histori og nåtid Last ned - Kvensk institutt

Recommendations

Info

4 INNLEDNING Innledning hva menes med kvensk språk Kvensk språk ble anerkjent av regjeringen som et eget språk i 2005. Før dette hadde man en grundig diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en finsk dialekt. Det som ble lagt til grunn for vedtaket om at kvensk skal defineres som et eget språk, er at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser, at språket har en lang historie i Norge, og at kvener og finlendere i dag kan ha problemer med å forstå hverandre. Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. Man kan i dag møte på kvensktalende, som definerer seg selv som kvener, men som omtaler språket sitt som finsk. Dette blir av noen feilaktig brukt som argument for at kvensk ikke er et språk, men en finsk dialekt. hvem definerer språket Kvensk språk er ikke noe kunstig vi skaper, eller har skapt. Kvensk språk er et muntlig språk med lang historie i Norge, og som er nært beslektet med nordfinske dialekter og meänkieli i Tornedalen. Definisjonen på kven som Kenneth Hyltenstam refererer til i sin rapport ’Kvenskans status’ (2003) er ’alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves relevant i dag’. Denne definisjonen kan man bruke som utgangspunkt for definisjonen på kvensk språk. Kvensk språk er språket kvenene snakker eller har snakket. Det er viktig å vektlegge at det er språkbrukerne selv som definerer sitt språk. På samme måte som andre språk, har også kvensk forskjellige dialekter. Dette er en språklig og geografisk rikdom som vi bør strebe etter å bevare.
”Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. fra tale til skrift Kvensk defineres som et muntlig språk, det vil si et språk som hovedsakelig lever på folkemunne. Kvenene har også skriftlig kultur, både av gammelt og nytt. I utviklingen av et moderne kvensk skriftspråk, har den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Børsskog vært av enorm betydning. Dette betyr ikke at alle kvener skal begynne å skrive og snakke som Børsskog. Da Børsskog skrev sine romaner, tok han utgangspunkt i talespråket han lærte hjemme og overførte prinsippene fra finsk rettskrivning til sitt eget språk. Moderne skriftlig kvensk tar altså utgangspunkt i talespråket. Med finsk rettskrivning menes at man bruker de finske bokstavene, at hver bokstav i prinsippet representerer en lyd og at bruk av enkle og doble bokstaver markerer lengden på lydene. et nytt skriftspråk Kainun institutti - Kvensk institutt har fått i oppgave fra Kirke- og kulturdepartementet å INNLEDNING etablere og drifte et språknormeringsorgan for kvensk språk. Kvensk institutt har etablert et todelt språkorgan med et Kvensk språkråd og et Kvensk språkting. Språkrådet består av fagfolk som utreder og veileder, mens språktinget, bestående av representanter for språkbrukerne, gjør vedtak. Vedtakene veileder Kvensk institutt i sitt språkutviklingsarbeid. Vedtakene kan benyttes av de språkbrukerne og språklærere som ønsker det. En normering i ordets strenge forstand, er det ikke snakk om. Dette nye skriftspråket tar sikte på å fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene, samt å sidestille de trekkene ved språket som oppfattes som sterke identitetsmarkører i de enkelte områdene. Hovedmålet med skriftspråknormeringen er ikke at språkbrukerne skal forholde seg til et nytt språk, men at skriftspråket skal kunne fungere som en støtte og et redskap til å styrke talespråket. Snakk som du har lært og skriv som du snakker, slik Alf Nilsen-Børsskog har gjort. 5
Page 1 and 2: KVENSK SPRÅK - historie og nåtid
Page 3: Innhold Innledning 4 Bakgrunn 6 De
Page 7 and 8: ”Vi har en mulighet for å verne
Page 9 and 10: ”Kvensk er først og fremst et mu
Page 11 and 12: DE ØSTERSJØFINSKE SPRÅKENE DE SA
Page 13 and 14: Tradisjonelt har uralske språk bli
Page 15 and 16: de kvenske vokalene A astia ’bege
Page 17 and 18: Fra finsk kjenner man også diftong
Page 19 and 20: Või mida te olete välja läinud v

histori og nåtid Last ned - Kvensk institutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?