Takk for - Studvest

Takk for 

2007 

Norges beste 

studentavis 

Rappkjefta 

Oslo-vossing 

«Skal vi danse»-Guri 

er tilsynelatende 

forlovet med sin 

homofile venn. 

Er det derfor 

hun er full 

av fuzz? 

Magasin, SIDE 18 OG 19 

2007 på 

tre sider 

Vi oppsummerer 

året som 

gikk. 

Magasin, SIDE 26–28 

Nyhet 

Nyhet 

Studentsenteret 

utsatt 

– igjen 

SIDE 6 OG 7 

ONSDAG 5. DESEMBER 2007 

Nr. 33 , årgang 63 

Uke 49 

www.studvest.no 

Magasin 

Juleprat Megafon-redaktør Thomas Anthun Nielsen • Tema Tobakk • Året som gikk Nyhets- og kulturkavalkade 

Aparte Hva ønsker du deg til jul? • Best of Studvest plukker ut årets favoritter • Portrettet TV2-programleder Guri Solberg. Foto: Finn Arne Melhus. 

Frekke tyverier på jussen SIDE 

Kultur 

Spøker med kjendiser SIDE 34 

Anmeldelse 

Tegner julen inn 

8 

SIDE 36

2 

GOD JUL 

Kjære leser 

Studvest tar juleferie som de fleste andre, og 

som takk for det gamle gir vi leserne våre 

litt ekstra lesestoff i jula. Hele 40 sider har 

vi produsert denne uken. 16 av dem er magasinstoff 

som i all hovedsak er viet den aller 

beste høytiden av alle, med juleflesk, mandel 

i grøten og pakker under treet. 

Jula er med andre ord temaet for magasinet 

vårt. Det er ikke til å legge skjul på at 

de fleste i redaksjonen vår er glad i jula. En 

av dem er nyhetsjournalist og påtroppende 

ansvarlig redaktør, Pia Martine Wold, som 

er sykelig opptatt av jul og mer enn gjerne 

forteller om sin julebesettelse. 

Kulturjournalist 

Aksel Kielland er 

også glad i høytiden, 

men han 

tar likevel et 

oppgjør med 

juleheftene. 

Det er også viktig 

å huske på at 

alle kanskje ikke 

har det like bra i 

jula. Derfor er det 

godt å vite at det finnes 

mennesker der ute 

som faktisk bryr seg. 

Megafon-redaktør 

Thomas 

A n t h u n 

Nilsen 

er en av dem som har et stort hjerte. Vi har 

tatt en prat med den engasjerte redaktøren 

som mener at jula bør handle litt mindre om 

nisser og litt mer om mennesker. 

I portrettet vårt har vi møtt den blide vossejenta 

Guri Solberg, kanskje best kjent som 

programleder for «Skal vi danse» på TV 2, og 

hun skal spise fajitas på julaften. For de som 

er mer glad i kakemenn har vi også oppskrifter 

og tips til hvordan du skal arrangere et 

vellykket juleverksted. 

Vi har også en temasak om tobakk, og en 

bildeserie om hva folk egentlig ønsker seg til 

jul. Det er kanskje et av de største spenningsmomentene 

i jula: Hva skjuler seg egentlig 

under treet? 

Vi liker også å tro at vi har peiling på film 

og musikk, og da skulle det bare mangle at 

ikke redaksjonen vår fikk sjansen til å plukke 

ut årets favoritter. En liten forhåndssmak: 

Både Kanye West OG Britney Spears er på 

lista. 

Til slutt oppsummerer vi også året på 

best mulig måte i årskavalkaden vår. 

Med andre ord: Det er mye å glede seg til 

på de neste sidene. God fornøyelse! 

Geir Kristiansen 

Ansvarlig redaktør 

COFFEE AND CIGARETTES. Førjulstiden er hektisk for Hilde 

Sørensen, Lars Krohn-Fagervoll og resten av Sørensen-familien. 

Marit Jahr serveres likevel nypresset kaffe med familiær varme. 

Frukt og tobakk var en vanlig kombinasjon den gang 

røyken ikke var farlig. Nå har den funnet en ny form 

hos ærverdige Sørensen tobakk. 

Hos Sørensen 

– TIDLIGERE VAR DET vanlig med butikker som 

kombinerte nettopp frukt, tobakk, kaffe og sjokolade. 

Dette er en tradisjonsrik produktmiks i 

ny form, sier Hilde Sørensen. 

Et pussig samboerskap har nemlig oppstått 

i Torgallmenningen 8. Tradisjonsrike Sørensen 

tobakk har krympet og gitt plass til fruktbaren 

Fruktbar. 

Kontrastene er store mellom den moderne, 

lyse og minimalistiske caféinnredningen i den 

ene enden av lokalet, og detaljene, det mørke 

treverket og tradisjonen i den andre. Mellom 

lyden av blendere og den saftige duften av 

frukt i den ene enden, og lavmælt kundebehandling 

og lukten av kaffe, tobakk og mange 

lange år i den andre. 

– Det er en morsom kombinasjon som folk 

reagerer på. Noen var vel litt skeptiske i begynnelsen, 

men det har vist seg å faktisk være 

en veldig god kombinasjon, sier innehaver og 

daglig leder på Fruktbar, Stina Thoresen. 

PÅ TROSS AV AT NARVESEN, 7 Eleven, og Deli de 

Luca er å finne på nærmest hvert eneste gatehjørne, 

kommer folk fortsatt for å kjøpe tobakken 

sin hos Sørensen. Hilde Sørensen, tredje 

generasjons Sørensen, tror nettopp det å være 

annerledes, i tillegg til det å kunne tilby noe 

man ikke får andre steder har gjort at Tobakk- 

Sørensen fortsatt er her, etter 102 år. 

– Man får billigere tobakk andre steder, 

men her får man det lille ekstra. Mange 

kunder sier de kommer hit fordi vi ikke er 

Narvesen, sier hun. 

Det var i 1905 at Sigurd Martin Sørensen 

grunnla tobakkfirmaet som senere skulle bli 

internasjonalt anerkjent som «Sorensen og 

Norway», og som enda senere skulle bli Norges 

eldste tobakkforhandler. Om Tobakk-Sørensen 

fortsatt vil være her i framtiden er imidlertid 

helt avhengig av neste generasjon Sørensen. 

Ifølge Hilde Sørensen er nemlig familiedriften 

en forutsetning for at hjulene går rundt. 

– Det går ikke an å ansette en daglig leder 

til markedspris i den bransjen her. Man må ha 

det i sjelen, sier hun. 

INTET UTEN ARBEID er valgspråket til familien 

Sørensen. For sikkerhets skyld har de skrevet 

det på latin i store bokstaver over tobakkhyllene 

i butikken. 

– Fjerde generasjon er på vei inn. Vår yngste 

har blitt 18 år og jobber med renhold her, 

sier Hilde Sørensen. 

Lars Krohn-Fagervoll er imidlertid ikke 

like optimistisk med tanke på fremtiden. 

– Det blir nok bare tre generasjoner. Blir 

det slik, går vi av med pensjon, sier han spøkefullt. 

Men ifølge de to har det lenge vært knyttet 

usikkerhet til drift av tobakksforetninger. 

Allerede for 50 år siden uttrykte Sigurd Martin 

Sørensen sin skepsis om fremtiden. 

– Min farfar sa under feiringen av Sørensen 

sitt 50-års jubileum at det var blitt umulig å drive 

en butikk kun ved salg av tobakk. Det er 52 

år siden. Vi har overlevd mot alle odds, sier hun 

og ser opp på bildet av en kraftig kar med et 

intenst blikk, en frodig bart, og en sigar i knyttneven. 

SØRENSEN HAR OGSÅ LENGE vært en sosial 

institusjon, og etter røykeloven har kaffetilbudet 

og uteserveringen har blitt en viktig del av 

dette. 

Denne dagen sitter Marit Jahr og Espen 

Jørgensen og diskuterer røykeloven mens de 

varmer seg med kaffe og røyk. Selv om det er 

surt og kaldt er de ikke bitre på grunn av røykeloven. 

– Men vi sitter jo her og fryser da, sier 

Jørgensen spøkefullt. Han syns det er viktig 

å vise hensyn når man røyker, og hevder han 

ikke har noen problemer med å bruke uteserveringsområdet 

også på vinteren. Samtidig 

syns han det kunne blitt gjort unntak. 

– Vi kunne jo tatt lærdom av Irland for eksempel. 

Der har de luker i veggene slik at folk 

bare kan stikke hodet ut av veggen når de skal 

røyke, sier Jahr og hikster. 

Hun forteller at hun først og fremst røyker 

av gammel vane, men at det også ligger en viss 

protest i det. 

– Det er jo bare uintelligente mennesker 

som røyker i dag, sier hun med et smil. 

Jørgensen syns det er et vemodig aspekt 

ved røykeloven at det sosiale ved røykingen 

har måttet lide. 

– DET HAR FORSVUNNET MYE ATMOSFÆRE som 

et resultat av røykeloven. Brune puber har blitt 

mindre brune, og i stedet for å ta med seg rullingsen 

ut blant folk, holder mange seg hjemme, 

sier han. 

Hvorfor de denne dagen har satt seg ned 

utenfor Sørensen tobakk er de imidlertid ikke 

i tvil om. 

– De har best utvalg i hele Bergen og veldig 

god kaffe. I tillegg har de veldig god service. De 

vet hva de snakker om, sier de. 

– Man kan faktisk fortsatt få en dråpe cognac 

i tobakken, eller en dråpe whisky i snu- 

Tobakktradi 

Tema. Tabago pipemakeri og Sørensen tobakk representerer 

tobakken slik den var. 

Tekst: Anders Mathias Johansen. Foto: Sean Murray. 

sen dersom man ønsker det, legger 

Jørgensen til med et anerkjennende 

nikk mot Hilde Sørensen på innsiden 

av lokalet. 

Sørensen tobakk er i disse dager 

på vei inn i sin beste måned i året, 

ifølge Hilde Sørensen og Lars Krohn- 

Fagervoll. Den etterfølges imidlertid 

av den verste. En kombinasjon av 

nyttårsforsetter og enda høyere avgiftene 

gjør at et nytt år alltid byr på 

utfordringer hos Sørensen tobakk. 

Selv om den tradisjonsrike tobakkforhandleren 

nå har funnet tilbake til 

en god gammeldags oppskrift, er altså 

fremtiden fortsatt uviss. Men ifølge 

Sørensen finnes det håp. 

– Vi har faktisk sett tendenser til at 

flere studenter har handlet piper hos 

oss den siste tiden. Sigaretter har jo 

blitt mer og mer uglesett, og det er vel 

kanskje i ferd med å bli mer akseptabelt 

å røyke pipe i stedet, sier hun. 

SØRENSEN TOBAKK 

• Stiftet i 1905 av Sigurd Martin 

Sørensen. 

• Eid og drevet av familien 

Sørensen siden da. Drives i dag 

av 3. generasjon tobakkhandlere 

fra Sørensenfamilien. 

• Holdt til i Strandgaten og 

Øvregaten før forretningen ble 

flyttet til galleriet i 1928, der den 

har blitt siden. 

• Overlot nylig en del av arealet 

til fruktbaren Fruktbar, som 

de altså idag deler samme tak 

med. 

SØRENSEN SPESIAL. Sørensen har en 

rekke spesiallagde tobakkoppskrifter 

de får lagd i utlandet. 

Kåring. Glem andre tullete best of-lister i riksaviser og magasiner. Her har du definitivt årets beste skiver og 

filmer – anbefalt av Studvest. 

Best of 2007 

GEIR KRISTIANSEN 

Film 

Knocked Up/Superbad 

Regi: Judd Apatow/Greg 

Mottola 

Maken til to morsomme 

filmer skal du lete lenge 

etter. Gi Judd Apatow og 

Seth Rogen en Oscar når 

den tid kommer. 

Michael Clayton 

Regi: Tony Gilroy 

Den beste politiske thrilleren 

siden The Firm. 

American Gangster 

Regi: Ridley Scott 

Kanskje ikke på 

linje med Gudfaren 

og Scarface, men du 

verden så kul Denzel 

Washington er. Russel 

Crowe er ikke så verst 

han heller. 

Skiver 

Foo Fighters 

Echoes, Silence, Patience 

& Grace 

Ikke det beste albumet 

til Dave Grohl & co, 

men tøffere sanger enn 

The Pretender, Let It Die, 

Erase/Replace og Long 

Road To Ruin skal du 

lete lenge etter. 

Silverchair/ 

Powderfinger 

Young Modern Station/ 

Dream Days At The Hotel 

Existence 

Corker (Slang. A remarkable 

or astounding 

person or thing)! Jepp, så 

bra er det. Aussie rules. 

Band of Horses 

Cease to Begin. 

En vidunderlig bit av 

perfekt pop-glede. ´Nuff 

said. 

F*** YOU. George Clooney, i 

storform, får høre det i filmen 

Michael Clayton. 

TAP THAT ASS. McLovin, en av høydepunktene i 

kanskje årets morsomste film, Superbad. 

Filmer 



Et bedre skuespillergalleri 

skal du lete lenge etter. 

George Clooney, Tom 

Wilkinson, Sydney Pollack, 

Tilda Swinton, you name 

it. Men det er gamlingen 

Clooney som stjeler showet. 

Aldri har han vært bedre. 

Michael Clayton er den beste 

politiske thrilleren siden 

John Grishams The Firm. 

Superbad 

Regi: Greg Mottola 

McLovin. Etter Superbad 

glemmer du aldri det navnet. 

Maken til rølpete ungdomskomedie 

skal du lete lenge 

etter. Ja, dette er en klassiker 

på linje med The Animal 

House. Noen ganger er det 

nok å le. Og det gjør man av 

denne filmen, med ganske få 

pauser. Klisjeer og typer er 

tatt på kornet, og selve historien 

tar så syke vendinger at 

man bare må gi seg over til 

galskapen. 

Knocked Up 

Regi: Judd Apatow 

Judd Apatows ambisjoner 

om å bringe intelligente, følsomme 

– for ikke å si morsomme 

– filmer til folket er 

en av de mest prisverdige 

prosjektene i amerikansk 

film. 

Pans labyrint 

Regi: Guillermo Del Toro 

Guillermo Del Toro er kanskje 

en av de mest undervurderte 

regissørene i 

Hollywood, og mest kjent for 

Blade 2 og Hellboy. Men innimellom 

lager meksikaneren 

også filmer som The Devil’s 

Backbone og den fantastiske 

Pans labyrint, en av de flotteste, 

mest idérike og mest 

uforglemmelige filmene på 

lang tid. 

Mordet på Jessie James av 

den feige Robert Ford 

Regi: Andrew Dominik 

Denne postmodernistiske 

westernfilmen er en dvelende 

og somber elegi over 

western-sjangeren selv, og 

en velformulert kritikk av 

dagens berømthetsjag. Den 

er dessuten et bevis på Brad 

Pitts ubestridelige storhet 

som skuespiller. Men det er 

lillebroren til Ben Affleck, 

Casey Affleck, som stjeler 

showet i rollen som feigingen 

Robert Ford. 

The Wind That Shakes The 

Barley 

Regi: Ken Loach 

To brødre deltar i den innbitte 

motstandskampen mot 

britenes brutale okkupasjon 

av Irland på 20-tallet. 

Fantastisk film om fanatisme 

og søskenkjærlighet fra 

en av britisk films beste regissører. 

This is England 

Regi: Shane Meadows 

«This is England» er et overbevisende 

portrett av hvordan 

det var å vokse opp i 

arbeiderklasse-England på 

begynnelsen av 80-tallet. 

Filmen er full av humor og 

varme, og den blander nostalgi 

og kjærlighet med toner 

av ska og fargene av et regnfylt 

England bestående av 

grånyanser. Men etter regnet 

kommer sola. Også her. 



Ridley Scott lager ujevne 

filmer, men dette er ikke en 

av dem. Denzel Washington 

spiller fletta av de fleste i 

filmen, men Russell Crowe 

er ikke så verst han heller. 

Filmen er basert på en sann 

historie, og sannheten er at 

dette er et gangsterdrama 

som virkelig leverer varene. 

Du levande 

Regi: Roy Andersson 

SLANGE I GRESSET. Bare spør Jennifer Aniston 

om Brad Pitt er en snake eller ikke. 

Årets beste sex-scene (i alle 

fall av filmatiserte sådanne), 

et helt univers av karakterer 

som forblir en del av ens 

bekjentskapskrets også etter 

filmens slutt. Nagende 

mistilpassethet og stagnasjon 

med livsbejagende effekt. 

Ikke det beste fra Roy 

Andersson kanskje, men noe 

av det beste fra 2007 i hvert 

fall. 

The Bourne Ultimatum 

Regi: Paul Greengrass 

Vi kaster vår indre mistillit 

mot thrilleroppfølgere til 

side og bøyer oss i støvet. 

Pulserende spenning, fantas- 

ROLF FRØYLAND 

Film 

Brev fra Iwo Jima 

Regi: Clint Eastwood 

Den personlige krigshistorien 

sett fra «den andre» 

siden. 

The Last King of 

Scotland 

Regi: Kevin MacDonald 

Fantastisk skildring av 

en psykopatisk leder. 

Mordet på Jesse James 

av den feige Robert Ford 


Et stemningsfullt kunststykke 

om den ville 

vesten. 

Skiver 

Skambankt 

Eliksir 

Kompromissløs rock 

som sparker rompe på 

en enda mer kontant 

og melodiøs måte enn 

tidligere. 

Arctic Monkeys 

Favourite Worst 

Nightmare 

Treffsikker og vill britisk 

rock som gir næring til 

enhver fest. 

Babyshambles 

Shotter´s Nation 

Så gal og slentrende at 

det bare blir herlig. 

tisk musikk, loslitt håpløshet 

i all sin prakt - denne filmen 

trekker deg inn og med og 

hindrer ethvert tilløp til tissepause. 

sjoner 

– JEG ER UTSOLGT både i butikken og på nettet. 

Det overrasker meg stadig at jeg får så mange 

kunder, sier pipemaker Bård Hansen. 

Den tidligere helse, miljø og sikkerhetsrevisoren 

er i ferd med å olje inn sitt nyeste sett 

med piper når han tar imot oss i sin lille fabrikk. 

Han kan fortelle at pågangen har vært 

jevn i hele år. 

– Hadde jeg hatt flere piper ville jeg nok 

solgt flere, sier Hansen. 

SELV OM TABAGO allerede har etablert seg som 

et kvalitetsprodukt i store deler av verden, vil 

ikke Hansen spekulere i hvor stort markedet er 

for piper i Norge, om det er i ferd med å vokse, 

eller hvorvidt han kunne tjent mer dersom han 

hadde ekspandert virksomheten sin. Hvem 

«piperøykeren» er har han derimot filosofert 

mer over. 

– Friluftsfolk er det jeg ser mest av, sier 

Bård. 

Han tror personlige forbilder og livsfilosofi 

er det som gjør at folk tiltrekkes pipen. 

– Eventyreren Helge Ingstad var jo et piperøykende 

forbilde for mange friluftsfolk. I 

tillegg kan det virke som spesielle yrker er relatert 

til piperøyking. For eksempel er det mange 

katolske prester som kjøper piper hos meg. 

Men ingen protestantiske. Mange leger røyker 

pipe, men veldig få sykepleiere, forteller Bård. 

SELV BEGYNTE HANSEN å røyke pipe på 90-tal- 

5. desember 2007 

VERDENSNYHET. Bård Hansen viser stolt frem sin flotteste 

pipemodell. Det krummede skaftet i brialtre er 

det, såvidt Hansen vet, ingen som har fått til tidligere. 

let, den gangen han fortsatt hadde en ni-til-firejobb. 

– Jeg trivdes egentlig godt i den jobben. 

Men jeg trives enda bedre når jeg kan lage 

ting med hendene. I tillegg var det mye preik 

og bullshit i den bransjen. Det er jeg glad jeg 

slipper i dag, sier han. 

Hoppet fra revisor til pipemaker var imidlertid 

alt annet enn planlagt, hevder han. 

– Jeg kjøpte min første pipe for ti-tolv år 

siden på et marked i Fredrikstad. Jeg begynte 

etterhvert å samle, og ble mer og mer interessert 

i historien bak pipene jeg fikk tak i, forteller 

Hansen. 

Dette ledet ham til Norges gamle pipehovedstad 

Lillehammer. 

– Jeg var i utgangspunktet bare på pipesafari, 

men så traff jeg en pensjonist som ville 

selge meg pipeverkstedet sitt. Da jeg endte opp 

med å kjøpe det tenkte jeg egentlig bare at det 

kunne bli en fin hobby, sier Hansen. 

DEN GAMLE PIPEMAKEREN lærte til gjengjeld 

Bård Hansen alt han kunne om pipemakerkunsten, 

og etter noen år med deltidsjobb og 

diverse studieturer, etablerte Hansen seg for 

noen år siden som heltids pipemaker. Eller, det 

vil si så lenge det ikke er fint vær. Hansen har 

nemlig, ifølge ham selv, også en 20 prosentstilling 

som fridykker. 

– Det er en stor bonus at jeg kan dykke når 

jeg vil. Jeg er bare låst på onsdager når jeg hol- 

TABAGO 

• Norges eneste pipemerke. 

Stiftet og drevet 

av Bård Hansen. 

• Deler lokale med 

Bergenstollekniven på 

bryggen. 

• Lager piper og drammeglass 

av briar som 

er verdens hardeste 

tresort. Kommer fra røttene 

til en lyngart fra 

middelhavsområdet. 

• Er en videreførelse 

av den tradisjonelle 

norske pipemakerkunsten 

som oppstod 

i Lillehammerområdet 

på 1850-tallet. 

der åpent for kunder, sier Hansen. 

På solskinnsdager møter breiflabb, piggvar 

og trollhummer Bårds harpun og blir til 

sashimi-sushi på middagsbordet, mens på 

regnværsdager blir røttene til lyngplanter fra 

høydedragene rundt middelhavet til piper og 

drammeglass i den lille pipefabrikken på bryggen. 

– Man har en frihet som selvstendig næringsdrivende. 

Men det er ikke mange som benytter 

seg av denne friheten. Har man mindre 

penger og mer tid er det om å gjøre å bruke 

tiden godt, sier han. 

Noen planer om hvordan han en dag skal 

STUDVEST 

SMYKKER.– Jeg lager vanligvis rundt 30 piper 

om gangen, sier Hansen. I den åtte kvadratmeter 

lille fabrikken på bryggen håndlager 

han smykker man kan røyke tobakk med. 

Det kunne vært svært travle tider for Norges eneste pipemaker. Bård Hansen er imidlertid mer opptatt av å 

ha tid enn å tjene penger. 

Revisoren som ble pipemaker 

MATHIAS HELGHEIM 

Film 

The Host 

Regi: Joon-ho Bong 

Utrolig men sant: En av 

de beste monsterfilmene 

noensinne, og en vellykket 

politisk-satirisk actionkomedie. 

Inland Empire 

Regi: David Lynch 

Det mest gledelige med 

filmen er hvor tilfredsstillende 

den «uforståelige» 

historien løses, og den 

emosjonelle effekten scenene 

bærer. 

Min Nabo Totoro 

Regi: Hayao Miyazaki 

Endelig norsk kinoslipp 

etter 20 år, rørende om 

en families fordomsfrie 

møte med det ukjente. 

Skiver 

Burial 

Untrue 

Jeg overveldes fullstendig 

av Burials nattlige 

stemningsbilder og den 

fullendte helheten albumet 

utgjør. 

Panda Bear 

Person Pitch 

Sydhavsk rytmespill under 

sampleoverlessede, 

livgivende melodier. 

Unik og innovativ popmusikk. 

Radiohead 

In Rainbows 

Imponerende fengende 

og beint fram nydelig 

rockealbum, uten dødkjøtt. 

IN THE HOOD. Kanye West 

må da være den hviteste 

negeren i USA. 

I FYR OG FLAMME. Det beste som har kommet fra 

Canada de siste årene er Arcade Fire. 

Skiver 

Britney Spears 

Blackout 

Hvor er det blitt av den søte 

og uskyldige jenta som smeltet 

ungpikehjerter og ga 

tenåringsgutter våte drømmer 

på midten av 90-tallet. 

Dagens Brtiney er ikke like 

hot som før – uansett hvor 

mye hun prøver å flashe 

musa si – og den en gang så 

deilige artisten har nesten 

druknet i et melkeglass med 

alkohol, narkotika og piller. 

Hun er et vrak, en skygge av 

sitt tidligere selv, men likevel 

greier hun å stable på bena 

en av årets beste skiver. Det 

er vel det de kaller karma, ja. 

Arcade Fire 

Neon Bible 

Oppfølgeren til fantastiske 

Funeral fra 2004. Herlig. 

Det må være noe med vannet 

i Canada. Ekteparet Win 

Butler og Régine Chassagne 

skriver de vakreste sanger. 

Den beste musikken viser 

seg å bli laget av band hvor 

to eller flere av medlemmene 

er i familie. Måtte Win 

og Régine forbli gift inntil 

døden, den jævelen, skiller 

dem ad. 

Kanye West 

Graduation 

La oss håpe at Kanye ikke uteksamineres 

på laaaang tid. 

Kanye West, ja. La gå at mannen 

er uspiselig, larger than 

life og arrogant som bare det. 

Det koker nemlig bare ned til 

en ting: kan han rappe? Visst 

faen kan han det. Han har 

utviklet sin egen sound, som 

sitter som bare det, og det er 

jævlig kult å høre på når han 

trikser og mikser med gode, 

gamle sanger – som f.eks. 

med Daft Punk i Stronger. 

Bayshambles 

Shotter’s Nation 

Pete Doherty er en tulling, 

det vi kan godt slå fast. Hva 

Kate Moss så i denne taperen 

er et av verdens store 

mysterier. Sannsynligvis 

var det all narkotikaen. Men 

la oss nå glemme for et øyeblikk 

at Doherty er en notorisk 

narkotikamisbruker. 

Han er også frontfiguren i 

Babyshambles, som med albumet 

Shotter’s Nation kanskje 

bekrefter teorien om at 

dop ikke nødvendigvis går 

utover kreativiteten til artister. 

Dette er nemlig britisk 

rock som vi liker å høre det. 

GLADGUTT. Det virker ikke som Bård Hansen angrer nevneverdig på 

at han i et spontant innfall kjøpte pipefabrikken til en pensjonert pipemaker 

i Lillehammer for rundt 20 år siden. 

Radiohead 

In Rainbows 

Radiohead har gjort mye 

rart de siste årene, men nå 

er de endelig tilbake på jorda 

igjen. In Rainbows er et 

fantastisk album, og er både 

mer tilgjengelig, umiddelbart 

og melodiøst enn de tre 

foregående. Joda, det finnes 

selvfølgelig sære elektroniske 

elementer her også, men 

de tar aldri såpass overhånd 

som de tidvis gjorde på de 

tre forrige albumene. 

Bjørk 

Volta 

Bjørk slutter aldri å overraske 

– selv ikke på sitt 

sjette studioalbum. Hun 

eksperimenterer fortsatt, 

men det funker. At hun har 

fått med seg superprodusent 

Timbaland og Antony 

som vokalgjest skader heller 

ikke. Volta er både utfordrende 

og medrivende. 


Cease To Begin 

Fjorårsfavorittene fra Seattle 

– da med Everything All The 

Time – er tilbake med nok et 

knallsterkt album. Det høres 

likt ut, men for all del, 

hvorfor snu opp ned på noe 

som fungerer utmerket? 

Gitarrock med mye klang og 

atmosfære og tjukt america- 

videreføre sine kunnskaper har han imidlertid 

ikke, selv om tre potensielle lærlinger har 

meldt sin interesse. 

– Jeg føler at jeg fortsatt er i etableringsfasen 

selv om jeg har holdt på i 20 år, og jeg 

håper jo jeg kan holde på med dette helt til jeg 

blir pensjonist, sier Hansen. 

Overdrevent bekymret for hva fremtiden 

vil bringe er han tilsynelatende ikke. 

– Det vil alltid være en liten minoritet som 

fortsatt sverger til pipen. Tror det går bra jeg. 

Jeg trenger ikke så mange kunder, sier han avslappet. 

nablod i årene er musikk for 

ørene. 

The Grand 

The Grand 

Norsk skittenrocks nye helter 

leverer varene på debutplaten. 

The Grand spiller 

klassisk rock, med inspirasjon 

fra 70-tallets helter. De 

prøver ikke på noe fancysmancy, 

og det er derfor plata 

er så bra. 

Burial 

Untrue 

Burial er fortsatt like inkognito 

som forfatteren av 

Kongepudler, men det er litt 

av sjarmen til denne briten. 

Untrue føles som en potensiell 

elektronisk klassiker 

på linje med De Store fra 90tallet. 

Det er om enn kanskje 

også en av årets aller, aller 

vakreste skiver. 

Susanne Sundfør 


Hun synger aldeles nydelig, 

på en måte som får tankene 

til å gå til Joni Mitchell og 

Carole King. Hun skriver 

flotte, litt triste tekster. Hun 

lager vakre melodier som 

smelter selv de kaldeste hjerter. 

Ja, årets norske debutant 

er, hands down, Susanne 

Sundfør fra Haugesund. 

SVERRE Ø. EIKILL 

Film 

Zodiac 

Regi: David Fincher 

David Fincher gjør det 

igjen. Glimrende regi, 

glimrende skuespill, to 

og en halv time med 

glimrende intens seriemordermystikk. 

Pans labyrint 

Regi: Guillerme Del Toro 

Uimotståelig blanding 

av fantasi og krigsthriller 

fra førtitallets Spania. 

Sunshine 

Regi: Danny Boyle 

Danny Boyles mest 

ambisiøse til nå. 

Framtidsdystopi om en 

døende sol med flotte bilder, 

Alien-aktig klaustrofobi 

og en litt corny slutt 

som vi allikevel tilgir. 

Skiver 

Radiohead 

In Rainbows 

Radioheads beste siden 

Kid A. Eller siden 

OK Computer, for de få 

grinebiterne som ikke 

vil vedkjenne seg førstnevnte. 

Kanye West 

Graduation 

At Kanye er en helt jævlig 

fyr gjør ikke så mye 

når han lager så god 

musikk som dette. Få 

hiphop-artister er så innovative 

som herr West. 

Arcade Fire 

Neon Bible 

Arcade Fire er et helt 

fantastisk band. Neon 

Bible blir bedre for hver 

gjennomlytting, og er 

cirka like bra som forgjengengeren 

Funeral. 

Canada leder. 

DET VAR EN GANG. Skal si 

Britney Spears var deilig før. 

Foto: Kieran Kolle

Hver time, hver eneste hverdag, 

hver uke – uansett vær! 

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte 

utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang 

i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! 

Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet. 

www.kystbussen.no 

Klikk og reis! 

De billigste billettene finner du på 

www.kystbussen.no

4 

Synspunkt. 

Skjerp deg, jente! 

INGRID DAHLEN ROGSTAD 

Nyhetsredaktør 

Det finnes langt flere mannlige ledere enn kvinnelige. 

Menn siteres mye oftere i mediene enn kvinner. 

Menn har bedre jobber – og tjener mer enn kvinner. 

Det gis ut mer musikk av mannlige artister enn av 

kvinnelige. Mannlige kunstnere stikker seg mer frem 

enn kvinnelige kunstnere (Ok, kanskje med unntak 

av Marianne Aulie). Og listen over Norges mektigste 

domineres langt på vei av menn. 

Hvorfor er det slik? Jo, først og fremst skyldes 

det tradisjon og dypt innarbeidede samfunnsstrukturer; 

det faktum at kvinner føder barn; og ikke minst 

mangel på kvinnelige forbilder for dagens jenter. 

Men det skyldes ikke bare det. Det skyldes også at 

majoriteten av alle kvinner lider av kronisk «nei, jeg 

er ikke flink nok, det er nok best at jeg ikke stikker 

meg frem»-syndrom. 

Jeg tør ikke en gang tenke på hvor mange flinke 

jenter som ikke har de lederposisjonene og toppjobbene 

de burde hatt, bare fordi de føler at de ikke er 

kompetente nok. Selvsagt er det den mannlige jyplingen 

med de spisse albuene som får jobben når jentene 

sitter på gjerdet. Og er det ikke også typisk at 

jenta som likte å skrive sanger og klimpre på gitaren 

på jenterommet lot det bli med det. Mens gutten, som 

sikkert ikke var noe flinkere, hadde troen på seg selv, 

startet et band og ble superstjerne. 

Majoriteten av alle kvinner lider 

av kronisk «nei, jeg er ikke flink 

nok, det er nok best at jeg ikke 

stikker meg frem»-syndrom. 

Som journalist har jeg ofte irritert meg over kvinner 

som ikke vil uttale seg. Den kvinnelige RIMI-ansatte 

ber meg ringe tilbake når den mannlige kollegaen er 

tilbake. Den kvinnelige førsteamanuensen ber meg 

ringe den mannlige professorkollegaen istedet. Det 

toppet seg i sommer, da jeg trengte noen studenter 

til å uttale seg om studielån. De to første guttene jeg 

ringte stilte gladelig opp. Jeg brukte to dager på å 

finne en kvinnelig student som ville uttale seg. 

Ære være gutter for at de tør, og at de har selvtillit 

nok. Det er ikke de som er problemet. Det er vi jenter 

som er problemet. Vi må begynne å tro på oss selv. Og 

vi må begynne å backe hverandre opp, istedet for å 

hviske «Hvem er det hun tror hun er?» bak ryggen på 

jenter som tør og vil noe. Jeg tror faktisk flere jenter 

kunne ha godt av å la seg inspirere litt av selvtilliten 

til Marianne Aulie. 

En klok kvinne uttalte en gang at «Det er ikke 

fullstendig likestilling før det sitter like mange udugelige 

kvinner i viktige posisjoner som menn». Det 

hjelper ikke å kvotere inn kvinner i verken akademia 

eller næringslivet dersom vi skal gå rundt og føle at 

vi ikke fortjener å være der. Skjerp deg, jente. Du er 

flink nok. 

Tips oss! 

studvest@uib.no 

Ansvarlig redaktør: Geir Kristiansen 

geir@studvest.no 

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest 

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt 

ansvar. 

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved 

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest 

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. 

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god 

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, 

oppfordres til å kontakte redaksjonen. 


STUDVEST 

Leder. Ansiktsløftninger, utsettelser og løftebrudd: Det er året i et nøtte skall. 

Venteåret 2007 

Heldigvis preges ikke studentlivet bare av mørke 

tall og ansvarsfraskrivelse. Lenger bak i avisen kan 

du bla gjennom året som gikk i nyhets- og kulturkavalkaden 

vår. Men desverre har 2007 vært et år med 

flere hvileskjær for bergensstudentene. 

For å si det som DumDum Boys: «Den som venter, 

venter...». Utsettelsene har stått i kø, og studentbyen 

Bergen begynner snart å bli like kjent for byggeprosjekter 

som aldri blir ferdig som for Brann og Davy 

Wathne (som du kan lese mer om på side 12). 

Studentsenteret har blitt utsatt så mange ganger at 

vi har mistet tellingen. Bygget som skulle stått ferdig 

og innflyttingsklart til semesterstart høsten 2007 

håpes å være ferdig til januar 2008. Det kan du lese 

mer om på side 4 og 5. 

Kvarteret har i løpet av 12 år vokst seg stort – for 

stort – og 23. april stengte de dørene for oppussing, 

med planlagt åpning høsten 2008. I øyeblikket ser 

det ut som en fjern drøm, selv om Iselin Høle i 

Kvarterstyret fortsatt har et ørlite håp. Det er nok 

bare er bygningsarbeidere som kommer til å drikke 

kaffe i Olav Kyrres gate 49 det kommende året. 

Studentboligene utgjør også et eget kapittel. SiB 

har fått bevilgning til å bygge 179 studentboliger i 

Grønneviksøren, men ingen spadetak blir tatt før 

politikerne får fingeren ut og regulerer området for 

bygging. Den samme ubesluttsomheten finner vi 

også igjen i saken om Høgskolebygget på Kronstad, 

som skal stå ferdig i 2012, men som ennå ikke har 

fått en krone av stortingspolitikere som har lovet 

gull og grønne skoger gang på gang. Attpåtil trenger 

også et nytt odontologibygg penger. Det blir ikke 

bedre av at begge byggeprosjektene ble oversett i 

statsbudsjettet. 

Kort oppsummert er studentbyen Bergen i stor forandring. 

Det er vel og bra at vi får nye bygg og kulturtilbud 

som vi trenger og fortjener, men det hjelper 

ikke på ryktet til studentbyen når studenter kan lese 

seg gjennom tre år og en hel bachelorgrad uten å få 

glede av Studentsenteret. 

Men det har ikke bare vært skuffelser i 2007. Litt 

feiring har det også blitt. Brann tok endelig gullet 

hem etter 44 lange år, og Studvest feiret seg selv med 

en aldri så liten ansiktsløfting: en ny og friskere layout. 

Sånn helt på tampen av året er det også på sin 

plass med en liten uhøytidelig kåring. Årets syndebukk/sjakktrekk 

går til den karen som har fått mest 

spalteplass i lederne det siste året: Øystein Djupedal. 

Den halvstuderte «barnehageministeren» fikk som 

fortjent og til slutt gikk av etter press. Det var kanskje 

det lureste trekket Djupedal har gjort i løpet av 

sine to år som kunnskapsminister. 

Og slik går nå dagene. Nå tar Studvest pause til over 

nyttår. Onsdag 16. januar er vi tilbake. I mellomtiden 

ønsker vi alle våre lesere en velfortjent juleferie. 

Uken som gikk. Denne byen huser både Megafon-selgere, Det naturhistoriske 

museum og Akvariet med sine små pingviner – alt i IKEA-kjøpt, sukkerglasert, 

nonstop-pyntet pepperkakedeig. 

Foto: Sean Murray.

STUDVEST 5. desember- 2007 

5 

Kommentar. Underholdningsindustrien bør tilpasse seg tidsånden. 

På tide å legge piraten død 



I oktober foretok Interpol razziaer 

i Middlesbrough og Amsterdam. 

En 24 år gammel brite ble arrestert 

– ikke i kraft av å være medlem av 

en internasjonal narkoliga eller barnepornoring, 

men fordi han var hovedmannen 

bak fildelingsnettverket 

Oink, en nettside for musikkentusiaster 

og kriminaliserte ungdommer. 

ET DESPERAT SISTE åndedrett fra en 

bransje på hell. Helt siden internetts 

barndom har musikk- og filmindustrien 

prøvd å stikke kjepper i hjulene 

for utviklingen. De senere årene har 

vi blitt servert skremselskampanjer 

som «Piracy Kills Music», som forteller 

oss at vi er ansvarlige for musikkens 

uunngåelige død. Det de ikke 

forteller er at det er de store plateselskapene 

tyveriene i hovedsak går ut 

over, og mens de fortsetter å anholde 

Burde vi ikke kunne 

slippe å få «you 

wouldn’t steal a car, 

piracy is a crime»traileren 

slengt i ansiktet 

på egenkjøpte DVDfilmer? 

unge angivelige kriminelle går nye 

fildelingsnettsider sin seiersgang 

verden rundt – også på nettgiganten 

Google, som i seg selv tilbyr like 

stor tilgang på piratkopiert materiale 

som Oink gjorde. 

ET PAR DAGER FØR grunnleggeren 

av Oink ble anholdt, ble også nettstedet 

Tv-links lagt ned. Nettsiden 

gjorde det mulig for sine besøkende 

å streame hundrevis av tv-serier, og 

dens 26-årige bakmann ble arrestert 

for å ha drevet med illegal distribusjon 

av tv-serier og filmer. At salget 

av tv-serier på DVD har nådd svimlende 

høyder de siste årene, med det 

som resultat at enkelte kansellerte 

serier har blitt tatt opp i produksjon 

igjen, sies det lite om. Salget øker i 

takt med den digitale tilgjengeligheten 

– et paradoks som er vanskelig å 

svelge for industrien. 

PLATEBRANSJEORGANISASJONEN 

IFPI viser til at platesalget har sunket 

jevnt og trutt de siste årene. Samtidig 

viser andre undersøkelser at den kriminaliserte 

bermen, fildelerne, er de 

som kjøper mest musikk – stikk i 

strid med IFPIs gjentatte forsøk på å 

Sitert. Fra media de siste dagene 

– Kvalitetsreformen for høyere 

utdanning er mislykket 

så langt. 

Leder av Norsk Studentunion, 

Per Langerød, mener det er langt 

igjen før reformens hovedintensjon 

om tettere oppfølging av studenten 

nås. (P4) 

– En noe mindre innsats på 

undervisningssiden kan bli 

en konsekvens. 

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, 

innrømmer at budsjettkuttet på 250 

millioner vil komme til å påvirke universitetshverdagen. 

(Universitas) 

utpeke fildelerne som hovedårsak for 

en svakere musikkindustri enn hva 

var tilfellet for ti år siden. Er det mulig 

at problemet snarere ligger i høye 

priser og en samlet forbrukermasse 

som har hørt seg mette på markedstilpasset 

strømlinjemusikk? 

RADIOHEAD GJORDE med sitt siste 

album et forhåpentligvis toneangivende 

stunt: Etter å ha erklært seg 

uavhengig av platemoguler, ga de 

ut albumet sitt eksklusivt på internett, 

til en pris lytteren selv kunne 

bestemme. Det går naturligvis an å 

argumentere for at Radiohead, som 

et av verdens største band, befinner 

seg i en særegen stilling hvor de kan 

– UiB-ledelsen burde invitert 

en annen minister 

med på odontologi-om- 

vising. 

Forskningsminister Tora 

Aasland (SV) mener midler til 

nytt odontologibygg ved UiB 

ikke ligger ved hennes bord. 

(UiB.no) 

ta seg råd til å eksperimentere på 

denne måten. Samtidig viser stuntet 

at vi ikke er avhengige av store plateselskaper 

for å tilegne oss musikk 

på egne premisser. 

DET ER INFANTILT og primitivt av underholdningsindustrien 

å ikke vedkjenne 

seg Internett-teknologien i 

større grad enn den gjør. Har vi ikke 

som forbrukere av industrien rett til 

rimeligere betingelser for egen bruk 

av musikk- og filmmedier? Burde vi 

ikke kunne slippe å få «you wouldn’t 

steal a car, piracy is a crime»-traileren 

slengt i ansiktet på egenkjøpte 

DVD-filmer? Er det for mye forlangt 

å få kjøpt musikk til en billigere pen- 

– Vi holder nå på med å 

kartlegge problemet. 

Tom Olstad, direktør 

i Studentboligene til 

Studentsamskipnaden i Oslo, er 

igang med utredelser av SiO-boliger 

etter at rotteproblemet ble klart i 

sommer. (Universitas) 

Illustrasjon: Anders Emil Sommerfeldt 

ge uten å måtte tenke på at en eventuell 

kopisperre gjør at vi ikke får lov 

til å høre på musikken fra andre steder 

enn stereoanlegget? 

JEG SIER IKKE AT artister ikke skal 

tjene penger, men det er på høy tid 

med en revurdering av piratdebatten. 

Bransjelobbyistene bør innse at 

fildeling ikke nødvendigvis er et 

onde, og prøve å komme opp med 

noen smarte løsninger for å tilpasse 

seg fenomenet, heller enn å legge 

ned nettsider over en lav sko. Den 

ubehagelige sannheten er at fildeling 

vil bestå – men underholdningsindustrien 

står for fall, om den ikke 

snart tilpasser seg den digitaliserte 

– Vi kan ikke ta alle jukserne. 

Prorektor Egil Gabrielsen vet at det 

blir vanskelig, men innfører likevel et spionprogram 

som skal ta jukserne (SMiS. 

no)

6 

NYHET 

Studentvelferd. 

Mister muligheten 

til å ringe hjem 

VIL SAVNES. – Dersom SiB fortsetter å redusere velferdstilbudet tror jeg færre 

utenlandske studenter vil komme til Bergen, sier leder for tillitsutvalget på 

Fantoft, Anwar Muhammad. 

Snart blir det 

vanske lig for Anwar 

Muhammad og de 

andre internasjonale 

studentene på 

Fantoft å ringe hjem. 

Etter jul mister de 

telefonene på rommene 

sine. 

Tekst: Ingrid Dahlen Rogstad 

Foto: Finn Arne Melhus 

– Bergen ønsker å fremstå som en 

bra studentby for internasjonale 

studenter, da er det rart at de kutter 

i de grunnleggende velferdstilbudene 

våre. 

Det sier Anwar Muhammad, 

som er leder for tillitsutvalget 

ved Fantoft Studentboliger. Han 

har selv bodd på Fantoft i over to 

år, og vet at svært mange av de internasjonale 

studentene vil savne 

telefontilbudet. 

– Altfor dyrt 

Til nå har nemlig Muhammad og 

de drøyt 500 internasjonale studentene 

på Fantoft kunnet motta 

telefonsamtaler gratis fra utlandet, 

og andre eksterne samtaler, 

på telefoner som er installert på 

hyblene på studenthjemmet. 

Det har også vært mulig å ringe 

gratis internt på huset – og til 

Hatleberg, som også har hatt slike 

telefoner installert. Og ved å bruke 

et internasjonalt kontantkort 

har det også vært mulig å ringe 

til utlandet. 

Etter jul forsvinner denne 

muligheten, og studentene blir 

oppfordret til å skaffe seg egne 

telefonabonnement. Det er ifølge 

Muhammad uaktuelt for mange 

av de internasjonale studentene. 

– For studenter som bare er i 

Norge i fire til seks måneder blir 

det både dyrt og komplisert å opprette 

private norske fasttelefon- 

eller mobilabonnement. Mange 

av oss mangler gode studiefinan- 

sieringsordninger fra hjemlandet, 

og har ikke mye penger til overs, 

sier han. 

Upålitelig automat 

Muhammad forteller at de internasjonale 

studentene kommuniserer 

mye via nettet, for eksempel 

gjennom Facebook. De internasjonale 

studentene fra europeiske 

land kan dessuten snakke med familien 

i hjemlandet med Skype. 

– Men for de som er fra land 

i Afrika, Asia eller Sør-Amerika 

er det vanskelig å ringe hjem via 

nettet siden internett-tilbudet i 

disse landene ofte er dårlig, forklarer 

Muhammad, som selv er 

fra Pakistan. 

Det finnes telefonautomater 

på Fantoft som studentene kan 

benytte når de vil ringe hjem. 

Disse er imidlertid upålitelige, 

ifølge Muhammad. 

– Jeg har ofte opplevd at samtalen 

ikke blir oppkoblet samtidig 

som pengene jeg har lagt på forsvinner, 

forklarer han. 

– Koster for mye 

– Vi har besluttet å legge ned telefontilbudet 

på Fantoft og Hatleberg 

siden dette er svært kostbart, sier 

direktør i Studentsamskipnaden i 

Bergen (SiB), Egil T. Pedersen. 

SiB har sett seg nødt til å kutte 

i sine kostander, og det fører 

ifølge Pedersen til at telefontilbudet 

må ofres. 

– Slik vi ser det vil de fleste 

Fantoft-beboerne klare seg uten 

telefontilbudet siden de fleste 

har mobiltelefon. Intern kommunikasjon 

på huset bør dessuten 

kunne gjøres på andre måter, sier 

Pedersen. 

SiB-direktøren ser imidlertid 

at flere av de utenlandske studentene, 

som ikke har egen telefon, 

vil savne telefonen på rommet. 

– Vi ser absolutt problemet og 

ønsker å løse det. En mulig løsning 

er å sette opp flere telefonbokser, 

sier han. 

TENKER MER PÅ KVINNENS ORGASME 


Dybdeintervjuer med menn i begynnelsen av 20-årene kan tyde på at de tar innover seg og 

tynges av menns historiske undertrykking av kvinner, melder På Høyden. Unge menn forteller 

at de tenker mer på at kvinnen skal få orgasme enn at de selv skal få det. De vil også unngå å 

bli sett på som pågående, og lar kvinnen ta initiativ til sex, skriver På Høyden. – Den moderne 

mannen kan sies å ha tatt opp i seg den feministiske kritikken, og er nå veldig bevisst på å gi 

kvinnen nytelse, sier Sveinung Sanberg, stipendiat ved Sosiologisk institutt. 

Innflyttingen i det 

nye studentsenteret 

skulle vært i full 

gang. Men pakkingen 

er satt på vent og innflytting 

vil i beste fall 

begynne i januar. 

Tekst: Anders Mathias Johansen og 

Jannike Gottschalk Ballo 

Denne gangen er blant annet tetting 

av en lekkasje i taket, tetting 

av lekkasjer i svømmebassenget 

og testing av det tekniske anlegget 

som er årsakene til utsettelsen, 

ifølge Statsbygg. 

Det skaper store problemer 

for flere av organisasjonene som 

skal flytte inn i nye lokaler på det 

nye Studentsenteret. 

– Vi har avsluttet alle sendingene 

fordi vi skulle begynne 

å pakke i uke 49, sier ansvarlig 

redaktør i Studentradioen, Stina 

Ellevseth Oseland. 

Nå har Studentradioen fått 

beskjed om at innflytting er utsatt 

til uke 2, men at de likevel ikke 

trenger å begynne å pakke. 

– En dugnad skulle vært i 

gang der 24 medarbeidere fra radioen 

skulle ha deltatt. Vi kunne 

jo hatt sendingener i en uke til, 

men dette kan ikke gjøres om nå, 

sier en oppgitt Oseland. 

– Du kan godt sitere meg på 

hvor irritert jeg er, sier hun. 

Kan tape penger 

Heller ikke Studentidretten har 

fått bekreftet endelig dato for innflytting. 

– Januar og august er våre 

beste måneder. Dersom dette trekker 

ut i langdrag får det soleklare 

økonomiske konsekvenser for 

oss, sier leder for Studentidretten, 

Bård Johansen. 

Han frykter at de nyansatte, 

som etter planen skal jobbe i det 

STUDVEST 

Studentsenteret. 

Ikke klart til se 

BLIR LIDENDE. Både Studentradioen, Studentidretten og Studia er lei av stadige 

utsettelser når det gjelder ferdigstillelsen av det nye studentsenteret. 

nye treningssenteret, ikke vil få 

noe å gjøre etter jul. 

– Disse må lønnes selv om 

vi ikke har inntjening, sier 

Johansen. 

Virksomheten på Vektertorget 

og SiB sentrum vil fortsette 

som før, også på nyåret. 

Studentidretten har ingen kapasitet 

til å utvide aktiviteten for å 

kompensere dersom studentsenteret 

ikke blir innflyttingsklart. 

Du kan godt sitere 

meg på hvor irritert 

jeg er. 

Stina Ellevseth Oseland, ansvarlig redaktør i 

Studentradioen 

– Vi har åpent fra syv til ti 

og har et omfattende gruppetilbud. 

Vi har ingeting å gå på, sier 

Johansen. 

Frykter brakkestart 

Også Studia hadde håpet på å få flytte 

inn i det nye studentsenteret før jul.

STUDVEST 5. desember 2007 

MEST KLAMYDIA I NORD 

– Det er flere i Nord-Norge som diagnoseres med klamydia i forhold til innbyggertallet 

enn det vi ser i landet forøvrig. Det gjelder fortrinnsvis Troms 

og Finnmark, sier Hilde Kløvstad ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til Ventus. 

Undersøkelser Kløvstad har gjort viser at over 60 prosent av de smittede er mennesker 

under 25 år. Mange av disse er jenter, men Kløvstad tror ikke at det er 

så mange flere jenter med klamydia enn gutter av den grunn. – Vi tror jenter er 

flinkere enn gutter til å teste seg, sier hun. 

mesterstart 

– Vi regner med å få flyttet butikken 

i løpet av første helg i januar, 

men har ikke fått datoen bekreftet 

ennå, sier administrerende 

direktør i Studia, Anne S. Posner. 

En ytterligere utsettelse vil 

skape problemer for bokhandelen. 

Januar og august er Studias 

viktigste måneder. Å flytte midt i 

semesterstart er uaktuelt. 

– Det er vanskelig å flytte 

når trykket er størst. Da blir det 

semesterstart i de midlertidige 

brakkene, sier Posner som mener 

det er uheldig dersom studentsenteret 

åpner uten Studia. 

– Det er ikke ideelt, verken 

for oss eller for studentene, sier 

Posner. 

– Må inn 

Eiendomsavdelingen hadde opprinnelig 

informert Studentradion 

at Studentsenteret med all sannsynlighet 

var innflytningsklart 

11. desember. Da ansvarlig redaktør 

Oseland kontaktet dem 

igjen for noen dager siden for 

å bekrefte datoen var imidlertid 

usikkerheten større. Den nye 

innflytningsdatoen er nå uke 2. 

Sannsynligvis. 

– Det kommer nye datoer hele 

tiden, noe som gjør det helt umulig 

for oss å forholde oss til dem, 

sier Oseland. 

Kontorsjef for eiendomsavdelingen, 

Agnethe Larsen, forstår 

frustrasjonen, men mener det er 

lite de kan gjøre med de stadige 

utsettelsene. 

– Vi må inn til semesterstart. 

Det er ikke lett for oss å planlegge 

når vi ikke har hånd om prosjektet 

selv. Statsbygg mener vi kommer 

oss i havn. Det er det vi forholder 

oss til, sier Larsen. 

Lover ingenting 

– De stadige utsettelsene av studentsenteret 

har flere årsaker. 

Blant annet at bygget ikke var ferdig 

prosjektert da byggingen startet, 

sier Lars Silseth i Statsbygg. 

REKORDLAV ARBEIDSLEDIGHET 

Kun 1,6 prosent av den norske arbeidsstyrken var 

i november registrert som arbeidsledige hos NAV, 

melder forbruker.no. Det tilsvarer 38 400 mennesker. 

– Arbeidsledigheten er nå på et historisk 

lavt nivå. Vi må tilbake til november 1987 for å 

finne en måned med lavere ledighet, sier arbeids- 

og velferdsdirektør Tor Saglie. 

Arkivfoto: Erlend Røsjø 

Et presset arbeidsmarked 

har også skapt problemer ifølge 

Silseth. 

Også nylig oppdagede lekkasjer 

i taket og svømmebassenget 

er blant problemene som må rettes 

opp før UiB kan overta bygget. 

– Det har vært en total mangel 

på arbeidskraft slik at vi ikke har 

kunnet ta igjen tapt arbeidstid, 

sier Silseth. 

Han tror ikke at vannlekkasjer 

fra taket i Studias lokaler og 

lekkasjer i bassenget har bidratt 

til den siste utsettelsen. Men lekkasjene 

er blant problemene som 

må rettes opp før Universitetet 

kan overta bygget. 

– Det sier seg selv at man ikke 

kan flytte inn i et bygg som ikke 

er tett, sier Silseth. 

Han kan imidlertid ikke love 

at bygget blir innflyttingsklart til 

semesterstart. Oversvømmelser i 

kjelleren på senteret har ikke bidratt 

til denne forsinkelsen, hevder 

Silseth, men understreker at 

vann i kjelleren er et problem som 

fortsatt venter på en permanent 

løsning. 

TIDSLINJE 

Studentsenterets utsettelser 

• 26. mai 2005: Estimert dato for 

ferdigstilling: september 2006. 

• Juli 2006: Naboer oppdager at 

stålbuene på bygget er en meter 

for høye, og må sendes tilbake til 

fabrikken. Ifølge Statsbygg koster 

forsinkelsene «et par millioner». 

• August 2006: Dato for ferdigstil- 

ling av byggeprosessen er utsatt til 

28. april 2007. 

• Mars 2007: Ytterligere utsettelse. 

Ny dato for ferdigstillelse: 30. juni 

2007. 

Mai 2007: Ytterligere utsettelse. Ny 

dato for ferdigstillelse: 6. august 

2007. 

• Semesterstart høsten 2007: 

Byggeprosessen forventes å 

avsluttes i slutten av august. 

Studentsenteret forventes å være 

innflyttingsklart i månedsskifte ok- 

tober-november 2007. 

• November 2007: Ifølge Statsbygg 

holder man på med «innredningsarbeid» 

og huset vil være klart 

til bruk fra semesterstart i januar. 

Problemer med oversvømmelser 

sies å ikke skulle forsinke innflyt- 

tingen. 

• Desember 2007: Ny utsettelse til 

januar 2008. 

EN AV TRE SKRIVER PÅ ENGELSK 

I fjor ble 33 prosent av alle masteroppgaver i Norge skrevet på engelsk. I 

1986 var tallet ni prosent. Det viser en undersøkelse utført av NIFU-STEP. 

Dirketør i Språkrådet Sylfest Lomheim mener oppgavene generelt vil 

bli bedre på norsk, i alle fall for de som har norsk som morsmål. Ifølge 

Lomheim vil økningen i masteroppgaver på engelsk føre til lavere kvalitet. 

– De fleste skal jobbe i det norske samfunnet, og du kvalifiserer deg ikke 

til det når du ikke kan fagspråket på norsk, sier han til Universitas. 

Fadderordning. 

Internasjonal 

matchmaking 

Når over 300 utvekslingsstudenterankommer 

Bergen etter 

jul, skal de slippe å 

henge opp kontaktannonser 

for å få norske 

venner. 

Tekst: Pia Martine Wold 

Foto: Sean Murray 

– Det handler om integrering, 

sier prosjektleder Ida Taugard 

Bakken, leder av studentgruppen 

til Røde Kors. 

Det hele går enkelt ut på at 

hver utvekslingsstudent som 

kommer til Bergen i januar, skal 

få en norsk fadder – en buddy 

– som utover fellesarragementer 

møter vedkommende én gang i 

uken i seks uker. 

Bakken og studentgruppen tok 

initiativ til Buddy Bergen i sommer, 

og har sammen med Norsk 

Student Union (NSU), Erasmus 

Student Network Bergen (ESN) 

og International Student’s Bergen 

(ISU) jobbet med prosjektet i hele 

høst. 

Trondheim som forbilde 

Ideen har samarbeidsgruppen 

adoptert fra Trondheim, som har 

hatt buddy-ordning i fem år. 

– Opplegget har fungert veldig 

godt i Trondheim, sier Bakken, 

som opplyser om at de der har 

Utvekslingsstudentene 

tar med seg en internasjonal, 

ikke en 

norsk opplevelse hjem 

igjen. 

Mario Vahos, tidligere leder for ISU Trondheim, 

om tilstanden uten buddy-ordning. 

hatt 500 buddyer på det meste. 

– Buddy-programmet har 

klart å gjøre noe som ingen andre 

har klart: å skape en nøytral arena 

for begge parter til å komme 

sammen, utdyper Mario Vahos, 

tidligere leder og nå rådgiver for 

ISU Trondheim. 

Han forteller at i Trondheim 

har det vært et problem at studentene 

bor i byen, mens utvekslingsstudentene 

bor i studentbyer 

utenfor. 

– Utvekslingsstudentene tar 

med seg en internasjonal, ikke en 

norsk opplevelse hjem igjen, sier 

Vahos. 

Bakken vedgår at Bergen sliter 

med det samme. Lapper som 

henger på Fantoft, med påskrifter 

som «I want to meet norwegian 

FADDERFIKSER. Ida Taugard 

Bakken, leder av studentgruppen 

til Røde Kors, skal sørge 

for at utvekslingsstudentene 

integreres bedre i det norske 

studentlivet. 

people», er ifølge henne en indikasjon 

på behov for kontakt. 

Matchmaking i januar 

I Bergen er det 300 buddyer som 

er målet i første omgang. Det ser 

ikke ut til å bli noe problem, skal 

vi tro Bakken. 

– Vi startet rekrutteringen for 

fem dager siden, og siden da har 

vi registrert 55 buddyer, forteller 

hun. 

Påmelding skjer på internett, 

der man fyller ut et skjema. Hva 

man studerer, egne interesser, 

ønskede interesser hos utvekslingsstudenten 

og prioritering av 

språk, er blant faktorene som teller 

når buddyene i januar koples 

med sine «fadderbarn». Slik kan 

begge få optimalt utbytte av buddy-opplegget. 

– Vi regner med størst interesse 

blant dem som selv har vært 

eller skal dra på utveksling, eller 

de som har lyst til å praktisere 

språk, anslår Bakken. 

I januar blir det quiz, teater, 

radio og en stor fellesfest for alle. 

Resten er opp til hver enkelt buddy, 

men for den fantasiløse har 

samarbeidsgruppen utviklet en 

buddy-guide til hjelp. Kafébesøk, 

Hulen-konsert, tur til Fløien eller 

Akvariet, et erkeekte norsk vorspiel, 

middag med norsk mat eller 

fisketur, er blant forslagene til 

aktiviteter. 

Man blir Buddy ved å fylle ut 

et skjema for registrering på 

www.buddybergen.com. 

7

8 

NYHET 

Studentøkonomi. 

Dyrt å arrangere 

julebord på NHH 

OPPGITT. Å leie kantina til å arrangere julebord 

viste seg å være langt mer tungvint 

og dyrt enn økonomiansvarlig i CEMS-club, 

Ronny Waage, hadde forventet. 

Studentene tvinges til å 

leie inn kjøkkenpersonale 

og renholdsfirma 

hvis de vil låne kantina. 

Tekst: Johan Lie Hammerstrøm 

Foto: Berit Bye 

– Jeg synes det er dårlig at vi må betale 

så mye for det. Hvis man ser på 

produktet vi får igjen, så står det ikke 

i stil med prisen, sier Ronny Waage, 

økonomiansvarlig i CEMS Club ved 

NHH. 

Studenorganisasjonen tilknyttet 

Community of European 

Management Schools (CEMS)-programmet 

jobber med samhold og sosialisering 

blant studentene på NHH. 

Med et lite budsjett så de etter en rimelig 

måte og arrangere julebord på 

og vendte seg til kantina på NHH. 

Det ble langt dyrere enn de hadde 

trodd. 

Stoler ikke på studentene 

– Hvis studentene skal bruke kjøk- 

kenet, så må det være en SiB-ansatt 

til stede, opplyser Monica Birkeland, 

daglig leder ved SiBs kantine på 

NHH. 

Det koster 250 kroner i timen, og 

den ansatte begynner arbeidsvakten 

halv seks om kvelden. For CEMSklubb 

sin del ble det 1500 kroner i 

utgifter. 

Vi har tilbudt oss å 

vaske kantina selv 

for at det skulle bli 

billigere, men det 

ville ikke SiB ha noe 

av. 

NHH-student Ronny Waage. 

– At vi må betale noen for å vente 

fem timer for så å ta en oppvask som 

tar en time er ikke akkurat veldig 

økonomisk, sier Waage. 

Kjøkkenvakten må være der 

fordi kantinepersonalet ikke stoler 

på studenter som skal ha julebord. 

– Nei, vi stoler ikke på dem. Og 

det var har vi utrolig mange grunner 

til, sier Birkeland uten å utdype dette 

nærmere. 

Når studentene skal bruke kantinen 

blir de anbefalt å bruke SiB-catering 

av skolen. Ifølge CEMS-clubs 

leder, Cecilie Skouge, virket dette 

mer som et påbud enn en anbefaling. 

– Vi forstod dette som et krav, sier 

hun. 

– På en skole som burde støtte fri 

markedskonkurranse, synes jeg det 

er rart at de legger til rette for SiBcatering 

når andre cateringfirmaer 

er langt billigere, sier økonomiansvarlig 

Waage. 

Tidligere synder 

På toppen av disse utgiftene må studentene 

leie inn et renholdsfirma 

til å vaske kantina etter dem. I fjor 

ble den fakturaen på 600 kroner for 

CEMS-club. 

– Vi har tilbudt oss å vaske kantina 

selv for at det skulle bli billigere, 

men det ville de ikke ha noe av, sier 

Waage. 

Det bekrefter driftsleder på teknisk 

avdeling, Arvid Fredheim. 

– Dette er en vurdering som har 

blitt tatt på grunnlag av tidligere dårlige 

erfaringer. Sånn er det når noen 

har ødelagt, da går det utover andre 

også, sier han. 

Han støttes av Torunn Fantoft, 

konsulent ved NHH. 

– Vi har prøvd. Vi har virkelig 

prøvd. Men jeg har selv måttet ringe 

folk klokken åtte om morgenen og 

fortelle dem at de må komme seg 

opp og vaske. Når vi har fått så mange 

klager, så har vi gjort det slik at 

de må bestille noen til å vaske etter 

seg. 

Fantoft vil ikke gå med på at det 

er noen ukultur blant NHH-studentene, 

men stoler ikke på dem når det 

gjelder julebord-arrangementer. 

– Jeg synes det er skuffende at de 

ikke stoler på oss. Vi må betale for at 

andre har ødelagt tidligere, sier 

Waage. 


STUDVEST 

Kriminalitet. Frekk tyv har 

Tyve 

Minst syv PCer er blitt 

stjålet på Det juridiske 

fakultet i høst. Samme 

mann er blitt observert 

ved flere av tilfellene. 

Tekst: Anders Fevik. 

Foto: Sean Murray. 

– Jeg satt på lesesalen og skrev oppgave, 

og var borte i et kvarter for å 

bestille mat. Da jeg kom tilbake var 

PCen borte, sier jusstudent Kine 

Olsen Haukali. 

Studvest vet om fire tilfeller der 

studenter har blitt frastjålet PCene 

sine på lesesalene ved Det juridiske 

fakultet. I tillegg har to studenter 

mistet PCene sine på biblioteket. 

Det juridiske fakultet har også blitt 

frastjålet en PC fra et auditorium. 

– Å gå fra PCene sine er tydeligvis 

ikke noe lurt for tiden, sier assisterende 

fakultetsdirektør, Henning 

Simonsen, ved Det juridiske fakultet. 

Midt i eksamensstresset 

Ulrik Skaar Klokkehaug, Lars 

Christian Steen og Kine Olsen 

Haukali er tre studenter som har 

fått frastjålet PCen sin på lesesalen 

de siste ukene. Alle tilfellene skjedde 

på en søndag. 

– Telefonen ringte, og jeg var 

borte fra lesesalen i ti minutter, sier 

Steen om søndagen da PCen hans 

forsvant. 

Steen har anmeldt tyveriet til 

politiet. Det har også Klokkehaug, 

men verken han, Steen eller Haukali 

har noe særlig tro på at de får PCene 

tilbake. Ingen av de tre studentene 

har forsikring som dekker tyveriet. 

– Når man er student har man 

ikke råd til uforutsette utgifter som 

dette, sier Klokkehaug. 

– Pengene er kanskje ikke det 

verste, det aller kjipeste er notatene 

som går tapt, sier Steen som fikk 

PCen sin stjålet for tre uker siden. 

Andreårsstudenten Klokkehuag 

satt og jobbet med en hjemmeeksamen 

da tyveriet skjedde. 

– Jeg tok faktisk backup på alt 

jeg hadde på maskinen, bortsett 

fra hjemmeeksamenen jeg holdt 

på med, kvelden før det skjedde. 

På grunn av tyveriet fikk jeg heldigvis 

utsatt denne eksamenen, sier 

Klokkehaug. 

Så tyven 

Haukali, som satt med en oppgaveinnlevering, 

fikk beholde Ipoden


9 

NYHET 

slått til fl ere ganger. 

rier på jussen 

som var koblet til PCen som ble 

stjålet. 

– Det verste er å miste alle bildene 

jeg hadde på maskinen, sier 

Haukali. 

– Det er flere som så tyven som 

tok PCen min. Ut fra beskrivelsene 

av de andre PC-tyveriene virker det 

som det er samme mann som går 

igjen. Han blir beskrevet som en 

godt voksen gutt, sier Haukali. 

Å gå fra PCene sine 

er tydeligvis ikke 

noe lurt for tiden. 

Henning Simonsen, assisterende 

fakultetsdirektør. 

En av de som så tyven som 

tok PCen til Haukali var Henriette 

Stamdnes. 

– Jeg satt på lesesalen og kjenner 

igjen de fleste som pleier å sitte 

der. Derfor la jeg merke til ham da 

han gikk inn. Han visste hvor han 

skulle og virket utrolig målbevisst, 

sier Stamdnes som ikke fikk med 

seg at han faktisk hadde tatt PCen 

før han var borte. 

– På søndager må du bruke kort 

for å komme inn på bygget, og det 

er det bare jusstudenter som skal 

ha. Det er skikkelig ekkelt, sier 

Stamdnes. 

Klippet wire 

Marit Saksvik, konsulent ved biblioteket 

på Det juridiske fakultet, 

kjenner til to tilfeller hvor studenter 

har mistet laptopen sin på biblioteket. 

– Den siste PCen som ble stjålet 

var faktisk lenket fast med en wire. 

Den ble klipt av, og maskinen ble 

tatt, sier Saksvik. 

Henning Simonsen i fakultetsledelsen 

kan fortelle at fakultetet 

har anmeldt to tilfeller av tyveri 

til politiet, etter at en laptop og en 

skjerm ble stjålet. 

– Om dette brer om seg, må vi 

kanskje snakke med både politiet 

og JSU om hva vi eventuelt kan 

gjøre. Nå må vi gjøre folk opp- 

merksomme på dette, det er blant 

annet blitt lagt ut en melding på 

Studentportalen, sier Simonsen. 

Studentene som er blitt frastjålet 

PCene sine er klare på at de ikke 

kan skylde på noen andre enn seg 

selv. 

– Det er blitt helt vanlig å legge 

fra seg verdisaker på pulten. Det er 

tungvint å ta med seg laptopen på 

KUTTET WIRE. To studenter har blitt frastjålet PCene 

sine på biblioteket i høst. 

KJIPT TYVERI. Kine Olsen Haukali og Ulrik 

iSkaar Klokkehaug mista PCene sine mitt i 

ieksamensinnspurten. 

do, sier Haukeli og Klokkehaug 

som nå oppfordrer sine medstudenter 

til å alliere seg med sidemannen 

på lesesalen, i hvert fall på kveldstid 

og i helgene 

Fem 

om tyveriene 

1. Har du fått med deg at PCer er 

blitt stjålet på jussen? 

2. Går du fra verdisakene dine 

på lesesalen eller biblioteket? 

3. Kjenner du til noen som har 

fått frastjålet noe på Det juridiske 

fakultet? 

MALENE HOÅS (20) 

1. Ja. 

2. Ja, har gått fra både PC og mobiltelefon. 

3. Nei. Jeg kjenner ikke til noen, men 

har hørt om tilfeller der det har skjedd . 

TRINE LAVIK, (21) 

1. Ja. 

2. Det hender, men jeg prøver å ta med 

mobilen. 

3. Nei. 

FRIDA BLÅSTERNES (22) 

1. Har hørt om det, ja. 

2. Ja, sekken står jo ofte der, med lommebok 

og kort. 

3. Nei. 

SVERRE JOHANSEN (21) 

1. Ja. 

2. Ja, jeg har fast plass og det ligger 

alltid noe igjen der. Tar med mobiltelefonen, 

men det er mest fordi den ikke 

skal ringe mens jeg er ute. 

3. Ja, jeg kjenner en som mista PCen 

sin her. 

LARS OLAV VISET (20) 

1. Ja, har lest om det. 

2. Ja. Bankkort og mobiltelefon. 

3. Nei.

10 

NYHET 

Lesesalsproblematikk. 

Ansatte får 

studentenes plasser 

HF-fakultetets masterstudenter 

fikk beskjed 

om at de skulle bytte 

lesesal for å komme 

nærmere instituttene. 

Egentlig var det fakultetets 

ansatte som 

selv skulle bruke plassene. 

Tekst: Ellen Skilhagen 

Forrige uke skrev Studvest om masterstudenter 

ved det Humanistiske 

fakultet (HF), som av fakultetsledelsen 

blir bedt om å bytte lesesalsplass. 

I skrivet til studentene, står 

det at lesesalsplassene omfordeles 

for «å plassere lesesalene nærmere 

instituttene». 

– Grunnene fakultetsledelsen 

nå oppgir for flyttingen, er ikke de 

samme som studentene først fikk 

oppgitt. Den egentlige årsaken 

er at fakultetet har for liten plass 

til sine ansatte, sier Anne Høy 

Horsberg, studentrepresentant i 

Fakultetsstyret. 

Uryddig prosess 

Det er masterstudentene ved 

Sydnesplass 12/13 og i J.Frielesgate 

som blir verst rammet av flyttingen. 

– Grunnet forhold som oppstod 

ved instituttene i høst, måtte vi omdisponere 

lesesalsplasser. Det var 

problemer med arealfordelingen på 

Sydnesplass 12/13 og i J.Frielesgate, 

men vi syntes ikke det var noen vits 

å gå i detalj til studentene om dette, 

sier assisterende fakultetsdirektør 

ved HF, Trine Moe. 

– Vi spurte om vi fikk uttale oss, 

men fikk beskjed om at saken allerede 

var avgjort. Vi føler oss litt 

overkjørt, sier Lars Olsen, lesesalsansvarlig 

på Sydnesplass 12/13. 

Sydnesplass 12/13 har blant 

annet huset leselystne studenter på 

kulturvitenskap. For disse ble forklaringen 

om at lesesalene skulle 

plasseres nærmere instituttene, 

vanskelig å svelge. 

– Instituttet til kulturvitenskap 

ligger dels i samme bygg som lesesalen, 

forklarer Olsen. 

Mindre plass til studentene 

Etter påtrykk fra Olsen får kulturvitenskap 

nå lov til å bli på 

Sydnesplass 12/13. De får imidlertid 

færre og dårligere plasser 

enn før. Høy Horsberg mener det 

er forståelig dersom fakultetet må 

omrokkere plasser. Samtidig fremholder 

hun at studentene hadde 

flere plasser før ombyggingen av 

fakultetet. 

– Dersom fakultetsledelsen tar 

studentenes plasser under falskt 

påskudd, er dette uredelig. Det vitner 

om en usunn holdning overfor 

studenter, sier hun. 

Moe påpeker at fakultetet har 

lesesalsplasser til alle masterstudentene. 

– Noen vil nok oppleve byttingen 

som en dårligere løsning, men 

samlet sett mener vi at løsningen er 

god. De tidligere professorene på 

HF har blitt lovet arbeidsplasser i 

Frielesgate siden september. Dette 

må vi ta hensyn til, sier hun. 

Ledelsen kunne 

ikke vært så overkjørende 

med en annen 

gruppe enn studentene. 

Anne Høy Horsberg, studentrepresentant i 

Fakultetsstyret. 

Skylder på studentene 

Det Humanistiske Fakultets 

Studentutvalg (HFSU) har i det 

siste ikke vært i funksjon. Ifølge 

fakultetsledelsen er dette årsaken 

til at studentene ikke har blitt 

tatt med i beslutningsprosessen. 

Lesesalsansvarlig Olsen er ikke 

imponert over fakultetets forklaring. 

– Dersom fakultetet ikke fikk 

kontakt med HFSU, kunne de kontaktet 

Instituttutvalget. De kunne 

også sendt ut en mail der de som 

ville fikk mulighet til å uttale seg i 

forkant, sier han. 

Ifølge Moe benytter Universitetet 

i Bergen demokratiske prosesser 

når de fatter beslutninger. 

– Jeg tror ikke andre arbeidsplasser 

er mer demokratiske, sier 

hun. 

Olsen og Høy Horsberg mener 

imidlertid at det ikke hadde gått å 

opptre slik på andre arbeidsplasser. 

– Det er uheldig at fakultetet 

stadig tror de kan slippe unna med 

løsninger som er negative for studentene. 

Ledelsen kunne ikke vært 

så overkjørende med en annen 

gruppe enn studentene, sier Høy 

Horsberg. 

Faksimile fra Studvest nr. 32. 

…diskuter på www.studvest.no! 

Akademikere har aldri 

vært mer attraktive 

på arbeidsmarkedet. 

En høy andel 50-åringer 

vil rydde plass for 

ytter ligere ansettelser 

i årene som kommer. 

Tekst: Silje Charlotte Solstad 

Foto: Brynjar Vik 

– Vi holder på å realisere et samfunn 

som har stort behov for kunnskapsorientert 

arbeidskraft. Det er 

tydelig når både offentlig og privat 

sektor ansetter flere akademikere, 

sier Christl Kvam, leder for 

Akademikerne. 

I en nylig frigitt rapport fra 

NIFU STEP undersøkes akademikeres 

stilling på arbeidsmarkedet 

de siste ti årene. 

Antall akademikere har økt 

fra 107 000 til 180 000 i tidsrommet 

1996 til 2006. Det skyldes hovedsaklig 

tilstrømming av nye studenter. 

De fleste av dem har blitt ansatt 

i privat sektor. 

Eldrebølge i akademia 

Med akademikere menes personer 

med mastergradsutdannelse eller 

tilsvarende. Innenfor økonomiske 

og administrative fag har veksten 

eksplodert med 230 prosent flere 

ansatte i perioden. Men også for 

samfunnsfag, jus og humaniora har 

det vært økning på hele 80 prosent. 

For ti år siden jobbet bare 27 prosent 

av humanistene i privat sektor, 

i dag er det økt til 35 prosent. 

Rapporten viser også at andelen 

akademikere over 50 år er høy, 

spesielt innen humaniora og helsefag. 

De neste 10-15 årene vil disse 

pensjoneres og skape rom for ytterlige 

nyansettelser. Arbeidsutsiktene 

for akademikere er derfor gode. 

– Erstatningsbehovet vil spesielt 

være presserende for disse fagene, 

men også feltene innen naturvitenskap 

og matematikk trenger rekruttering 

når dagens 50-åringer går av 

med pensjon, sier Terje Næss. 

Christl Kvam peker på at den 

teknologiske utviklingen og et mer 

kunnskapsorientert næringsliv er 

årsaken til at akademikere er mer 

attraktive og vil fortsatt være det i 

lang tid framover 

– Ingenting i fremtiden tilsier 

at teknologien skal stoppe opp. 

Studenter bør absolutt være optimistiske 

med tanke på arbeid etter 

lange studier, sier hun. 

Private akademikere 

– Vi utdanner ekstremt mange flere 

akademikere, men ledigheten har 

ikke gått opp eller lønningene ned. 

Det viser at etterspørselen er der, 

sier Kvam. 

Hun er imidlertid bekymret for 

at offentlig sektor ikke gjør nok for 

å sikre seg de mest kvalifiserte ansatte. 

Forsker Terje Næss fra NIFU 

STEP mener det er mange årsaker 

til at akademikere velger privat 

framfor offentlig sektor. 

– Arbeidsplassene i kommunene 

er som oftest desentraliserte og dårlig 

betalte, og staten har hatt en høy andel 

akademikere ansatt lenge så rekrutteringsbehovet 

har ikke vært like 

stort der de siste årene, sier Næss. 

– De offentlige arbeidsgiverne 

må gjøre noe med både image og 

lønnsbetingelser for å sikre seg et rekrutteringsgrunnlag 

i framtiden, sier 

Christl Kvam. 


Arbeidsmarked. 

Gylden framtid for 

Studenter bør absolutt 

være optimistiske 

med tanke på arbeid 

etter lange studier. 

Christl Kvam, leder i Akademikerne. 

DOKTORSPIRE. Skrive, lese, forske og forelese. Det drømmer Håkon Tvedt om å 

gjøre resten av sitt yrkesliv. – Jeg er like inkompetent på teknologi som en enhver 

god akademiker, så jeg bør passe godt inn, spøker han. 

Kvinner velger feil 

STUDVEST 

Siden 1996 har andelen ansatte 

kvinnelige akademikere økt fra 25 

til 35 prosent, og blant nyutdannede 

er det litt flere kvinner enn menn. 

Spesielt innen samfunnsfag, humaniora 

og helsefag har det skjedd en 

utjevning av kjønnsbalansen. 

Undersøkelsen fra NIFU STEP 

viser at kvinner oftere velger offentlig 

sektor enn menn og at denne 

tendensen har vært stabil de ti siste 

årene. Kvam mener kvinner er feilinformert 

om betingelsene når de 

velger offentlige arbeidsplasser. 

– Kvinner tror at slike jobber er 

bedre tilpasset familieliv og har 

flere rettigheter, mens sannheten 

er at de bare får dårligere lønn, sier 

hun.

STUDVEST 5. desember 2007 11 

NYHET 

akademikere 

AKADEMISK ARBEIDS- 

KRAFT 1996-2006 

• Økning fra 107 000 til 180 000 

ansatte med høyere utdanning i 

offentlig og privat sektor. 

• Dette tilsvarer 7,9 prosent av den 

totale arbeidsstokken. 

• 63 prosent av økningen skjer i 

privat sektor. 

• Akademikere med økonomisk og 

administrativ utdanning økte med 

230 prosent. 

• Høy andel eldre i humaniora 

og helsefag: andelen over 50 år 

i 2006 er henholdsvis 43 og 42 

prosent. 

• Om 10-15 år går disse av med 

pensjon og skaper rom for ytterligere 

nyansettelser. 

• Kvinner går fortsatt oftere til offentlig 

sektor enn menn. 

• Andelen kvinnelige akademikere 

i arbeid er økt fra 25 til 35 

prosent siden 1996. 

Drømmer om doktorgrad 

Håkon Tvedt (29) 

synes han har fått 

latter lig mye relevant 

arbeid etter 

sin master grad i 

latinamerikastudier. 

Tekst: Silje Charlotte Solstad 

– Jeg tenkte aldri på utsiktene 

for arbeid da jeg begynte 

å studere, jeg valgte bare det 

som hørtes gøy ut, sier Håkon 

Tvedt. 

Etter å ha skrevet sin 

masteroppgave om cubansk 

film fikk han en telefon fra 

Gateway College som ønsket å 

gi han jobb som foreleser om 

cubansk film og litteratur – på 

Cuba. Siden har han tilbrangt 

flere semestre der, hvor han 

har undervist norske studenter 

og samarbeidet på et prosjekt 

kalt «Latinamerika i verden» 

med blant annet Thomas 

Hylland Eriksen. 

– Gjør man en innsats over 

tid, er positiv og tar på seg frivillig 

arbeid og ikke er en utpreget 

CV-rytter, blir man lagt 

merke til, sier Tvedt. 

Som tillitsvalgt i Bergen 

Filmklubbs styre har han 

også fått jobbet med Latin- 

Amerikansk film og undervisning 

for videregående elever 

under Bergen Internasjonale 

Filmfestival (BIFF). Nå undervi- 

ser han i Latin-Amerikansk historie 

på Universitetet i Bergen, 

og er for tiden opptatt med å 

lage eksamensoppgaver. 

– Uten doktorgrad får 

man ikke fast stilling ved 

Universitet, men jeg drømmer 

om å jobbe med å undervise og 

forske framover, forteller han. 

Historisk-filosofisk fakultet 

har utlyst flere doktorgradstipender 

over nyttår som 

Tvedt tar sikte på å søke på. 

– Universitetet er den institusjonen 

hvor forskning og undervisning 

på høyt nivå foregår, 

og jeg innbiller meg at det 

er her de største utfordringene 

ligger. Derfor vil jeg ha fast 

jobb her, sier Håkon Tvedt. 

Kvalitetsreformen. 

Aner ikke om 

målet er nådd 

Fire år har gått siden 

Kvalitetsreformen ble innført. 

Det er fortsatt for kort 

tid til at regjeringen kan fastslå 

om kvaliteten på høyere 

utdanning har økt. 

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad 

– Både studenter og ansatte har fått en hverdag 

med nye muligheter og bedre rammebetingelser, 

sier forsknings- og høyere utdanningsminister 

Tora Aasland (SV) i en pressemelding. 

Men forskerne som har evaluert 

Kvalitetsreformen mener at det foreløpig er 

vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten 

i norsk høyere utdanning og forskning, 

ifølge regjeringens nye statusrapport. 

Det betyr at det ennå ikke foreligger 

noe svar på om det overordnede målet for 

Kvalitetsreformen er nådd. 

– Vellykket 

Ifølge evalueringen er det vanskelig å se resultatene 

før det første studentkullet er gjennom 

det nye gradssystemet. Aasland karakteriserer 

likevel reformen som vellykket på 

mange områder. 

– Jeg synes at reformen på mange områder 

har vært vellykket og mener universiteter 

og høyskoler har gjort en svært god 

jobb med å gjennomføre hovedpunktene, sier 

hun. 

Statsråden mener at i det videre arbeidet 

må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet 

og innhold, både når det gjelder undervisning 

og forskning. 

Kritikk fra opposisjonen 

– Den rødgrønne regjeringens budsjettpolitikk 

setter Kvalitetsreformen på spill, sier 

Odd Einar Dørum (V). 

Han sikter til regjeringens mye omtalte 

hvileskjær for høyere utdanning og forskning, 

og videreføringen av det i 2008-budsjettet. 

Frps utdanningspolitiske talsmann 

Anders Anundsen mener at regjeringen ødelegger 

reformen. 

– Det nytter ikke å innføre en reform, for 

så å innføre et hvileskjær, sier Anundsen. 

Tidligere evalueringer av reformen viser 

at vitenskapelige ansatte bruker mer tid på 

undervisning og mindre tid på forskning etter 

reformen. 

Kunnskapsdepartementet skriver i pressemeldingen 

at det er viktig at forskningen 

gis forsvarlige rammevilkår for å oppnå målet 

om høy kvalitet. De ønsker å legge opp til 

en god dialog med sektoren. 

– Det hjelper ikke med dialog med mindre 

man sikrer tilstrekkelig finansiering for 

sektoren. Skal man ha kvalitet må man vise 

vilje til å prioritere kronene, kommenterer 

Dørum. 

– Utilstrekkelige tilbakemeldinger 

En av Kvalitetsreformens hensikter var å gi 

studentene tettere oppfølging og veiledning. 

– Halvparten av studentene sier at de får 

utilstrekkelige tilbakemeldinger på arbeidet 

sitt, sier Olav Øye, leder i Studentenes 

Landsforbund. 

– Det hjelper lite med flere karakterer og 

eksamener når vi ikke får vite hvordan vi 

kan forbedre oss, mener leder av Norsk 

Studentunion Per A. Langerød.

12 

SPORT 


Sportspraten. Seriegull til Bergen, Martin Andresen til Enga og Tyrkia til EM i stedet for Norge. Davy 

Wathne har nok å snakke om. 

Tekst. Anders Fevik. Foto: Sean Murray. 

Fotballdommeren 

Hvorfor vant Brann serien i år? 

De har vært dyktige over tid. Hatt en 

klar strategi. Mons Ivar Mjelde og Martin 

Andresen skal ha enormt mye ære for at de 

har latt uenighetene ligge, og jobbet for et 

felles mål. Det er imponerende. Men også 

andre i klubben, som for eksempel Ramiro 

Corrales som åpenbart har slitt, har vist stor 

profesjonalitet. Det var viktig både for klubben 

og byen at Brann endelig vant igjen. 

Det er jo ingen hemmelighet 

at du har sansen 

for Martin 

Andresen. Kan du som Brann-supporter tilgi 

ham for at han stikker av til Vålerenga? 

Ja, har ingen problem med det. Jeg skjønner 

og kjenner Martin veldig godt. Har enorm respekt 

for ham. Martin er en atypisk fotballspiller. 

Han har ikke det presset mange andre 

fotballspillere føler, med tanke på at de skal 

sikre fremtiden ved å tjene mest mulig penger 

på en kort karriere. Det er andre ting 

som driver Martin. Og jeg tror mange misunner 

ham for det. 

Apropos penger. TV2 betalte jo én milliard 

for senderettighetene. I hvilken grad har 

dere bidratt til pengegaloppen i norsk fotball? 

Vi har vel bidratt til overbudspolitikken du 

ser i dag. Jeg tror det er viktig å forstå at 

ressursgrunnlaget til de norske toppklubbene 

er mye mer sammensatt enn tidligere. 

Det er ikke lenger slik at inntektene kun 

består av billettinntekter og TV-rettigheter. 

Du har blant annet fått inn de rike onklene. 

Klubbene har sett hvilke summer man kan 

tjene ute i Europa, og det satses vilt for å nå 

dit. I Champions League tjener man 70-80 

millioner bare for å delta. Jeg var blant dem 

som trodde at Rosenborg skulle vinne ligaen 

inn i evigheten på grunn av det økonomiske 

forspranget de hadde. Det hadde de kanskje 

også klart, med en annen og mer offensiv 

holdning enn den Rune Bratseth kjørte. 

Åge Hareide har ikke klart å ta Norge 

til verken VM eller EM. Synes du det er 

greit at han får fortsette? 

Ja, husk at vi er en liten nasjon oppunder 

polarisen. Det er lett å bli forblindet 

av 90-tallsresultatene, men 

vi kan ikke gå rundt å forvente at 

Norge skal kvalifisere seg til hvert 

mesterskap. Det er naturlig at 

Hellas og Tyrkia kvalifiserer seg, de 

har både flere folk og bedre klima 

enn oss. Jeg kan ikke se noen som er 

bedre egnet enn Åge til å lede landslaget. 

Han har imponert meg. Jeg 

trodde han var en typisk klubbtrener, 

men han har vist seg som en dyktig 

taktiker og leder. 

Hva betyr det for TV2 at 

Norge ikke gikk til 

EM? 

Det betyr 

åpenbart 

masse 

for 

STUDVEST 

TV2-sporten. Interessen, spenningen og nerven 

rundt norsk fotball i 2008 ville selvfølgelig 

vært en helt annen med et EM-sluttspill 

i vente. Se for eksempel hva som skjedde i 

Haugesund og Haugesunds Avis etter at FK 

Haugesund vant semifinalen i cupen. Den interessen 

man opplevde der går TV2 nå glipp 

av. 

Hvem er de beste fotballkommentatorene i 

norsk fotball? 

De har vi selvsagt i TV2. Bengt Eriksens og 

Nils Johan Sembs analyser og kunnskaper 

har tilført oss mye. 

NRK da? 

Nå har ikke jeg sett på NRK siden det gikk 

i svart/hvitt. Tradisjonelt har det vært et mer 

sementert maktforhold i NRK. De rekrutterte 

ufarlige medarbeidere, folk som ikke var 

en reell trussel mot typer som Arne Scheie. 

Fortell om tiden som fotballdommer? 

Dømmingen begynte jeg med i studietiden, 

mest for å holde kontakten med fotballmiljøet. 

Jeg var en myndig og god dommer på 

det som i dag tilsvarer Addecoliga-nivå. På 

samme tid jobbet jeg i Bergens Tidende som 

sportsjournalist, og skriveriene om mine 

dommerkolleger i kampreferatene ble ikke 

alltid like godt mottatt i Fotballforbundet. 

Hvordan var Davy Wathne som fotballspiller? 

Jeg var et enormt talent. Spilte indreløper 

med drakt nummer ti eller åtte for Brann sitt 

guttelag. Hadde et fantastisk blikk for spillet 

og var god på hodet. Dessverre sluttet jeg da 

jeg begynte på gymnaset. 

Hvem er den beste fotballspilleren du har 

sett live? 

Kniksen i særklasse. Uten tvil. Kniksen var 

Norges Maradona. Han kunne alt, han driblet 

alt og alle. Kniksen var en trollmann. 

Med dagens mediedekning ville han vært en 

verdensstjerne. 

DAVID FRANK HUEY WATHNE 

• Davy er en norsk-amerikansk journalist 

med fotball som spesialfelt. Har i mange år 

vært et profilert sportsanker i TV2. 

• Før tiden i TV2 jobbet Davy som 

sportsjournalist i Bergens Tidende. 

• Davy har en cand.mag. grad fra 

Universitet i Bergen, med mellomfag 

i latin, norsk og historie. 

• Davy liker litteratur og 

Rolling Stones. 

• Davy Wathne mener 

alt for mange har en 

usunn interesse for 

Davy Wathne sitt 

uspennende 

liv.

Magasin 

Melhus. 

Arne 

Juleprat Megafon-redaktør Thomas Anthun Nielsen • Tema Tobakk • Året som gikk Nyhets- og kulturkavalkade 

Finn 

Aparte Hva ønsker du deg til jul? • Best of Studvest plukker ut årets favoritter • Portrettet TV2-programleder Guri Solberg. Foto:

14 

DORULLKUNST. – Kan jeg få låne limpistolen? Arne 

Martin Husby demonstrerer kreativitet på høyt plan. 

BAKEMESTERE: Inger Sommerfelt Ervik og artikkelforfatteren 

baker til den store gullmedalje. 

Forberedelser 

Enhver juleverkstedholders første oppgave 

er å sørge for å skaffe deltakere til 

juleverkstedet. Dette kan høres lettere ut 

enn det faktisk er. Vær forberedt på å bli 

møtt av kommentarer om at juleverksted 

er for unger og at dorullnisser er så 1994. 

Ikke få panikk. Retro er den nye futurismen, 

og nittitallet er på full vei tilbake. 

Dessuten er juleverksted en ypperlig måte 

å skaffe billige julepresanger på, hvis du 

ikke er bekymret for at bestemor får det 

samme fra deg som, fra søskenbarnet ditt 

på seks. Skulle ikke det overbevise dem, 

ty til siste utvei: Lokk med alkohol. 

Et juleverksted bør ha mellom fire og 

seks deltakere, så fall ikke for fristelsen 

til å invitere i øst og vest hvis interessen 

først virker laber. Når vennene dine får 

tenkt seg om vil plutselig alle komme, og 

det har du verken nok lim eller gløgg til. 

Det kan lønne seg å unngå å invitere 

de verste perfeksjonistene. Et juleverksted 

er ikke en konkurranse. Ironisk distanse 

er også uønsket. 

Etter å ha gjort ferdig en gjesteliste, 

er du klar for å starte innkjøpene. Skulle 

du være usikker på hva du vil lage finnes 

det utallige husmødre der ute som vier livet 

sitt til å skrive blogger om baking og 

quilting og liming av filt. Et kjapt googlesøk 

på «juleverksted» burde gi deg flere 

ideer enn du trenger. Skal baking inngå 

i verkstedet kan det være en idé å lage 

deigen på forhånd. 

Utførelsen 

Gløggen er varmet opp og gjestene har ankommet. 

Før dere begynner kan det være 

en idé å rigge opp de forskjellige aktivitetene 

i stasjoner. Da unngår du uheldige 

krysninger mellom engler og mus. De andre 

er kanskje ikke klare over det, men 

dere leker faktisk ikke juleverksted. 

Nå er det imidlertid viktig å huske 

på at selv om du vet mest og best om hva 

som skal lages, så må du ikke helt overkjøre 

deltakernes kreativitet. Det er lov å 

prøve nye ting. Vil gjestene dine lage kakemenn 

med abnormalt store kjønnsorgan, 

så la dem gjøre det. Skulle figuren 

bli ødelagt på veien til ovnen, så er vel 

ikke det din skyld? Dessuten må du godta 

at enkelte av gjestene trenger å leke krig 

med englene og lage våpen av dorullene 

for å bevare en følelse av mandighet. Man 

kan si mye fint om julverksted, men å påstå 

at det er særlig maskulint vil være en 

overdrivelse. 

Etter hvert som kvelden skrider frem 

kan du oppleve at gjestene mister litt av 

gnisten. Filtklippingen avtar og limpistolen 

som tidligere ikke fikk ligge stille har 

nå blitt forlatt i et hjørne. Da er det på 

tide med en peptalk fra din side. Løpet må 

fullføres, og all makaronien må få oppnå 

sitt iliggende potensiale. Syng julesanger, 

gjør heia-rop og tilby våte svamper 

til dem som trenger det. Skulle gnisten 

fremdeles være fraværende, har du fremdeles 

et triks i ermet: Lokk med alkohol 

– igjen. 

Etterspillet 

All deigen er stekt, og alt du har kjøpt er 

limt fast til noe annet du har kjøpt. Bordet 

bugner av skeive nisser og feilmonterte 

engler. Hva skal du gjøre med alt skrapet? 

Som nevnt kan det naturligvis prakkes på 

besteforeldre. De har sikkert glemt hvor 

gammel du er uansett. Resten sender du 

hjem sammen med gjestene dine. For de 

vil jo ha en suvenir? Da burde huset ditt 

igjen være tomt for grelle, hjemmelagde 

nisser. Da blir det stainless steel-jul i blått 

og sølv i år også. God jul! 

5. desember 2007 God jul 

STUDVEST

STUDVEST God jul 5. desember 2007 

Juleverksted 

for dummies 

Hei, hå, nå er det jul igjen . Vil du tilbringe førjulstiden 

med vennene dine uten å måtte spy på finstasen eller ha 

sex under kakebordet? Studvest viser deg hvordan. 

Tekst og foto: Torill Sommerfelt Ervik. Foto: Jannike Gottschalk Ballo. 

MAKARONIENGLER 

Du trenger: 

Makaroni 

Penne Rigate (rør) 

Farfalle (sløyfer) 

Små trekuler med hull gjennom 

Hyssing 

Limpistol 

Gullspray 

Svart sprittusj 

Slik gjør du: 

Tre et stykke hyssing gjennom en trekule. 

Knyt en knute i den ene enden, og en løkke 

i den andre. Deretter limer du trekulen til en 

penne, slik at knuten skjules av pastarøret. 

Lim fast en farfalle på det som skal bli baksiden 

av engelen, og to små makaroniarmer 

på forsiden. Med hyssingen kan du lage en 

liten sløyfe, hår eller en glorie som du limer 

på trekulen. Spray engelen med gullspray. 

Hvis du vil kan du tegne fjes med sprittusjen. 

Voila, en makaroniengel. 

VALNØTTMUS 

Du trenger: 

Valnøtter 

Filt 

Hele, svarte pepperkorn 

Hyssing 

Limpistol 


Del valnøttene i to. Du kan bruke en kniv, 

eller en nøtteknekker. Kjøp inn rikelig med 

nøtter, for det er ikke så lett å dele dem uten 

at de blir ødelagt. Skrap ut kjernen og spis. 

(Med mindre du er allergisk, naturligvis.) 

Klipp ut små halvsirkler av filten. Fold dem 

sammen slik at de ser ut som små ører og 

lim dem på en halv valnøtt. Lim på pepperkorn 

som snute og øyne, og en bit hyssing 

som hale. Og husk, også valnøttmus trenger 

kjærlighet. Særlig når nettene blir lange og 

kulda setter inn. Heisann og hoppsan. 

KAKEMENN 

Du trenger: 

75 g margarin, smeltet 

350 g sukker 

2 dl vann 

3 ts hornsalt 

500 g hvetemel 

Hvetemel til utbaking 

Pepperkakeformer 

Konditorfarge 

Pensler 


Bland margarin, sukker og vann i en bolle. 

Sikt på hvetemel med hornsalt og rør deigen 

jevn. Dekk bollen med plast og la den 

stå natten over. Kna inn ekstra mel når du 

skal bake den ut, deigen skal ikke være for 

klissete. Kjevl ut deigen til omtrent en halv 

cm tykkelse. Stikk ut figurer og stek dem 

ved 175ºC i omtrent ti minutter. Kakene skal 

være helt lyse. Dekorer dem med konditorfarge 

og spis! Men ikke gå helt bananas under 

pyntingen. Det skal smake kakemenn, 

ikke konditorfarge. 

15

16 

Aparte. S å var det jul igjen. Store, små, harde eller myke. Hva skal under treet i år? 

Tekst: Guro Johansen. Foto: Berit Bye. 

Juleønsker 

ANYBODY OUT THERE? Det er heller tvilsomt om 

nissen kan hjelpe Åse Versto Langesæter i år. 

RO OG FRED. Jan-Ove Øksensten ønsker seg en fredelig jul, 

godt tilbakelent i sofaen, med god mat, drikke og tv. 

DRUKNER I REGN OG PARAPLYER. Sverre Laading Hansen ønsker 

seg sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, soool, bare sol. 


STUDVEST

STUDVEST 

God jul 5. desember 2007 17 

HVA ØNSKER DU DEG TIL JUL? «Nei, det må vel bli en ny 

sofa det,» svarer Tony Andreassen etter en liten tenkepause. 

FJERNSTYRTE TING. Per Tinius Movinckel ønsker seg fjernstyrte ting, 

kanskje aller helst en bil. Det får iallfall plass under treet. 

HVIT JUL. Anne Kristine Giltvedt ønsker seg en 

hvit jul. Kan nissen gjøre noe med klimaet? 

Julestemning. 

En julebesettelse 

PIA MARTINE WOLD 

Nyhetsjournalist 

Hei, jeg heter Pia, og jeg er sykelig opptatt av julen. 

Tvangsmessig, religiøst besatt. Det skjer hvert 

eneste år. Noe kommer krypende. Litt etter litt fylles 

tankene mine, rutinene mine, livet mitt, av juletanker. 

Blir det snø? Kommer julestemningen i tide? 

Klarer jeg å vente med julemarsipan til desember? 

Og svisj – så går høsten, og julen er her endelig og 

jeg er ekstatisk, og svisj – så er den over i en eneste 

gedigen ejakulasjon av opprevet julegavepapir og 

dryppende ribbefett, og da kommer den: postjuledepresjonen, 

et helt år til neste gang. Allikevel; symptomene 

er som følger: 

Jeg starter i august med å bekymre meg for at 

julen ikke skal gå etter planen. 

Jeg baker lussekatter hver 13. desember, på 

Luciadagen. 

Jeg fråtser i julekaker jeg egentlig ikke liker, 

bare fordi lukten gir meg en god stemning. 

Som 14-åring sydde jeg en mini-nissekjole i rød 

fløyel med hvit pelskant. Jeg bruker den ennå. 

Jeg kjøper gaver til meg selv, pakker dem inn, 

legger dem under treet og åpner dem med den største 

iver. 

Jeg gråter dersom det ikke snør på julaften. 

Jeg lager sånn julevindu på pikerommet hjemme, 

med rød tape og snøspray man aldri får fjernet. 

Jeg skriver julekort. 

Jeg lager små leireengler og –nisser til mamma 

som hun setter i vinduskarmen. Den er full. 

Jeg følger slavisk med på julekalender-seriene 

for barn på tv. 

Jeg lager pepperkakehus med pepperkakestakittgjerde 

og tredimensjonale pepperkaketrær, som 

jeg bruker flere timer på å pynte med nøye fargekoordinert 

nonstop i rosemalt pipettemelismønster. 

Jeg nekter å samarbeide med noen, det må være 

helt perfekt. 

Jeg maser meg til å få hjemmelaget julekalender. 

Jeg har tvunget kjæresten og mamma til å sørge 

for halve adventstiden hver. 

Jeg ser Hjemme Alene 1 og 2 på VHS hvert eneste 

år. 

Jeg tvinger stefaren min til å være julenisse, 

selv om det yngste barnet i familien er meg, 22 år. 

Jeg har ingen forståelse eller toleranse for at andre 

ikke synes jul er like fantastisk som jeg gjør. 

Og så klimaks: Julestrømpen. Glad hund i sengen. 

Snikker Andersen og Julenissen. Tre nøtter til 

Askepott. Rekker halve Reisen til julestjernen før 

jeg må ha på finkjole, og jeg trekker stefaren min 

med i kirken, og jeg synger høyt på alle salmene, 

og jeg sender olme blikk til de som ikke er tekkelig 

juleantrukket, det er jo bare jul en dag i året. 

Kommer hjem til matlukten, julehus, brun saus, 

edelgran og svinestek – samme hvert år, fin mamma 

på kjøkkenet med den samme kjolen som i fjor. 

Hunden med rød sløyfe, løper rundt treet og snuser 

på godisen som er pakket inn til: Ludde, fra: bestemor 

og bestefar. Det lukter juletre og vi spiser og vi 

pakker opp gavene, en etter en, alt er sånn det skal 

være, og vi er mette, og vi småkrangler om hvem 

som skal lufte hunden, men det er snø, så egentlig er 

det bare koselig, og vi ser midnattsmessen fra Roma 

bare fordi vi alltid har gjort det, og det er jul. 

Sånn er det alltid. Men i år er det ingen hund 

å knyte sløyfe rundt halsen på. En liten, langøret 

hund mindre, og juleregnestykket går ikke opp. 

Besettelsen er borte. Desember har kommet uten 

julestemning, og det er bare 19 dager igjen. Julen, 

hvor er du?

STUDVEST 

God jul 


Portrett. Guri Solberg (31) skal spise fajitas på julaften, og er ifølge Her og Nå forlovet med sin 

homofile venn. 

Tekst: Kari-Anne Jakobsen. Foto: Finn Arne Melhus . 

Guri Fuzzberg 

– JEG KALLER MEG selv vossing, og jeg liker 

at jeg har den tilhørigheten at mamma 

og pappa bor der, sier hun smilende på østlandsdialekt. 

Vi møtes på kafé i Bergen sentrum, og 

Guri ser urettferdig bra ut etter å ha kommet 

seg gjennom stormen. 31-åringen har rykte 

på seg for å være taleglad, og ryktene blir 

raskt bekreftet. 

– Men du vet når pappa står på Vangen 

og selger Klassekampen og mamma starter 

borgerlig konfirmasjon, er det jo litt corny 

når man er tenåring på et lite sted som Voss. 

Guris situasjon kan minne om filmen 

Switch. Hun var jenta som kom fra storbyen 

Oslo til tettstedet Voss. Det var mammaen og 

pappaen til Guri som ville flytte fra storbyen 

til landet, og siden har de blitt boende der. 

Guri selv har valgt Bergen som bosted. 

– VOSS ER VELDIG sportsbygd. Litt sånn 

«hvem går raskest på ski?» For all del, jeg 

var ei skijente og drev med idrett, men det 

var ikke så mange av vennene mine som drev 

med det samme. Jeg var nok mest opptatt av 

musikk og konserter. 

– Kjenner du igjen stedet i Vossafår-reklamene? 

Guri ler og etterlikner vossadialekten: 

«Vossafaor blir altsao òg spist av ein globetrottar!». 

– Jeg liker de reklamene, de er så selvironiske 

og stereotype. 

Selv om man skulle tro at Guri var en 

ekte vossing, er ikke alle faktorene på plass. 

Smalahovet lar hun ligge. 

– Hehe, jeg spiser ikke smalahove. Jeg 

spiser ribbe, sier hun bastant. 

Hun innrømmer at familien prøvde seg 

på pinnekjøtt for å opptre som vestlendinger, 

men at det funket dårlig. Denne julen blir det 

ingen av delene. Det lyser i øynene hennes 

før hun røper juleplanene. 

– Vi skal til Mexico, så det blir sikkert fajitas. 

Det er en familiegreie, sier hun hemmelighetsfult. 

GURI SOLBERG 

• 31 år. 

• Opprinnelig fra Oslo, men har vokst opp 

på Voss. Er ukependler mellom Bergen og 

Oslo. 

• Har vært programleder for «Skal vi danse» 

denne høsten. 

• Har tidligere vært programleder i P3, 

NRK2 og «Absolutt underholdning» på TV 2. 

• Ble nylig forlovet. 

HUN ER FLINK TIL å være hemmelighetsfull. 

Spesielt når det kommer til kjærester. Hun 

er kjent for å holde det private skjult fra 

mediene, og akter å fortsette med det. Men 

hun benekter raskt at hun er sjenert. 

– Jeg er ikke sky, jeg er bare taktisk. Dette 

er min greie, og jeg skal ikke dra kjæresten 

min inn i dette, sier hun veldig bestemt og 

legger den ene håndflaten på bordet. 

På den ene fingeren glitrer en ring. I sist 

uke annonserte Her og Nå forlovelsen hennes 

med rødt hjerte og to ringer på forsiden. 

Men de klarte å gjøre det med feil mann. 

Heldigvis ler Guri av det, selv om hun påpeker 

hvor uproft det var. Det hele blir enda 

mer tragisk da Guri forteller at det er hennes 

homofile venn hun er avbildet med. 

Jeg er ikke sky, jeg er 

bare taktisk. 

Vi har sett Guri på TV 2 i høst som programleder 

i «Skal vi danse». For en perfeksjonist 

er ikke det bare enkelt. 

– Jeg hater å gjøre feil. Jeg er ganske perfeksjonistisk 

av meg, og perfeksjonister liker 

ikke å gjøre ting de ikke kan. 

Hun tenker litt, og tar en slurk av teen. 

Det blonde håret er satt stramt i en hale, og 

ikke ett hårstrå er feil. På tross av stormen. 

– I «Skal vi danse» måtte jeg og Kristian 

Ødegård danse i et par av episodene. Jeg kan 

ikke danse, sier Guri som om hun røper en 

hemmelighet. 

Guri Solberg kan ikke danse, og hun 

innrømmer at hun må se ballerinayrket gå 

tapt. Men hun sipper ikke av den grunn. 

Heller ikke været i Bergen får henne til å 

henge med leppa. Hun har selv valgt å bli 

boende i Bergen, men på grunn av de kjekke 

jobbene i Oslo, har hun valgt å være en 

ukependler. 

«Skal vi danse» er ferdig og Guri har fått 

fri i åtte dager. Hun virker rastløs. Hun er 

tydeligvis vant til å jobbe mye, men kan nå 

10 KJAPPE 

Lær Guri bedre å kjenne. 

• Hva leser du på? 

En bok av Johan Harstad. Den handler om å 

forsvinne i mengden. 

• Siste film du så på kino? 

Jeg så Switch. Er ganske sikker på at jeg selv 

satte utfor et par bakker jeg egentlig ikke hadde 

lyst til for å være med de store flinke. 

• Må ha til jul? 

Røkelse vi kjøper på apoteket. 

Pepperkakedeig, nam. 

gjøre akkurat det hun vil. 

– Jeg har vasket mye klær, ler hun. 

EN PERFEKSJONIST LIKER å ha kontroll, noe 

som fører til at presset rundt prosjektene hun 

driver med blir mye skapt av henne selv. Men 

vossingen ser ut til å nyte stresset i Oslo, og 

freden og kjærligheten i Bergen. 

– Jeg er heldig, jeg har et fint liv. Jeg har 

stress og mas i den ene byen, og fred og ro i 

den andre. Jeg tror det er sunt med litt veksling. 

Man forsvinner litt inn i det, men jeg 

liker begge deler. 

Den spede jenta har gått fra radio i statskanalen 

til populærkultur på høyt plan i TV 2. 

Ifølge Guri var det dramatisk å gå fra NRK2 

til TV 2. P3 har alltid vært hennes kanal, og 

hun både følte, og føler, sterkt for NRK. Før 

den tid studerte hun både filmvitenskap, litteratur 

og journalistikk. Hun forteller om 

hard festing i Volda med store øyne, slik at 

man skjønner at festkulturen der ikke er til å 

spøke med. 

– Men jeg jobbet mye med skolen i tillegg. 

Det var ikke bare festing. Så jobbet jeg i P3 i 

tre år, før jeg gikk over til «Stereo» i NRK2. 

Gradvis har hun jobbet seg oppover, og 

har nå fast stilling i TV 2. Ettersom yrket hennes 

er å være programleder på TV, må perfeksjonisten 

tåle å bli gjenkjent på gata. 

– Kjendisstatusen har ikke kommet som 

et sjokk, det har kommet gradvis. Så det er 

ikke så mye mas og pes. Klart jeg irriterer 

meg hvis jeg har en dårlig dag og føler at folk 

ser på meg. Men jeg er et veldig nysgjerrig 

menneske og liker å glo selv, så det gjør meg 

ikke noe at andre glor. 

Guri viser med øynene hvordan hun glor. 

I tillegg til glo-egenskapen, har Guri utviklet 

et grovt språk etter «Skal vi danse». 

– Jeg tror jeg har blitt grovere i mælet etter 

jeg ble kjent med Kristian Ødegård. Men 

grovt er bra, jeg har vært altfor prippen. 

GURI ER ENERGISK. Hun smiler og ler mye, og 

er lik seg selv på TV. Med litt mindre sminke. 

• A eller B menneske? 

A garantert. A er å legge seg før kl. 23 og stå 

opp før 8. Men for all del, jeg respekterer Bmennesker. 

• Gode egenskaper? 

Jeg er ordensmenneske, flink til å prate og er 

snill. Jeg tør å påstå at det siste er det viktigste. 

• Hva brenner du for? 

Jeg brenner for unge mennesker og det presset 

unge føler. Dette kommer nok av den verdenen 

jeg beveger meg i. Jeg er 31 år, voksen, 

og har ok selvtillit, men til og med jeg blir 

stresset av å ikke være tynn nok. Tenk på de 

stakkars idoldeltakerne. 

19 

Hun legger ikke skjul på at behandlingen før 

sendingene er deilig, men hun er blitt mer bestemt 

på hva hun vil ha og ikke ha. 

– Jeg ser på de første programmene av 

«Absolutt underholdning» at det var altfor 

mye sminke, lag på lag. Jeg liker ikke for mye 

kruseduller. 

Guri snurrer fingrene rundt hodet. Det 

blonde håret og de snille øynene tilsier at det 

er en søt person vi snakker med. Men ifølge 

andre er det et rappkjeftet vesen som sitter 

på andre siden av kafébordet og sipper grønn 

te. 

– Er jeg rappkjeftet? Det er ikke et ord 

jeg ville brukt for å beskrive meg. Men jeg 

snakker mye, kanskje det er det samme som 

å være rappkjeftet? 

Hun elsker å være der det skjer. Men 

en kjendisfest er ikke nødvendigvis et sånt 

sted. Ifølge henne selv er de absurde, fordi 

det eneste kjendisene har til felles er at de 

er kjendiser. Men hun legger ikke skjul på 

gleden av å ha hilst på Robbie Williams. 

– På «Nordic Music Awards» hadde jeg 

egen garderobe med mitt navn på. Timbuktu 

hadde garderobe rett ved siden av. De spilte 

gitar og sang «Det ordnar sej» mens jeg fikk 

lakkert neglene mine. Jeg hilste på Robbie 

Williams, men det var rett før jeg skulle på 

scenen, så det ble litt mer: halla! Det var 

skikkelig fuzz. 

– Hva betyr fuzz? 

– Oi, sier jeg det ofte? 

Guri tar seg for munnen. 

– Ja? 

– Ah, jeg får dilla på ord, ser du. Jeg skal 

bli mer bevisst. Fuzz er liksom mye som 

skjer. 

– Så Guri Solberg er litt fuzz? 

– Hehe, jeg er kanskje litt fuzz. 

• Beste barndomsminne? 

Da bestefar klemte meg, og jeg ikke ville fordi 

han hadde stikkeskjegg. Så sa han at da fikk 

han gå å barbere seg, og forsvant inn på 

badet. Men det har slått meg de siste årene 

at han umulig kan ha gått inn og barbert seg 

hver gang kun for min skyld. 

• Hører på? 

Gossip. 

• Skal se på TV i julen? 

Vi ser alltid «Grevinnen og hovmesteren». 

• Yndlingsplagg? 

Grå hettegenser med «Waschera» på som jeg 

har fått av TV 2.

20 

COFFEE AND CIGARETTES. Førjulstiden er hektisk for Hilde 

Sørensen, Lars Krohn-Fagervoll og resten av Sørensen-familien. 

Marit Jahr serveres likevel nypresset kaffe med familiær varme. 

Frukt og tobakk var en vanlig kombinasjon den gang 

røyken ikke var farlig. Nå har den funnet en ny form 

hos ærverdige Sørensen tobakk. 

Hos Sørensen 

– TIDLIGERE VAR DET vanlig med butikker som 

kombinerte nettopp frukt, tobakk, kaffe og sjokolade. 

Dette er en tradisjonsrik produktmiks i 

ny form, sier Hilde Sørensen. 

Et pussig samboerskap har nemlig oppstått 

i Torgallmenningen 8. Tradisjonsrike Sørensen 

tobakk har krympet og gitt plass til fruktbaren 

Fruktbar. 

Kontrastene er store mellom den moderne, 

lyse og minimalistiske caféinnredningen i den 

ene enden av lokalet, og detaljene, det mørke 

treverket og tradisjonen i den andre. Mellom 

lyden av blendere og den saftige duften av 

frukt i den ene enden, og lavmælt kundebehandling 

og lukten av kaffe, tobakk og mange 

lange år i den andre. 

– Det er en morsom kombinasjon som folk 

reagerer på. Noen var vel litt skeptiske i begynnelsen, 

men det har vist seg å faktisk være 

en veldig god kombinasjon, sier innehaver og 

daglig leder på Fruktbar, Stina Thoresen. 

PÅ TROSS AV AT NARVESEN , 7 Eleven, og Deli de 

Luca er å finne på nærmest hvert eneste gatehjørne, 

kommer folk fortsatt for å kjøpe tobakken 

sin hos Sørensen. Hilde Sørensen, tredje 

generasjons Sørensen, tror nettopp det å være 

annerledes, i tillegg til det å kunne tilby noe 

man ikke får andre steder har gjort at Tobakk- 

Sørensen fortsatt er her, etter 102 år. 

– Man får billigere tobakk andre steder, 

men her får man det lille ekstra. Mange 

kunder sier de kommer hit fordi vi ikke er 

Narvesen, sier hun. 

Det var i 1905 at Sigurd Martin Sørensen 

grunnla tobakkfirmaet som senere skulle bli 

internasjonalt anerkjent som «Sorensen og 

Norway», og som enda senere skulle bli Norges 

eldste tobakkforhandler. Om Tobakk-Sørensen 

fortsatt vil være her i framtiden er imidlertid 

helt avhengig av neste generasjon Sørensen. 

Ifølge Hilde Sørensen er nemlig familiedriften 

en forutsetning for at hjulene går rundt. 

– Det går ikke an å ansette en daglig leder 

til markedspris i den bransjen her. Man må ha 

det i sjelen, sier hun. 

INTET UTEN ARBEID er valgspråket til familien 

Sørensen. For sikkerhets skyld har de skrevet 

det på latin i store bokstaver over tobakkhyllene 

i butikken. 

– Fjerde generasjon er på vei inn. Vår yngste 

har blitt 18 år og jobber med renhold her, 

sier Hilde Sørensen. 

Lars Krohn-Fagervoll er imidlertid ikke 

like optimistisk med tanke på fremtiden. 

– Det blir nok bare tre generasjoner. Blir 

det slik, går vi av med pensjon, sier han spøkefullt. 

Men ifølge de to har det lenge vært knyttet 

usikkerhet til drift av tobakksforetninger. 

Allerede for 50 år siden uttrykte Sigurd Martin 

Sørensen sin skepsis om fremtiden. 

– Min farfar sa under feiringen av Sørensen 

sitt 50-års jubileum at det var blitt umulig å drive 

en butikk kun ved salg av tobakk. Det er 52 

år siden. Vi har overlevd mot alle odds, sier hun 

og ser opp på bildet av en kraftig kar med et 

intenst blikk, en frodig bart, og en sigar i knyttneven. 

SØRENSEN HAR OGSÅ LENGE vært en sosial 

institusjon, og etter røykeloven har kaffetilbudet 

og uteserveringen har blitt en viktig del av 

dette. 

Denne dagen sitter Marit Jahr og Espen 

Jørgensen og diskuterer røykeloven mens de 

varmer seg med kaffe og røyk. Selv om det er 

surt og kaldt er de ikke bitre på grunn av røykeloven. 

– Men vi sitter jo her og fryser da, sier 

Jørgensen spøkefullt. Han syns det er viktig 

å vise hensyn når man røyker, og hevder han 

ikke har noen problemer med å bruke uteserveringsområdet 

også på vinteren. Samtidig 

syns han det kunne blitt gjort unntak. 

– Vi kunne jo tatt lærdom av Irland for eksempel. 

Der har de luker i veggene slik at folk 

bare kan stikke hodet ut av veggen når de skal 

røyke, sier Jahr og hikster. 

Hun forteller at hun først og fremst røyker 

av gammel vane, men at det også ligger en viss 

protest i det. 

– Det er jo bare uintelligente mennesker 

som røyker i dag, sier hun med et smil. 

Jørgensen syns det er et vemodig aspekt 

ved røykeloven at det sosiale ved røykingen 

har måttet lide. 

– DET HAR FORSVUNNET MYE ATMOSFÆRE som 

et resultat av røykeloven. Brune puber har blitt 

mindre brune, og i stedet for å ta med seg rullingsen 

ut blant folk, holder mange seg hjemme, 

sier han. 

Hvorfor de denne dagen har satt seg ned 

utenfor Sørensen tobakk er de imidlertid ikke 

i tvil om. 

– De har best utvalg i hele Bergen og veldig 

god kaffe. I tillegg har de veldig god service. De 

vet hva de snakker om, sier de. 

– Man kan faktisk fortsatt få en dråpe cognac 

i tobakken, eller en dråpe whisky i snu- 

sen dersom man ønsker det, legger 

Jørgensen til med et anerkjennende 

nikk mot Hilde Sørensen på innsiden 

av lokalet. 

Sørensen tobakk er i disse dager 

på vei inn i sin beste måned i året, 

ifølge Hilde Sørensen og Lars Krohn- 

Fagervoll. Den etterfølges imidlertid 

av den verste. En kombinasjon av 

nyttårsforsetter og enda høyere avgiftene 

gjør at et nytt år alltid byr på 

utfordringer hos Sørensen tobakk. 

Selv om den tradisjonsrike tobakkforhandleren 

nå har funnet tilbake til 

en god gammeldags oppskrift, er altså 

fremtiden fortsatt uviss. Men ifølge 

Sørensen finnes det håp. 

– Vi har faktisk sett tendenser til at 

flere studenter har handlet piper hos 

oss den siste tiden. Sigaretter har jo 

blitt mer og mer uglesett, og det er vel 

kanskje i ferd med å bli mer akseptabelt 

å røyke pipe i stedet, sier hun. 

SØRENSEN TOBAKK 

• Stiftet i 1905 av Sigurd Martin 

Sørensen. 

• Eid og drevet av familien 

Sørensen siden da. Drives i dag 

av 3. generasjon tobakkhandlere 

fra Sørensenfamilien. 

• Holdt til i Strandgaten og 

Øvregaten før forretningen ble 

flyttet til galleriet i 1928, der den 

har blitt siden. 

• Overlot nylig en del av arealet 

til fruktbaren Fruktbar, som 

de altså idag deler samme tak 

med. 


God jul 

SØRENSEN SPESIAL. Sørensen har en 

rekke spesiallagde tobakkoppskrifter 

de får lagd i utlandet. 

STUDVEST 

Tobakktradi 

Tema. Tabago pipemakeri og Sørensen tobakk representerer 

tobakken slik den var. 

Tekst: Anders Mathias Johansen. Foto: Sean Murray.

STUDVEST God jul 5. desember 2007 21 

sjoner 

– JEG ER UTSOLGT både i butikken og på nettet. 

Det overrasker meg stadig at jeg får så mange 

kunder, sier pipemaker Bård Hansen. 

Den tidligere helse, miljø og sikkerhetsrevisoren 

er i ferd med å olje inn sitt nyeste sett 

med piper når han tar imot oss i sin lille fabrikk. 

Han kan fortelle at pågangen har vært 

jevn i hele år. 

– Hadde jeg hatt flere piper ville jeg nok 

solgt flere, sier Hansen. 

SELV OM TABAGO allerede har etablert seg som 

et kvalitetsprodukt i store deler av verden, vil 

ikke Hansen spekulere i hvor stort markedet er 

for piper i Norge, om det er i ferd med å vokse, 

eller hvorvidt han kunne tjent mer dersom han 

hadde ekspandert virksomheten sin. Hvem 

«piperøykeren» er har han derimot filosofert 

mer over. 

– Friluftsfolk er det jeg ser mest av, sier 

Bård. 

Han tror personlige forbilder og livsfilosofi 

er det som gjør at folk tiltrekkes pipen. 

– Eventyreren Helge Ingstad var jo et piperøykende 

forbilde for mange friluftsfolk. I 

tillegg kan det virke som spesielle yrker er relatert 

til piperøyking. For eksempel er det mange 

katolske prester som kjøper piper hos meg. 

Men ingen protestantiske. Mange leger røyker 

pipe, men veldig få sykepleiere, forteller Bård. 

SELV BEGYNTE HANSEN å røyke pipe på 90-tal- 

VERDENSNYHET. Bård Hansen viser stolt frem sin flotteste 

pipemodell. Det krummede skaftet i brialtre er 

det, såvidt Hansen vet, ingen som har fått til tidligere. 

Det kunne vært svært travle tider for Norges eneste pipemaker. Bård Hansen er imidlertid mer opptatt av å 

ha tid enn å tjene penger. 

Revisoren som ble pipemaker 

let, den gangen han fortsatt hadde en ni-til-firejobb. 

– Jeg trivdes egentlig godt i den jobben. 

Men jeg trives enda bedre når jeg kan lage 

ting med hendene. I tillegg var det mye preik 

og bullshit i den bransjen. Det er jeg glad jeg 

slipper i dag, sier han. 

Hoppet fra revisor til pipemaker var imidlertid 

alt annet enn planlagt, hevder han. 

– Jeg kjøpte min første pipe for ti-tolv år 

siden på et marked i Fredrikstad. Jeg begynte 

etterhvert å samle, og ble mer og mer interessert 

i historien bak pipene jeg fikk tak i, forteller 

Hansen. 

Dette ledet ham til Norges gamle pipehovedstad 

Lillehammer. 

– Jeg var i utgangspunktet bare på pipesafari, 

men så traff jeg en pensjonist som ville 

selge meg pipeverkstedet sitt. Da jeg endte opp 

med å kjøpe det tenkte jeg egentlig bare at det 

kunne bli en fin hobby, sier Hansen. 

DEN GAMLE PIPEMAKEREN lærte til gjengjeld 

Bård Hansen alt han kunne om pipemakerkunsten, 

og etter noen år med deltidsjobb og 

diverse studieturer, etablerte Hansen seg for 

noen år siden som heltids pipemaker. Eller, det 

vil si så lenge det ikke er fint vær. Hansen har 

nemlig, ifølge ham selv, også en 20 prosentstilling 

som fridykker. 

– Det er en stor bonus at jeg kan dykke når 

jeg vil. Jeg er bare låst på onsdager når jeg hol- 

TABAGO 

• Norges eneste pipemerke. 

Stiftet og drevet 

av Bård Hansen. 

• Deler lokale med 

Bergenstollekniven på 

bryggen. 

• Lager piper og drammeglass 

av briar som 

er verdens hardeste 

tresort. Kommer fra røttene 

til en lyngart fra 

middelhavsområdet. 

• Er en videreførelse 

av den tradisjonelle 

norske pipemakerkunsten 

som oppstod 

i Lillehammerområdet 

på 1850-tallet. 

der åpent for kunder, sier Hansen. 

På solskinnsdager møter breiflabb, piggvar 

og trollhummer Bårds harpun og blir til 

sashimi-sushi på middagsbordet, mens på 

regnværsdager blir røttene til lyngplanter fra 

høydedragene rundt middelhavet til piper og 

drammeglass i den lille pipefabrikken på bryggen. 

– Man har en frihet som selvstendig næringsdrivende. 

Men det er ikke mange som benytter 

seg av denne friheten. Har man mindre 

penger og mer tid er det om å gjøre å bruke 

tiden godt, sier han. 

Noen planer om hvordan han en dag skal 

GLADGUTT. Det virker ikke som Bård Hansen angrer nevneverdig på 

at han i et spontant innfall kjøpte pipefabrikken til en pensjonert pipemaker 

i Lillehammer for rundt 20 år siden. 

SMYKKER. – Jeg lager vanligvis rundt 30 piper 

om gangen, sier Hansen. I den åtte kvadratmeter 

lille fabrikken på bryggen håndlager 

han smykker man kan røyke tobakk med. 

videreføre sine kunnskaper har han imidlertid 

ikke, selv om tre potensielle lærlinger har 

meldt sin interesse. 

– Jeg føler at jeg fortsatt er i etableringsfasen 

selv om jeg har holdt på i 20 år, og jeg 

håper jo jeg kan holde på med dette helt til jeg 

blir pensjonist, sier Hansen. 

Overdrevent bekymret for hva fremtiden 

vil bringe er han tilsynelatende ikke. 

– Det vil alltid være en liten minoritet som 

fortsatt sverger til pipen. Tror det går bra jeg. 

Jeg trenger ikke så mange kunder, sier han avslappet.

22 5. desember 2007 God jul STUDVEST 

SPØRSMÅL OG SVAR 

SNØBALLKRIG: Både Thomas Anthun Nielsen og fotografen 

syntes det var en fin idé å kaste snøball på journalisten. Nielsen 

ombestemte seg heldigvis, og kastet snøball på fotografen i stedet. 

Juleprat. Megafon-redaktør Thomas Anthun Nielsen synes julen burde handle 

litt mer om mennesker og tid, og litt mindre om nisser og kjøping. 

Tekst: Camilla Fosse. Foto: Sean Murray. 

Med tid på ønskelisten 

Det skal arrangeres et eget julebord for Megafon-selgerne 

har jeg hørt rykter om? 

Ja. 12. desember skal vi ha et ordentlig julebord med kålrabistappe 

og alt som hører til. Vi har en avtale med Scandic 

Hotel som skal stå for hele arrangementet. Det blir det mest 

velfortjente julebordet jeg noen gang har vært på. 

Jasså? 

Ja, jeg er ellers ikke så glad i julebord som sånn kollektiv 

gruppefylla, hvor man så bruker de neste seks månedene på 

å angre seg. Jeg tror det skal bli koseligere med selgerne, det 

er kanskje flere av dem som ikke har vært på et julebord før. 

Vi har dessuten et veldig stort fokus på at det å selge Megafon 

er en jobb, og det betyr at vi skal ha julebord som i alle andre 

jobber. Jobber man i Studvest eller i StatoilHydro, så har man 

jo en fest på slutten av året for å feire at man har gjort en god 

jobb, det skal vi ha óg. 

Og det har vært et godt år for dere, har jeg forstått? 

Ja, det har det, mye fordi vi har veldig flinke selgere. 

Utgavesjefen i BT uttalte at dersom alle selgere i sentrum 

hadde vært like hyggelige som Megafon-selgerne, så hadde 

det vært en hyggelig opplevelse å gå gjennom sentrum. 

Selgerne har gått fra å være noe man helst vil gjemme vekk, 

til en naturlig del av bybildet. Et godt eksempel på det er at vi 

i år skal være med i Pepperkakebyen. 

Dere skal det, ja. Hvordan har det seg? 

Morten Heszlein som jobber hos oss tok kontakt og sa at det 

burde jo være et Megafon-hus i Pepperkakebyen. Det var de 

enige i, og vi ble invitert til å lage huset. Selgerne var med på å 

sette det sammen, med NRK frokost-tv til stede, så jeg tror det 

var mange som syntes det var litt nervepirrende. Vi lagde også 

små Megafon-forsider som vi festet på små seigmenn – og seigdamer, 

det er viktig. Det er likestilling hos oss i Megafon. 

Står seigselgerne plassert rundt omkring i Pepperkakebyen, 

da? 

Ja, de står plassert litt rundt omkring, sammen med en masse 

Brann-fans, tror jeg. De skal være en like naturlig del av 

Pepperkakebyen som de er blitt av sentrum. 

Stemmer det at Megafon selger bedre enn noen andre blader 

av denne typen i Norge? 

Ja, det stemmer. 

Hva kommer det av, tror du? 

Som jeg nevnte er selgerne flinke. Bergenserne er også veldig 

vennlige, og kjøper bladet, det er også viktig. Men som redaktør 

håper jeg jo litt at det er fordi bladet er bra også. Dersom 

folk bare kjøpte bladet for å være snille tror jeg vi hadde 

opplevd en synkende kurve etter de første månedene, men vi 

har tvert imot opplevd en oppadgående spiral.

STUDVEST God jul 


Får du mange tilbakemeldinger fra lesere? 

Ja, hele tiden. Både positive og negative. Men jeg er 

glad for alle tilbakemeldinger, det betyr at folk bryr 

seg. Likegyldighet er det verste. Selv om folk blir sinte 

for at de mener vi har feil vinkling på en sak, så er de 

i hvert fall engasjerte. På en bisarr måte liker jeg å bli 

skjelt ut. 

Folk bør stoppe litt opp og 

tenke litt, tenke over hvorfor 

vi feirer jul. 

Tilbake til julen, det er sikkert en litt vanskelig tid for 

mange av de som selger Megafon? 

Det er det helt klart. Jul handler om felleskap med 

dem man er glad i, og selgerne har ofte et komplekst 

forhold til familien. Det blir gjerne sånn gjennom år 

med rus. Noen har kanskje ikke så mye kontakt med 

familien sin, andre opplever kanskje at familiemedlemmer 

skjemmes over dem. Julen er vanskelig for våre 

gutter og jenter. Noen gruer seg til jul, fordi de vet at 

hele Norge har det kjekt, men ikke de. Når det er sagt, 

er det mange organisasjoner som gjør en kjempejobb 

i julen for at de skal få det litt kjekt, som for eksempel 

Bymisjonen og Korskirken. 

Hvordan er ditt eget forhold til jul? 

Jeg liker jul, men på en litt annen måte. Jeg synes det 

er for mye kjøpemas, for mye fokus på nisser og kjøping. 

Fra min egen barndom husker jeg mye bedre tiden 

sammen med familien enn tingene jeg fikk, som 

kappspising med farfar, for eksempel. Folk bør stoppe 

litt opp og tenke litt, tenke over hvorfor vi feirer jul. 

Mange stresser jo så mye at julen plutselig er ferdig, 

før man har rukket å slappe av. 

Her føler jeg at et naturlig oppfølgingsspørsmål er: 

Skal du ha ferie i julen? 

Ferie? Hva er det? Neida, jeg skal faktisk ha et par dager 

fri i begynnelsen av januar, jeg er blitt invitert til 

å se Celtic mot Rangers. Jeg fikk billettene av en venn 

av meg, som også er landslagssjefen for det skotske 

hjemløslaget. Da er neste Megafon i trykken, så jeg 

kan ta meg litt fri. Du forstår, livet mitt styres av utgivelsesplanen 

til Megafon. 

Helt til sist: Hva ønsker du deg til jul? 

Tid til å slappe av og kose meg sammen med familien. 

Tid til å være med venner, til å prate og reflektere litt. 

HVA ER MEGAFON? 

• Megafon er et gatemagasin 

som blir solgt på 

gaten av sosialt utstøtte 

mennesker. 

• Selgerne kjøper bladet 

for 20 kroner og selger 

det videre for 40 kroner. 

Mellomlegget beholder 

selgeren som lønn. 

• Megafon ønsker på 

denne måten å gi sosialt 

utstøtte mennesker en 

mulighet til å skaffe seg 

en inntekt på en verdig 

måte. 

• Megafon vil også jobbe 

aktivt for å fremme rettferdighet, 

likeverd, og 

medmenneskelighet i 

samfunnet vårt. 

23 

Juleblikk. 

Jeg hater 

julehefter 

(for at dere skal slippe) 

AKSEL KIELLAND 


Det kan vel ikke omtales som annet 

enn forutsigbart at en kulturjournalist 

i Studvest – og da attpåtil en som både 

er overivrig og uvøren i sin bruk av ord 

som «orientalistisk» og «obskøn», og 

som tidligere har gjort et poeng ut av 

å belære leserne om på hvilket grunnlag 

tegneserier skal leses – uttaler seg 

kritisk om den norske juleheftetradisjonen. 

Men vi kommer liksom ikke 

utenom. For en som liker tegneserier, 

og da kanskje først og fremst bra tegneserier, 

er juleheftets utbredelse og 

popularitet en konstant kilde til forvirring 

og frustrasjon. 

La oss først oppklare en vanlig misforståelse: 

julehefter er ikke tegneserier. 

Julehefter er hefteformede objekter 

som tilsynelatende emulerer tegneseriens 

overfladiske form, men uten et snev 

tegneseriens iboende verdi; primærfargede 

misfostre som freidige forlag på 

en eller annen måte lykkes å prakke på 

det norske folk år etter år. Hvordan kan 

noe som så åpenbart i ett og alt tenderer 

mot søppel være en så stor kilde til 

glede og inntjening hos henholdsvis 

publikum og bransje? 

Svaret er selvfølgelig vane. Man er 

vant til dem. «De hører liksom med». 

Og for all del – tegneseriebransjen er 

ikke alene om å vise seg fra sin dårligste 

side i juletiden. Sossisser er strengt 

tatt ikke det ypperste innen pølse, 

fisk er best når den holdes på trygg 

avstand fra alkaliske stoffer, og når 

hele TV-bransjen går over i en slags 

kollektiv TVNorge-modus fra 23. desember 

til 3. januar utgjør heller ikke 

dette noe representativt bilde av norsk 

fjernsyn. Poenget er at mens de fleste 

spiser fisk og pølse og ser på TV året 

rundt, er julen for mange den eneste 

tiden hvor de faktisk kjøper og leser 

et tegneseriehefte. 

La oss begynne julen med en oppfordring: 

Ikke kjøp julehefter. Og hvis noen 

gir deg et julehefte – ikke les det, kast 

det. Kjøp en ordentlig tegneserie og les 

den istedenfor. Du finner dem i større 

bokhandler og på internett, og det står 

som regel «Harvey Pekar», «Jamie 

Hernandez» eller «Grant Morrison» på 

forsiden av dem. Det er ikke vanskelig. 

Sammen kan vi tvinge julehefteøkonomien 

i kne, sammen kan vi redde 

flerfoldige mål norsk skog, sammen 

kan vi bedre kårene for Den Norske 

Tegneserien. Skulle man ikke være 

overdrevent interessert i å bedre situasjonen 

i tegneserie-Norge finnes 

det andre gode grunner til å la være å 

kjøpe julehefter: bedre samvittighet; en 

styrket personøkonomi; et renere sinn; 

et bedre liv. 

…diskuter på www.studvest.no!


Kåring. Glem andre tullete best of-lister i riksaviser og magasiner. Her har du definitivt årets beste skiver og 

filmer – anbefalt av Studvest. 

Best of 2007 


Film 

Knocked Up/Superbad 

Regi: Judd Apatow/Greg 

Mottola 

Maken til to morsomme 

filmer skal du lete lenge 

etter. Gi Judd Apatow og 

Seth Rogen en Oscar når 

den tid kommer. 



Den beste politiske thrilleren 

siden The Firm. 



Kanskje ikke på 

linje med Gudfaren 

og Scarface, men du 

verden så kul Denzel 

Washington er. Russel 

Crowe er ikke så verst 

han heller. 

Skiver 

Foo Fighters 

Echoes, Silence, Patience 

& Grace 

Ikke det beste albumet 

til Dave Grohl & co, 

men tøffere sanger enn 

The Pretender, Let It Die, 

Erase/Replace og Long 

Road To Ruin skal du 

lete lenge etter. 

Silverchair/ 

Powderfinger 

Young Modern Station/ 

Dream Days At The Hotel 

Existence 

Corker (Slang. A remarkable 

or astounding 

person or thing)! Jepp, så 

bra er det. Aussie rules. 


Cease to Begin. 

E n vidunderlig bit av 

perfekt pop-glede. ´Nuff 

said. 

F*** YOU. George Clooney, i 

storform, får høre det i filmen 

Michael Clayton. 

TAP THAT ASS. McLovin, en av høydepunktene i 

kanskje årets morsomste film, Superbad. 

Filmer 



Et bedre skuespillergalleri 

skal du lete lenge etter. 

George Clooney, Tom 

Wilkinson, Sydney Pollack, 

Tilda Swinton, you name 

it. Men det er gamlingen 

Clooney som stjeler showet. 

Aldri har han vært bedre. 

Michael Clayton er den beste 

politiske thrilleren siden 

John Grishams The Firm. 

Superbad 

Regi: Greg Mottola 

McLovin. Etter Superbad 

glemmer du aldri det navnet. 

Maken til rølpete ungdomskomedie 

skal du lete lenge 

etter. Ja, dette er en klassiker 

på linje med The Animal 

House. Noen ganger er det 

nok å le. Og det gjør man av 

denne filmen, med ganske få 

pauser. Klisjeer og typer er 

tatt på kornet, og selve historien 

tar så syke vendinger at 

man bare må gi seg over til 

galskapen. 

Knocked Up 

Regi: Judd Apatow 

Judd Apatows ambisjoner 

om å bringe intelligente, følsomme 

– for ikke å si morsomme 

– filmer til folket er 

en av de mest prisverdige 

prosjektene i amerikansk 

film. 

Pans labyrint 

Regi: Guillermo Del Toro 

Guillermo Del Toro er kanskje 

en av de mest undervurderte 

regissørene i 

Hollywood, og mest kjent for 

Blade 2 og Hellboy. Men innimellom 

lager meksikaneren 

også filmer som The Devil’s 

Backbone og den fantastiske 

Pans labyrint, en av de flotteste, 

mest idérike og mest 

uforglemmelige filmene på 

lang tid. 

Mordet på Jessie James av 

den feige Robert Ford 


Denne postmodernistiske 

westernfilmen er en dvelende 

og somber elegi over 

western-sjangeren selv, og 

en velformulert kritikk av 

dagens berømthetsjag. Den 

er dessuten et bevis på Brad 

Pitts ubestridelige storhet 

som skuespiller. Men det er 

lillebroren til Ben Affleck, 

Casey Affleck, som stjeler 

showet i rollen som feigingen 

Robert Ford. 

The Wind That Shakes The 

Barley 

Regi: Ken Loach 

To brødre deltar i den innbitte 

motstandskampen mot 

britenes brutale okkupasjon 

av Irland på 20-tallet. 

Fantastisk film om fanatisme 

og søskenkjærlighet fra 

en av britisk films beste regissører. 

This is England 

Regi: Shane Meadows 

«This is England» er et overbevisende 

portrett av hvordan 

det var å vokse opp i 

arbeiderklasse-England på 

begynnelsen av 80-tallet. 

Filmen er full av humor og 

varme, og den blander nostalgi 

og kjærlighet med toner 

av ska og fargene av et regnfylt 

England bestående av 

grånyanser. Men etter regnet 

kommer sola. Også her. 



Ridley Scott lager ujevne 

filmer, men dette er ikke en 

av dem. Denzel Washington 

spiller fletta av de fleste i 

filmen, men Russell Crowe 

er ikke så verst han heller. 

Filmen er basert på en sann 

historie, og sannheten er at 

dette er et gangsterdrama 

som virkelig leverer varene. 

Du levande 

Regi: Roy Andersson 

SLANGE I GRESSET. Bare spør Jennifer Aniston 

om Brad Pitt er en snake eller ikke. 

Årets beste sex-scene (i alle 

fall av filmatiserte sådanne), 

et helt univers av karakterer 

som forblir en del av ens 

bekjentskapskrets også etter 

filmens slutt. Nagende 

mistilpassethet og stagnasjon 

med livsbejagende effekt. 

Ikke det beste fra Roy 

Andersson kanskje, men noe 

av det beste fra 2007 i hvert 

fall. 

The Bourne Ultimatum 

Regi: Paul Greengrass 

Vi kaster vår indre mistillit 

mot thrilleroppfølgere til 

side og bøyer oss i støvet. 

Pulserende spenning, fantas- 

ROLF FRØYLAND 

Film 

Brev fra Iwo Jima 

Regi: Clint Eastwood 

Den personlige krigshistorien 

sett fra «den andre» 

siden. 

The Last King of 

Scotland 

Regi: Kevin MacDonald 

Fantastisk skildring av 

en psykopatisk leder. 

Mordet på Jesse James 

av den feige Robert Ford 


Et stemningsfullt kunststykke 

om den ville 

vesten. 

Skiver 

Skambankt 

Eliksir 

Kompromissløs rock 

som sparker rompe på 

en enda mer kontant 

og melodiøs måte enn 

tidligere. 

Arctic Monkeys 

Favourite Worst 

Nightmare 

Treffsikker og vill britisk 

rock som gir næring til 

enhver fest. 

Babyshambles 

Shotter´s Nation 

Så gal og slentrende at 

det bare blir herlig. 

tisk musikk, loslitt håpløshet 

i all sin prakt - denne filmen 

trekker deg inn og med og 

hindrer ethvert tilløp til tissepause.


MATHIAS HELGHEIM 

Film 

The Host 

Regi: Joon-ho Bong 

Utrolig men sant: En av 

de beste monsterfilmene 

noensinne, og en vellykket 

politisk-satirisk actionkomedie. 

Inland Empire 

Regi: David Lynch 

Det mest gledelige med 

filmen er hvor tilfredsstillende 

den «uforståelige» 

historien løses, og den 

emosjonelle effekten scenene 

bærer. 

Min Nabo Totoro 

Regi: Hayao Miyazaki 

Endelig norsk kinoslipp 

etter 20 år, rørende om 

en families fordomsfrie 

møte med det ukjente. 

Skiver 

Burial 

Untrue 

Jeg overveldes fullstendig 

av Burials nattlige 

stemningsbilder og den 

fullendte helheten albumet 

utgjør. 

Panda Bear 

Person Pitch 

Sydhavsk rytmespill under 

sampleoverlessede, 

livgivende melodier. 

Unik og innovativ popmusikk. 

Radiohead 

In Rainbows 

Imponerende fengende 

og beint fram nydelig 

rockealbum, uten dødkjøtt. 

IN THE HOOD. Kanye West 

må da være den hviteste 

negeren i USA. 


I FYR OG FLAMME. Det beste som har kommet fra 

Canada de siste årene er Arcade Fire. 

Skiver 

Britney Spears 

Blackout 

Hvor er det blitt av den søte 

og uskyldige jenta som smeltet 

ungpikehjerter og ga 

tenåringsgutter våte drømmer 

på midten av 90-tallet. 

Dagens Brtiney er ikke like 

hot som før – uansett hvor 

mye hun prøver å flashe 

musa si – og den en gang så 

deilige artisten har nesten 

druknet i et melkeglass med 

alkohol, narkotika og piller. 

Hun er et vrak, en skygge av 

sitt tidligere selv, men likevel 

greier hun å stable på bena 

en av årets beste skiver. Det 

er vel det de kaller karma, ja. 

Arcade Fire 

Neon Bible 

Oppfølgeren til fantastiske 

Funeral fra 2004. Herlig. 

Det må være noe med vannet 

i Canada. Ekteparet Win 

Butler og Régine Chassagne 

skriver de vakreste sanger. 

Den beste musikken viser 

seg å bli laget av band hvor 

to eller flere av medlemmene 

er i familie. Måtte Win 

og Régine forbli gift inntil 

døden, den jævelen, skiller 

dem ad. 

Kanye West 

Graduation 

La oss håpe at Kanye ikke uteksamineres 

på laaaang tid. 

Kanye West, ja. La gå at mannen 

er uspiselig, larger than 

life og arrogant som bare det. 

Det koker nemlig bare ned til 

en ting: kan han rappe? Visst 

faen kan han det. Han har 

utviklet sin egen sound, som 

sitter som bare det, og det er 

jævlig kult å høre på når han 

trikser og mikser med gode, 

gamle sanger – som f.eks. 

med Daft Punk i Stronger. 

Bayshambles 

Shotter’s Nation 

Pete Doherty er en tulling, 

det vi kan godt slå fast. Hva 

Kate Moss så i denne taperen 

er et av verdens store 

mysterier. Sannsynligvis 

var det all narkotikaen. Men 

la oss nå glemme for et øyeblikk 

at Doherty er en notorisk 

narkotikamisbruker. 

Han er også frontfiguren i 

Babyshambles, som med albumet 

Shotter’s Nation kanskje 

bekrefter teorien om at 

dop ikke nødvendigvis går 

utover kreativiteten til artister. 

Dette er nemlig britisk 

rock som vi liker å høre det. 

Radiohead 

In Rainbows 

Radiohead har gjort mye 

rart de siste årene, men nå 

er de endelig tilbake på jorda 

igjen. In Rainbows er et 

fantastisk album, og er både 

mer tilgjengelig, umiddelbart 

og melodiøst enn de tre 

foregående. Joda, det finnes 

selvfølgelig sære elektroniske 

elementer her også, men 

de tar aldri såpass overhånd 

som de tidvis gjorde på de 

tre forrige albumene. 

Bjørk 

Volta 

Bjørk slutter aldri å overraske 

– selv ikke på sitt 

sjette studioalbum. Hun 

eksperimenterer fortsatt, 

men det funker. At hun har 

fått med seg superprodusent 

Timbaland og Antony 

som vokalgjest skader heller 

ikke. Volta er både utfordrende 

og medrivende. 


Cease To Begin 

Fjorårsfavorittene fra Seattle 

– da med Everything All The 

Time – er tilbake med nok et 

knallsterkt album. Det høres 

likt ut, men for all del, 

hvorfor snu opp ned på noe 

som fungerer utmerket? 

Gitarrock med mye klang og 

atmosfære og tjukt america- 

nablod i årene er musikk for 

ørene. 

The Grand 

The Grand 

Norsk skittenrocks nye helter 

leverer varene på debutplaten. 

The Grand spiller 

klassisk rock, med inspirasjon 

fra 70-tallets helter. De 

prøver ikke på noe fancysmancy, 

og det er derfor plata 

er så bra. 

Burial 

Untrue 

Burial er fortsatt like inkognito 

som forfatteren av 

Kongepudler, men det er litt 

av sjarmen til denne briten. 

Untrue føles som en potensiell 

elektronisk klassiker 

på linje med De Store fra 90tallet. 

Det er om enn kanskje 

også en av årets aller, aller 

vakreste skiver. 



Hun synger aldeles nydelig, 

på en måte som får tankene 

til å gå til Joni Mitchell og 

Carole King. Hun skriver 

flotte, litt triste tekster. Hun 

lager vakre melodier som 

smelter selv de kaldeste hjerter. 

Ja, årets norske debutant 

er, hands down, Susanne 

Sundfør fra Haugesund. 


Film 

Zodiac 

Regi: David Fincher 

David Fincher gjør det 

igjen. Glimrende regi, 

glimrende skuespill, to 

og en halv time med 

glimrende intens seriemordermystikk. 

Pans labyrint 

Regi: Guillerme Del Toro 

25 

Uimotståelig blanding 

av fantasi og krigsthriller 

fra førtitallets Spania. 

Sunshine 

Regi: Danny Boyle 

Danny Boyles mest 

ambisiøse til nå. 

Framtidsdystopi om en 

døende sol med flotte bilder, 

Alien-aktig klaustrofobi 

og en litt corny slutt 

som vi allikevel tilgir. 

Skiver 

Radiohead 

In Rainbows 

Radioheads beste siden 

Kid A. Eller siden 

OK Computer, for de få 

grinebiterne som ikke 

vil vedkjenne seg førstnevnte. 

Kanye West 

Graduation 

At Kanye er en helt jævlig 

fyr gjør ikke så mye 

når han lager så god 

musikk som dette. Få 

hiphop-artister er så innovative 

som herr West. 

Arcade Fire 

Neon Bible 

Arcade Fire er et helt 

fantastisk band. Neon 

Bible blir bedre for hver 

gjennomlytting, og er 

cirka like bra som forgjengengeren 

Funeral. 

Canada leder. 

DET VAR EN GANG. Skal si 

Britney Spears var deilig før.


Kavalkade. Vi spoler tilbake og gir deg toppsakene innen kultur og nyheter i Studvest-året 2007. 

Tekst: Ingrid Dahlen Rogstad og Madeleine Bråthen Bjaaland. Foto: Studvests arkiv. 

Vi gir deg 2007 

MARS. Okkupasjon av det danske konsulatet. 

JANUAR. En av de frivillige på Fedje får en pause 

i arbeidet med å fjerne olje fra dyr og natur. 

JANUAR FEBRUAR MARS 

PULING PÅ RADIO. Medisinstudentene blir venner med 

studentradioen, og resultatet skal vise seg å bli saftig seksualinfo 

på lufta. 

FATTIGE STUDENTER. Den store undersøkelsen om studenters 

levekår viser at ni av ti studenter må spe på studielånet 

med ekstrajobbing i løpet av året, og at hele 62 prosent 

jobber parallelt med studiene. Det betyr at mange studenter 

har en arbeidsuke på hele 45 timer. 

DYSTRE TALL. Kvarteret annonserer at de budsjetterer 

med et underskudd på 1,8 millioner for 2007. På samme tid 

begynner de å finkjemme byen for midlertidige lokaler for 

den tiden huset må stenges grunnet ombygging. 

NEDSLÅENDE OM KVALITETSREFORMEN. 

Evalueringen av Kvalitetsreformen avslører at studentene 

ikke bruker mer tid på studiene enn før, og at foreleserne 

har mindre tid til å forske enn tidligere. – Jeg frykter at dette 

kan gå ut over kvaliteten på høyere utdanning, uttaler UiBrektor 

Sigmund Grønmo til Studvest. 

MILJØTRAGEDIE. MS Server går på grunn utenfor 

Fedje med 400 tonn råolje ombord. Den tidligere idylliske 

øya blir forandret til et katastrofeområde. 

MARS. Studentsenteret er 

forsinket – igjen. 

BEGYNNENDE FARSOTT. Facebook begynner å få fotfeste 

i befolkningen. 

KLAGERUSH PÅ JUSSEN. Studvest avslører at jusstudentene 

ved UiB klager like mye på karakterene sine som 

studentene ved alle de andre fakultetene tilsammen. 

BERGENSK SUKSESS. Møbelmessen i Stockholm blir 

en suksess for studentene ved Kunsthøgskolen i Bergen. 

100 000 PER KVINNE. Universitet ønsker å øke andelen 

kvinnelige ansatte og vedtar blant annet i sin «handlingsplan 

for bedre kjønnsbalanse» å belønne institutter som ansetter 

kvinner med 100 000 kroner. 

LOKKES TIL NÆRINGSLIVET. Studvest skriver at de 

flinkeste studentene i naturvitenskapelige fag lokkes til gyldne 

avtaler i oljebransjen fremfor å satse på en forskningskarriere 

innen akademia. – Universitetet bør være mer på 

hugget og informere bedre om doktorgrader, uttaler masterstudent 

Cathrine Baird. 

JANUAR. Pult på 

Studentradioen. 

Jeg ville ikke passet inn i dagens 

barne-TV. Det går alt for 

fort med animasjoner hit og dit. 

Gullars er tvilende om han vil komme på TV igjen. 

MARS. Knut Henrik Rasmussen er for 

goth-kledd for vaktene på Studenten. 

SIKRET VIDERE DRIFT. Kvarteret bekrefter sine midleridige 

lokaler på Verftet og i Nygårdsgaten 2. 

LYSE UTSIKTER. Med plateklare Big-Bang i ermet, slår 

årets MidtUKEfest godt an hos studentene ved NHH. UKENstaben 

var fornøyd, og konstaterer en god oppkjøring mot 

UKEN i 2008. 

FOR SVART FOR STUDENTEN. Studvest skriver om 

Knut Henrik Rasmussen som fikk erfare at hans svarte hår, 

svarte band t-skjorte, piercinger og kjettinger på buksen, 

såkalte «gotiske antrekk», ikke passer ikke inn i utestedet 

Studentens kleskode. – Det er ikke en menneskerett å slippe 

inn på et utested, fastslår Geir Carlsen som driver Studenten. 

OKKUPERTE KONSULATET. Unge i København ble 

fratatt sitt ungdomshus, og i sympati med dem okkuperte 40 

bergensungdommer det danske konsulatet i Kalfarveien. – Vi 

er alle ungdomshuset, var demonstrantenes slagord. 

ØNSKER COLA-BOIKOTT. Flere studentpolitikere, med 

Miljølisten i spissen, går inn for boikott av Coca-Cola i SiBs 

kantiner. 

FORSINKET STUDENTSENTER. Ferdigstillelsen av 

Studentsenteret blir utsatt for tredje gang. Denne gangen er 

dato for ferdig bygg satt til 30. juni.


APRIL. Studentimpulser. 

MAI. Valgkampen til Universitetsstyret 

tar av på Facebook. 

APRIL 


GOD PULS. Studentenes eget festspill, Studentimpulser, går 

av stabelen. Kvelden er gratis for alle studentene i Bergen, og 

består blant annet av konserter og revyinnslag. 

NY AKTØR. Hulen annonserer at de skal ta over noen 

av arrangementene til Aktive Studenters Forening (ASF), og 

at dette har ligget i kortene en god stund. – Den løsningen 

Kvarteret forespeilte oss var ikke hundre prosent tilfredsstillende, 

sier leder i ASF Øyvind Johnsen. 

NESTEN BARE TOPPKARAKTERER. Studvest avslører 

at 90 prosent av studentene på jussen får karakterene 

A og B på sine masteroppgaver. – Stemmer virkelig disse 

tallene, spør prodekan ved Det juridiske fakultet Asbjørn 

Strandbakken når han blir konfrontert med tallene. 

INTET GIFTEMÅL. Det blir klart at det ikke blir noen 

sammenslåing av Norsk Studentunion og Studentenes 

Landsforund. 

VERNEVERDIG BYGG. Oppussingen av SV-biblioteket 

blir satt på vent når Bergen kommune beslutter at byggets 

brutalistiske stil er verneverdig for fremtiden. 

MAI. Brann på Realfagsbygget. 

MAI. En skadet Dorthe Skappel leder 

Gullruten-showet i Grieghallen. APRIL. Verneverdig bibliotek? APRIL. Karin Park på Studentimpulser. 

MAI AUGUST 

FACEBOOK-VALGKAMP. For første gang kan studentene 

velge de som skal representere dem i Universitetsstyret. 

Valgkampen går hardt for seg på nettsamfunnet Facebook. 

MISTILLIT TIL KVARTERSTYRET. Det er et faktum at 

Kvarterets overgangsperiode har skapt uro innad i organisasjonen, 

og det stilles mistillitsforslag til styret. Den sentrale 

årsaken skal være for dårlig informasjonsflyt mellom styret 

og de øvrige organisasjonene på huset. – Det er bra at styret 

får øynene opp for at de ikke gjør den jobben de skal, sier 

leder av Realistforeningen, Bjørn Hagerup. Det arrangeres 

Generalforsamling, og styret får fornyet tillit. 

DAGENS HELTER. Når det oppstår brann på realfagbygget, 

kaster studentene Ingjald Pilskog og Thorstein Thingnes 

seg inn i det røykfylte rommet og forsøker å slukke brannen. 

De må imidlertid gi opp kampen mot flammene og vente på 

brannvesenet. 

GLITTER OG STAS. Kjendisene inntar Bergen når utdelingen 

av Gullruten går av stabelen i Grieghallen. 

Det er postnummeret til mora 

mi. 

Svarte Asbjørn Slettemark på spørsmålet om hvorfor han har 

tatovert inn tallene 5460 på underarmen. 

Jeg digger byen. Den er jævlig 

vakker, og det er mye bra 

musikk herfra. 

Timbuktu avslører et godt forhold til Bergen. 

Norske skuespillere har ikke 

begynt å få prosenter av overskuddet 

ennå. 

Trond Espen Seim svarer på om en eventuell Varg Veum-suksess 

vil påvirke lønnen hans. 

27 

PRESSET BOLIGMARKED. Semesteret er i gang og leiemarkedet 

er mer presset enn noen gang. Bittesmå krypinn 

i sentrum med elendig standard leies ut til blodpris. 

– Studentene kan takke seg selv, sier Stig Høisæther, leder 

for Leieboerforeningen i Bergen. Han mener studentene må 

være mindre opptatt av å bo midt i sentrumsgryten. 

GRATULERER MED DAGEN. Studentradioen i Bergen 

feirer 25 års jubileum. 

SUSHI-GRÜNDER. Bergen får sin første take-away restaurant 

med sushi, som drives for og av studenter. 

SIB-LOVBRUDD? Datatilsynet mener SiB bryter person 

vernloven når de krever at studenter som registrerer seg på 

venteliste til studenthybel må oppgi personnummer. – Vi bryter 

ikke loven, mener SiB-direktør Egil T. Pedersen. SiB endrer 

senere praksisen. 

SNART KOMMUNEVALG. Valgkampen er i full gang og 

NSU inviterer alle Bergens ordførerkandidater til debatt på 

Verftet, men bare halvparten av dem stiller opp. Studvest gir 

Høyres Henning Warloe terningkast seks og Arbeiderpartiets 

Hallgeir Hatlevik terningkast én.

28 

SEPTEMBER. NHH Aid samler inn rekordsummen 750 000 kroner. 

SEPTEMBER 

ROCKELØFT. Trond Giske annonserer at Bergen 

Rockaktører (BRAK) vil komme til å få en økning i bevilgningen 

på 200 000 kroner. – Bergen har et utrolig miljø som 

andre byer bør lære av, sa Kulturministeren. 

SØPPELFESTIVAL. Boss er tema for Phonofestivalen, 

som arrangeres for tredje gang. Studentradioen beviser med 

dette at de i tillegg til å være en kulturformidler, også har 

blitt en viktig kulturaktør. Festivalen fikk spesialskrevet en 

teaterforestilling fra Immaturus til anledningen. Stykket rettet 

et kritisk blikk på mennesker og søppel, ifølge regissør 

Stein Ove Øygardslia. 

KJÆRT GJENSYN. Etter et års pause, kommer EKKOfestivalen 

igjen på banen. – Søknad for neste års festival er 

sendt og dato er allerede satt, sier festivalsjef Asle Brodin. 

STUDENTLEDER PÅ GLATTCELLE. En sentral studentleder 

i Bergen må tilbringe natten på glattcelle etter å 

ha truet vaktene på Kvarteret. 

STAS. Juss-professor Ronald Dworkin blir årets Holbergvinner. 

KRISE PÅ ODONTOLOGI. Tannlegestudentene fortviler 

over elendige lokaler, for få lærere og for få pasienter i odontologiundervisningen. 

VELDEDIGHETSREKORD. NHH Aid arrangeres på 

NHH. De fikk inn godt og vel 750 000 kroner. 

JUKSEREKORD. Salget av falske vitnemål har eksplodert, 

uttaler NOKUT til Studvest. Likevel tar ikke 

Universitetet i Bergen flere i juks. – De bør ta problemet mer 

alvorlig, uttaler avdelingsdirektør i NOKUT, Ida Lønne. 

SEPTEMBER. Elendige forhold hos tannlegestudentene. 

Det blir i så fall en veldig 

emosjonell måte å bli dritings 

på. Jeg tror kanskje den passer 

best på nachspiel. 

Susanne Sundfør om hvorvidt cden hennes egner seg på vorspiel 

eller nachpiel. 

Finnmark er en twilight zone! 

Flirer Jørg-1 i Tungtvann, mens han legger ut om reinsdyr i 

gatene og samenes avslappede forhold til tid. 

OKTOBER NOVEMBER 

BRANN I BYEN. Gullet kom hem. Endelig skjer det som bergenserne 

har ventet på siden 1963. 

STOR FAMILIE. UKEN-forberedelsene har pågått i godt 

og vel ett år, og i løpet av få dager ansettes 840 fUKENsjonærer. 

FORELSKA I LÆRERN. Studvest avslører at Universitetets 

regelverk i prinsippet sier at det er fritt frem for forhold mellom 

foreleser og student. – Slike forhold kan være koselig, 

sier prorektor for utdanning ved UiB, Berit Rokne Hanestad. 

– Slike forhold er forkastelig. Vitenskapelig ansatte bør legge 

bånd på seg, uttaler jussprofessor Jon Bing. 

SKUFFENDE BUDSJETT. Det bevilges ingen penger til bygging 

av nytt odontologibygg i statsbudsjettet for 2008, og mange 

blir svært skuffet. Ledelsen ved Det odontologiske fakultet frykter 

at antall studenter må halveres og at folk må sies opp. 

PENGEDRYSS. Kulturstyret kan med velsignelse fra 

Velferdstinget bevilge 150 000 kroner ekstra til de som sliter 

med utfordringer i tilknytning til Kvarterets ombygging. 

KUTT I KUTTENE. Kritisk mangel på frivillige gjør 

at Kvarteret ser seg nødt til å kutte i sine åpningstider i 

Nygårdsgaten 2. – Vi har valgt å redusere åpningstidene i 

forhold til når på døgnet vi tjener best, sier leder for skjenkegruppen 

Marte Strømme. 

VELG OG VRAK. Kandidatene og listene til årets studentrådsvalg 

presenteres og antall lister er flere enn noen 

gang. Nykommere er listen Det Liberale Selskab som sympatiserer 

med Frp, Rødt og den partipolitisk uavhengige listen 

Studentlisten. 

MÅTTE GÅ PÅ DAGEN. Etter beskyldninger om økonomisk 

rot blir NSU-leder Sofus Kjeka kastet på et ekstraordinært 

studentrådsmøte. – Dette er et ledd i en heksejakt på 

meg, uttaler Kjeka til Studvest. 


OKTOBER. UKEN-forberedelser på NHH. 

NOVEMBER. Ben Holan og Studentlisten 

er valgvinnere i Studentrådsvalget. NOVEMBER. Silje Hildrestrand blir ny leder for Kvarterstyret. 

STUDVEST 

NY GIV. Etter en mislykket Generalforsamling på Kvarteret, 

arrangeres det en ny på tampen av året. Her blir Silje 

Hildrestrand valgt til ny leder, som eneste søker til vervet. 

– Mitt mål er at kommunikasjonen må bli bedre, sier hun. 

DISSER BERGENSERE. – Bergensere kan sammenlignes 

med homofile. Når de er sammen med andre homofile og 

vanker på homsesteder, kan det bli litt mye, sier Bård Tufte 

Johansen til Studvest, når han sammen med Team Ecko gjester 

Bergen. 

STUDENTLISTEN VANT. Resultatet av studentrådsvalget 

er klart og nykommerne fra Studentlisten rasker med 

seg hele 30 prosent av stemmene i et studentrådsvalg med 

en rekordhøy valgdeltakelse på 24 prosent. – Vi lover å satse 

på konkret studentpolitikk, sier Studentlistetopp Ben Holan 

til Studvest. 

UKEN-FORBEREDELSER. NHHS vedtar å pusse opp 

klubben på NHH for 1,5 millioner. 

VARSLER RUSMISBRUK. Det gamle studentsenteret ble 

stadig oppsøkt av rusmisbrukere som satte skudd på toalettene. 

– Det vil nok skje i det nye senteret også. Så lenge senteret ligger 

nær Nygårdsparken kommer folk til å gå dit, uttaler rusmisbruker 

og Megafon-selger Alf Olav Selland til Studvest. 

OVERSVØMMELSENE FORTSETTER. Studvest avslører 

at pumpene som skal holde Studentsenterets kjeller fri 

for vann ikke er kraftige nok. Oversvømmelser vil etter all 

sannsynlighet være et problem i mange år fremover. 

UNGE ER MEST UTRO. Julebordsesongen er i gang, og 

med det høysesongen for utroskap. Og det er ikke bare desperate 

40-åringer som lar fristelsen til å hoppe til køys med 

en annen bli for stor i julebordtiden. – Unge fester mest, er 

minst etablert – og er oftere utro enn andre aldersgrupper, 

uttaler psykolog Frode Thuen til Studvest.

28 

SEPTEMBER. NHH Aid samler inn rekordsummen 750 000 kroner. 

SEPTEMBER 

ROCKELØFT. Trond Giske annonserer at Bergen 

Rockaktører (BRAK) vil komme til å få en økning i bevilgningen 

på 200 000 kroner. – Bergen har et utrolig miljø som 

andre byer bør lære av, sa Kulturministeren. 

SØPPELFESTIVAL. Boss er tema for Phonofestivalen, 

som arrangeres for tredje gang. Studentradioen beviser med 

dette at de i tillegg til å være en kulturformidler, også har 

blitt en viktig kulturaktør. Festivalen fikk spesialskrevet en 

teaterforestilling fra Immaturus til anledningen. Stykket rettet 

et kritisk blikk på mennesker og søppel, ifølge regissør 

Stein Ove Øygardslia. 

KJÆRT GJENSYN. Etter et års pause, kommer EKKOfestivalen 

igjen på banen. – Søknad for neste års festival er 

sendt og dato er allerede satt, sier festivalsjef Asle Brodin. 

STUDENTLEDER PÅ GLATTCELLE. En sentral studentleder 

i Bergen må tilbringe natten på glattcelle etter å 

ha truet vaktene på Kvarteret. 

STAS. Juss-professor Ronald Dworkin blir årets Holbergvinner. 

KRISE PÅ ODONTOLOGI. Tannlegestudentene fortviler 

over elendige lokaler, for få lærere og for få pasienter i odontologiundervisningen. 

VELDEDIGHETSREKORD. NHH Aid arrangeres på 

NHH. De fikk inn godt og vel 750 000 kroner. 

JUKSEREKORD. Salget av falske vitnemål har eksplodert, 

uttaler NOKUT til Studvest. Likevel tar ikke 

Universitetet i Bergen flere i juks. – De bør ta problemet mer 

alvorlig, uttaler avdelingsdirektør i NOKUT, Ida Lønne. 

SEPTEMBER. Elendige forhold hos tannlegestudentene. 

Det blir i så fall en veldig 

emosjonell måte å bli dritings 

på. Jeg tror kanskje den passer 

best på nachspiel. 

Susanne Sundfør om hvorvidt cden hennes egner seg på vorspiel 

eller nachpiel. 

Finnmark er en twilight zone! 

Flirer Jørg-1 i Tungtvann, mens han legger ut om reinsdyr i 

gatene og samenes avslappede forhold til tid. 

OKTOBER NOVEMBER 

BRANN I BYEN. Gullet kom hem. Endelig skjer det som bergenserne 

har ventet på siden 1963. 

STOR FAMILIE. UKEN-forberedelsene har pågått i godt 

og vel ett år, og i løpet av få dager ansettes 840 fUKENsjonærer. 

FORELSKA I LÆRERN. Studvest avslører at Universitetets 

regelverk i prinsippet sier at det er fritt frem for forhold mellom 

foreleser og student. – Slike forhold kan være koselig, 

sier prorektor for utdanning ved UiB, Berit Rokne Hanestad. 

– Slike forhold er forkastelig. Vitenskapelig ansatte bør legge 

bånd på seg, uttaler jussprofessor Jon Bing. 

SKUFFENDE BUDSJETT. Det bevilges ingen penger til bygging 

av nytt odontologibygg i statsbudsjettet for 2008, og mange 

blir svært skuffet. Ledelsen ved Det odontologiske fakultet frykter 

at antall studenter må halveres og at folk må sies opp. 

PENGEDRYSS. Kulturstyret kan med velsignelse fra 

Velferdstinget bevilge 150 000 kroner ekstra til de som sliter 

med utfordringer i tilknytning til Kvarterets ombygging. 

KUTT I KUTTENE. Kritisk mangel på frivillige gjør 

at Kvarteret ser seg nødt til å kutte i sine åpningstider i 

Nygårdsgaten 2. – Vi har valgt å redusere åpningstidene i 

forhold til når på døgnet vi tjener best, sier leder for skjenkegruppen 

Marte Strømme. 

VELG OG VRAK. Kandidatene og listene til årets studentrådsvalg 

presenteres og antall lister er flere enn noen 

gang. Nykommere er listen Det Liberale Selskab som sympatiserer 

med Frp, Rødt og den partipolitisk uavhengige listen 

Studentlisten. 

MÅTTE GÅ PÅ DAGEN. Etter beskyldninger om økonomisk 

rot blir NSU-leder Sofus Kjeka kastet på et ekstraordinært 

studentrådsmøte. – Dette er et ledd i en heksejakt på 

meg, uttaler Kjeka til Studvest. 


OKTOBER. UKEN-forberedelser på NHH. 

NOVEMBER. Ben Holan og Studentlisten 

er valgvinnere i Studentrådsvalget. NOVEMBER. Silje Hildrestrand blir ny leder for Kvarterstyret. 

STUDVEST 

NY GIV. Etter en mislykket Generalforsamling på Kvarteret, 

arrangeres det en ny på tampen av året. Her blir Silje 

Hildrestrand valgt til ny leder, som eneste søker til vervet. 

– Mitt mål er at kommunikasjonen må bli bedre, sier hun. 

DISSER BERGENSERE. – Bergensere kan sammenlignes 

med homofile. Når de er sammen med andre homofile og 

vanker på homsesteder, kan det bli litt mye, sier Bård Tufte 

Johansen til Studvest, når han sammen med Team Ecko gjester 

Bergen. 

STUDENTLISTEN VANT. Resultatet av studentrådsvalget 

er klart og nykommerne fra Studentlisten rasker med 

seg hele 30 prosent av stemmene i et studentrådsvalg med 

en rekordhøy valgdeltakelse på 24 prosent. – Vi lover å satse 

på konkret studentpolitikk, sier Studentlistetopp Ben Holan 

til Studvest. 

UKEN-FORBEREDELSER. NHHS vedtar å pusse opp 

klubben på NHH for 1,5 millioner. 

VARSLER RUSMISBRUK. Det gamle studentsenteret ble 

stadig oppsøkt av rusmisbrukere som satte skudd på toalettene. 

– Det vil nok skje i det nye senteret også. Så lenge senteret ligger 

nær Nygårdsparken kommer folk til å gå dit, uttaler rusmisbruker 

og Megafon-selger Alf Olav Selland til Studvest. 

OVERSVØMMELSENE FORTSETTER. Studvest avslører 

at pumpene som skal holde Studentsenterets kjeller fri 

for vann ikke er kraftige nok. Oversvømmelser vil etter all 

sannsynlighet være et problem i mange år fremover. 

UNGE ER MEST UTRO. Julebordsesongen er i gang, og 

med det høysesongen for utroskap. Og det er ikke bare desperate 

40-åringer som lar fristelsen til å hoppe til køys med 

en annen bli for stor i julebordtiden. – Unge fester mest, er 

minst etablert – og er oftere utro enn andre aldersgrupper, 

uttaler psykolog Frode Thuen til Studvest.

30 

DEBATT 

Miljølisten famler 

I siste utgave av Studvest kom Miljølistens 

Paulina Lopez med forbløffende beskyldninger 

mot Studentlisten. Vi anklages for å 

konspirere med blå liste, bedrive tåkeprat 

og være en egoistisk og usolidarisk liste. 

Det hele vitner om et famlende forsøk på å 

sverte valgvinneren med grunnløse beskyldninger 

i håp om å vinne tilbake den tapte 

tilliten. 

Vi kjenner oss rett og slett ikke igjen i 

karakteristikken av oss som konspiratører. Å 

konspirere betyr å lage en sammensvergelse 

eller et komplott. Studentutvalgenes hensikt 

med å stille til valg var klar, åpen og tydelig. 

Studentlisten er først og fremst et sterkt signal 

om misnøye til det sittende regimet, dernest 

en aksjon for å øke fakultetenes makt 

og til sist et langsiktig prosjekt med håp 

om å bedre fakultetdemokratiets premisser 

for deltakelse i universitetsdemokratiet. Vi 

mente de som var satt til å gjøre jobben misbrukte 

tilliten og vi sa at vi kunne gjøre en 

bedre jobb. Studentene har talt og nå har 

vi inngått en koalisjon med Blå liste, Grønn 

liste og Sosial liberal liste. Dette har vi gjort 

fordi det er måten vi best kan få gjennom 

den politikken vi mener er i studentenes 

beste interesse på. Imidlertid må ingen tro 

annet enn at dette samarbeidet skjer på 

våre, partipolitisk nøytrale, premisser. 

Vi vil blant annet føre makt tilbake 

til fakultetene, øke fokuset på kvalitet i 

utdanningen, og styrke samspillet mellom 

ledelsen og studentene, støtte opp om 

studentforeninger, finne konkrete tiltak for 

å bedre lesesalssituasjonen og sørge for at 

alle fakultetene tar studentene sine på alvor. 

Vi ser at dette for Lopez fremstår som uklart. 

Vi i Studentlisten vil imidlertid være så dristige 

å påstå at dette er svært konkret. 

Videre skriver Lopez at vi er egoistiske 

fordi vi ikke strekker ut en hånd til de som 

ikke har det så godt som oss. Vi støtter 

gjerne studenter i vanskelige situasjoner 

rundt omkring i verden. Men vi må være klar 

over våre begrensinger. Det er dessverre lite 

annet vi kan gjøre enn å uttrykke vår fordømmelse 

overfor de myndigheter som ikke 

opptrer slik de burde i forhold til sine studenter. 

Det er noe annet enn å bruke store 

mengder tid og penger på en Palestinakonferanse 

som omtrent ikke blir besøkt. 

Kanskje er det Lopez og Miljølisten, og ikke 

Studentlisten, som må undersøke om de er i 

harmoni med sine omgivelser. 

Det blir også hevdet at vi vil jobbe for 

å innføre reklame på fakultetene. Dette er 

naturligvis feil. Ingen ønsker reklamebefengte 

fakulteter. Antagelig siktes det her til vårt 

mål om å gi fakultetene mer handlingsrom. 

Vi mener det er opp til studentdemokratiet 

på hvert fakultet å bestemme omfanget av 

bedriftspresentasjoner og lignende. I motsetning 

til Miljølisten kjenner vi fakultetene 

og stoler på at de vet bedre enn oss på toppen 

hva som er best for dem. 

Lopez fremholder dessuten at det 

globale ikke behøver å gå på bekostning 

av det lokale. Vi vet ikke helt hvilken verden 

Lopez lever i, men her er en kort beskrivelse 

av vår: Vi har 24 timer i døgnet, vi har en 

gitt mengde penger og en gitt mengde 

påvirkningskraft. Dette innebærer at enhver 

bruk av disse ressursene på en sak betyr 

at vi ikke kan bruke de samme ressursene 

på en annen sak. Derfor må vi prioritere. 

Studentlisten ønsker å prioritere konkret 

påvirkning på Universitetet. Ikke fordi verden 

ikke er viktig, men fordi det er her vi kan 

utrette noe. For eksempel vil Studentlisten 

legge betydelig press på universitetet for å 

trappe opp satsingen på kildesortering. 

Vi i Studentlisten ser fremover og gleder 

oss til et fruktbart år for studentpolitikken i 

Bergen. Gjennom gode og saklige debatter 

med Lopez og Miljølisten og resten av våre 

kolleger i Studentrådet/Unionsmøte skal vi 

gjennomføre en god politikk, med den enkelte 

student i Bergen som utgangspunktet. 

FOR STUDENTLISTEN: 

Ben Holan, Renate Tråsavik, 

Hanne Markhus Lillevik, Christian 

Kartnes, Malin Øygarden, Martin 

Pilskog, Anders Skodje og Torstein 

Solstrand Reigem. 

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. 

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til geir@studvest.no. 

KRONIKK 

ISELIN HØLE, 

Avtroppet kvarterstyreleder 

SILJE HILDRESTRAND 

påtroppet kvarterstyreleder 

Sist ukes Studvest inkluderte en 

journalistisk refleksjon over det 

«tøffeste året» i Kvarterets historie. 

Studvest fokuserer, som også 

de fleste kritiske stemmer, på den 

umiddelbare fortid og fremtid. 

På hva som skjer nå og hvordan 

Kvarteret skal kunne ha billig øl og 

gode konserter også neste år. 

Vi vil gjerne forklare kort om 

Kvarterets situasjon dette siste året. 

En situasjon utenfor Kvarterets 

vante og trygge rammer som har 

gitt grobunn til utallige spekulasjoner, 

store endringer og en usikkerhet 

gitt ansikt i et mistillitsforslag. 

KVARTERET FEIRER 13 år i 2008, og 

som tenåring må organisasjonen ta 

et oppgjør med sin barnelærdom. 

Kvarteret må ta stilling til hva som 

kan bidra positivt videre og hva 

som kun vil bidra som en stillestående 

behagelighet. 

Kvarteret er, som forrige nummers 

leder skriver, kun et kulturhus, 

ikke en kulturarrrangør. Kvarteret 

er forpliktet til å tilrettelegge for kulturaktiviteter, 

og dette har under utbyggingsperioden 

blitt gjort via USF 

Verftet. Våre faste kulturarrangører 

har mulighet til å velge bort rammene 

Kvarteret tilbyr, men Kvarteret selv 

skal ikke arrangere eller legge føring 

på kulturtilbudet. USF ble valgt fordi 

det var det eneste reelle alternativet 

hvor vi kunne gi en samlet løsning til 

samtlige av våre faste arrangører. Å 

legge til rette for 4-5 forskjellige lokaler 

spredt rundt Bergen sentrum 

var verken mulig eller ønskelig. For 

Immaturus har USF fungert flott, 

ASF og RF vil fremover endre fokus 

til å prioritere de store konsertene, 

mens Studentersamfunnet ønsker å 

benytte andre lokaler. Kvarteret har 

som sagt intet mandat til å arrangere 

kultur. Dette har vært en omstridt 

diskusjon lenge, men inntil en generalforsamling 

åpner for nivåer av 

kulturdrift er Kvarteret et kulturhus 

hvor andre kan arrangere kultur. I utbyggingsperioden 

har Kvarteret lagt 

til rette for en tilfredsstillende (men 

ikke perfekt) løsning for våre arrangører, 

og etter dette er det ikke lenger 

i våre hender. 

KULTURHUSET KVARTERET sine tanker 

med erstatningslokaler er for å 

I Studvest den 28. november er 

Universitetsstyrerepresentant Martin 

Skarra intervjuet om kvalitetssikring i 

studiet og spesielt om studentevaluering 

av undervisning. Her blir det påstått at 

NOKUTs godkjenning av universitetets 

kvalitetssikringssystem ble gjort «på svært 

tynt grunnlag. Det ble godkjent fordi 

det oppfyller formelle krav om hvor ofte 

emnene skal evalueres og liknende. I 

NOKUT-rapporten konkluderes det med 

at evalueringssystemet fungerer så lenge 

det kun er positive tilbakemeldinger, men 

at det blir problematisk med en gang det 

er noe å utsette på studiene. Det betyr jo i 

praksis at det ikke fungerer.» 

opprettholde et tilbud til studentene 

og beholde kompetansen i organisasjonen. 

Dette har vært en kjempeutfordring 

og har på ingen som 

helst måte vært mislykket, tatt i betrakting 

hva målet er. 

Vår tanke har aldri vært å kun 

opprettholde Kvarterets infrastruktur 

gjennom byggeperioden for så 

å flytte en identisk organisasjon tilbake 

til nybygget. På godt og vondt 

har gamle rutiner og inngrodde 

tradisjoner blitt gjennomlyst og 

vurdert. Vurderinger av hva som 

bør endres og hva som bør beholdes 

etter innflytting er godt på vei, 

langsiktig strategiarbeid er gjennomført 

for første gang i organisasjonens 

historie og vår merkevare 

har fått ny form med gjennomtenkt 

strategi. I Kvarterets konservative 

kjerne er slike prosesser utenkelig 

uten åpenhet, og åpenhet umulig 

uten kontroverser. 

DET ER LANGSIKTIGE tanker som 

får utløp i utbyggingsperioden, tanker 

om forandring, forbedring og 

fornying. Kvarteret har ikke siden 

åpningen vært i en slik situasjon. 

Vi jobber alle uten sikkerhetsnett, 

men med tanker og idéer om hvordan 

Kvarteret kan bruke denne perioden 

for å styrke seg som en kulturell 

aktør både til innflytting og 

de neste 10 årene. Det har unektelig 

blitt tatt avgjørelser som i ettertid 

har vist seg å være feilaktige, og 

slik vil det alltid være, men det er 

også gjort mange korrekte og vanskelige 

valg. 

Studentkommentar på skjevt grunnlag 

Dette er ikke tilfellet. Den sakkyndige 

NOKUT-komiteen godkjente systemet for 

kvalitetssikring av utdanning ved UiB uten 

forbehold. Det finnes ingen slike merknader 

i rapporten. Komiteen kommenterer det 

forholdet som Skarra er opptatt av, på følgende 

måte: «Det blir henta inn kvalitetsdata 

rutinemessig, og spesielle undersøkingar 

blir utført ved indikasjonar på kvalitetssvikt 

eller når andre behov for kunnskap oppstår. 

Kvalitetsdata blir analysert på alle nivå, og 

tiltak blir sett i verk på lågast mulig nivå». 

Som grunnlag for sin rapport intervjuet 

blant annet den sakkyndige komiteen om 

lag 200 personer ved UiB i løpet av en ukes 

Ett av disse valgene har vært 

godene til våre interne. Nå finnes 

det utallige andre og bedre argumenter 

for å være medarbeider på 

Kvarteret, men det punktet som alltid 

blir plassert som sverdspissen av 

goder er ølprisene. Lokalet i NG2 er 

lite, og en var tidlig klar over at forsvarlig 

drift i dette lokalet ville bli 

en utfordring. For å sikre en fornuftig 

driftsmessig ramme rundt utbyggingsperioden 

og NG2 ble det nødvendig 

for alle involverte å innfinne 

seg med visse begrensninger i det 

vanlige tilbudet, og for våre medarbeidere 

ble valget 5 kroner mer for 

en internpils (Internprisene på USF 

faller under personalpolitikken til 

USF og er ikke Kvarterstyrets avgjørelse). 

Som en del av den åpne 

prosessen fikk alle medarbeidere 

på Kvarteret to uker til å komme 

med synspunkter på interngodene, 

men Kvarterstyret fikk ingen innspill 

på dette. Selv i vanlige bedrifter 

hvor de ansatte er lønnede opplever 

en ofte et frafall av ansatte når 

det skjer store endringer. At frafallet 

da er stort i en frivillig organisasjon 

burde ikke komme som et 

sjokk på noen. Selv om frafallet var 

noe større enn først forventet kan 

en ikke si at det er uforklarlig. 

KVARTERET ER KULTURHUSET for 

samtlige studenter i Bergen, og det 

er fortsatt enorme utfordringer og 

mange muligheter for å snuble. Det 

finnes mange punkter hvor forskjellige 

tanker og ideér kolliderer, 

både om hvordan NG2 skal driftes 

besøk i oktober 2006. Av disse 200 var ca 40 

studenter og 5 stipendiater. Studentene var 

både sentrale tillitsvalte, fakultetsrepresentanter 

og studenter i forskjellige fagmiljø. 

Alle som ble intervjuet, fikk anledning til 

å kommentere kvalitetssikringsarbeidet 

slik de kjente det og var del av det. Hele 

NOKUT-rapporten kan forøvrig leses her: 

http://www.nokut.no/graphics/NOKUT/ 

Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/SK/ 

Rapporter/uib_ks_2007_fin.pdf 

Vi er nå i ferd med å justere kvalitetssikringssystemet. 

Ett forhold vi igjen vil sette 

på dagsorden, er hvordan vi best kan 

trekke studentene aktivt inn i studiekvalitet- 

5. desember 2007 STUDVEST 

Kvarterets år 

Mye har skjedd og vi kan godt lene oss tilbake 

i sofaen og fokusere på det negative, men 

året oppsummert har vært positivt, skriver 

kronikkforfatterne. 

i morgen og hvordan organisasjonen 

Kvarteret skal se ut etter utbyggingen. 

Dermed er det levende 

diskusjoner om hvorvidt Kvarteret 

bør beholde NG2 også etter byggeperioden, 

om kulturparagrafen 

bør endres eller om hvorvidt det er 

riktig at UiB som oftest sitter igjen 

som eneste økonomiske støttespiller. 

Slike debatter er kun positive 

da de viser engasjement og glød 

for fremtiden til bergensstudentenes 

kulturhus, og vi håper både 

administrasjon og studenter hos de 

mange institusjoner vil delta i disse 

diskusjonene. 

Våre arbeidsgrupper jobber 

fortsatt flittig for kontinuerlig drift, 

men har i det siste året også involvert 

seg mer aktivt og engasjert i 

samtaler om Kvarterets fremtid. 

Våre faste kulturarrangører har 

fortsatt stor hyppighet i sine arrangementer, 

men har også høstet erfaringer 

fra andre arenaer, forskjellige 

formater og nye vinklinger på 

gamle problemer. 

MYE HAR SKJEDD og vi kan godt 

lene oss tilbake i sofaen og sammen 

med Studvest fokusere på det negative, 

men året oppsummert har vært 

positivt. Mye har skjedd, mange 

konflikter og uenigheter har oppstått, 

men på innsiden er Kvarteret 

på vei vekk fra barndommen og 

inn i en ny periode av fornying og 

forsterkning. En periode vi håper 

nåværende og fremtidige studenter 

tar del i og får glede av. 

sarbeidet, inkludert studentevalueringer. 

I dette perspektivet imøteser vi gjerne 

kommentarer og interesse fra studentrepresentanter 

og andre, og vi har også invitert 

Martin Skarra til et møte i Universitetets 

utdanningsutvalg for å gi sine innspill og 

synspunkter i saken. Dette ser vi fram til. 

BERIT ROKNE HANESTAD 

Viserektor for utdanning 

…diskuter på www.studvest.no! 

Arkivfoto: Erlend Røsjø.

Studvest søker 

layout- 

medarbeidere 

Vil du være layout-medarbeider 

i Studvest? 

Du må beherske InDesign. 

Arbeidet innebærer to kvelder 

annenhver uke og er lønnet. 

Send søknad og CV til 

studvest@uib.no. 

Spørsmål rettes til påtroppende ansvarlig 

redaktør Pia Martine Wold på telefon 920 83 295. 

Tannlege? 

Tannlegeskrekk? 

Liten plass til visdomstenner? 

Hull? 

Bleking kr 750, - 

Lystgass - Studentrabatt 

Se: www.5-3.no 

Epost: post@5-3-.no 

Tlf: 5532 9324 

TANNKLINIKKEN 5-3 

STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

32 

KULTUR 

Uteliv. 

Skal sope opp de minste 

Mens andre leser til eksamen er en ny konsertarrangør 

under utvikling. Henning Eik Tomren og Håvard 

Ringen vil gi mindre artister en sjanse. 

Tekst: Magnus Gulbrandsen. Foto: Berit Bye. 

Eik Tomren og Ringen har begge lenge bidratt 

i Studentradioen, og tidligere vært med 

på å arrangere Phonofestivalen. Etter at de 

i flere år har sett mange små, men etter deres 

smak svært gode band, blitt vraket fra 

spillelistene, fant de ut at dette var noe de 

ville gjøre noe med. Med Strædet som base 

ønsker den nye konsertarrangøren å gi fortrinnsvis 

indie-band som ikke er «store» nok 

for Hulen eller Garage en sjanse. 

Poenget er selvfølgelig 

ikke å konkurrere med 

Hulen eller Garage. 

Håvard Ringen, ny bookingmann i Bergen. 

– Det startet jo egentlig med mest sporadisk 

prat, forteller Ringen. 

– Og så har det vel egentlig bare balla på 

seg i en veldig fart, og med mange tilfeldigheter. 

Nok plass 

Spørsmålet som umiddelbart melder seg er 

om det er plass til nok en aktør i Bergen. 

– Hvis vi ikke trodde det, hadde vi 

vel ikke begynt med dette. Jeg har sett at 

mange av artistene som ønsker å spille på 

Phonofestivalen ikke får muligheten. Det er 

ikke band det skal stå på, sier Eik Tomren. 

Om Bergen trenger det er kanskje en annen 

sak, skal vi tro Ringen. 

– Poenget er selvfølgelig ikke å konkurrere 

med Hulen eller Garage. Jeg tror folk 

på vårt nivå, med vår smak, vil kjenne sin 

besøkelsestid. 

– Det betyr ikke at vi er et absolutt must, 

SMÅ VINGER. Torsdag forrige uke spilte 

det amerikanske bandet «Little Wings» 

på Strædet, som Tomren og Ringens 

første booking. 

men heller at det er mer enn nok rom for oss, 

sier han. 

– Vi skal sørge for å sope opp de aller 

minste som også fortjener oppmerksomhet, 

selv om de større aktørene ikke ser dem, supplerer 

Eik Tomren. 

Indie 

Går alt etter planen er det altså duket for 

flere små indie-band i Bergen en stund fremover. 

For det er det som ligger guttenes hjerter 

nærmest. Eik Tomren forteller at det foreløpig 

er Strædet som har åpnet for å gi artistene 

de booker en scene. 

– Nå som Strædet skal ha åpent oftere, 

åpner jo det samtidig for oss. De har gitt uttrykk 

for at vi kan være aktuelle til å fylle 

noe av den tiden, forteller Eik Tomren. 

Og selv om frivillig arbeid den siste tiden 

ikke akkurat er i vinden, er ikke det noe som 

bekymrer ikke det guttene nevneverdig. 

– Vi er ikke akkurat på jakt etter medarbeidere, 

men vi skal ikke hindre noen i å bli 

med heller. Foreløpig er det dessuten mindre 

jobb med dette enn det er å stå i baren på 

Kvarteret, sier Ringen. 

NY KONSERTARRANGØR 

• Håvard Ringen og Henning Eik Tomren 

jobber med å gi Bergen en ny konsertarrangør. 

• De har forløpig ikke bestemt seg for hva de 

skal kalle seg. 

• De ønsker å gi små band en sjanse. 

Foreløpig innenfor indie-sjangeren. 

• Torsdag debuterte de på Strædet med det 

amerikanske bandet «Little Wings». 

NATIONAL BANK TIL BERGEN 


STUDVEST 

Aktive Studenters Forening (ASF) har ikke ligget på latsiden i eksamensperioden, og slipper 

nå det foreløpige konsertprogrammet for høstsemesteret 2008. Hovedtrekkplasteret blir 

National Bank, som skal spille på USF Verftet 28. februar. I tillegg kommer Rune Vandaskog og 

Low Frequency in Stereo tilbake til Hulen, etter deres vellykkede konserter tidligere i høst. – Vi 

ønsker å ha et så bredt spekter som mulig, forklarer bookingansvarlig for ASF Einar Kaupang. 

Konsertarrangørene ASF fortsetter dermed samarbeidet med Hulen på onsdager, mens de vil 

avholde de større konsertene på Verftet sammen med Kvarteret. Andre spikrede Hulen-konserter 

er: Rockettothesky, Bjørn Berge og den alternative kanadiske hiphop-artisten Buck65. 

Kulturforetak. 

Brenner for 

130 kunstnere vil samle Bergens kulturliv i fengsel. Men først m 

Tekst: Gina Johansen og Halvor Ripegutu. Foto: Mads Iversen 

BRANNFAKKEL. Flammekasting var en av serverdighetene 

under kick off-festen til kulturfengselet 

på Landmark på fredag. 

– Dette er en gave til Bergens befolkning, 

sier Kjersti Aarstein. 

Hun er en av de som står i spissen for 

Kulturfengselet. Dette er et nytt prosjekt 

som ønsker å samle bergenskunstnere i det 

forfalne kretsfengselet, som ligger bak byens 

gamle rådhus. Aarstein forklarer at de 

ønsker at fengselet skal bli et kreativt forum 

for kulturell utveksling, der ulike uttrykksformer 

kan møtes. 

– Mange jeg har snakket med sier de 

føler seg stengt inne i sin sjanger. Vi ønsker 

gjennom kulturfengselet å samle dem. 

Venter fortsatt på svar 

Startskuddet for dette ambisiøse prosjektet 

lød fredag på Landmark, med diverse 

innslag som konserter, filmfremvisninger, 

lyrikklesning og flammekasting. Dette 

til tross for at byantikvar Siri Myrvoll ennå 

ikke har gitt sin tillatelse til å bruke det historiske 

bygget. I en sms til Studvest skriver 

hun at hennes eneste kommentar er at bygget 

er fredet og skal behandles deretter. 

– Hvordan har responsen fra kommunen 

vært? 

– De har vært positive, men det er såpass 

annerledes og så unikt at vi vet ikke om det 

kommer til å gå, forteller Alexandra Koren, 

en av andre ansvarlige for prosjektet. 

– Er det ikke litt tidlig å arrangere kick 

off-fest før dere har den endelige tillatelsen? 

– Vi satser på positiv tenking, «laws of attraction», 

ikke sant? Uansett, vi synes det er 

en vakker idé som vi vil ha ut til folket og 

skape blest om, sier Koren. 

Den sentrale plasseringen 

i bybildet gjør den spesielt 

skikket til et slikt prosjekt. 

Dessuten gir inndelingen i 

celler fantastiske muligheter. 

Alexandra Koren, ansvarlig for prosjektet. 

Aarstein legger til at åpningsfesten i seg 

selv er en del av Kulturfengsel-prosjektet: 

– På denne festen møtes forskjellige uttrykksformer, 

og kunstnere med forskjellig 

bakgrunn treffes og omgås hverandre. Det 

er jo nettopp det vi ønsker å få til med dette 

prosjektet. Jeg tror det er mange her i byen 

som alltid går i de samme husene, de samme 

gatene, gjør de samme tingene og leter etter 

hverandre.


REKORD FOR BERGEN JAZZFORUM 

Besøkstallene fra Bergen Jazzforum denne høsten viser en tilnærmet 

dobling av det som har vært vanlig for klubben de siste 

årene. Programmet har bestått av stjerner som Brad Mehldau, 

Manu Katché, Supersilent, Solveig Slettahjell og Alexander von 

Schlippenbach og ikke minst publikumsfavorittene i Farmers Market. 

– Vi i klubben er selvsagt svært fornøyde med høstens resultat og 

håper at trenden fortsetter når vi starter opp igjen til våren, skriver 

daglig leder Linda Skipnes Strand i en pressemelding. 

KOMMER «HEM» 

UKEN slipper stadig nye artister til festivalen som 

varer fra 21. februar til 9. mars neste år. I tillegg til 

Ace of Base, Saybia og Kaizers Orchestra, er det nå 

klart at bergensheltene Sondre Lerche og Jan Eggum 

kommer «hem» henholdsvis 27. februar og 7. mars til 

Aulaen på NHH. 

BYGGER FLERE MUSIKKBINGER 

ergens kulturliv 

å de få godkjennelse fra kommunen. 

Vil bruke cellene 

Bergen gamle kretsfengsel ble bygget i 1867 

og har blitt utvidet senere. Fra 1990 har det 

derimot stått tomt. Ifølge Alexandra Koren 

var det alltid god stemning blant de innsatte 

i det gamle kretsfengselet. 

– For en tid tilbake brant det i fengselet 

og fangene måtte slippes ut. Det var bare to 

som ikke kom tilbake da brannen var slukket, 

så det kan ikke ha vært så altfor ille å 

være innsatt der, sier Koren. 

Hun trekker blant annet frem den sentrale 

beliggenheten som avgjørende for valget 

av fengselet til dette prosjektet. 

– Den sentrale plasseringen i bybildet 

gjør den spesielt skikket til et slikt prosjekt. 

Dessuten gir inndelingen i celler fantastiske 

muligheter, ved at vi kan tildele forskjellige 

celler til forskjellige prosjekter. På den måten 

kan vi få musikkceller, teaterceller, og så 

videre. 

Men ifølge Koren byr det gamle fengselet 

også på problemer: 

– Fengselet har den stått ubrukt i 17 år, 

fra 1990 og forfaller. Det er derfor behov for 

en god del oppussing. Vi ønsker at alle som 

deltar i prosjektet også er med på oppussingen. 

Demokratisk linje 

Idealistene satser på en flat lederstruktur, 

men krysser fingrene for at de skal klare å 

hale i land prosjektet allikevel. 

– Vi har lagt oss på en demokratisk linje, 

som ser ut til å fungere fint inntil videre, mener 

Koren. 

Optimistene betrakter heller ikke finansieringen 

som noe stort problem. Ifølge nettsidene 

til kulturfengselet satser de på donasjoner, 

kommunal støtte, overskudd fra donasjoner 

og konsertarrangementer. 

– Alle har selv ansvar for å søke støtte 

til å drive sitt kulturforetak på fengselet. 

De er forpliktet til å holde workshops, mot 

gratis leie, sier Koren. 

– Det er forøvrig det eneste kravet vi 

stiller til søkerne for kulturfengselet. 

KULTURFENGSELET 

• Et prosjekt som har som formål å samle 

Bergens kulturliv i det gamle kretsfengselet 

ved Lille Lungegårdsvann. 

• Grunnideen er å skape en plass i Bergen 

der folk kan møtes og drive kreativt arbeid, 

uten å være profesjonelle. 

• Gruppen bak prosjektet heter Bergen 

Folkenettverk, konstituert som organisasjon i 

februar 2006, i anledning dette prosjektet. 

• 130 ulike bergenskunstnere er nå involvert 

i prosjektet. 

• Kommunen skal bruke første halvår av 

2008 til å bestemme hva de vil gjøre med 

det gamle kretsfengselet. 

LUFTSLOTT? Bergen Folkenettverk ønsker 

å gjøre Bergen gamle kretsfengsel om til et 

kulturfengsel. Kommunen mener imidlertid 

gruppen mangler en klar struktur for prosjektet 

sitt. 

Norsk Musikkråd, by:Larm, Norsk Rockforbund og Sparebankstiftelsen DnB NOR har 

gått sammen for å utvikle og bedre rammene for norsk musikkliv, og vil derfor bygge 

seks nye musikkbinger på Østlandet. – Norsk Rockforbund har jobbet for flere øvingslokaler 

i flere år, da vi mener dette er en av de viktigste kampsakene i norsk musikkliv 

for årene som kommer. Det utvikles gjerne gode lokale musikkmiljøer rundt rockeklubber, 

rockeverksteder og øvingsfellesskap, sier en stolt leder i Norsk Rockforbund 

Monica Larsson i en pressemelding. Det finnes i dag over 2000 ballbinger og til sammenligning 

bare 20 musikkbinger i Norge. 

– Utgifter på minst 

150 millioner 

Kulturbyråd Henning Warloe 

(H) benekter at en endelig 

avgjørelse om kretsfengselet 

er nærstående. Oppussingen 

vil uansett bli dyr. 

Tekst: Halvor Ripegutu 

Warloe har flere ganger snakket med gjengen bak 

Kulturfengselet, senest i sommer. Han understreker 

at det er svært mange som ønsker å bruke bygningen: 

– Det vil være nødvendig for oss å avgjøre hva 

vi skal gjøre med alle bygningene i rådhuskvartalet, 

og vi har svært mange interessenter. Når vi skal fatte 

vår avgjørelse er en av de viktigste forutsetningene 

at det skal foreligge en økonomisk plan. Det er dette 

som er det største problemet til de fleste søkerne. Vi 

må vite hvor de tenker å få pengene ifra, sier Warloe 

som anslår at oppussingsutgiftene vil beløpe seg på 

minst 150-200 millioner kroner. 

– Alle byggene i rådhuskvartalet er fredet, så vi 

står ikke fritt til å gjøre hva vi vil med det, og det er 

heller ikke forsvarlig å slippe til hvem som helst. Det 

ligger svært store utfordringer for de som eventuelt 

får tilslaget. Oppussingen kan ikke løses av en dugnadsgjeng, 

sier Warloe som benekter at en endelig 

avgjørelse er nærstående: 

– Vi skal bruke første halvår av 2008 på å gjøre 

opp en mening. Vi kommer til å bruke hele denne 

tiden. 

Ifølge Warloe har Kulturfengselet også andre utfordringer: 

– Et av problemene når det gjelder Kulturfengselet 

er at gruppen bak prosjektet mangler en klar struktur. 

Vi behøver en juridisk person å forholde oss til. 

Vi kan ikke lage en avtale med en løst sammensatt 

gjeng. 

Fem kunstnere 

på 

Landmark. 

Hva vil du gjøre i det nye 

kulturfengselet? 

CHRISTIAN CORETTE (38): 

Jeg er skomaker og vil drive med 

skodesign. Jeg synes dette er et 

kjempespennede prosjekt. 

VILJAR VINDENES 

GARMANNSLUND (23): 

Jeg vil male. Jeg går på Kunsthøgskolen 

og vil ha et sted hvor 

jeg kan uttrykke meg for min egen 

trivsel. 

ALEXANDER WELTZ (27): 

Jeg er med på det meste. Jeg 

driver med teaterkunst, men er 

åpen for alt. 

ANNETTE GABRIELLA SHANTY 

ROSE (25): 

Jeg er musiker og driver også 

med visuell scenekunst, kontaktsjonglering, 

kniv- og flammekasting. 

NATASJA ZECAR (22): 

33 

Jeg holder på med musikk, og 

vil ha øvingslokaler for punk. Jeg 

spiller selv trommer i et punkband. 

Jeg har lyst til å ta ansvar til 

å lære andre folk å spille musikk.

34 

KULTUR 

– Vi har aldri ønsket oss noe fra den andre, 

sier Bye. 

– Litt av oppgaven med julegaver er å finne 

det ut selv som gavegivere. Om man ikke 

kjenner en person godt nok til å finne det ut 

selv, hvorfor skal man da gi dem gaver? 

Anders Bye (26) og Jon Niklas Rønning 

(28) har kjent hverandre siden 1998. Siden 

har de laget radioprogram, sceneshow og 

TV-program sammen. De er blitt så sammensveiset 

at dersom man sier etternavnet Bye, 

hører man «& Rønning» like etterpå. 

Helt siden de delte leilighet på videregående 

har de omfavnet alt som har med den 

kommersielle julefeiringen å gjøre, og mener 

høytiden er en unik mulighet til å være litt 

harry. Likevel tar de seg aldri bryet med å 

lage ønskeliste. De vet jo hva de får uansett. 

– Meningsløs TV-krig 

Men en bedre førjulspresang hadde de 

neppe våget å håpe på: Forestillingen «Bye 

& Rønning prøver keiserens nye klær» fylte 

opp Ole Bulls scene ni ganger, samtidig 

som NRK-programmet «Hjemme hos Bye 

& Rønning» har hatt et snitt på rundt 350 

000 seere de første seks episodene. Og det 

til tross for at programmet har krasjet med 

Kristopher Schaus «De syv dødssyndene» 

på TV 2. 

– Vi kan ikke matche et presseoppslag to 

ganger i timen, slik som Schau har fått. Så vi 

er veldig fornøyde med seertallene, sier Bye. 

De har imidlertid ikke mye til overs for 

at TV 2 og NRK valgte å legge to humorprogram 

på akkurat samme tidspunkt. 

– Det er jo meningsløst at man er så hensynsløs 

overfor seerene. Det er blitt en TVkrig 

– og det er ikke seerene som vinner på 

det, sier Rønning noe oppgitt. 

Gode «scenesupportere» 

Over hundre show i Oslo og ni show i Bergen 

er unnagjort. Nå venter enda flere byer på de 

to kritikerroste herremennene. 

– Det var fantastisk å se forsiden til BA 

med tittelen «Bye & Rønning kom hem!» etter 

bergenspremieren, sier Bye. 

– Det er kort vei fra brannsupporter til revypublikum 

i Bergen. Her er det omtrent samme 

stemning som på fotballkamp. De heier jo 

frem komikerne, fortsetter Rønning. 

I «Bye & Rønning prøver keiserens nye 

klær» parodierer de velkjente karakterer 

som Ole Paus og Bjørn Floberg. Men siden de 

var i akkurat Bergen, måtte de selvsagt skrive 

om et par sketsjer – til ære for det patriotiske 

hjemmepublikumet. 

– Vi har konsolidert med en del bergenseksperter 

for å finne byens sterke og svake sider. 

Det er for sløvt å ikke gjøre hjemmeleksa når 

vi kommer til Bergen, forklarer Rønning. 

C-kjendiser 

Bye & Rønning lever av å etterligne, synge 

eller prate om andre norske kjendiser. Og de 

har selvsagt fått med seg det nye kjendisleksikonet 

som nå er å få kjøpt i butikkene. 

– Vi er visst C-kjendiser, sier Rønning, 

uten at det virker som at det betyr all verden 

for ham. 

– Det var jo litt morsomt at Drillo også falt 

under C-kjendis-kategorien, da, sier Bye. 

– Ja, og Lene Alexandra. Vi er på reality- 

og glamourmodell-stadiet, humrer Rønning. 

– Men Herman Friele er jo ikke nevnt. Så 

vi er over ham, sier Bye, før begge konkluderer 

med at kjendisleksikonet neppe vil berike 

samfunnet på noen som helst måte. 

– Det er jo et meningsløst leksikon. Idet 

kjendis blir et yrke, er det fare på ferde. Det 

sier mye om vår samtid – selv om jeg tror 

at det bare vil støve ned i en bokhylle etter 

hvert, sier Rønning. 

Åpen for spøkelser 

I en alder av 26 og 28 år er Bye & Rønning 

blitt blant Norges mest scenevante komikere, 

og sceneskrekken har de lagt bak seg for 

lenge siden. Men i Bergen var det noe annet 

som fratok førstnevnte nattesøvnen. 

– Jeg ble så urolig på det ene rommet til 

Rica-hotellet at jeg ikke fikk sove på to netter, 

og måtte derfor bytte rom. Kanskje var 

det et spøkelse der inne? undrer Bye, som er 


Humor. 

Skumle C-kjendiser 

STUDVEST 

Å bli parodiert av Bye & Rønning er kanskje skrekken for mange av landets kjendiser. På hotellrommet i Bergen 

opplevde imidlertid en av dem noe enda skumlere. 

Tekst: Rolf Frøyland. Foto: Mads Iversen. 

Vi er på reality- og 

glamourmodell-stadiet. 

Jon Niklas Rønning om stempelet som C-kjendis. 

«STUDENTLIV» – Vi har aldri vært studenter selv, 

men får jo oppleve det de fleste anser som det viktigste 

med tiden. Vi drikker jo øl hver kveld, sier Anders 

Bye (t.h.) og Jon Niklas Rønning. 

åpen for at det finnes mer mellom himmel og 

jord enn det vi ser. 

– Jeg var faktisk veldig opptatt av sånne 

ting da jeg var 14 år. Slekta mi fra Lom fortalte 

meg alltid merkelige ting som at nisser 

fløy gjennom lufta og damer som gikk rundt 

med ljå og slikt. Men som bymenneske er 

ikke dette noe jeg har et forhold til, forklarer 

Rønning. 

– Det er mulig det henger gamle energier 

igjen visse steder. Jeg er nesten villig til å tro 

på det etter vi kom til Bergen, sier Bye med et 

lurt smil.

STUDVEST 5. desember 2007 35 

Film. 

Frå PC-skjerm til lerret Kino. 

Om spel-entusiast Linn Søvig får ynskje sitt oppfylt, vil den framtidige BIFF kunne 

servere ein heilt ny sjanger. Machinima: Film laga i dataspel. 

Tekst: Janne G. Sørgulen. Foto: Kjell Erik Søvde 

SPELFILM. Machinimabegrepet dekker filmar laga i 

spelgrafikk. Her med «World of Warcraft» som plattform 

Fredag heldt Linn Søvik føredrag om film- 

og datafenomenet machinima på Landmark. 

Skreddarsydd attåt illustrerande videoklypp, 

fekk oppmøtte eit innblikk i kva ein i framtida 

kanskje kan oppleve i bergenske kinosalar. 

Etterlyser filmskaparar 

– Eg vil at folk skal få auga opp for at det 

ikkje berre er negative sider ved dataspel. At 

det kan kome noko positivt ut av det, grunngjev 

Søvik. 

Føredraget tok ho heile to månader å førebu. 

Mykje av arbeidet gjekk med til å leite 

fram videomateriale. Sjølv om ho sjølv ikkje 

kan stadfeste at der er eit stort miljø for machinima 

i Bergen, er ho freista til å få i gang 

andre datamanske film-tilstellingar. 

– Dei avgrensa moglegheitene til å lage 

film i spel er ein av dei faktorane som gjer 

machinima-filmar så fascinerande, forklarar 

ho, medan ho etterlyser kontakt med lokale 

MACHINIMA 

• Machinima er ein film tatt opp ved å spele 

eit dataspel. I staden for å spele spelet brukes 

karakterane til å oppføre eit skodespel. 

• Machinima og nettet har gjort det mogleg 

for folk som aldri har treft kverandre å lage 

film. 

• Gode machinima-filmar kan mest vere 

like gode som ein animasjonsfilm. 

• Inneberer alt frå reproduksjon av musikkvideoar 

til spelkarakterer som sett spørsmålsteikn 

ved sin eigen eksistens. 

filmskaparar i denne sjangeren. 

Eg vil at folk skal få auga 

opp for at det ikkje berre er 

negative sider ved dataspel. 

Linn Søvik, føredragshaldar. 

– For å lage slike filmar må ein kunne eit 

spel veldig godt. Eg likar å berre sitte å sjå på 

andre som spelar, og ikkje å delta sjølv. 

Maskin-kino 

Oppstarten til den nye film-genren vart vidareutvikla 

frå små videosnuttar som dataspelarane 

kunne ta opp under spelet. 

Funksjonen er tilrettelagd slik at spelar kan 

vise innspelte «da capo» av korleis dei vann 

fram i spelet. 

– Ordet «Machinima» kjem frå dei engelske 

orda «machine» og «cinema». Men 

MACHINKVINNE. Førre fredag fortalte Linn 

Søvik om machinima på Landmark. Film-genren 

er utvikla frå små videosnuttar ein finn i 

dataspel. 

som med det meste på internett, vart ordet 

feilstava. Derimot var det fleire som meinte 

omgrepet ikkje var så dumt, sidan det då såg 

ut til å inkludere ordet animasjon, seier Linn 

Søvik. 

Den unge filmsjangeren dukka opp rundt 

1994. Då hovudsakleg gjennom kjende spel 

som «Quake» og «Doom». Dei mest brukte 

film-råmene er i desse dagar plukka frå kjende 

«The Sims» og «World of Warcraft». 

Drama 

Machinima har gjeve den vanlege, speleglade, 

naboguten høve til å verte regissør i si 

eiga stove. I staden for å måtte skrape saman 

pengar til dyrt utstyr, samt måtte lære seg 

animasjon, vert det heile gjennomført via eit 

dataspel dei har frå før av. 

– Filmane der dei har laga eigen musikk, 

dansekoreografi og historie vil eg hevde er ei 

ny form for kunst. I machinima er det utruleg 

mykje drama, avsluttar Søvig. 

Julas 

kinosnadder 

Storslåtte ridderscener, 

lavmælte Bent Hamerstemninger 

og fargerike 

Beatles-toner. Bergen kinos 

julesnop byr på godt 

og blandet. 

Tekst: Guro Johansen 

Vi har kommet til den måneden i året, da 

stemning og kos skrives med store bokstaver. 

Da er det nok ikke tilfeldig at noen av 

de største kinopremierene blir pakket inn og 

delt ut som forgylte julegaver. Og i år kommer 

romjulspremierene en dag tidligere: 1. 

juledag. 

Først ut 

Aller først ut, den 5. desember vises «Det 

gyldne kompasset». Ingen jul uten en fantastisk 

eventyrhistorie der gode og onde makter 

kjemper kampen om en livsviktig gjenstand, 

som kan redde eller ødelegge hele verden 

(les mer om filmen under anmeldelser). 

Det romantiske dramaet «My Blueberry 

Nights» har premiere 7. desember. Filmen 

starter med ulykkelig kjærlighet, men med 

Norah Jones og Jude Law i hovedrollene kan 

det vel ikke bli annet en søte toner utover i 

filmen. 

Gikk du glipp av BIFFs åpningsfilm, drama-musikalen 

«Across the Universe», får du 

nå sjansen igjen. Fra 14. desember kan du 

nyte 60-tallsfilmen som er full av musikken 

til tidenes største rockeband: The Beatles. 

Romjulshøydare 

En potensiell høydare er filmatiseringen av 

den første boka i Jan Guillous trilogi om den 

svenske korsfareren Arn. Bøkene er klassikere, 

så gjenstår det å se om den episke 

heltesagaen blir like storslått og spennende 

i filmen «Arn-tempelridderen». 

Ingen fullkommen filmjul uten Disney. 

«Et eventyr i New York», (orig. «Enchanted»), 

er animasjon og spillefilm i ett, med prinsesse 

i puffkjoler og en ond heks spilt av selveste 

Susan Sarandon. 

Den rumenske gullpalmevinneren «4 

måneder, 3 uker og 2 dager» er en annen 

BIFF-suksess, som får comeback på julelerretet. 

Dette er filmen som byr på sterke 

opplevelser, forankret i annet enn storslagne 

spesialeffekter eller flotte kostymer. 

Er du glad i lavmælte filmunivers fulle 

av humoristisk temperament og rare, såre 

stemninger, er nok Bent Hamers film «O’ 

Horten» selveste marsipangrisen i julas kinogodtepose. 

Rollelisten er for øvrig spekket 

med kjente nordiske skuespillernavn. 

Andre potensielle godbiter: Regissør 

Wes Andersen kommer med ny film: «The 

Darjeeling Limited». Scarlett Johansson 

dukker også opp i en ny film, og ellers er det 

spådd både franske og italienske perler.

36 

ANMELDELSER 

LARSONS GALE 

VERDEN 

«Julespesial 2007» 

(Schibsted Forlagene) 

En gal jul. 

Det er klart 

at når det 

første som 

møter deg på 

forsiden er en 

feit elg som 

slikker på papir fordi det er 

lukte- og smakekort for dyr, 

er verken humring eller latter 

langt borte. Larsons Gale 

Verden er morsomt. Ikke alt, 

og ikke alle figurene, men 

sammensetningen gjør at det 

hele blir en suppe av uforståelige, 

men akk så morsomme 

figurer. 

Larsons Gale Verden 

«Julespesial 2007» er en god 

sammensetning av The Far 

Side, Opus, Quino, Dilbert, 

FoxTrot og Perler for svin. 

Man finner ikke overdervent 

bruk av juletemaet, noe som 

antageligvis ikke er intensjonen 

heller. Juleheftet serverer 

heller de kjente, gode 

holdningene som et Larsonsblad 

skal inneholde. The Far 

Side slår likevel an som favoritt 

med sine enkle ruter, 

som krever intet mer enn et 

par sekunder før humringen 

er på plass. Opus gir de mer 

detaljrike sidene og gjør opp 

for det The Far Side mangler. 

God underholdning fra en 

gal verden til en annen. B 

KARI-ANNE JAKOBSEN 

En heftig jul 

KAPTEINENS JUL 

«Kapteinens jul» 


Som alltid. 

Jeg gledet 

meg alltid 

uforskammet 

mye til å lese dette heftet 

den 24. og spise godteri fra 

julesokken. Nå som jeg ikke 

får julesokk lenger er det litt 

tristere. Nå bruker jeg mine 

egne penger på «Kapteinens 

Jul», og leser det lenge før 

julaften er hos oss. 

Allikevel er forventningene 

mine skyhøye når jeg 

åpner heftet. Liksom som en 

pakke. Litt skeptisk blir jeg, 

for permen glinser for mye, 

og aldri før har jeg sett snø 

på øya der handlingen foregår. 

Inni er det imidlertid like 

fint som alltid. Tvillingene 

finner på sprøe sprell, 

Kapteinen er gretten, og 

Mutter lager paier som guttene 

stjeler. Men det nesten 

aller beste med alt er hvordan 

afrikanerne i serien er 

tegnet. Det er den samme 

gamle humringen og stemningen. 

Jula er faktisk ikke den 

samme uten Knoll og Tott. B 

MAGNUS GULBRANDSEN 

TOM & JERRY 

«Julen 2007» 


Gamle fiender 

i snill utgave. I 

min tid var Tom 

alltid ute etter 

å drepe Jerry 

for å spise ham. 

Utgiverne av tegneserien har 

tydeligvis funnet ut at dette 

ble for sterk kost for barn, og 

har redusert kampen om liv 

og død til en uskyldig samboerkrangel. 

I juleheftet vinner Jerry 

et lotteri, men mister loddet 

ut gjennom vinduet. Resten 

av historien følger Tom og 

Jerrys jakt på loddet, som 

til slutt lander hos en fattig 

musefamilie. Julen er jo tiden 

for å være ekstra politisk 

korrekt, så erkefiendene 

blir enige om å donere vinnerloddet 

til de fattige. Ikke 

spesielt rørende (hvordan 

kan mus være fattige egentlig?), 

og den helt store julestemningen 

uteblir. 

Men man kan jo ikke si 

noe stygt om et julehefte. 

Kjøp det til barna/nevøene/ 

niesene dine. Ta krapylene 

på fanget, les høyt for dem 

og lag dine egne lydeffekter. 

Flott tidsfordriv i lange familieselskaper. 

D 

BERIT BYE 

Julehefte. Studvest gir deg råd om 

hvilke julehefter du bør rulle sammen 

og stappe ned i julesokken til din(e) 

kjære. 

TOMMY OG TIGERN 

«Julen 2007» 


Triveleg attersyn. 

«Tommy 

o g Ti g e r n » 

er truleg den 

beste nye stripeteikneserien 

dei siste 30 åra, og mange 

av stripene handlar om jul, 

om gåver, snø og snømenn. 

Difor skal det mykje til for 

at eit Tommy og Tigern-julehefte 

ikkje skal vere vellukka. 

Men det tyder ikkje 

at Schibsted, utgjevaren til 

Tommy og Tigern, ikkje har 

prøvd. Dei har nemleg spedd 

det 32-siders juleheftet med 

ti sider med andre seriar, av 

langt lågare kvalitet. 

Det vil seie, den eine av 

dei, Pels og Poter, er glimrande, 

men dei to andre er 

knapt verd papiret dei er 

trykt på og har ikkje noko i 

dette heftet å gjere. Likevel, 

når hovudserien er så god 

som han er, gjer det ikkje så 

veldig mykje, og utgjevarane 

skal ha ros for måten dei har 

samla stripene frå ulike periodar 

på. Så alt i alt eit godt 

julehefte, sjølv om det hadde 

vore betre med berre Tommy 

og Tigern. C 

HALVOR RIPEGUTU 

KOLLEKTIVET 

«Begjær til besvær» 


Alternativ julefeiring. 

Hvis 

du er lei av alle 

juleklisjeene, 

er dette juleheftet 

for deg. 

Her er det verken familieidyller, 

julenisser eller håpefulle 

barn med bollekinn og 

stjerner i øynene. 

Beboerne i Kollektivet 

feirer jul på sin egen måte, 

og bruker stort sett tida på 

å krangle om alt fra religion 

og Bob Dylan til det o’store 

spørsmålet om husvask er 

kvinnfolkarbeid eller ikke. 

Det får meg til å prise meg 

lykkelig for at jeg skal feire 

jula sammen med familien, 

og ikke i mitt eget kollektiv. 

Jeg kommer også til å tenke 

meg om to ganger før jeg 

drar på fylla på lillejulaften. 

Husbråk og fyll til tross, 

Kollektivet har sin egen humor 

og julehygge som er et 

kjærkomment avbrekk fra 

alle de gamle utbrukte julehistoriene. 

Man er ikke nødt 

til å bo i kollektiv selv for å le 

av dette heftet, men det hjelper. 

B 

BERIT BYE 


M 

«Julealbum 2007» 


STUDVEST 

Nerdemoro. 

For et par år 

siden representerte 

M et 

friskt pust i 

den norske seriefloraen, 

som fortsatt var 

dominert av en Pondus på 

hell, en like kjedelig Nemi 

som alltid og simpelthen 

dritdårlige Kollektivet. Med 

sine populærkulturelle referanser 

og nerdehumor var 

M serien for alle som var lei 

av striper om feite damer, 

gotherforherligelse og dårlig 

tegnede hverdagsrealistiske 

utspill som feiler grovt med 

liksom-politisk satire. 

Joda, M er morsomt. Men 

som julehefte lider serien av 

det alle andre serier som 

gis ut i julehefter lider av: 

albumet er et oppkok av to 

år gamle striper og tiloversmateriale. 

De aller fleste har 

sikkert lest disse stripene 

før i Dagbladet eller Pondus. 

Det funker dårlig å gi ut striper 

om Vebjørn Selbekk og 

Muhammed-tegningene i desember 

2007. Den firesiders 

spesialtegnede historien, 

som skal gi en slags valuta 

for pengene, er heller ikke 

særlig interessant. 

Ellers: mye moro for geeksa. 

Stripene er jo gode. 

Mads Eriksen kan både tegning 

og timing. D 

SVERRE Ø. EIKILL


37 

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. 

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer 

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 

«THE GOLDEN COMPASS» 

regi: Chris Weitz 

fi lm 

Det har skjedd mange 

forandringer i det 

popkulturelle landskap 

i kjølvannet av 

den enorme suksessen 

til «Ringenes 

Herre»-trilogien. En 

av de viktigste er institusjonaliseringen 

av juleblockbusterer 

basert på en fantasy-roman. 

I år er det Philip Pullmanns 

«Dark Materials»-trilogi som står 

for tur. Dette er historien om 12årige 

Lyra Belaqua som bor i et 

annet univers enn vårt. Dette universet 

er nokså likt vårt, men det 

har en del forskjeller også. Blant 

annet går alle menneskene rundt 

med en «Dæmon», som er en slags 

inkarnasjon av den enkeltes sjel i 

form av et omskiftelig kjæledyr. 

Dessuten kontrollerer Kirken (eller 

Magistratet) hele verden og 

Svalbard er regjert av snakkende 

isbjørner. 

Pullmans trilogi 

«The Golden Compass» er første 

del av Pullmanns trilogi, der Lyra 

drar til Nord på jakt etter både 

sin kidnappede bestevenn og sin 

Frankenstein-aktige far. Sistnevnte 

jobber nemlig med å skape en bro 

til andre universer. Det skal vise 

THE SOURCE 

«The Source: Of Christmas Live» 

(Grappa/Musikkoperatørene) 

cd 

Alt annet enn julestemning. 

Jeg elsker 

jul og jeg elsker julemusikk. 

Julemusikk 

skal være behagelig, 

rolig og gi en god stemning uansett 

hvilket tempo det går i. Dette 

er IKKE julemusikk. Trygve Seim, 

Øyvind Brække, Mats Eilertsen 

og Per Oddvar Johansen presenterer 

det som kalles The Source. 

Innspillingen er støttet av Fond for 

utøvende kunstnere. «The Source: 

Of Christmas Live» er hovedsaklig 

en kabaret som har blitt fremført 

de 12 siste årene. Sangene er hentet 

fra jubileumskonserten i 2005. Jeg 

tør å påstå at musikken gjør seg bedre 

på kabaret enn som musikk på 

en plate. 

Platen har av alle ting blandet 

kinesisk opera, indiske faktorer og 

plassert disse elementene inn i norske 

julesanger i noe som skal være 

en kabaret. Sangene er langdryge, 

rotete, masete, og slettes ikke noe 

«Source of Christmas». Når det 

står på spilllisten at nummer 12 er 

«We Wish You A Merry Christmas» 

forventer jeg å høre «We Wish You 

A Merry Christmas». Ikke musikk 

som minner om Vossafår-reklamens 

taxi-sketsj. 

For all del, platen har noen gode 

sider også. Den kan slå til med behagelige 

toner, og av og til med en 

behagelig stemme. Men de velger 

som regel å ødelegge det hele med 

en eller annen vri som krasjer med 

Velkomponert blockbuster 

Det blir en eventyrlig jul i år. 

seg at de to tingene er nært knyttet 

sammen. 

Det er vanskelig å ikke trekke 

klare sammenlikninger med 

tidligere julefilmer som Harry 

Potter, Ringenes Herre og Narnia. 

Regissør og manusforfatter Chris 

Weitz prøver dessuten å forsterke 

julestemningen. Det hele minner 

meg om Olga Marie Mikalsen. 

Sangene passer til bakgrunnsmusikk 

på et julebord, der man kan 

drikke og skråle. De passer derimot 

ikke på en plate. Jeg får mer 

lyst på rice and curry enn å henge 

opp julepynten. E 

KARI-ANNE JAKOBSEN 

KYLIE MINOGUE 

«X» 

(Parlophone/EMI) 

cd 

XXX-XX=X. Kylie 

Minogue har gått 

den lange veien fra 

henrivende popstjerne, 

via en slags 

hvileperiode med deltidsjobb som 

internasjonalt sexsymbol til sin nåværende 

status som idol og inspirasjonskilde 

for kvinner over hele 

verden som nekter å eldes med verdighet. 

I 2007 kan hun også føre opp 

‘brystkreftsurvivor’ på merittlisten 

og øker dermed ytterligere sin appell 

som feministisk ikon. Å lage en 

bra plate later derimot til være en 

større utfordring. 

På «X» plagierer hun det som 

er av internasjonalt kjente syngedamer. 

Man får en dæsj Gwen 

Stefani, en hel haug Madonna og 

god dose Dannii Minogue. Det er 

kun et par låter hvor hun faktisk 

høres ut som Kylie. Og uoppriktigheten 

stopper ikke der; førstesingelen 

«2 Hearts» er halvhjertet 

Scissor Sisters-pastisj og viser med 

rimelig god presisjon hvor lista skal 

ligge. Tekstmessig går det konse- 

disse likhetene, blant annet ved at 

handlingsforløpet har blitt forandret 

fra romanen for å få med den 

obligatoriske slaget på slutten av 

filmen. Likevel fortjener Weitz ros 

for en gjennomtenkt og intelligent 

bearbeidelse av Pullmanns roman, 

som er forkortet uten at viktige 

kvent i dansegulvsreferanser, DJs 

som spiller «my favourite song» og 

løfter om å gjøre «you hot» og «be 

your fantasy». Men finnes det virkelig 

noen der ute som kan se for 

seg Kylie Minogue danse? For moro 

skyld? 

Selv om «X» ikke er helt uten 

forsonende kvaliteter, er den mer 

enn noe annet en oppvisning i kompromisser 

og middelmådighet. Men 

så er da heller ikke dette musikk 

myntet på meg. «X» er ikke egentlig 

en plate, men et spesialdesignet 

hjelpemiddel som skal gjøre det 

lettere for middelaldrende damer 

i alle aldre å drømme seg tilbake 

til den hensvunne/innbilte tiden da 

de kunne si at yndlingsretten deres 

var angrepiller og mene det. Men 

studios remiks av «2 Hearts» er jo 

fin, da. E 

AKSEL KIELLAND 

«GÆA» 

«forfatter: Sigurd Tenningen 

kortprosa 

Suggestivt og 

spennende. 

Fiksjonelle byer, 

drømmeøyer og 

søyler som bokstavelig 

talt vokser 

seg skyhøye står alle sentralt 

i «GÆA», debutboken til den 25 år 

gamle bergensbaserte forfatteren 

Sigurd Tenningen. 

«GÆA» er såkalt kortprosa, en 

sjanger som best kan beskrives som 

en blanding av prosadikt og noveller 

(hvis det gir noen mening), og består 

av fire tekster med liten, hvis noen, 

momentene har forsvunnet. Også 

regien har Weitz godt tak på, selv 

om han nok har vært litt ivrig med 

klippesaksen til tider, så noen scener 

mangler sammenheng. 

Imponerende skuespill 

Ellers gjør skuespillerne det mes- 

åpenbar link seg i mellom. Det virker 

forøvrig for meg meningsløst å 

gi et referat av disse tekstene, så jeg 

nøyer meg med å si at de alle synes å 

befinne seg i gråsonen mellom drøm 

og virkelighet, sannhet og oppspinn, 

det begripelige og det ubegripelige. 

Interessant nok blir dette drømmeaktige 

preget forsterket av at 

Tenningens språk tenderer mot det 

vitenskapelige. Nettopp gjennom å 

forsøke å forklare og kategorisere, 

demonstrerer Tenningen det fundamentalt 

uforklarbare og ukategoriserbare 

med sine temaer. I bokens 

siste tekst kan det sågar virke som 

om vitenskapen og det objektive 

kunnskapen selv har avgått med døden. 

«GÆA» er unektelig en nokså 

krevende bok og det er ikke alltid like 

lett å forstå hva Tennigen mener med 

de forskjellige fortellingene sine. På 

en annen side er det vel neppe det 

som er poenget heller. Det er hos 

leseren og ikke skriveren (for å 

bruke litteraturteoretikeren Roland 

Barthes’ uttrykk) at mening skapes, 

og dette synes å være svært så gjeldende 

også for Tenningens suggestive 

og spennende debutbok. B 


«30 DAYS OF NIGHT» 

regi: David Slade 

fi lm 

Argh, skuff og gru. 

At den har et snedig 

plot (vampyrer som 

ikke tåler – suprise – 

sol beleirer en isolert 

by i Alaska under en 

måneds mørketid), det skal «30 Days 

te ut av nokså flate rollefigurer. 

Spesielt gjør 13 år gamle Dakota 

Blue Richards en imponerende innsats 

i hovedrollen. Alt i alt en god 

og spennende julefilm, og det er 

bare å glede seg til fortsettelsen. B 


of Night» ha. But that’s about it. Da 

vintervinden bringer med seg en 

gjeng blodsugende freaker til småbyen, 

blir det plutselig litt mer action 

på sheriffen (Josh Hartnett, like kald 

og følelsesløs som alltid) – som til 

vanlig er vant til å hanskes småbyproblemer 

– som snart befinner seg 

med lik strødd omkring, avskåret 

fra omverdenen og med en case av 

«hvordan overleve til soloppgang?» 

Som dessverre er 30 dager unna. Det 

er en jævlig lang natt, det – spesielt 

når du må tilbringe mesteparten av 

tiden med Hartnett. 

Nå er det ikke det at vampyrene 

i «30 Days of Night» ikke er skumle. 

Det er det at de er så skumle – de angriper 

raskt og deres ankomst staver 

en sikker død – at all spenningen drepes 

ganske raskt. Det hjelper heller 

ikke at regissør David Slade (Hard 

Candy) mister tråden veldig tidlig. 

De få dyrebare overlevende (eller 

leftovers ) fra det tidlige blodbadet 

er ikke der for å lage mye spenning 

heller. Karakterutvikling og sideplot 

er kastet overbord, og – for det meste 

– småkrangler de uheldige menneskene 

som er igjen over de knappe 

mulighetene som er tilstede inntil en 

person blir spist og de resterende får 

midlertidig vettet tilbake. 

Til slutt har ikke filmen flere 

mennesker å drepe (bortsett fra de 

fire-fem som overlever, da) – dessverre 

er det rundt 29 dager etter at 

filmen har gått tom for friske idéer. 

Men: vampyrene er kule, og det er i 

hvert fall noe. E 


…les konsertanmeldelser på studvest.no

Sogn og Fjordane er i rivande utvikling! 

Her fi nn du spennande jobbar du kanskje ikkje visste om. 

Prøv Sogn og Fjordane sin nye nettportal for jobb og rekruttering! 

www.framtidsfylket.no 

Inform Media - www.inform.as

STUDVEST 


BAKSNAKK 

Studvest-gespräch. Studvest-Redakteur Geit Kristiansen, 27, über seinen 

Rücktritt als Redakteur und seinen großen Sex-Appeal. 

»Ein echter Knüller« 

STUDVEST: Herr Kristiansen, Sie 

treten jetzt als Redakteur zurück 

und Pippi Marta Vold wird die 

nächste Redakteurin sein. Sind 

Sie bitter, dass Ihre Nachfolgerin 

viel hübscher ist als Sie? 

Kristiansen: Nein, das ist Quatsch. 

Ihre Quellen irren sich. Ein 

Redakteur hat viel Selbsteinsicht, 

und ich finde mich selbst viel 

mehr sexy als Pippi Marta. 

STUDVEST: Wir haben guten 

Quellen, Herr Kristiansen, aber 

egal. Frau Vold ist ja eine Frau. 

Glauben Sie dass als Journalist in 

Studvest tätig zu sein, viel attraktiver 

für Männer wird, wenn eine 

hübsche Frau Redakteurin ist? 

Kristiansen: Aber selbstverständlich! 

Wenn die Jungs Pippi Marta 

sehen, werden sie sofort Studvest- 

Journalisten werden wollen. 

Besonders wenn sie ein enges 

T-Shirt trägt – das steht außer 

Frage. Sie wird deshalb keine 

Probleme haben, neue männliche 

Journalisten zu Studvest zu rekrutieren. 

S T U DV E S T: OK. Übrigens, 

Redakteur zu sein, das ist ja 

Hvis du hater nynorsk, elsker 

tysk, og liker å gå i teateret for å 

se sære stykker du egentlig ikke 

forstår, men like fullt elaborerer 

om første akts uendeligdystopiske 

dypde, er Hallvord von Rieben- 

Gotha noe for deg. 

På fest er han en riktig dancing 

queen, for selv om han bare 

har musikk ingen har hørt om på 

iPoden sin, hindrer det ham ikke 

i å ta av alene på dansegulvet. 

Hallvord kommer fra Telemark, 

men har tynnere l’er enn den søteste 

vestkantsjente. Han faker 

STUDVEST 

studvest@uib.no 

Dokkeveien 10 

5007 Bergen 

www.studvest.no 

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 

55 54 51 48 (Nyhet) 

55 54 52 21 (Kultur) 

55 54 52 33 (Foto) 

Fax: 55 32 84 05 

Ansvarlig redaktør 

Geir Kristiansen 

Telefon: 926 43 824 

Nyhetsredaktør 

Ingrid Dahlen Rogstad 

Telefon: 934 89 225 

Kulturredaktør 

Rolf Frøyland 

Telefon: 996 07 571 

Fotoredaktør 

Finn Arne Melhus 

Telefon 907 82 165. 

Nettredaktør 

Erlend Røsjø 

Telefon: 934 07 773 

ein großer Vorteil, wenn Sie mit 

Frauen anbändeln. Haben Sie das 

benutzt? 

Kristiansen: Noch einmal sind Sie 

von Ihren Quellen falsch informiert. 

Ich habe selbstverständlich 

versucht das zu benutzten, aber 

kein Erfolg. Das ist echt Scheiße. 

Vielleicht habe ich doch nicht so 

viel Selbsteinsicht und bin nicht so 

sexy als ich geglaubt habe. Sogar 

Snøpus Kjevla kriegt mehrere 

Frauen als ich und der sieht ja aus 

wie einen deutschen Schwüler aus 

Berlin von 1980. 

STUDVEST: Ingesamt, finden Sie 

sich als Studvest-Redakteur ein 

Knüller? 

Kristiansen: Ja, ich bin ein 

echter Knüller! Mein Jahr als 

Redakteur kann man mit einer 

Geburtstagsfeier für einen 

18-Jahriger vergleichen, 

einem »Julebord« mit gratis 

Alkohol, einer Silvesterparty 

und Norwegen als Gewinner 

der Weltmeisterschaft, alles zusammen. 

STUDVEST: Wunderbar! Aber vom 

Anfang 2008 werden Sie als 

vestkantsdialekt, og forventer det 

samme av deg – han har nemlig 

en dyptliggende aversjon mot alt 

som smaker av bondsk. 

Obligatorisk hos en partner er følgende: 

• Kjærlighet til det tyske språk, 

det tyske folk og i særlighet den 

tyske essaylitteratur. 

• Kulturell kompetanse som en utømmelig 

brønn. 

• Kan ikke snakke dialekt, da 

brekker han seg og nekter å ha 

sex. 

Daglig leder 

Silje Martinsen 

Telefon: 952 22 339 

Grafi sk utforming 

Bjørn Hagerup 

Ann Kristin Stølan 

Camilla Løland 

Trude Antonie Øvrebøe 

Dataansvarlig 


Annonser 

Johnny A. Jensen 

Telefon 473 03 732 

annonse@studvest.no 

KRISTIANSEN : »Das Gesicht, das 

ist nicht so wichtig.« 

Sportsjournalist in Haugesunds 

Avis tätig sein. Sind Sie nicht besorgt 

darüber, dass die meisten 

Frauen beim Sport hässlich sind? 

Kristiansen: Das ist wahr, 

aber es gibt ja einige hübs 

c h e S p o r t l e r i n n e n . D i e 

Fußballspielerin Janne Stange, 

zum Beispiel, sieht ja richtig gut 

aus. Und Sie müssen sich daran 

erinnern, dass die meisten Frauen 

in Sport sehr fit sind und schöne 

Körper haben. Das Gesicht, das ist 

nicht so wichtig. 

Jakten på kjærligheten. 

Bill. merk. «Sex und Theater, ja?» 

• Helst ha et fasjonabelt riksmåletternavn, 

så Hallvord slipper å 

minnes det fryktelig provinsielle 

«Ripeguto», som er hans egentlige 

etternavn. 

• Like å sitte øverst. 

• Like gourmetmat, som Hallvord 

selvsagt kokkelerer selv. 

• Vedkommende må dessuten 

være søt. 

Hallvord von Rieben-Gotha kan 

kontaktes på halvorri@studvest. 

no 

Nyhetsjournalister 

Marit Dorothea Bjørnstad 

Camilla Fosse 

Silje Charlotte Solstad 

Torill Sommerfelt Ervik 

Mari-Louise Uldbæk Stephan 

Johan Lie Hammerstrøm 

Jannike Gottschalk Ballo 

Pia Martine Wold 

Anders Mathias Johansen 

Tina Beate Goa Fagerheim 

Anders Fevik 

Hanne Litleskare 

Ellen Skilhagen 

Gunn Evy Auestad 

Kulturjournalister 

Anette Basso 

Matias Helgheim 

Henriette K. Johansen 

Sjur Aaserud 

Halvor Ripegutu 

Stine Britt Røshol 

Sverre Ø. Eikill 

Guro Johansen 

Madeleine Bråthen Bjaaland 

Janne G. Sørgulen 

Magnus Gulbrandsen 

Gina Johansen 

Kari- Anne Jakobsen 

Hilde Sofi e Pettersen 

Aksel Kielland 

STUDVEST: Herr Kristiansen, vielen 

Dank für dieses Gespräch. 

Das Gespräch führte Journalist 

Hallvord von Rieben-Gotha. 

(En oversettelse av dette intervjuet 

ligger ute på Studvest.no) 

Det bedre vitende 

beltedyret 

Omforladels. 

«Det er et beltedyr som sier 

det, så da er det greit.» 

Geir Kristiansen går av 

som ansvarlig redaktør i 

Studvest. 

– Det var faen meg på 

tide, din giddesløse, tabloide, 

asosiale, sjåvinistfitte. 

OMFORLADELS 

Fotojournalister: 


Mads Iversen 

Berit Bye 

Sean Murray 

Brynjar Vik 

Kjell Erik Søvde 

Trykk 

Mediatrykk 

Apropos. 

39 

Kvasipensjonist 

Eg har fått nye innsikter i det siste. 

Eg har blitt sterkare, kanskje litt klokare 

og sabla god til å sende maten 

min bortover golvet. 

Det heile starta for tre veker 

sidan. Eg var visst litt for ivrig på 

dansegolvet. Ifølgje min standard 

dansa eg heilt normalt, men brått 

kunne eg ikkje gå. Akillessena mi 

hadde røke. 

Etter operasjon og gipsing bar 

det ut i kvardagen igjen. Ein del ting 

var som før, men nye utfordringar 

meldte seg. Korleis skal eg klare å 

flytte matfatet frå kjøkkenbenken 

til stovebordet? Eg må bruke begge 

krykkene til å transportere meg sjølv 

og eg har berre to hender. 

Klassevennane mine hadde mange 

tips: «Du kan plassere eit leiketog 

frå stova til kjøkkenet!» foreslo 

Marianne. Men eg har ikkje akkurat 

eit leiketog tilgjengeleg. Eg fann 

min eigen måte. Å sende eit fat med 

brødskiver bortover golvet, for så å 

komme krypande etter, ser ekstremt 

tåpeleg ut, men det er faktisk det 

einaste som funkar. 

Det nye krykkelivet har forresten 

også gitt meg nye venner. Eg har blitt 

skikkelig kompis med pensjonistane 

i Sandviken. Det må vere noko med 

desse krykkene som vekkjer ekstra 

sympati blant dei eldre. 

For den som måtte lure på korleis 

mine nye vennskap har påverka 

kvardagen min, skal eg no gje eit lite 

innblikk i livet på busstoppen. 

Måndag føremiddag. Damer i 

opprulla hår og beige frakkar står 

med lut holdning og veskene på magen. 

Dei ventar på bussen. Ei dame 

smiler sørgmodig til meg og kikar 

ned på krykkene. «Har du skadet 

deg?» spør ho. «Ja», nikkar eg og 

fortel historia. «Går du på ungdomsskolen?» 

spør frua. Sidan eg er 26 år 

blir eg litt paff over spørsmålet, men 

svarar at eg nok er litt eldre enn som 

så. Frua heiter Petra og var lærarinne 

i sine yngre dagar. Ho sukkar tungt 

over elevane no til dags som berre 

har prosjektarbeid og ikkje lærer 

nokon ting. 

Like etter kjem ei anna frue, 

Anna. Ho spør også om kva som har 

hendt med foten. Bussen er enno 

ikkje komen. Anna fortel meg om 

butikkane i Sandviken i gamle dagar. 

«Der borte var meieriet, her nede var 

slakteren og på den andre siden av 

veien var kolonialforretningen.» 

Så kjem bussen. Eg humpar meg 

bortover like bak Anna og Petra. «Ho 

skal vel ha honnør ho bak deg og,» 

humrar bussjåføren spøkefullt til 

Anna. Dei andre pensjonistfruene 

ler med. Eg smiler litt og gler meg til 

at eg snart er ferdig med denne kvasipensjonist-tilværelsen.

Takk for - Studvest

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?