Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...
Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...
Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Rapport</strong><br />
<strong>Resultater</strong> <strong>fra</strong> brukertilfredsundersøkelse <strong>ved</strong><br />
Voksenpsykiatrisk poliklinikk for<br />
Tromsø og omegn - 2009<br />
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn<br />
Universitetssykehuset Nord-Norge HF, 2010
Tittel:<br />
Gjennomført:<br />
2009<br />
Brukertilfredsundersøkelse <strong>ved</strong> Voksenpsykiatrisk poliklinikk for Tromsø,<br />
Karlsøy, Storfjord, Balsfjord og Lyngen.<br />
Bidragsytere:<br />
Utarbeidet spørreskjema: Unni Holand, Astrid Weber og Stein Petter Antonsen<br />
Utvalg: Annie Thomassen og Astrid Weber<br />
Avholdt brukermøter: Astrid Weber og Stein Petter Antonsen<br />
Ansvarlig for utsending: Astrid Weber og Unni Holand<br />
Bearbeiding av spørreskjema og registrering av svar: Carl Heinz Valtl og Astrid<br />
Weber<br />
Analyse og rapport: Borghild Måsø Helland med bistand <strong>fra</strong> Astrid Weber<br />
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn<br />
Tromsø, april 2011<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 2
Forord<br />
Med denne undersøkelsen har vi erfart at det er viktig å være bevisst på hva som er<br />
hensikten med brukerundersøkelsen både <strong>ved</strong> valg av metode og under utforming av<br />
spørsmål i en spørreskjemaundersøkelse.<br />
Det kan være hensiktsmessig å avgrense spørsmålene til spesifikke områder avhengig av<br />
virksomhetsmål. Dersom målet er å styrke brukeren, er det naturlig å måle<br />
brukertilfredshet og brukermedvirkning. Har man mål om å ha god tilgjengelighet kan<br />
man måle ventetid. Kartleggingen kan føre til at forbedringsområder og mål må justeres.<br />
I denne undersøkelsen hadde vi ho<strong>ved</strong>fokus på måling av brukertilfredshet. Det anbefales<br />
at det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse hvert 3/5 år, dette for å kunne måle<br />
eventuell utvikling etter igangsetting av utviklingstiltak, og for å sikre systematisk<br />
innhenting av brukererfaringer <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />
På internettsidene til kunnskapssenteret, www.kunnskapssenteret.no ligger en sjekkliste<br />
for hva man må huske <strong>ved</strong> en kvantitativ undersøkelse. Her ligger også en kortversjon av<br />
oppfølgingsundersøkelse som kan brukes som utgangspunkt for neste undersøkelse.<br />
Resultatene <strong>fra</strong> undersøkelsen vil bli presentert for brukere, ledelsen <strong>ved</strong> senteret og<br />
poliklinikkens ansatte. Resultatene skal danne grunnlag for diskusjon og videre arbeid<br />
med utvikling og kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet.<br />
Resultatene vil også bli presentert på UNN’s hjemmesider, under Allmennpsykiatrisk<br />
klinikk, www.unn.no. Du kan få tilsendt oppsummeringsrapporten <strong>ved</strong> å sende mail til:<br />
astrid.karine.weber@unn.no eller borghild.maso.helland@unn.no.<br />
Tromsø april 2011<br />
Borghild Måsø Helland Astrid Weber<br />
Rådgiver i senterledelsen Erfaringskonsulent<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 3
Innhold:<br />
1. Oppsummering .......................................................................................................................................... 6<br />
2. Innledning .................................................................................................................................................. 8<br />
2.1 Hensikt ............................................................................................................................................. 8<br />
2.2 Formål og nytte - Brukertilfredsundersøkelse ................................................................................. 9<br />
3. Metode ...................................................................................................................................................... 9<br />
3.1 Praktisk gjennomføring .................................................................................................................. 10<br />
3.2 Spørreskjema og gruppering av enkeltspørsmål ........................................................................... 10<br />
3.3 Utvalg og svarprosent .................................................................................................................... 11<br />
4. Om rapporten og beskrivelse av resultater ............................................................................................. 11<br />
4.1 Sammenligning med spørreundersøkelsen <strong>ved</strong> poliklinikken <strong>fra</strong> 1998 ......................................... 14<br />
5. Brukererfaringer i 2009 ........................................................................................................................... 15<br />
5.1 Bakgrunnsinformasjon ................................................................................................................... 15<br />
5.2 Virkningsfulle ................................................................................................................................. 16<br />
5.2.1 Utbytte av ulike behandlingsformer .......................................................................................... 16<br />
5.2.2 Helsegevinst ............................................................................................................................... 19<br />
5.3 Trygge og sikre tjenester ................................................................................................................ 20<br />
5.3.1 Informasjonsplikten ................................................................................................................... 20<br />
5.3.2 Personvern ................................................................................................................................. 23<br />
5.4 Involverer brukerne og gi dem innflytelse ..................................................................................... 24<br />
5.4.1 Generell tilfredshet .................................................................................................................... 25<br />
5.4.2 Relasjon til behandler ................................................................................................................ 27<br />
5.4.3 Innflytelse .................................................................................................................................. 28<br />
5.4.4 Involvere med informasjon ....................................................................................................... 31<br />
Høflighet og respekt ................................................................................................................................ 35<br />
5.5 Samordnet og preget av kontinuitet .............................................................................................. 36<br />
5.6 Tilgjengelig og rettferdig fordelt .................................................................................................... 36<br />
5.7 Fritekstkommentarer <strong>fra</strong> undersøkelsen ....................................................................................... 40<br />
6. Omtale av resultatene ............................................................................................................................. 40<br />
7. Tips til neste undersøkelse ...................................................................................................................... 40<br />
Vedlegg ........................................................................................................................................................... 41<br />
8. Referanseliste .......................................................................................................................................... 41<br />
Tabell 1. Gruppering av enkeltspørsmål under analysen i lys av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring ... 12<br />
Tabell 2. Utbytte av ulike behandlingsformer ................................................................................................. 16<br />
Tabell 3. Krysstabell Grad av tilfredshet - Behandlingsperiode ....................................................................... 25<br />
Tabell 4. Krysstabell Grad av Tilfredshet - Kjønn ............................................................................................. 26<br />
Tabell 5. Medvirkning og innflytelse ............................................................................................................... 30<br />
Tabell 6. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Kjønn ............................................ 33<br />
Tabell 7. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=158) og Alder ............................................. 33<br />
Tabell 8. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Sivilstand ...................................... 33<br />
Tabell 9. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Barn .............................................. 34<br />
Tabell 10. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Kjønn .............................................................. 34<br />
Tabell 11. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Sivilstand ........................................................ 34<br />
Tabell 12. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Barn................................................................ 35<br />
Tabell 13. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Alder .............................................................. 35<br />
Tabell 14 Spørsmål 35 og 48 om samarbeid med andre offentlige etater. Andeler i prosent av pasienter med<br />
erfaring. ........................................................................................................................................................... 36<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 4
Figur 1. Om utbytte. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i rødt til<br />
venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. ........................................................................................ 18<br />
Figur 2. Om helsegevinst. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i<br />
rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. ............................................................................ 19<br />
Figur 3. Spørsmål 42: Informasjon om rett til innsyn i journal. N=261 ............................................................ 21<br />
Figur 4. Spørsmål 41: Informasjon om rettigheter som pasient. N=265 ......................................................... 22<br />
Figur 5. Spørsmål 47: Informasjon om virkning og bivirkning av medisiner. N=172 ....................................... 22<br />
Figur 6. Spørsmål 49 Behandling frivillig eller tvungent. N=264 ..................................................................... 23<br />
Figur 7. Spørsmål 50 Behandlet nedlatende eller krenkende <strong>ved</strong> poliklinikken. N=262 .................................. 24<br />
Figur 8. Spørsmål 3: Generell tilfredshet med tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken. N=270 ............................................ 25<br />
Figur 9. Spørsmål 4 Erfaringer sett i lys av forventninger til tilbudet. N=266.................................................. 26<br />
Figur 10. Spørsmål 52 Generell tilfredshet med hjelpen <strong>fra</strong> helsetjenesten. N=264........................................ 27<br />
Figur 11. Spørsmål 22 – 28. Om relasjon til behandleren. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />
svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene er<br />
sortert etter synkende andeler positive svar ”i stor eller svært stor grad” ...................................................... 28<br />
Figur 12. Spørsmål 33 Ønske om å bytte behandler. N=173 ........................................................................... 28<br />
Figur 13. Spørsmål 32 Involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. N=238 ......................................... 29<br />
Figur 14. Spørsmål 15 Oppgitt behandlingsbehov og mottatt behandling <strong>ved</strong> poliklinikken (mulig med flere<br />
kryss)................................................................................................................................................................ 31<br />
Figur 15. Spørsmål 34 om behandlers samarbeid med pårørende og spørsmål 38, 39, 40 og 47 om<br />
informasjon om behandlingsmuligheter og diagnose. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />
svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene er<br />
sortert etter synkende andeler negative svar ”ganske bra eller svært bra” .................................................... 32<br />
Figur 16. Spørsmål 8 Opplevd ventetid for behandling <strong>ved</strong> poliklinikken. N=269 ........................................... 37<br />
Figur 17. Spørsmål 7 Oppgitt ventetid <strong>fra</strong> henvisning til poliklinikken til første time. N=268 ......................... 37<br />
Figur 18. Spørsmål 9 Oppgitt tid <strong>fra</strong> problemene oppsto til henvisning til poliklinikken blir sendt. N=265..... 38<br />
Figur 19. Spørsmål 13 Vurdering av antall konsultasjoner <strong>ved</strong> poliklinikken. N=264 ...................................... 38<br />
Figur 20. Spørsmål 12 Antall timer <strong>ved</strong> poliklinikken. N=255 .......................................................................... 39<br />
Figur 21. Spørsmål 14 Vanskelig eller lett å få kontakt på telefon. N=267 ..................................................... 39<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 5
1. Oppsummering<br />
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn gjennomførte høsten 2009 for andre gang en<br />
spørreundersøkelse blant brukere av poliklinikker for voksne.<br />
På grunn av lav svarprosent (46 % av 586 personer) anses resultatene i denne rapporten<br />
kun som gyldige for den gruppen vi faktisk har fått svar <strong>fra</strong>, og ikke for pasienter <strong>ved</strong><br />
denne poliklinikk generelt. Fullstendig oversikt over prosentfordeling per spørsmål<br />
fremgår av <strong>ved</strong>legg 5.<br />
I den forrige undersøkelse som ble gjennomført i 1998 var svarprosenten på 53 %. Dette<br />
er tilfredsstilende mht generalisering av resultatene <strong>fra</strong> utvalget til populasjonen 1 .<br />
Resultatene er beskrevet i en artikkel som var publisert i Tidskrift for Norsk<br />
psykologforening (Holand m.fl. 2000 )2 . I denne undersøkelsen ble det foretatt statistisk<br />
analyse av sammenheng mellom variabler, jf pkt 4.7. Det er fullt mulig å gjennomføre<br />
dette i forliggende undersøkelse i etterkant, slik at ytterligere sammenligning er mulig.<br />
Tilfredshet<br />
På lik linje med den nasjonale undersøkelsen <strong>ved</strong> poliklinikkene i landet i 2007, viser<br />
denne undersøkelsen at brukerne har gode erfaringer med poliklinikkene på mange<br />
områder. Hva gjelder respondentenes opplevelse av effekten av behandlingen er det<br />
totalt sett størst andel av positive svar (stort eller svært stort) på utbytte av<br />
behandlingsform, med en variasjon mellom 39 % (samtaler inkludert pårørende) til 63 %<br />
(ene-samtaler). Det er jevnt over mange som har valgt den midtre, nøytrale kategorien<br />
”en del utbytte”. Variasjonen på negativt svarkategori lite eller ingen utbytte ligger<br />
mellom 7 % (ene-samtaler) til 26 % (gruppeterapi/-kurs).<br />
Av de pasientene som har vurdert behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for<br />
mestring og gruppeterapi/-kurs, opplevde over halvparten at de hadde et stort eller svært<br />
stort utbytte (kap 5.2). Like fullt var det disse behandlingsformene som flest pasienter<br />
svarte ga lite eller ikke noe utbytte, mellom 22 og 24 %. Dette betyr at rundt en firedel av<br />
pasientene vurderte behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for mestring og<br />
gruppeterapi/-kurs som lite virkningsfull behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen<br />
<strong>fra</strong> 2007 omfattet dette rundt en tredel. Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende<br />
er den behandlingsformen som har fått minst positiv svar vurdert etter de to mest<br />
positive svarkategoriene, stor eller svært stort utbytte.<br />
Som det påpekes i PasOpp rapporten kan en forbedring i helsetilstand og sosial fungering<br />
selvsagt indikere at poliklinikkene har hjulpet sine pasienter, men vi kan imidlertid ikke<br />
med sikkerhet si at det er selve behandlingen <strong>fra</strong> poliklinikkene som er årsak til endring.<br />
Andre forhold, som er utenfor poliklinikkens kontroll, kan også ha innvirket på<br />
pasientenes vurdering av hvordan de har det. Uavhengig av hvordan man velger å tenke<br />
rundt årsaksforhold, så viser resultatene at et stort flertall av pasientene selv opplever at<br />
de har det bedre enn de hadde det før, både når det gjelder omfanget av psykiske plager<br />
og hvordan de fungerer sosialt. Det er imidlertid mange som har valgt den midtre,<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 6
nøytrale kategorien ”verken bedre eller verre”, en variasjon på 14 til 31 % (21 til 32 i den<br />
nasjonale undersøkelsen). Kun en liten andel, 6 – 8 %, har svart de negative kategoriene<br />
”litt og mye verre”.<br />
Forhold knyttet til behandleren<br />
Majoriteten av pasientene ga også gode tilbakemeldinger på forhold knyttet til<br />
behandleren. Andelen fornøyde pasienter varierer <strong>fra</strong> 63 % til 86 %, og andelen<br />
misfornøyde <strong>fra</strong> 2 % til 12 %. Dårligst tilbakemelding gjelder i hvilken grad pasientene<br />
opplevde at behandlingen var tilpasset deres situasjon. Dette er i samsvar med den<br />
nasjonale undersøkelsen.<br />
Medvirkning og innflytelse<br />
En stor andel (69 %) opplever at det medvirker aktivt i egen behandling. Men en av fire<br />
mente at de øvde innflytelse kun i noen grad, mens 6 % sa at de kun i liten eller ikke i det<br />
hele tatt fikk slik medvirkning. Dette kan indikere at poliklinikken jobber klient- og<br />
resultatorientert, noe som også understøttes av respondentenes opplevelse av om de får<br />
fortalt hva som er viktig for dem. Hele 74 % mener det i stor eller svært stor grad.<br />
Imidlertid er mindre medvirkning hva gjelder innflytelse på valg av behandlingsopplegg og<br />
innflytelse på medisinering. Henholdsvis 44 % og 53 % opplevde dette <strong>fra</strong> noen grad til<br />
ikke i det hele tatt. Helhetlig sett kan det her være grunn til faglig refleksjon om det<br />
foreligger forbedringspotensial hva gjelder medvirkning og innflytelse.<br />
Av betydning er også involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. Litt over<br />
halvparten (54 %) var forberedt på endringer/avbrekk i behandlingen, mens 27 % var det i<br />
noen grad. 2 av 10 var forberedt i stor eller svært stor grad. Dette tilsier at nesten<br />
halvparten mener det her er <strong>fra</strong> noen grad til svært stor grad forbedringspotensial.<br />
Informasjon<br />
En stor andel av pasientene ga dårlige tilbakemeldinger på forhold knyttet til<br />
behandlingsrelatert informasjon, inkludert samarbeid med pårørende. Andelen fornøyde<br />
pasienter varier mellom 43 % og 60 % og andelen negative pasienter mellom 20 % og 41<br />
%. Dårligst tilbakemelding gjelder informasjonen om mulighet for gruppebehandling/ -<br />
kurs. Best tilbakemelding gis det på spørsmålet om hva de synes om informasjonen de har<br />
fått om sine psykiske plager/din diagnose.<br />
På spørsmålet om hva de syntes om den informasjonen de hadde fått om egne psykiske<br />
plager/egen diagnose, svarte kun 5 % at de ikke hadde noen mening. Seks av ti pasienter<br />
var fornøyde med denne informasjonen. 21 % opplevde at informasjonen var ”både og”,<br />
mens 20 % av pasientene mente den var for dårlig.<br />
I relasjons- og nettverksorientert perspektiv vil involvering ikke kun omfatte pasienten,<br />
men også dennes familie. Hele 63 % av 255 pasienter uttrykte at samarbeid med<br />
pårørende ikke var aktuelt. Blant de pasientene som hadde en erfaring med dette, svarte<br />
flertallet (54 %), at samarbeidet hadde vært ganske eller svært bra. Noe i overkant av en<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 7
femtedel (22) av pasientene karakteriserte samarbeidet som både/og, mens opp mot en<br />
fjerdedel (24 %) opplevde at behandler hadde samarbeidet dårlig med deres pårørende.<br />
De formelle informasjonskravene til pasienter, at de har rett til innsyn i egen journal og<br />
informasjon om rettigheter som pasient (rett til behandling/klagemuligheter), fremstår<br />
som et område som kan forbedres. Flertallet av de spurte svarte at de ikke hadde mottatt<br />
eller ikke viste om de hadde mottatt denne informasjonen. Informasjon om bivirkninger<br />
av nye legemidler pasientene startet med under behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken, er også<br />
et område der mange pasienter mener de har fått for dårlig informasjon.<br />
Ventetiden<br />
Misnøyen med ventetiden understøtter nødvendigheten av å fortsatt ha fokus på å<br />
nedkorte ventelistene <strong>ved</strong> poliklinikken. Nesten halvparten av pasientene opplevde at<br />
ventetiden var for lang (29 %) og uakseptabelt lang (19 %). Opplevelsen av at for<br />
lang/uakseptabel ventetid kan ha en sammenheng med lengden på ventetid, hvor 62 %<br />
av svarerne har ventet <strong>fra</strong> 3 mnd til over 1 år, mens 24 % hadde ventet mindre 3 mnd (se<br />
figur 17 nedenfor) To femtedel av pasientene (20 %) opplevde at ventetiden var kortere<br />
enn forventet.<br />
Ekstern samarbeid<br />
Når det gjelder eksternt samarbeid opplevde 20 % av dem som svarte på spørsmålet, at<br />
poliklinikken samarbeidet svært eller ganske dårlig med andre offentlige etater for å løse<br />
deres praktiske problemer.<br />
2. Innledning<br />
2.1 Hensikt<br />
Utvikling av tiltak for å sikre brukere og pårørende reel innflytelse på utformingen av<br />
tjenestene både på individ- og systemnivå ble lagt inn som overordnet mål i<br />
brukermedvirkningsprosjekt 3 <strong>ved</strong> senteret. Høsten 2008 ble det bestemt at Psykiatrisk<br />
senter for Tromsø og omegn skulle utvikle et opplegg for innsamling, systematisering og<br />
anvendelse av brukererfaringer som skal brukes i kvalitetsforbedringsarbeid. Dette er i<br />
samsvar med juridiske bestemmelser for spesialisthelsetjenesten om at<br />
brukermedvirkning skal være en del av senterets internkontrollsystem 4 og<br />
pasientrettighetsloven om pasientens rett til å medvirke <strong>ved</strong> gjennomføring av<br />
helsehjelpen 5 . Etter en kartlegging av brukermedvirkningstiltak i de ulike enhetene ble<br />
det iverksatt arbeid med å gjennomføre en brukertilfredsundersøkelse <strong>ved</strong><br />
Voksenpsykiatrisk poliklinikk for Tromsø og omegn.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 8
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn i vil heretter omtales som senteret og<br />
Voksenpsykiatrisk poliklinikk som VPP og poliklinikken.<br />
2.2 Formål og nytte - Brukertilfredsundersøkelse<br />
I tilfredshetsstudier fokuserer en på brukernes subjektive opplevelse av tilbudet som er<br />
gitt, med andre ord grad av opplevd tilfredshet med tjenesten og måten den er gitt på.<br />
Ved å gi brukerne anledning til å gi sin egen vurdering av tilbudet de mottar, og bruke<br />
disse tilbakemeldingene til kvalitetsutviklingsarbeid, kan dette brukes som et ledd i å sikre<br />
brukermedvirkning på systemnivå.<br />
Målsetning for undersøkelsen er:<br />
Få informasjon om viktige sider <strong>ved</strong> hvordan brukerne opplever tilbudet <strong>ved</strong><br />
poliklinikken<br />
Bruke kunnskapen som kommer <strong>fra</strong>m til å videreutvikle tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken<br />
Sikre kontinuerlige evalueringsrutiner og kvalitetsutvikling.<br />
Formål med undersøkelsen er å <strong>fra</strong>mskaffe systematisk informasjon om brukernes<br />
erfaringer med poliklinikken, som gir grunnlag for bruk av resultatene i kvalitetsutvikling<br />
og virksomhetsstyring. Pasientene har i spørreskjema tatt stilling til mange ulike sider <strong>ved</strong><br />
å motta behandling <strong>ved</strong> poliklinikken. Pasientenes tilbakemeldinger kan identifisere hvilke<br />
områder poliklinikken kan forbedre og videreutvikle, og svarresultatene gi oss en<br />
indikator på hvordan ulike lovbestemmelser i pasientrettighetsloven, lov om<br />
helsepersonell og lov om speisalist helsetjenesten oppleves ivaretatt på individnivå. Selv<br />
om undersøkelsen ikke nødvendigvis identifiserer årsakene bak svarresultatene kan de<br />
indikere satsningsområde for poliklinikkens eget kvalitetsforbedringsarbeid.<br />
Brukerne har lovfestet rett til medvirkning. Både den som er definert som pasient, deres<br />
pårørende og innsøkende/innleggende instans defineres som brukere av poliklinikken. I<br />
denne omgang har vi holdt fokus på erfaringene til de som mottar behandling, nemlig<br />
pasientene.<br />
3. Metode<br />
Undersøkelsen ble gjennomført som postal spørreskjemaundersøkelse, hvor inkluderte<br />
pasienter fikk tilsendt et spørreskjema i posten, med ferdig <strong>fra</strong>nkert retur<br />
konvolutt. Dette er i samsvar med tidligere gjennomført undersøkelse <strong>ved</strong> poliklinikken i<br />
1998 2 og nasjonal tilfredshets undersøkelser i psykiatriske poliklinikker gjennomført av<br />
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2007 8<br />
ii En av tre avdelinger innen Allmennpsykiatrisk klinikk <strong>ved</strong> Universitetssykehuset Nord-Norge HF,<br />
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn består av fire enheter og innehar både sykehus og DPS funksjon.<br />
Opptaksområde er Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord, ca 90 000 innbyggere.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 9
3.1 Praktisk gjennomføring<br />
Spørreskjemaet ble sendt ut per post til 611 pasienter (jf. kap 3.3.) sammen med et<br />
følgeskriv med beskrivelse av hensikten med undersøkelsen, forsikring om anonymitet, og<br />
frivillighet. Det ble gitt 14 dagers svarfrist. Da undersøkelsen er anonym kan vi ikke vite<br />
hvem som har svart innen fristen. Det ble derfor sendt purring til samtlige i utvalget med<br />
følgeskriv om å se bort <strong>fra</strong> henvendelsen dersom <strong>ved</strong>komne allerede hadde svart.<br />
Da det ikke var mulig å få skrevet ut adresselapper til utvalget, ble adresser på 1222<br />
konvolutter skrevet for hånd. I utsendingene var det lagt <strong>ved</strong> spørreskjema, følgeskriv,<br />
ferdig <strong>fra</strong>nkert- og adressert returkonvolutt.<br />
3.2 Spørreskjema og gruppering av enkeltspørsmål<br />
Spørreskjemaet ble utarbeidet av erfaringskonsulent og sjefspsykolog <strong>ved</strong> senteret i<br />
samarbeid med konsulent <strong>ved</strong> Fagutviklingsenhet rus og psykiatri i Allmennpsykiatrisk<br />
klinikk. Det ble det tatt utgangspunkt i spørreskjema utviklet av Nasjonalt<br />
kunnskapssenter for helsetjenester, som benytter en standard metode for utvikling og<br />
validering av spørreskjema ii .<br />
For å sikre at spørsmålene i undersøkelsen skulle fange opp tema som pasientene syns<br />
var viktig å gi tilbakemelding på, ble det avholdt to brukermøter <strong>ved</strong> VPP i Tromsø.<br />
Erfaringskonsulenten iii <strong>ved</strong> senteret sto for invitasjon og gjennomføring. Her fremkom<br />
verdifulle innspill på hva det burde spørres om og hvordan svaralternativene best kunne<br />
utformes, slik at brukerne på best mulig måte kunne få frem sine opplevelser og<br />
meninger. For å sikre at spørsmålene og svaralternativene var forståelige ble skjemaet<br />
justert og testet i en pilotundersøkelse blant brukere av poliklinikken.<br />
Spørreskjemaet inneholdt 58 spørsmål. På slutten av spørreskjema var det et åpen<br />
kommentarfelt, hvor respondentene ble invitert til å gi kommentarer til spørreskjemaet<br />
eller utdypning av sine erfaringer med poliklinikken. Spørsmålene i skjemaet er gruppert<br />
etter områder som omhandler det samme temaet.<br />
Spørsmålene jf tab. 1 under kap. 4 og sammenstillingen under kap. 9.6 omhandler<br />
aspekter relevant til behandlingen og behandleren. Spørsmålene dekker temaene<br />
relasjon, utbytte, medvirkning og informasjon. Brukernes vurdering av ventetid og<br />
tilgjengelighet forøvrig samt brukernes vurdering av eksternt samarbeid med andre<br />
offentlige etater er også tatt med. I tillegg er det stilt bakgrunnsspørsmål som gir oversikt<br />
over blant annet hvor brukeren mottar behandlingen, hvor lang tid brukerne har hatt de<br />
aktuelle plagene før henvisning til VPP, behandlingens varighet, hvilke behandling<br />
brukerne mottar, om brukerne <strong>ved</strong> svar tid fortsatt går til behandling <strong>ved</strong> VPP, om<br />
ii Kunnskapssenterets spørreskjema brukes i en av de faste og regelmessige pasienterfaringsundersøkelsene<br />
<strong>ved</strong> alle psykiatriske poliklinikker i landet. Skjemaet ble brukt første gang i 2004, gjentatt i 2007, og skal<br />
brukes på nytt i 2010. Det er plass til å sette inn lokal informasjon i .odt- og .doc-versjonene.<br />
iii Erfaringskonsulent – Prosjektleder for brukermedvirkningsprosjektet <strong>ved</strong> Psykiatrisk senter for Tromsø og<br />
omegn, med egen pasienterfaring <strong>fra</strong> psykisk helsevern for voksne.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 10
ukeren tidligere har hatt innleggelse <strong>ved</strong> psykiatrisk institusjon, kjønn, alder, sivilstatus<br />
og utdanning.<br />
3.3 Utvalg og svarprosent<br />
Undersøkelsen ble gjennomført <strong>ved</strong> Voksenpsykiatrisk poliklinikk som består av to team<br />
lokalisert i Tromsø og et team lokalisert på Storsteines. VPP har opptaksområde Tromsø,<br />
Karlsøy, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Svalbard.<br />
I 2009 hadde VPP 1 609 pasienter og 18 897 konsultasjoner (inkluderer direkte-, indirekte<br />
og ikke møtt).<br />
Undersøkelsen omfatter pasienter 18 år og eldre som har hatt konsultasjon <strong>ved</strong> VPP i<br />
perioden 1.02. - 28.2.2009. Dette ga et bruttoutvalg på 611 pasienter. Av disse fikk vi 22<br />
uåpnede utsendinger i retur på grunn av ukjent adresse, og 3 personer ble kansellert på<br />
grunn av dødsfall. Følgelig står det korrigerte bruttoutvalget av 586 personer.<br />
Senteret mottok 272 utfylte spørreskjema innen tidsfristen ble satt. Dette gir en<br />
svarprosent på: 46,4 % som er lav, men fortsatt tilfredsstillende i forhold til<br />
kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet. Imidlertid må man være oppmerksom på at en så<br />
lav svarprosent representerer et problem hvis man skal generalisere resultantene <strong>fra</strong><br />
utvalget til populasjonen 6 . Resultatene <strong>fra</strong> undersøkelsen kan være et uttrykk for reelle<br />
forskjeller eller det kan skyldes tilfeldigheter eller feil knyttet til denne aktuelle<br />
undersøkelsen. Resultatene i denne rapporten ses på kun som gyldige for den gruppen vi<br />
faktisk har fått svar <strong>fra</strong>, og ikke for pasienter <strong>ved</strong> aktuelle poliklinikk generelt.<br />
4. Om rapporten og beskrivelse av resultater<br />
I samsvar med de nasjonale resultater <strong>fra</strong> brukerundersøkelsene <strong>fra</strong> poliklinikker for<br />
voksne i psykisk helsevern i 2007 og utvikling <strong>fra</strong> 2004 7 , blir resultatene <strong>fra</strong> denne<br />
undersøkelsen belyst i forhold til områdene i den nasjonale strategien for<br />
kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten for perioden 2005-2015 8 .<br />
Strategien skisserer at målet er tjenester som:<br />
• er virkningsfulle<br />
• er trygge og sikre<br />
• involverer brukerne og gir dem innflytelse<br />
• er samordnet og preget av kontinuitet<br />
• utnytter ressursene på en god måte<br />
• er tilgjengelig og rettferdig fordelt<br />
Enkeltspørsmål <strong>fra</strong> vår undersøkelse kan relateres til fem av de seks dimensjonene i<br />
kvalitetsstrategien. Ingen av spørsmålene i spørreskjemaet kan belyse pasienterfaringer<br />
på området ”utnytter ressursene på en god måte”. Resultatene sammenholdes med<br />
resultater <strong>fra</strong> den nasjonale undersøkelsen i 2007, der dette synes hensiktsmessig<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 11
Tabell 1. Gruppering av enkeltspørsmål under analysen i lys av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring<br />
Grupperinger ENKELTSPØRSMÅL<br />
KAPITEL 5.1<br />
Bakgrunnsinformasjon Seks spørsmål om bakgrunnsinfomasjon<br />
53 Kjønn<br />
54 Alder<br />
55 Sivilstatus<br />
56 Høyest fullførte utdanning<br />
57 Nåværende bosituasjon<br />
58 Daglig gjøremål<br />
KAPITEL 5.2<br />
Virkningsfulle tjenester Tre spørsmål om utbytte av ulike behandlingsformer<br />
17.1 Behandling med medisiner<br />
17.2 Ene-samtaler<br />
17.3 Gruppeterapi-/kurs<br />
17.3 Samtaler inkludert pårørende<br />
17.4 Treningsopplegg for mestring<br />
17.5 Fysioterapi<br />
18 Samlet utbytte av behandlingen <strong>ved</strong> VPP<br />
31 Forventninger til behandlingen innfridd<br />
Tre spørsmål om Helsegevinst<br />
19 Forverring eller bedring av psykiske plager<br />
20 Forverring eller bedring i forhold til familie<br />
21 Forverring eller bedring i forhold til andre<br />
KAPITEL 5.3<br />
Trygge og sikre tjenester Tre spørsmål om informasjonsplikten<br />
41 Informasjon om pasientrettigheter<br />
42 Informasjon om innsynsrett i journal<br />
47 Informasjon om bivirkninger av medisiner<br />
To spørsmål om personvernet<br />
49 Behandling frivillig eller tvungent<br />
50 Nedlatende eller krenkende behandling<br />
KAPITEL 5.4<br />
Involvere brukere og gi dem innflytelse Tre spørsmål om generell tilfredshet<br />
3 Med tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken<br />
4 Sett i lys av forventninger til tilbudet<br />
52 Med hjelpen <strong>fra</strong> helsetjenesten<br />
Seks spørsmål om relasjon til behandler<br />
22 Arbeider mot samme mål<br />
24 Behandleren tar deg på alvor<br />
25 Behandleren forstår din situasjon<br />
26 Tillit til behandler<br />
27 Behandlingen tilpasset din situasjon<br />
28 Behandler følger opp tiltak som planlagt<br />
Seks spørsmål om medvirkning/innflytelse<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 12
23 Medvirker i behandlingen<br />
29 Hva som er viktig for deg<br />
30 Innflytelse på behandlingsopplegg<br />
32 Involvering <strong>ved</strong> endring/avbrekk i behandlingen<br />
33 Ønske om å bytte behandler<br />
46 Innflytelse på medisinering<br />
To spørsmål om behandlingsbehov<br />
og mottatt behandling<br />
15. Oppgitt behandlingsbehov<br />
16. Mottatt behandling<br />
Syv spørsmål om informasjon<br />
34 Om behandlers samarbeid med pårørende<br />
38 Informasjon om behandlingstilbudet<br />
39 Informasjon om plager/diagnoser<br />
40 Informasjon om gruppeterapi/-kurs<br />
41 Informasjon om pasientrettigheter<br />
42 Informasjon om innsynsrett i journal<br />
47 Informasjon om bivirkninger av medisiner<br />
Et spørsmål om høflighet og respekt<br />
5 Hvordan er pasienten møtt<br />
KAPITEL 5.5<br />
Tjenester som er samordnet og Tre spørsmål om brukernes opplevelse av<br />
og preget av kontinuitet ekstern samarbeid<br />
(34 Samarbeid med pårørende – se informasjon)<br />
35 Samarbeid med fastlege<br />
48 Samarbeid med andre offentlige etater<br />
KAPITEL 5.6<br />
Tilgjengelig og rettferdig fordelte tjenester Åtte spørsmål om brukernes opplevelse av<br />
tilgjengelighet<br />
7 Måtte vente for å få tilbud <strong>ved</strong> VPP<br />
8 Opplevelse av vente tid<br />
9 Tiden <strong>fra</strong> problemet oppsto til du ble henvist til VPP<br />
10 Lengden på tilbud <strong>ved</strong> poliklinikken<br />
11 Antall timer <strong>ved</strong> poliklinikken i løpet av tre mnd.<br />
12 Antall timer totalt den siste behandlingsperioden<br />
13 Syn på totalt antall konsultasjoner<br />
14 Tilgjengelighet på ansatte i poliklinikken pr telefon<br />
Respondentenes utdypning av sine erfaringer med poliklinikken i åpen kommentarfelt er<br />
skjematisk fremstilt, jf kap. 4.8. Dette anses kun som enkeltstående utsagn som kan<br />
anspore til kvalitativ utdyping.<br />
For resultater på alle spørsmålene <strong>fra</strong> spørreundersøkelsen vises til <strong>ved</strong>legg 8.5 Her<br />
fremgår antall svar, frekvensfordeling og prosentandeler i ulike svarkategorier. Av siste<br />
kolonne fremgår utdrag av respondenter med behandlingssted VPP Storsteinnes (totalt<br />
63 av 272 respondenter). Resultatene <strong>fra</strong> Storsteinnes er stort sett i samsvar med<br />
totalresultatene og er derfor ikke omtalt særskilt.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 13
Det er ikke foretatt et utdrag på behandlingsstedet Svalbard, da dette kun dreier seg om<br />
11 respondenter.<br />
4.1 Sammenligning med spørreundersøkelsen <strong>ved</strong> poliklinikken <strong>fra</strong> 1998<br />
Bortsett <strong>fra</strong> artikkel av Holand m.fl 2 er det ikke utarbeidet rapport <strong>fra</strong> undersøkelsen i<br />
1998. Uten tilgang til andre data enn det som fremkommer av artikkelen, er det vanskelig<br />
å gjøre sammenligninger I tillegg begrenser ulik verdigkategorisering, sammenligning.<br />
Eksempelvis var det i 1998 skilt mellom den gruppen som har en nær tilknytning til<br />
arbeidsliv/studier (i arbeid, sykemeldt, eller student), og den gruppen som har et fjernere<br />
forhold (f.eks. attføring, trygd, pensjonist, hjemmeværende, arbeidssøkende eller sosial<br />
hjelp). I foreliggende undersøkelse vil gruppen arbeidsledig komme som tillegg til gruppen<br />
nær tilknytning mens den andre gruppen kun vil omfatte uføretrygdet,<br />
rehabilitering/attføring og hjemmearbeidende. De med nær tilknytning til arbeidslivet<br />
utgjorde i 1998, 49 % og 61 % i gjeldene undersøkelse, og de med fjernere tilknytning til<br />
arbeidslivet utgjorde 38 % i 1998 og 62 % i gjeldende undersøkelse. Det er her ikke<br />
undersøkt for hva som er krysset av flere ganger.<br />
I tillegg til kjennetegn <strong>ved</strong> terapeuten (se pkt 4.8) er spørsmål om hvilke symptomer<br />
(problemer) respondentene hadde søkt hjelp for utelatt <strong>fra</strong> denne undersøkelsen<br />
sammenlignet med 1998 undersøkelsen. Under planlegging av foreliggende undersøkelse<br />
mente brukerrepresentantene at dette ikke var relevant <strong>ved</strong> tilfredshetsundersøkelser.<br />
Holand m.fl 2 påpekte også at det kan ha vært en underrapportering av mer alvorlige<br />
problemer i utvalget. I 1998 undersøkelsen var det svært mange (71 %) som sier<br />
depresjon var en av grunnene til at de søkte hjelp, og bare 9 % som angir psykose som<br />
symptom. Antakelsen var at de sannsynligvis ville fått frem gruppeforskjeller i forhold til<br />
grad av tilfredshet, dersom de hadde benyttet behandlernes diagnose som grunnlag for<br />
gruppeinndeling.<br />
Tilfredshet med behandlingen<br />
På spørsmålet om klienten totalt sett var fornøyd med behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken<br />
svarte 79 % (74 %)av respondentene at de enten var fornøyd eller svært fornøyd med<br />
behandlingen, 15 % (19) svarte at de verken var fornøyd eller ikke fornøyd, mens 6 % (7 %)<br />
krysset av for kategoriene lite fornøyd eller ikke fornøyd med behandlingen. Tallene i<br />
parentes viser resultater <strong>fra</strong> foreliggende undersøkelse (verdibetegnelse: svært/ganske -<br />
fornøyd/misfornøyd samt både og). Resultatene er nesten helt identisk.<br />
I 1998 svarte i alt 57 % at de opplevde at behandlingen i ganske eller svært stor grad<br />
hadde hjulpet dem med problemene deres. På tilsvarende spørsmål i foreliggende<br />
undersøkelse svarer 54 % at de har hatt stort eller svært stort utbytte av behandlingen<br />
<strong>ved</strong> poliklinikken.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 14
Analyse av statistisk sammenheng<br />
I foreliggende undersøkelsen er det ikke foretatt statistisk analyse av sammenheng<br />
mellom variabler. Det er fullt mulig å gjennomføre dette i etterkant.<br />
I den lokale poliklinikk undersøkelsen <strong>fra</strong> 1998 ble det sett nærmere på følgende:<br />
1. Er visse grupper pasienter mer/mindre tilfredse enn andre (f. eks. ut <strong>fra</strong> kjønn, alder,<br />
problematikk)?<br />
2. Har pasientenes grad av tilfredshet sammenheng med visse kjennetegn <strong>ved</strong><br />
terapeuten (kjønn og profesjon)?<br />
3. Henger tilfredshet sammen med andre aspekter <strong>ved</strong> det tilbudet de får (omfang,<br />
varighet)?<br />
I denne undersøkelsen er det imidlertid ikke innhentet data om kjennetegn <strong>ved</strong><br />
terapeuten slik at korrelasjonsundersøkelse <strong>ved</strong>r. pkt 2 er utelukket.<br />
5. Brukererfaringer i 2009<br />
5.1 Bakgrunnsinformasjon<br />
Innledningsvis gis en oversikt over uavhengige variabler, noe som kan gi oss et bilde av<br />
respondentenes fordeling i forhold til bakgrunnsinformasjon.<br />
Kjønnsfordelingen i gruppen av respondenter var 34,5 % menn og 65,5 % kvinner. Alderen<br />
varierte <strong>fra</strong> 19 til 85 år, med gjennomsnittsalder på 40,7 år. 49 % svarte at de er<br />
samboende/gift, mens 51 % svarte at de er enslig. 30,6 % svarte at de bor sammen med<br />
barn unders 18 år. På spørsmål om høyst fullført utdanning svarte 56,9 % at de har grunn-<br />
/videregående skole, mens 43 % svarte at de har høgskole/universitet.<br />
Fordelingen på respondentenes tilknytning til arbeidslivet er det en ho<strong>ved</strong>tyngde på 34 %<br />
som svarer at de er yrkesaktive, og 34 % som svarer at de har rehabiliteringspenger/<br />
attføring. 25 % svarer at de er uføre, mens 7 % svarer at de er sykemeldte. På dette<br />
spørsmålet var det mulig å krysse av på flere alternativer, summen av svarprosentene er<br />
derfor over 100 %.<br />
Av disse er 71 % tilknyttet poliklinikken i Tromsø og 25 % til Storsteines. 60 % går til<br />
behandling i tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, mens 40,4 % har avsluttet<br />
behandling.<br />
På spørsmål om hvor langt tid de aktuelle plagene det gis behandling for før henvisning til<br />
poliklinikken fordeler svarene seg slik: mer enn 1 år: 51 %, 3 mnd – 1 år: 15 %, 1 – 3 mnd:<br />
21 % og mindre enn 1 måned 12 %<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 15
Av de som har svart har 34 % hatt tilbud <strong>ved</strong> poliklinikken i 0 – 6 mnd, 17 % i 7-12 mnd, 18<br />
% 1 – 3 år, mens 31 % har hatt tilbud i mer enn 3 år.<br />
To prosent av respondentene har opplevd behandlingen som tvunget (figur 6, kap 5.3),<br />
mens 34 % svarer at de tidligere har vært innlagt på psykiatrisk døgninstitusjon en gang<br />
eller mer (spm. 51)<br />
5.2 Virkningsfulle<br />
5.2.1 Utbytte av ulike behandlingsformer<br />
I denne delen ser vi nærmere på hvilke behandlingsformer pasientene anså som mer eller<br />
mindre virkningsfulle, og hvordan de selv vurderte utbyttet eller ”effekten” av<br />
behandlingen. Vurderingen ble gjort ut <strong>fra</strong> hvordan pasientene syntes de fungerte på det<br />
tidspunktet spørreskjemaet ble besvart, sammenlignet med før behandlingen startet.<br />
Spørreskjemaet inneholder spørsmål som handler om hvilket utbytte pasientene mener<br />
de fikk av seks ulike behandlingsformer. I tillegg er det inkludert et spørsmål der<br />
pasientene skal vurdere hvilket utbytte de alt i alt har hatt av behandlingen <strong>ved</strong><br />
poliklinikken. Resultatene vises i tabell 2 nedenfor.<br />
Av tabellen fremgår antall svar på den aktuelle behandlingsformen og antall ikke mottatt.<br />
Ved beskrivelsen av resultatene har vi valgt å fjerne verdien ”ikke mottatt” <strong>ved</strong> å definere<br />
dette som missing. Som det fremgår av tabellen varierer antall svar mellom de ulike<br />
spørsmålene/behandlingsformene.<br />
Tabell 2. Utbytte av ulike behandlingsformer<br />
Spørsmål 17 Svarfordeling (%) av antall mottatt behandling<br />
Hvilket utbytte har du hatt av N Ant. mottatt Ikke noe Lite En del Stort Svært<br />
følgende behandlingsform <strong>ved</strong><br />
behandling utbytte utbytte utbytte utbytte stort<br />
poliklinikken<br />
utbytte<br />
Ene-samtaler 263 256 2 5 29 36 27<br />
Fysioterapi 207 50 14 10 22 14 40<br />
Treningsopplegg for mestring 204 50 10 12 26 24 28<br />
Gruppeterapi/-kurs 209 69 14 12 22 36 16<br />
Behandling med medisiner 228 107 7 12 33 30 18<br />
Samtaler inkludert pårørende 213 70 13 10 39 26 13<br />
18. Hvilket utbytte har du hatt, alt<br />
i alt, av behandlingen <strong>ved</strong> VPP 265 1 5 35 41 18<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 16
Tabellen viser prosentandel pasienter som har svart innen hver svarkategori. Antall<br />
svarere varierer imidlertid mellom de ulike spørsmålene. Bortsett <strong>fra</strong> behandling med<br />
ene-samtaler (hvor kun 7 respondenter har svart ikke mottatt), varier antall ikke mottatt<br />
behandling <strong>fra</strong> 53 % (behandling med medisiner) til 76 % (fysioterapi). Når det gjelder<br />
behandlingsformene fysioterapi, gruppeterapi, treningsopplegg for å mestre plagene og<br />
samtale der de nærmeste deltar, svarte flertallet at de ikke har mottatt dette. Det betyr<br />
at de nevnte behandlingstypene er vurdert av omtrent en firedel av svarerne. Av<br />
respondentene som oppgir samtaler inkludert pårørende som uaktuelt (161 stk) er det<br />
ingen kjønnsmessige forskjeller (61 % av 175 kvinner/ 57 % av 92 menn)<br />
Den vanligste behandlingsformen <strong>ved</strong> poliklinikken, samtale med én behandler, har<br />
pasientene opplevd som mest nyttig. Over en firedel, 27 %, sa at samtale med én<br />
behandler ga svært stort utbytte, mens over en tredel, 36 %, svarte det ga et stort<br />
utbytte. Kun 2 % mente behandlersamtaler ikke ga noe utbytte, og 5 % mente det ga lite<br />
utbytte. Disse svarene er i samsvar med de nasjonale resultatene <strong>fra</strong> 2007.<br />
Av de pasientene som har vurdert behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for<br />
mestring og gruppeterapi/-kurs opplevde over halvparten at de hadde et stort eller svært<br />
stort utbytte (54 % på førstnevnte og 52 % på de to sistnevnte). Mellom 22 og 26 %<br />
vurderte at det ga en del utbytte. Av de pasientene som har hatt samtaler der deres<br />
nærmeste også deltar, er det en noe betydelig større andel som svarte at det ga stort<br />
eller svært stort utbytte (39 %) enn de som svarte at det ga lite eller ikke noe utbytte (23<br />
%). Hele 40 % opplevde at slike samtaler ga en del utbytte. Like fullt var det disse<br />
behandlingsformene som flest pasienter svarte ga lite eller ikke noe utbytte, mellom 22<br />
og 24 %. Dette betyr at rundt en firedel av pasientene vurderte disse behandlingsformene<br />
som lite virkningsfull behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 omfattet<br />
dette rundt en tredel. Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende er den<br />
behandlingsformen som har fått minst positiv svar vurdert etter de to mest positive<br />
svarkategoriene, stor eller svært stort utbytte.<br />
Omlag halvparten av svarerne i undersøkelsen (53 %), angir at de ikke mottok behandling<br />
med medisiner, og ytterligere 16 % har ikke besvart spørsmålet. Dette avviker <strong>fra</strong> den<br />
nasjonale undersøkelsen i 2007 hvor prosentandelen ikke mottatt var kun 34 %. Imidlertid<br />
er det grunn til å stille spørsmålstegn <strong>ved</strong> reliabiliteten i vår undersøkelse. Andelen<br />
mottatt (107 respondenter) og ikke mottatt behandling med medisiner (121<br />
respondenter) er ikke i samsvar med andelen som har svart på spørsmålet om hvem som<br />
har skrevet ut medisiner (spm 45). Her oppgir 160 av 229 respondenter at de har fått<br />
utskrevet medisiner. Økningen kan skyldes at det er ulik sammensetning av hvem som har<br />
svart de to spørsmålene. 228/229 av 272 respondenter.<br />
Av pasientene som vurderte utbytte av behandling med medisiner, opplevde 63 %<br />
(nasjonal u.s. 45 %) at de hadde et stort eller svært stort utbytte. 2 av 10 pasienter oppga<br />
at utbyttet av denne behandlingsformen var lite eller <strong>fra</strong>værende: 12 % sa de hadde lite<br />
utbytte, og 7 % svarte at de ikke hadde noe utbytte. I den nasjonale u.s. oppga 24 % at de<br />
hadde lite eller ingen utbytte av denne behandlingsformen.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 17
Flertallet av pasientene, 59 %, opplevde at de alt i alt hadde stort eller svært stort utbytte<br />
av behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken. 35 % svarte at de hadde en del utbytte, mens 5 %<br />
mente de hadde lite utbytte av behandlingen. Av de 265 pasientene som besvarte<br />
spørsmålet, oppga kun 1 % at de ikke hadde noe utbytte av behandlingen.<br />
Tilfredsheten bekreftes også <strong>ved</strong> at over halvparten (54 %) svarer at forventningene til<br />
behandlingen ble innfridd i stor eller svært stor grad. 35 % svarer i noen grad mens 11 %<br />
svarer at forventningene ble innfridd i liten eller svært liten grad.<br />
Oppsummeringsvis er respondentenes opplevelse av effekten av behandlingen skissert i<br />
figur 1 nedenfor. Spørsmålene er sortert etter synkende andeler positive svar stort eller<br />
svært stort utbytte.<br />
Figur 1. Om utbytte. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i rødt<br />
til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre.<br />
UTBYTTE<br />
Fordeling etter fjerning av verdien ”ikke<br />
motatt” (ant. svart /def. missing i parentes)<br />
Ene-samtaler (256/7)<br />
Fysioterapi (50/157<br />
Treningsopplegg for mestring (50/154)<br />
Gruppeterapi/-kurs (69/140)<br />
Behandling med medisiner (107/121)<br />
Samtaler inkludert pårørende (70/143)<br />
Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av<br />
behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken?<br />
Ble dine forventninger til behandlingen<br />
innfridd?<br />
Ikke noe utbytte Lite utbytte En del utbytte Stort utbytte Svært stort utbytte<br />
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />
Ikke noe utbytte Lite utbytte En del utbytte Stort utbytte Svært stort utbytte<br />
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />
Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad<br />
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />
Her ser vi at det totalt sett er størst andel av positive svar på utbytte av behandlingsfom,<br />
med en variasjon mellom 39 % (samtaler inkludert pårørende) til 63 % (ene-samtaler).<br />
Det er jevnt over mange som har valgt den midtre, nøytrale kategorien ”en del utbytte”.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 18
Variasjonen på negativt svarkategori lite eller ingen utbytte ligger mellom 7 % (enesamtaler)<br />
til 26 % (gruppeterapi/-kurs).<br />
Som det fremgår ovenfor vurderte rundt en firedel av pasientene behandlingsformene<br />
fysioterapi, treningsopplegg for mestring og gruppeterapi/-kurs som lite virkningsfull<br />
behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 omfattet dette rundt en tredel.<br />
Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende er den behandlingsformen som har fått<br />
minst positiv svar vurdert etter de to mest positive svarkategoriene, stor eller svært stort<br />
utbytte.<br />
5.2.2 Helsegevinst<br />
Resultatene av respondentenes vurdering av helsegevinst er sammenfattet i figur 2 hvor<br />
enkeltspørsmål som handler om dette er gruppert sammen. Dette omhandler tema som<br />
bedring av psykiske plager og fungering i familien, jobb og hjemme. Spørsmålene er<br />
sortert etter synkende andeler positive svar litt bedre eller mye bedre helsegevinst og<br />
stigende andeler verken bedre eller verre helsegenvinst.<br />
Figur 2. Om helsegevinst. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ i<br />
rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre.<br />
HELSEGEVINST<br />
Er dine psykiske plager bedre eller verre nå,<br />
sammenliknet med før behandlingen startet<br />
<strong>ved</strong> poliklinikken?<br />
Hvordan har du det utenfor familien nå,<br />
sammenliknet med før behandlingen startet?<br />
(Sosial, arbeid, skole o.l.)<br />
Hvordan har du det i familien nå, sammenliknet<br />
med før behandlingen startet <strong>ved</strong> poliklinikken?<br />
Bedring av psykiske plager<br />
3<br />
2<br />
2<br />
3<br />
5<br />
4<br />
Mye verre Litt verre Verken bedre eller verre Litt bedre Mye bedre<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 19<br />
14<br />
23<br />
31<br />
37<br />
40<br />
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />
Pasientene ble bedt om å vurdere nåsituasjonen <strong>ved</strong>rørende psykiske plager,<br />
sammenlignet med hvordan de hadde hatt det før behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken startet.<br />
Resultatene viser at nær 8 av 10 av pasienter som besvarte spørsmålet svarte at deres<br />
psykiske plager var blitt bedre. Kun 6 % sa at plagene var blitt verre og 14 % svarte at de<br />
verken var blitt bedre eller verre.<br />
Fungering i familien<br />
Også på spørsmålet om hvordan pasientene opplevde å fungere i familien sin nå, uttrykte<br />
de at det gikk bedre nå sammenlignet med før behandlingen startet. Mens 31 % opplevde<br />
at situasjonen var lik (verken bedre eller verre), mente 63 % at de fungerte bedre i<br />
familien og 6 % oppga at de fungerte dårligere.<br />
31<br />
43<br />
30<br />
32
Fungere på jobb, blant venner<br />
En tredel av pasientene oppga ingen endring i hvordan de fungerte utenfor familien, på<br />
jobb og blant venner, sammenlignet med før behandlingen startet. Også på dette<br />
spørsmålet svarte 8 % av pasientene at de fungerte dårligere enn før, mens 60 % svarte at<br />
de fungerte bedre på disse arenaene.<br />
Samlet vurdering<br />
I tråd med den nasjonale undersøkelsen i 2007 7 viser resultatene <strong>fra</strong> denne undersøkelsen<br />
at pasientene mente at deres egen situasjon hadde utviklet seg til det bedre i løpet av<br />
den perioden som hadde gått siden de startet med behandlingen og frem til de svarte på<br />
spørreskjemaet. Figur 2 viser at samlet sett er det størst andel av positive svar ”litt bedre<br />
eller mye bedre”, en variasjon <strong>fra</strong> 63 til 80 % (60 – 73 % i den nasjonale undersøkelsen)<br />
Som det påpekes i PasOpp rapporten kan en forbedring i helsetilstand og sosial fungering<br />
selvsagt indikere at poliklinikkene har hjulpet sine pasienter, men vi kan imidlertid ikke<br />
med sikkerhet si at det er selve behandlingen <strong>fra</strong> poliklinikkene som er årsak til endring.<br />
Andre forhold, som er utenfor poliklinikkens kontroll, kan også ha innvirket på<br />
pasientenes vurdering av hvordan de har det. Uavhengig av hvordan man velger å tenke<br />
rundt årsaksforhold, så viser resultatene at et stort flertall av pasientene selv opplever at<br />
de har det bedre enn de hadde det før, både når det gjelder omfanget av psykiske plager<br />
og hvordan de fungerer sosialt. Det er imidlertid mange som har valgt den midtre,<br />
nøytrale kategorien ”verken bedre eller verre”, en variasjon på 14 til 31 % (21 til 32 i den<br />
nasjonale undersøkelsen). Kun en liten andel, 6 – 8 %, har svart de negative kategoriene<br />
”litt og mye verre”.<br />
5.3 Trygge og sikre tjenester<br />
Av PassOpp 7 rapporten fremgår at man med trygge og sikre tjenester forstår man gjerne<br />
det som oppsummeres i fagtermen pasientsikkerhet, det vil si at ”sannsynligheten for feil<br />
og uheldige hendelser er redusert til et minimum”. Men kvalitetsstrategien 8 påpeker at<br />
denne dimensjonen <strong>ved</strong> kvalitet i helsetjenesten også omfatter ”at personvernet og<br />
informasjonsplikten er ivaretatt og at råd og veiledning gis på en faglig tilfredsstillende<br />
måte.”<br />
5.3.1 Informasjonsplikten<br />
I dette avsnittet ser vi på spørsmål <strong>fra</strong> spørreskjemaet som omhandler informasjon<br />
relatert til trygghet og sikkerhet for pasienten, både om de ansattes informasjonsplikt<br />
knyttet til innsyn i egen journal og om klagemuligheter på behandlingen, og om<br />
medisiners mulige bivirkninger.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 20
Videre belyses pasientopplevd trygghet og sikkerhet gjennom spørsmål om pasientene<br />
opplevde behandlingen som frivillig eller tvungen, og hvorvidt ansatte har opptrådt<br />
nedlatende eller krenkende.<br />
Informasjon om rett til innsyn<br />
Figuren nedenfor viser at 31 % av pasientene oppga at de fikk informasjon om rett til innsyn i<br />
egen journal, mens flertallet på 69 % sa at de ikke fikk informasjon om dette. Dette er i samsvar<br />
med den nasjonale undersøkelsen med en prosentandel på henholdsvis 36 % og 64 %.<br />
Figur 3. Spørsmål 42: Informasjon om rett til innsyn i journal. N=261<br />
Informasjon om rettigheter som pasient<br />
Omlag fire av ti pasienter (38 %) svarte at de ikke fikk informasjon om rettigheter som<br />
pasient (rett til behandling, klagemulighet, frister, pasientombud), mens 23 % opplyste at<br />
de<br />
fikk denne informasjonen (figur 4). 1 av ti pasienter (10 %) oppgir å ha fått informasjon,<br />
men som er vanskelig å forstå. Hele 29 % svarer at de ikke vet om de har fått informasjon.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 21
Figur 4. Spørsmål 41: Informasjon om rettigheter som pasient. N=265<br />
Informasjon om bivirkninger av medisiner<br />
Figur 5 nedenfor viser at av de pasientene som hadde mening om dette svarte om lag to<br />
av ti (19 %) at informasjonen om virkninger og bivirkninger var svært eller ganske dårlig.<br />
22 % mente informasjonen var ”både og”, mens 35 % opplevde den som ganske bra eller<br />
svært bra.<br />
Nesten en fjerdedel (24 %) av 229 pasienter har fått medisinene mot sine psykiske plager<br />
skrevet ut av lege på poliklinikken. Hele 46 % har fått medisinene foreskrevet av en annen<br />
lege. Mens 30 % av pasientene har krysset av for ”Ikke aktuelt”<br />
Figur 5. Spørsmål 47: Informasjon om virkning og bivirkning av medisiner. N=172<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 22
5.3.2 Personvern<br />
I de neste delene ser vi på de sider <strong>ved</strong> pasientenes erfaringer som har karakter av å<br />
være av mer personlig, psykologisk og relasjonell art. I flg. PasOpp rapporten er det her<br />
ikke snakk om formelle krav til trygghet og sikkerhet, men om forhold som – hvis de<br />
vurderes negativt av pasienten – antagelig kan oppleves som en personlig utrygghet og<br />
usikkerhet.<br />
Frivillig eller tvunget<br />
Figur 6 viser at 5 av 264 respondenter (2 %), følte seg tvunget til å delta i behandlingen<br />
<strong>ved</strong> poliklinikken. 5 % svarte både/og, mens de aller fleste, 93 % av brukerne opplevde at<br />
behandlingen var frivillig. <strong>Resultater</strong> <strong>fra</strong> den nasjonale undersøkelsen viser 87 %<br />
frivillighet og 5 % tvunget deltakelse.<br />
Figur 6. Spørsmål 49 Behandling frivillig eller tvungent. N=264<br />
Nedlatende eller krenkende<br />
Figur 7 viser at det store flertallet, 84 % av brukerne, svarte at de aldri har blitt behandlet<br />
nedlatende eller krenkende <strong>ved</strong> poliklinikken. Nær en av ti brukere, 9 %, oppga at de har<br />
opplevd dette én gang, mens 7 % oppga at de har blitt behandlet nedlatende eller<br />
krenkende mer enn én gang.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 23
Figur 7. Spørsmål 50 Behandlet nedlatende eller krenkende <strong>ved</strong> poliklinikken. N=262<br />
I samsvar med den nasjonale undersøkelsen viser resultatene i denne undersøkelsen at<br />
de aller fleste pasientene ikke har opplevd negative hendelser som krenkelser eller tvang i<br />
sitt møte med poliklinikken i senteret. De formelle informasjonskravene til pasienter, at<br />
de har rett til innsyn i egen journal og informasjon om rettigheter som pasient (rett til<br />
behandling/klagemuligheter), fremstår som et område som kan forbedres. Flertallet av de<br />
spurte svarte at de ikke hadde mottatt eller ikke viste om de hadde mottatt denne<br />
informasjonen. Informasjon om bivirkninger av nye legemidler pasientene startet med<br />
under behandlingen <strong>ved</strong> poliklinikken, er også et område der mange pasienter mener de<br />
har fått for dårlig informasjon. Isolert sett har poliklinikken på Storsteinnes det samme<br />
forbedringspotensiale.<br />
5.4 Involverer brukerne og gi dem innflytelse<br />
Kvalitetsstrategien fremhever at god kvalitet innebærer at brukeren og pasienten blir sett<br />
og tatt på alvor, og at brukere skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av<br />
tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale. Flere av spørsmålene <strong>fra</strong><br />
spørreskjemaet kan belyse hvordan poliklinikkene har lyktes med å involvere sine brukere<br />
og gi dem innflytelse.<br />
I samsvar med den nasjonale undersøkelsen velger vi her å se på det som omhandler<br />
pasientenes generelle tilfredshet med tjenestetilbudet, relasjon til behandler og<br />
innflytelse på valg av behandler, behandlingsopplegg og medisinering. Spørsmål<br />
<strong>ved</strong>rørende informasjon om behandlingsmuligheter, diagnose og behandlers samarbeid<br />
med pårørende, samt om pasientene ble møtt med høflighet og respekt blir også<br />
presentert.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 24
5.4.1 Generell tilfredshet<br />
Totalt 270 personer svarte på det tredje spørsmålet i spørreskjemaet som forteller noe<br />
om brukernes generelle tilfredshet med det tilbudet de har mottatt <strong>ved</strong> poliklinikken. Noe<br />
mindre enn 1 av 10 av de spurte var svært (4 %) eller ganske misfornøyde med tilbudet (3<br />
%). 19 % mente det var ”både og”, mens flertallet var ganske (45 %) eller svært fornøyd<br />
(29 %). Det betyr at langt flere av pasientene er fornøyde enn misfornøyde, med<br />
henholdsvis 74 % fornøyde og kun 7 % misfornøyde. Totalresultatene er noenlunde i<br />
samsvar med resultater <strong>fra</strong> den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 som utgjorde<br />
henholdsvis 70 % og 12 %.<br />
Figur 8. Spørsmål 3: Generell tilfredshet med tilbudet <strong>ved</strong> poliklinikken. N=270<br />
Tabell 3. Krysstabell Grad av tilfredshet - Behandlingsperiode<br />
Behandlingsperiode<br />
0-6 mnd 7-12 mnd 1-3 år Mer enn 3 år<br />
Grad av tilfredshet Misfornøyd Count 5 7 2 5 19<br />
% within Behandlingsperiode 5% 15% 4% 6% 7%<br />
Både og Count 15 13 7 15 50<br />
% within Behandlingsperiode 16% 28% 15% 18% 19%<br />
Fornøyd Count 71 27 39 62 199<br />
% within Behandlingsperiode 78% 57% 81% 76% 74%<br />
Total Count 91 47 48 82 268<br />
% within Behandlingsperiode 100% 100% 100% 100% 100%<br />
Her er de to negative og positive kategoriene av tilfredshet omkodet til kategoriene ”misfornøyd” og ”fornøyd”.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 25<br />
Total
Av tabellen fremgår at det er liten variasjon på tilfredshet fordelt på behandlingsperiode.<br />
Størst andel av de som er ”misfornøyd” er i gruppen med behandlingsperiode <strong>fra</strong> 7- 12<br />
mnd (15 %) og minst i gruppen 1-3 år. Tilsvarende fremgår at 57 % av de med<br />
behandlingsperiode <strong>fra</strong> 7- 12 mnd var ”fornøyd” mot 81 % av de med behandlingsperiode<br />
mellom 1-3 år.<br />
Tabell 4. Krysstabell Grad av Tilfredshet - Kjønn<br />
Kjønn<br />
Mann Kvinne<br />
Grad av tilfredshet Misfornøyd 7.6% 5.7%<br />
Både og 21.7% 17.7%<br />
Fornøyd 70.7% 76.6%<br />
Som det fremgår av tabellen er det ikke kjønnsmessig forskjeller på grad av<br />
behandlingstilfredshet.<br />
Vi har også spurt om pasientenes erfaringer sett i lys av de forventningene de hadde til<br />
poliklinikkens tilbud.<br />
Figur 9. Spørsmål 4 Erfaringer sett i lys av forventninger til tilbudet. N=266<br />
Noe i overkant av en tredel av pasientene (36 %) svarte at erfaringene deres var som<br />
forventet. 15 % svarer at erfaringene med tilbudet var dårligere enn forventet, mens 48 %<br />
svarer at det var bedre enn forventet. Tilsvarende resultater <strong>fra</strong> den nasjonale<br />
undersøkelsen er 36, 18 og 46 %.<br />
Vi spurte også pasientene om hva de alt i alt syntes om hjelpen de hadde fått <strong>fra</strong><br />
helsetjenesten med sine psykiske plager (spm 52 N=264) Spørsmålet rommer dermed en<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 26
vurdering som favner bredere enn kun poliklinikken. Flertallet av de 264 svarerne er<br />
positive, til sammen mente nesten to tredeler (66 %) av pasientene at hjelpen de hadde<br />
fått var ganske eller svært bra. 25 % av pasientene svarte ”både og”, mens 13 % av<br />
pasientene ga en negativ tilbakemelding: En av ti mente at hjelpen var ganske dårlig (6 %)<br />
eller svært dårlig (4 %). Dette er igjen i samsvar med resultatene i den nasjonale<br />
undersøkelsen.<br />
Figur 10. Spørsmål 52 Generell tilfredshet med hjelpen <strong>fra</strong> helsetjenesten. N=264<br />
5.4.2 Relasjon til behandler<br />
Fra kvalitative intervjuer med pasienter innen det psykiske helsevern, vet vi at relasjon til<br />
behandler er et svært sentralt tema. I spørreskjemaet er det flere spørsmål som spør<br />
konkret om ulike sider <strong>ved</strong> forholdet til behandleren. Disse enkeltspørsmålene er fremstilt<br />
samlet i figuren nedenfor.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 27
Figur 11. Spørsmål 22 – 28. Om relasjon til behandleren. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />
svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene<br />
er sortert etter synkende andeler positive svar ”i stor eller svært stor grad”<br />
BEHANDLERRELASJON<br />
Opplever du at din behandler tar deg på alvor?<br />
N=266<br />
Opplever du å ha tillit til din behandler? N=266<br />
Følger behandleren din opp tiltak som planlagt?<br />
N=259<br />
Opplever du at behandleren din forstår din<br />
situasjon? N=266<br />
Føler du at du og din behandler jobber i lag,<br />
mot samme mål? N=267<br />
Opplever du at behandlingen er tilpasset din<br />
situasjon? N=265<br />
12<br />
1 4<br />
3<br />
2 4<br />
3<br />
5<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 28<br />
4<br />
5<br />
12<br />
8<br />
Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad<br />
18<br />
17<br />
21<br />
21<br />
25<br />
42<br />
35<br />
44<br />
42<br />
47<br />
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />
Figuren ovenfor viser at majoriteten av pasientene ga gode tilbakemeldinger på forhold<br />
knyttet til behandleren. Andelen fornøyde pasienter varierer <strong>fra</strong> 63 % til 86 %, og andelen<br />
negative pasienter <strong>fra</strong> 2 % til 12 %. Dårligst tilbakemelding gjelder i hvilken grad<br />
pasientene opplevde at behandlingen var tilpasset deres situasjon. Dette er i samsvar<br />
med den nasjonale undersøkelsen. Best tilbakemelding får behandlerne på pasientenes<br />
opplevelse av at behandleren tar de på alvor. Her svarte nesten 9 av 10 pasienter i<br />
undersøkelsen at dette skjedde i svært stor eller stor grad.<br />
5.4.3 Innflytelse<br />
Den behandlingsformen flest pasienter har mottatt, er samtale med en behandler (93 %<br />
av 272 pasienter, spørsmål 16). Dette gjør selve behandleren viktig, noe som aktualiserer<br />
spørsmålet om pasientene kan velge den behandleren de helst vil ha.<br />
Figur 12. Spørsmål 33 Ønske om å bytte behandler. N=173<br />
43<br />
44<br />
42<br />
31<br />
31<br />
26<br />
20
På spørsmål til pasienter som gikk i behandling <strong>ved</strong> undersøkelses tidspunkt (N=173)<br />
svarte 14 % at de ikke vet om de ønsker å bytte behandler på svartidspunktet. Av de<br />
pasientene som besvarte spørsmålet med ja eller nei, svarte 81 % at de ikke ønsket å<br />
bytte behandler, og kun 5 % at de ønsket å bytte.<br />
Figur 13. Spørsmål 32 Involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. N=238<br />
Av betydning er også involvering <strong>ved</strong> endringer/avbrekk i behandlingen. Grafen viser at<br />
litt over halvparten (54 %) var forberedt på endringer/avbrekk i behandlingen, mens 27 %<br />
var det i noen grad. 2 av 10 var dårlig forberedt (i liten grad/ikke i det hele tatt). Dette<br />
tilsier at nesten halvparten mener det her er <strong>fra</strong> noen grad til svært stor grad<br />
forbedringspotensial.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 29
Kvalitetsstrategien poengterer at ”brukere skal medvirke og ha innflytelse både i<br />
planlegging av tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale” og viser til at ”brukere<br />
som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultater<br />
og fungerer bedre i hverdagen enn de som ikke er aktiv” 9 .<br />
Tabell 3 viser svarfordeling på to spørsmål som omhandler medvirkning i egen behandling<br />
og to spørsmål som direkte adresserer hvilken innflytelse pasientene hadde på<br />
behandlingen deres <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />
Tabell 5. Medvirkning og innflytelse<br />
Spørsmål N Ikke i<br />
det hele<br />
tatt<br />
I liten<br />
grad<br />
Svarfordeling (%)<br />
I noen<br />
grad<br />
I stor<br />
grad<br />
I svært<br />
stor grad<br />
23 Opplever du at du medvirker<br />
aktivt i din behandling? 266 1 5 25 43 26<br />
29 Har du fått fortalt behandleren<br />
det som er viktig for deg? 266 1 6 19 44 30<br />
30 Har du hatt innflytelse på valg<br />
av behandlingsopplegg? 266 5 12 27 34 22<br />
46 Har du hatt innflytelse på<br />
medisineringen 178 9 8 36 29 18<br />
Vi kan se av tabellen ovenfor at 69 % av pasientene opplevde at de i stor eller svært stor<br />
grad medvirker aktivt i sin egen behandling. 25 % mente at de i noen grad øvde innflytelse<br />
på eget behandlingsopplegg, mens 6 % sa at de kun i liten grad eller ikke i det hele tatt<br />
fikk slik medvirkning. 77 % av pasientene oppga at de i stor eller svært stor grad har fått<br />
fortalt behandleren det som er viktig for dem. 19 % mente dette i noen grad, mens kun 7<br />
% opplevde å ikke ha fortalt behandleren det som de anså som viktig for dem. Dette er i<br />
overensstemmelse med tilbakemeldinger på forhold knyttet til behandleren, hvor<br />
majoriteten av pasientene ga gode tilbakemeldinger, jf. figur 11.<br />
Videre viser tabellen at 56 % (48 %) av pasientene opplevde at de i stor eller svært stor<br />
grad hadde innflytelse på valg av behandlingsopplegg. 27 % (30 %) mente at de i noen<br />
grad øvde innflytelse på eget behandlingsopplegg, mens 17 % (22) % sa at de kun i liten<br />
grad eller ikke i det hele tatt fikk slik innflytelse. I parentes, tall <strong>fra</strong> den nasjonale<br />
undersøkelsen i 2007.<br />
Vi har tidligere sett at ikke alle pasienter <strong>ved</strong> poliklinikken mottok behandling med<br />
medisiner for sine psykiske plager, for de 178 pasientene dette gjelder, oppga 17 % at de<br />
hadde liten eller ingen innflytelse på medisineringen. 36 % sa at de i noen grad hadde en<br />
slik innflytelse, mens 47 % opplevde at de i stor eller svært stor grad øvde innflytelse på<br />
medisineringen.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 30
Figur 14. Spørsmål 15 Oppgitt behandlingsbehov og mottatt behandling <strong>ved</strong> poliklinikken (mulig med<br />
flere kryss)<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Medisiner<br />
Enesamtaler<br />
Oppgitt behandlingsbehov Mottatt behandling<br />
Gruppeterapi/-kurs<br />
Samtaler inkl. pårørende<br />
Treningsopplegg for mestring<br />
Fysioterapi<br />
Grafen nedenfor viser pasientens antatte behandlingsbehov <strong>ved</strong> poliklinikken<br />
sammenstilt med mottatt behandling. Som det fremgår er det bra samsvar mellom<br />
oppgitt behov og mottatt behandling. Bortsett <strong>fra</strong> enesamtaler og samtaler inkl.<br />
pårørende angis det et større behov for de andre behandlingsformene (medisiner,<br />
gruppeterapi, treningsopplegg for mestring og fysioterapi) enn hva de oppgir å ha<br />
mottatt. Sannsynligvis mottar disse enesamtaler som har en høyere andel mottatt<br />
behandling enn oppgitt behandling. Dette aktualiserer spørsmålet om det tilbuet bør<br />
tilpasses etterspørselen i enda større grad.<br />
5.4.4 Involvere med informasjon<br />
Som det påpekes i PasOpp rapporten (7) kreves det et utstrakt informasjonsarbeid <strong>fra</strong><br />
poliklinikkenes side, når pasienten forventes å involvere seg sterkere i eget<br />
behandlingsopplegg. Dermed anses spørsmål om hvilken informasjon pasientene har fått<br />
om egen tilstand og behandlingsopplegg, meget relevant også under temaet innflytelse.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 31
Figur 15. Spørsmål 34 om behandlers samarbeid med pårørende og spørsmål 38, 39, 40 og 47 om<br />
informasjon om behandlingsmuligheter og diagnose. Prosentandel pasienter som har svart i de ulike<br />
svarkategoriene. Mest negativ i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Spørsmålene er<br />
sortert etter synkende andeler negative svar ”ganske bra eller svært bra”<br />
BEHANDLINGSRELATERT INFORMASJON/<br />
SAMARBEID<br />
Fordeling etter fjerning av verdien ”ingen mening”<br />
(i parentes: antall svart /ingen mening som er def. missing )<br />
Hva synes du om informasjonen du har fått om<br />
mulighet for gruppebehandling/ -kurs (N=258/64)<br />
Hva synes du om informasjonen du har fått om<br />
behandlingsmulighetene på poliklinikken (N=265/31)<br />
Hva synes du om informasjonen du har fått om<br />
bivirkninger av medisiner som du har begynt å bruke<br />
på poliklinikken (N=172/42)<br />
Hvordan har behandleren din samarbeidet med dine<br />
pårørende (N=255/161)<br />
Hva synes du om informasjonen du har fått om dine<br />
psykiske plager/din diagnose (N=252/13)<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 32<br />
8<br />
12<br />
10<br />
13<br />
18<br />
12<br />
Svært dårlig Ganske dårlig Både/og Ganske bra Svært bra<br />
15<br />
14<br />
11<br />
23<br />
21<br />
22<br />
26<br />
29<br />
15<br />
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %<br />
Figuren ovenfor viser at en stor andel av pasientene ga dårlige tilbakemeldinger på<br />
forhold knyttet til behandlingsrelatert informasjon, inkludert samarbeid med pårørende.<br />
Andelen fornøyde pasienter varier mellom 43 % og 60 % og andelen negative pasienter<br />
mellom 20 % og 41 %. Dårligst tilbakemelding gjelder informasjonen om mulighet for<br />
gruppebehandling/ -kurs. Best tilbakemelding gis det på spørsmålet om hva de synes om<br />
informasjonen de har fått om sine psykiske plager/din diagnose.<br />
25 % av svarerne i undersøkelsen svarte at de ikke hadde noen mening om informasjonen<br />
de hadde fått om behandlingsmuligheter. Figur 14 viser at noe under halvparten av<br />
pasientene, 48 %, syntes de hadde fått ganske eller svært bra informasjon om de<br />
behandlingsmuligheter som fantes for dem. 43 % mener dette om informasjon spesielt for<br />
gruppebehandling. En firedel av pasientene, 24 %, ga uttrykk for at informasjon om<br />
behandlingsmuligheter var dårlig, mens noe flere, 26 %, sa de denne informasjonen var ”både<br />
og”. Hele fire av ti pasienter synes informasjonen om mulighet for gruppebehandling/ -kurs<br />
var dårlig, mens 15 % mente at denne informasjonen var ”både og”.<br />
På spørsmålet om hva de syntes om den informasjonen de hadde fått om egne psykiske<br />
plager/egen diagnose, svarte kun 5 % at de ikke hadde noen mening. Seks av ti pasienter<br />
var fornøyde med denne informasjonen. 21 % opplevde at informasjonen var ”både og”,<br />
mens 20 % av pasientene mente den var for dårlig.<br />
21<br />
35<br />
29<br />
23<br />
28<br />
33<br />
25<br />
20<br />
19<br />
18
I relasjons- og nettverksorientert perspektiv vil involvering ikke kun omfatte pasienten,<br />
men også dennes familie. Hele 63 % av 255 pasienter uttrykte at samarbeid med<br />
pårørende ikke var aktuelt.<br />
Blant de pasientene som hadde en erfaring med slik samarbeid, svarte flertallet (54 %), at<br />
samarbeidet hadde vært ganske eller svært bra. Noe i overkant av en femtedel (22) av<br />
pasientene karakteriserte samarbeidet som både/og, mens opp mot en fjerdedel (24 %)<br />
opplevde at behandler hadde samarbeidet dårlig med deres pårørende.<br />
Nedenfor har vi sett på fordeling av gruppen som har oppgitt samarbeid med pårørende<br />
som uaktuelt med henhold til alder, kjønn, sivilstatus, om de har barn eller ikke.<br />
Tabell 6. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Kjønn<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 33<br />
Kjønn<br />
Mann Kvinne<br />
Uaktutelt samarbeid med pårørende 53 107 160<br />
Total<br />
33% 67% 100%<br />
Tabellen viser hvordan de som oppga samarbeid med pårørende som uaktuelt er fordelt<br />
på kjønn; 33 % menn og 67 % kvinner.<br />
Tabell 7. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=158) og Alder<br />
Alder<br />
18-29 år 30 - 49 år 50 år og mer<br />
Uaktuelt samarbeid med pårørende 6.00 22 93 43 158<br />
Total<br />
14% 59% 27% 100.0%<br />
Størst andel (59 %) av de som oppga samarbeid med pårørende som uaktuell er i<br />
aldersgruppen 30-49 år.<br />
Tabell 8. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Sivilstand<br />
Sivilstand<br />
Gift Samboende Singel<br />
Uaktuelt samarbeid med pårørende 6.00 Count 42 32 86 160<br />
Total<br />
% 26% 20% 54% 100%<br />
26 % er gift, 20 % samboende og 54 % er singel blant dem som oppga samarbeid med<br />
pårørende som uaktuelt.
Tabell 9. Krysstabell Uaktuelt å samarbeide med pårørende (N=160) og Barn<br />
Ja<br />
Har du barn under 18 år?<br />
Ja, men de(t) bor<br />
ikke sammen med<br />
meg Nei<br />
Uaktuelt samarbeid med pårørende 6.00 Count 49 9 102 160<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 34<br />
Total<br />
31% 6% 64% 100%<br />
Her ser vi at hele 64 % er barnløs av de som oppga samarbeid med pårørende som uaktuelt.<br />
Nedenfor fremgår fordeling av gruppen som har hatt synspunkter på samarbeid med<br />
pårørende på samme bakgrunnsvariabler som ovenfor. Gruppen ikke aktuelt er her<br />
definert som missing.<br />
Tabell 10. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Kjønn<br />
Kjønn<br />
Mann Kvinne<br />
Samarbeid med pårørende Dårlig smb Count 8 14 22<br />
Total<br />
% within Kjønn 24% 23% 23%<br />
Både og Count 2 19 21<br />
% within Kjønn 6% 32% 22%<br />
Bra smb Count 24 27 51<br />
% within Kjønn 71% 45% 54%<br />
Total Count 34 60 94<br />
% within Kjønn 100% 100% 100%<br />
Her ser vi at 71 % av mennene og 45 % av kvinnene synes samarbeidet med pårørende var<br />
bra. Det er omtrent likt fordelt på mellom kjønnene mht ”dårlig samarbeid” mens hele 32<br />
% av å kvinnenne synes samarbeidet i tilegg har vært ”både og”.<br />
Tabell 11. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Sivilstand<br />
Sivilstand<br />
Gift Samboende Singel<br />
Samarbeid med pårørende Dårlig smb 25% 20% 24% 23%<br />
Total<br />
Både og 11% 20% 30% 22%<br />
Bra smb 64% 60% 46% 54%<br />
Total 100% 100% 100% 100%
Hva gjelder samarbeid og sivilstand, ser vi at rundt 60 % av gifte og samboende og 46 %<br />
av de som er singel synes samarbeidet med pårørende var bra. Det er omtrent likt fordelt på<br />
mellom gruppene mht ”dårlig samarbeid” mens det er større variasjon på ”både og”.<br />
Tabell 12. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Barn<br />
Ja<br />
Har du barn under 18 år?<br />
Ja, men de(t) bor<br />
ikke sammen med<br />
meg Nei<br />
Samarbeid med pårørende Dårlig smb 19% 0% 26% 23%<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 35<br />
Total<br />
Både og 15% 80% 21% 23%<br />
Bra smb 65% 20% 53% 55%<br />
Total 100% 100% 100% 100%<br />
Her ser vi at gruppen som har barn som de ikke bor sammen med, skiller seg ut <strong>fra</strong> de to<br />
andre gruppene. 65 % av de som bor sammen med barn og kun 20 % av de som har bar<br />
men ikke bor sammen synes samarbeidet har vært bra. Tilsvarende for gruppen som ikke<br />
har barn er på 53 %. Hel 80 % av de som har barn som de ikke bor sammen synes<br />
samarbeidet har vært ”både og”.<br />
Tabell 13. Krysstabell Samarbeide med pårørende (N=94) og Alder<br />
Alder<br />
18-29 år 30 - 49 år 50 år og mer<br />
Samarbeid med pårørende Dårlig smb 29% 18% 31% 24%<br />
Total<br />
Både og 14% 33% 6% 23%<br />
Bra smb 57% 49% 63% 54%<br />
Total 100 % 100 % 100% 100%<br />
Her ser det ut til at aldersgruppen 30 - 49 skiller seg ut med 49 % på bra samarbeid og 51<br />
% som synes samarbeidet har vært <strong>fra</strong> ”både og ” til ”dårlig”. Aldersgruppen 50 år eller<br />
mer synes samarbeidet var dårligst av de tre aldergruppen.<br />
Høflighet og respekt<br />
De aller fleste pasientene opplevde å bli møtt med høflighet og respekt <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />
89 % av 270 svarere på spørsmål 5 i skjemaet, svarte at de i svært stor eller stor grad var<br />
blitt møtt med høflighet og respekt <strong>ved</strong> poliklinikken. 10 % svarte ”i noen grad”. Kun 1 %<br />
opplevde at de ikke i det hele tatt ble møtt med høflighet og respekt.
5.5 Samordnet og preget av kontinuitet<br />
Kvalitetsstrategien 8 tydeliggjør hvordan samordning handler om brukernes perspektiv:<br />
”Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og<br />
helhetlig kjede av tiltak.”, og videre at ”yrkesgrupper […] søker å se behovet til brukeren<br />
med deres øyne. ”<br />
Tabell 14 Spørsmål 35 og 48 om samarbeid med andre offentlige etater. Andeler i prosent av pasienter<br />
med erfaring.<br />
Spørsmål N Antall m<br />
erfaring<br />
Svært<br />
dårlig<br />
Svarfordeling (%) av antall med erfaring<br />
Ganske<br />
dårlig<br />
Både<br />
og<br />
Ganske<br />
bra<br />
Svært<br />
bra<br />
35 Hvordan har behandleren din<br />
samarbeidet med fastlegen 252 181 8 8 15 35 34<br />
48 Hvordan synes du poliklinikken<br />
har samarbeidet med ulike<br />
offentlige etater for å hjelpe deg<br />
med dine evt. praktiske<br />
problemer (økonomi, bolig osv) 260 145 16 19 16 29 20<br />
Tabellen viser svarfordeling på to spørsmål som belyser brukerens opplevelse av en<br />
samordnet og koordinert helsetjeneste.<br />
Av betydning her er involvering av fastlegen. 28 % av 252 pasienter svarte at dette ikke<br />
var aktuelt. Blant de pasientene som hadde en erfaring med dette, svarte 69 %, at<br />
samarbeidet med fastlegen hadde vært ganske eller svært bra. 15 % opplevde at dette<br />
som både/og, mens 15 % karakteriserte dette som ganske eller svært dårlig.<br />
115 personer, det vil si 44 % av dem som besvarte spørreskjemaet, krysset av for ”Ikke<br />
aktuelt” på spørsmålet om poliklinikkens samarbeid med andre offentlige etater.<br />
Halvparten av de som ga sin vurdering (49 %) mente at poliklinikken samarbeidet ganske<br />
eller svært bra med ulike offentlige etater for å hjelpe dem med deres praktiske<br />
problemer. 15 % av svarerne hadde en blandet erfaring (”både og”), mens en tredel av<br />
svarerne (35 %) ga en negativ tilbakemelding på spørsmålet. Henholdsvis 19 % og 16 % av<br />
pasientene opplevde samarbeidet som ganske eller svært dårlig. Dette er i samsvar med<br />
de nasjonale resultatene området med svarprosent på henholdsvis 51 % (positiv) 20 %<br />
(både/og) og 30 % (negativ).<br />
5.6 Tilgjengelig og rettferdig fordelt<br />
Vi vil se nærmere på tre enkeltspørsmål i spørreskjemaet som kan fortelle noe om pasientenes<br />
opplevelse av ventetiden til tjenestene <strong>ved</strong> poliklinikken.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 36
Figur 16. Spørsmål 8 Opplevd ventetid for behandling <strong>ved</strong> poliklinikken. N=269<br />
Nesten halvparten av pasientene opplevde at ventetiden var for lang (29 %) og<br />
uakseptabelt lang (19 %). Opplevelsen av at for lang/uakseptabel ventetid kan ha en<br />
sammenheng med lengden på ventetid (figur 17), hvor 62 % av svarerne har ventet <strong>fra</strong> 3<br />
mnd til over 1 år, mens 24 % hadde ventet mindre 3 mnd (se figur 17 nedenfor) To<br />
femtedel av pasientene (20 %) opplevde at ventetiden var kortere enn forventet.<br />
Omtrent en tredel (32 %) opplevde ventetiden som akseptabel. 38 av 268 pasienter (14<br />
%) oppgir ”Annet. For eksempel direkte <strong>fra</strong> innleggelse”.<br />
Figur 17. Spørsmål 7 Oppgitt ventetid <strong>fra</strong> henvisning til poliklinikken til første time. N=268<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 37
Figur 18. Spørsmål 9 Oppgitt tid <strong>fra</strong> problemene oppsto til henvisning til poliklinikken blir sendt. N=265<br />
Opplevelsen av at for lang/uakseptabel ventetid kan i tillegg til lengden på ventetid (figur<br />
17) ha sammenheng med opplevd problemperiode før henvisning til poliklinikk blir sent.<br />
Figur 17 viser at over halvparten av pasientene hadde hatt problemer i mer enn 1 år før<br />
de ble henvist til poliklinikk (51 %) og 15 % <strong>fra</strong> 3 mnd til 1 år.<br />
Figur 19. Spørsmål 13 Vurdering av antall konsultasjoner <strong>ved</strong> poliklinikken. N=264<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 38
Åtte pasienter, dvs. omtrent 3 % av svarerne i undersøkelsen, oppga at de ikke hadde<br />
ønsket konsultasjoner <strong>ved</strong> poliklinikken, og disse er følgelig ikke med i figur 13. Vi ser at<br />
nesten ¾-deler av pasientene som ga sin vurdering, 72 %, opplevde at antallet<br />
konsultasjoner de hadde fått <strong>ved</strong> poliklinikken, var passende. Nesten en fjerdedel av<br />
pasientene mente at de hadde fått litt for få konsultasjoner, mens kun 4 % av pasientene<br />
ga tilbakemelding om at antallet konsultasjoner var altfor få.<br />
Av de som har svart (spm 10) har 34 % hatt tilbud <strong>ved</strong> poliklinikken i 0-6 mnd, 17 % i 7-12<br />
mnd, 18 % 1-3 år, mens 31 % har hatt tilbud i mer enn 3 år.<br />
Figur 20. Spørsmål 12 Antall timer <strong>ved</strong> poliklinikken. N=255<br />
Hva gjelder variasjonen på hvor mange timer den enkelte klient hadde hatt <strong>ved</strong><br />
poliklinikken på det tidspunkt skjemaet for tilfredshet ble fylt ut svarte til sammen 17 % at<br />
de hadde hatt inntil fire timer behandling, mens 22 % svarer at de hadde <strong>fra</strong> fem til ni<br />
timer, 17 % hadde <strong>fra</strong> 10 – 20 timer og to av ti hadde 21- 39 timer. Hele 23 % hadde vært<br />
til samtale mer enn 40 ganger.<br />
Figur 21. Spørsmål 14 Vanskelig eller lett å få kontakt på telefon. N=267<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 39
100 av 267 pasienter hadde ikke forsøkt å ringe. Blant de pasientene som vurderte<br />
poliklinikkenes tilgjengelighet på telefon, ga 61 % positive tilbakemeldinger: 32 % mente<br />
det var ganske lett og 29 % sa det var svært lett å få kontakt med ansatte <strong>ved</strong><br />
poliklinikken på telefon (figur 14). 7 % mente det var både/og, mens 32 % opplevde det<br />
som svært eller ganske vanskelig å oppnå kontakt med ansatte på telefon.<br />
5.7 Fritekstkommentarer <strong>fra</strong> undersøkelsen<br />
På slutten av spørreskjemaet var det åpen kommentarfelt, hvor respondentene var<br />
invitert til å gi kommentarer til spørreskjemaet eller utdypning av sine erfaringer med<br />
poliklinikken. I <strong>ved</strong>legg 6 er kommentarene sortert under temaer som generelt tilfredshet<br />
/ - utilfredshet hva gjelder behandling, behandler (relasjon) og tilgjengelighet. I tillegg<br />
fremgår konkrete forbedringsforslag. Kommentarer som gjør det mulig å identifisere<br />
individer, er anonymisert eller utelatt. Utsagnene anses som enkeltkommentarer kan<br />
danne utgangspunkt for senere kvantitave/kvalitative undersøkelser og/eller<br />
eksemplifisere kvantitative funnene.<br />
6. Omtale av resultatene<br />
Resultatene <strong>fra</strong> undersøkelsen vil bli presentert for brukere, ledelsen <strong>ved</strong> senteret og<br />
poliklinikkens ansatte. Resultatene skal danne grunnlag for diskusjon og videre arbeid<br />
med utvikling og kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet.<br />
Resultatene vil også bli presentert på UNN’s hjemmesider, under Allmennpsykiatrisk<br />
klinikk, www.unn.no. Du kan få tilsendt oppsummeringsrapporten <strong>ved</strong> å sende mail til:<br />
astrid.karine.weber@unn.no eller borghild.maso.helland@unn.no.<br />
7. Tips til neste undersøkelse<br />
På internettsidene til kunnskapssenteret, www.kunnskapssenteret.no ligger en sjekkliste<br />
for hva man må huske <strong>ved</strong> en kvantitativ undersøkelse. Her ligger også en kortversjon av<br />
oppfølgingsundersøkelse som kan brukes som utgangspunkt for neste undersøkelse.<br />
I forberedelsene til foreliggende undersøkelse ble det vurdert å sende ut spørreskjema<br />
per e-mail, men vi hadde ikke mulighet for å innhente aktuelle e-mail adresser. Det ble i<br />
tillegg vurdert å innhente samtykke, men på grunn av krav om full konfidensialitet ble det<br />
i følgeskrivet gjort oppmerksom på at det var helt frivillig å delta. Videre ble det vurdert<br />
loddtrekning av en premie blant de som deltok, men også dette var umulig pga krav om<br />
full anonymitet.<br />
Svar-/retur konvolutter må bestilles på forhånd. Det bør anmodes om at det settes<br />
svarkode og adresse til den som skal registrere på konvoluttene. Videre anbefales det at<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 40
utvalget blir avklart på et tidlig tidspunkt, ut i <strong>fra</strong> hvor stor populasjon man<br />
ønsker/trenger.<br />
Fagutviklingsenhet rus og psykiatri kan være behjelpelig med å utforme maskinlesbar<br />
spørreskjema, optisk lesing av utfylte spørreskjema og oppretting av datasett i SPSS. Ved<br />
trykking av spørreskjema anbefales en prøvetrykking, som testes for optisk lesning, før<br />
hele bestillingen trykkes.<br />
Vedlegg<br />
1. Følgeskriv<br />
2. Spørreskjema<br />
3. Fremstilling av resultatene<br />
4. Fritekstkommentarer <strong>fra</strong> spørreskjemaundersøkelsen<br />
8. Referanseliste<br />
1 Ringdal, Kristen (2001): Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og<br />
kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget<br />
2 Holand, Unni m.fl (2000). Klientens vurdering av behandlingstilbudet <strong>ved</strong> VPP i Tromsø,<br />
Tidskrift for Norsk psykologforening 2000-37.<br />
3 Evalueringsrapport ”Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i<br />
senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av<br />
tjenestene”. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN HF 2010.<br />
4 Forskrift for internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4. punkt e)<br />
5 Lov om pasientrettigheter, kapittel 3, § 3-1 Pasientens rett til medvirkning<br />
6 Ringdal, Kristen (2001): Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og<br />
kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget<br />
7 PasOpp-rapport nr 5-2008 <strong>fra</strong> Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten<br />
8 Veileder IS 1162 - 2008 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og<br />
helestjenesten. Sosial- og helsedirektoratet. Se Kvalitetsstrategi - helsedirektoratet.no<br />
19.11.10<br />
9 Veileder IS 1162 - 2008 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og<br />
helestjenesten. Sosial- og helsedirektoratet s. 23. Se Kvalitetsstrategi -<br />
helsedirektoratet.no 19.11.10<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 41