(= kronisk bronkitt) og at mange 

av de ørsmå lungeboblene hvor 

den friske luften blir tilført blodet 

er ødelagt (= emfysem). 

• Ifølge Arbeidstilsynet dør 300 

nordmenn hvert år av Yrkes-KOLS. 


Utopia Reklamebyrå AS 

fordi 

vi aldri bøyer unna for kravet til kvalitet, vet du alltid hvor du 

har oss. Fordi du kan stole på oss og våre produkter, kan du 

holde fast på at 

vår kvalitet er en trygg forankring 

www.wuerth.no

Nummer 2 2007 - Würth Norge AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Nummer 2 2007 - Würth Norge AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?