Les hele saken

XPå
nettet
mandag 8. juli 2013
sannsynlighet for å bli ufør.
De så da at jo lenger barnet bor
sammen med en far eller mor
som mottar uføretrygd, jo større
er sannsynligheten for at barnet
selv blir uføretrygdet.
– En mulig forklaring til dette,
er at sosial læring og holdninger
til trygd er av avgjørende betydning.
Når man bor i et miljø
hvor andre er på en trygdeordning,
kan dette gjøre trygd mer
sosialt akseptert. I tillegg har en
kanskje lært mer om ordningene
som finnes, sier Nilsen.
– Nesten alle kan jobbe litt
Jørgen Skavlan understreker at
han ikke snakker om personer
som åpenbart ikke kan jobbe.
Rekordkurser. Dyrere ferievaluta
gir nordmenn mindre å rutte med.
Les på ap.no/okonomi
fakta
Om studien
– Denne gruppen er imidlertid
svært liten. Nærmest alle i
vårt samfunn har helse til å jobbe
noe. Samtidig vet vi at store
grupper mennesker går på uføretrygd
uten noen form for etterprøving.
At vi bruker så mye
ressurser på mennesker som er i
stand til å jobbe, burde frustrere
alle, sier han.
– Vil skvise mest mulig ut
Skavlan mener problemet for velferdsstaten
er at mange ser på
velferdsordninger som noe som
skal utnyttes mest mulig.
– Av og til blir jeg forbauset. Jeg
kan ha en pasient som jeg vet
er økonomisk bedrestilt, men
som er ekstremt opptatt av å få
XXUtvalget består av 258 000 far- og
barn-par og 289 000 mor- og barn-par.
XXStudien viser at for alle barn er sannsynligheten
for å bli uføretrygdet innen
en er 40 år tre prosent for sønner og fem
prosent for døtre.
XXSer en kun på barn med en uføretrygdet
far eller mor, øker sannsynligheten med
henholdsvis 29 og 21 prosent for sønner
og døtre.
XXBarn som var mellom 0 og 15 år da mor
eller far ble uføretrygdet har 6,5 prosent
høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet
enn andre barn i samme alder.
XXSannsynligheten faller jo senere i barnas
liv foreldrene ble uføre.
blå resept og at den minste helsetjeneste
skal dekkes. Folk ser
på velferdsordningene som en
reiseforsikring som en prøver å
skvise så mye ut av som en kan,
sier Skavlan.
Den viktigste løsningen er å
stramme inn på ordningene og i
større grad sikre at stønader kun
gis til personer som trenger dem,
mener han.
– Vi leger må bli flinkere portvoktere
for velferdsstaten og i
mindre grad pasientadvokater.
Arbeidsevne bør i større grad testes,
og Nav må ikke blankt godta
en legeerklæring. Samtidig må
politikerne tørre å sette strammere
og tydeligere rammer, sier
fastlegen.
Vil ha flere
foreldre i arbeid
Ragnhild StenvaagneS
Statssekretær Cecilie
Bjelland mener studien
understreker behovet for
å få flere arbeidsuføre i jobb
og flere ungdommer til
å fullføre skolen.
– Jeg har stor tiltro til at alle foreldre
gjør så sitt beste for sine unger.
Men vi vet at barn lærer av eksemplene
rundt seg. Det at mor og far
da viser at det er mulig å stå helt eller
delvis i arbeid, vil ha en positiv
effekt, sier Cecilie Bjelland, statssekretær
i Arbeidsdepartementet.
– Må bryte etablerte mønstre
Hun kaller funnene i den nye studien
for interessante.
– Det støtter tidligere forskning,
og understreker hvor viktig det er
med tiltak som gjør at flere kan
kombinere trygd og arbeid. Samtidig
må vi bryte etablerte familiemønstre,
blant annet ved å hjelpe
ungdom til å fullføre videregående
opplæring, sier Bjelland.
Hun viser til et prøveprosjekt
hvor yrkesfaglige skoler har Navansatte
som skal gi elevene oppfølging
og tilrettelegge for utdanning
eller arbeid. Hun viser også
til den nye uførepensjonen som
blir innført fra 2015.
– Den vil gjøre det mulig å prøve
seg i arbeidslivet uten å miste
uføregraden sin. Dermed trenger
en ikke frykte konsekvensene der-
| Økonomi |
– Venner og naboer
påvirker også
Forsker Knut Røed tror
terskelen for selv å bli
trygdemottager synker jo
flere trygdede en omgås.
– Et argument for å få flere
i arbeid, sier han.
– Forskningen illustrerer at det er
store gråsoner i trygdebruken. Det
er ikke slik at du enten er frisk eller
syk. Det handler mye om hvilke
jobbmuligheter man har og hvor
mye man selv strever for å komme
tilbake til arbeidslivet, sier seniorforsker
Knut Røed ved Frischsenteret.
Han er ikke overrasket over resultatene
fra den nye studien.
Han publiserte selv en studie i
fjor som antyder at man har lettere
for å bli trygdemottager dersom
man kjenner andre som mottar
trygd.
– Det er flere andre studier fra
Norge som peker i samme retning,
nemlig at sannsynligheten
for å bli trygdemottager ikke bare
går gjennom biologisk helse, men
også gjennom nedarvede holdninger
eller tålegrenser, sier han.
Røeds studie viser at tidspunktet
for når personer blir trygdemottagere
ofte sammenfaller med
når personer i familien, nabolaget
eller tidligere klassekamerater
blir trygdet.
Cecilie Bjelland, statssekretær i
Arbeidsdepartementet.
Seniorforsker Knut Røed ved
Frischsenteret.
15
som helsen blir dårligere. I tillegg
vil det blir mer lønnsomt for uførepensjonister
å arbeide.
Bjelland er uenig i at trygdeordninger
bør bli mindre lukrative.
– Å straffe folk økonomisk ved å
stramme inn på ordninger, tror vi
ikke vil hjelpe. Vi vil heller tilrettelegge
og stimulere til at man skal
benytte restarbeidsevnen, sier
hun.
Fungerende kunnskapsdirektør
i Nav, Haakon Hertzberg, påpeker
at det er helse som er hovedårsak
til at folk blir uføre. Han mener
studien er viktig, men at det er for
tidlig å konkludere om at det foregår
en uheldig normendring og
sosial læring i familier med uføre
foreldre.
Han tror imidlertid at personer
som er utsatt for «smitteeffekten» i
trygdebruk, i stor grad blir fanget
opp av Nav.
– De gruppene vi tror det dreier
seg om, er prioriterte grupper i
Nav, som unge ledige, psykisk syke
eller de som faller ut av skolen, og
de får tett oppfølging av Nav.
– Derfor trekker vi konklusjonen
om at bruk av trygd har en smitteeffekt.
Det kan skyldes at man har
bedre kunnskap om en trygdeordning
når man kjenner andre som
bruker den. Smitteeffekten kan
også skyldes holdninger til hvor
villig man er til å klore seg fast i arbeidslivet
og kjempe for ikke å bli
avhengig av trygd, sier han.
– Må få flere i arbeid
Røed mener de norske studiene
viser hvor viktig det er å få flere
av dagens trygdemottagere i tilrettelagt
arbeid.
– Myndighetene bør derfor bruke
penger på å få folk til å beholde
plassen i arbeidslivet, fremfor
å bruke penger på å ta dem ut av
arbeid. Å ta folk ut av arbeidslivet
bør kun skje unntaksvis. Jeg tror
de fleste personer har en restarbeidsevne,
sier han.