Nummer 2 2007 - Würth Norge AS

wuerth.no

Nummer 2 2007 - Würth Norge AS

NR 2•2007

På|av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE

Fra vann er du kommet

– et møte med Odd Børretzen

Think-bilen sjarmerer

Privatetterforsker

letter litt på sløret


Evig student

Jeg er en evig student. På ingen måte utlært. Et godt ordtak sier at den som

er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. Min erfaring er at jo mer man

kan, desto mindre vet man. Det er ubetinget positivt. Da kan man gjøre

erfaringer og nye erkjennelser. Som eksempelvis den at Karl Marx hadde rett.

Det er arbeiderne som eier produksjonsmidlene. I dag mer enn noensinne,

fordi den viktigste ressursen er kunnskap. Den ressursen sitter i hver og en

av oss, og for arbeidsgivere er den både attraktiv og ettertraktet.

Samfunnet er i rivende utvikling, betingelsen for suksess ligger i dyktige

medarbeidere. Vi, på vår side, må gjøre oss attraktiv som arbeidsplass. For å

bli det, må en arbeidsgiver representere noe de ansatte ønsker å identifisere

seg med. Nærhet, etikk og positive verdier blir stadig viktigere for folk flest

når de velger yrke og arbeidssted. De vil naturlig nok assosieres med et vare-

merke og en bedriftsfilosofi som tiltaler dem, samt søke en fremtid hvor de

kan vokse. Ikke bare i jobben, men i hverdagen, med familien, i et lokalmiljø

de trives i.

En selvfølgelighet kan man kanskje si, men det er ikke nødvendigvis

slik i praksis. Som leder og ansatt skal man kunne forvente både å høre på

og bli hørt av sine kolleger. Det skal være takhøyde nok til at man kan si sin

mening, uttrykke både glede og sinne. Ingen er tjent med en organisasjon

med nikkedukker som tekkes sjefen. Et klokt hode skal ha sagt at friksjon

ikke bare skaper varme – friksjon skaper glede. Jeg sier ikke mer...

... annet enn at i dette sommernummeret av På|Av synes jeg vi kan tilby

side på side med spennende og lærerikt stoff. For oss båtgale (ja, jeg sies å

være det, og kan ikke annet enn samtykke), byr vi på en ordentlig godbit.

Vi har intervjuet hele Norges Odd Børretzen. En mer båtglad og vital 80-

åring skal man lete lenge etter, og hans unike måte å se verden på er en

påminnelse for oss alle om hva vi kan gjøre med kombinasjonen

kunnskap og klokskap. Vi letter litt på sløret hva angår noe så

eksotisk og mytebefengt som en privatetterforskers hverdag.

Vi ser nærmere på de utfordringer bilbransjen har i forhold

til bilfabrikantenes stadig mer kompliserte konstruksjons– og

reparasjonsmetoder. Jeg sier ikke mer...

... annet enn å ønske en flott, (båt-)gal og kunnskapsrik

sommer, hvor du enn skulle måtte befinne deg!

2 på|av Et magasin om fag og fritid

Svein Oftedal

Redaktør og evig student

på|av

Utgiver:

Würth Norge AS

Morteveien 12, 1481 Hagan

www.wuerth.no

Redaktører:

Würth Norge v/Svein Oftedal:

svein.oftedal@wuerth.no

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto:

marianne-harto@bm.com

Layout:

Würth Marketing/HF

Trykk:

Gan Grafisk AS, Oslo

Opplag: 40 000

Bladet utkommer med 4 nummer i året

og deles ut gratis til Würths kunder og

kontakter.

Annonser: Ønsker du å annonsere i

bladet? Ta kontakt med Würth Norge AS,

Marketingavdelingen.

Forsidebilde:

Th!nk

På|av er et magasin for deg som er

fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi

deg inspirasjon, praktiske og nyttige tips og

kanskje til og med noen drømmer, enten du er

På eller av jobb. Vi håper vi lykkes.

God fornøyelse!


Innhold 4

4 Vår tIds sherlock holmes

En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha er evnen til å gjøre

seg usynlig. Gli inn i miljøet, uten å vekke oppsikt. Vi har satt lupen på yrkes-

gruppen.

7 tanker I tIden

Administrerende direktør i Contiga, Axel Baumann, reflekterer over

byggenæringens framtid.

8 Båtgal

Hele Norges Odd Børretzen forteller om sin båtgale tilværelse, oppførsel i sin

alminnelighet og sitt egentlige forhold til måker.

12 energIfokus

Nye bygninger skal i fremtiden redusere totalt energibruk med 25 prosent, og

40 prosent av energien skal komme fra kilder som ikke er elektrisk strøm eller

fossilt brensel.

14 tIden Inne

Th!nk er elbilen som har gjenoppstått etter at Ford brukte en milliard kroner på

en ide som verden ikke var moden for. Nå synes modningen å ha gjort den

godt – for oss alle.

18 rIVa-reparatørene

Verkstedet for restaurering er det samme som har vært brukt siden 20-tallet.

Atmosfæren er til å ta og føle på. Uendelige timer med maritimt møbelsnekkeri

ligger i veggene her.

20 oppussIng I 3d

Guy Fehn er arkitekten bak ideen om gjøre internettet til arena for oppussing i

tre dimensjoner. Mulighetene er svimlende, selv for fantasien.

23 moBIlt Verksted

Behovet for profjesjonelle bilinnredningløsninger har tatt av, og Würth Norge

har gjennom Orsy Mobil gitt mulighetene nye dimensjoner.

28 stål – en hard nøtt

Moderne bilers utstrakte bruk av forskjellige ståltyper er en utfordring å repa-

rere. Vi har tatt en titt på hva som kreves av verksteder og opprettere i alle lag

av norsk bilbransje.

30 kols – et marerItt

Stadig flere rammes av Kols. Les og lær mer om denne sykdommen som ikke

bare ramme røykere, men også de som utsetter luftveiene for miljøbelastninger

i jobben.

8

14

30

20

18

Et magasin om fag og fritid på|av


Privatetterforsker

tekst: frode Kaafjeld

Det er ikke til å unngå at småsnuskete

bilder fra Varg Veums, Samp Spades

og Perry Masons univers surrer i bakhodet,

der jeg speider etter intervjuobjektet

mitt mellom skinntrukne

møbler og hyller fulle av bøker.

Avtalen var at vi skulle møtes klokken

12.00. Problemet er at jeg ikke aner

hvordan privatetterforskeren ser ut.

Etter noen minutter sikter jeg meg

inn på en herre i en lysebrun cordfløyelsdress.

Han har noe Sherlock

Holmesk over seg, der han sitter og

stirrer tankefullt ut i luften mens

han nipper til en kopp te. Men han

rister uforstående på hodet når jeg

på|av Et magasin om fag og fritid

presenterer meg. Jeg trekker meg

tilbake. Kaster et blikk på klokken og

konstaterer at den nærmer seg 12.10.

Jeg gransker ansiktene rundt meg

enda en gang. Gjør så et fremstøt mot

en ubarbert kar, som sitter krumbøyd

over laptop-en. Bom igjen.

– Er det du som er journalisten?

Jeg skvetter og snur meg raskt.

Stemmen tilhører en helt vanlig

utseende fyr i slutten av 30-årene. Han

har på seg jeans og mørk genser. Er

kanskje litt bredere over skuldrene

”I praksis bruker jeg nok 70 prosent av tiden

foran PC-en. Mange av mine oppdrag innebærer

å sjekke ut norske virksomheter eller potensielle

medarbeidere på vegne av utenlandske selskaper.

Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser. Men det

er også en god del spaning.”

Stinn av krim og røverhistorier fra utallige bøker og TV-serier entrer

jeg. Biblioteksbaren på Hotel Bristol. Privatetterforsker Gard Westbye

har insistert på at det er her vi skal møtes.

enn gjennomsnittet, men han

kunne like gjerne vært tannlege eller

konsulent i et forsikringsselskap.

Gard Westbye har akkurat demonstrert

for meg en av de viktigste egenskapene

en privatetterforsker må ha:

Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn

i miljøet han opererer i uten å vekke

oppsikt.

– Vi befinner oss på et hotell, innleder jeg

når vi har fått satt oss ned. – Dette er vel

en typisk arena for ulovlige møter mellom

mann og kvinne?

– Absolutt. Et hotell er en typisk

møteplass, ikke bare for den typen

treff du sikter til, men også for

forretningsfolk som ikke burde ha

noe med hverandre å gjøre. Jeg har

sittet mange timer i hotell-lobbyer og

ventet på at noe skal skje.

– Før vi går videre: Foretrekker du å bli

kalt privatdetektiv eller privatetterforsker?

– Jeg er ikke noe glad i noen av titlene.

De er bare med på å bekrefte fordommene

som er knyttet til min yrkesgruppe

og som er preget av detek-

timen på TV og tabloide medieoppslag.

Mange ser for seg en fyr som

lusker i buskene på jakt etter en utro

ektefelle. Sånn er det ikke. Jeg har de

fleste av mine kunder i næringslivet. I

utlandet snakker man da mer om Risk

Management og Due Diligence.

Så du har ikke en gang en flaske whisky

gjemt i skrivebordet ditt?

– Nei.


– Men hvordan havnet du i dette yrket, da?

– Det var tilfeldig. Jeg har bakgrunn

fra økonomi og forsikring. I 1993 ble

jeg tipset om et kurs hos legendariske

Gunnar og Mary Reklev i Oslo Private

Etterforskningsbyrå, etablert i 1965,

og meldte meg på. Det resulterte i at

jeg fikk jobb der.

– Hvilke egenskaper bør en privatetterforsker

ha? Jeg tillater meg å bruke den

tittelen på deg selv om du ikke liker det.

– Greit. Evnen til å jobbe systematisk

er viktig. Du må være sta, utholdende

og grundig. Jeg er nok over gjennomsnittet

nysgjerrig. Ikke på den måten

at jeg lurer på hva naboen holder

på med, men mer i retning av å

finne gode løsninger på små og store

problemer.

– Er du mest ute i felten, eller foregår mye

av jobben på kontoret?

– I praksis bruker jeg nok 70 prosent

av tiden foran PC-en. Mange av mine

oppdrag innebærer å sjekke ut norske

virksomheter eller potensielle medarbeidere

på vegne av utenlandske

selskaper. Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser.

Men det er også en god

del spaning.

– Hvem spaner du på?

– Det kan være en person som har fått

utbetalt et større erstatningsbeløp

etter en bilulykke på ferie i USA.

Forsikringsselskapet ønsker å få

bekreftet at vedkommende faktisk er

ufør og ikke i jobb eller i full trening

som spiss på det lokale fotballaget.

En annen har kanskje fått karantene

som en del av sluttpakkebetingelsene

fra sin arbeidsgiver, men så mistenker

denne at vedkommende likevel har

kontakt med kunder. Familiesaker

med barnefordelingsproblematikk

og trussel om bortføring er et tredje

eksempel på saker der det kan være

spaning inne i bildet.

– Og da er jobben din å ta folk på fersken?

– Ja, det kan du si. Vi skal følge

objektet og observere hva det foretar

seg. Alt vi ser havner i en skriftlig

rapport, hvor poenget er å beskrive så

objektivt som mulig hva vi har sett.

Rapporten kan suppleres med bilder

eller annet materiale som oppdragsgiver

ønsker.

– Kult. Foregår spaning med forkledning,

eller?

– Eh, ikke akkurat forkledning. Vi

skal gli inn i det miljøet vi opererer

i. Skal jeg overvåke noen som deltar

på en næringslivskonferanse, kler

jeg meg i dress og slips akkurat som

de andre deltakerne. Det er ikke noe

hokuspokus. Det viktigste er hvordan

jobben blir utført. Du skal være

anonym, men samtidig på hugget.

Den hendelsen jeg har sittet i tre

EkstrEmyrkEr | privatetterforskeren

”Vi skal gli inn i det miljøet vi opererer i.

Skal jeg overvåke noen som deltar på en

næringslivskonferanse, kler jeg meg i

dress og slips akkurat som

de andre deltakerne. Det

er ikke noe hokuspokus.

Det viktigste er hvordan

jobben blir utført. Du

skal være anonym, men

samtidig på hugget”

letter litt på sløret

Et magasin om fag og fritid på|av


timer og ventet på, kan være over i

løpet av sekunder. Plutselig har vedkommende

jeg spaner på hoppet inn i

en drosje og forsvunnet ut i trafikken.

Det gjelder å være fokusert, som du

skjønner.

– Nå ser jeg for meg klassiske filmscener

hvor den skrubbsultne privatdetektiven

endelig har fått kjøpt seg en hamburger

og skal til å ta den første biten, da han

igjen må hive seg på krykkene og følge

spaningsobjektet videre.

– Har selvfølgelig sølt kaffe i bilen,

da det plutselig har skjedd noe i en

spaningssituasjon eller jeg har måttet

betale restaurantregningen før jeg har

fått tatt så mye som en bit av maten

fordi noe uforutsett skjer..

10 BeRømTe PRiVATdeTekTiVeR

Sherlock Holmes

Ellery Queen

Bobby Goren

Philip Marlowe

Sam Spade

Perry Mason

Columbo

Dick Tracy

EkstrEmyrkEr | privatetterforskeren

En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker

må ha: Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet

han opererer i uten å vekke oppsikt.

Adrian Monk

Varg Veum

på|av Et magasin om fag og fritid

– Du forteller at kundene dine stort sett

er internasjonale selskaper med base

i London eller New York. Hvorfor har

du ikke flere norske bedrifter på kundelisten?

Er vi for naive her til lands?

– Til en viss grad, ja. Hvis jeg skulle

kjøpe opp et selskap eller starte

et samarbeid med en fabrikk i

Øst-Europa, ville jeg ha gjort noen

forundersøkelser for å finne ut

hvem som står bak, hvem som sitter

i styret og hva slags nettverk som

omgir bedriften. Man vet aldri. Store

selskaper gjør nok en del på dette

feltet, men i små og mellomstore

bedrifter satser man på at det går bra.

Det kan være en dyr strategi.

– Ja, noen lærer aldri. Men har man

brent seg en gang, så er man kanskje mer

forsiktig senere?

– Vi får i hvert fall stadig mer å gjøre

på dette området. Jeg skulle gjerne

også sett at norske advokater i større

grad benyttet seg av private etterforskere.

– Hva skulle de ha

brukt dere til?

– Forundersøkelser,

vitneav-

hør... Rett og slett overta der politiet

har gjort seg ferdig. Det ville ha gitt

advokatene et bedre saksgrunnlag.

I USA og England har nesten alle

advokatkontorer knyttet til seg

private etterforskere.

– Til slutt; har du noen saftige historier fra

saker du har jobbet med?

– De kan jeg i så fall ikke dele med deg.

Jeg er opptatt av å holde en lav profil,

og diskresjon er en del av dette yrket.

Det vi jobber med er hundre prosent

konfidensielt. Men du skal ikke se

bort fra at jeg har vært inne i bildet i

en del av de sakene du har lest om i

avisene.

– Hva koster det for tiden å kjøpe

tjenester av en privatetterforsker?

– Hos meg: Mellom 800 og 1000

kroner timen.

– Ikke ille. Kanskje jeg skulle la deg

skygge kona på neste julebord?

– Nei, takk. Sånt holder ikke jeg på

med. Og nå må jeg nesten gå.


Aktiviteten i byggenæringen har

de siste to årene tatt skikkelig av

og opererer nå på et nivå vi ikke

har sett maken til. Dette skaper nye

utfordringer for næringen. Hvordan

betjene markedet og samtidig

sørge for å unngå kræsjlandinger, er

aktuelle problemstillinger. Næringen

har vært preget av store konjunkturmessige

svingninger og for liten evne

til stabil inntjening. Oppmerksomheten

har også vært knyttet til snusk

i forretningsdriften, dårlig kvalitet

og ulykker som følge av manglende

sikkerhet.

Norge går svært godt for tiden

og har et høyt nivå på investeringer

i bygg og anlegg. Det gode økonomiske

klimaet, med lave renter og

inflasjon, skaper etterspørsel i hele

samfunnslivet. På verdensbasis er

etterspørselen etter viktige råvarer

sterk, og prisstigningen innen enkelte

sektorer meget høy. Stålprisene

er nesten doblet på tre år. Det er

knapphet på kvalifisert arbeidskraft.

En konsekvens av det høye aktivitetsnivået

er blant annet lengre leveringstider

på byggevarer. Markedet styres

i stor grad av tilgjengelig kapasitet

hos leverandører og entreprenører.

Hvordan skal man forholde seg til

dette, og er det egentlig et problem?

Å ikke prioritere planlegging

tilstrekkelig, har vært betegnende for

næringen. Utfordringene har man løst

etter hvert som de har dukket opp. Da

blir selvfølgelig den nye hverdagen

ubehagelig. Det er derfor ikke nødvendigvis

noen ulempe at aktørene

Byggenæringen har tatt av

– Hva gjør vi nå?

Tanker i tiden

AV AxeL BAUmANN

Administrerende direktør Contiga AS

nå må planlegge bedre for å få flyt i

gjennomføringen.

Globaliseringen har gitt bedre flyt

av varer og arbeidskraft. Mønsteret

for anskaffelser er endret, og det

har utviklet seg bedre former for

rekruttering av arbeidskraft i utlandet.

Positive faktorer når markedet

normaliserer seg på et jevnere nivå.

Byggenæringen har, som industri,

ligget langt bak når det gjelder å

utvikle gode samarbeidsformer

med leverandørleddene. Det er i

andre deler av industrien et tettere

samarbeid for å optimalisere

produksjonen og kutte kostnadene.

Bygg og anlegg har fokusert på egen

lønnsomhet fremfor totalt sett lavere

kostnader. Byggherrer, entreprenører

og leverandører ser nå verdien i å ha et

tillitsfullt samarbeid og etablerte forutsetninger,

felles mål og løsninger. Nye

kontraktsformer gir bedre forutsigbarhet

og mer rasjonell gjennomføring.

Det gjennomføres nå flere prosjekter

både i offentlig og privat regi for å

skape ryddigere forhold i næringen.

Det arbeides for å bedre kontrollen

med at aktørene i næringen oppfyller

kravene til lovlig økonomisk forretningsdrift.

Etablerte etiske regler og

sikkerhetskrav følges bedre opp. Det

er en bred, lederstyrt offensiv for å få

bukt med skatte– og avgiftsunndragelser,

korrupsjon og smøring, dårlig

utført arbeid og skadefrekvens. Et

arbeid som forhåpentligvis vil styrke

hele næringens seriøsitet.

Det er ikke nødvendigvis noen

ulykke i den utviklingen vi til nå

har sett, snarere tvert om. Alle ledd

i næringen har bedret sin inntjening,

også byggherrene står bedre

rustet enn noen gang tidligere. I et

fritt marked, vil alltid tilbud og etterspørsel

komme i balanse. Utviklingen

vil imidlertid fremtvinge bedre

planlegging og gjennomføring av

oppgavene. Økt samarbeid mellom

aktørene vil sette mer fokus på

effektive løsninger og god kvalitet.

Vi er alle tjent med at næringen utvikler

seg fra en tidligere noe “cowboy-preget”

bransje til en seriøs og

profesjonell industri.

Contiga AS er et av Norges ledende

selskaper innen levering av komplette

bæresystemer og råbygg i stål og

prefabrikert betong. Bedriften tilbyr

prosjektutvikling, prosjektering,

produksjon og montasje i samme selskap.

Virksomheten har produksjonsanlegg

i Fredrikstad, Moss, Kongsvinger, Flisa

og Stjørdal og hovedkontor i Oslo.

Til sammen arbeider 340 personer i

Contiga, og omsetningen er ca. 600

mill. kroner. I tillegg har Contiga

betydelig virksomhet i Stockholms-

området med tre fabrikker i Norrtälje

og en omsetning der på 400 mill. SEK.

Hovedeier er KB Gruppen Kongsvinger AS.

Et magasin om fag og fritid på|av 7


Fra vann er du kommet

på|av Et magasin om fag og fritid

Man brekker ikke nakken. Ikke med overlegg, ville Odd Børretzen (80)

sagt. Ikke i båt. Slikt er unyttig, forsmedelig og dertil upassende.

Det kan dessuten få følger. For båtlivet.

tekst: robert Benkow

foto: robert Benkow. scanpix

illustrasjon: inge grødum


Vi er en nasjon båtglade mennesker,

vi nordmenn. Et folk fostret med høy

grad av nedoverbakke. Konsekvensen

av alle dem som går oppover.

Man ender ofte ved vann med slike

forutsetninger. Det ligger i vår natur.

Enkelte vil ha det til at fra jord er vi

kommet. Tøv. Fra vann er du kommet.

Det er bare å peke på navlen. Svømmeknappen.

Minnesmerket vi alle

bærer midtskips. Selv da, i kjølvannet

av kastet loss, undrer vi. Etter å ha

trådd vannet i ni måneder, hvorfor vi

trekkes mot det.

– Jeg tror mest det er tilfeldigheter

som rår, sier Børretzen og er ikke

riktig sikker på om det er unnfangelsen

som skal tilskrives lysten på sjø,

bare fordi han startet seilasen der.

Som badekar. I fostervann.

For Børretzen. Å ha en slik karikatur

hengende over seg. Han fikk tross alt

hele det norske folk til å ha måker på

hjernen. Han hater dem ikke.

– Faktum er at jeg elsker måker, og

ville bli høyst bekymret om de ikke

var der.

kåt på båt

Helt all right er også dragningen mot

sjøen og båtlivet. Som hundre tusener

av landsmenn er han en lidenskapelig

bruker av en skjærgård, hvis beskaffenhet

knapt har sin like noe sted. Langs

dette karrige, bisarre arret av tid, dette

voldsomme skjøtet, møtet elementene

imellom, har generasjoner nordmenn

satt stavn. Funnet havn. Børretzen

også. Han satte tidlig sjøbarnsben,

Odd. Badevåt og kåt. På båt.

”Jeg tror det er ganske så enkelt det hele. De store

opplevelsene og gledene vi har som barn, blir

sittende i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap gjennom

å ha det moro. Slikt følger oss som voksne.”

elsker måker

Odd Børretzen undrer seg. Over det

meste. Skuer, fra sitt hjem i Holmestrand,

på livet i dets unike alminnelighet.

Her arbeider han. Om han ikke

er på jobb. For å underholde deg og

meg, varme vinterknoklene i Frankrike,

eller seile båten langs norskekysten.

– Jeg er kystseiler, ingen havseiler.

Poengterer han, og skiller således

sjøfolkene fra båtfolkene. I stuen.

Hvor han ruger sine tanker. Klekker

sine ord til setninger vi ler og gråter

ettertenksomt av. En knapp fugleskittslengde

fra sønnens kreasjon

og gave, arbeider Børretzen. Med en

måke over hodet. Den står på hodet.

Måken altså. Ikke Børretzen. Ikke

Børretzens hode. Ikke opp ned. Måken

er en pappmasjemåke plassert

på et bebartet pappmasjehode høyt

oppe på veggen. Det er helt all right.

– Og du mener dette skyldes miljø, ikke

opprinnelse?

– Hadde for eksempel min bestefar

vært fra Hallingdal, oppfostret på

innlandsluft, ville sjansen vært langt

mindre for at min båtgalskap hadde

utviklet seg. Ville jeg da oppdaget

gleden ved båt? Kanskje. Kanskje ikke.

Jeg ville i hvert fall ikke sett nevneverdig

med sjø. Men det faktum at

min bestefar var fra en fjord på Vestlandet,

var dampskipsekspeditør og

eide båter nettopp der jeg tilbrakte

mange somre som gutt, gjorde definitivt

utslaget. For en gutt fra Grorud å

komme dit, lære å ro, lære å seile en

rigget færing, som seiler ganske bra,

det var helt fantastisk. Jeg ble båtfrelst.

Min skjebne ble, bokstaveringen

kan du bestemme selv, beseilet.

Uten solfaktor

– Jeg tror det er ganske så enkelt

det hele. De store opplevelsene og

gledene vi har som barn, blir sittende

i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap

gjennom å ha det moro. Slikt følger

oss som voksne.

– Livet i fjæra og på sjøen er en

oppdagelsesferd. Neppe stedet barn

blir utbrente. De var det i hvert fall

ikke på den tiden jeg var ung. Jeg kan

ikke engang huske vi ble solbrente.

Eller slo hodet mer enn at vi ble

klokere av det. Jeg kan ikke engang

erindre at solbrenthet eksisterte.

Skjønt kremet solfaktor var like

fraværende som hodebeskyttende

PVC. Vi konstruerte ikke så mye frykt

på den tiden. Vi hadde ikke tid. Barn

har ikke det. De er for travelt opptatt

med å leve. Om vi lar dem.


– Du bruker betegnelsen båtgal om deg selv?

– Jeg er båtgal. Båtlivet om sommeren

er uhyre viktig for båtgale. For oss

er ikke båt ”ha”. For oss er båt ”må”.

Og nå seiler jeg antagelig min siste.

Jeg har hatt noen, den forrige var en

motorbåt. Det var feil. Jeg må ha seil.

– Det er en 33 fots bermudarigget

slupp. En Albin Singoalla fra midten

av 70-tallet. Beslutningen var rask.

Typisk meg når jeg kjøper båt. Jeg

forelsker meg. På stedet. Og kjøper.

Mye likt valget av partner, har jeg

ofte tenkt. Vi forelsker oss, og ser

ikke ulempene for bakdeler. Vil ikke

engang se dem. Ulempene, altså.

– Jeg synes vi kler hverandre. Båten

og jeg. Den er gammel og slitt, og

langsom. Akkurat som jeg selv. Jeg har

en gang hatt en splitter ny seilbåt. De

andre har vært gamle. Denne nye og

jeg kom ikke overens. Vi passet rett

og slett ikke sammen. Den var for

plettfri. Jeg kunne jo knapt røre den,

og ikke hadde jeg samvittighet til det

heller. Det føltes som helligbrøde bare

å tenke tanken på å sette en skrue

Et magasin om fag og fritid på|av


portrEttEt | odd Børretzen

”Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der”

En ung Børretzen fra slutten av 60-tallet.

Båtlivet har vært en lidenskap siden

guttedagene.

i den uansett hvor nyttig formålet

kunne være. Albinen kan jeg gjøre

akkurat som jeg vil med. Forbedre,

finne på løsninger som passer mitt

bruk, forklarer Børretzen.

ikke Gud

Singoallaen er også den han avsluttet

fjorårssesongen i på en svært så

dramatisk måte. Odd brakk nakken.

– Jeg var ute på min siste tur den

11. september i fjor, og mistet balansen

idet jeg skulle fortøye båten i Drøbak.

Rett på ryggkulen bar det. Jeg kjente

at noe ble knust. Kunne ikke røre meg

til å begynne med. Da jeg kom til meg

selv, så jeg et ansikt høyt der oppe. Det

var ikke Gud. Det var en av mannskapet

på reketråleren ved siden av, forteller

Børretzen. – Jeg sa det til ham, at jeg var

glad han så ut som en fra Drøbak.

– Operasjon neste. Brudd på

virvelsøylen. En måned senere var jeg

på beina igjen. Man kan meget vel dø av

slike opplevelser. Jeg har vært gjennom

mye i mitt liv og burde ikke ha overlevd

alt sammen. Kanskje jeg er fredet.

Nyte og elske

Odd Børretzen har gjort det meste i

båt. Den, etter eget sigende, late og

produktive forfatteren, kåsøren og

musikeren har ikke bare brukket

nakken i båten. Han fikk hjerteinfarkt

i den også. Til alt hell var det ikke så

kraftig. Han kom seg i land for egen

maskin, hjem og til lege.

10 på|av Et magasin om fag og fritid

– Vi tenker ikke på at sjølivet

kan by på traumer som vanligvis

forbindes med landlig opplevelse.

Sannsynligheten for å få både hjerteinfarkt

og nakkebrudd om bord i båt

kjenner jeg ikke. Man bruker nok båt

mer enn gjennomsnittet for å få det

til. Men, hvem har vel tid til å forberede

sitt nakkebrudd eller sitt hjerteinfarkt,

når man heller vil nyte og

elske, for øvrig et utmerket gjøre i båt.

Meg bekjent foregår slikt fortsatt uten

hjelm. Selv for de engsteligste av oss.

Hjelm

– Pussig at du nevner hodebeskyttelse,

Børretzen. Fredrik Skavlan, kjent og

kjær programleder, tegnet en gang i

Dagbladet to unger som spilte ludo

– med hjelm. Er det symptomatisk

for vår tid, det å skulle beskyttes mot

enhver tenkelig fare, mot det som kan

dukke opp av ruskevær i livet?

– Nå er jeg ingen ambassadør for

hjelmens avskaffelse. Den har sin

misjon. Men min generasjon beskytter

hodet med seilerlue eller sixpence,

og da mest for å verne kronen. Anskaffelse

av VHF-radio, derimot, har mer

enn én gang hjulpet meg. Jeg føler

meg tryggere når jeg får vær– og

kulingvarsler gjennom VHF-en. Å

sette sin lit kun til mobiltelefonen

kan fort bli en dyrekjøpt erfaring, for

til sjøs er det ikke alltid dekning på

kommunikasjonskontoen.

Gode råd

– Mitt beste råd er å huske at været

forandres fort på sjøen. Vær forberedt

på det. Du drar ut i skinnende sol og

blikkstille, og før du vet ordet av det,

fråder havet under tunge skyer. Tuvler

det seg til da, er det greit å kunne

tilkalle hjelp. Vi ser det også i hvordan

folk stadig mer bruker sine båter.

Vi trekker stadig mer til havner og

marinaer. Mot tryggheten. Vi velger

å ha en beskyttende molo i ryggen,

fremfor å kaste dreggen ved en holme

og risikere at det blåser opp vanskeligheter

under overnatting.

– Men generelt vil jeg hevde at det

å skulle tenke på og gardere seg mot

enhver frykt, reell eller konstruert,

også kan legge en demper på opplevelsene.

Båtliv handler om glede. Å

leve i øyeblikket, kanskje til og med

rømme fra hverdagens mer traurige

oppgaver. Jeg har mer enn en gang

hatt gode forsetter om å arbeide med

tekster om bord og har ikke skrevet

en bokstav. Jeg har rett og slett kviet

meg, valgt å vie tiden til gleden ved

bare å seile og være på sjøen. Fullt og

helt. Det er ikke uten grunn det kalles

lystbåt.

Ingen har som Odd Børretzen fått oss til å måker på

hjernen. Hvilket sønnen Ole Jacob gjorde et artig poeng

av da han laget denne karakteristiske syntesen til faren.


Forsiktig sjømann

– Har du tatt sjanser til sjøs?

– Ja, det har vel hendt. Ikke nødvendigvis

villet, men motet har nok enkelte

ganger vært større enn forstanden.

Stort sett er jeg en forsiktig sjømann.

Det lønner seg i lengden. Dumdristighet

hører ikke sjølivet til. Havet er

alltid en mektigere motstander, og

det forholder jeg meg til. Verre er det

når man med vitende og vilje ikke

tar hensyn til andre. Ikke har respekt

for hverandre. Det irriterer meg. Det

er mye uvettig båtbruk, og selv om

jeg liker å si at de er svensker eller

tyskere, så er jo brorparten landsmenn

i norsk skjærgård.

– En ting er uforstand, at man ikke

vet bedre. At man reiser til havs for

dårlig forberedt. Slikt må læres. Men

det slutter aldri å forbause meg hvor

mye dumdristighet og mangel på

hensyn man kan se på sjøen. Heldigvis

utgjør de et lite mindretall, men de

er der, og vet også hvem de er, der de

raser forbi på kloss hold så spagettien

ender opp med å orme seg som hvite

marker på dørken.

Ro

– Nå som båtene går fortere og fortere,

virker det som om vi i større grad tar

med oss i båten det samme sinnelaget

som vi har i bilen. Utålmodigheten,

irritasjonen og aggresjonen er blitt

større. Når det er sagt, så er det fortsatt

stor forskjell, for de aller fleste er

hjelpsomme og høflige til sjøs.

– Jeg, for min del, er veldig glad

for at jeg vokste opp i en tid da farten

stort sett var lav. Det skaper en egen

ro, og i en seilbåt enda mer så, der

fremdriften er prisgitt strøm, vind

og seilerferdigheter. Det kan være

dramatisk å seile, men sjelden en

kilde til aggresjon. Snarere tvert om.

Bruk båten til fred og fordragelighet,

akkurat som fjellfolket bruker sitt

element til å finne både ytre og indre

ro.

Hellig sted

– Høflighet er viktig for deg?

– Som gammel sjøfartsnasjon har vi

et ansvar for å ivareta den hensynsfullhet

som er kulturelt nedarvet. Vi

kan beskytte oss mot vinden, men

ikke mot fyll, fart og uvettig bruk av

båt. Havnen er hellig sted for meg.

Der skal vi ta hensyn. Vi skal rett og

slett oppføre oss. Jeg synes også det er

et utslag av manglende høflighet at

vi har fått havneavgifter. Dyrt er det

også. Det strider mot den selvsagte

menneskerett å kunne søke havn. Hva

om du glemmer lommeboken, skal du

jages til sjøs igjen da?

– Det er mulig jeg er full av

gammelmanns snakk, men slikt

opprører meg. Vi legger da vanligvis

igjen mer enn nok penger i det lokale

næringsliv når vi går i land.

Lidenskap

– Hva er det med sjøen som drar deg dit,

nå i ditt enogåttiende år, blir du aldri lei?

portrEttEt | odd Børretzen

Han har brukket nakken og fått hjerteinfarkt på sjøen. Ingen av delene har tatt fra 80-

åringen lysten til å sette seil.

– Nei, jeg trekkes ubehjelpelig mot

vannet ved påsketider. Da må jeg være

hjemme i Norge og forberede båtsesongen.

Akkurat som bjørka rister

av seg det trette og fortapte og viser at

den bare leker gjemsel med livet. Når

lyset igjen varmer røttene og føttene.

– Jeg har vært så heldig å vokse opp

med, og i, båt. Jeg har hatt båt i 70 år.

Mange av mine fineste opplevelser

er forankret i sjølivet. Opplevelsen

er umiddelbar. Her. Nå. Du må stole

på deg selv. Du må mestre. Båtliv er

tilpasning, smidighet og respekt.

Spille på lag. I mine stolteste øyeblikk

har jeg basket med elementene i

sterk sjø og vunnet. Som jeg har

brukket nakken i smul sjø og tapt.

Mitt hjerteinfarkt til sjøs forhindrer

ikke at det banker like forventningsfullt

i brystet nå som båtsesongen er

i gang igjen. Dragningen mot sjø og

båtliv er ganske enkelt en lidenskap.

Lidenskaper trenger ingen forklaring.

De bare er.

Et magasin om fag og fritid på|av 11


OBOS er med i den nye Kværnerbyen.

– Her står energiøkonomisering sterkt i

fokus, forteller Roger Kongerud.

Nye bygninger skal i fremtiden

redusere totalt energibruk med

2 prosent, og 0 prosent av

energien skal komme fra kilder

som ikke er elektrisk strøm eller

fossilt brensel.

tekst og foto: odd Letnes

Riktig isolasjonsmateriale

blir viktig for å følge opp

de nye forskriftene.

(Kilde: Glava AS)

12 på|av Et magasin om fag og fritid

12 på|av Et magasin om fag og fritid

Nå skal det

energispares

i byggebransjen

Det er noen av hovedpunktene i de

nye kravene i teknisk forskrift (TEK),

som trådte i kraft 1. februar 2007. De

største endringene finnes på energiområdet.

For at bygningsbransjen

skal få tid til å omstille seg, er det

gitt en overgangsperiode frem til

1. august 2009.

– Bakgrunnen er den globale miljøtrusselen.

Selv om byggebransjen

ikke er verstingen i dette bildet, er

det viktig at alle trekker i samme retning

for å snu den negative utviklingen,

mener driftssjef Roger Kongerud

i OBOS Forretningsbygg AS. Han

forteller at forskriften gjelder alle

nye bygg, enten det er blokker, eneboliger,

skolebygg eller forretningsbygg.

Eneste

unntak er

fritidsboliger

som er mindre

enn 50

kvadratmeter.

Varming og kjøling

Bygninger skal i fremtiden utformes

slik at de gir et lavt energibehov, står

det i forskriftene. Det er listet opp

grenser for maksimalt varmetap i

tak, vegg og gulv. Det er dessuten

krav om økt isolasjon og grenser for

varmesvinn i vinduer og dører.

– Det norske klimaet gjør at vi

store deler av året må bruke forholdsvis

mye energi på oppvarming.

Men først og fremst på dagtid. Det

skal derfor være natt– og helgesenkning

av temperatur i bygninger

hvor det kan skilles mellom natt-,

dag– og helgedrift. I kjøpesentre,

for eksempel, sørger den sentrale

driftskontrollen (SDanlegget)

for at temperaturen

går så langt ned som

mulig om nettene, sier

Kongerud.

Hus skal bygges så tette

som mulig for å unngå


varmetap. Det betyr igjen at det må

investeres i ventilasjonsanlegg med

varmegjenvinning. Det er også listet

opp at samlet glass-, vindus– og dørareal

ikke må overskride 20 prosent av

byggets oppvarmede bruksareal.

Tjukkere vegger

Isolasjon kan være så mangt, sier

Kongerud og minner om den gangen

man brukte alt fra filler til avispapir.

– Det er ikke så mange tiår siden

man brukte så tynn isolasjon at det

i verste fall kunne rime på innsiden

av veggene. Ifølge den nye forskriften

skal fremtidens bygninger ha 25 cm

isolasjon i ytterveggen, 30 til 35 cm

i tak og 20 til 25 cm med god kantisolasjon

i gulv.

– Å unngå kuldebroer, det vil si

punkter i konstruksjonen som leder

kulde utenfra og inn i bygningen, er

et viktig energitiltak. Videre krever

de nye reglene 70 prosent varmegjenvinning

av ventilasjonsluft, sier

Kongerud. Han mener at de nye forskriftene

er et steg i riktig retning.

Både bygging og drift av bygninger

krever mye energi, og her er det mye å

spare for samfunnet og eierne.

– Etter hvert som miljøbevisstheten

i samfunnet øker, vil det

kanskje bli mest attraktivt å bo i et

miljøvennlig og energiøkonomisk

hus. I OBOS har vi allerede tenkt i

tilsvarende baner i flere år gjennom

vår tekniske avdeling, OBOS Prosjekt.

Nå har vi fått forskrifter som vil gjøre

det lettere å følge opp.

Sjekken overrekkes. Fra venstre: Butikk-koordinator Rune Clasen, administrerende

direktør i Würth Norge Svein Oftedal, spesialrådgiver i Kreftforeningen Bobil Husby

og markedskonsulent Joakim Villa Aarseth i Würth Norge.

Gi bud!

KREFTAKSJON MED AUKSJON HOS WÜRTH NORGE!

Med utgangspunkt i at kreft er noe som rammer hver tredje av oss, ønsket

Würth, gjennom sitt nettverk, å bidra med midler til Kreftforeningen.

Saken gikk enkelt å greit ut på at det ble skaffet signerte fotballtrøyer fra

Eliteserien 2006/2007. Disse ble auksjonert ut på Würths hjemmeside, hvor

enhver kunne logge seg inn å gi bud på de fotballtrøyene man ønsket.

Etter endt budrunde, som varte fra seriestart (9. april) og frem til 1. mai,

fikk Würth inn totalt kr. 125 000,-. Fotballtrøyen med laveste bud gikk for

kr. 1 750,– og høyeste for kr. 20 000,-.

”For oss i Würth Norge har dette vært et viktig bidrag til en god sak. Vi

har også våre medarbeidere som direkte eller indirekte har vært eller er

rammet av kreft. Det å få lov til å bruke noen

av våre ressurser til denne gode saken, har

vært en glede for oss alle”, sier Joakim Aarseth

i Würth.

Würth sender herved stafettpinnen

videre til samarbeidspartnere, kunder og

konkurrenter!

Ønsker du mer informasjon om hvordan

Kreftforeningen arbeider, gå inn på

www.kreftforeningen.no og les mer.

Et magasin om fag og fritid på|av 1

Et magasin om fag og fritid på|av 1


Sjarmert av ny

den nye TH!Nk City går ikke på luft og kjærlighet. det bare virker sånn.

tekst: frode Kaafjeld

foto: think

Alvoret i klimakrisen er i ferd med

å sige innover oss. Ekstremvær og

TV-bilder av poler som smelter som

kronesis i sommersola, gjør folk

ukomfortable. Noe må gjøres, sier

vi rundt lunsjbordet. Og tenker på

generasjonen som kommer etter oss.

1 på|av Et magasin om fag og fritid

elbilprodusenten gått konkurs. Ford

Motor Company spyttet inn 100

millioner dollar i prosjektet den gang.

Men noen må jo gå opp løypa. Slik

er det med alle nyvinninger og all ny

teknologi. Det er ikke alltid så lett å

være tidlig ute.

Skjønt elbilen er ingen ny opp-

”Denne gjengen gjør ikke dette for moro skyld.

De skal tjene penger, og de tror på Think.”

kjendisinvestorer på laget

Derfor er tidspunktet for lanseringen

av nye TH!NK City perfekt. Dystre

miljøprognoser presentert av Al

Gore i beste sendetid på Skavland

og debatter om løsninger og virkemidler

mellom Jens Stoltenberg og

Siv Jensen er den beste reklamen

Aurskog-bedriften Think kan få.

Det skjønner man i investormarkedet.

I mars kunngjorde Think

at de hadde hentet inn 25 millioner

friske dollar (ca. 154 millioner kroner).

Investorene er Sundt AS (Petter

Sundt), Canica AS (Stein Erik Hagen),

Centra-gruppen (Christian Stabell

Eriksen) og Home Invest AS (Petter

Stordalen). I tillegg er Wintergreen

Advisers (amerikansk investeringsselskap)

og Heinz Family Trust med.

konkurs for siste gang?

Denne gjengen gjør ikke dette for

moro skyld. De skal tjene penger, og

de tror på Think. Det er det imidlertid

folk som har gjort før dem, uten

at de har fått sine forventninger

innfridd. To ganger har den norske

finnelse. Den første modellen kom

allerede i 1834. Men innen ingeniørene

hadde klart å løse problemet

med å tilføre kjøretøyet strøm på en

hensiktsmessig måte, var brenselsmotoren

et faktum. Siden har det vært

diesel og bensin for alle penga.

Aldri kjørt elbil

Den tiden er trolig over nå. I Norge,

og i hvert fall i Oslo, er elbilen blitt et

naturlig syn i bybildet. Hvem har ikke

kastet misunnelige blikk etter en Think

eller Kewet, som suser forbi i bussfila

mens de selv snegler av gårde i køen?

Nå kommer altså nye TH!NK City.

Selv må vi innrømme at vi aldri har

satt våre lange ben i en elbil. Kanskje

har vi ikke tatt den helt på alvor

som kjøretøy. Vi har latt oss lokke av

fordeler som gratis parkering, fritak

for bompengeavgift, null årsavgift

og muligheten til å kjøre i miljøfilen.

Men derfra til å velge en Think

fremfor en Polo eller Yaris, har vært et

skritt vi ennå ikke har fullført.

Markedssjef i Think, Ingvil

Ladehaug, vet akkurat hva som skal til

for å gjøre noe med denne urkonservative

holdningen; en prøvetur med nye

TH!NK City…

Rekkevidde: 1 0 kilometer

Men før vi kommer så langt, vil hun

gjerne snakke om bilen.

– Den representerer et stort løft i

forhold til forrige generasjon Think,

innleder hun. – Designet, både innvendig

og utvendig, er lekrere og mer

moderne. Det er rett og slett blitt en

kul bil. Dessuten har den fått ABSbremser,

elektriske vindusheiser og

elektrisk justerbare speil, sentrallås og

elektrisk servostyring. Mer komfort,

altså. Men først og fremst har batterienes

rekkevidde økte betydelig. Med

et normalt kjøremønster snakker vi

om 180 kilometer før du må lade.

Fleecegenser i sitt neste liv

Responsen på nye TH!NK City har

vært upåklagelig. Ladehaug forteller

historier om voksne, sindige menn,

som tar helt av når de setter seg bak

rattet i denne bilen. Fabrikken har

allerede opprettet ventelister for

ViSSTe dU AT

... det amerikanske teknologimagasinet

Red Herring har satt Th!nk på listen

over Europas mest lovende selskaper i

2007? Selskaper i forskjellige bransjer

som kommunikasjon, bioteknologi,

computer/software, media og energi er

med på listen over de beste teknologiselskapene

i Europa.

... Norge er det eneste nordiske landet

hvor det i dag produseres el-biler?

I tillegg til Think, foregår også

produksjonen av Buddy her til lands.


Th!nk

dem som ønsker å sikre seg de første

eksemplarene. De er på veien ved

årsskiftet, hvis alt går som det skal.

Think tar sikte på å produsere 3000

eksemplarer av modellen i 2008.

– For barnefamiliene blir nok

TH!NK City en typisk nummer to-bil,

sier Ladehaug. – Ellers konkurrerer

vi nå med andre modeller i småbilmarkedet.

TH!NK City er et fullverdig

alternativ til disse. Men du kjører altså

hundre prosent miljøvennlig. Du

trenger ikke ha dårlig samvittighet

for utslipp av noen art. 95 prosent av

bilen er resirkulerbar.

Vil koste 200 000 kroner

Prisen på TH!NK City blir ca. 200 000

kroner. I tillegg må du betale 975

kroner (inkl. mva.) i batterileie i

måneden. Da får du til gjengjeld et

helt nytt, sveitsisk natriumsaltbatteri

når dette har gjort nytten sin, normalt

etter syv til ti år.

Ingvil Ladehaug tror ikke prisen vil

skremme noen.

– TH!NK City er ingen dyr bil. Ikke

når du tenker på at du slipper bensin,

årsavgift, bompenger og parkeringsutgifter.

Når du har vært innom

bensinstasjonen, har du ikke lagt

igjen 550 drivstoffkroner, slik de fleste

av dine medbilister gjør. Jeg er overbevist

om at folk er villig til å betale

litt for å være miljøvennlige.

Markedssjefen i Think tror at den

skepsisen noen fortsatt har til elbiler,

skyldes at teknologien er ukjent

for dem. Det sitter et batteri under

panseret, og ikke en oljete rekkemotor.

Det er uvant for mange.

Flere

stikkkontakter,

takk

Ladehaug skulle

gjerne sett at staten la

forholdene enda bedre til

rette for miljøvennlige elbiler.

De som styrer Norge har høye miljøambisjoner,

og nevner elbil som et

viktig grep for å få ned CO 2 -utslippene.

Flere ministre har i den forbindelse

også tatt til orde for statlige elbilkjøp.

Når det er sagt, er det få andre land

i verden, med unntak av Danmark,

som premierer kjøp av elbil på samme

måte som vi gjør i Norge. I Sverige går

politikken mer i retning av å støtte

biodrivstoff. Dette gjenspeiler seg også

i bilsalget. Mens Sverige kun har ca. 350

elbiler på veien og Danmark rundt 500,

er tallet for Norges del rundt 800.

– Noe det offentlige kan og bør

gjøre, er å legge enda flere stikkontakter

på gateplan, argumenterer

Ladehaug. – Jeg bor selv i tredje etasje

med gateparkering, og da er det ikke så


FAkTA:

• Selskapet Pivco utviklet bybilen City

Bee i midten av 1990-årene.

• En prototype ble vist frem under OL

på Lillehammer i 1994. I 1996 ble

det produsert 120 Pivco City Bee.

• 1998 gikk bedriften konkurs, og

året etter ble 51 prosent av aksjene

kjøpt av Ford Motor Company.

• Høsten 1999 startet det nye

Ford-selskapet Think Nordic serieproduksjon

av bilen Think City ved

selskapets fabrikk i Aurskog.

• Etter innføring av nye, mindre

strenge utslippsregler i California

i 2003, stanset Ford produksjonen

av elbiler og solgte Think Nordic

til det sveitsiske selskapet Kamcorp

Microelectronics.

• I 2002 ble bedriften nedbemannet

og produksjonen av TH!NK City

stanset.

• I februar 2006 gikk Kamcorp

konkurs.

• I mars i fjor kjøpte blant andre

Jan-Otto Ringdal, Alf Bjørseth og

Jan-Olaf Willums konkursboet.

• I mars 2007 hentet Think inn 25

millioner dollar fra nye investorer.

(Kilder: Store Norske Leksikon og Think)

Administrerende direktør Jan-Olaf

Willums og designer Katinka von der

Lippe tror på suksess.

Blinklysenes plassering i hjulbuene er en

detalj som understreker det kule utseendet.

1 på|av Et magasin om fag og fritid

Th!nk City har fått et stiligere design enn tidligere Think-modeller. Rene linjer og store flater

står i fokus.

lett å få ladet bilen. Hadde vi hatt egne

parkeringsplasser med lademuligheter,

ville alt blitt mye enklere.

Positive vibber

Men nå mener Ladehaug det er på

tide at vi får se nye TH!NK City med

egne øyne. Markedssjefens iver og

engasjement synes å prege hele Thinkorganisasjonen.

Vi kjenner vibbene

i gangene i Oslo-kontorets lokaler,

hvor det etter hvert er blitt trangt

om plassen. På veggene henger det

ferske Think-avisoppslag, sammen

med skisser til reklamekampanjer

og metervis med lanseringsplaner

og strategier. Det er åpenbart at her

brenner man etter å komme ordentlig

i gang med å spre nybilen til folket.

Og der er den! Bilen står parkert

sammen med et eksemplar av forrige

generasjon Think. Når vi ser dem

slik, side ved side, er det lett å se at

designer Katinka von der Lippe har

fått bruke tid på å skape den riktige

”looken”. Om ikke tidligere versjoner

av Think har vært direkte stygge, så

gir 07-modellen et helt annet førsteinntrykk

med rene linjer og store

flater i fokus. Blinklysenes plassering

i hjulbuene er en detalj som understreker

det kule utseendet.


Gjør 100 km/t

Etter at Ladehaug har trukket ut

strømkabelen, setter vi oss bak rattet.

Det gjennomførte designet preger

også førermiljøet. Instrumentene

sitter fornuftig plassert, og vi føler

at vi har god plass, selv med våre

nærmere 190 centimeter med kropp.

Bilen er kort, men det er mulig å sette

inn to ekstra seter bak. Da er det så

vidt plass til barna. En stor fordel, selv

om det nok blir trangt på langtur.

Det føles merkelig å trille av gårde

uten en lyd. Vi stusser også litt når

Ladehaug insisterer på at vi skal legge

oss i kollektivfeltet med en gang. Men

det er jo lov!

Vi skyter ut av lyskrysset og

konstaterer at Audi-en i feltet ved

siden av må slite for å holde følge.

Herlig! Bilen føles ”tight” og reagerer

kontant i svinger og ved nedbrem-

sing. Flere fotgjengere kaster lange

blikk etter oss når vi suser forbi på vei

mot Majorstua. Vi tror på Ladehaug

når hun forteller at TH!NK City, selv

med bare 40 hestekrefter, kan komme

opp i en toppfart på nærmere 100 kilometer

i timen.

konklusjon

TH!NK City har bøttevis med sjarm,

og den er kul å kjøre. Vi skal ikke se

bort fra at denne bilen fort kan bli et

alternativ, ikke bare for de miljøbevisste,

men også for dem som bruker bilen

til å vise seg frem. Potensialet er der.

TH!NK City er, som navnet sier, en

bybil. Den er genial for korte strekninger,

enkel å parkere, og muligheten

til å kjøre i kollektivfeltet er verdt mye i

seg selv.

For barnefamilier må TH!NK City

bli en bil nummer to. Den har ikke

think | ny modell sjarmerer

”Vi skal ikke se bort fra

at denne bilen fort kan

bli et alternativ, ikke bare

for de miljøbevisste, men

også for dem som bruker

bilen til å vise seg frem.”

plass til mye mer enn passasjerene,

noe som er en svakhet. Behovet for

å lade bilen handler mest om vane.

Mobiltelefonen må også ha strøm nå

og da. For en elbil gjelder det bare å

ha tilgang til en stikkontakt, hjemme

eller på jobb. Plug and play, som

Think selv sier.

Ville vi ha kjøpt en TH!Nk

City?

Vi utelukker det ikke. Om vi ikke er

blant de første på ventelisten, så har

vi aldri vært nærmere en seriøs vurdering

av elbil-alternativet. Slik tror vi

flere med oss vil føle det. Derfor kan

TH!NK City vise seg å bli en hit.

Og da står vi kanskje endelig

overfor et norsk bileventyr.

Et magasin om fag og fritid på|av 17


Riva-reparatørene

tekst og foto: robert Benkow

det er som om tiden har stått

stille på Holmen Yachtværft. På

Landøya ved Nesbru i Asker

ligger de lekreste av trebåter.

en Riva står i verkstedet. På

”venteværelset” for igjen å bli en

pryd for øyet.

Rederhøvdingen Sigvald Bergesens

Riva er også å finne her, nå med

ny eier. Den var den aller første av

lystbåtenes Rolls-Royce som ble

importert til Norge på 50-tallet.

Gamle bygninger fra 20-tallet vitner

om maritim virksomhet i generasjoner

og gir en perfekt ramme omkring de

mange vakre båtene som huses her.

150 båter ligger i opplag på Yachtværftet,

og det arbeides hektisk i alle

hjørner, enten det er båteiere som gjør

den siste finpussen eller renoveringsprosjekter

som skal stelles av kyndige

hender før vannet igjen kan omslynge

dem. Verkstedet for restaurering er

det samme som har vært brukt siden

20-tallet. Atmosfæren er til å ta og føle

på. Uendelige timer med maritimt

møbelsnekkeri ligger i veggene her.

– Det er travelt nå, men i år kom

våren så tidlig at vi har fått god spredning

på oppgavene. Vi er i god rute,

også på restaurering og reparasjon

1 på|av Et magasin om fag og fritid

av de trebåtene vi har inne, forteller

daglig leder, Hans Hauglund.

– Joda, vi har noen rivaer liggende.

Et 50-talls av disse fantastiske båtene

er registrert blant Riva-klubbens

medlemmer, hvor prisen fort vekk

ligger på et par millioner kroner for

en 60 år gammel 28-fots båt.

Prisen føles ikke som noe tema.

Disse praktfulle monumentene

over det ypperste av italiensk håndverk.

For kjennere er dette sjøens

Rembrandt.

Trebåtbygger Bjørn Ingebrigtsen er en av

fem faglærte på Holmen Yachtværft. Ingen

oppgaver er umulige. De tar eventuellt

bare litt lenger tid.


En annen sjelden svane, en

sveitsisk Boesch, ligger og venter på

å bli renovert til gamle høyder. En

åpen Skilsø, et vakkert stykke norgeshistorie

fra 1961, har verftet, med trebåtbyggertradisjoner

helt tilbake til

1924, restaurert så den fremstår som

ny – glinsende og nylakkert. En perle,

klar for å smykke vannet, 46 år etter

jomfruturen. Norsk kulturarv er i de

beste hender på Holmen Yachtværft.

Daglig leder Hans Hauglund har

tradisjoner helt tilbske fra 20-tallet å ivareta

på Holmen. Båtene han har ansvaret for er

blant landets alle flotteste smykker.

Jeg bemerker for daglig leder,

Hans Hauglund, at Skilsøen og jeg er

like gamle, og ymter frempå om at jeg

kunne trengt en lignende renovering.

Jeg føler meg slett ikke strøken i lakken,

fribordet har est, og det knirker mer i

spantene enn jeg strengt tatt liker.

– Beklager, sier Hauglund. Deg får

vi ikke hjulpet, men om du har behov

for å renovere en trebåt fra innerst til

ytterst, uansett type og størrelse, kan

vi hjelpe deg. Ønsker du å bygge en

trebåt, kan vi gjøre det også. Opptil

femti fot i lengde om det skulle være

ønskelig. Kompetansen er høy her. Vi

gjør alle oppgaver selv. Og vi har til

gode å få utfordringer inn porten her

som vi ikke har greid å løse.

– Å bygge en båt helt fra bunnen

av, har vi ikke gjort på mange år. Vi

skulle gjerne gjort det, men det har

nok å gjøre med at det er kostbart.

Men, kom gjerne med et prosjekt, og

vi skal løse det. Jan H. Linge har blant

annet fått laget flere av sine båter

her hos oss, og vi har mange lekre

tegninger av kjente båtkonstruktører

liggende. Vi kjenner godt de forskjellige

byggemetodene, så det skal

ikke stå på mulighetene om du går

svanger med en trebåtdrøm.

Et magasin om fag og fritid på|av 1


Puss opp kåken

Lei av stua, kjøkkenet er et

gjesp, småfattig på ideer – men

kroneklar for å pusse opp?

Oslo-firmaet Young Fehn har en

oppsiktsvekkende løsning. Ta et

bilde av rommet, send det på epost.

timer senere får du et

nytt rom tilbake. digitalt Stylet.

Ferdig oppusset.

tekst:

robert Benkow

foto:

Young fehn

20 på|av Et magasin om fag og fritid

Vi snakker ekstremt rask forvandling

når arkitekt Guy Fehn og firmaet

Young Fehn slipper seg løs med hva

som meget vel kan revolusjonere

hvordan vi planlegger oppussing av

hjemmene våre. Sågar hvordan vi

handler inventar. Verktøyet er datakraft,

3D-verktøy, en bildebank og

en original idé om at internettet gir

Guy Fehn og Jenny Furseth er tenktetankene

bak den nye ideen om digital stylng av

rommene våre. Dette er bare begynnelsen

på en fremtid hvor du sitter i din egen

stue og “pusser opp” din egen stue – på

internett.

uendelige muligheter også innenfor

renovering og oppussing. Digital

Styling er samlebegrepet for ideen,

og skaper nå interesse langt ut over

landets grenser.

Guy Fehn er mannen bak konseptet.

At han er utdannet arkitekt med

informatikk som et av spesialfeltene,

er ikke overraskende når han nå åpner

døren for data og internettet som tumleplass

for deg og meg med nye rom i magen.

Vi nordmenn pusser tross alt opp

for mer enn 30 milliarder kroner årlig.

Verdensmestere

– Vi er verdensmestere i oppussing

av hjemmene våre. Vi søker konstant

informasjon om hva som finnes i

markedet, hva vi kan gjøre og hvem

som leverer produktene og tjenestene.

Intet nytt i det. Hva vi har gjort,

er å lage et interaktivt samlingspunkt

for disse elementene, og vi bruker

internettet som verktøy, forteller Fehn.

– Det som gjør oss unike, er at vi

kan ta et hvilket som helst bilde av

et rom, hente ut rommets geometri

via tredimensjonal programvare og,

gjennom datamanipulering, konstruere

et helt nytt rom med inventar basert

på rommets mål.


Telefonbilde

Utfra en enorm bildedatabank kan

vi lage forslag til oppussing med

fargevalg, materialvalg, inventar,

gulv, vegger, tak, gardiner, bilder på

veggene og belysning.

Det er i prinsippet ingen grenser

for hva vi kan fylle rommet med, sier

Fehn. Ideen åpner ikke bare for en

helt ny måte å tenke oppussing på,

men påvirker også hvordan vi handler

produktene vi ønsker. Og det beste er

at vi er uslåelige på tid. Det tar ca. to

dager fra du sender oss et bilde til du

har et forslag tilbake. Bildets kvalitet

har ingenting å si. Det er geometrien i

rommet, dets mål, vi trenger. Et bilde

tatt med telefonen holder i massevis.

Salgsprospekt

Ideen åpner også for anvendelse

innenfor andre fagfelter, eksempelvis

for en eiendomsmekler som presenterer

et salgsobjekt og legger ved et

Young Fehn-manipulert bilde i salgs-

– på to dager

prospektet på nettet. Nettopp for å gi

søkende boligkjøpere muligheten til

å se et roms potensial. For vi er ikke få

som umiddelbart ønsker å sette vårt

personlige preg på rommene i nyervervet

bolig.

Fehn har fått med seg Jenny

Furseth, kjent fra TV 3 og programmet

“Ekstrem oppussing”. Seks

mennesker med høy kompetanse på

sine respektive fagfelter sitter klare

til å betjene oss med sine digitale

styling-løsninger. Og skulle ikke dette

være nok, sitter Fehn med tilgjengelig

kompetanse til å dekke etterspørselen

gjennom et bredt kontaktnett.

Et magasin om fag og fritid på|av 21


digital styling | puss opp kåken på to dager

inn i stuen

– Ta et kjøpesenter. Hva er dets fordel?

Jo, nettopp det at du får dekket

behovene dine på ett sted. Det samme

er utgangspunktet for vår idé. Internettet

blir i stadig større grad stedet

vi planlegger og handler. I vårt tilfelle

tar vi på oss å betjene kundene fra idé

til beslutning.

– Der leverandørene til nå har

nådd deg i postkassen med katalogene

sine, blir vi med deg inn i din

egen stue og gir deg inspirasjon

basert på ditt eget rom. Og vi tar

steget videre, hvor du kan innrede

stuen din med de aktuelle produktene

som vises i bildet fordi de er

faktisk salgsvare. Det gjør selvfølgelig

det hele langt mer spennende.

Konteksten blir din egen. Rommet

er ditt. Og du gjør det med det raskest

voksende mediet vi kjenner.

22 på|av Et magasin om fag og fritid

Unik nærhet

Fehn beskriver dette som en uunngåelig

fremtid, en som vi snarere før enn

siden bør venne oss til. Og det gjelder

ikke bare forbrukerne. Leverandørene

av produkter er minst like ivrige på

Fehns løsning.

– Det sier seg selv. Vi plasserer et

produkt i kundens egne “rom”. Det

gir en helt unik nærhet til kunden.

Det er klart at produsentene av varer

ser dette fortrinnet. Vår dialog med

dem er allerede godt i gang. Det er

bare et spørsmål om tid før hele

denne verdikjeden er integrert i

hverandre for å betjene markedet

gjennom dataskjermen.

Tidsriktig

– Og terskelen med nettvegring,

ensretting og manglende substans

kan vi bare glemme?

– Vi må huske at det er først nå det

virkelig begynner å ta av på internett.

Det er nå folk flest begynner å bruke

nettet som informasjonskilde og

butikk. Om fem–ti år vil ingen lenger

ha motforestillingene. Vi ser allerede

nå at disse er på sterkt vikende front.

Stadig flere foretrekker å få løsninger

fra en skjerm i sin egen stue når

det passer dem. Og i så måte fyller

vi i Young Fehn bare et eksisterende

behov. Det unike er at vi har kommet

opp med en tidsriktig idé å betjene

markedet på. At også internett i seg

selv er i rivende teknologisk utvikling,

vil bare åpne for enda større

perspektiver. Tro meg, vi er bare ved

begynnelsen. Og kritikken internettet

møtte for bare fem år siden er

forstummet. Nå er det mulighetene

man ser .


tekst og foto: robert Benkow

Det er greit å vite hvor skapet skal stå.

Og at det faktisk står. Med bilen som

”skap” skal det ikke bare stå.

– Nei, det skal faktisk rulle og

gå langs norske veier. År etter år,

uten problemer, sier Eirik Austad,

produktansvarlig for ORSYmobil i

Würth Norge. Han ses nå stadig på

farten med ”ORSYORSYmobilen” i

et bilinnredningsmarked som har

eksplodert for Würth.

– En naturlig følge av et kvalitativt

gjennomtenkt og uhyre fleksibelt

system, sier Austad,

som også påpeker

sikkerheten og brukervennligheten.

NYTT & NYTTiG

Ekstremt robust

ORSYmobil har alle de bilinnredningsløsningene du kan

tenke deg. Og enda noen. Skreddersøm eller ferdige tegnede

bransjeløsninger. du velger selv.

– Brukerne poengterer viktigheten

av at innholdet er skikkelig

sikret av hensynet til personlig

sikkerhet, dernest at innholdet er

fordelt logisk i bilen i forhold til

tilgjengelighet og bruk. Det skal være

praktisk og gjennomtenkt på detaljene,

uansett bransje. Tid er penger.

Oversiktlig

– Oversiktlighet, tilgjengelighet og

fleksibilitet karakteriserer ORSYmobil?

– Ja, alt fra plassering av verktøy,

til materiellagring og arbeidsløsninger.

De er utprøvd og gjennomtenkt

i detalj. Et resultat av 20 års

tett samarbeid på utviklingssiden

med brukerne fra alle de forskjellige

bransjene vi betjener. ORSYmobil fremstår

ganske enkelt som et naturlig valg

for dem som foretrekker kvalitet, funksjonalitet

og sikkerhet, sier Austad.

– Og systemene tåler trøkket fra

en travel jobbhverdag?

– Ikke noe problem. ORSY tåler

julingen fra et liv på veien og

møter de strengeste sikkerhetskrav

dersom uhellet skulle være

ute, understreker Austad. ORSY

er testet ekstensivt av både

TÜV og DEKRA. Konklusjonen

var at ”ORSYmobil oppfyller

alle sikkerhetskrav til last”

og er ”et ekstremt robust

system”.

Produktsjef Eirik Austad

demonstrerer

delenes styrke.

Valgfrihet og skreddersøm

Würth Norges profesjonelle bilinnredningssystemer

er laget for å

tåle det du måtte kaste på dem av

utfordringer og personlige ønsker.

Hvor det eksempelvis tas hensyn til

at elementer i systemet enkelt skal

kunne flyttes ut av bilen for å medbringes

til arbeidsstedet.

– Brukeren vet hva som fungerer i

en travel hverdag, og vi sørger for at

han får det slik, sier Austad, som også

nevnet at ORSYs modulsystemer kan

skreddersys enhver preferanse og biltype

etter kundens ønsker. I tillegg til

at det er laget menyklare, tilpassede

bransjeløsninger for markedets mest

kjøpte varebiler.

– Ta en titt i ORSYmobil-katalogen,

og du finner garantert en innredningsløsning

for ditt behov, avslutter Eirik

Austad, som kan nås for katalogbestilling

og ytterligere informasjon

på telefon 46 40 12 63, alternativt via

e-post: orsymobil@wuerth.no.

Et magasin om fag og fritid på|av 2


NYTT & NYTTiG

Tiltrukket av Kombi

1000 VOLT GjeNNOm kROPPeN ANBeFALeS ikke

det kribler i overkant og er ikke det minste pirrende, skal

vi tro dem som har forsøkt. Würth har skrutrekkere for

elektrikere som ikke ønsker å finne det ut, og som stadig

oftere, gjennom installasjoner og installasjonsmateriell,

møter skruer med kombispor. Würth leverer nå skrutrek-

kere og bits med kombispor for å gjøre jobben raskt og

problemfritt. Kombisportrekkeren er sikret mot spenninger

opp til 1000 V. skrutrekkerne har en brunet og isolert klinge

og tilfredsstiller En 60900-normen. i sortimentet finner du

også bits med kombispor.

Ta den seegerring

eNkeLT FOR deG SOm eR mYe På FARTeN

foretrekker du å skalere ned på innholdet i verktøykassen

for ryggens og ordens skyld, er den nye multi seegeringsstangen

fra Würth et praktisk alternativ. tangen har

omskiftbare verktøy, for både ut– og innvendige spis-

ser. 6 par utskiftbare spisser medfølger. Bruksområdets

inn-vendige diameter er 6–25mm, utvendig 4–25 mm.

2 på|av Et magasin om fag og fritid

Åhm Wolt og vatt og sånn

SeLVdeTekTeReNde SmART diGiTALT

mULTimeTeR

nå skal vi ikke undervurdere dem som ikke har

fagprøven som elektrikere, men også ”trikker’ne”

vil se det praktiske i å slippe å måtte velge funksjon

hver gang de skal gjøre en måling. det nye

digitale multimeteret fra Würth gjør det hele såre

enkelt. trykk på scan-knappen, og meteret foretar

målingen. raskt og effektivt. du har selvfølge-

lig også mulighet til å

velge alle de spesifikke

målingene som du har

med et tradisjonelt

multimeter, men dette

meteret gjør valget

for deg. teknologien

er utviklet i

norge og tilfredsstiller

Kategori

3-normen,

hvilket betyr

målinger opp

til 1000 V.


LIBRA – verdens letteste vernebrille

18 gram, mer veier ikke LiBra, hvilket er perfekt for

arbeidssammenhenger hvor en enkel vernebrille gjør

jobben og man må bruke den i timevis. Libra har et

moderne, sporty design og er behagelige å ha på.

innfatning er i polymer og brillen er slitesterk og praktisk

uten hengsler. Linsen er av polykarbonat. Libra fås i klart og

grått glass. det grå glasset er 100 prosent UV-filtrerende.

Brillene er merket iht En 160 og 170.

Klart syn eller sløret blikk?

NYTT & NYTTiG

Hender det glassene på vernebrillene eller linsene på måle-

utstyret har fått en smule “støv på hjernen”? i støvbelastede

arbeidsområder er sannsynligheten høy. med en boks brillerengjøringskluter

fra Würth for hånden sørger du ikke bare for at

brilleglass og linser holdes rene. de – og du – ser bedre ut. det

skader heller ikke innsikten når man skal jobbe på millimeteren i

nøyaktighet. rengjøringsklutene er silikonfrie og legger ikke igjen

noe belegg. Pakningen er en hendig boks inneholdende100 stk.

kluter.

Tuppen og Laserspor: ”Ikke sinna på deg mer”

Lei av skrutrekkere som glipper? Vel, still deg i kø. det er ikke få

generasjoner av trekkerbrukere før deg, som fresende har forbannet dårlig

grep i skruen. Ergonomi i håndtak har lenge hatt fokus, men nå er det andre

enden som har gjennomgått en liten snedig revolusjon. tuppen er laserbehandlet

og har fått en struktur med skarpe, tversgående inngrepsflater,

som ”biter” seg fast i skruen ved belastning og som gir et perfekt inngrep

i skruesporet. du gjør jobben raskere, du slipper å tømme frustrasjonskontoen.

En trekker som trekker – det er Zebra det.

Et magasin om fag og fritid på|av 2


NYTT & NYTTiG

Varioprimer

tok prisen

PRiSBeLøNNeT På

AUTOmeCHANiCA

200

alt i ett-multifunksjonsløsninger som

gjør hverdagen enklere uten å gå på

bekostning av kvalitet, hilses alltid

velkommen. at det sparer arbeidstid

og er logistikkvennlig, anses heller ikke

som noen ulempe. Würth Varioprimer

er definitivt i rute for alle skiftere av bil-

vinduer og varianter av moderne feste-

metoder som har ønsket seg en kombi-

nasjon av primer, aktivator og rustbe-

skyttelse under ruteskiftet. Varioprimer

innehar alle disse multifunksjonelle

egenskapene, og for det ble Würth

belønnet med innovasjonsprisen i sin

kategori. nå er det din tur til å trekke

vekslene på det i din virksomhet.

Taksteinsmassen

du kan bruke

på fuktig takstein

den nye taksteinsmassen på

ms-polumerbasis fra Würth

gjør jobben enklere ved at den

ikke trenger tørre overflater ved

pålegging. den hefter godt til

tegl, betongtakstein, stål, sink,

aluminium, rustfritt, hard PVC,

glass og tre. den inneholder

ikke isocyanater, silikon eller

løsemidler, er farge– og UV-bestandig,

luktfri og vannfast. det

eneste denne elastiske lime– og

tettemassen krever, er at underlaget

er fritt for smuss og fett,

og at man jobber innenfor angitt

arbeidstemperaturer

(5–40 °C). farge: teglsteinsrød.

2 på|av Et magasin om fag og fritid

Store oppgaver

Lørdag den 1 . juni åpner Galleri

Würth utstillingen ”Robert

jacobsen – Billedhugger mellom

fantasi og konstruksjon”.

Nasjonalmuseets påtroppende

direktør, Allis Helleland, åpner

utstillingen med verk av sin

landsmann Robert jacobsen.

Forut for den åpningen ligger

flere måneders intens aktivitet.

Hos Galleri Würth står Eva Schwuchow

for svært mye av den aktiviteten. Som

gallerileder har hun ansvar for alt fra

produksjon av materiell til transport

og omvisninger.

Når en utstilling tas ned, er det

ofte mindre enn en uke til neste

utstilling skal henge på veggene.

Robert Jacobsens skulpturer og bilder

kommer i første halvdel av juni, og

da har hun og dyktige håndverkere

bare hatt én dag på seg til å få galleriveggene

sparklet og malt.

Spesialtransport

Kunsttransport er et eget fag, og Eva

Schwuchow gjør som de fleste norske

museene og bruker Oslo-firmaet Exel.

Der reiser dyktige medarbeidere

med spesialbil til Museum Würths

depot i Bad Mergentheim i Tyskland

og henter verkene til neste utstilling.

På veien ned har transportøren som

regel med seg den forrige utstillingen.

Folkene fra transportøren hjelper

WüRTH-kONSeRNeT HAR eN

SAmLiNG...

... med 10 500 katalognummer hovedsakelig

nyere europeisk kunst. Bildene

vises rullerende i konsernets gallerier,

som alle er åpne for publikum og har

gratis adgang.

også til med å henge opp utstillingene,

og som regel kommer det opp en

kurator fra Museum Würth og ser til

at alt går riktig for seg.

Trykksakproduksjon

Lenge før kunsttransporten legger ut

på veien har Eva Schwuchow arbeidet

med plakater og brosjyrer som

skal legges ut i galleriet og sendes til

interesserte enkeltpersoner, skoler og

foreninger.

Hun produserer innbydelse til

vernissasje og får laget biografifaner

som skal fortelle gallerigjestene mer

om kunstneren som vises. Med seg på

laget har hun Würths grafiske designer.

dagbladet og VG

Sammen med en ekstern hjelper lager

Eva Schwuchow pressestoffet som

sendes ut i forkant av pressevisningen

og pressemappen som deles ut under

pressevisningen.

Som alle andre galleriledere vet

hun at det er en kamp om spalteplassen.

Særlig er det vanskelig å få

anmeldelser. Derfor er hun svært

fornøyd med at utstillingen med Max

Ernst fikk en helside i Dagbladet og at

”Fra kvadrat til gult” ble anmeldt i VG

sammen med omtalen av en tilsvarende

utstilling på Haugar i Tønsberg.

Bunken med presseklipp viser at

det lille galleriet på Holum Skog så

absolutt har klart å markere seg.

Nasjonalmuseets ny sjef åpner

Vernissasjene hos Galleri Würth er

blitt begivenheter i Nittedal. Det

kommer mellom 100 og 200 kunstinteresserte,

og utstillingene har vært

åpnet både av den østerrikske og den

tyske ambassadør og av ordføreren i

Nittedal.


i lite galleri

GALLeRi WüRTH HAR ViST

SePARATUTSTiLLiNGeR..

... med Pablo Picasso, Günter Grass,

Max Ernst, Friedensreich Hundertwasser

og Jakob Weidemann. I tillegg kommer

utstillingen I landskapets speilbilde

med 14 kunstnere fra Sammlung Würth,

Fra kvadrat til gult – konkret kunst fra

Sammlung Würth, Stille dialog med nyere

stilleben, samt en utstilling med studenter

fra Kunsthøgskolen (Kunstakademiet).

Nasjonalmuseets påtroppende

direktør, Allis Helleland, åpner Robert

Jacobsen-utstillingen. Jacobsen er

kanskje ikke så kjent i Norge, men

Eva Schwuchow tror at svært mange

vil komme til åpningen for å se og

høre personen som har fått en av

Kunst-Norges viktigste stillinger. Når

gjestene på vernissasjen har gått hjem

begynner gallerihverdagen.

Skoler og foreninger i kø

I Nittedal har femteklassingene

Galleri Würth som del av den

kulturelle skolesekken. Skoleklasser

fra andre kommuner står nesten i kø

for å komme på besøk. Lokale kunstforeninger

fra kommunene rundt

Oslo, kunstforeningene hos Norges

Bank, Gilde, Storebrand og If, Rotaryklubber

og andre foreninger er rett

som det er på besøk. Da er det ikke rart

at Galleri Würth får besøkstall som

mange gallerier skulle ønsket seg.

Innimellom må Eva Schwuchow

også bestyre den lille kafeen og

butikken i Galleri Würth, men der har

hun god hjelp av dyktige ansatte som

også tar seg av sikkerheten i galleriet

og har direktelinje til et vaktselskap.

Av hjelperne nevner Eva

Schwuchow gjerne Mari Sundet. Hun

er kunststudent og arbeider som omviser

og hjelper i Galleri Würth. Der

lærer hun mye, og der får hun god

bruk for kunnskapene fra studiet. Til

høsten skal Eva Schwuchow og Mari

Sundet starte kunstklubb for barn i

Galleri Würth. Det gleder de seg til.

ROBeRT jACOBSeN (1 12 – 1 )

er en av de viktigste representantene for

den abstrakte kunstretningen etter 1945.

Han er også en av de mest fremtredende

kunstnerne i Sammlung Würth

Galleri Würth i Nittedal ble åpnet

høsten 2003. I 2006 hadde galleriet

8 800 besøkende. I 2005 var besøkstallet

6 450, mens tallet var 7 000 i

2004.

Weidemann-utstillingen høsten 2006

trakk 3 500 besøkende, og utstillingen

med verk av østerrikeren Friedensreich

Hundertwasser oppnådde 3 800

besøkende.

Robert Jacobsens Korsridder (Kreuzritter),

1984/86. Jern med bladgull, 34 x 18 x

5 cm. Inv 1827.

WüRTH-kONSeRNeT HAR eN

Rekke kULTURPRiSeR

Würth-Preis der Jeunesses Musicales

Deutschland går til unge, lovende

musikkutøvere.

• Robert-Jacobsen-Preis utdeles

annethvert år til en bildende

kunstner. Prisen ble etabler i 1993,

dødsåret til den danske billedhugger

Robert Jacobsen.

Würth-Literaturpreis

• Der Würth-Preis für Europäische

Literatur

Et magasin om fag og fritid på|av 27


Oppretterens nye utfordringer:

tekst og foto: robert Benkow

Bilprodusentene står overfor tøffe

problemstillinger i et marked som

blir stadig mer kresent og kravstort.

Komfort og luksus som vi tidligere

forbandt med hus og hjem, er blitt

en selvfølge også i bil. Sikkerhet

vektlegges høyt, og i tillegg kommer

normer for miljø og økonomi

gjennom blant annet drivstoffforbruk

– absolutte krav fabrikantene

må ta hensyn til under utvikling

og produksjon. Og da ikke minst

gjennom valgene de gjør av ståltyper.

Oppretteren merker dette på

kroppen når skadene skal repareres.

Det å bore i noen av de tøffeste ståltypene,

kjennes mer enn noen gang i

armene. Særlig om verktøyet ikke er

i orden. En gammel tommelfingerregel

er at boret må være syv ganger

hardere enn materialet som skal

bearbeides. Med dagens hardeste

2 på|av Et magasin om fag og fritid

Stål i bil og

Stål er hardt. Og hardere er det blitt. Stålkvalitetene som brukes i

moderne biler representerer helt nye utfordringer for bilbransjens

fagfolk. Bare spør oppretteren!

stålkvaliteter er dette en ekstrem

utfordring, hvilket også reflekteres i

tilbudet fra verktøyleverandørene.

Vektlegger vekt

– Endringen i bruk av stålkvaliteter

har sammenheng med bilens vekt.

Moderne biler skal ha alt av utstyr,

men de skal ikke veie mer, heller

mindre. Det betyr at materialvalget,

og da ikke minst innenfor valg av

ståltyper, blir stadig mer krevende

for dem som utfører reparasjoner,

forteller Jan Sundby, opplæringsansvarlig

for blant annet Opelimportøren

GMs verksteder.

– Tykkelsen og vekten på stålet

som brukes blir stadig mindre. Det

bidrar til at stålet får kvaliteter og

egenskaper som gjør det vanskeligere

å bearbeide. Særlig i en bils mest

vitale sikkerhetssoner – i områdene

rundt sjåføren – er utfordringene blitt

svært krevende.

En moderne bil består av en rekke

ståltyper. De hardest herdede og

strekkfaste kvalitetene volder hodebry

for bilopprettere over det ganske

land. Her holder ofte ikke verktøyene

lenger mål. Jobben tar lang tid, og

slitasjen på verktøyene er enorm.

Strenge rammevilkår

– Bilfabrikantene er nå veldig

spesifikke med hensyn til hva som

godkjennes som reparasjonsmetodikk

når det gjelder fagmannens

utførelse og ikke minst godkjenning

og krav som stilles til verktøyenes

funksjon og virkemåte. Et relativt nytt

sveiseapparat kan godt falle utenfor

gitte spesifikasjoner. Det vil dermed

kunne få betydning for kvaliteten på

arbeidet, som igjen betyr at arbeidet

er ufagmessig utført i forhold til

bilfabrikantens normer.

– Vi kan like det eller ikke, men

slik er hverdagen blitt, poengterer

Sundby. – Det er bilfabrikantene som

setter rammevilkårene for reparasjon,

som igjen er utgangspunktet for

eksempelvis garantiordninger.

etterslep

Torstein Lynnebakken jobber i Bilskadekomiteen,

den delen av forsikringsbransjen

som bistår bilbransjen med

kompetanse og opplæring innenfor

de forskjellige fagfeltene på bil.

– Vi ser at kompetansenivået på

oppretting henger noe etter. Vi er

blitt veldig ajour på det mekaniske

Utfordringene står i kø når bilfabrikantene

i stadig større grad bruker forskjellige

ståltyper og materialer i produksjonen av

nye biler. Kompetansen på fagfeltet har et

etterslep og trenger konstant oppgradering.


armer

Jan A. Sundby jobber heltid med å oppgradere Opel og Saab personell for i imøtegå

fabrikantenes krav til reparasjon.

og elektriske, men når det kommer

til den raske utviklingen på moderne

biler og opprettingsprosedyrer i forhold

til disse er det fortsatt en jobb

som gjenstår. Dette er en utfordring

som gjelder både verksteder tilknyttet

importører, såvel som de frittstående.

– Ansvaret ligger hos den enkelte

oppretter, hvilket betyr at det å prioritere

opplæring og kompetanse vil ha

direkte betydning for alle aktørene

som tar på seg oppretterarbeid.

konsekvenser

Sundby påpeker alvoret ytterligere.

– Gjennomføres ikke jobben i

henhold til fabrikantenes retnings-

linjer, vil dette ikke bare kunne få

følger for de garantiene bilene selges

med og følgelig for hvor ansvaret vil

ligge dersom arbeidet ikke er gjort

fagmessig. Enda mer alvorlig vil det

kunne være for ansvaret og erstatningsplikten

i eventuelle forsikringssaker.

I ytterste konsekvens kan man,

dersom et ulykkesforløp kan tilbakeføres

til en ufagmessig reparasjon,

risikere rettslig påtale.

Det er også en kjensgjerning at

prosedyrene for gjennomføring av

reparasjonsarbeid fortsatt gjennomføres

for vilkårlig i deler av bilbransjen.

Kunnskapen om hvilke krav

som stilles, er fortsatt mangelfull.

Levealder

– Ser man i tillegg dette opp mot

det faktum at Norge har svært høy

levealder på bilparken, og at vi på

grunn av de høye bilprisene ofte

velger å reparere der andre land

velger å kondemnere, påhviler det

hele verdikjeden et enormt ansvar.

Det gjelder også forsikringsbransjen,

som har et ansvar for bileieren og

samtidig legger føringer for hvordan

reparasjoner skal utføres, sier Sundby.

– Dette er realitetene vi står

overfor, og de utfordringene vi må

få ryddigere løsninger på. Det betyr

at alle man må bli grundigere på

opplæringssiden. Det betyr at man

investerer i verktøy som er godkjent

fra bilfabrikant og som er konstruert

for å takle den nye hverdagen på en

hensiktsmessig måte, understreker

Sundby.

– Ikke minst gjelder det lønnsomheten.

Man kan bare forestille seg

tidsbesparelsen man oppnår ved å

bruke riktige verktøy. Det aller viktigste

er likevel at det påhviler bransjen

et ansvar for å utføre reparasjonsarbeidene

i henhold til prosedyrer

som ivaretar det kunden har krav på,

og som har følger for kundenes tillit

og sikkerhet. Alle momenter som er

avgjørende for seriøse bedrifters være

eller ikke være.

Würth Norge AS holder etter avtale kurs

for kompetanseheving for verksteder og

opprettere. På et slikt kurs gjennomgås

de forskjellige ståltypene; hvordan de kan

sveises/loddes og hvor på bilen det er

vanlig å bruke de forskjellige ståltypene.

På kurset vil det kurses i praktiske sveise–

og loddeteknikker.

kontaktperson:

Sven Olav Szallies, Produktsjef

Direkte tlf: 907 40 099

E-post: sven.olav@wuerth.no

Et magasin om fag og fritid på|av 2


Støvet som tar liv:

Farlig i fjøset

Hvis du ikke beskytter deg

mot støv, kan du i verste fall

ende opp med den dødelige

lungesykdommen kOLS.

Veterinær Per-jacob ølstad

var heldig, han fikk ”bare”

astmabronkitt.

tekst og foto: odd Letnes

Det er fredag morgen på gården

Leikvold på Romerike i Akershus. I

fjøset har Torild Egner 12 purker med

rundt 12 grisunger hver. Det er tid

for å finne ut om purkene er klar for

en ny runde med grising, eller om

de skal pensjoneres. Det vil si

sendes til slakteriet. Det er det

veterinær Per-Jacob Ølstad

skal finne svaret på i dag.

Vi går inn i ”slusen”,

legger fra oss yttertøy

og sko og skifter til fjøsantrekk.

Det er viktig at vi

ikke drar inn smitte. Det

siste Ølstad gjør, er å sjekke

at vernemasken sitter

tett. Han vil ikke ha i seg

støv. Ikke bare fordi det er

ubehagelig, men fordi han

har pådratt seg en alvorlig

lungesykdom, en astmatisk

bronkitt. Men det kunne ha

gått enda verre.

– Hadde jeg ikke fått utredet

tilstanden i tide, hadde den

kunnet utvikle seg til lungesykdommen

KOLS, sier han.

Grisene stresser litt når

Ølstad går inn i bingen. De er

gode mødre og vil passe på

ungene sine. Støvet gjør lufta

grå. Enkelte griser er så dorske

0 på|av Et magasin om fag og fritid

Jobber du i omgivelser med mye støv, er bruk av

støvmaske viktig for å unngå lungeskade. – Denne er i

god form og kan trygt få et ungekull til, sier Veterinær

Per-Jacob Ølstad gjennom støvmasken.

at veterinæren må gi dem noen klaps

på ryggen for at de skal reise seg.

Hvert klaps utløser en liten støvsky.

Det er ikke første gang han er i

et grisehus. Det har vært en del av

hverdagen hans siden 1984 da han

var ferdigutdannet veterinær

og slo seg ned

på Fetsund, midt i et

område med mye svineavl.

Han vet ikke hvor mange tusen

griser han har kastrert eller hvor

mange purker han har undersøkt.

– Denne får karakteren 3, forklarer

Ølstad. Det betyr at purka skal få leve

og bli grisemor igjen om ikke altfor

lenge. Den forrige purka fikk karakteren

2. Hun har gjort ”jobben” sin og vil

bli slaktet til uka.


Som å løpe med vekter

På 80-tallet var grisehusene forholdsvis

små og hadde god utlufting. På

den tiden var ikke støv noe stort

problem. Etter hvert gikk utviklingen

i retning av større besetninger

og større og tettere grisehus. Iblant

kunne det være 50 griser under

samme tak, og det kunne ta opptil to

og en halv time å gjøre ferdig visitten.

Mye støv fant veien ned i Ølstads lunger.

– Jeg kunne sitte i bilen og snappe

etter pusten etterpå og fortsette å

hoste utover kvelden. Å ta en løpetur,

var som å løpe med vekter rundt

beina, sier Ølstad.

Han tenkte at det måtte være noe

forbigående. Men utover 90-tallet ble

plagene verre, og han skjønte at det

måtte være noe alvorlig.

– Etter utredning på Akershus

universitetssykehus (Ahus), oppdaget

legene at jeg hadde pådratt meg en

lungesykdom på grunn av irritasjon

fra støvet. Sykdommen gjorde at

oksygenopptaket mitt var blitt svært

redusert.

STøVmASke GiR eFFekTiVT VeRN

Astma, KOLS og andre lungesykdommer

kan bli atskillig verre når det er mye støv

i luften.

Støvmasker og mer avanserte

vernemasker er utviklet for å beskytte i

forskjellige industrier og arbeidssituasjoner.

Det er utviklet masker for å beskytte

luftveiene mot innånding av gasser, damp

og partikler. Det er ikke bare det synlige

støvet som er skadelig, men også mugg-

sopper og andre partikler.

Masken skal dekke nese og munn.

Enkle støvmasker gir god nok beskytt-

else for de fleste og er ganske rimelige

i innkjøp. Støvmaskene har ofte en liten

ventil som gjør det lettere å puste ut, men

de samler likevel opp litt av varmen fra

utpusten og hjelper også litt mot kald luft.

Würth har en rekke forskjellige typer

støvmasker i sitt utvalg av åndedrettsvern.

Lite informasjon

Han hadde heldigvis ikke utviklet

KOLS, ”bare” fått en astmabronkitt. I

motsetning til KOLS, er denne lidelsen

reversibel. Den kan holdes i sjakk ved

hjelp av medisiner. I dag tar Ølstad

både kortison og en såkalt beta2medisin.

Det har vært liten oppmerksomhet

rundt støvproblemet i fjøs. På

Veterinærhøgskolen lærte Ølstad

om dyrehelse og dyresykdommer.

At støvet i et fjøs kunne føre til farlig

lungesykdom, var aldri et tema.

Heller ikke i dag er det noe punkt på

pensumlistene, så vidt Ølstad vet. Han

synes derfor det er viktig å sette fokus

på problemene, både i forhold til

veterinærer og bønder.

– Bøndene tilbringer jo mye tid

blant grisene, og ofte har de med

seg barn og andre besøkende inn i

fjøset, sier Ølstad, som før påske arrangerte

et informasjonsmøte om

temaet. Budskapet var klart og tydelig:

– Bruk støvmaske! Det er en viktig

investering i egen helse.

– Det er for liten oppmerksomhet rundt

støvproblemet i fjøs, mener veterinær Per-

Jacob Ølstad, som selv har pådratt seg

astmatisk bronkitt. Han er glad for at han

fikk stanset utviklingen av sykdommen i

tide.

FAkTA Om kOLS

• En person med KOLS er kronisk

tett i brystet, noe som fører til at

oksygenopptaket ikke er stort nok

til å dekke kroppens behov.

• KOLS er en forkortelse for kronisk

obstruktiv lunge sykdom. Mer enn

200 000 nordmenn har denne

sykdommen. Det er velkjent at

tobakksrøyking kan gi KOLS. At

støv, røyk og gass i arbeidsmiljøet

har samme virkning og kan gi

”Yrkes-KOLS”, er mindre kjent.

• Spesielt ser det ut til at støv fra

dyre– og plantemateriale er

skadelig. 5–15 prosent av alle

voksne har symptomer på KOLS.

Mange får store problemer

med pusten og blir avhengig av

medisiner. Omtrent 15 prosent av

alle KOLS-tilfeller kunne trolig vært

unngått hvis folk slapp å puste

inn støv og skitt i løpet av arbeidsdagen.

• Plagene skyldes at rørene

(bronkiene) som leder luften

ned i lungene er delvis tilstoppet

på grunn av hevelse og slim

(= kronisk bronkitt) og at mange

av de ørsmå lungeboblene hvor

den friske luften blir tilført blodet

er ødelagt (= emfysem).

• Ifølge Arbeidstilsynet dør 300

nordmenn hvert år av Yrkes-KOLS.

Et magasin om fag og fritid på|av 1


Utopia Reklamebyrå AS

fordi

vi aldri bøyer unna for kravet til kvalitet, vet du alltid hvor du

har oss. Fordi du kan stole på oss og våre produkter, kan du

holde fast på at

vår kvalitet er en trygg forankring

www.wuerth.no

More magazines by this user
Similar magazines