studentavisa i Trondheim 02/2003 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 02/2003

LEDER 

Øk beredskapen 

«Teknologiens høyborg hacket» skrev Nettavisen, ett av landets 

største internettmedier, dagen nyheten om innbruddet i NTNUs 

datasystem sprakk. Det kan ikke være særlig hyggelig lesning 

for et universitet som liker å se på seg selv nærmest som 

lillebroren til det amerikanske tungvekteruniversitetet 

Massachusetts institute of Technology (MiT), som er ledende 

på verdensbasis innen informasjonsteknologisk forskning og 

utvikling. 

Det er ufattelig at NTNU kan bli utsatt for et datangrep i en 

så stor skala bare få måneder etter at Universitetet i Oslo (UiO) 

var åsted for det som ser ut som en identisk ugjerning. Da måtte 

over 50 000 studenter og ansatte bytte passord. Her i Trondheim 

er det bare halvparten så mange, men det gjør ikke saken mindre 

alvorlig. 

IT-sjef Roar Aspli forteller at NTNU etter UiO-skandalen, skulle 

gå gjennom datasikkerheten 15. februar i år. Hackerne kom ham 

i forkjøpet, og har trolig kunnet spasere fritt rundt i det gigantiske 

datanettverket i et par uker. Upublisert forskning, 

industrihemmeligheter og semesteroppgaver; alt kan være 

spredd til uvedkommende. For alt NTNU vet kan vi ha vært 

vitne til industrispionasje i stor skala. 

Sett i lys av dette er det skremmende at universitetet hadde 

tenkt å somle mange måneder med å forbedre forsvaret mot 

denne typen datakriminalitet. Med et datasystem av et slikt kaliber 

burde NTNU, både for sin egen og studentenes skyld, bruke 

større ressurser på å sikre seg mot datainnbrudd. For de er 

tydeligvis klare over at datasystem av denne størrelsen er 

ettertraktet blant dataforbrytere. 

I forhold til hendelsen i Oslo, har NTNUs IT-personale hittil 

taklet opprydningsarbeidet ovebevisende bra. Oslostudentene 

hadde ikke tilgang på epost på flere uker. Ved NTNU 

gjennomførte man flere tusen passordskifter i løpet av bare noen 

timer, og trondheimsstudentene kunne benytte seg av 

datasystemet som vanlig allerede samme dag. Det tyder på at 

NTNUs IT-avdeling fungerer som den skal. I krisesituasjoner, 

vel og merke. Det neste målet må bli å trappe opp 

datasikkerheten. En institusjon som betjener så mange brukere 

må ta mål av seg å ligge et hestehode foran dataforbrytere til 

enhver tid. Og det kan la seg gjøre ved å opprette egne stillinger 

som sørger for bedre datasikkerhet, slik at fadesen ikke gjentar 

seg. 

Full fagforvirring 

Studentene på statsvitenskap mellomfag måtte i år som i fjor 

først gjennom en loddtrekning for å bli fordelt på emnene i 

prosjektoppgaven. Internasjonal politikk var, ikke helt uventet, 

det mest populære valget. Mange av søkerne her måtte imidlertid 

ta til takke med emner som «Globale megatrender» eller 

«Offentlig politikk og administrasjon». 

Det er ikke holdbart at studenter med toppkarakterer fra 

grunnfaget må skrive en prosjektoppgave i et tilfeldig emne de 

ikke har valgt når de begynner på et såkalt åpent mellomfag. 

Det innså også ledelsen ved instituttet, og snudde på flisa - etter 

knallhard kritikk fra studentene. 

Fakultetene må snarest bestemme seg for om fag skal være 

åpne eller lukkede. En mellomting er uakseptabelt. 

NYHETER 

9 And the winner is... 

10 Ikke lenger HiST og her 

11 Lærerne må lære matte 

12 Endelig idrettsbygg 

13 Minus 50 000 i stipend 

15 «Åpent» fag 

16 Hva er redelig forskning? 

26 Møt den gale, gale mannen 

29 Ska du hänga med Hopalong Knut 

32 Sigurd Allern om heftige veggavisdebatter 

32 For tøff til å være sann 

22 

Det er pussig med nullene. De betyr ingenting, men i Studentsamskipnaden 

i Trondheim er det dem man teller. 

Lønnsomhet gjør blind 

KULTUR 

INNHOLD 01/2003 

7Terror-paranoide datastudenter 

De ansvarlige for studiereisen til siv.ing. datateknikk skylder på faren 

for terrorangrep når de i år ikke reiser til Malaysia. I følge 

Utenriksdepartementet er det imidlertid ingen spesiell fare forbundet 

med å oppholde seg i landet. 

34 «Skudd i mørket» lyser opp lerretet 

37 Blæst fylles av ildsjeler 

38 Kunst for liten og stor 

40 Debut for -phy 

41 Fortida ifølge Are Kalvø 

42 Klar strike fra bowlingfilm 

43 PARTY i Kjeller´n 

REPORTASJE 

44 

Bohemnostalgia 

Kristianiabohemen lever videre, 150 år etter. Som blitzere. Les mer om 

Hans Jæger, Christian og Oda Krohg og de andre 1880-talls pønkerne 

på de to siste sidene før Spitposten.


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

reportasjeredaktør 

kulturredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

internettansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

sivilarbeider 

Karen Moe Møllerop 

Harald S. Klungtveit 

Gøril Forbord 

Anniken Eid Kjeserud 

Eivind Yggeseth 

Ragnhild Ask Torvik 

Lene Betheussen 

Per Anda 

Nicolas Mendoza 

Jonlaug Stavnes 

Vegard Eide Dall 

Journalister 

Margrethe Assev, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Lene 

Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger 

Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou 

Hauger, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind 

Biering Strand, Karl Ruben Weseth og Samna Zia 

Fotografer 

Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje 

K. Frantzen, Christian Krohg og Espen Nersveen 

Grafiske medarbeidere 

Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Erich M. de Vasconcelos 

og Heidi Johansen 

Tegnere 

Ingvill Stensheim og Eir M. Husby 

Annonser 

Ane Elgesem og Janne Ragnes 

Data 

Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, 

Magnar Sveen og Roman Terekov 

Omslag 

Ragnhild Ask Torvik (Collage) 

og Erich M. de Vasconselos (Grafisk utforming) 

Korrektur 

Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Erlend Langeland 

Haugen og Sæba Bajoghli 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefax 

e-post 

internett 

73 89 96 71 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 

adresse Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

kontortid 

trykk 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i 

Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på 

læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 

10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på 

politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle 

linje redaktøren er valgt på. 

En gang for alle kjære lillegutt, poden med tørkleet og 

de fine faktene; Erlend Engh Brekke: Det heter den 

gang da, hver gang når. Dermed basta. Nei, nu tror jeg 

sannelig vi begynner å røyke, dere. 

NYHETER 

KASTET UT: Eva Hoel, Finn Nordheim og Roger Langnes ble kastet ut av vernepleiestudiet. 

Nå står de sammen mot resten av instiuttet. (Foto: Anders Aasbø) 

HiST ga blaffen – angrer ikke 

HiST glemte å informere om at 

konteeksamen var avlyst. Deretter 

brukte de fire måneder på å 

behandle eksamensklagene. Nå 

står fire studenter uten skoleplass. 

AV BEATE LØWALD SOLBERG 

solberg@underdusken.no 

Institutt for vernepleie ved Høgskolen i 

sør-Trøndelag (HiST) sendte i mai et brev 

til sine studenter der de skrev at «de 

skulle diskutere tilpasninger i eksamensordningen». 

Dette innebar at instituttet 

ville se på om den vanlige konteeksamen 

i februar skulle avvikles eller ei. Om det 

ble vedtatt, fikk ikke studentene vite før 

fire stykker i andre klasse ble satt på 

gangen i desember. 

Julegaven 

– En uke før eksamen før jul kom 

beskjeden om at jeg ikke lenger hadde 

skoleplass, sier Eva Hoel. 

Sammen med Finn Nordheim og Roger 

Langnes står hun nå uten studieplass. 

Grunnen er at de, av ulike grunner, ikke 

bestod de to første eksamene. Den første 

i juni og den andre i august. Men om det 

ble et vedtak eller ei visste altså ikke 

Nordheim, Langnes og Hoel før de ble 

kastet ut av studiet i desember. 

Beklager ikke 

Leder Knut Magne Steen ved Institutt for 

vernepleie, ser ingen grunn til å beklage 

fadesen. 

– De fikk brev i mai om at de måtte 

belage seg på en vurdering av februarkonten, 

hevder han. 

– Men brevet var om behandlingen. 

Fikk studentene vite at det ble vedtatt? 

– Nei, det er jeg ikke sikker på, sier 

Steen. 

Han mener likevel at studentene 

burde vært forberedt på at ordningen 

med eksamen i februar ville fjernes. 

– En eller annen gang må man slutte 

med sånne ordninger. Vi hadde en mye 

lempligere ordning enn andre høyskoler. 

Nå er det heller ikke sikkert disse 

studentene ville stått på en eksamen i 

februar heller, mener Steen. 

– Burde de ikke fått informasjon om 

at den var fjernet? 

– Jo, det kan man jo diskutere, inrømmer 

han. 

Det har ikke instituttet ønsket 

tidligere. 

Evig kaos 

– Instituttet har rotet veldig. Det er ikke 

tilfeldig at så mange må slutte av samme 

årsak. De er mer opptatte av progresjon 

enn hva som er best for studentene, 

mener Nordheim. 

Vernepleiestudentene ved HiST har 

alltid hatt tre muligheter for å bestå 

eksamen. For at de skal kunne følge løpet 

har de også hatt mulighet til å avlegge 

eksamen fra førsteåret i løpet at andreåret. 

Dette baserte Hoel, Nordheim og Langnes 

seg på da de begynte i andre klasse i høst. 

– Institiuttet sa vi kunne følge 

undervisningen inntil klagen over karakteren 

fra eksamen var behandlet. Det er 

utrolig surt at vi har kastet bort studielån 

for ett semester. Dessuten hadde jeg 

gjennomført alt det obligatoriske, foruten 

en framføring, dette semesteret, fortsetter 

Hoel. 

Alle er skuffet over hvordan HiST har 

taklet saken. 

– Vi ble skjøvet på gangen. Det er ingen 

på instituttet vi kan henvende oss til. 

Ingen har full oversikt, mener Nordheim. 

Muligheten for at de får ta eksamen i 

februar er lik null. Dermed må de vente 

til mai og starte nedbetalingen av 

studielånet.UD 

Nyheter 

3

Datainnbruddet: 

– De er mange og de er dyktige 

Datasnokene som brøt seg inn på 

NTNUs nettverk visste hva de 

gjorde. De IT-ansvarlige har en 

tøff uke bak seg. 

AV ERLEND ENGH BREKKE OG LENE 

BERTHEUSSEN 


Tirsdag 23. januar ble det kjent at det 

hadde vært innbrudd i NTNUs 

datasystemer. Et hundretalls pc-er var 

infisert. Resten er historie. Samtlige av 

NTNUs 22 000 studenter og ansatte 

måtte endre passordene sine. 

IT-sjef Roar Aspli har hatt sin 

helvetesuke. 

– Ja, det har vært hektisk. Det er 

mange saker som skjer på en gang nå, 

ikke minst på informasjonssiden. Bare 

i løpet av den første dagen skiftet vi ti 

og et halvt tusen passord, forteller 

han. 

NTNUs nettverk er til enhver tid 

under angrep fra datapøbler. Institutt 

for datateknikk og informasjonsvitenskap 

satte i høst ut en usikret 

windows-server, og det tok ikke lang 

tid før noen forsøkte å bryte seg inn i 

den. 

Et datainnbrudd på landets 

teknologiske flaggskip måtte uungåelig 

føre med seg heftig debatt om hvem 

som sto bak og hva de ville. ITseksjonen 

mistenker imidlertid ikke 

universitetes egne studenter. 

Ukjente gjerningsmenn 

– Hvem som står bak dette innbruddet, 

vet vi ikke, men vi tror ikke at de er 

studenter. Det har vært en dyktig 

gruppering av flere mennesker fra land 

utenfor Norge. NTNU er også blitt 

brukt som plattform for videre angrep 

mot andre institusjoner. Vi har varslet 

andre universiteter om trusselen, 

opplyser Aspli. 

Men han har ingen konkrete bevis 

for at databrekket ikke er utført av 

studenter i Trondheim. Trafikk på 

internett er som kjent vanskelig å 

spore, og de som brøt seg inn på 

universitetets systemer har manipulert 

loggene for å skjule sine aktiviteter. 

Kort tid etter at episoden ble kjent, 

ba Økokrim NTNU om å sikre alle 

bevis, slik at saken kunne forfølges. 

– Torsdag kveld overvåket vi all 

aktivitet på en av tjenerne. Etter noen 

timer var forbryterne tilbake på 

åstedet. De logget seg inn med 

administratorkontoen de hadde 

opprettet og lastet inn store mengder 

ulovlig programvare. Men de benyttet 

verktøy som oppdaget oss etter et par 

timer. De begynte da å slette filene de 

hadde etterlatt seg på filtjenerne, men 

vi dro ut nettverkskabelen lynraskt, 

forklarer IT-sjefen, og håper dermed 

de har bevisene de trenger. 

4 Nyheter 

HEKTISK: Det har blitt lange dager og netter for IT-sjef ROAR ASPLI etter at dataknekkere brøt seg inn på 

NTNUs nettverk på nyåret. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Smartere enn NTNU 

– Årsaken til at akkurat dette innbruddet 

er så alvorlig, er at gjerningsmennene 

har kommet seg inn i selve kjernen av 

nettverket. Det er årsaken til at alle 

måtte skifte passord. Vi ønsker å få 

fjernet falske kontoer som kan være 

opprettet. 

Adressa.no melder at innbruddet 

skjedde 5. januar, men det er en dato 

Aspli ikke vil gå god for når Under 

Dusken snakker med ham. 

– Jeg kan imidlertid bekrefte at de 

hadde brutt seg inn en god stund før vi 

oppdaget det, bekrefter IT-sjefen. 

– Hvofor tok det så lang tid? 

– Innbruddet er veldig proft utført. 

Innbryterne har vært i stand til å gjøre 

ting som vi selv knapt får til. 

Gode hjelpere 

I etterkant av datainnbruddet har et 

titalls firmaer tilbudt seg å hjelpe til. 

– Så langt har vi takket ja til to av 

dem, blant annet Microsoft, informerer 

Aspli. 

Etter det personer tilknyttet ITEA har 

uttalt til Under Dusken, tyder mye på 

at et sikkerhetshull i nettopp Microsofts 

programvare satte døren på gløtt inn til 

NTNU-nettverket. Dermed kan det være 

svært interessant for programvaregiganten 

fra Seattle å finne ut av hvordan 

gjerningsmennene gikk fram. 

For å hjelp til oppryddingsarbeidet 

etter de uønskede gjestene, har man satt 

inn ti ekstra mennesker i tillegg til de 

tjue studentene som til vanlig bemanner 

orakelkontoret. IT-sjefen gir 

orakeltjenesten all heder. 

– De har tatt ansvar og vært 

selvdrevne. Flere løsninger har blitt 

ordnet. Men det er ikke bare de som 

fortjener ros. Folkene på drift og på de 

enkelte fakultetene og instituttene har 

også gjort en kjempeinnsats. 

Å rydde opp i ett av landets største 

nettverk er ikke gjort i en fei. 

– Mange har jobbet hele natta. De 

har vært skikkelig proffe, avslutter 

Aspli.UD

Etter funnet av den 

«bombelignende gjenstanden» i 

Realfagbygget i fjor høst, har 

NTNU valgt å leie inn Securitas 

for å lære de ansatte håndtering 

av bombetrusler. 

AV INGVILD BRUCE 

ingvild@underdusken.no 

Slik falt murene 

Det var trolig en trojansk hest 

som forserte NTNUs 

elektroniske forsvarsmurer. 

Dessverre gjør vanlige brukere 

jobben lett for datasnokene. 

ITEA har kalt inn ekstra datakompetanse 

for å få nettverket tilbake 

til normale tilstander. Idet Under 

Dusken gikk i trykken hadde man 

ennå ikke noe fullstendig bilde av hva 

som hadde skjedd. 

Etter det Under Dusken erfarer 

etter samtaler med flere av de ITansvarlige, 

har en såkalt trojansk 

hest blitt plantet på en pc tilknyttet 

NTNUs nettverk. En trojansk hest er 

et stykke programkode som utgir seg 

for å være noe annet enn det er. I dette 

tilfellet var det forkledd som en vanlig 

Windows-fil. Dette programmet har 

blitt spredt til rundt 300 av studentpc-ene 

ved de ulike lærestedene. Man 

vet ikke om det har blitt spredt 

manuelt eller automatisk. Programmet 

har ligget skjult i bakgrunnen og 

registrert aktivitet på pc-ene, inkludert 

brukernavn og passord som er blitt 

tastet inn. 

– Vi har flere ganger arrangert seminarer 

i regi av Securitas, men bombeepisoden 

var en medvirkende årsak til at vi valgte 

å vektlegge nettopp dette temaet og at 

vi valgte å fremskynde seminaret i 

forhold til tidligere år, sier seksjonssjef 

Jan Sætherhaug ved Seksjon for 

bygningstjenester. 

I oktober i fjor ble det funnet en 

bombelignende gjenstand i Realfagbygget 

på Gløshaugen. Gjenstanden 

viste seg senere å være ufarlig, og ifølge 

Men passordene til Ola Student er 

ikke det datasnokene først og fremst 

er ute etter. 

Bingo 

En intetanende administrator logget 

seg på en av disse infiserte pc-ene, 

og dermed fikk datasnokene akkurat 

det de ville ha. Med administratortilgang 

til AD-NTNU-domenet kunne 

de opprette en FTP-server som lot 

dem bruke ledig harddiskplass til å 

spre programvare og data ulovlig. I 

ettertid har ITEA funnet store 

mengder data, hovedsakelig piratkopiert 

programvare. Det var også 

stor trafikk over snakkesystemet IRC. 

NTNU er et ettertraktet nettverk. 

Universitetet har enorm kapasitet og 

lagringsplass tilgjengelig, og er derfor 

egnet til filutveksling i stor skala. Det 

var slik innbruddet ble oppdaget. 

Erik Flå ved Matematikk oppdaget 

at en ukjent administratorkonto 

hadde vært i bruk nattestid. Ettersom 

det ble oppdaget at den trojanske 

hesten kan ha plukket opp 

studentenes passord, vedtok ITEA å 

bytte samtlige passord i løpet av 

kort tid, og sperret tilgang for pass- 

Securitas gir NTNU-ansatte bombeopplæring 

Sør-Trøndelag politidistrikt er ingen 

mistenkt for å stå bak. Ingen ansatte eller 

studenter ble informert om den 

oppsiktsvekkende episoden i umiddelbar 

ettertid, men det virker likevel som om 

universitetet tok hendelsen alvorlig. Jan 

Sætherhaug mener faren for terror må 

tas på alvor, og at universitetet må gjøre 

det de kan for å beskytte seg. 

– Vi har jo opplevd det før, og 

Trondheim er en liten – men stor – by 

når det gjelder slike temaer, sier han. 

ordene som kan ha blitt snappet 

opp. 

Pass på passordet 

Lars Lorentz Ludvigsen er undervisningsassistent 

i informasjonssikkerhet. 

Han forteller at det svakeste 

leddet i sikkerhetskjeden ofte er brukerne. 

– Skremmende mange brukere 

velger seg ekstremt dårlige passord, og 

bruker det samme passordet på alle 

slags tjenester. Å velge gode passord 

er mye viktigere enn å bytte dem ofte. 

Et dårlig passord er alle ord som finnes 

i ordlistene. Tallserier som 1-2-3-4, 

navn på kjæresten eller navn og 

bursdagsdato. Med spesiell programvare 

kan de som virkelig vil, knekke 

koden på i beste fall et par timer. 

Et godt passord derimot, inkluderer 

både tall, store og små bokstaver, 

tallene er ikke i rekkefølge og bokstavene 

danner ikke ord som står i ordboka. 

Én løsning er å gjøre systemene mer 

kresne på hvilke passord som godtas. 

Ulempen er at hvis passordet er for 

vanskelig å huske, skriver folk det ned 

på en lapp. Og da er vi like langt, 

forklarer Ludvigsen.UD 

Han understreker at de avholder 

slike seminarer med jevne mellomrom, 

etter hvert som nye mennesker får behov 

for opplæring og nye farer entrer 

trusselbildet. 

– Ettersom vi er her for studentenes 

skyld, er det viktig at vi holder øynene 

åpne, sier han. 

Ifølge Sætherhaug har universitetet 

vært inne på tanken å arrangere noe 

lignende for studentene, men foreløpig 

foreligger det ingen konkrete planer.UD 

Nyheter 

5

o... 

Studentidretten får 20% rabatt! 

rush 

Når blodpumpa går på høygir og svetten siler skal du nyte rushet, og etter en hard økt 

skal du nyte roen, stillheten og endorfinene – ikke bekymre deg for skader. 

På Löplabbet får du gratis test på speilkasse og tredemølle av folk som trener selv, sånn 

at du får de skoene som passer din fot best fra et stort og gjennomtestet utvalg. 

Det gir deg trygghet og treningsglede. Og det er det viktigste. 

www.loplabbet.no 

Trondheim: Olav Tryggvassons gt 12 

Oslo: Pilestredet 7 

Stavanger: Laugmannsgate 6 

Bergen: Fortunen 5

Terrorfrykt stopper studietur 

Etter terroranslagene på Bali 

dropper datastudentene 

studieturen til Malaysia. Ind.øk.studentene 

er imidlertid ikke like 

lettskremte. 

AV ERLEND ENGH BREKKE 

erlenden@underdusken.no 

Terrorbombene som eksploderte på Bali 

10. oktober i fjor høst var rettet mot 

vestlige turister. Derfor har mange 

reisende latt seg skremme bort fra det 

turistvennlige verdenshjørnet, deriblant 

NTNUs datastudenter. 

«Den siste tids terror har fått alle til 

å fokusere på sikkerhet og hva som skal 

til for å oppnå det. Amerikansk, britisk 

og norsk UD ber alle som reiser til 

området om å utvise ekstrem forsiktighet», 

skriver Espen Hansen, leder i 

datastudentenes ekskursjonskomité 

XCom i en mail til studentene. 

Føre var 

– Vi valgte å avlyse med en gang, 

snarere enn å vente på det som sannsynligvis 

ville blitt et avslag fra 

instituttet. Med terrorgrupper i området 

og en krig i Irak på trappene, velger vi 

å være på den sikre siden. Det er 

sikkerhetsaspektet som er hovedgrunnen 

til at vi kanselerer, forklarer 

Hansen. 

Men ikke alle deler datastudentenes 

bekymring. Studentene på industriell 

økonomi og teknologiledelse har fått 

klarsignal fra instituttet til å reise til 

Malaysia. Berit Sande er leder for Index, 

ekskursjonskomiteen til ind.øk.studentene. 

– Da vi fikk vite at datastudentene 

endret reiseplanene sine, holdt vi et 

møte for å lodde stemningen for å 

avbryte turen vår. Det var ikke en 

opprakt hånd å se, forteller Sande, og 

legger til: 

– Terror kan ramme deg når og hvor 

Ikke mer kvinnekvotering 

Norske universiteter og høyskoler har 

ikke lenger anledning til å kvotere inn 

kvinner til akademiske stillinger. Man 

kan heller ikke lyse ut stillinger kun for 

ett kjønn. Det har EFTA-domstolen 

vedtatt, melder Utdannings- og forsk- 

som helst. Jeg tror ikke vi er spesielt 

utsatte i Malaysia. 

Akkurat dét er Sande og Utenriksdepartementet 

(UD) helt enige om. 

Overhengende fare? 

– Det stemmer at UD gikk ut med en 

generell oppfordring til reisende om å 

opptre forsiktig i Sørøst-Asia i tiden 

etter bombeepisoden, bekrefter pressetalsmann 

Karsten Klepsvik i UD. 

Pressemeldingen han viser til er 

datert 22. oktober 2002, altså knappe 

to uker etter attentatet. 

– Imidlertid har det ikke vært noen 

episoder i månedene etter, og vi har 

ingen opplysninger som tilsier at 

Malaysia er spesielt utrygt. Vi fraråder 

ikke folk å reise dit, vektlegger Klepsvik. 

Svein-Olaf Hvasshovd ved Institutt 

for datateknikk og informasjonsvitenskap, 

er instituttets representant i 

XCom. Han forteller at han har reist mye 

og ikke er lettskremt. Likevel maner han 

til forsiktighet. 

Planlegger billigere reise 

– Når man ser at disse terroristene går 

etter vestlige turister spesielt, er man 

ganske utsatt i en gruppe på 50 

studenter. Derfor henvendte jeg meg til 

fakultetet for å klargjøre hva min rolle 

som deltaker på ekskursjonen ville være 

dersom noe skulle skje. Da fikk jeg 

indikasjoner på at en søknad om å reise 

til Malaysia måtte vurderes kritisk, 

forteller Hvasshovd. 

Han presiserer at det til syvende og 

sist er studentene som velger ekskursjonens 

mål og faglige innhold, for 

så å søke om støtte fra instituttet. 

– En reise til Malaysia hadde blitt 

ganske dyrt, trolig rundt 10 000 kroner 

per hode, eksludert sponsormidler. Men 

selv med tørketid i databransjen håper 

vi å tjene inn en del på IT-dagen vi skal 

arrangere, sier Hansen. 

Han forteller at de nå stemmer over 

alternative og rimeligere reisemål.UD 

ningsdepartementet i en pressemelding. 

Dommen medfører at dagens universitets- 

og høgskolelov må omskrives. 

Utdanningsminister Kristin Clemet 

mener kjønnskvotering har har vært et 

viktig virkemiddel i likestillings- 

BLIR HJEMME: Leder Espen Hansen i XCom vil ikke la klassekameratene 

bli ofre for et nytt terrorangrep. (Foto: Eivind Yggeseth) 

politikken, og beklager utfallet av 

domstolens vurdering. Samtidig 

benytter hun anledningen til å varsle 

nye tiltak for å sikre seg kvinner til 

akademia.UD 

Under Dusken presiserer 

I reportasjen «Dypdykket» i UD nummer 

1 2003, ble det trykt et bilde fra en bar 

i byen. Menneskene på bildet hadde 

ingen ting med innholdet i reportasjen 

å gjøre. 

Nyheter 

7

Hvis 

Keiko angrep NTNU-studenter 

...ville du kunne lese om det samme dag i 

Universitetsavisa 

Nå slipper du å vente 14 dager for å få vite siste nytt fra NTNU www.universitetsavisa.no Alltid oppdatert og tilgjengelig 

S T U D E N T R A B A T T 

10% student rabatt 

Det er ikke alltid like 

lett å finne hullet... 

Velkommen til 

TRONDHEIM 

TANNHELSESENTER 

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00 

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00 

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45 

Ansvarlig tannlege 

Sverre Schjetlein

Studentenes fredspris til Zimbabwe-opposisjon 

Zimbabwes studentorganisasjon, 

ZINASU, kjemper en utrettelig, 

men blodig kamp mot president 

Robert Mugabes undertrykkelse. 

Med seg har de nå 200 000 

norske studenter. 

AV INGVILD BRUCE 

ingvild@underdusken.no 

Organisasjonen får prisen for sin kamp 

for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter 

i Zimbabwe. 

– ZINASU har markert seg som en 

svært viktig aktør i kampen mot 

president Robert Mugabes undertrykkende 

regime, heter det i begrunnelsen 

fra komiteen for Studentenes 

fredspris 2003. 

Ifølge komiteen blir studentene i 

ZINASU utsatt for stadig mer alvorlige 

overgrep fra myndighetene, men de 

har fortsatt kampen med risiko for 

egne liv og egen helse med 

beundringsverdig mot og engasjement. 

Arresteres og bankes opp 

Under Robert Mugabes styringstid har 

Zimbabwe gått fra å være et av Afrikas 

mest fremgangsrike land til økonomisk 

ruin, og Mugabe fra å være frigjøringshelt 

til diktator. I dag er han 

rektor ved alle landets universiteter, og 

forsøker å kontrollere studentene ved 

blant annet å innføre patriotiske fag 

som en del av den obligatoriske utdanningen, 

skriver ISFiT i en pressemelding. 

– Han styrer alt, forteller Itai 

Zimunya, nestleder i ZINASU. Det han 

er mest bekymret over er måten Mugabe 

tar i bruk stadig hardere virkemidler for 

å ta knekken på studenter som ytrer seg 

kritisk. Like før jul ble 14 av lederne 

arrestert da organisasjonen skulle organisere 

valg av nytt styre. 

– Dette er en verdig vinner, sier 

koordinator for Studentenes Fredspris, 

Hallstein Havåg. Han er ekstra glad for 

at de i år kan gi prisen til en organisasjon 

i en så aktuell situasjon. 

AND THE WINNER IS: 

Studentene i Zimbabwe. 

(Illustrasjon: ISFiT/Jørn 

Haabeth) 

– ZINASU kjemper en pågående 

kamp, og trenger all den støtte de kan 

få. Jeg er overbevist om de kommer til 

å bruke denne støtten i sitt videre 

arbeid, sier Havåg. 

Bak Studentenes Fredspris står 

Norsk Studentunion (NSU), 

Studentenes Landsforbund (StL) og 

Studentenes og Akademikernes 

Internasjonale Hjelpefond (SAIH) – og 

med dem 200 000 studenter. 

– Årets vinner har gjort seg mer enn 

fortjent til å kalles en fredsprisvinner. 

Vi støtter studentorganisasjonen i 

Zimbabwe i deres arbeid for studenters 

FRONTKJEMPER: Itai Zimunya og resten av 

studentorganisasjonen ZINASU blir hedret 

for sin kamp mot diktator Mugabe. 

(Arkivfoto: Halldor Gjernes) 

 

 

 

 

 

 

 

rettigheter og som en pådriver for 

demokratisering, sier Kamil Azhar og 

Johannes Fjose Berg, ledere i 

henholdsvis NSU og StL. 

Kommer til Norge 

Studentenes fredspris deles ut annet 

hvert år i forbindelse med Den internasjonale 

studentfestivalen i 

Trondheim (ISFiT). I år har blant annet 

Thorvald Stoltenberg, Anne Grosvold 

og Gro Brækken sittet i fredspriskomiteen. 

Tidligere har Antera Benedito 

da Silva fra Øst-Timor og studentorganisasjonen 

i Burma mottatt 

utmerkelsen. 

Representanter for ZINASU inviteres 

nå til Norge og ISFiT-03 for å motta 

prisen, og de vil dra på en foredragsturné 

til universiteter og høgskoler 

rundt om i landet. UD 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FAKTA ZINASU 

ZINASU (Zimbabwe National Students 

Union) ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet. 

Er en paraplyorganisasjon for 

studentorganisasjoner ved høyere 

utdanningsinstitusjoner i Zimbabwe. De jobber 

for studentrettigheter og demokrati i Zimbabwe. 

Målet er å forene zimbabwiske studenter for å 

fremme deres interesser og syn overfor 

utdanningsmyndigheter og politiske myndigheter. 

Samtidig jobber de mot fattigdom og for 

folkets grunnleggende rettigheter, fordi de ser 

dette som en integrert del av studentkampen. Har 

også engasjert seg sterkt i kampen mot AIDS. 

Aktivistene i ZINASU utsetter seg daglig for 

sanksjoner fra myndighetene, og tilfeller der vold, 

tortur og fengsling forekommer er hyppige. 

Nyheter 

9

Mot en samlet høyskole 

MIDT I SMØRØYET: HiST sitt nybygg på Kalvskinnet vitner om blabla (Illustrasjon: Odd Slyngstad Sivilarkitekter AS) 

I løpet av neste år reises et nytt 

høgskolebygg på Kalvskinnet. 

HiST tar dermed nye skritt på 

sentraliseringens vei. 

AV KAROLINE FLÅM 

karolif@underdusken.no 

Samlet står vi sterkere, tror rektor 

Torunn Klemp ved Høgskolen i Sør- 

Trøndelag. Hun ønsker seg en enhetlig 

institusjon, helst i sentrum av Trondheim 

by. Dermed følger høyskolen tett 

i fotsporene til storebror NTNU som 

lenge har hatt flytteplaner for Dragvoll. 

– For Trondheim som studieby vil 

det være en styrke at utdanningsinstitusjonene 

synliggjøres nærmere 

sentrum, forklarer Klemp. Rektorens 

strategi er å skape en sentral høgskoleakse 

på Kalvskinnet og Øya. 

En samling av alle avdelingene ligger 

imidlertid langt fram i tid. 

Koster millioner 

Arkitektkonkurransen som høgskolen 

lyste ut i høst, har fostret frem realiseringsklare 

tegninger. Planen er å 

10 Nyheter 

lokalisere teknologiske fag, som teller 

cirka 1700 studenter, samt administrasjon 

i en hovedcampus på Kalvskinnet. 

Så snart kommunale godkjenninger 

er klare, setter Statsbygg i 

gang med arbeidet. Nybygget, med 14 

000 bruttokvadratmeter, vil trolig være 

innflyttingsklart i løpet av 2004. 

Kostnadsrammen for prosjektet er lagt 

til 200 millioner kroner. 

– Har dere midler til dette, midt i 

kvalitetsreformen? 

– Akkurat når det gjelder prosjektet 

på Kalvskinnet er vi ikke avhengige av 

statlige bevilgninger. Her dreier det seg 

kun om en omdisponering av den husleien 

vi har betalt for de tidligere 

lokalene, forsikrer rektoren. 

Men slik vil ikke den økonomiske 

situasjonen være for en eventuell flytting 

av Helse- og sosialfag. 

– Det beste vil selvsagt være å 

integrere denne avdelingen i sykehusmiljøet 

på Øya, men vi er avhengige av 

statlige midler før dette kan realiseres, 

beklager Klemp. 

Hun poengterer at høyskolen kontinuerlig 

jobber opp mot politikerne for å 

fremme sin sak, men at resultatene har 

latt vente på seg. 

– Departementet har for lenge siden 

innsett viktigheten av at HiST Helse- og 

sosialfag får bedre lokaler. Likevel har 

bevilgningene uteblitt. 

Skulle hatt milliarder 

Klemp synes det er rart at universitetsklinikken 

ikke utdanner flere typer 

helsepersonell. HiST utdanner i dag 

både sykepleiere, fysioterapeuter, 

radiografer og en hel rekke andre 

grupper som burde ta del i det samme 

medisinske miljøet. 

– Det ville jo ikke minst gi et faglig 

løft for alle parter. For studentene er det 

viktig å få den praktiske delen nært opp 

til teorien og være fysisk nærmere de 

medisinske forskningsmiljøene. Samtidig 

vil sykehus og NTNU dra nytte av 

vår kompetanse, da spesielt på primærhelsetjenester. 

For økonomisk-administrative fag 

og lærer- og tegnspråkutdanningene 

foreligger det ingen umiddelbare flytteplaner. 

Rektoren mener imidlertid at 

sentralisering er den rette vei å gå. 

– Men dette er nok noen milliarder 

frem i tid, ler hun. 

Leder Stein-Kjetil Vestlien ved 

Studentparlamentet, stiller seg svært 

positiv til sentraliseringen av HiST. 

– Det er et mål i seg selv å få samlet 

campus på ett sted, mener han. Personlig 

håper han man til syvende og sist 

får en sammenslåing av HiST og NTNU. 

– Trondheim trenger ikke to store 

institusjoner som innad kriger om 

studentene. Se på Stavanger, der blir 

høgskolen snart universitet, og for 

Tromsø foreligger det tilsvarende planer, 

påpeker studentlederen. 

Han mener Trondheim bør følge i 

samme spor. 

Men ikke alle er like skråsikre. Ifølge 

Vestlien er særlig lærer- og ingeniøravdelingene 

skeptiske. De frykter økt 

akademisering og at systemet rett og 

slett blir for stort. Selv tror han 

utfordringen vil ligge på det administrative 

plan. 

– Fungerer det ikke på toppen, vil 

det heller ikke fungere nedover på de 

enkelte fag. 

En sammenslåing av HiST og NTNU 

ligger i alle tilfelle langt fram i tid. 

– Kanskje om ti år? tipper 

Vestlien.UD

Nå kommer teknolærerne 

Norske lærere har ikke peiling på 

teknologi, og mangelen på 

realfagslærere skaper 

krisestemning. Nå vil HiST og 

NTNU gjøre teknologer til lærere 

og lærere til teknologer for å få 

bukt med problemet. 

AV ERLEND ENGH BREKKE OG INGVILD BRUCE 


– Jeg vil gå så langt som å kalle det en 

krise i skolesystemet, sier prosjektleder 

Odd Lauritzen ved Nasjonalt senter for 

rekruttering til naturvitenskaplige og 

teknologiske fag (RENATE). 

– Lektorenes gjennomsnittsalder er 

55 år. Pensjonsalderen er 62. Det sier 

litt om hvor liten tid man har til å løse 

problemet, sier han. 

RENATE har utarbeidet flere forslag 

der realfag og pedagogikk flettes 

sammen på helt nye måter. 

– Dette er et forsøk på å skape 

alternativer til de klassiske løsningene. 

Behovet for lærere er enormt. Jeg tror 

vi heller skal frykte at de blir for 

populære, enn at det ikke er bruk for 

dem, sier Lauritzen. 

Svilingeniører blir lærere 

Allerede fra høsten av setter NTNU i 

gang et studieopplegg som vil gjøre 

sivilingeniører til lektorer i naturvitenskap. 

Studentene vil få graden 

Master i teknologi med lektorkompetanse. 

Der andre siv.ing.-studenter har valgfag, 

vil disse ha praktisk-pedagogiske fag. 

Sett i gang selv 

– Europeere bryr seg om to ting. 

Bilen sin og ferien sin. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

Ordene kommer fra nyskapningsguru 

Kenneth Morse, som viet NTNU en hel 

arbeidsdag av sin dyrebare tid onsdag 22. 

januar. Han er leder av MiT 

Entrepreneurship Center, som er et av de 

ledende miljøene i verden innen 

innovasjon og entreprenørskap. Han 

mener europeere må bli flinkere til å jobbe 

hardere og ikke være så redde for ferien 

sin. Og det manglet ikke på visdomsord 

fra Morse i løpet av de to timene han holdt 

foredrag for studentene. 

– Det viktigste er å ha tro på det man 

vil gjøre. Ikke nødvendigvis å vite akkurat 

– Dermed kan kandidatene gå rett 

inn som lærere i skoleverket med 

spesialisering innenfor naturvitenskap 

og teknologi, heter det i en pressemelding 

fra NTNU. 

Men alt er ikke klappet og klart, 

blant annet gjelder dette finansieringen. 

– Vi er i dialog med departementet, 

kan studiedirektør Jon Walstad fortelle. 

Men han innrømmer at finansieringen 

ikke er 100 prosent i boks. 

– Forhåpentligvis får vi støtte fra 

myndighetene. Hvis ikke er én mulighet 

å redusere opptak til andre studier. 

Dette blir eventuelt styrets avgjørelse, 

sier Walstad. 

Likevel garanterer han at de første 

teknologilektor-spirene vil være på plass 

ved NTNU til høsten. 

Høyskoleingeniører blir også 

lærere 

RENATE har også utarbeidet et forslag 

der ferdigutdannede høyskoleingeiører 

kan bygge på med en toårig master i 

realfag og pedagogikk. Direktør Ole 

Brønmo ved HiST, er positiv til forslaget. 

– Masterpåbygging for høyskoleingeniører 

er satt opp som førsteprioritet 

for tiltak utenfor rammene. Dette er 

fordi vi har stor tro på prosjektet og vet 

at behovet er der. 

Men han understreker at det trolig 

ikke vil skje uten finansiering fra 

myndighetenes side. 

– Vi har stor søkermengde på alle 

våre eksisterende utdanninger, så det 

er lite sannsynelig at vi vil omdisponere 

midlene våre, sier han. 

hvordan man skal gjøre det. Hvis dere 

vinner hver konkurranse dere deltar i, er 

dere i feil spill, fortsatte amerikaneren. 

Nederlag «is a big deal» 

Han er ingen fan av konkurs, men mener 

en en ærlig konkurs ikke er noen skam. 

– Hvilke holdninger har dere til 

nederlag? spurte han. 

Før han egenhendig besvarte sitt eget 

spørsmål. 

– It´s a big deal, right. 

Han fortalte at man kan lære mye av 

et nederlag og at man ikke må være redd 

for å gå på en smell. 

I følge Morse er det studentene ved 

MiT som styrer noen av de best drevne 

områdene innen nyskapning, og 

oppfordret studentene ved NTNU til å 

sette i gang selv. Invitere folk fra 

KRISE: Odd Lauritzen vi skal flette sammen realfag og pedagogikk for å bøte på 

problemene i grunnskolen. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Forslag om en masterpåbygging for 

almennfaglæreren med vekt på realfag 

og teknologi og utvidet tilbud av 

teknologifag i lærerutdanningen, er også 

oversendt HiST, men disse har foreløpig 

ikke like høy prioritet. 

Unik fleksibilitet 

Mangelen på realfagslærere skyldes i 

stor grad problemer med å vekke 

interesse for realfag blant lærerstudenter. 

næringslivet, holde kveldskurs og ikke 

minst feire de som gjør det bra. 

– Dere bør begynne å feire og vise 

respekt for folk som gjør det bra, i stedet 

for å være misunnelige, sa han. Til høylytt 

latter fra forsamlingen. 

Etter foredraget sto et to timers møte 

med administrasjonen og rektor for tur. 

Hva skal du fortelle dem? 

– At studenten er en viktig ressurs og 

at de må høre på studenten hvis de 

kommer med forslag. Hvilket betyr at jeg 

kaster ballen tilbake til dere studenter, 

smilte Morse. 

Før han hastet avgårde. 

NTNU kan bli best 

Gisle Østereng er studenten som i hele 

høst har hatt løpende kontakt med 

Kenneth Morse og fikk han til NTNU. 

– Hvorfor forventer dere at dette skal 

engasjere i større grad? 

– Først og fremst fordi det er snakk 

om studenter som allerede har vist 

interesse for realfag og teknologi ved å 

oppsøke et ingeniørstudium. Dessuten vil 

dette studiet gi ferdigutdannede en unik 

fleksibilitet, både geografisk og 

karrieremessig, tror prosjektlederen. 

– Teknologilektorene vil kunne variere 

mellom en intensiv ingeniørstilling og en 

fleksibel lærerstilling. Dette vil garantert 

interessere, mener Brønmo.UD 

Østereng er medlem i studentforeningen 

Start NTNU som arbeider for å motivere 

studenter til å starte egne bedrifter. 

Han var med på møtet med 

administrasjonen og forteller at Morse la 

stor vekt på at det eneste som hindrer 

NTNU fra å være ledende innen 

entrepenørskap, er vilje til satsning. 

– Han mente at NTNU kan komme på 

linje med de beste i verden i løpet av tre 

til fem år, men da må de satse, blant annet 

på mer nettverksaktivitet. Og de må 

bygge opp rådgivingstjenester og drifte 

flere inkubatorer. Og ikke minst ta vare 

på de gode ideene vi har ved universitetet, 

som faktisk har et eget patentkontor på 

skolen, som kan holde oversikt over 

hvilke patenter universitetet har og som 

kan drive med lisensiering, forteller 

Østereng. UD 

Nyheter 

11

Etterlengtet idrettsbygg 

I beste fall kan et nytt 

idrettsbygg på Gløshaugen stå 

klart høsten 2004. Nå avhenger 

alt av NTNU. 

AV SAMNA ZIA 

zia@underdusken.no 

Kostnadene er estimert til 25 millioner. 

Foreløpig er bare 15 millioner sikret. 

Har ikke satt av penger 

– Det er usikkert om NTNU og HiST vil 

spytte inn penger. Selv om det er 

uproblematisk å ta opp et lån på 10 

millioner, er det selvfølgelig ønskelig 

med fullstendig finansiering slik at det 

blir rimeligst mulig for studentene, sier 

idrettssjef Arne Brevik ved Studentsamskipnaden 

i Trondheim. 

12 Nyheter 

Styret ved NTNU har ikke tatt stilling 

til hvorvidt de vil være med på å 

finansiere et nytt idrettsbygg. 

– I budsjettgjennomgangen for 

inneværende år er det ikke satt av noe 

beløp til et slikt prosjekt, sier teknisk 

direktør Kjell Næsje ved NTNU. Han 

synes det høres rimelig ut at en slik 

byggeprosess tidligst kan komme i gang 

høsten 2004 såfremt det tas en 

beslutning om finansiering i styret. 

Nytt og rehabilitert 

Nybygget på cirka 400 kvadratmeter vil 

bli plassert på nedsiden av det gamle 

idrettsbygget. Brevik forklarer at 

tilbygget vil være på tre etasjer, og i 

hovedsak bestå av tre saler. To av 

salene vil være egnet for aerobic, dans, 

kampsport og annen mosjonssport. 

SLITT BLANT SLITERNE: Apparatene i styrkerommet på Gløshaugen idrettsbygg er så utslitte at de bør 

vurdere pensjon. Tor Christian Sandø foretrekker å løfte vekter på Dragvoll. (Foto: Silje K. Frantzen) 

– I kjelleren vil det komme et 

styrkerom på størrelse med det på 

Dragvoll, samt et nytt buldrerom. 

Imidlertid understreker idrettssjefen 

at romfordelingen fremdeles er litt 

usikker. Han har også planer for det 

gamle idrettsbygget som han mener 

absolutt trenger utbedringer. 

– Kjelleren og noen andre rom i den 

gamle delen skal rehabiliteres. For 

styrkerommet er det tegnet et nytt 

garderobesett, men dette kan bli justert, 

sier Brevik. 

Hvem skal bygge? 

– En annen avklaring som gjenstår er om 

det er NTNU eller Samskipnaden som skal 

være byggherre. I tilegg er det andre 

småbrikker vedrørende organisering som 

ikke er på plass, sier idrettssjefen. 

Han opplyser at planene om et nytt 

tilbygg ved siden av det gamle 

idrettsbygget, som er fra slutten av 

1960-tallet, har eksistert en stund. 

– Et nytt idrettsbygg har lenge vært 

etterlengtet, sier Brevik. UD 

Råtten trening 

I styrkerommet på Gløshaugen 

pumpes det jern med slitte 

apparater i eldgamle omgivelser. 

Et nytt idrettsbygg hadde vel ikke 

vært å forakte? 

– Det høres helt fantastisk ut, utbryter 

Bjørn Even Busterud (25) til nyheten om 

at det sannsynligvis blir et nytt 

idrettsbygg med blant annet styrkerom. 

– Apparatene her er gamle og slitte, 

og det er altfor mange folk til et så lite 

rom, mener Busterud. Selv om han synes 

tilbudet i styrkerommet er dårlig, er 

idrettsbygget her hans eneste alternativ. 

– Dragvoll blir uansett for langt unna, 

mener han. 

Det synes imdlertid ikke Tor Christian 

Sandø (20). 

– Det høres veldig bra ut med et nytt 

styrkerom, du ser jo selv hvor sinnssykt 

dårlig det er her. Derfor pleier jeg 

vanligvis å trene på Dragvoll. Men nå er 

det litt for glatt til å sykle. 

Magnus Lilledahl (26) er nyansatt 

som stipendat, og synes ikke denne 

første treningsøkten i styrkerommet ga 

noe særlig mersmak. 

– Det høres flott ut med et nytt 

treningssted. Apparatene her er gamle og 

dårlige, mener Lilledahl. 

– Men de fungerer jo, legger han 

til.UD

For sent for hovedfagssomlere 

Avbrekk. Somling. Trøtthet. 

Uansett hva unnskyldningen var 

for å vente med hovedfaget er det 

grunn til å angre. Fra 1. august er 

ordningen med avskrivning av 

opptil 54 000 studielånskroner 

fjernet. 

AV SAMNA ZIA 

zia@underdusken.no 

Hovedfagsavskrivning gis til studenter 

som tar studium normert til fem år eller 

mer. Fra neste semester blir denne 

ordningen fjernet. 

– Hadde jeg på et tidligere tidspunkt 

fått greie på at denne ordningen ikke 

gjelder fra neste semester, ville jeg 

unnlatt sommel og begynt på hovedfaget 

nå, innrømmer Kristian Krogstad (24). 

I stedet har det blitt mellomfag i 

Drama og teater dette vårsemesteret, 

mens hovedfaget i filmvitenskap må 

vente til høsten. Med andre ord et halvt 

år for sent til å sikre seg avskrivning av 

studielånet på litt over 50 000 kroner. 

Vinninga opp i spinninga 

– Avviklingen av ordningen medfører at 

den totale lånebyrden vil være 

tilsvarende det den alltid har vært. 

Gevinsten studentene vant med den nye 

studiefinansieringen blir spist opp ved 

at dette velferdstilbudet forsvinner, 

mener leder Kamil Azhar i Norsk 

Studentunion (NSU). 

– Hovedfagsavskrivning var en viktig 

ordning for å stimulere studenter til å ta 

høyere utdanning. Å ta hovedfag er en 

stor økonomisk belastning, sier han. 

Utdannings- og forskningsdepartementet 

(UFD) begrunner avviklingen 

med at rekrutteringen til høyere 

utdannelse er stor nok og at stimuleringen 

ikke lenger er nødvendig. 

– En annen årsak er innføringen av 

det nye gradssystemet som innebærer at 

de fleste studenter får en redusering av 

studiene på minst et år, slik at den 

samlede gjeldsbelastningen går ned, sier 

statssekretær Bjørn Haugstad i UFD. 

Azhar påpeker på sin side at blant 

annet medisinstudenter ikke får redusert 

studietiden til tross for det nye gradssystemet. 

– Likevel får heller ikke disse 

avskrevet deler av lånet ved endt utdannelse, 

sier NSU-lederen. 

Haugstad mener dette er uproblematisk 

fordi medisinstudenter og stud- 

ANGRENDE SOMLER: Mellomfagsstudenten Kristian Krogstad er litt bitter på 

utdanningsministeren. Nå angrer han på sommel tidligere i studiene. (Foto: Silje K. Frantzen) 

enter som tar andre profesjonsstudier 

kommer fort ut i jobb. 

– I tillegg har økt stipendandel bidratt 

til en formidabel forbedring av studiefinansieringen, 

understreker statssekretæren. 

Verken fugl eller fisk 

Blivende hovedfagsstudent Krogstad 

synes det er uheldig å befinne seg i 

overgangsfasen. 

– Ferske studenter nyter godt av 

høyere stipendandel fra det første året, 

mens vi som har studert en stund, lenge 

har vært del av den gamle studiefinansieringen. 

I tillegg mister vi nå 

avskrivningen, sier Krogstad. 

Azhar mener også at studenter som 

faller mellom gammel og ny ordning, 

kommer svært uheldig ut. 

– De som gjør seg ferdig med 

cand.mag.-graden dette semesteret og 

begynner på master fra høsten, får heller 

ikke ettergitt deler av lånet, påpeker han. 

Statssekretæren sier han skjønner 

problemstillingen, og påpeker situasjonen 

for studenter i en slik situasjon 

ennå ikke er avklart. Imidlertid mener 

han at det vil kunne være naturlig å sette 

grensen 1. august i år. 

– Det som er helt klart er at studenter 

som begynner på et femårig mastergradsstudium 

fra neste semester ikke får 

noen avskrivning, forteller statssekretæren. 

Azhar lover imidlertid at NSU ikke 

har gitt opp kampen. 

– Ett av våre viktigste hovedkrav 

ved revidert statsbudsjett er å få tilbake 

denne ordningen.UD 

FAKTA HOVEDFAGSAVSKRIVNING 

Hovedfagsavskrivning vil si at studenter som 

tar et studium normert fra minimum fem år til 

maks åtte år får ettergitt fra 22 965 kroner til 54 

180 av lånet etter endt utdannelse. 

Avviklingen av ordningen kan innebære at 

studenter som begynner på et toårig 

mastergradstudium fra 1. august 2003 ikke får 

ettergitt deler av lånet. Avviklingen vil ikke gjelde 

studenter som er i gang med langvarige studier 

som i dag gir rett til ettergivelse i Lånekassen. 

Nyheter 

13

Avgiftsfritt i 100 forbi fotoboksen 

– med toget! 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

 

 

 

 

 

 

TrønderBanen 

…hver time

Åpent, stengt, åpent 

BLANDEDE FØLELSER: Tove Lie er glad studentene er fornøyde med resultatet, men 

minner om at det ikke er ubegrenset behov for IP-eksperter. (Foto: Siv Solberg Dolmen) 

Det åpne studiet Statsvitenskap 

mellomfag stengte muligheten for at alle 

som ønsket det skulle få studere 

Internasjonal politikk. Men nå, etter 

stort press fra studentene, får alle 

likevel førsteønsket sitt oppfylt. 

AV CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

Problemene oppstod da hele 37 studenter hadde 

meldt seg opp til Internasjonal politikk (IP), 

tilhørende mellomfagsemnet SVPOL203. NTNU 

hadde i utgangspunktet bare plass til tolv 

studenter på IP, men strakk seg til å opprette 

enda en gruppe, slik at man fikk plass til 24. 

Men dette var ikke på langt nær nok, og hele 

13 studenter måtte avfinne seg med andrevalget 

sitt. Plassene ble fordelt ved tilfeldig utvelgelse, 

og dette satte sinnene i kok blant dem som ikke 

fikk førstevalget sitt. 

– Bittert 

– Det er bittert at det skal avgjøres ved et 

tilfeldighetsprogram i Excel. Dette viser jo bare 

at instituttet er altfor dårlig forberedt på 

hvordan man skal gjennomføre studiet, sa 

mellomfagsstudent Torbjørn Rodt før de siste 

endringene ble gjennomført. 

Han var blant studentene som i utgangspunktet 

ble henvist til andrevalget sitt dette 

halvåret, og selv om forutsetningene nå er 

endret, opprettholder han likevel deler av 

kritikken. 

– NTNU må ta konsekvensen av at 

Internasjonal politikk er et studium i vinden. 

Den eneste fornuftige løsningen vil være å 

lukke studiet, slik at seleksjonen vil gå på 

karakterer og ikke loddtrekning, slik det har 

vært til nå, mener han. 

Likefullt synes han at man ikke skal se helsvart 

på det situasjonen. 

– All ros til faglærerne som har tatt tak i 

situasjonen og klart å stable denne løsningen 

på beina, sier han. 

Ønsker ikke lukking 

Professor Gunnar Fermann ved Institutt for 

sosiologi og statsvitenskap, tilbakeviser langt 

på vei kritikken som har kommet fra 

studentene. 

– Vi forholder oss til premissene gitt av 

fakultetet, som sier at utvelgelsen skal skje 

tilfeldig. Det er ikke slik at vi er nødt til å gi 

alle førstevalget sitt, og vi synes det er viktig 

å beholde et bredt spekter innenfor fagfeltet, 

sier han, og fortsetter: 

– Hadde vi ikke brukt loddtrekning der 

interessen fra studentene er større enn 

kapasiteten instituttet til enhver tid har, ville 

vi stå igjen med trynefaktoren eller andre 

uformelle måter å fordele studenter på. 

Fermann tror ikke lukking av studiet er veien 

å gå. 

– Da hadde det blitt ramaskrik blant studentene, 

spår han. 

Fagansvarlig Tove G. Lie for kursene i 

POL203, er glad for at de har funnet en løsning 

studentene er fornøyde med, men understreker 

at de ikke er i en helt heldig situasjon. 

– Det blir jo mindre tid til å jobbe med hver 

enkelt student, sier hun. 

I tillegg synes hun det er synd at studentenes 

interesse for faget ikke har et større spekter. 

– Det er ikke etterspørsel etter et ubegrenset 

antall eksperter i IP på jobbmarkedet, påpeker 

hun.UD 

75 år siden 

25 år siden 

under dusken for 

«Møter i det norske 

Studentersamfund 21. og 28. 

januar, 1928. 

Den prøven vi foreløbig 

har fått på det upolitiske 

semester, som alle gamle 

augurer forsikret oss skulde 

bringe Samfundet inn i enn 

gullalder, lover ikke godt. 

Morsomt blir det ihvertfall 

ikke! Allerede den halvtomme 

salen virker forstemmende. 

Og bestyrelsen er gravalvorlig og høitidelig og livredd 

for ikke å opptre helt korrekt. Selv styrebordet virker 

underlig tomt og forlatt - der sitter Halle og Schilbred, 

ildrød i hodet av bare anstrengelse for å se uanfektet 

ut. Resten av bestyrelsen er delvis på ball - delvis 

forsøker den sammen med Rivertz å fylle de tomme 

benkerader. 

«Kl. 20.15. ble møtet satt før 

den obligatoriske Stars and 

Stribes raste gjennom ørene 

og Alternativet ønsket 

velkommen til et upolitisk 

semester (Hurra for et 

politikkfritt Samfund!). 

Under politisk 5-minutt 

åpnet m-l’erne sterkt med en 

deltagelse på 5 av 6 talere. De 

slo fast at TKSF var i 

styreposisjon for siste gang 

og at de skulle styrtes. La oss stole på det. Ellers ble det 

opplyst at Arkitekt (NTH) hadde vedtatt 

undervisningsboikott den 22. februar, mot hevinga av 

lånerenta. 

Block Watne-streiken ble tatt opp, og likeledes 

hermetikk og andre varer fra Sør-Afrika man helst ikke 

bør kjøpe. 

Jarle Landro hevdet at det er studenter og arbeidere 

som må betale krisa og derfor bør man melde seg inn i 

NKS og gå på studiesirkel. (...) Og så ble det vedtatt 

røykeforbud.» 

10 år siden 

«Senter for kvinneforskning 

holder til i E-blokka på Lade 

og er et tverrfaglig 

arbeidssteam etablert av 

tidligere NAVF, nå Norsk 

Forskningsråd, i samarbeid 

med AVH. Dets fireårige 

prøveperiode går mot slutten, 

og i den forbindelse er en 

sakkyndig komité oppnevnt 

for å vurdere arbeidet som er 

gjort, og videre for å se om 

grunnlag for fortsatt drift er til stede. Et knippe jenter 

med nysgjerrige blikk møter oss idet vi kommer inn, og 

i anledning lunchtid er kaffe, kaker og niste framme på 

bordet. Klisjéaktig, men dog, fasaden virker mykere 

enn det man ellers finner innen forskerverdenens lokaler, 

og inntrykket blir ikke særlig hardere av at 

forskningslederens dør står på vidt gap. 

– Dette blir spennende, sier hun og peker på pc’n. 

– Handlingsplan for likestilling er ute til høring, og 

framtida til senteret avhenger delvis av dette. Jeg sitter 

ikke akkurat i noen fast stilling!» 

Nyheter 

15

AV KAREN MOE MØLLEROP 

OG KAROLINE FLÅM 


16 Nyheter 

transit 

Under Dusken introduserer i dette nummeret spalten 

«Transit». Den vil ta for seg internasjonale problemstillinger 

knyttet til utdanning og forskning. 

Boka Jordens sanne miljøtilstand av Bjørn Lomborg, fikk en global miljøpessimisme til å ryste i 

grunnvollene for tre år siden. 17. januar i år ble den danske forskeren dømt for vitenskapelig uredelighet. 

Kjetter eller 

Lomborg ga ut boka i 1998, og i 2000 ble 

han utnevnt til direktør ved den danske 

regjeringens Institutt for miljøvurdering. 

Med boka mener Lomborg å kunne avvise 

en rekke miljøtrusler, deriblant 

drivhuseffekten. Boka solgte i store opplag 

på flere språk, og høstet rosende 

overskrifter fra flere hold innen 

konservativ internasjonal presse. Men i 

verdens mest anerkjente vitenskapelige 

tidsskrifter, blant andre Scientific 

American, møtte Lomborg krass kritikk. 

Presidenten for American Association 

for the Advancement of Science uttalte 

at «dette skulle medføre at hans 

troverdighet er på bunn, unntatt hos 

dem som desperat vil tro på det han sier». 

I UVVUs (Udvalgene vedrørende 

Videnskapelig Uredelighet) kjennelse 

heter det blant annet at verket er preget 

av «systematisk ensidighet i valg av data 

og i argumentasjonen». Dessuten legger 

UVVU vekt på at forfatteren har framstilt 

verket som en vitenskapelig avhandling 

og ikke et debattinnlegg. 

– Lomborg er ubehagelig 

– Boka til Lomborg har, med alle sine 

fotnoter, et vitenskapelig preg. Men når 

det viser seg at referansene ikke er 

vanntette, kan en ikke ta utgivelsen 

som seriøs forskning, mener professor 

og forsker Annik Magerholm Fet ved 

program for Miljø og ledelse ved NTNU. 

Hun mener situasjonen er litt spesiell 

når det gjelder miljøforskning. 

– Dette er jo et svært ungt 

forskningsfelt, så metodereglene er ikke 

fullstendig etablert. Dermed blir 

vurderingen nødvendigvis mer subjektiv. 

Forskningsmetodikken avhenger 

litt av de forskjellige fagdisiplinene. 

Alle har sine måter å verifisere hva 

som er god forskning og hva som ikke 

er det. 

Martin Wolf i Financial Times hører 

til de som mener UVVUs dom er 

urimelig: «Lomborg blir ikke dømt fordi 

han tar feil eller fordi han overdriver. 

Han blir dømt fordi han er svært 

ubehagelig.» Leder Bent Natvig i Den 

nasjonale forskningsetiske komité for 

naturvitenskap og teknologi i Norge 

(NENT), mener på den annen side at 

slike avgjørelser må baseres på uavhengig 

faglig ekspertise. 

– Ikke opplagt uredelig 

– En ting er å gjøre dårlig forskning, men 

det er langt derfra til å dømme noen for 

uredelighet. Det er nettopp i forhold til 

dette kritikken mot den danske komite- 

avviker? 

en har blitt rettet. Et uredelighetsutvalg 

må utnytte ekspertise innen fagområdet 

som kan vurdere det metodiske på 

selvstendig grunnlag. Etter min mening 

er det ikke opplagt at Lomborgs 

publikasjoner bevisst er uredelige. 

Natvig mener saken nettopp på 

grunn av dette er svært interessant. 

– Det blir en balansegang mellom å 

vurdere det faglige mot det mulig uredelige. 

Et slikt utvalg kan ikke være en 

overdommer i faglige spørsmål, spesielt 

ikke innen det som den politisk korrekte 

forskningen dømmer som avvikende. 

– UVVU bygde hovedanklagene sine 

på andre forskeres vurderinger. Hvordan 

kan vi da stole på at anklagene er 

riktige? 

– Kritikken mot UVVU er åpenbar. 

Hvis man hadde en tilsvarende sak i 

Norge, ville det blitt krevd nedsatt en 

bredt sammensatt ekspertkomité som 

ville ha lagt en selvstendig faglig 

vurdering til grunn for uredelighetsutvalgets 

behandling av saken. 

Norske forskere skal 

redelighetsvurderes 

Natvig påpeker med dette at det ville 

blitt stilt strengere krav til et tilsvarende 

utvalg i Norge. 

– Det kommer også et slikt uredelighetsutvalg 

i Norge, og det er foreslått 

samlokalisert med de ulike forskningsetiske 

komiteene. 

– Men kollegaen din, sekretariatsleder 

Matthias Kaiser, støtter UVVUs 

konklusjon på NENTs hjemmesider? 

– Ja, men det gjorde han på vegne 

av seg selv. Tilsvarende uttaler jeg meg 

på egne vegne. Dette er en sak som de 

forskningsetiske komitéer samlet må 

komme tilbake til. 

Dårlig forskning? 

– Er ikke forskningen som miljøbevegelsen 

støtter like selektive i sine 

konklusjoner? 

– Det finnes sikkert eksempler på 

det. Poenget ligger i de selvstendige 

faglige vurderinger. Det er greit at 

Lomborg har fått sterk faglig kritikk i 

Scientific American. Men uredelighet 

går for eksempel på at man bevisst har 

trikset med data i et forsøk, og 

Lomborg har ikke gjort noe forsøk. Det 

blir en vag grense mellom hva som er 

dårlig forskning og hva som er 

uredelighet. 

Magerholm Fet mener man kan ta 

visse forholdsregler for å unngå 

situasjoner som Lomborgs. 

– Man har en viss sikkerhet i 

førpublisering i vitenskapelige journaler, 

der andre forskere har mulighet til å 

vurdere arbeidet ditt før det virkelig

publiseres. Men miljøfeltet er altså noe 

følsomt. Politiske oppfatninger har en 

tendens til å farge forskningsresultatene. 

NENT-lederen mener det ikke er 

mulig å utarbeide internasjonale 

retningslinjer for forskningsmetodikk. 

– Nei, det er ikke mulig. Det er store 

stridigheter internasjonalt om metodikk, 

så det vil alltid dreie seg om en 

totalvurdering, avslutter Natvig.UD 

ANKLAGET FOR UREDELIGHET: Den 

danske forskeren Bjørn Lomborg. 

(Foto: Thomas Arnbo/SCANPIX) 

FAKTA LOMBORGSAKEN 

2000: Den danske forskeren Bjørn Lomborg 

gir ut boka The skeptical environmentalist 

(Jordens sanne miljøtilstand). Lomborg høster 

både applaus og krass kritikk for sine 

kontroversielle påstander om verdens 

miljøtilstand 

Februar, 2002: Institutt for miljøvurdering 

opprettes i Danmark, som en uavhengig 

institusjon under det danske Miljøministeri 

Juni, 2002: Institutt for miljøvurdering 

bemannes. Lomborg ansettes som direktør og får 

13 medarbeidere under seg 

7. januar 2003: Lomborg dømmes av UVVU 

for «vitenskapelig uredelighet» 

Lomborg får moralsk støtte fra flere danske 

professorer og forskere. 287 vitenskapelig 

ansatte i Danmark underskriver et protestbrev 

mot UVVUs anklager. I den danske avisa 

politiken går professor Claus Haagen Jensen ved 

Aalborg universitet ut og etterlyser en 

begrunnelse for UVVUs påstand om uredeliget 

Kilde: www.politiken.dk 

FAKTA UVVU 

Udvalgene Vedrørende Videnskabelig 

Uredelighet er nedsatt med hjemmel i det danske 

Forskningsministeriets bekjentgjørelse nr. 933 av 

15. desember 19 

Består av tre selvstendige utvalg i forskjellige 

vitenskapelige felt og har som oppgave å 

behandle klager over vitenskapelig uredelighet 

Hvert utvalg består av en formann og fire 

medlemmer 

Medlemmene er selv forskere, og er godkjent 

av det danske Forskningsforum etter høring av 

de seks statlige forskningsrådene i Danmark 

En sak reises ved en klage til utvalget, men 

man kan også få en sak behandlet for å bli renset 

for et dårlig rykte angående sin egen forskning 

I en melding fra danske myndigheter fra 1998 

beskrives vitenskapelig uredelighet som 

«handlinger eller unnlatelser, hvor det i 

forskningen skjer forfalskning eller forvrenging av 

det vitenskapelige budskap eller grov villedning 

om en persons innsats i forskningen» 

Kilde: www.forsk.dk/uvvu, www.politiken.dk 

Nyheter 

17

Betenkningstid handler denne 

gangen om datasikkerhet. I 

kjølvannet av hacker-skandalen 

på NTNU, ser vi her nærmere på 

noen sentrale problemstillinger 

knyttet til temaet. 

AV EIVIND BIERING STRAND 

bierings@underdusken.no 

– Et problem som har spredd seg er det 

du kan kalle krig eller krangling på nettet, 

gjerne på basis av prategrupper, hvor 

noen sier noe andre ikke liker, og så vil 

de hevne seg ved å sende et lass med 

søppel eller små datapakker av støy inn 

mot en eller annen maskin, for å hindre 

vedkommende i å operere normalt. Da 

vil vi kunne se det og stoppe trafikken 

som går inn mot dem. Da oppnår 

angriperen riktignok nøyaktig det han 

ønsker, men vi beskytter samtidig nettverket 

vårt. Det vi kan gjøre er at vi 

stopper dem i kanten, dvs. på grensen 

til NTNU-nettverket. 

– Universitetet har en svært åpen 

profil ut mot samfunnet, gjør dette oss mer 

sårbare ovenfor data-terrorister? 

– Helt klart. Dette er et stort problem. 

Det sier seg selv at vi umulig kan ha 

kontroll over alle de maskinene som er 

innenfor et så stort nettverk. Hvis noen 

installerer for eksempel Windows og 

legger inn alle standardverdiene, og så 

gjør de ikke noe mer - lar være å følge 

opp alle de sikkerhetsoppdateringene 

som kommer. Etter en kort tid vil da den 

boksen være åpen for alt mulig rart. og 

hvis dette skjer på en prosjektlab, datasal 

eller studentby, så vil den kunne bli 

invadert utenfra. 

– Så utfordringen er å holde seg 

kontinuerlig oppdatert? 

– Ja, og fordi vårt nettverk skal være 

åpent - vi ønsker å legge så lite begrensninger 

som mulig på hva som kan gjøres 

- er det mulig å skaffe seg tilgang til 

NTNUs nettverk og krabbe seg videre 

derfra. 

– Kan problemet sammenlignes med 

at vi har en lås på døra vår som er altfor 

enkel å dirke opp? Eller glemmer vi 

kanskje å låse døra når vi går ut? 

– Det oppdages jo stadig nye hull i 

operativsystemer - og selv om du låste 

døra skikkelig i går, er det mulig du må 

forsterke denne låsen dagen etterpå. her 

har vi en kontinuerlig krig mellom de som 

ønsker å bryte seg inn og de som forsvarer 

18 Debatt 

betenkningstid 

I betenkingstid snakker vi denne gangen med Arild 

Nybråten, overingeniør ved organisasjonsutviklingsavdelingen 

i IT-seksjonen 

Glemte vi å låse døra? 

og tetter igjen hullene. Du kan si at alle 

som har en datamaskin på nettet, bør 

sørge for at den til enhver tid er oppdatert 

på de aller nyeste sikkerhetsfiksene. Men 

veldig mange har datamaskinen som et 

arbeidsredskap, som den jo er, og installerer 

det nyeste av den programvaren som 

hører med.. Og så har vi jo ikke noen 

systemansvarlige som går rundt og sørger 

for at de nyeste fiksene er satt opp 

forskriftsmessig, for det er brukerne selv 

som er systemansvarlige. Det er jo heller 

ikke å forvente at disse skal ha kunnskap 

om dette. Problemet hos oss er dermed 

et åpent nettverk, kombinert med en 

haug systemadministratorer som ikke 

kan annet enn å stikke inn CD-ROM´en 

og få opp maskinen. Kanskje var maskinen 

fikset da de satte den opp, men etter 

en uke er den fullstendig utdatert 

– Hvem har skylden - programvaren 

eller de som administrerer den? 

– La oss se på programvare kjøpt 

som hyllevare i butikken, feks. Microsoft 

sin, som ofte får mye pepper for å lage 

ting usikkert. De er størst og blir gjerne 

hakkekylling. Men er de verre enn andre? 

Denne diskusjonen er en religionskrig. 

Sikkerhet betyr at funksjonalitet og tilgang 

begrenses. Samsvaret mellom programvare 

og manglende kunnskap hos dem 

som skal bruke den fører ofte til 

problemer. 

– Så det er umulig å gardere seg 100% 

mot feilgrep? 

– Når det gjelder sikkerhet, så har du 

det med tilgjengelighet, tilgangskontroll 

- hvordan du autentiserer deg - og 

integritet, hvordan du kan endre disse. 

Alle ønsker jo mest mulig av alle disse, 

men det går ikke. Det tegnes ofte opp som 

en trekant, hvor du plasserer din sikkerhet 

et sted innenfor denne. Du kan ikke 

få alt. En grei måte å få sikkerhet på en 

datamaskin er jo å nappe ut pluggen. 

– Er slike data-innbrudd et nødvendig 

onde, for å få administratorene til å 

skjerpe seg? 

– Nei, du trenger ikke ha noe 

innbrudd, for du har en konstant hamring 

på alle former for brannmurer eller 

beskyttelse. IT-reglementet lister opp en 

mengde forbud, bla. portskanning, men 

hvis vi ser på hva omverdenen gjør mot 

våre nettverk, er det nettopp en kontinuerlig 

portskanning; Folk skanner porter 

fortløpende for å finne usikrede applikasjoner 

av den type som ligger på våre nett. 

Dette vet vi om, og gjør hele tiden vårt 

beste for å sikre oss. Du stiller et provo- 

serende spørsmål, og man kan jo svare 

i samme ånd: det å drive beredskap er 

veldig vanskelig så lenge man ikke har 

noen eksempler på at det ikke er innbrudd 

eller at noen har lykkes med å komme 

innenfor murene. Du vil bestandig etter 

at det har skjedd en eller annen ulykke 

som har fått store konsekvenser, oppleve 

en vilje til satse mer på beredskap. Når 

alt koker ned til bunnen, er det snakk om 

midler. NTNU får en pott med penger som 

skal fordeles ut, og alle vil selvsagt ha 

mest mulig, i hvertfall ikke mindre enn 

før. 

– Kunne denne skandalen vært 

unngått med mer midler? 

– Umulig å si. Får du mer ressurser 

til disposisjon vil du kanskje si at en skal 

sikre det sånn og sånn, men om akkurat 

den tingen som her har skjedd kunne vært 

unngått, det kan ingen garantere. Vi har 

et enormt nettverk, og da vil det 

nødvendigvis være svakheteter noen 

steder. 

– NTNU betaler kolossale summer for 

den programvaren de har installert. Burde 

ikke da produsentene kunne stilles til 

ansvar?

Illustrasjon: Eir M. Husby 

– I dette tilfellet ble angrepet 

rettet mot Windows-verdenen. De 

siktet ikke på Unix denne gangen, 

selv om det er umulig å vite hvor 

angrepet egentlig startet. Dette er 

nemlig det kritiske punkt, 

hoppesteinen utenfra og inn i 

serveren vår. Når det gjelder Unix er 

mye av programvaren gratis, og da 

er det de som installerer den som er 

ansvarlige. Personlig har jeg liten tro 

på at produsentene for programvaren 

kan stilles til ansvar. 

– Men er det ikke et prinsipp at når 

programvaren er såpass dyr bør man 

kunne stille krav? 

– Jo, og det er jeg enig i, men det 

er en litt annen diskusjon. Vi må jo 

gå utfra at de som leverer programvare 

har lyst til å selge den. Og da vil man 

ikke ha ord på seg for at de leverer 

noe som er lekk som en sil. De som 

er i markedet nå leverer fikser og 

oppdateringer til programmene, tildels 

for å rette på feil. Tar du Microsoft, 

er det jo de som er størst og mest 

utbredt. Tror ikke du finner mange 

som går med buttons hvor det står «I 

hate Linux», mens det florerer av 

buttons med «I hate Bill Gates». Men 

tenk på det: Når man lager biler, 

testes de gjerne i flere år før de sendes 

ut på markedet. Tror du det samme 

skjer med dataprogrammer? Derfor 

sendes det ut programvare som ikke 

er godt nok testet. Fordi det ikke 

stilles gode nok krav. 

– Kunne angrep vært hindret ved 

bruk av den åpne kildekodemodellen? 

– Åpen kildekode vil si at 

programmeringen av et program er 

gjort kjent, slik at de som bruker det 

kan foreslå forbedringer. Tanken er 

at når mange vet hvordan et program 

fungerer, vil det være lettere å gjøre 

forbedringer, tette igjen hull osv. 

Mens andre igjen sier at da kan de som 

angriper også lese koden, se feilene 

og lettere bryte seg inn. Ulike syn her. 

– Hvilke hensikter kan de som 

bryter seg inn ha? 

– La oss si du jobber i et firma og 

får sparken. Da ville du kanskje leie 

en datasnok for å gjøre skade. Så kan 

du bryte deg inn for å bruke et sted 

som en slags mellomstasjon videre. 

Et annet motiv er bare for å legge igjen 

signaturen din - jeg var her, ergo er 

jeg flink. 

– Ved NTNU bruker vi fortsatt 

brukernavn og passord som 

autentisering. Kunne det tenkes mer 

gunstige måter å gjøre dette på? 

– Ja, mulighetene ligger der, men 

de kan både være usikre og dyre. 

Andre måter å autentisere deg på kan 

være fingeravtrykk, lengdeforskjell 

mellom fingrene, øyeskanning og 

stemmeregistrering. Dessuten har du 

løsninger ala den nettbankene bruker, 

med egen passordkalkulator. Men 

brorparten av slike ideer kommer 

aldri til å se dagens lys, så lenge det 

er et spørsmål om penger. 

– Hvor mye penger? 

– Husk det skal veldig lite ressurser 

til for å gjøre oss totalt utilgjengelige 

fra omverdenen - det er bare å ta en 

avbitertang og klippe over de rette 

ledningene. Men hvis vi ser bort fra 

det, er det umulig å si. 

– Burde man kanskje endret 

passordene oftere, feks. en gang i 

måneden? 

– Igjen et spørsmål som ikke har 

et enkelt svar. Hvis du måtte skifte 

passord hver fjortende dag, så ville du 

sannsynligvis etterhvert ha det 

passordet som en gul lapp nedi 

skuffen på skrivebordet. Skifter du 

passord for ofte, øker d ikke nøvendigvis 

sikkerheten, snarere tvert i mot, 

fordi folk ville skrive dem ned.UD 

leserbrev 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til 

meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å 

forkorte og redigere. 

Samarbeid i studentbustadlobbyismen 

Under overskrifta «Late lobbyister» tar 

Under Dusken i nummer 01/2003 eit 

oppgjer med det som verkar som 

fråverande lobbyisme frå studentrepresentantar 

ved NTNU. Underteikna 

kan derimot stadfesta at tidlegare 

styreleiar Torbjørn Amundsen i Velferdstinget 

har gjort jobben sin; han har 

søkt samarbeid og gått inn for å få på 

plass ei langsiktig løysing som vil stilla 

Trondheim og Bergen godt rusta i 

kampen om framtidige studentbustadmidlar. 

Kvart år i samband med studiestart 

i august vert det sett eit nasjonalt fokus 

på studentbustadsituasjonen i universitetsbyane 

i Noreg. Kvart år, to månader 

seinare, når statsbudsjettet vert lagt 

fram, bed studentpolitikarar om meir 

midlar til studentbustadar. Og kvart år, 

når tildelinga av desse midlane skal 

skje, skrik studentpolitikarar over heile 

landet opp for at dei og deira studiestad 

skal bli prioritert. Dette har verken skapt 

forutsigbare rammer for samskipnadane 

eller fått ein ynska vekst i dekningsgrad 

i dei dårlegast stilte universitetsbyane. 

På bakgrunn av forholdstala mellom 

dekningsgrad og faktiske tildelingar til 

universitetsbyane i Noreg dei siste fem 

åra inngjekk Velferdstinget i Trondheim 

og NSU-Bergen i haust eit samarbeid for 

å sikra betre samanheng mellom faktisk 

situasjon og løyvingar. Etter at målet om 

20 prosent dekning av samskipnadbustadar 

innan 2005 vart sett av 

Stortinget i 2000 har ein fått eit veldig 

godt måltal å leggja lista etter. Samstundes 

har det gjeve godt grunnlag for 

å tildela etter nærare bestemte 

retningslinjer. Hovudregelen i fordelingsnøkkelen 

bør vera enkel: Dei som har 

minst får mest. I denne kategorien stiller, 

uheldigvis, både Bergen og Trondheim 

sterkt. 

Utviklinga frå 1998 til 2002 syner klart 

ei forskjellsbehandling av universitetsbyane. 

Medan Samskipnaden i Oslo 

(SiO) i denne perioden har fått 40 prosent 

av studentbustadmidlane og auka sin 

dekningsgrad frå 13 til nærare 20 prosent 

har det vore stillstand både i Bergen og 

Trondheim. Samskipnaden i Bergen 

(SiB) har fått 7 prosent og Samskipnaden 

i Trondheim (SiT) har fått 9,5 

prosent av løyvingane. Dette har ikkje 

vore meir enn akkurat nok til å utlikna 

vekst i studenttala. 

Etter Undervisnings- og forskingsdepartementet 

sine retningslinjer for 

fordeling av studentbustadmidlar skulle 

ikkje ei slik fordeling ha vore mogleg. 

Riktig nok er det ein stram privat 

hybelmarknad i hovudstaden. Men det 

same er etterkvart tilfelle i både Bergen 

og Trondheim også. Difor syner det seg 

klart at det her har vorte lagt uheldige 

politiske føringar frå stortingspolitikarar 

på kor studentbustadmidlane skulle gå. 

Studentpolitikarar i Bergen og 

Trondheim har no samarbeida for å 

koma ei slik politisk og subjektiv tildeling 

til livs. Saman vart me samde om to 

saker å køyra fram for å sikra ei meir 

rettferdig og forutsigbar tildeling av 

studentbustadmidlar dei komande åra. 

For det fyrste fremja me eit ynskje om 

at målet om 20 prosent dekning vert 

arbeidd for å nå i løpet av dei tre 

budsjettåra som er att av Stortinget sin 

sjølvpålagde frist. For det andre 

argumenterte me for at tildelingar skal 

skje etter objektive og fastlagde kriterier 

utan anna politisk innblanding enn 

fastsetjinga av ein totalpott i 

statsbudsjettet. Begge desse måla vil slå 

fordelaktig ut for Bergen og Trondheim 

etter dagens situasjon. 

Denne bodskapen var så NSU-Bergen 

ved underteikna fleire gonger inne på 

Stortinget hausten 2002 og målbar. Og 

bodskapen samla støtte frå politikarar 

frå alle parti. Det er no ein stemning i 

Stortinget for at tildeling av midlar skal 

skje etter Undervisnings- og forskingsdepartementet 

sine nærare fastlagte 

retningslinjer. Desse tek omsyn til 

eksisterande dekningsgrad, talet på 

utanlandske og tilflyttande studentar 

samt situasjonen på den private 

hybelmarknaden. Alt i alt vil dette gje 

forutsigbare rammer for samskipnadane 

og det vil over tid sørgja for at 

studentpolitikarar slepp overgå kvarandre 

i klagesong for å få midlar til seg 

sjølve. No vert det enkelt og greitt slik 

at den som har dårlegast statistikk vil 

få best utteljing. 

Dette arbeidet hjelpte Velferdsinget 

i Trondheim og Torbjørn Amundsen til 

med i fjor haust. Ikkje gjennom å bruka 

pengar på flyreiser til Oslo, men gjennom 

samarbeid med ein annan part med like 

interesser. Slik skaper ein eit seriøst 

inntrykk; slik får ein gjennomslag. Held 

politikarane det dei no har lova kan 

gjerne neste overskrift i Under Dusken 

vera «God lobbyisme skapte forutsigbare 

rammer». 

Torstein Fjeldet Lunde, 

politisk viseformann i Høyres 

Studenterforening i Bergen og leiar i 

NSU-Bergen 2002 

Debatt 

19

«Blekksprut» smaker vondt 

Om reportasjen med samme navn 

som det mangearmede sjødyret var 

ment å provosere, har den sikkert 

oppnådd formålet. Formålet satt til 

side: Jeg vil tro at det var flere enn 

jeg som syntes «blekkspruten» («Kåt 

og galen på lesesalen») Under 

Dusken serverte i forrige nummer, 

smakte vondt. Jeg lar meg ikke 

sjokkere av å se tankene fra en kåt 

gutt på trykk, men jeg lar meg 

sjokkere når jeg sjelden har lest en 

mer hånende tekst i reportasjeform 

i en seriøs studentavis. Reportasjen 

balanserer dårlig mellom det 

subjektive/objektive og håner i 

første omgang jenter, og i andre 

omgang også gutter idet reportasjen 

20 Debatt 

forsøker å gi et inntrykk av at stort 

sett alle gutter tenker i disse baner. 

Om jeg var jente hadde jeg gitt 

lesesalen en lang pause etter å ha 

«svelget» blekkspruten deres. Det 

som derimot er mest overraskende 

er at Under Dusken ikke tenker litt 

taktisk i forhold til å sette dette på 

trykk. Er det ikke mange nok 

fordommer mot mannssjåvinisme 

og stor nok frykt for slibrige, 

sexlystne menn? Litt «takt og tone» 

er vel ikke så dumt selv i en 

studentavis som Under Dusken? 

Sigurd Nielsen, 

utvekslingsstudent ved NTNU 

Elendige helserefusjoner? 

I Under Dusken nummer 1 2003 var det 

en artikkel om den nye helserefusjonsordninga 

til Studentsamskipnaden 

i Trondheim, der sistnevnte måtte 

tåle hard kritikk for å være «verdiløs for 

de fleste». Intensjonen med ordninga var 

for Velferdstinget aldri å hjelpe de fleste, 

men de som trenger det aller mest. 

Velferdstinget er klare over at denne 

ordningen ikke er så god som vi ideelt 

sett ville hatt den. Den er likevel heller 

ikke så dårlig som man kan få inntrykk 

av gjennom UDs reportasje. I 

utgangspunktet mener vi at det er 

folketrygdens oppgave å sørge for at 

studentene kan klare å dekke sine 

utgifter til tannlege- og helsetjenester. 

Siden vi innser at det er mange 

urettferdigheter i folketrygden, har Samskipnaden 

og Velferdstinget kommet 

med en ordning som skal hjelpe de 

studentene som har størst problemer til 

å klare å opprettholde studieprogresjonen. 

Det som er spesielt med den nye 

ordningen til Samskipnaden i forhold til 

den som finnes hos en del andre 

samskipnader, er at den dekker både 

lege, tannlege, transport og utgifter til 

for eksempel fysioterapi foreskrevet av 

lege, fra samme pott. Dermed likestiller 

ordningen tannlegeutgifter med andre 

helseutgifter, noe som var et viktig 

politisk poeng for Velferdstinget, og 

retter opp noe av det vi ser på som et 

stort problem med det offentlige tilbudet. 

Dette fører også til at den ikke bare 

hjelper de med store engangs lege- eller 

tannlegeutgifter, men også de som har 

flere utlegg som til sammen utgjør en stor 

sum. Det er de færreste som får så store 

engangsutgifter at det ikke gjør seg å 

betale dem, og fordelt over et helt år er 

utgifter på 3500 kroner noe som 

studentene bør være i stand til å dekke 

selv. 

Enkelte helseutgifter kan fortsatt 

være en økonomisk belastning, men i 

tråd med intensjonene med ordningen 

kan den være verdifull hjelp til de 

studentene med de største utgiftene. 

Velferdstinget og Samskipnaden har 

valgt å prioritere Psykososial helsetjeneste 

fremfor en mer sjenerøs 

refusjonsordning, noe som fort kan bli 

dyrt. Skulle vi for eksempel ha en 

ordning med samme utbetaling som i 

Bergen, samt med et tilsvarende apparat 

for å administrere ordningen, ville 

utgiftene bli på over 3,5 millioner, noe 

som tilsvarer vel 120 kroner årlig på hver 

student gjennom semesteravgiften. 

Å gjøre det på denne måten med en 

felles egenandel for alle utgifter er en ny 

ordning som ikke har blitt prøvd ut før, 

og vil selvsagt være under kontinuerlig 

evaluering både fra Velferdstinget og 

Samskipnaden. Hvis ordningen viser 

seg å ha liten effekt i forhold til utgiftene 

vil den selvsagt bli endret, og vi har 

vedtatt en evaluering innen sommeren 

2004. 

Velferdstingets arbeidsutvalg 

Pensumpenger som varer lenger 

Jeg leser med interesse forbrukerdetektiv 

Erik Taylor Busæt's prisundersøkelse, 

hvor han sammenligner priser på 

pensumbøker til grunnfag i arkeologi. 

Undersøkelsen refererer en samlet pris 

på disse bøkene hos oss på nesten 6000 

kroner og han påstår at man kan spare 

en tusenlapp ved å bruke nettforhandlerne. 

Vår egen gjennomgang 

viser at pensum til grunnfag i arkeologi 

koster 5230 kroner i vår bokhandel. 

Vi har imidlertid avdekket flere feil 

i prissammenligningen gjort av Busæt, 

noe som jeg ønsker å avklare ved å 

trekke fram følgende fakta: 

Vi følger kontinuerlig med på 

prisbildet til de største nettaktørene og 

konstaterer at våre priser er konkurransedyktige. 

Det vil ikke si at vi alltid er 

billigst på alle bøker, men totalsummen 

innen forskjellige fagområder viser at 

Gnist Tapir i aller høyeste grad er 

konkurransedyktig også på pris. 

Undersøkelsen som legges fram i 

Under Dusken er ufullstendig og 

inneholder flere feil som kan villede 

kunden. Konkret er det presentert en 

sammenligning på følgende fire boktitler: 

Growth and development, The internet 

galaxy, Biology of the plants og Cultural 

geography. De fire ovennevnte bøkene 

gir i undersøkelsen en klar prisfordel for 

nettbokhandlene, men prisene som 

oppgis er feil. I våre bokhandler trekkes 

det fra en rabatt på 8,9 prosent på 

utenlandske bøker når man betaler i 

kassen. Prisene som er oppgitt i 

undersøkelsen er utsalgspris før rabatt. 

I tillegg viser det seg at flere priser er 

feil før rabatt. Når det gjelder 

nettaktørene finner vi store forskjeller i 

de priser som er oppgitt i undersøkelsen 

og de priser som faktisk ligger ute hos 

Amazon.com og Bookshop.co.uk. Det er 

viktig å presisere følgende fakta for de 

som vurderer å handle på nettet: 

Amazon.com opererer med frakt og 

omkostninger tilsvarende 80 kroner per 

forsendelse/bok. 

Det er viktig å forholde seg til bokens 

ISBN-nummer. Dette er helt sikker 

identifikasjon, og sikrer at man kjøper 

riktig bok. Fagbøker er ofte oppdatert 

med nye utgivelser. Prisene som er lagt 

fram i undersøkelsen underbygger at det 

er vanskelig å finne fram til riktig bok. 

I det store og hele vil det være 

prisdifferanser mellom ulike aktører, 

men det er på et slikt grunnlag feil å 

hevde at nettforhandlere er billigere enn 

Gnist Tapir. 

Vi er imidlertid ikke feilfrie, og 

arkeologiboken The barbarian Speak 

(Wells 1999) er i høst tatt inn i feil 

utgave til en utsalgspris på 435 kroner. 

Dette blir rettet opp og vi kan heretter 

tilby paperback utgave til under 180 

kroner (pris inkludert frakt fra Amazon 

er 204 kroner). Vi er glade for å ha blitt 

oppmerksomme på denne feilen. 

Samfunnsøkonomiboken Principles 

of Environmental Economics koster hos 

Amazon.com 325 kroner inkludert frakt. 

Vår pris er 364,70. Nettforhandleren er 

i dette tilfellet cirka 40 kroner rimeligere 

enn campusbokhandelen. Kjøp av The 

globalization of world politics og Conflict 

and cooperation blir 14 kroner billigere 

i Gnist Tapir fagbokhandel, ikke 130 

kroner dyrere som artikkelen sier. 

Jeg presiserer at Gnist Tapir ikke 

velger å kjøpe innbundne bøker i de 

tilfeller det finnes en paperbackutgave. 

I de tilfellene vi har innbundet bok i 

stedet for paperback, er årsaken i 

hovedsak forlagets leveringsdyktighet. 

Vår målsetning er hele tiden å yte et best 

mulig tilbud til studentene og det 

innbefatter også prisnivå. Vi har som et 

eksempel ingen reell prisstigning på 

utenlandske bøker i 2002. 

Innspill fra studenter i denne type 

saker er svært verdifulle for oss. Vi 

søker hele tiden å gjøre en så god jobb 

som mulig for å kunne tilby et bredt 

utvalg av bøker og studiemateriell i våre 

butikker. Når det gjelder fagkompetanse, 

service og vareutvalg i butikkene vet vi 

at nivået hos oss er høyt og at brukerne 

våre setter stor pris på dette. Vi skjønner 

også at prisen på boka betyr svært mye 

for studenten, og dette er hele tiden i 

fokus hos oss når vi forhandler med 

forlagene og kontinuerlig ser på 

effektiviteten i egen organisasjon. Gnist 

Tapir har ikke eiere som jakter på profitt, 

og en stor del av det mulige overskuddet 

tilbakeføres til studentene som rabatt og 

avgift til Velferdstinget. 

Valutaendringer påvirker prisene, og 

innkjøpstidspunktet kan derfor gi +/differanser 

innenfor en periode. Flere av 

de aktuelle bøkene i sammenligningen 

er kjøpt inn på et tidligere tidspunkt og 

ville derfor fått en lavere pris om vi 

hadde foretatt innkjøpet i dag. 

Det er lagt ut en tabell til slutt i 

artikkelen som viser en prissammenligning 

mellom Amazon.com, 

Bookshop.co.uk og Gnist Tapir. I denne 

sammenligningen kommer Gnist Tapir 

dårlig ut, men det viser seg altså at 

prisene i tabellen er feil. Når vi trekker 

inn riktige priser i sammenligningen 

blir samlet pris for de fire bøkene i 

tabellen: 

Gnist Tapir: 1210 kroner. 

Billigste nettforhandler: 1295 kroner. 

Dette er et resultat som er hyggelig 

for oss, men ikke minst også for 

studentene. 

Morten Utheim Johnsen, 

fagbokhandelsjef i Gnist Tapir

Verdier på avveie 

Studenter mot bedriftsledere. Helsekø og en enorm pengesekk. 

Trondheim har Norges rikeste studentsamskipnad. Er det noe å være stolt av?

STYREMEDLEMMENE I KONSERNET løfter glassene 

mot taket. Skåler og skråler. De har rykket enda noen 

plasser opp på lista over de største finansinstitusjonene 

i Trondheim. Administrerende direktør smiler fra øre 

til øre - selvfølgelig. Det som ikke er fullt så selvfølgelig 

er at det hele er et seminar for konsernstyret i SiT. 

Studentsamskipnaden i Trondheim. Smak på ordene. 

Og ordene aksjeselskap, aksjekjøp, reiseselskap og 

risiko. På toppen av det hele, Per Ivar Maudal. 

Administrerende direktør på tjuende og siste året. Han 

har gjort samskipnaden til den sterke bedriften den 

er i dag. Den sterkeste samskipnaden i Norge. SiT er 

nemlig ikke bare lunken kantinekaffe og tolv 

kvadratmeter på Moholt. 

DER CHAMPAGNEGLASSENE aldri har vært, finner vi 

idealist og gårdsherre Ola Kjelvik fra Snåsa. 

– Det har bodd folk her siden steinalderen. Det er 

et spesielt kulturhistorsk område. Gårdsmiljø, 

matopplevelser og naturaktiviteter. Det er tre ting vi 

er gode på. 

Setter du deg i bilen og kjører to timer og førtifem 

minutter nordover fra Trondheim, kommer du til 

Finsås kurs- og konferansesenter, en av 

Samskipnadens investeringer. Hittil har SiT spyttet inn 

fire millioner i senteret som ligger en mil fra Snåsa. 

Her jobber Kjelvik som daglig leder. 

Organisasjonskart 

SiT Adm 

22 Reportasje 

Vinden peser rundt og gjennom vinduene i 

hovedbygget på Finsås. 

– Det er nesten så det ikke går an å holde stedet 

varmt når det blåser så mye som i dag. Det pleier ikke 

å være sånn, altså, sier Kjelvik og smiler litt 

unnskyldende. 

Gården var fram til i fjor kun eid av Samskipnaden 

i Nord-Trøndelag (SiNOT). Dette er stedet mange 

trondheimsstudenter og deres politikere raser over. 

Svært få fatter hva Finsås kurs- og konferansesenter 

har med studentvelferd å gjøre. 

– I hovedsak er det studenter fra Høgskolen i Nord- 

Trøndelag (HiNT) som bruker senteret. 

Skogdriftsstudentene er her noen uker i året. Men vi 

har også hatt besøk av noen studentpolitikere. Det var 

en gjeng fra studentparlamentet her for en stund 

siden. Vi har jo datasal og labrom og flott natur, sier 

Kjelvik. 

– Er det vanskelig å markedsføre et sånt sted? 

– Joda, det er det. Vi håper å få gjennom avtaler 

med Nordkappekspressen så de kan overnatte her på 

ferden nordover. Men foreløpig har det ikke ordnet 

seg. 

Til tross for den lange reisen til Finsås, tror Kjelvik 

det er mulig å lokke trondheimstudentene dit. 

– Vi gjennomførte en undersøkelse om hvor langt 

folk er villige til å reise for å komme til et sted som 

SiT Velferd 

SiT Kafé AS 

TOMME ROM: SiT er 

hovedeier i Finsås kurs og 

konferansesenter. Der sliter de 

med besøkstallene. 

dette. Det viste seg at tre timer er maks. Vi ligger 

innenfor det med våre to og en halv time fra 

Trondheim. Det kan være et flott sted for studentene, 

mener Kjelvik. 

STUDENTEN INGVILL KVERNMO ER overhodet ikke 

enig. 

– Hvis Samskipnaden skal investere i foretak må 

vi spørre om det kan regnes som velferd. Og er Finsås 

velferd? Nei. 

Kvernmo er konsernstyremedlem i Samskipnaden 

og stemte mot Finsås. Hun fortviler fortsatt over 

beslutningen. 

– Er vi heldige, går vi i null. Jeg håper ikke vi taper 

mye penger på dette, sukker Kvernmo. 

I Finsås-saken var begrunnelsen for investering 

lukrativ forretningsvirksomhet. I november 2002 sa 

konsernstyreleder Bjørn Bye til Under Dusken at 

«sannsynligheten er til stede for at dette kan gå i pluss, 

og at vi kan karre oss opp til avkastning». 

Administrerende direktør Per Ivar Maudal innrømmer 

av den ferske investeringen ikke er den mest lukrative. 

“ 

Vi har bygget opp en stor 

egenkapital. En veldig stor 

egenkapital. En imponerende 

stor egenkapital. Adm.dir. Per ivar Maudal 

– Samskipnaden i Nord-Trøndelag trengte hjelp ut 

av ei knipe. De investerte store penger i studentboliger 

på Finsås før høyskolen der la ned. Så kom ideen om 

kurssenteret, sier Maudal. 

– Så det var ikke en økonomisk, men en rent 

politisk vurdering som var hovedårsaken til at dere 

stemte ja i konsernstyret? 

– Ja, jeg vil kanskje si det. Hvis vi var ute etter 

ting som gir penger i kassa hadde vi nok ikke investert 

i Finsås. 

Den ellers så til de grader velformulerte og 

kontrollert smilende toppsjefen setter albuene i 

SiT KONSERN 

SiT Reiser AS 

Flyspesialisten

EN FORSIKTIG MANN: – Vi håper å få 

gjennom avtaler med Nordkappekspressen så 

de kan overnatte her på ferden nordover...men 

foreløpig har det ikke ordnet seg, sier daglig 

leder ved Finsås, Ola Kjelvik. 

bordplaten og blir strammere i ansiktet. Vi er inne på 

et tema som opprinnelig var unndratt offentligheten. 

Dersom SiNOT hadde gått konkurs, kunne Utdanningsog 

forskningsdepartementet (UFD) bestemt at SiNOT 

skulle underlegges SiT. Da måtte i så fall SiTs 

pengesekk deles mellom studenter i Nord- og Sør- 

Trøndelag. 

– Det vet vi jo ingenting om. UFD sitter med den 

lovmessige muligheten til det, men dette blir jo rene 

spekulasjoner, sier Maudal. 

«SAMSKIPNADEN. EN VELLYKKET BASTARD?» skrev 

Per Ove Røkholt for noen år siden. Han er professor 

i samfunn og økonomi og er skeptisk til hvordan 

landets samskipnader fungerer. 

– Samskipnader har en merkelig oppbygning. 

Ingen vet egentlig hvordan de skal være organisert. 

Derfor er også ideologien så ulik fra sted til sted. sier 

professoren. 

Blander du samvirkelag, aksjeselskap, stiftelse og 

offentlig forvaltning får du det Røkholt mener er en 

vellykket bastard. 

– Det er lett å slå fast at organisasjonen som kaller 

seg Samskipnaden i dag, har beveget seg langt fra den 

som ble startet på 20-tallet. Den gang var tanken 

kollektive løsninger, og den fungerte nesten som et 

samvirkelag. I dag er det problematisk å finne en samlet 

tråd i samskipnadene. Nå befinner de seg ved et 

veiskille. De er tvunget til å finne sin form innen fem 

år. Det er min spådom, avslutter Røkholt. 

SiT er på alle måter en bastard. Når det gjelder 

velferdstiltak trygler de staten om hjelp mens de 

bruker pengesekken til risikoinvesteringer. 

– Barnehager og kantiner er ikke særlig 

innbringende. Derfor har vi prøvd oss på andre 

områder. 

Administrerende direktør Per Ivar Maudal snakker 

rolig med gestikuleringen til en selvsikker bedriftsleder 

før han legger til: 

– Men jeg skal ikke si at alt vi har gjort er rett. 

– Hva har vært feil? 

– Feil og feil, hvem avgjør hva som er feil? Det som 

til slutt lykkes er det som er riktig, og det som ikke 

lykkes – det er feil. 

TRØNDELAG AVIS OG KRINGKASTING AS (TAK) var 

feil. I 1991 investerte samskipnaden i lokaltv-stasjonen 

Konsernstab 

SiTEiendom SiT Bolig AS 

SiT Bygg AS SiTTapir AS 

Reportasje 

23

TK-TV (Trøndelag Kringkasting), mot studenttingets 

vilje. Ett år senere skulle tv-kanalen, Radio 1 og 

Avisa Trondheim forenes i et felles multimedieselskap. 

SiT satt som stolt eier av 45 prosent av aksjene. Men 

så var det disse hersens studentene, da. 

– Vi var dømt til å mislykkes på grunn av et 

voldsomt opinionspress. Vi fikk tidlig studentene, 

Adresseavisen og Under Dusken mot oss. Det er lite 

smart å starte med ting der du vet du har 

studentopinionen mot deg. 

Maudal lener seg tilbake. Han er ferdig med TAKsaken. 

Snø som falt i fjor. Riktignok dyr snø; 12,1 

millioner kroner måtte i 1994 føres med rød penn i 

regnskapet etter fiaskoen. Det hele ble ikke så mye 

bedre når SiT i tillegg måtte bokføre 13,8 millioner 

kroner som «finanskostnader» etter kursnedgang på 

obligasjoner samme år. 

Men dette er lenge siden, mens dagens 

førsteårsstudenter slet med å redde G-en i 

heimkunnskap, og vev var noe folk flest trodde 

husfliden drev med. 

VERDENSVEVEN. TIDENES HYPE. Omtrent i det 

øyeblikket dotcom-bobla sprakk, bestemte SiT seg, 

sammen med de andre samskipnadene i landet, for 

å investere millioner i «Den eneste websiden studenter 

skal ha bruk for» – student.no. 

Den går trolig inn under «feil»-delen i Maudals 

filosofi. Nettstedet trengte stadig ny kapital, og 

risikoen som var synlig for alle andre begynte etterhvert 

også å demre for de fattige småsamskipnadene. De 

trakk seg, de ansatte fikk fyken, og SiT og samskipnaden 

i Oslo (SiO) ble stående igjen alene. Trekker 

vi oss ut nå, taper vi de investerte pengene, sa de. Og 

investerte mer. Uten sponsorer. Svært få av de 

involverte i SiT innrømmer i dag at student.no var 

deres hjertebarn. Fortsåelig nok ettersom 

«investeringen» hittil har vært på omlag fire millioner. 

Sjefene snakker som om pengene allerede er kastet 

ut av vinduet. «Men ideen er god», sier Maudal. 

«Skaden har skjedd», sier konsernstyreleder Bjørn Bye. 

Og det har den. Nylig ble det kjent at SiT må betale 

140 000 kroner i «brukeravgift» første halvår i 2003 

for å holde liv i student.no. Sponsorene lar vente på 

seg. 

SPONSORENE STÅR HELLER ikke i kø hos psykososial 

helsetjeneste. 

– Pågangen her er relativt stor. AIle som henvender 

seg til oss innkaller vi til samtale i løpet av en til to 

uker. Ventetiden for behandling er maksimalt ti uker, 

sier Ottar Hummelsund, leder for psykososial 

EN HOLDEN MANN: - Vi skal være 

Norges fremste samskipnad og ha 

internasjonal anerkjennelse. Da må 

vi altså prøve oss på ting ingen 

andre har prøvd før, sier adm.dir. i 

SiT, Per Ivar Maudal. 

helsetjeneste i SiT. 

I 1992, var det 14 000 studenter i byen, og 

psykososial helsetjeneste hadde seks behandlere. Ti 

år senere er antall studenter doblet, mens Hommelsund 

bare har fått tre nye kolleger. 

– Jeg ønsker meg flere behandlere, men det er opp 

til Velferdstinget å avgjøre, fortsetter han. 

Studentene i Velferdstinget bestemmer over de 16,9 

millionene studentene betaler i semesteravgift. Disse 

skal gå til studentvelferd. Men de som bestemmer over 

Velferdstinget kaster ikke perler til svin. 

Tidligere konsernstyreleder, Endre Jo Reite, mener 

det er urettferdig at overskuddet fra datterselskapene 

skal finansiere noen studenters besøk hos psykolog. 

– Det ville bety at de som kjøper middag i kantina 

finansierer psykososial helsetjeneste. Det blir feil. I 

dag betaler semesteravgiften og departementet SiT 

helse. Slik bør det fortsette å være. 

Til tross for at det åpenbart skorter med midler til 

de som er lengst nede, mener Maudal likevel den store 

pengebingen kommer studentene til gode. 

– Definitivt. Da Studentersamfundet var nedslitt 

fikk de fem millioner til oppussing. Og SiT hadde råd 

til å bygge idrettsbygg på Dragvoll sammen med 

universitetet. 

– Hvor får man penger til slikt fra? 

– Vi har bygget opp en stor egenkapital. En veldig 

stor egenkapital. En imponerende stor egenkapital. Noe 

av dette bruker vi til å sette i gang ting som studentene 

ønsker. 

At Maudal er stolt over konsernet sitt er lett å forstå. 

SiT er Norges rikeste samskipnad. 668 millioner i 

egenkapital. Selv om overskuddet har blitt mindre, 

var det på 9 millioner i 2001. Året før var det over 23 

milloner. 

– Er det ikke en enkel sak å bruke noen få millioner 

på ting som for eksempel psykososial helsetjeneste? 

–Det er ikke en kjempestor økonomisk sak, men 

en politisk avveining. Konsernstyret avgjør slike 

saker, i samarbeid med Velferdstinget, NTNU og 

HiST. 

– Så psykososial helsetjeneste kunne fått penger hvis 

det var politisk stemning for det? 

– Ja. 

EN REGNFULL DAG I MARS 2000. SiT vedtar at 

datterselskapene skal styres med studentmindretall. 

Ingvill Kvernmo Endre Jo Reite Per Ove Røkholt

Hansken er kastet. Det utarter seg til en strid mellom 

studentpampene som nesten ender med mistillit. Velferdstinget 

vil at studentene skal være i flertall i 

styrene. Alle vippes av pinnen da to studenter i 

konsernstyret, Marit Hiim Johansen og Hans-Petter 

Fjæreide, stemmer for mindretall. Før dette hadde de 

ikke gitt uttrykk for hva de mente. 

– Det var en stygg sak. Jeg glemmer det ikke. 

Mannen med den gode hukommelsen er Patrik 

Pedersen, tidligere VT-leder og daværende 

styremedlem i Tapir. 

– De ville blitt kastet på flekken hvis de hadde hatt 

lenger tid foran seg i styret, mener Pedersen. 

Avgjørelsen ble nemlig tatt den dagen Fjæreide og 

Hiim Johansens gjorde sine siste gjerninger som 

konsernstyremedlemmer. 

Tre år senere snakker vi med en ordknapp Fjæreide 

“ 

Noen samskipnader tenker 

bare på penger. Andre tenker 

bare på studentene. 

Professor i samfunn og økonomi 

Per Ove Røkholt 

på telefon fra Oslo. 

– Styret ville blitt for stort med studentflertall. Jeg 

hadde stemt det samme i dag, sier han. 

Studentene er i mindretall den dag i dag. Men 

mange mener at uerfarne studenter i VT og 

konsernstyret bøyer seg for autoriteten til Maudal og 

sentrale ansatte. Få studenter tør å gå i klinsj med 

adm.dir. 

– Vi balanserer på en knivsegg mellom å være 

styrerepresentanter i et team og å ivareta studentenes 

interesser. De to går ikke alltid i hop, innrømmer Bjørn 

Bye. 

Endre Jo Reite var konsernstyreleder under 

kampen. Han stemte for studentdominerte styrer og 

mener fremdeles det samme. 

Bjørn Bye 

–Det har aldri være noe problem med studentflertall 

i konsernstyret, så hvorfor skal ikke studentene 

dominere i de andre styrene også? Studenter er ikke 

uansvarlige, men tvert imot mer arbeidssomme og 

kreative, og kan få fart på en treg administrasjon, sier 

Reite. 

I dag har kun SiT Tapir av samskipnadens 

datterselskaper flertall av studenter i styret. 

DE HAR SKÅLT I CHAMPAGNE LENGE NÅ. Men torsdag 

forrige uke kom et brev fra Undervisnings- og 

forskningsdepartementet (UFD) til Maudals imperium. 

De har vurdert SiTs engasjement på Søndre Berg, stedet 

hvor samskipnaden bygde boliger for salg til private. 

UFD kom under tvil fram til at prosjektet ikke var i 

strid med loven om samskipnader. De synes det var 

på sin plass å understreke hvilke regler som gjelder 

for studentrelatert forretningsvirksomhet. I brevet 

påpekte de også at samskipnaden er i en særstilling, 

siden de mottar statlige tilskudd. Departementet 

krever at de har studenter som sin primære målgruppe. 

TILBAKE PÅ FINSÅS står idealist og gårdsherre Ola 

Kjelvik. Han står i det tomme hybelbygget og kikker 

ut over landskapet. 

– Bakom denne åsen finner du et bjørnehi. Vi 

arrangerer safari dit, vet du, smiler han. 

Så spørs det, da. Om det frister trondheimsstudentene. 

Harald S. Klungtveit, Margrethe Assev, 

Beate Løwald Solberg, 

Eivind Yggeseth (foto) og Anders Aasbø (foto) 

FAKTA SiT 

I følge Lov om studentsamskipnader har Samskipnaden som 

oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes 

velferd. 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er et konsern som 

består av morselskapet SiT Konsern og åtte datterselskap. Fem av 

disse er aksjeselskap. 

Styret i morselskapet, konsernstyret, har et studentflertall 

som velges av Velferdstinget (VT). Konsernstyret er den øverste 

instansen i samskipnaden. 

Velferdstinget (VT) har bestemmende myndighet over SiT 

Velferd. Dette datterselskapet er ikke et AS, men finansieres av 

studentenes semesteravgift og statlige penger. 

Innenfor SiT Velferd ligger blant annet barnehager, 

idrettstilbud, helse og psykososial helsetjeneste. 

Kun styret i SiT tapir har et flertall av studenter. De andre 

styrene består av eksterne, ansatte, studenter og konsernrepresentanter. 

Ingen er i flertall. 

SiT er den rikeste samskipnaden i Norge, og hadde i 2001 en 

egenkapita på over 668 millioner kroner. Samme år var 

overskuddet på 9 millioner kroner. 1 million er øremerket 

studentvelferd. 225 000 gikk til helsetiltak i 2001. Resten går 

tilbake til datterselskapene og ordinær drift. 

SiT har foretatt flere kontroversielle investeringer, blant annet 

i Trondheim Avis- og kringkasting, Universitetsforlaget, 

student.no, boligfeltet Søndre Berg og Finsås kurs- og 

konferansesenter. SiT Reiser, som eier Flyspesialisten Trondheim 

AS, er det mest innbringende datterselskapet, med et overskudd 

etter skatt i 2001 på 764 000. 

SiT mottok 21. januar et brev fra Utdannings- og 

Forskningsdepartementet (UFD) der de under tvil er kommet til at 

Søndre Berg ikke er lovstridig. Leilighetene på Søndre Berg selges 

til hvem som helst, ikke bare studenter. 

Lov om studentsamskipnader sier at studentsamskinader kan 

delta i selskaper som skal drive studentrelatert 

forretningsvirksomhet. 

Reportasje 

25

26 Portrett 

portrettet 

Trond-Viggo Torgersen 

50 år 

Skal spille inn moro-tv i 

Storsalen i begynnelsen av februar 

I lystig alvor 

Under den sorte 

frakken gjemmer det 

seg en merksnodig 

mann. Naken. 

– JEG LIKER IKKE Å FJOLLE meg til foran kamera, sier 

Trond-Viggo Torgersen. Mannen som hoppet rundt som 

sædcelle i beste barnetv-tid, pusset tennene på en 

tøyflodhest i pysj og vaklet rundt i kjeledress som 

lørdagsunderholdning, vil verken være med i ballrommet 

på IKEA eller ake. 

Han traver rundt i Storsalen på Samfunnet der han 

snart skal underholde trondheimsstudenter og NRK-seere. 

Med sort frakk, rask gange og høflig avmålthet minner 

Trond-Viggo mer om en representant fra Orkla enn en 

fra NRKs underholdningsavdeling. Han hilser fraværende 

på en journalist i rekken av journalister. Henviser til 

produksjonssjefen for avtaler, nikker kort, og trekker seg 

tilbake. Alle skal ha sin bit. Alle skal få sin bit. Intervjuer, 

møter og foredrag er på tapeten før flyet går tilbake til 

Oslo. 

“ Nei, 

vi har ikke spesielt mye 

seksuell omgang med barna våre 

TROND VIGGO SYNKER NED i en halv hjørnesofa med 

70-tallstrekk i en altfor trang og godt temperert 

studenthybel. Tar av seg den sorte frakken og letter 

demonstrativt på skjorta. 

– Kan dere ikke sette på litt mer elektrisitet her nå, 

tror den er på tilbud denne uken. Det er jo regn. 

Store, runde briller og lite hår. Akkurat som på tv. 

Man føler at man kjenner Trond-Viggo, der han sitter 

blant skolebøker og hybelkaniner. Men barne-tv onkelen 

har ikke sett så mye til sitt publikum. 

– Å være på TV er som å gå inn på en offentlig do, 

lukke døren og så snakke veldig høyt, slik at alle andre 

utenfor hører det. Veldig høyt, prompe og alt. Det er en 

slags følelse av å være for seg selv, for man vet ikke hvem 

de der ute er. Samtidig ser og hører de alt jeg gjør. 

Det var først gjennom noen konserter i fjor, 25 år etter 

tv-debuten, at Trond-Viggo møtte folk direkte fra scenen. 

Endelig mottok han applaus fra flere enn 

produksjonssjefen. 

«JEG VET IKKE HVA JEG VIL, spør en først og så spør en 

til» 

Trond-Viggos merittliste strekker seg over det meste 

innenfor medie,- og underholdningsverdenen. Han har 

stått bak teateroppsetninger, filmer, en rekke tvproduksjoner, 

helsemagasiner og bøker. Han har vært 

journalist, radiomann, barneombud og NRK2-sjef. Men 

egentlig er han lege. 

– Jeg er vel litt sånn urolig. Hmm, jeg har vel sånn 

mye energi, kanskje. Trond-Viggo demonstrerer poenget 

ved å vri seg, og vippe litt fram og tilbake i sofaen. 

– Når ble du klar over at du hadde medietalent? 

– Det har jeg ikke visst noen ting om. Jeg tror kanskje 

media har tilpasset seg meg. 

– Hvordan da? 

–Nei, jeg vet ikke. Han drar litt på det. 

– Det var bare for å svare motsatt. 

Han strekker en liten, blek arm over respatexbordet. 

– Tror jeg tar det nederste rundstykket jeg, for det 

syns jeg er gøy å gjøre. 

Borte er den travle forretningsmannen. Nå er det bare 

onkel Viggo som gumler på rundstykke med ost. 

«VOKSNE OG BARN HELT INNERST I SEG SELV, vil nok 

leke, men de tø´kke likevel» 

Det startet med pedagogisk riktig barnetv i «Mens vi 

går og legger oss.» Da seerne vokste til fulgte han opp 

med ungdomsserien «Halv-sju» og seksualundervisning 

i «Kroppen». Trond-Viggo har fulgt oss gjennom barndom 

og ungdomstid. Nå vil han krydre studenttilværelsen. 

Og en reprise av barne-tv-seriene vil han ikke høre snakk 

om. 

– Minst fire av programmene ville jeg be på mine knær 

om at de ikke sendte igjen. Som «Fredagsklubben» der 

jeg spiller «Lille måltrost» tostemt på blokkfløyte, med...Å 

herregud, hvisker han for seg selv og blir slørete i 

blikket. 

– Det er som konfirmasjonsdressen når du er tyve, 

alle teltturer, og bilder av at man får hår på tissen. Det 

er flaut, fryktelig flaut, gjentar han og rister på hodet så 

de runde brillene blir hengende på skjeve. 

Og flaue temaer er Trond-Viggos domene. Nå er han 

godt i gang, og kaster et blikk tilbake på studietiden. 

– Jeg strikket en poncho. Med islandsgarn. For jeg 

var så forbanna på alle jentene som strikket i 

undervisningen. Så jeg tenkte at nå skal jeg faen meg 

strikke, jeg også. 

I en flagrende anretning som visstnok ledet tankene 

mot pølser med englevinger, vandret Trond Viggo rundt 

i Oslos gater. Med skjegg og halvlangt hår som vippet 

til den ene siden kan man si at stilen var gjennomført. 

– Jeg så ikke ut i måneskinn. Men jeg var jo utrolig 

tøff da. I hvert fall sett innenfra. 

– Om poncho trakk damer? He, he. Ja, faktisk. Du 

vil ikke tro hva sykepleiere interesserer seg for. Skikkelig 

kult det. 

Trond Viggo gliser og forteller videre om 

hjemmestrikkede ballettdrakter. På en merkelig blanding 

av strøkent riksmål og 80-tallsslang. 

«...OG JENTENE MED GEITENE , traff guttene med puttene, 

og resten kan du sikkert tenke deg..» 

Legevirksomheten har latt vente på seg, men Trond 

Viggo har likevel brukt utdannelsen til de viktige ting i 

livet. Da han møtte Kristin Helle-Valle på vei til NRKkantina 

bladde han fram anatomikunnskapen. 

– Jeg lærte henne hvilke lårmuskler hun brukte når 

hun gikk i trappen. Klemte på dem og viste henne når 

de virket, og at hun kunne kjenne det samme på meg. 

Det gikk fint det. 

Nå har Trond-Viggo og NRKs dramaredaktør hus i 

Bergen, tre barn og en liten kassebil. 

Trond-Viggo smiler fornøyd og gir et lynkurs i legenes 

sjekketriks. 

– Det er en flott måte å komme i kontakt med folk 

på: «Se nå bruker du gluteus maximus» kan man si. 

▲

«Det er denne her.» Så kan man gå litt videre. «Nå bruker du lårmusklene - det er 

disse. Virker, virker ikke, virker, virker ikke. Kjenn her.» 

Åse Kleveland er blant dem som har fått føle Trond-Viggos kontaktsøkende 

adferd. En klem i Grieghallen utartet seg da han tok tak i begge skinkene hennes 

og riktig knadde på dem. 

– Og det er bare sånt man ikke gjør med Åse Kleveland, med de lange skjørtene 

hennes. Men det var utrolig deilig, hun sa ikke at det var feil. Begge deler er ganske 

interessant, synes nå jeg. 

«TENKE SJÆL OG MENE, måtte stå for det du sa..» 

Trond-Viggo beskrives som fryktelig smart og fryktelig morsom. Men også sta, 

perfeksjonistisk og veldig pedagogisk. 

– Har du hatt ambisjoner om å oppdra oss? 

– Egentlig ikke. Jeg forteller bare det jeg tenker på, og så synes jeg det er ansvarlig 

å være et voksent menneske og måtte stå for det man har… sagt. 

Trond-Viggo stopper opp, blir med ett klar over at han siterer sin egen sang. 

– Jeg synes jo noe er bedre enn noe annet og det synes jeg man skal fortelle. Men 

ikke bare til barn. Til voksne også. 

– Slik som røykekampanjen gjør? 

– Tja, jeg synes budskapet er helt greit, men kampanjen er ordentlig dårlig. 

Når du tar opp en aorta så kan det ikke tyte ut semulegryn. 

Forvandlingen er åpenbar. Stemmen blir dypere, mer pedagogisk. De lyse 

øyenbrynene trekker seg sammen bak brilleglassene. Med ett sitter doktor Viggo 

i sofaen og forteller om åreforkalkning, blodpropp, fettbobler og andre kroppslige 

fenomener. På samme måte som da han for 20 år siden forklarte hvordan hvite 

taustumper traff gule skumgummiballer. 

– Jeg synes egentlig ikke det er noe kult å skremme folk. 

Det blir stille fra sofakroken. Før stormen av sammenligninger. 

– Det er akkurat som om terapien for en overgriper skulle vært å begå overgrep 

mot dem. Litt sånn «Aha, nå skal jeg ta en tilsvarende svær slange og ta hardt opp 

i rumpa di. Synes du dette er noe gøy?» I Amerika gjør de det jo slik. «Du drepte 

denne mannen, og nå skal jeg vise deg hvordan det var for ham. Ja, slik føltes det.» 

Nei, jeg synes ikke sånt er noe å gape etter, sier doktor Viggo og lener seg myndig 

bakover i sofaen, uten ryggstøtte. 

“ ... 

og bilder av at man får hår på tissen. Det 

er flaut, fryktelig flaut 

«...NAKEN,JEG VIL VÆRE NAKEN. Naken. Na na na naken...» 

– Med deg som pappa, må da ungene dine ha blitt ganske frigjorte? 

– Nei, vi har ikke spesielt mye seksuell omgang med barna våre. Men, vi er litt 

sånn halvnakne mennesker både Kristin og jeg. Som synes det er like gøy å ikke ha 

klær på oss, på en måte. 

Et sted går samtalen ut av kontroll. Trond-Viggo innvier sine tilhørere med en rekke 

historier om nakenhet i familien Torgersen. Da tausheten brer seg over forsamlingen 

glir han over til et mer ufarlig tema. Modulering med promp. 

«..TIDEN GÅR - ja se nå har den gått…» 

Trond-Viggo har lett lenge etter en mulighet til å kjøre show andre steder enn i 

Oslo. Gjennom fjorårets turne la han merke til trondheimspublikummets særegne fyrige 

og latterfulle adferd. Da ble Samfundet et lett valg for neste show. 41 mennesker arbeider 

for å dra programmet i havn. I midten står Trond- Viggo. Man kan få prestasjonsangst 

av mindre. 

– Jeg trøster meg med at jeg bare kan holde opp etterpå. Jeg har allerede utrettet 

mye, så jeg har litt å gå på. Folk kommer ikke til å synes at jeg er en dust hvis jeg driter 

meg ut i bare seks programmer. Han tygger litt på det han har sagt. 

– Men man må nok passe litt på. Jeg er i en aldersgruppe der man lett kan bli ganske 

ufestelig. Han åpner munnen, vil si noe, men stopper seg selv. 

– Her kunne jeg nevnt eksempler, men jeg holder det tilbake. 

– Hvis du ser litt framover. Kunne du tenke deg å bli som Erik Bye, et gammelt 

orakel? 

– Nei, men jeg kunne tenke meg å bli et veldig gammelt, gammelt menneske 

I mellomtiden er Trond-Viggo fornøyd med tingenes tilstand. Den nærmeste 

framtiden styrer imidlertid ut i stormkastene, mot nye oppgaver og flere intervjuer. 

På med den sorte frakken. Latteren stilner. Trond-Viggo Torgersen retter på brillene 

og tar tak i dørhåndtaket. Han strammer seg opp, klar til å møte regn og vind, snø og 

sludd. Borte er både onkel Trond-Viggo og doktor-Viggo. Den eneste som står igjen 

er Orklamannen. Og han nikker kort. 

Av Marit Schou Hauger 

og Kristian Krog (foto) 

Team Trafikk AS 2003 

Klar for nye tider 

fra 3. februar? 

Sjekk ut vårt nye rutehefte. Det blir utsendt 

til alle husstander i Trondheim. Finnes fra 

30. januar også hos bussjåførene, på vårt 

salgskontor i Dronn. gt. 40 og på web. 

Du får fra 3. februar de nye tidene på SMS. 

Send f.eks. «TEAM NÅR GÅR NESTE BUSS F 

MOHOLT T SENTRUM?» til 1939, og du vil 

straks motta svaret. Start alltid med TEAM. 

SMS-tjenesten koster kr. 3,-. 

God tur med Team! 

www.team-trafikk.no

Hopalong 

høytrykk 

De var unge, 

de var vakre, 

de skulle erobre verden. 

HOPALONG KNUT er forsinket og bittelite ute av synk. 

Med programmet. To, tre popsanger senere kommer en 

liten, men nokså søt, buss driftende inn. En nesten skallet 

mann dukker ut. Han smiler. 

– Ska du værra med på fæsten? 

I maritime omgivelser, på en brygge, står de ti 

bandmedlemmene og manner seg opp. Om få dager skal 

de gjeste Samfundet, og deretter spille opp til pogodans 

under by:Larm, men først er det Namsos og Kolvereid 

som skal opplyses. En forventningsfull bande, studenter 

og proletarer. En variert sammensetning som samles 

omkring interessen for musikk. De heiser ned et orgel i 

en vinsj, bærer trommekasser, forsterkere, monitorer og 

ellers viktige ting man må ha med seg på turné; rusbrus 

og Svarte-Per kort. Herfra bærer det videre ut på veien 

og ut i verden. Verden for anledningen representert ved 

Nord-Trøndelags tettbebyggelse. Fem minutter foran 

skjema ligger de, Hopalong Knut. 

– Vi spiller ska, forteller den nesten skallede mannen. 

– Ska? 

– I det fulle og hele er det selve forløperen til reggae, 

forklarer den siste i blåserekken. 

Opphavsstedet er etter sigende Jamaica. Gladmusikk 

med blåsere og etterslag, nærmest en blanding av 

popmusikk og reggae. I den spede begynnelse kopierte 

man den amerikanske popmusikken på radio, og spilte 

det på sitt lokale vis. Ja; på Jamaica. 

– Ska er et vidt samlebegrep for en en hel rekke typer 

musikk, egentlig. For meg er ska det vi spiller, sier den 

smilende og nesten skallede mannen. Ydmyk kar, med 

andre ord. 

ARRANGØREN FOR KVELDENS evenement er tydeligvis 

en smule nervøs. Han ringer og spør om de er på vei. 

De er på vei. Et par bomringer senere er vi framme. I 

Namsos. For våre føtter. 

Sissel Kyrkjebø leker fristerinne gjennom PA-anlegget. 

Lokalet er like tilrettelagt for musikk som 

parkeringsplasser er for synkronsvømming. Hele 

arrangementet måtte flytte fra Bistro’n Rock Kafé til Tinos 

hotell. Det var frykt for at det ville komme for mye 

mennesker til den lille plassen. Fra den lille plassen. 

– Det er solgt 28 billetter, forteller den unge arrangøren. 

Han er rolig nå. 

Det bærer bud om en helaften, må vite. Mor Hopalong 

eller manager, økonomiansvarlig, salgsansvarlig, 

gitaristens halvdel om du vil, håper på stort dørsalg. 

– Veldig mye lyd i monitor, sier den finske lydmannen 

inn i den lille svarte mikrofonen sin. 

Lydsjekken har startet allerede. Eller sparket i gang, 

som er en litt tøffere betegnelse. Her sitter folk og spiser, 

med surkål på tvers i halsen, saus under tungen, de rister 

SPILLEGLEDE: Det er noen band som har evnen 

til å la musikk og fortellerglede gå hånd i hånd.

PÅ VEIEN: Rigging, taping og en anelse male-bånding. I tillegg en aldri så liten jakt på de 

berømte vinsjene på kaia i Namsos. 

30 Reportasje 

MOT EN NY DAG: En næringsrik frokost 

inntas fo rå få overskudd til å forføre Nord- 

Trøndelags publikumsskare. 

på hodene over at Sissels forførende stemme må vike 

for denne horden av bråkebøtter. 

– Fortsatt mye lyd. Finnen er oppgitt. Og gebrokken. 

Han tiIfredsstiller alle forventninger. Skrapet språk, 

langt og en smule margarinholdig hår, med den sedvanlige 

månen, selvsagt, og trange, steinvaska 

gruvearbeiderbukser. Lite glitter og staffasje, her er det 

flanell og fiks. Men lydprøver og bespising går ikke alltid 

godt overens. Heller ikke her. En høy tone. Hoderisting 

igjen, denne gangen fra en herremann i dress, og 

lydsjekken utsettes enda litt. 

Han sitter lekent i bakre del av lokalet, og er ute med 

et vennepar. Det er tydelig at han prøver å imponere dem 

aldri så lite. Kommer med en hel rekke mer eller mindre 

dødfødte referanser. Frijazz, gammelrock, bossa-nova? 

Treffer ikke helt, leter litt til. De to tilhørerne lytter 

oppmerksomt. 

– Hopalong, sier han skråsikkert. 

– Dette her er typisk Hopalong Knut. 

Mannen med østlandsdialekten og aksjer i 

amerikanskeide selskaper smiler fornøyd. 

Like plutselig som puberteten begynner kvinnen i front 

å teste mikrofonen. Sissel holder veloppdragent munn. 

De umiskjennelige tilropene til vokalistens lydsjekk 

kommer ikke akkurat hodekulls. 

– Ett, to. Ett, to. Hallo, hallo? prøver hun. 

– Hei du, svarer en middagsgjest. 

– VI SPILLER TAKKNEMLIG musikk, avslører en av 

musikantene vel tilbake i leiligheten de har lånt av en 

venn av arrangøren. 

Karsken er på bordet, mange sitter samlet rundt en 

pc. Bejublingen av det ene bandet overgår det forrige, 

og alle ser ut til å være klare for å levere en ordentlig 

konsert. Levere varene, så å si. Informasjonssalvene 

snubler seg avgårde: Tekster og sanger er skrevet og 

tilrettelagt av det kunsteriske alibiet; Rolf Bye. Hopalong 

Knut-navnet er en blanding av Hopalong Cassidy og en 

sang som heter Inspektør Knut. Ingen forteller hvem 

denne Knut er. 

– Det er et morsomt navn. 

– Vi er morsomme musikere, parerer de innøvd. 

Mor Hopalong sier det er på tide å trekke bortover 

mot spillestedet. De tar på seg rare hatter, dresser med 

striper på, og roper litt til hverandre. Litt rock og litt roll. 

Musikken starter med et trommeskinnssmell, og 

dansegulvet inntas av en lokalboende og Mor Hopalong.

Resten strømmer til etter hvert, og er fornøyde. 

Stemningen stiger som lånerenta. 

– Jeg tar deg med meg hjem og koker suppe på deg, 

skriker vokalisten. 

Alle ser ut til å ta del i en fyndhistorie. Lykkelige. Og 

noen temmelig lettkledde. Den unge arrangøren, selve 

primus motor, svinser, klapper seg på magen, og svanser 

rundt med sitt spekkhoggerglis. Bygdas kjekkas elger, 

eller egler, seg avgårde mot en blond jente med et 

temmelig flott brystparti. Det hele er slik det skal være. 

Til og med aldersgrensen er på bandets side. Den er 

veiledende. Det er litt høytid på Tinos. Litt høytid i 

Namsos. 

ETTER ENHVER GOD KONSERT har man nachspiel. Det 

er jubelering og parallell væskeføring. To av 

bandmedlemmene imiterer høner på speed, lokale helter 

styrter rødvin fra melkeglass. Noen trenger søvn, er sobre 

og søvnige, men kvikkes opp av at arrangøren lefler med 

kompliserte musikalske begreper. 

– Dette er en medley, sier han eplekjekt om Farmers 

Markets seks minutter lange sådanne. 

Folk begynner etter hvert å gjøre som seg hør og bør; 

tenke på morgendagen. Litt urovekkende er det riktignok 

at en som ligner på sjåføren sitter og lepjer i seg kaffe, 

med en dråpe hjemmebrent. Det er heldigvis feil. 

– Sjåføren er trygt i seng, betrygger de. 

Astrofysikeren, raketten, svirebroren og stuepiken. 

Alle er på plass. 

I en hylle ligger en kniv. Like greit at den blir liggende 

der i stedet for i ryggen på noen. Utilslørte tilbud, 

usminkede tilnærmelser, en dart-tavle, husverten kommer 

innom og raller med seg vodkaflasken, noen nevner tv, 

TV1000 hjelper deg, det snurrer litt, litt mer, pang. 

Folk er tunge i sessen dagen derpå. Mor Hopalong 

er på vekkerunde med morgenfraser som kan starte en 

borgerkrig. 

– Rise and shine, opp og stå. 

Hun nynner og rydder, JIF-flaska sitter løst i læret, 

og stedet forvandles fra en syndens bule til et ungkarsrede 

enda en gang. Tilårskomne mandariner er plassert på 

lysestaken, halvfulle kaffekopper lukter spylervæske, 

soveposer ligger pakket sammen i et hjørne. Madrassene 

er lagt oppå hverandre. Det er over. De drar avgårde for 

å rigge ned. 

Turen til Kolvereid er tung. Stedet som har hatt 

bystatus fra i sommer, er visst nok Norges minste by. 

PUBLIKUMSTEKKE: Det krever 

sine menn å få en samlet masse 

til å hoppe synkront opp og ned. 

De har bensinstasjoner i fleng, ICA-butikk og en heller 

avansert utgave av kaffe latte. Etter en halvflaske whisky 

er bussen på plass. Musikantene dumper inn på et sted 

som ikke står tilbake for storbyens koffeine kappløp. Det 

henges opp t-skjorter, det rigges opp anlegg. På veggen 

henger det en billedutstilling. Bilder av ender og sopp. 

Den lokale teknikeren, eller lydmannen som han 

omtaler seg som, har fått låne utstyr fra kulturhuset. 

Senere blir han omtalt som «ikke all verdens». Men lyd 

ble det. 

– Nå er du på bygda. Folk her blir fulle, forteller 

lydmannen. 

Kvaliteten var det kanskje ikke så farlig med likevel. 

– Skaff gaffa for faen, roper noen i bakgrunnen. 

Lydmannen iler. 

KONSERTEN ER VELLYKKET enda en gang. Bygdefolket 

danser, MC-gjengen Plapz (en spesiell lyd som 

motorsykkelen gjør i et visst turtall. Du kunne trodd det 

skulle være flapz, disse skvettlappene, men nei) svinger 

seg med de langhårede. Enda en gang klarer den barfotede 

og tilgjengelige musikken å forføre menneskene. Det at 

hele bandet svinger, krenger og hopper på scenen kan 

være en medhjelpende faktor. De spiller samme settet 

som i går. 

– Jeg tar deg med meg hjem og koker suppe på deg, 

skriker vokalisten enda en gang. 

Og det virker som om publikummet er det samme. 

De traller med på refreng og vers. Dette er musikk det 

er lett å like og lett å lære. Som skreddersydd for 

livekonserter, med andre ord. En og en halv time til ende 

henger musikantene kreppapir opp i trærne for å geleide 

publikummet gjennom lykkestafetten. 

Og deretter bærer det enda en gang mot nachspiel. 

Strålende humør, french-fries i nesen, latter og trygg og 

god kjøring. Noen faller inn i en heller avansert diskusjon, 

fabler, eleverer ting til nivå de ikke hører hjemme på, 

later som om de besitter kompetanse om ting de ikke 

helt har begrep om. Det fungerer på et vis. Ingen vet så 

mye, men er brisne nok til å late som. Noen får inn et 

argument, men det drukner i vissvass. Men alle ting har 

sin ende, og morgendagen er avskrekkende nok i seg 

selv. Syv timer i buss. Man legger seg i egen seng, kanskje 

i en fremmed sovepose, trekker glidelåsen opp til haken 

og tenker rock’n’roll. Turnéliv. Gode sukk. 

TIDSSKJEMA ER STRAMT. Mor har lagt det opp etter sin 

pipe. Eller bensinsstasjonen sin, kan hende. Bussen må 

være inne for å unngå de store summene. Tidsfristen til 

Shell, eller Statoil, hvem vet, må overholdes. Det koster 

å leie ting. Kolvereid forlates i hvert fall tidlig. Altfor tidlig. 

Folk finner sine vante seter. Noen mumler noe om 

soving. Drømmer forkledd som toner. Stoppesteder, 

hendelser. Ting skjer, dører åpnes, frisk luft pustes inn. 

Mat. McDonalds, bra det går nedover med de 

fagforeningshatende amerika-lusingene, det smaker 

ingenting. Bamsemumsrekorden diskuteres nøye. Ni i 

minuttet. Fanden fare, mange bamsemums. Trommisen 

har kun klart to, harde saker, seigt og fælt. 

Etter den aldri så lite krevende strabasen er bussen 

på plass i Trondheim. Notatblokken er spekket med tegn. 

Semiotikken får vente. Det er et uhorvelig antall bokstaver, 

skranglete skrift og sammenklistrede sider. 

Jeg tar det med meg hjem og koker suppe på det. 

Av Birger Emanuelsen og Eivind Yggeseth (foto) 

Reportasje 

31

min studietid blekksprut 

Navn: Sigurd Allern 

Stilling: Professor 

i journalistikk ved 

Universitetet i Oslo 

Alder: 56 år 

Utdannelse: Magister 

i sosiologi 

–– HHvvoorrddaann vvaarr ssttuuddiieettiiddeenn?? 

– Det var en utrolig hektisk tid. For min del var det 

mye politisk engasjement og utrolig lite forelesninger, 

he-he. 

–– AAnnggrreerr dduu ppåå ddeett?? 

– Overhodet ikke. Jeg tror nok det var mer lærerikt 

enn å sitte begravet på lesesalen. Det er viktig å være 

klar over at det finnes en verden utenfor lesesalen. 

–– HHvvaa eerr ddeett bbeessttee mmiinnnneett?? 

– Det var en tid med yrende politisk og kulturellt 

engasjement. Først og fremst brukte jeg tid på debatter 

både i studentersamfundet i Oslo og i Trondheim. Ja, 

nei, det var jo mye histen og pisten. Blant annet hadde 

vi mange friske og temperamentsfulle veggavisdebatter. 

Tiden var full av mobilisering over det ganske politiske 

terreng. 

–– SS aa vv nn ee rr dd uu ee nn gg aa ss jj ee mm ee nn tt bb ll aa nn tt dd aa gg ee nn ss 

ssttuuddeenntteerr?? 

– Jeg tror dagens studenter er bedre enn sitt rykte. 

Se bare på oppslutningen om Attac. Politisk tror jeg 

nok det fremdeles er et yrende liv. Men de kulturelle 

aktivitetene vil jeg tro det står dårligere til med. 

Heldigvis finnes det noen hederlige unntak. Studentersamfundet 

i Trondheim har fremdeles noe av det 

samme engasjementet som da jeg studerte 

–– HHaarr dduu eett rråådd ttiill ddaaggeennss ssttuuddeenneetteerr?? 

– Det må være at dere ikke bare må tenke på eksamen. 

Dere må også tenke på livet utenfor lærebøkene. 

–– HHaarr ddaaggeennss ssttuuddeenntteerr bblliitttt eenn ggjjeenngg mmeedd 

lleesseehheesstteerr?? 

– Jeg vil tro det er både og. Det spørs nok om ikke 

noen er for opptatt av bøkene, ja. 

Av Beate Løwald Solberg 

Feinschmeckerens dilemma 

Følger du sauen? Er du et av fårene som breker slim? Godt. Det er en ærlig sak. 

DU LIKER TILFELDIGVIS den samme musikken som 

«alle andre», de siste designmøblene passer deg 

utmerket og høstens, vårens eller ukens mote er 

akkurat i din gate. Eller kanskje du bare følger 

strømmen fordi det er lettest? Man slipper konflikter 

og konfrontasjoner med sære mennesker som liker 

sær musikk og har på seg snåle klær. Det er ikke så 

farlig for deg; du har kanskje ikke tenkt helt over 

saken. Godt. Det er en ærlig sak. 

PROBLEMET ER UTSKUDDENE i samfunnet vårt; de 

fritenkende, de intellektuelle, de som tar bevisste og 

nøye gjennomtenkte valg. De som har sin egen stil. 

Sin særegne greie. De var førstemann til den 

berømmelige mølla. 

Å være selvstendig er en beundringsverdig egenskap, 

det er ikke dét. All mulig respekt til avantgardistene og 

trendsetterne på barrikadene som plukker de beste 

fruktene og klemmer dem til sitt bryst. Men så, en sjelden 

gang, når smalahovudene får summet seg og ankommer 

gjeternes holdeplass, gleder særingene seg over bermens 

plutselige endring i smak? Nei. 

OG DET ER HER IRRITASJONSMOMENTET LIGGER. Folk 

har sin egen stil, de liker en spesiell type musikk, eller 

har oppdaget en ny og annerledes greie. Men så slår de 

den fra seg det øyeblikket den blir populær? Det henger 

verken på greip eller rim. Du husker sikkert han kule. 

Han det var morsomt å leke med, men som ble både 

snurt og sur i det øyeblikket dere ble flere enn to i 

sandkassa. Sutrende sa han: «Jeg vil ikke være med og 

leke hvis Tor Martin eller Ove eller Petra får være med.» 

Han er blitt voksen og jeg spør: hvor blir det av den 

forgjettede selvstendigheten når man på død og liv ikke 

skal like musikk som er populær? Rock av typen 

Turboneger og Gluecifer var kult å like for fem år siden. 

Nå kunne avantgardistene like gjerne, med den samme 

barnslige sutrete stemmen, sagt: «Når alle andre har 

oppdaget det, er det ikke noe gøy å like dem lenger». 

Det samme gjelder elektronikabølgen som feide over 

landet med band som Ugress og Røyksopp. Før de ble 

oppdaget av allmennheten var det høyt respektert å være 

fan av disse, nå er det liksom helt feil. Det er ikke greit. 

Ingen ærlig sak. 

JEG SER DEM FOR MEG. Før, i Petres spede barndom, 

der de satt foran radioapparatet og noterte navnet på 

snodige flerstavelses plateselskaper og artister bare en 

snau håndfull disipler hadde hørt om. Men disse dager 

er blott til ende. Petre har lagt om stilen. Nå spiller de 

til og med Las Ketchup og Sugababes. Kanalen er blitt 

voksen og skal tjene penger. Gjett hvilke lyttere som 

forsvant, og hvem som kom til? Jeg ser dem for meg, de 

hardbarkede, der de på febrilsk jakt gjennom eteren vrir 

søkeknappen så fingertuppene blir hudløse. Kanskje 

kommer de innom Radio 1 der Kents siste blir snakket 

ihjel av overivrige ord-onanister som har forlest seg på 

Se og Hør. Så en kjapp tur innom Klem FM, der en 

antagelig blek og kvisete (helt sikkert) Siv Stubsveenkopi 

hvisker sensuelt om badekar, stearinlys og andre 

koselige remedier, avbrutt av REM og Coldplay. Så er 

det P4 og P1 og Gud forby: de strander på Radio NOVA 

eller en annen av landets studerte radiokanaler, og der 

blir de. For her sitter deres likemenn, deres likekvinner, 

deres sjelevenner. Og spiller den musikken bare de vil 

høre. Våre venner er lykkelige, de kan atter starte 

noteringen av snodige flerstavelses plateselskap og 

artister bare en snau håndfull disipler har hørt om. 

Hvor blir den av, integriteten til disse grinebiterne 

som ikke klarer å dele musikken sin med flere enn en? 

Er hele poenget at man skal like upopulære, sære ting, 

som helst ingen har hørt om? En undres om det hele 

bare går ut på å virke interessant fordi man har oppdaget 

noe som ingen andre har. Når ting blir allemannseie, ja, 

da må man finne seg noe nytt å like. Er de bare ute etter 

å mobbe saueflokken for sin ukritiske smak? 

OG DET ER IKKE BARE I MUSIKKBRANSJEN du finner igjen 

den sutrete gutten fra sandkassa. Ta for eksempel 

fantasysjangeren. Vi kan vel trygt si at den har tatt av 

nå. Gode gamle fans mumler i korridorene om Tolkien 

for massene. Grøss. Spy. Det er liksom ikke like tøft når 

bestemor kjøper Ringenes Herre-DVD i julegave til 

barnebarnet sitt. 

For ikke å snakke om backpackerne. De som lever i 

sitt eget Lonley Planet-spill der de får poeng hver gang 

de kjører buss på en humpete vei eller når de er de eneste 

hvite i en landsby midt inne i jungelen et sted. Hvor ingen 

snakker engelsk. Kommer de til en plass med mer enn 

hundre andre backpackere, rykker de tilbake til start og 

får en koffert eller beautybag. Hvis du får mer enn tre, 

er de ute av spillet. Reis hjem. 

Til og med dataverdenen lider samme skjebne. Før 

var det kult å bruke alternative systemer som ingen visste 

om. Når pingviner nå har gjort sitt inntog, ikke bare i 

de mest kvisete brilleslangenes hus, men også i statlige 

kontorer og i skoleverket, da er det ikke tøft å være på 

fornavn med finske nerder lenger. Avslutt. 

Nei, takke meg til hovedstrømsuvitende som ikke tar 

standpunkt fremfor feinschmeckere som ikke tåler at 

musikken deres ser dagens lys. 

JEG HAR FAKTISK tatt meg selv i å være en slik sur gammel 

grinebiter enkelte ganger. Jeg blir kanskje litt snurt når 

musikk jeg har likt i flere år plutselig tar av og blir spilt 

ihjel på ulike media. Men sånn er det bare, og jeg har 

erkjent det. Poenget er at jeg ikke slutter å høre på 

musikken av den grunn. Det holder jeg meg for god til. 

Og endelig har jeg klatret ett steg opp i rangstigen. Først 

utviklet jeg meg fra å være et uvitende flokkdyr til en 

bevisst mobber av resten av dyrene. Men nå har jeg 

godtatt realiteten og greier det mesterstykket det er å 

kunne sette pris på god musikk, selv om den er blitt 

voldtatt av massene. 

Jeg trekker meg tilbake til min ringe hybel, setter på 

god populærmusikk og slår på tv-en for å se et program 

med seertall på over 500.000. Så skyt meg. 

Av Nicolas Mendoza 

og Eir M. Husby (illustrasjon)

34 Kultur 

KULTUR 

Midt-Norge slår tilbake 

Det midtnorske filmlandskapet har lenge vært en ørken. Nå spirer og gror 

det, takket være lokal kampånd og kortfilmkonkurransen «Skudd i mørke». 

Har du planlagt å se den nyeste James Bond-filmen? Da 

får du Lovegame på kjøpet som forfilm. Den er en av de 

to vinnerfilmene i kortfilmkonkurransen «Skudd i mørke», 

arrangert av Trondheim kino, Norsk Filmutvikling og 

Norsk Filmfond. Neste film ut, En Engel, ventes å se 

lerretets lys i slutten av februar. De to filmene settes opp 

som forfilmer før store kassasuksesser, for å sikre 

eksponering for et stort publikum. Konkurransen kan 

sees på som en midtnorsk filmmobilisering mot 

konsentrasjonen i sør, og responsen til nå har vært enorm. 

Et frø er sådd 

– Vi ville tenne en gnist! 

Programsjef Eli Gjerde ved Trondheim kino forteller 

engasjert om målsettingen med «Skudd i mørke». 

Trondheim og Midt-Norge har altfor lenge blitt sett på 

som et svart hull når det gjelder nasjonal filmproduksjon, 

et apatiens kjellerrom hvor ung kreativitet og pågangsmot 

aldri kommer fram i lyset. Men det er som kjent i motvind 

dragen stiger. 

– Vi må synliggjøre oss mer i Trondheim og Midt- 

Norge. Det er alt for lite som kommer fram. Ved å 

arrangere denne kortfilmkonkurransen prøver vi å gjøre 

noe praktisk, noe som forhåpentligvis blir lagt merke 

til nasjonalt. Kanskje ringene i vannet sprer seg, sier 

Gjerde. 

Og responsen har vært overveldende. Over 90 

manusforslag ble sendt inn. 20 gikk videre til kurs i 

manusarbeid med spillefilmkonsulent Erlend Loe og 

filmprodusent Yngve Sæther. Seks av disse igjen ble 

invitert på kurs i regi og skuespillerinstruksjon. Kursene 

ble arrangert i Trondheim av Norsk Filmutvikling. Til 

slutt sto man igjen med to vinnere, Lovegame, med 

manus av Ragnhild Marie Pedersen og Birgitte Rustad 

Wegener, og En Engel, skrevet av Tale Næss. Disse ble 

tildelt 200 000 kroner hver til produksjon, og nå, seks 

måneder senere, kan du se resultatet på kino. 

Et løft for alle 

– Selv om bare to av manusforslagene ble tildelt midler, 

er alle vinnere, mener Eli Gjerde. Hun får støtte av Yngve 

Sæther, filmprodusent i produksjonsselskapet Motlys, 

og intiativtaker til «Skudd i mørke». 

– Hele prosessen har båret frukter. Folk har knyttet 

kontakter for framtida og næringslivet har vist stor 

interesse for arbeidet. Vi ville få folk til å jobbe mer mot 

fiksjon og ikke bare oppdragsfilm. Ambisjonen var å 

starte denne prosessen. Nå har vi sådd et frø, det som 

gjenstår er å vanne og stelle det så godt vi kan, sier han. 

Vil samle filmmiljøet 

Yngve Sæther er bare en av mange unge filmtalenter 

som har forlatt Trondheim til fordel for den mer 

inspirerende hovedstaden. 

– Det fins en forbausende stor kompetanse i 

trondheimsregionen. Filmmiljøet her er et mangfoldig 

lappeteppe av dyktige up-and-coming filmskapere, 

forfattere og produsenter. Problemet er den store 

spredningen. Alle sitter på hver sin tue. Det finnes ikke 

LYS I MØRKET: Ragnhild Marie Pedersen og Gaute Hesthagen er kinoklare med Lovegame. 

noe samlende fora, forklarer Sæther resignert. 

– «Skudd i mørke» har fungert som en stimulerende 

brobygger i filmmiljøet, påpeker Sæther. 

Men det er ikke nok å puste liv i de glørne som 

allerede eksisterer. Målet på sikt er å få etablert et 

Midtnorsk filmsenter med base i Trondheim innen 

2004, à la det de har høstet frukter av i Nord-Norge og 

på Vestlandet. 

– Konsentrasjon av filmmiljøet i Oslo er ikke bra når 

vi vet de kreative kreftene spirer og gror i distriktene. 

Vi trenger en møteplass, et forum der mennesker kan 

møtes og utveksle kreative ideer. Derfor må vi registrere 

alle de som jobber med film, det være seg på hobbybasis 

eller i mer organiserte former. 

Yngve Sæther er optimist selv om Trondheims 

filmmiljø lenge har famlet i en blindgate. Nå maner han 

til samling. 

– Vi må mobilisere kompetanse og kreativitet innenfor 

en skapende ramme, der folk har et genuint ønske om 

å fortelle gode historier. Først da kan vi oppnå resultater, 

avslutter Sæther. 

Av Eivind Biering Strand og 

Eivind Yggeseth (foto)

En glup idé er nok 

Brygger du på et filmmanus, kan du bli Trondheims reddende engel. 

Regissør Gaute Hesthagen har jobbet intenst med 

Lovegame etter han ble tildelt regioppdraget av Yngve 

Sæther for seks måneder siden. 

– Steintøft, sier han. 

– Prosjektet hadde nullbudsjett. Det betyr lite lønn 

og engasjement på idealistisk basis. Etter seks måneder 

sitter du igjen med seks minutter film. Det er ett minutt 

per måned, humrer han. 

– Men det har vært pokker så moro! Og lærerikt. 

Gir mersmak å jobbe med så mange flinke folk. Sjelden 

å se slikt engasjement og pågangsmot. Kortfilmkonkurransen 

«Skudd i mørke» har skapt en bevissthet 

om at det er mulig å fortelle filmhistorier også i 

Trondheim. Alt du trenger er en god idé, og de finnes 

det mange av her i byen. La oss håpe dominoeffekten 

fra denne konkurransen kan få de frem i lyset. 

Når kommer trondheimsfilmen? 

I Stavanger laget de gull av gråstein med kassasuksessen 

Mongoland. I Bergen skapte Himmelfall 

jubelbrus og jordskjelv. Når skal vi oppleve lignende 

tilstander i Trondheim? 

– Jeg tror tida er moden for et prosjekt av slikt 

kaliber, mener Gaute Hesthagen. 

– Verden er klar for trondheimsfilmen nå. Det har 

den vært lenge. Ressursene finnes, engasjementet 

finnes og det samme gjør kompetansen. Vi trenger bare 

den gode historien som får bitene til å falle på plass, 

sier han. 

Erlend Loe, trondheimer i eksil og mannen bak 

manuset til publikumsfavoritten Detektor, er også 

sugen på trøndersk storfilm. 

– Det ville fått fram det lokale engasjementet på 

en fin måte. En gnist som kunne fyrt opp nyskapning 

og produksjon på egen hånd. Og det ville endelig satt 

Trondheim på filmkartet. 

Men når Under Dusken spør Loe om han kunne 

tenke seg å skrive manus til en slik film, blir forfatteren 

ordknapp. 

– Noen får spørre meg først da. Og så er jeg jo 

engasjert i Norsk Filmutvikling. Tiden får vise, 

filosoferer Erlend Loe. 


Eivind Yggeseth (foto) 

FAKTA «SKUDD I MØRKE» 

Kortfilmkonkurranse arrangert for første 

gang i mai 2002 i Trondheim etter initiativ fra 

filmprodusent Yngve Sæther og Trondheim 

kino 

Samlet premiepott er 400 000 kroner fra 

bidragsyterne Norsk filmfond, Trondheim 

kino, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag 

fylkeskommune og Sparebank1 Midt-Norge 

Over 90 manusforslag ble sendt inn 

Premiepotten ble fordelt mellom de to 

vinnerne Lovegame og En Engel, som hyret inn 

regissør, produsent, skuespillere etc. og 

omgjorde manus til film 

De to filmene er nå aktuelle på Trondheim 

kino, som forfilmer før Bernt Hamers Salmer 

fra kjøkkenet og James Bond – Die another 

day 

Kilde: www.filmweb.no/trondheimkino 

kulturleder 

Om å bry seg 

De nye moteordene denne uken er integritet og 

troverdighet. Vi snakker om forskjellen på å være 

observatør og aktør, om å skulle balansere sin habilitet 

både som offentlig og privat person. I sær hvis man 

i form av sitt yrke selv opptrer i offentligheten. En viss 

stor rikskringkastning valgte denne uken å ta en av 

sine mest profilerte programledere ut av sommerens 

sendeskjema. Med dette satte de søkelyset på en het 

potet i medieverdenen: Hvor går grensen mellom 

engasjement og aktivisme? 

Og hva innebærer egentlig integritet? I følge 

ordbøkene er det synonymt med selvstendighet og 

ukrenkelighet, noe som i seg selv kan virke umulig å 

leve opp til. Men da må man i det minste ha noe 

selvstendig ukrenkelig å verne om. 

I dette tilfellet er det en journalist som er kommet 

i konflikt med sin egen integritet. Her er det forskjell 

på folk. Er man kjendis er det liksom helt greit å være 

engasjert. Er man skuespiller eller musiker og brenner 

for noe, blir det bare sett på som en utfyllende del 

av personligheten. Man blir liksom mer menneskelig. 

Men da spørs det altså hva slags kjendis man er. 

Det er dessuten ikke alle typer kjendiser som involverer 

seg. 

I en perfekt verden hadde jeg bare blitt glad hvis 

det viste seg at for eksempel en av toppene i 

næringslivet hadde noe han eller hun brant skikkelig 

for. Noe de ville skulke jobben for. Kanskje droppet 

de dressen eller maktskjørtet den dagen, og fant 

frem til noe mer komfortabelt og løstsittende. I tilfelle 

de blir lagt i lenker. De hadde til og med råd til å la 

seg legge i lenker, og betale boten etterpå. Kanskje 

traff de noen de ikke ville truffet til vanlig, hvis de ikke 

hadde vært lenket til samme storting, stridsvogn 

eller hvor man nå velger å la seg lenke fast nå for tiden. 

Kanskje slo de av en prat mellom slagene og 

kampsangene. Kanskje startet de å prate nettopp om 

kampsangene. Det er jo ikke alt man skal kunne 

forvente at en topp i næringslvet skal ha oversikt over 

eller dybdekunnskap i. Kanskje vår venn næringslivstoppen 

slo et slag for Cornelis Vreeswijk. Det er 

ingenting som en godslig svensknederlandsk 

protestvisesanger for å forene generasjonene og 

sparke ned sosialbarrierene. 

Kanskje ville bildene av en rødmusset 

nærlingslivstopp på forsiden av rikspressen utløse en 

hel storm av rødmussede topper av både det ene og 

det andre som lenket seg fast både her og der. Kanskje 

de lot skjegget gro og løsnet litt på hårspennenene. 

Kastet slipset og byttet ut pumpsen med noe realt 

fottøy. Til sist kanskje byråkratene kastet papirmølla 

ut av kontorbyggvinduene og slang røykebeina på 

bordet. Da hadde vekkelsesbølgen vært komplett. 

«Dekadent och försoffad är vår ungdom av 

idag och de bryr sig varken om religion eller 

lag. Du kan ingenting göra åt 'et, nej du har 

ingen chans för det är röta i vårt sekel. 

Dekadans, dekadans!»

GÅ 

LENGER 

MASTER OF SCIENCE 

I BUSINESS, FINANCIAL ECONOMICS 

ELLER MARKETING 

BIs Master of Science-studium passer for deg 

som ønsker å gå lenger etter en 3-årig 

bachelorgrad innen økonomi og administrasjon, 

finans, markedsføring eller tilsvarende. En 

MSc-grad fra BI gjør deg svært konkurransedyktig 

både på det norske og internasjonale 

arbeidsmarkedet. 

Fakta om studiet 

• Toårig internasjonalt anerkjent master-grad 

• Tilgang til BIs beste faglige ressurser 

• Gode utvekslingsmuligheter 

• MSc in Business med 10 forskjellige 

spesialiseringsretninger 

• MSc in Marketing og MSc in Financial 

Economics som fordypningsgrader 

i markedsføring og finans 

• Internasjonalt miljø med studenter fra hele 

verden og engelsk som undervisningsspråk 

• Muligheter til å få Siviløkonom eller Sivilmarkedsfører 

som sidetittel etter fullført MSc 

INFORMASJONSMØTE 

ved BI Trondheim 13. februar kl.12.00 

Østre Rosten 4c 

For studiekatalog og 

nærmere informasjon 

kontakt 

callsenter: 810 00 500 

e-post: msc@bi.no 

www.bi.no/msc 

TrønderBanen 

…hver time 

Steinkjer-Lerkendal 

Samfundsmøter 

"reinlender og salsa; dans eller dip?" 

01.02 Festmøte : Kan man spise en reinlender? 

Hvorfor skammer vi oss over å være norske? Vi løper så fort vi kan bort fra vår 

kulturarv, og omfavner alt som kommer utenfra. Norsk kultur er en del av den 

kulturelle verdensarven. Vi har en plikt til å forvalte den på en god måte. Norge 

er ikke sitt ansvar bevisst. 

Samfundet står i kveld opp mot det kulturelle sviket mot den nasjonale arven, og 

feirer Norge som kulturnasjon med leikaring, hardingfele og stev. 

Innleder: Karl Seglem, tenorsax- og bukkehornmusiker, m.fl. 

Storsalen, 1900. Pris: 0,-/40,- 

"Flode kommode hestehode" 

06.02 Trond-Viggo og Samfundet, del I 

08.02 Trond-Viggo og Samfundet, del II 

Trond-Viggo spelar inn sitt nye TV-show i Storsalen! 

Norges koselegaste humorist gjestar Storsalen for å spele inn ein av vårens 

store underhaldningsseriar for NRK1. Med orkester, med sine kjente og kjære 

karakterar serverer han eit koseshow som sender oss tilbake til den gong då, og 

kanskje eit stykke vidare? Innspelinga av showa skjer over to dagar, med ulikt 

innhald torsdag og laurdag . Kom begge dagane, og få med deg all moroa. 

Storsalen 1900. Pris: 25,-/60,- 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

Provosert? Irritert? Engasjert? 

Tips oss! 

Send epost til tips@underdusken.no 

eller besøk vår nettutgave på 

www.underdusken.no

Grasrota tar over Blæst 

Blæst skifter ham. Igjen. Nå er det Trondheim Konsertsceneforening 

som inntar bygget. 

Blæst var i utgangspunktet et engelsk klubbkonsept. 

Så ville man lage den store rockescenen som byen 

manglet. Deretter var det lounging som skulle stå i fokus. 

– Blæst var på leting etter en identitet. Musikkelskerne 

savnet Veita, og byen yngler av gode, 

fremadstormende band og musikkinteresserte. Da ble 

det naturlig å samle byens musikkkompetanse til 

dugnad for å skape en ny og levende musikkarena på 

Blæst. Resultatet ble Trondheim Konsertsceneforening, 

forteller styremedlem Sveinung Sundli. 

Nå har Druen, som eier Blæst, trukket seg ut av 

arrangementbiten. De skal gjøre det de gjør best, 

nemlig å drive bar. Trondheim Konsertsceneforening 

leier gratis, og har fått frie tøyler til selv å forme det 

som skal foregå i lokalene. 

Et tilholdssted 

– Her skal vi ikke kun satse på konserter, men også 

dj'er knyttet opp mot både konsert og club. Vi har et 

ønske om at Blæst skal bli et tilholdssted – ikke bare 

en plass hvor folk er innom på vei videre, sier Sundli. 

– Og hvordan skal dere få til det? 

– Trondheim Konsertsceneforening skal være en 

klubb for musikkinteresserte, men også styres av dem. 

Hvem som helst kan melde seg inn, og være med på 

å forme foreningen. Vi ønsker å være inkluderende. 

Ved å yte litt engasjement får man delta og får opplæring 

i konsert- og klubbvirksomhet. Vi håper at dette vil øke 

eiefølelsen og tilhørigheten, både til Blæst og det som 

rører seg her, sier Sveinung Sundli. 

Blæst vil forøvrig fortsatt være åpent for folk som 

ikke ønsker å melde seg inn i noe. Forskjellen er at 

man går glipp av medlemsfordeler som gode rabatter 

og forhåndsinformasjon. 

Høne i haneflokk 

Ledelsen i Trondheim Konsertsceneforening sitter i tre 

måneder før det skal velges en ny. Styret består av 

folk med ulike referanserammer, som setter ulike 

sjangre øverst på ønskelisten. Slik blir det høy 

temperatur på møtene, men resultatet blir et variert 

og frodig program, håper Trude Midtgård. 

Hun er styreleder og den eneste høna i haneflokken, 

men mener det er rent tilfeldig at det bare er gutter i 

styret. 

– Selvfølgelig håper vi mange jenter melder sin 

interesse til det nye styret. Vi trenger dem, men jeg 

tror ikke mannsdominansen kommer til å få noen særlig 

praktiske konsekvenser nå. Jeg vet å holde dem i øra, 

ler Midtgård. 

Stor takhøyde 

– Det har gjennom levetiden til Blæst hersket tvil om 

hvem utestedet har henvendt seg til. Hvilket publikum 

ønsker dere egentlig? 

– Alle slags mennesker som synes musikk er artig. 

Her skal man ivareta både de som liker live- og djopptredener. 

Vi håper å favne om en bred gruppe 

mennesker, forklarer Midtgård. 

– Så her er man åpen for det aller meste? 

– Blæst er jo en rocka scene, så rock kommer til å 

få sin naturlige plass i det hele. Men det finnes mange 

BLÆST PÅ NY: Sveinung Sundli og Trude 

Midtgård i Trondheim Konsertsceneforening 

ønsker medlemmene inn i varmen. 

spennende sjangre. Vi skal ikke være sære, samtidig 

inviterer vi ikke hvem som helst bare fordi det trekker 

mange mennesker. Men publikum er en viktig 

ingrediens for de gode konsertopplevelsene, så noen 

kommersielle hensyn må man ta, mener Sundli. 

Midtgård understreker at poenget med Trondheim 

Konsertsceneforening ikke er å tjene penger. 

– Det eventuelle overskuddet av arrangementene 

skal brukes til å investere i nye opplevelser for 

publikum, avslutter Midtgård. 

Av Marianne Garvik og 

Birger Jensen (foto) 

litt på siden 

Se her, din 

røykervalgerd 

Dette er et spark i valgerdet til alle dere som røyker. 

Et spark til dere infantile ofre som patter på denne 

idiotiske oppfinnelsen, som et lite barn patter på 

mors pupp. Dere slaver som suger inn denne giften; 

pest, kreft, nikotin og tjære, og sprøyter ut 

valgerdskapen rett i trynet på uskyldige barn og 

anstendige mennesker. 

Dere er noen skitne, forurensende svin. 

Hensynsløst forvandler dere klærne mine til 

illeluktende filler. Hensynsløst gjør dere håret mitt om 

til en stinkbombe. Dere gir meg øyekatarr, 

lungeemfysem og røykebein. Dere bruker opp oksygen 

andre trenger. De eneste som liker dere er de 

barneutnyttende tobakkskapitalistene i Amerika. 

Alle andre hater dere. 

Og dere røyker for hvilken grunn? Fordi det er 

godt? Smaker jo eksos, valgerd meg! Fordi det er kult? 

Demper sosial angst? Øker populariteten hos det 

motsatte kjønn? Tidsfordriv, kanskje? Sannelig, jeg 

sier dere: Det finnes bare patetiske grunner for å røyke, 

bare patetiske! Dere er en gjeng med skitne hunder, 

svake mennesker og lettkjøpte ofre for en jublende 

tobakksindustri. Og mens dere langsomt dør av 

uvanen, bruker jeg forgjeves de surt tjente 

skattepengene mine på å behandle dere. 

Hvorfor må du være så valgerd svak og dum? 

Måtte dere alle brenne! 

Nei, dette er en ode til den herlige snus. Det sorte 

gullet. Den smakfulle lille gledesklump du kjærlig 

danderer til en liten rose og følsomt plasserer under 

din leppe. En ode til symfonien av smak. Fyrverkeriet 

av nytelse. Livets melodi. Du trenger ikke mer. Dette 

er en ode til det ypperste menneskeånden har skapt. 

Selve beviset på at Gud må ha sansen for det gode 

liv. Snusen bør være limet i samfunnet. Det eneste 

nytelsesmiddelet å bygge en aromatisk livsstil på. 

Snusen er larger than life. Den er Das Ding an Sich! 

Dessuten er snus sexy, uansett hva militante 

rødstrømper måtte mene. 

Og den plager ikke andre, slik som den valgerdlige 

røyken, som gjør alle utesteder til gasskamre. 

Røyk er noe heslig, snus er noe vakkert. 

La generalen marsjere sin seiersgang over en 

røykfri klode og eliminere verdens helsekøer. 

Med snus under leppa er du aldri deppa. 

Crab Louie

Gunst for 

kunst 

Kunstgalleriet Blunk fyller snart ett år. Den vesle non-profit kunststua 

ved Solsiden satser friskt og smalt for å forføre publikum i kampen mot 

de store. Under Dusken inviterte jubilanten og Trondheim Kunstmuseum 

på en rettferdig kaffe. 

Setting: Et koselig hjørne i hjertet av Ni Muser. 

Deltakere: Randi Lian - Trondheim Kunstmuseum, 

Kjersti Berg og Randi Nygård - Galleri Blunk. 

– Er det morsomt å drive med kunst? 

– Jaaa! De tre damene rundt bordet bekrefter 

mistanken vår med unison nikking ettfulgt av påkrevd 

kunstpause. 

Historien om Trondheim Kunstmuseum er en 

bindsterk saga over 150 år med faste og skiftende 

utstillinger av norsk og utenlandsk billedkunst. Trygt 

plassert i skyggen av den mektige Nidarosdomen har 

museet utviklet seg til å bli en ledende kulturinstitusjon 

i Trondheim. De siste fem årene har besøkstallet økt 

med 100 prosent, og nå finner mellom 30 000 og 40 

000 veien hit hvert år. 

Eventyret om Blunk er av nyere dato. Det springer 

ut av unge ildsjeler ved Kunstakademiet som mente 

Trondheim manglet et fora for uetablerte kunstnere og 

smalere konsepter enn det de etablerte våget å satse 

på. Siden starten har aktiviteten ved Blunk vært jevnt 

høy, og på det meste har ett hundre skuelystne funnet 

veien til det lille rommet med kikkehullet på en eneste 

dag. 

– Har Galleri Blunk et annet publikum enn TK? 

– Utvilsomt, men det er sikkert mange av vårt 

publikum som også drar på kunstmuseet. Vi tiltrekker 

for det meste unge skuelystne mennesker. Kanskje folk 

oppsøker kunstmuseet mer enn Blunk. Man har et mål 

når man går inn der. Mer tilfeldig med oss; her slenger 

man forbi og stikker innom, rett og slett, forklarer Randi 

Nygård. 

– Hva med profil? Har dere visjoner - en rød tråd? 

Hva ønsker dere å tilby publikum? 

– Målet er selvsagt å nå flest mulig. Men profilen 

preges selvsagt av at Blunk er et galleri drevet av unge, 

uetablerte kunstnere. Oppsetningene blir kanskje mer 

vågale, mer eksperimentelle, sier Kjersti Berg. 

Randi Lian fra TK kaster seg inn i samtalen. 

– Profilen vår varierer. Vi prøver å ha ti til femten 

skiftende utstillinger hvert år, foruten en sommerutstilling, 

hvor vi trekker fram en kjent størrelse i norsk 

kunstliv som har hatt røtter i Trondheim. Målet er å 

variere mellom utstillinger av samtidskunst og historisk 

kunst. Akkurat nå stiller vi ut Christian Krogh, men vi 

prøver vi å skape en balanse av smale og brede 

utstillinger. Dessverre må noen utstillinger utelates, fordi 

vi er avhengig av et visst publikum for å overleve, sier 

hun. 

DAMER FOR SIN 

KUNST: Randi Lian 

fra Trondheim 

Kunstmuseum, Randi 

Nygård og Kjersti Berg 

fra Galleri Blunk.

– Får dere økonomisk støtte etter antall besøkende, 

spør Nygård. 

– Ja, det er jo en veldig fokusering på dette, da. Vi 

rapporterer inn til Kulturdepartementet og Trondheim 

kommune, som gir oss penger. Vi rapporterer mål, om 

vi har nådd dem, og hvis ikke - hvorfor ikke, og 

besøkstall. Det er jo slik at de som får penger fra staten 

skal dokumentere at folk bruker formålet, og da ligger 

det litt i kortene at man nødvendigvis må være litt 

publikumsrettet i dag. Det blir slik at man av og til må 

tenke på hva som trekker folk, men vi har ikke det i 

bakhodet når vi planlegger utstillinger, forklarer Lian 

til bursdagsbarnet Blunk. 

– Er det lettere for Blunk, som et lite non-profit galleri 

å ta sjanser? 

– Ja det tror jeg nok. Nå fikk vi jo støtte av 

Trondheim kommune og billedkunstnernes vederlagsfond. 

Vi startet med å betale husleia selv fra egen lomme, 

men når du kan dokumentere utstillinger med besøk, 

er det lettere å få støtte. Uten støtten kunne vi aldri hatt 

de utstillingene vi har hatt. Jeg vil dog ikke si vi er et 

typisk salgsgalleri, påpeker Berg, men blir raskt arrestert 

av Lian fra TK. 

– Det betyr ikke at det er så farlig for oss å ta sjanser 

heller - husk vi får statsstøtte - så vi er ikke alltid bevisst 

på at det vi gjør absolutt må bringe inn så mye penger, 

argumenterer TK-direktøren. 

– Hva er de langsiktige målene? 

– Målet er jo å opprettholde den driften vi allerede 

har. Slike intiativ som vårt, har en tendens til å dabbe 

av etter hvert. Engasjementet kan være vanskelig å holde 

oppe. Tror absolutt det er positivt for kunstmiljøet i 

Trondheim at det fins et yngre galleri som viser litt sånn 

uetablerte spreke greier. Vi har en fordel i at vi har et 

veldig lite rom, som er lett å fylle med installasjoner og 

kunst. Og så kommer det tilreisende studenter og 

kunstnere fra kunstakademiet som stiller ut. Det går mye 

gjennom bekjente av bekjente av bekjente som hører 

om galleriet og får lyst til å stille ut, sier Berg. 

Lian er noe mer ambisiøs med sine planer for TK: 

– Vi vil være et av de beste kunstmuseene i Norge 

og Skandinavia, synlige utover Trondheimshorisonten, 

ved å ta inn et bredt utvalg av ulike kunstformer av 

etablerte og uetablerte kunstnere. Målet er også å være 

en levende kulturinstitusjon, ved å legge inn foredrag 

og konserter i programmet. Et slags «huset med det rare 

i», med familiedager og lignende, sier hun. 

– Hva er kunstens oppgave i samfunnet? 

– Det kan være mange ting, alt fra å vekke publikum, 

ha et kritisk syn på samtida eller kanskje oppmuntre 

til en mer leken måte å leve på, begynner Nygård. 

– Kunst er en måte å uttrykke seg på. Jeg tror det 

er veldig viktig at man lærer seg å benytte andre sanser 

enn de man bruker til vanlig, fortsetter Berg. 

– Jeg synes generelt det er altfor liten vektlegging 

av det visuelle. Kunsten kan fungere som en slags 

bevisstgjøring av synet. Blir litt snevert å definere 

akkurat hva kunsten skal gjøre, for den gjør så utrolig 

masse. Og et verk kan være utrolig komplekst og 

uttrykke masse forskjellig, ha mange tolkningsmuligheter. 

Det er jo noe av det som gjør kunst så 

spennende. Her ligger endel av Blunks visjon, vise det 

mangfoldige i kunsten, å oppdra publikum til å se 

utradisjonell kunst på en utradisjonell måte, fortsetter 

Nygård. 

– Kunstnere ligger gjerne litt i forkant av hva som 

skjer i samfunnet, tar ting på pulsen, kommer med 

kommentar, provoserer. Som kunstinstitusjon har vi 

dermed to oppgaver: Vise det nye som kommer og 

ivareta kunsthistorien, oppsummerer Lian. 

– Er trønderne interesserte i kunst? Er det vanskelig 

å få folk i tale? 

– Trønderne ser ut til å være kjempeinteresserte. 

Ettersom vi har doblet besøkstallet, viser jo det at 

nysgjerrigheten fins. Det tror jeg skyldes en 

kulturforankring gjennom historien, som gjør at de setter 

pris på kunsten. Trondheim er utvilsomt en av de 

viktigste kunstbyene i Norge. Vi burde ha flere gallerier; 

jo større tilbud, jo mer etterspørsel. I stedet for å rusle 

i marka kan de gå gallerirunde. Tenk for en urban by! 

avslutter Lian. 



min anbefaling 

Navn: Sissel Benneche Osvold 

Alder: 57 år 

Er: Journalist og fast spaltist i 

Dagbladet 

FILM 

Her må jeg rett og slett velge Festen, den danske dogmefilmen. 

– Hvorfor akkurat den? 

– Først og fremst fordi den er god. Det er så mange 

av dogmebegrepene som tiltaler meg. Du kan kanskje si 

det blir en form for aparte tvangstrøye, men likevel; jeg 

var veldig lei av Hollywood på den tiden, og filmen 

representerte en helt annen form for estetikk. Som falt 

meg i smak. 

B O K 

Her er det absolutt flere en kunne ha anbefalt, men jeg 

faller nok på Heart of Darkness av den polske forfatteren 

Joseph Conrad. Det er boken som storfilmen Apocalyse 

Now er bygget på. Den er tynn, men utrolig god. Omfatter 

den hvite manns utbytting og menneskers reise inn i sin 

egen ondskap. Og boken ble skrevet på engelsk av en polsk 

emigrant – en utrolig prestasjon. 

MUSIKK 

Det er vanskelig å nevne bare én. Jeg har vært fan av Rolling 

Stones, Jan Garbarek, ja; jazz generelt. Men skal jeg trekke 

ut én må det være Diana Krall. Du vet hvem det er? 

– Joda, har hørt om henne. 

– Ja, Diana Krall får være det jeg svarer. 

TEATER 

Jeg er faktisk ikke så veldig glad i teater. Begynner så fort 

å kjede meg. Men Lars Norens Personkrins 3.1 er verdt en 

anbefaling. Et lite paradoks er vel at den varer i seks 

timer, med lapskaus i pausen. Du forstår; jeg er egentlig 

en av de som forsvinner i pausen. Men det gjorde jeg altså 

ikke her. Et annet stykke, et litt kortere ett, er oppsetningen 

av Solstads roman Genanse og verdighet. Det var absolutt 

en oppsetning jeg kunne like. 

BILLEDKUNST 

Her er det også mye. Jeg kan nevne Ida Lorentzen, hun 

maler stort sett interiør. Dessuten liker jeg veldig godt 

Håkon Gullvåg, og Karlsen, en meget ekspressiv maler. 

Monét nevner jeg ikke, det blir for dumt. 

– Ja, vil holder oss for gode til det. 

– Jens Johannesen burde også nevnes. Og så en 

amerikaner til sist; denne Jackson Pollock. Som stort sett 

kaster malingen rundt seg. 

TV-PROGRAM 

Vil du ha meg til å anbefale et tv-program? Ja, da blir det 

i alle fall ikke Bla, bla, bla. Jeg så det her for noen dager 

siden og ble rett og slett sjenert. Men Nytt på nytt må nevnes 

på grunn av Knut Nærum. Han er god. Og så Trond-Viggo 

Torgersen, han er virkelig i skuddet for tiden, og det er 

strålende. Det er en flott mann. 

TEGNESERIE 

Jeg liker ikke Nemi. Det er generelt for mye vampyrer, 

alkoholikere og Jokke'r i norske tegneserier. Jeg nekter å 

anbefale noe til det kommer en tegneserie om en liten bjørn. 

– Du har Yogi Bear? 

– Jaha? Den har jeg ikke hørt om. 

– Den er amerikansk. 

– Ja, der ser du. Før noen velger å trykke den i Norge vil 

jeg ikke anbefale noe som helst. 

Av Birger Emanuelsen

40 Anmeldelser 

anmeldelser 

CD/ Lovesongs From Mars av - 

phy (DEFECT PERFECTION) 

Ja, ja. Så er den her da; -phys første langspiller. Ingrid 

M. Tolstad, Ellen Ersfjord og Vigdis Sjelmo har holdt 

det gående siden 1995, og har tidligere gitt ut singlene 

Soil, Makes It Easier og Underwater Sessions. 

-phy er et band som representerer melankolske og 

stemningsfulle låter, og vokalen til Tolstad er utsøkt. 

Tekstene befinner seg på mange måter i et landskap av 

mystikk og filosofi, og flere av låtene på Lovesongs From 

Mars har en trolsk stemning. Underwater Sessions 

hadde et forholdsvis minimalt lydbilde, og slik er det 

delvis også på Lovesongs... Lydbildet er fortsatt rent og 

klart. 

Plata er litt småschizofren, men med en gjennomgående 

fin stemning hele veien, og kanskje kan vi 

spore litt psykedelia. Lovesongs... bærer også preg av 

fine harmonier, der kompet mellom gitarer og bass er 

tett. Flere låter er mer rocka denne gangen, men her 

har vi også roligere låter. Plata er også på mange måter 

en hybrid mellom alternativ pop-rock og dream-pop, 

der hovedingrediensene er hjerte og smerte. Det er 

åpenbart at -phy liker å blande flere stilarter. 

Selve komposisjonen, låtene og sangene, er ikke så 

veldig originale. Men de ligner heller ikke for mye på 

det bandet har gjort tidligere, og de ligner heller ikke 

for mye på hva andre har gjort før. Uten at vi kan ikke 

spore et alt for stort særpreg heller. 

Arrangementet er til tider sofistikert og stilsikkert. I 

stedet for å kun kjøre låtene med en akustisk gitar, velger 

man å utnytte alle musikerne man har hatt tilgjengelig 

i studio. Flere låter er kledd opp med synthesizer, 

elektrisk piano og orgel, i tillegg til det nevnte kompet 

mellom bass og gitarer. -phy har tydeligvis ambisjoner. 

Framførelsen er det ikke mye å klage på. Man hører 

fort at musikerne har de tekniske ferdighetene som 

kreves. Gitarist Hans Frønes kan man kjenne igjen 

overalt på Lovesongs... -phy har virkelig fått seg en dyktig 

gitarist, det er hevet over enhver tvil. 

Det sies at på en scene får man hundre prosent ved 

å yte hundre prosent, i et studio må ytelsen være tjue 

prosent større for å få ut alt, fordi man ikke har det lille 

ekstra det audiovisuelle gir. Og det tar litt tid for enkelte 

å oppdage det. Studiorutine er verdifull erfaring, og med 

tiden vil jentene i -phy helt sikkert bare bli bedre og 

bedre. 

Vokalist og gitarist Tolstad har som nevnt en 

interessant stemme. Hun har en varm, dyp og rik 

Hyggelig debut 

syngestil som innimellom kontrasteres av hardere og 

kaldere kanter. Dermed har hun funnet en stil som kler 

både henne selv og musikken, og det er denne stemmen 

som gir særpreg til en plate med litt forutsigbare, om 

enn velskrevne låter. 

-phy greier det delvis på grunn av en særpreget 

stemme, delvis fordi de innimellom flesker til med en 

virkelig god låt. Åpningslåten «Beat Queen» er en 

spretten og groovy rockelåt, der tekst og melodi er snekret 

til en mer enn tilfredsstillende helhet. Her får Tolstad 

vist at hun kan holde tempo og energi og fortelle en 

historie samtidig. «Pathetic Frenetic» er en slentrende 

og avslappet rockelåt og beviser at Tolstads stemme klart 

kommer best til sin rett i de roligere låtene. 

Imidlertid kan man kritisere jentene for å være litt 

for snille, soundet burde vært litt røffere. Dette er 

gjennomgående for hele platen; arrangementene lever 

uten problemer opp til et profesjonelt gjennomført 

standardkrav, men går sjelden utenfor allfarvei. Man 

savner de små, gode idèene som virkelig kan løfte en 

låt. «Triggerhappy» kan derimot skilte med en ganske 

vakker «vridd» melodi, som lover godt for bandets 

potensiale hva musikalsk fantasi angår. Forøvrig er det 

mye ved platen som antyder et interessant live-band, 

mer enn et plateband man fordyper seg i hjemme i 

godstolen. Iallfall i denne omgang. -phy har bevist at 

de kan håndverket, neste gang venter jeg på det helt 

store kicket. 

Hvis jentene hadde ringt på døra mi i kveld og spurt 

meg hva jeg mente om plata deres, hadde jeg svart at 

plata var noe av det vakreste jeg har hørt og løpt inn 

for å sette på tevannet. Men det er veldig skummelt å 

forveksle kunst og hormoner. Det vakre er nemlig de 

selv. Plata deres er sånn midt på treet. 

Av Tommy J. Halvorsen

til framtida 

TILBAKE 

I SIN HULE HÅND: Are 

Kalvø & Co. leverte varene 

i Storsalen den kvelden. 

Konsert/ Are Kalvø og Espen Beranek 

Holm m/band «Fortida er tilbake», 

Storsalen, lørdag 18.januar 

De som spekulerer på hvordan man best kan få dagens 

yngre generasjoner til å engasjere seg i det som foregår 

rundt omkring dem, burde tatt seg en tur til Samfundet 

denne kvelden. Her kunne de tilreisende nyte første 

lørdag i det røde, runde hus (som vi liker å kalle det) i 

god Samfunds ånd. Med het politisk debatt på 

Lørdagsmøtet (de nyttårsforsett-aktuelle Kriminelle 

Røykerne), kraftfull komikk (nevnte Hallo i uken-show) 

og lokale rock'n'roll-helter på Knaus (Reilly Express). 

Stemningen var på topp, som vi liker å kalle det. 

Begrepet talkshow fikk en ny og forbedret betydning 

i Storsalen når Hallo i uken entret scenen. Kombinasjonen 

av Are Kalvøs monologer og oppbakkende 

band, fremkalte de riktig store bølgene av latter og 

allsang. Og det attpåtil på alt annet enn klingende 

riksmål. 

Oppskriften virker latterlig enkel. Lull tilhørerne inn 

i en trygg atmosfære av vitser på et nivå vi alle forstår 

og kan relatere oss til. Temaer som jenter og gutter, 

kvinner og menn, alkohol, sex samt generell usikkerhet 

og sosiale skiller. Legg så inn små drypp av 

samfunnsengasjement og de virkelige sannheter om 

livet og døden. Gjerne forkledt som politikerharselering 

og allmenn karikering. Resultatet er oppsiktsvekkende. 

Og litt mindre slitsomt enn å traske i demonstrasjonstog. 

Man kan mistenke Hallo i uken-mannskapet for å 

skreddersy programmet for målgruppen. Med et 

publikum hovedsakelig bestående av studenter ett 

eller annet sted midt i de glade tyve-årene, er det en 

sikker innertier å dra frem åttitallet. Dette oppgulpet 

av et tiår som, når man tenker riktig godt etter, ikke 

akkurat var preget av verken kvalitet eller originalitet, 

har blitt selve kremeksemplet på nostalgi i vår tid. Selv 

om, litt klossete sagt, rimelig mange i salen såvidt kan 

ha vært gamle nok til å huske tiåret når det først var 

over. Men det blir bare pirk og neserynking i denne 

sammenhengen, noe vi selvsagt skal holde oss for gode 

for. Poenget med åttitallet er jo nettopp ikke det vi 

husker, men det vi blir fortalt at vi husker. Sånn sett 

var aftenes fesjå en oppvisning i metamimring. 

Det er oppsiktsvekkende mye Are Kalvø med 

kumpaner rekker innom på en kveld. Og ikke minst 

hvem de rekker innom. For de var der alle sammen, 

om ikke rent fysisk, så i ånden: Kjell Magne Bondevik, 

kong Harald, Wham, Per-Kristian Foss, Einar Lunde, 

Valgerd Svarstad Haugland, Gunnar Staalset, Karl- 

Erik Schøtt-Pedersen, Odd Einar Dørum, Carl I. Hagen, 

Tande-P og sågar NRKs trafikkmeldinger. 

Ett av de virkelige høydepunktene var etter undertegnedes 

oppfatning den delen av showet der det ble 

filosofert omkring hva våre politikere lyttet til i sin 

ungdom. Etter dette kan man neppe se Bondevik i 

hvitøyet uten å bryte ut i nynning: You look like an 

angel, but you're the devil in disguise. 

Av Anniken Eid Kjeserud og 

Kristian Krog (foto) 

Anmeldelser 

41

Visuell trøkk seksten 

LEGGER AN: Michael Moore retter hard skyts både høyt og lavt i Bowling For Columbine (foto: Sandrew Metronome) 

Film/ Bowling for Columbine, 

regi: Michael Moore (USA 2002) 

Det er bare én ting å si om Bowling for Columbine. Eller 

egentlig er det mye å si, men vi begynner med en 

oppfordring: Gå og se denne filmen. Og håp at George 

Walker Bush, Jan Ganger-Rolv Petersen og andre 

maktgubber gjør det samme. Samt at den blir obligatorisk 

pensum på alle utdannelsesinstitusjoner i USA. Hvorfor? 

Rett og slett fordi dette er en forbasket viktig film. Og 

vellaget. 

Michael Moore er mannen bak filmer som Roger & 

Me, egne tv-serier og boka Stupid White Men. Han har 

lenge vært ansett som en løs kanon innen den 

amerikanske dokumentartradisjonen, men har etterhvert 

fått sendetid på flere av de større amerikanske nettverkene. 

Utgangspunktet for Bowling for Columbine er egentlig 

såre enkelt. Den uavhengige dokumentarfilmskaperen 

Michael Moore forsøker å få svar på om amerikanerne 

er en nasjon av våpengærne tullinger eller bare en nasjon 

med tullinger. Bakgrunnen er to av USAs mest tragiske 

drap knyttet til ungdom og håndvåpen. I april 1999 blir 

tretten ungdommer drept av to medelever på Columbine 

High School. Under filmingen av Bowling for Columbine 

blir i tillegg en seks år gammel jente drept av en like 

gammel gjerningsmann i klasserommet på barneskolen 

Buell Elementary. Og midt oppe i det hele står NRA, 

42 Anmeldelser 

National Rifle Assosciation. Selve symbolet på 

amerikansk selvhevdelsesrett. 

De grepene Moore gjør som filmskaper ligger i 

grenselandet mellom pur genistrek og ren manipulasjon. 

Ved å klippe inn gamle progandafilmer for NRA, 

leketøysreklamer, nyhetssendinger og overvåkningskameraer 

skaper han en slående kontrast til sine 

avsløringer. Moores arbeidsmetode er like enkel som 

den er effektiv. Han tar med seg kamera og tropper opp 

på dørstokken til de han mener er ansvarlige, og stiller 

de spørsmålene alle lurer på. Slik framstår han som et 

talerør for grasrota, for folket. De ansvarliges unnvikelser, 

eller mangel på svar blir ekstra tydeliggjort med denne 

type framferd. 

At Marilyn Manson (bevisst kalt sjokkrocker i alle klipp 

vi ser) fremstår som den mest reflekterte og troverdige 

av de som blir intervjuet, sier sitt om hvor langt Moore 

er i stand til å trekke sine tilskuere inn i sitt virkelighetsbilde. 

Hans versjon av sannheten fremstår som den 

eneste logiske, selv om den er satt sammen på en måte 

som er enhver krigspropagandamaskins våte drøm. 

Moore drar noen høyst interessante paralleller 

underveis, blant annet om NRA og Ku Klux Klans 

sammenfallende historiske utvikling. NRA ble opprettet 

i 1871, samme år som KKK mistet sin tvilsomme status 

som borgerrettsorganisasjon. 

Moore er heller ikke redd for å dra opp de store 

samfunnskritiske linjene. Som hvorfor USA har det 

suverent høyeste antall drap med håndvåpen i verden, 

over 11 000 i året. Til sammenligning har for eksempel 

Canada 1200 drap i året. Moore framstiller en rekke 

hypoteser som har blitt satt fram som forklaringer. Som 

USAs voldelige historie. Satt opp mot land som Tyskland 

virker det som en lite plausibel unnskyldning. Ekstra 

pikant blir det når Charlton Heston, lederen av NRA, 

tyr til flere motbeviste forklaringer når han blir 

konfrontert med de høye dødstallene. Forøvrig gir 

Heston audiens i sitt kombinerte tennis- og badehus. 

Sittende i en regissørstol, med navnet inngravert i 

gullbokstaver, kringsatt av fordums filmplakater. 

Filmen er spekket med tildels absurde små epsoder. 

Som Matt Stones «A brief history of America», et animert 

knyttneveslag i beste South Park-stil midt i det 

amerikanske fryktsenteret. Akkurat dette med frykt og 

engstelse er en av de (mange) røde trådene som henges 

til tørk i Bowling for Columbine. Et av mange spørsmål 

som Moore kaster ut, er om amerikanerne rett og slett 

er en nasjon av kraftløse kujoner, som i lange tider har 

blitt lært opp til å frykte omverdenen, «de andre» og 

hverandre. Samt å kaste seg under pultene hvis en 

atomkrig skulle oppstå i umiddelbar nærhet. 

Satt opp mot USAs vaklevorne velferdssystem blir 

kombinasjonen selvbeskyttende holdning, generell 

skepsis mot overstyring fra føderalt hold og over fem 

millioner håndvåpen en dødelig brøk. 

Bowling for Columbine er en film som ikke slipper 

deg med det første. Michael Moores budskap treffer deg 

som en visuell trøkk seksten, rett i trynet. La oss håpe 

trøkken er kraftig nok til å vekke dem som trenger det 

mest. 

Av Anniken Eid Kjeserud

Festen som ikke tok helt av 

Teater/ PARTY i Teaterkjelleren på 

Trøndelag Teater. 25. januar til 

28.februar. 

Når en massiv forhåndshype beskriver dette stykket som 

«årets feteste party», har man litt av hvert å leve opp 

til på premieredagen. Underholdningsverdien i teaterkjelleren 

var tildels akseptabel, men det var ingen 

grunn til å feste sikkerhetsbeltet. 

Settingen i Kim Fupz Aakesons idè er befriende 

gjenkjennelig. To kompiser sitter i en leilighet med 

nervene i høyspenn, og planlegger det som skal bli en 

helaftens storfest. Ikke noe ordinært vorspiel - men 

tidenes PARTY selvsagt. Hvem har ikke vært i samme 

situasjon? Alle forventningene: hvem kommer? 

Drømmen om digge damer, øl, sprit og musikk, show 

og sjalabais. Alt må være perfekt når de perfekte folkene 

kommer på den perfekte festen. Hvor mange stoler skal 

du sette ut for å få den rette mingle-atmosfæren? Hvilken 

musikk skal du sette på? Hva skal du ha på deg? Hva 

slags snacks skal du servere? Ikke den minste ting kan 

være overlatt til tilfeldighetene. 

I begivenhetenes sentrum er den glættpolerte, 

dominerende og gjennomført overfladiske Mick (Are 

Rødsund) - i følge seg selv verdens største partyfikser. 

Under dusken søker 

Sugen på en 

lærerik jobb og spennende 

utfordringer i en solid studentavis? Vil du 

ha 40 nye venner? Vil du være med på å sette 

dagsorden hver 14. dag? Søk stilling i 

Under Dusken. Vi trenger: 

programmerere 

annonsesjef/selgere 

Som 

programmerer 

er du 

med på å utvikle 

og sette ditt preg på 

vårt redaksjonelle 

system. Hovedteknologien 

er Java, RMI og XML. 

Han lever etter mottoet «Du er ikke noe før folk sier 

navnet ditt innimellom». I tospann med den klønete og 

mer usikre kompisen Hansi, hvis store ambisjon er å 

skape seg en framtid som interiørarkitekt via brevkurs, 

skaper de to en flott dynamikk som bærer stykket inn 

i en klassisk forviklings-farse. 

For det er vel ingen hemmelighet at det ikke går 

akkurat slik den übercoole Mick drømmer om. Hovmod 

står for fall når ingen av de inviterte dukker opp. Istedet 

ankommer den pleietrengende dama Lillemor og den 

vimsete hurra-meg-rundt berta Yvonne. Noen forklaring 

får vi egentlig aldri, men Mick kan definitivt slå strek 

over visjonen om hipp husfest og deilige damer. Herfra 

og ut er stykket et sammensurium av burleske innfall, 

halvmorsomme intriger og konfrontasjonskaos. 

Handlingsforløpet i PARTY er i seg selv så absurd 

at det bare må bli morsomt av og til. Desverre blir 

komikken så oppskriftsmessig at innfallene mister litt 

av den lekne spontaniteten som ofte utløser de store 

latterkulene. Men tradisjon tro som klassisk komedie 

har også dette stykket en mer alvorlig undertone. Den 

merkelige Lillemor-skikkelsen som utgir seg for å være 

moren til begge hovedpersonen er opprivende der hun 

knuser Micks tåpelige illusjoner om hva livet handler 

om. Hun bruker hårtapet hans som et symbol på forfallet 

i overfladiskheten han velter seg i, og blottlegger et 

bakteppe av ensomhet, skakkjørte framtidsdrømmer og 

personlig tragedie. Stykket kan også sees på som en 

Som annonsemedarbeider 

er du med 

på å legge det økonomiske grunnlaget 

for avisa. Du vil dele 

ansvaret for salg, markedsføring 

og oppfølging av 

kunder med resten av 

annonseavdelingen. 

Har du spørsmål angående stillingene, kontakt ansvarlig redaktør 

Karen Møllerop på telefon 90890611 eller 

mollerop@underdusken.no 

Søknadsfristen er 10 februar. 

kommentar til en ung-gammel konflikt, men disse 

tankene orker vi ikke strekke for langt, fordi det først 

og fremst er et feel-good party-konsept og her har det 

som nevnt svakheter. Forøvrig må Anderz Eide nevnes. 

Hans tolkning av Hansi er brillefin og gir alene stykket 

en solid dose party-stemning. 

Helt grei fest, men neppe av den typen du snakker 

om i flere år etterpå. 


Eir M. Husby (illustrasjon) 

Lørdagsuniversitetet - Norske myter 

Nye tider, nye 

organisasjoner 

Er det mulig å organisere norsk arbeidsliv 

etter gamle oppskrifter? 

Ved professor Per Morten Schiefloe,Institutt for sosiologi og statsvitenskap 

Kunstnerisk innslag: 

Teaterlaget i BUL viser utdrag fra 

Leve Patagonia 

Velkommen til en mytisk lørdag 

Lørdag 8. februar kl. 14.00 

Theatercaféen på Trøndelag Teater 

Gratis inngang 

Åpen café 

www.ntnu.no/lordag 

Lørdagsuniversitetet

44 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener 

Bohemen er død. Bohemen leve. 

Hva er en bohem? En frittenkende 

anarkist med autoritetsangst og 

en forkjærlighet for absinth? 

Eller en illeluktende mann med tynnslitt 

moral og malingsflekker på ermene? 

Uansett er bohemene et fascinerende 

begrep, som i dag brukes til å selge alt 

fra klær til storbyweekender i Paris. De 

som ikke lå i konstant dvale i litteraturhistorietimene 

på skolen husker Kristianiabohemen. 

Med Hans Jæger i spissen. 

Han som var dypt forelsket i Oda Lasson, 

kona til maleren Christian Krohg. Et 

trekantdrama i beste såpestil. 

Kristianiabohemen var en del av 1880åras 

undergrunn. Samtidig er de nå sett 

på som sin tids fremste formidlere av 

samfunnets sanne sider. Terje Borgersen 

er professor i visuell kommunikasjon 

ved Institutt for kunst og medievitenskap. 

Han mener fascinasjonen for Kristianiabohemen 

og deres levned kan forklares 

ut i fra den mystifiseringen av kunstnere 

som vi har opplevd siden romantikkens 

tid. 

– Kunstnere har alltid oppført seg litt 

annerledes enn menigmann. Det har 

alltid vært spennende med freaks som 

gjør rare ting. Bare se på disse realityshowene. 

Men Kristianiabohemen var 

ingen klovner, de var seriøse folk og brukte 

ironi som grep. Vi i den postmoderne tid 

har sansen for det. 

1800-tallets punkere 

– Hva er det med bohemtilværelsen som 

virker appellerende på oss? 

– Det er kanskje ideen om at alt de 

gjorde var ekte og redelig ment. De var 

ikke bare tullinger som ga faen, drakk 

absinth og bare tenkte på seg selv. Vi kan 

kjenne igjen mye av ungdomsopprøret, 

bare at ungdomsbegrepet ikke fantes da. 

Ivrig forteller Borgersen om 68generasjonens 

fascinasjon for bohemen, 

og at de sørget for at Hans Jæger og 

Christian Krohg sine romaner ble utgitt 

for første gang siden de ble forbudt på 

slutten av 1800-tallet. 

– Kristianiabohemene var på en måte 

litt punkete, legger han til. 

Ordet bohême stammer fra Bôhmen, 

dagens Tsjekkia, og ble brukt om 

kunstnerne derfra, som solgte sine verker 

for laveste pris og levde for deres kunst. 

De døde fattige og ukjente av sult og 

drukkenskap. En original bohême er en 

radikal kunstnertype, som er i opposisjon 

til det borgerlige samfunn, beveger seg 

i mange miljøer, drikker og tar stoffer. 

– Hva ville bohemene? 

– De ville snu opp ned på et meget 

rigid og stabilt samfunn fylt av 

dobbeltmoral. Kristiania var en liten by 

og man skulle ikke gjøre mye for å bli 

lagt merke til. De ønsket å rive ned 

rettssystemet, familien og alt det der. Og 

deres protest var å leve slik de gjorde. 

Bohemene gikk på kafé, var dritings og 

erotiske i full offentlighet. De vrengte det 

private ut. Snudde opp ned på mange av 

samfunnets skrevne og uskrevne lover. 

Det var deres protest mot borgerskapets 

dobbeltmoral. 

- Mennene var som gytetorsk 

Borgersen mener bohemen gjorde 

kunsten til et politisk våpen. 

– Vi skal ta disse på alvor. Mange 

kjente navn sirkulerte i kretsen rundt 

Jæger og Krohg. Edvard Munch, Sigbjørn 

Obstfelder og Arne Garborg for å nevene 

noen. Det var en gigantisk protest mot 

virkeligheten. De ville beskrive virkeligheten 

slik den var og hvis bøkene var 

jævlige var det fordi virkeligheten var 

jævlig, forteller han. 

Men noen kvinneforkjempere vil ikke 

professoren akkurat kalle dem. 

– Dette var kloke, intelligente og 

oppegående folk, men kvinnesynet var 

horribelt. Mennene for rundt som 

gytetorsk. Hans Jæger uttalte en gang at 

det burde vært ti kvinner på hver mann. 

De hadde mange elskerinner og tenkte 

ikke kvinnesak, men damene fikk i alle 

fall være med. 

«EN REALISTISK 

MALER»: Christian 

Krohg slik Kristoffer 

Leirdal ser ham.

Hipp hipp hurra 

Mange av bøkene til Hans Jæger ble 

forbudt. Christian Krohg måtte sone i 

fengsel etter å ha utgitt romanen 

Albertine. Den handler om jenta som blir 

voldtatt av en poilitimann og senere 

offentlig ydmyket på politilegens kontor. 

– De var sine egne advokater og skrev 

eminente forsvarstaler. Dessuten brukte 

de rettsapparatet som arena for å gjøre 

tekstene kjent. Verdens Gang var på den 

tiden en radikal avis. Christian Krohg 

leste opp de forbudte kapitlene av 

Albertine, rettsreferenten noterte og 

Verdens Gang gjenga rettsrefratet i 

avisen. Dermed hadde man trykt noe som 

var forbudt og avisen måtte beslaglegges 

den også, ler Borgersen. 

På Trondheim Kunstmuseum kan 

man nå oppleve Christian Krohgs verker 

i utstillingen «Hipp Hipp Hurra», i 

forbindelse med at det i år er 150 år siden 

maleren, forfatteren og bohemen tok 

sine første åndedrag. 

Christian Krohg var en reell opprører. 

Han kom fra en borgerlig familie og 

hadde juristutdanning. 

– Kunsten til Christian Krohg satte 

dagsorden, med de såkalte Albertinetoget, 

der man demonstrerte mot offentlig 

prostitusjon og det resulterte i at det ble 

forbudt. Han var en seriøs maler og et 

kjempetalent. Den første professoren i 

maleri, forteller Borgersen. 

Selv om Christian og Oda Krohg altså 

var to av de mest sentrale figurene på 

datidens kulturelle scene, er ikke utstillingen 

på Trondheim Kunstmuseum 

representativ for bohemlivet til Christian 

Krohg. 

– Utstillingen viser mange ukjente 

bilder fra maleren og hans rolle som 

bohem er nedtonet, mener professor 

Terje Borgersen. 

Bohemen er død, men blitz lever 

Frode Krohg er oldebarnet til Christian 

Krohg og forteller at familien har samlet 

inn bilder som aldri tidligere har vært 

utstilt. 

– Dette er familiens hyllest til 

Christian. Vi ønsker også å innvie 

publikum i hans hverdagsliv. Bildene på 

denne utstillingen er først og fremst 

uttrykk for at Christian ikke kunne la 

være å male. Hadde han ikke modeller, 

malte han barna som lekte i hagen eller 

sofaen i stuen, sier Frode Krohg. 

Og ettersom motivene var fra hans 

nære liv, ble de også værende i familien. 

– Dette er en annerledes utstilling 

ettersom det er familien som er avbildet. 

Dessuten er også utviklingen hans som 

maler lett å oppdage ved å se denne 

utstillingen, mener Krohg. 

Han forteller at bildene i Trondheim 

Kunstmuseum tydelig viser hvordan han 

gikk fra å male i tråd med den tyske 

skolen til fransk impresjonisme. 

– Utstillingen har flere fasetter. Men 

først og fremst er den vårt hipp, hipp, 

hurra til Christian, avslutter Frode Krohg. 

At Christian, Oda og Hans Jæger var 

ekte bohemer levner professor Borgersen 

ingen tvil om. Men hvem er så dagens 

bohemer? 

– Blitzerne er det nærmeste vi 

kommer. De har vilje til mer enn bare 

det å ha et ytre, de uttrykker politikken 

sin også kunstnerisk. Blant annet 

gjennom musikk. Men blitzerne er 

stedsbunde, ironisk nok i barndomshjemmet 

til Edward Munch, og det var 

ikke bohemen, avslutter professor 

Borgersen. 

Av Anniken Eid Kjeserud, 

Gøril Forbord og 


De ni bohembud 

1. Du skal skrive dit eget liv 

2. Du skal overskjære dine familje rødder 

3. Man kann seine eltern nie schlecht genug behandeln 

4. Du skal aldri slaa din næste for mindre enn fem kroner 

5. Du skal hade og foragte alle bønder, saa som: 

Bjørnstierne Bjørnson, Kristo-fer Kristo-fersen og 

Kolbenstvedt 

6. Du skal aldri bære celluloidmansjetter. 

7. Aflad aldri at gjøre skandale i Chria Theater 

8. Du skal aldri angre. 

9. Du skal ta livet a dei 

Kristianiabohemene 

1852: Christian Krohg født i Vestre Aker 

1854: Hans Henrik Jæger født i Drammen 

1882: Jæger holder sin beryktede tale i Kristiania 

arbeidersamfund, der han går til angrep mot 

forslaget om å oppheve den offentlige 

prostitusjonen. Her blir også hans berømte 

brøkregning om at ekteskapet frarøver ham nitten 

tyvendedeler av livets kvinner, framsatt 

1 8 8 5: Hans Jægers Fra Kristiania-bohemen 

utkommer i to bind 

1886: Fra Kristiania-bohemen blir utgitt i Sverige 

under tittelen Julefortællinger av H.J. Samme år 

gis også tidsskriftet Impressionisten ut for første 

gang 

1886: Christian Krohg gir ut romanen Albertine 

1887: Christian Krohg maler ett av sine hovedverk 

Albertine i politilægens venteværelse 

1888: Christian Krohg gifter seg med Oda Lasson 

1 8 9 0 - 1 9 1 0: Christian Krohg jobber som 

journalist i Verdens Gang 

1893: Hans Jægers Syk kjærlighet (Bohemens 

erotiske bekjennelser, del 1 av 3) kommer ut 

1 9 0 2: Hans Jægers Bekjendelser (Bohemens 

erotiske bekjennelser, del 2 av 3) kommer ut 

1 9 0 3: Hans Jægers Fængsel og fortvilelse ( 

Bohemens erotiske bekjennelser, del 3 av 3) 

kommer ut 

1906: Hans Jægers Anarkiets Bibel kommer ut 

1 9 0 9 - 1 9 2 5: Christian Krohg ansatt som 

professor og direktør ved Statens Kunstakademi 

1910: Hans Jæger dør av kreft på Tostrupgårdens 

privathotell 

1925: Christian Krohg dør 

Kultur 

45

Spitposten 

Nr. 2, 2003 6. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer 

...at 18-åriga brudar utklädda till 21-åriga brudar is 

the new loud på Samfundet. Den nye profilen er 

rusbrus og listepop, forstås. 

...at Spitposten lurer fælt på om dette er veien å gå. 

Fredag lokket det røde, runde med en fyrrig 

svenskpopkvartett – hundre studenter møtte opp 

for å tørrjokke foran – det for anledningen totalt 

overflødige – sperregjerdet. Dagen etter fikk tre 

hårete, middelaldrende Hurra-gutter i undertøy 

over tusen til å hoppe opp og ned og bælme 

ø l. Som de senere pælmet. 

...at de forkastede titlene på reportasjen om samskipnaden 

i wannabe-Dagens-Næringslivukebladet 

Under Dusken var: «Samkjipnaden», «Nå 

seiler vi på Snåsa», «SiT'o'hoi», «S(l)iT(en) nå», «No 

ser eg atter fjell og grøne (Mau)dalar», «Synkende 

(Studentsam)skip(nad)», «Same S(h)iT, new 

wrapping». 

...at Spitpostens gravende men akk så alkoholiserte 

journalister også har fått tak i de forkastede navnene 

på den internasjonale spalten samme avis: «Hvor i 

all verden», «Negre studerer også», «Borte bra, 

eller?», «Mor, mor indianerane kjem», «Kolonikk», 

«Nytt fra provinsen». 

...at Nina Gavriljuk blir lettere ustabil på nachspiel. 

...at jeg-følger-med-i-tiden-liksom-kronikk-ogkommentar-tidsskriftet 

Dagbladet avslører at vi 

puler mindre enn før. Men bedre, må vite. 

«Kvalitetssex is the new loud» melder tenåringen 

i Akersgata. 

...at også høyrehånda er tatt inn varmen: «Moderne 

par velger å onanere midt i uka – de er for slitne til 

å ha samleie,» skriver de seksuelt frustrerte 

dagbla'journalistene. 

...at IS'nt FiT-leder Øystein Mørch tok dette til 

seg og sto litt for lenge i dusjen før 

fredsprisutdelingen i Oslo, og dermed ikke rakk 

flyet. Gudene vet hva som tok så lang tid, men 

aktiviteter i tråd med (M)ISFiTs kvalmende 

idealistiske profil var det nok ikke. 

...at Spitposten driter i moten og puler dårligere 

og oftere enn noen gang. 

...at det hviler e n m ø r c h s k y g g e over ISFiT 

(Intensive Skiing with Foreigners in Trondheim). Og 

apropos mørk skygge: 

...at Flode, ja, Trond-Viggos fete venn, ble observert 

på Edgar en sen søndagskveld med en øl i hånda. 

Det går dårligere med tannpussen nå. 

...at en lykkepille fra Studentradio'n en hel kveld 

konsekvent kalte tidligere redaktør for reklamebladet 

Under Dusken, nå overløper til ISFiT, for isfitta. 

...at prostitusjon er verdens eldste yrke, og at 

bransjehoring er en postmodernistisk variant. 

...at postmodernisme som kjent rimer på prisme samt 

en rekke andre ord, men til saken, at Håkon Moslet 

i vi-tar-de-nye-håpefulle-bandene-inn-i-varmenetter-at-de-har-vunnet-en-pris-radiokanalen 

Petre 

(som vanlig) ravet dritings rundt på nachspiel etter 

UTawards. Alle fotografene var imidlertid for fulle 

til å forevige episoden. 

...at vokalist Jonas i reggae-bandet Johndoe lot 

seg intervjue av Stein Østbø i kulturavisa VG i et 

desperat forsøk på å få streetcred. Har han fått for 

mye al(l) ko(ntr)hol(l)? 

Luftpirat og sjørøverkapteinskipper Knut Olsen legger her inn 

en meget sterk søknad under kvalifiseringen til årets NM i 

luftgitar. 

– Det stemmer, det. Har planer om å delta med en 

ekshibisjonistisk progrock-tolkning av «Kaptein Sabeltann». 

«Kaptein Sortebill» og «Hei, hå, en flaske med rom» blir 

ekstranummer når jeg vinner – jeg har jo kjøpt juryen, NRK, 

vettu, mye penger der, avslører Samfundet-groupien Olsen på 

telefon fra skuta, som heter Klara, og legger til: 

– Brum-brum! Arrr! 

Kokere tok grusom hevn 

Etter at NTNUnettverket 

ble hærtatt 

av datasniker, angrer 

universitetsledelsen på 

at de la ned 

studentfavoritten 

koking.no. 

– De er mange og de er 

rasende, forteller IT-sjef 

Roar Aspli til 

Spitposten. 

Han sikter ikke til de 

munnkurvbelagte ITansvarlige 

eller hordene 

av gløsinger med epostabstinens, men til det brutalt globale 

nettverket av såkalte trojanske ryttere som i forrige uke 

penetrerte universitetets minefelt av printerkøer, defekte såkalte 

Windows-terminaler og sporadiske strømbrudd. 

– Vi snek et «trojansk muldyr» inn på datasalen nattestid, 

via en åpen bakdør, inn i kjernen av NTNU, skryter mange 

rasende og anonyme kilder til Spitposten. 

– 300 maskiner er infisert med gamle eksamensoppgaver og 

løsningsforslag, fortviler ITEAs selvutnevnte talsmenn. 

Etter at sikkerhetsovertrampet ble kjent forrige tirsdag har ITEA 

og folk som kan data vært travelt opptatt med å brenne post-itlapper, 

stable pizzaesker og lekke informasjon til 

studentmediene. 

– Fra nå av vil vi gjøre passordene mye vanskeligere. Hvert 

passord må fra nå av inneholde to imaginære tall, en fagkode 

fra Institutt for datateknikk, nettovekten på en russisk seltråler 

målt i serbiske zloty, samt navnet til minst én polsk 

håndballspiller, melder ITEA. 

Sjelfull poet 

Skjærer Cli(n)ten 

fra hveten! 

Den spekulative og Clinton-avvisende cv-rytter-losjen 

ISFiT går nye og smalere veier for å skape blæst om 

hvor flinke og idealistiske og originale etc. de er. 

– Temaet for årets ISFiT er jo «Challenging Attitudes», 

hirr-hirr. Vi skal ikke bare utfordre andres holdninger, 

men også våre egne, og publikens, forstås. Vi skal foreta 

en sympatisk kjønnslemlestelse i forståelsens ånd, 

live i Storsalen, og kanskje kommer Knut Olsen, hihihi, 

for å sette livet i perspektiv og utvide horisonten, for 

å skjære bort fordommer og sånt. Også vi nordmenn 

må lære oss nye skikker. Fra før av har vi jo tacos, og 

det smaker jo godt. Vi må åpne oss for nye måter å 

gjøre ting på, proklamerer festivalbaron Mørch, som 

for allerede har begynt å øve seg med kniven (bildet 

til venstre, her sammen med frivillig). 

Nestleder Farris Utne (t.h.) er med på leken. 

– Joda. Blod vil flyte. Jeg har ansvar for å verve 

frivillige til operasjonen, hyler HarrisFarris. 

– Dama mi stiller opp. Klippe, klippe, sa kjerringa! 

Gode Gamle Dager 

I disse nedgangstider vender 

SiT Tapir snuten mot de glade 

80-åra i sin nye markedsførings-strategi.

Lookalikes 

Glad-Egil Sinna-Sigrud 

Mulla Krekar Ayatollah Behn 

Skallet fyr Bare litt tynn i håret 

Presserunden 

Dette har skjedd siden sist: 

«Sverige er sykest i Europa» (VG) 

«– Et umettelig sexmarked i Hamar» (Hamar Dagblad) 

«Fint å bli gammel på Rennesøy» (Dagbladet) 

«Reidun vil ha votter» (Adressa) 

«Håndjern-fetisjist reddet av brannmenn» (Dagbladet.no) 

«Velkledd exorcist skremte kvinner» (Dagbladet.no) 

«Hund skjøt jeger» (VG) 

«Det sprudler ikke lenger av Byåsen» (Adressa) 

«Det snør, det snør – i Molde» (Adressa)» 

«Biskop-protest mot filmsex» (Aftenposten) 

«Hercules-fly landet uten problemer» (oppsiktsvekkende 

gladmelding fra NTB) 

«P-piller får kvinder til at jagte machomænd» (bt.dk) 

«Skamferet af TV-læge» (bt.dk) 

«78-årig glemt på toilettet i 14 timer» (bt.dk) 

«Kafégjester må søke dekning» (Agderposten) 

«Diaré-epidemi på ASA» (Agderposten) 

«Tapte burgerkrigen – skal vinne pizzakrigen» (Agderposten) 

«Bønder i byen gikk konk» (Agderposten) 

«Monica på ny plass» (Agderposten) 

«Toalettet er underveis» (Agderposten) 

«Blityv forulykket med stjålen ambulance» (Berlingske 

Tidende) 

BODYCOUNT: KROGSTAD TIL TUSEN 

359 TO GO 

641 DOWN 

– Bare sex nye sidens sist, Krogstad? 

– Er i Thailand for å slappe av, ikke for 

å nedlegge damer. 

KRISE: – Dette blir den siste konserten, sier Farbror Blå. Han har sett seg lei på at Farbror 

Blå rotter seg sammen med Farbror Blå og ligger med alle damene. 

Hurra. 

Hvitevarerock er en kunstform Spitposten omfavner. Kommerslai... komserali... argh, 

kommersialisering av samlekassettkonseptet vil vi dog ha oss frabedt. 

six-pack 

praten 

Hurra Torpedo har nettopp knust 

sin siste tørketrommel for kvelden, 

og Farbror Blå, Farbror Blå og 

Farbror Blå har bedt instendig om 

å få lov til å sixpackprate. Eller, 

ølkasseprate ble det vel når vi tenker 

oss om. En maktkritisk sådan. 

Gartner Gretten 

– Eh... vi har vel vært med på 

Sixpackpraten noen ganger før ja, 

skryter Farbror Blå i kor. Den 

trehodede pølsevevmakeren påstår 

nemlig at han har bekjentskaper i 

intet mindre enn både 

Gartnerlosjen, Bare Egil Band, 

Cumshots, Black Debbath, Datsun 

og Thulsa Doom. Etcetera. Etcetera. 

– Fy faen, så dere at 

miksmasteren her hadde 

turboknapp? Det er helt sant, det sto 

turbo. Sist jeg var her måtte jeg 

forøvrig på legevakta etter at jeg 

knuste miksmasteren og fikk 220 

volt gjennom kroppen og inn i 

gitaren, sier Farbror Blå 

– Er dere ikke bare narraktige 

posører som er opium for folket, det 

bedervede folket, for å oppnå 

kopulering med personer av 

hunkjønn i underkant av den 

seksuelle alvalder? 

– Splitte mine bramseil. Dette er 

da forsmedelig. Nu har fanden meg 

disse bøndene i Kaizers Orchestra 

plagiatert våre konseptuelle duelling 

weapons of choice, og så er det vi 

som får pes og tyn?! Nei nu står 

pokker ikke verden til pinse. 

Sa Farbror Blå. Han er ikke så 

rent lite indignert, den svenske 

sjarlatanen. Og nå krafser han 

jammen en aldri så liten smule på 

den lemfeldige groupien i sofaen. 

Kremmerfjes 

Farbror Blå, som noen i rommet av 

en eller annen grunn hele tiden 

kaller «Kristopher», har likkistebeltespenne 

og raller rundt i rommet 

på jakt etter et sted som er høyt nok 

under taket. 

– I dag leflet dere med ugudelig 

listepop og syntheziser-musikk. 

Hvorfor har dere fjernet gode gamle 

Nancy Sinatra fra repertoaret, for 

eksempel den var jo en schlæger? 

– Hoho, sa du Nazi Sinatra? 

Hehe. Høhøhøhø. My naziboots are 

made for walking. Hæhæ, i 

marsjtakt. Jo, det må vi begynne 

med. Fniiiiiiis. 

Alle skjønner imidlertid at 

helomvendigen på audiofronten er 

ledd i et kynisk løp mot 

kapitaliststupet. 

– Er dere kjøpt og betalt av 

Electrolux? 

– Nei, de prøvde, men vi sa nei, 

ridende på integritetens høye men 

litt halte hest. Så startet Elektrolux, 

det skrives forresten med c, sitt 

eget hvitevarerockeband. Det var litt 

pinlig. Så de på gata der de spilte 

på vaskebrett og slikt, narrene. 

– Dere er en del av den 

multinasjonale Duplex-bevegelsen. 

Dette konsernet gir ut Duplex 

samlekasetter, på CD. Hva faen er 

det for klam kommersialisering? 

– Ja, jo, vi må vel vedkjenne oss 

et prinsippmessig inadekvat 

krumspring der i gården. Kassetter 

er jo best. Uten tvil. Ingenting, 

ingenting sier jeg dere kan måles 

med kassettens fortreffelige 

egenskaper som kopiverktøy. Når 

man hører favorittsangen sin i 

eteren kan man jo, jommen sa jeg 

smør eller margarin om du vil, rett 

og slett bevare sangen ved hjelp av 

en opptaksinnretning. Det funker 

som snus. Skål for kassetten, mine 

venner! 

Av Farbror H, Kaptein Vom, 

Gartner Glad, Saft Suse, Onkel Dahls 

og Fetter Knips.

eturadresse 


postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Dobbel dose Big Bang på Samfundet og Brutal Kuk på Uffa. Detta blir gøy. 

Tirsdag 28. januar 

Samfundet: Få med deg King Kong på Knaus klokka 

2000 

Dragvoll: Vitenskapelig Forum klokka 1815. Tema er 

feminisme, epistemologi og moral ved Cathrine Holst 

Cinemateket: Vertigo klokka 1830 

Onsdag 29. januar 

Samfundet: Kino i Storsalen. Moonsoon Wedding 

klokka 2000. Arsenal - Liverpool vises i Klubben klokka 

2045 

Torsdag 30. januar 

Samfundet: Kino i Storsalen. Salad Days klokka 2000 

Kafe Larsen: Konsert med UK Subs 

Trondheim Filmklubb:Cecil B. Demented (John Waters) 

og Kika (P. Almodovar) 

Cinemateket:Psycho klokka 1630 

Fredag 31. januar 

Samfundet: Grant Lee Philips i Storsalen klokka 2200. 

I Klubben er det Wrock - light fra 2100. Bendik snurrer 

skiver på Selskapssiden klokka 2300. På Knaus tråkker 

Action Pilots til ved midnatt 

Kafe Larsen: Konsert med Fuckface 

Posepilten: Konsert med Furia 

Lørdag 1. februar 

Samfundet: Har du kamera? Fotokurs fra klokka 1100. 

Kvelden innledes med festmøte under headingen «Kan 

man spise en reinlender?». Møt opp klokka 1900 og finn 

ut hva dette er for noe. I Klubben er det Wrock. 

Null$katte$nylterne finner du på Klubben klokka 2200. 

På Selsskapssiden er det Feber fra klokka 2300. BigMuff 

gir jernet på Knaus 0000 

UFFA: Konsert med Brutal Kuk. Denne bør du få med 

deg. 

Blunk Galleri: Utstilling med arbeider av Margarida 

Paiva klokka 1400 

Søndag 2. februar 

Dragvoll: NTNUI Dragvoll Volleyballs herrer spiller 

elitekamp mot Randaberg klokka 1600 

Trondheim Filmklubb: Fersk film fra Tromsø 

Internasjonale Filmfestival. Jugoslaviske Absolutt 

Hundre og japanske PULS 

Mandag 3. februar 

Forrige uke var Nina og Stine på MacBeth. Denne 

gangen befinner de to seg på et utested med et 

japanskkligende navn. Stikkord er risbrennvin. Hvor 

er de? 

Tirsdag 4. februar 

Samfundet: Radioamatørlisenskurs klokka 1800. På 

Kanus er det Excenteraften klokka 1900 under headingen 

«Politiske strømninger i Sør-Amerika». Afternoon Tea 

eller Dekadent fritidsklubb for voksne på Selsskapssiden 

klokka 1900. Få med deg filmen Salvador på Knaus 

klokka 2030 

www.underdusken.no 

Onsdag 5. februar 

Trondheim Filmklubb:Live Flesh (Almodovar) og THX 

1138 (George Lucas` debutfilm) 

Torsdag 6. februar 

Samfundet: Trond-Voggo spiller inn sitt nye TV-show 

i Storsalen klokka 1900. På Selsskapssiden er det Cafe 

Nordsør klokka 1900. Tema er vår tids slavehandel. I 

Klubben kjører BigBang akustisk konsertopptak fra 

klokka 2200, men vær tidlig ute - her blir det kamp om 

plassene 

Teaterhuset Avant Garden: Barneteaterfestival i dag 

og hele helga. En rekke forestillinger for barn i alle aldre. 

3B: Pistolero sin nye EP Dødtid. 

Fredag 7. februar 

Samfundet: Fikk du ikke med deg BigBang igår, så har 

du sjansen i dag i Storsalen. Live og elektrisk i Storsalen 

klokka 2200. Wrock - light i Klubben klokka 2100. The 

Wonderfools er å finne på Knaus ved midnatt 

Kafe Larsen: Konsert med Bobby peru klokka 2300 

Lørdag 8. februar 

Samfundet: Fikk du ikke nok Trond-Viggo på torsdag, 

sier du? Mer ablegøyer med moro-doktoren i Storsalen 

klokka 1900. Det er Wrock i Klubben klokka 2100. Saybia 

finner du også i Klubben klokka 2200. Electronic Beach 

Adventure herjer på Selsskapssiden klokka 2300. 

Englebarn er slemme på Knaus klokka 2359 

UFFA: Konsert med Rama Lama das Pönkabteilung, 

D.D.VA, Nolife Orchestra og Morfars Hus 

Theatercafeen: Lørdagsuniversitetet. Professor Per 

Morten Schiefloe, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 

NTNU, stiller spørsmålet om det er mulig å organisere 

norsk arbeidsliv etter gamle oppskrifter, klokka 1400 

Søndag 9. februar 

Trondheim Filmklubb:Thomas In Love og SOLARIS 

Mandag 10. februar 

Trondheim Filmklubb:DOWN BY LAW ( Jim Jarmusch) 

og Velvet Goldmine (Todd Haynes) 

Tirsdag 11. februar 

Samfundet: Søvnløs? Sergei Eistensteins gjesp 

Panserkrysseren Potemkin vises på Knaus klokka 2000 

Regn og sludd. Pensum tørrere enn det to uker gamle 

kneippbrødet som ligger og mugler i brødboksen. Kjipt. 

Men fortvil ikke. I dag kommer et nytt nummer av Under 

Dusken og lyser opp tilværelsen din som en brilliant 

supernova. 

Noe du vil ha med i denne kalenderen, eller har du noe 

på hjertet? Send en mail til kulturkal@underdusken.no. 

Fristen er torsdag 6. februar

studentavisa i Trondheim 02/2003 - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?