Presentasjon av pasienterfaringer med norske sykehus ... - Helse Nord

helse.nord.no

Presentasjon av pasienterfaringer med norske sykehus ... - Helse Nord

Pasienterfaringer med norske sykehus

Kjersti Eeg Skudal, seniorforsker


Hvorfor måle brukererfaringer?

Brukernes erfaringer viktig del av kvaliteten på tjenestene

Forankring av brukerperspektiv i lovverket: Lov om

pasientrettigheter, Lov om helseforetak og Lov om kommunale

helse- og omsorgtjenester

Brukererfaringer er et av styringsparametrene i

oppdragsdokumentet fra HOD til Helse Nord

Brukererfaringer inngår i begrepsmessige rammeverket for

kvalitetsindikatorprosjektene til Nordisk råd, OECD, WHO og i

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og

helsetjenesten (2005-2015)

Måling av brukererfaringer og andre kvalitetselementer knyttet til

kliniske prosesser og resultater, nødvendige for å kunne evaluere

kvaliteten på helsetjenestene og vurdere om det skjer endringer

over tid.


Formål

Samfunnsmessig legitimering og kontroll: gi

allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i

samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng

Virksomhetsstyring: verktøy for styring og ledelse i

helsetjenesten

Faglig kvalitetsforbedring: verktøy for

kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten

Støtte til forbrukervalg: informasjonskilde for pasienter

og helsepersonell i valg mellom leverandører av

helsetjenester


Metode

Populasjon: pasienter, 16 år eller eldre med

opphold på sengeposter ved somatiske sykehus i

Norge

Undersøkelsesperiode: mars-mai 2011

Postalt spørreskjema sendt til pasienter 1-4 uker

etter sykehusopphold

Skjema sendt til 23 420 pasienter

10 514 svar, svarprosent 47,1

FS-systemet brukt i datainnsamlingen (Tomislav

Dimoski)


Undersøkelsens representativitet

2 purringer for å få opp svarprosent (etter ca 3

uker til ikke-svarere)

Hentet inn informasjon om hele bruttoutvalget:

– For å kunne korrigere ved vekting for at noen grupper

er underrepresenterte


Justeringer for ulikheter i

pasientsammensetning

Ulikheter i pasientsammensetning gjør det ofte vanskelig å

sammenligne resultater mellom forskjellige enheter

Det er derfor nødvendig å justere for skjevheter når vi

sammenligner ulike institusjoner (case-mix justering)

Effekten er sjelden stor, men justering gir et mer presist

estimat og øker den kliniske legitimiteten

I denne undersøkelsen har vi justert for: alder, kjønn, sivilstand,

Charlson komorbiditetsindeks (mål på sykelighet), egenvurdert helse

og innmåte (akutt/elektiv). (På ventetid viser vi kun resultater for

elektive pasienter og ventetid er derfor ikke justert for innmåte)


Evaluering av skjema

Indikator Enkeltspørsmål

Informasjon 7 Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå?

8 Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultater av prøver og undersøkelser?

9 Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager?

Pleiepersonalet 11 Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem?

12 Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg?

13 Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet?

14 Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand?

15 Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon?

16 Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie?

17 Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det?

Legene

19 Snakket legene til deg slik at du forstod dem?

20 Opplevde du at legene hadde omsorg for deg?

21 Har du tillit til legenes faglige dyktighet?

22 Hadde legene tid til deg når du trengte det?

23 Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand?

24 Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon?

25 Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon?

Organisering 28 Opplevde du at det var en fast gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg?

29 Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg?

30 Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert?

32 Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende?

Pårørende 34 Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset?

35 Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på

sykehuset?

Standard 36 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand?

37 Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand?

38 Var rommet du lå på tilfredstillende?

39 Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende?

40 Var maten tilfredsstillende?

41 Var renholdet tilfredstillende?

Utskrivning 53 Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall?

54 Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet?

Samhandling 57 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for?

58 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemme-tjenesten/andre kommunale

tjenester om det du var innlagt for?

Ventetid 5 Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset?

Pasientsikkerhet 43 Mener du at du på noen måte ble feilbehandlet av sykehuset (etter det du selv kan

bedømme)?


Rapportering av resultater

Hovedrapport

inkludert

sammenligninger

Rapport for region og

foretak

Institusjonsrapport

HDir: Fritt sykehusvalg

og Helseportalen

Kunnskapssenterets

statistikkbank


Nasjonale gjennomsnittsresultater på

indikatorene

Pasientsikkerhet

Pårørende

Pleiepersonalet

Legene

Standard

Informasjon

Organisering

Ventetid

Samhandling

Utskrivning

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

57

63

62

65

71

70

72

74

76

90


Enkeltspørsmål gruppert etter indikatorer på

nasjonalt nivå

PASIENTSIKKERHET

På noen måte feilbehandlet

SAMHANDLING

Sykehuset samarbeidet bra med kommtjenester

Sykehuset samarbeidet bra med fastlegen

UTSKRIVNING

Informert om plager

Informert om hva du selv kunne gjøre hjemme

STANDARD

Muligeten for ro og hvile tilfredsstillende

Rommet tilfredsstillende

Maten tilfredsstillende

Renholdet tilfredsstillende

Sykehuset forøvrig i god stand

Sykehusets utstyr i god stand

PÅRØRENDE

Enkelt for pårørende å få informasjon

Pårørende tatt godt imot

ORGANISERING

Én lege hadde hovedansvaret

Fast gruppe pleiepersonale

Viktig informasjon kommet fram til rette vedkommende

Sykehusets arbeid godt organisert

LEGENE

Fikk fortalt alt du mente var viktig om din tilstand

Interessert i din situasjon

Tid til deg når du trengte det

Behandlingen tilpasset din situasjon

Hadde omsorg for deg

Snakket slik at du forsto dem

Tillit til faglige dyktighet

PLEIEPERSONALET

Tatt med på råd i spørsmål om pleie

Interessert i din situasjon

Fikk fortalt alt du mente var viktig om din tilstand

Tid til deg når du trengte det

Tillit til faglige dyktighet

Hadde omsorg for deg

Snakket slik at du forsto dem

INFORMASJON

Informasjon om diagnose/dine plager

Resultater av prøver og undersøkelser

Hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Mest negativ Negativ I noen grad Positiv Mest positiv


Fritekstkommentarer

Om lag hver tredje svarer valgte å skrive noe i dette feltet

Viktig supplement til kvantitative resultater:

”Negativt: altfor mange sykepleiere og leger å forholde seg til. I løpet av en fjorten

dagers periode var det ikke mange ganger jeg møtte samme lege, og sjelden samme

sykepleier. Ulempen med så mange forskjellige var at jeg følte jeg måtte fortelle historien

min på nytt hver gang jeg møtte en pleier eller lege. Mulig de hadde tilstrekkelig info om

meg, men jeg følte jeg måtte fortelle på nytt for at de skulle forstå”.

”Det bør pekes på at kontakten med fastlege ute i distriktene kunne vært bedre, i mitt

tilfelle måtte det purres på rapporter. Jeg har ikke riktig klart for meg hvor alvorlig dette

kan sies å være”.

”Når du har en kreftdiagnose, er det en urimelig og stor påkjenning både fysisk og

psykisk med ventetid på 2-3 måneder for å komme til behandling”

”Oppholdet på sykehuset var planlagt. Skulle vare i 3 dager. Kom til avdelingen kl 1030.

Måtte sitte i en stol på stua til kl var 1630 før jeg fikk ei seng. Så hele denne dagen ble

det ikke gjort noen ting”

”Som diabetiker er det viktig at maten fungerer og ikke en eneste dag stemte det som

var skrevet på matkortet med det som ble servert. Det ødela veldig mye for mitt

opphold”.


RhF resultater på indikatorene


HF i Helse Nord sin skår på indikatorene


Resultater på indikatorer for sykehus i Helse Nord


Sykehus med høyere/lavere skår enn

gjennomsnittet totalt sett:

Sykehus med bedre skår enn landssnittet på de ti

indikatorene samlet: Feiringklinikken, Sykehuset i

Nordfjord, Revmatismesykehuset på Lillehammer,

Glittreklinikken, Sykehuset på Tynset, sykehuset

på Kongsberg, sykehuset i Flekkefjord og Martina

Hansens hospital.

Sykehus med dårligere skår enn landssnittet på de

ti indikatorene samlet: Aker sykehus, Akershus

universitetssykehus, Sykehuset Østfold og

Sykehuset Buskerud


Utvikling over tid på nasjonalt nivå

Sp

nr Spørsmål Endring

7

8

10

Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser

skulle foregå?

Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultater av prøver og

undersøkelser?

Fikk du vite det du syntes var nødvendig om virkninger og bivirkninger av nye

medisiner du begynte med?

11 Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem?

12 Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg?

17 Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det?

19 Snakket legene til deg slik at du forstod dem?

20 Opplevde du at legene hadde omsorg for deg?

30 Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert?

31 Opplevde du uforutsett venting mens du var innlagt på sykehuset?

33 Mener du at personalet gjorde alt de kunne for å gi deg effektiv smertelindring?

34 Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset?

35

Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på

sykehuset?

37 Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand?

56

Hadde du ubesvarte spørsmål om medisinene dine da du ble utskrevet fra

sykehuset?

+/-: Positiv endring fra 2006/negativ endring fra 2006

. p< 0.1, * p


Endring over tid på sykehusnivå

Resultatene viser at for de fleste sykehus er det

små endringer fra 2006 til 2011

Diakonhjemmet og Nordfjord sykehus skårer

signifikant bedre på 11 av 22 spørsmål som

sammenlignes over tid fra 2006 til 2011

For Mosjøen Sykehus, Revmatismesykehus i

Haugesund og Ringerike sykehus går det i negativ

retning på mange områder


Utvikling over tid Helse Nord


Ressurser til kvalitetsutvikling

Pasientene har positive erfaringer på flere

områder, men det er rom for forbedringer

Mulige ressurser:

Helsebiblioteket (Norge)

– CAHPS Improvement guide (USA)

– Patient Experience Network (Storbritannia)

– Videns- og idébank (Danmark)


CAHPS Improvement guide


Oppsummering og veien videre

Viktige forbedringsområder avdekket nasjonalt og for

Helse Nord bla utskrivning, samhandling og ventetid

Forbedringstiltak?

Måle endringer over tid: gjenta undersøkelsen i 2012

og 2013

Videreutvikling av undersøkelsen: avdelingsnivå?


Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet

Sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen

Seksjon for meldesystemer

Seksjon for kvalitetsutvikling

Seksjon for kvalitetsmåling

Seksjon for brukerundersøkelser

More magazines by this user
Similar magazines