Forebygging krever mange timer i sandkassa” - Helse Midt-Norge

helse.midt.no

Forebygging krever mange timer i sandkassa” - Helse Midt-Norge

Om å omsette resiliens til tiltak (21)

• Cost – offset analyser

• Om å omsette resiliens funn til tiltak

• Farer ved resiliensbegrepet

• Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til

tiltak


• Hvor mye kan bydel/ kommune spare på

tiltak i barnehagen?


• Familiene betaler mye for behandling

• 100 ganger så dyrt for en familie som har ett

skole barn som må i behandling som å delta

i intervensjon i barnehage

• (kr. 150 000 vs 1500)

(Forster, 2005; Knapp, 2008; Romeo et al. 2006)


Ekstrem lønnsomhet ved å

intervenere i barnehager:

• Utgift kommune

• Utgift foreldre

• Vondt for barnet

• Redusert utgift

• Bedre familieøkonomi

• Bedre for barn

• Bedre som unge og

som voksne

Buhs and Ladd 2001 Coie and Ladd 2003, Ladd and Troop-Gordon,

2003; Rubin et al 2004; Pedersen, Barker, Vitaro & Borge, 2007)


Eks. :Kommune 12 000 innb.

• 106 433 000 kr grunnskole utgift per år

• 14 270 000 kr spesped + ppt utgift

• 4 898 000 kr barnehage utgift

• Hvis intervensjon i barnehagen: 10%

reduksjon av spesped tiltak:

• da tjener kommunen 1.4 mill per år

• Hvorfor gjør ikke noen dette?


0 til forebygging 695 mill til

behandling

• Kilde: PSYKISK: Nyhetsbrev nr 6 2008


0 kr til barn/intervensjon

695 000 000 kr. til voksne/ behandling

• Kr …? Mer til

forebygging og tidlig

intervensjon

• Kr….? Barn og unge er

satsningsområde

• Kr….?Pårørende er en

ressurs

• 20 mill kr: stim. av

psykologer i kommunene.

• 24 mill kr: tverrfaglig utd.

• 20 mill kr: ambulante tj.

• 30 mill kr:org. modeller.

• 44 mill kr: brukertiltak

• 12 mill kr: selvhjelpstiltak

• 545 mill kr: info arbeid,

handlingsplaner, drift av

kompetansesenter


3 konklusjoner

• Resiliens forskningekstra,ny kunnskap

• Store studier av små barn ny kunnskap

• Moderne forebygging befolkningsrettet

eller målrettet intervensjon 2-6 åringer?

(Gjelsvik, Vitaro & Borge, submitted)


Politikere må bestemme:

• Det er en kjedelig dag hvis ikke politikere

får presentert en årsak til psykiske

problemer hos barn som:

• stress på jobb, tidsklemme, tv, mobil,

sukker, mangel på vennskap, osv.

• Politikere må være mer kritiske til hva de

gir penger til.


Resiliensbaserte intervensjoner

• Reduser antall

risikofaktorer i

miljøet

– Risikofaktorer er farligst

når de er mange

• Styrk individuell

”teflon” mot stress

-

– via individuelle og

familiemessige

mestringstrategier

• Skap positive

kjedereaksjoner

– Styrk sterke sider over flere

domener

– Motvirk uhensiktsmessige

mestringsstrategier (rus,

skoleskulk,

tenåringsgraviditeter)

• Tilrettelegg for

erfaringer som åpner nye

muligheter

– vendepunkter


Omsette resiliens til tiltak I

1. Erfaringer etter barndom kan bety mye.

2. Det går imot forventingen om at alt må

gjøres tidlig i livet.

3. Det viser ”vendepunkt” effekten virker.

4. Det viser resiliente individ er aktive og

gjør noe med situasjonen (pos mestring)

5. Både de erfaringer individet har og hva

han/hun gjør med det, er viktig


Om å omsette resiliens til tiltak II

6. Det er kognitive/affektive prosesser og hva de gjør

for å håndtere utfordringer vi må undersøke og

7.Intervensjoner må fokusere på dette

8. Ekteskap beskytter individ som er antisosial i

barndom, men ekteskap er ikke i seg selv en

beskyttelse mot utvikling av antisosialitet

9. Tilsvarende, adopsjon fordel for de med ekstrem

riski bakgrunn, ikke beskyttende for ordinær

bakgrunn


. igjen, vekten er på prosess og subgrupper der prosessene

er relevante

10. Tvert i mot det folk tror, ser effektene ut til å være størst

hos de med genetisk risiko.

11. Mange tror derfor at intervensjoner bør målrettes mot de

ikke i genetisk risiko fordi virkningen av genetiske faktorer

er så sterk at intervensjoner vil streve med å ha effekt

12. Dette er ikke det man finner. Det er heller for de i

genetisk risiko at miljø intervensjoner er viktig.

13. Igjen, fokus er på prosess, men i genetiske tilfelle, med

hensyn på biologi snarere enn kognitiv og affektiv prosess


Oppsummert:

1. Erfaringer før, under og etter eksponering av

vanskeligheter virker inn

2. Folk er ikke generelt genetisk resiliente. Andre

trekk er viktige i forhold til hva de opplever og

hva slags utfall men ser etter

3. Gode tette relasjoner er beskyttende i alle aldre.

I barndom, foreldre-barn, i voksenalder,

ekteskap og partner sentralt

4. Å mestre vellykket beskytter mot senere

problemer og gir selvtillit og tro på at man kan

gjøre noe


Oppsummert II

5. Kognitiv og følelsesmessig vurderinger av

erfaringer kan endre påkjenningenes effekt

6. Kvalitet på barnehage og skole og

kommune kan bistå med viktig beskyttelse


Alt dette kommer fra

resiliensforskning

• Det er ikke bare spørsmål om risiko og

beskyttende prosesser, men hva du gjør med det,

enten det er kognitive prosesser, hva miljøet gjør

med det, eller genetiske prosesser.

• Å være resilient er ikke bare å gi og ta.

Resiliensprosesser filtereres gjennom tankene om

hva det å gi og motta betyr, hva det betydde før,

og hva det kan bety i framtida!


Et moderne resiliensbegrep

• Vi må videre fra risiko og elendighet

• Resiliens består av mange fasetter. Det tilfører noe

nytt og viser mulighetene i forebyggende

intervensjoner

• Fokus er på livsløp og variasjoner mellom og i

individ innen forskjellige risikogrupper

• I dag gir dette viten om kausale sammenhenger

om både gode og dårlige resultat


Farer knyttet til resiliensbegrepet 1

• Å trivialisere risiko begrepet: ”de kan da

ikke være så farlige siden så mange kommer

seg gjennom det allikevel.”..

• Å tro at resiliens er et generelt fenomen som

virker uten å spesifisere det og derfor tro at

man kan lage generelle program som gjør

alle barn motstandsdyktige mot all

elendighet


Farer knyttet til resiliensbegrepet2

• Å tro at resiliens kommer fra personlighet i

stedet for å tro at det kommer fra erfaringer

i en sosial kontekst ” vi trenger ikke

forbedre samfunnet, vi kan bare akkseptere

risiko og i stedet styrke personlige kvaliteter

• Å tro at resiliens må utvikles tidilig i

livsløpet ”vi må lage resiliensprogram

mens barnas hjerner er plastiske”


Tilslutt 4 prinsipper for å omsette

resiliens til tiltak

• Prinsipp 1: Forandringer over livsløpet: se etter

vendepunkt effekter

• Prinsipp 2: Se etter handlinger hos resiliente

individ

• Prinsipp 3: Se etter faktorer som har liten eller

ingen effekt når det er fravær av risiko

• Prinsipp 4: Se etter genetiske funn der effktene er

større eller mindre i subgrupper.20

More magazines by this user
Similar magazines