Reise: Safari i Sør-Afrika Skal du først legge ut på safari i Sør-Afrika ...

En helt vanlig dag på jobben. Guidene Kobus og Saskia tar deg med ut i bushen på hesteryggen. Å møte sebra, gnu og antilope er hverdagskost.
Y– You put her on a horse, and she smiles.
Vår safariguide Kobus Havemann ser henført på
sin unge kone og rister smilende på hodet.
Vi sitter på hver vår hest midt inne i det som
kalles «the bushveld», som er en blanding av
savanne og bush. Som limt fast på hesteryggen
dundrer tyske Saskia (28) mot oss i taktfast
galopp i den sørafrikanske vårsola. Den blonde,
lange fletta danser fram og tilbake på ryggen
hennes. Under hattebremmen skimter vi, ganske
riktig, et kjempeglis. Man kan nesten ikke
unngå å smile bredt når man sitter høyt til hest
– i selveste Afrika.
Hva hadde vi ventet oss? Vi husker selvfølgelig
Meryl Streep. Ulastelig og Blixen-dansk, i
ridestøvler og tropehatt i den skjebnetunge
«Mitt Afrika». Vi husker ikke minst Robert
Redfords rutinerte håndtering av nærgående
løver. (Dette var lenge før han begynte med
hestehvisking.) Og det evig gylne sollyset og
overbygde terrasser med kanskje en liten gin
tonic. Men hva hadde man egentlig tenkt seg?
Vel. Man hadde vel sett for seg en grisgrendt
bush, et og annet dyrespor, kanskje en jeepsafari
140
med assortert gnu i kikkerten. Noen antiloper
ved et vanningshull. Men man hadde jo ikke
i sin villeste fantasi tenkt seg dette!
SØTE OG SKREMMENDE FLODHESTER
– Jeg vil gjerne vise gjestene det virkelige Afrika.
Hvordan det var før vi fikk store byer, før vi
temmet dette landet. Det er en helt spesiell opplevelse
å se de ville dyrene i sine naturlige omgivelser,
og til hest kommer vi mye tettere på dem
enn i en jeep, sier Kobus.
Så avgjort! Jeg sitter på hesten min Boss, og
sammen ser vi en flodhest gjespe. Vi er rystet.
Det er mildt sagt et skremmende syn. Kobus
har akkurat pekt til høyre og samtidig gjort oss
oppmerksom på fire velvoksne flodhester på
høyre flanke. Jeg merker at jeg er uhyre klar over
at jeg på ingen måte sitter i en jeep, men derimot
på en hest og betrakter dette dyret som
altså dreper flest mennesker på dette kontinentet.
Og som kan løpe uhyggelig fort, enda det
umulig kan være på lette føtter. Tvert imot, de
ser veldig tunge ut. De store kroppene rører seg
sakte ved elvebredden, de vifter med de pussige
små ørene sine mens øynene buler som klinkekuler
ut mellom hudfoldene. Det er verdt
å undre seg over at dyr på denne størrelsen, med
dette relativt grimme utseende, rett og slett er
litt søte. I tillegg til livsfarlige, da. Kobus vil ri
nærmere, men verken Boss eller jeg føler at det
strengt tatt er nødvendig.
EN KJÆRLIGHETSHISTORIE
Historien om Saskia og Kobus startet da den
hestegærne, skoletrøtte illustratørstudenten en
dag hjemme i Schwartzwald fant en interessant
annonse i et hestemagasin. En ranch i Namibia
søkte guider og hestepassere. Eventyrlysten og
rastløs søkte Saskia – og fikk jobben.
– Jeg har alltid drømt å bli bushranger. Jeg
elsker hester og å ri, sier Saskia.
I to år jobbet hun i Namibia, og en dag kom
det en ny guide til gards.
– Det øyeblikket jeg så ham, visste jeg at dette
var mannen jeg ville gifte meg med! Saskia spoler
tilbake til den dagen da hun for første gang
møtte mannen som for alvor skulle forandre
livet hennes.