Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

Lektorbladet Magasin

for fag, kultur og utdanning

Nr. 1 - 2008 • 7. årgang www.norsklektorlag.no

Nye Hamar katedralskole kostet over

649 mill. kroner, men må bygges om

Åpne løsninger

fungerer ikke

Foto: Reed Foto

Leder

2 Lektorbladet nr. 1-08

Svein Magne Sirnes

Ansvarlig redaktør

"Sett under ett"

Stjernø-utvalget la i januar fram sin

innstilling om organisering av høyere

utdanning og forskning. Noen av forslagene

utvalgets flertall har samlet seg

om, vil bety omfattende omstrukturering

og fusjoneringer, og allerede før innstillingen

offisielt forelå, kom det protester

– både fra små høyskoler og landets

nåværende universiteter.

Det er bred enighet om at Norge må ha

høyere utdanningsinstitusjoner som er

preget av kvalitet, faglig utvikling, forpliktende

arbeidsdeling og omfattende

samarbeid. Sektoren har uten tvil skrikende

behov for både mer helhetstenkning

og bedre ressursutnytting.

Ingen kan si seg uenig med professor

Steinar Stjernø i at landets høyere utdanningsinstitusjoner

står overfor enorme

utfordringer. Mange sliter med rekrutteringen,

og omfanget av uteksaminerte

masterstudenter er flere steder svært

lavt. Samtidig ønsker stadig flere høyskoler

å bli universiteter nettopp for å

tiltrekke seg studenter. Og når det må

minst fire doktorgradsprogrammer til

for å tilfredsstille kravene til å bli universitet,

blir spisskompetansen svært

spredt. Resultatet blir et hav av små fagmiljøer

og svekket kvalitet. Dette skjer i

en tid med stadig sterkere konkurranse

fra utenlandske læresteder.

Det er også en kjensgjerning at nesten

uansett hvor godt tilbudet om å ta fullverdige

studier rundt om i landet er,

søker ungdom seg til de større byene,

der mulighetene til variert studietilbud

og jobb er størst.

Samtidig vet vi at studentkullene etter

alle solemerker vil bli betydelig mindre

etter 2015. Også det vil ramme høyskolene

i distriktene mest.

I den forbindelse må det være tillatt å

se på spørsmålet om eventuell femårig

allmennlærerutdanning med mastergrad.

Det er helt urealistisk å tro at alle de

høyskolene som i dag tilbyr allmennlærerutdanning,

vil kunne stable på bena

seriøse mastergradsstudier i de mest

sentrale skolefagene. Skulle forslaget

bli vedtatt, vil det uten tvil føre til at

de mindre høyskolene i distriktene må

stenge dørene for godt.

Universitets- og høyskolesektoren har

nettopp vært gjennom en omfattende

kvalitetsreform, en reform som ennå

ikke er ferdig gjennomført, og som etter

manges mening trenger en rekke justeringer.

Det kan derfor være grunn til å

spørre om det er klokt å presse gjennom

enda en omfattende strukturreform som

vekker så pass mye motstand.

Vi har også stor forståelse for universitetsrektorer

som påpeker at det er – og

bør være – forskjeller mellom høyskoler

og universiteter. Høyskolene fokuserer

på yrkesrettet utdanning, mens universitetene

og de vitenskapelige høyskolene

er forskningsbaserte. Tvinges disse

sammen, vil universitetenes anseelse i

utlandet bli svekket. I tillegg vil det åpne

for tradisjonell norsk lokaliseringsstrid

hvor gjerne andre hensyn enn kvalitet og

faglig styrke trekker det lengste strået.

tt Hva vil skje med

lektorutdanningen?

tt Haakon Kjenes tror at

høyskolene vil vinne kampen

om studenter som vil inn i

skolen.

LEKTORBLADET

Magasin for fag,

kultur og utdanning

Utgitt av Norsk Lektorlag

Nr. 1 februar 2008 • 7. årgang

ISSN: 1503 – 027X

Keysers gate 5, O165 Oslo

Tlf.: 23327994

Faks: 23327990

E-post:

lektorbladet@norsklektorlag.no

Ansvarlig redaktør:

Svein Magne Sirnes

Tlf.: 48263310

Leder

”Sett under ett” ..........................................................................................s. 2

Apropos

Renessanse for kunnskapsskolen? ..............................................................s. 4

Fra generalsekretæren

NLL – 10-åring med vind i seilene ..............................................................s. 6

NLLs landsmøte 2007

Norsk Lektorlag får mer skolepolitisk

støtte enn noen gang .................................................................................s. 8

Gro Elisabeth Paulsen gjenvalgt som leder .................................................s. 9

– Nedprising av akademisk kunnskap i lønnsoppgjørene ...........................s. 9

Nytt skolepolitisk program ........................................................................s. 11

– Stadig større interesse for og oppslutning om NLLs skolepolitiske syn .s. 12

– Norsk skule har vore eit kaos sidan 1993! ............................................s. 13

– Lærerikt å være på et NLL-landsmøte ...................................................s. 14

Lønnspolitikk

Norsk Lektorlags lønnspolitikk ..................................................................s. 15

Aktuelt

– Gi lærerne høyere lønn! ........................................................................s. 17

Men hva blir lektorutdanningens skjebne? ...............................................s. 18

– Innfør krav om mastergrad for undervisning i videregående skole! ......s. 20

– Vi har hatt nok flikking på allmennlærerutdanningen!..........................s. 21

– Allmennlærerutdanningen bør avvikles .................................................s. 22

– Meningsløst å føre alle lærerstudenter fram til mastergrad!.................s. 23

– Høyskolene vil vinne kampen om studentene som vil inn i skolen! ......s. 24

Hamar katedralskole

– ny skole til 649 millioner kroner som må bygges om ............................s. 26

– Angrepet på meg og min person er dypt krenkende .............................s. 28

Hva hindrer en god undervisning ved nye Hamar katedralskole? .............s. 30

Tilsyn med timetall i videregående skole ..................................................s. 31

– Tausheten ved Frederik II videregående skole virker trykkende .............s. 31

– Vi tar ikke undervisningstid fra elevene .................................................s. 32

Juridisk talt

Hvilke opplysninger har du rett til å se når du har søkt en stilling? .........s. 33

Åpen og personlig bok fra Per Thorvald Larsen ........................................s. 36

Forside: Hamar katedralskole (Per Kristian Ljødal)

Årsabonnement: kr. 280,–

Annonser:

Marit Sola

Cox Bergen AS

C. Sundts gate 51, 5004 Bergen

Tlf.: 55 54 08 00

Faks: 55 54 08 40

E-post: marit.sola@cox.no

Design & trykk:

Flisa Trykkeri AS

ane.marte@flisatrykkeri.no

www.flisatrykkeri.no

Utgivelsesplan våren 2008:

4/4, 30/5

Materiellfrist: 1 måned før

utgivelsesdato

Redaksjonen av dette nummer

avsluttet 28.01.2008.

Fra innholdet

Lektorbladet nr. 1-08 3

Apropos


Renessanse

for kunnskapsskolen?

Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder

Som konklusjon på talen til landsmøtet i november 2007 hevdet jeg på vegne av Norsk

Lektorlag at det nå, etter 10 år, endelig var blitt vår tur til å være moderne. Dagens mediedebatt

viser at Norsk Lektorlags skolepolitikk nå får tverrpolitisk tilslutning. Offisielt er det

full enighet om at lærere må ha solid kompetanse i det faget de skal undervise i. Dette krever

spesialiserte lærere, fordi allmennlærerordningen rett og slett ikke kan romme tilstrekkelig

faglig fordypning i samtlige fag på alle nivåer.

Feilvurderinger

Vi ser en nasjonal innrømmelse av at det er gjort feilvurderinger

i skolepolitikken: Elevene lærer for lite.

PISA 2006 viser at ca. 45 % av norske 15-åringer

har lave leseferdigheter, og hele 29 % av guttene er

så svake at de i praksis er funksjonelle analfabeter.

Disse ungdommene er i dag elever på vg2. På grunn

av motviljen mot nasjonale prøver i videregående

skole mangler vi oversikt over tilstanden her, men

det er liten grunn til å tro at disse svake leserne har

blitt vesentlig bedre. I videregående skole møtes

disse elevene med idealene om den autonome elev

som tar ansvar for egen læring – og endog bidrar

med konstruktiv faglig vurdering av sine medelevers

prestasjoner i teoretiske fag. Ved nyttår 2008 meldes

det – dessverre ikke overraskende – at mange jenter,

og nesten hver tredje gutt, gir opp og dropper ut av

videregående skole.

Noen har gjennom sitt pedagogiske lederskap ført

oss fram til denne tilstanden. Norsk Lektorlags medlemmer

har protestert og advart i 10 år, men har blitt

møtt med de evinnelige påstandene om at lærerstyrt

og faglig systematisert undervisning er umoderne

og uønsket. Lektorene har også vært uglesett som

målbærere av idealene fra det gamle gymnaset, som

det har vært et politisk mål å utradere. De flinkeste

greier seg alltids, har det vært sagt, så vi trenger ikke

innrette skolen for å ta vare på dem. Nå viser PISA at

den andelen av elevkullet som skårer på høyeste nivå

i lesing, matematikk og naturfag, skrumper. Norsk

skole produserer altså ikke bare flere meget faglig

svake elever, men også færre flinke. Det betyr at

skolen heller ikke lykkes med å stimulere og støtte

de ungdommene som har potensial til å bli meget

dyktige innen ulike fag. Dokumentasjonen av en slik

utvikling finnes ikke bare i PISA, men også i den

siste rapporten fra Norsk matematikkråd. Her under-

søkes matematikkferdighetene hos førsteårsstudenter som selv

har valgt matematikkrevende studier. Flere av oppgavene

dreier seg om grunnleggende tallforståelse og prosentregning

og viser ferdigheter som etter min mening er viktig for allmenndannelsen.

Det er forstemmende å se at gjennomsnittlig

skåre for studentene var sunket til 47,1 % i 2007, mens den

var på 72,8 % 1984. Og den gang mente man at resultatet var

bekymringsverdig dårlig.

Samfunnsbevisste

Norsk ungdom har selvsagt det samme potensialet som ungdom

i Finland, Canada eller Korea til å bli dyktige lesere og

til å beherske problemløsning i matematikk og naturfag. Det

virker lite troverdig når enkelte vil bortforklare de svake PISAresultatene

med at norske elever er så usedvanlig mye mer

sosiale og samfunnsbevisste enn finsk, kanadisk eller koreansk

ungdom. Vi har all grunn til å se optimistisk på de positive

trekkene ved norsk ungdom, men bør kanskje være tilbakeholdende

med å hevde at unge i de landene som skårer høyt

i PISA, er oss underlegne når det gjelder sosial kompetanse.

Og er det trolig at en norsk ungdom som ikke klarer å lese en

avis, har så god innsikt i demokratiske og samfunnsmessige

forhold at det veier opp for de skolefaglige svakhetene? Den

norske skoledebatten blir forunderlig når skolesystemene i

asiatiske land som skårer høyt, uten videre avfeies som puggeanstalter

for usosiale og udemokratiske kunnskapsautomater.

Norsk skolesjåvinisme avviser suverent den tanke at andre

kulturer kanskje lykkes i å gi elevene både gode kunnskaper

og oppdragelse til gode samfunnsborgere og medmennesker.

Igjen repeteres den gamle påstanden om at innlæring av faglige

kunnskaper og ferdigheter skulle være uforenlig med

humanistiske verdier. Vi bør etter min mening vokte oss for

å framstille asiatiske land som verdens fagidioter eller gjøre

nasjoner som skårer høyt i PISA, så suspekte at vi ingenting

kan lære av dem.

Overflatiske kunnskaper

Den norske PISA-rapporten provoserer dem som trodde vi

ledet i skole-VM. Forfatterne av "Tid for tunge løft" skal ha all

ros for en velskrevet og klar rapport. I dens siste kapittel drøftes

om visse arbeidsformer kan ha bidratt til å senke kunnskapsnivået.

Det pekes på at flerfaglig, temabasert undervisning kan

gi svekkede og overflatiske kunnskaper, særlig i realfagene.

Det minnes også om at ikke alle elever har forutsetning for å

vurdere hvordan tiden og den faglige innsatsen skal disponeres

– og dermed for å ta ansvar for egen læring. Undervisningen

organiseres oftere slik at elevene arbeider med ulike fag under

veiledning og tilstedeværelse av én lærer som ikke nødvendigvis

har relevant faglig bakgrunn. PISA-resultatene bør anspore

norske skoleeiere til selvkritikk og ydmyk gjennomgang av

egne moderniseringstiltak. Skoleeierne, med KS i spissen, har

gått kraftig inn for en mer ”fleksibel” organisering i skolen.

Ingen med vettet i behold er motstander av fleksibilitet – og

for rigiditet. Men på mange skoler betyr ”fleksibilitet” i realiteten

at tradisjonell undervisning ledet av fagspesialisert lærer

stadig reduseres. I stedet overlates elevene mer til seg selv,

til studielandskap, arbeidsplaner og egenaktivitet, til lærerløse

timer, vikarløse timer og ”aktivitetsdager”. Bortfallet av

undervisningstimer utgjør i praksis 15-25 % av timetallet i fag,

og både elever, foreldre, lærere og mediene reagerer.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er gjort oppmerksom

på problemet, og hans departement har nå bedt fylkesmennene

føre tilsyn med timetallet på alle videregående skoler. Skolene

skal dokumentere at ”det er planlagt organisert opplæring

(…) som er henført til et bestemt fag eller kompetansemål i

samsvar med gjeldende læreplaner for fag”. Departementet

forutsetter altså at det skal være opplæring i et bestemt fag –

og nevner ikke at det kan være opplæring i den generelle læreplanen.

Mange skoleeiere har etter R94 fjernet timer fra fagene

for å bruke til slike ”andre aktiviteter” – og helst lærerløse

aktiviteter. Norsk Lektorlags medlemmer på de videregående

skolene kan i forbindelse med tilsynet bidra til en klargjøring

av praksis på dette området.

Høyere status

På riksplan snakker hele det politiske miljøet, med statsministeren

i spissen, om at statusen til læreryrket bør heves. Det

kan ikke skje uten at kommuner og fylkeskommuner heretter

legger større vekt på råd fra lærere og lektorer, som må få en

høyere status i det pedagogiske beslutningshierarkiet. Ett av

flere temaer under Norsk Lektorlags landsmøte var den kommandohumanismen

som ble innført i skolen tidlig på 90-tallet.

Den har svekket lærernes profesjonelle makt og faglige myndighet

i skolen og kan forklare flere pedagogiske feilprioriteringer.

Et ferskt eksempel er saken med nye Hamar katedralskole

høsten 2007, der skoleeier ville bruke arkitekturen til å

tvinge fram visse pedagogiske metoder. Åpne baseområder i

stedet for skjermede undervisningsrom har blitt en prestisjesak

for skoleeiere med progressive ambisjoner og stor selvtillit

på det pedagogiske området. Vi har sett flere eksempler på

autoritære skoleeiere som gjør det ubehagelig for ansatte å

ytre seg kritisk. I Hedmark fylkeskommune forsøkte ”noen” i

fylkesadministrasjonen først å hemmeligstemple rapporten om

støysituasjonen ved den nybygde skolen, men må bøye seg for

Arbeidstilsynets krav, og baseområder skal nå bygges om for

3-4 millioner innen 1. april. Skal statsministerens ambisjoner

for rekruttering til lærer- og lektoryrket realiseres, og skal en

få erfarne folk til å stå lenger i jobben, må personalpolitikken

i skolen endres kraftig. Jeg hører ofte lektorer si at de liker

yrket på grunn av elevene og kollegene, på tross av at de føler

seg elendig behandlet av skoleeier. Det er disse som nå må

overbevise oss om at de ”har endringsvilje” og er i stand til å

restaurere kunnskapsskolen.


Fra generalsekretæren


NLL – 10-åring

med vind i seilene

Av Otto Kristiansen, generalsekretær i Norsk Lektorlag

Den positive medlemsutviklingen og den optimismen vi opplevde i forbindelse med tiårsjubileet

og landsmøtet i fjor, fortsetter inn i det nye året. Det er ingen grunn til å ta rev i seilene

i dagens medvind. Medlemsveksten i 2007 ser ut til å bli minst 20 %, og tilfanget så langt i

2008 tyder på at veksten vil vedvare. Om kort tid passerer vi 2000 medlemmer. Ekstra gledelig

er det at vi også får stadig flere yngre medlemmer.

Skolepolitikk

Den skolepolitiske debatten vitner

også om at vinden blåser vår vei,

og det er fristende å si: ”Hva sa

vi?” Det er godt å registrere at de

skolepolitiske synspunktene som

NLL hele tiden har forfektet, og

som var den vesentligste grunnen

til etableringen av foreningen for

ti år siden, nå har fått gjennomslag

i den skolepolitiske debatten.

Selv de fagpersoner og politikere

som har bidratt til de siste tiårenes

negative utvikling i skolen, synes

å ha revidert sitt syn. Det er et tankevekkende

paradoks at de som i

sterkest grad har forfektet en ensidig

tro på elevens ansvar for egen

læring, og samtidig har bidratt

til å degradere læreren, i særlig

grad lektoren, som fagperson, nå

skal administrere den høyst nødvendige

snuoperasjonen som skal

gjenreise lærerens og lektorens

autoritet som kunnskapsformidler.

Selv om det gjenstår å se hva

dagens debatt avstedkommer av

vesentlige endringer, må det være

tillatt å si at Norsk Lektorlag ikke

har eksistert forgjeves i disse ti

årene.

Lønnspolitikk

Skal lærerstandens, ikke minst lek-

torenes, autoritet og status gjenreises,

er det høyst nødvendig å gjøre

noe med lønnsnivået, og for å få til

det, må man forandre måten lønnen

fastsettes på. De tradisjonelle

sentrale lønnsoppgjørene har gjort

de lengst utdannede til lønnstapere

de siste tiårene, og etter overføringen

til KS i 2004 har nettopp

lektorene hatt den dårligste lønnsutviklingen

av alle akademikergruppene

i tariffområdet.

Den fordelingspolitikken, med tilhørende

lavtlønnsprofil, som har

vært bedrevet i de tradisjonelle

lønnsoppgjørene, var hovedårsaken

til at Akademikerne ble dannet

i 1997. Akademikerne arbeider

lønnspolitisk for at langtidsutdannende

akademikere skal få

større råderett over de lønnsmidlene

som rettmessig tilkommer

dem, og NLL som medlem av

Akademiker-familien deler selvsagt

dette synet.

Vi ønsker at lønn i større grad skal

brukes som et personalpolitisk virkemiddel,

og dette kan man best

få til ved i større grad å fordele

lønnen lokalt. I det kommunale

tariffområdet (KS), der flertallet

av våre medlemmer befinner

Otto Kristiansen

seg, har de andre Akademikermedlemmene

gode erfaringer med

et slikt forhandlingssystem.

Dagens utdanningspolitiske

debatt vitner om enighet om at

høy kompetanse er nødvendig på

alle samfunnsområder, hvilket

tilsier at rekruttering av akademisk

arbeidskraft vil bli stadig

viktigere. Skal kompetansen til

undervisningspersonalet heves, er

det helt nødvendig at skoleeierne

får muligheter til å bruke lønn

som virkemiddel til å rekruttere

flere lektorer og fagspesialiserte

lærere.

Økt bruk av lokal lønnsdannelse

har så langt vist seg å være det beste

for lønnsutviklingen til akademikere,

og derfor bestreber vi oss på, sammen

med Akademikerne, å få gjennomslag

for dette i alle aktuelle tariffområder.

Her er Oslo kommune og Staten særlig

aktuelle. De av våre medlemmer

som befinner seg i tariffområdet Spekter

(tidligere NAVO), får allerede sin lønn

fastsatt lokalt. Dette gjelder medlemmer

i helseforetakene og musikerne i Oslo

Filharmonien.

Som flere sikkert har registrert, har vi

det siste året markert oss som en fagforening

for akademikere i mange yrker.

Selv om naturlig nok flertallet av medlemmene

er lektorer ansatt i skoleverket,

får vi stadig flere medlemmer i andre

yrker. Det faktum at medlemmene av et

av Europas beste symfoniorkester, Oslo

Filharmonien, er medlemmer hos oss, er

et resultat av denne politikken.

Organisasjonsutvikling

Den sterke medlemsveksten og utvidel-

HK Reklamebyrå / Foto: Lasse Berre Tor Arne Hetland og Vibeke Skofterud

Alltid

oversiktlig

sen av medlemsgrunnlaget gir Norsk

Lektorlag flere utfordringer, men heldigvis

også flere ressurser. Veksten i

de ulike tariffområdene krever styrking

av tillitsvalgtapparatet. Vi har så langt

vært så heldige å ha mange dyktige

lokale tillitsvalgte, og det er først og

fremst deres innsats som har bidratt til

den positive medlemsutviklingen. Skal

denne utviklingen fortsette, må vi sørge

for en kontinuerlig styrking og oppbygging

av tillitsvalgtkorpset, ikke minst

med tanke på våre bestrebelser i retning

av mer lokal lønnsdannelse.

Kursvirksomhetene ligger an til å bli

rekordstor i inneværende landsmøteperiode,

og vi har planlagt et mer

differensiert opplegg enn tidligere år.

Lokale tillitsvalgte vil få tilbud om et

elementært innføringskurs i avtaleverket.

Dette kurset blir avviklet sentralt.

Fylkeslagene blir invitert til regionsvise

todagers samlinger. Disse samlingene

vil være dels seminar med utvalgte tema,

dels videregående kurs. Den årlige tariff-

konferansen i samarbeid med de andre

Akademiker-foreningene som organiserer

undervisningspersonale, fortsetter.

Informasjonsvirksomheten kan aldri bli

for god, men vi vil i løpet av året spesielt

styrke nettsidene og den elektroniske

kommunikasjonen. Vi håper at dette vil

lette arbeidet for våre tillitsvalgte.

Fylkeslederne våre er nøkkelpersoner

i organisasjonen. De binder lokal og

sentral aktivitet sammen – og legger ned

svært mye frivillig arbeid for organisasjonen.

Vi ønsker nå å satse spesielt på

dem både faglig og sosialt, og derfor

vil de bli innkalt til egne samlinger der

målet er å styrke deres kompetanse slik

at de får økt både lyst og evne til å gjøre

en enda bedre jobb som fylkesledere.

Vi i Norsk Lektorlag sentralt har all

mulig grunn til å ønske alle medlemmer

og tillitsvalgte nok et godt og fremgangsrikt,

nytt år!

Cresco Unique

5,25 % sparerente

fra første krone

– ingen begrensninger i antall uttak

Cresco Unique er en konto som tilbys

medlemmer i foreninger tilknyttet

Akademikerne. Cresco Unique kan brukes

både som sparekonto og kredittkonto,

alt etter behov. Uavhengig av hvordan

du bruker kontoen, er vilkårene blant

de beste i markedet:

For mer informasjon og søknadsskjema,

se www.unique.cresco.no eller kontakt

Medlemsrådgiveren på telefon på 04700.

Nominell rente 12,15% årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,25%), kr 25.000 (14,20%), kr 50.000 (13,52%). Betingelser pr. januar 2008. Renten følger renteutviklingen i Norges Bank.


NLLs landsmøtet 2007


Norsk Lektorlag får mer sko

Svein Magne Sirnes


NLLs 10-årsjubileum, og den skolepolitiske medvind organisasjonen i dag opplever, satte sitt

tydelige preg på landsmøtet som ble avviklet på Leangkollen i Asker 9. og 10. november 2007.

Foruten valg var behandlingen av nytt skolepolitisk program den viktigste saken på landsmøtet,

som også hadde spennende og aktuelle seminarer.

Landsmøtet 2007 ble et meget vellykket arrangement, noe ikke minst NLLs generalsekretær Otto Kristiansen etter mange deltakeres mening

fortjener ros for.

lepolitisk støtte enn noen gang

Gro Elisabeth Paulsen gjenvalgt som leder

Gro Elisabeth Paulsen (Oppland) ble på landsmøtet gjenvalgt som leder av Norsk Lektorlag.

Helge Bugge (Telemark) ble gjenvalgt som 1. nestleder. Ny 2. nestleder ble Svein Einar Bolstad (Hordaland). Just Almås

(Oppland), Geir Haagensen (Nord-Trøndelag), Solveig Ryeng (Akershus) og Jon Hybert Sand (Oslo) ble alle gjenvalgt som medlemmer

av sentralstyret.

Kari Handeland (Buskerud) og Morten Trudeng (Akershus) ble nye medlemmer av sentralstyret. De nye varamedlemmene av

sentralstyret er Geir-Åge Svenning (Troms), Sissel Aasheim (Rogaland) og Åse Jektvik (Nordland).

Gro Elisabeth Paulsen:

– Nedprising av akademisk kunnskap i lønnsoppgjørene

– Nedprisingen av akademisk utdanning som vi ser i lønnsoppgjørene, følges av en nedvurdering av akademisk

kunnskap i skolen. Denne utviklingen rammer lektorene dobbelt hardt fordi den er både en økonomisk og en

ideologisk nedgradering.

Det var NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen som sa dette i sin åpningstale på landsmøtet.

Akademikerne

Paulsen minnet innledningsvis om at

også hovedorganisasjonen som NLL

er tilsluttet, Akademikerne, feiret sitt

10-årsjubileum i høst.

– Sammenfallet mellom de to jubileene

er ikke tilfeldig. Akademikernes

oppbrudd fra det gamle AF førte til mye

rabalder – som ble nettopp det energitilskuddet

som skulle til for at noen

rebelske lektorer så å si ”fulgte kaldet”.

Lektorene ville også bryte med AF, og

det betydde brudd med Lærerforbundet.

Akademikernes opprør kom etter mange

års frustrasjon og skuffelse over lønnsutviklingen.

Profesjoner med høyest

utdanning hadde i en årrekke tapt i

lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Dette

skjedde selv om alle rituelt og rutinemessig,

i periodene mellom oppgjørene, var

skjønt enige om at akademikere generelt,

og lektorer spesielt, fortjente bedre

lønn. De samordnede lønnsoppgjørene

ble innrettet for å gjøre lønnsstrukturen

stadig mer sammenpresset. De små

lønnsforskjellene i Norge gir oss et

egalitært samfunn, og de fleste er enige

i at dette har sine gode sider. Ryktet sier

at regjeringen skryter av denne norske

modellen for lønnsdannelse når de er i

utlandet. Det er vanskelig å være uenig i

at Norge er et godt land å bo i – og noen

hevder at det er verdens beste. Men våre

politikere har måttet slutte med å skryte

av at vi har verdens beste skole. Denne

hangen til å være verdensmester på det

ene og andre området tåler ofte ikke

nærgående spørsmål, fortsatte hun.

Lønnsstatistikk

– Akademikere er utdannet til å tvile,


og de kan også lese lønnsstatistikk,

sa Paulsen. – Analyser av den norske

modellen for lønnsdannelse viser

at den faktisk salderes ved at alle skal

ha omtrent samme lønn, enten de tar

utdanning eller ei. Dette har noen konsekvenser.

Statsminister Stoltenberg skal

ha sagt, uten forbehold, at de lave akademikerlønningene

er et konkurransefortrinn

for landet. Men i privat sektor

– som altså er konkurranseutsatt – betaler

man i dag ca. 200 000 kroner mer

enn i offentlig sektor for folk med fem

års høyere utdanning. Norsk næringsliv

gjør neppe dette av veldedighet. De

gjør det fordi det rett og slett lønner

seg. Akademisk arbeidskraft er så viktig

og produktiv at den er vel verdt god

betaling. Finansavisen sammenlignet i

slutten av august 2007 livslønnen for en

jurist i staten med livslønnen for en jurist

ansatt i privat sektor. Basert på dagens

lønnstall beregnet avisen differensen til

15 millioner. Juristen vil tjene 40,8 millioner

i privat sektor, mot bare 26,1 i

staten, framholdt hun.

Hun kom også inn på erklæringen om at

læreryrket er landets viktigste yrke, som

nå alle synes å være enige om.

– Samtidig er det en tilsynelatende urokkelig

enighet mellom regjeringen og

de dominerende parter i arbeidslivet

om å holde både lønnen til lærere og

andre kunnskapsarbeidere i offentlig

sektor nede. Det er ingen hemmelighet

at modellen i stor grad beherskes av LO,

og det er selvsagt at LO ser seg tjent med

å forsvare den. Akademikerne har villet

ta et radikalt oppgjør med systemet – og

de resultatene som systemet gir, ikke

minst for lektorene. Blant lektorene er

misnøyen med lønnsutviklingen stor,

men for de ansatte i skolen stikker misnøyen

mye dypere, sa hun.

Det skjulte pensum

– Mange av lektorene hadde og har en

idealistisk innstilling til sitt yrkesvalg.

Så lenge arbeidet var faglig interessant,

og lektorene hadde frihet til å formidle

faglige kunnskaper og stimulere

ungdom til intellektuell vekst, kunne

en middels lønnsutvikling aksepteres.

Lektorer føler stadig en sterk forpliktel-


se overfor de humanistiske verdiene de

har fått med seg fra studiene, understreket

NLL-lederen. – Men nettopp dette

blir problematisk når den nedprisingen

av akademisk utdanning som vi ser i

lønnsoppgjørene, følges av en nedvurdering

av akademisk kunnskap i skolen.

Den nedgradering av utdanning som

ligger i den norske lønnsmodellen, rammer

lektorene dobbelt hardt fordi den

både er en økonomisk og en ideologisk

nedgradering.

Hun kom også inn på den rødgrønne

regjeringens motto om at det skal lønne

seg å arbeide. – Og det skal lønne seg å

stå opp om ”morran”, som arbeidsminister

Bjarne Håkon Hansen uttrykker det.

Mitt håp er at man i de samme kretser

snart slår fast at det skal lønne seg å sitte

oppe både om kvelden og om natten for å

lese til eksamen. Og at det skal lønne seg

å stå opp om morran for å gi seg i kast

med landets viktigste yrke. Den norske

modellen kommuniserer selvsagt med

dem som vokser opp i den. Ungdommen

er langt fra dum – og velger helst fag,

utdanningsveier og yrker som gir status,

belønning og bekreftelse. Dagens

manglende rekruttering til krevende studier

innen samfunnsfag, humaniora eller

realfag, den lave innsatsen til allmennlærerstudentene,

den manglende rekrutteringen

til lektoryrket er alt sammen

i høyeste grad adekvate reaksjoner på

samfunnets budskap til de unge.

Skolen som arbeidsplass

Paulsen refererte til en undersøkelse

utført av NIFU STEP på oppdrag fra

Utdanningsdirektoratet som gjaldt

utdanningen til lærere i videregående

skole i skoleåret 2006/2007.

– 60 % av dem som underviste i norsk,

matematikk og fremmedspråk i studiespesialiserende

program, var over 50 år.

Her finner vi også den største andelen

av lærere med hovedfag. Kanskje man

burde spørre seg: Hvordan var skolen

som arbeidsplass den gang alle disse

lektorene ble rekruttert til yrket? spurte

Paulsen

Hun hevdet videre at kriseforståelsen er

liten i byråkratiet i kommuner og fylkeskommuner.

– Der fortsetter mange en smålig minuttelling

kombinert med en gnien uvilje

mot å lette undervisningsbyrden for

seniorene. Som fagforening får vi stadig

meldinger fra skoler der timetelleri

forveksles med personalpolitikk og regneark

opphøyes til den viktigste kommunikasjonskanalen

mellom arbeidsgiver

og ansatt. Det må helt andre takter til

dersom de lærerne som nå nærmer seg

AFP-alder, skal finne det interessant

å bli i skolen, sa hun og minnet om at

PISA-resultatene i 2003 var dårligere

enn i 2000. Det ble avslørt sviktende

og nedadgående leseferdigheter og ned-

adgående resultater i matematikk og

naturfag.

– Det verste var at PISA 2003* påviste

funksjonell analfabetisme hos ca. 25 %

av guttene og ca. 11 % av jentene, sa

Paulsen og fortsatte: – Lektorer blir av

og til beskyldt for å tale elitens sak. De

endringene som har svekket fagligheten

i skolen, har ofte hatt til hensikt å ivareta

de svakestes interesser. Dette har vi hatt

stor sympati for. Men nå viser det seg

altså at norsk skole er dårligere til å drive

Nytt skolepolitisk program

– Det nye skolepolitiske programmet

er først og fremst nytt i form og

omfang. Skolepolitikken som NLL

har ført siden stiftelsen i 1997, føres

i all hovedsak videre og får stadig

større oppslutning, sier NLLs 1. nestleder

Helge Bugge.

Det nye skolepolitiske programmet

har vært under utarbeidelse i vel to

år, og det var flere gode grunner til å

skrive det om.

– Det gamle var på visse punkter

utdatert i den forstand at det f.eks.

refererer til Reform ’94 med tilhørende

terminologi og til den gamle

gradsstrukturen ved universitetene.

Videre vurderte NLLs sentralstyre

det slik at det ville være hensiktsmessig

med et kortere og mer oversiktlig

program. Sist, men ikke minst, trengte

NLL etter en del år en debatt og et

vedtak som bekreftelse på at foreningen

har samme politiske ståsted som

før, forteller Bugge.

Programmet er disponert i synspunkter

med disse sentrale tankene:

1. Skolens sentrale oppgave på alle

trinn er kunnskapsformidling og

kunnskapstilegnelse.

sosial utjevning på utdanningsområdet

enn land vi gjerne sammenligner oss

med. I lang tid ble det satt opp en motsetning

mellom trivsel og læring – som

om læringskrav skulle være så hardt, så

elitistisk at det ville ruinere all positiv

læring. Jeg vil hevde at en god skole

for de flinke er en god skole for alle.

En skole for de svake – en skole som

stakkarsliggjør elevene – er ikke god

for noen.

En god skole skal bygge ressurssterke

og selvstendige mennesker med

den type ballast som gir trygghet i

livet.

2. NLL vil ha en nasjonal skole

med et entydig og fast rammeverk.

Felles, nasjonale eksamensordninger

kan best sikre oss en slik skole.

Begrep som tilpasset opplæring gir

bare mening når rammene er faste.

3. Jo bedre utdannelse lærerne har, jo

bedre kan de skjøtte sine oppgaver.

Solid utdannelse er en nødvendig

forutsetning for pedagogisk trygghet

og fornyelse.

4. De ulike skoleslag og trinn bør få

utvikle sin egenart. Harmonisering

av mål og metoder er ikke noe gode

i seg selv; dette gjelder barnetrinn,

ungdomstrinn, studiespesialiserende

og yrkesfaglige program.

5. Det offentliges viktigste oppgave

er å sørge for rammebetingelser som

gjør god drift mulig mht. rom, utstyr

og å skaffe de beste lærerkrefter.

Lokale myndigheters innblanding i

f.eks. faglige og metodiske spørsmål

er sterkt uønsket.

*Landsmøtet ble som nevnt avviklet 9.

og 10. november 2007, og i desember ble

resultatene fra PISA 2006 offentliggjort.

Den ferske rapporten viser at leseferdigheten

har gått enda mer tilbake. PISA

2006 viser at 29 % av de 15-årige guttene

har så svake leseferdigheter at de

er funksjonelle analfabeter. Når jenter

og gutter sees samlet, havner 22 % av

kullet på dette nivået – mens ”bare”

17 % av 15-åringene hadde så svake

leseferdigheter i 2000. (red. anm.)

6. Det er avgjørende viktig for skolens

kvalitet at det knyttes krav til

undervisningskompetanse på de

ulike skoletrinn, og ikke bare krav til

kompetanse for ansettelse.

7. Det pedagogiske personalet må

trekkes inn i skolens drift og planlegging

på en mye bedre måte enn

i dag; det skal være full åpenhet om

alle sider ved skolens drift. Mange

gale beslutninger tas i dag fordi skoleledere

ikke lytter til ansatte med

kompetanse og erfaring.


– Stadig større interesse for og oppslutning om NLLs skolepolitiske syn

Lektorbladet spurte tre NLL-medlemmer på landsmøtet hvilke inntrykk de satt med etter å ha hørt på og selv

deltatt i debatter og seminarer. Alle tre trakk fram at NLL er i stadig framgang, og at det er økende interesse

for og oppslutning om NLLs skolepolitiske syn.

Morten Trudeng, Asker videregående

skole, Akershus

Det viktigste som skjedde på landsmøtet

i 2007, var etter min mening at NLL fikk

vedtatt et skolepolitisk program. Takket

være dyktig møteledelse godtok landsmøtet

at redaksjonskomiteen og sentralstyret

skal innarbeide omformuleringer

som kom fram i debatten. Debatten om

det skolepolitiske programmet viste at

landsmøtet står samlet bak våre skolepolitiske

prinsipper. Dette styrker NLL i

det videre arbeidet.

Gro Elisabeth Paulsens åpningstale inneholdt

prinsipielle føringer som gjorde at

landsmøtet fikk en start som styrket

landsmøtedeltakernes tro på at NLL uten

tvil har sin berettigelse i skole-Norge.

Lederens spørrehalvtime var nyttig og

nødvendig. Det er viktig å gi landsmøtedeltakerne

anledning til å stille spørsmål

til foreningens øverste tillitsvalgte.

Festmiddagen, som også markerte

NLLs 10-årsjubileum, ble meget vellykket.

Talene hadde mye humor og

ironi, og innslaget fra medlemmer i

Oslo Filharmonien gav forsamlingen et

kulturelt løft.

I seminardelene fikk jeg en bekreftelse

på at vi har et stort arbeid å gjøre

i forhold til KS og dets syn på ledelse i


skolen. Dyktige lektorer har kun behov

for ledere som legger forholdene til rette

slik at de kan gjøre det de er best til,

nemlig å undervise i klasserommet.

Høyskolelektor Tom Are Trippestads

foredrag om kommandohumanisme og

elevpopulisme på et av seminarene var

utmerket.

Einar Bovim, Høgskolen i Narvik

Diskusjonen rundt NLLs skolepolitiske

program var etter mitt syn høydepunktet

på landsmøtet i 2007 – og den aller

viktigste saken. Samlinger som et landsmøte

kan fort bli preget av klaging over

alt vi ikke får – både økonomisk og på

andre måter. Derfor var det befriende å

få klarlagt hva NLL faktisk vil med skolen,

og jeg synes at vi hadde en meget

god og konstruktiv samtale omkring

dette spørsmålet.

For min egen del vil jeg som høyskolelektor

si at det var viktig at vi fikk vinklet

programmet slik at det også innbefatter

høyere utdanning. Som lektorer er det

viktig for oss å holde oss nær forskningen,

og å relatere undervisningen vår til

den stadige utviklingen innenfor våre

ulike fagfelt. Dette gjør vi aller best ved

å holde oss oppdatert innen forskning

og undervisning på norske universiteter

og høyskoler. Vår viktigste rolle i denne

sektoren vil bli å komme med klar tale

omkring spørsmål som dreier seg om

lektorenes vilkår og rettigheter her, men

også ved å være tydelig i vårt syn på

forhold innenfor undervisning og forskning

i ved universiteter og høyskoler,

og hvordan dette kan og må påvirke

undervisningen på alle plan i skolen.

Ellen Skjold Kvåle, Frogn videregående

skole, Akershus

Det eg hugsar best frå landsmøtet, var

kjensla av å vere blant likesinna. Eg

hadde faktisk ikkje vore på noko større

arrangement i regi av NLL før dette

landsmøtet, og det var utruleg oppløftande

å kjenne seg ikkje berre velkomen,

men også bli overtydd om at eg

høyrer heime i denne organisasjonen.

Då eg meldte meg inn i NLL, var eg

den einaste på skulen min som var med

der. Det kom ein del kommentarar om at

eg måtte vere mindre begava som ville

bli medlem av Lektorlaget. Ikkje minst

derfor var det verkeleg stas å treffe andre

Lektorlagsmedlemer – og bli enda meir

fast i trua på at Lektorlaget er organisasjonen

for meg.

I tillegg var sjølve landsmøtet veldig

interessant! Eg hadde nok trudd det

kunne bli noko kjedeleg av og til, men

det aller meste av det som blei diskutert,

var spennande. Det var artig å høyre

korleis det nye Norsk Lektorlag blei til, og å treffe ein del av

veteranane. Det var også veldig hyggeleg å treffe nokre av

dei mest ivrige skribentane i Lektorbladet. Eg lar meg ofte

inspirere av Lektorbladet, og då er det artig å treffe dei eg har

følgt med i dei to åra eg har vore med i NLL.

Festmiddagen var framifrå, det same var maten på

Leangkollen. Men det er dei andre lektorane som gjer at eg

alt nå har begynt å gle meg til neste landsmøte! Til sist vil eg

rette ein takk til generalsekretær Otto Kristiansen, sentralstyret

og sekretariatet for eit flott landsmøte og ei fin helg.

- Norsk skule har vore eit kaos

sidan 1993!

Det hevda høgskuleelektor

Tom Are Trippestad på eit av

seminara på Norsk Lektorlag

sitt landsmøte.

Trippestad tok eit kraftig oppgjer

med Gudmund Hernes

sine reformar, og ikkje minst

hans politiske operasjonsmetode.

Trippestad sa at han ser på Hernes som ein manipulerande

og kompromisslaus motstandar av deltakardemokratiet,

ein eksponent for mistillit til veljarane og

folket. For den vanlege mann forstår ikkje problema og

må overstyrast. Det tek jo dessutan også så forferdeleg

lang tid når ekspertane sine innlysande rette avgjerder

skal ut på høyring blant dei mange som ikkje har innsikt

nok. Trippestad viste i føredraget sitt til mykje av det

som retorikaren Hernes har skrive og sagt opp gjennom

åra.

Gavesjekk fra DnB NOR

Ved åpningen av landsmøtet overrakte markedssjef

Erik Hartmann i DnB NOR en sjekk på kr. 10 000 til

Norsk Lektorlag. Pengene vil bli gi gitt som gave til en

person som har bidratt til å fremme Norsk Lektorlags

formål.

VIL DINE ELEVER VÆRE

MED Å FORSKE?

Holbergprisen i skolen inviterer elever

på videregående skoler til å forske i

samarbeid med forskere.

Elevene får utvikle spennende forskningsprosjekter

innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller

teologi. Gjennom forskningsarbeidet blir elevene kjent

med forskningsmetoder, problemstillinger, utfordringer

og muligheter.

Prosjektene deltar i en forskningskonkurranse hvor

en fagjury evaluerer elevenes arbeid og kårer tre

finalister. Utover pengepremier, blir vinnerne invitert

til Bergen og til utdelingen av Holbergprisens

internasjonale minnepris.

Holbergprisen i skolen bidrar med ideer til

undervisningsopplegg, relaterer tema til fagplan og

utarbeider hjelpemidler som litteratur- og ressurslister.

Vi knytter også forskere opp mot hver skole.

Forskerkontakten fungerer som veileder og inspirator.

Påmeldingsfrist for årets skoleprosjekt er

1. mars 2008.

Fagseminar for lærerne

I begynnelsen av april arrangerer

Holbergprisen i skolen et to-dagers

fagseminar i Bergen for de deltagende

lærerne. Lærerne får grundig innføring

i tema, metoder og hvordan elevene

går frem i forskningsprosessen.

For mer info: www.holbergprisen.no

e: siri.breistein@holbergprisen.no

t: 55 58 90 45

Foto: © Tove K. Breistein


KS-rådgiver Geir Grimstad:

– Lærerikt å være på et NLL-landsmøte

– Det var veldig spennende og hyggelig å komme til et seminar i regi av Norsk Lektorlag! Paneldebatten som

jeg deltok i, viste at medlemmene har et stort engasjement for skole og utdanning.

Det er rådgiver Geir Grimstad fra KS som sier dette til

Lektorbladet.

Ny arbeidsgiverstrategi fra KS

På et av landsmøteseminarene kunne Grimstad opplyse at

KS er i ferd med å utvikle en ny arbeidsgiverstrategi mot

år 2020. Stikkordene er utvikling, nyskaping, tilgang på og

forvaltning av arbeidskraft, identitet og lederskap. KS har

som mål å få til en varslingskultur i en åpen organisasjon

som skal være demokratisk og gjennomsiktig, og til å gjøre

det ønsker en seg kompetente medarbeidere som initierer

utvikling, og som viser helhetlig og dialogbasert lederskap.

Et av siktepunktene er å gi kommuner og fylkeskommuner

bedre omdømme, der mangfold og integrering er sentrale

elementer. Grimstad gjorde det også klart at lokal lønnsdannelse

etter KS’ syn skal være en av grunnpilarene i kommunal

og fylkeskommunal sektor.

”Stolt og unik”

– Lektorlagets holdninger om den gode og sterkt faglig

forankrede læreren bygger opp under synet på læreren som

”stolt og unik”, som er navnet på KS’ nye arbeidsgiverstrategi.

Et annet inntrykk jeg fikk fra innleggene (12 av 13

innlegg var rettet til KS), var at det fortsatt er utfordringer

for KS som representant for skoleeier og arbeidsgiver når

det gjelder lærerne. Men jeg synes også en del av innleggene

vitnet om historieløshet og uvitenhet om hvordan skolesektoren

er organisert. Det er de lokale kommunestyrene

og fylkeskommunene som er skoleeiere og arbeidsgivere

for lærerne. Dette er det for tiden stor tverrpolitisk enighet

om.

– Du har vært lærer og rektor. Ser du annerledes på

arbeidsgivers rolle som KS-rådgiver?

– Jeg har alltid ment at det er viktig å ha gode arbeidsgivere

– og å være gode arbeidsgivere. Som rektor var jeg

meg veldig bevisst at jeg var leder og kunne utøve arbeidsgivers

styringsrett. I begrepet arbeidsgiverpolitikk legger

KS til grunn de verdier og holdninger og den praksis som

arbeidsgiver står for i sitt forhold til medarbeiderne. I det


daglige arbeidet betyr dette

å utnytte ressursene – og å

frigjøre menneskelig energi.

Den gode leder må ha et

vidt spekter å spille på. KS

understreker også viktigheten

av best mulig faglig

innsikt i det man er satt til

å lede.

Omdømmeproblem

– Hva kan KS’ og kommunenes

omdømmeproblem

skyldes?

Geir Grimstad

– Det er sikkert en kompleks

forklaring. Kommunen er under et kontinuerlig kritisk blikk

fra riksmedier og lokalpresse. En dårlig sak fra et sykehjem

eller en skole i Norge blir gjerne en riksmediesak. Enhver

slik sak svekker omdømmet. Forventningene fra innbyggere

til velferd og gode tjenester er også enorm i ”verdens rikeste

land”. Dette kaller KS ”rikdommens dilemma”. Det er ikke

minst i denne sammenheng viktig å ha fokus på høy kvalitet

i alt en foretar seg. Høy kvalitet i arbeidsgiverrollen er

viktig for omdømmet. Den historien læreren eller lektoren

forteller fra sin arbeidsplass og om sin arbeidsgiver, er en

del av det omdømmet som skapes.

Medlemsfordeler på bank-

og forsikring. Alt på et sted!

Ring oss på telefon 04700 eller

se www.medlemsradgiveren.no

Lønnspolitikk Lønnspolitikken

Norsk Lektorlags

lønnspolitikk

Av Svein Einar Bolstad,

leder av Norsk Lektorlags tariffpolitiske utvalg

Norsk Lektorlags skolepolitikk er godt kjent og akseptert både blant medlemmer og ikke-medlemmer.

Det har blant annet aktive utspill og solid pressedekning gjennom mange år sørget for.

er kanskje ikke

like godt kjent. Mange tror de vet

hva den går ut på, noen har misforstått

den og noen vrir på den og

sprer uriktige påstander om den.

Denne artikkelen har som mål å

forklare lønnspolitikken og bakgrunnen

for den på en enkel måte,

uten bruk av forhandlingstekniske

uttrykk.

Lønn og forhandlingsbestemmelser

Innledningsvis kan vi slå fast at

oppgjøret denne våren i hovedsak

vil dreie seg om lønn og forhandlingsbestemmelser.

Det er i skrivende

stund (medio januar) uvisst

om pensjon blir et tema. Arbeidstid

er ikke tema før i 2010.

Utgangspunktet for Norsk

Lektorlags lønnspolitikk er det faktum

at det eksisterende forhandlingssystemet

med sentrale oppgjør

har vist seg uegnet for å heve

lektorenes lønnsnivå. Systemet har

siden 70-tallet ført til reallønnsnedgang

for lektorene. Det har derfor

vært nødvendig å arbeide for en

annen måte å forhandle lønn på.

At Skolepakke 1 og 2 gav lærerne

et ”lønnsløft”, er en bløff. Den

lønnsøkningen som ble oppnådd,

baserte seg i hovedsak på merarbeid.

Vi skulle få mer lønn hvis vi

arbeidet mer. Dessuten ble den nye

5. ferieuken solgt for smuler. Norsk

Lektorlag var den gangen ikke med

på forhandlingene siden vi enda

ikke var medlem i Akademikerne.

Det nåværende lønnssystemet kalles

også et ”kompetanselønnssystem”.

Det skulle gi uttelling for

dem med lengst utdanning, høyest

kompetanse og størst studielån.

Man skulle ikke tape i livslønn

på å ta Norges lengste utdanning.

Slik utviklingen har gått, med sentrale

oppgjør med kronetillegg og

lavlønnstillegg, er lektoryrket blitt

stadig mer ulønnsomt. Lærere og

adjunkter kunne gå opp i lønn ved

å ta videreutdanning, men lektorene

var på topp og fikk ikke mer

uansett. Kompetanselønnssystemet

har aldri hjulpet lektorene.

Akademikernes lønnspolitikk

I Norsk Lektorlags lønnspolitiske

program vektlegges” lang utdannelse,

høy faglig kompetanse, ansvar,

samfunnsmessig betydning, innsats

og erfaring” som kriterier for

lønnsfastsettelse. Dette harmonerer

naturlig nok med Akademikernes

lønnspolitikk. Det er via dem vi

Svein Einar Bolstad

fører de sentrale forhandlingene.

På bakgrunn av dagens debatt om

prestasjonslønn for undervisningspersonale,

er det viktig å understreke

at innsats ikke må tolkes

som lønn etter elevenes karakternivå.

Innsats må måles etter andre

kriterier. Akademikerne går inn for

en desentralisert lønnsdannelse der

desentralisert betyr at lønnsnivået

ikke bestemmes sentralt, men hos

den enkelte arbeidsgiver. Det vil

nok bety større forskjeller i lønnsnivå.

Tanken er at de høyest lønte

skal kunne brukes som eksempler

til etterfølgelse og pressmiddel for

å dra opp andre til samme nivå.

De av Akademikernes medlemmer

som forhandler etter denne model-


len, har erfart at den over tid gir klart

bedre uttelling enn de tradisjonelle sentrale

lavtlønnsoppgjørene.

Norsk Lektorlag har en solidarisk lønnspolitikk

i den forstand at vi er solidariske

med de gruppene vi forhandler sammen

med. Vi sammenligner oss med grupper

med like lang utdanning og likt ansvarsområde.

Dersom for eksempel realister

får ekstra tillegg ett år, vil det være rimelig

at filologer trekkes opp ved neste

korsvei. Vi ser det ikke som vår oppgave

å solidarisere oss med andre yrkesgrupper

med lavere utdanning og derav lavere

lønn ved å gi slipp på lønnsmidler til egne

grupper.

Ulike tariffområder

Norsk Lektorlag har medlemmer innen

mange ulike tariffområder, men flertallet

– lektorene i skoleverket – befinner

seg i det kommunale tariffområdet

(KS-området og Oslo kommune). De

omfattes av forhandlingsbestemmelsene i

hovedtariffavtalens kapittel 4, der nesten

all lønn fastsettes i sentrale forhandliner.

I kap. 4 er også LO og UNIO (med

blant andre Utdanningsforbundet). Der

vil lønnsmidlene måtte deles med folk

uten utdanning eller med vesentlig lavere

utdanning enn akademikergruppene.

Akademikerne (og lektorer i andre fagforeninger)

blir i denne sammenhengen små

og oppfattes av mange som høytlønte.

Mindretallet må finne seg i at midlene

blir fordelt med lavtlønnsprofil. Dette

innebærer for eksempel at hvis gjennomsnittlig

tillegg/ramme blir 6 %, kan

de lavest lønte få 8 % og de høyest lønte

bare 4 %. Dermed er lektorene dømt til å

bli taperne. De med høyest skatteprosent

blir i tillegg tapere når tilleggene gis som

like kronetillegg, ikke som prosent.

Vi har også medlemmer i statlig sektor

(høyskoler og universiteter) og i Oslo

kommune. Her har man fortsatt systemet

med lønnstrinn. I forhandlingsområdet

Spekter (tidligere NAVO) har vi medlemmer

innen helsesektoren pluss en stor

gruppe musikere i Oslo Filharmoniske

Orkester. Dette er personer med meget

høy spisskompetanse – slik som lektorene.

Musikerne har også hatt en urimelig

dårlig lønnsutvikling. De er en fjær i hat-


ten for Kultur-Norge, noe nasjonen bør

vite å vedsette i kroner, ikke bare hederlig

omtale.

Det at vi har medlemmer fordelt på ulike

tariffområder, gjør at vi har ulike mål og

forhandlingsbestemmelser. I statlig sektor

ønsker vi blant annet størst mulig del av

lønnsmidlene til lokal fordeling. I Oslo

kommune ønsker vi primært å komme

over i det såkalte forhandlingskapittel

17 (som tilsvarer kapittel 5 i kommunal

sektor; se nedenfor). I Spekter foregår all

lønnsdannelse lokalt.

Kapittel 5

For vår største gruppe, ansatte i fylker

og kommuner, ønsker vi å ta konsekvensen

av et mislykket forhandlingssystem

og en negativ lønnsutvikling og komme

inn under forhandlingsbestemmelsene i

kapittel 5 der all lønn forhandles lokalt.

Det er likevel et helt annet system enn det

mange av våre medlemmer i dag kjenner

som ”lokale forhandlinger”. Andre

fagforeninger i Akademikerne har positive

erfaringer med lønnsutviklingen der,

for eksempel leger, tannleger, jurister,

økonomer og ingeniører. Det er viktig å

merke seg at absolutt ingen av de andre

fagforeningene som i dag er i kapittel 5,

ønsker seg vekk derfra. De har alle gode

erfaringer og kan vise til reallønnsvekst

etter at de kom inn der. Det burde dempe

frykten for det ukjente.

Norsk Lektorlag er blitt kritisert for

ikke å kreve noe ved forhandlingene.

Forklaringen er at bestemmelsene i kapittel

5 ikke gir anledning til å stille lønnskrav

i de sentrale forhandlingene. Det

skal gjøres lokalt i den enkelte fylkeskommune

og kommune. Likevel er altså

alle arbeidstakergruppene mer fornøyde

med lønnsutviklingen der enn i andre

tariffområder, nettopp fordi tariffavtalen

har bestemmelser som sikrer dem en

større andel av de lønnsmidlene som er

tilgjengelige.

Det har feilaktig vært hevdet at Norsk

Lektorlags lønnspolitikk betyr forhandlinger

på den enkelte skole der subjektive

kriterier spiller en stor rolle. Mange er

redde for den såkalte ”trynefaktoren”.

Slike innvendinger bygger på erfaringer

med den nåværende ordningen der lønnen

i hovedsak blir fordelt sentralt, men

der en liten pott blir forhandlet lokalt utpå

høsten, og der prosessen rundt fordelingen

av midlene ofte har vært svært uryddig og

tilfeldig. Dette er ikke en modell som

Norsk Lektorlag ønsker. Denne modellen

er resultatet av en avtale fra år 2000

om ”mer desentralisert lønnsdannelse”.

Den gang var ikke Norsk Lektorlag med i

forhandlingene.

I kap. 5 er det ingenting i veien for generelle

tillegg til alle pluss gruppetillegg og/

eller individuelle tilegg. Når lønnen fremforhandles

lokalt, krever det stor ryddighet

og ansvarlighet. Norsk Lektorlag har

grunn til å tro at arbeidsgiverne kan gjøre

dette på en god måte. Erfaringene fra

andre akademikerforeninger tilsier det.

Utover våren vil det skje ting som raskest

kan informeres om via nettsiden.

Følg med på nettstedet:

www.norsklektorlag.no.

Merk deg

torsdag 28. februar!

Pensjonistgruppen i Norsk Lektorlag

inviterer til møte i Ås rådhus 28.

februar kl. 19.00. Generalsekretær

Øystein Dahle i Worldwatch vil holde

foredrag for medlemmer og andre

interesserte. Worldwatch er en internasjonal

organisasjon som jobber

med miljø- og fattigdomsproblemer.

Hvordan skal vi forholde oss til utfordringene

verden står overfor? Er det

nok at vi betaler ”avlat” til u-land?

Øystein Dahle er en fascinerende

foredragsholder som peker på ting

hver og en av oss kan gjøre annerledes.

Det gjelder våre barnebarn

og kommende generasjoner, og vi

trenger å rystes våken av vår ”tornerosesøvn”.

Oluf Danielsen, styreleder

NLLs pensjonistgruppe

Aktuelt

Professor Kjell G. Salvanes på NHO-konferanse om norsk skole:

- Gi lærerne høyere lønn!

Svein Magne Sirnes


– Vi må øke motivasjonen for å bli lærer. Vi må stille oss spørsmålet hvordan vi kan rekruttere

gode lærere, og hvordan vi kan få gode lærere til å bli i skolen. Det viktigste tiltaket er å heve

lønnene og å gi lønn i forhold til resultater.

Det sa professor i samfunnsøkonomi

Kjell G. Salvanes på NHOs

årskonferanse 8. januar da han la

fram rapporten ”Veien mot kunnskapslandet

– utfordringer for det

norske utdanningssystemet”.

– Vi bruker allerede langt mer enn

de fleste andre land på grunnskoleopplæring,

og likevel får vi så dårlige

resultater. Dette viser at vi må

gjøre noe med lærerens situasjon,

understreket NHH-professoren.

Overfor Lektorbladet vedgår

Salvanes at det vil være meget

krevende å snu utviklingen.

– Det viktigste er å skape politisk

forståelse for at utviklingen er

bekymringsfull, og at økonomiske

incentiver kan ha betydning for

karrierevalg. Det ser ut til å være

forståelse for det første, men det

synes å sitte langt inne at en i det

hele tatt kan tenke seg at også

lærere er motivert av lønn for sitt

yrkesvalg. Det som er hovedpoenget

med lønn som motiveringsfaktor

– og som det pekes på mange

steder i rapporten, er ikke lønn

og motivering i arbeidet for dem

som allerede er lærere, men lønn

som motiveringsfaktor for rekrut-

tering til yrket. En sterk indikasjon

på at lønn har betydning for

rekrutteringen, er sammenfallet

mellom en endret sammensetning

av lærerkollegiet i videregående

skole og den negative lønnsutviklingen

for lektorer som Geir

Høgsnes har dokumentert i boka


Krone for krone (Ad Notam Gyldendal,

Oslo, 1999).

– Blant de eldste lærerne, de med eksamen

fra begynnelsen av 1970-årene, har

mer enn 70 prosent hovedfag. Blant de

yngste lærerne, de med eksamen fra

slutten av 1980-årene eller senere, er det

bare mellom 20 og 30 prosent som har

hovedfag (se figuren). Denne utviklingen

reflekterer at manglende tilgang på lektorer

har blitt møtt med ansettelse av lærere

uten hovedfag. I tillegg kan man naturligvis

frykte at kvaliteten innenfor hver

utdanningsgruppe har falt. De lektorene

som ble ansatt på 1980- og 90-tallet, var

neppe så flinke som de beste av dem som

ble rekruttert på 1970-tallet, og tilsvarende

er det rimelig at de lærerutdannede

som ble ansatt på 1970-tallet, var faglig

sterkere enn de som ble ansatt senere.

Lite kjent i mediene

Etter innføring av Kvalitetsreformen har

norske universiteter reorganisert sine

studier som fører til lektorkompetanse.

Når mediene presenterer ulike yrker og

utdanningsveier, er det imidlertid sjelden

disse nevnes. Det kan skyldes det

faktum at alle som underviser, gjerne

kalles ”lærere” i alle sammenhenger, og

da er det allmennlærerutdanningen som

vies oppmerksomhet. Også for mange

elever er en lærer en som har gått på


Prosentandel av lærerårsverkene med høyere og lavere grad i allmennfaglig

studieretning i 2002 etter eksamensår fra 1971-2001

Mange vil ha femårig allmennlærerutdanning med mastergrad

Men hva blir lektor-

utdanningens skjebne?

Svein Magne Sirnes


En omfattende reform av allmennlærerutdanningen ser ut til å være på trappene, og et flertall av høringsinstansene

har gitt uttrykk for at utdanningen bør være femårig og på mastergradsnivå. Men hva vil skje med

universitetenes femårige integrerte lektorutdanning hvis både den og allmennlærerutdanningen blir femårige

mastergradsløp? Det er bare ett av mange viktige spørsmål som det er naturlig å stille før det vedtas å innføre

femårig allmennlærerutdanning.

en lærerskole i tre-fire år. At det bak

katetrene i videregående skole sitter folk

med universitetsutdanning, er ukjent for

mange, både journalister og elever.

En annen grunn er utvilsomt at representanter

for den største lærerorganisasjonen,

Utdanningsforbundet, bevisst synes

å unngå å ta ordet ”lektor” i sin munn.

Da for eksempel dets leder ble spurt hva

hun forventet seg av den nye kunnskapsministeren

ved statsrådsskiftet i oktober,

svarte hun at vedkommende måtte bidra

til at det ble utdannet nok ”lærere og

førskolelærere”. Hun nevnte med andre

ord ikke lektorer spesielt, den gruppen

som har opplevd størst rekrutteringssvikt

og hatt svakest lønnsutvikling de

siste årene.

Identitetsproblem

Men den påståtte anonymiseringen av

universitetenes lektorutdanning har

utvilsomt en rekke årsaker. En av dem

Universitetet i Bergen: Gamle Sydneshaugen skole (t.v.) og det nye studentsenteret (foto: Svein Einar Bolstad)

er at studiene etter manges mening har

et alvorlig profilerings- og identitetsproblem.

Betegnelsene på kurs og enheter

varierer fra universitet til universitet – de

ansvarlige har åpenbart ikke sett verdien

av å utvikle en felles ”merkevare”.

Universitetet i Oslo kaller sitt tilbud

”lektor- og adjunktprogrammet”, et godt

navn som gir studiet en nødvendig identitet,

mens for eksempel Universitetet i

Bergen har brukt betegnelsen ”femårig

lærerutdanning”. NTNU lanserte først

betegnelsen ”teknologilektor”, men

valgte senere å gå bort fra den. De som

har sitt arbeid i videregående skole, kan

bekrefte av at ingen av disse tilbudene

er særlig godt kjent blant dem som skal

velge studium og yrke.

Samarbeid mellom høyskoler og

universiteter

Dekan Karen Jensen ved Det utdanningsvitenskapelige

fakultet, UiO,

mener at høyskoler og universiteter bør

samarbeide om å tilby en fleksibel og

differensiert lærerutdanning. Hun ser

for seg en utdanning som organiseres

som et femårig løp, delt opp i en treårig

bachelor- og en toårig masterutdanning.

Det ville gjøre det mulig å gjennomføre

hver del ved forskjellige institusjoner.

Samtidig åpner en slik løsning for at

studenter lettere kan bevege seg mellom

landets ulike høyskoler og universiteter.

Bachelorstudiet vil kunne gi et felles

profesjons- og identitetsgrunnlag for

læreryrket, samt en begynnende faglig

spesialisering. Universitetenes faglige

kunnskapsressurser kan deretter komme

inn som ett av flere tilbud innenfor spesialiseringen

på masternivå.

Også professor Steinar Stjernø er åpen

for et samarbeid mellom høyskoler og

universiteter om lærerutdanning.

– Hvis høyskolenes lærerutdanning blir

femårig og styrker sin faglige spesialisering,

er det naturlig å drøfte forholdet

mellom allmennlærerutdanningen og

universitetenes lektorutdanning. Blir de

mer like hverandre, reises spørsmålet

om det er fornuftig at de er forankret i

to ulike typer institusjoner, sier han til

Lektorbladet.

To tradisjoner

Tradisjonelt ble utdanningen av grunnskolelærere

i Norden gitt ved egne seminarer

og senere ved høyskolene. I våre

naboland knyttes imidlertid nå allmennlærerutdanningen

i stadig større grad til

universitetet. I Finland ble denne koplingen

etablert allerede på slutten av 70-tallet.

I Sverige skal Stockholm Universitet

ta over Lärarhögskolan i år. Til og med i

Danmark, der seminarmodellen har vært

enerådende, har Århus Universitet nylig

søkt om å få starte en femårig grunnskolelærerutdanning

på universitetsnivå.

Forbindelsen mellom universitet og

skole

Det er grunn til å regne med at regionale

høyskoler vil øke sitt tilbud av mastergrader

for på den måten å realisere en

gammel drøm: å ta seg av all utdanning

av lærere, fra førskole til videregående

skole. Allerede i dag ser vi at mange fylkeskommuner

har en langt mer åpen dør

til regionale høyskoler i sitt nærområde

når for eksempel kurs og etterutdanningstilbud

skal velges, enn til universitetene.

Overtar høyskolene all lærerutdanning,

frykter mange at forbindelsen

mellom universitet og skole gradvis vil

bli brutt, med kanskje uante og uheldige

følger for kunnskapsnasjonen Norge.

Mange er også bekymret for at de mindre

lærerhøyskolene ikke vil kunne tilby

nok studietilbud på mastergradsnivå og

derfor tape i konkurransen med de større

høyskolene.

Lik lønn

Skal allmennlærere med mastergrad og

lektorer med femårig mastergrad fra

universitetet ha samme lønn? Slik de

ulike lærerkategoriene i dag innplasseres

i lønns- og stillingskoder, spiller

studielengde og grad en viktig rolle. Blir

allmennlærerutdanningen og universitetets

lektorutdanning begge femårige løp,

er sannsynligheten stor for at alle med

slike utdanninger vil bli avlønnet som

lektorer.


Rektor Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen:

– Innfør krav om mastergrad for

undervisning i videregående skole!

Svein Magne Sirnes


– Det er viktig at alle lærere har en solid

kunnskapsbase, forståelse av læring og

undervisning, og at de utvikler en profesjonell

identitet som lærere. Finland

har med stor suksess et femårig løp for

lærere på alle alderstrinn. Mens en femårig

allmennlærerutdanning vil styrke

pedagogikkforståelsen og gi en sterkere

faglig dybde, forblir den likevel en profesjonsutdanning

på masternivå. Denne

utdanningen vil ikke, til forskjell fra lektorutdanningen

ved universitetene, føre

til en mastergrad i undervisningsfag i

tillegg til en profesjonsutdanning.

Det er rektor Sigmund Grønmo ved

Universitetet i Bergen som sier dette til

Lektorbladet.

– Noen frykter at lektorutdanningen vil

ha vanskelig for å trekke til seg studenter

- og at den vil gå en usikker framtid

i møte hvis også allmennlærerutdanningen

gir en mastergrad. Er denne frykten

begrunnet?

– Det er lite sannsynlig. De som er

interessert i å arbeide med eldre elever

i videregående skole, trenger en faglig

kompetanse på masternivå i undervisningsfaget.

Ved å ta universitetenes

lektorutdanning utvikler de samtidig en

profesjonsidentitet ved å møte skolen og

studere pedagogikk og fagdidaktikk progressivt

gjennom hele studiet. La meg

for øvrig legge til at jeg mener det bør

innføres krav om mastergrad i et skole-


fag for å kunne undervise i videregående

opplæring.

Etter rektor Grønmos mening bør spørsmål

som gjelder lønnsinnplassering først

og fremst behandles av myndighetene i

samråd med organisasjonene i arbeidslivet.

– Men det er rimelig at de som har skaffet

seg en mastergrad med både profesjonsutdanning

og faglig kompetanse i

undervisningsfag, får god uttelling for

det, sier han.

– Noen hevder at universitetenes lektorutdanninger

har et identitetsproblem.

– Det bør være et klart skille mellom

høyskolenes og universitetenes lærerutdanning,

både i navn og innhold.

Universitetenes femårige lektorutdanning

er både en fagutdanning på masternivå

og en profesjonsutdanning. Dette

bør komme fram i navnet, og det hadde

styrket klarheten om alle universitetene

hadde brukt samme navn. Jeg kan love

at dette er noe vi vil vi se nærmere på i

samråd med de andre universitetene.

– Det påstås at regionale høyskoler

lenge har ønsket å ta seg av all lærerutdanning

fra barnehage til videregående

opplæring, og at femårig allmennlærerutdanning

vil bidra til en slik utvikling.

– Den faglige ekspertise på det høyeste

Sigmund Grønmo

nivå innenfor de fleste undervisningsfag

ligger ved universitetene, og internasjonal

forskning viser til at den faglige

kunnskapen er nødvendig for at undervisningen

i videregående skole skal ha

dybde så vel som bredde. Undervisning

som er bygget på foreleserens egen forskning

og forståelse av annen forskning,

gir en mestring av faget som studentene

trenger. En mastergrad i faget betyr også

at studenten selv får en god forståelse

av forskningen innenfor undervisningsfaget

sitt. Det er vanskelig for samme

institusjon å dekke alle behovene, undervisningsmessig

og forskningsmessig, for

alle trinn i skolesystemet.

Instituttleder Jan B. Ommundsen, Universitetet i Oslo:

– Vi har hatt nok flikking på

allmennlærerutdanningen!

- En forutsetning for en endring av lærerutdanningen ved høyskolene er at det foretas en totalrevisjon av

utdanningen. Flikking har vi etter min mening hatt nok av! Den nåværende allmennlærerutdanningen har jo

vært endret hele tre ganger på 11 år, noe som er rekord i nordisk sammenheng!

Det er instituttleder Jan B. Ommundsen

ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling,

Universitetet i Oslo, som

sier dette.

Ommundsen støtter prinsippet om å etablere

en femårig lærerutdanning, men da

må det etter hans syn legges to klare premisser

til grunn: Den nye utdanningen

må differensieres i tre retninger, en klasselærerretning,

en faglærerretning og en

bachelorretning som gir grunnlag for en

mastergrad med rett til tittelen lektor.

– Jeg ser for meg at klasselærerretningen

kan gi kompetanse for undervisning opp

til fjerde klasse, faglærerretningen kompetanse

for undervisning på mellomtrinnet

og en lektorutdanning med kompetanse

til å undervise på ungdomstrinnet

og i videregående skole. Det forutsettes

videre at differensieringen skjer fra første

dag i lærerutdanningen

Strukturen for alle retningene bør etter

Ommundsens mening være (3+2) år, der

de tre første årene gir en bachelorgrad

som for faglærerutdanningen vil ha et

faginnhold konsentrert om fire skolefag

med 30 til 40 studiepoeng i hvert av fagene

og for lektorutdanningen gi en faglig

fordypning i to fag med 60 til 80 studiepoeng

i hvert av fagene. Mastergraden

for lektorutdanningen forutsetter et godt

samarbeid med universitetene.

– Det vil være en meningsløs sløsing

med ressurser om de ca. 30 lærerhøyskolene

skulle utvikle mastere i alle

sentrale skolefag uten å spille på den

fagkompetansen og de ressursene som er

i universitetssektoren. Jeg regner med at

høyskolene utvikler mastertilbud rettet

mot klasselærer- og faglærerretningen,

mens de aller fleste mastertilbudene på

lektorutdanningen vil finne sted ved

universitetene, sier han.

Ommundsen ønsker seg to veier til lektorutdanningen:

en som har sin begynnelse

i høyskolesektoren og fortsettelse

ved universitetene (tilpasning til lektorprogrammet),

og en som har hele sitt

femårige løp ved universitetene.

– Det er vel realistisk å anta at det

kun ved de store høyskolene er aktuelt

å etablere en begynnende lektorutdanning.

Den nåværende lektorutdanningen

vil dermed bestå ved universitetene i

en revidert form, og den vil i tillegg gi

muligheter for overgang for høyskolestudenter

med en faglig bakgrunn.

I tillegg bør det legges til rette for at

studenter som har et ordinært bachelor-/

masterprogram, kan ta PPU etter endt

fagstudium. Problemet med dette i dag

er knyttet til det faktum at de nye faglige

studiene er svært smale. Det nytter

for eksempel ikke å gi et PPU-tilbud

til kandidater med en master i nordisk

språk uten tilleggsfag og med hele sin

utdanning innen litteratur. Det er også

nødvendig med en revisjon av den nåværende

femårige lektorutdanningen:

• Betegnelsen på programmet må harmoniseres

og være lektorprogrammet.

• Alle semestrene må ha en fagdidaktisk

komponent. Dette kan organiseres

ved at det første semesteret i

•

Jan B. Ommundsen

PPU moduliseres og legges vertikalt

gjennom studieløpet.

Den siste delen av PPU-studiet må

gjennomføres som siste del av fagstudiet

(10. semester). Studentene har da

bakgrunn fra HELE sitt fagstudium.

Ommundsen er ikke redd for at lektorutdanningen

vil ha vansker med å trekke

til seg studenter.

– Men det må gjøres en kraftinnsats for

å få realister til programmet. Dette er

imidlertid et nasjonalt problem ved at

studentandelen av ingeniører og realister

er for lav i Norge. Med en andel på kun

15 % av den totale studentmassen ligger

vi 10 prosentpoeng under gjennomsnittet

i OECD og inntar med dette en solid

jumboplass. I tillegg må lønnen for

lærere økes betydelig, samt deres prestisje

og autoritet. Jeg antar at det tvinger

seg fram et system der lektorer har høyere

lønn, dette fordi konkurransen om

denne arbeidskraften er vesentlig større

enn hva tilfellet er for klasselærere og

faglærere. Jeg mener også at vi bør ha en

vesentlig sterkere differensiering av løn-


nen enn hva vi har i dag. Det bør belønnes

at man tar etter- og videreutdanning,

tar ansvar for faglig utvikling ved egen

skole, pedagogisk og faglig dyktighet

med mer.

Han ser for seg et system med følgende

stillingskategorier:

• klasselærer,

en allmennlærerutdan-

Det er NLLs leder Gro Elisabeth

Paulsen som sier dette i en samtale med

Lektorbladet.

Etter Norsk Lektorlags mening bør det

stilles spesialiserte krav til formell faglig

kompetanse hos dem som skal undervise

i samtlige skolefag og på samtlige trinn/

nivåer i skolen.

Høyere kompetanse

– Det er nødvendig å komme fram til tiltak

som kan gi rask virkning i skolen og

både på kort og lang sikt gi et lærerkorps

med høyere kompetanse. En utvidelse

av dagens allmennlærerutdanning fra 4

til 5 år vil ikke løse problemene knyttet

til dagens ordning og vil ikke være noen

garanti for bedring i forhold til de svakheter

NOKUT har påpekt i sin rapport,

legger Paulsen til.

Norsk Lektorlag mener det er mer hensiktsmessig

å gradvis heve kvaliteten på

lærerkompetansen ved at det stilles strengere

og fagspesifikke krav til undervisningskompetanse

allerede fra neste år av.

Etter- og videreutdanning

– Dette vil gi et umiddelbart signal til

skoleeierne om å endre sin personalpolitikk

både når det gjelder ansettelser, og

når det gjelder etter- og videreutdanning.

Universiteter og høyskoler bør stimuleres

til å tilby etter- og videreutdan-


ning med master rettet mot 1.-4. klassetrinn

i grunnskolen

• faglærer,

med fire fag og med master,

rettet mot mellomtrinnet, og med ca.

40 studiepoeng i hvert fag

• lektor,

med fordypning i to fag med

ca. 60 til 80 studiepoeng i hvert fag.

Mastergrad kan være innen fagdidaktikk

eller være en ren faglig utdanning.

Mastergraden i fagdidaktikk må

ningsmoduler som relativt raskt kan heve

den samlede lærerkompetansen i dagens

lærerpersonale. Både den 4-årige lærerutdanningen

og den 5-årige lektorutdanningen

bør kunne utvides – enten i bredde

(flere fag) eller i dybde (ytterligere spesialisering).

Slik kan både lærerutdanningen

og lektorutdanningen i prinsippet

utvides gjennom systematisk og kontinuerlig

etter- og videreutdanning. Et mer

fleksibelt system basert på fagspesifikke

krav vil kunne stimulere og motivere den

enkelte til videreutdanning for å utvide

sitt kompetanseområde. På den måten

kan vi få et system som ikke er statisk,

men som belønner kontinuerlig kompetanseheving,

understreker Paulsen.

Endring av forskriften til

Opplæringsloven

Norsk Lektorlag mener også at forskriften

til Opplæringsloven bør endres så snart

som mulig slik at det eksplisitt stilles krav

om undervisningskompetanse, ikke bare

krav om kompetanse ”ved tilsetjing”.

– I en overgangsperiode bør skoleeier

kunne søke om og gis dispensasjon fra

kravene. En slik søknadsprosess vil bidra

til mer fokus på etterutdanningsplaner

hos den enkelte skoleeier.

Forskriftens kapittel 3 og 4 må få tilføyelser

med krav om at faglærer som setter

standpunktkarakter, skal oppfylle minste-

som minimum ha 20 studiepoeng

fag som er skolerettet og innen 80-

poengsgruppen.

Jan B. Ommundsen understreker han at

han også ønsker seg utvikling av doktorgradsprogrammer

innen fagdidaktikk

rettet mot skoleverkets øverste trinn.

Gro Elisabeth Paulsen:

– Allmennlærerordningen bør avvikles

– Allmennlærerutdanningen og allmennlærerordningen som sådan bør avvikles og erstattes av en spesialisert

lærerutdanning slik at all lærerutdanning spesialiseres i forhold til fag og til alderstrinn og faglig nivå.

Gro Elisabeth Paulsen

krav til kompetanse i det aktuelle faget.

Dagens ordning åpner for at lærere som

helt mangler faglig fordypning, faktisk

kan få i oppdrag å sette standpunktkarakter

i faget. Dette er ikke forsvarlig, sier

Paulsen.

Til skoler der man mangler kompetanse

i fag (og som gis dispensasjon), bør det

etter Norsk Lektorlags syn stilles krav

til forsterkning av fagmiljøet når standpunktkarakter

settes.

– Slike fagkonsulenter bør man kunne

finne ved de videregående skolene. Dette

siste vil stimulere til økt samarbeid mellom

fylkeskommuner og kommuner,

og vil kunne skape bedre overgang fra

grunnskolen til videregående skole, sier

Paulsen.

– Meningsløst å føre alle

lærerstudenter fram til mastergrad!

Svein Magne Sirnes


– Jeg ser det som svært viktig å be myndighetene tenke seg godt om før det vedtas å innføre femårig masterutdanning

for alle lærere, og ikke la seg rive med i dette kravet uten saklige analyser.

Det er førsteamanuensis Kjartan Tvete

ved allmennlærerutdanningen ved

Høgskolen i Nord-Trøndelag som sier

dette til Lektorbladet.

Mangler motivasjon og kapasitet

– For mange av oss som har jobbet lenge

i lærerutdanningen, og som kjenner studentkategorien,

framstår det nærmest

som en meningsløshet å skulle føre alle

vi tar opp, fram til en mastergrad. Skal

dette gjøres seriøst, må det selvsagt også

innbefatte skriving av en hovedoppgave

på et visst akademisk nivå. La det være

klart med en gang: Mange av våre studenter

vil ikke ha motivasjon eller kapasitet

til det. Studenter som jeg snakker

med daglig, sier at de nettopp ønsker

en relativt grei og yrkesrettet utdanning.

De vil ut i arbeidslivet og ønsker å ta

lærerutdanning primært som en profesjonsutdanning,

ikke som en akademisk

høynivåutdanning.

Kjartan Tvete minner om at det historiske

argumentet for stadige utvidelser

av antall år i allmennlærerutdanningen,

fra 2 til 3 til 4 år, nettopp har vært knyttet

til allmennlærerbegrepet, læreren som

skal være kompetent til å undervise alle

elever i hele grunnskolen i alle fag.

– Når det nå endelig ser ut til å være stor

enighet om at allmennlærerkonseptet

er gått ut på dato (som den umulighet

det er), og mange vil ha differensierte

lærerutdanninger med færre fag, rettet

inn mot bestemte klassetrinn, så er det

god grunn til å mene at en fireårig mer

målrettet lærerutdanning kunne bli både

lang og god nok, sier han.

Fagdidaktikk

Tvete ser det positive i at mange høysko-

ler har lansert mastergradspåbygninger

hvor særlig fagdidaktikk er en vesentlig

komponent.

– Disse er trolig kommet for å bli.

Lærere med en slik utdanning vil kunne

være pådrivere for godt faglig utviklingsarbeid

i grunnskolen. Men som

ved universitetene bør mastergrad være

for de beste og faglig mest interesserte.

Det vanlige er jo å ha et visst krav til

karaktersnitt for å kunne ta fatt på en

mastergrad. Dersom en ikke vil ha det,

vil hele mastergradsbegrepet bli utvannet

og ødelagt.

– Er det ikke et viktig poeng at lærerstudenter

bør få oppleve at det foregår

forskning og utviklingsarbeid knyttet til

undervisning og læring av barn og unge

på institusjonen hvor de får sin utdanning?

– Ja, men det kan de få erfaring med

gjennom den ordinære undervisningen,

og ved å delta i for eksempel mindre

pretensiøse, men forskningsbaserte

utprøvinger i skoleklasser, som del av en

fireårig utdanning.

Høyskolene er for små

– Tror du høyskolene som i dag har

allmennlærerutdanning, vil kunne stable

på bena mastergradstilbud i sentrale

skolefag?

– Nei, de er opplagt altfor små til å

ha tilstrekkelig sterke fagmiljøer for

masterutdanninger i alle eller de fleste

skolefag. Jeg er redd resultatet vil bli

en for ensidig pedagogikkfaglig preget

masterutdanning de aller fleste steder (i

kraft av dette fagets sentrale stilling).

– Hva med

den økonomiske

siden?

– Staten vil

neppe kunne

gi høyskoleneforsvarligebudsjettildelinger

for Kjartan Tvete

å drifte god

masterutdanning,

med hovedoppgaveveiledning, for

alle lærerstudenter. Et annet poeng: Tror

man virkelig skoleeierne vil være interessert

i å gi lektorlønn til alle lærere på

alle trinn? Resultatet vil kunne bli en

total nivellering av hele lektorbegrepet

og senking av lektorlønnen! Hvis

alle lærere skal bli masterutdannet, og

dermed oppnå tittelen lektor, vil denne

yrkestittelen helt miste sin mening.

Naivt

– Finske lærere har en femårig utdanning

med mastergrad.

– Men det betyr ikke at vi vil kunne

oppnå like gode PISA-resultater over

natten bare vi lager en lærerutdanning

med like mange år. Skulle det skje, måtte

også de beste elevene fra videregående

skole søke til lærerutdanningene. Husk

at dette er lukkede studier i Finland

der det er vanskelig å komme inn. For

å oppnå dette måtte lærerlønningene i

Norge opp på et vesentlig høyere nivå

enn hva de er i dag. Det er naivt å tro

at skoleeierne vil løfte lønnen for alle

nye grunnskolelærere med anslagsvis kr.

100.000,- for å få denne nye lærertypen.


Nestor ved praktisk-pedagogisk utdanning ved UiB:

– Høyskolene vil vinne kampen om

studentene som vil inn i skolen!

– Med mindre man klarer å få til ”økonomiske gulrøtter”, tror jeg den femårige lektorutdanningen ved universitetene

vil få problemer med å tiltrekke seg søkere i årene som kommer. Høyskolene vil uten tvil vinne kampen

om studentene som vil inn i skolen!

Det sier Haakon Kjenes til Lektorbladet.

Han har en 40 år lang karriere bak seg

som lektor, inspektør og rektor ved den

praktisk-pedagogiske utdanningen ved

Universitetet i Bergen. Få kjenner bedre

til denne del av lektorutdanningen ved

landets nest største universitet enn han.

Få studenter vil bli lærere

– Det er min erfaring at ytterst få studenter

som begynner på universitetet, sier

de ønsker å bli adjunkter eller lektorer.

Slik var det før Kvalitetsreformen, og

slik er det nå. Jeg har ved flere anledninger

undersøkt dette fenomenet. Godt

under 10 % av studentene som begynner

på UiB, oppgir at de ønsker å gå inn

i skolen etter endt studium. Men når

fagstudiene går mot slutten, ser flere

skolen som en mulighet – eller rettere

sagt en nødvendighet. For mange oppfattes

også praktisk-pedagogisk utdanning

(PPU eller ped. sem.) som et ork! Men

heldigvis skifter mange syn etter hvert,

kanskje spesielt etter at de har vært ute

i praksis. Nå kan de faktisk tenke seg å

jobbe i skolen – og tar med liv og lyst

fatt på en karriere bak kateteret.

Laber interesse for lærerutdanning

ved UiB

Vi bad Haakon Kjenes utdype sitt syn på

konkurranseforholdet mellom høyskoler

og universiteter i lys av forslaget om å gi

allmennlærerne en femårig utdanning og

mastergrad.

– Det har jo alltid vært slik at høyskolene

(dvs. lærerskolene) har vært sett på

som gode når det gjelder pedagogikk og


svake med hensyn til fag, mens det har

vært omvendt på universitetene. Jeg har

inntrykk av at det skillet nå er i ferd med

å bli utjevnet. En femårig lærerutdanning

ved høyskolene må nødvendigvis

bety en styrking av fagutdanningen.

Dette skjer jo samtidig som flere av

høyskolene blir universiteter.

– Jeg tror, av flere grunner, at våre tradisjonelle

universiteter på sikt vil tape

konkurransen med høyskolene. En av

grunnene er at det ved instituttene på

universitetene ikke er noen genuin interesse

for å drive med lærerutdanning. Her

prioriteres forskning. Verbalt uttaler folk

seg positivt om lærerutdanning, men

når det gjelder bevilgninger og andre

realiteter, så svikter de. Dette vil nok

høyskolene utnytte.

Etter Kjenes’ mening vil mange studenter

som ønsker lektorutdanning og

arbeid i skolen, også stille seg spørsmålet

hvorfor de skal slite ved et universitet

og risikere stryk, hvis de kan få en lektorutdanning

på et annet studiested nærmere

hjemmet. En viktig faktor er også

det forhold at de som skal innstille og

tilsette søkere i grunnskolen (rektorer),

foretrekker søkere fra høyskolene. Det

hevdes at disse søkerne kan undervise i

alle fag i ungdomsskolen. I stillingsannonser

kommer dette også tydelig fram.

– Men på den annen side vil det alltid

være en del unge mennesker som er

opptatt av fag, og som søker til universitetene,

uten at de starter på integrert

lærerutdanning. I utgangspunktet ser de

Haakon Kjenes

nok mest på mulighetene utenfor skolen,

men ender opp som lærere likevel. Ofte

blir de svært gode lærere – siden de har

en solid faglig ballast å øse av. Hadde

jeg vært rektor, ville jeg så avgjort ha

prioritert en søker med en rent faglig

mastergrad pluss ettårig PPU. Da ville

jeg få en lektor med seks års utdanning,

og vedkommende ville bli bedre avlønnet

enn en lærer med mastergrad fra

høyskolen.

To veier til lektorutdanning

Godt under 10 % av nye studentene

ved Det historisk-filosofiske fakultet

og ved Det matematisk-naturvitenskapelige

fakultet ved UiB søker integrert

lærerutdanning. Ved UiB har ikke Det

samfunnsvitenskapelige fakultet kommet

i gang med et slikt tilbud. Den

integrerte lektorutdanningen tilbys kun

hvert høstsemester i Bergen. Høsten

2007 begynte 14 nye studenter på femårig

integrert lektorutdanning (master) og

11 studenter på fireårig adjunktutdanning

ved Det matematisk-naturvitenskapelige

fakultet. Dette utgjør ca. 5 % av

de nye studentene ved fakultetet. Ved

HF-fakultetet var tallet 53 studenter på

lektorutdanningen (6 % av de nye studentene

ved fakultetet). Erfaringen viser

at en del av studentene som begynner på

den integrerte lærerutdanningen, velger

å skifte studium etter en tid.

I tillegg til den integrerte lærerutdanningen

fortsetter den vanlige adjunkt- og

lektorutdanningen: Studentene tar rent

faglige grader og en ettårig praktiskpedagogisk

utdanning etterpå. For lektorutdanningen

innebærer det en ”faglig”

master, etterfulgt av ettårig PPU.

Når de får seg jobb i skolen, blir de klassifisert

som lektorer med tilleggsutdanning.

Våren 2008 har det ved UiB meldt

seg 10 realister til PPU etter gammel

ordning. I de senere år har den ettårige

praktisk-pedagogiske utdanningen ved

UiB i gjennomsnitt uteksaminert 50-60

studenter pr. semester.

Bedre lektorutdanning før

Kvalitetsreformen

Haakon Kjenes tror universitetene vil

opprettholde de ettårige seminarene. –

De vil nok ikke skvise ut studenter som

tar rene fag, men det kan ikke utelukkes

at noen av universitetene vil overlate den

ettårige praktisk-pedagogiske utdanningen

til høyskolene. Det var en løsning

UiB prøvde å få til en gang, uten å lykkes,

legger han til.

– Jeg vil faktisk ikke bli overrasket

dersom Høgskolen i Bergen overtar all

femårig integrert lærerutdanning her i

byen. Jeg er mer usikker på hva som vil

skje ved de andre universitetene. Som

kjent sliter de med midler til forskning,

og det er all grunn til å frykte at de på

sikt vil ”nedlegge” virksomheter andre

kan overta. Skjer noe slikt i Bergen, må

man regne med at andre universiteter

følger etter.

– Noen hevder at universitetenes

adjunkt- og lektorutdanning var bedre

før Kvalitetsreformen kom.

– Det er et syn jeg fullt ut deler. La meg

begrunne det: Studentenes faglige utdanning

hadde betydelig større omfang. Når

de kom til Pedagogisk seminar, hadde

de hovedfag (embetseksamen av høyere

grad) eller cand. mag.-grad. Inklusive et

halvårig pedagogisk seminar var datidens

lektorutdanning et 6-7 år langt

studium. Krav til opptak på ped. sem.

var minst cand.mag.-eksamen, samt

undervisningskompetanse i to skolefag.

Mange studenter hadde kompetanse i tre

fag. Tidligere var fagutdanningen ved

universitetene i større grad i samsvar

med skolens læreplaner enn den er i

dag. For realfagene var det slik at læreplanene

for de enkelte fag i gymnaset så

ut som et ”krympede” universitetsfag.

Den gang var det et kvalitativt krav

(emnesammensetning) til studenter som

skulle bli lærere. Eksempelvis gav ikke

hovedfag i biologi kompetanse som biologilærer

med mindre utdanningen inneholdt

et floristisk feltkurs på ett vekttall.

Grunnen til dette var at en biologilærer

i skolen måtte kunne artsbestemme

planter og blomster (herbarium), og det

lærte man på feltkurset. I dag stiller man

ikke kvalitative krav til studentene, kun

kvantitative krav. For å kunne tilsettes i

dagens videregående skole må man ha

minst ett års utdanning i faget som en

skal undervise i. Så vidt jeg vet, kan

rektorer dispensere fra det kravet.

- Da vi tidligere utlyste stillinger i fagmetodikk

ved seminaret, stilte vi som

absolutt krav at den som ble tilsatt, måtte

dokumentere minst tre års erfaring som

lærer i faget. Ofte var det slik at lærere

med gode skussmål ble oppfordret til

å søke disse stillingene. I dag ligger

det ikke slike krav i utlysingene. Det

stilles derimot krav om doktorgrad. I

de senere år har dette resultert i at

det er kommet folk i disse stillingene

som ikke har arbeidet i skolen. Det har

medført at lærerutdanningen ved uni-

versitetene er blitt ”akademisert”. Etter

min oppfatning kan ikke det sies å være

en positiv utvikling i en profesjonsutdanning

som enhver lærerutdanning er.

Troverdigheten til universitetene som

lærerutdanningsinstitusjoner vil på sikt

bli svekket. Dersom høyskolene virkelig

tar opp kampen med universitetene,

vil de uten tvil vinne studentene som er

genuint interessert i lærerutdanning.

Identitetsproblem

– Mange mener at universitetenes lektorutdanning

har et identitetsproblem og

profileres svært dårlig. Universitetene

er for eksempel ikke blitt enige om felles

betegnelser.

– Det er riktig, men jeg kjenner til

at det nå arbeides med å harmonisere

begrepsbruken, i alle fall utad. UiB er

allerede i gang med å innføre begrepet

”lektorutdanning” i sitt brosjyre- og

reklamemateriell. Innad på universitetet

vil det fortsatt være mange uklarheter

både når det gjelder begrepsbruk og

ansvarsfordeling.

Haakon Kjenes har også inntrykk av at

Universitetet i Bergen spiller sine kort

dårlig.

– Her har man opprettet formelle organer

som Fakultetenes lærerutdanningsutvalg

(ett for hvert fakultet) og et sentralt

Programstyre for lærerutdanning. Disse

organene har ikke beslutningsmyndighet.

Fagdidaktikk er blitt hvert enkelt

institutts ansvar. Pedagogikk og praksis

er tillagt Institutt for utdanning og helse

under Det psykologiske fakultet. Etter

min og mange andres oppfatning blir

det umulig å få helhet og sammenheng i

PPU-utdanningen slik den er organisert

ved UiB. Ved de øvrige universitetene

er alle PPU-virksomhetene organisert i

egne enheter.


Åpne løsninger fungerer ikke

Hamar katedralskole – ny skole til

649 millioner kroner må bygges om

Svein Magne Sirnes


Vel et halvt år etter at nye Hamar katedralskole stod ferdig, bygges den nå om. Fylkeskommunen har fått

pålegg fra Arbeidstilsynet om å løse støyproblemene innen 1. april. Alle innser nå at åpne klasselandskap ikke

fungerer.

Åpne løsninger forsvinner

Ifølge fylkesdirektør Hanne Varhaug

Søberg viste det seg ved oppstart at

arbeidsdagen ble for urolig for elevene

og lærerne. Hun understreker at man

skal ta vare på den fleksibiliteten som en

framtidsrettet skole trenger, men de store

åpne løsningene forsvinner nå i stor

grad. Fylkeskommunen skal bruke 3-4

millioner kroner på ombyggingen.

Elise Vold Fangberget, som er medlem

av elevrådsstyret, håper forholdene for


elever og lærere vil bli bedre etter at

ombyggingsarbeidet er sluttført, men

synes vedtaket om å bygge om skolen

kom altfor sent. Hun går selv i 3. klasse

og sier mange elever er blitt sterkt berørt

av støyproblemene.

– Alt skal være klart innen 1. april, men

da er vår undervisningstid nesten over.

Jeg frykter for eksamensresultatene for

mange som ikke har lært det de skal. De

har rett og slett ikke hørt alt i undervisningen,

sier hun.

Sammenslåing av tre skoler

Grunnen til at den nye storskolen ble

bygget, henger sammen med at Hedmark

fylkeskommune har vedtatt å satse på

store videregående skoler. Nye Hamar

katedralskole, som har en prislapp på

649 millioner kroner, er resultatet av en

sammenslåing av tre skoler. Nå huser

den 1270 elever, men i august vil tallet

være rundt 1340.

Skolepolitikerne i Hedmark vil også at

lærerne skal være ”viktige kunnskaps-

aser” og ”veiledere, tilretteleggere og

inspiratorer”. Klasser skal bort – i stedet

skal det satses på organisering i større

enheter som består av basisgrupper.

Støy

Kort tid etter at den nye åpne skolen ble

tatt i bruk, kom det klager fra elever og

lærere som reagerte på alvorlige støyproblemer.

Når for eksempel lærerne går

ut av kontorene sine på den nye skolen,

kommer de til et ”formidlingsareal”. I

formidlingsarealene for allmenne fag er

visuell og auditiv støy et stort problem.

Med 120 elever delt opp i basisgrupper

på ett og samme areal sier mange lærere

at de rett og slett har problemer med å

høre sin egen stemme. Lysstyrken kan

ikke endres for en enkelt gruppe, for da

blir alle berørt. Gardiner kan ikke trekkes

for, hvilket gjør at tekst på tavlene

(såkalte ”whiteboards”) blir praktisk talt

uleselig.

Fornøyde yrkesfaglærere

Lærere på yrkesfag har stort sett fått

det slik de ønsket det, og de er dermed

gjennomgående fornøyd med løsningene

som er valgt. Lærerne på allmennfag

opplever noe helt annet.

Det gikk ikke lang tid etter skolestart før

lokalavisene begynte å interessere seg

for de ulike problemene det nye skolebygget

var befengt med, og det ene innlegget

etter det andre havnet på avisenes

debattsider. Lektor Arvid Jørstad, som

også tidligere hadde uttalt seg kritisk til

åpne skoler, tonet flagg i debatten.

Kritikk av rektor

1. september hadde han et innlegg i

Hamar Arbeiderblad under tittelen ”Tror

Juul Andersen på julenissen?”, der han

kom med kritikk av rektor Ingrid Juul

Andersen. Jørstad mente hun måtte tro

på julenissen siden hun hadde uttalt at

alt som trengs for å få alt til å fungere på

den nye skolen, er tid og ro.

Det førte til at et tidligere medlem av

fylkestinget, Torbjørn Bækkevold, tok

et offentlig oppgjør med Jørstads engasjement

og mer enn antydet at han var

ubrukelig som lærer og burde få seg en

annen jobb. Han kalte ham illojal og

uhøflig og viste til innspill han hadde

fått fra foreldre på Jørstads arbeid.

Personangrep

Deretter tok lektor Hege Sjølie initiativet

til å få saken behandlet i arbeidsmiljøutvalget

i fylkeskommunen. Hun var opptatt

av at den form for personangrep som

Bækkevolds artikkel representerer, kan

føre til frykt blant de ansatte for å uttale

seg om kritikkverdige forhold eller kaste

seg ut i offentlige debatter.

Hovedarbeidsmiljøutvalget, som ledes

av fylkesrådsleder Siv Tørudbakken

(Ap), bad fylkesdirektør Hanne Varhaug

Søberg innhente en juridisk vurdering,

som forelå 26. november. Den ble utarbeidet

av advokat Elizabeth Ege i advo-

katfirmaet Ræder og konkluderer med at

det er fylkestinget som kollegialt organ

som er arbeidsgiver, og at den enkelte

representant ikke utøver noen myndighet

på egen hånd. Rettslig sett betyr

det at Bækkevold ikke er å anse som

arbeidsgiver i den aktuelle debatten.

Dermed foreligger det heller ikke brudd

på arbeidsmiljøloven.

For øvrig fastslår advokat Ege at

Bækkevold, både som privatperson og

politiker, har vid ytringsfrihet, ikke minst

siden debatten var initiert av Jørstad.

Etter hennes mening er det heller ikke

grunnlag for å si at Bækkevold har gått

ut over ytringsfrihetens grenser. Derimot

antyder hun at noen av Jørstads innlegg

arbeidsrettslig sett kan sies være illojale.

Hun mener også at Jørstad har kommet

med kritikken mot rektor på en uforsvarlig

måte ved å kunngjøre den i mediene.

Heksejakt

Hovedarbeidsmiljøutvalget i fylkeskommunen

behandlet debattsaken på sitt

møte tirsdag 4. desember. Utvalget tar til

etterretning at fylkestingsrepresentanten

ikke er å anse som arbeidsgiver i den

aktuelle saken, og at det ikke foreligger

brudd på vernet mot gjengjeldelse.

Tidligere fylkestingsrepresentant Torbjørn

Bækkevold har i et avisintervju

sagt at han ikke er overrasket over resultatet

av den juridiske vurderingen og

behandlingen i hovedarbeidsmiljøutvalget.

Man skal ikke kunne skjelle ut

sjefen sin offentlig uten at det blir konsekvenser,

har Bækkevold uttalt.

Det som kunne bli en fruktbar debatt om

elevers og læreres arbeidsforhold, utartet

til det som Jørstad kaller en ”heksejakt

på hans person”. Men mange har gått

ut offentlig til forsvar for den engasjerte

lektoren.

Lektor Arvid Jørstad avviser at han står

for et gammeldags pedagogisk syn – og

han minner om at han alltid har ivret for

audiovisuelle hjelpemidler i sitt arbeid.

Han er også en sterk tilhenger av digitale

læremidler og ser hvilke muligheter

Internett åpner for i undervisningen.


Lektor Arvid Jørstad:

– Angrepet på meg og min

person er dypt krenkende

Svein Magne Sirnes


– At noen kritiserer meg som person, får nå så være, det tåler jeg. Men når noen påstår offentlig at jeg er så

udugelig i yrket mitt at jeg helst bør slutte, så finner jeg det dypt krenkende.

Slik svarer lektor Arvid Jørstad på vårt

spørsmål hvordan han opplever angrepet

han har vært utsatt for. Hans første reaksjon

var rett og slett sjokk.

Urettferdig

– Jeg trodde faktisk ikke at det gikk an

å komme med et så til de grader sjofelt

angrep på en annen person, og attpåtil på

et menneske man ikke kjenner eller vet

hva står for i det store og hele. I tillegg

opplever jeg det svært så urettferdig. Jeg

er inne i mitt trettiende år ved Hamar

katedralskole. Jeg har undervisningskompetanse

og har undervist i flere fag,

og jeg tør påstå at jeg har vært engasjert i

fagene mine og jobben min. Jeg tør også

si at jeg alltid har vært opptatt av elevene

mine og prøvd å gi dem et best mulig

grunnlag både for videre utdanning og

for selve livet. Opp gjennom årene har

jeg da også fått mange positive tilbakemeldinger

fra elever. Det må være lov til

å si det uten å bli beskyldt for å skryte.

For det er jo noe man helst ikke bør gjøre

her på berget. Når jeg etter hvert har fått

uttalelsene til den forhenværende fylkestingsrepresentanten

litt på avstand, ser

jeg at de forteller mest om ham selv.

Skuffet over ledelsen

Jørstad understreker at ledelsen ved

Hamar katedralskole har skuffet ham i

denne saken.

– Etter mitt syn bør en skoleledelse gå ut

og forsvare sine ansatte når de utsettes

for falske anklager som har med deres

yrkesutøvelse å gjøre. I dette tilfellet


gjaldt det altså meg og den jobben jeg

gjør som lærer. (Et annet alternativ

hadde selvsagt vært å avsette meg fordi

jeg var en så dårlig lærer som fylkestingsrepresentanten

påstod.) Men ingen

ting har skjedd, trass i at jeg har bedt

om det. Det er tydeligvis verken vilje

eller mot til å gjøre det de etter min

mening burde ha gjort. En kan jo spørre

seg hva slags personalpolitikk dette er.

Min tidligere rektor, derimot, Theodor

Abrahamsen, har rykket offentlig ut til

mitt forsvar.

– Burde rektorer og utdanningsdirektører

i større grad også delta i den offentlige

debatt som om skole- og utdanningsspørsmål?

– Her i Hedmark har fylkessjefen for

utdanning ikke uttalt seg offentlig i det

hele tatt om sentrale skole- og utdanningsspørsmål.

I alle fall ikke så vidt jeg

har sett. Det samme gjelder rektorene

ved de videregående skolene. Har noen

av dem deltatt i en offentlig debatt om

disse spørsmålene, har det gått meg hus

forbi. Når de ikke deltar i en slik debatt,

tror jeg dette til en viss grad skyldes at

de ikke våger. Deres lojalitet oppover

i systemet er meget sterk. Uttaler de

seg på egne premisser, kan de komme

i strid med ”sine overordnede”, og det

kan selvsagt være uheldig, for eksempel

for senere muligheter til avansement.

En annen forklaring på deres påfallende

taushet kan jo kanskje være at de ikke

føler seg kompetente til å delta i en slik

debatt.

Arvid Jørstad

Tause skoleledere

Arvid Jørstad synes også det er ganske

påfallende hvor tause skoleledere på

ulike nivåer har vært når det gjelder nye

Hamar katedralskole.

– De må da vel ha et syn på denne

skolen, og det synet bør de også kunne

begrunne. Men det er viktig å være klar

over følgende: Så langt foreligger det

ikke et eneste godt argument verken for

å bygge en STOR skole eller en ÅPEN

skole. Påstanden om at åpne skoler er

mer fleksible, er på ingen måte sann.

Det kan mine kolleger og jeg trygt slå

fast etter et halvt års virksomhet i ”åpne

landskap”. Aldri har undervisningen

vært mer ensformig og lite variert enn

den er nå. Og vær da klar over at det er

de fysiske forholdene som er årsak til

dette.

Advokatfirmaet ikke uhildet

Hedmark fylkeskommune bruker sitt

faste advokatfirma, advokatfirmaet

Räder, i denne saken, et firma fylkeskommunen

har et etablert kundeforhold

til.

Etter Arvid Jørstads oppfatning er firmaet

av den grunn ikke uhildet i saken.

– Dessuten gjør juristen noe oppsiktsvekkende:

Hun gjør noe hun ikke er blitt

bedt om! Helt på eget initiativ går hun

også inn på mitt innlegg i HA den 1.

september. (Hvor troverdig er det at hun

gjør dette uten å være bedt om det? Gjør

hun det gratis også, mon tro? Uansett er

det jo en rørende historie!) Hun slår fast

at mitt innlegg ikke er noen varsling, og

at det arbeidsrettslig kan være illojalt.

Men advokaten leser tilsynelatende mitt

brev løsrevet fra dets egentlige kontekst.

Det kaller jeg dårlig advokathåndverk,

legger Jørstad til.

Latterlige følger

Den 27. august ble rektor Ingrid Juul

Andersen intervjuet i HA, hvor det stod:

”Rektor Ingrid Juul Andersen er klar på

at Hamar katedralskole nå trenger tid og

ro for å få alt ved skolen til å fungere

på en ordentlig måte både for elever og

lærere.”

Jørstad understreket at det var spesielt

dette han reagerte på i sitt innlegg den

1. september - et innlegg som etter hans

mening har fått helt latterlige følger i

flere måneder etterpå.

– Mitt innlegg var ment som et ledd i

en offentlig debatt om nye Katta. Det

var et direkte svar på en påstand framsatt

av rektor Juul Andersen, en påstand

som jeg mente da – og som jeg mener

nå – er helt feil! Det holder ikke med tid

og ro for å få til tilfredsstillende forhold

for lærere – og elever – ved nye Katta!

I kjølvannet av denne debatten reiser

det seg mange spørsmål. Det ene dreier

seg om ytringsfrihet. Gjelder ytringsfriheten

i tilfeller som dette kun for folk

i overordnede stillinger, i dette tilfellet

en rektor, og ikke for en ansatt, i dette

tilfellet meg? For meg er det helt innlysende

at når en rektor ytrer seg offentlig,

må en ansatt også få lov til å ytre seg

offentlig om samme sak, selv om det

dermed framkommer uenighet mellom

de to partene. Lærere skal ikke være

umælende og tafatte politiske evnukker.

De bør tore å ta standpunkt og delta i

samfunnsdebatten. Mitt innlegg var altså

ikke ment som noen varsling. Jeg har

da heller aldri påstått at det skulle være

det. Det var et debattinnlegg, verken mer

eller mindre.

Illojal?

– Hvilken kommentar har du til påstanden

om at du arbeidsrettslig kan ha

opptrådt illojalt?

– Hva er det i innlegget mitt som er

illojalt? Det har jeg ennå ikke skjønt. I

innlegget gir jeg riktignok rektor ”et lite

spark”, og dette forsøker jeg å gjøre på

en humoristisk måte. (Men takket være

forholdsvis svakt utviklet tekstkompetanse

hos noen lesere ble denne humoren

ikke oppfattet.) Et annet spørsmål

som det er naturlig å stille: Hvem er jeg

illojal overfor? Overfor rektor? Overfor

Hedmark fylkeskommune? Overfor noen

andre? Jeg har som sagt ikke noe svar på

dette. Men så vil jeg snu litt på det hele:

Hvem/hva skal jeg være lojal overfor

i denne sammenhengen? Utelukkende

overfor arbeidsgiver? Det blir for enkelt,

og det blir etter min mening feil. Opp

gjennom historien har vi sett talløse

eksempler på mennesker i maktposisjoner

som krever lojalitet av sine undersåtter.

Og det har slett ikke alltid hatt bare

positive følger – verken for de mektige

eller ”de avmektige”. Som lærer bør jeg

ikke minst være lojal mot mine egne

idealer når det gjelde å utøve yrket mitt.

Når jeg og mine kolleger på allmennfag

nå tilbys arbeidsforhold som på mange

måter er direkte uverdige, er det da riktig

å kreve at vi skal være 100 prosent

lojale overfor dem som er ansvarlige for

den situasjonen vi befinner oss i? Svaret

på dette spørsmålet bør etter mitt syn

være rimelig innlysende.

Å stikke hodet fram

Den 11. desember hadde lederartikkelen

i Hamar Arbeiderblad tittelen ”Kattadebatten”.

Der fikk Arvid Jørstad høre

at når han stikker hodet fram, må han

tåle å få kuttet av både ørene og kanskje

litt til. Til slutt i lederen uttrykte redak-

tøren følgende bekymring: ”Tankekorset

er at det offentlige må bruke titusener

av skattekroner til juridiske utredninger

av forhold som er en naturlig del av en

debatt det er blitt temperatur i.”

– Men dette er da bare småpenger!

Personlig er jeg mye mer bekymret

over de 670 millionene som er brukt

på nye Hamar katedralskole, en skole

som hittil har vært kalt både Storskolen

og Nyskolen, men som vel etter hvert

kanskje bør få et annet navn. Det hele

fortoner seg nemlig mer og mer som en

bygningsmessig skandale. Jeg er temmelig

sikker på at ettertiden vil gi oss

rett som i dag hevder dette, sier Jørstad.

– Hvem har etter ditt syn ansvaret?

– Så langt er det ingen som har stått fram

og tatt på seg ansvaret for nye Katta og

den utformingen den har fått. Ansvaret

ser imidlertid ut til å være fullstendig

pulverisert. Men det sitter jo noen der

oppe et sted som en dag MÅ ta på seg

ansvaret, uansett om de vil eller ei.

Foreløpig virker det som om de venter

på at det skal skje et under, at det eneste

som skal til er ”tid og ro”, og vips, en

dag fungerer den nye skolen aldeles

utmerket.

”Ta rotta på Katta”

Jørstad har en sterk mistanke om at det

i visse politiske miljøer i Hedmark (AP,

SV) lenge eksisterte en skjult agenda i

det politiske spillet rundt den nye skolen,

nemlig å ta ”rotta på” Katta.

– Denne mistanken har jeg delvis fått

bekreftet fra politisk hold. Bak dette ligger

fortidens klassemotsetninger, som

var temmelig skarpe her i distriktet.

Men disse motsetningene har i sin tur

har skapt en tydelig antiintellektualisme

og klare antiakademiske holdninger i

deler av befolkningen. Disse lever til

dels ennå. Det har dessuten eksistert

en myte om Hamar katedralskole. I

denne ligger det bl.a. at Kattalærere er

tradisjonelle mht. pedagogiske metoder;

de står ved tavla og underviser dagen

lang. Dessuten tror de ”at de er noe”, og

det skal en jo slett ikke gjøre ustraffet.

I noen tilfeller har skolen heller ikke


latt seg lede inn i folden, men operert

litt egenrådig. Det blir man heller ikke

populær av. Resultat: Ny, STOR skole,

og selvsagt en kombinert sådan. Og dermed

har man tatt rotta på Katta – og en

kunnskapsinstitusjon er død. Det vi sit-

• Skolen har åpne ”baseområder” med visuell og auditiv

støy. Det er aldri ro pga. stadig gjennomgangstrafikk. Når

jeg går ut av kontoret, som jeg deler med to andre, går jeg

rett ut i et baseområde med elever og lærere!

• Lysene styres av sensorer. Noen steder kan de slås av

manuelt, men man kan ikke slå av bare i det området

en selv befinner seg i, man slår av i naboområdet også.

Dermed kan man i praksis ikke slå av lyset hvis det skulle

være nødvendig. Sitter vi rolig for lenge, slås lysene av. Så

må noen bevege seg foran sensoren for å få dem på igjen.

• Det finnes ikke gardiner. Vi kan ikke skjerme for utelyset

når det er nødvendig. Det er gjennomlys overalt.

• Elevene sitter ved tomannspulter. Disse må stå tett i tett

fordi det ikke finnes ett eneste undervisningsareal som er

beregnet på 30 elever, enda alle klasser består av 30 elever

– eller flere.

• Det finnes ikke et eneste kart noe sted. Takkonstruksjonen

(en slags ”hønsenetting” i himlingen) gjør det vanskelig å

finne feste for kartoppheng.

• I auditoriene – det er seks av dem – er det store glassflater

(med gjennomsiktig glass). Det er altså både utsyn og

innsyn, noe som distraherer både elever og lærere. I det

ene av auditoriene slipper det inn så mye lys at det knapt

går an å vise en film der. Nå er det kun i auditoriene vi kan

bruke AV-midler som video, DVD og CD. Det er meget

stort press på disse rommene, som må bestilles i god tid i

forveien hvis en for eksempel vil vise en videosnutt. (På

gamle Katta hadde vi TV, video og etter hvert DVD på

neste alle klasserom. Det skapte rom for fleksibilitet.)

• Det viktigste pedagogiske hjelpemidlet for fylkeskom-


ter igjen med, er et glasshus uten vegger,

uten nødvendig arbeidsro og muligheter

for konsentrasjon – og dermed også med

dårlige vilkår for å skape god undervisning

og læring.

Hva hindrer en god undervisning ved

nye Hamar katedralskole?

Av lektor Arvid Jørstad

Biblioteket på Hamar katedralskole

munens politikere er uten tvil den bærbare pc-en. Det

politiske credo er utvilsomt: Har du pc, blir du flink! Men

ute i baseområdene er det sparsomt med stikkontakter til

de små bærbare. Resultat: Når undervisning pågår, ligger

det ledninger på kryss og tvers overalt. Det kan til tider

være skummelt å bevege seg der. Og er du det minste bevegelseshindret,

har du ingen sjanse. Hos oss er det ingen

restriksjoner eller kjøreregler på bruk av pc. Jeg våger å

påstå at i undervisningsøktene er det mye mer misbruk

enn bruk av pc-ene. Dette må det etter min mening bli en

endring på, men ingenting skjer. Pc-ene bør i stor grad ut

av klasserommene. De skal brukes bare i spesielle tilfeller,

og da kun som skriveredskap eller for å innhente informasjon.

For øvrig bør de være bannlyst.

Jeg har her nevnt forhold kun i de områdene der jeg selv

underviser, eller ”driver med formidling”, som det nå

heter. Feil og mangler i andre deler av bygget, for eksempel

i spesialrom for realfag, har jeg ikke nevnt, ei heller

vanskelige forhold for andre yrkesgrupper, bl.a. renholdere

og kantinepersonale.

Tilsyn med timetall

i videregående skole

I begynnelsen av desember 2007 bad Utdanningsdirektoratet fylkesmennene om å gjennomføre skriftlig tilsyn

med at fylkeskommunen oppfyller det fastsatte minste timetall for opplæring av elever i videregående skole.

Tilsynet omfatter også krav til forsvarlig

system som er egnet til å oppfylle

elevens krav på minste timetall for opplæring

i henhold til opplæringsloven

og læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Fylkeskommunen skal gjennom tilsynet

dokumentere at elevene gis det fastsatte

timetall for opplæring av elever i videregående

skole, og at det er planlagt

organisert opplæring i samsvar med

gjeldende læreplaner for fag. Kravet til

forsvarlig system etter opplæringsloven

innebærer at skolens planlegging skal

Det sier Harald Petter Stette i Østfold

Lektorlag. Stette er til daglig lektor ved

Fredrikstadskolen som kom i riksmedienes

søkelys i november 2007. Det ble

bl.a. hevdet at ledelsen ved skolen – for

å spare penger – bevisst har kuttet i elevenes

undervisningstilbud i årevis. Det

ble også lagt fram tall som viste at elever

ved skolen kan miste 240 skoletimer

over en treårsperiode.

– Saken fikk utrolig stor medieoppmerksomhet,

både nasjonalt og lokalt,

sier. – En leser som kommenterte saken

i nettutgaven til Fredrikstad Blad, hevdet

at jeg var illojal overfor min arbeidsgiver,

og hun syntes synd på skolens

rektor som hadde slike medarbeidere.

være egnet til å gi elevene de timer de

har krav på. Det innebærer at arbeidsplanen

skal være innrettet slik at det

er tilrettelagt for opplæring ved avvikling

av eksamen, og at det planlegges

for løsninger ved andre hendelser som

sykefravær og lignende. Tilsynet kan

gjennomføres blant annet ved kontroll

av skolenes arbeidsplaner.

Utdanningsdirektoratet ber i brevet om

at resultatet fra tilsynet innrapporteres

innen utgangen av mai 2008.

Leder Harald Petter Stette i Østfold Lektorlag:

– Tausheten ved Frederik II videregående skole virker trykkende

– Tausheten som preger striden om kutt i elevenes undervisningstilbud ved Frederik II videregående skole, oppleves

som noe trykkende. Det er som om man vil legge lokk over all konflikt.

Jeg svarte ikke på hennes uttalelse, men

tenkte i mitt stille sinn at det er en

arbeidstakers rett å varsle om kritikkverdige

forhold på arbeidsplassen, noe som

også arbeidsmiljøloven uttrykker.

Første gang Stette gikk offentlig ut om

denne saken, ble han kontaktet av far

til en elev som opplevde at lærerne og

foreldrene hadde felles interesser. Han

reagerte på at hans datter hadde hatt så

mye fri på slutten av skoleåret i fjor, og

han var bekymret for opplæringen elevene

fikk.

– Flere kollegaer har fått liknende reaksjoner

fra andre foreldre. Mange reagerte

for eksempel på at barna deres hadde

lange undervisningsfrie

perioder i

fjor vår, sier

han.

Stette kan

ellers opplyse

at elevenes

reaksjon

er noe blan-

Harald Petter Stette

det. De som

har faglige

ambisjoner, er bekymret, mens andre

igjen synes det er flott med mye fri. Han

understreker at det har vært lite snakk

om saken på skolen.


– Rektor har på personalmøter gitt klart

uttrykk for at han ikke vil ha diskusjoner

på lærerrommet om slikt konfliktstoff.

Det skal være et friområde hvor

vi kan ta oss litt inn i en ellers hektisk

skolehverdag. Jeg forstår godt rektors

syn, men opplever også denne tausheten

omkring konflikten som noe trykkende.

Det er som om man vil legge lokk over

all konflikt.


– Kunnskapsministeren grep fatt i saken

like etter at den nådde mediene. Hva har

det hatt å si?

– Jeg vet ikke hva som har hatt størst

betydning, Lektorlagets eller kunnskapsministerens

reaksjon, men jeg registrerer

at både rektor og assisterende rektor

ved Frederik II videregående skole har

signalisert at ledelsen vil se på eksa-

Østfold fylkeskommune:

– Vi tar ikke undervisningstid fra elevene

”Elevenes undervisning skjer etter vedtatte

læreplaner, læreplanen i de enkelte fag

og den generelle læreplanen. Skolenes

virksomhets-/aktivitetsplaner har ikke

endret seg, og fordelingen mellom fellesaktiviteter

og undervisning i fag er som

tidligere. … Det som har endret seg, er

arbeidsgivers/skoleeiers bruk og styring

av den tiden som faglærer ikke har undervisning

i sin klasse. Denne ressursen

ligger under arbeidsgivers styringsrett og

skal brukes planmessig og bevisst til elevene,

for å nå skolenes og fylkeskommunens

målsetting om økt læringsutbytte.

Dette er partene sentralt og i Østfold

fylkeskommune enig om.

Vi bruker den ressursen lærernes arbeidstid

representerer, til målrettet arbeid

mot elevene. Denne ressursen, lærernes

arbeidstid, styres av arbeidsgiver.

Uenigheten dreier seg, slik vi vurderer

det, om bruken av denne ressursen/

tiden. Til tross for at avtaleverket åpnet

for slik omdisponering allerede i 2002,

har det ikke vært jobbet særlig mye

på denne måten i Østfold fylkeskommune.

Tidligere har denne tiden vært

disponert og prioritert av læreren selv,

og overgangen til sterkere styring av

arbeidsgiver utløser naturlig nok noe uro.

Tilbakemeldingene fra skolene gir ingen

dokumentasjon for at denne endringen

går ut over elevene.”

Når det gjelder lærerløse timer, heter det

at skolene har ulike pedagogiske opplegg

som ikke er klasseromsundervisning,

men som kan forstås eller misforstås av

enkelte elever som lærerløse timer.

”Skolene prioriterer ulikt med hensyn til

budsjettmidler til vikarer, men til tross

for lønnsmidler til slik bruk, melder flere

skoler om relativt store vanskeligheter

med å skaffe kompetente vikarer ved

fravær hos lærerne. Det er altså ikke

det økonomiske handlingsrommet alene

det skorter på, men også tilgangen på

kompetanse. Det er heller ingen tvil

om at Kunnskapsløftets krav til kompetanseheving

av lærerne har vært svært

utfordrende å løse på en god måte, bl.a.

med hensyn til elevene på kort sikt. For

eksempel har vi i Østfold fylkeskommune

hatt mer enn 2500 deltakere fra de

videregående skolene på ulike kompetansehevende

tiltak i 2006. Det er ikke mulig

for oss å garantere at denne situasjonen

i enkelte tilfeller har kunnet føre til at

elevene har opplevd ”lærerløse” timer.

Midlene fylkeskommunen har fått tildelt

til kompetanseheving, ble i 2007 frigjort

til også å kunne brukes til vikarer, men

som sagt det er vanskelig og i noen tilfeller

umulig å skaffe kompetente vikarer.

Etter vår vurdering vil denne situasjonen

bedres framover fordi kursingen knyt-

mensperioden på nytt, og prøve å avvikle

mer undervisning enn hva som først var

planlagt. Opprinnelig var det lagt opp til

14 dagers bortfall av undervisning.

Lektorbladet har bedt om en kommentar fra Østfold fylkeskommune, som nøyer seg med å vise til en melding

på dens intranettsider der det heter at de videregående skolene den eier, ikke foretar kutt eller endringer i tiden

som skal brukes til undervisning.

Frederik II videregående skole (foto: Per Thorvald Larsen)

tet til Kunnskapsløftet naturlig vil avta i

omfang og intensitet. I denne sammenheng

er det også riktig å nevne at planen

for kompetanseheving i forbindelse med

Kunnskapsløftet er utarbeidet i nært samarbeid

med fagmiljøene og lærerorganisasjonene.

Vi har ikke mottatt bekymringsmeldinger

eller klager på slike forhold i de videregående

skolene i Østfold fylkeskommune

fra elever eller foresatte.”

Rådgiver Ann Cathrin Guldberg opplyser

ellers at Østfold fylkeskommune ut over

dette ikke har noen kommentarer før etter

at fylkesmannens tilsyn er avsluttet.

Juridisk talt

Hvilke opplysninger har du rett til å

se når du har søkt en stilling?

Når man har søkt og ikke fått en stilling, lurer man noen ganger på om arbeidsgiver har

gjort saksbehandlingsfeil, brutt kvalifikasjonsprinsippet eller fortrinnsrettigheter eller om

man er usaklig forbigått av andre grunner som for eksempel kjønn, alder eller etnisk opprinnelse.

Av Nina Sandborg, juridisk rådgiver NLL

Innsyn

Et ledd i en prosess hvor man

vurderer om man vil forfølge en

mulig feil eller forbigåelse, er å

be om få innsyn i saken for å se

om man får bekreftet at det er noe

å forfølge.

Saker om tilsetting i den offentlige

forvaltning er unntatt fra

reglene om dokumentinnsyn i

forvaltningsloven. En part har

likevel i en viss utstrekning rett

til å gjøre seg kjent med dokumenter

i saker om tilsetting.

Bakgrunn og formål

En forsvarlig saksbehandling er

en forutsetning for at et tilsettingsvedtak

blir riktig. At saksbehandlingsprosessen

er ryddig,

er dessuten viktig for at borgerne

skal ha tillit til at det ikke tas utenforliggende

hensyn. Hensynet

til god forvaltningsskikk krever

gode rutiner og dokumentasjon

av prosessen, ikke minst fordi

man i ettertid skal kunne dokumentere

og kontrollere det faktiske

grunnlaget for avgjørelsen

og vurderingene som er gjort.

For å sikre reell likebehandling

og motvirke usaklig forskjellsbehandling

bør søkere til en stilling

kunne få vite hvilke andre

personer som har søkt stillingen.

Det er også et behov for den

enkelte å kunne forsikre seg om

at faktiske opplysninger om og

omtale av seg selv er blitt riktig

og fullstendig.

Hva innebærer retten til

partsinnsyn

Part er den som søker stillingen.

Innsynsretten vil være forskjellig

avhengig av på hvilket stadium

av prosessen saken befinner

seg. Det trekkes et skille mellom

søkerstadiet, når innstilling foreligger

og når tilsetting foreligger.

Retten til å gjøre seg kjent med

sakens dokumenter gjelder også

etter at det er truffet vedtak om

tilsetting i saken.

Forvaltningslovforskriften §§ 15

– 19 inneholder følgende bestemmelser:

Utvidet søkerliste

En part i en sak om tilsetting

har rett til å gjøre seg kjent med

samtlige øvrige søkeres navn og

alder og fullstendige opplysninger

om deres utdanning og praksis

i offentlig og privat virksomhet.

Slike opplysninger kan forvaltningsorganet

sammenfatte i

en egen liste (utvidet søkerliste).

Opplysninger om seg selv

Man har rett til å gjøre seg kjent

med de deler av et dokument som

inneholder opplysninger om seg

selv, det vil si faktiske opplysninger

og vurderinger. Dette gjelder

likevel ikke vurderinger som er


gjort eller gitt av:

• Tilsettingsorganet eller innstillingsmyndigheten

eller noen som forbereder

saken for disse eller uttaler seg

i egenskap av særlig rådgiver eller

sakkyndig for dem.

• Partens nåværende eller tidligere

arbeidsgiver eller overordnet eller

noen som har handlet på vegne av

disse.

• Partens nåværende eller tidligere

oppdragsgiver eller i særlige tilfeller

person som parten har hatt nær yrkesmessig

kontakt med.

Begrepet ”faktiske opplysninger”

Begrepet ”faktiske opplysninger” er

nokså omfattende. Sivilombudsmannen

har i 2006 uttalt at det omfatter ikke

bare spesifikke og presise faktiske opplysninger,

men også opplysninger som i

høy grad bygger på vurderinger. ”Den

karakteristikk som gis av en bestemt person,

må reknes som faktisk opplysning

i hvert fall når den bygger på konkrete

hendinger, for eksempel må uttrykk som

”drikkfeldig” eller ”alkoholmisbruker”

reknes til denne kategori,” heter det i

uttalelsen.

Generelle karakteristikker av faglige

eller personlige evner vil kategoriseres

som vurderinger, som for eksempel

utsagn om at personen er lat eller iherdig,

vanskelig å omgås eller svært samarbeidsvillig.

Slike vurderinger vil være

unntatt partsoffentlighet.

Grensen mellom hva som er vurderinger,

og hva som er faktiske opplysninger

som bygger på vurderinger, kan synes

vanskelig å trekke. Som ellers i jussen,

når det kommer til de vanskelige grensedragningene,

må det foretas en konkret

skjønnsmessig avveining i det enkelte

tilfelle.

Opplysninger som gjelder andre søkere

Man har rett til å gjøre seg kjent med:

• Søknadene fra søkere som er innstilt

til ellet tilsatt i stillingen, og vedlegg

til disse søknadene.

• Deler av dokumenter som inneholder

faktiske opplysninger om søkere som

er blitt innstilt, og om den søker som


er tilsatt i stillingen. Slike opplysninger

kan likevel holdes tilbake dersom

de er uten betydning for avgjørelsen.

Intervjuer eller lignende


• Skriftlig referat som gjengir hva parten

selv har sagt i intervju eller annen

samtale med tjenestemann som deltar

i forberedelsen av tilsettingssaken,

dersom slikt referat er ført.

• Nye opplysninger eller anførsler av

betydning for saken, som framkommer

i et skriftlig referat som gjengir

hva en søker som er innstilt til eller

tilsatt i stillingen har sagt i intervju

eller annen samtale.

En part har ikke krav på å gjøre seg kjent

med de vurderinger som er kommet

fram i forbindelse med intervjuet eller

samtalen.

Innstillingen


• Hvem som er innstilt til stillingen og

den rekkefølgen de er innstilt i. Dette

gjelder innstillinger som skal gis i

medhold av lov, reglement eller avtale

med tjenestemannsorganisasjoner.

• Om det foreligger dissens blant medlemmene

av vedkommende innstillingsmyndighet,

og i tilfelle hvor

mange stemmer hver av de innstilte

søkerne har fått.

En part har ikke krav på å få gjøre seg

kjent med dokument som inneholder

den begrunnelse som innstillingsmyndigheten

har gitt for innstillingen. Dette

gjelder likevel ikke deler som inneholder

nye faktiske opplysninger eller anførsler

av betydning for saken.

Begrensninger

De generelle reglene i forvaltningsloven

§ 19 begrenser innsynsretten. Det mest

praktiske er her unntak for opplysninger

om en annen persons helseforhold og

andre forhold som av særlige grunner

ikke bør meddeles videre.

Mulige aktuelle dokumenter i en

tilsettingssak

Følgende dokumenter kan foreligge i en

tilsettingssak: søknad med vedlegg som

søker har lagt ved, søkerliste, tjenesteuttalelser

fra nåværende og tidligere

arbeidsgivere, kommentarer til tjenesteuttalelsene,

notering av tilleggsopplysninger,

referat fra intervjuer, innstillingen

med begrunnelse, tilsettingsvedtaket,

eventuelt dokumenter vedrørende

fortrinnsrett.

Tidspunkt for innsyn

Mulighetene for å kunne påvirke resultatet

av en tilsettingsprosess tilsier at

man ber om innsyn i opplysninger om

seg selv og om de øvrige søkerne før

det er tatt en avgjørelse. Det er på dette

tidspunktet man vil kunne nå fram med

korreksjoner.

Hvis opplysningene er tilgjengelig først

etter at ansettelse har funnet sted, vil det

i praksis bare være aktuelt med reaksjons-

og kompensasjonsmessige følger

av at kravene til saklighet og likebehandling

er tilsidesatt. Man får da ikke

realisert disse kravene i forhold til selve

den aktuelle ansettelsen. I de aller fleste

tilfeller vil da ansettelsen bli stående, og

en mulig forbigått søker kan kun kreve

erstatning og oppreisning.

Hvordan gjennomføre innsynsretten

Parten kan gis kopi av aktuelle dokumenter,

dette følger av forvaltningsloven §

20. Slike kopier skal som hovedregel gis

vederlagsfritt. Arbeidsgiver er ansvarlig

for å stryke over opplysninger parten av

lovmessige grunner ikke skal ha.

Hva så?

Hvis man har indikasjoner på at en feil

eller forbigåelse har funnet sted, så bør

man kontakte Norsk Lektorlag, enten

tillitsvalgte eller sekretariatet, for å få

hjelp til å gå videre med saken.

Juridisk rådgiver/

forhandler:

Nina Sandborg

Tlf. 23327993 (a),

40853800 (m)

E-post: nina.

sandborg@norsklektorlag.no

Sekretær

Marit Hansen,

tlf. 23 32 79 94

E-post:

marit.hansen@

norsklektorlag.no

Sentralstyret

Foto: Privat

Foto: Privat

Foto: SMS

Foto: Ø.L.

Sekretariat:

Norsk Lektorlag, Keysers gate 5

0165 Oslo

Telefon: 23327994

Telefaks: 23327990

Nettsider: www.norsklektorlag.no

E-post: sekretariatet@norsklektorlag.no

Leder:

Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik

Tlf. 23327994 (a), 91327691 (m)

E-post:

gro.elisabeth.paulsen@norsklektorlag.no

1. nestleder:

Helge Bugge, Skien

Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), 98439426 (m)

E-post: buggeriksen@hotmail.com

Solveig Ryeng, Oslo/Akershus

Tlf. 67 07 31 20 (a), 41 56 04 34 (m)

E-post: solveigryeng@c2i.net

Just Almås, Lillehammer

Tlf. 61224214 (a), 61257261 (p), 99381118 (m)

E-post: justalmas@hotmail.com

Fylkeslagene:

Foto: Privat

Foto: Privat

Foto: S.E.B. Foto: P.T.L. Foto: S.E.B.

Foto: Ø.L.

Generalsekretær:

Otto Kristiansen

Tlf. 23327994 (a)

48171611 (m)

E-post:

otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Jon Hybert Sand, Oslo

Tlf. 23381510 (a), 66807078 (p),

45428594 (m)

E-post: jon.sand@nordstrand.vgs.no

2. nestleder:

Svein Einar Bolstad, Bergen

Tlf. 56310200 (a), 55266439 (p),

90041170 (m)

E-post: bolstad@lektor.no

Morten Trudeng, Asker

Tlf. 66 90 72 40 (a), 93 45 02 05 (m)

E-post: morten.trudeng@asker.vgs.no

Geir Haagensen, Steinkjer

Tlf. 74160170 (a), 41200323 (m)

E-post:

geir.hagensen@steinkjer.kommune.no

Kari Handeland, Hønefoss

Tlf. 32 10 99 10 (a), 32 12 79 28 (p),

91 33 84 86 (m)

E-post: kari.handeland@skole.bfk.no

Akershus Lektorlag Leder Sigrun Aaneby Ås vgs. 64 97 57 00 sigrun.aaneby@aas.vgs.no

Aust-Agder Lektorlag Leder Gabriel F. Knudsen Møglestu vgs. 90 57 60 53 vivere@start.no

Buskerud Lektorlag Leder Kari Handeland Ringerike vgs. 32 12 79 28 kari.handeland@skole.bfk.no

Finnmark Lektorlag Leder Liv Grøneng Nordkapp maritime 90 01 59 48 le.groneng@gmail.com

fagskole og vgs

Hedmark Lektorlag Leder Ole Peder Kjeldstadli Ener ungd. skole 62 53 09 67 ol-p-kj@online.no

Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Sotra vgs. 55 26 64 39 bolstad@lektor.no

Møre og Romsdal Lektorlag Einar Johannessen Romsdal vgs. 71 24 33 00 Einar.Johannessen@mrfylke.no.

Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Olav Duun vgs. 74 27 37 99 bjoern@frosthammer.net

Nordland Lektorlag Leder Hege Haugmo Bodø vgs. 75 65 16 00 hege.haugmo@nfk.no

Oppland Lektorlag Leder Just Almås Gausdal vgs. 61 25 72 61 justalmas@gmail.com

Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Nordstrand vgs. 66 80 70 78 jon.sand@nordstrand.vgs.no

Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Kopervik vgs. 52 81 41 00 taursland@hotmail.com

Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Hafstad vgs. 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Ann Jorid Grønli Tiller vgs. 73 93 35 01 ann-jorid.gronli@stfk.no

Telemark Lektorlag Leder Anne Stuvøy Klosterskogen vgs. 35 50 69 00 astuvoy@online.no

Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Kvaløya vgs. 77 60 54 00 geir-age.svenning@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag Leder Sten Aunevik Tangen vgs. 38 03 04 18 StAu1@isyd.no

Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Greveskogen vgs. 33 36 80 11 henni-w@online.no

Østfold Lektorlag Leder Harald Peter Stette Frederik II vgs. 69 31 34 49 harste2@frederikii.vgs.no

B-BLAD

Returadresse:

Lektorbladet

Keysers gt. 5, 0165 OSLO

Vennligst meld fra ved adresseendring

Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?