Les mer her - Helgeland Historielag
Les mer her - Helgeland Historielag
Les mer her - Helgeland Historielag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Samiske stedsnavn på <strong>Helgeland</strong><br />
Ved Leif Elsvatn
Det språklige grunnlaget. Finsk<br />
ugriske språk<br />
Samisk er et finsk- ugrisk språk<br />
Andre finsk- ugriske språk er finsk.<br />
ungarsk, estisk og karelsk<br />
Mange små språkgrupper i Russland<br />
Disse språka har noen fellestrekk, først<br />
og fremst ord som er felles, men som<br />
skrives og uttales litt forskjellig<br />
Store strukturelle forskjeller<br />
Har noen eldre låneord felles
De samiske språka/dialektene<br />
Det er tre samiske hovedspråk i Norge;<br />
nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.<br />
Store forskjeller mellom språka.<br />
Nordsamisk og sørsamisk som norsk og<br />
tysk.<br />
Men samtlige språk er kasusspråk<br />
Sørsamisk mest arkaisk<br />
Også flere mindre språk – umesamisk,<br />
pitesamisk og så videre
Språkhistorie<br />
Historikere hevder at de samiske språka skilte lag i de<br />
første hundreåra etter Kristi fødsel<br />
Sørsamisk har flest felles trekk med det samiske-<br />
finske opphavsspråket<br />
De første tekstene på sørsamisk kom i 1660- åra. Den<br />
samiske presten Olaus S. Graan oversatte en<br />
katekismus og ei kirkelig handbok til samisk<br />
På 1820- tallet skreiv presten Nensen ned et antall<br />
tekster og gloser<br />
Fra 1880- åra fram til 1920 ble sørsamisk undersøkt<br />
vitenskapelig av en rekke forskere, blant anna Just<br />
Knut Qvigstad og finnlenderen Eliel Lagercrantz
Vokalene i sørsamisk<br />
Mange ord og begreper i sørsamisk<br />
har lange vokaler. Aahka; bestemor<br />
er et eksempel på lang a<br />
Båårke; fjellpass har lang å<br />
Tjeepes; svart har lang e<br />
Ae- lyden i aehtjie; far uttales som<br />
lys æ
Grammatikk<br />
En kan bøye substantivet i 8 ulike<br />
kasus. Jeg skal nevne noen av disse:<br />
Gåetie er hus (nominativ), gåetien er<br />
genitiv (husets), gåetesne er inessiv<br />
(på/i huset), gåetese er illativ, (til<br />
huset), gåeteste er elativ (av eller fra<br />
huset).<br />
Genitiv er mye brukt i stedsnavn. Et<br />
eksempel: Vaapsten-jeanoe
Låneord i sørsamisk<br />
Alle levende språk har eldre og yngre<br />
låneord. Det gjelder både norsk og<br />
sørsamisk<br />
Mange norrøne og norsk/svenske ord<br />
i sørsamisk. Gruvhte i Gruvhtegenvaerie;<br />
Krutfjellet er et låneord: gryte<br />
Muffie – Mo i Mosjøen er et ord som<br />
er innlånt i vikingtid<br />
Vaapste for Vefsn – innlånt i vikingtid
Bakgrunn for de eldste låneorda<br />
Forskere forutsetter at det har vært en viss<br />
kulturell symbiose mellom sa<strong>mer</strong> og<br />
norrøne folk<br />
Utveksling av religiøse symboler<br />
Ingen stigmatisering av sa<strong>mer</strong> før ut på<br />
1800- tallet<br />
De kulturelle impulsene gikk begge veger<br />
Benevnelsen ”rev” for Mikkel er nok lånt fra<br />
nord- eller sørsamisk. Reban eller riepie
Stedsnavnet ”Grubben”<br />
Dette stedet ble i 1740- åra kalt for ”Ole<br />
Pedersen- Viken”<br />
Benevnelsen Grubben kom<strong>mer</strong> fram i<br />
kildene fra ca 1860<br />
I følge Norsk stadnamnleksikon er ei<br />
grubbe et søkk (grunn dal)<br />
Den samiske parallellforma er Grobpoe.<br />
Termen opptrer flere steder i Hattfjelldal<br />
Ble låneordet lånt tilbake til norsk dialekt<br />
på 1860- tallet?
Sørsamiske landskapster<strong>mer</strong><br />
Aaha, stille stekning i elv<br />
Baarmoe, kanten av lågfjellet<br />
Boelte; bjørkeskogområde<br />
Bririe; skogli, bratt skogvokst helling<br />
Burrie;snau knaus på fjellet<br />
Båvloe; brei åpen dal med bjørkeskog<br />
Båvne; åsrygg. Lågfjell uten skog<br />
Båårke; fjellpass<br />
Deava; bakke, haug – også mark<br />
Durrie; skar, dal mellom fjell<br />
Gielese; langstrakt skogvokst høgdedrag
Flere landskapster<strong>mer</strong><br />
Jaevrie; vatn, innsjø<br />
Jeanoe; stor elv<br />
Johke; bekk, lita elv<br />
Luspie; elveutløp<br />
Loekte; bukt<br />
Pluevie; myr<br />
Tjahke; fjelltopp<br />
Tjåelmie; sund<br />
Tjårroe; fjellrygg<br />
Vaerie; fjellområde<br />
Vealma; stille strekning i elv<br />
Vaajja; fjelldal
Registrering og forskning<br />
Da gradteigskarta ble utarbeidd fra 1894 –<br />
1917 ble de samiske navna registrert<br />
Just Knud Qvigstad tolka disse navna. ”De<br />
lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland<br />
fylker”. 1938<br />
Samme forfatter gav ut ”De lappiske<br />
appellative stedsnavn” i 1944<br />
Ny innsamling og kartfesting på<br />
begynnelsen av 1980- tallet<br />
Knut Bergsland var navnekonsulent. Skreiv<br />
flere artikler som han publiserte
Fornorskning av samiske stedsnavn<br />
NGO foreslo alt i 1886 fornorskning av<br />
samiske stedsnavn<br />
Formalisert i instruks av 1905<br />
De samiske navna skulle oversettes til<br />
norsk<br />
De samiske navna skulle settes i parantes<br />
I enkelte tilfeller (begrepslikhet) kunne de<br />
samiske navna sløyfes helt<br />
De norske navna ble hovedfor<strong>mer</strong>
Konsekvenser av fornorskninga<br />
Gav opphav til noen <strong>mer</strong>kelige, og til<br />
dels, latterlige konstruksjoner<br />
”Hjemmeluft” (kobbebukta) i Alta<br />
mest kjent<br />
Luspievaardoe (Storburstinden) i<br />
Hattfjelldal ble til ”Fossefjellet”<br />
Elsvatnet ble til Elgsvatnet<br />
Mange navn som ikke har rot i lokale<br />
tradisjoner
Samiske stedsnavn, hovedsakelig<br />
fra Hattfjelldalen og omegn<br />
Aalesjaevrie (Elsvatnet). Aales betyr fredelig, lite<br />
rovdyr. Jaevrie er vatn<br />
Aarborte (Hattfjelldal). Fra aare; tidlig og borte av<br />
baertie; kant eller egg<br />
Aarpije (Hatten) aarpije er enke, den som står aleine<br />
Garsemehkie (Garsmark) garse er fors, mehkie er<br />
krok eller krå i lanskapet<br />
Gråpbpoe (Grubben). Ei grop eller et søkk i<br />
landskapet<br />
Vaapsten- jeanoe (Vefsna). Jeanoe er ei stor elv
Flere stedsnavn<br />
Njaarke; Øyfjellet og fjella sørover. Betyr<br />
opprinnelig d. s. s. nordsamisk<br />
Njarge;halvøy<br />
Maaje- tjahke. Majaklumpen i Grane.<br />
Maaje; lang avstand, en ser langt<br />
Dåeriesvaerie i Vefsn – Tørresfjellet.<br />
Dåeries; tverrstilt. Vaerie; fjellområde<br />
Mussere (Mosjøen)<br />
Luktvatnet i Vefsn: Loektejaevrie. Loekte er<br />
bukt i vatn og innsjøer
Litteratur<br />
Bergsland, Knut. 1994. Samiske perspektiver i<br />
<strong>Helgeland</strong>s historie<br />
Bergsland, Knut og Mattson Magga, Lajla. 1993.<br />
Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja<br />
Lagercrantz, Eliel. 1926. Wörterbuch des<br />
südlappichen. Nach der mundart von Wefsen<br />
Sandnes, Jørn og Stemshaug, Ola. 1990. Norsk<br />
stadnamnleksikon<br />
Qvigstad, Just Knud. 1938. De lappiske stedsnavn i<br />
Finnmark og Nordland fylker<br />
Qvigstad, Just Knud. 1944. De lappiske appellative<br />
stedsnavn