September - Politi forum

16.09.2005 

LØSSALG 

KR 45,- 

NR 9 

■ Ønsker ny spesialdomstol 

side 6-7 

Barents Rescue viser at Politiet er: 

Moden for 

lederrollen 

■ Ville jobbe – fikk ikke lov 

side 12-13 

■ Kan spare millioner 

side 22-23

Defence and Communications Systems 

The EADS Systems House 

Sikkert, enkelt og raskt 

TETRAPOL-teknologien er utviklet av EADS for profesjonell 

mobil radiokommunikasjon under katastrofer og hendelser 

som krever spesielle sikkerhetstiltak. 

TETRAPOL er i bruk hver dag, verden over, i 35 land. 

www.eads.com/pmr 

www.netel.no 

www.steria.no

På patrulje i Colombia 

Colombia er det landet som forsyner mest kokain til resten av verden. 

Mannskapet på Y/S Blaatur regnet ikke med at møtet med Colombia skulle bli 

slik det ble. 

Kostbar mann – for Politiet 

Ønsker ny spesialdomstol 

Merete Haugli ønsker å 

opprette en helt ny spesialdomstol 

for økonomisk 

kriminaltiet for å bekjempe 

den svarte økonomien som 

årlig koster samfunnet 140 

milliarder. 

I nærmere tre år har forhandlingssjefen i PF, Victor Bjørn 

NIelsen, levd med oppsagt avtale om Politiets arbeidstidsbestemmelser. 

Nå har pipa fått en annen lyd. 

www.politiforum.no 

26 

6 12 

24 

38 

Saker 

4. Barents Resue - imponerende 

10. Savnet Polititets stabssjefer 

18. Først pepper, så penger 

19. Reservetjenesten under press 

20. – Galt å konkurranseutsette 

bruk av makt 

22. Kan spare millioner med ny 

teknologi 

49. Kritiserer POD etter omstridt 

TONO-avgjørelse 

Faste sider 

36. Stillingsannonser 

40. Debatt 

44. Arne meinar 

45. PF informerer 

50. Politiets skjeve verden 

Fikk ikke lov til 

å jobbe 

Politibetjent Svein Tore 

Bøe fikk ikke lov til å jobbe 

da sønnen hans ble syk. 

På grunn av en lovendring 

i utbetalingen av pleiepenger 

måtte han enten jobbe 

100 prosent eller være 100 

prosent hjemme. 

Må lønnes etter 

kvalifikasjoner 

Mange mener nå at tiden 

er inne for at ansatte i 

Politiet må lønnes etter 

kvalifikasjoner. På den 

måten kan Politiet langt på 

vei forhindre at personell 

forlater etaten. 

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 3

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 40 

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Journalist 

Thomas Berg 

Tel 23 16 31 64 

Mobil 419 19 015 

thomas.berg@politiforum.no 

Annonsekonsulent 

Kjersti Bekken 

Tel 23 16 31 66 

kjersti.bekken@pf.no 

Årsabonnement 

for Politiforum kr 450,- 

Ta kontakt med vår annonsekonsulent 

for bestilling 

Internettside 


Frister 

Innlevering av stoff til 

nummer 10 | 2005 sendes 

på mail til redaksjonen 

innen 03.10.05 

Adresseforandringer 

Send din nye adresse: 

ann.may.olsen@pf.no 

Design, produksjon 

INN AS – www.inn.no 

Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker 

Postboks 166, 1325 Lysaker 

Tel 63 01 05 87 

politiforum@inn.no 

Trykk 

JMS Mediasystem 

Redaksjon avsluttet 08.09.05 

Ettertrykk kun tillatt 

mot kildeangivelse 

Tips til innhold 


96. årgang 

Forside: Moden for lederrollen 

Foto: Ole Martin Mortvedt 

 

 

ISSN: 1500-6921 

Øvelse Barents Rescue – imponerende 

Det er imponerende å se 

hvilke ressurser det norske 

samfunn er i stand til å mobilisere 

i en katastrofe. Og det 

er imponerende å se hvordan 

naboland kan stille opp. Russere 

stilte opp med helikopter, svensker 

med et omfattende feltsykehus. 

Røde Kors-mannskaper 

helt fra Bodø hadde tatt veien til 

Porsangerfjorden. Politifolk fra 

store deler av Nord-Norge var 

med. Og Forsvaret og Sivilforsvaret 

bisto på en imponerende 

måte med utstyr og personell. 

Øvelsen var en demonstrasjon 

på en fellesskapsånd og en dugnad 

som 

det 

norske samfunn kan være 

stolte av. Og som ligger der 

som en trygg forvissning om at 

Norge står godt rustet til å møte 

katastrofelignende hendelser. 

Utenlandske observatører 

karakteriserte øvelsen som 

“verdens største” sivile øvelse i 

et av verdens minste land. 

Minst like imponerende var 

den store velvilje de involverte 

parter la for dagen. Det var en 

praktisk tilnærming og vilje til 

å få løsninger som gikk på tvers 

av profesjoner, etater og frivillige 

organisasjoner. 

Når denne lederen skrives 

er det for tidlig å trekke 

konklusjonene siden øvelsen 

ikke var ferdig på dette tidspunkt. 

Men det skal være en 

omfattende evaluering senere i 

høst. Det er da viktig at den som 

blir ansvarlig for evalueringen 

sørger for å lytte til dem som 

har gjort den praktiske jobben 

ute i felten, og ikke monterer 

for mange filter via tjenestevei. 

Skadestedslederne har viktige 

ting å komme med. Ting tyder 

på at øvingsledelsen kjørte på 

noe tøft når de sendte over 500 

evakuerte inn til ett skadestedet 

i lille Repvåg første 

øvingsdag. 

— Har dere ”overload”, 

spurte 

kronprins Haakon 

skadestedsleder Per 

Dyrstad på Banak så 

betimelig. 

— Her går det bra 

var svaret. 

Men hadde skadestedslederne 

i Repvåg fått det 

samme spørsmålet, ville svaret 

trolig blitt et annet, i hvert fall i 

forhold til hva som var tjenelig i 

forhold til å få øvet skadestedsledelsen. 

Og lytt til de flotte damene 

fra Vestfinnmark politidistrikt 

som satt i det viktige 

DIR-senteret, de som holdt 

oversikt over antall savnede, 

evakuerte, sårede – og hvor det 

ble av alle sammen. Kanskje det 

gode skjemaet som ble brukt 

var for omstendelig til bruk når 

redningsmannskapene skulle 

fylle ut skjema. 

dette Politiforum etterlyser 

I stortingsrepresentant Einar 

Holstad (KrF) Politiets synlighet. 

Øvelse Barents Rescue ble 

arrangert av Justisdepartementet, 

likevel var det Forsvaret 

som presenterte øvelsen for 

topp politikerne. 

— Politiet må bli langt mer 

synlig på arenaer hvor Politiet 

har et faglig ansvar, bifaller 

politimester Bjørn Hareide. 

Politiet er helt nødt til å skape 

en bevisstgjøring ute i samfunnet 

i forhold til den sentrale 

posisjon Politiet er pålagt. Det 

gjøres ikke fra trygge kontorer, 

men å oppsøke arenaer der ting 

skjer og der beslutninger tas. 

Dette er et ansvar som påligger 

Politiet på alle nivå i forhold 

til lokale og sentrale samarbeidspartnere 

i forberedelse til 


4 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

nyheter svart økonomi 

Merete Haugli har et brennende 

ønske når hun slutter som sjef 

for finans og miljøkrimseksjon i 

Oslo politidistrikt. Opprettelse av 

en spesialdomstol for økonomisk 

kriminalitet, samt bruke 200 

millioner kroner årlig på å 

bekjempe svart økonomi. 

TEKST OG FOTO THOMAS BERG 

— Det er et provoserende paradoks at 

det er viktigere for Stortingsflertallet 

å skattlegge den hvite økonomien, 

enn å ta knekken på den svarte 

økonomien, sier Merete Haugli. 

Den illegale økonomien i Norge 

utgjør i dag nærmere 140 milliarder 

årlig, og flere saker og anmeldelser 

blir henlagt på grunn av manglende 

ressurser i Politiet i dag. Samtidig 

bruker Politiet 250 millioner 

hvert år for å bekjempe økonomisk 

kriminalitet. 

— Svimlende lite og det er noe 

fundamentalt galt når vi ikke setter 

inn flere ressurser for å få inn disse 

pengene, mener Merete Haugli, som 

nå slutter som leder for finans og 

miljøkrimseksjon i Oslo politidistrikt. 

Og hun innrømmer at en av 

grunnene til at hun slutter er manglende 

ressurser. 

— Jeg er nok ikke alene om å mene 

at Politiet har for lite ressurser. 

Ønskeliste 

Merete Haugli har en ønskeliste 

på hvordan hun ville ha gjort det, 

dersom hun fikk bestemme hvordan 

ressursene skulle brukes. 

— Jeg ville helt klart opprettet en 

egen spesialdomstol som skulle jobbe 

kun med økonomisk kriminalitet. Vi 

måtte selvsagt ha hentet inn spesialkompetanse 

for å klare å bekjempe 

problemet vi i dag står overfor når 

det gjelder svart økonomi. Hovedfokuset 

må være å dra inn mest mulig 

penger av de 140 milliardene som 

i dag forsvinner innen økonomisk 

kriminalitet. I dag betaler vi 472 

milliarder kroner i skatt årlig. Og jeg 

er sikker på at nordmenn ville betalt 

ØNSKER NY 

SPESIAL 

— Jeg etter- 

lyser flere 

polititjeneste- 

menn- og 

kvinner, 

nyere ut- 

styr og flere 

personer fra 

det private 

næringslivet. 

langt mindre i skatt om vi fikk inn 

noen av de 140 milliardene tilbake til 

statskassa, sier Merete Haugli. 

I tillegg vil den avtroppende 

lederen for økonomisk kriminalitet 

sette inn et støt over for en ny 

regjering om å bevilge mer penger til 

å bekjempe illegal økonomi. 

— For 200 millioner kroner 

årlig er jeg sikker på at vi ville fått 

gjort masse som hadde kommet 

samfunnet til gode. Vi får ikke etterforsket 

de alvorlige sakene på en slik 

måte vi ønsker. Samtidig får vi heller 

ikke drevet etterretning. Resultatet 

blir at samfunnet får mer svart 

økonomi, sier Haugli. 

Rovdrift 

Når Merete Haugli forsvinner 

ut av Politiet, forsvinner også 

enormt mye kunnskap ut av etaten. 

Hvordan Politiet skal erstatte den 

tidligere First Securities-partneren, 

er foreløpig ukjent. Men det som 

er sikkert, er at Oslo politidistrikt 

mister en kjemperessurs. 

Kriminelle nettverk som genererer 

mye kontanter, for eksempel ved 

salg av narkotika, varesmugling eller 

grove ran, hvitvasker disse i det legale 

markedet. Haugli mener at man 

kan se en tendens til at stadig flere 

personer med kriminelt rulleblad 

blir registrert i foretaksregisteret 


med roller i aksjeselskaper, enkeltmannsforetak 

eller stiftelser. Ansatte 

i de samme selskapene tilhører ofte 

samme kriminelle nettverk. 

— Jeg føler at jeg har drevet rovdrift 

på avdelingen som jeg leder. Vi 

er nesten 50 personer som jobber her 

og det kommer stadig flere og mer 

alvorlig saker inn til oss, sier Haugli, 

og legger til: 

— Selv om vi selvsagt skulle 

hatt mer penger, vil jeg også skryte 

av mine medarbeidere i Oslo 

politidistrikt. De står på og gjør 

en kjempejobb. 

— Hva kan konkret bli bedre? 

— Jeg etterlyser flere politi- 

GÅR NYE VEIER: 

Merete Haugli 

ønsker seg nå 

videre i karrieren 

og takk for seg i 

Politiet. 

— Jeg er nok ikke alene om å mene at 

Politiet har for lite ressurser. 

DOMSTOL 

for økonomisk kriminalitet 


tjenestemenn- og kvinner, nyere utstyr 

og flere personer fra bør hentes 

fra det private næringslivet, selvsagt 

med spisskompetanse innenfor 

finans og økonomi. 

Merete Haugli har fått i overkant 

av 200 mailer og mye positive tilbakemeldinger 

fra kollegaer over hele 

landet etter at det ble klart at hun 

slutter i Politiet. 

— Og det er klart at det varmer, 

sier Merete Haugli. 

Frisk pust 

— Hun er helt klart et friskt pust og 

sitter med viktig kompetanse for å 

lykkes i kampen mot økonomisk kri- 

minalitet. Hennes kompetanse blir nå 

borte. Uten kvalifiserte medarbeidere 

vil vi aldri lykkes. Det er også viktig 

at det øremerkes tilstrekkelige 

stillinger for å bekjempe den illegale 

økonomien i årene som kommer, 

som blir stadig mer sofistikert og 

tilslørt. Politiet må ikke sakke akterut, 

men følge med i nye utviklingstrekk, 

kjenne markedet og forstå forskjellen 

på hvitt, grått og sort. Da må vi ha 

samme kompetanse som de vi skal 

etterforske, og helst noe mer. Det har 

vi ikke idag, sier første statsadvokat i 

Økokrim, Morten Eriksen. 




nyheter Barents Rescue 

Politiet ledet Norges 

største redningsøvelse 

– Vi har mottatt 

en nødmelding fra 

Porsangerfjorden. Den 

største sivile rednings- 

øvelsen i norsk i 

historie er i gang. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT 

Summingen i stabsrommet hos Vestfinnmark 

politidistrikt i Hammerfest 

stopper. Stabssjef hos Politiet, 

Gustav Kaald Olsen, får en umiddelbar 

oppmerksomhet fra samtlige i 

stabsrommet. 

Som ved en virkelig hendelse, 

kommer det fragmenterte, usammenhengende 

meldinger fra forskjellige 

kilder. Passasjerer fra et cruiseskip 

melder at det ligger folk i sjøen, og at 

de er på kollisjonskurs med en oljetanker. 

Det ligger russiske fiskebåter 

i området. Hos Politiet jobbes det 

målrettet og hektisk for å samle de 

forskjellige informasjonsbitene for å 

forstå helheten. 


Alvorlig skadd 

Så blir det bekreftet: Det er brann i 

maskinrommet på hurtigruteskipet 

M/S Nord-Norge, og full evakuering. 

Samtidig blir det kollisjon med oljetankeren 

“Helene Knutsen” med 

15 000 tonn råolje om bord. 

Nær 700 passasjerer og mannskap 

er om bord, flere alvorlig skadd. 

Ute regner det loddrett, og vinden 

smeller i rutene. Meteorologene 

melder mulighet for storm. 

Telefonlinjene gløder av henvendelser 

fra presse, pårørende og 

innsatsmannskaper. Og ut fra stabsrommet 

pøses det på med telefoner 

ut til alle Politiets samarbeidspartnere. 

Brannvesen, ambulanser, 

Buss som skadestedsleder 

KO 

Bussen var en moderne buss, 

hvor noen av stolrekkene var 

fjernet, og det var opprettet 

kontorplasser inne i bussen. 

Strømkabler med 220 volt var 

lagt inn fra et nabohus, og 

datalinjer var lagt inn via et 

trådløst nett fra en mobillink 

lånt av Forsvaret. Det 

gjorde at hele skadestedsledelsen 

hadde gode arbeidsforhold 

i en meget krevende 

operasjon. 

KLARE ORDRER: 

Stabssjef Gustav 

Kaald Olsen, til 

daglig politistasjonssjef 

ved 

Hammerfest 

politistasjon 

styrer redningsstaben 

med klare 

ordrer. ”Å lede er 

å arbeide gjennom 

andre” har 

aldri hatt større 

gyldighet. – Vi må 

passe oss for å 

ikke begrave oss i 

detaljene. 

Ble degradert 

etter øvelsen 

havnevesen, kystvakt, Sivilforsvar 

og frivillige organisasjoner. Politiets 

planverk inneholder planer for 

de fleste tenkelige og utenkelige 

katastrofer – hvem som har hvilke 

ressurser, og hvem som skal ringes. 

Store fullmakter 

Gjennom Politiloven, og en 

egen kongelig resolusjon, har 

Politiet anledning til å rekvirere 

alle ressurser fra andre offentlig 

myndigheter i landet. Det innebærer 

at de forskjellige myndighetene selv 

dekker utgifter som påløper. 

— Dette er et solidaritetsprinsipp 

som er helt enestående, og noe som 

gjør at samfunnet maksimerer alle 

tilgjengelige ressurser gjennom 

Politiets koordinerende rolle. Vi 

sender ikke fakturaer til hverandre, 

sier politimester Arild Aaserød i 

Vestfinnmark politidistrikt. 

— Sammenlignet med en rekke 

andre land, er redningstjenesten i 

Norge spesielt oppbygd, ikke bare 

fra over nevnte solidaritetsprinsipp, 

men også fordi at vi har en redningstjeneste 

som skal takle alle typer 

redningsaksjoner uavhengig av om 

det ulykken eller katastrofen skjer på 

Politiførstebetjent 

Kari Forbrigd ble 

degradert etter 

øvelse Barents 

Rescue. Men hun 

tar det med et smil. 

Da øvelse Barents Rescue startet, ble hun utpekt til å være 

politimester Arild Aaserøds adjutant, og ble øyeblikkelig 

forfremmet til politiførstebetjent. Et lynkjapt opprykk for 

en som var uteksaminert fra Politihøgskolen i fjor sommer. 

Men nå er altså herligheten og gullslitekantene borte. 

– Det blir “tøft” å gå tilbake til å være vanlig politibetjent 

igjen, sier Forbrigd. 

8 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no 

Foto: Ole Martin Mortvedt

land, sjø eller luft, sier en travel politimester 

kort tid etter initialfasen. 

Stabsledelse og 

operativt arbeid 

— Hva er det som gjør Politiet godt 

egnet til på vegne av samfunnet å koordinere 

slike redningsoppdrag? 

— Politiet er til stede i hele 

Norge i ethvert lokalsamfunn. Vi har 

omfattende erfaring med operativ 

virksomhet fra daglig arbeid, og vi er 

fra daglig arbeid vant med å samarbeide 

med forskjellige etater og frivillige 

organisasjoner. Politiet har en 

operativ struktur som daglig er i bruk, 

og som er godt trent. Det er en klar 

styrke at de som til daglig arbeider 

med de små redningsoppdragene, 

også håndterer de store katastrofene. 

Og hva er alternativet? Finner du andre 

enn Politiet som kan gjøre denne 

type jobb, spør Aaserød retorisk. 

Bra for politidistriktet 

Aaserød er takknemlig for at Vestfinnmark 

politidistrikt fikk hovedansvaret 

for å koordinere gjennomføringen 

av øvelse Barents Rescue. Han 

innrømmer at han har gitt innspill på 

øvingsmomenter i forkant av øvelsen 

Fra strafferett til 

demokratisk arena 

– Dette var en overgang. 

Vanligvis forsøker vi å svare 

minst mulig for å ikke skade 

straffesaken. Nå måtte vi 

tenke på hvordan vi kunne 

informere på en best mulig 

måte for å skape mest mulig 

ro og trygghet ute i en 

katastrofelignende situasjon, 

sier Gørild Lund og 

Morten Daae til Politiforum. 

Under øvelse Barents Rescue hadde de informasjonsansvar 

på vegne av Vestfinnmark politidistrikt. 



inn mot en hendelse 

på sjøen. 

— Jeg tror våre 

ansatte vil være 

langt tryggere i en 

lignende situasjon 

om noe skulle oppstå 

etter øvelsen. Vi er 

et lite politidistrikt 

rent mannskapsmessig. Det 

gjør at vi gir unge nyutdannede 

helt sentrale ansvarsfylte arbeidsoppgaver 

som yngre kolleger i større 

politidistrikt må vente lenge for å få. 

Øvelsen har betydd mye for å heve 

vår kompetanse på dette område, sa 

politimesteren Aaserød til Politiforum 

på øvelsens første dag. 



HEKTISKE OMGIVELSER: 

Staben ledet arbeidet under øvelsen 

fra stabsrommet ved Vestfinnmark 

politidistrikt. 

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 9 

Foto: navn 

Foto: Lars Magne Hovtun

nyheter Barents Rescue 

SAVNET 

Politiets stabssjefer 

Stortingsrepresentant 

Einar Holstad mener 

Politiets stabssjefer 

viste manglende 

engasjement under 

Barents Rescue. 


— Hvor var politidistriktenes stabssjefer, 

spør Einar Holstad (KrF). 

Som eneste stortings- 

representant fulgte han Barents 

Rescue på nært hold. 

— Stabssjefene burde ha fulgt med 

som observatører under øvelsen, slik 

enkelte av eget initiativ gjorde. Jeg 

synes det vitner om et manglende 

engasjement for en så viktig rolle. 

Politiet må bli langt mer synlig i slike 

spørsmål. Denne øvelsen ville vært 

en utmerket anledning til å lære. 

Økonomiske argumenter er ikke et 

poeng i denne sammenheng, og jeg 

ønsker å uttrykke at økonomi ikke er 

akseptabel grunn for å ikke delta som 

observatør, sier Holstad i en kraftsalve 

til Politiets stabssjefer. 

Under briefen første øvingsdag 

var det tre i forsvarsuniform som ga 

briefen, mens Politiet satt anonymt 

i salen. 

— Jeg forventer at det er siste gangen 

jeg ser at det er militært personell 

som leder briefer på arrangement 

som Justisdepartementet arrangerer, 

sier Holstad som reagerer sterkt på at 

Politiet setter seg selv på sidelinjen. 

Ny definisjon av totalforsvaret 

Tidligere var det Forsvaret og Sivilforsvaret 

som var definert til å ta seg 

av totalforsvaret av landet. Holstad 

viser til at det nå er en ny definisjon, 

Foto: Kåre M. Hansen 

hvor det er totalsummen av alle ressurser 

i samfunnet som er totalforsvaret. 

Og hvor det Politiet i spissen som 

er å betrakte som totalforsvaret som 

skal forsvare landet mot terrortrusler, 

og koordinere og utløse ressurser i 


Politiet må bli synlig 

Gjennom lovverket er Politiet pålagt å 

lede og koordinere den umiddelbare 

krisehåndtering. 

— Nå må vi settes i stand til å møte 

samfunnets forventninger til oss, sier 

politimester Bjørn Hareide. 

— Den norske redningstjeneste er 

noe vi må ta vel vare på. Den fungerer 

ubyråkratisk, og har grunnpreg fra 

den norske kulturen som er tuftet 

på samarbeid mellom offentlige 

instanser og frivillige mannskaper, 

sier Hareide. 

Under øvelse Barents Rescue i 

Porsangerfjorden i Finnmark var han 

leder for “Distaff” (Directing staff). 

“Distaff” var spilleder for hele det 

enorme apparatet. 

Som mangeårig politimester for 

Salten politidistrikt, og derav også 

leder for Hovedredningssentralen i 

Nord-Norge, har Hareide en omfattende 

og tung operativ kompetanse 

på større redningsaksjoner. Nå er han 

opptatt av at Politiet settes i stand til å 

fylle rollen som samfunnet forventer, 

og som lovverket bestemmer i forhold 

MISFORNØYD: 

— Hvor var 

politidistriktenes 

stabssjefer, spør 

Einar Holstad. 

til redningstjenesten og krisehåndtering 

for øvrig. 

Være på hugget 

— Politiet har en samordnende og 

fremtredende rolle på enhver arena 

som har med redningstjenesten å 

gjøre. Dette er krevende. Min erfaring 

ut fra den daglige polititjeneste er at 

vi ikke har tid til å være der vi skal 

være. Fordi ressursene ikke strekker 

til. Skal Politiet være ájour med sine 

forpliktelser må vi være på hugget. 

Det innebærer at vi må skjerpe oss, og 

være mer tilstede der ting skjer i redningsøyemed, 

sier Hareide engasjert. 

Han mener at Politiet lett settes på 

sidelinjen når sentrale avgjørelser tas 

hvis Politiet ikke er mer bevisst sin rolle 

– på alle nivå av redningstjenesten. 

Godt samarbeid 

Hareide fremhever det gode sam- 

Samvirkeprinsippet 

■ Den offentlige redningstjenesten er organisert 

som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, 

private og frivillige organisasjoner. 

■ Offentlige etater har plikt til å stille etatens ressurser 

og personell til disposisjon for redningsledelsen. 

■ Gjeldende samvirkeprinsipp er både et prinsipp 

om plikt til å delta i redningsaksjoner og et prinsipp 

om kostnadsdekning. 


arbeidet som har vært mellom de 

forskjellige deltagende parter under 

Barents Rescue. 

— Vi klarer å håndtere grenseflatene 

mellom fagområdene på 

en god måte. Med Forsvaret, Sivilforsvaret, 

frivillige organisasjoner, 

helsevesen, Kystverket og brannvesen 

har vi klart å dra sammen utrolige 

ressurser. Og dette viser på en god 

måte hva som er tilgjengelig når 

mange gode krefter i samfunnet drar 

i samme retning, sier Hareide, som 

mener Politiet alltid vil være avhengig 

av sterke og gode ressurser i både Forsvaret 

og Sivilforsvaret, og ikke minst 

de frivillige organisasjonene. 

— Det er ikke praktisk mulig at en 

etat sitter på alle ressurser alene, men 

vi er avhengig av et sterkt og synlig 


GODT SAMARBEID: 

Politimester Bjørn 

Hareide fremhever det 

gode samarbeidet som 

har vært mellom ulike 

deltagende parter. 

Politi som kan lede. Vi må bli mer synlig, 

er Hareides budskap. 

Må øve mer 

Allerede under øvelsens andre dag var 

Hareide klar med en tidlig konklusjon. 

— Vi må øve mer i lag hvor Politiets 

samordnende rolle settes i fokus. 

Politiet må ta sin lederrolle seriøst. For 

det er ikke tvil om at vi møter dyktige 

fagfolk som har forventninger til at 

det utøves klar ledelse. I situasjoner 

med store hendelser og menneskeliv 

i fare, vil en svak ledelse umiddelbart 

bli avdekket, og andre vil ta ledelsen. 

Det vil være svært uheldig i forhold 

til misforståelser og en lite optimal 

oppgaveløsing. 




INTERESSERT KRONPRINS: Skadestedslederen 

Per Dyrstad ga kronprins Haakon en orientering om 

situasjonen. 

KREVENDE JOBB: Skadestedsleder Runar Elde hadde en 

av øvelsens mest krevende jobber. — Det er ikke umulig 

å lykkes som skadestedsleder, men det er en solid utfordring 

medgir politioverbetjenten. 

Foto: Lars Magne Hovtun 

MÅ SYNES: 

— Politiet må skjerpe seg i forhold 

til å synes i det norske redningsarbeidet. 

Da må vi også settes i 

stand til gjøre det som forventes av 

oss, sier politimester Bjørn Hareide 

(til venstre i bildet). Under øvelse 

Barents Rescue var han leder for 

spillstaben (Distaff). 


nyheter pleiepenger 

VILLE JOBBE 

Politibetjent Svein Tore Bøe 

GLAD GUTT: 

Sønnen Fredrik er tilbake i 

barnehagen igjen og pappa 

Svein Tore Bøe er glad for 

fremgangen sønnen viser. 

levde et liv på skinner. Så ble 

alt snudd på hodet. 


I mars 2004 fikk Svein Tore Bøe beskjed om at hans 

da tre år gamle sønn, Fredrik, hadde fått en ondartet 

svulst i hodet. Han og kona hadde tatt kontakt med 

lege allerede to år tidligere, men først flere år senere 

ble legen enig med familien. Svulsten hadde da 

vokst seg stor i løpet av disse årene og omfattende 

behandling måtte til. 

Både cellegift og stråling har vært benyttet, men 

det er fortsatt mange utfordringer igjen. I dag går 

Fredrik i barnehage. 

— Ettersom cellegift fører med seg mange utfordringer 

ble det besluttet at jeg ikke kunne jobbe. Jeg 

ble sykemeldt på grunn av situasjonen til Fredrik 

og fikk utbetalt pleiepenger. Jeg hadde liten lyst til å 

miste kontakten med arbeidsplassen og forespurte 

om mulighetene for å gå på jobb de dagene min 

sønn hadde gode perioder. Jeg fikk da beskjed om at 

loven var endret fra januar 2004, noe som betydde 

at jeg måtte velge om jeg ville jobbe 100 prosent eller 

være 100 prosent sykemeldt. Å jobbe fullt var en 

umulighet og jeg begynte derfor med pleiepenger, 

sier Svein Tore Bøe. 

Risiko 

På Rikshospitalets barneavdeling traff Bøe en 

kollega som også hadde sykt barn. Han hadde fått 

diagnosen i 2003 og han hadde derfor jobbet én 

dag nå og da og hadde således god kontakt med sin 

arbeidsplass. 

— I min jobb er jeg avhengig av diverse godkjenninger 

for å være operativ. Å være godkjent på 

våpen er ett eksempel. Her har politiet treninger 

lagt opp i bolker gjennom hele året. Til sammen 40 

timer. Det er naturligvis ikke mulig å sende hele 

korpset på trening samtidig og vi blir derfor delt 

opp i grupper. Skyteinstruktørene i mitt distrikt 

har vært svært velvillig og sagt at jeg kan komme 

akkurat når jeg vil uavhengig av gruppeinndeling, 

sier Svein Tore Bøe. 

Problemet er at når Bøe er fullt sykemeldt finnes 

det ingen forsikring dersom han er uheldig og 

skader seg under den operative treningen. Det er en 

risiko han ikke har valgt å ta. 

Avhengig av hverandre 

Etter at perioden med pleiepenger var over og 

sønnen begynte med annen type behandling, var 


men fikk 

ikke lov 

Bøe klar for å begynne å jobbe igjen. Men siden han 

ikke hadde fulgt de operative treningene, var ikke 

godkjenningene gyldig lengre. 

— Hos oss tar det ett år å få tilbake disse. Siden jeg 

jobber på et lensmannskontor hvor man er avhengig av 

at alle er operative, vil det kunne medføre forflytning 

til andre tjenestesteder og til andre oppgaver, forklarer 

han og fortsetter: 

— Jeg velger å tro at loven ikke hadde til hensikt 

å lage slike problemer og at det muligens ikke er tatt 

høyde for at enkelte yrkesgrupper blir uhensiktsmessig 

rammet. 

Jeg har tidligere vært i kontakt med Helse- og sosialdepartementet 

uten at de helt forstod problemstillingen. 

For meg er det for sent, men dessverre kommer det 

sikkert noen etter meg som havner i samme situasjon. 

Det er å håpe at de slipper denne merbelastningen. 

Dette har selvfølgelig også et økonomisk aspekt, da man 

kan bli forflyttet vekk fra skifttjeneste og overtidsmuligheter. 

Jeg har hatt en lønnsnedgang på godt over kr. 

100.000 og det merkes selvfølgelig. 

Flere nedturer 

I dag er Svein Tore Bøe sykemeldt på grunn av egen 

helse. På et eller annet sykehus pådro han seg en spesiell 

type lungebetennelse. Det medførte etter hvert sykehusinnleggelse. 

Hjemme satt hans andre sønn på syv år og 

var redd for at han ble helt alene i den store verden. Bøe 

hadde fått væske i den ene lungen. Da den ble tappet 

kollapset lungen. 

— Lungen har kommet seg opp igjen, men det har 

blitt sammengroinger i lungen som hemmer bevegeligheten 

til overkroppen og som gjør ganske vondt. 

Den er for sikkerhetsskyld kronisk, men det er mulig en 

smerteklinikk kan hjelpe. Det er ca et halvt års ventetid, 

men jeg er ca halvveis nå, sukker han. 

Av og til tar livet uventede vendinger og det må man 

bare forsøke å takle. Nå håper Svein Tore Bøe at man kan 

få et lovverk som ikke gjør ting enda verre for dem som 

blir rammet av sykdom i familien. 

Kan ikke uttale seg 

En endring i tilleggsforskriftene, har gjort at Svein Tore 

Bøe ikke har fått gradering av pleiepenger. I forskriftene 

om pleiepenger står det følgende: 

«I begge bestemmelser stilles det vilkår om kontinuerlig 

tilsyn og pleie, og heller ikke forarbeidene nevner 

muligheten for graderte ytelser i forbindelse med at 

barnet kan delta delvis i barnehage/skole. Det er derfor 

på det rene at det i forbindelse med innvilgelse av pleiepenger 

ikke vil være anledning til å gradere ytelsen.» 

Ingen på Trygdekontoret i Råde kjenner saken til 

Svein Tore Bøe, og kan derfor ikke uttale seg i saken. 


thomas,berg@politiforum.no 

 

– En artig problemstilling, 

svar språkprofessor Finn-Erik 

Vinje på spørsmålet om hvorfor 

Politiet ikke skrives med stor 

P når Forsvarets skrives med 

stor F. 

AV THOMAS BERG 

— Det er litt sånn som det er i rettssystemet; 

tvilen skal komme tillate 

til gode. I dette tilfellet gjelder det 

at liten p skal komme stor P til gode. 

Dermed skal Politiet skrives med 

liten P, sier Finn-Erik Vinje. 

Ifølge Vinje har Forsvaret lange 

tradisjoner med å skrive med stor 

forbokstav. Mens Politiet ikke har det. 

Og den kjente språkmannen vil ikke 

 

Vinje advarer mot stor P 

skrive under på en kampanje for at 

Politiet skal skrives med stor P. 

— Boka skriveregler er klar i sin 

tale. Politiet skal skrives med liten p, 

forsikrer Finn-Erik Vinje. 

Ikke forskjell 

Politiforum har ikke tenkt å gi seg 

med den forklaringen og ønsker mer 

kjøtt på beinet. Men i Språkrådet har 

pipa en annen lyd. For der er de ikke 

like sikre i sin sak som det Vinje er: 

— I utgangspunktet bør det vel 

ikke være noen forskjeller på Politiet 

og Forsvaret, og derfor mener jeg 

Politiet må skrives med stor P, sier 

språkkonsulent Eilov Runnestø i 

Språkrådet.

Annonse fra EADS, Steria og Netel 

NORGES NYE NØDNETT NØDNETT: 

Dekning og 

sikkerhet viktigst 

– Det er to viktige stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere: 

Dekning og sikkerhet! Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgraden 

eller sikkerheten. Dårlig samband kan bety forskjellen mellom liv og død, 

sier Sterias Hans-Peter Röder. 

RÖDER ER OVERBEVIST om at det i 

dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger 

som oppfyller Stortingets funksjons- 

og sikkerhetskrav til fulle: Tetraeller 

Tetrapol-teknologi. 

Steria er en av tilbyderne til det nye 

digitale nødnettet i Norge. I ryggen har 

selskapet blant annet EADS, European 

Aeronautic Defence and Space Company. 

25 000 blålysbrukere på samme nett 

Nødnettet er et kjempeprosjekt som 

Justis- og politidepartementet nå har 

ansvaret for. Etter ti års utredninger kom 

det formelle startskuddet i slutten av 

2004. Da vedtok Stortinget å bygge et felles, 

digitalt nødnett for brannvesen, politi 

og helsevesen i Norge. Dermed er det 

gjort klart for anskaffelse av et helt nytt 

system som skal kunne brukes av 80 000 

personer, hvorav 25 000 kommer fra blålysetatene. 

Den landsdekkende utbyggingen 

er beregnet å koste 3,6 milliarder kroner. 

Nødnettet skal etter planen stå ferdig 

senest innen utgangen av 2009. 

Steria er med i konkurransen, gjennom 

samarbeidet med fransk/tyske EADS og 

norske Netel AS. EADS er en av Europas 

største leverandører av kommunikasjonsløsninger. 

Selskapet har store leveranser på en 

rekke områder, og står bak Airbus, militære 

flytyper og våpensystemer. Konglomeratet 

er tungt inne i både romforskning og telekommunikasjon. 

Franske Steria har samarbeidet 

med EADS siden 2003. 

Netel AS, eid av Peab AB, er på sin side 

ekspert på nettverksplanlegging og utbygging, 

noe som kreves når mer enn tusen 

basestasjoner skal settes opp. 

Optimal dekning og talefunksjon 

– Norge er kanskje sent ute med å realisere 

et slikt nett, sammenlignet med flere 

andre land i Europa. En fordel med dette 

er at vi kan se og lære av hva andre har 

gjort før oss, sier Röder. 

Han understreker at Justis- og politidepartementet 

for øvrig har gjort en kjempe- 

jobb med forarbeidet. – Stortingsproposisjonen 

om det framtidige radiosambandet 

for nød og beredskap er velskrevet og 

svært godt gjennomtenkt, sier han. For 

eksempel ser de ikke bare på selve dekningen, 

men også på kvaliteten på den. 

Om en ulykke skjer inne i en bygning i 

Oslo, på t-banen mellom Majorstuen og 

Nationaltheatret eller i en fjellsprekk på 

Finnmarksvidda, er kravet entydig: Det 

må være radiodekning på stedet, og talefunksjonen 

må være optimal. 

Röder peker på at Norge utgjør en helt 

spesiell utfordring. I motsetning til hva 

svenskene har bestemt, setter norske myndigheter 

som absolutt krav at tilnærmet 

hele den norske fjellheimen skal ha dekning. 

Departementet er også svært opptatt 

av hvordan nødnettet skal ha optimal dekning 

til havs, ikke minst på kontinentalsokkelen 

og i nordområdene. Til en viss 

grad må systemet da være basert på mobile 

enheter, altså at fly og båter har det 

nødvendige utstyret. 

FOTO: MORTEN BRAKESTAD

– I Sveits er for eksempel mange samband 

gått sammen i ett. I alpelandet er 25 

ulike instanser involverte i nødnettet. Ikke 

bare brannvesen, politi og sykehus, men 

også lokale kantoner, spesialsykehus og 

private vakttjenester, forteller Sterias 

øverste ansvarlige for dette prosjektet. 

Tilfellet Torp 

Det er ingen tvil om at dagens systemer er 

gått ut på dato og utgjør en stor sikkerhetsrisiko 

for ansatte i politi og lensmannsetaten. 

For eksempel har det vært en lang 

diskusjon om ulovlig lytting på politiradio 

i Norge. Emnet ble kanskje best belyst i 

regissør Nils Gaups tv-serie «Deadline 

Torp», en dramatisering av kidnappingsdramaet 

ved Torp flyplass i Vestfold. 

Hendelsen fant sted i 1994. Kidnapperne 

– to bankranere – kommuniserte med 

politiet ved hjelp av politiradioen. De 

nektet å bruke telefonen i boligen de satt 

i, til politiets fortvilelse. Dermed hadde 

journalistene som dekket saken full oversikt 

hele tiden, noe som førte til flere farlige 

situasjoner. Kidnapperne fikk blant 

annet vite på svensk radio at huset de satt 

i var omringet av antiterrorpoliti. 

Dermed tok de med seg gislene i bil og 

kjørte mot Torp. På veien sto et helt kobbel 

av journalister i et veikryss, og fotograferte 

dem med blits. Slik lød justisminister 

Odd Einar Dørums kommentar etter 

å ha sett filmen: «Avlyttingen og publiseringen 

av de pågående forhandlingene 

påvirket ikke bare forhandlingene og sikkerheten 

til gislene, men den må ha vært 

en enorm belastning for berørte parter.» 

Tilfellet World Trade Center 

Terrorangrepet mot New York den 11. 

september 2001 er et av de verste og beste 

eksemplene på hvor viktig et nødnett er. 

Da et politihelikopter forsto at det første 

tårnet i World Trade Center var i ferd med 

å rase sammen, fikk politimenn inne i 

bygget beskjed over sitt samband om å 

komme seg ut. Brannmennene hadde ikke 

fått noen beskjed og fortsatte å løpe oppover. 

343 brannmenn døde, mot 22 politifolk. 

Problemet var at de ikke hadde noe 

felles nødnett – en dyrekjøpt erfaring. 

Det ligger i ordet at et nødnett er en – 

dessverre – nødvendig forberedelse for 

det utenkelige. Det handler ikke bare om 

mennesker som går seg bort på fjellet. Det 

handler også om hendelser som ikke skal 

inntreffe: Tog som kolliderer, slik vi så i 

Åsta-ulykken, hurtigbåtforlis som 

Sleipner-ulykken eller Nokas-ranet i 

Stavanger. Alle disse tilfellene har til fulle 

vist hvor viktig det er for hjelpemannskapene 

å ha et felles samband som fungerer. 

I dag har hver nødetat sin egen radiokanal, 

egen infrastruktur og ulik radiodekning. 

Det gjør det vanskelig å samordne 

politi, brann- og helsevesen når større 

ulykker inntreffer. 

Nøytral teknologiplattform 

Myndighetene har valgt å la valget av teknologi 

være åpent: Det ble tidlig klart at 

det ville være uklokt å for eksempel kreve 

Det ligger i ordet 

at et nødnett er en 

nødvendig forberedelse 

for det utenkelige, 

dessverre. 

at Tetra-teknologi skulle ligge i bunn. 

Proposisjonen var klar 1. desember 2004, 

prekvalifiseringsrunden den 26. april 2005. 

Den endelige innbydelsen ble sendt ut til 

de kvalifiserte tilbyderne den 3. mai. I 

begynnelsen av 2006 underskrives kontrakten 

med den tilbyderen som blir valgt. 

Samtidig starter en meget intensiv første 

utbyggingsfase, som vil dekke det sentrale 

Østlandet. Ut fra erfaringene herfra 

tas beslutning om den videre utbyggingen 

• Hver etat får eget nett innenfor 

nødnettet, for sine spesielle behov 

• Nødnettet gir anledning til samtalegrupper 

på tvers av etater og regioner 

• Mye bedre radiodekning i byer, tettsteder 

og langs veiene 

• Talesambandet blir avlyttingssikkert 

• Høy talekvalitet, også der hvor det 

trengs mest: I soner med mye støy 

• Radioapparatene kan brukes til 

dataoverføring, for eksempel kart, 

bilder og medisinske data 


i fase 2. Den skal dekke hele landet. Det 

nye nødnettet skal dekke hele Norge 

senest i 2009. 

Den menneskelige faktoren 

– Det er en stor teknisk utfordring å gå fra 

analoge til digitale systemer, sier Röder. 

Men den største utfordringen er faktisk en 

annen: Det er den menneskelige faktoren. 

Hvordan skal man få et svært avansert og 

mangfoldig nett til å fungere 100 prosent i 

forhold til de mange etatene og mennes- 

kene som skal bruke det? Å endre menneskelig 

oppførsel gjør du ikke i den første 

svingen. Derfor er nødnettet en mye 

større personal- og organisasjonsutfordring 

enn den tekniske. Selv om de fleste 

teknologileverandører ikke prioriterer 

dette aspektet, bør i alle fall de ansvarlige 

i nødnettprosjektet ha det høyt på agendaen 

for å sikre en vellykket innføring blant 

dem som skal bruke systemet. 

Av Lars Aarønæs 

Dette skal nødnettet sørge for 

• Overgang fra personsøker til toveis 

radio for deltidsbrannmenn 

• Alarmfunksjon på apparatene bryter 

gjennom all annen trafikk: Det øker 

personellsikkerheten, særlig i politiet 

• Mye høyere kapasitet enn dagens 

ulike nett 

• Høy sikkerhet og direkte kontakt 

mellom apparater om nettet faller 

ut i et område 

Kilde: Stortingsproposisjonen om framtidig 

radiosamband for nød- og beredskapsnettene, 

St.p. 1, tillegg 3, 2004-2005


NORGES NYE NØDNETT 

Mulige 

teknologiske 

løsninger 

Hans-Peter Röder er overbevist om at 

det i dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger 

som oppfyller kravene 

til nødnettprosjektet til fulle: Tetra- 

og Tetrapol-teknologiene. 

HAN BYGGER DETTE synet på Stortingets krav om testet 

robusthet og en teknologi som er ferdigutviklet, det vil si at man 

ikke ønsker å havne i et utviklingsprosjekt. – Når man skal vurdere 

ulike teknologier for kommunikasjon som angår samfunnssikkerhet, 

er det viktig å huske på en ting: Løsningen må aldri gå 

på akkord med dekningsgrad og sikkerhet. Høy datahastighet 

med mulighet for overføring av levende bilder kan ha en viss 

betydning, men samband og sikkerhet må prioriteres, ettersom 

det kan bety forskjellen på liv og død, slår Röder fast. 

FOTO: JOHN NORDAHL 

Tetrapol 

Tetrapol ble først og fremst utviklet for kommunikasjon under 

katastrofer. Tetrapols «fødselshjelper» var det franske gendarmeriet. 

Systemet ble utviklet av EADS for denne politistyrken, som 

også har halvmilitære oppgaver. 

Kravene til systemet var svært høye. Tetrapol skulle tilfredsstille 

vilkår som gjelder for oppgaver i såkalt Tactical Combat Communication 

– altså kommunikasjon for soldater i en stridssituasjon. 

Løsningen er spesielt sterk på dekning og sikkerhet i forhold 

til pris. Beregninger 

Løsningen må 

aldri gå på akkord 

med dekningsgrad 

og sikkerhet. 

viser at det trengs ca. 1000 

Tetrapol basestasjoner for å 

dekke hele Norge. 

Tetrapol er en standard som 

i dag brukes i 85 nettverk i 35 

land verden over, blant annet i 

Sveits, Frankrike, Spania, 

Mexico og Singapore. Sammenlignet med 3G og annen ny, relativt 

uprøvd teknologi, har Tetrapol i dag lav datahastighet. Dette kan 

ses på som en svakhet. Men det er likevel fullt mulig å sende for 

eksempel bilder av etterlyste personer og fingeravtrykk, men ikke 

levende bilder i full oppløsning. Tilleggsløsninger for «real live 

video» kan imidlertid enkelt integreres med Tetrapol-teknologi. 

Tetra 

Den viktigste konkurrenten er Tetra, en ETSI-standard som opprinnelig 

ble konstruert for rent sivile oppgaver. Den ble utviklet 

på midten av 1990-tallet og var basert på en åpen standard for 

private mobile nettverk som allerede fantes i Europa. 

Hovedhensikten den gang var at taxiselskaper, parkeringsvakter 

og andre offentlige tjenesteytere skulle få en felles plattform 

for kommunikasjon. Det var først senere at man begynte å utvikle 

applikasjoner for nød- og beredskapsetater. Beregninger 

gjennomført av «Nødnettprosjektet» viser at det trengs ca. 

1700 Tetra basestasjoner for å dekke hele Norge. Tetra brukes 

av nødetater i Storbritannia, Nederland og Finland, og vil nå også 

bli implementert i Sverige. 

Også Tetra har lav datahastighet. Det foreligger planer om en 

viss økning i datahastigheten i Tetra versjon 2, men ingen leverandør 

tilbyr dette i dag. 

Samfunnssikkerhet og beredskap 

– Tetra og Tetrapol-teknologiene har gjennom mange år bevist sin 

robusthet og har i dag et referansegrunnlag som er uten sammenligning 

i nødnettsammenheng, hevder Röder. Et nødnett som er 

laget for å redde liv, har ikke råd til å ta den risikoen det innebærer 

å benytte mer umoden teknologi. 

Det nye nødnettet vil spille en sentral rolle innenfor samfunnssikkerhet 

og beredskap. I så måte er det i følge Röder sannsynlig 

at Forsvaret vil bli en sentral bruker, selv om dette ikke er planlagt 

initielt. 

– Har man tanker om at Forsvaret skal bruke nødnettet, kan 

man ikke velge noe annet enn Tetrapol, hevder han. Denne teknologien 

er designet med sikkerhet i fokus helt fra starten av. 

Tetrapol-teknologien er i produksjon i NATO i dag, og brukes av 

blant andre det tyske forsvaret. 

Også når det gjelder dekning mener Röder at Tetrapol er den 

eneste løsningen som er god nok i Norge. – Tetrapol er designet 

med tanke på slik typografi som vi har her i landet. Vi kan 

sammenligne oss med Sveits, og der er Tetrapol brukt i stor grad. 

Av Lars Aarønæs

FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM 

FOTO: BJØRN VESETH 

TETRAPOL – vår løsning for det nye nødnettet 

EADS (European Aeronautic Defence 

and Space Company) er et europeisk selskap 

og verdensleder i markedene for 

romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter 

og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde 

i 2004 inntekter på ¤ 31,4 milliarder, 

med rundt 110 000 ansatte. EADS-konsernet 

omfatter flyprodusenten Airbus, 

verdens største leverandør av helikoptre, 

Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. 

EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet 

og hovedleverandør til Arianebæreraketten, 

de utvikler det militære 

transportflyet A400M, og er den største 

industrielle partneren for det europeiske 

satellittnavigasjonssystemet Galileo. 

(www.eads.com) 

Manlio Cuccaro, 

Vice President Sales, International 

Business Development, Defence and 

Communication Systems, EADS 

– Vi gleder oss til å 

samarbeide med 

Steria og Netel. 

Dette er internasjonale 

partnere som er 

meget vel forankret i 

norsk næringsliv og 

offentlig sektor, og 

som har praktisk erfaring fra arbeidet 

med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner 

av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer 

på dette 

området i 35 land, kan EADS bli en 

sentral og viktig byggesten i den utfordringen 

norsk samfunnssikkerhet står 

overfor. 

Netel er et selskap heleid av Peab, 

med utbygging av infrastruktur for tele 

og data som sitt spesiale. Peab er et av 

Nordens største selskaper innen bygg og 

anlegg, med 12 000 ansatte og en omsetning 

på ca. 20 milliarder kroner. Netel er 

markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons 

mobilsystemer i Sverige. I 

Norge har Netel blant annet ansvaret for 

utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket 

i samarbeid med Siemens. Kjerne- og 

nøkkelkompetansen dekker alle aspekter 

ved og ledelse av store landsomfattende 

prosjekter. Listen over referanser omfatter 

navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, 

Telenor, Siemens og Jernbaneverket. 

(www.netel.no) 

Erling Nilsen, 

adm. direktør Netel AS 

– Teamet EADS/ 

Steria/Netel utgjøres 

av tre internasjonalt 

forankrede selskap 

med mange års erfaring 

i Norge, og med 

den forståelse og 

fleksibilitet som kreves 

for å få nødnettet på plass til rett 

tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid 

innen prosjektledelse og roll-out i 

mange tilsvarende prosjekter har gitt 

oss uvurderlig kunnskap i vårt videre 

arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. 


Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper 

med mer enn 9000 medarbeidere 

i 11 land og en omsetning i 

2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret 

er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 

var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere 

er 280. Steria har vært it-partner til 

norsk næringsliv og offentlig sektor i mer 

enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar, 

politi, justis- og tollsektoren. Det 

bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning 

til drift av tollsystemer, og levering 

av komplette it-infrastrukturløsninger 

til samtlige politienheter over hele landet. 

Kundene omfatter blant andre 

Direktoratet for sivilt beredskap, 

Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, 

Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og 

politidepartementet, Politiets data- og 

materielltjeneste, Politihøgskolen og 

Tollvesenet. (www.steria.no) 

Kjell Rusti, 

adm. direktør Steria AS 

– Dersom samarbeidspartnerne 

Steria, 

EADS og Netel får 

oppdraget med å 

bygge Norges nye 

nødnett, vil Sterias 

rolle være integrasjon 

på it-siden, spesielt 

i operasjonsrommene som nettet skal 

styres fra. Sterias nære og lange samarbeid 

med politiet innen it, spesielt 

med integrering av gamle og nye 

it-systemer, gjør oss vel forberedt for 

denne utfordringen.

nyheter NOKAS-saken 

SPERRET: Ranerne hadde planlagt alt til minste 

detalj under NOKAS-ranet. Denne lastebilen sperret 

veien for Politiet. 

GRATIS TRENINGSVEILEDNING 

– også til deg som ikke er medlem! 

Tilbudet gjelder ut oktober og kun én gang for ikke-medlemmer. 

Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* 

for kun kroner 250 pr. måned 

Innmelding skjer direkte på senteret, medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. 

Prøv S.A.T.S 3 ganger GRATIS 

Navn:............................................... e-post:..................................................... 

www.sats.no 

Tlf:................................................Bedrift:........................................................ 

PF 

2: ___/___-05 3: ___/___-05 

Gyldig i 2 uker fra første trening. Maks ett kort pr. person. Gyldig til 31.10.05. 

1: ___/___-05 

2: ___/___-05 3: ___/___-05 

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. www.sats.no 

Foto: Politiet 

Først pepper, så penger 

Først kom kritikken. Så kom 

smilet. Frivillige som melder seg 

til tjeneste under NOKAS-rettssaken 

får utbetalt 650 kroner 

pr dag i godtgjørelse. 50 

kroner mer enn de som deltok i 

redningsarbeidet under Tsunamikatastrofen 

i desember. 


Rogaland politidistrikt klarte ikke å få 

nok frivillige til å stille opp til NOKASrettssaken. 

Massiv kritikk av det første 

utkastet angående godtgjørelse førte 

til at drøftingen skøyt fart. Resultatet 

endte med det dobbelte og litt til. 

— De som melder seg frivillig for 

fire uker, vil få utbetalt 650 kroner 

døgnet fra dag én. De som velger å bli 

beordret, får 320 kroner de første 14 

dagene, deretter 400 kroner de neste 

14 dagene og 550 kroner fra dag 29 og 

utover. Personlig må jeg si at jeg ikke 

skjønner de som velger å ikke komme 

på frivillig grunnlag etter at denne 

avtalen er klar, sier konstituert lokallagsleder 

i PF i Rogaland, Arild Sandstøl 

til Politiforum. 

Over 100 mann 

Politiet kommer til å stille med over 

100 mann under den tre måneder 

lange rettssaken som starter i 

Stavanger 19. september. Og allerede 12. 

september er treningen i gang for dem 

som skal delta under Norgeshistoriens 

mest omtalte rettssak. 

— Når arbeidsgiver startet for å forhøre 

seg om frivillige ville melde seg, 

hadde de ikke noe pressmiddel. Men 

når det viste seg at de ikke fikk nok frivillige, 

ble situasjonen litt annerledes, 

påpeker Arild Sandstøl. 

Flere av landets distrikter har nå 

sagt at de er positive til den nye avtalen 

og i Oslo anbefaler de medlemmer å 

melde seg frivillig. 

thomas.berg@politiforum.no

Reservetjenesten 

under press 

Nå blir det slutt på umenneskelige 50 timers 

arbeidsøkter for politiansatte. Bedre vern 

av fritiden er resultatet av langvarige 

forhandlinger mellom Politidirektoratet 

og Politiets Fellesforbund. 

TEKST OLE MARTIN MORTVEDT 

Nye arbeidsbestemmelser begrenser 

sammenhengende arbeid til maks 

16 timer. 

Politibetjent Ivar Hellene fra Voss 

lensmannskontor er godt fornøyd 

med hva PF har klart å forhandle seg 

frem til. Han viser til at et av de store 

kravene fra siste landsmøte nå er 

oppfylt – nemlig å få en bedre avtale 

for reservetjenesten – hjemmevakten 

som mange i Politiet fremdeles må 

utføre. Hellene er særlig godt fornøyd 

med at det i større grad nå tas hensyn 

til at politiansatte trenger hvile 

mellom slitsomme arbeidsøkter til 

alle døgnets tider. 

— Og selvsagt er det bra at vi får 

bedre betalt for denne arbeidsformen, 

det er jeg fornøyd med. Men fremdeles 

er godtgjørelsen for reservetjeneste 

på dagtid helg for dårlig. Hjemmevakt 

er fremdeles definert som fritid. Det 

er litt merkelig å ha ”fri” mens resten 

av familien stikker til fjells, og jeg må 

sitte hjemme å passe telefonen. For å 

passe telefonen mens familien er på 

en åtte timers fjelltur, får jeg i dag en 

kompensasjon i underkant av hele 130 

kroner, mot 60 kroner tidligere, sier 

Ivar Hellene en smule ironisk. 

Sikret 8 timers døgnhvile 

Nå blir det i hovedsak slutt på først å 

være på jobb fra klokka 8 – 15, og deretter 

ha reservetjeneste klokka 15 – 08. 

— Da vil ikke kravet til åtte timers 

døgnhvile være ivaretatt. Settes det 

opp slik tjeneste, og man må ut i aktiv 

tjeneste, må i så fall arbeidsgiver ha 

satt opp en back-up som kan steppe 


inn om man har sammenhengende 

arbeide i mer en 16 timer. Det gjør at 

vi i større grad nå må operere med to 

skiftordninger med aktiv tjeneste også 

utover kvelden. Og i helgene må det 

være minst fire personer som deler 

reservetjenesten. Dette blir selvsagt 

et problem for mindre distrikter som 

ikke har nok folk til å sette på vaktlista. 

For å få ei vaktliste til å gå, må vi 

trolig ha minst 12 politifolk på lista, 

sier Hellene. 

Lensmannskontor må ha 

større bemanning 

— Dette griper rett inn i bemanningsproblematikken, 

og gir gode 

argumenter for tjenestesteder som 

trenger større bemanning. Det er 

åpenbart at Fürst og Høverstadrapporten 

nå må revurderes. Politidirektoratet 

planlegger bemanning 

ut fra denne rapporten, nå stemmer 

rapporten ikke lenger med virkeligheten, 

sier Hellene. 

Han er ikke i tvil om at vaktdistrikt 

som ikke har nok av egne folk å 

sette inn, vil måtte ha ordninger med 

bistand av nabovaktdistrikt, noe 

som vil kunne føre til både tre og fire 

timers venting for publikum. 

Lavere levealder 

— Det er en alvorlig tankevekker at 

politifolk har seks sju år lavere 

gjennomsnittlig levealder enn resten 

av Norges befolkning. Det til tross for 

at vi ved opptak på Politihøgskolen 

trolig har bedre helse enn landsgjennomsnittet. 

Noen og enhver gjør seg 

tanker om dette er yrket å bli gam- 

nyheter nye arbeidstidsbestemmelser 

Foto: Henning Hegbom 

BEDRE VERN: 

Ivar Hellene ved 

Voss lensmannskontor 

er fornøyd med 

at det i større 

grad tas hensyn 

til ansattes 

behov døgnhvile 

i nye arbeidstidsbestemmelser. 

mel i. Samtidig vet jeg det er viktig at 

erfarne tjenestemenn utfører operativ 

tjeneste. Hos oss er det fem ansatte 

over 50 år som går den krevende 

reservetjenesten. Vi hadde aldri fått til 

noen tjenesteliste hvis disse gikk ut av 

reservetjenesteordningen, 

sier Hellene. 

Selv er han 45 år, og merker tøffe 

vakter på kroppen. 

— Jo eldre vi blir, jo mer merker 

vi slitasjen. Tidligere i år hadde jeg ei 

arbeidsøkt på 46 timer i ett avbrutt 

av 1,5 time i senga. Da gikk det to tre 

dager før jeg var meg selv igjen, sier 

den erfarne politimannen. 

Advarer mot ulike fortolkninger 

Det er viktig at arbeidsgiver og 

arbeidstaker har en lik fortolkning av 

de nye arbeidstidsbestemmelsene. For 

som han sier: 

— Dette har noe med arbeidsmiljøet 

å gjøre. Det er arbeidsgiver 

som tjener aller minst på forskjellige 

fortolkninger. Blir det for mye 

uro, fører dette til frustrerte og 

demotiverte medarbeidere. Politiet er 

vant med klare retningslinjer. 

Uklarhet vil ikke føre noe godt med 

seg, hevder Hellene, og legger til: 

— Jeg vil oppfordre de lokale 

arbeidsgivere og tillitsvalgte så langt 

det er mulig å utarbeide tjenestelister 

som gir minst mulig rom for 

tolkninger og skjønn. Det er nødvendig 

for å hindre uro på arbeids 

plassen, sier Hellene. 



nyheter fangetransport 

– Galt å konkurranse 

Lokallagslederne i 

Søndre Buskerud, Tele- 

mark og Vestfold mener 

fangetransport er en 

politioppgave og ikke 

bør utføres av private 

vekterselskaper. For 

sju millioner kroner 

hevder Politiet at de 

gjør jobben bedre selv. 


Prøveordningen om at private vekterselskap 

skal utføre fangetransport, 

skal evalueres i september. Da vil Politiet 

få et svar på hvordan fremtiden 

vil se ut når det gjelder fangetransport. 

Dagens prøveordning gjelder 

frem til oktober 2006. 

Politiets Fellesforbund Telemark, 

Vestfold og Søndre Buskerud, mener 

at prøveordningen med vaktselskap 

som utfører fangetransport ikke 

utnyttes optimalt. 

Lokallagslederne Jan Magne Hagen 

i Søndre Buskerud og Jone Blikra i 

Telemark mener bestemt at Politiet 

må få mulighet til å levere tilbud på 

såkalte “anbudskonkurranser” på 

fangetransport, hvis det blir bestemt 

at fangetransport skal privatiseres. 

— Dette er oppgaver som Politiet 

kjenner godt og som vi har gjort i 

mange år. Dessuten har vi både kjøretøy 

og nett som kan brukes til fangetransport, 

mener Jone Blikra. 

Vår jobb 

— I prinsippet mener vi det er galt å 

konkurranseutsette bruk av makt. Når 

vi har det formelle ansvaret, bør dette 

henge sammen med at vi også utfører 

tjenesten, mener Jan Magne Hagen i 

Søndre og Jone Blikra. 

Årsaken er at oppgaver som 

egentlig er forbeholdt Politiet nå blir 

privatisert. 


— Vi mener at ressursene kunne 

vært mer fleksibelt utnyttet dersom vi 

var tilført midlene til fangetransport. 

De samme personene som kjører 

fangetransport kunne avlastet som 

blant annet arrestforvarere. Det er 

ikke tvil om at disse gjøremålene var 

en merbelastning i en ellers hektisk 

hverdag, og at mange av våre medlemmer 

ser det som en fordel å slippe 

transportene, sier Jan Magne Hagen 

og lokallagsleder Per Holt i Vestfold. 

— Det trenger ikke å være tre-års 

høyskoleutdannede politifolk som tar 

disse transportene internt i politiet. 

Vi ønsker å videreføre modellen fra 

blant annet Oslo, der man ansetter 

sivilt personell i politiet for å ta disse 

transportene. Det gir oss fleksibilitet, 

presiserer Jone Blikra. 

Risiko 

Ansvarsforholdet er regulert på den 

måten at det er Hafslund som har 

ansvaret for arrestantene under 

LOKALLAGSLE- 

DERE: 

Jan Magne 

Hagen (t.v), Jone 

Blikra og Per Holt 

mener Politiet må 

få mulighet til å 

levere tilbud på 

såkalte “anbudskonkurranser” 

på 

fangetransport, 

hvis det blir 

bestemt at fangetransport 

skal 

privatiseres. 

transporten og fremstillingen. Politiet 

har ansvar for å “sile” ut risikofanger i 

henhold til instruks hvor dette er nærmere 

spesifisert – tre nivåer på risiko, 

lav, middels og høyrisiko. Sistnevnte 

tar Politiet selv. Det er Politiet selv 

som vurderer risikoen. 

— I praksis betyr dette at det er 

Hafslund som tar kremjobbene, mens 

vi må ta de vanskeligste og farligste 

fangene, sier Jone Blikra. 

For 2005 er det satt av sju millioner 

kroner, som skal dekke transportene. 

Dette innebærer også at hver enkelt 

transport blir registrert og kostnadsberegnet. 

— Vi vet ikke hvilke lønns-og 

arbeidsvilkår vekterne jobber under. I 

oppstarten var det 25 personer knyttet 

til virksomheten. Da var det kun seks 

faste, sier Jan Magne hagen, og får 

støtte av Jone Blikra. 

Evaluering i september 

I løpet av september skal Politidirek- 

2 0 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

utsette bruk av makt 

toratet ha klar en evalueringsrapport 

(utført av Veritas red. anmerk) hvor 

blant annet økonomi og resultater 

skal diskuteres. 

— Vi kommer til å beregne hva det 

vil koste å privatisere driften, og sammenligne 

det med hva det vil koste 

at Politiet gjør den samme jobben. 

Men det er liten tvil om at dette er et 

spennende prosjekt, sier koordinator 

i fangetransport-prosjektet i POD, 

Annar Hansen til Politiforum. 


Tilbakemeldingene Espen Oustorp 

og Trond Holt får når de kjører 

fangetransport er meget gode. Og 

fangene selv savner ikke akkurat 

“blåskjortene”. 

— Man må ikke være Politi for kjøre 

fangetransport. Vi håndterer denne 

oppgaven minst like bra som Politiet. 

Og vi kommer langt med å snakke med 

fangene, ta seg god tid og ta en røyk 

sammen med dem, sier Trond Holt og 

Espen Oustorp, som har jobbet i Hafslund 

siden oppstarten for snart ett år 

siden. 

De kan begge bekrefte at tilbakemeldingene 

fra fangene er positive, og de 

legger heller ikke skjul på at fangene 

selv foretrekker å bli fraktet av Hafslund 

fremfor Politiet. 

Trond Holt og Espen Oustorp forteller 

at transportører i Hafslund får bedre 

betalt jo flere fanger de har med i bilen. 

Ørnhøi bekymret for samfunnets muligheter til å kontrollere 

— Rettsstaten har presise og legale rammer 

rundt den virksomheten Politiet driver. Politiet 

har klart definerte oppgaver som ansvarliggjør 

Politiet, og hvor samfunnet kan utøve politisk 

kontroll om politikerne vil. Kontroll av denne 

virksomheten er grei, fordi rammene til enhver 

tid er oversiktlige. Men hvis man privatiserer 

politioppgavene ut i samfunnet, forsvinner 


Foto: Thomas Berg 

INGEN TING 

Å FRYKTE: 

— Politiet 

trenger ikke 

å bekymre 

seg. Vi gjør 

jobben 

like godt, 

sier Trond 

Holt (t.h) 

og Espen 

Oustorp. 

– Mister ikke sensitiv informasjon 

tydeligheten og muligheten for å kontrollere. 

En god politimann skal kjenne sitt ansvar og 

tydeligheten rundt dette. Dette vil ikke være 

like tydelig om tradisjonelle politioppgaver 

fragmenteres, sier Stein Ørnhøi. 

Den tidligere SV kjempen som sier: ”Det er 

viktig å tenke prinsipper, og ikke la praktiske 

og økonomiske hensyn komme i veien.” 

På det meste kan de transportere tre 

fanger. Og de er godt fornøyde med den 

gjeldende avtalen de har i dag. 

— Hvis Politiet tror at de mister 

sensitiv informasjon om de ikke kjører 

fangetransport, tar de feil. Vi skriver 

selvsagt rapporter og informerer om alt 

vi hører, bekrefter Holt og Oustorp. 

— De som tror vi tjener store penger 

på fangetransport, tar grundig feil, sier 

Tore Nordermoen, fagsjef Spesialtjenester 

i Hafslund Sikkerhet Bedrift., og 

fortsetter: 

— Totalt sett har det gått bedre enn vi 

trodde. Vi forventet flere praktiske problemer 

enn det vi har hatt. Dessuten får 

vi mange gode tilbakemeldinger, også 

fra fangene, sier Tore Nordermoen. 

— Hvordan ser fangene på å bli hentet 

av dere kontra Politiet? 

— Det virker som fangene er roligere 

og har et mindre anstrengt forhold til 

oss enn de har til Politiet. Kanskje først 

og fremst fordi det er Politiet som har 

pågrepet dem og ikke oss, svarer Nordermoen. 

— Hva synes du om at Politiet sier at 

dere tar kremjobbene mens Politiet må ta 

“verstingne”? 

— Den teorien er jeg ikke enig i. Siden 

Politiet gjør høyrisikojobbene betyr 

jo bare at de får brukt sin kompetanse 

og erfaring på de oppdragene hvor det 

faktisk er behov for det. En kompetanse 

vi ikke har i dag. 


nyheter nye politimetoder 

Oslo politidistrikt bruker 

i underkant av 3000 

dagsverk eller nærmere 

100 millioner hvert år 

på transport og sikring 

av fanger. Bruk av video- 

overførte rettsmøter 

kan trolig spare inn 

store deler av beløpet. 

Kan spare millioner 

med ny teknologi 

TEKST OG FOTO 

OLE MARTIN MORTVEDT 

Transport av fanger og politifolk er 

i ferd med å kvele polititjenesten 

mange steder. Privat fangetransport 

i millionklassen har blitt påtvunget 

politiet, og flere spør om Politiets 

monopol på tvangsinngrep overfor 

innbyggerne nå står overfor 

et veiskille. 

— I realiteten er vi tvunget til 

å utvikle oss, og vi ser at vi må 

utnytte de tekniske mulighetene 

som teknologien gir, sier politiførstebetjent 

Grete Lien Metlid ved Voldsavsnittet 

Oslo PD. 

Forsøksprosjektet 

I 2004 startet Oslo politidistrikt 

arbeidet med å overføre møter 

og avhør gjennom videolinker 

både i inn- og utland. Ved siden 

av å direkte overføre møter, har 

de også vært i stand til å ta opp 

lyd og bilde til senere bruk. I år 

har Justisdepartementet etablert 

forsøksprosjektet om bruk av videokonferanse/fjernmøteteknologi 

i 

domstolene. Høringsfristen er 1. 

oktober. Dette prosjektet beskriver 

langt på vei det Oslo PD er i full 

gang med. 

I tillegg har Oslo PD dratt veksler 

på erfaringer gjort gjennom videoavhør 

– prosjektet som foreløpig er 

parkert i Politidirektoratet i påvente 

av større gjennomføringskraft. 

Store fordeler 

Politispesialist Ole Jakob Øglænd 

ved Voldsavsnittet i Oslo PD har vært 

prosjektleder for videokonferanseprosjektet. 

Han er overbevist om at 

det ligger store besparelser med å 

ta videooverføringer i bruk i langt 

større skala enn i dag. 

— Vi ser at vi daglig må avgi 

dyktige etterforskere til ren fangetransport, 

og vi ser at ordensavdelingen 

nærmest går i vakuum 

fordi at politifolk er opptatt med 

å holde vakt over fanger rundt 

om i rettslokaler, eller drive med 

fangetransport. Når vi etterforsker 

mellom 8 og 14 drap, samt et utall av 

drapsforsøk i året, blir det vanvittig 

ressurssløsing å arbeide som vi 

driver i dag, sier Øglænd. 

NYE ARBEIDS- 

METODER: 

Direkte overførte 

bilder og lyd gir 

politiet nye 

muligheter i å utnytte 

ressursene 

på en langt bedre 

måte på mange 

områder. 

Ved siden av store økonomiske 

fordeler, ligger det også betydelige 

menneskelige besparelser. 

— Slik det fungerer i dag, henter vi 

fanger på for eksempel på Ringerike 

dagen før rettsmøter hvor vi setter 

de på glattcelle til neste dag. Selve 

rettsmøtet er kanskje over på en halv 

time. Deretter transporterer vi fangen 

tilbake. For fangen representerer 

dette en forholdsvis stor belastning. 

Hvis det i tillegg skulle dreie seg om 

Bruksområder for videokonferanser: 

■ Fremstilling av siktede for fornyet varetektsfengsling. 

Link mellom fengsel og retten. 

■ Avhør av fengsel fra fengsel. Link mellom 

fengsel – Politiet. 

■ Avhør over lange avstander innen Politiet i inn- og 

utland. Link mellom norsk Politi og utenlandsk 

Politi – alternativt med mobil enhet fra 

norsk Politi. 

■ Overføring av alle typer møter. En skjerm viser 

deltagerne mens en annen skjerm viser kart, 

presentasjoner, bilder av mistenkte, bevis m.m. 

Link mellom politidistriktene ved både stasjonære 

og mobile enheter. 


— Bruk av videooverførte 

møter kan spare Politiet for 

millionbeløp og stort tidstap. 

en transport av farlige fanger, ser alle 

at det blir kostbart å engasjere både 

politihelikopter og pansrede kjøretøy 

for å hindre anslag mot rømningsfarlige 

fanger, sier Øglænd. 

— Blir møtedeltagerne forstyrret 

av teknikken? 

— I startminuttene til en viss 

grad. Men utover i samtalen ser vi 

hvordan partene glemmer at det er 

en videokonferanse, og konsentrerer 

seg om det som blir sagt. Vi hadde en 

kvinnelig etterforsker som spurte avhørte 

etter avhøret om hvordan han 

hadde oppfattet kommunikasjonen. 

Han svarte: 

— Du, jeg tror vi to har noe på 

gang. Men jeg vil påpeke at det er 

viktig at de som skal bruke utstyret 

er trent på forhånd. I utgangen av 

2006 skal Politihøgskolen og avhørsinstruktørene 

ha utdannet nær 

2000 etterforskere. De mangler bare 

å få utstyret ut i politidistriktene, 

sier Øglænd. 

Effektiv etterforskning 

— Direkte overføring mellom Rettsmedisinsk 

institutt og Voldsavsnittet 


ved obduksjoner har gitt etterforskningsledelse 

og etterforskere 

mulighet til en helt ny innsikt i de 

skader den drepte ble påført tidlig i 

etterforskningen. Opplysningene kan 

brukes i avhør alt samme dag som 

etterforskningen starter. Tidligere 

kunne det ta uker før viktige 

spørsmål ble avklart i direktemøter 

med travelt opptatte rettsmedisinere, 

forklarer Øglænd. 

I tillegg kan videooverføringer 

brukes i saker hvor det er vitner 

som synes det er særlig belastende 

å møte i retten, og hvor det 

er god grunn for å skjerme 

de fra den belastningen. 

Særlig gjelder dette voldsutsatte 

kvinner hvor det 

for offeret fremstår som 

en stor belastning å møte 

gjerningsmannen. 


Foto: Emile Ashley 

Fungerte i Abu Graib 

Advokat Brynjar Meling er trolig den eneste 

norske advokaten som har forsøkt avhør via 

direkteoverført videokonferanse. I Krekarsaken 

var det nødvendig å avhøre en person 

som av alle steder satt i det beryktede 

fengslet “Abu Graib” i Irak. Både lang reiseavstand 

og et omfattende sikkerhetsproblem 

gjorde at norske politimyndigheter valgte å 

gjennomføre videoavhør. 

— Som etterforskning synes jeg fjernavhørene fungerte 

glimrende den gangen. Teknikken var god, og 

tjenestemennene hadde kompetanse. Jeg har dog, ut 

ifra rettssikkerhets prinsipper, klare problemer med 

dette i vanskelige saker. Man tar bort det definerbare, 

den følelsen som ligger i rommet ved den blotte tilstedeværelse, 

noe som kan være avgjørende i forhold 

til troverdighet. Men, som alternativer til bevisopptak, 

som skal leses opp, er det å få det tatt opp på “bånd” et 

bedre alternativ, men det er klart at aktørenes manglende 

tilstedeværelse er et problem. Det kan oppstå 

udefinerte allianser mellom de tjenestemenn som 

er på den avhørtes side av kameraet, som kan skape 

lojalitet, eller vansker for den avhørte. Jeg er overbevist 

om at dette er ressursbesparende og samfunnsøkonomisk 

nyttig. Jeg mener dog at det bør settes en grense 

i forhold til de avgjørende bevis i saken. Altså jo mer 

sentralt et bevis er, jo mer varsom må man være. Så 

dette er ikke uproblematisk, sier Brynjar Meling. 

AVIS ann_PolitiFourm aug 30-06-05 13:54 Side 1 

Er du medlem av 

Politiets Fellesforbund? 

Da får du 20% rabatt på 

våre sesong- og weekendtilbud 

Avis Bilutleie ønsker alle 

medlemmer en fin sensommer 

- vi tar deg dit du vil 

KAN SKAPE LOJALITET: 

— Det kan oppstå 

udefinerte allianser 

mellom de tjenestemenn 

som er på den avhørtes 

side av kameraet, som 

kan skape lojalitet, eller 

vansker for den avhørte. 

For avtalenummer 

se www.pf.no eller 

kontakt oss på e-post: 

ki@avis.no 

For priser og bestilling: 

Avis Reservasjonskontor 

telefon 815 33 044 

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 3

eportasje ved forhandlingsbordet 

A T 

mann 

Forhandlingssjef. Det smaker taktikk, lange møter og en dose 

utholdenhet. Ingredienser er tøffe krav fra medlemmer og 

steile forhandlingsmotparter. Rett og slett grunnlaget for en 

fagforening – medlemmenes arbeidsvilkår. 

allerede bygd inn et sterkere vern av våre mens andre bare vil ha bedre betalt. Og 

medlemmers fritid for å ta større hensyn til noen synes det er greit med lange arbeids- 

negative helsemessige effekter ved å ikke få økter, fordi det gir lengre friperioder og 

tilstrekkelig hvile, sier Nielsen. 

færre helger som blir berørt av reserve- 

Nielsen berømmer samspillet med tillitstjeneste. Det har vært en læringsprosess, 

Kostbar 

– for Politiet 


I nærmere tre år har forhandlingssjefen 

i Politiets Fellesforbund (PF) levd med en 

oppsagt avtale om Politiets arbeidstidsbestemmelser 

(ATB). Og i tre år har han 

levd med tøffe krav fra medlemmene 

som har banket i bordet. Kravene har 

vært at nå må PF få fjerne hele reservetjenesten, 

eller sørge for solid betaling for 

hjemmevaktordningen. 

— Nå har vi fått en avtale jeg må si 

meg fornøyd med. For oss i forhandlingsdelegasjonen 

er det to forhold som har vært 

helt vesentlige å jobbe etter. Nemlig landsmøtevedtaket 

PF gjorde i fjor om å på sikt 

avskaffe reservetjenesten. I tillegg har vi hatt 

fokus rettet mot helse og sikkerhetsrisikoen 

ved å jobbe for lenge om gangen, sier Victor 

Bjørn Nielsen, PFs forhandlingssjef. 

Organisasjoner i samspill 

— Under arbeidet med ny ATB, oppdaget 

vi at overvåkingsorganet ESA har påpekt 

at norske arbeidstakere ikke er godt nok 

vernet i forhold til å arbeide på fritiden. 

EUs regler var faktisk strengere enn den 

norske Arbeidsmiljøloven. Nå blir det ny 

Arbeidsmiljølov fra januar av, der EUs regelverk 

er bygd inn. Vi har i den nye ATBen 

valgte fra Norsk Tjenestemannslag og Parat, 


— Gjennom dette samarbeidet har vi 

også fått trukket på kompetanse fra deres 

hovedorganisasjoner, LO og YS i tillegg til 

vår egen, Unio. 

Bli kvitt avtalen 

— Vi har vært samstemt i våre krav 

overfor arbeidsgiver, og vi har snakket 

med en stemme. Det har gjort at vi samlet 

har stått sterkere enn om vi skulle kjørt 

kampen alene. Likevel har det vært tøffe 

forhandlinger med arbeidsgiver, og vi 

har opplevd både brudd og stopp i 

forhandlingene flere ganger. Gjennom 

uformell kontakt har vi kunnet sondere 

om det har vært grunn for å fortsette 

forhandlingene. I august ble en endelig 

avtale underskrevet. 

— Hvordan har du opplevd kravene fra 

PF-medlemmene? 

— Kravene har ikke vært entydige. Noen 

vil bli kvitt hele reservetjenesteordningen, 

særlig i forhold til å forstå behovet for 

døgnhvile. Forskning utført i forskjellige 

land har påvist klare helsemessige skadevirkninger 

og betydelig større risiko for 

ulykke ved å jobbe for lange skift uten 

tilstrekkelig hvile. Den mest alvorlige 

helsemessige konsekvensen er at politifolk 

i Norge lever i gjennomsnitt 6,7 år kortere 

enn landets befolkning. Og det til tross 

for at vi ved opptak til Politihøgskolen er 

i gjennomgående bedre form enn gjennomsnittet. 

Når vi samtidig vet at politifolk 

trener mer enn en gjennomsnittlig 

nordmann, er dette faktorer som i utgangspunktet 

skulle tilsi høyere levealder enn 

gjennomsnittet. Dette er alvorlig. Vi er derfor 

nødt til å sette begrensninger hvor mye 

våre folk kan jobbe uten hvile, sier Nielsen. 

Dokumentasjon fra professor Torbjørn 

Äkerstedt ved Karolinska Institutet har vist 

at risikoen for alvorlig ulykke stiger voldsomt 

allerede når man har arbeidet 12 timer 

i strekk, eller hvis man ikke har mer enn 

11 timer døgnhvile mellom arbeidsøktene. 

2 4 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no 

Foto: Thomas Berg 

Foto: navn

B 

— For oss i forhandlingsdelegasjonen er det to forhold som har vært 

helt vesentlige å jobbe etter. Nemlig landsmøtevedtaket PF gjorde i 

fjor om å på sikt avskaffe reservetjenesten. I tillegg har vi hatt fokus 

rettet mot helse og sikkerhetsrisikoen 

Dette kommer som en tilleggskonsekvens 

til lavere levealder. 

Alvorlige konsekvenser 

— Når enkelte av våre medlemmer ønsker å 

jobbe lange skift for å ta ut lengre sammenhengende 

friperioder, er det viktig for 

de å være klar over at det er den samlede 

belastning som gir utslag på levealder og 

helse. Derfor hjelper det bare i mindre grad 

å ta hensyn til dette etter man har passert 

40. Både arbeidsgiver og de som setter opp 

tjenestelistene bør ta hensyn til dette når 

denne kunnskapen nå er kjent, anbefaler 

Nielsen. 

— I ny ATB skal det i utgangspunktet 

være minst 11 timer arbeidsfri i løpet av en 

24 timers periode. Det er skremmende å se 

på en rekke av de innrapporterte tilfellene, 

hvor vi ser at det regelmessig forekommer 

at politiansatte jobber 40 – 50 timer i strekk. 

Konsekvenser er at politifolk har blitt etterforsket 

for brudd på Vegtrafikkloven fordi 

at de hadde sovnet bak rattet. Listen over 

ulykker og nestenulykker er for lang. Og dette 

er ikke bare arbeidstakerens ansvar. Vi har 

derfor nå begynt å se på hvordan arbeidsgiver 

kan ansvarliggjøres når arbeidstakere har 

jobbet for lenge, sier Nielsen. 


Uenige om fortolkninger 

Fremdeles er det fire fem punkter hvor 

partene ennå ikke er enige i fortolkningene. 

— Jeg ser det ligger et stort ansvar på oss 

for å bli enige om fortolkningene, og at dette 

er en utfordring, sier Nielsen. 

Han vil ikke fokusere på uenigheten. Men 

Politiforum erfarer at uenigheten går på 

forhold rundt utøvelse av reservetjeneste 

som i utgangspunktet er definert som fritid. 

Spørsmålet som ennå henger i luften er hva 

skjer med kravet til døgnhvile hvis en politimann 

må foreta utrykninger fra hjemmevakten 

flere ganger om natten. Spørsmålet 

om dette er tilstrekkelig med døgnhvile til å 

møte opp på jobb klokka åtte neste morgen 

er trolig ennå ikke avklart. Forkortelsen NAP 

er lansert. Det innebærer et umiddelbart 

krav om Ny Arbeidsfri Periode når man 

egentlig skulle vært på jobb. Og vil man i så 

fall få de tilleggene man skulle hatt om man 

tar ut en NAP? 

Avhengig av tillit 

I tillitsmannsapparat er det tradisjon for å 

ha en bred demokratisk prosess mot mål og 

arbeidsmetoder. Spørsmålet er hvordan en 

forhandlingssjef forholder seg til de mange 

forskjellige krav, en demokratisk prosess når 

forhandlingene tilspisser seg og tilbud blir 

fremsatt og krav kategorisk avvist. 

— Det er selvsagt umulig å sende ut til avstemning 

både til medlemmer og til styrende 

organ enhver beslutning vi tar underveis 

i møtene. Jeg er helt avhengig av å ha et 

klart mål, og en god forståelse for hva som 

er viktigst. Samtidig må vi som forhandler 

ha gode antenner for hva som er mulig å 

oppnå opp mot hva som vil være en død sak. 

Vingling underveis gjør det vanskelig for 

motparten å forholde seg til oss på en seriøs 

måte. Jeg er opptatt av å gjøre det enkelt for 

motparten i den forstand at det også skal 

være lettere for motparten og argumenter 

for løsningen hos sine oppdragsgivere. Selv 

om vi sitter på hver vår side av forhandlingsbordet, 

og slikt sett er motstandere, er vi 

likevel avhengig av gjensidig tillit. Dette er 

helt kritisk i en forhandlingsposisjon, sier 

Victor–Bjørn Nielsen, som ennå ikke kan 

slappe helt av i forhold til å lose ATB gjennom 

som hel ved. 

Nå gjenstår å se praktiske virkninger av ny 

ATB. Reservetjenesten som arbeidsform vil 

på mange steder komme under press både av 

hensyn til døgnhvilen og fordi at det blir en 

mer kostbar tjenesteordning for arbeidsgiver. 



eportasje 

TEKST OG FOTO MORTEN LIE WOLD 

Etter 17 døgn på åpent hav, kunne 

vi skimte den 1900 meter høye Mt. 

Pelee på Martinique og endelig rope 

de etterlengtete ordene “land i sikte”. 

Tiden i Karibia gikk med til typisk 

Karibialiv, som innebærer dykking, 

solbading, drikke høye og fargerike 

drinker og treffe andre seilere. Etter 

en fin måned langs de såkalte 

Leeward Islands, seilte vi videre mot 

det Søramerikanske kontinentet. Vi 

staket ut kursen mot Colombia. Vi 

visste at Colombia var et uhyre interessant 

land, sett med politiøyne. Til 

tross for mange advarsler om å styre 

unna dette mafiastyrte landet med 

høy kriminalitet og korrupt Politi, så 

tok vi sjansen. 

Kriminalitet i høysetet 

Colombia er det landet som forsyner 

mest kokain til resten av verden. Nærmere 

80 % av all kokain i verden kommer 

fra de høye fjellene i Colombias 

innland. Dette har ført til et omfattende 

mafianettverk i dette ellers så vakre 

og smilende landet. Med en sterk mafia 

i landet, råtner systemet innenfra. 

Kokainsmuglerne har mye penger og 

penger gir som kjent makt. Statsledere 

og Politi blir kjøpt og betalt for å ligge 

unna; på den måten blir Colombia 

jorda rundt 

Møtet med Colombia ble ikke 

akkurat som mannskapet på 

S/Y Blaatur hadde regnet med. 

SHAVE IN THE SUN: 

Tom Georg gjør sin 

morgenbarbering utenfor 

“stuedøra” i Los Roques, 

Venezuela. 

På patrulje 

verdens største 

leverandør 

av dette hvite 

narkotiske 

stoffet. 

Det første 

som møtte 

oss da 

vi kastet 

trossa i land 

i havnebyen 

Cartagena i 

Colombia, var 

en fyr med sigarettsneipen i munnen 

og ei avsaget hagle hengende lett over 

skulderen. 

— Velkommen til Colombia, sa 

haglemannen med et bredt og tannløst 

smil. Vaktmesteren på marinaen 

vår hadde utstyrt seg med ei avsaget 

hagle. I gatene suste store lastebiler 

med 12,7 på taket og soldater nedlesset 

av amerikanske M-16. Politiet krydde 

overalt. Enhver vekter, portier og 

butikkansatt var utstyrt med kortløpet 

hagle og med beltet stappfull av 

ammunisjon. Men det var ikke utbrutt 

krig; dette er den Colombianske 

hverdagen. 

Hyggelig møte med kolleger 

— Det er klart vi kan få til en patrulje 

med dere, sa kommandant Pablo Ruiz 

SKREMMENDE 

SYN: 

Vi fikk overvære 

en ransaking 

av et engelsk 

fartøy. Eierne 

var pågrepet og 

satt i avhør; 

allikevel holdt 

havnepolitiet høy 

beredskap under 

ransakingen. De 

kunne fortelle 

om episoder hvor 

smuglernes medsammensvorne 

hadde aksjonert 

for å få ut stoffet 

før politiet fant 

det. 

(38). Han viste oss villig rundt på den 

kummerlige politistasjonen. Men da 

vi spurte om korrupsjonsproblematikk 

og mafia, fikk han et drag over 

ansiktet. 

— Politiet i Colombia jobber 

intenst med å opprette tillit hos 

publikum. Vi har pusset støv av loven 

mot korrupsjon og bestikkelser, mens 

kampen mot narkotikatrafikken og 

mafiaens kraftige klør har startet, 

forklarte han oss alvorlig. 

Han fortalte om den store mafialederen 

Pablo Escobar som ble skutt og 

drept under en samordnet politiaksjon 

mellom USA og Colombia i 1998. 

Dette var starten på Colombias tunge 

vei til et velfungerende demokrati 

uten nevneverdig utøvelse av korrupsjon, 

bestikkelser, narkotikaproduksjon 

og utbredt mafiavirksomhet. 

Vi kjørte rundt i gatene i den uniformerte 

Toyota Hi-Luxèn og fikk en 

veldig positiv opplevelse. Vår skepsis 

til våre Colombianske kolleger ble 

gjort til skamme. Vårt inntrykk var 

at publikum hadde et fint forhold til 

lovens lange arm. Politiet nøt respekt 

som en følge av tillit, ikke frykt. 

Vi spurte nysgjerrig om våpenproblematikken 

i Cartagena og henviste 

til alle vektere og vaktmestere som 

“løp rundt” i byen med våpen. Kommandanten 

forklarte at dette var et 

problem, og som medførte at Politiet 

måtte holde høy beredskap når de var 

på jobb. Men de forsøker å begrense 

våpenmengden ved å stramme inn 

på reglementet. 


INTERNASJONALT: 

Tom Georg og jeg 

sammen med kommandant 

Ruiz til 

høyre og sersjant 

Zapata i midten. 

i Colombia 

Da vi spurte 

om Politiets 

våpeninstruks, 

ble vi møtt med 

et lite flir. “Vår 

instruks er å 

komme hele 

hjem etter jobb” 

forklarte han. 

— Vi bruker 

våpen når vi må, 

og ingen stiller 

spørsmål etter 

en episode, med 

mindre det er 

klare overtramp. 

På den måten 

taper vi ikke 

kampen mot de kriminelle. 

Positivt overrasket 

Kriminalomsorgen i Colombia står 

ikke tilbake for norsk standard. Vi ble 

positivt overrasket da vi fikk forklart 

at fengslene har et “tilbake til samfunnet” 

program, hvor fangene først 

får tilbud om utdanning og senere får 

anledning til å jobbe ute i samfunnet 

i soningstiden. Dette var en modell 

de følte stor suksess med, skal vi lytte 

til kommandant Ruiz sine meninger. 

Det som imidlertid skiller seg 

kraftig fra norske forhold er ideen 

om “rabattordninger”. Dersom man 

bryter tilliten om utdanning og jobb, 

eller senere havner i en ny kriminell 

løpebane, vil straffene fordobles for 

hvert enkelt straffbare forhold; inntil 

maksimumsstraffen på 15 år. Det 


SMUGLING: 

Narkotikapolitiet 

på flyplassen tok 

godt imot oss kolleger 

fra Europa. 

Der fikk vi en 

grundig innføring 

i smuglingsproblematikken 

fra 

Colombia til USA 

og Europa. 

betyr at man kan få 15 års fengsel for 

biltyveri i Colombia, bare man stjeler 

mange nok biler. 

Turistsmuglere 

På den internasjonale flyplassen 

i Cartagena møtte vi sersjant Julian 

Zapata (36). Han er avdelingssjef på 

Cartagenas hovedflyplass og hadde 

glødende interesse for sin jobb. 

Politihunden snuste nysgjerrig over 

absolutt alle koffertene, ryggsekkene 

og håndbagasjen. Tungt bevæpnet 

og med et morskt og årvåkent blikk, 

gikk de titalls tjenestemennene nøye 

igjennom absolutt all bagasje som 

skulle ut av landet med fly. 

Narkotikaen som forlater landet 

luftveien, er som oftest arrangert 

av enkeltpersoner som skal gjøre 

“kjappe penger”. Kun få dager før 

vi var med på politipatrulje, ble 

en mannlig tysk turist i 50 årene, 

pågrepet for forsøk på utførsel av 3 

kilo kokain. Tyskeren hadde betalt 

16 000 norske kroner for 3 kilo. Det 

sier seg selv at det er mye penger 

å tjene på dette, om man kommer 

unna med det. Tyskeren ville etter alt 

å dømme få en straff på rundt 10 år 

for dette forholdet. 

Dessverre er det mange europeere 

som prøver denne kjappe lykken. 

Stoffet som går til Europa med fly, 

havner i all hovedsak i Madrid ifølge 

Zapata, hvor det derfra blir distribuert 

videre ut på det europeiske 

markedet. Strafferammen for alvorlig 

narkotikakriminalitet i Colombia er 

på 15 år 

som tilsvarer 

maksimumsstraffen 

i landet. 

Majoriteten av kokainet som går 

til USA og Europa, transporteres ut 

med skip fra havnebyen Cartagena. 

Det er dessverre en svært liten oppdagelsesrisiko 

når man laster opp 

noen tonn med kokain på et enormt 

skip, et av mange hvert eneste døgn. 

Spesielt når toppledelsen i Politiet er 

kjøpt og betalt for å holde Politiets 

mannskap på armlengdes avstand. 

Men dette er man altså i ferd med å 

endre, ved å luke ut de korrupte på 

toppen, skal vi tro våre venner Ruiz 

og Zapata. 

I tillegg er det startet et samarbeid 

med USA om å jobbe forebyggende 

mot bøndene som dyrker kokaplanten. 

De blir nå tilbudt betydelige 

subsidier dersom de dyrker solsikker, 

korn eller annen form for matvareproduksjon, 

fremfor den narkotiske 

planten. Man håper at dette skal 

forverre situasjonen for mafiaen 

og at det følgelig vil være enklere å 

forfølge disse. 


Foto: Ole Martin Mortvedt REDD 

nyheter nytt verneutstyr 

TJENESTEMENN 

VIL MISTE LIVET 

Hovedverneombud Bjørn 

Egeli frykter at liv kan gå 

tap, i gitte tilfeller, om ikke 

Politiet raskt går til innkjøp 

av nytt verneutstyr. 


— Tidsriktig personlig verneutstyr kan for 

den enkelte i særlige, ekstreme tilfeller skille 

mellom liv og død. Valg av nytt personlig 

verneutstyr bygger altså på data om angrep 

på – og trussel om angrep mot ansatte, samt 

en risikoanalyse om hva som kan forventes av 

kriminalitetsbildet i Norge i fremtiden. Ja visst 

er jeg bekymret over utviklingen, sier hovedverneombud 

Bjørn Egeli til Politiforum. 

Totalt vil nytt personlig verneutstyr 

komme på rundt 30.000 kroner per person. 

Hovedtrusler 

Bjørn Egeli har deltatt i prosjekt Tjeneste- 

Tilpasset Verneutstyr. Hovedmålet i 

prosjektet var; “Etter endt prosjekt skal det 

være utviklet et tjenestetilpasset verneutstyr 

som dekker kravene til beskyttelse, komfort 

og brukervennlighet bygget på en analyse av 

de reelle trusler tjenestemenn/kvinner kan bli 

utsatt for”. 

Før arbeidet med kravspesifikasjon til 

nytt personlig verneutstyr startet, ble det 

gjennomført en omfattende undersøkelse i 

politiet: 

■ Hovedtrussel skytevåpen synes 

å være hagle. 

■ Stikkvåpen representert i mange tilfeller 

med vold/trusler. 

■ Slag og spark ved pågripelse stort 

skadeomfang. 

■ Slagvåpen må tas hensyn til 

(traumebeskyttelse). 

■ En del håndskader fra glass og kniv. 

Villig til hva som helst 

Det har over tid vært en endring i bruken 

av vold i enkelte kriminelle miljøer. Ran 

både i byer som 

Stavanger og Oslo 

de siste årene, 

viser at enkelte 

kriminelle miljøer 

er villig til hva 

som helst for å nå 

ønsket målsetting. 

Endringene har 

ført til at politi- Bjørn Egeli 

ansatte er blitt 

mer risikoutsatt, og kravet til personlig verneutstyr 

er av den grunn endret. 

— En oppgradering av det personlige 

verneutstyret vil bety et betydelig økonomisk 

løft for mange politidistrikt. Hovedverneombudene 

har 

signalisert 

at 

det vil 

ta fra tre 

til fem år før alle operative styrker vil få det 

nye utstyret. Dette vil føre til store forskjeller 

i tilgangen til personlg verneutstyr mellom 

ansatte fra politidistrikt til politidistrikt, i 

distriktene og på vaktlagene. De som får tilgang 

til det nye utstyret vil være bedre sikret, 

særlig mot stikk og slag, enn de som ikke er 

prioritert før en gang i løpet av tre – fem år. 

Dette betyr forskjeller i risikoeksponeringen, 

og hva ansatte kan utsettes for sett i forhold til 

hvilket utstyr de har tilgang til, understreker 

Egeli, og legger til: 

— Jeg mener det vil være betydelige 

forskjeller i hvordan den enkelte operativt ansatte 

kan disponeres sett i forhold til vedkommendes 

personlige verneutstyr. 

— Tidsriktig personlig verne- 

utstyr kan for den enkelte i 

særlige, ekstreme tilfeller 

skille mellom liv og død 

EFFEKTIV STOPPER: 

Effektivt stanset 9 mm ammunisjon i lettvesten. 

Når skuddplatene settes inn, blir 

verneutstyret ytterligere forsterket. 

Flere har bestilt 

Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet vil ikke 

kommentere utspillet til Bjørn Egeli, men han 

kan bekrefte at det allerede er flere av landets 

politimestre som har tatt opp bestilling av 

nytt verneutstyr. 

I forrige nummer av Politiforum sa Kåre 

Ellingsen i Politiets Data og Materielltjeneste 

følgende: 

— PDMT har alt klart, og vi regner med at 

bestillinger effektueres i løpet av åtte uker. 

thomas.berg@politiforum.no Faksimile fra Politiforum nr. 8. 


nyheter presseskikk 

Politimann vant ikke frem med klage 

Hamar Arbeiderblad brøt ikke god presseskikk 

i sin omtale av politimannen Stig Larsen, 

mener Pressens Faglige Utvalg (PFU). 


I et oppslag om politimannen som ble 

frikjent for bruk av vold, hevdet avisen 

at mannen hadde brutt straffeloven, 

men at han hadde holdt seg innenfor 

Politiinstruksen. 

Vanlig rettspraksis i Norge er slik 

at man blir dømt hvis retten finner at 

tiltalte har brutt straffeloven. Denne 

“nyansen” forsvant for avisen. Dette 

reagerte politimannen på, som mente 

seg uthengt som voldsutøver til tross 

for frifinnelsen. 

PFU fremmer likevel en kritikk mot 

avisen, og viser til at: 

“avisen med fordel kunne ha unnlatt 

samtidig å vise til at klageren hadde 

brutt straffeloven. Etter utvalgets 

mening har avisen her, med fare for å 

villede leserne, gått unødig langt i sin 

forenkling av juridisk terminologi. 

Her følger uttalelsen fra PFU 

Klagen gjelder Hamar Arbeiderblads 

omtale av en tingrettsdom, der en polititjenestemann 

ble frikjent for vold 

mot en person under pågripelsen. 

Politimannen klager over at avisen 

hevdet at han brøt straffeloven, selv 

om retten kom til at han holdt seg 

Ride with pride 

Politifolk fra hele verden gjorde 

seg bemerket i Bergen da de kom 

kjørende på store, feite motorsykkel 

gjennom byens gater. 


Blue Knights ble startet i byen Bangor, Maine 

USA, av et knippe motorsykkelinteresserte 

polititjenestemenn i 1974. Siden da har nye 

underavdelinger, såkalte chaptere, spredt seg 

ut over i verden. Klubben ble etablert i Norge 

i 1995 med det første chapteret lokalisert til 

Bergen. I fjor kom Oslo og Rogaland med, 

med hvert sitt chapter. Det fjerde chapteret er 

nylig etablert i Vestfold med tilhold i Horten. 

Ride with pride er valgspråket til verdens 

største og hurtigvoksende motorsykkelklubb. 


innenfor politiinstruksen. Klageren 

mener det var viktig å få 

en korrekt gjengivelse av dommen, 

sett på bakgrunn av den 

brede forutgående dekningen 

av saken, basert på det han betegner 

som ensidig kildebruk. 

Hamar Arbeiderblad avviser 

klagen på alle punkter. Avisen 

mener å ha vært tilstrekkelig 

nøyaktig i omtalen av dommen, 

og viser til at vanskelig 

jusspråk krevde forenklinger. For 

øvrig anser HA at klageren er gitt 

tilstrekkelig mulighet til å uttale seg 

gjennom sin advokat. 

Pressens Faglige Utvalg finner 

det forståelig at klageren reagerer 

på Hamar Arbeiderblads beskrivelse 

av domsslutningen i den påklagede 

artikkelens ingress. Sett på bakgrunn 

av at det vitterlig forelå en frifinnelse, 

anser utvalget at avisen med fordel 

kunne ha unnlatt samtidig å vise til 

at klageren hadde brutt straffeloven. 

Etter utvalgets mening har avisen 

her, med fare for å villede leserne, 

gått unødig langt i sin forenkling av 

juridisk terminologi. 

På den annen side konstaterer 

Foto: Idar Grotle 

Faksimile fra 

Politiforum. 

Med sine ca 19 000 medlemmer spredt 

rundt i foreløpig 24 land burde kanskje 

klubben være bedre kjent en den faktisk er. 

Motorsykkelklubber som mener de tilhører 

1 prosent av befolkningen, og da den lite 

lovlydige, vet imidlertid meget godt hva Blue 

Knights er. Det er nok den eneste klubben de 

ikke vil komme i konflikt med, ganske enkelt 

fordi alle medlemmene er politifolk. 

Formålet til Blue Knights er å dyrke motorsykkelinteressen. 

En har også ordninger som 

er med på å ivareta familiene til kollegaer 

utvalget at tittelen entydig fastslår 

tingrettens frikjennelse av klageren 

for vold. Utvalget legger dessuten 

til grunn at det i artikkelen klart 

fremkommer at retten har gått ”helt 

på tvers” av gamle SEFOs innstilling 

om bøteleggelse for brudd på straffeloven 

og statsadvokatens senere 

forelegg. For øvrig legger utvalget 

vekt på at klagerens advokat kom 

samtidig til orde med utsagn om ”en 

helt korrekt dom”, og få dager senere 

fikk et ytterligere presiserende innlegg 

på trykk. 

Etter en samlet vurdering finner 

utvalget at Hamar Arbeiderblad ikke 

har brutt god presseskikk. 


INTERNASJONALT: Blue 

Knights ble startet i byen Bangor, 

Maine USA, av et knippe motorsykkelinteressertepolititjenestemenn 

i 1974. 

som blir såret eller drept i tjeneste. Dette har 

vist seg å være nødvendig i land hvor trygde- 

og sosialordningene er annerledes enn hos 

oss. Videre er det slik at alle chapterne må 

støtte en veldedig organisasjon eller et formål. 

Blue Knights skal ikke ha noen fortjeneste 

utover det som går med til administrativ 

drift. Utover dette er det å møte kollegaer fra 

andre steder og land, utveksle erfaringer og 

knytte relasjoner med disse, det sentrale i 

klubbens virksomhet. 


kronikk kriminalitet koster 

Kriminalitetens sam 

Justisdepartementet offentliggjorde i juni rapporten 

“Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader”. 

Den er første del av et større arbeid med å kart- 

legge kostnadene ved kriminalitet. Mange etterspør 

mer kunnskap om dette temaet. 

AV EKSPEDISJONSSJEF 

ØYSTEIN BLYMKE OG 

SENIORRÅDGIVER CHRISTOPHER 

HEYERDAHL, 

JUSTISDEPARTEMENTET 

I en tidligere undersøkelse ble kostnadene 

tallfestet i form av et meget 

usikkert estimat på 38 milliarder kroner. 

De som forventet en oppfølging 

av den metodiske fremgangsmåte fra 

1991, vil oppdage at departementet 

denne gangen har valgt en annen, 

og mindre “regnskapsorientert” 

tilnærming. 

Vi håper at når man har lest 

rapporten vil skjønne hvorfor en i 

denne første fase av arbeidet har vært 

naturlig å presentere noen prinsipielle 

kriminalpolitiske og faglige 

forutsetninger og problemstillinger 

for kostnadsberegninger, før en eventuell 

ny tallsummering finner sted, i 

en senere fase. 

NYTT ESTIMAT: 

— Det er viktig å stille 

spørsmålet om hvilken 

nytte det har, og hvilken 

ny kunnskap et milliardanslag 

på kriminalitetens 

direkte og indirekte 

kostnader egentlig kan gi 

oss, sier ekspedisjonssjef 

Øystein Blymke. 

Hvilken nytte vil et 

tallestimat gi? 

En av de problemstillinger som ble 

reist tidlig i prosjektet var: 

Kan et høyt eller lavt anslag over 

de samfunnsmessige kostnader gi 

grunnlag for å endre innsatsen for 

å redusere kriminaliteten? La oss 

forsøke å si det ”enkelt”: at merkostnadene 

til rettsvesenet ble beregnet 

som større enn kroneverdien man 

velger å sette på kriminaliteten som 

disse merkostnadene klarer å forhindre. 

I et slikt regnestykke ville faktisk 

økte ressursene til mer Politi kunne 

fremstilles å ha en utilsiktet virkning 

i retning av at samfunnets totale 

kostnader ved kriminalitet øker. En 

slik merkverdig, men dog logisk bruk 

av tallmessige kostnadsanslag ønsket 

ikke departementet å bidra til. 

Det viktigste bidrag departementet 

gjennom den første rapporten 

ønsker å gi, er å øke kunnskapen om 

kostnader ved kriminalitet på en slik 

måte at det skapes et mer sikkert 

fundament for å styre ressursene 

på en bedre måte. Helt konkret: Mer 

dokumentasjon på hva et kriminalpolitisk 

tiltak koster og hva det gir i 

gevinst. 

Foto: Tore Røyreland 

Sverige: 18 kroner tilbake for 

hver krone investert 

Departementet nevner i sin rapport 

et eksempel på slik kost/nytte 

– tilnærming et svensk rehabiliteringsprosjekt 

hvor effekten av 

tiltakene belyses gjennom en slik 

samfunnsmessig betraktning. Der ble 

det trukket konklusjoner i retning av 

at en investert krone til rehabilitering 

og oppfølging reduserer fremtidige 

kostnader ved kriminalitet med 18 

kroner. På tilsvarende måte kan vi 

sikkert finne eksempler fra Politiets 

arbeid, og dermed bli bedre til 

å dokumentere effekten av etatens 

innsatsarbeid. En slik tilnærming, der 

kostnadskartlegging blir plassert inn 

i en kostnad – nytte analyse vil etter 

vår mening gi et bedre grunnlag for 

å behandle tematikken: Kriminalitetens 

kostnader.. 

Genererer kriminalitet inntekter 

for samfunnet? 

Mange har hatt og har synspunkter 

på hvordan man skal beregne 

kostnadene ved kriminalitet. En av 

de mange synspunkt som fremkom 

under arbeidet med rapporten var 

for eksempel at tyveri av en gjen- 


funnsmessige kostnader 

stand ikke innebærer noen kostnad 

for samfunnet. Dette synspunkt ble 

begrunnet med at ”tingen” eksisterer 

fortsatt og befinner seg nå hos en 

annen. Den eneste utgiften for samfunnet 

ifølge et slikt resonnement, 

er kostnadene for å få gjennomført 

“overføringen”. Departementet avviser 

slike “teoretiske og norm - nøytrale” 

tilnærminger i rapporten. Det 

blir for enkelt. Lovbrudd over tid vil 

uten tvil medføre store kostnader ved 

at det påvirker befolkningens adferd 

og tillit til Politi og viktige samfunnsstrukturer. 

En annen påstand som fremkommer 

under rapport - arbeidet, er at 

kriminalitet genererer inntekter for 

samfunnet som det må tas hensyn 

til i et eventuelt “regnskap”. Det er 

riktig nok slik at forebygging og bekjempelse 

av kriminalitet genererer 

arbeidsplasser og etterspørsel etter 

varer og tjenester. De som fremsetter 

slike synspunkt eller påstander, 

synes å glemme at det også vil skje 

om de samme menneskene jobbet i 

en annen sektor, og det er liten grunn 

til å tro at effekten vil være mindre. 

Omfanget av kriminalitet defineres 

som kjent gjennom politiske 


beslutninger, lovvedtak og annet. 

Politiske beslutninger er med på å 

sette grenser for hva som skal betraktes 

som kriminelt, noe som i seg selv 

innvirker på det “kostnadsnivået” 

man søker å beregne størrelsen på. 

Kriminalpolitisk så vel som rettspolitisk 

er det derfor viktig å ta hensyn 

til den kostnad eller den gevinst man 

oppnår ved å kriminalisere “avvikende 

adferd” fremfor å benytte annen 

regulering. 

I rapporten konstateres det 

dessuten at kostnadene fra de aller 

fleste lovbrudds - kategoriene man 

operer med, spres (fordeles) på store 

deler av samfunnet - i form av økte 

forsikringspremier, skatter, priser og 

generelt redusert velferd på grunn 

av lavere tillit og mindre ressurser 

til andre formål. Imidlertid er det 

noen belastninger (kostnader) som 

skade på liv og helse som det enkelte 

offer må bære alene. Rapporten reiser 

spørsmål til debatt: om dette bør få 

betydning for hvilken kriminalitet 

samfunnet skal prioritere å bekjempe, 

og hvilke tiltak samfunnet skal 

tillate seg å ta i bruk? 

KRIMINALITET KOSTER: 

I en tidligere undersøkelse ble 

kostnadene tallfestet i form av 

et meget usikkert estimat på 38 

milliarder kroner. 

Klarer ikke å hisse meg opp 

Frps Jan Arild 

Ellingsen savner et 

konkret tall i rapporten 

fra Justisdepartement 

om hva 

kriminaliten koster 

samfunnet årlig, mens 

SVs Inga Marte Thorkildsen 

(bildet) ikke 

klarer å irritere seg 

over rapporten. 

Foto: Cedric Ancher, Tønsberg 


— Jeg kjenner Stortinget 

så godt at jeg 

vet at det eneste som 

kan vekke de for å få satt i gang tiltak, er å få et klart og 

tydelig tall på bordet. Dermed vil de se hva kriminalitet 

koster samfunnet hvert år. Inntil de får det, tror jeg 

ikke det kommer til å skje så mye. Derfor er det utrolig 

viktig at justisdepartement kommer med nytt tallmateriale 

i neste runde, understreker Jan Arild Ellingsen. 

— Vi trenger ikke noe tall for å si at kriminalitet 

koster samfunnet mye penger. Men helt ærlig så klarer 

jeg ikke å hisse meg opp over at rapporten fra Justisdepartement 

mangler tall, sier Inga Marte Thorkildsen, 


— Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Vi er nødt 

til å satse mer penger på forebygging og løfte det opp. 


nyheter betydningsfull tjeneste 

Livbergeren 

Trond Børge Åsbu har 

flere episoder bak seg 

hvor han har reddet 

liv i tjenesten. Og han 

innrømmer at han sit- 

ter igjen med sterke 

inntrykk men også en 

voldsom glede. 


— Ingen dager er like. Jeg har vært 

i minst tre-fire ulike episoder hvor 

jeg har reddet liv. Det er vanskelig 

å beskrive hva du føler når du har 

gjort det, men det mest dekkende 

ordet er nok at det er en meget god 

følelse, sier Trond Børge Åsbu ved 

ordensavdelingen ved Haugesund 

politistasjon. 

Åsbø innrømmer at livet blir 

preget av ulike episoder hvor han 

har reddet liv. Han har ingen god 

forklaring på hvorfor nettopp han 

har havnet i så mange ulike episoder 

hvor utfallet har blitt at han har 

reddet liv. 

— Det er ikke akkurat dagligdagskost 

å havne i slike situasjoner, 

men jeg har nok flere episoder enn 

normalt bak meg, sier Åsbu. 

Brennende hus 

En av episodene som har gjort 

sterkest inntrykk på Trond Børge 

Åsbu var da han reddet en mann ut 

fra et brennende hus. 

Det var en sen kveld hvor han 

fikk beskjed fra en nabo at det var 

røykutvikling. Da han kom frem til 

åstedet, så Åsbu at det lå en person 

på sofaen inne i det brennende 

huset. Han så ikke hvor det brant, 

men at det var stor røykutvikling. 

Deretter sparket han inn hoveddøra 

for å komme seg inn i huset. Med en 

våt tøybit rundt munnen krøyp han 

langs gulvet og bort til personen. 

— Heldigvis var jeg kjent i huset 

Foto: Politiet 

fra før, 

men når 

jeg sto foran det brennende huset, 

var det bare å ta en rask avgjørelse, 

forklarer Åsbu, og legger til: 

— Jeg håper noen blir glade for 

det jeg har gjort. Selv om jeg kan 

sette meg selv i fare, nytter det ikke 

å tenke på det når du er midt oppe i 

en alvorlig situasjon. Da må du ta en 

avgjørelse der og da. 

Personen som han reddet fra 

døden denne kvelden har takket 

Åsbu senere. 

Hull på hovedpulsåren 

Trond Børge Åsbu husker også 

tilbake til en episode i 1997 da han 

kom over en person som hadde fått 

hull på hovedpulsåren. 

— Jeg kom inn i et rom og det 

fløyt blod på gulvet. Personen var 

bleik og hadde svak puls. Jeg fikk lagt 

press på såret og stoppet de verste 

blødningene. I ettertid fikk jeg vite 

fra sykehuset at personen kun var 

sekunder unna å dø. 

Politibetjenten fra Haugesund 

har fått mange godord fra kollegaer 

som ville gjort akkurat det samme i 

ulike situasjoner. Men som han sier 

det selv. 

— Det er ikke alltid at det ender 

bra, og da er det ekstremt tøft. Men 

slik er hverdagen ofte. Og det må vi 

dessverre leve med. 

Jeg har vært i minst 

tre-fire ulike episoder 

hvor jeg har reddet liv. 


GOD VENN: 

Trond Børge 

Åsbu bruker mye 

hund i tjenesten. 

Så langt har det 

reddet minst ett 

menneskeliv. 


DRIVSTOFFORBRUK FOR VITO 109 CDI VED BLANDET KJØRING; 0,96 L/ML. CO2-UTSLIPP 254 G/KM. VERDIER IHT. DIREKTIV 80/1268/EØF. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS. 

Mercedes-Benz Vito cellebil innfrir for- 

ventningene til en enklere arbeidsdag. 

Vito cellebil er bygget i samarbeid med 

og for Politiet. Den er tilpasset de behov 

Politiet har for å frakte med seg alt 

politirelatert utstyr. Vito cellebil leveres 

i to versjoner som 4- eller 5-seter og eget 

cellerom. Den er smidig i trafi kken og 

tilpasset effektivt til sitt bruk. Med vekt 

Løser oppdragene. 

Mercedes-Benz Vito. 

på god kjørekomfort og sikkerhet er 

Mercedes-Benz Vito utstyrt med det 

elektroniske stabilitetsprogrammet ESP®, 

ABS bremser, antispinnregulering ASR, 

samt bremsekraftfordeling EBV og 

bremseassistenten BAS. Kraftig og øko- 

nomisk CDI-dieselmotor på 150 Hk og 

automatgir gir styrke og kjøreglede. 

En imponerende liste av standardutstyr 

Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler 

gjør bilen til en sikker, komfortabel og 

fremtidsrettet arbeidsplass. Kontakt 

Bertel O. Steen Sikkerhet for mer infor- 

masjon og prøvekjøring.

notiser 

Norges beste elgjeger? 

Etter at politibetjent Rune Sørholt 

vant kongepokal i elgskyting, heves 

nok nivået noen hakk hos det 

velrenommerte trønderske 

politikorps. Til tross for at Sørholt 

mangler både bart, skinnvest og 

rånebil. 

TEKST OG FOTO 

PER KRISTIAN HEITMANN 

Historien viser at trønderne vinner 

det meste. Stikkord som RBK, Hjallis, 

Wirkola, Brå, Grønningen, Rodal, Tyldum, 

Aunli, Myrmo og Trønderhopp er bare 

begynnelsen på ei liste som er lengre enn 

lang. Man kan være fristet til å spørre: 

Hva i all verden holder resten av kongeriket 

på med. 

Politikonstablene Martin Stokken 

og Magnar Solberg gjorde rent bort på 

henholdsvis ski og skiskyting. Nå er kongepokalen 

tildelt nok en polititrønder, 

nemlig Rune Sørholt (34). 

— Æ traff blink æ, å vaint kongepokal 

æ, i ælgbaneskøting sjø. 

— Vil det si at du er Norges beste 

elgjeger? 

— Nei. I elgbaneskyting bruker man 

rifle og skyter på 100 meters hold mot 

Tone Vangen ny politimester i Salten 

Tone Vangen (bildet) blir ny 

politimester i Salten politidistrikt. 

Av landets 27 politidistrikt 

er det nå fire som har 

kvinnelig politimester. 

Tone Vangen ble i statsråd 

utnevnt til politimester i 

Salten politidistrikt. Vangen 

åremålsutnevnes for 

en periode på seks år med 

tiltredelse fra det tidspunkt 

Justis- og politidepartementet 

bestemmer. 

Tone Vangen er 39 år, og 

har vært ansatt som politijurist i Bodø/Salten politidistrikt 

siden 1993. Fra 2000 var hun daglig leder av den lokale påtalemyndighet 

og politimesterens faste stedfortreder. 

Vangen har tidligere vært amanuensis ved Universitetet 

i Tromsø, Institutt for rettsvitenskap og dommerfullmektig 

ved Senja sorenskriverembete. 

bevegelig mål, synlig i 4,5 sek. Blinken 

på elgen er 15 cm i diameter. Fulltreff gir 

fem poeng og jeg fikk 149 av 150 mulige 

i NM. Det fikk to andre også, av 650 

deltagere. Dermed ble det omskyting 

— Hvorfor vant du? 

— Fordi jeg er politimann. Politifolk 

har med seg en unik erfaring som gir et 

fortrinn. Man er vant til å bevare roen og 

beholde konsentrasjonen. Det hjalp meg 

å vinne, sier han. 

Nå er målet er nådd etter 19 forsøk i 

NM. To tredjeplasser og mange ganger 

SOLID MANN: 

Rune Sørholt 

er god til å 

sikte og vant 

NM i elgbaneskyting. 

blant de 10 beste. Runes Sauer 200 blir 

ikke lagt på hylla, men avviser blankt at 

han vil prøve seg internasjonalt. 

Nå satser Rune som natur- og 

miljøkontakt i regionen og trapper ned 

utelederrollen. Friluftsliv er tingen for 

politimannen som har studert på fritiden 

ved Hint og PHS. Fag som økologi, natur 

og ressursforvaltning, miljøkrim, natur og 

kulturminneoppsyn, kystoppsyn og store 

rovdyr, har stått i fokus. 

Marie Benedicte Bjørnland blir ny politimester 

i Vestfold politidistrikt 

Visepolitimester Marie Benedicte 

Bjørnland (bildet) er 

konstituert som politimester 

i Vestfold politidistrikt frem til 

31. desember 2007. Bjørnland 

er 40 år og er utdannet jurist. 

Hun har arbeidet i politiet i 

Vestfold siden januar 1993, 

med unntak av ett år hvor hun 

arbeidet som dommerfullmektig 

ved Skien og Porsgrunn 

byrett. Bjørnland har 

vært visepolitimester siden 

januar 2003. 


Foto: Nils Kavlie Borge

Krimanalyse 

Når og hvor er det mest effektivt å bruke Politiets ressurser 

når man vil bekjempe kriminalitet? 

AV JOHN MARTIN DERVÅ 

Om man lurer på hvor det er mest sannsynlig at det neste 

ranet finner sted kan Crimestat III være et nyttig hjelpemiddel. 

National Institute of Justice har fått utviklet programvaren for at 

Politiet skal bli enda bedre i arbeidet med å redusere kriminalitet. 

Det er gratis og kan fritt lastes ned og benyttes av norsk 

Politi. Det må her sies at programmet er mer enn gratis, det gir 

mulighet for læring og kunnskapsutvikling innenfor et meget 

relevant fagområde for politiet. 

Crimestat III er et meget kraftig analyseverktøy som enhver 

som arbeider med analyse burde ha fordeler av å benytte. 

Spesielt mulighetene som ligger i å få frem sammenhenger 

mellom gjerningsmenn og åsteder er interessant. Hvor skal 

man for eksempel finne den mest sannsynlige gjerningsmann? 

Programmet kan lese data i alle relevante formater og analysemulighetene 

svarer til enhver analytikers ønsker. Resultatene 

speiles i alle relevante GIS formater. Bruksanvisningen er 

politisikker og på engelsk. 

Brukerne får tilgang på et meget interessant og kompetent 

faglig nettverk hvor både metoder og analyser utvikles i takt 

med politiets utfordringer. 

For mer informasjon og nedlasting av programmet med bruksanvisning 

gå til: 

http://www.ojp.usdoj.gov/nij/maps/index.html 

Oslo politiorkester søker flere medlemmer 

Oslo politiorkester har janitsjarbesetning og er landets eldste 

politiorkester med sine 70 år i år. Vi er for tiden ca. 40 aktive 

musikanter hvor yngste er 25 år og eldste 70. Flesteparten er 

mellom 30 og 45 år. Oppdragene er mange og varierte både i 

inn - og utland. 

For å spille hos oss er det et krav at du har et ansettelsesforhold 

(fast eller midlertidig) i justissektoren eller er student ved Politihøgskolen. 

Medlemmene i dag kommer fra ulike avdelinger ved 

Oslo politidistrikt, POD, Nye Kripos, PST og Politireserven. 

Treblåsere og slagverkere er spesielt velkomne, men vi sier 

ikke nei takk om du spiller et annet instrument heller. 

Når dette leses, har vi allerede startet høstsesongen. 

Vi øver hver onsdag fra kl. 1600 – 1900 i Parolesalen på Politihuset 

i Oslo, Grønlandsleiret 44. Ta kontakt med leder Bente 

Elisabeth Buggem på 900 91 515. 

annonse 

Norges Bank er landets sentralbank. Banken har utøvende og rådgivende 

oppgaver innenfor penge-, kreditt- og valutapolitikken, og har 

sentrale operative funksjoner i landets betalingsformidling. 

Norges Bank utfører den operative forvaltningen av Statens 

Petroleumsfond. 

Norges Bank Stab og 

fellestjenester 

Transportsjef 

Sikkerhetsavdelingen i Norges Bank har det utøvende 

ansvar for sikkerheten ved bankens hovedkontor, depoter 

og transporter. Avdelingen er organisert i en stab, transportseksjon 

og vaktseksjon og ledes av en sikkerhetssjef. 

Seksjonene ledes av en transportsjef og en vaktsjef. 

Seksjonslederne har innenfor eget område personal og 

budsjettansvar. 

Norges Bank legger betydelig vekt på at bankens verdier, 

bygninger og personell er optimalt sikret. Det er tett 

samarbeid mellom avdelingens ledere og andre enheter i 

banken. 

Til stillingen som transportsjef ønsker vi en person med 

formelle kvalifikasjoner og erfaringsbakgrunn som gjør 

vedkommende skikket til å lede transportseksjonen hvor 

hovedarbeidsfeltene vil bestå av verdi – og persontransport, 

logistikk, personsikring, beredskapsplanlegging og 

gjennomføring av sikkerhetsrelaterte øvelser. 

Passende bakgrunn kan være fra sikkerhetsarbeid i 

forsvaret, politiet eller fra andre organisasjoner. 

Lederegenskaper, ledererfaring, førerkort kl B/C, evne til 

samarbeid og fleksibilitet, grunnleggende datakunnskaper 

og erfaring vil bli tillagt vekt. Det kreves god 

skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Det vil bli krevd 

fremlagt politiattest og innhentet kredittopplysninger for 

den som ansettes. 

Norges Bank ønsker generelt en høyere kvinneandel i 

lederstillinger. Kvinner oppfordres derfor til å søke 

stillingen. 

Nærmere opplysninger gis av sikkerhetssjef Arne 

Haugen, tlf. 22 31 66 14. transportsjef Terje Solberg 

22 31 66 20, evt. mobil 91 68 88 20. 

Søknaden vedlagt cv og kopi av vitnemål og attester 

sendes Sikkerhetsavdelingen, Norges Bank, 

Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, innen 14.10.05

Beredskapstroppen 

– nytt grunnkurs høsten 2006 

Tar du 

utfordringen? 

Beredskapstroppen skal i samarbeid 

med Politihøgskolen (PHS) 

utdanne nye søkere for tjenesten 

ved Beredskapstroppen. 

I denne forbindelse trenger vi motiverte 

medarbeidere primært i alderen 25-30 år. 

Kurset lyses ut på landsbasis. 

For å tjenestegjøre ved Beredskapstroppen 

må du ha gjennomført og bestått Politihøgskolens 

grunnkurs for bekjempelse av terrorhandlinger. 

Grunnkurset er en blanding av 

læring og seleksjon, og går over syv uker 

ved et av Politihøgskolens utdanningssentre 

høsten 2006. Utdanningen er 

psykisk og fysisk meget krevende, og 

stiller store krav til den som søker om 

opptak. Sterk motivasjon for tjenesten 

er en forutsetning. 

Søkerne må gjennomgå fysiske 

og psykiske opptaksprøver, 

ferdighetstester og legesjekk. 

De fysiske minstekravene 

bekjentgjøres i utlysningen. 

Etter bestått grunnkurs begynner du ved en 

av avsnittets fire divisjoner. 

Etter ett års grunn- og videreutdanning og 

løpende egnethetsvurdering blir man fast 

ansatt ved avsnittet. 

Vi kan by på godt miljø, god lønn, 

varierte utfordringer, faglig utvikling og 

inviduell oppfølging av den enkelte. 

Dersom du mener at du er den 

rette personen for oss, så ikke 

nøl med å søke. 

Søknadsfrist er 01.11.05. 

Fremgangsmåte for øvrig vil bli bekjentgjort 

gjennom utlysning fra PHS. 

Kontaktperson ved Beredskapstroppen er: 

Hovedinstruktør/politioverbetjent 

Anders Bøe 

tlf. 22 66 97 78 

eller ledelsen for øvrig, 

tlf. 22 66 99 60 

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et særorgan i den norske politietaten. 

PST har kontorer i alle landets politidistrikter og ledes fra 

Den sentrale enhet (DSE) i Oslo. PST har ansvar for å forebygge og 

etterforske lovbrudd rettet mot statens sikkerhet. 

Politiets sikkerhetstjeneste, Den sentrale enhet søker: 

Politioverbetjent 

(SKO 0287) til Analyse og beredskapsavdelingen 

Vi ønsker å tilsette en politioverbetjent med funksjon 

som spesialist til analyse- og beredskapsavdelingen, 

seksjon for trusselvurderinger. Seksjonen har som hovedoppgave 

å produsere strategiske trusselvurderinger og 

andre strategiske analyseprodukter innenfor alle PSTs 

ansvarsområder. 

Vi søker deg som har bestått politi(høg)skolen, bred 

erfaring fra politiet og som: 

■ Viser initiativ, handlekraft og gode samarbeidsevner. 

■ Er strukturert og analytisk. 

■ Har arbeidserfaring/utdanning som er relevant for 

PSTs ansvarsområder. 

Stillingen avlønnes i ltr. 55-65 (kr. 385 100 til 462 800), 

plassering etter kvalifikasjoner. 

Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til 

Jon Fitje på tlf 23 30 50 00. 

Søknad vedlagt utfylt søkerskjema* samt bekreftede 

kopier av vitnemål og attester sendes: 

Politiets sikkerhetstjeneste 

PB 4773 Nydalen 

0421 Oslo 

innen 30.9.2005. 

Merk konvolutten ”Søknad POB Analyse”. 

*søkerskjemaet finner du på www.pst.politiet.no 

For fullstendig kunngjøring se www.pst.politiet.no eller 

www.aetat.no

Som medarbeider i Storebrand vil du bli 

en del av Norges ledende miljø innenfor 

livsforsikring, kapitalforvaltning og bank. 

Storebrand er et tradisjonsrikt selskap, 

med en ung og fremtidsrettet organisasjon. 

Selskapet har omlag 1300 ansatte. 

Storebrand skal være Norges fremste og 

mest respekterte samarbeidspartner 

innenfor langsiktig sparing og livsforsikring. 

www.storebrand.no 

Utreder 

Storebrand Livsforsikring AS 

Svindel med livsforsikringer er et økende problem i Norge. 

Vi søker etter en ressursperson som kan ta et overordnet og 

tverrgående ansvar for å forebygge og avdekke svik og forsikringssvindel 

i vårt selskap. Vi ønsker en selvstendig person med 

politibakgrunn, gjerne med erfaring fra etterforskning av saker 

knyttet til økonomisk kriminalitet. Stillingen er nyopprettet. 

Hovedoppgaver: 

• Utvikle og iverksette en overordnet 

svikspolicy for Storebrand 

• Støtte og bistå de ulike enhetene slik 

at Storebrand Livsforsikring har gode 

rutiner til å forebygge og avdekke misbruk 

og svindel med forsikringer 

• Foreta undersøkelser og utredninger i 

enkeltsaker hvor det er mistanke om 

forsikringssvindel eller uberettigede 

krav på forsikring 

• Opplæring og informasjon til selskapets 

ansatte om forsikringssvindel 

• Arbeid med hvitvasking 

• Bistand ved produktutvikling og vilkårsutforming 

• Delta i samarbeidet med de andre 

forsikringsselskapene og FNH på dette 

området 

• Bistå de andre selskapene i Storebrand 

der dette er naturlig 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• Politibakgrunn med erfaring fra etterforskning 

av straffesaker, gjerne med 

økonomisk tilsnitt eller knyttet til organisert 

økonomisk kriminalitet 

• Erfaring fra forsikringsområdet, gjerne 

fra personforsikring 

• God muntlig og skriftlig formuleringsevne 

• Økonomisk tilleggsutdanning 

Personlige egenskaper: 

• Må kunne arbeide selvstendig, men 

må også ha gode samarbeidsevner 

• Initiativrik, resultatorientert og beslutningsdyktig 

• Strukturert, ansvarsbevisst og med 

evne til helhetstenkning 

Vi tilbyr: 

Vi tilbyr selvstendig ansvar og arbeidsoppgaver, 

gode muligheter til faglig og 

personlig utvikling og et godt arbeidsmiljø 

med kunnskapsrike, engasjerte og 

hyggelige kolleger. Lønn etter avtale. 

Stillingen er lagt til fagavdelingen for 

privat livsforsikring, men arbeidsområdet 

omfatter hele Storebrand Livsforsikring. 

Spørsmål om stillingen: 

Torgeir Høverstad, Leder for Fag privat 

livsforsikring, tlf. 22 48 92 12 

torgeir.hoverstad@storebrand.no 

Søknadsfrist 30. september 

Søknad med CV sendes til: 

Storebrand ASA 

Att: Alfred S. Danielsen 

Postboks 1380, Vika 

0114 Oslo 

E-post: jobb@storebrand.no 

Søknadspapirer vil ikke bli returnert.

nyheter tappes for kompetase 

Må lønnes 

etter 

kvalifikasjoner 

Stasjonssjef Ove Sem i Trondheim mener 

Politiet nå står overfor en gedigen utfordring 

når det gjelder å beholde kompetent personell 

innad i etaten. Hvis ikke kan Politiet få alvorlige 

problemer i fortsettelsen. 


I forrige nummer av Politiforum 

satte vi fokus på hvordan Trondheim 

politidistrikt blir tappet for kompetanse 

og hvordan andre statlige etater 

lokker med både bedre lønn og bedre 

betingelser. I praksis vil dette bety 

lavere oppklaringsprosent og færre 

løste saker. 

Politiforum har vært i kontakt med 

mange personer i Politiet som mener 

at tiden nå er inne for lønne personell 

etter kvalifikasjoner. På denne måten 

kan Politiet langt på vei forhindre at 

personell forlater etaten til fordel for 

andre konkurrenter. 

— For oss vil det ta ekstremt lang 

tid å bygge opp den samme kompetansen 

som vi hadde når så mange 

slutter. Vi har ikke nubbesjans til å 

produsere like mye som vi gjorde før. 

Jeg mener vi snakker flere år før vi er 

tilbake på samme nivå som det vi var, 

sier Ove Sem til Politiforum. 

Lønn som fortjent 

Problemstillingen om å avlønne 

personell etter kompetanse og ikke 

etter grad er et svært betent tema 

innad i Politiet. Men lokallagsleder i 

PF Troms, Elisabeth Arnesen, letter litt 

på sløret. 

— Vi er nødt til å bruke personer 

der de er sterke og benytte oss av 

personer med spesialkompetanse. 

For å få de beste menneskene, må de 

ofte lønnes høyt. Men det kan også 

skape uenigheter for ansatte i etaten. 

Og jeg skjønner at dette er et tema 

som mange har meninger om. Men 

— Vi er 

nødt til å 

bruke den 

lokale lønns- 

politiske 

handlings- 

planen på en 

langt bedre 

måte enn det 

vi har gjort 

frem til i 

dag. 

slik jeg ser det, er det viktig at etaten 

ikke blir tappet for sine beste folk, 

og da må vi gjøre visse grep som for 

eksempel høyere lønn. Et lønnssystem 

som motiverer er viktig og det er liten 

tvil om at Politiet har vært alt for 

byråkratiske frem til nå, sier Elisabeth 

Arnesen, og legger til: 

— Lønn er selvsagt ikke alt. Tilleggsutdannelse 

og kurs må også ses på 

som en investering for egen karriere. 

Høyt antall 

Ove Sem ser problemstillingen som 

Politiet nå står overfor når det gjelder 

høyere lønn for å beholde kvalifisert 

personell i etaten. Men som han sier 

det selv. 

— Men i vårt tilfelle var det snakk 

om syv personer som ble borte 

samtidig. Hvis alle da skulle gått 

opp mellom åtte og ti lønnstrinn, 

som var den reelle økningen, 

ville lønnsutgiftene blitt enorme, 

påpeker Ove Sem. 

— Hvordan skal Politiet løse denne 

problematikken? 

— Et godt spørsmål. Vi er nødt 

til å bruke den lokale lønnspolitiske 

handlingsplanen på en langt bedre 


BEKYMRET: 

— Vi er nødt til å bruke den 

lokale lønnspolitiske handlingsplanen 

på en langt bedre 

måte enn det vi har gjort frem 

til i dag, sier Ove Sem 

måte enn det vi har gjort frem til i 

dag. Lønnspolitikken vil innebære at 

omsatt kompetanse vil bli vektet, noe 

som vil resultere i større lønnsmessig 

differensiering. Dette er en utfordring 

for arbeidsplassen i forhold til dagens 

kultur. Vi ser ofte at det ikke bare er 

snakk om høyere lønn som lokker 

folk over i andre statlige etater. Men 

i dialog med personer oss hos som 

har høy kompetanse som er etterspurt, 

gir de også uttrykk for at de 

ønsker å prøve kompetansen på andre 

fagområder utenfor etaten, og at dette 

isolert sett ikke bare er et spørsmål 

om lønn. Vi må nok innse at vi står 

overfor en konkurranse vi ikke har 

vært forberedt på grunn av det høye 

antallet personer det nå dreier seg om. 

Og Trondheim er nok ikke alene om 

denne problematikken, sier Ove Sem. 

Sem er allerede i gang med 

å ansette nye personer i de syv 

stillingene som nå står ubesatt; fire 

etterforskere (en til Spesialenheten), 

to jurister og en revisor. 

— Jeg har aldri opplevd 

situasjoner av denne dimensjonen, 

bekrefter Ove Sem. 



Foto: Nina Tranø Leth-Olsen 

Fikk ikke godkjent kompetanse 

... før Politiforum ringte 

– Her nytter det ikke å ta noen 

ting for gitt, sier en oppgitt 

Frode Gudbrandsen. 


Hovedgrunnen til frustrasjonen er at personer 

som jobber i Troms politidistrikt ikke har 

fått godkjent realkompetanse etter overgangsbestemmelsene. 

For Frode Gudbrandsen 

og Morten Renland betydde det i praksis 

at de ikke kunne søke på stillinger som PB 3, 

selv om de hadde kompetanse som skulle til. 

— Hadde vi jobbet i Oslo ville det ikke vært 

noe problem å få godkjent hospiteringen. Det 

er merkelig at vi skal bli lønnet annerledes 

fordi vi jobber i Tromsø. Jeg synes det er en 

meget spesiell tolkning av regelverket. De 

som har planer om å søke seg til Tromsø, må i 

alle fall sjekke om de får godkjent hospitering 

på forhånd. For her nytter det ikke å ta ting 

for gitt, sier en oppgitt Frode Gudbrandsen. 

Streng tolkning 

Både Gudbrandsen og Renland har jobbet 

innen taktisk etterforskning og spaning/etterretning 

i tilstrekkelig antall måneder. 

— Arbeidsgiver hos oss har en til dels 

svært streng tolking av hva de vil godkjenne 

etter overgangsbestemmelsene, noe mange 

medlemmer fortviler over. Som tillitsvalgt 

har jeg brukt veldig mye tid på prosessen 

med implementeringen av det kompetansebaserte 

systemet hos oss. For det første har 

arbeidsgiver tvunget gjennom en stillingsstruktur 

på PB-grunnstillinger som er svært 

begrenset. Vi fikk for en tid siden opprettet 

seks PB 3 på orden og tre på etterforskning. 

Ansettelsesprosessen er midlertidig stoppet, 

etter mitt syn, fordi det viste seg å innebære 

større kostnader 

enn arbeidsgiver 

hadde forutsatt, og 

arbeidsgiver var redd 

for lønnsmessige 

urettferdigheter, sier 

Elisabeth Arnesen, 

lokallagsleder i PF 

Troms. 

Administrasjonssjef 

Børre Walquist 

avviser at ansettelsesprosessen 

har 

blitt stoppet på 

grunn av høyere 

lønsskostnader og 

sier at prosessen 

Foto: Polititet 

NY JOBB?: Etter at Frode Gudbrandsen snakket 

med Politiforum, er mulighetene gode at han får 

en PB3-stilling. 

har stoppet litt opp på grunn av avvikling av 

ferie. 

Takker Politiforum 

Etter at Politiforum tok kontakt med Troms 

politidistrikt, fikk pipa en annen lyd. Nå har 

både Frode Gudbrandsen og Morten Renland 

fått godkjent hospitering og tilfredsstilte 

kravene som PB 3, og mulighetene for få en 

stilling som PB 3 har nå økt betraktelig. 

– Det er litt merkelig at det først skjedde 

noe etter at dere begynte å grave i saken. Så 

vi kan ikke gjøre annet enn å takke, sier Frode 

Gudbrandsen. 

FLORIDA fra kun kr. 5.595,- 

Velg mellom: 

Fly + leiebil 1 uke, eller Fly + hotell 8 netter 

Prisene er pr person når 2 reiser sammen og inkluderer fly, flyskatter, 

hotell el. leiebil. Begr. ant. plasser. Gjelder i spes. perioder. 

Kontakt oss for detaljer. 

Våre USA-opplegg er fleksible – la oss gi deg et tilbud på DIN reise.

politidebatt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tatt av Torvald 

AV KENNETH 

Celleveggene med sin glatte murmaling 

retter sin stille anklage mot 

meg som en gjenklang av mine 

egne tanker. Vissheten om at jeg 

har lagt livet mitt i grus kjennes 

som spy som presser seg helt opp i 

halsen. Jeg frykter at begynner jeg 

først å spy, klarer jeg kanskje aldri 

å stoppe. Jeg tør ikke tenke andre 

tanker enn “pust inn, pust ut”. 

Månedens 

leserinnlegg 

■ Kåres på grunnlag 

av at det bringer 

nye tanker inn 

debatten. 

■ At det er kortfattet. 

■ Premieres med en 

oppmerksomhet 

fra Politiforum. 

Jeg gjorde noe dumt i går. Jeg gjorde noe straffbart. Jeg ble tatt 

av Politiet. Jeg er Politi. 

Måneder har gått siden cellen, men jeg glemmer den ikke. Cellen 

står som symbol for det laveste punkt i livet mitt. Derfor er 

jeg stolt av Politiet! 

Politiet foretok de nødvendige tiltak ut ifra de handlinger jeg 

hadde begått. Jeg følte aldri at jeg ble forskjellsbehandlet, verken 

i negativ eller positiv retning, og jeg har fått min dom. Det jeg 

samtidig opplevde under prosessen var medmenneskelighet. 

Det er derfor jeg nå har satt meg ned for å skrive noen ord. 

Jeg syntes selv det jeg hadde gjort var ille. Jeg var skamfull og 

selvbebreidende. 

Det er ikke fritt for at mange politifolk tenkte sitt om mine 

handlinger, hvilket jeg ikke synes er unaturlig. Det jeg imidlertid 

erfarte var å møte kolleger som gjennom sin opptreden og 

omtanke for meg fikk meg til å føle at jeg hadde verdi som menneske. 

Det å bli tatt hånd om som et menneske, uavhengig av de 

begåtte handlinger, var ubeskrivelig viktig for meg. 

Jeg opplevde denne medmenneskeligheten i alle ledd i organisasjonen; 

-pågripelsesenhet, etterforsker, overordnete, forening 

og kolleger/kamerater. 

Jeg vet med meg selv hvor betydningsfull denne støtten har 

vært. Takk til alle som føler dere truffet! 

Det er med sårt, men også stolt hjerte jeg takker for meg i etaten. 

Sårt fordi jeg alltid vil savne det blå brorskapet som er helt 

unikt. Stolt fordi Politiet gjør jobben sin - som medmennesker! 

■■■ 

Faksimile VG 

ANGRER: — Jeg ble tatt av Politiet. Jeg er Politi, skriver artikkelforfatteren. 

Hvem gjør den 

farligste jobben, 

og til hvilken 

pris? 

AV PETTER NYBRÅTEN, 

SENTRUM POLITISTASJON, 

OSLO 

... Kikket med ren tilfeldighet på 

lønnsslippen jeg fikk til jul i fjor! 

299 995 tusen kroner, 15 timer 

overtid. Jeg ble småkvalm og 

tenkte, herregud hva er det jeg 

driver med. 

Jeg jobber på ordensavdelingen i 

pb2 stilling på Sentrum Politistasjon 

i Oslo. Arbeidsdagen er som 

ordensavdelinger flest, bortsett 

fra at det er i sentrum av hovedstaden. 

Når jeg så lønnsslippen 

min og hva jeg hadde tjent det 

siste året, kom jeg til å tenke på 

hvem som egentlig gjør den far- 

ligste jobben i yrket vårt. Er det 

spesial-avdelingene eller vanlig 

Politi i gata? 

Grunnen til at jeg stiller meg 

selv og deg dette spørsmålet, 

er fordi det i den siste tiden på 

jobb har skjedd noen spesielle 

hendelser. Første holdt en nær 

kollega av meg å omkomme i 

tjeneste etter å ha blitt påkjørt 

av en promillekjører, og sist 

måtte tre kollegaer av meg 

avvæpne en mann midt i Oslo 

sentrum natt til søndag. I begge 

hendelser virker det som flaksen 

eller Guds hånd (kommer an på 

hvilken trosretning du har) har 

hatt mer enn 50 prosent å si på 

utfallet. 

Beredskapstroppen har tipp 

topp utstyr til å utføre den 

jobben de skal. De kjører egnede 

biler. De trener mye for å 

opprettholde nivået som kreves 

av de. De fikk lønnsøkning fordi 


tjenesten blant annet er risikofylt. 

Jeg har full respekt for hva 

troppen gjør og hvilke kunnskaper 

de besitter, og at de trenger 

det utstyret de har. 

Ikke misforstå meg, men her 

sitter jeg etter fire år i etaten i 

en utrangert Volvo 940 eller i ei 

lørje av ei maje, bruker et samband 

som har dårlig dekning og 

som går tom for strøm etter fire 

timer, bruker lommelykter som 

lyser en halv time og har revolveren 

nedlåst i en ikke operativt 

stålkasse. Jeg har lite trening 

i operative disipliner, jobber 

stort sett med folk med like lite 

erfaring som meg selv. Det er 

jeg som løser hverdagsproblemene 

og som mest sannsynlig 

”dumper” opp i de uforutsette 

hendelsene og som oftest kommer 

først til åstedet. 

Jeg er fullt innforstått med at 

jeg velger mitt yrke frivillig, og 


var fullt klar over når jeg søkte 

etaten at jeg ikke kom til å bli 

rik. Men, er det ikke snart på tide 

at generalisten, vanlig Politi, vi 

det tross alt er flest av i etaten og 

som gjør, etter min mening den 

viktigste jobben, blir tenkt på? 

Hvorfor får ikke jeg risikotillegg 

for den jobben jeg gjør, jeg som 

her minst trening og dårligst utstyr? 

Er ikke min jobb risikofylt? 

Hvorfor må jeg gå å kjøpe privat 

lommelykt for å ha skikkelig lys? 

Og ikke minst! Hvor teit går det 

an å være for å akseptere dette. 

Hvis vi tenker etter, er det ikke 

ganske trygt å jobbe i beredskapstroppen? 

De har jo pansrede 

biler, operativt utstyr, og er godt 

samtrente. Dette er jo flåsete 

sagt, og selvfølgelig skal troppen 

ha det de har. 

Det det hele dreier seg om er at 

nå må vi (les forbundsmedlemmer) 

stille litt større krav til 

ledelsen i vår forening. De skal 

serve generalistens interesser 

og sørge for at vi ”henger med” 

både lønnsmessig, utstyrsmessig 

og på kompetanse. 

Snart må jeg vurdere mitt medlemskap 

til PF for jeg begynner 

å bli lei av falske løfter og liten 

vilje til å jobbe mot målet for 

høyere lønn.. 

■■■ 

ANMELDT 

– advokatbistand 

- en selvfølge? 

AV TOM SØREIDE, 

ASKER OG BÆRUM 

POLITIDISTRIKT 

Jeg har, etter at jeg for ca. 1 år 

siden ble anmeldt til SEFO, 

fått en del tanker omkring 

advokatbistand som jeg vil dele 

med Politiforums lesere. Jeg 

har, utover det selv å ha vært 

anmeldt, også vært medlem av 

SEFO region Østlandet i tiden 

2000-2004. For å sette det hele 

i et perspektiv vil jeg først si litt 

om den saken jeg var anmeldt i. 

Brudd på taushetsplikten. 

De fleste husker sikkert saken i 

Oslo som ble omtalt som trikkedrapssaken, 

og hvor politioverbetjent 

Finn Abrahamsen nok en 

gang fremstod på en troverdig 

og fin måte, og som en god ambassadør 

for Politiet. 

Ca. 1 uke etter denne saken var 

i media fikk vi en drapssak i 

Asker og Bærum politidistrikt, 

omtalt som drosjedrapssaken. 

Grunnet at trikkedrapssaken var 

veldig aktualisert i media, og 

da med vinkling på psykiatrien, 

politidebatt 

✔ Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. 

✔ Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet 

ned eller refusert. 

✔ Navn og telefonnummer må oppgis. 

✔ Politiforum betinger seg retten til å lagre 

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. 

knivbruk og asylsøkere, prøvde 

media å trekke paralleller til 

saken i Asker og Bærum. Jeg 

hadde på det aktuelle tidspunkt 

ca. 6 års erfaring som leder av 

etterforskningsseksjonen ved 

kriminalavdelingen, og gjennom 

dette relativt bred medieerfaring. 

Jeg valgte å gå relativt 

åpen ut i pressen i nevnte sak, 

delvis fordi det var en enorm 

medieoppmerksomhet, men 

også for å avverge spekulasjoner 

og feildragning av konklusjoner 

i media. 

Kun få dager etter dette ble 

jeg konfrontert med oppslag i 

Dagbladet hvor en kjent og vel 

profilert Osloadvokat hadde 

“anmeldt” så vel Finn Abrahamsen 

som undertegnede. 

“Anmeldelsen” ble fremmet ved 

at nevnte advokat hadde tilskrevet 

politimesteren i Oslo (ad. 

Abrahamsen) og politimesteren 

i Asker og Bærum (ad undertegnede), 

samt kopi til Dagblad. 

I nevnte brev viste advokaten 

til flere angivelige utsagn, og 

anmodet om at de respektive 

politimestere vurderte hvorvidt 

det var straffbare forhold. Politimesterne 

sendte sakene til SEFO, 

Oslo, og grunnet undertegnedes 

rolle som medlem av SEFO, Oslo 

ble det oppnevnte sette-SEFO på 

Hedmark og Oppland. 

Som nevnt ble undertegnede 

kjent med anmeldelsen gjennom 

Dagbladet, og grunnet at 

sakene var av mer prinsipiell 

betydning, nemlig hvor går det 

straffbare ”grensesnitt” for uttalelse 

i konkret sak, mente jeg 

at det så vel hastet med juridisk 

bistand, som også å ha fått ”den 

rette” faglige juristen til å bistå.. 

■■■ 


politidebatt 

Det nye pikettofferet? 

AV STIG KOLSTAD 

KONST. LEDER, 

PF-STUDENTENE 

Politiet skal forandres – og 

er i forandring. Det står jo i 

Politireform 2000. Hvordan 

forandres etaten og hva skal 

forandres, og hvor raskt tråkker 

politiet på gassen? 

Et tema som opptar meg, er at 

nyutdannete ikke vil finne seg til 

rette på sin første arbeidsplass 

i Politiet – at de får et dårlig førsteinntrykk. 

At de blir pikettens 

ufrivillige samtaleemne, eller 

“pikett-offeret”, om du vil. 

Historier om at man pent må 

finne sin plass i en meget tradisjonsbundet 

etat når man kommer 

ut, florerer. Mange steder 

tror åpenbart at “dette-har-vigjort-i-x-antall-år-og-fortsettermed-det”. 

Men reformen sier jo 

noe annet. 

Stasjonssjef Gro Smedsrud, 

Manglerud politistasjon, bekreftet 

hypotesen i et foredrag for 3. 

klassene på PHS nylig. Nyutdannete 

– og dermed nytilsatte – må 

finne sin plass i Politiet – “ikke 

for gira/ivrig, ikke for lat”. Ferskinger 

kan ikke være seg selv fullt 

og helt, til det blir man fort luket 

ut og omtalt. ”Hva har vi fått hit 

nå, tro?”, er visstnok spørsmålet 

som stilles når en skikkelig 

gira, nyutdannet fersking herjer 

rundt. 

Jeg utfordrer gjerne Smedsrud 

på dette. I de kommende årene 

kommer store kull med godt 

voksne mennesker uteksaminert 

fra PHS med skyhøye forventninger 

til at ledelsen rundt omkring 

i landet har fjernet denne 

form for tankegang. 

Smedsrud har en lederstil 

som er hyllet i etaten, men jeg 

skulle ønske hun også fulgte et 

lederprinsipp hvor folk virkelig 

kunne få være seg selv fra første 

dag. Ingen “verdensmestre” eller 

“bedrevitere” er populære i vår 

etat, men slike faller jo gjennom 

etter kort tid? Hvorfor frykte 

dem? Og hvor er fasiten som sier 

at vi må være like inni også, ikke 

bare utenpå? 

Det må være samsvar mellom 

rekruttering, utdannelse og 

oppgavene i ytre etat. Tett dialog 

mellom PHS og ytre etat sikrer 

studenter som formes og utdannes 

på høgskolen, men som skal 

videreutvikles i ytre etat. 

Det kan ikke være slik at nye 

må “finne sin plass” i etaten, så 

lenge den skal forandres hele 

tiden. Politiets utvikling skapes 

også på PHS. Slike advarsler er 

dermed overflødige. 

Ekte engasjement, initiativ 

og optimisme bør hylles og 

ivaretas. Jeg ser frem mot å høre 

om den sjefen som hilser den 

nytilsatte og ønsker velkommen 

til den åpne og inkluderende 

politietaten: 

— Hos oss får du være deg selv. 

Er dette deg, Smedsrud?. 

■■■ 

Sivile rettspleie 

– til å grine av 

AV IRENE A. FJELDSBØ, 

KONSULENT 

LAKSEVÅG LENSMANNSKONTOR 

Jeg er en av de involverte i endringene 

i den sivile rettspleien 

på grunnplanet – dessverre. Jeg 

jobber på et stort lensmannskontor 

i Bergen og har ikke noe 

ønske om å bytte arbeidsplass. 

Jeg kan si mye om hele denne 

prosessen, men det skal jeg ikke 

gjøre. Det er så frustrerende at 

det er til å grine. Alle som har 

vært i en slik situasjon vet hvor 

slitsomt og lite motiverende 

det er. 

Det jeg vil si noe om er antallet 

som skal overføres, og POD sin 

tilsynelatende større interesse 

for å få den nye namsfogden 

opp og gå, enn interessen for 

UENIG: 

Artikkelforfatteren 

utforderer gjerne Gro 

Smedsrud. 

lensmannskontor som står ribbet 

igjen. Er ikke POD arbeidsgiver 

både for namsfogden og 

Politiet?? 

En ting er at POD snakker om 

nærhet til publikum uten at det 

ser ut som det skal gjelde for 

namsfogden. En annen ting er 

at de ikke forstår de politisiviles 

betydning for å få en driftsenhet 

(lensmannskontor) til å gå 

rundt. 

Politireformen skulle få mer 

Politi ut i gaten og det snakkes 

om at Politiet må frigjøres til 

mer politirelaterte oppgaver. 

Lensmannskontoret jeg jobber 

på har tenkt i de baner i minst 15 

år, har oppnådd gode resultater 

og hadde egentlig planer for å 

utnytte denne muligheten ytterligere, 

men nå blir de tvunget 

til å snu. Hvis alle de som er satt 

opp på ”transferlisten” fra 1.1.06 

overføres til namsfogden, så 

sitter vårt kontor ribbet tilbake. 

Da må hun som i dag har administrative 

oppgaver ut i sentralen/ekspedisjonen. 

Betjenter 

må avløse henne i pauser, lunsj, 

ferier, sykdom, avspasering med 

mer. Istedenfor å få betjentene 

ut i gaten, så må de trekke inn på 

kontoret for å avløse i sentralen, 

samt ta andre oppgaver som 

vi sivile har i dag. For det er 

nemlig ikke slik at selv om du er 

saksbehandler på tvang/gjeld, 

så er det alt du driver med på et 

lensmannskontor. 

Hvorfor er POD så opptatt av at 

det skal overføres flest mulig 

til namsfogden? Jeg stiller 

meg spørsmålet om de ikke er 

interessert i at det skal være 

kvalifisert personale igjen i 

Politiet også? Og har de egentlig 

tatt en skikkelig vurdering av 

hvor mange som trengs i den 

nye namsfogdorganisasjonen? 

Det er en kjent sak at saksmengden 

går nedover for hvert år, at 

det skal komme et datasystem 

(SIAN) som skal være veldig 

ressursbesparende og at den 

nye borettslagsloven tilsier at vi 

i alle fall på vårt kontor mister 

90 % av alle fravikelsene våre. 

Det stemmer at det forventes 

mer arbeid med at uimotsagte 

krav skal begynne å gå direkte 

til innkreving, men det vil jo 

igjen føre til at færre saker går til 

forliksrådet, og at de som jobber 

der får mindre å gjøre. Forliksrådets 

folk skal også overføres 

til namsfogden, og igjen stiller 

jeg spørsmålet; er det gjort en 

vurdering av hvor mange som 

trengs? 

Det hele virker veldig lite gjennomtenkt. 

Det enkleste for POD 

er tydeligvis å overføre en rekke 

mennesker, mot sin vilje, og så 


ta utfordringene etter hvert. 

Sikkert en grei måte å gjøre det 

på det, hvis du er så heldig og 

ikke være berørt av omstillingen 

selv. Vi er mennesker, ikke 

brikker. I tillegg må POD huske 

at de fremdeles er arbeidsgiver 

for Politiet også. Det er vel ikke 

nytt for de at Politiet sliter med 

bemanningen? 

En ting er at jeg er berørt av 

dette selv, og derfor kjemper 

fortvilet for arbeidsplassen min, 

men en annen ting er at jeg blir 

skikkelig forundret. Forundret 

over POD sin mangel på helhetstenking, 

at de ikke bryr seg med 

hvordan det egentlig er “ute i 

felten”.. 

■■■ 

Politiet – 

en lærende 

organisasjon? 

AV ANDERS JOH. BLISTEN 

Etaten vår er handlekraftig og 

kan mye. Men hva kan vi lære av 

det vi kan? Jo, vi kan antagelig 

gjøre det vi gjør enda bedre, raskere 

og kanskje også med enda 

mer handlingskraft. Ikke anner- 


ledes, men med bedre teknikker, 

ferdigheter og hurtighet. 

Eller vi kan lære oss å bruke 

det vi vet og kan på en utvidet 

måte i forhold til det publikum 

innerst inne forventer av oss og 

det vet vi er mer kriminalitetsforebyggende 

arbeid. 

Når et lovbrudd har skjedd er 

nok de som er blitt utsatt for 

kriminaliteten fornøyd med at 

Politiet er raske med å pågripe 

gjerningspersonen, kjappe med 

å ta imot anmeldelser og all annen 

imøtekommenhet. 

Men i utgangspunktet hadde de 

nok helst sett at de ikke hadde 

blitt utsatt for den kriminelle 

handlingen. Jeg skal ikke påstå 

at politifolk ikke er opptatt av 

ofrene, men det er vel et faktum 

at de fleste av oss har en god 

dag på jobben de gangene vi får 

vist hva virkelig kan, nemlig å 

pågripe kriminelle. 

Folk flest liker ikke å bli utsatt 

for lovbrudd. Ja, de får hjelp 

av Politiet når det skjer, men 

hva gjør Politiet for å hindre at 

lovbruddet skjer? 

Det er her jeg mener Politiet 

kan bruke den kunnskapen de 

har til noe mer enn å gjøre stort 

sett det samme vi gjør hver 

gang. Hva med å bruke den informasjonen 

man har om ulike 

lovbrudd (helgevold, biltyverier, 

naskerier, ordensforstyrrelser 

osv., osv.) mer analytisk med 

tanke på å utforme virkningseffektive 

tiltak som kveler dem i 

fødselen? 

Dette er ikke lett. Det er jeg veldig 

klar over, men i stedet for å 

la være er det verdt å våge, tørre 

å miste fotfeste, prøve og feile 

og etter hvert finne tiltak som 

virker. Ikke på alt, men i hvert 

fall på noe og kanskje det meste 

av hverdagskriminaliteten, for 

så å gjøre en vurdering av om 

det virket, hvorfor det virket og 

hva gevinsten ble. 

Med all den erfaringen Politiet 

har etter å ha tatt hånd om 

samme type gjentagne krimina- 

litet i årevis bør vi har mer enn 

nok informasjon, kunnskap og 

erfaring, som kan brukes i en 

større metodisk sammenheng 

utover selve saksbehandlingen 

(politietterforskningen). 

En mann som er mye klokere 

enn meg har definert begrepet 

slik: 

”En lærende organisasjon (...) er 

god til å skape, tilegne seg og 

overføre/formidle kunnskap, og 

til å forandre sin adferd slik at 

den reflekterer ny kunnskap og 

innsikt” (David A. Garvin). 

La oss ikke bli en etat preget av 

”dyktig inkompetanse” ved at vi 

blir usedvanlig flinke på å unngå 

å lære (og gjøre...) noe utover det 

vi allerede kan. 

For å hindre at kriminalitet 

skjer bør vi kanskje gjøre noe av 

det vi gjør på en annen og mer 

oppfinnsom måte i tillegg til de 

tingene vi er gode på fra før? Og 

kanskje bør vi spørre publikum 

litt mer inngående hva de innerst 

inne forventer av oss...? 

■■■ 

Skamfull over 

lønna 

AV BØRRE NORDSVEEN, 

TILLITSVALGT STANGE 

LENSMANNSKONTOR 

Jeg er litt frustrert for tiden og 

det skyldes så klart lønna som vi 

avspises med i Politiet. 

Det er blitt slik at det er skamfullt 

å fortelle hvor dårlig lønn 

vi har. Ett eksempel: Jeg var ute 

og kjørte bil en dag sammen 

med en ung mann på 26 år. Han 

kunne stolt fortelle at hans samboer 

hadde fått seg jobb på en 

barneskole. Hun var akkurat ferdig 

med utdannelsen som lærer 

og så frem til å tjene mer penger 

enn hun hadde gjort som leder 

for SFO ved skolen. Jeg spurte 

da hvor mye hun ville tjene og 

svaret sjokkerer meg! Jo, kunne 

han stolt fortelle, hun ville få en 

politidebatt 

begynnerlønn på 315000! Det 

var da litt vanskelig å fortelle 

hvor mye jeg tjente etter 31 år i 

Politiet, men jeg gjorde det allikevel. 

Jeg kunne fortelle ham at 

jeg hadde lønnstrinn 49. Dette 

sier vel det meste om situasjonen 

vår når det gjelder lønn. 

Derfor irriterer det meg grenseløst 

når vi fikk en DVD fra PF 

for en stund siden hvor det stå 

at de har arbeidet for medlemmenes 

lønn og arbeidsforhold 

gjennom 100 år. Ja, det er mulig 

at de har arbeidet for vår lønn i 

denne tiden, men da har de ikke 

gjort noen god jobb, det er helt 

sikkert!! Hvordan kan det være 

mulig at andre yrkesgrupper har 

dratt fra oss til de grader? 

Nå, kan det hende jeg er litt 

stygg, men jeg skriver det allikevel: 

Jeg så at stillingen som 

forbundssekretær var utlyst her 

for en stund siden, og der var 

det ikke snakk om lønnstrinn 

49 nei! Det var langt over trinn 

55 og nærmere 70, og med ett 

månedlig tillegg på over 7000 

kroner pluss noe med hjemreiser. 

Kan dette ha noe med arbeidsinnsatsen 

for medlemmenes 

lønn å gjøre? Kan en som har 

en slik lønn klare å sette seg 

inn i hvordan det er å greie seg 

på lønnstrinn under 40? Det 

er mulig at de som arbeider i 

forbundet står på for vår lønn, 

men det er i hvert fall ikke godt 

nok når en ser hva de tjener og 

hva andre yrkesgrupper får. Vi 

har aldri fått noe mer enn andre 

under de lønnsoppgjørene som 

jeg har vært med på, og jeg har 

bestandig stemt nei i alle disse 

årene. 

Men når et flertall av medlemmene 

alltid stemmer ja ved avstemmingene 

så har vi vel ingen 

andre enn oss selv å takke for at 

vi er der vi er i dag. Jeg skjønner 

ikke at det går an å stemme 

ja gang etter gang. Hva har vi 

å tape på å stemme nei? Kan 

det bli dårligere enn det vi blir 

tilbudt? Det er jo ikke mulig! 

■■■ 


nyheter ??? 

Dersom ein 

ikkje tek ut- 

fordringane er 

eg redd for at 

tilliten til politi 

og rettssystem 

vert betyde- 

leg svekka 

og private 

løysingar veks 

fram. 

Arne Johannessen, 

leder i Politiets Fellesforbund 

meinar 

Kriminalpolitikk 

– mange utfordringar til det nye Stortinget 

Kriminalpolitikken har vore lite 

synleg i valkampen, men utfordringane 

er store for det 

nye Stortinget. 

Mest av alt treng me politikarar 

som evnar og vil skapa ein 

heilskapleg kriminalpolitikk, 

me treng ikkje meir bit for bit 

politikk. Ein må sjå det førebyggjande 

perspektivet som ein 

raud tråd, frå politiet sitt arbeid 

– påtale-domstol-kriminalomsorg 

og ettervern, og på ein måte som 

innkluderar samhandling med 

andre viktige aktørar. 

Stortinget må også ta ansvar for å 

bygga opp eit politi som vert sett 

i stand til å fylla si primæroppgåve, 

nemleg å skapa 

tryggleik. Når ein 

får fram dei 

harde fakta 

(som PF 

har gjort i 

denne valkampen), 

syner det 

seg at det 

er enorm 

avstand 

mellom 

oppgåver 

og ressursar. 

Mange tema bør debatterast, 

som: 

■ Kva kan samfunnet tola av 

kriminalitet? 

■ Kva Politi vil samfunnet ha? 

■ Kva arbeidsgjevaransvar vil 

politikarane ta i høve til tryggleiken 

til tilsette i politiet? 

Nokre harde fakta som er ein 

STOR politisk utfordring: 

■ Den lågaste politidekning i Norden 

– treng 1600 nye stillingar 

for å koma på svensk nivå og 

600 for å koma på fansk nivå. 

■ 8 av 10 vinningssaker vert ikkje 

oppklara. 

■ Store mørketal i familievaldssaker. 

■ Etterslep på over kr. 700 million 

til investering i utstyr/verneutstyr. 

■ Behov for å investera minst 3,5 

milliard i nytt nødnett (avlyttingssikkert 

politisamband). 

■ Etterforskingsutgifter som 

tolketenester,kommunikasjons 

kontroll, sakkyndig bistand har 

auka opp mot 176 prosent på 

4 år. 

■ Enorme inntekter går tapt for 

fellesskapet i økonomisk kriminalitet 

(mange 

milliardar kroner). 

■ Kriminaliteten kostar samfunnet 

over kr. 100 milliard pr år. 

■ Politiet vert mindre og mindre 

synleg i gatebildet og nærmiljøet, 

vektarane har 

overteke der Politiet var. 

■ Politiet har hatt 

ein ressursvekst på 

150 prosent sidan 

1960 men ein kriminalitetsvekst 

på 700 

prosent. 

■ Politiet har fått 

91 nye oppgåver/metodar 

som ikkje er 

finnansiert dei siste 

10 åra 

Politiet må sjølvsagt vera kritisk 

til eigen ressursbruk, og det er 

faktisk mange spennande prøveprosjekt 

og utviklingsprosjekt for 

å utvikla og effektivisera norsk 

Politi, som nye fangetransport 

bilar som tek 6 personar, lyd- og 

bilde overføring i staden for framstilling 

ved varetekt, ny teknologi, 

samhandling mellom dei mange 

datasystem i justissektoren. 

Felles med allt dette er at 

det kostar pengar i form av ein 

grunnlagsinvestering, men som 

vil gje god avkastning i form av 

kvalitet og effektivitet. 

I den norske politimodellen 

er det mykje godt å bygga vidare 

på, jfr. St.meld. nr.42- politirollemeldinga 

– men det er også behov 

for utvikling og endring for å 

møta morgondagens kriminalitet. 

Me treng betydeleg fleire 

sivile stillingar som kan utføra 

oppgåver som i dag vert utført av 

politiutdanna. 

Me må ha eit meir synleg Politi 

som kan stilla opp utan at folk 

må venta i mange timar (dersom 

Politiet kjem), og som skapar 

tryggleik og førebyggjar kriminalitet, 

men som også har ein 

betydeleg høgare oppklaringprosent 

på vinningssaker. 

Det vert ein spennande 

Stortingsperiode, for å sjå om 

evnen og viljen er tilstades 

for å ta fatt i desse og fleire 

utfordringar. 

Dersom ein ikkje tek utfordringane 

er eg redd for at tilliten 

til Politi og rettssystem vert 

betydeleg svekka og private løysingar 

veks fram. 

PF vil ikkje ha eit samfunn der 

lommeboka avgjer rettstryggleiken. 


Foto: navn

Helge Audestad fikk PF-plakett 

■ Politimannen Helge Audestad fra Bergen 

ble i styremøte hos Politiets Fellesforbund 

tildelt forbundets plakett på grunn av hans 

imponerende innsats for at alle kreftsyke 

skal få et bedre behandlingstilbud. 

I begrunnelsen heter det: Ingen kan ha 

unngått å legge merke til Helge Audestads 

imponerende innsats, der han i en svært 

vanskelig situasjon gjennom det siste året 

har stått på. Han har fått gjennomslag for 

et viktig prinsipp om at økonomien ikke skal 

være til hinder for den “beste og rette” behandlingen 

av en kreftpasient. Audestad har 

hatt møte med alle toppene i norsk politikk. 

Det er fremhevet og lagt merke til at han er 

politimann, dette oppfattes som positivt for 

politiet. 

Vi har her en politimann som har vist 

samfunnsengasjement i en situasjon der 

han selv er i en svært vanskelig og alvorlig 

personlig krise. 

Oktober 

60 NORDLIEN ARNE 

05-10-45 Oslo Politiforening 

60 SOLBERG ØYSTEIN 


60 MYHRE LILLAN INGEBORG 


60 MARHEIM ELISABETH 

28-10-45 Sentral politiledelse 

60 FOSSEN ASTRI LISBETH 

27-10-45 Asker og Bærum 

60 BÅSHUS ELSE 

14-10-45 Agder 

60 BØE LEIDULF INGE 

01-10-45 Sogn og Fjordane 

60 SMØRHOLM ANNE OLISE 

18-10-45 Nordmøre og Romsdal 

60 RINDALSHOLT TURID 

27-10-45 Sør-Trøndelag 

50 SØRENSEN ANITA ELISABETH 


50 ANDRESEN GEIR 



siste 

nyheter 

nytt 

??? 

Foto: Håvard Bjelland, Bergens Tidende 

INNSATS: Politimannen Helge Audestad klarte 

gjennom å kontakte toppolitikere i en svært 

alvorlig livssituasjon å få gjennomslag for at 

kreftpasienter skal få den beste og rette behandling 

uavhengig av sykehusets økonomi. 

TV2s bruk av opptak fra 

politisambandet 

■ TV2 har fått tak i opptak fra politisambandet 

i forbindelse med NOKAS-saken. 

Opptakene er sendt på tv-kanalens nyhets- 

50 SVEINUNGSEN ODDLEIF 


50 HAUGAN SNORRE 


50 WALLE GUNNAR 


50 HONTVEDT NILS 


50 HAABETH KARL JOHAN 

16-10-55 Sentral politiledelse 

50 NORDRUM PAUL 

17-10-55 Follo 

50 GUNDERSEN RIGMOR 

24-10-55 Østfold 

50 SIMENSTAD ARNE 

09-10-55 Romerike 

50 ØIEREN TROND IVAR 

29-10-55 Hedmark 

50 THORESEN KARL IVAR 

01-10-55 Gudbrandsdal 

50 MYRUM ROLF ARNE 

05-10-55 Vestoppland 

50 HOLTUNG TOR GABRIEL 

14-10-55 Vestfold 

50 ANDRESEN GRETHE ELSTRØM 

19-10-55 Nordre Buskerud 

fra pf 

sendinger. Politiets Fellesforbund er en av 

flere som har reagert på at informasjon som 

er beregnet på aktørene i rettssaken og ingen 

andre, blir spredd på denne måten til almenheten. 

Vi har skrevet brev til riksadvokaten 

om saken. I brevet påpeker vi at det er en 

økende tendens til at denne typen informasjon 

lekkes til mediene og derfor ber vi om at 

problemstillingen blir fulgt opp i form av en 

lovutredning. 

Landsmøteforberedelsene i gang 

■ Årets landsmøte skal være på Gol fra 16. 

– 18. november. Forberedelsene er i gang 

både i Nordre Buskerud, som er teknisk arrangør, 

og på forbundskontoret, som blant 

annet er godt i gang med saksunderlaget til 

sakene som skal opp på møtet. 

50 LARSEN BJØRN TORE 

09-10-55 Telemark 

50 VATNEKVAM SIGMUND OLAV 

10-10-55 Rogaland 

50 HERMANSEN BJØRN HARALD 


50 SIREVÅG TROND 


50 OPPEDAL GUTTORM 

30-10-55 Hordaland 

50 ERSTAD OVE ARILD 

07-10-55 Sunnmøre 

50 HENDEN ARNFINN 


50 TRETØY BJØRN VIDAR 


50 SØRMO SVEIN 

10-10-55 Salten 

50 FREDLY RANDI BEATE 

30-10-55 Hålogaland 

50 PEDERSEN EINAR 

15-10-55 Troms 

50 JOHANSEN VIGDIS 

07-10-55 Vestfinnmark 

50 ANTONSEN JIM 

27-10-55 Øst-Finnmark 

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 4 5 

Foto: navn

faste spalter 

Terje Scavenius 

KRITIKKVERDIG BEHANDLING AV YRKES- 

SKADESAKER I STATENS PENSJONSKASSE 

Alle arbeidstakere er beskyttet mot 

skader de pådrar seg under utøvelsen 

av arbeid. Folketrygdloven 

og Yrkesskadeerstatningsloven gir 

rettigheter, slik at alle, som blir 

utsatt for en yrkesskade, skal få sitt 

økonomiske tap dekket. 

AV TERJE SCAVENIUS 

Men hvordan behandles disse sakene i Statens 

eget forsikringsselskap? 

Det er ikke uvanlig at det er en viss tvil om 

skaden arbeidstakeren har vært utsatt for, 

virkelig er en yrkesskade som gir disse rettighetene, 

og videre om det er denne skaden 

som er årsak til situasjonen som utløser det 

økonomiske tapet. Det finnes etter hvert en 

rik rettspraksis vedrørende spørsmålet om 

hvilke hendelser som aksepteres som en 

yrkesskade. I korthet kan man slå fast at det, 

med få unntak, bare er skader som oppstår 

plutselig og uventet som følge av en konkret 

hendelse, som regnes som yrkesskade. 

Skader som utvikler seg over tid godkjennes 

altså i utgangspunktet ikke. 

Etter at vi nå har representert medlemmer 

av Politiets Fellesforbund i yrkesskadesaker 

overfor Statens Pensjonskasse, har vi opplevd 

et selskap som tar seg friheter i saksbehandlingen 

som svært få andre forsikringsselskap 

vil våge. For å anskueliggjøre dette, 

har vi plukket ut en nylig avsluttet sak. 

Denne saken, som gjaldt psykiske skadeføl- 

politijus 

Har du spørsmål av juridisk 

karakter som du ønsker belyst, 

send spørsmålet til Politiforum. 

Denne spalten vil ta for seg 

utvalgte temaer som kan ha interesse 

for politiansatte. Du er ikke 

nødt til å stå frem med fullt navn. 

Send spørsmål til: redaktor@pf.no 

ger, ble først meldt som yrkesskade til trygden, 

og deretter til Statens Pensjonskasse. 

Trygden kontaktet en spesialist i psykiatri for 

å få fastslått om det var årsakssammenheng 

mellom yrkesskaden og de etterfølgende 

psykiske problemene. Konklusjonen var 

at der forelå en påvisbar sammenheng, og 

trygden fattet deretter vedtak hvor politimannen 

ble innvilget rettigheter etter folketrygdlovens 

regler om yrkesskade. 

Statens Pensjonskasse avslo imidlertid 

ethvert krav, og begrunnet dette med at 

man ikke var enig med trygden. Når vi ble 

involvert i saken, kontaktet vi straks den 

aktuelle spesialisten, og ba om en uttalelse 

vedrørende de forhold som selskapet pekte 

på. Spesialisten opprettholdt sin konklusjon, 

men dette var imidlertid ikke godt nok for 

pensjonskassen. 

Til tross for at man i pensjonskassen ikke 

har noen medisinsk kompetanse involvert i 

saksbehandlingen, valgte man å overprøve 

to uttalelser fra en overlege ved et av landets 

sykehus. Situasjonen var den at en juridisk 

saksbehandler forkastet de medisinsk 

vurderingene som fantes i saken, og erstattet 

den med sitt eget syn på årsaksbildet. Vi ble 

deretter varslet om at saken var avsluttet. 

Dette kunne ikke aksepteres, og en lengre 

korrespondanse med selskapet vedrørende 

problemstillingen ble innledet. Gang på gang 

ble vi fortalt at dette var en ”ikke-sak”, og 

man uttrykte undring over at vi ikke ville gi 

oss. Selskapet hadde imidlertid ikke vist til 

et eneste faglig medisinsk argument for å 

overprøve spesialistens vurdering, og det 

var først når vi varslet at vi ville kontakte en 

av landets mest anerkjente spesialister på 

området for å få en second opinion, at vi kom 

videre i saken. 

Om selskapet fryktet en ny vurdering, som 

i verste fall ville kunne fastslå at de hadde 

avsluttet saken på feilaktig grunnlag, er ikke 

godt å si. Resultatet ble at de nå ville være 

med på en diskusjon vedrørende vår klients 

økonomiske tap. Det ble understreket at 

man ikke godtok vår påstand om årsakssammenheng, 

men at man kun gjorde dette for å 

komme til en løsning i saken. 

Når vi begynte å diskutere økonomi, tok det 

heldigvis ikke lang tid før partene ble enige, 

og vi kunne avslutte saken med full dekning 

av inntektstapet. Vi sto således overfor den 

noe underlige situasjon at Statens Pensjonskasse 

nektet for at vår klient hadde plager 

som skyldtes en yrkesskade, men likevel 

godtok å utbetale full erstatning. 

Vi ser stadig eksempler på at Statens Pensjonskasse 

forsøker seg med lignende. Først 

når selskapet blir presset lenge nok, velger 

de å tilkjenne skadelidte sine rettigheter. I 

den nevnte saken tok dette mer enn to år. Etter 

vårt skjønn gir dette uttrykk for en meget 

beklagelig holdning overfor de mennesker 

som blir skadet i et utsatt yrke. 


BYTTER UT: Revolveren er på vei ut av Politiet, mens pistolen overtar 

(illustrasjonsfoto). 

Nytt tjenestevåpen 

før jul 

Går alt som PDMT håper, kan 

Politiet å gå til innkjøp av 

nye pistoler før jul. 

— Utrolig viktig og ikke 

minst på høy tid, sier fagansvarlig 

ved beredskapstroppen, 

Sverre Sørberg. 


Sørberg sitter sammen med 14 

andre i arbeidsgruppen som nå 

har fått inn 28 pistoler (fra seks 

ulike leverandører) etter at fristen 

for innlevering av anbud har gått 

ut. Han mener det er på høy tid at 

Politiet nå kvitter seg med dagens 

revolver og innfører mer tjeneste 

tilpassede våpen. 

— Tida har gått fra revolveren 

vi har i dag. Den har for dårlig 

siktemiddel og for få utviklingsmuligheter. 

Utviklingen av 

pistoler som tjenestevåpen har 

gått fort fremover de siste årene. 

Revolverkonseptet har holdt seg 

relativt uforandret siden det kom 

på 1800-tallet. Overgangen fra 

revolver til pistol kommer imidlertid 

ikke til å gå smertefritt. Det 

må helt klart legges inn i tid til 

opplæring og trening ut over det 

vi har i dag, sier Sverre Sørberg. 

Positive sider 

Polititjenestemenn- og kvinner 

kan se frem til å bruke et våpen 

som kan kombineres med lys 

(festes på våpenet som en integrert 

del) samtidig som de vil få 

langt bedre sikter enn på dagens 

revolver. 

— Dessuten vil magasinkapasi- 


teten være bedre. Revolveren har 

seks skudd, mens kravet til den 

nye pistolen er minst 14 skudd i 

standard utførelse, sier Sørberg. 

I kravspesifikasjonen fra PDMT 

står det blant annet at våpenet 

skal være i kaliber 9 x 19mm. Grepets 

størrelse bør kunne forandres 

ved å skifte skjefteplater eller 

lignende. 

— På denne måten får vi et 

våpen som kan tilpasses hver 

enkelt tjenestemann. Det er også 

et poeng at tilbehøret må være 

bra (lykt, hylster magasinholder 

og belte). Ikke slik som dagens 

revolverhylster og lys/mangel på 

lys, understreker Sørberg. 

— Hva er konsekvensen av 

bedre våpen? 

— Jeg tror at et våpen som er 

moderne og tilpasset den enkelte 

bruker vil medføre at politifolk 

føler seg tryggere i en bevæpningssituasjon. 

Dette vil også 

gi mer overskudd til å vurdere 

situasjonen de er i. Bedre utstyr 

vil imidlertid aldri kunne erstatte 

trening. 

I felttesten vil våpenet blir vurdert 

opp mot følgende kriterier i 

prioritert rekkefølge: 

■ Funksjonssikkerhet 

■ Funksjonalitet og brukervennlighet 

■ Slitestyrke 

■ Presisjon 

De praktiske testene vil bli gjennomført 

ut ifra hva Politiet anser 

som de verst tenkelige forhold 

våpenet skal fungere under. 


Tryggleik – 

ein floskel? 

Når valet no er over, kan 

det vere greitt å hugse 

at begge blokkene og dei 

fleste partia har “satsa” 

mykje på tryggleik. Dagens 

Næringsliv har leita etter 

valflesk og valflosklar 

på partia sine heimesider. 

Vinnaren er ordet “trygghet”. 

På Aps heimesider er 

ordet brukt 547 gonger 

- og det var godt ei veke før 

valet. SV ligg også bra an 

med 275 treff, men blir klart 

slått av Høgres heimesider 

med 423 treff. 

For medlemmer av Politiets 

Fellesforbund er 

tryggleik eit velkjent omgrep. 

Det er ei av hovudoppgåvene 

til etaten. Men det var neppe 

Politiet som var mest i fokus 

på partia sine heimesider. 

Derimot har partia i valkampen 

vore opptekne 

av tryggleik i arbeidslivet, 

om enn med nokså ulike 

verkemiddel. Alle er einige 

om at avtalen om eit meir inkluderande 

arbeidsliv er bra, 

og alle er einige om at samspelet 

mellom etatane må 

bli betre. Målet er ikkje berre 

å redusere sjukefråveret, 

men å få fleire av dei som no 

er på ulike trygdeordningar i 

arbeid. Det er viktig, men er 

strategien god nok? 

Når folk får problem med 

helsa og med jobben, 

er årsaka sjeldan mangel på 

samarbeid mellom offent- 

lege etatar. Årsaka 

ligg oftare 

mykje nærare. Jobben blir 

for tøff i kortare eller lengre 

periodar, krava om omorganisering, 

omstilling og 

effektivisering blir både mål 

og middel. Frykta for ikkje 

å meistre jobbsituasjonen 

kjem snikande og kanskje 

stig uroa for å miste jobben 

– i alle fall viss ein ikkje 

spring fort nok, eller tar 

meir overtid og fleire vakter 

enn helsa eigentleg toler. 

Difor lurer eg på kva 

slags “trygghet” det er 

moderniseringsminisiteren 

har i tankane når han no har 

laga kokebok i ”brukervalg 

og konkurranseutsetting”? 

Denne kjem like etter at ministeren 

har presentert ein 

handlingsplan for modernisering. 

Fornying og forbetring 

må til. Men er det er lite 

framtidsretta når moderniseringsministerens 

stadig 

hevdar at det skjer for lite, at 

offentleg sektor er ineffektiv, 

og at dei tilsette er bremseklossar? 

Dessutan er det 

feil. Og skaper dette gnålet 

meir tryggleik, mindre sjukdom 

og færre trygda? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anders Folkestad, 

leder i UNIO

nyheter ??? 

og forbedret sitt 

medlemstilbud 

innen forsikring 

fra 2005. Nå settes 

søkelys på medlemsforsikringene 

gjennom en serie 

artikler. 

Fokus på forsikring PF har utvidet 

Info fra pf-forsikring 

Nr 2: 

Ulykkesforsikring 

Nr 3: 

Livs- og uføreforsikring 

Nr 4: 

Reiseforsikring 

Nr 5: 

Innbo og Super 

innbo 

Nr 6-7: 

Private skadeforsikringer; 

MC og bil 

Nr 8: 


villa og verdisak 

Nr 9: 

Studentforsikring 

Nr 10: 


hytte og båt 

Nr 11: 

Helseforsikring 

Nå kan studenter forsikre bilene 

Aldersgrensen på 25 år for 

å kjøpe bilforsikring er nå 

fjernet. Dermed har alle 

PFs medlemmer muligheter 

til å få en rimeligere 

forsikring på bilen sin. 

Det er særlig blant studentene 

PF har medlemmer i denne aldersgruppen. 

Selv om biltettheten 

sannsynligvis er lavere enn 

sykkeltettheten, er det likevel en 

god nyhet for studentene. Erfaringene 

fra andre medlemmer 

som har byttet til PF Forsikring 

har vist at mange har spart mye 

penger. For inntektsløse studenter 

er dette spesielt interessant. 

Høy risiko 

Unge bilførere representerer 

generelt en mye høyere risiko 

enn de som har fått noen år på 

magen. Derfor har heller ikke 

forsikringsselskapet til PF Forsikring 

ønsket å selge bilforsikring 

til noen under 25 år. 

Når selskapet nå har akseptert 

dette overfor PFs medlemmer, 

ligger det en forståelse av at 

politiyrket stiller helt spesielle 

krav til ansvarlighet. Det er langt 

mellom hver gang du leser om 

Studentmedlemmene er forsikret 

Alle politistudentmedlemmene 

er forsikret gjennom 

PFs obligatoriske studentforsikring. 

Forsikringen dekker 

innbo inntil kr 100 000, og det 

er en ulykkesforsikring som 

gir erstatning både ved død og 

invaliditet. Innboforsikringen 

dekker blant annet skader som 

følge av brann og nedsoting, og 

du har dekning for vannskader 

ved lekkasjer. Tyveri fra bod i 

felles kjeller, loft eller garasje 

er dekket inntil kr 25 000. 

Sykkel 

Innboforsikringen dekker 

også sykkelen, dersom den er 

registrert i Falch sykkelregis- 

Foto: Stig Kolstad 

en politimann eller -kvinne 

som mistet førerkortet for fyllekjøring. 

Som gruppe er derfor politistudentene 

ansett som mindre 

risikoutsatt enn jevnaldrende i 

andre yrker og utdanninger. 

Premien 

Forsikringspremien for biler i 

PF Forsikring regnes ut etter de 

samme prinsipper som i ”vanlige” 

selskap. Noen av variablene 

som styrer prisen er bilens verdi, 

biltype, kjørelengde og parkeringsforhold. 

Det er åpenbart at 

risikoen for skader er betydelig 

større om bilen står nattparkert 

ter. Erstatningen er maksimalt 

kr 10 000, og egenandelen er 

kr 2 000. 

Invaliditet 

Ulykkesdekningen har høyest 

erstatningssum ved varig 

medisinsk invaliditet, inntil kr 

300 000 om du skulle bli 100 % 

invalid. Ved lavere invaliditetsgrad 

vil erstatningen også bli 

tilsvarende lavere. 

Dersom du innen ett år etter 

en ulykke dør, vil dine etterlatte 

få utbetalt kr 50 000. 

Gratis 

PF betaler premien for innbo- 

og ulykkesforsikringen. 

GOD AV- 

TALE: 

PFstudentene 

kan nå forsikre 

bilen 

sin selv om 

de ikke er 

fylt 25 år. 

på gata i Oslo sentrum enn om 

den står i garasjen i hagen på 

Grefsen. Noen prisliste kan man 

derfor ikke lage for bilforsikring. 

Regn selv 

PF Forsikring har en nettbasert 

løsning hvor du selv kan regne 

ut hva prisen blir for din bil. 

Selv om du kan gjøre det aller 

meste selv, ønsker PF Forsikring 

at du tar en telefon for å sjekke 

at alle detaljene er på plass. Da 

kan man samtidig bli enige om 

de praktiske detaljene som skal 

ordnes ved flytting av forsikring. 

Slik finner du PF Forsikring: 

1. Gå til www.pf.no 

2. Logg deg inn i venstre 

kolonne.* 

3. Klikk på PF Forsikring i høyre 

kolonne. 

4. Velg PF Private skadeforsikringer 

5. Klikk på Mine tilbud i venstre 

kolonne 

6. Følg instruksen og registrer 

deg som bruker 

7. Da er du klar til å regne priser! 

(*)brukernavn og passord får du fra PF 

eller forsikringskontoret. 

Tlf 23 16 31 00 eller forsikring@pf.no 


Foto: navn

Kritiserer POD etter 

omstridt TONO-avgjørelse 

Politimester Truls Fyhn retter sterk 

kritikk mot Politidirektoratet etter at 

de har gått med på å forlenge den mye 

omtalte TONO-avtalen med Lensmannslaget 

helt frem til 1. juli 2007. 


— Hva er det du sier? Det kan ikke være sant. 

Dette er meget svakt av Politidirektoratet og 

jeg hadde forventet meg at de hadde sterkere 

ryggrad enn dette, sier en irritert Truls Fyhn 

til Politiforum. 

— Uetisk av Lensmannslaget. De visste 

at saken var under vurdering i POD. Så 

går de bak ryggen på Politidirektoratet og 

skriver under en ny avtale før konklusjonen 

fra POD er klar, sier leder i Politiets Fellesforbund 

Arne Johannessen, som 

sender en sterk oppfordring til sine 

medlemmer om å passe på at oppgavene 

fra TONO kun skal utføres av lensmannen 

selv og ingen andre. 

Avdelingsdirektør i personalavdelingen i 

POD, Ingunn Roe, bekrefter at Politidirektoratet 

ønsket en ny vurdering etter 

at TONO selv tok kontakt med POD 

for belyse saken. 

— POD fant det nødvendig å revurdere 

saken etter at TONO tok kontakt 

og opplyste at avviklingsfristen som 

var satt ikke var forsvarlig. De viste til 

at de hadde en gyldig fireårs avtale med 

Lensmannslaget og trengte tid til å finne 

en erstatningsordning. Vi har hatt møte 

med TONO og har akseptert at de får en 

lengre avviklingsfrist. På denne måten har vi 

forhindret at TONO som uskyldig tredjepart 

ble skadelidende. Lensmannslaget er underrettet 

i et senere møte, sier Ingunn Roe. 

Skrevet under ny avtale 

Leder i Lensmannslaget, Geir Magne Ånestad, 

vil ikke være med på at han har opptrådt 

sleipt i og med at han skrev under en ny 

avtale med TONO mens saken var under 

behandling i POD. 

— På ingen måte. Vi hadde full rettslig 

 

nyheter TONO-saken 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Ole Åsheim, Nordlys 

STRYKKARAKTER: Politimester Truls Fyhn er 

mildt sagt skuffet over Politidirektoratets håndtering 

av TONO-saken. 

anledning til å skrive under på en ny avtale 

med TONO, noe vi også gjorde, sier Ånestad 


— For oss var det viktig å finne en løsning 

hvor ikke TONO havnet i en klemme. Og det 

synes jeg vi nå har klart. 

— Dette gir dere sårt trengte inntekter? 

— For å si det sånn så har vi visst at avtalen 

med TONO skulle opphøre, så nå får vi 

inntekter frem til 1. juli 2007, noe vi selvsagt 

er tilfredse med.

PFFU 

P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG – N Å D E L Ø S M OT D E N Å D E L Ø S E ! 

Dom er ut! 

Når man først skal sone, kan man like gjerne gjøre 

det “på brygga”. P.S.: Halvliteren er ikke en gang 

hva den var på stedet. Krympet til 0,4 men de har 

glemt å kutte prisene. 

(Aftenposten) 

Stadig flere arbeidsoppgaver 

”To arrestert for dataorm” 

Mye rart vi skal arrestere noen for. 

(VG Nett) 

Jeg går tibake til tidlig 80-tallet for å 

fortelle min historie. En ekkel historie som 

sarte kolleger bør unngå å lese. 

av Ronny Lentføhr 

Tidlig mandag vintermorgen. Motorsykkelpatrulje 

på Østre Akers vei. Klokka nærmet 

seg ni, og jeg satte kursen mot politihuset for 

obligatorisk kaffepause og morgenparole. 

Det hadde vært en hard helg med mye god 

mat og drikke. Jeg var fryktelig dårlig i magen, 

og trykket hadde bygd seg opp i løpet av 

morgenpatruljen. Jeg var usikker på konsistensen, 

og unngikk bevisst å ”prøvetrykke”. 

Like under brua ved Økern fikk jeg 

grusomme veer. Jeg ”bare måtte”. Kikket i 

speilene. Ingen biler bak. Jeg reiste meg opp 

og ble stående på motorsykkelen. Lettet forsiktig 

på trykket, og alt gikk skrekkelig galt. 

Fødselen var et faktum. Mye mer en bare 

luft, og i løpet av få sekunder fylte jeg begge 

kløftastøvlene. Utrolige mengder og en helt 

sinnssyk odør. Jeg ble stående på sykkelen 

Noe å bekjenne i vår by? 

En skikkelig “møkkavakt” 

og satte kursen mot bopel på Ekeberg. Her 

måtte det meste skiftes. 

I det jeg var i ferd med å svinge til venstre 

på Store Ringvei kalte 01. Tango 51! Kjør 

Carl Berners plass. Trafikkulykke og store 

trafikale problemer. Blålys og sirener på. 

Det ble utrykningskjøring i stående stilling. 

Tenkte at dette var fort gjort. Få bilene ut av 

veien, dele ut skademeldingsskjema og løse 

opp trafikkorken. 

På åstedet konstaterte jeg betydelige personskader, 

og i løpet av kort tid ankom flere 

ambulanser, politi, redningsbiler og haugevis 

av pressefolk. Jeg kom meg ikke unna, og av 

en eller annen merkelig grunn virket det som 

om alle skulle snakke med meg. 

Motorsykkeldressen var ganske tett, og 

godt gjenkneppet sev gassene ut stort sett 

via hals og nakke, og jeg fremstod som en 

politimann med ekstremt dårlig ånde. Klart 

jeg prøvde å unngå å snakke med pressen og 

andre på stedet. 

Det hele ble ganske så tragikomisk der jeg 

løp 

Har du skrevet feil på selvangivelsen? 

Tast 1 for skattepolitiet. 

Overtrådt straffeloven? 

Tast 2 for carabinieri. Kun 

fyll og spetakkel? Tast 3 for 

bypolitiet. Ut over det får du 

ha en fin ferie i San Vincenzo, 

Italia…. 

S E N D I N N 

T I P S T I L 

P O L I T I FO R U M S 

FA G L I G E 

U T VA LG 

p f f u @ p o l i t i fo r u m . n o 

rundt 

på åstedet 

i håp om 

ikke å bli 

avslørt 

som en 

uniformert 

baby klar for bleieskift. En meget 

god kollega sa i ettertid at Monty Python bare 

var blåbær, og at selveste John Cleese var å 

betrakte som amatør i forhold til meg. 

Først etter over fire timer kom jeg meg 

fra åstedet. Vask og rens av skinndress 

betalte jeg selv. Arbeidsgiver tok kostnadene 

kun etter detaljert egenrapport. 

Sender stafettpinnen videre til en god venn 

og kollega. Jørn Roger Øyen ved Helgeland 

politidistrikt. Jørn har en frodig humor og er 

en god historieforteller. 


Global network of innovation 

Nytt nødsamband 

– en sikrere hverdag 

Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt, 

moderne og sikkert nødsamband. Dette vil gi en 

tryggere hverdag for både politi, publikum og øvrig 

utrykningspersonell. Vi i Siemens ønsker å bygge ut 

det nye nødnettet sammen med våre sterke partnere. 

Sammen har vi 75 års erfaring med samfunnssikkerhet 

og leveranse av brukerutstyr til operativt personell. For 

mer informasjon om det nye nødnettet og vårt team, 

se www.siemens.no/nodnett

25% RABATT PÅ 

UnionTalk TIL 

MEDLEMMER 

AV POLITIETS 

FELLESFORBUND 

Fri innmelding 

til kr 

Sony Ericsson K700i 

1,- * 

m/UnionTalk abonnement 

12 måneders avtaletid 

BESTILL DIREKTE PÅ TELEFON 40 00 65 67 ELLER BESØK DIN 

NÆRMESTE FORHANDLER, ID GSM Senter ELLER ID ECOM. 

4 husstandsmedlemmer kan tegne seg på avtalen. Frakt kommer i tillegg. 

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: adresse@politiforum.no 

Tel 23 16 31 00 

B-BLAD 

BBDO Oslo

September - Politi forum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?