aktuelt om misjon og kirke - Det Norske Misjonsselskap

– Innimellom sliter jeg med
å tåle livet og skjelne mellom alle
hvorfor. Det er ikke alltid like enkelt
å akseptere at jeg som har spilt siden
jeg var en guttunge ikke lenger
kan spille en skala eller smøre en
brødskive selv.
Så klarer jeg kanskje av og til
å formulere noe som betyr
noe for noen. Jeg sett er pris
på tilbakemeldinger om at
formuleringene mine får verdi
for andre, men må innrømme
at det ikke alltid er like
enkelt å ha den rollen.
Fyrlys og gode minner
Musikk har alltid hatt en sentral
plass i Pers liv. Han ber
assistenten hente frem en trefi
gur som illustrerer dett e.
Ved pianoet sitt er Per, mens
far Kåre og bestefar Anders
synger og spiller.
– Slike stunder tenker jeg tilbake
på med stor glede. Jeg
liker å ha fyrlys og gode minner bak meg. Kanskje høres
det litt deprimerende ut, men for meg er det også viktig å
ha gode fyrlys der fremme.
Gjennom far og bestefar møtt e Per NMS fra pianokrakken
og som møtedeltaker.
– Dett e har skapt bånd som gjør at jeg alltid har følt meg
hjemme i NMS, og organisasjonen står for et kirkesyn jeg
føler meg vel i.
Så mimrer han tilbake til 1963, da misjonsfolket i Bodø
var vertskap for GF. Mens de strevet med forberedelsene,
pakket familien Tveit på fem den lille bobla på Heistad
ved Brevik og satt e kursen mot Bodø. Per var 11 år og
ante lite om at han et par dager senere skulle oppleve det
han i dag kaller en av sine største musikkopplevelser.
– På møtene i Bodø Domkirke satt jeg på orgelgalleriet og
ble nesegrus betatt av domorganist Ove Kristian Sundberg.
Da han spilte salmer på orgelet var det så rocka!
Han sto og spilte og sang av full hals. Aller best husker
jeg ”Din rikssak Jesus være skal”. Det var en kjempeopplevelse
da hele domkirken ble fylt av toner.
Han er oppvokst med misjonstanken og registrerer at verden
virker mindre og mindre.
– Når vi kan sende sms fra den kinesiske mur og hjem
blir verden liten og mulighetene mange. Men vi må aldri
miste av synet at misjonens dypeste anliggende er å forkynne
Jesus som Guds sønn til forskjellige kulturer. Som
kristne bør vi også forkynne for våre naboer slik at ryktet
om Jesus holdes levende her hjemme.
To dager i uken er Stian, som
er kirkemusiker i Åmot kirke, farens
funksjonsassistent. Ordningen gir
Per mulighet til å komponere, og
far og sønn som begge arbeider
med musikk, får være sammen.
Årets GF-sang var en av de første
Per komponerte via et nytt noteprogram
på datamaskinen.
Lykkelig treff
En kveld i april synger Sandefj
ord Kammerkor sommerens
GF-sang ”Jorden bæres
i Guds gode drøm” i Sandefj
ord kirke. Ved pianoet sitt er
Pers sønn Stian, kirkemusiker
i Åmot kirke. Sangen skal
spilles inn slik at alle som
kommer på GF får mulighet
til å lære sangen før de samles i Bergen.
Per har bidratt med evnen sin til å skape melodier for
NMS før. I 1989 tonesatt e han musikalen ”Ikke for nær”
som ble urfremført på TMF. På GF i 1992 ble jubileumssangen
”Det viktigste vi har” sunget i Stavanger Idrett shall.
Også denne gangen med tekst av Vidar Kristensen.
Kontakten med Kristensen startet da Per var musikalsk
leder for Youngspiration i Drammen på starten av 80tallet.
Vidar Kristensen sa ja til å skrive en sang til koret
på en betingelse: Per Tveit skulle komponere melodien.
Kunstnermøtet ble en lykkelig kombinasjon mange er
takknemlig for.
– Jeg hadde bare så vidt møtt ham, og den dag i dag vet
jeg ikke bakgrunnen for betingelsen hans. Vidar skriver
fl ott e tekster, og ”I Guds drøm er verden såre god” har
mange gode formuleringer. Spesielt refrengets første strofe
er varm og fl ott , og ga meg raskt noe av ideen til musikken.
Slipper ikke håpet
Det er lenge siden Per kunne sett e seg til pianoet og komponere.
Nå er sønnen Stian og et note-program på datamaskinen
gode hjelpere.
- Hvis jeg hadde vært komponist selv, ville det nok vært
vanskelig, smiler Stian.
- Pappa har laget mye musikk jeg synes er fl ott . Nå har
han full oversikt og hører alle melodiene i hodet, mens
jeg er opptatt av det tekniske. Hvis jeg kommenterer noe,
misjonstidende 5 - 2008 5