løslatt uten jobb og bolig har fanger en fremtid ... - Maritastiftelsen

marita.no

løslatt uten jobb og bolig har fanger en fremtid ... - Maritastiftelsen

SIDE 10

SIDE 8

SIDE 5

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 0 – 1 8 . å r g a n g

Les om ”Arild”

LØSLATT UTEN JOBB OG BOLIG

Fengselsprest Ragnhild Feyling

HAR FANGER EN FREMTID?

Hans-Erik Dyvik Husby

ENDELIG FRI FRA DOP!

Foto: Bjørn Olav Thune

Illustrasjonsfoto fra

Maritastiftelsen som

viser at oppfølging og

arbeid går hånd i hånd.


:: MaritaStiftelsen:

Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det

forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger,

Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon:

Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe

dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt

liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid:

Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen

og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever,

foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv

andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid:

Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum.

I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom

gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging

og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting

i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom:

Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på

Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging

samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering:

Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi

kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige

steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging:

Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som

er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning

og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt:

Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland,

Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og

Island.

:: Teen Challenge:

Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende

organisasjonen Teen Challenge,

som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

www.teenchallenge.com

:: Økonomi:

Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved

statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig

av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Redaktør: Bjørn Olav Thune

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

I dette nummeret av Maritanytt fokuserer

vi på de problemer som innsatte møter i

forhold til å få jobb og bolig når de løslates

fra fengselet. Artikkelen om ”Arild”

på side 10 er et eksempel på dette.

Jeg møter av og til folk som mener at de

som har slått inn på en kriminell løpebane,

ikke fortjener hjelp. ”Som man reder, så

ligger man”, blir det sagt. Jeg har til en viss

grad forståelse for slike reaksjoner, spesielt

når de kommer fra folk som har vært utsatt

for andres forbrytelser. Jeg er også blant

dem som mener at ofrene for andres forbrytelser

ofte får alt for liten oppfølging og

skadeerstatning. Noen ganger kan det se

ut som at overgriperen får mer oppfølging

Leiv O. Holstad

Maritastiftelsens

grunnlegger

Omsorg

og oppfølging for

forbrytere?

Et smil I MØRkET

(fra avisen Agder _ Flekkefjords Tidende)

Jeg synes det er viktig at man gjør noe for

de svake i samfunnet. En mandag forvillet

jeg meg inn på Maritakafeen. Vakkert

dekorert med figurer av Jesus, apostlene

m.v. Etter hvert begynte kafeen å fylles

med veldig slitne ungdommer. Ved mitt

bord fant en ung jente plass. Hun klarte

ikke å handle risgrøt og saft selv. Hun

var veldig takknemlig for de små tingene

jeg gjorde. Hun var helt dopet, sovnet

flere ganger ved bordet. Hun var ikke den

eneste, men da en holdt andakt 5-10 minutter

kviknet de fleste til. Etter to timer

forlot vår venninne bordet mitt. Det siste

enn offeret. Dette bør det absolutt rettes på!

Men er det ikke mulig å få til begge

deler?

I et av verdens rikeste land burde vi

ha råd til dette! De kostnader dette ville

medført, ville dessuten ha vært en meget

lønnsom investering. Først og fremst i

form av økt livskvalitet hos de som ville

blitt hjulpet, men også samfunnsøkonomisk.

Man behøver ikke å være professor

i økonomi for å skjønne at det er enorme

summer å spare på at den innsatte blir

skattebetaler som er med på å dele på fellesutgiftene,

i stedet for å fortsette med rus,

vold og annen kriminalitet. Dette vil og

begrense antallet offer i fremtiden.

hun sa var til meg: – Takk for at du har

vært så snill mot meg. På tross av hennes

elendighet og dop hadde hun fremdeles

verdighet til å påskjønne vennlighet.

Smilet var bredt da hun forlot kafeen. Da

var ikke tårene mine langt unna. Uvilkårlig

får man et annet perspektiv på livet.

Arnulf Øverland sier det slik:

Det er en lykke i livet som ikke

vendes til lede. Det at du gleder en

annen det er den eneste glede.

Med hilsen Kjell-Egil Hansen, Hidra


Et firkløver med mye kompetanse

og engasjement:

F.v: Aud Kvalbein, Oslos

varaordfører og byrådsrepresentant

for KrF, Rita Nilsen,

Retrettens grunnlegger og

leder, Gerd-Liv Valla, tidligere

LO-leder og politiker, som nå

slår et slag for å bekjempe fattigdom

og rus, sammen med

en av Retrettens medhjelpere.

Retretten – et fristed

innenfor kunne jeg se over til politihuset

og Oslo fengsel. Jeg la merke til at Retretten

er et sted hvor mennesker blir sett. Rita

hilser, klemmer, klapper folk på skulderen

og spør hvordan de har det. Noen kommer

for å ta akupunktur og prate. Rakfisk , lefse

og annen julemat ble inntatt og det var en

hyggelig stemning der vi satt i en firkant.

Lokalene var ikke spesielt store, men vi

klumpet oss sammen

Rita, hvordan kom du i gang med Retretten?

Hun går 13 år tilbake i tid og forklarer: –

Jeg fikk ikke hjelp noe sted. Jeg havnet på

gata da jeg var 13 år – et rusmisbruk som

skulle vare til jeg ble 35 år. Men som liten

Av Bjørn Olav Thune

Det skjedde på ”Obama-dagen” – 10. desember 2009. Jeg slo på TV’en og så Stoltenberg som viste

Obama den spektakulære utsikten fra 17. etasje i regjeringsbygget. Han pekte mot Slottet, Operaen,

Oslofjorden, Rådhuset og Holmenkollen og var tydelig stolt over å vise ham Oslo by. Men byen har mye å

by på, og jeg var på vei mot en helt annen kant av byen enn arenaen for fredsprisen.

Idet jeg krysset Grønlandsleiret til bygget

vis a vis Grønland kirke, hvor Fattighuset,

Selvhjelpens hus og Retretten leier

lokale, kjørte fem politivogner ut. Lyden

av helikoptrene som svevet over Oslo by

larmet ikke like mye over Grønland bydel.

Denne dagen var jeg og noen andre fra

Maritastiftelsen invitert på julebord hos

Retretten. Der møtte vi grunnlegger, daglig

leder og fagansvarlig Rita Nilsen og noen

mennesker og hverdagshelter, som hadde

vunnet priser som betydde langt mer for

dem personlig, enn fredsprisen president

Obama skulle motta. Det var ikke like mye

blitzregn, bare klikket fra mitt eget kamera,

og ingen sikkerhetsvakter heller. Vel

Foto: Bjørn Olav Thune

gikk jeg ett år på St. Sunniva skole da jeg

ikke var skolemoden nok til vanlig skole.

Jeg merket at nonnene der passet på meg,

samtidig som jeg fikk være i fred, og derfor

var det naturlig for meg å søke meg til nonnene

på Nesøya senere i livet. Fra 2001 til

2007 var jeg der på retreat mange ganger,

og fikk være i stillhet fire dager om gangen.

Dette ble mitt fristed og min behandling,

sier Rita. Dette har hun tatt med seg videre.

Siden 1999 har hun hjulpet andre med sin

erfaring, og i 2002 grunnla hun Retretten.

Rita er opptatt av at mange rusmisbrukere

har traumer – posttraumatiske stresslidelser,

og at de ikke skal møte sosial voldtekt

hos dem. Retretten er et fristed hvor folk

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

3


Hva er Retretten?

Retretten er en verdinøytral og

ideell stiftelse som har til formål

å gi hjelp til videre hjelp. De har

et rusfritt møtested hvor tidligere

rusmisbrukere, straffedømte og

pårørende kan komme. I tillegg er

de inne i fengsler og driver annen

oppsøkende virksomhet rettet

mot institusjoner og liknende.

Stiftelsen ble grunnlagt i 2002 av

Rita Nilsen, som selv er tidligere

rusmisbruker. Rita arbeider i dag

som terapeut og faglærer og er

også kontaktperson for NADA

i Norge. (Akupunkturprogrammet

er relatert til øret og lindrer

psykiske og fysiske symptomer,

minsker suget etter stimuli og

bedrer evner. Programmet brukes

av personell innen helse og omsorgssektoren

verden rundt innen

psykiatri, rus og kriminalomsorg

som et supplement til annen

grunnterapi, men brukes nå mer

og mer innen somatikken.) Fram

til 2007 har stiftelsen bestått av

frivillige medarbeidere med og

uten egen rushistorie, noen som

misbrukere og noen som pårørerende,

men også av mennesker

som har levd et helt vanlig liv. De

har vært inne i Oslo Fengsel to

timer i uken, samt at de har holdt

åpent i sine lokaler for besøk i tillegg

til at de har besvart telefoner

og mail fra hele landet. Fra 2007

er de støttet økonomisk av Oslo

kommune v/ Rusmiddeletaten og

Helsedirektoratet.

4 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

www.retretten.no

skal kjenne trygghet og bestemme over

sitt eget liv. – Det er ingen journalføring,

det koster ikke penger og du kan komme

inn uten timeavtale. Kom når du har tid

og ikke behøver bryte andre avtaler. I en

retrett ligger muligheten for å evaluere, ta

nye valg, få ny energi, og det skal være rom

for hele deg, forklarer Rita. Den eneste betingelsen

er at de må være rusfri, av hensyn

til de som ønsker å være rusfri.

Du har også utdannet deg?

– Ja, jeg har grunnutdanning i sykepleie.

Senere gikk jeg inn i NADA og ble utdannet

i det vi kaller non verbal behandling.

I tillegg har jeg utdanning i avhengigheter,

i adferds- og reaksjonsforstyrrelser og kriminalitet

som livsstil. Vi bruker akupunktur,

mineraler og vitaminer i behandlingen.

Her må vi ta en pause, for det er mange

som vil ha en bit av Rita i dag, Gerd-Liv

Valla kommer inn og vi sier takk for sist.

Hun besøkte Maritastiftelsen for en stund

siden, i likhet med Rita som var hos oss

for noen dager siden. Vi fortsetter praten

etter litt fotografering og prat:

Fortell litt om medhjelperne dine her

– Alle vi som jobber i direkte tilknytning til

brukerne er enten tidligere rusmisbrukere,

straffedømte eller pårørende. Slik kan vi

støtte hverandre i arbeidet. Vi har ogen

LAR-pasient som jobber her. Fokuset vårt

er på brukerne. Det er viktig å være der

for dem, så Retretten er en samlingsplass.

Derfor har vi en lav struktur.

Skjer alt her inne?

– Nei, vi er ute og informerer på institusjoner,

gir akupunktur på fengselet, holder

foredrag, og i går var en av oss på Stortinget

for å informere om hva vi holder

på med. Vi kjører også lærings - og mestringskurs

hvor folk blir ansvarliggjort ift.

sin sykdom. – Det er ensomheten vi rusmisbrukere

ryker på, derfor må vi fylle

opp med noe som er sterkere enn rusen.

Hvis du kunne ønske deg noe, hva vil det bli?

– Hvis jeg fikk mer tid ville jeg reise mer

rundt, få mer kunnskap og dele det jeg har

med andre. Hun har blant annet holdt foredrag

i Dallas, Virginia, Helsinki og Budapest.

– Etter 13 nyktre år er det aller beste å

se at så mange får håp på et annet nivå ved

å prate med meg. Veien Rita har gått gjør

at hun kan dele mange erfaringer. Retrettideen

har også blitt startet opp i Nigeria og

Jamaica. Hadde hun hatt mange penger ville

hun kjøpt et hus som kunne romme mye!

Livet blir annerledes for folk fordi dere er her,

sier jeg.

Folka på ungdomsavdelingen på Oslo Fengsel

ligger henne på hjertet: – Flere har alle

odds mot seg, på grunn av foreldrene. Retretten

er der for dem. På dette tidspunktet

i samtalen kommer Oslos varaordfører og

byrådsrepresentant Aud Kvalbein (KrF)

innom og vi hilser på henne. Hun forteller

at hun møtte Rita i mars 2007 og ble imponert

over hva hun har fått til, og fikk Byrådet

til å støtte tiltaket økonomisk. – Før valget

i 2007 ble partiene tatt med til Batteriet og

vi gikk runden. (Batteriet er et landsdekkende

ressurssenter for organisasjoner og

personer som arbeider mot fattigdom og

sosial ekskludering i Norge). Rita var veldig

frimodig, minnes hun, og ga de fra KrF

noen provoserende spark ift. abort. Rita sa

hun skulle ønske moren hennes hadde tatt

abort, så hun slapp den forferdelige oppveksten

og alt hun hadde vært utsatt for. – Jeg

kjente jo ikke Rita, men ble så imponert, og

jeg husker jeg sa til henne: Jeg er glad for

at moren din ikke tok abort! Det mener jeg

fortsatt, la hun til nå. – Jeg hadde det jo ikke

så kjekt, svarte Rita, men nå vil jeg ikke si

det, men veien hit har ikke vært så kjekk.

– Jeg lærer litt av alle, Retretten, Maritastiftelsen

og flere andre, sier Aud Kvalbein

til oss, før Gerd-Liv Valla og Aud Kvalbein

stiller opp på bilde, sammen med Rita og

en av damene på Retretten.

Det kan bli fred i mange hjem med

slike som Rita og hennes medarbeidere.

Kanskje var det noe i det Obama sa til Nobelkomiteen

og pressen: – Det var en stor

overraskelse for meg å få prisen. Andre

kan ha fortjent den mer enn meg. Min

oppgave er å gjøre det jeg mener er riktig

for fred som varer. Det har Rita Nilsen og

Retretten gjort, og leserne for unnskylde

meg, men for meg overskygget dette selveste

Nobelprisen på Obamas nobeldøgn i

Norge. Jeg gikk ut med en “Sei’ren er vår”

-stemning og føler at her burde noen finne

på å gi en pris også!


Endelig

Av Leiv O. Holstad

fri fra dop!

Det var mange som stussa litt da media meldte at

selveste Hank von Helvete, vokalist i Turboneger,

fikk hovedrollen i musikalen Jesus Christ Superstar.

Ja, ikke bare skulle han spille Jesus, han sto enda til

fram og fortalte at han hadde sluttet med dop og

at han regnet seg som en kristen.

Nå er han på vei inn i et nytt eventyr som hovedrolleinnehaver

i filmen om Cornelis Vreesvijk. Jeg tok kontakt med Hans-Erik,

som er hans rette navn, og han var slett ikke uvillig til å ta en

prat. Vi hadde avtalt å møtes i bistroen som ligger i inngangspartiet

til Det Norske Teatret. Hans-Erik kommer presis, setter

seg ned og spør om jeg vil ha kaffe. Han virker å være en ujålete

type, helt fri fra primadonnanykker.

• Er det virkelig sant at du har slutta med all form for dop, og

metadon? spør jeg.

Hans-Erik bekrefter dette og understreker det med å si: - Jeg

har ikke bare sluttet med all den dritten jeg brukte før – heroin,

metadon, subutex, kokain, for å nevne noe, men jeg er ikke lenger

narkoman. Jeg var narkoman, men jeg er det ikke lengre! Det er

litt viktig for meg å understreke dette, fordi handlingene våre er

nært knyttet til vår identitet. Å fortsette å se på seg selv som narkoman

eller alkoholiker er å dra med seg en sykdomsforklaring

på noe som egentlig først og fremst handler om etikk.

Narconon-programmet

Hans-Erik fortsetter med å fortelle om programmet hos Narconon-klinikken

i Eslöv, der han har fått hjelp til å slutte med

rusmidler. Første trinn i dette programmet er å kvitte seg med

alle rester av stoffer i kroppen. – Jeg var jo på subutex , så jeg

ble først nedtrappa. Samtidig som jeg gradvis trappa ned dosen

fra 20 milligram subutex, fikk jeg ganske store doser med

vitaminer, kalsium og magnesium.

I denne første fasen gjennomgår man også noen kommunikasjonsøvelser

som kalles assister. Trente folk er med deg og

kommuniserer med deg. Så begynner et konfrontasjonskurs

som kalles treningsrutiner. Dette tar en måneds tid hvor man

øver seg på å konfrontere livet. Lærer å se folk i øya og bare

være der, at du er der kroppen din er, at du ikke alltid er andre

steder og tenker på problemer og vansker. Det går egentlig bare

på det å sitte på en stol overfor et annet menneske i to timer og

se en person i øya, i tillegg til andre kommunikasjonsøvelser.

Bare å lære det er en stor mestring. For meg var det helt vilt å

skjønne at jeg klarte det.

Hans-Erik Dyvik Husby fra

SCANPIX /

gruppa Turboneger i rollen

som Jesus under første

Poppe

leseprøve på Jesus Christ

Superstar. Det ble høstens

Cornelius

storsatsing på Det Norske

Teatret i Oslo - musikal. Foto:

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010 5


Endelig fri fra dop!

Så etter konfrontasjonen kommer da

det som kalles badstukuren, da sitter du i

badstu, fire-fem timer om dagen. Du får

et spesielt B-vitamin som heter Niacin

som har den egenskapen at den går i fettcellevevet

og presser ut gift som er lagret

der. Ikke bare narkotiske stoffer, men og

miljøgifter og medisiner. Det svettes da

ut. Det er ogen åndelig renselse bare å

være et sted og føle at du vasker kroppen

innvendig. Kuren varer til du når en pussig

tilstand hvor du rett og slett både ser

og føler deg ren, rett og slett. Jeg satt 16

dager, noen kan sitte 30 dager, det er veldig

individuelt. Teorien er at har du mye gifter

i fettcellevevet og du hele tiden forbren-

Foto: Torstein Ihle

ner, så kan giftene aktiviseres igjen. Selv

om du ikke merker et flashback så vil du

rent mentalt bli irrasjonell igjen i en gitt

situasjon. Derfor er Narconon nøye på at

du skal vaske ut giftene.

Når man er ferdig med badstuen så skal

man gjøre et kurs som heter objektivene.

Det er en trening i det å tenke objektivt, å

oppdage selv at man kan ha kontroll. Man

definerer hva kontroll er og definerer hva

det er å gi fra seg kontroll, ta tilbake kontroll.

Det er en del mentale driller hvor du kan gå

ut av ditt eget synspunkt og liv, eller gå ut av

deg selv ogen måte se deg selv og dine

motparter utenfra. Den treningen er rett og

slett å tenke objektivt og ikke bare subjektivt.

Videre begynner en etikkhåndtering. Da

har du økt ”konfront”, du er ren i kroppen

og du er i stand til å tenke objektivt.

6 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

• Konfronteres du med dårlige holdninger

og oppførsel? Om man har et fryktelig temperament

som ofte går ut over ens nærmeste,

hvordan rydder man opp, både i forhold til

seg selv og de det gjelder?

Du får hjelp av en person som er trent i

dette. Han hjelper deg til å se tilbake på

ting som har skjedd. Han hjelper deg til

å øke din konfront og din evne til å tenke

objektivt. Du betrakter veldig eksakt

hendelsen, sted, tid, hva hendelsen var og

hvilke konsekvenser det fikk. Så skriver

man dette ned.

• Så det handler altså om å få en erkjennelse?

– Ja, en total erkjennelse og den er veldig

produktiv. Man går gjennom overtredelser

Hans-Erik som skuespiller i

en rolle i Kirkens Bymisjons

musikkvideo av låta ”Rom for

alle” som han spilte inn

med Maria Solheim.

”Rom for alle” er en sterk låt

om å våge å møte blikket til

medmennesker som strever

med livet sitt. Solheim og

Husby (Maria og ”Jesus”)

spilte inn sangen i studio i oktober-09,

og den ble spilt inn

som musikkvideo på kjøpesenteret

Paleet i Oslo. Maria

og Hans-Erik var gatesangere

– for å utfordre fordommer og

understreke at samfunnet bør

ha rom for alle.

som har blitt gjort mot seg sjøl, og av seg

sjøl, og klarer å forsone seg med det sånn

at man ikke går og gnager på det, det blir

borte. Man får også et kurs i livets opp- og

nedturer.

• Finnes det noe i Narconon-programmet

som ligner på syndenes forlatelse og / eller

omvendelse?

– Jeg bruker sjeldent begrepet synd, men

det som i Narconon-programmet kalles

overts og withholds. Et brudd på en etisk

moralkodeks kalles for en overtredelse, eller

en overt. Det å holde tilbake og prøve

å skjule en overtredelse kalles på engelsk

withhold. Grunnen til at vi prøver å unngå

begrepet synd, er at det er en del negative

følelser knyttet til synd som forsterker

syndens dårlige effekt: anger, skam, skyld

og lignende emosjoner knyttet til perso-

nens dårlige handlinger, og som viderefører

handlingens dårlige effekt. Følgelig

anbefaler jeg erkjennelse og økt ansvar

som veien å gå. Jeg har gjort mye vondt,

men jeg er en god person, og kan og vil

gjøre gode ting fra nå av. Det blir liksom

tesen. Angre ikke gårsdagen, livet er nå

og du skaper morgendagen selv. Dette

vil aldri kunne gå hvis man overser sine

overtredelser.

For å komme ut av en overtredelse må

en annen lese det du skrev, uten å få noen

annen tilbakemelding utover at det er lest,

forstått og erkjent. Det evalueres ikke. Det

er ingen som sitter og sier ”skjønner du

hvor jævlig du har vært” og ”wow, det er

Man blir ikke scientolog

av å være på Narconon,

man blir rusfri.

det verste jeg har lest.” Det er bare, ”ok,

jeg har forstått, dette opplevde du som en

overtredelse”. Da er vi ferdig med det. Folk

som har gjort dette, sier at da forfølger

det deg rett og slett ikke. Du blir fortrolig

med det. Du klarer å se sannheten om

deg selv i øynene. Hvis man ser stort på

det, er Narconon egentlig et etikkprogram.

På internasjonal basis er 80% av de som

har gått gjennom programmet fremdeles

rusfrie, det er en veldig høy prosent.

• Hvilken forbindelse har Narconon til Scientologikirkens

stifter L Ron Hubbard?

– Scientologikirken gir Narconon tillatelse

til å bruke disse kursene for å få folk rusfrie.

Man blir ikke scientolog av å være på

Narconon, man blir rusfri. I Sverige er det

folk fra Kriminalvården, Socialvården og

det private, folk fra alle mulige religioner

og livssyn. Det er tverrpolitisk og tverrreligiøst

og vil bare hjelpe folk til å bli

rusfrie. Hvis man vil bli scientolog er det

naturlig å gå til en Scientologikirke, ikke

et Narconon-senter. Men det er L. Ron

Hubbard som forsket fram disse metodene,

han jobbet mye med rus og de effektene

det har på mennesker, og fant en metode

for å få folk rusfrie, som virker.

• Hvor lenge brukte du narkotika?

– Jeg begynte for 24 år siden. De siste 12 årene

har jeg gått på morfin i fire år, så på metadon

i fire år helt til det ble for tungt. Da fikk jeg

subutex i fire år for at jeg skulle få noe lettere.


• Så dette gikk du på i 12 år mens du var en

av Europas mest kjente artister og hadde en

kjempekarriere som du for så vidt fortsatt

har. Det er jo nesten litt imponerende?

– Ja, det er jo det. Jeg måtte jo sette inn litt

ekstra gir for å få det til. Jeg måtte skjerpe

meg, for jeg var ekstremt hemma av disse

stoffene. Jeg hadde jo et sidemisbruk på

kokain og amfetamin uansett, parallelt

med dette. Det var mest kokain. Av og til

fikk jeg lykkepillekurer og da ble det veldig

vanskelig, jeg ble virkelig ”trøbla”. Det

var antidepressive preparater som cipralex,

remeron, og noen ganger antipsykotiske,

som trilafon.

• Så vidt jeg kan huske hadde du i alle fall

noen positive meldinger om metadon i denne

perioden? Husker du hva du sa?

– At det gjorde meg i stand til å ikke fly

på gata og kjøpe heroin, men når jeg ser

tilbake må jeg nok erkjenne at jeg var litt

overentusiastisk og tok feil i mye av det

jeg sa.

• Oppmuntret og støttet LAR (legemiddelassistert

rehabilitering) deg på noen måte til å

slutte med metadon?

– Nei, de fortalte at erfaringene med det

var så dårlige at de ikke anbefalte det.

De ba meg derfor hele tiden tenke meg

om og utsette det. Da jeg likevel tok den

beslutningen, samarbeidet konsulenten

min og støttet meg i det. Hele tiden ble

det understreket at jeg var hjertelig velkommen

tilbake. Det var aldri noe sånn

”dette kommer til å gå så bra, dette klarer

du hvis du virkelig vil”. Den støtten fikk

jeg aldri.

Turboneger

• Turboneger og Hank von Helvete, hvordan

i all verden kom du på å bruke et sånt navn?

Man skal jo ikke si neger engang, har dere

fått pepper for det?

– Det var et artistnavn og i en setting som

skulle være litt provoserende rett og slett.

Vi har ikke fått reaksjoner fra noen

svarte. Våre fans er i alle farger og folkeslag,

men det sier kanskje litt om hva vi

prøvde å være, litt ukorrekte rett og slett,

prøve å vise at moralisme og moral er ikke

det samme.

”Hank von Helvete-tingen” var et image,

men jeg brukte jo alt jeg kom over, men var

aldri en advokat for det. Vi sang historier

om at gjør du gærne ting så går det gærent

liksom. Sniffer man lim på skolen så er

neste stopp helvete. Det var det vi sang

om i Turboneger egentlig, men vi sang det

en provoserende og antagonistisk måte.

Vi prøvde aldri å være et budskap for rus

og avhengighet, men det var jo problemer

i bandet. Jeg var jo den eneste troende i

bandet.

Verdier, etikk og moral

• Du snakker om verdier og om å erkjenne

sine ”overtredelser”. Hvor er det du har endra

deg når det gjelder verdier?

– Etikk og moral handler først og fremst

om å bli et lykkeligere menneske. For hver

Hank von Helvete i

Turboneger fotografert

på scenen under VGLISTA

TOP20 på Rådhusplassen

i Oslo i 2007.

uetisk og umoralsk handling, for hver synd

eller overtredelse så skaper du faktisk bare

smerte. Det er egentlig så enkelt. Det handler

ikke om skyld og skam, men om at vi

ønsker å ha en størst mulig grad av lykke

og minst mulig grad av smerte i livene våre.

Overlevelse var et ideal for meg før, noe jeg

lengta etter, men ikke hadde. Til slutt gikk

det opp for meg at overlevelse er en handling

man gjør. Jeg hadde et urealistisk håp

om at noe utenfor meg selv skulle redde

meg. Det var den største misforståelsen.

Gud skulle bare gripe inn og dra meg ut av

problemene. Min forståelse av Gud nå er

at det er forventet at jeg skal gjøre det sjøl,

og at det er det jeg vokser på. Overlevelse

er en serie handlinger, og hvis du ikke gjør

en serie overlevelseshandlinger, så vil du

bare gjøre masse dødshandlinger.

Endelig fri fra dop!

• Så nå har du valgt livet?

– Ja! Jeg skjønte at det er gitt meg makt og

muligheter til å bevege livet i den retningen

jeg selv vil. Jeg kan skape livet, og hvis

ikke jeg skaper mitt liv, så blir jeg skapt av

livet utenfor meg. De som sier at Gud ikke

fins, at alt er tilfeldig, at vi ikke er åndelige

vesener men bare dyr, de tar feil. Jesus sier

at hvis det han sier ikke er sant og det ikke

er liv etter døden, så kan vi bare ete og

drikke for i morgen dør vi.

• Hvor kommer Jesus inn?

– Jesus for meg er vel det ypperste eksemplet

på hvordan leve livet. Man kan være

så totalt villig til å stå for det som er rett

at man gir opp sin egen kropp. Da vil du

Foto: Kyrre Lien / SCANPIX

ha makt og mulighet til å ta tilbake din

egen kropp. Den intensjonen om å leve og

leve for det som er rett og etisk, som er av

Gud; den er så kompromissløs og så full

av integritet at du villig lar deg korsfeste.

• Du har et kors rundt halsen. Hva symboliserer

det for deg?

– Jesu død på korset er en påminnelse

for meg om Guds storhet.

Gud viser storhet og tilgir, det er demonstrert

i korsfestelsen. Jeg tror på Jesu død

for våre synder, og dødens ugyldighet i

oppstandelsen, sier Hans-Erik og understreker

at dette ikke betyr at det kun er de

som har hørt om Jesus som kan bli tilgitt

av Gud. Han tror at alle som har en erkjennelse

av sitt behov for nåde, enten de har

lært den bibelske terminologien eller ikke,

mottar Guds tilgivelse.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

7


8

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

Av Bjørn Olav Thune

Har fanger en fremtid?

Kriminolog og fengselsprest Ragnhild Feyling (bildet) skrev en hovedoppgave Tro og liv i

fengsel og frihet (Oslo: UiO 2001) om fanger og gudstro. Bladet Rus og Samfunn (www.rus.

no) hadde et tema nummer i 2009 kalt Religion og Rus. I artikkelen Fanger og gudstro – en

plutselig åpning til frihet får vi et innblikk i hva Feyling fant ut.

Feyling intervjuet åtte tidligere innsatte

som alle hadde sonet lange fengselsstraffer.

Alle hadde begått alvorlig

kriminalitet som ran, drap, satt andres

liv i fare eller blitt dømt for narkotikaforbrytelser.

Samtlige hadde rusproblemer.

De fleste begynte å ruse seg tidlig

og hadde gjerne begått småkriminalitet

og fått sin første dom i ung alder. To

hadde fått rusproblemer i godt voksen

Foto: Bjørn Olav Thune

alder. Noen hadde yrkesutdannelse og

hadde klart seg bra i arbeidslivet i lange

perioder, giftet seg, fått barn, men ruset

seg og vært kriminelle i det skjulte. Fem

av de hun intervjuet hadde fra før av et

likegyldig forhold til kristen tro, men

det oppstod en radikal endring under

soningen som førte til et dypt og sterkt

engasjement. To andre hadde hatt en tro

helt siden barneårene.


Oppfatninger

Mange fanger mistenkeliggjøres av andre

i fengselet hvis de begynner å vise tegn til

gudstro. Noen tror de gjør det for å innynde

seg ogen lettere soning. Andre

blir sett på som litt skrullete og at religiøse

nykker er et tegn på at det begynner å tippe

litt. Denne holdningen er noe vi kjenner

til og som vi fra tid til annen møter og

i Maritastiftelsens fengselsarbeid. Feyling

skriver: – Jeg antok på forhånd at de innsatte

kanskje hadde oppsøkt troen for å få

et lettere liv i fengsel, men det jeg fant bekreftet

ikke denne forhåndsoppfatningen.

Samtidig som de fikk en sterkere identitet

som kristne, opplevde flere å bli ensomme

og mistenkeliggjort både av medinnsatte

og ansatte. En som hadde hatt høy status i

fangemiljøet, opplevde at dette ble radikalt

snudd, ikke minst fordi han etter omvendelsen

tilsto kriminelle forhold for politiet

på eget initiativ. Undersøkelsen viste at

omvendelse ikke førte til at fengselsoppholdet

ble lettere, men snarere skapte nye

problemer for de innsatte som var blitt

”frelst”. Å være kristen i institusjonshverdagen

ble, når dette ikke var en del av

kulturen på stedet, vanskelig og ensomt.

Mørke og kaos

Hva var det verste med å sitte i fengsel? –

Det var ikke livet i fengselet i seg selv

som var verst, men spørsmålet om de

hadde noen fremtid etter soning. De så

mørkt på det. Mange syslet med tanken

på å ta sitt eget liv. En som hadde begått

kriminalitet under påvirkning av rus for

sjette gang, så ingen utvei: – Det var sjette

gang og det var som ringen var sluttet. Jeg

kunne virkelig ikke finne mening med

tilværelsen lenger. Jeg ville fortsatt ikke

slutte å drikke, for hvis de tok alkoholen

fra meg, så var alt mørkt. Jeg kunne ikke

forestille meg et liv uten alkohol. Det hele

var for mye. Det var kaos.

Akseptert og tilgitt

Denne innsatte fortalte at da han var innlagt

til judisiell observasjon på et sykehus

før rettssaken, ble han oppfordret av moren

til å ta imot besøk av en prest. Nærmest

av høflighet sa han ja til at presten

kunne be for ham. Han fulgte ikke særlig

med på bønnen som ble bedt. – Etterpå

følte han seg mye lettere til sinns. Han

tenkte at tristheten sikkert ville komme

tilbake, men neste dag opplevde han tvert

imot at han følte seg glad. Han ble nysgjerrig

og for å finne ut mer begynte han å lese

Bibelen. Mens han var innlagt til observasjon

opplevde han at personalet nærmest

oppfattet han som skrullete når han satte

ord på sine sterke trosopplevelser.

Om sitt møte med Gud sier han: ”Jeg

fikk en erfaring av at jeg var elsket eller

akseptert. Kanskje ikke så mye elsket, for

det var for mye å forstå hva kjærlighet

var. Men jeg følte meg i hvert fall akseptert

av Gud. At Gud aksepterte meg og

tilgav meg, og sa: Følg du meg, så skal vi

sammen gjøre noe godt.”

Fylt av håp

En annen fange hadde tilfeldigvis opplevd

at presten banket på celledøra den dagen

han skulle til å ta sitt liv. Han fikk hull på

verkebyllen og sa det som det var til presten.

Det hadde blitt for mye å bære sin

byrde. Presten tror jo på noen som kan

hjelpe og tilgi og stakk ikke under en stol

at Jesus kunne nettopp dette. Fangen tok

imot budskapet. – Da snudde alt, det ble lys,

jeg så fremtiden lyst i møte, forteller han.

Ragnhild Feyling oppsummerer: – Begge

disse fangene jeg viser til her, hadde en opplevelse

av at de plutselig ble fylt av håp og at

tingene de slet med ville ordne seg. Begge

hadde en praktisk rettet yrkesutdannelse

fra før, og begge utdannet seg til stillinger

innen kirken. To andre fanger studerte kristendom

som fag, og en av dem praktiserte

som forkynner ved siden av studiene.

Relasjoner og nettverk

– En oppfatning jeg har hørt noen ganger,

er at de som klarer seg etter fengselsopphold

og rusmisbruk enten har

blitt frelst eller fått seg en kjæreste. Å få

en kjæreste eller å få seg en tro handler

begge om relasjoner. Begge disse tingene

har medvirket til at fanger klarer seg etter

soning. – De som opplevde den mest

radikale omvendelsen, fikk en sterk personlig

gudsrelasjon, og i tillegg fikk de

et utvidet nettverk gjennom et kristent

miljø. Slik vil jeg tro at også det å få seg

kjæreste utenfor rusmiljøet, kan lede til

et større rusfritt nettverk, sier Feyling.

Flere sonet i fengsler hvor det var

jevnlige gudstjenester og samtalegrupper.

Alle de åtte hun intervjuet fikk et nettverk

av kristne under soning som de fortsatte

å holde kontakt med etter løslatelse. Ofte

bidro disse med praktisk hjelp, som for

eksempel et sted å bo etter løslatelse.

En av de som fikk et sterkt gudsforhold

under soning, klarte ikke å mestre

rusbruken etter løslatelse. Gudsrelasjonen

hans gjorde situasjonen med rus

enda verre enn før: – Når han ruset seg,

ble han urolig og fikk dårlig samvittighet.

Dette fikk ham til å ruse seg mer.

Han sa om denne tiden: – Livet var kaos.

Verre enn noensinne. Etter et nytt fengselsopphold

og rehabiliteringsinstitusjon

fikk også han tilbake balansen i livet.

Uforklarlig, mystisk

Feyling viser til den amerikanske filosofen

og religions-psykologen William James

(1842-1910) og at fasene i omvendelsesberetningene

hun fikk høre, kan ligne på det

James skildrer i The varietes of religious experience.

Først kommer fortvilelsen, fulgt

av oppgitthet, som uventet blir etterfulgt

av en sterk positiv emosjonell løftning.

– Endringen hos ”mine” fanger kan forklares

ut fra at de hadde et konkret behov

og fikk tilbud om hjelp. Men radikaliteten

i deres endring, noe som også forbauset

dem selv, blir uforklarlig, noe mystisk.

Andre skildrer også religiøse opplevelser

som ”ikke fullt ut forklarlige”. N.K. Dezin

studerte AA-bevegelsen og beskrev i The

recovering alcoholic (London: Sage Publications)

hvordan alkohol ”hjelper” en til å

oppleve seg som sitt ideal-selv og mestre

livet. Ifølge AA må det for å unngå fortsatt

rusmisbruk, skje en overgivelse til en høyere

makt utenfor en selv. Hun poengterer

at flere av de hun intervjuet var kommet i

en situasjon hvor de opplevde at den måten

de taklet livet på, ikke holdt lenger og

søkte en alternativ løsning. Følelsen av å

være i krise kan ha gjort dem åpne for noe

nytt. Som en sa: – Jeg var så full av fortvilelse.

Var så langt nede. Var mottagelig.

Troen hadde gitt dem fremtidshåp og en

overordnet mening med selve livet.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010 9


10

Av Bjørn Olav Thune

Løslatt uten

BOLIG OG JOBB

Journalist Jarle R. Martinsen i avisen Fædrelandsvennen

hadde torsdag 4. februar

en artikkel om ”Arild” på 31 år fra Kristiansand.

Han skulle løslates fra Åna fengsel,

men hadde verken bolig eller jobb å

gå til. Dette er en situasjon som dessverre

er typisk på tross av gode målsetninger.

Undersøkelser viser at to av tre innsatte

ikke har noe sted å bo når de slipper ut.

Denne hverdagshistorien kunne skjedd

og skjer daglig i norske fengsler og byer,

så her er det noe som utfordrer enhver.

”Arild” om løslatelsen

– Jeg gruer meg til å slippe ut. Her i fengselet

er det rutiner og rammer for alt du

gjør. Utenfor murene kommer den egentlige

straffen. Da møter jeg konsekvensene

av å ha sittet i fengsel. Jeg må prøve å

skaffe meg jobb og bolig, noe som ikke

er mulig å få til herfra med 20 minutters

telefontid i uka. Det er ikke synd på meg,

jeg er her på grunn av egne handlinger.

Men jeg trenger et sted å bo for å ha en

sjanse til å bli rusfri og skaffe jobb, sier

han. De siste årene har livet hans vært slik:

I fengsel noen måneder, ut i det fri, prøve

å holde seg på matta, nye innbrudd og

tyveri, gjerne med narkotika i lomma. Det

har ikke gjort så mye at jeg har blitt tatt.

Fengselet har bare vært et fristed, sier 31-

åringen. Denne gangen har han forsøkt å

gjøre noe med livet. Han har fått Subutex i

fengslet for å gjøre noe med rusproblemet.

Advokaten og Nav

En som har jobbet for å skaffe ”Arild” et

tilbud på utsiden er advokat Per Holter-

Andersen. Han har prøvd å hjelpe mer utover

det å forsvare ham i retten, men føler

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

han møter veggen. – Og hvordan er det

ikke da for de innsatte som på egen hånd

må prøve å komme inn i samfunnet uten å

bli kriminelle igjen, sier han. – Møtet med

Nav er deprimerende. Min klient vil trenge

startkapital ut over de kronene han har

i lomma når han kommer ut. Men jeg har

ikke klart å komme gjennom systemet. Jeg

føler en arroganse når jeg kontakter ulike

hjelpeinstanser. Hvor vanskelig er det ikke

da for innsatte å nå igjennom, sier Holter-

Andersen, som synes samfunnsregnskap

blir så håpløst at hans klient mest trolig

havner innenfor murene igjen.

Seniorforskeren

Evelyn Dyb ved Norsk institutt for by-

og regionsforskning har undersøkt problemstillingen

og konkluderer med at

en av tre innsatte i norske fengsler trolig

mister boligen sin i løpet av soningstiden,

og at de fleste ikke har tak over

hodet når de kommer ut: – Det er helt

essensielt å ha bopel for å klare å ta tak i

sitt kriminelle liv. Har du ikke noe sted

å bo, er det mye vanskeligere å skaffe seg

jobb og gjøre noe med rus og trangen til

kriminelle handlinger. Alt for mange løslates

kun med plastposen i hånda. De må

stille i samme boligkø i sine kommuner

som alle andre vanskeligstilte, og kommer

ofte langt ned på lista opp mot andre

som trenger bolig, som småbarnsfamilier.

I samme undersøkelse ble de innsatte

spurt om de har vært i fengsel før, og

over 60 prosent hadde det.

Sosionomene og byombudene

Gjennom sosionomen i fengselet har

”Arild” forsøkt å få i gang ledighetstrygd,

Veien ut fengselsporten

kan være brutal. Foto: Fædrelandsvennen

slik at han har noe å starte med. Da Fædrelandsvennen

var på besøk noen dager

før løslatelsen var dette ennå ikke i orden.

– Jeg må dra til en tante og håpe at

jeg kan bo der inntil jeg får penger, og

så kanskje finne et sted å bo. Men om

noen måneder sitter jeg vel her igjen,

avslutter han. Leder for sosialavdelingen

på Åna fengsel, Anne Øyrli, opplever

Kristiansand som vanskelig når det

gjelder å skaffe bolig til innsatte som skal

ut og ikke har bopel. – Slik har det vært

i mange år. Kommunen holder seg nok

til de ytelsene de juridisk må gi, men

det er alt, mener Øyrli, som ser at det

å ha et sted å bo er helt essensielt for

at en løslatt skal komme seg videre i livet.

– Dessuten har innføringen av Nav

gjort det mye vanskeligere å komme i

kontakt med rette vedkommende, både

i Kristiansand og i andre kommuner, sier

hun om det med å hjelpe løslatte med

sosialhjelp og jobb.

Byombudet i Kristiansand, Kim Henrik

Gronett, sier byen har langt igjen for

å ha et samlet tilbud for løslatte som

kommer ut til ingenting. – De har krav

en midlertidig bolig, men det er jo

så mangt. Jeg mener løslatte skal ha en

juridisk rett til en ordentlig bopel fra

dag én. For vel ett år siden skrev han et

brev til statsråden om dette hvor han

adresserte problematikken slik: ”Det

som for undertegnede fremstår som

alvorlig er nettopp det forhold at alle

involverte offentlige instanser synes

å være klar over situasjonen når den

innsatte løslates. Likevel er det tilsynelatende

ingen som tar ansvar når

behovet dukker opp.”


Avdelingsleder for boligtjenesten i Kristiansand, Ingun Moen,

kjenner seg ikke igjen i kritikken og hevder at alle som trenger

midlertidig bolig får det, og at de har en oppfølgingstjeneste

som skal jobbe videre med å hjelpe vanskeligstilte med permanente

boliger som de er i stand til å beholde. Politistasjonssjefen

i Kristiansand, Ole Hortemo, sier mye fortsatt kan bli bedre,

men at mye har blitt gjort de siste årene for å bedre forholdene

for dem som løslates.

Sjefredaktørens ankepunkt

I påfølgende nummer av Fædrelandsvennen tok avisens sjefredaktør,

Hans-Christian Vadseth, opp ”Arild” under overskriften

Brutalt møte med friheten.

To av tre innsatte har ikke noe sted å bo når de slipper ut av

fengselet. Det øker risikoen for tilbakefall. Mens tre av ti innsatte

ikke har bolig på tidspunktet for fengsling mangler dobbelt

så mange bolig når de blir løslatt. De mister boligen fordi de

ikke har økonomi til å betjene lån eller husleie. Med bare ”en

plastpose og noen hundrelapper i lomma” når fengselsporten

slår igjen, skal det godt gjøres å klare seg uten å falle tilbake i et

kriminelt livsmønster. I vår avis i går uttalte ”Arild” som løslates

fra Åna fengsel denne uken, at en svært viktig forutsetning for

å klare et annet liv mangler når han står uten bolig.

Sjefredaktøren kommenterte også Anne Øyrlis påstand i sin

leder: – Lederen for sosialavdelingen ved Åna fengsel opplever

Kristiansand som vanskelig når det gjelder å skaffe bopel til

innsatte som kommer ut av fengsel. Kommunen har trolig sitt

på det tørre juridisk sett, fordi alle som har krav på det, får

midlertidig bolig. Ankepunktet er likevel at ingen bør bruke

tid i foreløpige løsninger etter løslatelse fra fengselet. Boligen

er en base for trygghet i livet, for innsatte som for alle andre. Å

ha en adresse og et sted å ha eiendelene sine, er viktig. Et sted

hvor man kan invitere venner og familie, og et sted hvor man

kan hvile ut. Uten denne basen øker risikoen for at løslatte

fra fengsel kan havne i rusmisbruk og komme i kontakt igjen

med ”gamle” kriminelle miljøer. Når lovbryteren selv gjør sitt

beste for å komme seg på beina, må samfunnet gi all mulig

støtte. Slik er det ikke i dag. Byombud Kim Henrik Gronert i

Kristiansand sier byen har langt igjen for at det samlede tilbudet

er godt nok. Også politiet mener mye kan bli bedre. Å gjøre

overgangen fra fengsel lettere, betyr ikke å gi spesialbehandling

til den som bryter loven, men å gi de tilbudene alle borgere

har rett til. Kriminalitet koster samfunnet enorme beløp. De

menneskelige omkostningene er store både for lovbryter, offer

og andre som berøres. Å investere mer i tilrettelegging for å

forebygge tilbakefall ved løslatelse fra fengsel vil være samfunnsøkonomisk

lønnsomt.

Stortingsmelding nr. 37

Det er et viktig politisk mål å styrke tilbakeføringen til samfunnet

for innsatte som løslates fra fengsel (St.meld nr. 37,

2007-2008). Både opplæring og arbeid under soningen og

arbeidsmarkedstiltak under og etter soning benyttes for å nå

dette målet.

Norges justisminister

Knut Storberget (Ap) vil ha

Nav og flere rusmestringsenheter

inn i fengslene.

Folde

Slik kan forpliktende planer

legges sammen med

Stephen

de innsatte, for å unngå

tilbakefall. Foto:

Dømte som får seg jobb etter

soning unngår i stor grad å

begå ny kriminalitet, viser ny

undersøkelse.

Nå vil justisminister Knut Storberget (Ap) ha Nav inn i

fengslene.

– Vi har skjerpet straffene og avviklet soningskøene. Nå

må vi ha tiltak som hindrer tilbakefall. sier justisminister

Knut Storberget til Dagsavisen.

En undersøkelse gjort av forskerne Torbjørn Skardhamar

og Kjetil Telle ved Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at

domfelte som får seg jobb etter å ha sonet straffen, har

63 prosent lavere sjanse for å begå ny kriminalitet enn de

som ikke får seg jobb. Studien, som er den første av sitt

slag her i landet, illustrerer også hvor stort problemet med

tilbakefallskriminalitet er. Om lag hver fjerde av dem som

blir løslatt havner i fengsel igjen innen tre år.

– 60 prosent av de innsatte har rusproblemer, og mange

av dem har ingen bolig å vende tilbake til når de kommer

ut, sier Storberget, som peker på at det nå etableres flere

rusmestringsenheter i fengslene.

– Ingen bør la seg lure til å tro at kriminalitet bekjempes

kun ved bruk av lange fengselsstraffer, sier Storberget, som

vil ha såkalte stormøter for unge forbrytere.

Forslaget applauderes av lederen for Fengsels- og friomsorgsforbundet

(NFF), Geir Bjørkli.

– Å få Nav inn i fengslene er en meget god idé. Nav sitter

med kompetanse og har beslutningsmyndighet i sitt

system slik at de kan legge forpliktende planer sammen

med de innsatte, sier Bjørkli. (NTB)

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010 11


MORGENSTuND

12

Det er fortsatt tidlig på morgenen og Maritabutikken

åpner ikke før klokka 11.00. Odd

har låst opp og traktet kaffe. Denne fredagen

er det syv stykker som skal komme på morgensamling.

Etterpå skal noen være med og

vaske, ordne og stille ut slik at butikken er

klar til å ta imot kunder. Andre skal ut på

transport for å hente møbler og andre ting.

Det slår meg der jeg sitter sammen med

de tre første ankomne, at vi faktisk alle

tidligere i livet på ulike måter har stiftet

bekjentskap med rus og politi. Noen har

også sonet dommer, noen kortere og andre

lengre. Det er ikke så mye fokus på det nå,

men rundt bordet er Roar, Odd, Stig Morten

og jeg opptatt av hverdagsprat og gode

historier. Vi kommer også inn på noen

som har spurt om hjelp i det siste. Lyset

er tent på bordet, og i dag vanker det en

konfekt eller to til kaffen. Telefonen ringer

og Stig Morten gjør en avtale om å treffe

en som er i nød. Hjelpen kan bare være et

tellerskritt unna, tenker jeg og kjenner en

liten klump i halsen.

Imens har Sandeep og Gunnbjørg kommet

og satt seg ned og det er klart for morgenens

høydepunkt. To andaktsbøker lig-

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

Mennesket lever ikke

bare av brød.

Av Bjørn Olav Thune

i Maritabutikken

ger på bordet og Gunnbjørg blir spurt om

å lese et par stykker for oss, noe hun gjør

med glede. I dag handler det om Kjærlighetens

Bud; om å elske hverandre: – Guds

familie er en Kjærlighetsfamilie, begynner

hun. – Og Kjærlighetsbudet i Guds familie

er ”Dere skal elske hverandre slik som Jeg

har elsket dere.”

Hvordan elsket han oss? Elsket han oss

fordi vi fortjente det? Nei, Han elsket oss

mens vi enda var fiendtlige og syndere. Og

tenk på det. Hvis Gud elsket oss med en

stor kjærlighet mens vi enda var syndere,

mens vi enda var Hans fiender, tror du at

Han elsker Sine barn mindre? Nei, tusen

ganger nei. Kjærlighet er det eneste budet

i Kjærlighetsfamilien. Hvis du elsker et annet

menneske, vil du ikke stjele fra ham.

Hvis du elsker noen, vil du ikke drepe ham,

du vil ikke misunne ham huset hans, du vil

ikke fortelle en løgn om ham. Guddommelig

kjærlighet er lovens oppfyllelse. Siden

kjærlighet er loven i Guds familie, er et

steg ut av Kjærlighet, et steg inn i synd.

Hvis du har tatt et slikt steg, angre deg og

kom tilbake i Kjærlighetsvandringen! For

å ha fellesskap med din Far, for å vandre

Gunnbjørg, Sandeep,

Odd, Roar og Stig

Morten har en fin

oppstart på dagen i

Maritabutikken.

med Gud, for å vandre i Guds rike, må du

vandre i Kjærlighet. For Gud er Kjærlighet.

Til slutt er det en bekjennelse: Jeg elsker

andre som Kristus elsket meg. Kjærlighet

er den loven jeg er underlagt. Jeg vandrer

i kjærlighet. Derfor har jeg fellesskap med

min Far, som er Kjærlighet.

Slike ord påvirker nok arbeidsmiljøet

og dagen positivt, forebygger egoisme og

nye lovbruddJ Mange setter pris på en slik

morgenstund før arbeidet i Maritabutikken

kaller, har jeg fått høre. Fellesskapet

vi opplever denne fredagsmorgenen, med

påfølgende stille og lavmælt bønn rundt

bordet, er preget av både glede, ro og fredfull

atmosfære. Kjærligheten er litt av en

kontrast, både til rus- og voldsmiljøer, og

til samfunnets krav om høyt tempo og karrierejag.

Denne butikken er annerledes og

prioriterer andre verdier, hvor arbeidstrening

er hovedsaken og ikke profitt. Men

Maritabutikken går så det griner for tiden,

så det blir penger til drift også J

Så skrider alle til verket og går til sine

oppgaver, mens jeg takker for at jeg er så

privilegert at jeg kan oppleve noe av alt som

skjer på Maritastiftelsens brede front.


Soria Moria og

Maritastiftelsen har sin egen Soria Moria-erklæring. For noen år siden var

ansatte og styret samlet på Soria Moria for å definere Maritastiftelsens

verdier. Marie Aakre stilte opp gratis som konsulent. Hun har vært medlem

av Verdikommisjonen og ledet også prosjektet Verdier i praksis ved St. Olavs

Hospital. Som leder i Faglig Etisk Råd i Norsk Sykepleierforbund og rådgiver

i det private firmaet uNNIK har hun startet prosjektet Verksted for Etisk

Virksomhet. Hun ble i 2007 utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden

for sin innsats innen pasient- og kreftomsorgen, så vi kunne ikke fått noen

bedre til å hjelpe oss med å definere våre verdier.

Marie Aakre stilte opp

gratis som konsulent

på Maritastiftelsens

Soria Moria-samling.

Verdier

Forsamlingen ble inndelt i mindre grupper

og hadde brainstorming over hvilke verdier

de opplevde var til stede i Marita-fellesskapet.

Ut fra dette kom vi frem til de følgende fem

verdier:

• Omsorg

■ vi bryr oss om den enkelte

■ vi hjelper mennesker å se sin uendelige verdi

■ vi hjelper de som er nær ved å gi opp å se nye

muligheter, og tilrettelegger for en ny start

■ vi er rause og nådige i forhold til hverandre

og ser verdien av å gi og få tilgivelse

• Troverdighet

■ vi gjør hva vi sier, og sier hva vi gjør

■ vi forvalter betrodde ressurser ansvarlig

■ vi tar initiativ til forpliktende samarbeid

med andre

• Åpenhet

■ vi er åpne om egne sterke og svake sider

■ vi gir ærlige tilbakemeldinger

■ vi tar imot ærlige tilbakemeldinger

■ vi forvalter åpenhet på en respektfull måte

• Tro

■ vi tror på Bibelens Gud og på Bibelens menneskesyn

■ vi tror på Guds hjelp i kampen mot destruktive

krefter inne i oss og utenfor oss

■ vi tror at ingen - eller ingen ting er umulig

■ vi har tro på oss selv

■ vi tror at vanskeligheter kan gi vekst og bli

til muligheter

■ vi tror at kriser kan lede til en ny start

• Mot

■ vi er ikke redd for å satse

■ vi er ikke redd for å prøve noe nytt

■ vi er ikke redd for å stå alene med våre meninger

■ vi er ikke redd for ”farlige” miljøer og mennesker

Disse verdiene er en viktig del av fundamentet

for videre utvikling av Maritastiftelsen.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

13


HVA SKjeR’A?

ANSIKTER I MARITA

Gunnbjørg

Linjord

31 år

Hva jobber du med i Marita?

Startet i Maritastiftelsen januar 2004. Har jobbet i flere av

avdelingene, men pr. i dag jobber jeg 50% i Marita ung, Marita

Bo og leder arbeidet på Bredtveit, kvinnefengselet.

Bakgrunn:

31 år, kommer fra Rogaland og er barnevernspedagog

Hvorfor Marita?

Var med som frivillig i Oslo fengsel. Hadde lyst å engasjere

meg i ungdomsarbeidet, tok kontakt med en fra Marita ung

og sa at jeg ønsket å bli med som frivillig når de skulle starte

med oppsøkende. Etter en samtale fikk jeg plutselig tilbud

om jobb… Siden har jeg blitt.

I Marita får jeg muligheten til å treffe mennesker med en helt

annen historie enn meg selv, flere av disse har jeg dyp respekt

for. Maritas tanker rundt fellesskap og troen på potensialet i

hvert enkelt menneske er noe jeg liker. Troen og tilliten til at

Gud er en Gud som ønsker å bli med i vår hverdag, som vil at

vi skal ta gode valg for livene våre og som lengter etter å gi

oss en identitet i det å være elsket for den vi er, er også noe

jeg liker med Marita.

Favorittmat: For tiden er det vegetarsupper

Favorittbok: Hmm … leste akkurat en roman som heter Rahab,

den var bra.

Favorittfilm: Kommer ikke på noen spesielle. Men den eneste

filmen jeg har sett mer enn fem ganger er Moulin Rouge.

Liker ikke: Bli-kjent-leker

Interesser: Livet generelt

Drøm: Hva har du gjort den siste mnd. som du ikke pleier å

gjøre: Kjøpt leilighet

14 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

Lars Tore Wollum

33 år

gift med Anita

Hva jobber han med i Marita?

Lars Tore ble opptatt av å advare andre ungdommer mot å leke med hasj

og narkotika. Han ble introdusert til Maritastiftelsen og begynte etter

en tid å reise på skoler for å fortelle sin historie og vise Marita- filmen.

Bakgrunn:

Rusmisbruk og salg, gitarlærer.

Hvorfor Marita?

Jeg fikk høre om Marita og arbeidet deres i 1999.

I 2003 var jeg klar til å jobbe for dem, og siden dette er en gjeng med mye

krutt i og som tør å stå for en egen policy, selv om den ikke alltid er

populær, måtte jeg bare bli en i gjengen.

Favorittmat: Indisk

Favorittbok: Outsiders

Favorittmusikk: chill out og experimental fusion

Favorittfilm: Jason Bourne trilogi

Liker ikke: Shopping

Hobbyer: Gitarspill og komponering

Drøm: Å se unge og gamle få nytt håp og nye drømmer, det betyr

selvfølgelig å se mennesker snu helt om og møte Gud. J


Andreas

Aanonsen Normann

21 år

har kjæreste

kva jobber du med i Marita?

Eg er sivilarbeidar. Tross stemplet på sivilteneste som slavearbeid,

er siviltjenesten i Marita variert, gøy og utfordrande. Er med på

kafeen, i butikken, på transporten, Marita Bo og div andre ting.

Bakgrunn:

Oppvekst i Bodø, og har bakgrunn frå KFuK-KFuM sitt Ten Singarbeid

i Bodø, Nord-Norge og på Noregsplan.

kvifor Marita?

Eg var innkalt til siviltjeneste, og ville finne meg noko fornuftig å

gjere. Ein venn tipsa meg om Maritastiftelsen, og etter litt innføring

visste eg at det var dette eg ville gjere mitt år i Kongens

sivile klede. Bak valget mitt lå eit ønskje om å gjere noko som var

av reell nytte for samfunnet. I tillegg ville eg gjere noe eg ikkje

nødvendigvis kjem til å drive med resten av livet. Bred erfaring

trur eg aldri har skada nokon.

Favorittmat: Brownies frå Black Gold-kafeen på Torshov

Favorittbok: Kilden av Gabriel Scott

Favorittmusikk: Neil Cowley Trio

Favorittfilm: Army of Darkness

Liker ikke: Sydenferie

Drøm: Å få inspirasjon til å skrive noko fornuftig

Stefan Norberg

31 år

gift med Marte

Maria. Barn: Leo,

2,5 år og Timon, 7

måneder

HVA SKjeR’A?

Hva jobber du med i Marita?

Jobber med arbeidstrening i Byggbransjen og Maritabutikken,

er også miljøarbeider på Maritakafeen og i fengselsarbeidet.

Bakgrunn:

Svenske med telemontør-utdanning, men har drevet eget

snekkerfirma i flere år i Norge. Aktiv ungdomsleder.

Hvorfor Marita?

Marita er mer enn en jobb for meg. Her kan jeg få leve ut det

kallet jeg tror jeg har, som er å være der for de som trenger

det og formidle Guds godhet og kraft. Det setter folk fri og

reiser dem opp fra ulike typer av misbruk og avhengighet.

Favorittmat: Pizza og pølser

Favorittbok: Stig Larsson-bøkene

Favorittmusikk: Grunge fra 1990

Favorittfilm: Monty Python

Liker ikke: Fiskeboller, nynorsk og Manchester united

Hobbyer: Venner, se fotball og spille golf

Drøm: At Guds vilje skal skje i mitt liv og i Norge, og at jeg

får sove så lenge jeg vil i helgene.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2010

15


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNytt

Holsts gate 6,

N-0473 Oslo

Trenger du en gaffel? En god bok? En liten dings?

Eller kanskje en salong?

Da er Maritabutikken det rette stedet for deg!

Maritabutikken er en koselig bruktbutikk ved Ankerbrua

nederst på Grünerløkka, der vi har vært i 15 år. Vi

tilbyr både arbeidstrening og arbeidspraksisplasser.

Inntektene fra butikken går til Maritastiftelsens arbeid

blant ungdom, rusavhengige og innsatte ved fengslene

i Oslo-området.

Maritastiftelsen trenger din hjelp for å holde arbeidet i

gang. Maritabutikken har alltid behov for brukte ting vi

kan selge, og vi er veldig takknemlig dersom du har noe

å gi oss. Ring oss så kommer vi og henter!

Vi trenger

brukt og nytt!

Mer å lese på

www.marita.no

Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort?

Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00

Lørdag: kl 10.00 – 16.00

Maritabutikken

Markveien 67, Oslo Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.no

Brukte ting og møbler?

Maritabutikken

Markveien 67, 0550 Oslo

Tlf: 22 38 19 20

www.marita.no

Gavekonto: 3000 17 15050