September - Politi forum

politiforum.07.no

September - Politi forum

16.09.2005

LØSSALG

KR 45,-

NR 9

■ Ønsker ny spesialdomstol

side 6-7

Barents Rescue viser at Politiet er:

Moden for

lederrollen

■ Ville jobbe – fikk ikke lov

side 12-13

■ Kan spare millioner

side 22-23


Defence and Communications Systems

The EADS Systems House

Sikkert, enkelt og raskt

TETRAPOL-teknologien er utviklet av EADS for profesjonell

mobil radiokommunikasjon under katastrofer og hendelser

som krever spesielle sikkerhetstiltak.

TETRAPOL er i bruk hver dag, verden over, i 35 land.

www.eads.com/pmr

www.netel.no

www.steria.no


På patrulje i Colombia

Colombia er det landet som forsyner mest kokain til resten av verden.

Mannskapet på Y/S Blaatur regnet ikke med at møtet med Colombia skulle bli

slik det ble.

Kostbar mann – for Politiet

Ønsker ny spesialdomstol

Merete Haugli ønsker å

opprette en helt ny spesialdomstol

for økonomisk

kriminaltiet for å bekjempe

den svarte økonomien som

årlig koster samfunnet 140

milliarder.

I nærmere tre år har forhandlingssjefen i PF, Victor Bjørn

NIelsen, levd med oppsagt avtale om Politiets arbeidstidsbestemmelser.

Nå har pipa fått en annen lyd.

www.politiforum.no

26

6 12

24

38

Saker

4. Barents Resue - imponerende

10. Savnet Polititets stabssjefer

18. Først pepper, så penger

19. Reservetjenesten under press

20. – Galt å konkurranseutsette

bruk av makt

22. Kan spare millioner med ny

teknologi

49. Kritiserer POD etter omstridt

TONO-avgjørelse

Faste sider

36. Stillingsannonser

40. Debatt

44. Arne meinar

45. PF informerer

50. Politiets skjeve verden

Fikk ikke lov til

å jobbe

Politibetjent Svein Tore

Bøe fikk ikke lov til å jobbe

da sønnen hans ble syk.

På grunn av en lovendring

i utbetalingen av pleiepenger

måtte han enten jobbe

100 prosent eller være 100

prosent hjemme.

Må lønnes etter

kvalifikasjoner

Mange mener nå at tiden

er inne for at ansatte i

Politiet må lønnes etter

kvalifikasjoner. På den

måten kan Politiet langt på

vei forhindre at personell

forlater etaten.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 3


Utgiver

Politiets Fellesforbund

Storgt. 32, 0184 Oslo

Tel 23 16 31 00

Fax 23 16 31 40

Ansvarlig redaktør

Ole Martin Mortvedt

Mobil 920 52 127

redaktor@pf.no

Journalist

Thomas Berg

Tel 23 16 31 64

Mobil 419 19 015

thomas.berg@politiforum.no

Annonsekonsulent

Kjersti Bekken

Tel 23 16 31 66

kjersti.bekken@pf.no

Årsabonnement

for Politiforum kr 450,-

Ta kontakt med vår annonsekonsulent

for bestilling

Internettside

www.politiforum.no

Frister

Innlevering av stoff til

nummer 10 | 2005 sendes

på mail til redaksjonen

innen 03.10.05

Adresseforandringer

Send din nye adresse:

ann.may.olsen@pf.no

Design, produksjon

INN AS – www.inn.no

Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker

Postboks 166, 1325 Lysaker

Tel 63 01 05 87

politiforum@inn.no

Trykk

JMS Mediasystem

Redaksjon avsluttet 08.09.05

Ettertrykk kun tillatt

mot kildeangivelse

Tips til innhold

redaktor@pf.no

96. årgang

Forside: Moden for lederrollen

Foto: Ole Martin Mortvedt



ISSN: 1500-6921

Øvelse Barents Rescue – imponerende

Det er imponerende å se

hvilke ressurser det norske

samfunn er i stand til å mobilisere

i en katastrofe. Og det

er imponerende å se hvordan

naboland kan stille opp. Russere

stilte opp med helikopter, svensker

med et omfattende feltsykehus.

Røde Kors-mannskaper

helt fra Bodø hadde tatt veien til

Porsangerfjorden. Politifolk fra

store deler av Nord-Norge var

med. Og Forsvaret og Sivilforsvaret

bisto på en imponerende

måte med utstyr og personell.

Øvelsen var en demonstrasjon

på en fellesskapsånd og en dugnad

som

det

norske samfunn kan være

stolte av. Og som ligger der

som en trygg forvissning om at

Norge står godt rustet til å møte

katastrofelignende hendelser.

Utenlandske observatører

karakteriserte øvelsen som

“verdens største” sivile øvelse i

et av verdens minste land.

Minst like imponerende var

den store velvilje de involverte

parter la for dagen. Det var en

praktisk tilnærming og vilje til

å få løsninger som gikk på tvers

av profesjoner, etater og frivillige

organisasjoner.

Når denne lederen skrives

er det for tidlig å trekke

konklusjonene siden øvelsen

ikke var ferdig på dette tidspunkt.

Men det skal være en

omfattende evaluering senere i

høst. Det er da viktig at den som

blir ansvarlig for evalueringen

sørger for å lytte til dem som

har gjort den praktiske jobben

ute i felten, og ikke monterer

for mange filter via tjenestevei.

Skadestedslederne har viktige

ting å komme med. Ting tyder

på at øvingsledelsen kjørte på

noe tøft når de sendte over 500

evakuerte inn til ett skadestedet

i lille Repvåg første

øvingsdag.

— Har dere ”overload”,

spurte

kronprins Haakon

skadestedsleder Per

Dyrstad på Banak så

betimelig.

— Her går det bra

var svaret.

Men hadde skadestedslederne

i Repvåg fått det

samme spørsmålet, ville svaret

trolig blitt et annet, i hvert fall i

forhold til hva som var tjenelig i

forhold til å få øvet skadestedsledelsen.

Og lytt til de flotte damene

fra Vestfinnmark politidistrikt

som satt i det viktige

DIR-senteret, de som holdt

oversikt over antall savnede,

evakuerte, sårede – og hvor det

ble av alle sammen. Kanskje det

gode skjemaet som ble brukt

var for omstendelig til bruk når

redningsmannskapene skulle

fylle ut skjema.

dette Politiforum etterlyser

I stortingsrepresentant Einar

Holstad (KrF) Politiets synlighet.

Øvelse Barents Rescue ble

arrangert av Justisdepartementet,

likevel var det Forsvaret

som presenterte øvelsen for

topp politikerne.

Politiet må bli langt mer

synlig på arenaer hvor Politiet

har et faglig ansvar, bifaller

politimester Bjørn Hareide.

Politiet er helt nødt til å skape

en bevisstgjøring ute i samfunnet

i forhold til den sentrale

posisjon Politiet er pålagt. Det

gjøres ikke fra trygge kontorer,

men å oppsøke arenaer der ting

skjer og der beslutninger tas.

Dette er et ansvar som påligger

Politiet på alle nivå i forhold

til lokale og sentrale samarbeidspartnere

i forberedelse til

katastrofelignende hendelser.

4 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


nyheter svart økonomi

Merete Haugli har et brennende

ønske når hun slutter som sjef

for finans og miljøkrimseksjon i

Oslo politidistrikt. Opprettelse av

en spesialdomstol for økonomisk

kriminalitet, samt bruke 200

millioner kroner årlig på å

bekjempe svart økonomi.

TEKST OG FOTO THOMAS BERG

— Det er et provoserende paradoks at

det er viktigere for Stortingsflertallet

å skattlegge den hvite økonomien,

enn å ta knekken på den svarte

økonomien, sier Merete Haugli.

Den illegale økonomien i Norge

utgjør i dag nærmere 140 milliarder

årlig, og flere saker og anmeldelser

blir henlagt på grunn av manglende

ressurser i Politiet i dag. Samtidig

bruker Politiet 250 millioner

hvert år for å bekjempe økonomisk

kriminalitet.

— Svimlende lite og det er noe

fundamentalt galt når vi ikke setter

inn flere ressurser for å få inn disse

pengene, mener Merete Haugli, som

nå slutter som leder for finans og

miljøkrimseksjon i Oslo politidistrikt.

Og hun innrømmer at en av

grunnene til at hun slutter er manglende

ressurser.

— Jeg er nok ikke alene om å mene

at Politiet har for lite ressurser.

Ønskeliste

Merete Haugli har en ønskeliste

på hvordan hun ville ha gjort det,

dersom hun fikk bestemme hvordan

ressursene skulle brukes.

— Jeg ville helt klart opprettet en

egen spesialdomstol som skulle jobbe

kun med økonomisk kriminalitet. Vi

måtte selvsagt ha hentet inn spesialkompetanse

for å klare å bekjempe

problemet vi i dag står overfor når

det gjelder svart økonomi. Hovedfokuset

må være å dra inn mest mulig

penger av de 140 milliardene som

i dag forsvinner innen økonomisk

kriminalitet. I dag betaler vi 472

milliarder kroner i skatt årlig. Og jeg

er sikker på at nordmenn ville betalt

ØNSKER NY

SPESIAL

— Jeg etter-

lyser flere

polititjeneste-

menn- og

kvinner,

nyere ut-

styr og flere

personer fra

det private

næringslivet.

langt mindre i skatt om vi fikk inn

noen av de 140 milliardene tilbake til

statskassa, sier Merete Haugli.

I tillegg vil den avtroppende

lederen for økonomisk kriminalitet

sette inn et støt over for en ny

regjering om å bevilge mer penger til

å bekjempe illegal økonomi.

— For 200 millioner kroner

årlig er jeg sikker på at vi ville fått

gjort masse som hadde kommet

samfunnet til gode. Vi får ikke etterforsket

de alvorlige sakene på en slik

måte vi ønsker. Samtidig får vi heller

ikke drevet etterretning. Resultatet

blir at samfunnet får mer svart

økonomi, sier Haugli.

Rovdrift

Når Merete Haugli forsvinner

ut av Politiet, forsvinner også

enormt mye kunnskap ut av etaten.

Hvordan Politiet skal erstatte den

tidligere First Securities-partneren,

er foreløpig ukjent. Men det som

er sikkert, er at Oslo politidistrikt

mister en kjemperessurs.

Kriminelle nettverk som genererer

mye kontanter, for eksempel ved

salg av narkotika, varesmugling eller

grove ran, hvitvasker disse i det legale

markedet. Haugli mener at man

kan se en tendens til at stadig flere

personer med kriminelt rulleblad

blir registrert i foretaksregisteret

6 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


med roller i aksjeselskaper, enkeltmannsforetak

eller stiftelser. Ansatte

i de samme selskapene tilhører ofte

samme kriminelle nettverk.

— Jeg føler at jeg har drevet rovdrift

på avdelingen som jeg leder. Vi

er nesten 50 personer som jobber her

og det kommer stadig flere og mer

alvorlig saker inn til oss, sier Haugli,

og legger til:

— Selv om vi selvsagt skulle

hatt mer penger, vil jeg også skryte

av mine medarbeidere i Oslo

politidistrikt. De står på og gjør

en kjempejobb.

— Hva kan konkret bli bedre?

— Jeg etterlyser flere politi-

GÅR NYE VEIER:

Merete Haugli

ønsker seg nå

videre i karrieren

og takk for seg i

Politiet.

— Jeg er nok ikke alene om å mene at

Politiet har for lite ressurser.

DOMSTOL

for økonomisk kriminalitet

www.politiforum.no

tjenestemenn- og kvinner, nyere utstyr

og flere personer fra bør hentes

fra det private næringslivet, selvsagt

med spisskompetanse innenfor

finans og økonomi.

Merete Haugli har fått i overkant

av 200 mailer og mye positive tilbakemeldinger

fra kollegaer over hele

landet etter at det ble klart at hun

slutter i Politiet.

— Og det er klart at det varmer,

sier Merete Haugli.

Frisk pust

— Hun er helt klart et friskt pust og

sitter med viktig kompetanse for å

lykkes i kampen mot økonomisk kri-

minalitet. Hennes kompetanse blir nå

borte. Uten kvalifiserte medarbeidere

vil vi aldri lykkes. Det er også viktig

at det øremerkes tilstrekkelige

stillinger for å bekjempe den illegale

økonomien i årene som kommer,

som blir stadig mer sofistikert og

tilslørt. Politiet må ikke sakke akterut,

men følge med i nye utviklingstrekk,

kjenne markedet og forstå forskjellen

på hvitt, grått og sort. Da må vi ha

samme kompetanse som de vi skal

etterforske, og helst noe mer. Det har

vi ikke idag, sier første statsadvokat i

Økokrim, Morten Eriksen.

thomas.berg@politiforum.no

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 7


Foto: Ole Martin Mortvedt

nyheter Barents Rescue

Politiet ledet Norges

største redningsøvelse

– Vi har mottatt

en nødmelding fra

Porsangerfjorden. Den

største sivile rednings-

øvelsen i norsk i

historie er i gang.

AV OLE MARTIN MORTVEDT

Summingen i stabsrommet hos Vestfinnmark

politidistrikt i Hammerfest

stopper. Stabssjef hos Politiet,

Gustav Kaald Olsen, får en umiddelbar

oppmerksomhet fra samtlige i

stabsrommet.

Som ved en virkelig hendelse,

kommer det fragmenterte, usammenhengende

meldinger fra forskjellige

kilder. Passasjerer fra et cruiseskip

melder at det ligger folk i sjøen, og at

de er på kollisjonskurs med en oljetanker.

Det ligger russiske fiskebåter

i området. Hos Politiet jobbes det

målrettet og hektisk for å samle de

forskjellige informasjonsbitene for å

forstå helheten.

Foto: Ole Martin Mortvedt

Alvorlig skadd

Så blir det bekreftet: Det er brann i

maskinrommet på hurtigruteskipet

M/S Nord-Norge, og full evakuering.

Samtidig blir det kollisjon med oljetankeren

“Helene Knutsen” med

15 000 tonn råolje om bord.

Nær 700 passasjerer og mannskap

er om bord, flere alvorlig skadd.

Ute regner det loddrett, og vinden

smeller i rutene. Meteorologene

melder mulighet for storm.

Telefonlinjene gløder av henvendelser

fra presse, pårørende og

innsatsmannskaper. Og ut fra stabsrommet

pøses det på med telefoner

ut til alle Politiets samarbeidspartnere.

Brannvesen, ambulanser,

Buss som skadestedsleder

KO

Bussen var en moderne buss,

hvor noen av stolrekkene var

fjernet, og det var opprettet

kontorplasser inne i bussen.

Strømkabler med 220 volt var

lagt inn fra et nabohus, og

datalinjer var lagt inn via et

trådløst nett fra en mobillink

lånt av Forsvaret. Det

gjorde at hele skadestedsledelsen

hadde gode arbeidsforhold

i en meget krevende

operasjon.

KLARE ORDRER:

Stabssjef Gustav

Kaald Olsen, til

daglig politistasjonssjef

ved

Hammerfest

politistasjon

styrer redningsstaben

med klare

ordrer. Ӂ lede er

å arbeide gjennom

andre” har

aldri hatt større

gyldighet. – Vi må

passe oss for å

ikke begrave oss i

detaljene.

Ble degradert

etter øvelsen

havnevesen, kystvakt, Sivilforsvar

og frivillige organisasjoner. Politiets

planverk inneholder planer for

de fleste tenkelige og utenkelige

katastrofer – hvem som har hvilke

ressurser, og hvem som skal ringes.

Store fullmakter

Gjennom Politiloven, og en

egen kongelig resolusjon, har

Politiet anledning til å rekvirere

alle ressurser fra andre offentlig

myndigheter i landet. Det innebærer

at de forskjellige myndighetene selv

dekker utgifter som påløper.

— Dette er et solidaritetsprinsipp

som er helt enestående, og noe som

gjør at samfunnet maksimerer alle

tilgjengelige ressurser gjennom

Politiets koordinerende rolle. Vi

sender ikke fakturaer til hverandre,

sier politimester Arild Aaserød i

Vestfinnmark politidistrikt.

— Sammenlignet med en rekke

andre land, er redningstjenesten i

Norge spesielt oppbygd, ikke bare

fra over nevnte solidaritetsprinsipp,

men også fordi at vi har en redningstjeneste

som skal takle alle typer

redningsaksjoner uavhengig av om

det ulykken eller katastrofen skjer på

Politiførstebetjent

Kari Forbrigd ble

degradert etter

øvelse Barents

Rescue. Men hun

tar det med et smil.

Da øvelse Barents Rescue startet, ble hun utpekt til å være

politimester Arild Aaserøds adjutant, og ble øyeblikkelig

forfremmet til politiførstebetjent. Et lynkjapt opprykk for

en som var uteksaminert fra Politihøgskolen i fjor sommer.

Men nå er altså herligheten og gullslitekantene borte.

– Det blir “tøft” å gå tilbake til å være vanlig politibetjent

igjen, sier Forbrigd.

8 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

Foto: Ole Martin Mortvedt


land, sjø eller luft, sier en travel politimester

kort tid etter initialfasen.

Stabsledelse og

operativt arbeid

— Hva er det som gjør Politiet godt

egnet til på vegne av samfunnet å koordinere

slike redningsoppdrag?

Politiet er til stede i hele

Norge i ethvert lokalsamfunn. Vi har

omfattende erfaring med operativ

virksomhet fra daglig arbeid, og vi er

fra daglig arbeid vant med å samarbeide

med forskjellige etater og frivillige

organisasjoner. Politiet har en

operativ struktur som daglig er i bruk,

og som er godt trent. Det er en klar

styrke at de som til daglig arbeider

med de små redningsoppdragene,

også håndterer de store katastrofene.

Og hva er alternativet? Finner du andre

enn Politiet som kan gjøre denne

type jobb, spør Aaserød retorisk.

Bra for politidistriktet

Aaserød er takknemlig for at Vestfinnmark

politidistrikt fikk hovedansvaret

for å koordinere gjennomføringen

av øvelse Barents Rescue. Han

innrømmer at han har gitt innspill på

øvingsmomenter i forkant av øvelsen

Fra strafferett til

demokratisk arena

– Dette var en overgang.

Vanligvis forsøker vi å svare

minst mulig for å ikke skade

straffesaken. Nå måtte vi

tenke på hvordan vi kunne

informere på en best mulig

måte for å skape mest mulig

ro og trygghet ute i en

katastrofelignende situasjon,

sier Gørild Lund og

Morten Daae til Politiforum.

Under øvelse Barents Rescue hadde de informasjonsansvar

på vegne av Vestfinnmark politidistrikt.

www.politiforum.no

Foto: Ole Martin Mortvedt

inn mot en hendelse

på sjøen.

— Jeg tror våre

ansatte vil være

langt tryggere i en

lignende situasjon

om noe skulle oppstå

etter øvelsen. Vi er

et lite politidistrikt

rent mannskapsmessig. Det

gjør at vi gir unge nyutdannede

helt sentrale ansvarsfylte arbeidsoppgaver

som yngre kolleger i større

politidistrikt må vente lenge for å få.

Øvelsen har betydd mye for å heve

vår kompetanse på dette område, sa

politimesteren Aaserød til Politiforum

på øvelsens første dag.

Foto: Ole Martin Mortvedt

redaktor@pf.no

HEKTISKE OMGIVELSER:

Staben ledet arbeidet under øvelsen

fra stabsrommet ved Vestfinnmark

politidistrikt.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 9

Foto: navn

Foto: Lars Magne Hovtun


nyheter Barents Rescue

SAVNET

Politiets stabssjefer

Stortingsrepresentant

Einar Holstad mener

Politiets stabssjefer

viste manglende

engasjement under

Barents Rescue.

AV OLE MARTIN MORTVEDT

— Hvor var politidistriktenes stabssjefer,

spør Einar Holstad (KrF).

Som eneste stortings-

representant fulgte han Barents

Rescue på nært hold.

— Stabssjefene burde ha fulgt med

som observatører under øvelsen, slik

enkelte av eget initiativ gjorde. Jeg

synes det vitner om et manglende

engasjement for en så viktig rolle.

Politiet må bli langt mer synlig i slike

spørsmål. Denne øvelsen ville vært

en utmerket anledning til å lære.

Økonomiske argumenter er ikke et

poeng i denne sammenheng, og jeg

ønsker å uttrykke at økonomi ikke er

akseptabel grunn for å ikke delta som

observatør, sier Holstad i en kraftsalve

til Politiets stabssjefer.

Under briefen første øvingsdag

var det tre i forsvarsuniform som ga

briefen, mens Politiet satt anonymt

i salen.

— Jeg forventer at det er siste gangen

jeg ser at det er militært personell

som leder briefer på arrangement

som Justisdepartementet arrangerer,

sier Holstad som reagerer sterkt på at

Politiet setter seg selv på sidelinjen.

Ny definisjon av totalforsvaret

Tidligere var det Forsvaret og Sivilforsvaret

som var definert til å ta seg

av totalforsvaret av landet. Holstad

viser til at det nå er en ny definisjon,

Foto: Kåre M. Hansen

hvor det er totalsummen av alle ressurser

i samfunnet som er totalforsvaret.

Og hvor det Politiet i spissen som

er å betrakte som totalforsvaret som

skal forsvare landet mot terrortrusler,

og koordinere og utløse ressurser i

katastrofelignende hendelser.

Politiet må bli synlig

Gjennom lovverket er Politiet pålagt å

lede og koordinere den umiddelbare

krisehåndtering.

— Nå må vi settes i stand til å møte

samfunnets forventninger til oss, sier

politimester Bjørn Hareide.

— Den norske redningstjeneste er

noe vi må ta vel vare på. Den fungerer

ubyråkratisk, og har grunnpreg fra

den norske kulturen som er tuftet

på samarbeid mellom offentlige

instanser og frivillige mannskaper,

sier Hareide.

Under øvelse Barents Rescue i

Porsangerfjorden i Finnmark var han

leder for “Distaff” (Directing staff).

“Distaff” var spilleder for hele det

enorme apparatet.

Som mangeårig politimester for

Salten politidistrikt, og derav også

leder for Hovedredningssentralen i

Nord-Norge, har Hareide en omfattende

og tung operativ kompetanse

på større redningsaksjoner. Nå er han

opptatt av at Politiet settes i stand til å

fylle rollen som samfunnet forventer,

og som lovverket bestemmer i forhold

MISFORNØYD:

— Hvor var

politidistriktenes

stabssjefer, spør

Einar Holstad.

til redningstjenesten og krisehåndtering

for øvrig.

Være på hugget

Politiet har en samordnende og

fremtredende rolle på enhver arena

som har med redningstjenesten å

gjøre. Dette er krevende. Min erfaring

ut fra den daglige polititjeneste er at

vi ikke har tid til å være der vi skal

være. Fordi ressursene ikke strekker

til. Skal Politiet være ájour med sine

forpliktelser må vi være på hugget.

Det innebærer at vi må skjerpe oss, og

være mer tilstede der ting skjer i redningsøyemed,

sier Hareide engasjert.

Han mener at Politiet lett settes på

sidelinjen når sentrale avgjørelser tas

hvis Politiet ikke er mer bevisst sin rolle

– på alle nivå av redningstjenesten.

Godt samarbeid

Hareide fremhever det gode sam-

Samvirkeprinsippet

■ Den offentlige redningstjenesten er organisert

som et samvirke mellom en rekke offentlige etater,

private og frivillige organisasjoner.

■ Offentlige etater har plikt til å stille etatens ressurser

og personell til disposisjon for redningsledelsen.

■ Gjeldende samvirkeprinsipp er både et prinsipp

om plikt til å delta i redningsaksjoner og et prinsipp

om kostnadsdekning.

10 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


arbeidet som har vært mellom de

forskjellige deltagende parter under

Barents Rescue.

— Vi klarer å håndtere grenseflatene

mellom fagområdene på

en god måte. Med Forsvaret, Sivilforsvaret,

frivillige organisasjoner,

helsevesen, Kystverket og brannvesen

har vi klart å dra sammen utrolige

ressurser. Og dette viser på en god

måte hva som er tilgjengelig når

mange gode krefter i samfunnet drar

i samme retning, sier Hareide, som

mener Politiet alltid vil være avhengig

av sterke og gode ressurser i både Forsvaret

og Sivilforsvaret, og ikke minst

de frivillige organisasjonene.

— Det er ikke praktisk mulig at en

etat sitter på alle ressurser alene, men

vi er avhengig av et sterkt og synlig

www.politiforum.no

GODT SAMARBEID:

Politimester Bjørn

Hareide fremhever det

gode samarbeidet som

har vært mellom ulike

deltagende parter.

Politi som kan lede. Vi må bli mer synlig,

er Hareides budskap.

Må øve mer

Allerede under øvelsens andre dag var

Hareide klar med en tidlig konklusjon.

— Vi må øve mer i lag hvor Politiets

samordnende rolle settes i fokus.

Politiet må ta sin lederrolle seriøst. For

det er ikke tvil om at vi møter dyktige

fagfolk som har forventninger til at

det utøves klar ledelse. I situasjoner

med store hendelser og menneskeliv

i fare, vil en svak ledelse umiddelbart

bli avdekket, og andre vil ta ledelsen.

Det vil være svært uheldig i forhold

til misforståelser og en lite optimal

oppgaveløsing.

redaktor@pf.no

Foto: Ole Martin Mortvedt

Foto: Ole Martin Mortvedt

INTERESSERT KRONPRINS: Skadestedslederen

Per Dyrstad ga kronprins Haakon en orientering om

situasjonen.

KREVENDE JOBB: Skadestedsleder Runar Elde hadde en

av øvelsens mest krevende jobber. — Det er ikke umulig

å lykkes som skadestedsleder, men det er en solid utfordring

medgir politioverbetjenten.

Foto: Lars Magne Hovtun

MÅ SYNES:

Politiet må skjerpe seg i forhold

til å synes i det norske redningsarbeidet.

Da må vi også settes i

stand til gjøre det som forventes av

oss, sier politimester Bjørn Hareide

(til venstre i bildet). Under øvelse

Barents Rescue var han leder for

spillstaben (Distaff).

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 11


nyheter pleiepenger

VILLE JOBBE

Politibetjent Svein Tore Bøe

GLAD GUTT:

Sønnen Fredrik er tilbake i

barnehagen igjen og pappa

Svein Tore Bøe er glad for

fremgangen sønnen viser.

levde et liv på skinner. Så ble

alt snudd på hodet.

TEKST OG FOTO THOMAS BERG

I mars 2004 fikk Svein Tore Bøe beskjed om at hans

da tre år gamle sønn, Fredrik, hadde fått en ondartet

svulst i hodet. Han og kona hadde tatt kontakt med

lege allerede to år tidligere, men først flere år senere

ble legen enig med familien. Svulsten hadde da

vokst seg stor i løpet av disse årene og omfattende

behandling måtte til.

Både cellegift og stråling har vært benyttet, men

det er fortsatt mange utfordringer igjen. I dag går

Fredrik i barnehage.

— Ettersom cellegift fører med seg mange utfordringer

ble det besluttet at jeg ikke kunne jobbe. Jeg

ble sykemeldt på grunn av situasjonen til Fredrik

og fikk utbetalt pleiepenger. Jeg hadde liten lyst til å

miste kontakten med arbeidsplassen og forespurte

om mulighetene for å gå på jobb de dagene min

sønn hadde gode perioder. Jeg fikk da beskjed om at

loven var endret fra januar 2004, noe som betydde

at jeg måtte velge om jeg ville jobbe 100 prosent eller

være 100 prosent sykemeldt. Å jobbe fullt var en

umulighet og jeg begynte derfor med pleiepenger,

sier Svein Tore Bøe.

Risiko

På Rikshospitalets barneavdeling traff Bøe en

kollega som også hadde sykt barn. Han hadde fått

diagnosen i 2003 og han hadde derfor jobbet én

dag nå og da og hadde således god kontakt med sin

arbeidsplass.

— I min jobb er jeg avhengig av diverse godkjenninger

for å være operativ. Å være godkjent på

våpen er ett eksempel. Her har politiet treninger

lagt opp i bolker gjennom hele året. Til sammen 40

timer. Det er naturligvis ikke mulig å sende hele

korpset på trening samtidig og vi blir derfor delt

opp i grupper. Skyteinstruktørene i mitt distrikt

har vært svært velvillig og sagt at jeg kan komme

akkurat når jeg vil uavhengig av gruppeinndeling,

sier Svein Tore Bøe.

Problemet er at når Bøe er fullt sykemeldt finnes

det ingen forsikring dersom han er uheldig og

skader seg under den operative treningen. Det er en

risiko han ikke har valgt å ta.

Avhengig av hverandre

Etter at perioden med pleiepenger var over og

sønnen begynte med annen type behandling, var

12 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


men fikk

ikke lov

Bøe klar for å begynne å jobbe igjen. Men siden han

ikke hadde fulgt de operative treningene, var ikke

godkjenningene gyldig lengre.

— Hos oss tar det ett år å få tilbake disse. Siden jeg

jobber på et lensmannskontor hvor man er avhengig av

at alle er operative, vil det kunne medføre forflytning

til andre tjenestesteder og til andre oppgaver, forklarer

han og fortsetter:

— Jeg velger å tro at loven ikke hadde til hensikt

å lage slike problemer og at det muligens ikke er tatt

høyde for at enkelte yrkesgrupper blir uhensiktsmessig

rammet.

Jeg har tidligere vært i kontakt med Helse- og sosialdepartementet

uten at de helt forstod problemstillingen.

For meg er det for sent, men dessverre kommer det

sikkert noen etter meg som havner i samme situasjon.

Det er å håpe at de slipper denne merbelastningen.

Dette har selvfølgelig også et økonomisk aspekt, da man

kan bli forflyttet vekk fra skifttjeneste og overtidsmuligheter.

Jeg har hatt en lønnsnedgang på godt over kr.

100.000 og det merkes selvfølgelig.

Flere nedturer

I dag er Svein Tore Bøe sykemeldt på grunn av egen

helse. På et eller annet sykehus pådro han seg en spesiell

type lungebetennelse. Det medførte etter hvert sykehusinnleggelse.

Hjemme satt hans andre sønn på syv år og

var redd for at han ble helt alene i den store verden. Bøe

hadde fått væske i den ene lungen. Da den ble tappet

kollapset lungen.

— Lungen har kommet seg opp igjen, men det har

blitt sammengroinger i lungen som hemmer bevegeligheten

til overkroppen og som gjør ganske vondt.

Den er for sikkerhetsskyld kronisk, men det er mulig en

smerteklinikk kan hjelpe. Det er ca et halvt års ventetid,

men jeg er ca halvveis nå, sukker han.

Av og til tar livet uventede vendinger og det må man

bare forsøke å takle. Nå håper Svein Tore Bøe at man kan

få et lovverk som ikke gjør ting enda verre for dem som

blir rammet av sykdom i familien.

Kan ikke uttale seg

En endring i tilleggsforskriftene, har gjort at Svein Tore

Bøe ikke har fått gradering av pleiepenger. I forskriftene

om pleiepenger står det følgende:

«I begge bestemmelser stilles det vilkår om kontinuerlig

tilsyn og pleie, og heller ikke forarbeidene nevner

muligheten for graderte ytelser i forbindelse med at

barnet kan delta delvis i barnehage/skole. Det er derfor

på det rene at det i forbindelse med innvilgelse av pleiepenger

ikke vil være anledning til å gradere ytelsen.»

Ingen på Trygdekontoret i Råde kjenner saken til

Svein Tore Bøe, og kan derfor ikke uttale seg i saken.

www.politiforum.no

thomas,berg@politiforum.no


– En artig problemstilling,

svar språkprofessor Finn-Erik

Vinje på spørsmålet om hvorfor

Politiet ikke skrives med stor

P når Forsvarets skrives med

stor F.

AV THOMAS BERG

— Det er litt sånn som det er i rettssystemet;

tvilen skal komme tillate

til gode. I dette tilfellet gjelder det

at liten p skal komme stor P til gode.

Dermed skal Politiet skrives med

liten P, sier Finn-Erik Vinje.

Ifølge Vinje har Forsvaret lange

tradisjoner med å skrive med stor

forbokstav. Mens Politiet ikke har det.

Og den kjente språkmannen vil ikke


Vinje advarer mot stor P

skrive under på en kampanje for at

Politiet skal skrives med stor P.

— Boka skriveregler er klar i sin

tale. Politiet skal skrives med liten p,

forsikrer Finn-Erik Vinje.

Ikke forskjell

Politiforum har ikke tenkt å gi seg

med den forklaringen og ønsker mer

kjøtt på beinet. Men i Språkrådet har

pipa en annen lyd. For der er de ikke

like sikre i sin sak som det Vinje er:

— I utgangspunktet bør det vel

ikke være noen forskjeller på Politiet

og Forsvaret, og derfor mener jeg

Politiet må skrives med stor P, sier

språkkonsulent Eilov Runnestø i

Språkrådet.


Annonse fra EADS, Steria og Netel

NORGES NYE NØDNETT NØDNETT:

Dekning og

sikkerhet viktigst

– Det er to viktige stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere:

Dekning og sikkerhet! Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgraden

eller sikkerheten. Dårlig samband kan bety forskjellen mellom liv og død,

sier Sterias Hans-Peter Röder.

RÖDER ER OVERBEVIST om at det i

dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger

som oppfyller Stortingets funksjons-

og sikkerhetskrav til fulle: Tetraeller

Tetrapol-teknologi.

Steria er en av tilbyderne til det nye

digitale nødnettet i Norge. I ryggen har

selskapet blant annet EADS, European

Aeronautic Defence and Space Company.

25 000 blålysbrukere på samme nett

Nødnettet er et kjempeprosjekt som

Justis- og politidepartementet nå har

ansvaret for. Etter ti års utredninger kom

det formelle startskuddet i slutten av

2004. Da vedtok Stortinget å bygge et felles,

digitalt nødnett for brannvesen, politi

og helsevesen i Norge. Dermed er det

gjort klart for anskaffelse av et helt nytt

system som skal kunne brukes av 80 000

personer, hvorav 25 000 kommer fra blålysetatene.

Den landsdekkende utbyggingen

er beregnet å koste 3,6 milliarder kroner.

Nødnettet skal etter planen stå ferdig

senest innen utgangen av 2009.

Steria er med i konkurransen, gjennom

samarbeidet med fransk/tyske EADS og

norske Netel AS. EADS er en av Europas

største leverandører av kommunikasjonsløsninger.

Selskapet har store leveranser på en

rekke områder, og står bak Airbus, militære

flytyper og våpensystemer. Konglomeratet

er tungt inne i både romforskning og telekommunikasjon.

Franske Steria har samarbeidet

med EADS siden 2003.

Netel AS, eid av Peab AB, er på sin side

ekspert på nettverksplanlegging og utbygging,

noe som kreves når mer enn tusen

basestasjoner skal settes opp.

Optimal dekning og talefunksjon

– Norge er kanskje sent ute med å realisere

et slikt nett, sammenlignet med flere

andre land i Europa. En fordel med dette

er at vi kan se og lære av hva andre har

gjort før oss, sier Röder.

Han understreker at Justis- og politidepartementet

for øvrig har gjort en kjempe-

jobb med forarbeidet. – Stortingsproposisjonen

om det framtidige radiosambandet

for nød og beredskap er velskrevet og

svært godt gjennomtenkt, sier han. For

eksempel ser de ikke bare på selve dekningen,

men også på kvaliteten på den.

Om en ulykke skjer inne i en bygning i

Oslo, på t-banen mellom Majorstuen og

Nationaltheatret eller i en fjellsprekk på

Finnmarksvidda, er kravet entydig: Det

må være radiodekning på stedet, og talefunksjonen

må være optimal.

Röder peker på at Norge utgjør en helt

spesiell utfordring. I motsetning til hva

svenskene har bestemt, setter norske myndigheter

som absolutt krav at tilnærmet

hele den norske fjellheimen skal ha dekning.

Departementet er også svært opptatt

av hvordan nødnettet skal ha optimal dekning

til havs, ikke minst på kontinentalsokkelen

og i nordområdene. Til en viss

grad må systemet da være basert på mobile

enheter, altså at fly og båter har det

nødvendige utstyret.

FOTO: MORTEN BRAKESTAD


– I Sveits er for eksempel mange samband

gått sammen i ett. I alpelandet er 25

ulike instanser involverte i nødnettet. Ikke

bare brannvesen, politi og sykehus, men

også lokale kantoner, spesialsykehus og

private vakttjenester, forteller Sterias

øverste ansvarlige for dette prosjektet.

Tilfellet Torp

Det er ingen tvil om at dagens systemer er

gått ut på dato og utgjør en stor sikkerhetsrisiko

for ansatte i politi og lensmannsetaten.

For eksempel har det vært en lang

diskusjon om ulovlig lytting på politiradio

i Norge. Emnet ble kanskje best belyst i

regissør Nils Gaups tv-serie «Deadline

Torp», en dramatisering av kidnappingsdramaet

ved Torp flyplass i Vestfold.

Hendelsen fant sted i 1994. Kidnapperne

– to bankranere – kommuniserte med

politiet ved hjelp av politiradioen. De

nektet å bruke telefonen i boligen de satt

i, til politiets fortvilelse. Dermed hadde

journalistene som dekket saken full oversikt

hele tiden, noe som førte til flere farlige

situasjoner. Kidnapperne fikk blant

annet vite på svensk radio at huset de satt

i var omringet av antiterrorpoliti.

Dermed tok de med seg gislene i bil og

kjørte mot Torp. På veien sto et helt kobbel

av journalister i et veikryss, og fotograferte

dem med blits. Slik lød justisminister

Odd Einar Dørums kommentar etter

å ha sett filmen: «Avlyttingen og publiseringen

av de pågående forhandlingene

påvirket ikke bare forhandlingene og sikkerheten

til gislene, men den må ha vært

en enorm belastning for berørte parter.»

Tilfellet World Trade Center

Terrorangrepet mot New York den 11.

september 2001 er et av de verste og beste

eksemplene på hvor viktig et nødnett er.

Da et politihelikopter forsto at det første

tårnet i World Trade Center var i ferd med

å rase sammen, fikk politimenn inne i

bygget beskjed over sitt samband om å

komme seg ut. Brannmennene hadde ikke

fått noen beskjed og fortsatte å løpe oppover.

343 brannmenn døde, mot 22 politifolk.

Problemet var at de ikke hadde noe

felles nødnett – en dyrekjøpt erfaring.

Det ligger i ordet at et nødnett er en –

dessverre – nødvendig forberedelse for

det utenkelige. Det handler ikke bare om

mennesker som går seg bort på fjellet. Det

handler også om hendelser som ikke skal

inntreffe: Tog som kolliderer, slik vi så i

Åsta-ulykken, hurtigbåtforlis som

Sleipner-ulykken eller Nokas-ranet i

Stavanger. Alle disse tilfellene har til fulle

vist hvor viktig det er for hjelpemannskapene

å ha et felles samband som fungerer.

I dag har hver nødetat sin egen radiokanal,

egen infrastruktur og ulik radiodekning.

Det gjør det vanskelig å samordne

politi, brann- og helsevesen når større

ulykker inntreffer.

Nøytral teknologiplattform

Myndighetene har valgt å la valget av teknologi

være åpent: Det ble tidlig klart at

det ville være uklokt å for eksempel kreve

Det ligger i ordet

at et nødnett er en

nødvendig forberedelse

for det utenkelige,

dessverre.

at Tetra-teknologi skulle ligge i bunn.

Proposisjonen var klar 1. desember 2004,

prekvalifiseringsrunden den 26. april 2005.

Den endelige innbydelsen ble sendt ut til

de kvalifiserte tilbyderne den 3. mai. I

begynnelsen av 2006 underskrives kontrakten

med den tilbyderen som blir valgt.

Samtidig starter en meget intensiv første

utbyggingsfase, som vil dekke det sentrale

Østlandet. Ut fra erfaringene herfra

tas beslutning om den videre utbyggingen

• Hver etat får eget nett innenfor

nødnettet, for sine spesielle behov

• Nødnettet gir anledning til samtalegrupper

på tvers av etater og regioner

• Mye bedre radiodekning i byer, tettsteder

og langs veiene

• Talesambandet blir avlyttingssikkert

• Høy talekvalitet, også der hvor det

trengs mest: I soner med mye støy

• Radioapparatene kan brukes til

dataoverføring, for eksempel kart,

bilder og medisinske data

Annonse fra EADS, Steria og Netel

i fase 2. Den skal dekke hele landet. Det

nye nødnettet skal dekke hele Norge

senest i 2009.

Den menneskelige faktoren

– Det er en stor teknisk utfordring å gå fra

analoge til digitale systemer, sier Röder.

Men den største utfordringen er faktisk en

annen: Det er den menneskelige faktoren.

Hvordan skal man få et svært avansert og

mangfoldig nett til å fungere 100 prosent i

forhold til de mange etatene og mennes-

kene som skal bruke det? Å endre menneskelig

oppførsel gjør du ikke i den første

svingen. Derfor er nødnettet en mye

større personal- og organisasjonsutfordring

enn den tekniske. Selv om de fleste

teknologileverandører ikke prioriterer

dette aspektet, bør i alle fall de ansvarlige

i nødnettprosjektet ha det høyt på agendaen

for å sikre en vellykket innføring blant

dem som skal bruke systemet.

Av Lars Aarønæs

Dette skal nødnettet sørge for

• Overgang fra personsøker til toveis

radio for deltidsbrannmenn

• Alarmfunksjon på apparatene bryter

gjennom all annen trafikk: Det øker

personellsikkerheten, særlig i politiet

• Mye høyere kapasitet enn dagens

ulike nett

• Høy sikkerhet og direkte kontakt

mellom apparater om nettet faller

ut i et område

Kilde: Stortingsproposisjonen om framtidig

radiosamband for nød- og beredskapsnettene,

St.p. 1, tillegg 3, 2004-2005


Annonse fra EADS, Steria og Netel

NORGES NYE NØDNETT

Mulige

teknologiske

løsninger

Hans-Peter Röder er overbevist om at

det i dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger

som oppfyller kravene

til nødnettprosjektet til fulle: Tetra-

og Tetrapol-teknologiene.

HAN BYGGER DETTE synet på Stortingets krav om testet

robusthet og en teknologi som er ferdigutviklet, det vil si at man

ikke ønsker å havne i et utviklingsprosjekt. – Når man skal vurdere

ulike teknologier for kommunikasjon som angår samfunnssikkerhet,

er det viktig å huske på en ting: Løsningen må aldri gå

på akkord med dekningsgrad og sikkerhet. Høy datahastighet

med mulighet for overføring av levende bilder kan ha en viss

betydning, men samband og sikkerhet må prioriteres, ettersom

det kan bety forskjellen på liv og død, slår Röder fast.

FOTO: JOHN NORDAHL

Tetrapol

Tetrapol ble først og fremst utviklet for kommunikasjon under

katastrofer. Tetrapols «fødselshjelper» var det franske gendarmeriet.

Systemet ble utviklet av EADS for denne politistyrken, som

også har halvmilitære oppgaver.

Kravene til systemet var svært høye. Tetrapol skulle tilfredsstille

vilkår som gjelder for oppgaver i såkalt Tactical Combat Communication

– altså kommunikasjon for soldater i en stridssituasjon.

Løsningen er spesielt sterk på dekning og sikkerhet i forhold

til pris. Beregninger

Løsningen må

aldri gå på akkord

med dekningsgrad

og sikkerhet.

viser at det trengs ca. 1000

Tetrapol basestasjoner for å

dekke hele Norge.

Tetrapol er en standard som

i dag brukes i 85 nettverk i 35

land verden over, blant annet i

Sveits, Frankrike, Spania,

Mexico og Singapore. Sammenlignet med 3G og annen ny, relativt

uprøvd teknologi, har Tetrapol i dag lav datahastighet. Dette kan

ses på som en svakhet. Men det er likevel fullt mulig å sende for

eksempel bilder av etterlyste personer og fingeravtrykk, men ikke

levende bilder i full oppløsning. Tilleggsløsninger for «real live

video» kan imidlertid enkelt integreres med Tetrapol-teknologi.

Tetra

Den viktigste konkurrenten er Tetra, en ETSI-standard som opprinnelig

ble konstruert for rent sivile oppgaver. Den ble utviklet

på midten av 1990-tallet og var basert på en åpen standard for

private mobile nettverk som allerede fantes i Europa.

Hovedhensikten den gang var at taxiselskaper, parkeringsvakter

og andre offentlige tjenesteytere skulle få en felles plattform

for kommunikasjon. Det var først senere at man begynte å utvikle

applikasjoner for nød- og beredskapsetater. Beregninger

gjennomført av «Nødnettprosjektet» viser at det trengs ca.

1700 Tetra basestasjoner for å dekke hele Norge. Tetra brukes

av nødetater i Storbritannia, Nederland og Finland, og vil nå også

bli implementert i Sverige.

Også Tetra har lav datahastighet. Det foreligger planer om en

viss økning i datahastigheten i Tetra versjon 2, men ingen leverandør

tilbyr dette i dag.

Samfunnssikkerhet og beredskap

– Tetra og Tetrapol-teknologiene har gjennom mange år bevist sin

robusthet og har i dag et referansegrunnlag som er uten sammenligning

i nødnettsammenheng, hevder Röder. Et nødnett som er

laget for å redde liv, har ikke råd til å ta den risikoen det innebærer

å benytte mer umoden teknologi.

Det nye nødnettet vil spille en sentral rolle innenfor samfunnssikkerhet

og beredskap. I så måte er det i følge Röder sannsynlig

at Forsvaret vil bli en sentral bruker, selv om dette ikke er planlagt

initielt.

– Har man tanker om at Forsvaret skal bruke nødnettet, kan

man ikke velge noe annet enn Tetrapol, hevder han. Denne teknologien

er designet med sikkerhet i fokus helt fra starten av.

Tetrapol-teknologien er i produksjon i NATO i dag, og brukes av

blant andre det tyske forsvaret.

Også når det gjelder dekning mener Röder at Tetrapol er den

eneste løsningen som er god nok i Norge. – Tetrapol er designet

med tanke på slik typografi som vi har her i landet. Vi kan

sammenligne oss med Sveits, og der er Tetrapol brukt i stor grad.

Av Lars Aarønæs


FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM

FOTO: BJØRN VESETH

TETRAPOL – vår løsning for det nye nødnettet

EADS (European Aeronautic Defence

and Space Company) er et europeisk selskap

og verdensleder i markedene for

romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter

og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde

i 2004 inntekter på ¤ 31,4 milliarder,

med rundt 110 000 ansatte. EADS-konsernet

omfatter flyprodusenten Airbus,

verdens største leverandør av helikoptre,

Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA.

EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet

og hovedleverandør til Arianebæreraketten,

de utvikler det militære

transportflyet A400M, og er den største

industrielle partneren for det europeiske

satellittnavigasjonssystemet Galileo.

(www.eads.com)

Manlio Cuccaro,

Vice President Sales, International

Business Development, Defence and

Communication Systems, EADS

– Vi gleder oss til å

samarbeide med

Steria og Netel.

Dette er internasjonale

partnere som er

meget vel forankret i

norsk næringsliv og

offentlig sektor, og

som har praktisk erfaring fra arbeidet

med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner

av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer

på dette

området i 35 land, kan EADS bli en

sentral og viktig byggesten i den utfordringen

norsk samfunnssikkerhet står

overfor.

Netel er et selskap heleid av Peab,

med utbygging av infrastruktur for tele

og data som sitt spesiale. Peab er et av

Nordens største selskaper innen bygg og

anlegg, med 12 000 ansatte og en omsetning

på ca. 20 milliarder kroner. Netel er

markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons

mobilsystemer i Sverige. I

Norge har Netel blant annet ansvaret for

utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket

i samarbeid med Siemens. Kjerne- og

nøkkelkompetansen dekker alle aspekter

ved og ledelse av store landsomfattende

prosjekter. Listen over referanser omfatter

navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS,

Telenor, Siemens og Jernbaneverket.

(www.netel.no)

Erling Nilsen,

adm. direktør Netel AS

– Teamet EADS/

Steria/Netel utgjøres

av tre internasjonalt

forankrede selskap

med mange års erfaring

i Norge, og med

den forståelse og

fleksibilitet som kreves

for å få nødnettet på plass til rett

tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid

innen prosjektledelse og roll-out i

mange tilsvarende prosjekter har gitt

oss uvurderlig kunnskap i vårt videre

arbeid innen norsk samfunnssikkerhet.

Annonse fra EADS, Steria og Netel

Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper

med mer enn 9000 medarbeidere

i 11 land og en omsetning i

2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret

er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004

var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere

er 280. Steria har vært it-partner til

norsk næringsliv og offentlig sektor i mer

enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar,

politi, justis- og tollsektoren. Det

bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning

til drift av tollsystemer, og levering

av komplette it-infrastrukturløsninger

til samtlige politienheter over hele landet.

Kundene omfatter blant andre

Direktoratet for sivilt beredskap,

Domstolsadministrasjonen, Forsvaret,

Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og

politidepartementet, Politiets data- og

materielltjeneste, Politihøgskolen og

Tollvesenet. (www.steria.no)

Kjell Rusti,

adm. direktør Steria AS

– Dersom samarbeidspartnerne

Steria,

EADS og Netel får

oppdraget med å

bygge Norges nye

nødnett, vil Sterias

rolle være integrasjon

på it-siden, spesielt

i operasjonsrommene som nettet skal

styres fra. Sterias nære og lange samarbeid

med politiet innen it, spesielt

med integrering av gamle og nye

it-systemer, gjør oss vel forberedt for

denne utfordringen.


nyheter NOKAS-saken

SPERRET: Ranerne hadde planlagt alt til minste

detalj under NOKAS-ranet. Denne lastebilen sperret

veien for Politiet.

GRATIS TRENINGSVEILEDNING

– også til deg som ikke er medlem!

Tilbudet gjelder ut oktober og kun én gang for ikke-medlemmer.

Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst*

for kun kroner 250 pr. måned

Innmelding skjer direkte på senteret, medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises.

Prøv S.A.T.S 3 ganger GRATIS

Navn:............................................... e-post:.....................................................

www.sats.no

Tlf:................................................Bedrift:........................................................

PF

2: ___/___-05 3: ___/___-05

Gyldig i 2 uker fra første trening. Maks ett kort pr. person. Gyldig til 31.10.05.

1: ___/___-05

2: ___/___-05 3: ___/___-05

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. www.sats.no

Foto: Politiet

Først pepper, så penger

Først kom kritikken. Så kom

smilet. Frivillige som melder seg

til tjeneste under NOKAS-rettssaken

får utbetalt 650 kroner

pr dag i godtgjørelse. 50

kroner mer enn de som deltok i

redningsarbeidet under Tsunamikatastrofen

i desember.

AV THOMAS BERG

Rogaland politidistrikt klarte ikke å få

nok frivillige til å stille opp til NOKASrettssaken.

Massiv kritikk av det første

utkastet angående godtgjørelse førte

til at drøftingen skøyt fart. Resultatet

endte med det dobbelte og litt til.

— De som melder seg frivillig for

fire uker, vil få utbetalt 650 kroner

døgnet fra dag én. De som velger å bli

beordret, får 320 kroner de første 14

dagene, deretter 400 kroner de neste

14 dagene og 550 kroner fra dag 29 og

utover. Personlig må jeg si at jeg ikke

skjønner de som velger å ikke komme

på frivillig grunnlag etter at denne

avtalen er klar, sier konstituert lokallagsleder

i PF i Rogaland, Arild Sandstøl

til Politiforum.

Over 100 mann

Politiet kommer til å stille med over

100 mann under den tre måneder

lange rettssaken som starter i

Stavanger 19. september. Og allerede 12.

september er treningen i gang for dem

som skal delta under Norgeshistoriens

mest omtalte rettssak.

— Når arbeidsgiver startet for å forhøre

seg om frivillige ville melde seg,

hadde de ikke noe pressmiddel. Men

når det viste seg at de ikke fikk nok frivillige,

ble situasjonen litt annerledes,

påpeker Arild Sandstøl.

Flere av landets distrikter har nå

sagt at de er positive til den nye avtalen

og i Oslo anbefaler de medlemmer å

melde seg frivillig.

thomas.berg@politiforum.no


Reservetjenesten

under press

Nå blir det slutt på umenneskelige 50 timers

arbeidsøkter for politiansatte. Bedre vern

av fritiden er resultatet av langvarige

forhandlinger mellom Politidirektoratet

og Politiets Fellesforbund.

TEKST OLE MARTIN MORTVEDT

Nye arbeidsbestemmelser begrenser

sammenhengende arbeid til maks

16 timer.

Politibetjent Ivar Hellene fra Voss

lensmannskontor er godt fornøyd

med hva PF har klart å forhandle seg

frem til. Han viser til at et av de store

kravene fra siste landsmøte nå er

oppfylt – nemlig å få en bedre avtale

for reservetjenesten – hjemmevakten

som mange i Politiet fremdeles må

utføre. Hellene er særlig godt fornøyd

med at det i større grad nå tas hensyn

til at politiansatte trenger hvile

mellom slitsomme arbeidsøkter til

alle døgnets tider.

— Og selvsagt er det bra at vi får

bedre betalt for denne arbeidsformen,

det er jeg fornøyd med. Men fremdeles

er godtgjørelsen for reservetjeneste

på dagtid helg for dårlig. Hjemmevakt

er fremdeles definert som fritid. Det

er litt merkelig å ha ”fri” mens resten

av familien stikker til fjells, og jeg må

sitte hjemme å passe telefonen. For å

passe telefonen mens familien er på

en åtte timers fjelltur, får jeg i dag en

kompensasjon i underkant av hele 130

kroner, mot 60 kroner tidligere, sier

Ivar Hellene en smule ironisk.

Sikret 8 timers døgnhvile

Nå blir det i hovedsak slutt på først å

være på jobb fra klokka 8 – 15, og deretter

ha reservetjeneste klokka 15 – 08.

— Da vil ikke kravet til åtte timers

døgnhvile være ivaretatt. Settes det

opp slik tjeneste, og man må ut i aktiv

tjeneste, må i så fall arbeidsgiver ha

satt opp en back-up som kan steppe

www.politiforum.no

inn om man har sammenhengende

arbeide i mer en 16 timer. Det gjør at

vi i større grad nå må operere med to

skiftordninger med aktiv tjeneste også

utover kvelden. Og i helgene må det

være minst fire personer som deler

reservetjenesten. Dette blir selvsagt

et problem for mindre distrikter som

ikke har nok folk til å sette på vaktlista.

For å få ei vaktliste til å gå, må vi

trolig ha minst 12 politifolk på lista,

sier Hellene.

Lensmannskontor må ha

større bemanning

— Dette griper rett inn i bemanningsproblematikken,

og gir gode

argumenter for tjenestesteder som

trenger større bemanning. Det er

åpenbart at Fürst og Høverstadrapporten

nå må revurderes. Politidirektoratet

planlegger bemanning

ut fra denne rapporten, nå stemmer

rapporten ikke lenger med virkeligheten,

sier Hellene.

Han er ikke i tvil om at vaktdistrikt

som ikke har nok av egne folk å

sette inn, vil måtte ha ordninger med

bistand av nabovaktdistrikt, noe

som vil kunne føre til både tre og fire

timers venting for publikum.

Lavere levealder

— Det er en alvorlig tankevekker at

politifolk har seks sju år lavere

gjennomsnittlig levealder enn resten

av Norges befolkning. Det til tross for

at vi ved opptak på Politihøgskolen

trolig har bedre helse enn landsgjennomsnittet.

Noen og enhver gjør seg

tanker om dette er yrket å bli gam-

nyheter nye arbeidstidsbestemmelser

Foto: Henning Hegbom

BEDRE VERN:

Ivar Hellene ved

Voss lensmannskontor

er fornøyd med

at det i større

grad tas hensyn

til ansattes

behov døgnhvile

i nye arbeidstidsbestemmelser.

mel i. Samtidig vet jeg det er viktig at

erfarne tjenestemenn utfører operativ

tjeneste. Hos oss er det fem ansatte

over 50 år som går den krevende

reservetjenesten. Vi hadde aldri fått til

noen tjenesteliste hvis disse gikk ut av

reservetjenesteordningen,

sier Hellene.

Selv er han 45 år, og merker tøffe

vakter på kroppen.

— Jo eldre vi blir, jo mer merker

vi slitasjen. Tidligere i år hadde jeg ei

arbeidsøkt på 46 timer i ett avbrutt

av 1,5 time i senga. Da gikk det to tre

dager før jeg var meg selv igjen, sier

den erfarne politimannen.

Advarer mot ulike fortolkninger

Det er viktig at arbeidsgiver og

arbeidstaker har en lik fortolkning av

de nye arbeidstidsbestemmelsene. For

som han sier:

— Dette har noe med arbeidsmiljøet

å gjøre. Det er arbeidsgiver

som tjener aller minst på forskjellige

fortolkninger. Blir det for mye

uro, fører dette til frustrerte og

demotiverte medarbeidere. Politiet er

vant med klare retningslinjer.

Uklarhet vil ikke føre noe godt med

seg, hevder Hellene, og legger til:

— Jeg vil oppfordre de lokale

arbeidsgivere og tillitsvalgte så langt

det er mulig å utarbeide tjenestelister

som gir minst mulig rom for

tolkninger og skjønn. Det er nødvendig

for å hindre uro på arbeids

plassen, sier Hellene.

redaktor@pf.no

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 19


nyheter fangetransport

– Galt å konkurranse

Lokallagslederne i

Søndre Buskerud, Tele-

mark og Vestfold mener

fangetransport er en

politioppgave og ikke

bør utføres av private

vekterselskaper. For

sju millioner kroner

hevder Politiet at de

gjør jobben bedre selv.

AV THOMAS BERG

Prøveordningen om at private vekterselskap

skal utføre fangetransport,

skal evalueres i september. Da vil Politiet

få et svar på hvordan fremtiden

vil se ut når det gjelder fangetransport.

Dagens prøveordning gjelder

frem til oktober 2006.

Politiets Fellesforbund Telemark,

Vestfold og Søndre Buskerud, mener

at prøveordningen med vaktselskap

som utfører fangetransport ikke

utnyttes optimalt.

Lokallagslederne Jan Magne Hagen

i Søndre Buskerud og Jone Blikra i

Telemark mener bestemt at Politiet

må få mulighet til å levere tilbud på

såkalte “anbudskonkurranser” på

fangetransport, hvis det blir bestemt

at fangetransport skal privatiseres.

— Dette er oppgaver som Politiet

kjenner godt og som vi har gjort i

mange år. Dessuten har vi både kjøretøy

og nett som kan brukes til fangetransport,

mener Jone Blikra.

Vår jobb

— I prinsippet mener vi det er galt å

konkurranseutsette bruk av makt. Når

vi har det formelle ansvaret, bør dette

henge sammen med at vi også utfører

tjenesten, mener Jan Magne Hagen i

Søndre og Jone Blikra.

Årsaken er at oppgaver som

egentlig er forbeholdt Politiet nå blir

privatisert.

Foto: Ole Martin Mortvedt

— Vi mener at ressursene kunne

vært mer fleksibelt utnyttet dersom vi

var tilført midlene til fangetransport.

De samme personene som kjører

fangetransport kunne avlastet som

blant annet arrestforvarere. Det er

ikke tvil om at disse gjøremålene var

en merbelastning i en ellers hektisk

hverdag, og at mange av våre medlemmer

ser det som en fordel å slippe

transportene, sier Jan Magne Hagen

og lokallagsleder Per Holt i Vestfold.

— Det trenger ikke å være tre-års

høyskoleutdannede politifolk som tar

disse transportene internt i politiet.

Vi ønsker å videreføre modellen fra

blant annet Oslo, der man ansetter

sivilt personell i politiet for å ta disse

transportene. Det gir oss fleksibilitet,

presiserer Jone Blikra.

Risiko

Ansvarsforholdet er regulert på den

måten at det er Hafslund som har

ansvaret for arrestantene under

LOKALLAGSLE-

DERE:

Jan Magne

Hagen (t.v), Jone

Blikra og Per Holt

mener Politiet må

få mulighet til å

levere tilbud på

såkalte “anbudskonkurranser”


fangetransport,

hvis det blir

bestemt at fangetransport

skal

privatiseres.

transporten og fremstillingen. Politiet

har ansvar for å “sile” ut risikofanger i

henhold til instruks hvor dette er nærmere

spesifisert – tre nivåer på risiko,

lav, middels og høyrisiko. Sistnevnte

tar Politiet selv. Det er Politiet selv

som vurderer risikoen.

— I praksis betyr dette at det er

Hafslund som tar kremjobbene, mens

vi må ta de vanskeligste og farligste

fangene, sier Jone Blikra.

For 2005 er det satt av sju millioner

kroner, som skal dekke transportene.

Dette innebærer også at hver enkelt

transport blir registrert og kostnadsberegnet.

— Vi vet ikke hvilke lønns-og

arbeidsvilkår vekterne jobber under. I

oppstarten var det 25 personer knyttet

til virksomheten. Da var det kun seks

faste, sier Jan Magne hagen, og får

støtte av Jone Blikra.

Evaluering i september

I løpet av september skal Politidirek-

2 0 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


utsette bruk av makt

toratet ha klar en evalueringsrapport

(utført av Veritas red. anmerk) hvor

blant annet økonomi og resultater

skal diskuteres.

— Vi kommer til å beregne hva det

vil koste å privatisere driften, og sammenligne

det med hva det vil koste

at Politiet gjør den samme jobben.

Men det er liten tvil om at dette er et

spennende prosjekt, sier koordinator

i fangetransport-prosjektet i POD,

Annar Hansen til Politiforum.

thomas.berg@politiforum.no

Tilbakemeldingene Espen Oustorp

og Trond Holt får når de kjører

fangetransport er meget gode. Og

fangene selv savner ikke akkurat

“blåskjortene”.

— Man må ikke være Politi for kjøre

fangetransport. Vi håndterer denne

oppgaven minst like bra som Politiet.

Og vi kommer langt med å snakke med

fangene, ta seg god tid og ta en røyk

sammen med dem, sier Trond Holt og

Espen Oustorp, som har jobbet i Hafslund

siden oppstarten for snart ett år

siden.

De kan begge bekrefte at tilbakemeldingene

fra fangene er positive, og de

legger heller ikke skjul på at fangene

selv foretrekker å bli fraktet av Hafslund

fremfor Politiet.

Trond Holt og Espen Oustorp forteller

at transportører i Hafslund får bedre

betalt jo flere fanger de har med i bilen.

Ørnhøi bekymret for samfunnets muligheter til å kontrollere

— Rettsstaten har presise og legale rammer

rundt den virksomheten Politiet driver. Politiet

har klart definerte oppgaver som ansvarliggjør

Politiet, og hvor samfunnet kan utøve politisk

kontroll om politikerne vil. Kontroll av denne

virksomheten er grei, fordi rammene til enhver

tid er oversiktlige. Men hvis man privatiserer

politioppgavene ut i samfunnet, forsvinner

www.politiforum.no

Foto: Thomas Berg

INGEN TING

Å FRYKTE:

Politiet

trenger ikke

å bekymre

seg. Vi gjør

jobben

like godt,

sier Trond

Holt (t.h)

og Espen

Oustorp.

– Mister ikke sensitiv informasjon

tydeligheten og muligheten for å kontrollere.

En god politimann skal kjenne sitt ansvar og

tydeligheten rundt dette. Dette vil ikke være

like tydelig om tradisjonelle politioppgaver

fragmenteres, sier Stein Ørnhøi.

Den tidligere SV kjempen som sier: ”Det er

viktig å tenke prinsipper, og ikke la praktiske

og økonomiske hensyn komme i veien.”

På det meste kan de transportere tre

fanger. Og de er godt fornøyde med den

gjeldende avtalen de har i dag.

— Hvis Politiet tror at de mister

sensitiv informasjon om de ikke kjører

fangetransport, tar de feil. Vi skriver

selvsagt rapporter og informerer om alt

vi hører, bekrefter Holt og Oustorp.

— De som tror vi tjener store penger

på fangetransport, tar grundig feil, sier

Tore Nordermoen, fagsjef Spesialtjenester

i Hafslund Sikkerhet Bedrift., og

fortsetter:

— Totalt sett har det gått bedre enn vi

trodde. Vi forventet flere praktiske problemer

enn det vi har hatt. Dessuten får

vi mange gode tilbakemeldinger, også

fra fangene, sier Tore Nordermoen.

— Hvordan ser fangene på å bli hentet

av dere kontra Politiet?

— Det virker som fangene er roligere

og har et mindre anstrengt forhold til

oss enn de har til Politiet. Kanskje først

og fremst fordi det er Politiet som har

pågrepet dem og ikke oss, svarer Nordermoen.

— Hva synes du om at Politiet sier at

dere tar kremjobbene mens Politiet må ta

“verstingne”?

— Den teorien er jeg ikke enig i. Siden

Politiet gjør høyrisikojobbene betyr

jo bare at de får brukt sin kompetanse

og erfaring på de oppdragene hvor det

faktisk er behov for det. En kompetanse

vi ikke har i dag.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 21


nyheter nye politimetoder

Oslo politidistrikt bruker

i underkant av 3000

dagsverk eller nærmere

100 millioner hvert år

på transport og sikring

av fanger. Bruk av video-

overførte rettsmøter

kan trolig spare inn

store deler av beløpet.

Kan spare millioner

med ny teknologi

TEKST OG FOTO

OLE MARTIN MORTVEDT

Transport av fanger og politifolk er

i ferd med å kvele polititjenesten

mange steder. Privat fangetransport

i millionklassen har blitt påtvunget

politiet, og flere spør om Politiets

monopol på tvangsinngrep overfor

innbyggerne nå står overfor

et veiskille.

— I realiteten er vi tvunget til

å utvikle oss, og vi ser at vi må

utnytte de tekniske mulighetene

som teknologien gir, sier politiførstebetjent

Grete Lien Metlid ved Voldsavsnittet

Oslo PD.

Forsøksprosjektet

I 2004 startet Oslo politidistrikt

arbeidet med å overføre møter

og avhør gjennom videolinker

både i inn- og utland. Ved siden

av å direkte overføre møter, har

de også vært i stand til å ta opp

lyd og bilde til senere bruk. I år

har Justisdepartementet etablert

forsøksprosjektet om bruk av videokonferanse/fjernmøteteknologi

i

domstolene. Høringsfristen er 1.

oktober. Dette prosjektet beskriver

langt på vei det Oslo PD er i full

gang med.

I tillegg har Oslo PD dratt veksler

på erfaringer gjort gjennom videoavhør

– prosjektet som foreløpig er

parkert i Politidirektoratet i påvente

av større gjennomføringskraft.

Store fordeler

Politispesialist Ole Jakob Øglænd

ved Voldsavsnittet i Oslo PD har vært

prosjektleder for videokonferanseprosjektet.

Han er overbevist om at

det ligger store besparelser med å

ta videooverføringer i bruk i langt

større skala enn i dag.

— Vi ser at vi daglig må avgi

dyktige etterforskere til ren fangetransport,

og vi ser at ordensavdelingen

nærmest går i vakuum

fordi at politifolk er opptatt med

å holde vakt over fanger rundt

om i rettslokaler, eller drive med

fangetransport. Når vi etterforsker

mellom 8 og 14 drap, samt et utall av

drapsforsøk i året, blir det vanvittig

ressurssløsing å arbeide som vi

driver i dag, sier Øglænd.

NYE ARBEIDS-

METODER:

Direkte overførte

bilder og lyd gir

politiet nye

muligheter i å utnytte

ressursene

på en langt bedre

måte på mange

områder.

Ved siden av store økonomiske

fordeler, ligger det også betydelige

menneskelige besparelser.

— Slik det fungerer i dag, henter vi

fanger på for eksempel på Ringerike

dagen før rettsmøter hvor vi setter

de på glattcelle til neste dag. Selve

rettsmøtet er kanskje over på en halv

time. Deretter transporterer vi fangen

tilbake. For fangen representerer

dette en forholdsvis stor belastning.

Hvis det i tillegg skulle dreie seg om

Bruksområder for videokonferanser:

■ Fremstilling av siktede for fornyet varetektsfengsling.

Link mellom fengsel og retten.

■ Avhør av fengsel fra fengsel. Link mellom

fengsel – Politiet.

■ Avhør over lange avstander innen Politiet i inn- og

utland. Link mellom norsk Politi og utenlandsk

Politi – alternativt med mobil enhet fra

norsk Politi.

■ Overføring av alle typer møter. En skjerm viser

deltagerne mens en annen skjerm viser kart,

presentasjoner, bilder av mistenkte, bevis m.m.

Link mellom politidistriktene ved både stasjonære

og mobile enheter.

2 2 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


— Bruk av videooverførte

møter kan spare Politiet for

millionbeløp og stort tidstap.

en transport av farlige fanger, ser alle

at det blir kostbart å engasjere både

politihelikopter og pansrede kjøretøy

for å hindre anslag mot rømningsfarlige

fanger, sier Øglænd.

— Blir møtedeltagerne forstyrret

av teknikken?

— I startminuttene til en viss

grad. Men utover i samtalen ser vi

hvordan partene glemmer at det er

en videokonferanse, og konsentrerer

seg om det som blir sagt. Vi hadde en

kvinnelig etterforsker som spurte avhørte

etter avhøret om hvordan han

hadde oppfattet kommunikasjonen.

Han svarte:

— Du, jeg tror vi to har noe på

gang. Men jeg vil påpeke at det er

viktig at de som skal bruke utstyret

er trent på forhånd. I utgangen av

2006 skal Politihøgskolen og avhørsinstruktørene

ha utdannet nær

2000 etterforskere. De mangler bare

å få utstyret ut i politidistriktene,

sier Øglænd.

Effektiv etterforskning

— Direkte overføring mellom Rettsmedisinsk

institutt og Voldsavsnittet

www.politiforum.no

ved obduksjoner har gitt etterforskningsledelse

og etterforskere

mulighet til en helt ny innsikt i de

skader den drepte ble påført tidlig i

etterforskningen. Opplysningene kan

brukes i avhør alt samme dag som

etterforskningen starter. Tidligere

kunne det ta uker før viktige

spørsmål ble avklart i direktemøter

med travelt opptatte rettsmedisinere,

forklarer Øglænd.

I tillegg kan videooverføringer

brukes i saker hvor det er vitner

som synes det er særlig belastende

å møte i retten, og hvor det

er god grunn for å skjerme

de fra den belastningen.

Særlig gjelder dette voldsutsatte

kvinner hvor det

for offeret fremstår som

en stor belastning å møte

gjerningsmannen.

redaktor@pf.no

Foto: Emile Ashley

Fungerte i Abu Graib

Advokat Brynjar Meling er trolig den eneste

norske advokaten som har forsøkt avhør via

direkteoverført videokonferanse. I Krekarsaken

var det nødvendig å avhøre en person

som av alle steder satt i det beryktede

fengslet “Abu Graib” i Irak. Både lang reiseavstand

og et omfattende sikkerhetsproblem

gjorde at norske politimyndigheter valgte å

gjennomføre videoavhør.

— Som etterforskning synes jeg fjernavhørene fungerte

glimrende den gangen. Teknikken var god, og

tjenestemennene hadde kompetanse. Jeg har dog, ut

ifra rettssikkerhets prinsipper, klare problemer med

dette i vanskelige saker. Man tar bort det definerbare,

den følelsen som ligger i rommet ved den blotte tilstedeværelse,

noe som kan være avgjørende i forhold

til troverdighet. Men, som alternativer til bevisopptak,

som skal leses opp, er det å få det tatt opp på “bånd” et

bedre alternativ, men det er klart at aktørenes manglende

tilstedeværelse er et problem. Det kan oppstå

udefinerte allianser mellom de tjenestemenn som

er på den avhørtes side av kameraet, som kan skape

lojalitet, eller vansker for den avhørte. Jeg er overbevist

om at dette er ressursbesparende og samfunnsøkonomisk

nyttig. Jeg mener dog at det bør settes en grense

i forhold til de avgjørende bevis i saken. Altså jo mer

sentralt et bevis er, jo mer varsom må man være. Så

dette er ikke uproblematisk, sier Brynjar Meling.

AVIS ann_PolitiFourm aug 30-06-05 13:54 Side 1

Er du medlem av

Politiets Fellesforbund?

Da får du 20% rabatt på

våre sesong- og weekendtilbud

Avis Bilutleie ønsker alle

medlemmer en fin sensommer

- vi tar deg dit du vil

KAN SKAPE LOJALITET:

— Det kan oppstå

udefinerte allianser

mellom de tjenestemenn

som er på den avhørtes

side av kameraet, som

kan skape lojalitet, eller

vansker for den avhørte.

For avtalenummer

se www.pf.no eller

kontakt oss på e-post:

ki@avis.no

For priser og bestilling:

Avis Reservasjonskontor

telefon 815 33 044

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 3


eportasje ved forhandlingsbordet

A T

mann

Forhandlingssjef. Det smaker taktikk, lange møter og en dose

utholdenhet. Ingredienser er tøffe krav fra medlemmer og

steile forhandlingsmotparter. Rett og slett grunnlaget for en

fagforening – medlemmenes arbeidsvilkår.

allerede bygd inn et sterkere vern av våre mens andre bare vil ha bedre betalt. Og

medlemmers fritid for å ta større hensyn til noen synes det er greit med lange arbeids-

negative helsemessige effekter ved å ikke få økter, fordi det gir lengre friperioder og

tilstrekkelig hvile, sier Nielsen.

færre helger som blir berørt av reserve-

Nielsen berømmer samspillet med tillitstjeneste. Det har vært en læringsprosess,

Kostbar

– for Politiet

AV OLE MARTIN MORTVEDT

I nærmere tre år har forhandlingssjefen

i Politiets Fellesforbund (PF) levd med en

oppsagt avtale om Politiets arbeidstidsbestemmelser

(ATB). Og i tre år har han

levd med tøffe krav fra medlemmene

som har banket i bordet. Kravene har

vært at nå må PF få fjerne hele reservetjenesten,

eller sørge for solid betaling for

hjemmevaktordningen.

— Nå har vi fått en avtale jeg må si

meg fornøyd med. For oss i forhandlingsdelegasjonen

er det to forhold som har vært

helt vesentlige å jobbe etter. Nemlig landsmøtevedtaket

PF gjorde i fjor om å på sikt

avskaffe reservetjenesten. I tillegg har vi hatt

fokus rettet mot helse og sikkerhetsrisikoen

ved å jobbe for lenge om gangen, sier Victor

Bjørn Nielsen, PFs forhandlingssjef.

Organisasjoner i samspill

— Under arbeidet med ny ATB, oppdaget

vi at overvåkingsorganet ESA har påpekt

at norske arbeidstakere ikke er godt nok

vernet i forhold til å arbeide på fritiden.

EUs regler var faktisk strengere enn den

norske Arbeidsmiljøloven. Nå blir det ny

Arbeidsmiljølov fra januar av, der EUs regelverk

er bygd inn. Vi har i den nye ATBen

valgte fra Norsk Tjenestemannslag og Parat,

og legger til:

— Gjennom dette samarbeidet har vi

også fått trukket på kompetanse fra deres

hovedorganisasjoner, LO og YS i tillegg til

vår egen, Unio.

Bli kvitt avtalen

— Vi har vært samstemt i våre krav

overfor arbeidsgiver, og vi har snakket

med en stemme. Det har gjort at vi samlet

har stått sterkere enn om vi skulle kjørt

kampen alene. Likevel har det vært tøffe

forhandlinger med arbeidsgiver, og vi

har opplevd både brudd og stopp i

forhandlingene flere ganger. Gjennom

uformell kontakt har vi kunnet sondere

om det har vært grunn for å fortsette

forhandlingene. I august ble en endelig

avtale underskrevet.

— Hvordan har du opplevd kravene fra

PF-medlemmene?

— Kravene har ikke vært entydige. Noen

vil bli kvitt hele reservetjenesteordningen,

særlig i forhold til å forstå behovet for

døgnhvile. Forskning utført i forskjellige

land har påvist klare helsemessige skadevirkninger

og betydelig større risiko for

ulykke ved å jobbe for lange skift uten

tilstrekkelig hvile. Den mest alvorlige

helsemessige konsekvensen er at politifolk

i Norge lever i gjennomsnitt 6,7 år kortere

enn landets befolkning. Og det til tross

for at vi ved opptak til Politihøgskolen er

i gjennomgående bedre form enn gjennomsnittet.

Når vi samtidig vet at politifolk

trener mer enn en gjennomsnittlig

nordmann, er dette faktorer som i utgangspunktet

skulle tilsi høyere levealder enn

gjennomsnittet. Dette er alvorlig. Vi er derfor

nødt til å sette begrensninger hvor mye

våre folk kan jobbe uten hvile, sier Nielsen.

Dokumentasjon fra professor Torbjørn

Äkerstedt ved Karolinska Institutet har vist

at risikoen for alvorlig ulykke stiger voldsomt

allerede når man har arbeidet 12 timer

i strekk, eller hvis man ikke har mer enn

11 timer døgnhvile mellom arbeidsøktene.

2 4 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

Foto: Thomas Berg

Foto: navn


B

— For oss i forhandlingsdelegasjonen er det to forhold som har vært

helt vesentlige å jobbe etter. Nemlig landsmøtevedtaket PF gjorde i

fjor om å på sikt avskaffe reservetjenesten. I tillegg har vi hatt fokus

rettet mot helse og sikkerhetsrisikoen

Dette kommer som en tilleggskonsekvens

til lavere levealder.

Alvorlige konsekvenser

— Når enkelte av våre medlemmer ønsker å

jobbe lange skift for å ta ut lengre sammenhengende

friperioder, er det viktig for

de å være klar over at det er den samlede

belastning som gir utslag på levealder og

helse. Derfor hjelper det bare i mindre grad

å ta hensyn til dette etter man har passert

40. Både arbeidsgiver og de som setter opp

tjenestelistene bør ta hensyn til dette når

denne kunnskapen nå er kjent, anbefaler

Nielsen.

— I ny ATB skal det i utgangspunktet

være minst 11 timer arbeidsfri i løpet av en

24 timers periode. Det er skremmende å se

på en rekke av de innrapporterte tilfellene,

hvor vi ser at det regelmessig forekommer

at politiansatte jobber 40 – 50 timer i strekk.

Konsekvenser er at politifolk har blitt etterforsket

for brudd på Vegtrafikkloven fordi

at de hadde sovnet bak rattet. Listen over

ulykker og nestenulykker er for lang. Og dette

er ikke bare arbeidstakerens ansvar. Vi har

derfor nå begynt å se på hvordan arbeidsgiver

kan ansvarliggjøres når arbeidstakere har

jobbet for lenge, sier Nielsen.

www.politiforum.no

Uenige om fortolkninger

Fremdeles er det fire fem punkter hvor

partene ennå ikke er enige i fortolkningene.

— Jeg ser det ligger et stort ansvar på oss

for å bli enige om fortolkningene, og at dette

er en utfordring, sier Nielsen.

Han vil ikke fokusere på uenigheten. Men

Politiforum erfarer at uenigheten går på

forhold rundt utøvelse av reservetjeneste

som i utgangspunktet er definert som fritid.

Spørsmålet som ennå henger i luften er hva

skjer med kravet til døgnhvile hvis en politimann

må foreta utrykninger fra hjemmevakten

flere ganger om natten. Spørsmålet

om dette er tilstrekkelig med døgnhvile til å

møte opp på jobb klokka åtte neste morgen

er trolig ennå ikke avklart. Forkortelsen NAP

er lansert. Det innebærer et umiddelbart

krav om Ny Arbeidsfri Periode når man

egentlig skulle vært på jobb. Og vil man i så

fall få de tilleggene man skulle hatt om man

tar ut en NAP?

Avhengig av tillit

I tillitsmannsapparat er det tradisjon for å

ha en bred demokratisk prosess mot mål og

arbeidsmetoder. Spørsmålet er hvordan en

forhandlingssjef forholder seg til de mange

forskjellige krav, en demokratisk prosess når

forhandlingene tilspisser seg og tilbud blir

fremsatt og krav kategorisk avvist.

— Det er selvsagt umulig å sende ut til avstemning

både til medlemmer og til styrende

organ enhver beslutning vi tar underveis

i møtene. Jeg er helt avhengig av å ha et

klart mål, og en god forståelse for hva som

er viktigst. Samtidig må vi som forhandler

ha gode antenner for hva som er mulig å

oppnå opp mot hva som vil være en død sak.

Vingling underveis gjør det vanskelig for

motparten å forholde seg til oss på en seriøs

måte. Jeg er opptatt av å gjøre det enkelt for

motparten i den forstand at det også skal

være lettere for motparten og argumenter

for løsningen hos sine oppdragsgivere. Selv

om vi sitter på hver vår side av forhandlingsbordet,

og slikt sett er motstandere, er vi

likevel avhengig av gjensidig tillit. Dette er

helt kritisk i en forhandlingsposisjon, sier

Victor–Bjørn Nielsen, som ennå ikke kan

slappe helt av i forhold til å lose ATB gjennom

som hel ved.

Nå gjenstår å se praktiske virkninger av ny

ATB. Reservetjenesten som arbeidsform vil

på mange steder komme under press både av

hensyn til døgnhvilen og fordi at det blir en

mer kostbar tjenesteordning for arbeidsgiver.

redaktor@pf.no

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 5


eportasje

TEKST OG FOTO MORTEN LIE WOLD

Etter 17 døgn på åpent hav, kunne

vi skimte den 1900 meter høye Mt.

Pelee på Martinique og endelig rope

de etterlengtete ordene “land i sikte”.

Tiden i Karibia gikk med til typisk

Karibialiv, som innebærer dykking,

solbading, drikke høye og fargerike

drinker og treffe andre seilere. Etter

en fin måned langs de såkalte

Leeward Islands, seilte vi videre mot

det Søramerikanske kontinentet. Vi

staket ut kursen mot Colombia. Vi

visste at Colombia var et uhyre interessant

land, sett med politiøyne. Til

tross for mange advarsler om å styre

unna dette mafiastyrte landet med

høy kriminalitet og korrupt Politi, så

tok vi sjansen.

Kriminalitet i høysetet

Colombia er det landet som forsyner

mest kokain til resten av verden. Nærmere

80 % av all kokain i verden kommer

fra de høye fjellene i Colombias

innland. Dette har ført til et omfattende

mafianettverk i dette ellers så vakre

og smilende landet. Med en sterk mafia

i landet, råtner systemet innenfra.

Kokainsmuglerne har mye penger og

penger gir som kjent makt. Statsledere

og Politi blir kjøpt og betalt for å ligge

unna; på den måten blir Colombia

jorda rundt

Møtet med Colombia ble ikke

akkurat som mannskapet på

S/Y Blaatur hadde regnet med.

SHAVE IN THE SUN:

Tom Georg gjør sin

morgenbarbering utenfor

“stuedøra” i Los Roques,

Venezuela.

På patrulje

verdens største

leverandør

av dette hvite

narkotiske

stoffet.

Det første

som møtte

oss da

vi kastet

trossa i land

i havnebyen

Cartagena i

Colombia, var

en fyr med sigarettsneipen i munnen

og ei avsaget hagle hengende lett over

skulderen.

— Velkommen til Colombia, sa

haglemannen med et bredt og tannløst

smil. Vaktmesteren på marinaen

vår hadde utstyrt seg med ei avsaget

hagle. I gatene suste store lastebiler

med 12,7 på taket og soldater nedlesset

av amerikanske M-16. Politiet krydde

overalt. Enhver vekter, portier og

butikkansatt var utstyrt med kortløpet

hagle og med beltet stappfull av

ammunisjon. Men det var ikke utbrutt

krig; dette er den Colombianske

hverdagen.

Hyggelig møte med kolleger

— Det er klart vi kan få til en patrulje

med dere, sa kommandant Pablo Ruiz

SKREMMENDE

SYN:

Vi fikk overvære

en ransaking

av et engelsk

fartøy. Eierne

var pågrepet og

satt i avhør;

allikevel holdt

havnepolitiet høy

beredskap under

ransakingen. De

kunne fortelle

om episoder hvor

smuglernes medsammensvorne

hadde aksjonert

for å få ut stoffet

før politiet fant

det.

(38). Han viste oss villig rundt på den

kummerlige politistasjonen. Men da

vi spurte om korrupsjonsproblematikk

og mafia, fikk han et drag over

ansiktet.

Politiet i Colombia jobber

intenst med å opprette tillit hos

publikum. Vi har pusset støv av loven

mot korrupsjon og bestikkelser, mens

kampen mot narkotikatrafikken og

mafiaens kraftige klør har startet,

forklarte han oss alvorlig.

Han fortalte om den store mafialederen

Pablo Escobar som ble skutt og

drept under en samordnet politiaksjon

mellom USA og Colombia i 1998.

Dette var starten på Colombias tunge

vei til et velfungerende demokrati

uten nevneverdig utøvelse av korrupsjon,

bestikkelser, narkotikaproduksjon

og utbredt mafiavirksomhet.

Vi kjørte rundt i gatene i den uniformerte

Toyota Hi-Luxèn og fikk en

veldig positiv opplevelse. Vår skepsis

til våre Colombianske kolleger ble

gjort til skamme. Vårt inntrykk var

at publikum hadde et fint forhold til

lovens lange arm. Politiet nøt respekt

som en følge av tillit, ikke frykt.

Vi spurte nysgjerrig om våpenproblematikken

i Cartagena og henviste

til alle vektere og vaktmestere som

“løp rundt” i byen med våpen. Kommandanten

forklarte at dette var et

problem, og som medførte at Politiet

måtte holde høy beredskap når de var

på jobb. Men de forsøker å begrense

våpenmengden ved å stramme inn

på reglementet.

2 6 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


INTERNASJONALT:

Tom Georg og jeg

sammen med kommandant

Ruiz til

høyre og sersjant

Zapata i midten.

i Colombia

Da vi spurte

om Politiets

våpeninstruks,

ble vi møtt med

et lite flir. “Vår

instruks er å

komme hele

hjem etter jobb”

forklarte han.

— Vi bruker

våpen når vi må,

og ingen stiller

spørsmål etter

en episode, med

mindre det er

klare overtramp.

På den måten

taper vi ikke

kampen mot de kriminelle.

Positivt overrasket

Kriminalomsorgen i Colombia står

ikke tilbake for norsk standard. Vi ble

positivt overrasket da vi fikk forklart

at fengslene har et “tilbake til samfunnet”

program, hvor fangene først

får tilbud om utdanning og senere får

anledning til å jobbe ute i samfunnet

i soningstiden. Dette var en modell

de følte stor suksess med, skal vi lytte

til kommandant Ruiz sine meninger.

Det som imidlertid skiller seg

kraftig fra norske forhold er ideen

om “rabattordninger”. Dersom man

bryter tilliten om utdanning og jobb,

eller senere havner i en ny kriminell

løpebane, vil straffene fordobles for

hvert enkelt straffbare forhold; inntil

maksimumsstraffen på 15 år. Det

www.politiforum.no

SMUGLING:

Narkotikapolitiet

på flyplassen tok

godt imot oss kolleger

fra Europa.

Der fikk vi en

grundig innføring

i smuglingsproblematikken

fra

Colombia til USA

og Europa.

betyr at man kan få 15 års fengsel for

biltyveri i Colombia, bare man stjeler

mange nok biler.

Turistsmuglere

På den internasjonale flyplassen

i Cartagena møtte vi sersjant Julian

Zapata (36). Han er avdelingssjef på

Cartagenas hovedflyplass og hadde

glødende interesse for sin jobb.

Politihunden snuste nysgjerrig over

absolutt alle koffertene, ryggsekkene

og håndbagasjen. Tungt bevæpnet

og med et morskt og årvåkent blikk,

gikk de titalls tjenestemennene nøye

igjennom absolutt all bagasje som

skulle ut av landet med fly.

Narkotikaen som forlater landet

luftveien, er som oftest arrangert

av enkeltpersoner som skal gjøre

“kjappe penger”. Kun få dager før

vi var med på politipatrulje, ble

en mannlig tysk turist i 50 årene,

pågrepet for forsøk på utførsel av 3

kilo kokain. Tyskeren hadde betalt

16 000 norske kroner for 3 kilo. Det

sier seg selv at det er mye penger

å tjene på dette, om man kommer

unna med det. Tyskeren ville etter alt

å dømme få en straff på rundt 10 år

for dette forholdet.

Dessverre er det mange europeere

som prøver denne kjappe lykken.

Stoffet som går til Europa med fly,

havner i all hovedsak i Madrid ifølge

Zapata, hvor det derfra blir distribuert

videre ut på det europeiske

markedet. Strafferammen for alvorlig

narkotikakriminalitet i Colombia er

på 15 år

som tilsvarer

maksimumsstraffen

i landet.

Majoriteten av kokainet som går

til USA og Europa, transporteres ut

med skip fra havnebyen Cartagena.

Det er dessverre en svært liten oppdagelsesrisiko

når man laster opp

noen tonn med kokain på et enormt

skip, et av mange hvert eneste døgn.

Spesielt når toppledelsen i Politiet er

kjøpt og betalt for å holde Politiets

mannskap på armlengdes avstand.

Men dette er man altså i ferd med å

endre, ved å luke ut de korrupte på

toppen, skal vi tro våre venner Ruiz

og Zapata.

I tillegg er det startet et samarbeid

med USA om å jobbe forebyggende

mot bøndene som dyrker kokaplanten.

De blir nå tilbudt betydelige

subsidier dersom de dyrker solsikker,

korn eller annen form for matvareproduksjon,

fremfor den narkotiske

planten. Man håper at dette skal

forverre situasjonen for mafiaen

og at det følgelig vil være enklere å

forfølge disse.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 7


Foto: Ole Martin Mortvedt REDD

nyheter nytt verneutstyr

TJENESTEMENN

VIL MISTE LIVET

Hovedverneombud Bjørn

Egeli frykter at liv kan gå

tap, i gitte tilfeller, om ikke

Politiet raskt går til innkjøp

av nytt verneutstyr.

AV THOMAS BERG

— Tidsriktig personlig verneutstyr kan for

den enkelte i særlige, ekstreme tilfeller skille

mellom liv og død. Valg av nytt personlig

verneutstyr bygger altså på data om angrep

på – og trussel om angrep mot ansatte, samt

en risikoanalyse om hva som kan forventes av

kriminalitetsbildet i Norge i fremtiden. Ja visst

er jeg bekymret over utviklingen, sier hovedverneombud

Bjørn Egeli til Politiforum.

Totalt vil nytt personlig verneutstyr

komme på rundt 30.000 kroner per person.

Hovedtrusler

Bjørn Egeli har deltatt i prosjekt Tjeneste-

Tilpasset Verneutstyr. Hovedmålet i

prosjektet var; “Etter endt prosjekt skal det

være utviklet et tjenestetilpasset verneutstyr

som dekker kravene til beskyttelse, komfort

og brukervennlighet bygget på en analyse av

de reelle trusler tjenestemenn/kvinner kan bli

utsatt for”.

Før arbeidet med kravspesifikasjon til

nytt personlig verneutstyr startet, ble det

gjennomført en omfattende undersøkelse i

politiet:

■ Hovedtrussel skytevåpen synes

å være hagle.

■ Stikkvåpen representert i mange tilfeller

med vold/trusler.

■ Slag og spark ved pågripelse stort

skadeomfang.

■ Slagvåpen må tas hensyn til

(traumebeskyttelse).

■ En del håndskader fra glass og kniv.

Villig til hva som helst

Det har over tid vært en endring i bruken

av vold i enkelte kriminelle miljøer. Ran

både i byer som

Stavanger og Oslo

de siste årene,

viser at enkelte

kriminelle miljøer

er villig til hva

som helst for å nå

ønsket målsetting.

Endringene har

ført til at politi- Bjørn Egeli

ansatte er blitt

mer risikoutsatt, og kravet til personlig verneutstyr

er av den grunn endret.

— En oppgradering av det personlige

verneutstyret vil bety et betydelig økonomisk

løft for mange politidistrikt. Hovedverneombudene

har

signalisert

at

det vil

ta fra tre

til fem år før alle operative styrker vil få det

nye utstyret. Dette vil føre til store forskjeller

i tilgangen til personlg verneutstyr mellom

ansatte fra politidistrikt til politidistrikt, i

distriktene og på vaktlagene. De som får tilgang

til det nye utstyret vil være bedre sikret,

særlig mot stikk og slag, enn de som ikke er

prioritert før en gang i løpet av tre – fem år.

Dette betyr forskjeller i risikoeksponeringen,

og hva ansatte kan utsettes for sett i forhold til

hvilket utstyr de har tilgang til, understreker

Egeli, og legger til:

— Jeg mener det vil være betydelige

forskjeller i hvordan den enkelte operativt ansatte

kan disponeres sett i forhold til vedkommendes

personlige verneutstyr.

— Tidsriktig personlig verne-

utstyr kan for den enkelte i

særlige, ekstreme tilfeller

skille mellom liv og død

EFFEKTIV STOPPER:

Effektivt stanset 9 mm ammunisjon i lettvesten.

Når skuddplatene settes inn, blir

verneutstyret ytterligere forsterket.

Flere har bestilt

Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet vil ikke

kommentere utspillet til Bjørn Egeli, men han

kan bekrefte at det allerede er flere av landets

politimestre som har tatt opp bestilling av

nytt verneutstyr.

I forrige nummer av Politiforum sa Kåre

Ellingsen i Politiets Data og Materielltjeneste

følgende:

— PDMT har alt klart, og vi regner med at

bestillinger effektueres i løpet av åtte uker.

thomas.berg@politiforum.no Faksimile fra Politiforum nr. 8.

2 8 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


nyheter presseskikk

Politimann vant ikke frem med klage

Hamar Arbeiderblad brøt ikke god presseskikk

i sin omtale av politimannen Stig Larsen,

mener Pressens Faglige Utvalg (PFU).

AV OLE MARTIN MORTVEDT

I et oppslag om politimannen som ble

frikjent for bruk av vold, hevdet avisen

at mannen hadde brutt straffeloven,

men at han hadde holdt seg innenfor

Politiinstruksen.

Vanlig rettspraksis i Norge er slik

at man blir dømt hvis retten finner at

tiltalte har brutt straffeloven. Denne

“nyansen” forsvant for avisen. Dette

reagerte politimannen på, som mente

seg uthengt som voldsutøver til tross

for frifinnelsen.

PFU fremmer likevel en kritikk mot

avisen, og viser til at:

“avisen med fordel kunne ha unnlatt

samtidig å vise til at klageren hadde

brutt straffeloven. Etter utvalgets

mening har avisen her, med fare for å

villede leserne, gått unødig langt i sin

forenkling av juridisk terminologi.

Her følger uttalelsen fra PFU

Klagen gjelder Hamar Arbeiderblads

omtale av en tingrettsdom, der en polititjenestemann

ble frikjent for vold

mot en person under pågripelsen.

Politimannen klager over at avisen

hevdet at han brøt straffeloven, selv

om retten kom til at han holdt seg

Ride with pride

Politifolk fra hele verden gjorde

seg bemerket i Bergen da de kom

kjørende på store, feite motorsykkel

gjennom byens gater.

AV THOMAS BERG

Blue Knights ble startet i byen Bangor, Maine

USA, av et knippe motorsykkelinteresserte

polititjenestemenn i 1974. Siden da har nye

underavdelinger, såkalte chaptere, spredt seg

ut over i verden. Klubben ble etablert i Norge

i 1995 med det første chapteret lokalisert til

Bergen. I fjor kom Oslo og Rogaland med,

med hvert sitt chapter. Det fjerde chapteret er

nylig etablert i Vestfold med tilhold i Horten.

Ride with pride er valgspråket til verdens

største og hurtigvoksende motorsykkelklubb.

www.politiforum.no

innenfor politiinstruksen. Klageren

mener det var viktig å få

en korrekt gjengivelse av dommen,

sett på bakgrunn av den

brede forutgående dekningen

av saken, basert på det han betegner

som ensidig kildebruk.

Hamar Arbeiderblad avviser

klagen på alle punkter. Avisen

mener å ha vært tilstrekkelig

nøyaktig i omtalen av dommen,

og viser til at vanskelig

jusspråk krevde forenklinger. For

øvrig anser HA at klageren er gitt

tilstrekkelig mulighet til å uttale seg

gjennom sin advokat.

Pressens Faglige Utvalg finner

det forståelig at klageren reagerer

på Hamar Arbeiderblads beskrivelse

av domsslutningen i den påklagede

artikkelens ingress. Sett på bakgrunn

av at det vitterlig forelå en frifinnelse,

anser utvalget at avisen med fordel

kunne ha unnlatt samtidig å vise til

at klageren hadde brutt straffeloven.

Etter utvalgets mening har avisen

her, med fare for å villede leserne,

gått unødig langt i sin forenkling av

juridisk terminologi.

På den annen side konstaterer

Foto: Idar Grotle

Faksimile fra

Politiforum.

Med sine ca 19 000 medlemmer spredt

rundt i foreløpig 24 land burde kanskje

klubben være bedre kjent en den faktisk er.

Motorsykkelklubber som mener de tilhører

1 prosent av befolkningen, og da den lite

lovlydige, vet imidlertid meget godt hva Blue

Knights er. Det er nok den eneste klubben de

ikke vil komme i konflikt med, ganske enkelt

fordi alle medlemmene er politifolk.

Formålet til Blue Knights er å dyrke motorsykkelinteressen.

En har også ordninger som

er med på å ivareta familiene til kollegaer

utvalget at tittelen entydig fastslår

tingrettens frikjennelse av klageren

for vold. Utvalget legger dessuten

til grunn at det i artikkelen klart

fremkommer at retten har gått ”helt

på tvers” av gamle SEFOs innstilling

om bøteleggelse for brudd på straffeloven

og statsadvokatens senere

forelegg. For øvrig legger utvalget

vekt på at klagerens advokat kom

samtidig til orde med utsagn om ”en

helt korrekt dom”, og få dager senere

fikk et ytterligere presiserende innlegg

på trykk.

Etter en samlet vurdering finner

utvalget at Hamar Arbeiderblad ikke

har brutt god presseskikk.

redaktor@pf.no

INTERNASJONALT: Blue

Knights ble startet i byen Bangor,

Maine USA, av et knippe motorsykkelinteressertepolititjenestemenn

i 1974.

som blir såret eller drept i tjeneste. Dette har

vist seg å være nødvendig i land hvor trygde-

og sosialordningene er annerledes enn hos

oss. Videre er det slik at alle chapterne må

støtte en veldedig organisasjon eller et formål.

Blue Knights skal ikke ha noen fortjeneste

utover det som går med til administrativ

drift. Utover dette er det å møte kollegaer fra

andre steder og land, utveksle erfaringer og

knytte relasjoner med disse, det sentrale i

klubbens virksomhet.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 9


kronikk kriminalitet koster

Kriminalitetens sam

Justisdepartementet offentliggjorde i juni rapporten

“Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader”.

Den er første del av et større arbeid med å kart-

legge kostnadene ved kriminalitet. Mange etterspør

mer kunnskap om dette temaet.

AV EKSPEDISJONSSJEF

ØYSTEIN BLYMKE OG

SENIORRÅDGIVER CHRISTOPHER

HEYERDAHL,

JUSTISDEPARTEMENTET

I en tidligere undersøkelse ble kostnadene

tallfestet i form av et meget

usikkert estimat på 38 milliarder kroner.

De som forventet en oppfølging

av den metodiske fremgangsmåte fra

1991, vil oppdage at departementet

denne gangen har valgt en annen,

og mindre “regnskapsorientert”

tilnærming.

Vi håper at når man har lest

rapporten vil skjønne hvorfor en i

denne første fase av arbeidet har vært

naturlig å presentere noen prinsipielle

kriminalpolitiske og faglige

forutsetninger og problemstillinger

for kostnadsberegninger, før en eventuell

ny tallsummering finner sted, i

en senere fase.

NYTT ESTIMAT:

— Det er viktig å stille

spørsmålet om hvilken

nytte det har, og hvilken

ny kunnskap et milliardanslag

på kriminalitetens

direkte og indirekte

kostnader egentlig kan gi

oss, sier ekspedisjonssjef

Øystein Blymke.

Hvilken nytte vil et

tallestimat gi?

En av de problemstillinger som ble

reist tidlig i prosjektet var:

Kan et høyt eller lavt anslag over

de samfunnsmessige kostnader gi

grunnlag for å endre innsatsen for

å redusere kriminaliteten? La oss

forsøke å si det ”enkelt”: at merkostnadene

til rettsvesenet ble beregnet

som større enn kroneverdien man

velger å sette på kriminaliteten som

disse merkostnadene klarer å forhindre.

I et slikt regnestykke ville faktisk

økte ressursene til mer Politi kunne

fremstilles å ha en utilsiktet virkning

i retning av at samfunnets totale

kostnader ved kriminalitet øker. En

slik merkverdig, men dog logisk bruk

av tallmessige kostnadsanslag ønsket

ikke departementet å bidra til.

Det viktigste bidrag departementet

gjennom den første rapporten

ønsker å gi, er å øke kunnskapen om

kostnader ved kriminalitet på en slik

måte at det skapes et mer sikkert

fundament for å styre ressursene

på en bedre måte. Helt konkret: Mer

dokumentasjon på hva et kriminalpolitisk

tiltak koster og hva det gir i

gevinst.

Foto: Tore Røyreland

Sverige: 18 kroner tilbake for

hver krone investert

Departementet nevner i sin rapport

et eksempel på slik kost/nytte

– tilnærming et svensk rehabiliteringsprosjekt

hvor effekten av

tiltakene belyses gjennom en slik

samfunnsmessig betraktning. Der ble

det trukket konklusjoner i retning av

at en investert krone til rehabilitering

og oppfølging reduserer fremtidige

kostnader ved kriminalitet med 18

kroner. På tilsvarende måte kan vi

sikkert finne eksempler fra Politiets

arbeid, og dermed bli bedre til

å dokumentere effekten av etatens

innsatsarbeid. En slik tilnærming, der

kostnadskartlegging blir plassert inn

i en kostnad – nytte analyse vil etter

vår mening gi et bedre grunnlag for

å behandle tematikken: Kriminalitetens

kostnader..

Genererer kriminalitet inntekter

for samfunnet?

Mange har hatt og har synspunkter

på hvordan man skal beregne

kostnadene ved kriminalitet. En av

de mange synspunkt som fremkom

under arbeidet med rapporten var

for eksempel at tyveri av en gjen-

3 0 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


funnsmessige kostnader

stand ikke innebærer noen kostnad

for samfunnet. Dette synspunkt ble

begrunnet med at ”tingen” eksisterer

fortsatt og befinner seg nå hos en

annen. Den eneste utgiften for samfunnet

ifølge et slikt resonnement,

er kostnadene for å få gjennomført

“overføringen”. Departementet avviser

slike “teoretiske og norm - nøytrale”

tilnærminger i rapporten. Det

blir for enkelt. Lovbrudd over tid vil

uten tvil medføre store kostnader ved

at det påvirker befolkningens adferd

og tillit til Politi og viktige samfunnsstrukturer.

En annen påstand som fremkommer

under rapport - arbeidet, er at

kriminalitet genererer inntekter for

samfunnet som det må tas hensyn

til i et eventuelt “regnskap”. Det er

riktig nok slik at forebygging og bekjempelse

av kriminalitet genererer

arbeidsplasser og etterspørsel etter

varer og tjenester. De som fremsetter

slike synspunkt eller påstander,

synes å glemme at det også vil skje

om de samme menneskene jobbet i

en annen sektor, og det er liten grunn

til å tro at effekten vil være mindre.

Omfanget av kriminalitet defineres

som kjent gjennom politiske

www.politiforum.no

beslutninger, lovvedtak og annet.

Politiske beslutninger er med på å

sette grenser for hva som skal betraktes

som kriminelt, noe som i seg selv

innvirker på det “kostnadsnivået”

man søker å beregne størrelsen på.

Kriminalpolitisk så vel som rettspolitisk

er det derfor viktig å ta hensyn

til den kostnad eller den gevinst man

oppnår ved å kriminalisere “avvikende

adferd” fremfor å benytte annen

regulering.

I rapporten konstateres det

dessuten at kostnadene fra de aller

fleste lovbrudds - kategoriene man

operer med, spres (fordeles) på store

deler av samfunnet - i form av økte

forsikringspremier, skatter, priser og

generelt redusert velferd på grunn

av lavere tillit og mindre ressurser

til andre formål. Imidlertid er det

noen belastninger (kostnader) som

skade på liv og helse som det enkelte

offer må bære alene. Rapporten reiser

spørsmål til debatt: om dette bør få

betydning for hvilken kriminalitet

samfunnet skal prioritere å bekjempe,

og hvilke tiltak samfunnet skal

tillate seg å ta i bruk?

KRIMINALITET KOSTER:

I en tidligere undersøkelse ble

kostnadene tallfestet i form av

et meget usikkert estimat på 38

milliarder kroner.

Klarer ikke å hisse meg opp

Frps Jan Arild

Ellingsen savner et

konkret tall i rapporten

fra Justisdepartement

om hva

kriminaliten koster

samfunnet årlig, mens

SVs Inga Marte Thorkildsen

(bildet) ikke

klarer å irritere seg

over rapporten.

Foto: Cedric Ancher, Tønsberg

AV THOMAS BERG

— Jeg kjenner Stortinget

så godt at jeg

vet at det eneste som

kan vekke de for å få satt i gang tiltak, er å få et klart og

tydelig tall på bordet. Dermed vil de se hva kriminalitet

koster samfunnet hvert år. Inntil de får det, tror jeg

ikke det kommer til å skje så mye. Derfor er det utrolig

viktig at justisdepartement kommer med nytt tallmateriale

i neste runde, understreker Jan Arild Ellingsen.

— Vi trenger ikke noe tall for å si at kriminalitet

koster samfunnet mye penger. Men helt ærlig så klarer

jeg ikke å hisse meg opp over at rapporten fra Justisdepartement

mangler tall, sier Inga Marte Thorkildsen,

og legger til:

— Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Vi er nødt

til å satse mer penger på forebygging og løfte det opp.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 31


nyheter betydningsfull tjeneste

Livbergeren

Trond Børge Åsbu har

flere episoder bak seg

hvor han har reddet

liv i tjenesten. Og han

innrømmer at han sit-

ter igjen med sterke

inntrykk men også en

voldsom glede.

AV THOMAS BERG

— Ingen dager er like. Jeg har vært

i minst tre-fire ulike episoder hvor

jeg har reddet liv. Det er vanskelig

å beskrive hva du føler når du har

gjort det, men det mest dekkende

ordet er nok at det er en meget god

følelse, sier Trond Børge Åsbu ved

ordensavdelingen ved Haugesund

politistasjon.

Åsbø innrømmer at livet blir

preget av ulike episoder hvor han

har reddet liv. Han har ingen god

forklaring på hvorfor nettopp han

har havnet i så mange ulike episoder

hvor utfallet har blitt at han har

reddet liv.

— Det er ikke akkurat dagligdagskost

å havne i slike situasjoner,

men jeg har nok flere episoder enn

normalt bak meg, sier Åsbu.

Brennende hus

En av episodene som har gjort

sterkest inntrykk på Trond Børge

Åsbu var da han reddet en mann ut

fra et brennende hus.

Det var en sen kveld hvor han

fikk beskjed fra en nabo at det var

røykutvikling. Da han kom frem til

åstedet, så Åsbu at det lå en person

på sofaen inne i det brennende

huset. Han så ikke hvor det brant,

men at det var stor røykutvikling.

Deretter sparket han inn hoveddøra

for å komme seg inn i huset. Med en

våt tøybit rundt munnen krøyp han

langs gulvet og bort til personen.

— Heldigvis var jeg kjent i huset

Foto: Politiet

fra før,

men når

jeg sto foran det brennende huset,

var det bare å ta en rask avgjørelse,

forklarer Åsbu, og legger til:

— Jeg håper noen blir glade for

det jeg har gjort. Selv om jeg kan

sette meg selv i fare, nytter det ikke

å tenke på det når du er midt oppe i

en alvorlig situasjon. Da må du ta en

avgjørelse der og da.

Personen som han reddet fra

døden denne kvelden har takket

Åsbu senere.

Hull på hovedpulsåren

Trond Børge Åsbu husker også

tilbake til en episode i 1997 da han

kom over en person som hadde fått

hull på hovedpulsåren.

— Jeg kom inn i et rom og det

fløyt blod på gulvet. Personen var

bleik og hadde svak puls. Jeg fikk lagt

press på såret og stoppet de verste

blødningene. I ettertid fikk jeg vite

fra sykehuset at personen kun var

sekunder unna å dø.

Politibetjenten fra Haugesund

har fått mange godord fra kollegaer

som ville gjort akkurat det samme i

ulike situasjoner. Men som han sier

det selv.

— Det er ikke alltid at det ender

bra, og da er det ekstremt tøft. Men

slik er hverdagen ofte. Og det må vi

dessverre leve med.

Jeg har vært i minst

tre-fire ulike episoder

hvor jeg har reddet liv.

thomas.berg@politiforum.no

GOD VENN:

Trond Børge

Åsbu bruker mye

hund i tjenesten.

Så langt har det

reddet minst ett

menneskeliv.

3 2 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


DRIVSTOFFORBRUK FOR VITO 109 CDI VED BLANDET KJØRING; 0,96 L/ML. CO2-UTSLIPP 254 G/KM. VERDIER IHT. DIREKTIV 80/1268/EØF. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS.

Mercedes-Benz Vito cellebil innfrir for-

ventningene til en enklere arbeidsdag.

Vito cellebil er bygget i samarbeid med

og for Politiet. Den er tilpasset de behov

Politiet har for å frakte med seg alt

politirelatert utstyr. Vito cellebil leveres

i to versjoner som 4- eller 5-seter og eget

cellerom. Den er smidig i trafi kken og

tilpasset effektivt til sitt bruk. Med vekt

Løser oppdragene.

Mercedes-Benz Vito.

på god kjørekomfort og sikkerhet er

Mercedes-Benz Vito utstyrt med det

elektroniske stabilitetsprogrammet ESP®,

ABS bremser, antispinnregulering ASR,

samt bremsekraftfordeling EBV og

bremseassistenten BAS. Kraftig og øko-

nomisk CDI-dieselmotor på 150 Hk og

automatgir gir styrke og kjøreglede.

En imponerende liste av standardutstyr

Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler

gjør bilen til en sikker, komfortabel og

fremtidsrettet arbeidsplass. Kontakt

Bertel O. Steen Sikkerhet for mer infor-

masjon og prøvekjøring.


notiser

Norges beste elgjeger?

Etter at politibetjent Rune Sørholt

vant kongepokal i elgskyting, heves

nok nivået noen hakk hos det

velrenommerte trønderske

politikorps. Til tross for at Sørholt

mangler både bart, skinnvest og

rånebil.

TEKST OG FOTO

PER KRISTIAN HEITMANN

Historien viser at trønderne vinner

det meste. Stikkord som RBK, Hjallis,

Wirkola, Brå, Grønningen, Rodal, Tyldum,

Aunli, Myrmo og Trønderhopp er bare

begynnelsen på ei liste som er lengre enn

lang. Man kan være fristet til å spørre:

Hva i all verden holder resten av kongeriket

på med.

Politikonstablene Martin Stokken

og Magnar Solberg gjorde rent bort på

henholdsvis ski og skiskyting. Nå er kongepokalen

tildelt nok en polititrønder,

nemlig Rune Sørholt (34).

— Æ traff blink æ, å vaint kongepokal

æ, i ælgbaneskøting sjø.

— Vil det si at du er Norges beste

elgjeger?

— Nei. I elgbaneskyting bruker man

rifle og skyter på 100 meters hold mot

Tone Vangen ny politimester i Salten

Tone Vangen (bildet) blir ny

politimester i Salten politidistrikt.

Av landets 27 politidistrikt

er det nå fire som har

kvinnelig politimester.

Tone Vangen ble i statsråd

utnevnt til politimester i

Salten politidistrikt. Vangen

åremålsutnevnes for

en periode på seks år med

tiltredelse fra det tidspunkt

Justis- og politidepartementet

bestemmer.

Tone Vangen er 39 år, og

har vært ansatt som politijurist i Bodø/Salten politidistrikt

siden 1993. Fra 2000 var hun daglig leder av den lokale påtalemyndighet

og politimesterens faste stedfortreder.

Vangen har tidligere vært amanuensis ved Universitetet

i Tromsø, Institutt for rettsvitenskap og dommerfullmektig

ved Senja sorenskriverembete.

bevegelig mål, synlig i 4,5 sek. Blinken

på elgen er 15 cm i diameter. Fulltreff gir

fem poeng og jeg fikk 149 av 150 mulige

i NM. Det fikk to andre også, av 650

deltagere. Dermed ble det omskyting

— Hvorfor vant du?

— Fordi jeg er politimann. Politifolk

har med seg en unik erfaring som gir et

fortrinn. Man er vant til å bevare roen og

beholde konsentrasjonen. Det hjalp meg

å vinne, sier han.

Nå er målet er nådd etter 19 forsøk i

NM. To tredjeplasser og mange ganger

SOLID MANN:

Rune Sørholt

er god til å

sikte og vant

NM i elgbaneskyting.

blant de 10 beste. Runes Sauer 200 blir

ikke lagt på hylla, men avviser blankt at

han vil prøve seg internasjonalt.

Nå satser Rune som natur- og

miljøkontakt i regionen og trapper ned

utelederrollen. Friluftsliv er tingen for

politimannen som har studert på fritiden

ved Hint og PHS. Fag som økologi, natur

og ressursforvaltning, miljøkrim, natur og

kulturminneoppsyn, kystoppsyn og store

rovdyr, har stått i fokus.

Marie Benedicte Bjørnland blir ny politimester

i Vestfold politidistrikt

Visepolitimester Marie Benedicte

Bjørnland (bildet) er

konstituert som politimester

i Vestfold politidistrikt frem til

31. desember 2007. Bjørnland

er 40 år og er utdannet jurist.

Hun har arbeidet i politiet i

Vestfold siden januar 1993,

med unntak av ett år hvor hun

arbeidet som dommerfullmektig

ved Skien og Porsgrunn

byrett. Bjørnland har

vært visepolitimester siden

januar 2003.

3 4 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

Foto: Nils Kavlie Borge


Krimanalyse

Når og hvor er det mest effektivt å bruke Politiets ressurser

når man vil bekjempe kriminalitet?

AV JOHN MARTIN DERVÅ

Om man lurer på hvor det er mest sannsynlig at det neste

ranet finner sted kan Crimestat III være et nyttig hjelpemiddel.

National Institute of Justice har fått utviklet programvaren for at

Politiet skal bli enda bedre i arbeidet med å redusere kriminalitet.

Det er gratis og kan fritt lastes ned og benyttes av norsk

Politi. Det må her sies at programmet er mer enn gratis, det gir

mulighet for læring og kunnskapsutvikling innenfor et meget

relevant fagområde for politiet.

Crimestat III er et meget kraftig analyseverktøy som enhver

som arbeider med analyse burde ha fordeler av å benytte.

Spesielt mulighetene som ligger i å få frem sammenhenger

mellom gjerningsmenn og åsteder er interessant. Hvor skal

man for eksempel finne den mest sannsynlige gjerningsmann?

Programmet kan lese data i alle relevante formater og analysemulighetene

svarer til enhver analytikers ønsker. Resultatene

speiles i alle relevante GIS formater. Bruksanvisningen er

politisikker og på engelsk.

Brukerne får tilgang på et meget interessant og kompetent

faglig nettverk hvor både metoder og analyser utvikles i takt

med politiets utfordringer.

For mer informasjon og nedlasting av programmet med bruksanvisning

gå til:

http://www.ojp.usdoj.gov/nij/maps/index.html

Oslo politiorkester søker flere medlemmer

Oslo politiorkester har janitsjarbesetning og er landets eldste

politiorkester med sine 70 år i år. Vi er for tiden ca. 40 aktive

musikanter hvor yngste er 25 år og eldste 70. Flesteparten er

mellom 30 og 45 år. Oppdragene er mange og varierte både i

inn - og utland.

For å spille hos oss er det et krav at du har et ansettelsesforhold

(fast eller midlertidig) i justissektoren eller er student ved Politihøgskolen.

Medlemmene i dag kommer fra ulike avdelinger ved

Oslo politidistrikt, POD, Nye Kripos, PST og Politireserven.

Treblåsere og slagverkere er spesielt velkomne, men vi sier

ikke nei takk om du spiller et annet instrument heller.

Når dette leses, har vi allerede startet høstsesongen.

Vi øver hver onsdag fra kl. 1600 – 1900 i Parolesalen på Politihuset

i Oslo, Grønlandsleiret 44. Ta kontakt med leder Bente

Elisabeth Buggem på 900 91 515.

annonse

Norges Bank er landets sentralbank. Banken har utøvende og rådgivende

oppgaver innenfor penge-, kreditt- og valutapolitikken, og har

sentrale operative funksjoner i landets betalingsformidling.

Norges Bank utfører den operative forvaltningen av Statens

Petroleumsfond.

Norges Bank Stab og

fellestjenester

Transportsjef

Sikkerhetsavdelingen i Norges Bank har det utøvende

ansvar for sikkerheten ved bankens hovedkontor, depoter

og transporter. Avdelingen er organisert i en stab, transportseksjon

og vaktseksjon og ledes av en sikkerhetssjef.

Seksjonene ledes av en transportsjef og en vaktsjef.

Seksjonslederne har innenfor eget område personal og

budsjettansvar.

Norges Bank legger betydelig vekt på at bankens verdier,

bygninger og personell er optimalt sikret. Det er tett

samarbeid mellom avdelingens ledere og andre enheter i

banken.

Til stillingen som transportsjef ønsker vi en person med

formelle kvalifikasjoner og erfaringsbakgrunn som gjør

vedkommende skikket til å lede transportseksjonen hvor

hovedarbeidsfeltene vil bestå av verdi – og persontransport,

logistikk, personsikring, beredskapsplanlegging og

gjennomføring av sikkerhetsrelaterte øvelser.

Passende bakgrunn kan være fra sikkerhetsarbeid i

forsvaret, politiet eller fra andre organisasjoner.

Lederegenskaper, ledererfaring, førerkort kl B/C, evne til

samarbeid og fleksibilitet, grunnleggende datakunnskaper

og erfaring vil bli tillagt vekt. Det kreves god

skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Det vil bli krevd

fremlagt politiattest og innhentet kredittopplysninger for

den som ansettes.

Norges Bank ønsker generelt en høyere kvinneandel i

lederstillinger. Kvinner oppfordres derfor til å søke

stillingen.

Nærmere opplysninger gis av sikkerhetssjef Arne

Haugen, tlf. 22 31 66 14. transportsjef Terje Solberg

22 31 66 20, evt. mobil 91 68 88 20.

Søknaden vedlagt cv og kopi av vitnemål og attester

sendes Sikkerhetsavdelingen, Norges Bank,

Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, innen 14.10.05


Beredskapstroppen

– nytt grunnkurs høsten 2006

Tar du

utfordringen?

Beredskapstroppen skal i samarbeid

med Politihøgskolen (PHS)

utdanne nye søkere for tjenesten

ved Beredskapstroppen.

I denne forbindelse trenger vi motiverte

medarbeidere primært i alderen 25-30 år.

Kurset lyses ut på landsbasis.

For å tjenestegjøre ved Beredskapstroppen

må du ha gjennomført og bestått Politihøgskolens

grunnkurs for bekjempelse av terrorhandlinger.

Grunnkurset er en blanding av

læring og seleksjon, og går over syv uker

ved et av Politihøgskolens utdanningssentre

høsten 2006. Utdanningen er

psykisk og fysisk meget krevende, og

stiller store krav til den som søker om

opptak. Sterk motivasjon for tjenesten

er en forutsetning.

Søkerne må gjennomgå fysiske

og psykiske opptaksprøver,

ferdighetstester og legesjekk.

De fysiske minstekravene

bekjentgjøres i utlysningen.

Etter bestått grunnkurs begynner du ved en

av avsnittets fire divisjoner.

Etter ett års grunn- og videreutdanning og

løpende egnethetsvurdering blir man fast

ansatt ved avsnittet.

Vi kan by på godt miljø, god lønn,

varierte utfordringer, faglig utvikling og

inviduell oppfølging av den enkelte.

Dersom du mener at du er den

rette personen for oss, så ikke

nøl med å søke.

Søknadsfrist er 01.11.05.

Fremgangsmåte for øvrig vil bli bekjentgjort

gjennom utlysning fra PHS.

Kontaktperson ved Beredskapstroppen er:

Hovedinstruktør/politioverbetjent

Anders Bøe

tlf. 22 66 97 78

eller ledelsen for øvrig,

tlf. 22 66 99 60

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et særorgan i den norske politietaten.

PST har kontorer i alle landets politidistrikter og ledes fra

Den sentrale enhet (DSE) i Oslo. PST har ansvar for å forebygge og

etterforske lovbrudd rettet mot statens sikkerhet.

Politiets sikkerhetstjeneste, Den sentrale enhet søker:

Politioverbetjent

(SKO 0287) til Analyse og beredskapsavdelingen

Vi ønsker å tilsette en politioverbetjent med funksjon

som spesialist til analyse- og beredskapsavdelingen,

seksjon for trusselvurderinger. Seksjonen har som hovedoppgave

å produsere strategiske trusselvurderinger og

andre strategiske analyseprodukter innenfor alle PSTs

ansvarsområder.

Vi søker deg som har bestått politi(høg)skolen, bred

erfaring fra politiet og som:

■ Viser initiativ, handlekraft og gode samarbeidsevner.

■ Er strukturert og analytisk.

■ Har arbeidserfaring/utdanning som er relevant for

PSTs ansvarsområder.

Stillingen avlønnes i ltr. 55-65 (kr. 385 100 til 462 800),

plassering etter kvalifikasjoner.

Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til

Jon Fitje på tlf 23 30 50 00.

Søknad vedlagt utfylt søkerskjema* samt bekreftede

kopier av vitnemål og attester sendes:

Politiets sikkerhetstjeneste

PB 4773 Nydalen

0421 Oslo

innen 30.9.2005.

Merk konvolutten ”Søknad POB Analyse”.

*søkerskjemaet finner du på www.pst.politiet.no

For fullstendig kunngjøring se www.pst.politiet.no eller

www.aetat.no


Som medarbeider i Storebrand vil du bli

en del av Norges ledende miljø innenfor

livsforsikring, kapitalforvaltning og bank.

Storebrand er et tradisjonsrikt selskap,

med en ung og fremtidsrettet organisasjon.

Selskapet har omlag 1300 ansatte.

Storebrand skal være Norges fremste og

mest respekterte samarbeidspartner

innenfor langsiktig sparing og livsforsikring.

www.storebrand.no

Utreder

Storebrand Livsforsikring AS

Svindel med livsforsikringer er et økende problem i Norge.

Vi søker etter en ressursperson som kan ta et overordnet og

tverrgående ansvar for å forebygge og avdekke svik og forsikringssvindel

i vårt selskap. Vi ønsker en selvstendig person med

politibakgrunn, gjerne med erfaring fra etterforskning av saker

knyttet til økonomisk kriminalitet. Stillingen er nyopprettet.

Hovedoppgaver:

• Utvikle og iverksette en overordnet

svikspolicy for Storebrand

• Støtte og bistå de ulike enhetene slik

at Storebrand Livsforsikring har gode

rutiner til å forebygge og avdekke misbruk

og svindel med forsikringer

• Foreta undersøkelser og utredninger i

enkeltsaker hvor det er mistanke om

forsikringssvindel eller uberettigede

krav på forsikring

• Opplæring og informasjon til selskapets

ansatte om forsikringssvindel

• Arbeid med hvitvasking

• Bistand ved produktutvikling og vilkårsutforming

• Delta i samarbeidet med de andre

forsikringsselskapene og FNH på dette

området

• Bistå de andre selskapene i Storebrand

der dette er naturlig

Ønskede kvalifikasjoner:

Politibakgrunn med erfaring fra etterforskning

av straffesaker, gjerne med

økonomisk tilsnitt eller knyttet til organisert

økonomisk kriminalitet

• Erfaring fra forsikringsområdet, gjerne

fra personforsikring

• God muntlig og skriftlig formuleringsevne

• Økonomisk tilleggsutdanning

Personlige egenskaper:

• Må kunne arbeide selvstendig, men

må også ha gode samarbeidsevner

• Initiativrik, resultatorientert og beslutningsdyktig

• Strukturert, ansvarsbevisst og med

evne til helhetstenkning

Vi tilbyr:

Vi tilbyr selvstendig ansvar og arbeidsoppgaver,

gode muligheter til faglig og

personlig utvikling og et godt arbeidsmiljø

med kunnskapsrike, engasjerte og

hyggelige kolleger. Lønn etter avtale.

Stillingen er lagt til fagavdelingen for

privat livsforsikring, men arbeidsområdet

omfatter hele Storebrand Livsforsikring.

Spørsmål om stillingen:

Torgeir Høverstad, Leder for Fag privat

livsforsikring, tlf. 22 48 92 12

torgeir.hoverstad@storebrand.no

Søknadsfrist 30. september

Søknad med CV sendes til:

Storebrand ASA

Att: Alfred S. Danielsen

Postboks 1380, Vika

0114 Oslo

E-post: jobb@storebrand.no

Søknadspapirer vil ikke bli returnert.


nyheter tappes for kompetase

Må lønnes

etter

kvalifikasjoner

Stasjonssjef Ove Sem i Trondheim mener

Politiet nå står overfor en gedigen utfordring

når det gjelder å beholde kompetent personell

innad i etaten. Hvis ikke kan Politiet få alvorlige

problemer i fortsettelsen.

AV THOMAS BERG

I forrige nummer av Politiforum

satte vi fokus på hvordan Trondheim

politidistrikt blir tappet for kompetanse

og hvordan andre statlige etater

lokker med både bedre lønn og bedre

betingelser. I praksis vil dette bety

lavere oppklaringsprosent og færre

løste saker.

Politiforum har vært i kontakt med

mange personer i Politiet som mener

at tiden nå er inne for lønne personell

etter kvalifikasjoner. På denne måten

kan Politiet langt på vei forhindre at

personell forlater etaten til fordel for

andre konkurrenter.

— For oss vil det ta ekstremt lang

tid å bygge opp den samme kompetansen

som vi hadde når så mange

slutter. Vi har ikke nubbesjans til å

produsere like mye som vi gjorde før.

Jeg mener vi snakker flere år før vi er

tilbake på samme nivå som det vi var,

sier Ove Sem til Politiforum.

Lønn som fortjent

Problemstillingen om å avlønne

personell etter kompetanse og ikke

etter grad er et svært betent tema

innad i Politiet. Men lokallagsleder i

PF Troms, Elisabeth Arnesen, letter litt

på sløret.

— Vi er nødt til å bruke personer

der de er sterke og benytte oss av

personer med spesialkompetanse.

For å få de beste menneskene, må de

ofte lønnes høyt. Men det kan også

skape uenigheter for ansatte i etaten.

Og jeg skjønner at dette er et tema

som mange har meninger om. Men

— Vi er

nødt til å

bruke den

lokale lønns-

politiske

handlings-

planen på en

langt bedre

måte enn det

vi har gjort

frem til i

dag.

slik jeg ser det, er det viktig at etaten

ikke blir tappet for sine beste folk,

og da må vi gjøre visse grep som for

eksempel høyere lønn. Et lønnssystem

som motiverer er viktig og det er liten

tvil om at Politiet har vært alt for

byråkratiske frem til nå, sier Elisabeth

Arnesen, og legger til:

— Lønn er selvsagt ikke alt. Tilleggsutdannelse

og kurs må også ses på

som en investering for egen karriere.

Høyt antall

Ove Sem ser problemstillingen som

Politiet nå står overfor når det gjelder

høyere lønn for å beholde kvalifisert

personell i etaten. Men som han sier

det selv.

— Men i vårt tilfelle var det snakk

om syv personer som ble borte

samtidig. Hvis alle da skulle gått

opp mellom åtte og ti lønnstrinn,

som var den reelle økningen,

ville lønnsutgiftene blitt enorme,

påpeker Ove Sem.

— Hvordan skal Politiet løse denne

problematikken?

— Et godt spørsmål. Vi er nødt

til å bruke den lokale lønnspolitiske

handlingsplanen på en langt bedre

3 8 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


BEKYMRET:

— Vi er nødt til å bruke den

lokale lønnspolitiske handlingsplanen

på en langt bedre

måte enn det vi har gjort frem

til i dag, sier Ove Sem

måte enn det vi har gjort frem til i

dag. Lønnspolitikken vil innebære at

omsatt kompetanse vil bli vektet, noe

som vil resultere i større lønnsmessig

differensiering. Dette er en utfordring

for arbeidsplassen i forhold til dagens

kultur. Vi ser ofte at det ikke bare er

snakk om høyere lønn som lokker

folk over i andre statlige etater. Men

i dialog med personer oss hos som

har høy kompetanse som er etterspurt,

gir de også uttrykk for at de

ønsker å prøve kompetansen på andre

fagområder utenfor etaten, og at dette

isolert sett ikke bare er et spørsmål

om lønn. Vi må nok innse at vi står

overfor en konkurranse vi ikke har

vært forberedt på grunn av det høye

antallet personer det nå dreier seg om.

Og Trondheim er nok ikke alene om

denne problematikken, sier Ove Sem.

Sem er allerede i gang med

å ansette nye personer i de syv

stillingene som nå står ubesatt; fire

etterforskere (en til Spesialenheten),

to jurister og en revisor.

— Jeg har aldri opplevd

situasjoner av denne dimensjonen,

bekrefter Ove Sem.

www.politiforum.no

thomas.berg@politiforum.no

Foto: Nina Tranø Leth-Olsen

Fikk ikke godkjent kompetanse

... før Politiforum ringte

– Her nytter det ikke å ta noen

ting for gitt, sier en oppgitt

Frode Gudbrandsen.

AV THOMAS BERG

Hovedgrunnen til frustrasjonen er at personer

som jobber i Troms politidistrikt ikke har

fått godkjent realkompetanse etter overgangsbestemmelsene.

For Frode Gudbrandsen

og Morten Renland betydde det i praksis

at de ikke kunne søke på stillinger som PB 3,

selv om de hadde kompetanse som skulle til.

— Hadde vi jobbet i Oslo ville det ikke vært

noe problem å få godkjent hospiteringen. Det

er merkelig at vi skal bli lønnet annerledes

fordi vi jobber i Tromsø. Jeg synes det er en

meget spesiell tolkning av regelverket. De

som har planer om å søke seg til Tromsø, må i

alle fall sjekke om de får godkjent hospitering

på forhånd. For her nytter det ikke å ta ting

for gitt, sier en oppgitt Frode Gudbrandsen.

Streng tolkning

Både Gudbrandsen og Renland har jobbet

innen taktisk etterforskning og spaning/etterretning

i tilstrekkelig antall måneder.

— Arbeidsgiver hos oss har en til dels

svært streng tolking av hva de vil godkjenne

etter overgangsbestemmelsene, noe mange

medlemmer fortviler over. Som tillitsvalgt

har jeg brukt veldig mye tid på prosessen

med implementeringen av det kompetansebaserte

systemet hos oss. For det første har

arbeidsgiver tvunget gjennom en stillingsstruktur

på PB-grunnstillinger som er svært

begrenset. Vi fikk for en tid siden opprettet

seks PB 3 på orden og tre på etterforskning.

Ansettelsesprosessen er midlertidig stoppet,

etter mitt syn, fordi det viste seg å innebære

større kostnader

enn arbeidsgiver

hadde forutsatt, og

arbeidsgiver var redd

for lønnsmessige

urettferdigheter, sier

Elisabeth Arnesen,

lokallagsleder i PF

Troms.

Administrasjonssjef

Børre Walquist

avviser at ansettelsesprosessen

har

blitt stoppet på

grunn av høyere

lønsskostnader og

sier at prosessen

Foto: Polititet

NY JOBB?: Etter at Frode Gudbrandsen snakket

med Politiforum, er mulighetene gode at han får

en PB3-stilling.

har stoppet litt opp på grunn av avvikling av

ferie.

Takker Politiforum

Etter at Politiforum tok kontakt med Troms

politidistrikt, fikk pipa en annen lyd. Nå har

både Frode Gudbrandsen og Morten Renland

fått godkjent hospitering og tilfredsstilte

kravene som PB 3, og mulighetene for få en

stilling som PB 3 har nå økt betraktelig.

– Det er litt merkelig at det først skjedde

noe etter at dere begynte å grave i saken. Så

vi kan ikke gjøre annet enn å takke, sier Frode

Gudbrandsen.

FLORIDA fra kun kr. 5.595,-

Velg mellom:

Fly + leiebil 1 uke, eller Fly + hotell 8 netter

Prisene er pr person når 2 reiser sammen og inkluderer fly, flyskatter,

hotell el. leiebil. Begr. ant. plasser. Gjelder i spes. perioder.

Kontakt oss for detaljer.

Våre USA-opplegg er fleksible – la oss gi deg et tilbud på DIN reise.


politidebatt










Tatt av Torvald

AV KENNETH

Celleveggene med sin glatte murmaling

retter sin stille anklage mot

meg som en gjenklang av mine

egne tanker. Vissheten om at jeg

har lagt livet mitt i grus kjennes

som spy som presser seg helt opp i

halsen. Jeg frykter at begynner jeg

først å spy, klarer jeg kanskje aldri

å stoppe. Jeg tør ikke tenke andre

tanker enn “pust inn, pust ut”.

Månedens

leserinnlegg

■ Kåres på grunnlag

av at det bringer

nye tanker inn

debatten.

■ At det er kortfattet.

■ Premieres med en

oppmerksomhet

fra Politiforum.

Jeg gjorde noe dumt i går. Jeg gjorde noe straffbart. Jeg ble tatt

av Politiet. Jeg er Politi.

Måneder har gått siden cellen, men jeg glemmer den ikke. Cellen

står som symbol for det laveste punkt i livet mitt. Derfor er

jeg stolt av Politiet!

Politiet foretok de nødvendige tiltak ut ifra de handlinger jeg

hadde begått. Jeg følte aldri at jeg ble forskjellsbehandlet, verken

i negativ eller positiv retning, og jeg har fått min dom. Det jeg

samtidig opplevde under prosessen var medmenneskelighet.

Det er derfor jeg nå har satt meg ned for å skrive noen ord.

Jeg syntes selv det jeg hadde gjort var ille. Jeg var skamfull og

selvbebreidende.

Det er ikke fritt for at mange politifolk tenkte sitt om mine

handlinger, hvilket jeg ikke synes er unaturlig. Det jeg imidlertid

erfarte var å møte kolleger som gjennom sin opptreden og

omtanke for meg fikk meg til å føle at jeg hadde verdi som menneske.

Det å bli tatt hånd om som et menneske, uavhengig av de

begåtte handlinger, var ubeskrivelig viktig for meg.

Jeg opplevde denne medmenneskeligheten i alle ledd i organisasjonen;

-pågripelsesenhet, etterforsker, overordnete, forening

og kolleger/kamerater.

Jeg vet med meg selv hvor betydningsfull denne støtten har

vært. Takk til alle som føler dere truffet!

Det er med sårt, men også stolt hjerte jeg takker for meg i etaten.

Sårt fordi jeg alltid vil savne det blå brorskapet som er helt

unikt. Stolt fordi Politiet gjør jobben sin - som medmennesker!

■■■

Faksimile VG

ANGRER: — Jeg ble tatt av Politiet. Jeg er Politi, skriver artikkelforfatteren.

Hvem gjør den

farligste jobben,

og til hvilken

pris?

AV PETTER NYBRÅTEN,

SENTRUM POLITISTASJON,

OSLO

... Kikket med ren tilfeldighet på

lønnsslippen jeg fikk til jul i fjor!

299 995 tusen kroner, 15 timer

overtid. Jeg ble småkvalm og

tenkte, herregud hva er det jeg

driver med.

Jeg jobber på ordensavdelingen i

pb2 stilling på Sentrum Politistasjon

i Oslo. Arbeidsdagen er som

ordensavdelinger flest, bortsett

fra at det er i sentrum av hovedstaden.

Når jeg så lønnsslippen

min og hva jeg hadde tjent det

siste året, kom jeg til å tenke på

hvem som egentlig gjør den far-

ligste jobben i yrket vårt. Er det

spesial-avdelingene eller vanlig

Politi i gata?

Grunnen til at jeg stiller meg

selv og deg dette spørsmålet,

er fordi det i den siste tiden på

jobb har skjedd noen spesielle

hendelser. Første holdt en nær

kollega av meg å omkomme i

tjeneste etter å ha blitt påkjørt

av en promillekjører, og sist

måtte tre kollegaer av meg

avvæpne en mann midt i Oslo

sentrum natt til søndag. I begge

hendelser virker det som flaksen

eller Guds hånd (kommer an på

hvilken trosretning du har) har

hatt mer enn 50 prosent å si på

utfallet.

Beredskapstroppen har tipp

topp utstyr til å utføre den

jobben de skal. De kjører egnede

biler. De trener mye for å

opprettholde nivået som kreves

av de. De fikk lønnsøkning fordi

4 0 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


tjenesten blant annet er risikofylt.

Jeg har full respekt for hva

troppen gjør og hvilke kunnskaper

de besitter, og at de trenger

det utstyret de har.

Ikke misforstå meg, men her

sitter jeg etter fire år i etaten i

en utrangert Volvo 940 eller i ei

lørje av ei maje, bruker et samband

som har dårlig dekning og

som går tom for strøm etter fire

timer, bruker lommelykter som

lyser en halv time og har revolveren

nedlåst i en ikke operativt

stålkasse. Jeg har lite trening

i operative disipliner, jobber

stort sett med folk med like lite

erfaring som meg selv. Det er

jeg som løser hverdagsproblemene

og som mest sannsynlig

”dumper” opp i de uforutsette

hendelsene og som oftest kommer

først til åstedet.

Jeg er fullt innforstått med at

jeg velger mitt yrke frivillig, og

www.politiforum.no

var fullt klar over når jeg søkte

etaten at jeg ikke kom til å bli

rik. Men, er det ikke snart på tide

at generalisten, vanlig Politi, vi

det tross alt er flest av i etaten og

som gjør, etter min mening den

viktigste jobben, blir tenkt på?

Hvorfor får ikke jeg risikotillegg

for den jobben jeg gjør, jeg som

her minst trening og dårligst utstyr?

Er ikke min jobb risikofylt?

Hvorfor må jeg gå å kjøpe privat

lommelykt for å ha skikkelig lys?

Og ikke minst! Hvor teit går det

an å være for å akseptere dette.

Hvis vi tenker etter, er det ikke

ganske trygt å jobbe i beredskapstroppen?

De har jo pansrede

biler, operativt utstyr, og er godt

samtrente. Dette er jo flåsete

sagt, og selvfølgelig skal troppen

ha det de har.

Det det hele dreier seg om er at

nå må vi (les forbundsmedlemmer)

stille litt større krav til

ledelsen i vår forening. De skal

serve generalistens interesser

og sørge for at vi ”henger med”

både lønnsmessig, utstyrsmessig

og på kompetanse.

Snart må jeg vurdere mitt medlemskap

til PF for jeg begynner

å bli lei av falske løfter og liten

vilje til å jobbe mot målet for

høyere lønn..

■■■

ANMELDT

– advokatbistand

- en selvfølge?

AV TOM SØREIDE,

ASKER OG BÆRUM

POLITIDISTRIKT

Jeg har, etter at jeg for ca. 1 år

siden ble anmeldt til SEFO,

fått en del tanker omkring

advokatbistand som jeg vil dele

med Politiforums lesere. Jeg

har, utover det selv å ha vært

anmeldt, også vært medlem av

SEFO region Østlandet i tiden

2000-2004. For å sette det hele

i et perspektiv vil jeg først si litt

om den saken jeg var anmeldt i.

Brudd på taushetsplikten.

De fleste husker sikkert saken i

Oslo som ble omtalt som trikkedrapssaken,

og hvor politioverbetjent

Finn Abrahamsen nok en

gang fremstod på en troverdig

og fin måte, og som en god ambassadør

for Politiet.

Ca. 1 uke etter denne saken var

i media fikk vi en drapssak i

Asker og Bærum politidistrikt,

omtalt som drosjedrapssaken.

Grunnet at trikkedrapssaken var

veldig aktualisert i media, og

da med vinkling på psykiatrien,

politidebatt

✔ Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no.

✔ Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet

ned eller refusert.

✔ Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form.

knivbruk og asylsøkere, prøvde

media å trekke paralleller til

saken i Asker og Bærum. Jeg

hadde på det aktuelle tidspunkt

ca. 6 års erfaring som leder av

etterforskningsseksjonen ved

kriminalavdelingen, og gjennom

dette relativt bred medieerfaring.

Jeg valgte å gå relativt

åpen ut i pressen i nevnte sak,

delvis fordi det var en enorm

medieoppmerksomhet, men

også for å avverge spekulasjoner

og feildragning av konklusjoner

i media.

Kun få dager etter dette ble

jeg konfrontert med oppslag i

Dagbladet hvor en kjent og vel

profilert Osloadvokat hadde

“anmeldt” så vel Finn Abrahamsen

som undertegnede.

“Anmeldelsen” ble fremmet ved

at nevnte advokat hadde tilskrevet

politimesteren i Oslo (ad.

Abrahamsen) og politimesteren

i Asker og Bærum (ad undertegnede),

samt kopi til Dagblad.

I nevnte brev viste advokaten

til flere angivelige utsagn, og

anmodet om at de respektive

politimestere vurderte hvorvidt

det var straffbare forhold. Politimesterne

sendte sakene til SEFO,

Oslo, og grunnet undertegnedes

rolle som medlem av SEFO, Oslo

ble det oppnevnte sette-SEFO på

Hedmark og Oppland.

Som nevnt ble undertegnede

kjent med anmeldelsen gjennom

Dagbladet, og grunnet at

sakene var av mer prinsipiell

betydning, nemlig hvor går det

straffbare ”grensesnitt” for uttalelse

i konkret sak, mente jeg

at det så vel hastet med juridisk

bistand, som også å ha fått ”den

rette” faglige juristen til å bistå..

■■■

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 41


politidebatt

Det nye pikettofferet?

AV STIG KOLSTAD

KONST. LEDER,

PF-STUDENTENE

Politiet skal forandres – og

er i forandring. Det står jo i

Politireform 2000. Hvordan

forandres etaten og hva skal

forandres, og hvor raskt tråkker

politiet på gassen?

Et tema som opptar meg, er at

nyutdannete ikke vil finne seg til

rette på sin første arbeidsplass

i Politiet – at de får et dårlig førsteinntrykk.

At de blir pikettens

ufrivillige samtaleemne, eller

“pikett-offeret”, om du vil.

Historier om at man pent må

finne sin plass i en meget tradisjonsbundet

etat når man kommer

ut, florerer. Mange steder

tror åpenbart at “dette-har-vigjort-i-x-antall-år-og-fortsettermed-det”.

Men reformen sier jo

noe annet.

Stasjonssjef Gro Smedsrud,

Manglerud politistasjon, bekreftet

hypotesen i et foredrag for 3.

klassene på PHS nylig. Nyutdannete

– og dermed nytilsatte – må

finne sin plass i Politiet – “ikke

for gira/ivrig, ikke for lat”. Ferskinger

kan ikke være seg selv fullt

og helt, til det blir man fort luket

ut og omtalt. ”Hva har vi fått hit

nå, tro?”, er visstnok spørsmålet

som stilles når en skikkelig

gira, nyutdannet fersking herjer

rundt.

Jeg utfordrer gjerne Smedsrud

på dette. I de kommende årene

kommer store kull med godt

voksne mennesker uteksaminert

fra PHS med skyhøye forventninger

til at ledelsen rundt omkring

i landet har fjernet denne

form for tankegang.

Smedsrud har en lederstil

som er hyllet i etaten, men jeg

skulle ønske hun også fulgte et

lederprinsipp hvor folk virkelig

kunne få være seg selv fra første

dag. Ingen “verdensmestre” eller

“bedrevitere” er populære i vår

etat, men slike faller jo gjennom

etter kort tid? Hvorfor frykte

dem? Og hvor er fasiten som sier

at vi må være like inni også, ikke

bare utenpå?

Det må være samsvar mellom

rekruttering, utdannelse og

oppgavene i ytre etat. Tett dialog

mellom PHS og ytre etat sikrer

studenter som formes og utdannes

på høgskolen, men som skal

videreutvikles i ytre etat.

Det kan ikke være slik at nye

må “finne sin plass” i etaten, så

lenge den skal forandres hele

tiden. Politiets utvikling skapes

også på PHS. Slike advarsler er

dermed overflødige.

Ekte engasjement, initiativ

og optimisme bør hylles og

ivaretas. Jeg ser frem mot å høre

om den sjefen som hilser den

nytilsatte og ønsker velkommen

til den åpne og inkluderende

politietaten:

— Hos oss får du være deg selv.

Er dette deg, Smedsrud?.

■■■

Sivile rettspleie

– til å grine av

AV IRENE A. FJELDSBØ,

KONSULENT

LAKSEVÅG LENSMANNSKONTOR

Jeg er en av de involverte i endringene

i den sivile rettspleien

på grunnplanet – dessverre. Jeg

jobber på et stort lensmannskontor

i Bergen og har ikke noe

ønske om å bytte arbeidsplass.

Jeg kan si mye om hele denne

prosessen, men det skal jeg ikke

gjøre. Det er så frustrerende at

det er til å grine. Alle som har

vært i en slik situasjon vet hvor

slitsomt og lite motiverende

det er.

Det jeg vil si noe om er antallet

som skal overføres, og POD sin

tilsynelatende større interesse

for å få den nye namsfogden

opp og gå, enn interessen for

UENIG:

Artikkelforfatteren

utforderer gjerne Gro

Smedsrud.

lensmannskontor som står ribbet

igjen. Er ikke POD arbeidsgiver

både for namsfogden og

Politiet??

En ting er at POD snakker om

nærhet til publikum uten at det

ser ut som det skal gjelde for

namsfogden. En annen ting er

at de ikke forstår de politisiviles

betydning for å få en driftsenhet

(lensmannskontor) til å gå

rundt.

Politireformen skulle få mer

Politi ut i gaten og det snakkes

om at Politiet må frigjøres til

mer politirelaterte oppgaver.

Lensmannskontoret jeg jobber

på har tenkt i de baner i minst 15

år, har oppnådd gode resultater

og hadde egentlig planer for å

utnytte denne muligheten ytterligere,

men nå blir de tvunget

til å snu. Hvis alle de som er satt

opp på ”transferlisten” fra 1.1.06

overføres til namsfogden, så

sitter vårt kontor ribbet tilbake.

Da må hun som i dag har administrative

oppgaver ut i sentralen/ekspedisjonen.

Betjenter

må avløse henne i pauser, lunsj,

ferier, sykdom, avspasering med

mer. Istedenfor å få betjentene

ut i gaten, så må de trekke inn på

kontoret for å avløse i sentralen,

samt ta andre oppgaver som

vi sivile har i dag. For det er

nemlig ikke slik at selv om du er

saksbehandler på tvang/gjeld,

så er det alt du driver med på et

lensmannskontor.

Hvorfor er POD så opptatt av at

det skal overføres flest mulig

til namsfogden? Jeg stiller

meg spørsmålet om de ikke er

interessert i at det skal være

kvalifisert personale igjen i

Politiet også? Og har de egentlig

tatt en skikkelig vurdering av

hvor mange som trengs i den

nye namsfogdorganisasjonen?

Det er en kjent sak at saksmengden

går nedover for hvert år, at

det skal komme et datasystem

(SIAN) som skal være veldig

ressursbesparende og at den

nye borettslagsloven tilsier at vi

i alle fall på vårt kontor mister

90 % av alle fravikelsene våre.

Det stemmer at det forventes

mer arbeid med at uimotsagte

krav skal begynne å gå direkte

til innkreving, men det vil jo

igjen føre til at færre saker går til

forliksrådet, og at de som jobber

der får mindre å gjøre. Forliksrådets

folk skal også overføres

til namsfogden, og igjen stiller

jeg spørsmålet; er det gjort en

vurdering av hvor mange som

trengs?

Det hele virker veldig lite gjennomtenkt.

Det enkleste for POD

er tydeligvis å overføre en rekke

mennesker, mot sin vilje, og så

4 2 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


ta utfordringene etter hvert.

Sikkert en grei måte å gjøre det

på det, hvis du er så heldig og

ikke være berørt av omstillingen

selv. Vi er mennesker, ikke

brikker. I tillegg må POD huske

at de fremdeles er arbeidsgiver

for Politiet også. Det er vel ikke

nytt for de at Politiet sliter med

bemanningen?

En ting er at jeg er berørt av

dette selv, og derfor kjemper

fortvilet for arbeidsplassen min,

men en annen ting er at jeg blir

skikkelig forundret. Forundret

over POD sin mangel på helhetstenking,

at de ikke bryr seg med

hvordan det egentlig er “ute i

felten”..

■■■

Politiet –

en lærende

organisasjon?

AV ANDERS JOH. BLISTEN

Etaten vår er handlekraftig og

kan mye. Men hva kan vi lære av

det vi kan? Jo, vi kan antagelig

gjøre det vi gjør enda bedre, raskere

og kanskje også med enda

mer handlingskraft. Ikke anner-

www.politiforum.no

ledes, men med bedre teknikker,

ferdigheter og hurtighet.

Eller vi kan lære oss å bruke

det vi vet og kan på en utvidet

måte i forhold til det publikum

innerst inne forventer av oss og

det vet vi er mer kriminalitetsforebyggende

arbeid.

Når et lovbrudd har skjedd er

nok de som er blitt utsatt for

kriminaliteten fornøyd med at

Politiet er raske med å pågripe

gjerningspersonen, kjappe med

å ta imot anmeldelser og all annen

imøtekommenhet.

Men i utgangspunktet hadde de

nok helst sett at de ikke hadde

blitt utsatt for den kriminelle

handlingen. Jeg skal ikke påstå

at politifolk ikke er opptatt av

ofrene, men det er vel et faktum

at de fleste av oss har en god

dag på jobben de gangene vi får

vist hva virkelig kan, nemlig å

pågripe kriminelle.

Folk flest liker ikke å bli utsatt

for lovbrudd. Ja, de får hjelp

av Politiet når det skjer, men

hva gjør Politiet for å hindre at

lovbruddet skjer?

Det er her jeg mener Politiet

kan bruke den kunnskapen de

har til noe mer enn å gjøre stort

sett det samme vi gjør hver

gang. Hva med å bruke den informasjonen

man har om ulike

lovbrudd (helgevold, biltyverier,

naskerier, ordensforstyrrelser

osv., osv.) mer analytisk med

tanke på å utforme virkningseffektive

tiltak som kveler dem i

fødselen?

Dette er ikke lett. Det er jeg veldig

klar over, men i stedet for å

la være er det verdt å våge, tørre

å miste fotfeste, prøve og feile

og etter hvert finne tiltak som

virker. Ikke på alt, men i hvert

fall på noe og kanskje det meste

av hverdagskriminaliteten, for

så å gjøre en vurdering av om

det virket, hvorfor det virket og

hva gevinsten ble.

Med all den erfaringen Politiet

har etter å ha tatt hånd om

samme type gjentagne krimina-

litet i årevis bør vi har mer enn

nok informasjon, kunnskap og

erfaring, som kan brukes i en

større metodisk sammenheng

utover selve saksbehandlingen

(politietterforskningen).

En mann som er mye klokere

enn meg har definert begrepet

slik:

”En lærende organisasjon (...) er

god til å skape, tilegne seg og

overføre/formidle kunnskap, og

til å forandre sin adferd slik at

den reflekterer ny kunnskap og

innsikt” (David A. Garvin).

La oss ikke bli en etat preget av

”dyktig inkompetanse” ved at vi

blir usedvanlig flinke på å unngå

å lære (og gjøre...) noe utover det

vi allerede kan.

For å hindre at kriminalitet

skjer bør vi kanskje gjøre noe av

det vi gjør på en annen og mer

oppfinnsom måte i tillegg til de

tingene vi er gode på fra før? Og

kanskje bør vi spørre publikum

litt mer inngående hva de innerst

inne forventer av oss...?

■■■

Skamfull over

lønna

AV BØRRE NORDSVEEN,

TILLITSVALGT STANGE

LENSMANNSKONTOR

Jeg er litt frustrert for tiden og

det skyldes så klart lønna som vi

avspises med i Politiet.

Det er blitt slik at det er skamfullt

å fortelle hvor dårlig lønn

vi har. Ett eksempel: Jeg var ute

og kjørte bil en dag sammen

med en ung mann på 26 år. Han

kunne stolt fortelle at hans samboer

hadde fått seg jobb på en

barneskole. Hun var akkurat ferdig

med utdannelsen som lærer

og så frem til å tjene mer penger

enn hun hadde gjort som leder

for SFO ved skolen. Jeg spurte

da hvor mye hun ville tjene og

svaret sjokkerer meg! Jo, kunne

han stolt fortelle, hun ville få en

politidebatt

begynnerlønn på 315000! Det

var da litt vanskelig å fortelle

hvor mye jeg tjente etter 31 år i

Politiet, men jeg gjorde det allikevel.

Jeg kunne fortelle ham at

jeg hadde lønnstrinn 49. Dette

sier vel det meste om situasjonen

vår når det gjelder lønn.

Derfor irriterer det meg grenseløst

når vi fikk en DVD fra PF

for en stund siden hvor det stå

at de har arbeidet for medlemmenes

lønn og arbeidsforhold

gjennom 100 år. Ja, det er mulig

at de har arbeidet for vår lønn i

denne tiden, men da har de ikke

gjort noen god jobb, det er helt

sikkert!! Hvordan kan det være

mulig at andre yrkesgrupper har

dratt fra oss til de grader?

Nå, kan det hende jeg er litt

stygg, men jeg skriver det allikevel:

Jeg så at stillingen som

forbundssekretær var utlyst her

for en stund siden, og der var

det ikke snakk om lønnstrinn

49 nei! Det var langt over trinn

55 og nærmere 70, og med ett

månedlig tillegg på over 7000

kroner pluss noe med hjemreiser.

Kan dette ha noe med arbeidsinnsatsen

for medlemmenes

lønn å gjøre? Kan en som har

en slik lønn klare å sette seg

inn i hvordan det er å greie seg

på lønnstrinn under 40? Det

er mulig at de som arbeider i

forbundet står på for vår lønn,

men det er i hvert fall ikke godt

nok når en ser hva de tjener og

hva andre yrkesgrupper får. Vi

har aldri fått noe mer enn andre

under de lønnsoppgjørene som

jeg har vært med på, og jeg har

bestandig stemt nei i alle disse

årene.

Men når et flertall av medlemmene

alltid stemmer ja ved avstemmingene

så har vi vel ingen

andre enn oss selv å takke for at

vi er der vi er i dag. Jeg skjønner

ikke at det går an å stemme

ja gang etter gang. Hva har vi

å tape på å stemme nei? Kan

det bli dårligere enn det vi blir

tilbudt? Det er jo ikke mulig!

■■■

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 4 3


nyheter ???

Dersom ein

ikkje tek ut-

fordringane er

eg redd for at

tilliten til politi

og rettssystem

vert betyde-

leg svekka

og private

løysingar veks

fram.

Arne Johannessen,

leder i Politiets Fellesforbund

meinar

Kriminalpolitikk

– mange utfordringar til det nye Stortinget

Kriminalpolitikken har vore lite

synleg i valkampen, men utfordringane

er store for det

nye Stortinget.

Mest av alt treng me politikarar

som evnar og vil skapa ein

heilskapleg kriminalpolitikk,

me treng ikkje meir bit for bit

politikk. Ein må sjå det førebyggjande

perspektivet som ein

raud tråd, frå politiet sitt arbeid

– påtale-domstol-kriminalomsorg

og ettervern, og på ein måte som

innkluderar samhandling med

andre viktige aktørar.

Stortinget må også ta ansvar for å

bygga opp eit politi som vert sett

i stand til å fylla si primæroppgåve,

nemleg å skapa

tryggleik. Når ein

får fram dei

harde fakta

(som PF

har gjort i

denne valkampen),

syner det

seg at det

er enorm

avstand

mellom

oppgåver

og ressursar.

Mange tema bør debatterast,

som:

■ Kva kan samfunnet tola av

kriminalitet?

■ Kva Politi vil samfunnet ha?

■ Kva arbeidsgjevaransvar vil

politikarane ta i høve til tryggleiken

til tilsette i politiet?

Nokre harde fakta som er ein

STOR politisk utfordring:

■ Den lågaste politidekning i Norden

– treng 1600 nye stillingar

for å koma på svensk nivå og

600 for å koma på fansk nivå.

■ 8 av 10 vinningssaker vert ikkje

oppklara.

■ Store mørketal i familievaldssaker.

■ Etterslep på over kr. 700 million

til investering i utstyr/verneutstyr.

■ Behov for å investera minst 3,5

milliard i nytt nødnett (avlyttingssikkert

politisamband).

■ Etterforskingsutgifter som

tolketenester,kommunikasjons

kontroll, sakkyndig bistand har

auka opp mot 176 prosent på

4 år.

■ Enorme inntekter går tapt for

fellesskapet i økonomisk kriminalitet

(mange

milliardar kroner).

■ Kriminaliteten kostar samfunnet

over kr. 100 milliard pr år.

Politiet vert mindre og mindre

synleg i gatebildet og nærmiljøet,

vektarane har

overteke der Politiet var.

Politiet har hatt

ein ressursvekst på

150 prosent sidan

1960 men ein kriminalitetsvekst

på 700

prosent.

Politiet har fått

91 nye oppgåver/metodar

som ikkje er

finnansiert dei siste

10 åra

Politiet må sjølvsagt vera kritisk

til eigen ressursbruk, og det er

faktisk mange spennande prøveprosjekt

og utviklingsprosjekt for

å utvikla og effektivisera norsk

Politi, som nye fangetransport

bilar som tek 6 personar, lyd- og

bilde overføring i staden for framstilling

ved varetekt, ny teknologi,

samhandling mellom dei mange

datasystem i justissektoren.

Felles med allt dette er at

det kostar pengar i form av ein

grunnlagsinvestering, men som

vil gje god avkastning i form av

kvalitet og effektivitet.

I den norske politimodellen

er det mykje godt å bygga vidare

på, jfr. St.meld. nr.42- politirollemeldinga

– men det er også behov

for utvikling og endring for å

møta morgondagens kriminalitet.

Me treng betydeleg fleire

sivile stillingar som kan utføra

oppgåver som i dag vert utført av

politiutdanna.

Me må ha eit meir synleg Politi

som kan stilla opp utan at folk

må venta i mange timar (dersom

Politiet kjem), og som skapar

tryggleik og førebyggjar kriminalitet,

men som også har ein

betydeleg høgare oppklaringprosent

på vinningssaker.

Det vert ein spennande

Stortingsperiode, for å sjå om

evnen og viljen er tilstades

for å ta fatt i desse og fleire

utfordringar.

Dersom ein ikkje tek utfordringane

er eg redd for at tilliten

til Politi og rettssystem vert

betydeleg svekka og private løysingar

veks fram.

PF vil ikkje ha eit samfunn der

lommeboka avgjer rettstryggleiken.

4 4 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

Foto: navn


Helge Audestad fikk PF-plakett

Politimannen Helge Audestad fra Bergen

ble i styremøte hos Politiets Fellesforbund

tildelt forbundets plakett på grunn av hans

imponerende innsats for at alle kreftsyke

skal få et bedre behandlingstilbud.

I begrunnelsen heter det: Ingen kan ha

unngått å legge merke til Helge Audestads

imponerende innsats, der han i en svært

vanskelig situasjon gjennom det siste året

har stått på. Han har fått gjennomslag for

et viktig prinsipp om at økonomien ikke skal

være til hinder for den “beste og rette” behandlingen

av en kreftpasient. Audestad har

hatt møte med alle toppene i norsk politikk.

Det er fremhevet og lagt merke til at han er

politimann, dette oppfattes som positivt for

politiet.

Vi har her en politimann som har vist

samfunnsengasjement i en situasjon der

han selv er i en svært vanskelig og alvorlig

personlig krise.

Oktober

60 NORDLIEN ARNE

05-10-45 Oslo Politiforening

60 SOLBERG ØYSTEIN

20-10-45 Oslo Politiforening

60 MYHRE LILLAN INGEBORG

30-10-45 Oslo Politiforening

60 MARHEIM ELISABETH

28-10-45 Sentral politiledelse

60 FOSSEN ASTRI LISBETH

27-10-45 Asker og Bærum

60 BÅSHUS ELSE

14-10-45 Agder

60 BØE LEIDULF INGE

01-10-45 Sogn og Fjordane

60 SMØRHOLM ANNE OLISE

18-10-45 Nordmøre og Romsdal

60 RINDALSHOLT TURID

27-10-45 Sør-Trøndelag

50 SØRENSEN ANITA ELISABETH

01-10-55 Oslo Politiforening

50 ANDRESEN GEIR

03-10-55 Oslo Politiforening

www.politiforum.no

siste

nyheter

nytt

???

Foto: Håvard Bjelland, Bergens Tidende

INNSATS: Politimannen Helge Audestad klarte

gjennom å kontakte toppolitikere i en svært

alvorlig livssituasjon å få gjennomslag for at

kreftpasienter skal få den beste og rette behandling

uavhengig av sykehusets økonomi.

TV2s bruk av opptak fra

politisambandet

■ TV2 har fått tak i opptak fra politisambandet

i forbindelse med NOKAS-saken.

Opptakene er sendt på tv-kanalens nyhets-

50 SVEINUNGSEN ODDLEIF

07-10-55 Oslo Politiforening

50 HAUGAN SNORRE

09-10-55 Oslo Politiforening

50 WALLE GUNNAR

26-10-55 Oslo Politiforening

50 HONTVEDT NILS

31-10-55 Oslo Politiforening

50 HAABETH KARL JOHAN

16-10-55 Sentral politiledelse

50 NORDRUM PAUL

17-10-55 Follo

50 GUNDERSEN RIGMOR

24-10-55 Østfold

50 SIMENSTAD ARNE

09-10-55 Romerike

50 ØIEREN TROND IVAR

29-10-55 Hedmark

50 THORESEN KARL IVAR

01-10-55 Gudbrandsdal

50 MYRUM ROLF ARNE

05-10-55 Vestoppland

50 HOLTUNG TOR GABRIEL

14-10-55 Vestfold

50 ANDRESEN GRETHE ELSTRØM

19-10-55 Nordre Buskerud

fra pf

sendinger. Politiets Fellesforbund er en av

flere som har reagert på at informasjon som

er beregnet på aktørene i rettssaken og ingen

andre, blir spredd på denne måten til almenheten.

Vi har skrevet brev til riksadvokaten

om saken. I brevet påpeker vi at det er en

økende tendens til at denne typen informasjon

lekkes til mediene og derfor ber vi om at

problemstillingen blir fulgt opp i form av en

lovutredning.

Landsmøteforberedelsene i gang

■ Årets landsmøte skal være på Gol fra 16.

– 18. november. Forberedelsene er i gang

både i Nordre Buskerud, som er teknisk arrangør,

og på forbundskontoret, som blant

annet er godt i gang med saksunderlaget til

sakene som skal opp på møtet.

50 LARSEN BJØRN TORE

09-10-55 Telemark

50 VATNEKVAM SIGMUND OLAV

10-10-55 Rogaland

50 HERMANSEN BJØRN HARALD

12-10-55 Rogaland

50 SIREVÅG TROND

17-10-55 Rogaland

50 OPPEDAL GUTTORM

30-10-55 Hordaland

50 ERSTAD OVE ARILD

07-10-55 Sunnmøre

50 HENDEN ARNFINN

04-10-55 Sør-Trøndelag

50 TRETØY BJØRN VIDAR

28-10-55 Sør-Trøndelag

50 SØRMO SVEIN

10-10-55 Salten

50 FREDLY RANDI BEATE

30-10-55 Hålogaland

50 PEDERSEN EINAR

15-10-55 Troms

50 JOHANSEN VIGDIS

07-10-55 Vestfinnmark

50 ANTONSEN JIM

27-10-55 Øst-Finnmark

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 4 5

Foto: navn


faste spalter

Terje Scavenius

KRITIKKVERDIG BEHANDLING AV YRKES-

SKADESAKER I STATENS PENSJONSKASSE

Alle arbeidstakere er beskyttet mot

skader de pådrar seg under utøvelsen

av arbeid. Folketrygdloven

og Yrkesskadeerstatningsloven gir

rettigheter, slik at alle, som blir

utsatt for en yrkesskade, skal få sitt

økonomiske tap dekket.

AV TERJE SCAVENIUS

Men hvordan behandles disse sakene i Statens

eget forsikringsselskap?

Det er ikke uvanlig at det er en viss tvil om

skaden arbeidstakeren har vært utsatt for,

virkelig er en yrkesskade som gir disse rettighetene,

og videre om det er denne skaden

som er årsak til situasjonen som utløser det

økonomiske tapet. Det finnes etter hvert en

rik rettspraksis vedrørende spørsmålet om

hvilke hendelser som aksepteres som en

yrkesskade. I korthet kan man slå fast at det,

med få unntak, bare er skader som oppstår

plutselig og uventet som følge av en konkret

hendelse, som regnes som yrkesskade.

Skader som utvikler seg over tid godkjennes

altså i utgangspunktet ikke.

Etter at vi nå har representert medlemmer

av Politiets Fellesforbund i yrkesskadesaker

overfor Statens Pensjonskasse, har vi opplevd

et selskap som tar seg friheter i saksbehandlingen

som svært få andre forsikringsselskap

vil våge. For å anskueliggjøre dette,

har vi plukket ut en nylig avsluttet sak.

Denne saken, som gjaldt psykiske skadeføl-

politijus

Har du spørsmål av juridisk

karakter som du ønsker belyst,

send spørsmålet til Politiforum.

Denne spalten vil ta for seg

utvalgte temaer som kan ha interesse

for politiansatte. Du er ikke

nødt til å stå frem med fullt navn.

Send spørsmål til: redaktor@pf.no

ger, ble først meldt som yrkesskade til trygden,

og deretter til Statens Pensjonskasse.

Trygden kontaktet en spesialist i psykiatri for

å få fastslått om det var årsakssammenheng

mellom yrkesskaden og de etterfølgende

psykiske problemene. Konklusjonen var

at der forelå en påvisbar sammenheng, og

trygden fattet deretter vedtak hvor politimannen

ble innvilget rettigheter etter folketrygdlovens

regler om yrkesskade.

Statens Pensjonskasse avslo imidlertid

ethvert krav, og begrunnet dette med at

man ikke var enig med trygden. Når vi ble

involvert i saken, kontaktet vi straks den

aktuelle spesialisten, og ba om en uttalelse

vedrørende de forhold som selskapet pekte

på. Spesialisten opprettholdt sin konklusjon,

men dette var imidlertid ikke godt nok for

pensjonskassen.

Til tross for at man i pensjonskassen ikke

har noen medisinsk kompetanse involvert i

saksbehandlingen, valgte man å overprøve

to uttalelser fra en overlege ved et av landets

sykehus. Situasjonen var den at en juridisk

saksbehandler forkastet de medisinsk

vurderingene som fantes i saken, og erstattet

den med sitt eget syn på årsaksbildet. Vi ble

deretter varslet om at saken var avsluttet.

Dette kunne ikke aksepteres, og en lengre

korrespondanse med selskapet vedrørende

problemstillingen ble innledet. Gang på gang

ble vi fortalt at dette var en ”ikke-sak”, og

man uttrykte undring over at vi ikke ville gi

oss. Selskapet hadde imidlertid ikke vist til

et eneste faglig medisinsk argument for å

overprøve spesialistens vurdering, og det

var først når vi varslet at vi ville kontakte en

av landets mest anerkjente spesialister på

området for å få en second opinion, at vi kom

videre i saken.

Om selskapet fryktet en ny vurdering, som

i verste fall ville kunne fastslå at de hadde

avsluttet saken på feilaktig grunnlag, er ikke

godt å si. Resultatet ble at de nå ville være

med på en diskusjon vedrørende vår klients

økonomiske tap. Det ble understreket at

man ikke godtok vår påstand om årsakssammenheng,

men at man kun gjorde dette for å

komme til en løsning i saken.

Når vi begynte å diskutere økonomi, tok det

heldigvis ikke lang tid før partene ble enige,

og vi kunne avslutte saken med full dekning

av inntektstapet. Vi sto således overfor den

noe underlige situasjon at Statens Pensjonskasse

nektet for at vår klient hadde plager

som skyldtes en yrkesskade, men likevel

godtok å utbetale full erstatning.

Vi ser stadig eksempler på at Statens Pensjonskasse

forsøker seg med lignende. Først

når selskapet blir presset lenge nok, velger

de å tilkjenne skadelidte sine rettigheter. I

den nevnte saken tok dette mer enn to år. Etter

vårt skjønn gir dette uttrykk for en meget

beklagelig holdning overfor de mennesker

som blir skadet i et utsatt yrke.

4 6 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


BYTTER UT: Revolveren er på vei ut av Politiet, mens pistolen overtar

(illustrasjonsfoto).

Nytt tjenestevåpen

før jul

Går alt som PDMT håper, kan

Politiet å gå til innkjøp av

nye pistoler før jul.

— Utrolig viktig og ikke

minst på høy tid, sier fagansvarlig

ved beredskapstroppen,

Sverre Sørberg.

TEKST OG FOTO THOMAS BERG

Sørberg sitter sammen med 14

andre i arbeidsgruppen som nå

har fått inn 28 pistoler (fra seks

ulike leverandører) etter at fristen

for innlevering av anbud har gått

ut. Han mener det er på høy tid at

Politiet nå kvitter seg med dagens

revolver og innfører mer tjeneste

tilpassede våpen.

— Tida har gått fra revolveren

vi har i dag. Den har for dårlig

siktemiddel og for få utviklingsmuligheter.

Utviklingen av

pistoler som tjenestevåpen har

gått fort fremover de siste årene.

Revolverkonseptet har holdt seg

relativt uforandret siden det kom

på 1800-tallet. Overgangen fra

revolver til pistol kommer imidlertid

ikke til å gå smertefritt. Det

må helt klart legges inn i tid til

opplæring og trening ut over det

vi har i dag, sier Sverre Sørberg.

Positive sider

Polititjenestemenn- og kvinner

kan se frem til å bruke et våpen

som kan kombineres med lys

(festes på våpenet som en integrert

del) samtidig som de vil få

langt bedre sikter enn på dagens

revolver.

— Dessuten vil magasinkapasi-

www.politiforum.no

teten være bedre. Revolveren har

seks skudd, mens kravet til den

nye pistolen er minst 14 skudd i

standard utførelse, sier Sørberg.

I kravspesifikasjonen fra PDMT

står det blant annet at våpenet

skal være i kaliber 9 x 19mm. Grepets

størrelse bør kunne forandres

ved å skifte skjefteplater eller

lignende.

— På denne måten får vi et

våpen som kan tilpasses hver

enkelt tjenestemann. Det er også

et poeng at tilbehøret må være

bra (lykt, hylster magasinholder

og belte). Ikke slik som dagens

revolverhylster og lys/mangel på

lys, understreker Sørberg.

— Hva er konsekvensen av

bedre våpen?

— Jeg tror at et våpen som er

moderne og tilpasset den enkelte

bruker vil medføre at politifolk

føler seg tryggere i en bevæpningssituasjon.

Dette vil også

gi mer overskudd til å vurdere

situasjonen de er i. Bedre utstyr

vil imidlertid aldri kunne erstatte

trening.

I felttesten vil våpenet blir vurdert

opp mot følgende kriterier i

prioritert rekkefølge:

■ Funksjonssikkerhet

■ Funksjonalitet og brukervennlighet

■ Slitestyrke

■ Presisjon

De praktiske testene vil bli gjennomført

ut ifra hva Politiet anser

som de verst tenkelige forhold

våpenet skal fungere under.

thomas.berg@politiforum.no

Tryggleik –

ein floskel?

Når valet no er over, kan

det vere greitt å hugse

at begge blokkene og dei

fleste partia har “satsa”

mykje på tryggleik. Dagens

Næringsliv har leita etter

valflesk og valflosklar

på partia sine heimesider.

Vinnaren er ordet “trygghet”.

På Aps heimesider er

ordet brukt 547 gonger

- og det var godt ei veke før

valet. SV ligg også bra an

med 275 treff, men blir klart

slått av Høgres heimesider

med 423 treff.

For medlemmer av Politiets

Fellesforbund er

tryggleik eit velkjent omgrep.

Det er ei av hovudoppgåvene

til etaten. Men det var neppe

Politiet som var mest i fokus

på partia sine heimesider.

Derimot har partia i valkampen

vore opptekne

av tryggleik i arbeidslivet,

om enn med nokså ulike

verkemiddel. Alle er einige

om at avtalen om eit meir inkluderande

arbeidsliv er bra,

og alle er einige om at samspelet

mellom etatane må

bli betre. Målet er ikkje berre

å redusere sjukefråveret,

men å få fleire av dei som no

er på ulike trygdeordningar i

arbeid. Det er viktig, men er

strategien god nok?

Når folk får problem med

helsa og med jobben,

er årsaka sjeldan mangel på

samarbeid mellom offent-

lege etatar. Årsaka

ligg oftare

mykje nærare. Jobben blir

for tøff i kortare eller lengre

periodar, krava om omorganisering,

omstilling og

effektivisering blir både mål

og middel. Frykta for ikkje

å meistre jobbsituasjonen

kjem snikande og kanskje

stig uroa for å miste jobben

– i alle fall viss ein ikkje

spring fort nok, eller tar

meir overtid og fleire vakter

enn helsa eigentleg toler.

Difor lurer eg på kva

slags “trygghet” det er

moderniseringsminisiteren

har i tankane når han no har

laga kokebok i ”brukervalg

og konkurranseutsetting”?

Denne kjem like etter at ministeren

har presentert ein

handlingsplan for modernisering.

Fornying og forbetring

må til. Men er det er lite

framtidsretta når moderniseringsministerens

stadig

hevdar at det skjer for lite, at

offentleg sektor er ineffektiv,

og at dei tilsette er bremseklossar?

Dessutan er det

feil. Og skaper dette gnålet

meir tryggleik, mindre sjukdom

og færre trygda?
















Anders Folkestad,

leder i UNIO


nyheter ???

og forbedret sitt

medlemstilbud

innen forsikring

fra 2005. Nå settes

søkelys på medlemsforsikringene

gjennom en serie

artikler.

Fokus på forsikring PF har utvidet

Info fra pf-forsikring

Nr 2:

Ulykkesforsikring

Nr 3:

Livs- og uføreforsikring

Nr 4:

Reiseforsikring

Nr 5:

Innbo og Super

innbo

Nr 6-7:

Private skadeforsikringer;

MC og bil

Nr 8:

Private skadeforsikringer;

villa og verdisak

Nr 9:

Studentforsikring

Nr 10:

Private skadeforsikringer;

hytte og båt

Nr 11:

Helseforsikring

Nå kan studenter forsikre bilene

Aldersgrensen på 25 år for

å kjøpe bilforsikring er nå

fjernet. Dermed har alle

PFs medlemmer muligheter

til å få en rimeligere

forsikring på bilen sin.

Det er særlig blant studentene

PF har medlemmer i denne aldersgruppen.

Selv om biltettheten

sannsynligvis er lavere enn

sykkeltettheten, er det likevel en

god nyhet for studentene. Erfaringene

fra andre medlemmer

som har byttet til PF Forsikring

har vist at mange har spart mye

penger. For inntektsløse studenter

er dette spesielt interessant.

Høy risiko

Unge bilførere representerer

generelt en mye høyere risiko

enn de som har fått noen år på

magen. Derfor har heller ikke

forsikringsselskapet til PF Forsikring

ønsket å selge bilforsikring

til noen under 25 år.

Når selskapet nå har akseptert

dette overfor PFs medlemmer,

ligger det en forståelse av at

politiyrket stiller helt spesielle

krav til ansvarlighet. Det er langt

mellom hver gang du leser om

Studentmedlemmene er forsikret

Alle politistudentmedlemmene

er forsikret gjennom

PFs obligatoriske studentforsikring.

Forsikringen dekker

innbo inntil kr 100 000, og det

er en ulykkesforsikring som

gir erstatning både ved død og

invaliditet. Innboforsikringen

dekker blant annet skader som

følge av brann og nedsoting, og

du har dekning for vannskader

ved lekkasjer. Tyveri fra bod i

felles kjeller, loft eller garasje

er dekket inntil kr 25 000.

Sykkel

Innboforsikringen dekker

også sykkelen, dersom den er

registrert i Falch sykkelregis-

Foto: Stig Kolstad

en politimann eller -kvinne

som mistet førerkortet for fyllekjøring.

Som gruppe er derfor politistudentene

ansett som mindre

risikoutsatt enn jevnaldrende i

andre yrker og utdanninger.

Premien

Forsikringspremien for biler i

PF Forsikring regnes ut etter de

samme prinsipper som i ”vanlige”

selskap. Noen av variablene

som styrer prisen er bilens verdi,

biltype, kjørelengde og parkeringsforhold.

Det er åpenbart at

risikoen for skader er betydelig

større om bilen står nattparkert

ter. Erstatningen er maksimalt

kr 10 000, og egenandelen er

kr 2 000.

Invaliditet

Ulykkesdekningen har høyest

erstatningssum ved varig

medisinsk invaliditet, inntil kr

300 000 om du skulle bli 100 %

invalid. Ved lavere invaliditetsgrad

vil erstatningen også bli

tilsvarende lavere.

Dersom du innen ett år etter

en ulykke dør, vil dine etterlatte

få utbetalt kr 50 000.

Gratis

PF betaler premien for innbo-

og ulykkesforsikringen.

GOD AV-

TALE:

PFstudentene

kan nå forsikre

bilen

sin selv om

de ikke er

fylt 25 år.

på gata i Oslo sentrum enn om

den står i garasjen i hagen på

Grefsen. Noen prisliste kan man

derfor ikke lage for bilforsikring.

Regn selv

PF Forsikring har en nettbasert

løsning hvor du selv kan regne

ut hva prisen blir for din bil.

Selv om du kan gjøre det aller

meste selv, ønsker PF Forsikring

at du tar en telefon for å sjekke

at alle detaljene er på plass. Da

kan man samtidig bli enige om

de praktiske detaljene som skal

ordnes ved flytting av forsikring.

Slik finner du PF Forsikring:

1. Gå til www.pf.no

2. Logg deg inn i venstre

kolonne.*

3. Klikk på PF Forsikring i høyre

kolonne.

4. Velg PF Private skadeforsikringer

5. Klikk på Mine tilbud i venstre

kolonne

6. Følg instruksen og registrer

deg som bruker

7. Da er du klar til å regne priser!

(*)brukernavn og passord får du fra PF

eller forsikringskontoret.

Tlf 23 16 31 00 eller forsikring@pf.no

4 8 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

Foto: navn


Kritiserer POD etter

omstridt TONO-avgjørelse

Politimester Truls Fyhn retter sterk

kritikk mot Politidirektoratet etter at

de har gått med på å forlenge den mye

omtalte TONO-avtalen med Lensmannslaget

helt frem til 1. juli 2007.

AV THOMAS BERG

— Hva er det du sier? Det kan ikke være sant.

Dette er meget svakt av Politidirektoratet og

jeg hadde forventet meg at de hadde sterkere

ryggrad enn dette, sier en irritert Truls Fyhn

til Politiforum.

— Uetisk av Lensmannslaget. De visste

at saken var under vurdering i POD. Så

går de bak ryggen på Politidirektoratet og

skriver under en ny avtale før konklusjonen

fra POD er klar, sier leder i Politiets Fellesforbund

Arne Johannessen, som

sender en sterk oppfordring til sine

medlemmer om å passe på at oppgavene

fra TONO kun skal utføres av lensmannen

selv og ingen andre.

Avdelingsdirektør i personalavdelingen i

POD, Ingunn Roe, bekrefter at Politidirektoratet

ønsket en ny vurdering etter

at TONO selv tok kontakt med POD

for belyse saken.

— POD fant det nødvendig å revurdere

saken etter at TONO tok kontakt

og opplyste at avviklingsfristen som

var satt ikke var forsvarlig. De viste til

at de hadde en gyldig fireårs avtale med

Lensmannslaget og trengte tid til å finne

en erstatningsordning. Vi har hatt møte

med TONO og har akseptert at de får en

lengre avviklingsfrist. På denne måten har vi

forhindret at TONO som uskyldig tredjepart

ble skadelidende. Lensmannslaget er underrettet

i et senere møte, sier Ingunn Roe.

Skrevet under ny avtale

Leder i Lensmannslaget, Geir Magne Ånestad,

vil ikke være med på at han har opptrådt

sleipt i og med at han skrev under en ny

avtale med TONO mens saken var under

behandling i POD.

— På ingen måte. Vi hadde full rettslig


nyheter TONO-saken








Foto: Ole Åsheim, Nordlys

STRYKKARAKTER: Politimester Truls Fyhn er

mildt sagt skuffet over Politidirektoratets håndtering

av TONO-saken.

anledning til å skrive under på en ny avtale

med TONO, noe vi også gjorde, sier Ånestad

og legger til:

— For oss var det viktig å finne en løsning

hvor ikke TONO havnet i en klemme. Og det

synes jeg vi nå har klart.

— Dette gir dere sårt trengte inntekter?

— For å si det sånn så har vi visst at avtalen

med TONO skulle opphøre, så nå får vi

inntekter frem til 1. juli 2007, noe vi selvsagt

er tilfredse med.


PFFU

P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG – N Å D E L Ø S M OT D E N Å D E L Ø S E !

Dom er ut!

Når man først skal sone, kan man like gjerne gjøre

det “på brygga”. P.S.: Halvliteren er ikke en gang

hva den var på stedet. Krympet til 0,4 men de har

glemt å kutte prisene.

(Aftenposten)

Stadig flere arbeidsoppgaver

”To arrestert for dataorm”

Mye rart vi skal arrestere noen for.

(VG Nett)

Jeg går tibake til tidlig 80-tallet for å

fortelle min historie. En ekkel historie som

sarte kolleger bør unngå å lese.

av Ronny Lentføhr

Tidlig mandag vintermorgen. Motorsykkelpatrulje

på Østre Akers vei. Klokka nærmet

seg ni, og jeg satte kursen mot politihuset for

obligatorisk kaffepause og morgenparole.

Det hadde vært en hard helg med mye god

mat og drikke. Jeg var fryktelig dårlig i magen,

og trykket hadde bygd seg opp i løpet av

morgenpatruljen. Jeg var usikker på konsistensen,

og unngikk bevisst å ”prøvetrykke”.

Like under brua ved Økern fikk jeg

grusomme veer. Jeg ”bare måtte”. Kikket i

speilene. Ingen biler bak. Jeg reiste meg opp

og ble stående på motorsykkelen. Lettet forsiktig

på trykket, og alt gikk skrekkelig galt.

Fødselen var et faktum. Mye mer en bare

luft, og i løpet av få sekunder fylte jeg begge

kløftastøvlene. Utrolige mengder og en helt

sinnssyk odør. Jeg ble stående på sykkelen

Noe å bekjenne i vår by?

En skikkelig “møkkavakt”

og satte kursen mot bopel på Ekeberg. Her

måtte det meste skiftes.

I det jeg var i ferd med å svinge til venstre

på Store Ringvei kalte 01. Tango 51! Kjør

Carl Berners plass. Trafikkulykke og store

trafikale problemer. Blålys og sirener på.

Det ble utrykningskjøring i stående stilling.

Tenkte at dette var fort gjort. Få bilene ut av

veien, dele ut skademeldingsskjema og løse

opp trafikkorken.

På åstedet konstaterte jeg betydelige personskader,

og i løpet av kort tid ankom flere

ambulanser, politi, redningsbiler og haugevis

av pressefolk. Jeg kom meg ikke unna, og av

en eller annen merkelig grunn virket det som

om alle skulle snakke med meg.

Motorsykkeldressen var ganske tett, og

godt gjenkneppet sev gassene ut stort sett

via hals og nakke, og jeg fremstod som en

politimann med ekstremt dårlig ånde. Klart

jeg prøvde å unngå å snakke med pressen og

andre på stedet.

Det hele ble ganske så tragikomisk der jeg

løp

Har du skrevet feil på selvangivelsen?

Tast 1 for skattepolitiet.

Overtrådt straffeloven?

Tast 2 for carabinieri. Kun

fyll og spetakkel? Tast 3 for

bypolitiet. Ut over det får du

ha en fin ferie i San Vincenzo,

Italia….

S E N D I N N

T I P S T I L

P O L I T I FO R U M S

FA G L I G E

U T VA LG

p f f u @ p o l i t i fo r u m . n o

rundt

på åstedet

i håp om

ikke å bli

avslørt

som en

uniformert

baby klar for bleieskift. En meget

god kollega sa i ettertid at Monty Python bare

var blåbær, og at selveste John Cleese var å

betrakte som amatør i forhold til meg.

Først etter over fire timer kom jeg meg

fra åstedet. Vask og rens av skinndress

betalte jeg selv. Arbeidsgiver tok kostnadene

kun etter detaljert egenrapport.

Sender stafettpinnen videre til en god venn

og kollega. Jørn Roger Øyen ved Helgeland

politidistrikt. Jørn har en frodig humor og er

en god historieforteller.

5 0 t P O L I T I F O R U M t S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


Global network of innovation

Nytt nødsamband

– en sikrere hverdag

Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt,

moderne og sikkert nødsamband. Dette vil gi en

tryggere hverdag for både politi, publikum og øvrig

utrykningspersonell. Vi i Siemens ønsker å bygge ut

det nye nødnettet sammen med våre sterke partnere.

Sammen har vi 75 års erfaring med samfunnssikkerhet

og leveranse av brukerutstyr til operativt personell. For

mer informasjon om det nye nødnettet og vårt team,

se www.siemens.no/nodnett


25% RABATT PÅ

UnionTalk TIL

MEDLEMMER

AV POLITIETS

FELLESFORBUND

Fri innmelding

til kr

Sony Ericsson K700i

1,- *

m/UnionTalk abonnement

12 måneders avtaletid

BESTILL DIREKTE PÅ TELEFON 40 00 65 67 ELLER BESØK DIN

NÆRMESTE FORHANDLER, ID GSM Senter ELLER ID ECOM.

4 husstandsmedlemmer kan tegne seg på avtalen. Frakt kommer i tillegg.

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen

Epost: adresse@politiforum.no

Tel 23 16 31 00

B-BLAD

BBDO Oslo

More magazines by this user
Similar magazines