03.09.2013 Views

Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Håndskrifter av gammelnorske lover i Nasjonalbiblioteket<br />

Bjørg Dale Spørck<br />

Innledning<br />

Nasjonalbiblioteket har rundt 80 håndskrifter av gammelnorske lover fra perioden 1300-1800,<br />

og jeg tar i dag et dypdykk ned i denne del av bibliotekets samling. Jeg velger å presentere<br />

samlingen kronologisk, og da først og fremst ved å trekke frem særtrekk ved håndskrifter fra<br />

ulike århundrer. Mange av Nasjonalbibliotekets lovhåndskrifter er samlehåndskrifter, dvs. at<br />

ett og samme håndskrift overleverer flere lover, ofte med <strong>til</strong>legg av retterbøter, som er<br />

<strong>til</strong>leggsbestemmelser <strong>til</strong> lovene. I sammenheng med gjennomgangen av 1300tallshåndskriftene<br />

ser jeg nærmere på ett av bibliotekets samlehåndskrifter, nemlig ms. qv.<br />

317. Som et bakgrunnsteppe for presentasjonen gjennomgår jeg først kort de gammelnorske<br />

lovene og deres gyldighetstid.<br />

Innledningsvis vil jeg likevel si at ingen gammelnorske lover er overlevert i original.<br />

Det som finnes er avskrifter av avskrifters avskrifter. Jeg vil også nevne at tekster i eldre<br />

håndskrifter ofte gjennom tidene er blitt vurdert som bedre i betydningen mer opphavelige<br />

enn tekster i yngre håndskrifter, ofte fordi man tenker seg at jo eldre en avskrift er, desto<br />

nærere står den den opprinnelige teksten, eller originalen, dvs. det dokumentet som ble<br />

skrevet av den som opprinnelig utstedte det. Men slik er det nødvendigvis ikke. Det som teller<br />

i denne sammenheng er hvor i stemmaet, eller slektstreet, avskriften kan plasseres. I<br />

tekstkritisk sammenheng kan nemlig det yngste håndskriftet overlevere den beste i<br />

betydningen den mest opphavelige teksten. Tekstkritikk definerer jeg som en kritisk<br />

undersøkelse av tekstene og en vurdering av det stemmatiske forholdet mellom dem, eller<br />

med andre ord, hvordan tekstene er skrevet av etter hverandre og således kan være i slekt. Et<br />

ungt håndskrift som er skrevet av etter en tekst som står høyt oppe i stemmaet, og da er<br />

ganske nær den opprinnelige teksten, kan ha en mer opphavelig tekst enn et eldre håndskrift<br />

som er skrevet av etter en tekst lenger nede i stemmaet.<br />

Utgivelsen av Norges gamle Love, som kom i 5 bind i årene 1846-95, setter grensen<br />

ved år 1387 for hva utgiverne kaller "gamle Love". Årstallet er trolig bestemt ut fra historiske<br />

hendelser, og 1387 var det året da dronning Margrethes 16-årige sønn Olav døde. Olav var<br />

den siste i den norske arverekkefølgen. Deretter tok dronning Margrethe over styret over<br />

Norge, og som kjent senere også over Danmark og Sverige. Ut fra historiske kriterier kan<br />

altså en gammelnorsk lov defineres som en lov fra perioden før Norge gikk inn i union med<br />

<strong>Bokhistoriske</strong> <strong>foredrag</strong> s. 39

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!