Levende Vann

More documents

Recommendations

Info

Side 4 lagerhus eller låve. Men Gud gir dem føde. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene? Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Hvis da dere ikke engang makter å gjøre det minste, hvorfor er dere da engstelige for alt det andre? Se på liljene, hvordan de vokser. De verken strever eller spinner. Og likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var smykket som en av dem. Hvis Gud på den måten kler gresset, som er på marken i dag og blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye mer skal Han da kle dere, dere lite troende? Og søk ikke etter hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, vær ikke engstelige! For alt dette søker folkeslagene i verden etter, og deres Far vet at dere trenger alt dette. Men søk først Guds rike, og alt dette skal bli gitt dere i tillegg.” (Luk. 12. 22-31) Jeg bestemte meg for at jeg ville søke Guds rike først, og overlate mine jordiske bekymringer til Gud. Det var ikke lenge etter denne erfaringen at jeg gikk i dåpens vann, og mindre enn to måneder senere tok jeg fatt på misjonær-utdannelsen i Sverige. Livet mitt forandret seg dramatisk i løpet av året jeg studerte i Sverige, og livskallet mitt ble klarere enn noensinne. Herren forberedte meg for Sin tjeneste. Han hadde også forberedt en livsledsager som jeg kunne begynne livets nye vandring med. Jeg traff Silvia, og etter at skoleåret var slutt, begynte vi å arbeide sammen i Norge. I 2003 forente vi våre liv og gikk inn i ekteskapets pakt. Vi arbeidet side om side i evangeliets tjeneste rundt om i Europa. Idet jeg ser tilbake, kan jeg spore Guds ledende hånd ved hvert steg på veien. Så kom kallet til tjeneste i New Zealand, mitt hjemland! Etter 17 år skulle jeg få vende tilbake for å forkynne evangeliet i det landet der jeg først hørte budskapet som barn. Forsikret om Herrens ledelse, satte vi kursen mot New Zealand i slutten av desember, 2006. Mange minner dukket opp idet jeg kom tilbake til mitt barndomsland. Idet jeg ser tilbake på min erfaring, takker jeg Herren for Hans tålmodighet med meg. Han ventet på at tiden skulle komme da jeg ville gi mitt hjerte til Ham, og det var da Han begynte å bruke meg i Sin tjeneste. Hvor ofte forårsaker vi ikke at Gud må vente på oss? Han har en plan for hver og en av oss, og i det øyeblikket vi overlater vår vilje til Ham, begynner et nytt liv. Kanskje er det ikke en enkel vei, for det er et kors som må løftes. Men gleden i tjenesten overgår prøvelsene og vanskelighetene og lar oss erfare sann glede i livet. Bibel-leirer i New Zealand Få dager etter at vi ankom New Zealand, reiste vi med familien Hurley til Nord-øya. Familien Hurley har vært i Herrens tjeneste i rundt 20 år, og hvert år arrangerer de Bibel-leirer på Nord- og Sør-øya. Det var en innholdsrik tid på Nord-øya, idet vi møtte brødre og søstere i troen, og stiftet nye vennskap. To talere hadde kommet fra Amerika. Derrol og Cindy Sawyer talte over emnet musikk. Tom Turner kom over fra Australia og inspirerte oss med emnet om helliggjørelse og betydningen av å gripe fatt i Guds løfter i tro. Jonathan Bennett fra England delte med oss erfaringer fra virksomheten ’Advent Books’. Silvia hadde møter for barna og de yngre ungdommene, og jeg talte til den voksne forsamlingen om hvordan vi kan være sanne disipler for Jesus og viktigheten av å bruke den tiden vi har igjen i tjeneste for Mesteren. Møtene vi hadde med ungdommene var fokusert på vår identitet og misjon som kristne. Det var en velsignelse å se de beslutningene som ble tatt. Etter en fantastisk uke reiste vi tilbake til Sør-øya, hvor en ny Bibelleir var planlagt. Det var færre deltagere på Sør-øya enn Nord-øya, men vi tilbad sammen som en stor familie. Jeg delte studier over ulike tema, og oppfordret folk til å bli Kristi ambassadører. Derrol og Cindy delte på nytt sine vitnesbyrd, med spesielt fokus på musikk. Jeg tror deres seminar rørte ved mange unges hjerter, og flere innså at de måtte kvitte seg med forskjellige typer musikk som ikke forherliget Gud. Begge leirene bidro til å føre oss nærmere vår Frelser, og vi erfarte åndelig forfriskning fra Guds Ord.
Forberedelser fram mot møteserien i Christchurch – og en guddommelig ledelse Etter at leiren på Sør-øya var slutt, begynte vi å jobbe fram imot neste prosjekt – en evangelisk møteserie i byen Christchurch. Vi hadde noen uker på oss, slik at vi kunne utføre et grundig forarbeid i forkant av denne sjelevinnende virksomheten. En innbydende informasjonsfolder ble utarbeidet og delt ut, samt andre metoder som kunne bidra til å skape blest om møteserien. For hvert foredrag laget vi også studie-hefter, og en web-side ble snekret sammen for anledningen. En evangelisk møteserie krever mye forarbeid. Vi satte likevel pris på denne fasen, og lærte også mye nytt ved å arbeide sammen med et annet ’ministry’. Rundt to uker før møtestart, begynte vi å dele ut innbydelser i sentrum av byen. En dag vi delte ut på gata, kom en gammel dame hen til meg. Hun hadde et hefte i hånden sin, som hun ønsket at jeg skulle se på. Hun spurte om det jeg delte ut hadde noe å gjøre med dette heftet. Jeg tenkte ved meg selv at det var små sjanser for at heftet hadde noe å gjøre med det budskapet vi formidlet. Men idet jeg åpnet heftet og begynte å bla igjennom det, ble oppmerksomheten min plutselig vakt i det jeg så overskriften: ”Lammedyret vil tale som en drage”. Det var da helt utrolig! Jeg bladde videre i heftet, og helt bakerst fant jeg en annonse. ”Mot Historiens Klimaks”, ”Søndagslov” og ”Veien til Kristus” var annonsert. Jeg begynte virkelig å undre meg over hvor denne kvinnen hadde fått heftet fra, og hvorfor hun kom og viste det til meg. Den fantastiske historien som følger er nesten for god til å være sann, men den demonstrerer Guds tålmodighet og kraft til å frelse. Hun sa at hun hadde fått heftet i postkassen sin for over 10 år siden. Alle disse årene hadde hun bevart heftet og studert disse vidunderlige budskapene fra Åpenbaringsboken. Jeg kunne se at hun hadde studert innholdet, for flerfoldige farger var tatt i bruk for å understreke viktige setninger. Forsiden på heftet var helt utslitt, og måtte holdes sammen av to hefteklemmere. Glades fortalte meg hvordan budskapet hadde hatt innvirkning på hennes liv. Jeg spurte henne om hun hadde tatt kontakt med de som hadde utgitt heftet, men det hadde hun ikke. Likevel hadde hun et ønske om å dele videre det lille hun hadde lært. Det var grunnen til at hun befant seg på gata denne ettermiddagen. Når vi traff hverandre, var hun på vei for å kopiere heftet. Det må ha vært Den Hellige Ånd som ledet henne vår vei det rette øyeblikket! Jeg fortalte henne om møtene vi skulle holde i byen. Hun var så begeistret, og jeg vil aldri glemme det hun sa til meg den dagen: ”Nå kan jeg få lov til å høre resten av historien”. Tenk at Gud hadde forberedt denne kvinnen 10 år i forveien ved et enkelt hefte! Hun hadde holdt fast på dette materialet, og var nå klar til å høre forkynnelsen av adventbudskapet. Vi fant ut av at Glades var 88 år gammel, men dette holdt henne ikke tilbake fra å komme på møtene hver eneste kveld! Det rørte hjertet mitt å se hvor overgitt denne kvinnen var, tross sin høye alder. Idet sannheten om Sabbaten ble presentert, var hun å finne i kirka den følgende sabbaten. Man blir aldri for gammel til å ta imot sannheten – og heller ikke til å gi den videre. Glades begynte å dele det hun selv lærte med venner og bekjente, og hun fikk med seg andre til møtene. Det var en glød i ansiktet hennes som ingen kunne benekte. Det var tydelig at denne kvinnen hadde funnet Jesus, og at Han levde i hennes hjerte. I bønn for Christchurch I morgentimene, den 25. februar, 2007, beveget Silvia og jeg oss opp åskammene bak vårt midlertidige hjem. Fra barndommen av kan jeg huske at familien Hurley tok oss med opp til et vakkert utsikspunkt, som gikk under navnet: ”Two tree hill” (Berget med de to trær). To trær vokser på hver side av veien som snor seg over berget, og de ser ut til å møtes i toppen. I skyggen av dette ’livets tre’ er det en fantastisk utsikt – et panoramisk blikk over det omliggende landskapet. Mot øst kunne vi se kystlinjen, og det en- Side 5
Page 2 and 3: Side 2 Innhold: Kallet til New Zeal
Page 6 and 7: Christchurch Townhall: Det profetis
Page 8 and 9: og med en sterk følelse av deres i
Page 10 and 11: var en velsignelse å lytte til de
Page 12 and 13: Gud hører oss! Kurset mitt var i f
Page 14 and 15: Folket er revet med idet Jesus skil
Page 16: Evt. retur: Stiftelsen Levende Vann

Levende Vann

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?