03.09.2013 Views

Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...

Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...

Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Rapport</strong><br />

<strong>Resultater</strong> <strong>fra</strong> brukertilfredsundersøkelse <strong>ved</strong><br />

Voksenpsykiatrisk poliklinikk for<br />

Tromsø og omegn - 2009<br />

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn<br />

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, 2010


Tittel:<br />

Gjennomført:<br />

2009<br />

Brukertilfredsundersøkelse <strong>ved</strong> Voksenpsykiatrisk poliklinikk for Tromsø,<br />

Karlsøy, Storfjord, Balsfjord og Lyngen.<br />

Bidragsytere:<br />

Utarbeidet spørreskjema: Unni Holand, Astrid Weber og Stein Petter Antonsen<br />

Utvalg: Annie Thomassen og Astrid Weber<br />

Avholdt brukermøter: Astrid Weber og Stein Petter Antonsen<br />

Ansvarlig for utsending: Astrid Weber og Unni Holand<br />

Bearbeiding av spørreskjema og registrering av svar: Carl Heinz Valtl og Astrid<br />

Weber<br />

Analyse og rapport: Borghild Måsø Helland med bistand <strong>fra</strong> Astrid Weber<br />

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn<br />

Tromsø, april 2011<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 2


Forord<br />

Med denne undersøkelsen har vi erfart at det er viktig å være bevisst på hva som er<br />

hensikten med brukerundersøkelsen både <strong>ved</strong> valg av metode og under utforming av<br />

spørsmål i en spørreskjemaundersøkelse.<br />

Det kan være hensiktsmessig å avgrense spørsmålene til spesifikke områder avhengig av<br />

virksomhetsmål. Dersom målet er å styrke brukeren, er det naturlig å måle<br />

brukertilfredshet og brukermedvirkning. Har man mål om å ha god tilgjengelighet kan<br />

man måle ventetid. Kartleggingen kan føre til at forbedringsområder og mål må justeres.<br />

I denne undersøkelsen hadde vi ho<strong>ved</strong>fokus på måling av brukertilfredshet. Det anbefales<br />

at det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse hvert 3/5 år, dette for å kunne måle<br />

eventuell utvikling etter igangsetting av utviklingstiltak, og for å sikre systematisk<br />

innhenting av brukererfaringer <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />

På internettsidene til kunnskapssenteret, www.kunnskapssenteret.no ligger en sjekkliste<br />

for hva man må huske <strong>ved</strong> en kvantitativ undersøkelse. Her ligger også en kortversjon av<br />

oppfølgingsundersøkelse som kan brukes som utgangspunkt for neste undersøkelse.<br />

Resultatene <strong>fra</strong> undersøkelsen vil bli presentert for brukere, ledelsen <strong>ved</strong> senteret og<br />

poliklinikkens ansatte. Resultatene skal danne grunnlag for diskusjon og videre arbeid<br />

med utvikling og kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet.<br />

Resultatene vil også bli presentert på UNN’s hjemmesider, under Allmennpsykiatrisk<br />

klinikk, www.unn.no. Du kan få tilsendt oppsummeringsrapporten <strong>ved</strong> å sende mail til:<br />

astrid.karine.weber@unn.no eller borghild.maso.helland@unn.no.<br />

Tromsø april 2011<br />

Borghild Måsø Helland Astrid Weber<br />

Rådgiver i senterledelsen Erfaringskonsulent<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 3


Innhold:<br />

1. Oppsummering .......................................................................................................................................... 6<br />

2. Innledning .................................................................................................................................................. 8<br />

2.1 Hensikt ............................................................................................................................................. 8<br />

2.2 Formål og nytte - Brukertilfredsundersøkelse ................................................................................. 9<br />

3. Metode ...................................................................................................................................................... 9<br />

3.1 Praktisk gjennomføring .................................................................................................................. 10<br />

3.2 Spørreskjema og gruppering av enkeltspørsmål ........................................................................... 10<br />

3.3 Utvalg og svarprosent .................................................................................................................... 11<br />

4. Om rapporten og beskrivelse av resultater ............................................................................................. 11<br />

4.1 Sammenligning med spørreundersøkelsen <strong>ved</strong> poliklinikken <strong>fra</strong> 1998 ......................................... 14<br />

5. Brukererfaringer i 2009 ........................................................................................................................... 15<br />

5.1 Bakgrunnsinformasjon ................................................................................................................... 15<br />

5.2 Virkningsfulle ................................................................................................................................. 16<br />

5.2.1 Utbytte av ulike behandlingsformer .......................................................................................... 16<br />

5.2.2 Helsegevinst ............................................................................................................................... 19<br />

5.3 Trygge og sikre tjenester ................................................................................................................ 20<br />

5.3.1 Informasjonsplikten ................................................................................................................... 20<br />

5.3.2 Personvern ................................................................................................................................. 23<br />

5.4 Involverer brukerne og gi dem innflytelse ..................................................................................... 24<br />

5.4.1 Generell tilfredshet .................................................................................................................... 25<br />

5.4.2 Relasjon til behandler ................................................................................................................ 27<br />

5.4.3 Innflytelse .................................................................................................................................. 28<br />

5.4.4 Involvere med informasjon ....................................................................................................... 31<br />

Høflighet og respekt ................................................................................................................................ 35<br />

5.5 Samordnet og preget av kontinuitet .............................................................................................. 36<br />

5.6 Tilgjengelig og rettferdig fordelt .................................................................................................... 36<br />

5.7 Fritekstkommentarer <strong>fra</strong> undersøkelsen ....................................................................................... 40<br />

6. Omtale av resultatene ............................................................................................................................. 40<br />

7. Tips til neste undersøkelse ...................................................................................................................... 40<br />

Vedlegg ........................................................................................................................................................... 41<br />

8. Referanseliste .......................................................................................................................................... 41<br />

Tabell 1. Gruppering av enkeltspørsmål under analysen i lys av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring ... 12<br />

Tabell 2. Utbytte av ulike behandlingsformer ................................................................................................. 16<br />

Tabell 3. Krysstabell Grad av tilfredshet - Behandlingsperiode ....................................................................... 25<br />

Tabell 4. Krysstabell Grad av Tilfredshet - Kjønn ............................................................................................. 26<br />

Tabell 5. Medvirkning og innflytelse ............................................................................................................... 30<br />

Tabell 6. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Kjønn ............................................ 33<br />

Tabell 7. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=158) og Alder ............................................. 33<br />

Tabell 8. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Sivilstand ...................................... 33<br />

Tabell 9. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Barn .............................................. 34<br />

Tabell 10. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Kjønn .............................................................. 34<br />

Tabell 11. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Sivilstand ........................................................ 34<br />

Tabell 12. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Barn................................................................ 35<br />

Tabell 13. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Alder .............................................................. 35<br />

Tabell 14 Spørsmål 35 og 48 om samarbeid med andre offentlige etater. Andeler i prosent av pasienter med<br />

erfaring. ........................................................................................................................................................... 36<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 4


Figur 1. Om utbytte. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i rødt til<br />

venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. ........................................................................................ 18<br />

Figur 2. Om helsegevinst. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i<br />

rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. ............................................................................ 19<br />

Figur 3. Spørsmål 42: Informasjon om rett til innsyn i journal. N=261 ............................................................ 21<br />

Figur 4. Spørsmål 41: Informasjon om rettigheter som pasient. N=265 ......................................................... 22<br />

Figur 5. Spørsmål 47: Informasjon om virkning og bivirkning av medisiner. N=172 ....................................... 22<br />

Figur 6. Spørsmål 49 Behandling frivillig eller tvungent. N=264 ..................................................................... 23<br />

Figur 7. Spørsmål 50 Behandlet nedlatende eller krenkende <strong>ved</strong> poliklinikken. N=262 .................................. 24<br />

Figur 8. Spørsmål 3: Generell tilfredshet med tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken. N=270 ............................................ 25<br />

Figur 9. Spørsmål 4 Erfaringer sett i lys av forventninger til tilbudet. N=266.................................................. 26<br />

Figur 10. Spørsmål 52 Generell tilfredshet med hjelpen <strong>fra</strong> helsetjenesten. N=264........................................ 27<br />

Figur 11. Spørsmål 22 – 28. Om relasjon til behandleren. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />

svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene er<br />

sortert etter synkende andeler positive svar ”i stor eller svært stor grad” ...................................................... 28<br />

Figur 12. Spørsmål 33 Ønske om å bytte behandler. N=173 ........................................................................... 28<br />

Figur 13. Spørsmål 32 Involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. N=238 ......................................... 29<br />

Figur 14. Spørsmål 15 Oppgitt behandlingsbehov og mottatt behandling <strong>ved</strong> poliklinikken (mulig med flere<br />

kryss)................................................................................................................................................................ 31<br />

Figur 15. Spørsmål 34 om behandlers samarbeid med pårørende og spørsmål 38, 39, 40 og 47 om<br />

informasjon om behandlingsmuligheter og diagnose. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />

svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene er<br />

sortert etter synkende andeler negative svar ”ganske bra eller svært bra” .................................................... 32<br />

Figur 16. Spørsmål 8 Opplevd ventetid for behandling <strong>ved</strong> poliklinikken. N=269 ........................................... 37<br />

Figur 17. Spørsmål 7 Oppgitt ventetid <strong>fra</strong> henvisning til poliklinikken til første time. N=268 ......................... 37<br />

Figur 18. Spørsmål 9 Oppgitt tid <strong>fra</strong> problemene oppsto til henvisning til poliklinikken blir sendt. N=265..... 38<br />

Figur 19. Spørsmål 13 Vurdering av antall konsultasjoner <strong>ved</strong> poliklinikken. N=264 ...................................... 38<br />

Figur 20. Spørsmål 12 Antall timer <strong>ved</strong> poliklinikken. N=255 .......................................................................... 39<br />

Figur 21. Spørsmål 14 Vanskelig eller lett å få kontakt på telefon. N=267 ..................................................... 39<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 5


1. Oppsummering<br />

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn gjennomførte høsten 2009 for andre gang en<br />

spørreundersøkelse blant brukere av poliklinikker for voksne.<br />

På grunn av lav svarprosent (46 % av 586 personer) anses resultatene i denne rapporten<br />

kun som gyldige for den gruppen vi faktisk har fått svar <strong>fra</strong>, og ikke for pasienter <strong>ved</strong><br />

denne poliklinikk generelt. Fullstendig oversikt over prosentfordeling per spørsmål<br />

fremgår av <strong>ved</strong>legg 5.<br />

I den forrige undersøkelse som ble gjennomført i 1998 var svarprosenten på 53 %. Dette<br />

er tilfredsstilende mht generalisering av resultatene <strong>fra</strong> utvalget til populasjonen 1 .<br />

Resultatene er beskrevet i en artikkel som var publisert i Tidskrift for Norsk<br />

psykologforening (Holand m.fl. 2000 )2 . I denne undersøkelsen ble det foretatt statistisk<br />

analyse av sammenheng mellom variabler, jf pkt 4.7. Det er fullt mulig å gjennomføre<br />

dette i forliggende undersøkelse i etterkant, slik at ytterligere sammenligning er mulig.<br />

Tilfredshet<br />

På lik linje med den nasjonale undersøkelsen <strong>ved</strong> poliklinikkene i landet i 2007, viser<br />

denne undersøkelsen at brukerne har gode erfaringer med poliklinikkene på mange<br />

områder. Hva gjelder respondentenes opplevelse av effekten av behandlingen er det<br />

totalt sett størst andel av positive svar (stort eller svært stort) på utbytte av<br />

behandlingsform, med en variasjon mellom 39 % (samtaler inkludert pårørende) til 63 %<br />

(ene-samtaler). Det er jevnt over mange som har valgt den midtre, nøytrale kategorien<br />

”en del utbytte”. Variasjonen på negativt svarkategori lite eller ingen utbytte ligger<br />

mellom 7 % (ene-samtaler) til 26 % (gruppeterapi/-kurs).<br />

Av de pasientene som har vurdert behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for<br />

mestring og gruppeterapi/-kurs, opplevde over halvparten at de hadde et stort eller svært<br />

stort utbytte (kap 5.2). Like fullt var det disse behandlingsformene som flest pasienter<br />

svarte ga lite eller ikke noe utbytte, mellom 22 og 24 %. Dette betyr at rundt en firedel av<br />

pasientene vurderte behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for mestring og<br />

gruppeterapi/-kurs som lite virkningsfull behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen<br />

<strong>fra</strong> 2007 omfattet dette rundt en tredel. Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende<br />

er den behandlingsformen som har fått minst positiv svar vurdert etter de to mest<br />

positive svarkategoriene, stor eller svært stort utbytte.<br />

Som det påpekes i PasOpp rapporten kan en forbedring i helsetilstand og sosial fungering<br />

selvsagt indikere at poliklinikkene har hjulpet sine pasienter, men vi kan imidlertid ikke<br />

med sikkerhet si at det er selve behandlingen <strong>fra</strong> poliklinikkene som er årsak til endring.<br />

Andre forhold, som er utenfor poliklinikkens kontroll, kan også ha innvirket på<br />

pasientenes vurdering av hvordan de har det. Uavhengig av hvordan man velger å tenke<br />

rundt årsaksforhold, så viser resultatene at et stort flertall av pasientene selv opplever at<br />

de har det bedre enn de hadde det før, både når det gjelder omfanget av psykiske plager<br />

og hvordan de fungerer sosialt. Det er imidlertid mange som har valgt den midtre,<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 6


nøytrale kategorien ”verken bedre eller verre”, en variasjon på 14 til 31 % (21 til 32 i den<br />

nasjonale undersøkelsen). Kun en liten andel, 6 – 8 %, har svart de negative kategoriene<br />

”litt og mye verre”.<br />

Forhold knyttet til behandleren<br />

Majoriteten av pasientene ga også gode tilbakemeldinger på forhold knyttet til<br />

behandleren. Andelen fornøyde pasienter varierer <strong>fra</strong> 63 % til 86 %, og andelen<br />

misfornøyde <strong>fra</strong> 2 % til 12 %. Dårligst tilbakemelding gjelder i hvilken grad pasientene<br />

opplevde at behandlingen var tilpasset deres situasjon. Dette er i samsvar med den<br />

nasjonale undersøkelsen.<br />

Medvirkning og innflytelse<br />

En stor andel (69 %) opplever at det medvirker aktivt i egen behandling. Men en av fire<br />

mente at de øvde innflytelse kun i noen grad, mens 6 % sa at de kun i liten eller ikke i det<br />

hele tatt fikk slik medvirkning. Dette kan indikere at poliklinikken jobber klient- og<br />

resultatorientert, noe som også understøttes av respondentenes opplevelse av om de får<br />

fortalt hva som er viktig for dem. Hele 74 % mener det i stor eller svært stor grad.<br />

Imidlertid er mindre medvirkning hva gjelder innflytelse på valg av behandlingsopplegg og<br />

innflytelse på medisinering. Henholdsvis 44 % og 53 % opplevde dette <strong>fra</strong> noen grad til<br />

ikke i det hele tatt. Helhetlig sett kan det her være grunn til faglig refleksjon om det<br />

foreligger forbedringspotensial hva gjelder medvirkning og innflytelse.<br />

Av betydning er også involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. Litt over<br />

halvparten (54 %) var forberedt på endringer/avbrekk i behandlingen, mens 27 % var det i<br />

noen grad. 2 av 10 var forberedt i stor eller svært stor grad. Dette tilsier at nesten<br />

halvparten mener det her er <strong>fra</strong> noen grad til svært stor grad forbedringspotensial.<br />

Informasjon<br />

En stor andel av pasientene ga dårlige tilbakemeldinger på forhold knyttet til<br />

behandlingsrelatert informasjon, inkludert samarbeid med pårørende. Andelen fornøyde<br />

pasienter varier mellom 43 % og 60 % og andelen negative pasienter mellom 20 % og 41<br />

%. Dårligst tilbakemelding gjelder informasjonen om mulighet for gruppebehandling/ -<br />

kurs. Best tilbakemelding gis det på spørsmålet om hva de synes om informasjonen de har<br />

fått om sine psykiske plager/din diagnose.<br />

På spørsmålet om hva de syntes om den informasjonen de hadde fått om egne psykiske<br />

plager/egen diagnose, svarte kun 5 % at de ikke hadde noen mening. Seks av ti pasienter<br />

var fornøyde med denne informasjonen. 21 % opplevde at informasjonen var ”både og”,<br />

mens 20 % av pasientene mente den var for dårlig.<br />

I relasjons- og nettverksorientert perspektiv vil involvering ikke kun omfatte pasienten,<br />

men også dennes familie. Hele 63 % av 255 pasienter uttrykte at samarbeid med<br />

pårørende ikke var aktuelt. Blant de pasientene som hadde en erfaring med dette, svarte<br />

flertallet (54 %), at samarbeidet hadde vært ganske eller svært bra. Noe i overkant av en<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 7


femtedel (22) av pasientene karakteriserte samarbeidet som både/og, mens opp mot en<br />

fjerdedel (24 %) opplevde at behandler hadde samarbeidet dårlig med deres pårørende.<br />

De formelle informasjonskravene til pasienter, at de har rett til innsyn i egen journal og<br />

informasjon om rettigheter som pasient (rett til behandling/klagemuligheter), fremstår<br />

som et område som kan forbedres. Flertallet av de spurte svarte at de ikke hadde mottatt<br />

eller ikke viste om de hadde mottatt denne informasjonen. Informasjon om bivirkninger<br />

av nye legemidler pasientene startet med under behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken, er også<br />

et område der mange pasienter mener de har fått for dårlig informasjon.<br />

Ventetiden<br />

Misnøyen med ventetiden understøtter nødvendigheten av å fortsatt ha fokus på å<br />

nedkorte ventelistene <strong>ved</strong> poliklinikken. Nesten halvparten av pasientene opplevde at<br />

ventetiden var for lang (29 %) og uakseptabelt lang (19 %). Opplevelsen av at for<br />

lang/uakseptabel ventetid kan ha en sammenheng med lengden på ventetid, hvor 62 %<br />

av svarerne har ventet <strong>fra</strong> 3 mnd til over 1 år, mens 24 % hadde ventet mindre 3 mnd (se<br />

figur 17 nedenfor) To femtedel av pasientene (20 %) opplevde at ventetiden var kortere<br />

enn forventet.<br />

Ekstern samarbeid<br />

Når det gjelder eksternt samarbeid opplevde 20 % av dem som svarte på spørsmålet, at<br />

poliklinikken samarbeidet svært eller ganske dårlig med andre offentlige etater for å løse<br />

deres praktiske problemer.<br />

2. Innledning<br />

2.1 Hensikt<br />

Utvikling av tiltak for å sikre brukere og pårørende reel innflytelse på utformingen av<br />

tjenestene både på individ- og systemnivå ble lagt inn som overordnet mål i<br />

brukermedvirkningsprosjekt 3 <strong>ved</strong> senteret. Høsten 2008 ble det bestemt at Psykiatrisk<br />

senter for Tromsø og omegn skulle utvikle et opplegg for innsamling, systematisering og<br />

anvendelse av brukererfaringer som skal brukes i kvalitetsforbedringsarbeid. Dette er i<br />

samsvar med juridiske bestemmelser for spesialisthelsetjenesten om at<br />

brukermedvirkning skal være en del av senterets internkontrollsystem 4 og<br />

pasientrettighetsloven om pasientens rett til å medvirke <strong>ved</strong> gjennomføring av<br />

helsehjelpen 5 . Etter en kartlegging av brukermedvirkningstiltak i de ulike enhetene ble<br />

det iverksatt arbeid med å gjennomføre en brukertilfredsundersøkelse <strong>ved</strong><br />

Voksenpsykiatrisk poliklinikk for Tromsø og omegn.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 8


Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn i vil heretter omtales som senteret og<br />

Voksenpsykiatrisk poliklinikk som VPP og poliklinikken.<br />

2.2 Formål og nytte - Brukertilfredsundersøkelse<br />

I tilfredshetsstudier fokuserer en på brukernes subjektive opplevelse av tilbudet som er<br />

gitt, med andre ord grad av opplevd tilfredshet med tjenesten og måten den er gitt på.<br />

Ved å gi brukerne anledning til å gi sin egen vurdering av tilbudet de mottar, og bruke<br />

disse tilbakemeldingene til kvalitetsutviklingsarbeid, kan dette brukes som et ledd i å sikre<br />

brukermedvirkning på systemnivå.<br />

Målsetning for undersøkelsen er:<br />

Få informasjon om viktige sider <strong>ved</strong> hvordan brukerne opplever tilbudet <strong>ved</strong><br />

poliklinikken<br />

Bruke kunnskapen som kommer <strong>fra</strong>m til å videreutvikle tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken<br />

Sikre kontinuerlige evalueringsrutiner og kvalitetsutvikling.<br />

Formål med undersøkelsen er å <strong>fra</strong>mskaffe systematisk informasjon om brukernes<br />

erfaringer med poliklinikken, som gir grunnlag for bruk av resultatene i kvalitetsutvikling<br />

og virksomhetsstyring. Pasientene har i spørreskjema tatt stilling til mange ulike sider <strong>ved</strong><br />

å motta behandling <strong>ved</strong> poliklinikken. Pasientenes tilbakemeldinger kan identifisere hvilke<br />

områder poliklinikken kan forbedre og videreutvikle, og svarresultatene gi oss en<br />

indikator på hvordan ulike lovbestemmelser i pasientrettighetsloven, lov om<br />

helsepersonell og lov om speisalist helsetjenesten oppleves ivaretatt på individnivå. Selv<br />

om undersøkelsen ikke nødvendigvis identifiserer årsakene bak svarresultatene kan de<br />

indikere satsningsområde for poliklinikkens eget kvalitetsforbedringsarbeid.<br />

Brukerne har lovfestet rett til medvirkning. Både den som er definert som pasient, deres<br />

pårørende og innsøkende/innleggende instans defineres som brukere av poliklinikken. I<br />

denne omgang har vi holdt fokus på erfaringene til de som mottar behandling, nemlig<br />

pasientene.<br />

3. Metode<br />

Undersøkelsen ble gjennomført som postal spørreskjemaundersøkelse, hvor inkluderte<br />

pasienter fikk tilsendt et spørreskjema i posten, med ferdig <strong>fra</strong>nkert retur<br />

konvolutt. Dette er i samsvar med tidligere gjennomført undersøkelse <strong>ved</strong> poliklinikken i<br />

1998 2 og nasjonal tilfredshets undersøkelser i psykiatriske poliklinikker gjennomført av<br />

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2007 8<br />

ii En av tre avdelinger innen Allmennpsykiatrisk klinikk <strong>ved</strong> Universitetssykehuset Nord-Norge HF,<br />

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn består av fire enheter og innehar både sykehus og DPS funksjon.<br />

Opptaksområde er Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord, ca 90 000 innbyggere.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 9


3.1 Praktisk gjennomføring<br />

Spørreskjemaet ble sendt ut per post til 611 pasienter (jf. kap 3.3.) sammen med et<br />

følgeskriv med beskrivelse av hensikten med undersøkelsen, forsikring om anonymitet, og<br />

frivillighet. Det ble gitt 14 dagers svarfrist. Da undersøkelsen er anonym kan vi ikke vite<br />

hvem som har svart innen fristen. Det ble derfor sendt purring til samtlige i utvalget med<br />

følgeskriv om å se bort <strong>fra</strong> henvendelsen dersom <strong>ved</strong>komne allerede hadde svart.<br />

Da det ikke var mulig å få skrevet ut adresselapper til utvalget, ble adresser på 1222<br />

konvolutter skrevet for hånd. I utsendingene var det lagt <strong>ved</strong> spørreskjema, følgeskriv,<br />

ferdig <strong>fra</strong>nkert- og adressert returkonvolutt.<br />

3.2 Spørreskjema og gruppering av enkeltspørsmål<br />

Spørreskjemaet ble utarbeidet av erfaringskonsulent og sjefspsykolog <strong>ved</strong> senteret i<br />

samarbeid med konsulent <strong>ved</strong> Fagutviklingsenhet rus og psykiatri i Allmennpsykiatrisk<br />

klinikk. Det ble det tatt utgangspunkt i spørreskjema utviklet av Nasjonalt<br />

kunnskapssenter for helsetjenester, som benytter en standard metode for utvikling og<br />

validering av spørreskjema ii .<br />

For å sikre at spørsmålene i undersøkelsen skulle fange opp tema som pasientene syns<br />

var viktig å gi tilbakemelding på, ble det avholdt to brukermøter <strong>ved</strong> VPP i Tromsø.<br />

Erfaringskonsulenten iii <strong>ved</strong> senteret sto for invitasjon og gjennomføring. Her fremkom<br />

verdifulle innspill på hva det burde spørres om og hvordan svaralternativene best kunne<br />

utformes, slik at brukerne på best mulig måte kunne få frem sine opplevelser og<br />

meninger. For å sikre at spørsmålene og svaralternativene var forståelige ble skjemaet<br />

justert og testet i en pilotundersøkelse blant brukere av poliklinikken.<br />

Spørreskjemaet inneholdt 58 spørsmål. På slutten av spørreskjema var det et åpen<br />

kommentarfelt, hvor respondentene ble invitert til å gi kommentarer til spørreskjemaet<br />

eller utdypning av sine erfaringer med poliklinikken. Spørsmålene i skjemaet er gruppert<br />

etter områder som omhandler det samme temaet.<br />

Spørsmålene jf tab. 1 under kap. 4 og sammenstillingen under kap. 9.6 omhandler<br />

aspekter relevant til behandlingen og behandleren. Spørsmålene dekker temaene<br />

relasjon, utbytte, medvirkning og informasjon. Brukernes vurdering av ventetid og<br />

tilgjengelighet forøvrig samt brukernes vurdering av eksternt samarbeid med andre<br />

offentlige etater er også tatt med. I tillegg er det stilt bakgrunnsspørsmål som gir oversikt<br />

over blant annet hvor brukeren mottar behandlingen, hvor lang tid brukerne har hatt de<br />

aktuelle plagene før henvisning til VPP, behandlingens varighet, hvilke behandling<br />

brukerne mottar, om brukerne <strong>ved</strong> svar tid fortsatt går til behandling <strong>ved</strong> VPP, om<br />

ii Kunnskapssenterets spørreskjema brukes i en av de faste og regelmessige pasienterfaringsundersøkelsene<br />

<strong>ved</strong> alle psykiatriske poliklinikker i landet. Skjemaet ble brukt første gang i 2004, gjentatt i 2007, og skal<br />

brukes på nytt i 2010. Det er plass til å sette inn lokal informasjon i .odt- og .doc-versjonene.<br />

iii Erfaringskonsulent – Prosjektleder for brukermedvirkningsprosjektet <strong>ved</strong> Psykiatrisk senter for Tromsø og<br />

omegn, med egen pasienterfaring <strong>fra</strong> psykisk helsevern for voksne.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 10


ukeren tidligere har hatt innleggelse <strong>ved</strong> psykiatrisk institusjon, kjønn, alder, sivilstatus<br />

og utdanning.<br />

3.3 Utvalg og svarprosent<br />

Undersøkelsen ble gjennomført <strong>ved</strong> Voksenpsykiatrisk poliklinikk som består av to team<br />

lokalisert i Tromsø og et team lokalisert på Storsteines. VPP har opptaksområde Tromsø,<br />

Karlsøy, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Svalbard.<br />

I 2009 hadde VPP 1 609 pasienter og 18 897 konsultasjoner (inkluderer direkte-, indirekte<br />

og ikke møtt).<br />

Undersøkelsen omfatter pasienter 18 år og eldre som har hatt konsultasjon <strong>ved</strong> VPP i<br />

perioden 1.02. - 28.2.2009. Dette ga et bruttoutvalg på 611 pasienter. Av disse fikk vi 22<br />

uåpnede utsendinger i retur på grunn av ukjent adresse, og 3 personer ble kansellert på<br />

grunn av dødsfall. Følgelig står det korrigerte bruttoutvalget av 586 personer.<br />

Senteret mottok 272 utfylte spørreskjema innen tidsfristen ble satt. Dette gir en<br />

svarprosent på: 46,4 % som er lav, men fortsatt tilfredsstillende i forhold til<br />

kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet. Imidlertid må man være oppmerksom på at en så<br />

lav svarprosent representerer et problem hvis man skal generalisere resultantene <strong>fra</strong><br />

utvalget til populasjonen 6 . Resultatene <strong>fra</strong> undersøkelsen kan være et uttrykk for reelle<br />

forskjeller eller det kan skyldes tilfeldigheter eller feil knyttet til denne aktuelle<br />

undersøkelsen. Resultatene i denne rapporten ses på kun som gyldige for den gruppen vi<br />

faktisk har fått svar <strong>fra</strong>, og ikke for pasienter <strong>ved</strong> aktuelle poliklinikk generelt.<br />

4. Om rapporten og beskrivelse av resultater<br />

I samsvar med de nasjonale resultater <strong>fra</strong> brukerundersøkelsene <strong>fra</strong> poliklinikker for<br />

voksne i psykisk helsevern i 2007 og utvikling <strong>fra</strong> 2004 7 , blir resultatene <strong>fra</strong> denne<br />

undersøkelsen belyst i forhold til områdene i den nasjonale strategien for<br />

kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten for perioden 2005-2015 8 .<br />

Strategien skisserer at målet er tjenester som:<br />

• er virkningsfulle<br />

• er trygge og sikre<br />

• involverer brukerne og gir dem innflytelse<br />

• er samordnet og preget av kontinuitet<br />

• utnytter ressursene på en god måte<br />

• er tilgjengelig og rettferdig fordelt<br />

Enkeltspørsmål <strong>fra</strong> vår undersøkelse kan relateres til fem av de seks dimensjonene i<br />

kvalitetsstrategien. Ingen av spørsmålene i spørreskjemaet kan belyse pasienterfaringer<br />

på området ”utnytter ressursene på en god måte”. Resultatene sammenholdes med<br />

resultater <strong>fra</strong> den nasjonale undersøkelsen i 2007, der dette synes hensiktsmessig<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 11


Tabell 1. Gruppering av enkeltspørsmål under analysen i lys av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring<br />

Grupperinger ENKELTSPØRSMÅL<br />

KAPITEL 5.1<br />

Bakgrunnsinformasjon Seks spørsmål om bakgrunnsinfomasjon<br />

53 Kjønn<br />

54 Alder<br />

55 Sivilstatus<br />

56 Høyest fullførte utdanning<br />

57 Nåværende bosituasjon<br />

58 Daglig gjøremål<br />

KAPITEL 5.2<br />

Virkningsfulle tjenester Tre spørsmål om utbytte av ulike behandlingsformer<br />

17.1 Behandling med medisiner<br />

17.2 Ene-samtaler<br />

17.3 Gruppeterapi-/kurs<br />

17.3 Samtaler inkludert pårørende<br />

17.4 Treningsopplegg for mestring<br />

17.5 Fysioterapi<br />

18 Samlet utbytte av behandlingen <strong>ved</strong> VPP<br />

31 Forventninger til behandlingen innfridd<br />

Tre spørsmål om Helsegevinst<br />

19 Forverring eller bedring av psykiske plager<br />

20 Forverring eller bedring i forhold til familie<br />

21 Forverring eller bedring i forhold til andre<br />

KAPITEL 5.3<br />

Trygge og sikre tjenester Tre spørsmål om informasjonsplikten<br />

41 Informasjon om pasientrettigheter<br />

42 Informasjon om innsynsrett i journal<br />

47 Informasjon om bivirkninger av medisiner<br />

To spørsmål om personvernet<br />

49 Behandling frivillig eller tvungent<br />

50 Nedlatende eller krenkende behandling<br />

KAPITEL 5.4<br />

Involvere brukere og gi dem innflytelse Tre spørsmål om generell tilfredshet<br />

3 Med tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken<br />

4 Sett i lys av forventninger til tilbudet<br />

52 Med hjelpen <strong>fra</strong> helsetjenesten<br />

Seks spørsmål om relasjon til behandler<br />

22 Arbeider mot samme mål<br />

24 Behandleren tar deg på alvor<br />

25 Behandleren forstår din situasjon<br />

26 Tillit til behandler<br />

27 Behandlingen tilpasset din situasjon<br />

28 Behandler følger opp tiltak som planlagt<br />

Seks spørsmål om medvirkning/innflytelse<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 12


23 Medvirker i behandlingen<br />

29 Hva som er viktig for deg<br />

30 Innflytelse på behandlingsopplegg<br />

32 Involvering <strong>ved</strong> endring/avbrekk i behandlingen<br />

33 Ønske om å bytte behandler<br />

46 Innflytelse på medisinering<br />

To spørsmål om behandlingsbehov<br />

og mottatt behandling<br />

15. Oppgitt behandlingsbehov<br />

16. Mottatt behandling<br />

Syv spørsmål om informasjon<br />

34 Om behandlers samarbeid med pårørende<br />

38 Informasjon om behandlingstilbudet<br />

39 Informasjon om plager/diagnoser<br />

40 Informasjon om gruppeterapi/-kurs<br />

41 Informasjon om pasientrettigheter<br />

42 Informasjon om innsynsrett i journal<br />

47 Informasjon om bivirkninger av medisiner<br />

Et spørsmål om høflighet og respekt<br />

5 Hvordan er pasienten møtt<br />

KAPITEL 5.5<br />

Tjenester som er samordnet og Tre spørsmål om brukernes opplevelse av<br />

og preget av kontinuitet ekstern samarbeid<br />

(34 Samarbeid med pårørende – se informasjon)<br />

35 Samarbeid med fastlege<br />

48 Samarbeid med andre offentlige etater<br />

KAPITEL 5.6<br />

Tilgjengelig og rettferdig fordelte tjenester Åtte spørsmål om brukernes opplevelse av<br />

tilgjengelighet<br />

7 Måtte vente for å få tilbud <strong>ved</strong> VPP<br />

8 Opplevelse av vente tid<br />

9 Tiden <strong>fra</strong> problemet oppsto til du ble henvist til VPP<br />

10 Lengden på tilbud <strong>ved</strong> poliklinikken<br />

11 Antall timer <strong>ved</strong> poliklinikken i løpet av tre mnd.<br />

12 Antall timer totalt den siste behandlingsperioden<br />

13 Syn på totalt antall konsultasjoner<br />

14 Tilgjengelighet på ansatte i poliklinikken pr telefon<br />

Respondentenes utdypning av sine erfaringer med poliklinikken i åpen kommentarfelt er<br />

skjematisk fremstilt, jf kap. 4.8. Dette anses kun som enkeltstående utsagn som kan<br />

anspore til kvalitativ utdyping.<br />

For resultater på alle spørsmålene <strong>fra</strong> spørreundersøkelsen vises til <strong>ved</strong>legg 8.5 Her<br />

fremgår antall svar, frekvensfordeling og prosentandeler i ulike svarkategorier. Av siste<br />

kolonne fremgår utdrag av respondenter med behandlingssted VPP Storsteinnes (totalt<br />

63 av 272 respondenter). Resultatene <strong>fra</strong> Storsteinnes er stort sett i samsvar med<br />

totalresultatene og er derfor ikke omtalt særskilt.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 13


Det er ikke foretatt et utdrag på behandlingsstedet Svalbard, da dette kun dreier seg om<br />

11 respondenter.<br />

4.1 Sammenligning med spørreundersøkelsen <strong>ved</strong> poliklinikken <strong>fra</strong> 1998<br />

Bortsett <strong>fra</strong> artikkel av Holand m.fl 2 er det ikke utarbeidet rapport <strong>fra</strong> undersøkelsen i<br />

1998. Uten tilgang til andre data enn det som fremkommer av artikkelen, er det vanskelig<br />

å gjøre sammenligninger I tillegg begrenser ulik verdigkategorisering, sammenligning.<br />

Eksempelvis var det i 1998 skilt mellom den gruppen som har en nær tilknytning til<br />

arbeidsliv/studier (i arbeid, sykemeldt, eller student), og den gruppen som har et fjernere<br />

forhold (f.eks. attføring, trygd, pensjonist, hjemmeværende, arbeidssøkende eller sosial<br />

hjelp). I foreliggende undersøkelse vil gruppen arbeidsledig komme som tillegg til gruppen<br />

nær tilknytning mens den andre gruppen kun vil omfatte uføretrygdet,<br />

rehabilitering/attføring og hjemmearbeidende. De med nær tilknytning til arbeidslivet<br />

utgjorde i 1998, 49 % og 61 % i gjeldene undersøkelse, og de med fjernere tilknytning til<br />

arbeidslivet utgjorde 38 % i 1998 og 62 % i gjeldende undersøkelse. Det er her ikke<br />

undersøkt for hva som er krysset av flere ganger.<br />

I tillegg til kjennetegn <strong>ved</strong> terapeuten (se pkt 4.8) er spørsmål om hvilke symptomer<br />

(problemer) respondentene hadde søkt hjelp for utelatt <strong>fra</strong> denne undersøkelsen<br />

sammenlignet med 1998 undersøkelsen. Under planlegging av foreliggende undersøkelse<br />

mente brukerrepresentantene at dette ikke var relevant <strong>ved</strong> tilfredshetsundersøkelser.<br />

Holand m.fl 2 påpekte også at det kan ha vært en underrapportering av mer alvorlige<br />

problemer i utvalget. I 1998 undersøkelsen var det svært mange (71 %) som sier<br />

depresjon var en av grunnene til at de søkte hjelp, og bare 9 % som angir psykose som<br />

symptom. Antakelsen var at de sannsynligvis ville fått frem gruppeforskjeller i forhold til<br />

grad av tilfredshet, dersom de hadde benyttet behandlernes diagnose som grunnlag for<br />

gruppeinndeling.<br />

Tilfredshet med behandlingen<br />

På spørsmålet om klienten totalt sett var fornøyd med behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken<br />

svarte 79 % (74 %)av respondentene at de enten var fornøyd eller svært fornøyd med<br />

behandlingen, 15 % (19) svarte at de verken var fornøyd eller ikke fornøyd, mens 6 % (7 %)<br />

krysset av for kategoriene lite fornøyd eller ikke fornøyd med behandlingen. Tallene i<br />

parentes viser resultater <strong>fra</strong> foreliggende undersøkelse (verdibetegnelse: svært/ganske -<br />

fornøyd/misfornøyd samt både og). Resultatene er nesten helt identisk.<br />

I 1998 svarte i alt 57 % at de opplevde at behandlingen i ganske eller svært stor grad<br />

hadde hjulpet dem med problemene deres. På tilsvarende spørsmål i foreliggende<br />

undersøkelse svarer 54 % at de har hatt stort eller svært stort utbytte av behandlingen<br />

<strong>ved</strong> poliklinikken.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 14


Analyse av statistisk sammenheng<br />

I foreliggende undersøkelsen er det ikke foretatt statistisk analyse av sammenheng<br />

mellom variabler. Det er fullt mulig å gjennomføre dette i etterkant.<br />

I den lokale poliklinikk undersøkelsen <strong>fra</strong> 1998 ble det sett nærmere på følgende:<br />

1. Er visse grupper pasienter mer/mindre tilfredse enn andre (f. eks. ut <strong>fra</strong> kjønn, alder,<br />

problematikk)?<br />

2. Har pasientenes grad av tilfredshet sammenheng med visse kjennetegn <strong>ved</strong><br />

terapeuten (kjønn og profesjon)?<br />

3. Henger tilfredshet sammen med andre aspekter <strong>ved</strong> det tilbudet de får (omfang,<br />

varighet)?<br />

I denne undersøkelsen er det imidlertid ikke innhentet data om kjennetegn <strong>ved</strong><br />

terapeuten slik at korrelasjonsundersøkelse <strong>ved</strong>r. pkt 2 er utelukket.<br />

5. Brukererfaringer i 2009<br />

5.1 Bakgrunnsinformasjon<br />

Innledningsvis gis en oversikt over uavhengige variabler, noe som kan gi oss et bilde av<br />

respondentenes fordeling i forhold til bakgrunnsinformasjon.<br />

Kjønnsfordelingen i gruppen av respondenter var 34,5 % menn og 65,5 % kvinner. Alderen<br />

varierte <strong>fra</strong> 19 til 85 år, med gjennomsnittsalder på 40,7 år. 49 % svarte at de er<br />

samboende/gift, mens 51 % svarte at de er enslig. 30,6 % svarte at de bor sammen med<br />

barn unders 18 år. På spørsmål om høyst fullført utdanning svarte 56,9 % at de har grunn-<br />

/videregående skole, mens 43 % svarte at de har høgskole/universitet.<br />

Fordelingen på respondentenes tilknytning til arbeidslivet er det en ho<strong>ved</strong>tyngde på 34 %<br />

som svarer at de er yrkesaktive, og 34 % som svarer at de har rehabiliteringspenger/<br />

attføring. 25 % svarer at de er uføre, mens 7 % svarer at de er sykemeldte. På dette<br />

spørsmålet var det mulig å krysse av på flere alternativer, summen av svarprosentene er<br />

derfor over 100 %.<br />

Av disse er 71 % tilknyttet poliklinikken i Tromsø og 25 % til Storsteines. 60 % går til<br />

behandling i tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, mens 40,4 % har avsluttet<br />

behandling.<br />

På spørsmål om hvor langt tid de aktuelle plagene det gis behandling for før henvisning til<br />

poliklinikken fordeler svarene seg slik: mer enn 1 år: 51 %, 3 mnd – 1 år: 15 %, 1 – 3 mnd:<br />

21 % og mindre enn 1 måned 12 %<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 15


Av de som har svart har 34 % hatt tilbud <strong>ved</strong> poliklinikken i 0 – 6 mnd, 17 % i 7-12 mnd, 18<br />

% 1 – 3 år, mens 31 % har hatt tilbud i mer enn 3 år.<br />

To prosent av respondentene har opplevd behandlingen som tvunget (figur 6, kap 5.3),<br />

mens 34 % svarer at de tidligere har vært innlagt på psykiatrisk døgninstitusjon en gang<br />

eller mer (spm. 51)<br />

5.2 Virkningsfulle<br />

5.2.1 Utbytte av ulike behandlingsformer<br />

I denne delen ser vi nærmere på hvilke behandlingsformer pasientene anså som mer eller<br />

mindre virkningsfulle, og hvordan de selv vurderte utbyttet eller ”effekten” av<br />

behandlingen. Vurderingen ble gjort ut <strong>fra</strong> hvordan pasientene syntes de fungerte på det<br />

tidspunktet spørreskjemaet ble besvart, sammenlignet med før behandlingen startet.<br />

Spørreskjemaet inneholder spørsmål som handler om hvilket utbytte pasientene mener<br />

de fikk av seks ulike behandlingsformer. I tillegg er det inkludert et spørsmål der<br />

pasientene skal vurdere hvilket utbytte de alt i alt har hatt av behandlingen <strong>ved</strong><br />

poliklinikken. Resultatene vises i tabell 2 nedenfor.<br />

Av tabellen fremgår antall svar på den aktuelle behandlingsformen og antall ikke mottatt.<br />

Ved beskrivelsen av resultatene har vi valgt å fjerne verdien ”ikke mottatt” <strong>ved</strong> å definere<br />

dette som missing. Som det fremgår av tabellen varierer antall svar mellom de ulike<br />

spørsmålene/behandlingsformene.<br />

Tabell 2. Utbytte av ulike behandlingsformer<br />

Spørsmål 17 Svarfordeling (%) av antall mottatt behandling<br />

Hvilket utbytte har du hatt av N Ant. mottatt Ikke noe Lite En del Stort Svært<br />

følgende behandlingsform <strong>ved</strong><br />

behandling utbytte utbytte utbytte utbytte stort<br />

poliklinikken<br />

utbytte<br />

Ene-samtaler 263 256 2 5 29 36 27<br />

Fysioterapi 207 50 14 10 22 14 40<br />

Treningsopplegg for mestring 204 50 10 12 26 24 28<br />

Gruppeterapi/-kurs 209 69 14 12 22 36 16<br />

Behandling med medisiner 228 107 7 12 33 30 18<br />

Samtaler inkludert pårørende 213 70 13 10 39 26 13<br />

18. Hvilket utbytte har du hatt, alt<br />

i alt, av behandlingen <strong>ved</strong> VPP 265 1 5 35 41 18<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 16


Tabellen viser prosentandel pasienter som har svart innen hver svarkategori. Antall<br />

svarere varierer imidlertid mellom de ulike spørsmålene. Bortsett <strong>fra</strong> behandling med<br />

ene-samtaler (hvor kun 7 respondenter har svart ikke mottatt), varier antall ikke mottatt<br />

behandling <strong>fra</strong> 53 % (behandling med medisiner) til 76 % (fysioterapi). Når det gjelder<br />

behandlingsformene fysioterapi, gruppeterapi, treningsopplegg for å mestre plagene og<br />

samtale der de nærmeste deltar, svarte flertallet at de ikke har mottatt dette. Det betyr<br />

at de nevnte behandlingstypene er vurdert av omtrent en firedel av svarerne. Av<br />

respondentene som oppgir samtaler inkludert pårørende som uaktuelt (161 stk) er det<br />

ingen kjønnsmessige forskjeller (61 % av 175 kvinner/ 57 % av 92 menn)<br />

Den vanligste behandlingsformen <strong>ved</strong> poliklinikken, samtale med én behandler, har<br />

pasientene opplevd som mest nyttig. Over en firedel, 27 %, sa at samtale med én<br />

behandler ga svært stort utbytte, mens over en tredel, 36 %, svarte det ga et stort<br />

utbytte. Kun 2 % mente behandlersamtaler ikke ga noe utbytte, og 5 % mente det ga lite<br />

utbytte. Disse svarene er i samsvar med de nasjonale resultatene <strong>fra</strong> 2007.<br />

Av de pasientene som har vurdert behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for<br />

mestring og gruppeterapi/-kurs opplevde over halvparten at de hadde et stort eller svært<br />

stort utbytte (54 % på førstnevnte og 52 % på de to sistnevnte). Mellom 22 og 26 %<br />

vurderte at det ga en del utbytte. Av de pasientene som har hatt samtaler der deres<br />

nærmeste også deltar, er det en noe betydelig større andel som svarte at det ga stort<br />

eller svært stort utbytte (39 %) enn de som svarte at det ga lite eller ikke noe utbytte (23<br />

%). Hele 40 % opplevde at slike samtaler ga en del utbytte. Like fullt var det disse<br />

behandlingsformene som flest pasienter svarte ga lite eller ikke noe utbytte, mellom 22<br />

og 24 %. Dette betyr at rundt en firedel av pasientene vurderte disse behandlingsformene<br />

som lite virkningsfull behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 omfattet<br />

dette rundt en tredel. Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende er den<br />

behandlingsformen som har fått minst positiv svar vurdert etter de to mest positive<br />

svarkategoriene, stor eller svært stort utbytte.<br />

Omlag halvparten av svarerne i undersøkelsen (53 %), angir at de ikke mottok behandling<br />

med medisiner, og ytterligere 16 % har ikke besvart spørsmålet. Dette avviker <strong>fra</strong> den<br />

nasjonale undersøkelsen i 2007 hvor prosentandelen ikke mottatt var kun 34 %. Imidlertid<br />

er det grunn til å stille spørsmålstegn <strong>ved</strong> reliabiliteten i vår undersøkelse. Andelen<br />

mottatt (107 respondenter) og ikke mottatt behandling med medisiner (121<br />

respondenter) er ikke i samsvar med andelen som har svart på spørsmålet om hvem som<br />

har skrevet ut medisiner (spm 45). Her oppgir 160 av 229 respondenter at de har fått<br />

utskrevet medisiner. Økningen kan skyldes at det er ulik sammensetning av hvem som har<br />

svart de to spørsmålene. 228/229 av 272 respondenter.<br />

Av pasientene som vurderte utbytte av behandling med medisiner, opplevde 63 %<br />

(nasjonal u.s. 45 %) at de hadde et stort eller svært stort utbytte. 2 av 10 pasienter oppga<br />

at utbyttet av denne behandlingsformen var lite eller <strong>fra</strong>værende: 12 % sa de hadde lite<br />

utbytte, og 7 % svarte at de ikke hadde noe utbytte. I den nasjonale u.s. oppga 24 % at de<br />

hadde lite eller ingen utbytte av denne behandlingsformen.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 17


Flertallet av pasientene, 59 %, opplevde at de alt i alt hadde stort eller svært stort utbytte<br />

av behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken. 35 % svarte at de hadde en del utbytte, mens 5 %<br />

mente de hadde lite utbytte av behandlingen. Av de 265 pasientene som besvarte<br />

spørsmålet, oppga kun 1 % at de ikke hadde noe utbytte av behandlingen.<br />

Tilfredsheten bekreftes også <strong>ved</strong> at over halvparten (54 %) svarer at forventningene til<br />

behandlingen ble innfridd i stor eller svært stor grad. 35 % svarer i noen grad mens 11 %<br />

svarer at forventningene ble innfridd i liten eller svært liten grad.<br />

Oppsummeringsvis er respondentenes opplevelse av effekten av behandlingen skissert i<br />

figur 1 nedenfor. Spørsmålene er sortert etter synkende andeler positive svar stort eller<br />

svært stort utbytte.<br />

Figur 1. Om utbytte. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i rødt<br />

til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre.<br />

UTBYTTE<br />

Fordeling etter fjerning av verdien ”ikke<br />

motatt” (ant. svart /def. missing i parentes)<br />

Ene-samtaler (256/7)<br />

Fysioterapi (50/157<br />

Treningsopplegg for mestring (50/154)<br />

Gruppeterapi/-kurs (69/140)<br />

Behandling med medisiner (107/121)<br />

Samtaler inkludert pårørende (70/143)<br />

Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av<br />

behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken?<br />

Ble dine forventninger til behandlingen<br />

innfridd?<br />

Ikke noe utbytte Lite utbytte En del utbytte Stort utbytte Svært stort utbytte<br />

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />

Ikke noe utbytte Lite utbytte En del utbytte Stort utbytte Svært stort utbytte<br />

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />

Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad<br />

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />

Her ser vi at det totalt sett er størst andel av positive svar på utbytte av behandlingsfom,<br />

med en variasjon mellom 39 % (samtaler inkludert pårørende) til 63 % (ene-samtaler).<br />

Det er jevnt over mange som har valgt den midtre, nøytrale kategorien ”en del utbytte”.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 18


Variasjonen på negativt svarkategori lite eller ingen utbytte ligger mellom 7 % (enesamtaler)<br />

til 26 % (gruppeterapi/-kurs).<br />

Som det fremgår ovenfor vurderte rundt en firedel av pasientene behandlingsformene<br />

fysioterapi, treningsopplegg for mestring og gruppeterapi/-kurs som lite virkningsfull<br />

behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 omfattet dette rundt en tredel.<br />

Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende er den behandlingsformen som har fått<br />

minst positiv svar vurdert etter de to mest positive svarkategoriene, stor eller svært stort<br />

utbytte.<br />

5.2.2 Helsegevinst<br />

Resultatene av respondentenes vurdering av helsegevinst er sammenfattet i figur 2 hvor<br />

enkeltspørsmål som handler om dette er gruppert sammen. Dette omhandler tema som<br />

bedring av psykiske plager og fungering i familien, jobb og hjemme. Spørsmålene er<br />

sortert etter synkende andeler positive svar litt bedre eller mye bedre helsegevinst og<br />

stigende andeler verken bedre eller verre helsegenvinst.<br />

Figur 2. Om helsegevinst. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i<br />

rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre.<br />

HELSEGEVINST<br />

Er dine psykiske plager bedre eller verre nå,<br />

sammenliknet med før behandlingen startet<br />

<strong>ved</strong> poliklinikken?<br />

Hvordan har du det utenfor familien nå,<br />

sammenliknet med før behandlingen startet?<br />

(Sosial, arbeid, skole o.l.)<br />

Hvordan har du det i familien nå, sammenliknet<br />

med før behandlingen startet <strong>ved</strong> poliklinikken?<br />

Bedring av psykiske plager<br />

3<br />

2<br />

2<br />

3<br />

5<br />

4<br />

Mye verre Litt verre Verken bedre eller verre Litt bedre Mye bedre<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 19<br />

14<br />

23<br />

31<br />

37<br />

40<br />

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />

Pasientene ble bedt om å vurdere nåsituasjonen <strong>ved</strong>rørende psykiske plager,<br />

sammenlignet med hvordan de hadde hatt det før behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken startet.<br />

Resultatene viser at nær 8 av 10 av pasienter som besvarte spørsmålet svarte at deres<br />

psykiske plager var blitt bedre. Kun 6 % sa at plagene var blitt verre og 14 % svarte at de<br />

verken var blitt bedre eller verre.<br />

Fungering i familien<br />

Også på spørsmålet om hvordan pasientene opplevde å fungere i familien sin nå, uttrykte<br />

de at det gikk bedre nå sammenlignet med før behandlingen startet. Mens 31 % opplevde<br />

at situasjonen var lik (verken bedre eller verre), mente 63 % at de fungerte bedre i<br />

familien og 6 % oppga at de fungerte dårligere.<br />

31<br />

43<br />

30<br />

32


Fungere på jobb, blant venner<br />

En tredel av pasientene oppga ingen endring i hvordan de fungerte utenfor familien, på<br />

jobb og blant venner, sammenlignet med før behandlingen startet. Også på dette<br />

spørsmålet svarte 8 % av pasientene at de fungerte dårligere enn før, mens 60 % svarte at<br />

de fungerte bedre på disse arenaene.<br />

Samlet vurdering<br />

I tråd med den nasjonale undersøkelsen i 2007 7 viser resultatene <strong>fra</strong> denne undersøkelsen<br />

at pasientene mente at deres egen situasjon hadde utviklet seg til det bedre i løpet av<br />

den perioden som hadde gått siden de startet med behandlingen og frem til de svarte på<br />

spørreskjemaet. Figur 2 viser at samlet sett er det størst andel av positive svar ”litt bedre<br />

eller mye bedre”, en variasjon <strong>fra</strong> 63 til 80 % (60 – 73 % i den nasjonale undersøkelsen)<br />

Som det påpekes i PasOpp rapporten kan en forbedring i helsetilstand og sosial fungering<br />

selvsagt indikere at poliklinikkene har hjulpet sine pasienter, men vi kan imidlertid ikke<br />

med sikkerhet si at det er selve behandlingen <strong>fra</strong> poliklinikkene som er årsak til endring.<br />

Andre forhold, som er utenfor poliklinikkens kontroll, kan også ha innvirket på<br />

pasientenes vurdering av hvordan de har det. Uavhengig av hvordan man velger å tenke<br />

rundt årsaksforhold, så viser resultatene at et stort flertall av pasientene selv opplever at<br />

de har det bedre enn de hadde det før, både når det gjelder omfanget av psykiske plager<br />

og hvordan de fungerer sosialt. Det er imidlertid mange som har valgt den midtre,<br />

nøytrale kategorien ”verken bedre eller verre”, en variasjon på 14 til 31 % (21 til 32 i den<br />

nasjonale undersøkelsen). Kun en liten andel, 6 – 8 %, har svart de negative kategoriene<br />

”litt og mye verre”.<br />

5.3 Trygge og sikre tjenester<br />

Av PassOpp 7 rapporten fremgår at man med trygge og sikre tjenester forstår man gjerne<br />

det som oppsummeres i fagtermen pasientsikkerhet, det vil si at ”sannsynligheten for feil<br />

og uheldige hendelser er redusert til et minimum”. Men kvalitetsstrategien 8 påpeker at<br />

denne dimensjonen <strong>ved</strong> kvalitet i helsetjenesten også omfatter ”at personvernet og<br />

informasjonsplikten er ivaretatt og at råd og veiledning gis på en faglig tilfredsstillende<br />

måte.”<br />

5.3.1 Informasjonsplikten<br />

I dette avsnittet ser vi på spørsmål <strong>fra</strong> spørreskjemaet som omhandler informasjon<br />

relatert til trygghet og sikkerhet for pasienten, både om de ansattes informasjonsplikt<br />

knyttet til innsyn i egen journal og om klagemuligheter på behandlingen, og om<br />

medisiners mulige bivirkninger.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 20


Videre belyses pasientopplevd trygghet og sikkerhet gjennom spørsmål om pasientene<br />

opplevde behandlingen som frivillig eller tvungen, og hvorvidt ansatte har opptrådt<br />

nedlatende eller krenkende.<br />

Informasjon om rett til innsyn<br />

Figuren nedenfor viser at 31 % av pasientene oppga at de fikk informasjon om rett til innsyn i<br />

egen journal, mens flertallet på 69 % sa at de ikke fikk informasjon om dette. Dette er i samsvar<br />

med den nasjonale undersøkelsen med en prosentandel på henholdsvis 36 % og 64 %.<br />

Figur 3. Spørsmål 42: Informasjon om rett til innsyn i journal. N=261<br />

Informasjon om rettigheter som pasient<br />

Omlag fire av ti pasienter (38 %) svarte at de ikke fikk informasjon om rettigheter som<br />

pasient (rett til behandling, klagemulighet, frister, pasientombud), mens 23 % opplyste at<br />

de<br />

fikk denne informasjonen (figur 4). 1 av ti pasienter (10 %) oppgir å ha fått informasjon,<br />

men som er vanskelig å forstå. Hele 29 % svarer at de ikke vet om de har fått informasjon.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 21


Figur 4. Spørsmål 41: Informasjon om rettigheter som pasient. N=265<br />

Informasjon om bivirkninger av medisiner<br />

Figur 5 nedenfor viser at av de pasientene som hadde mening om dette svarte om lag to<br />

av ti (19 %) at informasjonen om virkninger og bivirkninger var svært eller ganske dårlig.<br />

22 % mente informasjonen var ”både og”, mens 35 % opplevde den som ganske bra eller<br />

svært bra.<br />

Nesten en fjerdedel (24 %) av 229 pasienter har fått medisinene mot sine psykiske plager<br />

skrevet ut av lege på poliklinikken. Hele 46 % har fått medisinene foreskrevet av en annen<br />

lege. Mens 30 % av pasientene har krysset av for ”Ikke aktuelt”<br />

Figur 5. Spørsmål 47: Informasjon om virkning og bivirkning av medisiner. N=172<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 22


5.3.2 Personvern<br />

I de neste delene ser vi på de sider <strong>ved</strong> pasientenes erfaringer som har karakter av å<br />

være av mer personlig, psykologisk og relasjonell art. I flg. PasOpp rapporten er det her<br />

ikke snakk om formelle krav til trygghet og sikkerhet, men om forhold som – hvis de<br />

vurderes negativt av pasienten – antagelig kan oppleves som en personlig utrygghet og<br />

usikkerhet.<br />

Frivillig eller tvunget<br />

Figur 6 viser at 5 av 264 respondenter (2 %), følte seg tvunget til å delta i behandlingen<br />

<strong>ved</strong> poliklinikken. 5 % svarte både/og, mens de aller fleste, 93 % av brukerne opplevde at<br />

behandlingen var frivillig. <strong>Resultater</strong> <strong>fra</strong> den nasjonale undersøkelsen viser 87 %<br />

frivillighet og 5 % tvunget deltakelse.<br />

Figur 6. Spørsmål 49 Behandling frivillig eller tvungent. N=264<br />

Nedlatende eller krenkende<br />

Figur 7 viser at det store flertallet, 84 % av brukerne, svarte at de aldri har blitt behandlet<br />

nedlatende eller krenkende <strong>ved</strong> poliklinikken. Nær en av ti brukere, 9 %, oppga at de har<br />

opplevd dette én gang, mens 7 % oppga at de har blitt behandlet nedlatende eller<br />

krenkende mer enn én gang.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 23


Figur 7. Spørsmål 50 Behandlet nedlatende eller krenkende <strong>ved</strong> poliklinikken. N=262<br />

I samsvar med den nasjonale undersøkelsen viser resultatene i denne undersøkelsen at<br />

de aller fleste pasientene ikke har opplevd negative hendelser som krenkelser eller tvang i<br />

sitt møte med poliklinikken i senteret. De formelle informasjonskravene til pasienter, at<br />

de har rett til innsyn i egen journal og informasjon om rettigheter som pasient (rett til<br />

behandling/klagemuligheter), fremstår som et område som kan forbedres. Flertallet av de<br />

spurte svarte at de ikke hadde mottatt eller ikke viste om de hadde mottatt denne<br />

informasjonen. Informasjon om bivirkninger av nye legemidler pasientene startet med<br />

under behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken, er også et område der mange pasienter mener de<br />

har fått for dårlig informasjon. Isolert sett har poliklinikken på Storsteinnes det samme<br />

forbedringspotensiale.<br />

5.4 Involverer brukerne og gi dem innflytelse<br />

Kvalitetsstrategien fremhever at god kvalitet innebærer at brukeren og pasienten blir sett<br />

og tatt på alvor, og at brukere skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av<br />

tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale. Flere av spørsmålene <strong>fra</strong><br />

spørreskjemaet kan belyse hvordan poliklinikkene har lyktes med å involvere sine brukere<br />

og gi dem innflytelse.<br />

I samsvar med den nasjonale undersøkelsen velger vi her å se på det som omhandler<br />

pasientenes generelle tilfredshet med tjenestetilbudet, relasjon til behandler og<br />

innflytelse på valg av behandler, behandlingsopplegg og medisinering. Spørsmål<br />

<strong>ved</strong>rørende informasjon om behandlingsmuligheter, diagnose og behandlers samarbeid<br />

med pårørende, samt om pasientene ble møtt med høflighet og respekt blir også<br />

presentert.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 24


5.4.1 Generell tilfredshet<br />

Totalt 270 personer svarte på det tredje spørsmålet i spørreskjemaet som forteller noe<br />

om brukernes generelle tilfredshet med det tilbudet de har mottatt <strong>ved</strong> poliklinikken. Noe<br />

mindre enn 1 av 10 av de spurte var svært (4 %) eller ganske misfornøyde med tilbudet (3<br />

%). 19 % mente det var ”både og”, mens flertallet var ganske (45 %) eller svært fornøyd<br />

(29 %). Det betyr at langt flere av pasientene er fornøyde enn misfornøyde, med<br />

henholdsvis 74 % fornøyde og kun 7 % misfornøyde. Totalresultatene er noenlunde i<br />

samsvar med resultater <strong>fra</strong> den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 som utgjorde<br />

henholdsvis 70 % og 12 %.<br />

Figur 8. Spørsmål 3: Generell tilfredshet med tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken. N=270<br />

Tabell 3. Krysstabell Grad av tilfredshet - Behandlingsperiode<br />

Behandlingsperiode<br />

0-6 mnd 7-12 mnd 1-3 år Mer enn 3 år<br />

Grad av tilfredshet Misfornøyd Count 5 7 2 5 19<br />

% within Behandlingsperiode 5% 15% 4% 6% 7%<br />

Både og Count 15 13 7 15 50<br />

% within Behandlingsperiode 16% 28% 15% 18% 19%<br />

Fornøyd Count 71 27 39 62 199<br />

% within Behandlingsperiode 78% 57% 81% 76% 74%<br />

Total Count 91 47 48 82 268<br />

% within Behandlingsperiode 100% 100% 100% 100% 100%<br />

Her er de to negative og positive kategoriene av tilfredshet omkodet til kategoriene ”misfornøyd” og ”fornøyd”.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 25<br />

Total


Av tabellen fremgår at det er liten variasjon på tilfredshet fordelt på behandlingsperiode.<br />

Størst andel av de som er ”misfornøyd” er i gruppen med behandlingsperiode <strong>fra</strong> 7- 12<br />

mnd (15 %) og minst i gruppen 1-3 år. Tilsvarende fremgår at 57 % av de med<br />

behandlingsperiode <strong>fra</strong> 7- 12 mnd var ”fornøyd” mot 81 % av de med behandlingsperiode<br />

mellom 1-3 år.<br />

Tabell 4. Krysstabell Grad av Tilfredshet - Kjønn<br />

Kjønn<br />

Mann Kvinne<br />

Grad av tilfredshet Misfornøyd 7.6% 5.7%<br />

Både og 21.7% 17.7%<br />

Fornøyd 70.7% 76.6%<br />

Som det fremgår av tabellen er det ikke kjønnsmessig forskjeller på grad av<br />

behandlingstilfredshet.<br />

Vi har også spurt om pasientenes erfaringer sett i lys av de forventningene de hadde til<br />

poliklinikkens tilbud.<br />

Figur 9. Spørsmål 4 Erfaringer sett i lys av forventninger til tilbudet. N=266<br />

Noe i overkant av en tredel av pasientene (36 %) svarte at erfaringene deres var som<br />

forventet. 15 % svarer at erfaringene med tilbudet var dårligere enn forventet, mens 48 %<br />

svarer at det var bedre enn forventet. Tilsvarende resultater <strong>fra</strong> den nasjonale<br />

undersøkelsen er 36, 18 og 46 %.<br />

Vi spurte også pasientene om hva de alt i alt syntes om hjelpen de hadde fått <strong>fra</strong><br />

helsetjenesten med sine psykiske plager (spm 52 N=264) Spørsmålet rommer dermed en<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 26


vurdering som favner bredere enn kun poliklinikken. Flertallet av de 264 svarerne er<br />

positive, til sammen mente nesten to tredeler (66 %) av pasientene at hjelpen de hadde<br />

fått var ganske eller svært bra. 25 % av pasientene svarte ”både og”, mens 13 % av<br />

pasientene ga en negativ tilbakemelding: En av ti mente at hjelpen var ganske dårlig (6 %)<br />

eller svært dårlig (4 %). Dette er igjen i samsvar med resultatene i den nasjonale<br />

undersøkelsen.<br />

Figur 10. Spørsmål 52 Generell tilfredshet med hjelpen <strong>fra</strong> helsetjenesten. N=264<br />

5.4.2 Relasjon til behandler<br />

Fra kvalitative intervjuer med pasienter innen det psykiske helsevern, vet vi at relasjon til<br />

behandler er et svært sentralt tema. I spørreskjemaet er det flere spørsmål som spør<br />

konkret om ulike sider <strong>ved</strong> forholdet til behandleren. Disse enkeltspørsmålene er fremstilt<br />

samlet i figuren nedenfor.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 27


Figur 11. Spørsmål 22 – 28. Om relasjon til behandleren. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />

svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene<br />

er sortert etter synkende andeler positive svar ”i stor eller svært stor grad”<br />

BEHANDLERRELASJON<br />

Opplever du at din behandler tar deg på alvor?<br />

N=266<br />

Opplever du å ha tillit til din behandler? N=266<br />

Følger behandleren din opp tiltak som planlagt?<br />

N=259<br />

Opplever du at behandleren din forstår din<br />

situasjon? N=266<br />

Føler du at du og din behandler jobber i lag,<br />

mot samme mål? N=267<br />

Opplever du at behandlingen er tilpasset din<br />

situasjon? N=265<br />

12<br />

1 4<br />

3<br />

2 4<br />

3<br />

5<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 28<br />

4<br />

5<br />

12<br />

8<br />

Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad<br />

18<br />

17<br />

21<br />

21<br />

25<br />

42<br />

35<br />

44<br />

42<br />

47<br />

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />

Figuren ovenfor viser at majoriteten av pasientene ga gode tilbakemeldinger på forhold<br />

knyttet til behandleren. Andelen fornøyde pasienter varierer <strong>fra</strong> 63 % til 86 %, og andelen<br />

negative pasienter <strong>fra</strong> 2 % til 12 %. Dårligst tilbakemelding gjelder i hvilken grad<br />

pasientene opplevde at behandlingen var tilpasset deres situasjon. Dette er i samsvar<br />

med den nasjonale undersøkelsen. Best tilbakemelding får behandlerne på pasientenes<br />

opplevelse av at behandleren tar de på alvor. Her svarte nesten 9 av 10 pasienter i<br />

undersøkelsen at dette skjedde i svært stor eller stor grad.<br />

5.4.3 Innflytelse<br />

Den behandlingsformen flest pasienter har mottatt, er samtale med en behandler (93 %<br />

av 272 pasienter, spørsmål 16). Dette gjør selve behandleren viktig, noe som aktualiserer<br />

spørsmålet om pasientene kan velge den behandleren de helst vil ha.<br />

Figur 12. Spørsmål 33 Ønske om å bytte behandler. N=173<br />

43<br />

44<br />

42<br />

31<br />

31<br />

26<br />

20


På spørsmål til pasienter som gikk i behandling <strong>ved</strong> undersøkelses tidspunkt (N=173)<br />

svarte 14 % at de ikke vet om de ønsker å bytte behandler på svartidspunktet. Av de<br />

pasientene som besvarte spørsmålet med ja eller nei, svarte 81 % at de ikke ønsket å<br />

bytte behandler, og kun 5 % at de ønsket å bytte.<br />

Figur 13. Spørsmål 32 Involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. N=238<br />

Av betydning er også involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. Grafen viser at<br />

litt over halvparten (54 %) var forberedt på endringer/avbrekk i behandlingen, mens 27 %<br />

var det i noen grad. 2 av 10 var dårlig forberedt (i liten grad/ikke i det hele tatt). Dette<br />

tilsier at nesten halvparten mener det her er <strong>fra</strong> noen grad til svært stor grad<br />

forbedringspotensial.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 29


Kvalitetsstrategien poengterer at ”brukere skal medvirke og ha innflytelse både i<br />

planlegging av tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale” og viser til at ”brukere<br />

som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultater<br />

og fungerer bedre i hverdagen enn de som ikke er aktiv” 9 .<br />

Tabell 3 viser svarfordeling på to spørsmål som omhandler medvirkning i egen behandling<br />

og to spørsmål som direkte adresserer hvilken innflytelse pasientene hadde på<br />

behandlingen deres <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />

Tabell 5. Medvirkning og innflytelse<br />

Spørsmål N Ikke i<br />

det hele<br />

tatt<br />

I liten<br />

grad<br />

Svarfordeling (%)<br />

I noen<br />

grad<br />

I stor<br />

grad<br />

I svært<br />

stor grad<br />

23 Opplever du at du medvirker<br />

aktivt i din behandling? 266 1 5 25 43 26<br />

29 Har du fått fortalt behandleren<br />

det som er viktig for deg? 266 1 6 19 44 30<br />

30 Har du hatt innflytelse på valg<br />

av behandlingsopplegg? 266 5 12 27 34 22<br />

46 Har du hatt innflytelse på<br />

medisineringen 178 9 8 36 29 18<br />

Vi kan se av tabellen ovenfor at 69 % av pasientene opplevde at de i stor eller svært stor<br />

grad medvirker aktivt i sin egen behandling. 25 % mente at de i noen grad øvde innflytelse<br />

på eget behandlingsopplegg, mens 6 % sa at de kun i liten grad eller ikke i det hele tatt<br />

fikk slik medvirkning. 77 % av pasientene oppga at de i stor eller svært stor grad har fått<br />

fortalt behandleren det som er viktig for dem. 19 % mente dette i noen grad, mens kun 7<br />

% opplevde å ikke ha fortalt behandleren det som de anså som viktig for dem. Dette er i<br />

overensstemmelse med tilbakemeldinger på forhold knyttet til behandleren, hvor<br />

majoriteten av pasientene ga gode tilbakemeldinger, jf. figur 11.<br />

Videre viser tabellen at 56 % (48 %) av pasientene opplevde at de i stor eller svært stor<br />

grad hadde innflytelse på valg av behandlingsopplegg. 27 % (30 %) mente at de i noen<br />

grad øvde innflytelse på eget behandlingsopplegg, mens 17 % (22) % sa at de kun i liten<br />

grad eller ikke i det hele tatt fikk slik innflytelse. I parentes, tall <strong>fra</strong> den nasjonale<br />

undersøkelsen i 2007.<br />

Vi har tidligere sett at ikke alle pasienter <strong>ved</strong> poliklinikken mottok behandling med<br />

medisiner for sine psykiske plager, for de 178 pasientene dette gjelder, oppga 17 % at de<br />

hadde liten eller ingen innflytelse på medisineringen. 36 % sa at de i noen grad hadde en<br />

slik innflytelse, mens 47 % opplevde at de i stor eller svært stor grad øvde innflytelse på<br />

medisineringen.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 30


Figur 14. Spørsmål 15 Oppgitt behandlingsbehov og mottatt behandling <strong>ved</strong> poliklinikken (mulig med<br />

flere kryss)<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

Medisiner<br />

Enesamtaler<br />

Oppgitt behandlingsbehov Mottatt behandling<br />

Gruppeterapi/-kurs<br />

Samtaler inkl. pårørende<br />

Treningsopplegg for mestring<br />

Fysioterapi<br />

Grafen nedenfor viser pasientens antatte behandlingsbehov <strong>ved</strong> poliklinikken<br />

sammenstilt med mottatt behandling. Som det fremgår er det bra samsvar mellom<br />

oppgitt behov og mottatt behandling. Bortsett <strong>fra</strong> enesamtaler og samtaler inkl.<br />

pårørende angis det et større behov for de andre behandlingsformene (medisiner,<br />

gruppeterapi, treningsopplegg for mestring og fysioterapi) enn hva de oppgir å ha<br />

mottatt. Sannsynligvis mottar disse enesamtaler som har en høyere andel mottatt<br />

behandling enn oppgitt behandling. Dette aktualiserer spørsmålet om det tilbuet bør<br />

tilpasses etterspørselen i enda større grad.<br />

5.4.4 Involvere med informasjon<br />

Som det påpekes i PasOpp rapporten (7) kreves det et utstrakt informasjonsarbeid <strong>fra</strong><br />

poliklinikkenes side, når pasienten forventes å involvere seg sterkere i eget<br />

behandlingsopplegg. Dermed anses spørsmål om hvilken informasjon pasientene har fått<br />

om egen tilstand og behandlingsopplegg, meget relevant også under temaet innflytelse.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 31


Figur 15. Spørsmål 34 om behandlers samarbeid med pårørende og spørsmål 38, 39, 40 og 47 om<br />

informasjon om behandlingsmuligheter og diagnose. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />

svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene er<br />

sortert etter synkende andeler negative svar ”ganske bra eller svært bra”<br />

BEHANDLINGSRELATERT INFORMASJON/<br />

SAMARBEID<br />

Fordeling etter fjerning av verdien ”ingen mening”<br />

(i parentes: antall svart /ingen mening som er def. missing )<br />

Hva synes du om informasjonen du har fått om<br />

mulighet for gruppebehandling/ -kurs (N=258/64)<br />

Hva synes du om informasjonen du har fått om<br />

behandlingsmulighetene på poliklinikken (N=265/31)<br />

Hva synes du om informasjonen du har fått om<br />

bivirkninger av medisiner som du har begynt å bruke<br />

på poliklinikken (N=172/42)<br />

Hvordan har behandleren din samarbeidet med dine<br />

pårørende (N=255/161)<br />

Hva synes du om informasjonen du har fått om dine<br />

psykiske plager/din diagnose (N=252/13)<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 32<br />

8<br />

12<br />

10<br />

13<br />

18<br />

12<br />

Svært dårlig Ganske dårlig Både/og Ganske bra Svært bra<br />

15<br />

14<br />

11<br />

23<br />

21<br />

22<br />

26<br />

29<br />

15<br />

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />

Figuren ovenfor viser at en stor andel av pasientene ga dårlige tilbakemeldinger på<br />

forhold knyttet til behandlingsrelatert informasjon, inkludert samarbeid med pårørende.<br />

Andelen fornøyde pasienter varier mellom 43 % og 60 % og andelen negative pasienter<br />

mellom 20 % og 41 %. Dårligst tilbakemelding gjelder informasjonen om mulighet for<br />

gruppebehandling/ -kurs. Best tilbakemelding gis det på spørsmålet om hva de synes om<br />

informasjonen de har fått om sine psykiske plager/din diagnose.<br />

25 % av svarerne i undersøkelsen svarte at de ikke hadde noen mening om informasjonen<br />

de hadde fått om behandlingsmuligheter. Figur 14 viser at noe under halvparten av<br />

pasientene, 48 %, syntes de hadde fått ganske eller svært bra informasjon om de<br />

behandlingsmuligheter som fantes for dem. 43 % mener dette om informasjon spesielt for<br />

gruppebehandling. En firedel av pasientene, 24 %, ga uttrykk for at informasjon om<br />

behandlingsmuligheter var dårlig, mens noe flere, 26 %, sa de denne informasjonen var ”både<br />

og”. Hele fire av ti pasienter synes informasjonen om mulighet for gruppebehandling/ -kurs<br />

var dårlig, mens 15 % mente at denne informasjonen var ”både og”.<br />

På spørsmålet om hva de syntes om den informasjonen de hadde fått om egne psykiske<br />

plager/egen diagnose, svarte kun 5 % at de ikke hadde noen mening. Seks av ti pasienter<br />

var fornøyde med denne informasjonen. 21 % opplevde at informasjonen var ”både og”,<br />

mens 20 % av pasientene mente den var for dårlig.<br />

21<br />

35<br />

29<br />

23<br />

28<br />

33<br />

25<br />

20<br />

19<br />

18


I relasjons- og nettverksorientert perspektiv vil involvering ikke kun omfatte pasienten,<br />

men også dennes familie. Hele 63 % av 255 pasienter uttrykte at samarbeid med<br />

pårørende ikke var aktuelt.<br />

Blant de pasientene som hadde en erfaring med slik samarbeid, svarte flertallet (54 %), at<br />

samarbeidet hadde vært ganske eller svært bra. Noe i overkant av en femtedel (22) av<br />

pasientene karakteriserte samarbeidet som både/og, mens opp mot en fjerdedel (24 %)<br />

opplevde at behandler hadde samarbeidet dårlig med deres pårørende.<br />

Nedenfor har vi sett på fordeling av gruppen som har oppgitt samarbeid med pårørende<br />

som uaktuelt med henhold til alder, kjønn, sivilstatus, om de har barn eller ikke.<br />

Tabell 6. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Kjønn<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 33<br />

Kjønn<br />

Mann Kvinne<br />

Uaktutelt samarbeid med pårørende 53 107 160<br />

Total<br />

33% 67% 100%<br />

Tabellen viser hvordan de som oppga samarbeid med pårørende som uaktuelt er fordelt<br />

på kjønn; 33 % menn og 67 % kvinner.<br />

Tabell 7. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=158) og Alder<br />

Alder<br />

18-29 år 30 - 49 år 50 år og mer<br />

Uaktuelt samarbeid med pårørende 6.00 22 93 43 158<br />

Total<br />

14% 59% 27% 100.0%<br />

Størst andel (59 %) av de som oppga samarbeid med pårørende som uaktuell er i<br />

aldersgruppen 30-49 år.<br />

Tabell 8. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Sivilstand<br />

Sivilstand<br />

Gift Samboende Singel<br />

Uaktuelt samarbeid med pårørende 6.00 Count 42 32 86 160<br />

Total<br />

% 26% 20% 54% 100%<br />

26 % er gift, 20 % samboende og 54 % er singel blant dem som oppga samarbeid med<br />

pårørende som uaktuelt.


Tabell 9. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Barn<br />

Ja<br />

Har du barn under 18 år?<br />

Ja, men de(t) bor<br />

ikke sammen med<br />

meg Nei<br />

Uaktuelt samarbeid med pårørende 6.00 Count 49 9 102 160<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 34<br />

Total<br />

31% 6% 64% 100%<br />

Her ser vi at hele 64 % er barnløs av de som oppga samarbeid med pårørende som uaktuelt.<br />

Nedenfor fremgår fordeling av gruppen som har hatt synspunkter på samarbeid med<br />

pårørende på samme bakgrunnsvariabler som ovenfor. Gruppen ikke aktuelt er her<br />

definert som missing.<br />

Tabell 10. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Kjønn<br />

Kjønn<br />

Mann Kvinne<br />

Samarbeid med pårørende Dårlig smb Count 8 14 22<br />

Total<br />

% within Kjønn 24% 23% 23%<br />

Både og Count 2 19 21<br />

% within Kjønn 6% 32% 22%<br />

Bra smb Count 24 27 51<br />

% within Kjønn 71% 45% 54%<br />

Total Count 34 60 94<br />

% within Kjønn 100% 100% 100%<br />

Her ser vi at 71 % av mennene og 45 % av kvinnene synes samarbeidet med pårørende var<br />

bra. Det er omtrent likt fordelt på mellom kjønnene mht ”dårlig samarbeid” mens hele 32<br />

% av å kvinnenne synes samarbeidet i tilegg har vært ”både og”.<br />

Tabell 11. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Sivilstand<br />

Sivilstand<br />

Gift Samboende Singel<br />

Samarbeid med pårørende Dårlig smb 25% 20% 24% 23%<br />

Total<br />

Både og 11% 20% 30% 22%<br />

Bra smb 64% 60% 46% 54%<br />

Total 100% 100% 100% 100%


Hva gjelder samarbeid og sivilstand, ser vi at rundt 60 % av gifte og samboende og 46 %<br />

av de som er singel synes samarbeidet med pårørende var bra. Det er omtrent likt fordelt på<br />

mellom gruppene mht ”dårlig samarbeid” mens det er større variasjon på ”både og”.<br />

Tabell 12. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Barn<br />

Ja<br />

Har du barn under 18 år?<br />

Ja, men de(t) bor<br />

ikke sammen med<br />

meg Nei<br />

Samarbeid med pårørende Dårlig smb 19% 0% 26% 23%<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 35<br />

Total<br />

Både og 15% 80% 21% 23%<br />

Bra smb 65% 20% 53% 55%<br />

Total 100% 100% 100% 100%<br />

Her ser vi at gruppen som har barn som de ikke bor sammen med, skiller seg ut <strong>fra</strong> de to<br />

andre gruppene. 65 % av de som bor sammen med barn og kun 20 % av de som har bar<br />

men ikke bor sammen synes samarbeidet har vært bra. Tilsvarende for gruppen som ikke<br />

har barn er på 53 %. Hel 80 % av de som har barn som de ikke bor sammen synes<br />

samarbeidet har vært ”både og”.<br />

Tabell 13. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Alder<br />

Alder<br />

18-29 år 30 - 49 år 50 år og mer<br />

Samarbeid med pårørende Dårlig smb 29% 18% 31% 24%<br />

Total<br />

Både og 14% 33% 6% 23%<br />

Bra smb 57% 49% 63% 54%<br />

Total 100 % 100 % 100% 100%<br />

Her ser det ut til at aldersgruppen 30 - 49 skiller seg ut med 49 % på bra samarbeid og 51<br />

% som synes samarbeidet har vært <strong>fra</strong> ”både og ” til ”dårlig”. Aldersgruppen 50 år eller<br />

mer synes samarbeidet var dårligst av de tre aldergruppen.<br />

Høflighet og respekt<br />

De aller fleste pasientene opplevde å bli møtt med høflighet og respekt <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />

89 % av 270 svarere på spørsmål 5 i skjemaet, svarte at de i svært stor eller stor grad var<br />

blitt møtt med høflighet og respekt <strong>ved</strong> poliklinikken. 10 % svarte ”i noen grad”. Kun 1 %<br />

opplevde at de ikke i det hele tatt ble møtt med høflighet og respekt.


5.5 Samordnet og preget av kontinuitet<br />

Kvalitetsstrategien 8 tydeliggjør hvordan samordning handler om brukernes perspektiv:<br />

”Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og<br />

helhetlig kjede av tiltak.”, og videre at ”yrkesgrupper […] søker å se behovet til brukeren<br />

med deres øyne. ”<br />

Tabell 14 Spørsmål 35 og 48 om samarbeid med andre offentlige etater. Andeler i prosent av pasienter<br />

med erfaring.<br />

Spørsmål N Antall m<br />

erfaring<br />

Svært<br />

dårlig<br />

Svarfordeling (%) av antall med erfaring<br />

Ganske<br />

dårlig<br />

Både<br />

og<br />

Ganske<br />

bra<br />

Svært<br />

bra<br />

35 Hvordan har behandleren din<br />

samarbeidet med fastlegen 252 181 8 8 15 35 34<br />

48 Hvordan synes du poliklinikken<br />

har samarbeidet med ulike<br />

offentlige etater for å hjelpe deg<br />

med dine evt. praktiske<br />

problemer (økonomi, bolig osv) 260 145 16 19 16 29 20<br />

Tabellen viser svarfordeling på to spørsmål som belyser brukerens opplevelse av en<br />

samordnet og koordinert helsetjeneste.<br />

Av betydning her er involvering av fastlegen. 28 % av 252 pasienter svarte at dette ikke<br />

var aktuelt. Blant de pasientene som hadde en erfaring med dette, svarte 69 %, at<br />

samarbeidet med fastlegen hadde vært ganske eller svært bra. 15 % opplevde at dette<br />

som både/og, mens 15 % karakteriserte dette som ganske eller svært dårlig.<br />

115 personer, det vil si 44 % av dem som besvarte spørreskjemaet, krysset av for ”Ikke<br />

aktuelt” på spørsmålet om poliklinikkens samarbeid med andre offentlige etater.<br />

Halvparten av de som ga sin vurdering (49 %) mente at poliklinikken samarbeidet ganske<br />

eller svært bra med ulike offentlige etater for å hjelpe dem med deres praktiske<br />

problemer. 15 % av svarerne hadde en blandet erfaring (”både og”), mens en tredel av<br />

svarerne (35 %) ga en negativ tilbakemelding på spørsmålet. Henholdsvis 19 % og 16 % av<br />

pasientene opplevde samarbeidet som ganske eller svært dårlig. Dette er i samsvar med<br />

de nasjonale resultatene området med svarprosent på henholdsvis 51 % (positiv) 20 %<br />

(både/og) og 30 % (negativ).<br />

5.6 Tilgjengelig og rettferdig fordelt<br />

Vi vil se nærmere på tre enkeltspørsmål i spørreskjemaet som kan fortelle noe om pasientenes<br />

opplevelse av ventetiden til tjenestene <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 36


Figur 16. Spørsmål 8 Opplevd ventetid for behandling <strong>ved</strong> poliklinikken. N=269<br />

Nesten halvparten av pasientene opplevde at ventetiden var for lang (29 %) og<br />

uakseptabelt lang (19 %). Opplevelsen av at for lang/uakseptabel ventetid kan ha en<br />

sammenheng med lengden på ventetid (figur 17), hvor 62 % av svarerne har ventet <strong>fra</strong> 3<br />

mnd til over 1 år, mens 24 % hadde ventet mindre 3 mnd (se figur 17 nedenfor) To<br />

femtedel av pasientene (20 %) opplevde at ventetiden var kortere enn forventet.<br />

Omtrent en tredel (32 %) opplevde ventetiden som akseptabel. 38 av 268 pasienter (14<br />

%) oppgir ”Annet. For eksempel direkte <strong>fra</strong> innleggelse”.<br />

Figur 17. Spørsmål 7 Oppgitt ventetid <strong>fra</strong> henvisning til poliklinikken til første time. N=268<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 37


Figur 18. Spørsmål 9 Oppgitt tid <strong>fra</strong> problemene oppsto til henvisning til poliklinikken blir sendt. N=265<br />

Opplevelsen av at for lang/uakseptabel ventetid kan i tillegg til lengden på ventetid (figur<br />

17) ha sammenheng med opplevd problemperiode før henvisning til poliklinikk blir sent.<br />

Figur 17 viser at over halvparten av pasientene hadde hatt problemer i mer enn 1 år før<br />

de ble henvist til poliklinikk (51 %) og 15 % <strong>fra</strong> 3 mnd til 1 år.<br />

Figur 19. Spørsmål 13 Vurdering av antall konsultasjoner <strong>ved</strong> poliklinikken. N=264<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 38


Åtte pasienter, dvs. omtrent 3 % av svarerne i undersøkelsen, oppga at de ikke hadde<br />

ønsket konsultasjoner <strong>ved</strong> poliklinikken, og disse er følgelig ikke med i figur 13. Vi ser at<br />

nesten ¾-deler av pasientene som ga sin vurdering, 72 %, opplevde at antallet<br />

konsultasjoner de hadde fått <strong>ved</strong> poliklinikken, var passende. Nesten en fjerdedel av<br />

pasientene mente at de hadde fått litt for få konsultasjoner, mens kun 4 % av pasientene<br />

ga tilbakemelding om at antallet konsultasjoner var altfor få.<br />

Av de som har svart (spm 10) har 34 % hatt tilbud <strong>ved</strong> poliklinikken i 0-6 mnd, 17 % i 7-12<br />

mnd, 18 % 1-3 år, mens 31 % har hatt tilbud i mer enn 3 år.<br />

Figur 20. Spørsmål 12 Antall timer <strong>ved</strong> poliklinikken. N=255<br />

Hva gjelder variasjonen på hvor mange timer den enkelte klient hadde hatt <strong>ved</strong><br />

poliklinikken på det tidspunkt skjemaet for tilfredshet ble fylt ut svarte til sammen 17 % at<br />

de hadde hatt inntil fire timer behandling, mens 22 % svarer at de hadde <strong>fra</strong> fem til ni<br />

timer, 17 % hadde <strong>fra</strong> 10 – 20 timer og to av ti hadde 21- 39 timer. Hele 23 % hadde vært<br />

til samtale mer enn 40 ganger.<br />

Figur 21. Spørsmål 14 Vanskelig eller lett å få kontakt på telefon. N=267<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 39


100 av 267 pasienter hadde ikke forsøkt å ringe. Blant de pasientene som vurderte<br />

poliklinikkenes tilgjengelighet på telefon, ga 61 % positive tilbakemeldinger: 32 % mente<br />

det var ganske lett og 29 % sa det var svært lett å få kontakt med ansatte <strong>ved</strong><br />

poliklinikken på telefon (figur 14). 7 % mente det var både/og, mens 32 % opplevde det<br />

som svært eller ganske vanskelig å oppnå kontakt med ansatte på telefon.<br />

5.7 Fritekstkommentarer <strong>fra</strong> undersøkelsen<br />

På slutten av spørreskjemaet var det åpen kommentarfelt, hvor respondentene var<br />

invitert til å gi kommentarer til spørreskjemaet eller utdypning av sine erfaringer med<br />

poliklinikken. I <strong>ved</strong>legg 6 er kommentarene sortert under temaer som generelt tilfredshet<br />

/ - utilfredshet hva gjelder behandling, behandler (relasjon) og tilgjengelighet. I tillegg<br />

fremgår konkrete forbedringsforslag. Kommentarer som gjør det mulig å identifisere<br />

individer, er anonymisert eller utelatt. Utsagnene anses som enkeltkommentarer kan<br />

danne utgangspunkt for senere kvantitave/kvalitative undersøkelser og/eller<br />

eksemplifisere kvantitative funnene.<br />

6. Omtale av resultatene<br />

Resultatene <strong>fra</strong> undersøkelsen vil bli presentert for brukere, ledelsen <strong>ved</strong> senteret og<br />

poliklinikkens ansatte. Resultatene skal danne grunnlag for diskusjon og videre arbeid<br />

med utvikling og kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet.<br />

Resultatene vil også bli presentert på UNN’s hjemmesider, under Allmennpsykiatrisk<br />

klinikk, www.unn.no. Du kan få tilsendt oppsummeringsrapporten <strong>ved</strong> å sende mail til:<br />

astrid.karine.weber@unn.no eller borghild.maso.helland@unn.no.<br />

7. Tips til neste undersøkelse<br />

På internettsidene til kunnskapssenteret, www.kunnskapssenteret.no ligger en sjekkliste<br />

for hva man må huske <strong>ved</strong> en kvantitativ undersøkelse. Her ligger også en kortversjon av<br />

oppfølgingsundersøkelse som kan brukes som utgangspunkt for neste undersøkelse.<br />

I forberedelsene til foreliggende undersøkelse ble det vurdert å sende ut spørreskjema<br />

per e-mail, men vi hadde ikke mulighet for å innhente aktuelle e-mail adresser. Det ble i<br />

tillegg vurdert å innhente samtykke, men på grunn av krav om full konfidensialitet ble det<br />

i følgeskrivet gjort oppmerksom på at det var helt frivillig å delta. Videre ble det vurdert<br />

loddtrekning av en premie blant de som deltok, men også dette var umulig pga krav om<br />

full anonymitet.<br />

Svar-/retur konvolutter må bestilles på forhånd. Det bør anmodes om at det settes<br />

svarkode og adresse til den som skal registrere på konvoluttene. Videre anbefales det at<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 40


utvalget blir avklart på et tidlig tidspunkt, ut i <strong>fra</strong> hvor stor populasjon man<br />

ønsker/trenger.<br />

Fagutviklingsenhet rus og psykiatri kan være behjelpelig med å utforme maskinlesbar<br />

spørreskjema, optisk lesing av utfylte spørreskjema og oppretting av datasett i SPSS. Ved<br />

trykking av spørreskjema anbefales en prøvetrykking, som testes for optisk lesning, før<br />

hele bestillingen trykkes.<br />

Vedlegg<br />

1. Følgeskriv<br />

2. Spørreskjema<br />

3. Fremstilling av resultatene<br />

4. Fritekstkommentarer <strong>fra</strong> spørreskjemaundersøkelsen<br />

8. Referanseliste<br />

1 Ringdal, Kristen (2001): Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og<br />

kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget<br />

2 Holand, Unni m.fl (2000). Klientens vurdering av behandlingstilbudet <strong>ved</strong> VPP i Tromsø,<br />

Tidskrift for Norsk psykologforening 2000-37.<br />

3 Evalueringsrapport ”Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i<br />

senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av<br />

tjenestene”. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN HF 2010.<br />

4 Forskrift for internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4. punkt e)<br />

5 Lov om pasientrettigheter, kapittel 3, § 3-1 Pasientens rett til medvirkning<br />

6 Ringdal, Kristen (2001): Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og<br />

kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget<br />

7 PasOpp-rapport nr 5-2008 <strong>fra</strong> Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten<br />

8 Veileder IS 1162 - 2008 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og<br />

helestjenesten. Sosial- og helsedirektoratet. Se Kvalitetsstrategi - helsedirektoratet.no<br />

19.11.10<br />

9 Veileder IS 1162 - 2008 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og<br />

helestjenesten. Sosial- og helsedirektoratet s. 23. Se Kvalitetsstrategi -<br />

helsedirektoratet.no 19.11.10<br />

Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 41

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!