Mars 2010 Liahona

res.ldschurch.ch

Mars 2010 Liahona

Liahona

Jesu Kristi KirKe av siste Dagers Hellige • mars 2010

Kunstverk fra den

åttende internasjonale

kunstkonkurranse, s. 30

Din utdannelse, karriere og

Herrens plan, s. 40

Se opp for apekattfeller, s. 48

Ærbødighet begynner med meg, s. 60


Tro ved vannkanten (2. Mosebok 2:3–4),

av Anne Marie Oborn

«Da [hans mor] ikke lenger kunne holde [Moses] skjult, tok hun en

kiste av papyrusrør til ham og smurte den over med jordbek og tjære.

Så la hun gutten i kisten og satte den i sivet ved elvebredden.

Hans søster sto et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham»

(2. Mosebok 2:3-4).

GjenGitt med tillatelse fra den åttende internasjonale kunstkonkurranse


Liahona, mars 2010

BudskAp

4 Budskap fra Det første

presidentskap: Moralsk mot

Av president Henry B. Eyring

8 Besøkende lærerinners

budskap: Styrk troen på Gud

Faderen og Jesus Kristus ved

personlig skriftstudium

HovedArtikler

16 Herren beskyttet oss virkelig

Av Kevin D. Casper

Det eneste vi kunne gjøre da vi

hoppet fra det brennende skipet

ned i vannet, var å be.

OMSLAGSSIDEN

Forsiden: Oppdra deres barn i lys

og sannhet, av GayLynn Ribeira.

Siste omslagsside: Stødig kurs,

av Jon Helaman Saline.

18 Trygg i Hans hånd

Selv i urolige tider vokser Kirken,

og vi kan føle fred.

30 Husk Guds store verk –

Den åttende internasjonale

kunstkonkurranse av

Heather L. Stock

Kunstnere fra 44 land skaper et

«vitnesbyrdsmøte» av farger og

former.

Avdelinger

9 Vi taler om Kristus:

Forstå evangeliets lys

Av Yulia Phares

10 Små og enkle ting

13 Tjeneste i Kirken:

Akseptabel tjeneste

Av eldste David E. LeSueur

14 Hva vi tror på: Den hellige

ånd vitner om sannheten

26 Evangeliets klassikere:

Fasteloven

Av eldste Robert L. Simpson

36 Sagt av siste-dagers-hellige

74 Nytt fra Kirken

80 Til vi ses igjen:

Skildring av farsrollen

Av Antonio Peluso

30

Mars 2010 1


2 Liahona

unge voksne

42

40 De talte til oss: Stol heller

ikke på kjødets arm

Av eldste Russell M. Nelson

42 Evangeliet i mitt liv: Da alt

syntes galt

Av Lin Si-Chia

43 Hvorfor betale fasteoffer?

Se om du kan

finne liahonaen

som er gjemt i

dette nummeret.

54

ungDom

44 Rett på sak

46 Derfor vet jeg: På leting

etter den sanne kirke

Av Roberto Pinheiro Rocha

48 Fanget i en cumbuca

Av eldste Marcos A. Aidukaitis

Satans felle kan synes innbydende,

men det endelige resultat

kan bli knusende.

52 Plakat: Hold deg på

riktig spor

53 Vår verden

54 Forsvaret

Av Fridrik Rafn Gudmundsson

De hardeste angrepene kom

ikke fra banen. De kom fra

sidelinjene.

56 Få has på bøllen

Av Douglas M. Brown

Jeg var ny på skolen, og å takle

denne bøllen gjorde ikke livet

lettere.

BArn

62

58 Hvordan kan jeg være en

bedre venn?

Oppdag hva en sann venn

virkelig er.

59 Et vitnesbyrd om profeten

Av eldste Cecil O. Samuelson

Første gang jeg så ham, visste

jeg han var en Guds profet.

60 En leksjon i ærbødighet

Av president Thomas S. Monson

En ung president Monson bidro

til å løse et problem med ærbødigheten

i Primær.

62 Bli med til Temple Square:

Møt Primærs president

Av Anna Culp

64 Vår side

66 Lindsays

prestedømsvelsignelse

Av Myrna Hoyt

Vil Lindsay være i stand til å

føle fred før operasjonen?

68 Samlingsstunden: Gud taler

gjennom profeter

Av Sandra Tanner og

Cristina Franco

70 For små barn


MARS 2010 ÅRg. 74 nR. 3

LiAHonA 09283 170

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges offisielle norske

tidsskrift

Det første presidentskap: Thomas S. Monson,

Henry B. Eyring, Dieter F. Uchtdorf

De tolv apostlers quorum: Boyd K. Packer, L. Tom Perry,

Russell M. Nelson, Dallin H. Oaks, M. Russell Ballard,

Richard G. Scott, Robert D. Hales, Jeffrey R. Holland,

David A. Bednar, Quentin L. Cook, D. Todd Christofferson,

Neil L. Anderson

Redaktør: Spencer J. Condie

Rådgivere: Keith K. Hilbig, Yoshihiko Kikuchi, Paul B. Pieper

Administrerende direktør: David L. Frischknecht

Redaksjonssjef: Victor D. Cave

Redaktør: Larry Hiller

grafisk ansvarlig: Allan R. Loyborg

Redaksjonssjef: R. Val Johnson

Redaktører: Jenifer L. Greenwood, Adam C. Olson

Seksjonsredaktør: Ryan Carr

Redaksjonsassistent: Susan Barrett

Redaksjonsmedarbeidere: David A. Edwards, Matthew

D. Flitton, LaRene Porter Gaunt, Annie Jones, Carrie Kasten,

Jennifer Maddy, Melissa Merrill, Michael R. Morris, Sally J.

Odekirk, Joshua J. Perkey, Chad E. Phares, Jan Pinborough,

Richard M. Romney, Don L. Searle, Janet Thomas, Paul

VanDenBerghe, Julie Wardell

Sekretær: Laurel Teuscher

Bilderedaktør: Scott Van Kampen

Produksjonssjef: Jane Ann Peters

Design og produksjon: Cali R. Arroyo, Collette

Nebeker Aune, Howard G. Brown, Julie Burdett,

Thomas S. Child, Reginald J. Christensen, Kim

Fenstermaker, Kathleen Howard, Eric P. Johnsen,

Denise Kirby, Scott M. Mooy, Ginny J. Nilson

Forhåndstrykking: Jeff L. Martin

Trykkerisjef: Craig K. Sedgwick

Distribusjonssjef: Randy J. Benson

oversettelse: Petter Svanevik

Abonnement eller adresseendring ordnes gjennom

tidsskriftsrepresentanten eller direkte gjennom

distribusjonssenteret i Tyskland.

Gratis telefon: 00800 3478 3388.

Abonnementspris pr. år: NOK 64 (inkl. mva. og porto),

betales til konto nr.: 6118.07.13629.

For abonnement og priser utenfor USA og Canada, kontakt

ditt lokale distribusjonssenter eller en leder i din menighet

eller gren.

Send manuskripter og spørsmål til Liahona, Rm. 2420,

50 E. north Temple St., Salt Lake City, UT 84150-0024,

USA; eller e-post til: liahona@ldschurch.org.

Liahonas lokalredaksjon:

Redaksjonens adresse:

Asmund H. Hernes

Reistadlia 36

3425 REISTAD

Tlf.: 32 84 25 58

nyhetsredaktør: Asmund H. Hernes

Liahona (et navn fra Mormons bok som står for «kompass»

eller «veiviser») utgis på albansk, armensk, bislama, bulgarsk,

kambodsjansk, cebuano, kinesisk, kroatisk, tsjekkisk, dansk,

hollandsk, engelsk, estisk, fijiansk, finsk, fransk, tysk, gresk,

haitisk, hindi, ungarsk, islandsk, indonesisk, italiensk, japansk,

kiribati, koreansk, latvisk, litauisk, gassisk, marshallesisk,

mongolsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk,

samoansk, sinhalesisk, slovensk, spansk, svensk, tagalog,

tahitisk, tamil, telugu, thai, tongansk, ukrainsk, urdu og

vietnamesisk. (Hyppigheten varierer for de forskjellige

språkområder.)

© 2010 Intellectual Reserve, Inc. Ettertrykk forbudt. Trykt i USA.

Tekst og bildemateriale i Liahona kan kopieres til leilighetsvis,

ikke-kommersielt bruk i kirken eller i hjemmet. Bildemateriale

kan ikke kopieres hvis det er påført anmerkning om at

kopiering ikke er tillatt. Spørsmål om opphavsrett rettes til

Intellectual Property Office, 50 East North Temple,

Salt Lake City, UT 84150, USA: e-post:

cor-intellectualproperty@ldschurch.org.

Du finner Liahona på mange språk på internettadressen

www.liahona.lds.org.

For Readers in the United States and Canada:

March 2010 Vol. 74 No. 3. LIAHONA (USPS 311) Norwegian

(ISSN 1522-9238) is published monthly by The Church of Jesus

Christ of Latter-day Saints, 50 East North Temple, Salt Lake

City, UT 84150. USA subscription price is $10.00 per year;

Canada, $12.00 plus applicable taxes. Periodicals Postage Paid

at Salt Lake City, Utah. Sixty days’ notice required for change

of address. Include address label from a recent issue; old and

new address must be included. Send USA and Canadian

subscriptions to Salt Lake Distribution Center at address

below. Subscription help line: 1-800-537-5971. Credit card

orders (Visa, MasterCard, American Express) may be taken by

phone. (Canada Poste Information: Publication Agreement

#40017431)

POSTMASTER: Send address changes to Salt Lake Distribution

Center, Church Magazines, PO Box 26368, Salt Lake City, UT

84126-0368.

fotoillustrasjon: CreG dimond

Mer på Internett

Liahona.lds.org

Utvalgte verk fra Den åttende internasjonale

kunstkonkurranse vises på side 30-35.

Se alle kunstverkene på

www.ArtExhibit.lds.org.

For unge voksne

«Stol heller ikke på kjødets arm» (se side 40) er basert

på en tale holdt av eldste Russell M. Nelson under en

eksamenshøytidelighet i april 2009. Du finner hele teksten

på engelsk på http://speeches.byu.edu.

For ungDom

Hva slags venn er du? Ta en interaktiv quiz

på Internett for å finne det ut. Gå inn på

www.liahona.lds.org.

For BArn

Utfør en aktivitet basert på historien

«Miguels nye Primær» (side 70). Se om

du kan finne alle forskjellene mellom to

Primær-klasserom på www.liahona.lds.org.

På ditt språk

Se www.languages.lds.org for å

finne Kirkens stoff på nettet på

ditt språk.

Mars 2010 3


Gud ga Joseph Smith

mot i hans tjeneste.

Likeledes har Gud gitt

oss mer enn nok hjelp

til å fordrive frykt og gi

oss mot, uansett hva vi

vil møte i livet.


BudskAp FrA det Første presidentskAp

Moralsk

En av hensiktene med jordelivet

er å vise Gud at vi

vil holde hans bud når det

krever mot. Vi besto denne prøven

i åndeverdenen. Men en tredjedel

av himmelens hærskarer gjorde

opprør mot forslaget om at de

skulle bli prøvet i et liv på jorden,

der de kunne risikere ikke å bestå prøven.

Før vi ble født, kjente vi Gud Faderen og

hans Sønn, Jesus Kristus, personlig. Vi kunne

se dem og lytte til dem når de underviste og

oppmuntret oss. Nå har et slør blitt lagt over vårt

sinn og våre minner. Satan, løgnens far, har en

fordel fordi vi må se hvem vi virkelig er gjennom

troens øyne, mens vårt legeme gjør at vi er

underlagt kjødets fristelser og fysisk svakhet.

Vi har mye som hjelper oss å fatte mot i dette

liv. Den største hjelp er Jesu Kristi forsoning.

Takket være det han gjorde, kan synder bli

vasket bort i dåpens vann. Vi kan fornye denne

velsignelsen når vi tar del i nadverden i tro og

med et angrende hjerte.

mot

Av president

Henry B. Eyring

Førsterådgiver i Det

første presidentskap

Åndelige gaver er en annen hjelp.

Vi mottar Kristi ånd ved fødselen.

Den gir oss evne til å vite når et valg

vi står overfor, vil lede mot evig liv.

Skriftene er en sikker veiledning når

vi leser dem med Den hellige ånd

som vår ledsager.

Den hellige ånd lar oss uttrykke

takk i bønn og be om hjelp med den klarhet og

tillit vi en gang nøt godt av hos vår himmelske

Fader og som vi vil ha når vi vender tilbake til

ham. Denne kommunikasjonen med Gud bidrar

til å fordrive frykt fra vårt hjerte idet den bygger

opp tro og kjærlighet til vår himmelske Fader og

Jesus Kristus.

Det hellige prestedømme gir oss mot i vår tjeneste.

I dets ordinanser mottar vi kraft til å tjene

Guds barn og motstå det ondes innflytelse. Når

han kaller oss til tjeneste, har vi følgende løfte:

«Og hos den som mottar dere, der vil jeg også

være, for jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved

deres høyre og ved deres venstre hånd, og min

Ånd skal være i deres hjerter og mine engler

Mars 2010 5


BudsKAp frA det første presidentsKAp

rundt om dere og støtte dere» (L&p 84:88).

Profeten Joseph Smith hadde grunn til å

være fryktsom i sin tjeneste. Men Gud ga ham

mot med følgende forsikring om Mesterens

eksempel:

«Og om du skulle bli kastet i fangehullet eller

falle i morderes hender og det felles dødsdom

over deg, om du kastes i dypet, om frådende

bølger slår imot deg, om heftige stormer blir din

fiende, om himlene formørkes og alle elementer

går sammen om å sperre veien, ja, fremfor alt

om helvetes kjever åpner seg på vidt gap for å

sluke deg, så vit da, min sønn, at alle disse ting

skal gi deg erfaring og være til ditt gode.

Menneskesønnen har gjennomgått mer enn

alt dette. Er du større enn ham?» (L&p 122:7–8.

Gud har gitt oss mer enn nok hjelp til å fordrive

frykt og gi oss mot, uansett hva vi vil møte

i livet. Når vi søker hans hjelp, kan han løfte oss

mot det evige liv vi trakter etter. ◼

«J

UnDERviS FRA DETTE BUDSkAPET

esus Kristus, Mesterlæreren, stilte ofte spørsmål

for å oppmuntre folk til å grunne på og

anvende prinsippene han lærte dem… Hans spørsmål

ansporet til ettertanke, selvransakelse og forpliktelse»”

(Undervisning, intet større kall [2000],

68). Overvei å lage noen spørsmål og stille dem

for å hjelpe den enkelte å forstå og anvende

sannhetene dette budskapet lærer oss om. du

kan for eksempel spørre: «Hvilken hjelp har Gud

gitt deg til å fordrive frykt og gi deg mot?» eller

«Hvordan har Gud hjulpet deg å overvinne frykt?»

Oppmuntre dem til å overveie sine svar før de

svarer.

6 Liahona

UNGDOM

Ingen er fullkommen

Av shauna skoubye

Jeg har alltid ønsket å være som nephi: fullstendig lydig, ytterst trofast

og dypt åndelig. i mine øyne var nephi det største eksempel på

godhet. Få ting appellerte mer til meg enn tanken på å vokse opp og

bli som ham – eller i det minste begynne å tilegne meg en del av hans

fortreffelighet.

en dag gjennomgikk jeg en liten krise fordi jeg følte at jeg ikke

strakk til. Jeg hadde store ambisjoner og mange mål. men det virket

ikke som jeg kom noen vei. gjennom tårer av håpløshet fortalte jeg

min far hva jeg følte. Han reiste seg straks opp, gikk bort til bokhyllen

og trakk ut et av sine eksemplarer av mormons bok. uten å si et ord

slo han opp på 2. nephi 4 og begynte å lese vers 17.

det var som jeg fikk elektriske støt da jeg lyttet til disse mektige

ord: «Hvilket elendig menneske jeg er!» tankene mine raste. Hvordan

kunne nephi, min helt og mitt forbilde, si at han var «elendig»? Hvis

han var elendig, hva var så jeg?

igjen gikk en gysning gjennom meg da far leste vers 28: «våkn

opp, min sjel! synk ikke lenger sammen i synd.» Jeg følte det som

den mørke skyen i mitt sinn revnet og ble jaget bort for å åpenbare

BARN

Gaver som gir oss mot

president eyring forteller oss om noen gaver som gir oss mot. les hvert

skriftsted under, og skriv navnet på gaven på den tomme plassen. sett

deretter hver gave sammen med riktig bilde til høyre. snakk med din

familie om hvordan denne gaven kan gi deg mot.

1. apostlenes gjerninger 22:16 ______________________

2. 2. nephi 4:15 ____________________________________

3. l&p 59:8–9 _____________________________________

4. 2. nephi 32:5; Johannes 14:26–27 _________________

5. 1. tessalonikerbrev 5:17 __________________________


Nephi skriver på gullplateNe, av Paul mann; illustrasjoner av matt smith

varmen og prakten i en klar, blå himmel og strålende

sol. det er umulig å beskrive hvordan dette

verset opplyste min sjel. Få vers i skriftene har fylt

meg med så mye håp, inspirasjon og glede som

dette ene.

i vers 30 sa nephi nøyaktig det jeg tenkte, bare

med mer veltalenhet: «min sjel vil fryde seg i deg,

min gud og min frelses klippe.» dette verset ga meg

fred og takknemlighet for Herrens ømme barmhjertighet

og kjærlighet.

Far lukket boken og forklarte at disse versene

noen ganger kalles nephis salme. deretter forklarte

han meg mildt at selv de beste mennesker på jorden

er ufullkomne, og disse menneskene må innse sine

ufullkommenheter, ellers ville de bli stolte og derfor

ikke store.

Jeg forsto. selv om jeg hadde svakheter, betydde

ikke dette at jeg var ute av stand til å bli som nephi.

Nephi sa

nøyaktig det

jeg tenkte: «Min

sjel vil fryde seg

i deg, min Gud

og min frelses

klippe.»

ved å innse mine svakheter nærmet jeg meg mer

nephis kaliber. nephi var stor fordi han i tillegg til å

være lydig og trofast også var ydmyk og villig til å

innrømme sine feil.

siden denne opplevelsen har jeg alltid verdsatt

disse ordene av nephi. Hver gang jeg leser dem,

føler jeg den samme begeistring og inspirasjon som

første gang jeg leste dem. versene forteller meg

klart at jeg er en guds datter og i stand til mer enn

jeg noen gang kunne tenke meg. Jeg vet at hvis

jeg er trofast og streber fremover, venter utallige

velsignelser.


Besøkende lærerinners BudskAp

styrk troen på gud Faderen

og Jesus kristus ved personlig

skriftstudium

Fremlegg disse skriftstedene

og sitatene eller,

om nødvendig, et annet

prinsipp som vil være til

velsignelse for søstrene du besøker. Bær

vitnesbyrd om læresetningen. Oppfordre

dem du besøker til å fortelle hva de har

følt og lært.

«Som nygift … ble jeg invitert til en

lunsj for alle Hjelpeforenings-søstre

i menigheten som hadde lest enten

Mormons bok eller en liten bok om

Kirkens historie. Jeg hadde begynt å

ta lett på min lesning av Skriftene, så

jeg kvalifiserte meg for lunsjen ved å

lese den lille boken fordi den var lettere

og tok mindre tid. Mens jeg spiste

lunsjen, hadde jeg en sterk følelse

av at selv om historieboken var god,

skulle jeg heller ha lest Mormons

8 Liahona

bok. Den hellige ånd tilskyndet meg

til å forandre mine skriftlesningsvaner.

Den dagen begynte jeg å lese

Mormons bok, og jeg har ikke sluttet

å lese den siden… Fordi jeg begynte

å lese i Skriftene daglig, har jeg lært

om min himmelske Fader, hans Sønn

Jesus Kristus og hva jeg må gjøre for å

bli lik dem…

“… Alle kvinner kan undervise i

evangeliet i sitt hjem, og alle søstre i

Kirken trenger kunnskap om evangeliet

som ledere og lærere. Hvis dere

ikke allerede har utviklet vanen med

daglig skriftstudium, så begynn nå og

hold det gående for å forberede dere

for deres ansvarsoppgaver i dette livet

og i evigheten.» 1

Julie B. Beck, Hjelpeforeningens president.

«Et studium av Skriftene vil styrke

vårt vitnesbyrd, i tillegg til våre familiemedlemmers

vitnesbyrd. Våre barn i

dag vokser opp omgitt av røster som

oppfordrer dem til å oppgi det som er

riktig og isteden trakte etter verdens

fornøyelser. Med mindre de har en

sikker grunnvoll i Jesu Kristi evangelium,

et vitnesbyrd om sannheten og

en fast beslutning om å leve rettferdig,

er de mottakelige for denne innflytelsen.

Det er vårt ansvar å styrke og

beskytte dem.» 2

President Thomas S. Monson.

Hjelp til beSøkenDe

lÆrerinner

under besøket besvarer du spørsmål

og deler innsikt ved å bruke

skriftene. Bær vitnesbyrd om hvordan

skriftstudium har styrket din tro.

Be søsteren dere besøker fortelle

hvordan hennes skriftstudium har

styrket hennes hjem og familie.

perSonlig forbereDelSe

Johannes 5:39

2. timoteus 3:14–17

2. nephi 9:50–51; 31:20; 32:3–5

l&p 138:1–11

«Vi ønsker at våre søstre skal være

vel bevandret i Skriften… Dere trenger

å være bekjent med hans evige

sannheter til beste for dere selv og for

å kunne undervise deres egne barn

og alle andre dere får anledning til å

påvirke.» 3

«Vi ønsker at våre hjem skal være

velsignet med søstre som har kunnskap

om Skriften – enten dere er gifte

eller enslige, unge eller gamle, enker

eller lever i en familie… Bli godt kjent

med Skriftene – ikke for å ydmyke

andre, men for å løfte dem opp!» 4 ◼

President Spencer W. Kimball (1895-1985).

NOTER

1. Julie B. Beck, «Min sjel fryder seg over

Skriftene», Liahona, mai 2004, 107–9.

2. Thomas S. Monson: «Tre mål til å veilede

dere», Liahona, nov. 2007, 118.

3. Spencer W. Kimball, «Søstrenes privilegier

og ansvarsområder», Lys over Norge, apr.

1979, 158.

4. Spencer W. Kimball, «De rettferdige kvinners

rolle», Lys over Norge, mai 1980, 146.

fotoillustrasjon: matthew reier


foto © istoCkPhoto.Com

Av Yulia Phares

vi taler om Kristus

Forstå

evangeliets lys

Jeg vil ikke si at jeg ikke hadde noen mål før

jeg ble døpt og ble medlem av Jesu Kristi

Kirke av Siste Dagers Hellige. Men jeg kan

si at mitt liv ikke hadde noen tydelig retning. Jeg

følte det noen ganger som jeg gikk i mørke og

egentlig ikke visste hvilken vei jeg skulle ta.

I likhet med de fleste andre 19-åringer i St.

Petersburg i Russland håpet jeg at jeg en dag

kunne gifte meg, få barn og alltid leve lykkelig

siden. Men jeg vil ikke si at jeg visste nøyaktig

hvordan jeg skulle nå dette målet – spesielt ikke

det om deretter å leve lykkelig for alltid.

Men min himmelske Fader visste det. Han

visste at før jeg kunne oppnå virkelig lykke,

trengte jeg å sette ham og hans Sønn i sentrum

av mitt liv. Jeg begynte å lære hvordan jeg skulle

gjøre dette like før jeg fylte 20 år, da misjonærene

begynte å undervise min familie om hvordan vi

finner lykke ved å etterleve budene.

Etter at vi hadde møtt misjonærene, tok det

ikke lang tid før jeg visste hva jeg skulle gjøre.

Jeg ba og visste at hvis jeg ønsket å nå mine mål i

livet, trengte jeg å bli døpt og bli medlem av Jesu

Kristi kirke.

Etter dåpen var det noen venner og familiemedlemmer

som ikke ville ha mer med meg å

gjøre. De kunne ikke forstå hvorfor det var så viktig

for meg å velge å følge vår himmelske Faders

plan. Tross dette var jeg lykkelig. Jeg visste at han

trøstet meg ved å la meg gjennomgå disse prøvelsene

med fred.

Da jeg fylte 21, ønsket jeg sterkt å vitne om

evangeliets sannhet og fortelle andre hvordan en

beslutning om å etterleve budene hadde forandret

mitt liv, så jeg ble misjonær. Det var fantastisk å

fortelle andre hva som hadde skjedd med meg

etter at jeg bestemte meg for å sette evangeliet

først.

Mitt liv har vært fullt av velsignelser siden. For

åtte år siden kunne jeg gå inn i templet og nå mitt

mål om å bli gift. Men istedenfor bare å bli gift ble

jeg beseglet til min mann for evigheten.

I løpet av de siste årene har mitt mål om å bli

mor også blitt nådd. Jeg har blitt velsignet med tre

herlige sønner.

For ikke lenge siden fikk min familie og jeg

anledning til å besøke et åpent hus for et tempel.

Da vi gikk gjennom templet, så vår fire år gamle

sønn på meg og sa: «Mamma, fordi du og pappa

ble gift i templet, skal familien vår være sammen

for evig.»

Jeg føler meg velsignet og ydmyk når jeg tenker

på de siste ti årene av mitt liv. Jeg er på vei til

å nå mitt mål om å leve «lykkelig for evig», takket

være det faktum at jeg overlot mitt liv til min

himmelske Fader og Jesus Kristus. Så lenge jeg

setter dem i sentrum av mitt liv, vet jeg at jeg kan

nå mine mål. Jeg vet at vår himmelske Fader og

Frelseren elsker oss og ønsker å hjelpe. ◼

Ønsker du å fortelle andre hvordan Jesus Kristus har

påvirket ditt liv? Vi ønsker beretninger om dine erfaringer

og din innsikt med hensyn til evangeliet og

Frelserens virke og misjon. Mulige emner kan være

forsoningen, nåde, helbredelse, håp eller omvendelse.

Vennligst begrens bidrag til 500 ord, merk dem «We

Talk of Christ», og send dem til liahona@ldschurch.org.

Mars 2010 9


Små og enkle ting

«Ved små og enkle ting vil store ting skje» (Alma 37:6).

FoRSLAg TiL HvoRDAn MAn UnDERviSER BARn

• Hils på hvert barn ved navn

når han eller hun kommer inn i

klassen.

• La barna delta i leksjoner ved å

be dem holde visuelle hjelpemidler,

velge sang, besvare

spørsmål eller rollespille en

historie.

• Bruk enkelt og tydelig språk.

På kalenderen

generalkonferanse

Glem ikke: Unge kvinners

fellesmøte vil bli avholdt 27.

mars, og generalkonferansen 3. og

4. april.

10 Liahona

•. Gjør deg godt nok kjent med

leksjonen til at du kan «fortelle»

den for barna istedenfor

å lese fra boken.

• Husk at barn vil følge ditt

eksempel. prøv å være et

godt eksempel ved den

måten du behandler dem og

andre på.

Hva er en generalkonferanse?

Det er et verdensomspennende

møte for Kirken som blir holdt

to ganger hvert år – den første

helgen i april og oktober. Istedenfor

å være tilstede ved Kirkens

vanlige søndagsmøter samles

medlemmene for å motta veiledning

fra profeten, hans rådgivere,

De tolv apostler og andre ledere

i Kirken.

Generalkonferansene finner sted

i Salt Lake City i Utah, og består

av fire to-timers sesjoner for alle

medlemmer og en to-timers sesjon

for prestedømsbærere. Noen medlemmer

av Kirken er tilstede ved

konferansen i Konferansesenteret,

som har 21 000 sitteplasser, men

de fleste mottar den via kringkasting.

Noen områder kan følge

generalkonferansen direkte. Andre

områder mottar video- eller lydopptak

av konferansen innen kort tid

etter den opprinnelige kringkastingen.

Spør din prestedømsleder eller

se på www.conference.lds.org for

å få informasjon om tid og sted for

overføring.

Etter konferansen kan du lese og

studere generalkonferansebudskapene

i mai- og november-numrene

av Liahona.

Unge kvinners fellesmøte – et

møte for Kirkens unge kvinner i

alderen 12 til 18 år, deres mødre

og Unge kvinners ledere – holdes

hvert år i mars, og Hjelpeforeningens

fellesmøte holdes i

september. Disse to møtene blir

kringkastet lørdag kveld uken før

generalkonferansen.

t.v.: fotoillustrasjon: Christina smith. foto: john luke. t.h.: fotoGrafi av et temPel:

matthew reier. fotoGrafi av kristus : matthew reier


SøkelyS På temPlet

São Paulo Brasil tempel

president Spencer W. Kimball (1895–1985) innviet

São Paulo Brasil tempel i 1978, og det var det første

tempel som ble bygget i Syd Amerika. Det ble delvis

finansert ved bidrag fra lokale medlemmer. Mange av

disse hadde ikke penger å gi. I stedet ga de gifteringer,

armbånd, medaljer og andre verdifulle personlige

gjenstander.

Templet er en moderne bygning med ett spir.

Dets grunnvoll er sterk nok til å bære 13

etasjer til og gjør at bygningen er

praktisk talt jordskjelvsikker.

gEnERALkonFERAnSEnS BUDSkAP

n general- «ekonferanse er en erklæring

til hele verden

om at Jesus er

Kristus, at han og

hans Fader, vår alles Gud og Fader,

viste seg for den unge profeten

Joseph Smith som oppfyllelse av

det gamle løfte om at den oppstandne

Jesus fra Nasaret igjen ville

opprette sin kirke på jorden og

”komme igjen på samme måte

som [de hellige i Judea] så ham

fare opp til himmelen” (Apostlenes

gjerninger 1:11)… Konferansen …

er en erklæring om at han nedlot

seg til å komme til jorden i fattigdom

og ydmykhet, til å møte sorg

og avvisning, skuffelse og død for

at vi kunne bli frelst fra disse tingene

i evigheten, for ”ved hans sår

har vi fått legedom” ( Jesaja 53:5)…

Konferansen fremholder for alle

nasjoner, slekter, tungemål og folk

Messias’ kjærlige løfte om at ”hans

miskunnhet varer til evig tid”

(se Salme 136:1).»

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv

apostlers quorum, «Profeter i landet

igjen” Liahona, nov. 2006, 106.

Ytterveggene ble bygget av armert betong dekket

av støpte blokker som innholder kvarts og marmor.

Det er 3000 utvendige paneler i 400 forskjellige

størrelser og former, fullkomment tilpasset bestemte

steder på tempelveggene, for mellomrommet mellom

panelene kunne ikke være mer en en

millimeter.

I 2004 ble templet gjeninnviet etter

renovering. Da ble en figur av engelen

Moroni plassert på toppen av det tidligere

spiret som ikke var utsmykket.

Mars 2010 11


sMå OG enKLe tinG

et øyeblikk i tiden

Den tidlige Hjelpeforeningen

1842 kom en liten gruppe kvin-

i ner sammen i Nauvoo i Illinois

for å danne en syforening og sørge

for klær til tempelarbeiderne.

Men som profeten Joseph Smith

sa til dem, skulle deres ansvar

«ikke bare [være] å hjelpe de

fattige, men også å frelse sjeler».

1 Slik ble Hjelpeforeningen

etablert.

Joseph Smith organiserte Hjelpeforeningen

formelt 17. mars 1842.

Store PerSonligheter minneS

James E. Talmage

(1862–1933)

James Edward Talmage var

13 år gammel da hans

familie utvandret fra sitt

fedreland England og slo

seg ned i Provo i Utah.

James var intelligent og

hungret etter kunnskap. Da

han var 17 år, var han deltidsmedlem

av lærerstaben ved

Brigham Young Academy i Provo i Utah. Han fortsatte

med å studere kjemi og geologi ved Lehigh University

i Pennsylvania og ved Johns Hopkins University i

Baltimore i Maryland. Medlemskap i mange velkjente

vitenskapelige foreninger ga James

Talmage adgang til viktige personer

og publikasjoner og hjalp ham å

bekjempe mye av den fordommen

som møtte siste-dagershellige

på den tiden.

I 1888 giftet han seg

12 Liahona

Hans hustru, Emma, var dens første

president.

Søstrene satte straks i gang

for å hjelpe de trengende. Nye

bosettere, inkludert immigranter,

trengte ofte mat, husly og

klær når de ankom. Mange led

også på grunn av fysisk slit,

sykdom og familiemedlemmer

som døde.

Sommeren 1842 hadde Hjelpeforeningen

vokst seg så stor at

Under: De tolv

apostlers quorum

i 1921. Eldste Talmage

er i bakerste

rad, nummer to fra

venstre.

ingen bygning i Nauvoo kunne

romme alle. Søstrene valgte i stedet

å samles i en lund nær tempeltomten.

Vinteren 1842-1843 utsatte

de møtene, men søstre i «nødvendighetskomitéen»,

en forløper for

besøkende søstre, besøkte fremdeles

hverandre.

noTE

1. Joseph Smith, i History of the

Church, 5:25. (Sitert i Læresetninger

fra Kirkens presidenter – Joseph

Smith, s. 447.)

med Mary May Booth. De fikk åtte barn. Fra 1894 til

1897 var han rektor ved University of Deseret i

Salt Lake City (nå University of Utah). På den tiden

kjøpte han en av de populære nye kjededrevne

syklene, og han syklet ofte på den. En kveld kom

han hjem en time etter middagstid, forslått, blodig og

skitten. I nærheten av hjemmet hans var det en bro av

en enkelt planke over en grøft. Vanligvis gikk han av

sykkelen og spaserte over. Men denne gangen mente

han at han kunne sykle over. Han fortsatte med dette,

veltet gang på gang, til han mestret manøvren.

Eldste Talmage var en dyktig foreleser, og noen av

hans taler og leksjoner dannet grunnlag for noen av

bøkene han er kjent for, blant annet Trosartiklene. Før

han ble kalt til De tolv apostlers quorum i 1911, hadde

Det første presidentskap bedt ham skrive en bok om

Frelserens liv og virke. Senere ble det avsatt et rom

i Salt Lake tempel der eldste

Talmage kunne konsentrere

seg om å skrive. Hans bok

på 700 sider, Jesus Kristus,

ble utgitt i 1915 og har blitt

gjenopptrykt flere ganger

siden. ◼

emma smith, av robert t. barrett, koPierinG ikke tillatt. fotoGrafi av bok GjenGitt med tillatelse fra kirkens historiske bibliotek


Av eldste David E. LeSueur

Områdesytti,

området Nord-Amerika sydvest

Akseptabel

tjEnEstE

Han gikk inn i et lite klasserom

på Filippinene for å bli

intervjuet som forberedelse

til å motta Det melkisedekske prestedømme.

Jeg visste ikke hvor gammel

han var, men selv de eldre medlemmene

i grenen kalte ham Tatay (far).

Da jeg spurte om han ville forstå

min engelsk, smilte han varmt og

svarte med omhyggelig uttale: «Ja, det

vil jeg.»

Etter intervjuet spurte jeg ham om

det var noen grunn til at han ikke

i herrenS

ærend

oen av dere

«Ner kanskje

sjenerte av

natur eller føler

dere uskikket til

å kunne ta imot et kall. Husk at

dette arbeidet ikke bare er deres

og mitt. Det er Herrens verk, og

når vi går Herrens ærend, har vi

krav på Herrens hjelp.»

President Thomas S. Monson, «Plikten

kaller», Lys over Norge, juli 1996, 46.

skulle bli ordinert til prestedømmet.

Etter et øyeblikk sa han: «Kanskje jeg

ikke skulle motta prestedømmet.»

Forvirret spurte jeg: «Hva mener du?»

«Jeg har bare én tann,» svarte han.

«Jeg vet at jeg ikke ser pen nok ut til

å motta prestedømmet. Det er i orden

om du sier til meg at jeg ikke kan få

prestedømmet.»

Vi satt et øyeblikk mens jeg overveiet

hans ord med tårer i øynene.

Så la jeg min hånd på hans hånd og

fortalte ham at jeg hadde sett mange

gode prestedømsbærere som hadde

mistet håret, men han hadde vakkert,

tykt, sort hår. Jeg fortalte ham også

om prestedømsbærere som hadde

bare ett øre eller ett øye, men han

hadde begge sine øyne og ører.

Deretter fortalte jeg ham om en

venn av meg som hadde mistet armen

på grunn av kreft. Da denne broren

hadde bedt i vårt hjem og bedt vår

himmelske Fader velsigne min hustru

og mine barn, visste jeg at han var en

av Herrens store tjenere. Jeg fortalte

Tatay hvordan denne vennen hadde

lagt sin ene hånd på hodet til en liten

pike for å velsigne henne fordi hun

tJeneste i KirKen

FoREDLE

DiTT kALL

Vi kan være

forsikret om

at vår tjeneste

er akseptabel

for Gud når vi foredler våre kall

i Kirken. president Marion G.

romney (1897–1988), rådgiver i

det første presidentskap, sa at for

å foredle våre kall må vi:

• Ha et motiverende ønske om å

foredle våre kall.

• Søke og grunne på det evige livs

ord.

• Be angående våre kall.

• Etterleve evangeliet.

• Flittig utføre den tjeneste vi er

kalt til å gi.

Fra Marion g. Romney, «Hvordan vi foredler

vårt kall i prestedømmet», Lys over Norge,

des. 1973, 520.

var døende, og at jeg hadde følt prestedømmets

kraft den dagen.

Denne eldre filippineren smilte og

sa: «Jeg håper min tjeneste for Gud

også vil være akseptabel.»

Vi har alle betydelige defekter,

og vi vet alle hvordan det er å føle

seg utilstrekkelig når vi får et nytt

kall. Men Gud aksepterer det mest

ydmyke offer av den mest ydmyke

hellige, og vi kan alle være utslagsgivende.

Vi trenger ikke være forlegne

eller skamfulle. Vi trenger bare gjøre

vårt beste for Herren. Til gjengjeld vil

han velsigne oss og foredle oss og på

en fantastisk måte gjøre oss hele. ◼

Mars 2010 13


Den

Den hellige ånd er det tredje medlem

av Guddommen. Han er en

ånd i persons skikkelse, uten

legeme av kjøtt og ben (se L&p 130:22).

Han kalles ofte Ånden, Den hellige ånd,

Guds ånd, Herrens ånd eller Trøsteren.

Han arbeider i fullkommen enhet med vår

himmelske Fader og Jesus Kristus. 1

Som en ånd i persons skikkelse kan

Den hellige ånd være bare på ett sted om

gangen, men hans innflytelse kan være

overalt på samme tid. 2

a jeg, Nephi, hadde hørt alle min fars ord … som han

« Dtalte ved Den Hellige Ånds kraft – en kraft han mottok

ved tro på Guds Sønn … ønsket jeg, Nephi, at jeg også kunne få

se og høre og vite disse ting ved Den Hellige Ånds kraft som er

Guds gave til alle som flittig søker ham» (1. Nephi 10:17).

14 Liahona

HVA Vi trOr på

hellige

ånd

vitner om

sannheten

President Joseph Fielding Smith (1876–

1972) forklarte: «Gjennom Den hellige

ånd blir sannheten flettet inn i alle legemets

fibre og sener slik at den ikke kan

glemmes.» 3

Det er også ved å motta Den hellige ånd

når vi omvender oss og blir døpt, vi kan

bli helliggjort. Helliggjørelse er den prosess

det er å bli fri fra synd – renset, ren og

hellig – gjennom Jesu Kristi forsoning (se

Moses 6:59–60). Vi blir helliggjort når vi gir

vårt hjerte til Gud (se Helaman 3:35).

1. Den hellige ånd «vitner

om Faderen og Sønnen»

(2. Nephi 31:18). Det er

bare gjennom Den hellige

ånds kraft vi kan motta et

sikkert vitnesbyrd om Gud

Faderen og hans Sønn, Jesus

Kristus. 4

6. Vi blir velsignet med

Åndens gaver gjennom Den

hellige ånd. Disse gaver

velsigner vårt liv og livet til

dem vi elsker og tjener.

(Se 1. Korinterbrev 12:1–12;

Moroni 10:8–18;

L&p 46:11–33.)

fotoillustrasjoner: CraiG dimond, david stoker, welden C. andersen,

derek israelsen, matthew reier oG Christina smith. illustrasjon av nePhi:

jerry thomPson. adam og eva, av lonni Clarke


2. Den hellige ånd vitner om

sannhet, og det er gjennom

hans kraft vi kan «vite sannheten

i alle ting» (Moroni

10:5).

7. Den hellige ånd er kjent

som Trøsteren fordi han

kan fylle oss med «håp og

fullkommen kjærlighet»

(Moroni 8:26).

3. Den Hellige ånd lærer oss

alle ting og minner oss om

alt vi har lært om Herren

og hans evangelium (se

Johannes 14:26).

8. Adam var den første på

jorden som ble døpt og

mottok Den hellige ånd

(se Moses 6:64-66).

«Den Hellige Ånd skal stadig være din

ledsager og ditt septer, et rettferdighetens

og sannhetens uforanderlige septer, og

ditt herredømme skal være et evigvarende

herredømme, og uten at det skal utøves

noen tvang, skal det strømme til deg

evindelig og alltid» (L&p 121:45-46).

4. Den hellige ånd vil «vise

[oss] alt [vi] skal gjøre»

(2. Nephi 32:5). Han kan

veilede oss i våre avgjørelser

og beskytte oss mot fysiske

og åndelige farer.

5. Når vi hungrer etter å

kjenne det evige livs ord

og lar disse ordene synke

dypt inn i vårt hjerte, vil Den

hellige ånd åpne vårt sinn

og hjerte for større lys og

forståelse. 5

9. Gjennom Den hellige ånds kraft blir vi helliggjort når vi

omvender oss, blir døpt og bekreftet og streber etter å adlyde

Guds bud (se Mosiah 4:1–3; 5:1–6). ◼

noTER

1. Se Tro mot pakten (2005), 12–13; Forkynn mitt evangelium (2005),

90–91.

2. Se Evangeliets prinsipper (2009), 31.

3. Joseph Fielding Smith, Frelsende læresetninger, red.

Bruce R. McConkie, 3 bind (1954–56), 1:51.

4. Se 1. Korinterbrev 12:3; Tro mot pakten, 12-13.

5. Se Enos 1:3; Forkynn mitt evangelium, 18.

Mars 2010 15


Den 7. juni 1994 reiste jeg hjem

med ferge sammen med

fem andre misjonærer etter

en sonekonferanse i Øst-Samar på

Filippinene. Kveldsluften var fuktig og

tung. Etter at vi hadde stuvet reisebagene

våre på køyene våre på annet

dekk, gikk fire av oss ut på fordekket

for å komme bort fra heten. Men

eldstene Dunford og Bermudez ble

værende og sovnet.

Jeg snakket med eldste Kern da

vi hørte et eksplosjonsaktig smell fra

styrbord side. Plutselig så vi flammer,

som fikk næring fra motorrommet,

bre seg i akterenden av skipet. Røk

fylte gangene og ble etterfulgt av

strømbrudd, og de panikkslagne passasjerene

befant seg i mørke.

Vi fire på dekk samlet oss og

ba om ro og klare tanker og om at

Ånden ville lede oss. Straks etterpå

gikk eldste Valentine hurtig inn igjen

og lette etter redningsvester. I lugaren

traff han eldste Dunford, som

ga ham to redningsvester og gikk

for å finne eldste Bermudez. Så fant

eldste Valentine to redningsvester

til i mørket. På mirakuløst vis klarte

han til tross for kaoset å komme seg

nedover passasjen uten at noen kom

i veien for ham, og han var tilbake

på dekk i løpet av 20 sekunder. Nå

var baugen full av passasjerer, og

flammene nærmet seg. Det var ikke

annet å gjøre enn å hoppe. Vi tok på

oss redningsvestene og holdt en kort

bønn før vi styrtet ut i vannet. Eldste

Valentine ble dyttet av den panikkslagne

gruppen bak seg, men han

traff vannet uskadet 3 meter nedenfor.

Området rundt båten var godt

opplyst på grunn av brannen, og vi

kunne høre skrikene fra folk rundt

oss. Vi fire samlet oss igjen litt bortenfor

båten, midt blant mengdene som

også hadde hoppet ut, og svømte for

å komme unna det brennende skipet.

Vi ba igjen og takket vår Fader i

himmelen for beskyttelsen vi hadde

fått, og ba om hjelp til å finne våre

ledsagere, eldste Dunford og eldste

Bermudez. Eldste Valentine hadde

malm t.

sett dem med redningsvester, men vi

hadde ikke sett dem på dekket.

miChael av

Da brannen var slukket, ble natten

fullstendig mørk, og bølgene rullet illustrert

Herren beskyttet

oss virkelig

Av kevin D. Casper


og gjorde det vanskelig for oss å

holde oss flytende selv om vi hadde

redningsvester. Igjen holdt vi bønn,

og denne gangen ba vi om å bli

veiledet til noen vi kunne hjelpe. Vi

fant raskt to kvinner med barn og en

eldre mann, og etter tur holdt vi alle

flytende. Vi holdt ut til vi fant en liten

flåte og satte passasjerene på den,

men vi følte at andre kunne ha nytte

av den, så vi ble værende i vannet.

Etter 30 minutter ble det kraftig

vind, det begynte å regne, og bølgene

som allerede var store, vokste. Vi

visste fremdeles ikke hva som hadde

hendt med de andre eldstene, og

visste at uværet ville hindre alle redningsforsøk.

Eldste Kern var gruppens

talerør og ba om at uværet ville gi

seg og at de andre eldstene ville være

beskyttet. Innen få minutter hadde

vinden løyet.

Vi ventet og var slått av det vi

hadde vært vitne til. Da hørte vi

eldste Dunford rope til eldste Kern. Vi

ropte og svømte mot dem. Eldstene

Dunford og Bermudez hadde klart å

hoppe ut fra skipet ved å klatre ut av

et vindu, og de hadde to kvinner uten

redningsvester som klamret seg til

ryggen deres.

Vi holdt oss sammen en tid og fikk

så øye på lys fra noen fiskebåter som

dro ut fra kysten ved Guiuan. Det

varte ikke lenge før en båt oppdaget

oss, men den var nesten full, så vi

plasserte de to kvinnene i den og

ventet.

Vi hadde vært i vannet i to timer da

en annen båt fant oss og tok oss inn

til land. Vi kom frem til misjonærleiligheten

i Guiuan tidlig på morgenen

8. juni, som var min 21-årsdag. Vi ba

om at andre som fremdeles var ute i

sjøen, ville bli trygt reddet, og takket

vår himmelske Fader for at vi var blitt

beskyttet.

Jeg kommer aldri til å glemme

denne opplevelsen, og jeg håper at

jeg aldri vil glemme den trygghet

vi følte gjennom hele ildprøven.

Herren beskyttet oss virkelig. På

grunn av denne erfaringen fikk jeg

et sterkere vitnesbyrd om at Herren

alltid er med sine barn og gir oss

den fred og hjelp vi trenger i våre

prøvelser. ◼

Mars 2010 17


Gud varslet

Noah om

flommen og

fortalte de rettferdigehvordan

de kunne

unnslippe.

Gud fortalte

Josef i Egypt om

den kommende

hungersnød og

hvordan han

kunne forberede

seg.

Den samme

Gud taler i dag

gjennom sine

profeter og gir

råd som gir fred

og sikkerhet når

den følges.

18 Liahona

trygg

i Hans Hånd

« Fred etterlater jeg dere. Min fred gir

jeg dere… La ikke deres hjerte forferdes,

frykt ikke!» ( Johannes 14:27).

I den hellige ro i rommet ovenpå fortalte

Frelseren sine apostler at de ville møte

forfølgelse og sorg. Så sa han: «Dette har jeg

talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I

verden har dere trengsel. Men vær frimodige!

Jeg har overvunnet verden» ( Johannes

16:33).

I sitt forord til Lære og pakter varslet

Herren om at «fred skal bli borttatt fra jorden,

og djevelen skal ha makt over sitt eget herredømme».

Men Frelseren lovet også: «Herren

[skal] ha makt over sine hellige, og skal

regjere i deres midte» (L&p 1:35-36).

Angående uroen i de siste dager er vi blitt

fortalt at «menneskenes hjerter skal svikte

dem» (L&p 45:26; 88:91). Men evangeliets

budskap har alltid vært et fredens budskap –

fred i verden og fred fra, eller tross, verden.

Ja, «vær frimodige» lærer oss at vi ikke skal la

vårt hjerte svikte.

I alle evangelieutdelinger har det vært

uro og krig, terror og nød. Og i alle evangelieutdelinger

har Herren sendt profeter til å

advare de ugudelige og berolige og forberede

de rettferdige. Det er ikke annerledes

i denne, den største og siste evangelieutdeling.

I ubrutt suksesjonslinje siden Joseph

Smith har vi hatt profeter og apostler, seere

og åpenbarere til å rettlede oss og gi oss

råd. De forkynner Frelserens budskap om

fred og håp. De hjelper oss å forberede vårt

hjem og vårt hjerte slik at vi kan ha håp,

ikke frykt; fred, ikke uro.


lenGst t.h.: bilder av josePh smith oG kirtland temPel GjenGitt med tillatelse fra kirkens historiske bibliotek

Høydepunkter

for Kirken og

verdensbegivenheter

Følgende tidslinje gir et

beroligende perspektiv. Også

når verden har vært i kraftig

opprør og de hellige har lidd

intens forfølgelse, har Jesu

Kristi Kirke av Siste Dagers

Hellige holdt stø kurs. Antall

medlemmer øker, staver

og templer brer seg utover

jorden, og Herren fortsetter

å lede oss gjennom sine

utvalgte tjenere.

I alle vanskeligheter

som ligger foran oss, som

enkeltpersoner og som et

folk, skulle Herrens røst gi

gjenklang i vårt hjerte: «Frykt

ikke, små barn, for dere er

mine, og jeg har overvunnet

verden, og dere er av dem

som min Fader har gitt meg»

(L&p 50:41).

rofeter, prester og konger … har med fryd sett frem til den tid vi lever i, og

«Poppildnet av en himmelsk og frydefull forventning har de sunget, skrevet og

profetert om denne vår dag… Vi er det begunstigede folk som Gud har utvalgt

til å frembringe de siste dagers herlighet.»

President Joseph Smith, i History of the Church, 4:609–10. (Sitert i «Profeten Joseph Smiths

læresetninger», s. 175.)

1830–39

Begivenheter i kirken Mormons bok (t.v.) blir utgitt.

Medlemsantall

Antall Staver

(tiåret slutt)

Kirken blir organisert.

Kirtland tempel (under) blir innviet.

den første misjon, den britiske misjon,

blir organisert.

de første åpenbaringer blir utgitt i

Budenes bok (under t.v.), senere i Lære

og pakter.

16 460

3

1830–39

verdensbegivenheter revolusjon i frankrike.

den første opiumskrigen mellom

storbritannia og Kina starter.

Mars 2010 19


Begivenheter i

kirken

Medlemsantall

Antall staver

(tiåret slutt)

verdensbegivenheter

20 Liahona

ver gang de forfølger og forsøker å overvinne dette folk, løfter de oss, svekker sin egne

«Hhender og styrker dette folks hender og armer. Hver gang de påtar seg å redusere vårt

antall, øker de det. Og når de forsøker å ødelegge dette folks tro og dyd, styrker Herren de

svake knær og bekrefter vaklingen i tro og kraft i Gud, lys og intelligens. Rettferdighet og

kraft med Gud øker i dette folk i forhold til djevelens innsats for å utslette det.»

President Brigham Young, Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe (1954), 351. (i «Læresetninger

fra kirkens presidenter – Brigham Young», s. 264-265.)

1840–49 1850–59 1860–69

trosartiklene blir

utgitt for første gang.

Hjelpeforeningen blir

organisert (t.v.).

Joseph smith lider

martyrdøden.

de hellige drar vestover.

Brigham Young blir oppholdt

som Kirkens president.

den første søndagsskole

blir organisert.

48 160

1

det første spadestikk blir

tatt for salt Lake tempel.

usAs hær marsjerer mot

utah for å slå ned et antatt

opprør.

den første Mormons bok på

et annet språk enn engelsk

blir utgitt i danmark

(under).

57 038

4

den første konferanse bli

avholdt i det nylig fullførte

salt Lake tabernakel (under).

transkontinental jernbane

blir fullført i utah.

Kirkens første organisasjon

for unge kvinner opprettes.

88 432

9

1840–49 1850–59 1860–69

usA erklærer krig mot

Mexico.

revolusjoner i Wien,

Venezia, Berlin, Milano,

roma, Warszawa.

det kommunistiske manifest

blir utgitt.

irsk potetnød.

Krimkrigen.

den første transatlantiske

telegrafkabel blir lagt.

den amerikanske borgerkrig.

revolusjon i spania.

de livegne blir frigitt i russland.

østerrike lider nederlag i

syvukers-krigen.


ilder av briGham younG, Pionerer, en dansk mormons bok oG kriGer GjenGitt med tillatelse fra kirkens historiske bibliotek. fotoGrafi av Gravlund GjenGitt med tillatelse fra samantha bridGe

« D ere trenger slett ikke bekymre dere, Herren vil ta seg av

dere og velsigne dere… Han har rakt ut sin hånd for å

fullføre sine hensikter, og kjødets arm kan ikke hindre den…

Det er bare nødvendig at vi prøver av all vår kraft å holde følge

med Herrens verks fremgang, da vil Gud bevare og beskytte

oss og berede veien foran oss.»

President Joseph F. Smith, i Conference Report, okt. 1905, 5–6.

1870–79 1880–89 1890–99

Organisasjonene unge menns

Guf og primær opprettes.

st. George tempel (under) –

det første i utah – blir innviet.

Kirken etablerer kolonier i

Arizona og Colorado.

president Young dør.

128 386

22

John taylor

blir Kirkens president.

intens forfølgelse av Kirkens

medlemmer på grunn av flergifte.

president taylor dør. Wilford

Woodruff blir Kirkens president.

183 144

32

president Woodruff

utsteder et manifest som gjør

slutt på flergifte (se Offisiell

erklæring 1).

salt Lake tempel (under og under

t.v.) blir innviet.

president Woodruff dør. Lorenzo

snow blir Kirkens president.

fornyet vekt på

tiende.

271 681

40

1870–79 1880–89 1890–99

den fransk-tyske krig.

Opprør i paris.

ud har opprettet sin kirke for aldri å bli

«Gtilintetgjort eller gitt til et annet folk. Og

like sikkert som Gud lever, og hvis hans folk er

trofaste mot ham og mot hverandre, trenger

vi ikke tvile på sannhetens endelige seier.»

President David o. Mckay, i Conference Report,

apr. 1969, 152. (Sitert i «Læresetninger fra kirkens

presidenter – David o. Mckay», s. 22.)

terrorisme i irland. Krig mellom Kina og Japan.

den spansk-amerikanske krig.

Boerkrig i syd-Afrika.

Mars 2010 21


Begivenheter i

kirken

Medlemsantall

Antall staver

(tiåret slutt)

verdensbegivenheter

22 Liahona

« V i ser tegnene for vår tid slik profeter og Mesteren selv har forutsagt dem… I Kirken har vi vært vitne

til noen av de mest dramatiske ting, og jeg kan vitne om at dere ser det Herren åpenbarer for sitt

folks behov i dag…

“… Trygghet kan ikke vinnes med stridsvogner og våpen og fly og atombomber. Det finnes bare ett

trygt sted, og det er innenfor Den allmektige Guds herredømme, som han gir til dem som holder hans

bud og lytter til hans røst, når han taler gjennom de kanaler han har bestemt til dette formål.»

President Harold B. Lee, «Closing Remarks», Ensign, jan. 1974, 125.

1900–09 1910–19 1920–29

president snow

dør. Joseph f. smith blir

Kirkens president.

reed smoot (t.v.) i de tolv

apostlers quorum blir

medlem av usAs senat

etter en lang debatt.

det første presidentskap

ber medlemmer i europa

bli værende der for å bygge

opp Kirken.

377 279

60

Misjonærer blir

tatt ut fra frankrike,

tyskland, sveits og Belgia

før 1. verdenskrig bryter ut.

Jesus Kristus (under) blir

utgitt.

president smith mottar

synet om de dødes forløsning

(se L&p 138).

president smith dør, blir

etterfulgt av Heber J. Grant.

507 961

79

eldste Melvin J. Ballard i de

tolv apostlers quorum innvier

syd-Amerika for forkynnelse

av evangeliet.

Kirkens første religionsinstitutt

blir opprettet.

tabernakelkoret (under)

innleder en serie ukentlige

radiosendinger, som fortsetter

i vår tid.

663 652

104

1900–09 1910–19 1920–29

den russisk-japanske krig.

den russiske revolusjon i

1905.

Jordskjelv dreper 150 000

i det sydlige italia og på

sicilia.

den tyrkisk-italienske krig.

revolusjon i Kina.

Balkankriger.

1. verdenkrig.

den russiske revolusjon i

1917.

Verdensomspennende

influensaepidemi dreper

millioner.

stalin tar makten i

sovjetunionen.

Hitler og Mussolini begynner å

få makt i tyskland og italia.

usAs aksjemarked kollapser,

innleder en verdensomspennende

finanskrise.


fotoGrafier av tidliGe helliGe, en bok, ezra taft benson i tyskland oG ruiner av kaiserhot hotel i berlin GjenGitt med tillatelse fra kirkens historiske bibliotek. Plansje,

kriGsfotoGrafier, Gravlund oG raketter © Corbis. maleri av david o. mCkay © everett Clark thorPe, koPierinG ikke tillatt

1930–39 1940–49 1950–59

Kirken innfører et formelt

velferdsprogram for å hjelpe

trengende og arbeidsløse

medlemmer (under).

i 1939 blir alle misjonærer i

tyskland sendt til nøytrale land.

deretter blir alle misjonærer

trukket ut fra europa.

803 528

129

Medlemmer blir

oppfordret til å ha kjøkkenhager,

hermetisere produktene og lagre

kull.

president Grant dør. George

Albert smith etterfølger ham.

etter 2. verdenskrig sender Kirken

hjelpeforsyninger til europa

(under).

Velferd blir et permanent

program i Kirken.

1 078 671

175

president smith dør.

david O. McKay blir Kirkens

president.

ezra taft Benson (under) i de

tolv apostlers quorum blir valgt

til usAs landbruksminister.

president McKay erklærer:

«ethvert medlem en misjonær.»

1 616 088

290

1930–39 1940–49 1950–59

det spanske monarki blir felt.

Mussolini invaderer etiopia.

Hitler invaderer østerrike og

polen.

Japan invaderer Kina.

år vi vet det vi vet og lever slik vi forventes å leve, er det virkelig ikke noen grunn til, ingen unnskyldning

«Nfor, pessimisme og fortvilelse…

Jeg lover dere i Herrens navn hvis tjener jeg er, at Gud alltid vil beskytte og verne om sitt folk. Vi vil ha våre

vanskeligheter slik enhver generasjon og ethvert folk har hatt vanskeligheter. Men med Jesu Kristi evangelium

har dere ethvert håp og løfte og enhver forsikring. Herren har makt over sine hellige og vil alltid berede steder

med fred, forsvar og trygghet for sitt folk. Når vi har tro på Gud, kan vi håpe på en bedre verden – for oss selv

og for hele menneskeheten.»

President Howard W. Hunter, «An Anchor to the Souls of Men», Ensign, okt. 1993, 70.

Krig mellom russland og finland.

2. verdenkrig.

Millioner blir drept i Holocaust.

Atomvåpen blir brukt for første

gang.

den kalde krigen innledes.

Koreakrigen.

Hydrogenbomben

utvikles.

den kalde krigen

forsterkes.

Vietnamkrigen

opptrappes.

fidel Castro overtar

makten på Cuba.

Mars 2010 23


Begivenheter i

kirken

Medlemsantall

Antall staver

(tiåret slutt)

verdensbegivenheter

24 Liahona

« V i har bygget kornlagre og andre lagerbygninger og fylt dem med livets nødvendigheter i

tilfelle en katastrofe. Men det beste lagerhus er familiens lagerrom…

Våre medlemmer har i trekvart århundre blitt rådet og oppfordret til å gjøre forberedelser som

vil sikre at de overlever om en katastrofe skulle inntreffe…

Jeg har tro, mine kjære brødre, på at Herren vil velsigne oss, våke over oss og hjelpe oss om vi

vandrer i lydighet til hans lys, hans evangelium og hans bud.»

President gordon B. Hinckley: «Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte», Liahona nov. 2005, 62.

1960–69 1970–79 1980–89

formell språkopplæring for

misjonærerer innledes ved

Brigham Young university.

Hjemmelærerprogrammet

erstatter menighetens

lærerprogram.

det blir lagt vekt på familiens

hjemmeaftenprogram.

2 807 456

496

president

McKay dør og

etterfølges av Joseph

fielding smith.

president smith dør to

år senere og etterfølges av

Harold B. Lee, som dør etter

18 måneder som president.

spencer W. Kimball blir Kirkens

president.

de syttis første quorum blir

organisert.

prestedømmet blir gitt til alle

verdige mannlige medlemmer.

4 404 121

1 092

undertittelen «et

annet testamente om Jesus

Kristus» blir tilføyd Mormons

bok.

de syttis annet quorum blir

opprettet.

president Kimball dør. ezra

taft Benson blir oppholdt som

Kirkens president.

7 308 444

1 739

1960–69 1970–79 1980–89

Berlinmuren blir reist.

Cubansk rakettkrise.

den arabisk-israelske

seksdagers-krig.

Oktoberkrigen mellom Arabia

og israel.

terrorister angriper OL i

München.

folkemord i Cambodia.

falklandskonflikten.

israel invaderer Libanon.

Marcos’ regime vakler på

filippinene.

rutefly blir sprengt i luften

over Lockerbie, skottland.

Berlinmuren blir åpnet.

usA invaderer panama.


fotoGrafi av en liten håndbok for familiens hjemmeaften GjenGitt med tillatelse fra kirkens historiske bibliotek. illustrasjon av en stor håndbok: Phyllis luCh. fotoGrafi av ezra taft benson ©

busath.Com. fotoGrafi av nauvoo illinois temPel: sCott G. winterton. kriGsfotoGrafier, Plansje oG fotoGrafi av flom © diGital stoCk. fotoGrafi av brandenburG Gate © Getty imaGes

« J eg vitner for dere at våre lovede velsignelser ikke kan måles. Selv om stormskyer kan

samle seg, om regnet måtte øse ned over oss, vil vår kunnskap om evangeliet og vår

kjærlighet til vår himmelske Fader og vår Frelser trøste og holde oss oppe og gi oss glede

når vi vandrer rettskaffent og holder budene. Det vil ikke være noe i denne verden som kan

overvinne oss.

Mine kjære brødre og søstre, frykt ikke. Vær ved godt mot. Fremtiden er like lys som

deres tro.»

President Thomas S. Monson: «vær ved godt mot», Liahona, mai 2009, 92.

1990–99 2000–2009

Misjonær nr. 500 000 i denne

evangelieutdeling blir kalt.

president Benson dør og etterfølges av Howard W.

Hunter, som virker litt under ni måneder før han dør.

Gordon B. Hinckley blir beskikket til Kirkens

president.

et intenst tempelbyggeprogram innledes.

10 752 984

2 542

Kirken har flere ikke-engelsktalende

medlemmer enn engelsktalende.

president Hinckley dør. thomas s. Monson blir

Kirkens 16. president.

Misjonær nr. 1 000 000 blir kalt.

Konferansesenteret (under) blir innviet.

130 templer i virksomhet.

13 750 651

2 858

1990–99 2000–2009

Krigen i den persiske golf.

sovjetunionen går i oppløsning.

føderasjonen Jugoslavia oppløses, noe som

fører til krig i årevis.

Jordskjelv i Japan dreper tusener.

Massakrer i rwanda.

terroristangrep.

usA og allierte invaderer irak.

tsunami i det indiske hav tar

livet av over 225 000.

Global finanskrise.

Mars 2010 25


Fasteloven

Fasteloven er en fullkommen lov, og vi kan

ikke begynne å nærme oss fullkommenhet før vi

bestemmer oss for å gjøre den til en del av vårt liv.

26 Liahona

eVAnGeLiets KLAssiKere

Robert L. Simpson ble født 8. august 1915

i Salt Lake City, Utah. Han giftet seg med

Jelaire Chandler i Mesa Arizona tempel 24.

juni 1942. De fikk fire barn. Eldste Simpsons

første kall som generalautoritet var som førsterådgiver

for presiderende biskop John H.

Vandenberg 30. september 1961. Senere var

han assistent for De tolv apostlers quorum og

medlem av De syttis første quorum. Eldste Simpson døde 15. april

2003 i St. George, Utah, i en alder av 87. Følgende artikkel er fra en

generalkonferansetale som ble holdt i oktober 1967. Tegnsetning,

store bokstaver og avsnittinndeling har blitt modernisert og undertitler

tilføyd.

Av eldste Robert L. Simpson (1915–2003)

i De sytti

Fasteloven er en av de mest

forsømte og likevel mest

nødvendige lover i denne

urolige generasjon i dagens

verden med oppjaget tempo og

forstyrrende elementer. Faste og

bønn er blitt omtalt nesten som

en enkeltstående funksjon fra de

tidligste tider. Adams generasjon

fastet og ba, det gjorde også

Moses på Sinai ([se] 5. Mosebok

9:9–11)…

… Etter Mesterens besøk …

på den vestlige halvkule ble

folket bedt om å fortsette «i

faste og bønn og [komme] ofte

sammen både for å be og for

å høre Herrens ord» (4. Nephi

1:12). Folket var så fullstendig

lydige og så oppriktige når

det gjaldt å adlyde Hans bud,

«at det ikke var noen stridigheter

blant alt folket i hele

landet, men mektige mirakler

ble utført av Jesu disipler»

(4. Nephi 1:13). Ville det ikke

være fantastisk å ha slike tilstander

i dag!

Bønn og faste i dag

Hans lov har blitt bekreftet

på nytt i vår tid, for gjennom

en profet i nyere tid … , sa

han: «Jeg gir dere også et bud

at dere skal vedbli i bønn og

faste fra denne tid av» [L&p

88:76]. Så allerede i neste vers

nevner han at å undervise i

evangeliet nesten er det viktigste

resultat av bønn og faste.

Med Herrens ord:

«Og jeg gir dere et bud at

dere skal lære hverandre rikets

lære.

Undervis med all flid og min

nåde skal være hos dere, så dere

mer fullkomment kan bli undervist

i teori, i prinsipp, i lære, i

evangeliets lov, i alle ting som

hører til Guds rike som det er

gavnlig for dere å forstå» (L&p

88:77-78).

Ingen mann eller kvinne

kan håpe på å undervise om

åndelige ting med mindre de

blir ledet av denne Ånd, for

«Ånden skal bli gitt dere ved

troens bønn, og hvis dere ikke

detalj fra alma deN yNgre og mosiahs søNNer omveNder seg, av david linn, GjenGitt med tillatelse fra kirkens historiske museum. fotoillustrasjon: matthew reier


mottar Ånden, skal dere ikke

undervise.

Og alt dette skal dere akte

vel på å gjøre slik jeg har befalt

dere angående deres undervisning,

inntil fylden av mine

skrifter er gitt.

Og når dere oppløfter deres

røst ved Trøsteren, skal dere tale

og profetere som det synes meg

best,

For se, Trøsteren vet alle ting

Mosiahs sønner «hadde hengitt seg til mye

bønn og faste, derfor hadde de profetiens

ånd og åpenbaringens ånd, og når

de underviste, underviste de med

kraft og myndighet fra Gud.”

og vitner om Faderen og om

Sønnen» (L&p 42:14-17).

Et løfte til enhver lærer

Å, måtte enhver lærer fatte

ånden i dette løfte og gjøre krav

på tilbudet om å bli ledsaget,

noe som gjelder alle som underviser

om sannheten.

Det finnes ikke noen bedre

eksempler på å undervise ved

Ånden enn Mosiahs sønner.

Mormons bok forteller oss

hvordan de ble «sterke i kunnskap

om sannnheten, for de var

menn med en sunn forståelse,

og de hadde gransket Skriftene

flittig så de kunne kjenne Guds

ord.

Men dette er ikke alt. De

hadde hengitt seg til mye bønn

og faste, derfor hadde de profetiens

ånd og åpenbaringens ånd,

og når de underviste, underviste

de med kraft og myndighet fra

Gud» (Alma 17:2-3).

Finnes det en prestedømsleder

eller leder i en hjelpeorganisasjon

i denne kirke

som ikke ville gi alt for å

være i besittelse av slik

kraft, en slik forsikring?

Husk at de fremfor alt,

ifølge Alma, henga seg

til mye faste og bønn.

Dere ser at det er visse

velsignelser som bare kan


oppfylles når vi retter oss etter

en spesiell lov. Herren gjorde

dette svært klart gjennom

profeten Joseph Smith da han

erklærte: «For alle som ønsker

en velsignelse fra mine hender,

skal holde den lov som ble

fastsatt for denne velsignelse

og dens betingelser slik de ble

bestemt før verdens grunnvoll

ble lagt» (L&p 132:5).

Herren kunne ikke ha forklart

dette tydeligere, og etter min

mening berøver altfor mange

siste-dagers-hellige foreldre i

dag seg selv og sine

barn for en av de

beste åndelige opplevelser

som Faderen

har gjort tilgjengelig

for dem.

Den månedlige

fastedagen

I tillegg til leilighetsvis

erfaring med faste for

et spesielt formål, forventes

det at hvert medlem av

Kirken står over to [påfølgende]

måltider på faste- og

vitnesbyrdssøndagen…

Dyktige medisinske autoriteter

forteller oss at vårt legeme

har godt av en fasteperiode

nå og da. Dette er velsignelse

nummer en og kanskje den

minst viktige. For det annet

gir vi pengene vi sparer ved

å hoppe over måltidene, til

biskopen som et fasteoffer for

28 Liahona

å hjelpe fattige og trengende.

Og for det tredje høster vi en

spesiell åndelig fordel som vi

ikke kan oppnå på noen annen

måte. Det er en helliggjørelse

av sjelen for oss i dag slik det

var for noen utvalgte folk som

levde for 2000 år siden. Jeg

siterer kort fra Mormons bok:

«Likevel fastet og ba de ofte og

ble sterkere og sterkere i sin

ydmykhet og fastere og fastere

i troen på Kristus, inntil deres

sjel var fylt med

glede og trøst, ja, så deres hjerter

var renset og helliggjort, en

helliggjørelse som finner sted

fordi de gir seg hen til Gud»

(Helaman 3:35). Ville du ikke

like at dette hendte deg? Det

kan det!

La du merke til at det ble sagt

at de som gjør dette, får sin sjel

fylt med «glede og trøst»? Du

skjønner, verden tror stort sett at

faste er en tid for «sekk og aske»,

en tid da man ser bedrøvet ut,

Den virkelige glede kommer ved at

de fattige og trengende blir velsignet.

For det er ved å utføre denne

strålende Kristus-lignende gjerning vi

praktiserer «ren gudsdyrkelse».


t.v., ovenfra: fotoillustrasjoner: jerry Garns oG miChael sandberG. t.h.: fotoillustrasjon: steve bunderson

som en man skal synes synd på.

Herren gir tvert imot følgende

formaning:

«Når dere faster, skal dere

ikke gå med mørkt ansikt, slik

hyklerne gjør. De gjør ansiktet

sitt ukjennelig for å vise folk at

de faster. Sannelig sier jeg dere:

De har alt fått sin lønn.

Men du, når du faster, da salv

ditt hode og vask ditt ansikt,

så ikke menneskene ser at

du faster, men bare din Far som

er i lønndom. Og din Far, som

ser i det skjulte, skal lønne deg»

(Matteus 6:16-18).

Fastens velsignelser

Nå skal vi ta for oss den

viktigste delen av denne store

lov. Hittil har vi bare drøftet

de områdene som er til velsignelse

for oss. Den virkelige

glede kommer ved at de fattige

og trengende blir velsignet.

For det er ved å utføre denne

strålende Kristus-lignende

gjerning vi praktiserer «en ren

og usmittet gudsdyrkelse» som

Jakob omtaler [se Jakobs brev

1:27]. Kan du tenke deg en

bedre eller mer fullkommen

kristen handlemåte enn «ren

og usmittet gudsdyrkelse»? Jeg

kan ikke.

Herren talte gjennom Moses

og sa:

«Når det er en fattig hos deg,

blant dine brødre i noen av

byene i det landet som Herren

din Gud gir deg, da skal du ikke

være hårdhjertet og lukke din

hånd for din fattige bror,

men du skal lukke opp din

hånd for ham og låne ham det

han mangler og trenger til» (5.

Mosebok 15:7-8).

Deretter lover Han den som

gir: «Herren din Gud vil velsigne

deg i alt ditt arbeid og i alt det

du tar deg fore» (5. Mosebok

15:10). Han konkluderer: «Derfor

byder jeg deg og sier: Du skal

lukke opp din hånd for din bror,

for de trengende og fattige som

du har i ditt land» (5. Mosebok

15:11)…

En fullkommengjørende lov

Ja, fasteloven er en fullkommen

lov, og vi kan ikke begynne

å nærme oss fullkommenhet før

vi bestemmer oss for å gjøre den

til en del av vårt liv. Det er opp

til deg når du vil påbegynne og

avslutte fasten, men ville det

ikke være godt at den når sitt

høydepunkt og du er på din

åndelige høyde under faste- og

vitnesbyrdsmøtet?

Det er også opp til deg hvor

mye du gir til biskopen som

donasjon, men er det ikke

fantastisk å vite at ditt bidrag til

Herren har blitt betalt villig og

med nøyaktighet?

Lydighet gir tilfredshet

… Har du noen gang lagt

merke til hvor tilfreds du

blir inne i deg hver gang du

er lydig mot din himmelske

Faders ønsker? Det kan ikke

være noe som kan måle seg

med den fred i sinnet som alltid

er en belønning for lydighet

mot sannheten.

Verden trenger selvdisiplin.

Du kan finne den i faste og

bønn. Vår generasjon er syk på

grunn av mangel på selvkontroll.

Faste og bønn bidrar til

denne dyd.

Verdens fremtid avhenger

av en snarlig tilbakevending

til familieenhet. Faste og bønn

vil være en garanti for dette.

Hver enkelt har større behov

for guddommelig veiledning.

Det finnes ingen bedre måte.

Vi trenger alle å overvinne den

ondes krefter. Hans innflytelse

er ikke forenlig med faste og

bønn…

… Jeg slutter meg til Almas

vitnesbyrd, han som i oldtiden

erklærte:

«Se, jeg vitner for dere at jeg

vet at disse ting som jeg har talt

om, er sanne. Og hvordan tror

dere jeg vet dette så sikkert?

Se, jeg sier dere at de er

gjort kjent for meg av Guds

Hellige Ånd. Se, jeg har fastet

og bedt i mange dager så jeg

kunne vite disse ting selv, og

nå vet jeg selv at de er sanne,

for Gud Herren har tilkjennegitt

det for meg ved sin Hellige

Ånd» (Alma 5:45-46). ◼

Mars 2010 29


Husk Guds

store verk

Den åttenDe internasjonale

KunstKonKurranse

Av Heather L. Stock

overvei de mange gaver og velsignelser vår himmelske

Fader og Jesus Kristus har gitt oss. Ved å forstå disse

gavene og velsignelsene i livet viser vi Gud ærbødighet

og styrker vårt eget vitnesbyrd. Vår tro kan uttrykkes ved musikken

til en salme, ved å forme leire eller ved penselstrøk.

Å gå inn og se på utstillingen under Den åttende internasjonale

kunstkonkurranse i Konferansesenteret i Salt Lake City i

Utah er som å gå inn på et vitnesbyrdsmøte med medlemmer fra

44 land. I Lære og pakter 115:5 leser vi: «Stå opp og la deres lys

skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene», og arbeidet

til disse siste-dagers-hellige kunstnere gjør nettopp det.

Bidragene til denne konkurransen, som finner sted hvert

tredje år, omfatter malerier og kunsthåndverk som gjenspeiler

temaet «Husk Guds store verk». Vårt jordiske hjem, det gjengitte

evangelium og vår Frelsers store forsoning er noen av temaene

kunstnerne har fremstilt. Av 1 089 bidrag ble ca. 200 valgt

til utstillingen, av disse ble 20 tildelt fortjenestediplomer (Merit

Awards), og 18 ble gjenstand for spesiell kjøpsanbefaling

(Purchase Awards). Utstillingen i Konferansesenteret er avsluttet,

men kan sees på Internett på ArtExhibit.lds.org. Å iaktta kunsten

er en anledning til å bli åndelig styrket ved disse håndgripelige

vitnesbyrdene.

30 Liahona


T.v.: Barnet, av Kathleen Bateman

Peterson, USA, fortjenestediplom

«Dette er et maleri av Guds største gave

til oss – selve livet.»

Over: En god hustru – hvem finner henne? II,

av Louise Parker, Syd-Afrika, gjenstand for

spesiell kjøpsanbefaling

«Jeg ønsket å gjenspeile skriftstedet [Salomos

ordspråk 31] så vel som hylde Afrikas kvinners

medfødte egenskaper. De er så flittige og gavmilde

og overlever … med sin verdighet intakt.»

Under: Kjærlighet, av Nnamdi

Okonkwo, Nigeria, Merit Award

«Denne støpte bronsefiguren er en

hyldest til morsrollen.»

Under: I denne artikkelen vil du se

små detaljer fra et utvalg av bilder

fra kunstkonkurransen. Du kan

se alle bildene ved å gå inn på

ArtExhibit.lds.org.

T.v.: Jeg går hvor du sender meg hen,

av Ramon Ely Garcia Rivas, Ecuador,

gjenstand for spesiell kjøpsanbefaling

«Man kan se unge misjonærer som

underviser i evangeliet hos en undersøkerfamilie

som bor i et flytende hus

av balsatre, noe som er typisk for folk i

Babahoyo River i Ecuador.»

Mars 2010 31


32 Liahona

T.h.: En stans underveis,

av Carmelo Juan

Cuyutupa Caares, Peru

«Pionerene opplevde små

gledesstunder mens de

krysset slettene, og det fikk

dem til å ta en liten pause,

til tross for at de var

utmattet, og ta en stans

underveis.»

T.v.: De tvilte ikke, av

Joseph Brickey, USA

«Ja, deres mødre hadde

lært [de unge krigerne]

at hvis de ikke tvilte,

ville Gud befri dem»

(Alma 56:47).

Over: Vi takker (Salomos ordspråk 22:6),

av Elisabete Lina Miota, Brasil

«Bønn som foreldre lærer sine barn, er den

første kontakt med vår himmelske Fader som

et 16 måneder gammelt barn kan lære og

praktisere.»


T.h.: Troens steg,

av Alfred Igbinigie,

Nigeria

«Dette tresnittet

fremstiller de

helliges problemer i

Missouri i 1838.»

Over: Agape, av Valeriano Ugolini,

Italia

«Dette maleriet er et visuelt og

symbolsk uttrykk for Guds kjærlighet

til menneskene, og menneskenes

kjærlighet til Gud, slik det uttrykkes

i Johannes 3:16.»

Under: Himmelens sluser, av Emily McPhie, USA,

gjenstand for spesiell kjøpsanbefaling

«[Da jeg så på min lille pike], mistet jeg pusten og fikk

tårer i øynene. Det var som om himmelens sluser ble

åpnet gjennom hennes øyne, og kjærlighet og lys

strømmet ut. Barn er en kostelig gave.»

T.v.: Martins håndkjerrekompani,

familien

Mellor, av Douglas

McGarren Flack, USA

«Hele denne familien

på ni overlevde

vandringen til Sion.»

Mars 2010 33


34 Liahona

T.h.: Rotfestet, av Heidi

Renee Somsen, Canada

«Slik røttene binder et

tre til jorden, er familier

bundet sammen i

kjærlighet i evangeliet

og i bokstavelig

forstand gjennom

tempelordinanser.»

T.h.: Forberedelse

til sabbaten, av

Mthulisi Ncube,

Zimbabwe

«Den unge piken leser

oppdraget i Skriftene,

og kvinnene vasker

klær som forberedelse

til sabbaten i det

landlige Syd-Afrika.»

Over: Getsemane have, av Derek J. Hegsted, USA

«Under en tur til Israel fant jeg en lund med oliventrær som fikk meg til å undres hvorfor Kristus ofte trakk

seg tilbake til Getsemane (se Johannes 18:2)… Alle former for liv har forbindelse med den store Skaper. …

Ved hjelp av maleriet synes det helt riktig å hylde alt som bærer vitnesbyrd om Hans guddommelighet.»


Over: Vendt mot evigheten, av Del Parson, USA

«Idet dagen går mot slutten, grunner Frelseren på sin

Faders plan. Mastene på fiskebåtene representerer

korsene som venter ham i hans jordelivs siste scene.»

T.v.: Lær meg å

vandre i lys av

Guds Sønn, av

Ai Meng Tsai,

Taiwan, gjenstand

for spesiell

kjøpsanbefaling

«Jeg har uttrykt

tanken som

formidles i

denne velkjente

barnesangen.»

Over: Hennes synder er henne forlatt, for hun elsket meget,

av Roger Cushing, USA

«Kvinnens tro og omvendelse førte til at hun søkte Herrens

tilgivelse… Gjennom Herrens forløsende kjærlighet ble håpet

født i henne.»

Mars 2010 35


Vi fordoblet Vårt

fasteoffer

36 Liahona

sAGt AV siste-dAGers-HeLLiGe

velsignelse vi hadde mottatt fra Herren.

Jeg følte meg overveldet av hans

kjærlighet og flau på grunn av min

mangel på tro.

Jeg har ikke hatt fullkommen tro

siden denne hendelsen for noen år

siden, men jeg vet at Herren er helt

klar over våre behov og det vi strever

med. Jeg vet han elsker oss og ønsker

å hjelpe oss. Jeg vet også at vår himmelske

Fader vil prøve oss og ikke

yee

kristin av illustrert

På et nadverdsmøte en søndag

morgen ba biskopen medlem-

Da mekaniker ringte senere, var

han glad og opprømt. «Selvfølgelig er

mene i menigheten vår om å gi et han det,» tenkte jeg. «Han kommer til

mer generøst fasteoffer. Min mann å tjene godt på oss.»

og jeg var nygifte og strevde med I virkeligheten ringte han for å

å få endene til å møtes mens han fortelle oss en forbløffende histo-

fullførte sin utdannelse. Burde det rie. Mens han arbeidet på bilen vår,

ikke være de velstående medlemmene

i menigheten som skulle øke

sitt fasteoffer?

Biskopen lovet medlemmene at de

ville oppleve mirakler i sitt liv hvis de

fordoblet sitt fasteoffer. Tross mine

bekymringer bekreftet Ånden for meg

at hans løfte var sant.

Skjelvende skrev jeg ut fasteoffersjekken

vår neste uke og doblet beløpet.

«Vi kommer til å sulte,» sa jeg til

meg selv da jeg forseglet konvolutten.

Noen dager senere da jeg satte

meg inn i bilen for å kjøre til arbei-

kom en venn tilfeldigvis innom.

det, tentes den røde varsellampen

for oljen. Jeg helte på olje, men den

lekket ut fra motoren like fort som

jeg helte den på. Jeg ringte mekanikeren

vår og fikk beskjed om å kjøre

direkte til verkstedet hans. Jeg holdt

igjen tårene og kjørte noen kilometer

til verkstedet hans og holdt en

stille bønn.

Mekanikeren fortalte at reparasjonen

trolig ville være omfattende,

Denne vennen, som arbeider hos

en forhandler som selger mitt bilmerke,

spurte mekanikeren vår hva

han holdt på med. Da mekanikeren

forklarte problemet, sa vennen: «Du

vet vel at det er gitt tilbakekalling

på grunn av det problemet. Det blir

dekket av produsenten.»

Jeg kunne ikke tro det! Så forklarte

alltid besvare våre

bønner så raskt som

han gjorde i dette

tilfellet.

Det aller viktigste

er at jeg har et vitnesbyrd

om velsignelsene

vi kan motta

ved å betale et gene-

jeg helte på

olje, men

den lekket ut

fra motoren

like fort som

jeg helte den

på. Jeg holdt

igjen tårene

og kjørte til

verkstedet.

men den var nødvendig. Han påpekte mekanikeren at oljen hadde rent ut røst fasteoffer og om

også at det snart var på tide å erstatte over hele motoren, så produsenten velsignelsene andre

bilens registerkjede – enda en utgift vi ville også dekke utskiftingen av regi- mottar som følge av

ikke hadde råd til. Jeg lot bilen være sterremmen og andre remmer! vår gavmildhet. ◼

igjen på verkstedet og dro nedslått til Takknemlige tårer spratt ut i

Brooke Mackay,

arbeidet. øynene mine da jeg innså hvilken

California, usA


tror du på MorMons bok?

omtrent på den tiden jeg ble

medlem av Kirken, mistet jeg

jobben på grunn av den vanskelige

økonomien i Nigeria. Jeg trodde verden

hadde rast sammen for meg, men

likevel stolte jeg på Gud – jeg fastet

og ba om at han ville hjelpe meg å

finne ny jobb.

Innen en måned hadde jeg et

intervju med et av Nigerias hurtigvoksende

byggefirmaer. Jeg møtte et

panel av tre intervjuere: direktøren,

daglig leder og en konsulent. Jeg

svarte lett på rutinespørsmålene,

men så kom konsulenten, en pastor

i en lokal kirke, uventet med et sjokkerende

spørsmål: «Er du kristen,

muslim eller tilhenger av tradisjoner?»

spurte han.

Lykkelig svarte jeg: «Jeg er kristen.»

«Hva er navnet på kirken din?»

fortsatte han.

Jeg svarte: «Jesu Kristi Kirke av Siste

Dagers Hellige.»

«Hva! Den kirken?» ropte han. «Du

vil ikke fortelle meg at du går i den

kirken, der alle aktiviteter foregår i

hemmelighet?» Han så meg rett inn

i øynene og sa: «Si at det ikke er

sant.»

«Det er sant,» svarte jeg raskt. Så

tilføyde jeg: «Våre møter er ikke

hemmelige eller innhyllet av

hemmelighet. Du kan komme

til våre møter på søndag og

se selv.»

«Jeg vil ikke befinne

meg i en slik forsamling,»

svarte han.

Da direktøren merket hvilken retning

intervjuet tok, kalte han konsulenten

til orden og takket meg for at jeg

hadde kommet.

Tre dager senere ble jeg bedt om

å komme til intervju nummer to.

Direktøren, daglig leder og konsulenten

var alle på plass. Etter at vi

hadde snakket om innkjøp og lagerhold,

spurte konsulenten: «Er du

mormon?»

«Ja, det er jeg» svarte jeg.

«Tror du på Mormons bok?»

«Absolutt! Jeg tror på den,»

svarte jeg.

«Tror du at Joseph Smith møtte

Gud Faderen og hans Sønn, Jesus

Kristus, da han var en ung gutt på

14 år?»

«Ja,» svarte jeg. «Jeg vet at det er

sant.»

På slutten av intervjuet fikk jeg

vite at mangfoldige søkere var

blitt intervjuet. Noen uker senere

fikk jeg til min store overraskelse

telefon fra direktøren. Hun sa at

jeg hadde klart meg bra gjennom

de to intervjuene, og hun ba meg

komme og skrive under på en

arbeidskontrakt.

Når jeg tenker tilbake på denne

hendelsen, er jeg takknemlig for at

jeg ikke fornektet Kirken eller min

tro. Gud besvarte mine bønner og

velsignet meg med arbeid. Jeg vet

at hvis vi forblir trofaste, vil han

belønne oss rikelig. ◼

sonola Oladapo

solomon, Lagos,

nigeria

«D u vil ikke

fortelle

meg at du

går i den

kirken?» spurte

konsulenten

meg.


sAGt AV siste-dAGers-HeLLiGe

Mat for resten aV uken

Da skoleavslutningen nærmet seg,

så mine venner og jeg forventningsfullt

frem til avslutningsdansen.

Men da skolen bekjentgjorde datoen

for dansen, ble jeg ute av meg da jeg

hørte at den skulle

«D enne ene

gangen

burde du skulke

kirken og gå på

dansen,» sa en

venninne

til meg.

38 Liahona

finne sted på en

søndag.

«Mariela, dette

skjer bare én gang

i livet!» sa en venninne

til meg. «Du

skulle bare gå. Du

trenger aldri å gå

glipp av kirken

igjen. Men denne

ene gangen skulle

du skulke kirken og gå på dansen.»

Jeg forklarte henne at det ikke

bare handlet om å gå glipp av kirken

– det handlet om å gi en dag til

Herren. Men da jeg tenkte over det

hun hadde sagt, undret jeg: «Spiller

det egentlig noen rolle om jeg ikke

helligholder sabbaten bare denne

gangen?» Mine venner og jeg skulle

jo snart slå inn på forskjellige veier,

og vi hadde sett frem til denne begivenheten

i mange år. Dansen ville gi

oss en siste anledning til å feire noe

sammen.

Mens jeg tenkte over min avgjørelse,

mintes jeg det min far hadde

lært meg om at sabbatsdagen er «mat»

for resten av uken. Hadde jeg egentlig

råd til å gi avkall på de åndelige og

timelige velsignelsene Herren lover

de lydige? Jeg overveide mine muligheter

og visste hva min avgjørelse

skulle være.

Vennene mine forsto meg ikke

da jeg fortalte at jeg ikke ville gå. De

neste ukene følte jeg meg skuffet hver

gang jeg hørte noen av dem snakket

om dansen, men jeg visste at jeg

valgte riktig.

Da dansen nærmet seg, hendte

noe uventet. Av en eller annen grunn

bestemte skolen seg for å forandre

datoen. Istedenfor å ha dansen en

søndag kveld, skulle den finne sted

en lørdag kveld! Jeg var så begeistret

for likevel å kunne gå og hadde en

herlig tid sammen med mine venner.

Det som gjorde meg spesielt glad, var

å vite at jeg hadde holdt fast ved min

bestemmelse om å være lydig mot

Herren.

Jeg er takknemlig for at jeg kunne

være tilstede på dansen, men jeg

innser at vi ikke alltid blir velsignet

på denne måten. Noen ganger kreves

det betydelige ofre av oss for

Jesu Kristi evangeliums skyld. Men

jeg lærte den gang, og jeg vet nå,

at en kjærlig himmelsk Fader alltid

velsigner oss på en eller annen måte

når vi er lydige.

Fordi jeg på videregående skole

etablerte et mønster for lydighet,

mottar jeg store velsignelser som ung

voksen. Jeg har en travel timeplan

med studier, arbeid og sosiale aktiviteter,

men jeg vet at jeg har anledning

til å hvile fra alt dette hver uke ved å

vie søndagen til Herren.

Min far hadde rett: Søndag er en

stor kilde til åndelig føde. Jeg vil alltid

prioritere å helligholde sabbaten, slik

at jeg kan fornye mine pakter, fylle

åndelige reservoarer og forfriske mitt

sinn for kommende uke. ◼

Mariela torres Meza, san José,

Costa rica


Min hagedrøM

jeg vokste opp i en trofast siste-dagers-hellig

familie og trodde aldri

at et av mine barn en dag ville forlate

Kirken.

Min mann og jeg hadde giftet oss

i templet og fikk til slutt syv barn. Vi

gjorde alt vi kunne for å adlyde profetenes

rettledning. Vi lærte våre barn

evangeliet, bar vitnesbyrd for dem,

var sammen på søndagens møter,

holdt familiens hjemmeaften, ba daglig

både morgen og kveld, og leste i

Skriftene sammen som familie. Men

ikke noe av det vi gjorde, hindret vår

sønn i å forlate Kirken.

I min sorg vendte jeg meg til Herren

og ba om styrke, og jeg fikk større

forståelse av handlefrihetens rolle i

livet. Fremdeles undret jeg: «Hva mer

kan jeg gjøre? Det er sikkert noe jeg

kan gjøre for å bringe ham tilbake til

sannheten.» Jeg ba for vår sønn, men

følte at jeg ikke gjorde nok. Var det

ikke slik at hvis jeg hadde stor nok

tro, så ville han forandre seg?

Slike tanker var jeg opptatt av da

jeg sovnet en kveld. Vår himmelske

Fader fant det beleilig å besvare mine

spørsmål ved en drøm. Det var en

enkel drøm, men for meg hadde den

dyp mening.

I drømmen sto jeg midt i grønnsakhagen

min. Jeg hadde sådd og

vannet frøene, men plantene hadde

ikke begynt å vokse ennå. I drømmen

befalte jeg plantene å vokse.

Jeg skjente på dem for å få dem til

å vokse! Så begynte jeg å le av meg

selv. Bare tanken på at jeg prøvde å få

plantene til å vokse ved å befale dem,

var så absurd.

Da våknet jeg. Jeg forsto straks

drømmens betydning. Min sønn var

frøet jeg prøvde å få til å vokse. Men

på samme måte som jeg ikke kan få

frøene i hagen til å vokse, kan jeg

ikke få min sønn til å forandre seg. I

hvert frø i hagen min er en Gud-gitt

evne til å spire og vokse, og det er

Gud som leder veksten til hvert frø.

Likeledes har min sønn evne til å

vokse fordi han er en åndesønn av

vår himmelske Fader. Men hvis det

skal finne sted vekst og forandring

i hans liv, vil det være på grunn av

hans handlefrihet kombinert med

Guds kraft.

I min drømmehage sådde jeg

frøene, vannet, luket og prøvde på

enhver måte å gi frøene næring. I min

rolle som mor sår jeg likeledes frø i

mine barns liv. Med min himmelske

Faders hjelp underviser

jeg dem, prøver

å være et godt

eksempel for dem,

bærer vitnesbyrd for

dem og elsker dem,

og jeg gjør alt jeg

kan for å øve god

innflytelse for dem.

Så må jeg vente. Til

j eg befalte

mine

planter å

vokse. Jeg

skjente på dem

for å få dem

til å vokse! Så

begynte jeg å le

av meg selv.

riktig tid vil Mestergartneren bidra til

at frøene spirer og vokser.

I mellomtiden hjelper han meg å

vente tålmodig. Han fyller mitt hjerte

med håp. Han minner meg på at jeg

gjør alt som han krever av meg. Han

gir meg hver dag bevis på sin kjærlighet.

På alle områder som jeg trenger

det, støtter han meg.

Så jeg vil vente, be, stole på hans

løfter og fortsette å så frø. Innhøstingen

vil komme. ◼

navn ønskes ikke oppgitt

Mars 2010 39


Selv om du kan

være lærd i

verdens øyne,

skal du ikke

glemme Guds

makt.

40 Liahona

de tALte tiL Oss

stol heller ikke

på kjødets arm

I

forordet til Lære og pakter lærer vi om

begrensningene til kjødets arm: «Det som

er svakt i verden skal komme frem og bryte

ned de mektige og sterke for at mennesket

ikke skulle gi råd til sine medmennesker ei

heller sette sin lit til kjøds arm» (L&p 1:19). Jeg

gjentar advarselen med andre ord: Selv om du

kan være lærd i verdens øyne, skal du ikke

glemme Guds makt.

Mine medisinmedstudenter og jeg lærte

dette på en uforglemmelig måte for over

30 år siden. Dette fant sted i den lille byen

Manzanillo på Mexicos vestkyst. Året var

1978. Studentene fra avgangskullet i 1947,

sammen med ektefeller, overvar et medisinsk

symposium.

En kveld etter at den faglige delen var slutt,

ble en av legene plutselig alvorlig syk. Uten

forvarsel begynte han å miste en mengde blod

fra magen. Fullstendig lamslåtte stilte vi oss

rundt ham og så at livets dyrebare blod rant

ut av ham. Der sto vi, medisinske spesialister

som var dyktige innen forskjellige felt, bl.a.

kirurger, anestesileger og indremedisinere,

alle med visdom som var ervervet gjennom

mer enn 30 års erfaring. Hva kunne vi gjøre?

Nærmeste sykehus var i Guadalajara, mer enn

160 km unna. Det var sent på kvelden. Ingen

fly kunne gå. Blodoverføring kom ikke på tale

Av eldste

Russell M. nelson

i De tolv

apostlers quorum

på grunn av mangel på utstyr. All vår samlede

kunnskap kunne ikke mobiliseres for å stanse

blødningen. Vi var fullstendig uten det utstyret

som trengtes for å redde livet til vår kjære

venn.

Vår hjemsøkte kollega, en trofast sistedagers-hellig,

var helt klar over sin tilstand.

Svak og blek hvisket han en anmodning

om en prestedømsvelsignelse. Flere av oss

hadde Det melkisedekske prestedømme. Vi

reagerte straks på hans anmodning. Jeg ble

bedt om å besegle salvelsen. Ånden dikterte

at han skulle bli velsignet med at blødningen

skulle stanse og at han fortsatt skulle leve

og vende hjem. Velsignelsen ble forrettet i

Herrens navn.

Neste morgen var han bedre. På mirakuløst

vis var blødningen stanset. Blodtrykket

var blitt normalt igjen. Et par dager senere

var han i stand til å reise hjem. Samlet takket

vi Herren for denne bemerkelsesverdige

velsignelsen.

Det vi lærte var enkelt: «Sett din lit til

Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din

forstand» (Salomos ordspråk 3:5). Vi fikk førstehåndserfaring.

Denne læresetningen, som

gjentas mange ganger i Skriftene, 1 var nå blitt

vår sikre kunnskap.

Vennligst ikke misforstå meg, brødre og


fotoillustrasjon av robert Casey

søstre. Naturligvis trenger vi å forberede oss

for å gjøre et verdig arbeid. Ja, vi trenger å

utføre vårt arbeid godt, uansett hva vi velger

å gjøre i livet. Vi trenger å være i stand til å

utføre en betydningsfull tjeneste. Og før vi kan

erverve oss den kompetansen, trenger vi en

utdannelse. For oss er utdannelse et religiøst

ansvar. Guds herlighet er virkelig intelligens

(se L&p 93:36).

Men menneskenes lærdom har sine

begrensninger. Og noen ganger, slik som i vår

situasjon i det landlige Mexico, kan mange

eksperters samlede lærdom ikke anvendes

når vi trenger den mest. Vi må sette vår lit til

Herren.

Den erfaringen i Mexico lærte oss en annen

viktig lekse. Den angår våre høyeste prioriteringer

og vår fremtid som mennesker på

jorden. Vi lærte at en leges endelige mål ikke

er på sykehuset. For en advokat er det ikke

rettssalen. For en jetpilot er det ikke cockpiten

i en Boeing 747. Det yrket et menneske velger,

er bare en måte å nå et mål på. Det er ikke

selve målet.

Målet som hver enkelt av dere skulle

strebe etter, er å være den personen dere

kan bli – den som Gud ønsker dere skal

være. Dagen vil komme da deres yrkeskarriere

tar slutt. Karrieren du har arbeidet så

hardt for å oppnå – arbeidet som har forsørget

deg og din familie – vil en dag ligge

bak deg.

Da vil du ha lært denne store lekse: Langt

viktigere enn ditt levebrød er hva slags person

du blir. Det som er viktigst når du forlater

denne skrøpelige tilværelse, er hva du har

blitt. Egenskaper som «tro, dyd, kunnskap,

måtehold, tålmodighet, broderlig vennlighet,

gudfryktighet, kjærlighet, ydmykhet og flid»

Langt viktigere

enn ditt levebrød

er hva slags person

du blir. Egenskaper

som «tro, dyd,

kunnskap, måtehold,

tålmodighet,

broderlig vennlighet,

gudfryktighet,

kjærlighet, ydmykhet

og flid» vil alle

bli veid i Herrens

vektskål.

(L&p 4:6) vil alle bli veid i Herrens vektskål.

Fra tid til annen kan du stille deg selv

følgende spørsmål: «Er jeg rede til å møte min

Skaper?» «Er jeg verdig til alle velsignelsene

han har for sine trofaste barn?» «Har jeg mottatt

min begavelse og de beseglende ordinanser

i templet?» «Har jeg vært trofast mot mine

pakter?» «Har jeg kvalifisert meg til den største

av alle Guds velsignelser – som er evig liv?»

(se L&p 14:7).

De som verner om sin tro på Gud – de

som stoler på ham – har fått følgende løfte

i Skriften: «La intet menneske rose seg av

mennesker, men heller rose seg av Gud …

Disse skal bo i Guds nærvær og hans Kristi

nærvær evindelig og alltid» (L&p 76:61-62).

Måtte dette være den endelige fremtid for

oss alle. ◼

Fra en tale holdt under en eksamensfest ved Brigham Young

University 23. april 2009.

noTE

1. Se for eksempel Ordspr. 11:28; Jeremia 17:5;

Romerbrevet 8:1; 2. Nephi 4:34–35; 2. Nephi 28:31;

L&p 1:19–23.

Mars 2010 41

Unge voksne


42 Li ahona

EvangEliEt i mitt liv

Da alt syntes galt

Jeg prøvde å leve ifølge evangeliet.

Så hvorfor ble livet mitt verre?

Av Lin Si-Chia

Det begynte da jeg mistet den Mormons bok

som «min» misjonær, søster High, hadde gitt

meg mer enn fem år tidligere. Jeg visste jeg

kunne skaffe meg en ny, men min bok var full av

mine egne merker og notater og krysshenvisninger.

Stukket inn blant sidene var kjære sitater, en

varmende hilsen fra en venn og en kopi av min

patriarkalske velsignelse. Selv om jeg lette og lette,

var boken ikke å finne noe sted. Jeg kunne ikke

forstå at jeg hadde vært så skjødesløs.

Kort tid etter ble jeg oppsagt fra en av mine

jobber. Min inntekt var nå halvert. Jeg hadde

lovet mine foreldre at jeg skulle betale selv for

skolegangen min. Hvordan skulle jeg ha råd til å

fortsette på skolen?

Jeg hadde holdt budene så godt jeg bare

kunne. Hvorfor gikk alt så galt? Venner på skolen

unnlot ikke å strø salt i såret. Én sa: «Du skulle

ikke gå så ofte i kirken. Du kan spare busspenger.»

En annen sa: «Hvorfor tar du ikke en pause

fra kirken en måned eller to? Kanskje du ville

finne ut at du ikke merker særlig forskjell.»

En stund virket kommentarene deres fornuftige.

Jeg begynte å undres om mitt liv ville være

bedre uten Kirken.

Jeg gikk tilbake til rommet mitt på studenthjemmet,

der jeg så et bilde av familien min som

var tatt i forbindelse med den kinesiske nyttårsfeiringen.

Jeg tenkte på hvor glad jeg er i dem og

hvor lykkelig de gjør meg. Og jeg tenkte på min

himmelske Fader, som jeg elsker og som elsker

meg. Jeg innså at jeg kanskje trengte å fokusere

Illustrasjoner: steve Kropp


på det jeg hadde istedenfor på det jeg manglet.

Men fremdeles lurte jeg på hvordan jeg

skulle komme gjennom disse prøvelsene.

Kort tid senere betrodde jeg meg til min

Institutt-lærer, søster Ou, som sa: «Mange

medlemmer har opplevd en fase da perioden

”alt er vel” som ny konvertitt tar slutt, og man

begynner å møte prøvelsene på sin tro. I Skriften

står det: ”Likevel finner Herren det tjenlig å

refse sitt folk, ja, han prøver deres tålmodighet

og deres tro” (Mosiah 23:21).»

«Så hva skulle jeg gjøre?» spurte jeg.

«Studer Skriftene enda flittigere, og be enda

mer oppriktig,» sa hun. «Sann tro kommer når

du har prøvelser og smerte. Din tro vil vokse,

du vil ha fremgang, og ditt vitnesbyrd vil bli

styrket.»

Jeg bestemte meg for å følge hennes råd

og stole på Gud. Jeg prøvde å gjøre som Alma

38:5 sier: «I samme grad som du setter din lit

til Gud, skal du bli befridd fra dine prøvelser

og dine vanskeligheter og dine plager, og du

skal bli løftet opp på den siste dag.»

Det endte med at jeg fant en annen jobb –

en som var bedre enn den jeg hadde før. Enda

bedre var det at jeg fant min Mormons bok.

Jeg lærte at våre skuffelser, sorger og mørke

timer skal hjelpe oss å vokse. De kan føre oss til

stor glede hvis vi har tro på og tillit til en kjærlig

himmelsk Fader, slik søster Ou lærte meg. Jeg er

svært takknemlig for igjen å ha fått bekreftet mitt

vitnesbyrd om at Kirken og evangeliet er sant. ◼

Det var ikke lenger

noe nytt å være

medlem av Kirken,

og jeg opplevde at

min tro ble prøvet.

Heldigvis hjalp min

Institutt-lærer meg å

se gleden som

ventet meg.


Hvorfor betale

fasteoffer?

Rebecca Alison Titz, en ung voksen

fra Tyskland som nå går i Winterthur

menighet i Sveits, har et vitnesbyrd om

faste og velsignelsene som følger et generøst

fasteoffer. I oppveksten så Rebecca at foreldrene

betalte fasteoffer, og da hun begynte å

$

tjene penger selv, begynte hun selv å bidra.

Hun sier: «Det har vært tider

da jeg kunne betale et generøst

fasteoffer.» Og da, sier

hun, «var jeg aldri sulten fysisk

eller åndelig.» Hun forklarer at

sultfølelse på grunn av faste

forsvinner hurtig, men velsignelsene i form av

åndelig næring man får ved å hjelpe andre, er

langvarige – ja, evige.

Rebecca har alltid prøvd å bidra med et

generøst fasteoffer. «Jeg har aldri hatt noe

problem med å gi det,» sier hun. «Jeg har aldri

tenkt: ”Jeg kunne bruke disse pengene til noe

annet.”Jeg har alltid tenkt: ”Disse hjelper folk

som trenger dem.’”

En av Rebeccas venner, Jessica Schwabe

fra Halberstadt gren i Hannover i Tyskland,

¥ €

tilføyer: «Å betale fasteoffer gjør fasten

mer meningsfylt. Det blir

en sammenheng i det hele.

Fasteoffer er en del av å

faste ikke for oss selv, men

for andre, for mennesker i

nød.» ◼

Mars 2010 43

Unge voksne


Rett på sak

På hvilke måter kan vi

respektere andre religioners

helligdager?

respektere andre religio-

Å ner er en av våre viktige

læresetninger: «Vi fordrer rett til

å dyrke Den Allmektige Gud i

overensstemmelse med vår egen

samvittighet, og innrømmer alle

mennesker den samme rett. La

dem tilbe hva som helst, hvor

som helst og på hvilken som helst

måte de ønsker» (11. trosartikkel).

Religiøse helligdager innbefatter

ofte en form for gudsdyrkelse.

I likhet med at medlemmer av

vår kirke feirer jul og påske, feirer

medlemmer av andre trosretninger

disse helligdagene eller andre

helligdager for å hedre en spesiell

guddom eller for å minnes en

hendelse i sin religions historie.

Du kan respektere andres religiøse

helligdager ved først å finne

ut når disse dagene feires. Du kan

lese om visse religiøse helligdager

og snakke med dine venner om

hvordan de viser sin kjærlighet til

Gud disse spesielle dagene. Du

skulle ikke gjøre narr av deres tro,

skikker eller utøvelse. Respekter

de religiøse symbolene de bruker

for å feire og tilbe.

Hvis du blir invitert til å delta,

kan du høflig be om forslag til

hvordan du kan gjøre dette på

passende måte. De vil kanskje

være glade om du ganske enkelt

ser på hva de gjør, eller de kan

foreslå aktiviteter du kan delta i

og andre du skulle stå over. Hvis

en av deres religiøse skikker for

eksempel strider mot din tro, som

å drikke vin, kan du høflig avslå å

delta, eller du kan kanskje drikke

vann. Jo mer dere er enige om på

forhånd, desto større sjanse er det

for å unngå forlegenhet.

Du kan vise respekt ved å

lære hvordan andre tilber, og

du kan også invitere andre til å

feire dine religiøse helligdager

sammen med deg så de kan

forstå hva du tror.

Hvorfor bli man salvet med olje

når man mottar en prestedømsvelsignelse?

Skriftene nevner ofte salvelse,

ofte sammen med

helbredelse av syke. Vi leser

for eksempel i Markus 6:13 at

apostlene «salvet mange syke

med olje og helbredet dem.»

Og i Jakobs brev 5:14 leser

vi: «Er noen blant dere syk?

La ham kalle til seg menighetens

eldste, og de skal be for

ham og salve ham med olje i

Herrens navn.»

Å salve betyr å påføre olje

eller salve på en persons

hode eller legeme. I oldtiden

ble dette gjort av flere grunner.

Noen ganger var det et

tegn på

gjestfrihet eller rutinemessig

pleie. De syke eller sårede

ble salvet med olje eller salve

garns

som medisin. Men salvelse ble

jerry

også utført av hellige grunner.

og

Eksempelvis ble hellig salving

brukt under Moseloven (se

andersen C.

2. Mosebok 40:15). Profeter

salvet prester og konger, og de

Welden

syke ble salvet med olje som

Wang,

ledd i helbredelse ved tro og

ved håndspåleggelse.

WeI-HsIang

I Kirken i dag blir olivenolje

som har blitt innviet (velsignet

av bærere av Det melkisedekske

prestedømme) til hellige

FotoIllustrasjoner:

formål, brukt i forskjellige

venstre:

hellige seremonier, blant Fra


Hva er forskjellen mellom å faste

og å gå uten mat?

gå uten mat vil bare gjøre

Å deg sulten. Faste som

gjøres med et bestemt formål og

som ledsages av bønn, vil bringe

annet til å salve syke. «Selv

om dette ikke er

deg nærmere Gud og gi deg

velsignelser og åndelig styrke

(se Jesaja 58:6–11).

Når vi faster, velger vi å gjøre

dette i en bestemt, åndelig hensikt,

ulikt det å gå uten mat. Du

kan faste for å motta Herrens

hjelp til å forstå prinsipper i evangeliet

eller hanskes med personlige

avgjørelser og erfaringer. Du

kan også faste for at andre skal

bli velsignet, for eksempel med

tanke på deres helse eller at de

vil godta evangeliet (se Alma 6:6).

uttrykkelig omtalt i Skriftene,

kan vi trygt gå ut fra at salving

med olje har vært en del av

sann, åpenbart religion helt

siden evangeliet først ble introdusert

på denne jord

til Adam.» 1

Når vi faster,

gjør vi dette

i en bestemt,

åndelig hensikt.

Salving med

olje har alltid

vært en del av

sann, åpenbart

religion.

Du kan også faste for å gi uttrykk

for takknemlighet overfor vår

himmelske Fader.

Bønn er et annet element som

gjør faste forskjellig fra å gå uten

mat. Faste skulle begynne og

avsluttes med oppriktig bønn, og

gjennom fasten kan du meditere

over og be om det du faster for.

Dette gjør deg oppmerksom

på hvorfor du faster istedenfor

på hvor sulten du er. «Du skal

påkalle Herren, og han skal

svare. Da skal du rope, og han

skal si: Se, her er jeg» ( Jesaja

58:9).

Hvorfor blir olivenolje brukt

og ikke en annen type olje?

Dette blir aldri konkret uttalt

i Skriftene, selv om det i lignelser

i Det nye testamente

brukes olje som symbol både

på helbredelse og lys (se

Matteus 25:1–13; Lukas 10:34).

Olivengrenen blir ofte brukt

som symbol på fred,

og oliventreet brukes i

Skriftene som symbol på

Israels hus (se Jakobs bok 5).

Olivenolje kan også symbolisere

Frelserens forsoning,

fordi når den bitre olivenen

blir knust, gir den olje som er

søt. ◼

Note

1. Bible Dictionary, «Anoint», 609.

Mars 2010 45

Ungdom


46 Liahona

DErfor vEt jEg

Fantes det noen kirke på

jorden som ble ledet av

en levende profet?

På leting etteR Den

sanne kirke

Av Roberto Pinheiro Rocha

Min venninne Julyette og jeg

chattet på Internett da hun

fortalte meg at hun lette etter

en kirke som hadde en levende profet

som talte med Gud ansikt til ansikt.

Jeg mente Gud hadde sluttet å tale

til mennesker her på jorden fordi vi

har Bibelen, og jeg mente dette var

tilstrekkelig for vår frelse.

Men hun sa: «Hvis Gud ikke lenger

kaller en profet her på jorden, vil

han være en løgner, for han lovet at

han aldri ville gjøre noe uten å kalle

profeter» (se Amos 3:7).

Jeg spurte henne: «Hvor er denne

levende profeten?» Hun visste det

ikke.

Jeg begynte å tenke over hvordan

vi kunne finne den sanne kirken. Jeg

visste at det fantes mange forskjellige

kristne kirker med forskjellige læresetninger.

Jeg tenkte: «Greit, Internett

har en mengde kilder.» Derfor søkte

jeg etter «den sanne forfulgte kirke».

Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev det slik,

men det dukket opp mange lister

med kirker, også Jesu Kristi Kirke av

Siste Dagers Hellige. Det er mange

kristne kirker i Brasil, men jeg hadde

aldri hørt om denne kirken.

På Internett leste jeg historien om

en 14 år gammel gutt som hadde sett

Gud og Jesus Kristus ansikt til ansikt,

og som hadde oversatt Mormons

bok ved Guds kraft. Jeg hadde aldri

hørt noe om Joseph Smith eller Mormons

bok før, og jeg syntes det var

interessant. Men det som fanget min

oppmerksomhet, var at Mormons bok

fortalte at Jesus Kristus viste seg for

oldtidens innbyggere på det amerikanske

kontinent.

Jeg fikk et sterkt ønske om å lese


Illustrasjoner: sCott greer. FotograFI av presIdent HInCKley: draKe BusatH

«B

Guds ord

eviset på

[Mormons boks]

ekthet og gyldighet

finnes mellom bokens

permer. Prøven på dens

ekthet ligger i å lese den. Det er en bok fra

Gud… De som har lest den og bedt angående

den, har fått vite ved en kraft utenfor

sine naturlige sanser at den er sann, at den

inneholder Guds ord, at den forklarer det

evige evangeliums frelsende sannheter.»

President Gordon B. Hinckley (1910–2008), «Fire

hjørnestener i vår tro», Liahona, febr. 2004, 6.

denne boken, så jeg ba om å få et

eksemplar. Jeg fortalte Julyette om

siden, og da hun hadde lest historien

om Joseph Smith, var hun sikker på

at dette var Jesu Kristi Kirke. Hun sa

at Herren hadde forberedt meg til å

finne Kirken for henne.

Jeg ble imponert over hennes

overbevisning og ønsket å vite selv.

Jeg spurte min mor om hun kjente til

Mormons bok. Hun fortalte at

min søster hadde fått en blå

bok av to misjonærer. Jeg

lånte boken og leste den

fra perm til perm på en uke.

Jeg var ikke interessert i noe

annet. Hvilken fred jeg følte!

Jeg husket et løfte om at alle

som leste boken, skulle spørre

Gud om den var sann, og han ville

svare (se Moroni 10:3–4).

Tidlig på morgenen gikk jeg til

rommet mitt for å be. Jeg satte min

lit til Gud og spurte ham om boken

var sann, og jeg fikk en brennende

følelse. Jeg visste ikke hva følelsen

var, men jeg følte glede. Samme natt

drømte jeg at en profet i Mormons

bok viste seg. Jeg spurte ham om

boken var sann, og han sa at det var

den. Da jeg våknet, tenkte jeg: «Mormons

bok er virkelig sann.»

Jeg spurte meg for inntil jeg fant

en som visste hvor kirken holdt til. En

fredag syklet jeg til møtehuset, men

det var ingen der. Jeg ba om hjelp til

å få vite når møtene ble holdt. Jeg

dro dit igjen uken etter. Da jeg

kom dit, fortalte en eldre dame

meg at Kirkens møter ble holdt

hver søndag morgen. Jeg dro

lykkelig og spent hjem igjen med

bankende hjerte.

Da jeg kom dit søndag morgen,

ble jeg vel mottatt av medlemmene.

Jeg ble imponert over Kirkens organisasjon.

Jeg følte fred og glede under

møtene, og jeg ba misjonærene

komme hjem til meg for å undervise

meg. Jeg dro hjem igjen og fortalte

min mor at jeg hadde funnet den

sanne religion.

Misjonærene underviste meg om

gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium.

Jeg kjente allerede historien

om Joseph Smith, så da de

oppfordret meg til å be for å lære

sannheten, fortalte jeg dem at jeg

allerede hadde fått svar, og fortalte

dem om hva jeg hadde opplevd. De

var imponert over mitt vitnesbyrd og

foreslo en dato, 15. mai 2004, da jeg

kunne bli døpt. I mellomtiden ble

min venninne Julyette også døpt. Min

dåp var den største glede i mitt liv, og

min venninne og jeg er svært lykkelige

over at vi fant Jesu Kristi sanne

kirke. ◼

Mars 2010 47

Ungdom


Fanget i en

cumbuca

Bli ikke fanget som en ape. Du kan slippe taket.

innfødte i Brasil bruker en apefelle som kalles cumbuca.De skjærer

et hull i et gresskar, akkurat stort nok til at apens hånd kan klemmes

inn. Deretter setter de gresskaret fast i bakken med en stokk og legger

noe fristende for apen inni det, vanligvis en frukt som en banan.

Den tåpelige apen griper tak i bananen, men med lukket hånd kan

den ikke få den ut. Og apen vil ikke slippe taket i bananen, så den

er fanget.

Satan plasserer slike feller for oss. Men vi trenger

ikke være så tåpelige som en ape. Vi kan

slippe taket. Han vil prøve å gjøre sine feller

interessante, også vakre. Men når det kommer

til stykket, er de ikke det. De er heslige, og det

endelige resultatet er fryktelig. Vårt evige liv

står på spill, så vi må være klokere enn apen. Vi

skulle unngå fellene hvis vi kan, og må slippe taket

hvis vi har grepet noe vi ikke skulle.


Illustrasjon: BrIan Call

Ikke ta sjanse på dansen

Jeg husker at jeg en kveld da jeg

var 16, kom hjem fra en aktivitet i

Kirken sammen med tre venner. Vi

var alle i prestenes quorum og likte å

være sammen. Vi parkerte utenfor mitt

hjem, og vi snakket om hvor morsomt

det hadde vært i kirken, da en av

mine venner kom med et forslag.

Det var en klubb i nærheten

som var populær blant tenåringer.

Det var dans der fredager

og lørdager. Han sa: «Vi

skulle gå på en av de dansene.»

Han foreslo at vi til

og med kunne benytte

anledningen til å forkynne

evangeliet for de

unge der. De andre tre,

meg selv medregnet,

prøvde å si til ham at

det ikke hørtes ut som

noen god idé. Normene ville ikke

være de samme som på Kirkens

aktiviteter. Det ville være folk der

som røkte og drakk. Folk ville være

uanstendig kledd. Det meste av

musikken ville være upassende,

med sterkt volum og tung rytme,

ofte full av våget tekst.

Dette var en god venn, en svært

aktiv ung mann. Men han insisterte

på at vi skulle gå dit. «Så lenge vi

ikke deltar i det dårlige,» sa han, «vil

det være helt i orden.» Vi tre andre

prøvde å få ham fra det, men klarte

det ikke. Til slutt sa han: «Da går

jeg alene. Jeg skal vise dere at det

ikke er noe galt ved det. Og dere

går glipp av mye moro.» Han var fast

bestemt på å stikke hånden inn i en

cumbuca.

Fredag dro han til dansen. Dagen

etter, på lørdag, kom han til Kirkens

Av eldste

Marcos A. Aidukaitis

i De sytti

aktiviteter og skrøt av hvor morsomt

det hadde vært. Han oppfordret oss

til å bli med neste uke. Vi gikk aldri

dit, men det endte med at han dro dit

regelmessig, og til slutt begynte han

også å gå på dansene lørdag kveld. Da

kom han for sent til kirken på søndag

fordi han var trett etter å ha vært så

sent ute. Til slutt begynte han å holde

seg borte.

Min venn ville ikke slippe taket

Med tiden sluttet han å komme

regelmessig til kirken. Det endte med

at han ikke reiste på misjon. For noen

år siden kontaktet jeg ham på telefon.

Han bodde i en annen by langt

fra meg. Da vi begynte å snakke om

Kirken, var han fullstendig kald, ikke

den samme personen som jeg hadde

kjent.

Når jeg ser tilbake, tenker jeg på

oss fire i den bilen. Alle de andre tre

holdt seg aktive i Kirken, giftet seg i

templet og har hatt ledende stillinger

i prestedømmet. Men denne utmerkede

vennen falt fra, giftet seg utenfor

Kirken og er i dag fullstendig inaktiv.

Hans barn kjenner ikke til evangeliets

velsignelser. Selv om han fremdeles

kan omvende seg, og jeg håper det,

mister han verdifull tid og verdifulle

muligheter.

Mars 2010 49

Ungdom


HvoRdAN GjeNkjeNNe

oG uNNGå FeLLeR

Eldste Aidukaitis gir noen forslag til

hvordan man kan gjenkjenne åndelige

feller og unngå dem:

«Når vi gjør det som er riktig, har vi mer

styrke til å slippe taket. Å delta på nadverdsmøtet

og fornye pakter er eksempelvis

svært viktig. Unge menn skulle delta i

programmet Tro mot Gud og unge kvinner

i Personlig fremgang. Du skulle ta Seminar.

Du skulle lytte til og adlyde gode og trofaste

foreldre og ledere i Kirken. Når du gjør dette,

blir du opplyst og i stand til å gjenkjenne

feller, og du får styrke til å motstå dem.

Å lese Skriftene for deg selv er en stor

kilde til inspirasjon, og faste og bønn gir

også stor kraft. Hvis du oppdager at du sier:

”Jeg ser bananen i cumbucaen, og jeg har

lyst til å ta den,” kan du be om hjelp, og hvis

du trenger mer hjelp, må du faste og be. Vår

himmelske Fader vil styrke deg.

Noe av den beste beskyttelse er

å kunne se at en felle er en felle. For

å kunne det må vi kjenne Guds bud.

Vi trenger å vite at budene ikke bare

er gode meninger. De er påbud fra vår

Fader i himmelen. Da debatterer vi

ikke om en annens mening er god eller

riktig. Vi velger ganske enkelt å følge

den vei vår himmelske Fader har gitt oss,

lydighetens vei. Hvis vi blir tilbudt noe

som ikke stemmer overens med Guds

kjente normer, må vi avslå det.»

50 Liahona

Den kvelden i bilen befant vi fire

oss ved et veiskille. Jeg visste ikke da

at avgjørelsen var så viktig. Vi visste

bare ganske enkelt at det ikke var

passende å gå dit han ønsket å gå. Jeg

husker han sa: «Vi går dit, og ved vårt

gode eksempel vil vi omvende noen

av de unge.» Men han ble bedratt, og

det endte med at han var den som

ble omvendt til å slå inn på en annen

sti. Når jeg tenker tilbake, kan jeg se

at noe som synes lite, kan øve stor

innflytelse gjennom årene. Jeg er lykkelig

for at jeg var i stand til å velge

det rette.

Du må kjenne disse normene, og du trenger

å ta en avgjørelse i dag om at du vil rette

deg etter dem og ikke kompromisse.

Hvor vi skulle stå

I Lære og pakter 87:8 får vi følgende

rettledning: «Stå på hellige

steder.» Vi skulle stå der Herren

forventer at vi skal stå. Vi må

bestemme oss i dag for at vi ikke

vil sette våre normer på spill. Vi vil

ikke la Satan bedra oss. Vi vil ikke

bli fanget.

I Bibelen leser vi om David, som

var gjetergutt og ble beskrevet som

en som var etter Herrens eget hjerte

(se 1. Samuel 13:14; 16:7). Han

var den yngste av åtte sønner, og

Samuel salvet ham til å bli Israels

konge, og «Herrens Ånd kom over

David fra denne dagen og siden»

(1. Samuel 16:13). Han kjempet og

seiret over Goliat i Herrens navn

(see 1. Samuel 17:45–51). Selv som

flyktning ble han velsignet, veiledet

og anerkjent som Herrens salvede,

og til slutt ble han en mektig konge i

Israel (se 1. Samuel 19–26; 2. Samuel

5:3, 8, 10).

Men så var det et øyeblikk da

David ikke sto på et hellig sted. I

stedet sto han på taket og iakttok

en vakker kvinne som badet. Selv

om hun var en annen manns hustru,

ble han tiltrukket av henne

og ville ikke gi slipp på sine onde

tanker. De drev hor, og da hun ble

med barn, arrangerte han hennes

manns død. (Se 2. Samuel 11:2–17.)

Istedenfor å jage bort fristelsen da

den innfant seg, ga David etter.

Resten av livet angret han på det

han hadde gjort.


t.H.: FotoIllustrasjon: MattHeW reIer

Foreta tidliGe

korreksjoner

må feil og min-

«Sdre avvik fra Jesu

Kristi evangeliums lære

kan medføre sørgelige

konsekvenser i vårt liv.

Det er derfor av avgjørende betydning at

vi blir disiplinerte nok til å foreta tidlige og

bestemte korreksjoner for å komme tilbake

på rett spor, og ikke vente eller håpe at

feilene på et eller annet vis vil korrigere

seg selv.»

President dieter F. uchtdorf, annenrådgiver

i det første presidentskap, «Bare noen få

grader», Liahona, mai 2008, 59.

Små valg, store konsekvenser

Hvordan kan du vite hvor du

skal stå og hva du skal gjøre? Én

kilde er Til styrke for ungdom. Du

må være godt kjent med det heftet.

Læresetningene er svært tydelige med

hensyn til hva som er passende for

påkledning og musikk, hva slags

språk du skulle bruke, hva slags

venner du skulle ha, og mye mer.

Du må kjenne disse normene,

og du trenger å ta en

avgjørelse i dag om

at du vil rette deg

etter dem og ikke

kompromisse.

Avgjørelsen kan ikke utsettes til det

øyeblikket fristelsen er der.

President Spencer W. Kimball

(1895–1985) sa: «De positive ting dere

ønsker å oppnå, trenger dere bare

bestemme dere for én gang. Det kan

være bestemmelsen om å reise på

misjon, leve verdig til å bli gift i templet,

og så blir alle andre avgjørelser

som har med disse målene å gjøre,

lette å ta. Hvis man ikke gjør dette,

vil alle overveielser være risikable,

og enhver tvetydig uttrykksmåte kan

ende i feiltagelse. Det er enkelte ting

siste-dagers-hellige gjør og andre

ting vi bare ikke gjør. Jo tidligere du

bestemmer deg for å gjøre det som er

riktig, jo bedre er det for deg!» 1

Mine kjære unge venner, vær klokere

enn en ape! Grip ikke tak i noe

som synes forlokkende og så avslå å

gi slipp på det. Stå der Herren ønsker

at dere skal stå, gjør det han ønsker

at dere skal gjøre, så vil dere aldri bli

fanget i en cumbuca. ◼

Note

1. «President Kimball snakker ut om planlegging

av ditt liv», Lys over Norge, juni 1982, 50.

Ungdom


52 Liahona

Hold deg på

riktig spor

Et lite valg nå kan ha store konsekvenser senere.

Styr i riktig retning ved hjelp av lydighet, tro og bønn.

(Se 2. Nephi 2:27–28.)

Foto: joHn luKe


detalj Fra Kristus og den riKe unge mannen, av HeInrICH HoFMann, gjengItt Med tIllatelse Fra C. HarrIson Conroy Co.; FotograFI av Bern sveIts teMpel: CHrIs WIlls

Vår verden

ikke stressende

HjeMMelekse

Mitt favorittskriftsted

«j eg, Herren, er forpliktet når

dere gjør som jeg sier, men

når dere ikke gjør som jeg sier,

har dere intet løfte» (L&p 82:10).

Dette verset er viktig for meg,

for det viser at Herrens vei er den riktige å følge.

jeg måtte fullføre en skriftlig oppgave på 16

sider. Selv om mine søskenbarn også skulle

gjøre den samme oppgaven, planla de å gå på

kino. Jeg hadde også veldig lyst til å gå, men

tenkte på konsekvensene ved å gå på skolen

neste dag uten at oppgaven var ferdig. Jeg valgte

å holde meg hjemme og arbeide med oppgaven.

Dagen etter leverte jeg oppgaven min mens mine

søskenbarn hadde det travelt med å fullføre sine

til fristen utløp. De var stresset, men jeg følte godt

fordi jeg valgte å gjøre hjemmeoppgaven først.

Valerie S., 18 år, Samoa

o store Gud

jeg hadde nettopp utført dåp for de døde

da jeg fikk melding om at en av mine beste

venner var død. Han var en flott ung mann,

Det er også et godt skriftsted å

minnes når jeg står overfor en

avgjørelse, for det minner meg

om at Herren ønsker at jeg skal

velge det rette.

Dayna C., 16 år, Ontario, Canada

og vi hadde hatt mye moro sammen på Kirkens

aktiviteter.

Jeg var i begravelsen tre dager senere og møtte

hans foreldre og venner. En pike fra min menighet

og jeg satte oss ned i kirkesalen, og seremonien

startet med sang og bønn. Så fulgte noen

utmerkede taler, og noen sanger ble spilt.

Jeg hadde aldri hatt et sterkt vitnesbyrd om

evig liv, men da vi begynte å synge salmen «O

store Gud», begynte jeg å gråte. Piken ved siden

av meg spurte om jeg var OK, for hun så at jeg

gråt så veldig. Men det var ikke tårer av smerte og

bedrøvelse. Jeg gråt fordi jeg følte Ånden så sterkt,

og fra da av visste jeg at jeg ville møte min venn

igjen.

Jonathan D., 18 år, Sveits

Ungdom


Om jeg bare visste hvordan

jeg skulle forklare hvorfor

jeg aldri gikk på fester.

Av Fridrik Rafn Gudmundsson

blir du aldri med

«Hvorfor

oss?» ropte piken. «Vil

du ikke være sammen

med oss?»

Det var sent på våren, og skoleåret

var nesten omme. I pausene spilte

vi fotball ute, og jeg sto i mål. Som

målmann var jeg vant til å hoppe og

sprette og blokkere angrep fra banen.

Men denne kampen var annerledes,

for jeg måtte takle og blokkere

angrep som kom fra sidelinjene også.

Mellom angrepene fra det andre

laget ble jeg utspurt av et par

piker i klassen min som sto ved

siden av banen. For å unngå deres

spørsmål ville jeg ha vært glad om

det andre laget kom over til en

54 Liahona

forsvaret

skuddkonkurranse, men jeg hadde

ikke mye hell med meg den dagen.

«Hvorfor kommer du aldri på festene

våre?» fortsatte hun. «Har du ikke

lyst til å ha litt moro?»

«Litt moro!» tenkte jeg. Å være på

fest sammen med mine klassekamerater,

leke tåpelige leker og bli tvunget

inn i ubehagelige situasjoner var ikke

det jeg syntes var moro. Jeg ville heller

være hjemme.

«Vi prøver alle å bli kjent med hverandre,

og du er aldri der,» lød et annet

angrep fra sidelinjen.

«Det stemmer!» sa jeg. Jeg ville ha

forklart hvorfor hvis jeg hadde følt

at hun og de andre virkelig ønsket å

forstå. Men jeg tvilte på det. Hvordan

kunne de det? Jeg var den eneste

siste-dagers-hellige på skolen, og

ingen av dem visste mye om Kirken

eller dens normer.

«Liker du ingen av pikene i klassen?»

spurte hun.

«Det handler ikke om at jeg ikke

liker dem,» sa jeg. «Jeg ville bare ikke

føle at jeg hørte til der.»

«Men hvorfor?» fortsatte hun.

Laget mitt hadde nettopp mistet

ballen, og alle kom nå løpende mot

meg.

«Hvorfor ville du ikke føle deg vel

der?» drev hun på.

Alt syntes å bevege seg i langsomt

tempo da blikket mitt fulgte ballen

som nærmet seg. Det eneste jeg


Illustrasjoner: sal velluto

hørte var stemmen hennes, og det

stadige «hvorfor», «hvorfor» ga gjenklang

i hodet mitt.

Motstanderen

var klar til å skyte, og jeg kunne se

at ballen ville treffe meg hardt. Men

jeg var klar. Han sparket ballen, som

spratt ut av hendene mine med et

høyt klask. «Ja! Et angrep til vellykket

avverget,» tenkte jeg og smilte bredt.

Jeg grep ballen og kastet den ut i

banen til mine lagkamerater, og deretter

snudde jeg meg til mine andre

motstandere.

«Så, hvorfor?» spurte hun.

Hjertet mitt banket fremdeles fort

etter spenningen i kampen. «Grunnen

til at jeg ikke kommer på festene

deres er …» begynte jeg, stoppet så

og tenkte et øyeblikket.

«Er?» gjentok hun litt utålmodig.

Jeg så igjen utover banen og så

at motstanderne nærmet seg raskt.

Hjertet mitt banket raskere, og jeg

visste at jeg måtte fullføre det jeg

hadde begynt å si. «Er fordi jeg sparer

meg til en spesiell!» brast det ut av

meg.

«Hva!» utbrøt hun.

Det andre laget nærmet seg, og jeg

rettet igjen oppmerksomheten mot

kampen. Ballen suste gjennom luften

og gikk i mål. Det andre laget jublet,

mens pikene sto der og lo.

«Sparer deg til en spesiell,» sa hun

og kniste. «Hva heter hun?»

Jeg følte meg forlegen. Jeg hadde

ingen spesiell i tankene, men visste

likevel at jeg en dag ville møte min

fremtidige kone og trengte å være

verdig til å ta henne med til templet.

Det var grunnen til at jeg ikke gikk på

festene deres.

Det sved fremdeles i hendene

mine og hjertet hamret fortsatt da jeg

senere spaserte hjem. Likevel hadde

jeg et lite smil i ansiktet. Jeg hadde

kanskje blitt ydmyket på banen den

dagen. Men jeg følte meg som seierherre

da jeg gikk derfra. ◼

Mars 2010 55

Ungdom


Av douglas M. Brown

når man er 12 år gammel, er

livet hardt nok. Man er klemt

mellom barn og tenåring og

strever for å forstå hvem man egentlig

er. Jeg befant meg midt i denne

kampen da mine foreldre fortalte at

vi skulle flytte til en liten by på den

andre siden av åsen. Den lå bare

noen kilometer unna, men for meg

var den en hel verden unna.

Jeg vokste opp i en forstad med

30 000 innbyggere. Jeg gikk til skolen,

lekeplassen og ungdomssenteret lå et

kvartal unna mitt hjem. Jeg gikk på

kino hver lørdag.

Det nye hjemmet vårt var annerledes.

Det var et lite sted med 6000

innbyggere – og planla å forbli slik.

Jeg bodde ca. 2,5 km fra skolen og

måtte ta bussen. Lekeplassen ville

bli skogen og åsene i nærheten.

Lørdagsmatineer ville forekomme

bare en sjelden gang.

Selve flyttingen var ikke så ille. Jeg

var eventyrlysten og likte å utforske

ting. Men det var vanskelig å finne

meg til rette på skolen. De andre

elevene hadde vokst opp sammen,

og jeg var en outsider. For å gjøre det

verre, skjulte jeg ikke hva jeg følte, og

jeg var et lett mål for bøller.

56 Liahona

Få has på

bøllen

jeg måtte stå overfor

henne, men hvordan?

En av de største bøllene jeg måtte

hanskes med, var Tracy. Det ville

ikke ha vært så ille, men Tracy

var en pike.

Jeg hadde taklet guttebøller

før. Enten konfronterte man dem

eller lærte å unngå dem. Men

Tracy syntes å være overalt: i

hallen, i spisesalen, i timene

mine. Hun hadde en

måte å fornærme andre

på som skar som

kniver gjennom en.

Jeg var redd for å møte

henne overalt.

Siden det syntes som

jeg ikke kunne unngå

henne, måtte jeg konfrontere

henne, men jeg visste

ikke hvordan. En tale jeg hørte

i kirken, forandret alt dette.

Jeg husker ikke hvem som talte,

men jeg husker hva som ble sagt.

Taleren snakket om å hanskes

med vanskelige mennesker. Han

sa: «Hvis du ikke kan overvinne

dem, prøv å elske dem ihjel.»

Han fikk forsamlingen til å

le, men jeg fikk noe å tenke

på. Jeg fant endelig ut hva jeg

skulle gjøre med Tracy. Jeg ville


Illustrert av gregg tHorKelson

lsk deres fiender, velsign dem

«Esom forbanner dere, gjør vel

imot dem som hater dere, og be for

dem som forfølger dere» (Matteus

5:44).

«kvele henne med vennlighet».

Neste dag begynte jeg å se etter

Tracy. Da jeg så henne, sa jeg: «Tracy,

så fin du er.» Hun så sjokkert ut og

stammet frem et takk da vi gikk

forbi hverandre i hallen. Jeg fortsatte

på samme måte. Hver gang

jeg så henne, ga jeg henne en

kompliment før hun rakk å si

noe. Fornærmelsene opphørte,

og jeg fikk litt fred i livet.

Noen måneder senere gikk skoleåret

mot slutten. En av avslutningsaktivitetene

var dans i gymnastikksalen

i skoletiden. Jeg gikk på den, men

hadde ikke lyst til å by noen piker

opp til dans. Helt ærlig, jeg hadde

aldri spurt en pike før. Men så kom

en pike bort til meg og spurte om jeg

ville danse.

Jeg ble sjokkert da jeg så det var

Tracy. Jeg sa ja, og vi gikk ut på gulvet.

Da dansen var slutt, sa jeg: «Takk,»

og Tracy gikk sin vei.

Jeg så henne aldri igjen. Hun flyttet

den sommeren. Jeg håper hun fant

seg lettere til rette på den nye skolen

enn jeg hadde gjort. Men jeg lærte

den dagen at min plan hadde fungert.

Der jeg hadde en fiende, fant jeg en

venn. ◼

Mars 2010 57

Ungdom


58 Liahona

Hvordan kan jeg

være en bedre venn?

Ønsker du å være en bedre venn? Se hva du allerede

vet om vennskap ved å svare riktig eller feil på

uttalelsene nedenfor.

jeg kan være en god venn ved:

1. Å prøve å hjelpe andre å være sitt aller beste.

□ riktig □ feil

2. Bare å ønske å ha det moro og ikke være der når det blir

vanskelig.

□ riktig □ feil

3. Å fortelle om mine normer, min tro og mitt vitnesbyrd.

□ riktig □ feil

jeg kan få gode venner ved:

4. Å respektere andre og være vennlig.

□ riktig □ feil

5. Alltid vente på at andre skal komme og snakke med meg.

□ riktig □ feil

6. Å holde meg til mine nærmeste venner og bekjente.

□ riktig □ feil

7. Å se etter personer som er stille eller sjenerte og bli venn med

dem.

□ riktig □ feil

8. Å senke mine normer så de stemmer med andres meninger.

□ riktig □ feil

9. Å vise interesse for andre.

□ riktig □ feil

Svar: 1. Riktig; 2. Feil; 3. Riktig; 4. Riktig; 5. Feil; 6. Feil; 7. Riktig; 8. Feil; 9. Riktig.

«H

en sann venn

va slags venner

er vi? Er vi den

slags venner som alltid

forsikrer oss om at våre

omgangsfeller vet at det

er lettere for dem å etterleve evangeliets

prinsipper, som for eksempel Visdomsordet

eller kyskhetsloven, når de er sammen med

oss? Vet våre venner at de aldri vil måtte

velge mellom det vi vil de skal gjøre, og det

Herren vil de skal gjøre?»

eldste Robert d. Hales i de tolv apostlers

quorum: «det aronske prestedømme – vend

tilbake med ære», Liahona, juli 1990, 36.

Bonus: Se hva Skriftene sier om

vennskap

Hvordan var Jared og hans bror

gode venner for andre? slå opp ether

1:36–37 for å finne det ut.

«En venn elsker ________________.”

Finn resten i ordspr. 17:17.

Hva gjorde Joseph Smiths venner?

se Lære og pakter 121:9 for å finne

svaret.

Øverst: FotoIllustrasjon: CHrIstIna sMItH, © IrI. detalj Fra Joseph og hyrum ved elven, av tHeodore gorKa, © IrI


Illustrert av dan Burr

Av eldste Cecil o.

Samuelson jr.

i De sytti

like etter at jeg var blitt

døpt og bekreftet, sa

min bestemor: «Du har

Den hellige ånd nå, og det er

viktig at du har et vitnesbyrd

om profeten.» Snart var jeg for

første gang på en generalkonferanse

– oktoberkonferansen

1949.

Det var litt av en opplevelse.

Jeg overnattet hos mine besteforeldre.

Jeg husker at jeg sto opp

veldig tidlig lørdag morgen og

tok bussen til sentrum av Salt

Lake City sammen med min bestemor.

Vi gikk til tempelplassen

og sto i kø lenge, lenge. Da vi

kom til Tabernaklet, satte vi oss i

et hjørne bakerst.

Like før møtet begynte, ble

det stille, og alle reiste seg. Så

et vitnesbyrd

om

profeten

«Det jeg, Herren, har talt,

har jeg talt … ; enten ved

min egen røst eller ved

mine tjeneres røst, det være

det samme» (L&p 1:38).

kom president George Albert

Smith (1870–1951) inn. Jeg

kunne se president Smith

og hans rådgivere. Jeg har

aldri glemt hva jeg følte første

gang jeg så profeten. Jeg

følte noe svært, svært spesielt.

Jeg visste at han var Herrens

profet.

Det var en svært viktig begivenhet.

Jeg føler det samme når

jeg nå ser Kirkens president. Jeg

har nå virket som generalautoritet

sammen med tre av Kirkens

presidenter. Og når presidenten

kommer inn, har jeg fremdeles

dette vitnesbyrdet: «Han er

profeten.»

Du er ikke for ung til å ha

et vitnesbyrd om at Kirkens

president er Herrens profet.

Hvis du får dette vitnesbyrdet

mens du er ung, vil det være

en støtte for deg i livet. Du

kan vite at Herren virkelig har

en profet og at vi blir velsignet

når vi lytter omhyggelig til det

han sier til oss. ◼

Mars 2010 59

Barn


en leksjon i ærbødighet

Av president thomas S. Monson

Jeg var gutt

under den

store depresjonen.

Jeg husker

at barn gikk med

tresko fordi de ikke

hadde sko, og var sultne fordi de

ikke hadde mat. Det var vanskelige

tider.

Primær var et skinnene lys og

håp midt i mørket. Jeg var 10 år

gammel. Jeg hadde en glimrende

lærer. Jeg ser tilbake på dette året

som mitt beste i Primær, og jeg

må si at det var på grunn av min

60 Liahona

fantastiske lærer. Det var ikke fordi

guttene i klassen var spesielt oppvakte

eller oppførte seg uvanlig bra,

tvert imot.

Guttenes latter og pikenes prating

må til tider ha vært svært forstyrrende

for våre Primær-ledere.

En dag da vi gikk ut fra møtesalen

og til klasserommene, la jeg

merke til at vår Primær-president

ble værende igjen. Jeg stoppet

du kAN oGSå

væRe æRBødIG!

Selv om president Monson bare var én

gutt, hjalp han til å gjøre sin Primær

til et mer ærbødig sted. Tenk på tre måter

du kan hjelpe til på for å gjøre dette i din

Primær. Skriv ideene dine nedenfor, og

prøv dem så. Se hvilken forskjell du kan

gjøre.

1.

2.

3.

opp og så på henne. Hun satt helt

alene på den første benkeraden,

tok frem lommetørklet sitt og

begynte å gråte. Jeg gikk bort til

henne og sa: «Søster Georgell, ikke

gråt.»

Hun sa: «Jeg er lei meg.»

Jeg spurte: «Hva er i veien?»

Hun sa: «Jeg klarer ikke å kontrollere

stifinnerne.* Vil du hjelpe meg?»

Selvfølgelig svarte jeg: «Ja.»

Hun sa: «Å, det vil være flott,

Tommy, hvis du vil gjøre det.»

Det jeg ikke visste da, er at jeg

var en av dem som var årsak til

hennes tårer. Hun hadde på effektivt

vis vervet meg til å bidra til å

oppnå ærbødighet i vår Primær. Og

vi klarte det. ◼

*Da president Monson var gutt, ble

9 til 11 år gamle gutter i Primær

kalt stifinnere. Pikene ble kalt Home

Builders.

Fra «Primary Days», Ensign, apr. 1994, 65–68.


Illustrasjoner: dIlleen MarsH; Kristi bilde, av HeInrICH HoFMann, gjengItt Med tIllatelse Fra C. HarrIson Conroy Co.

eN æRBødIG StI

Følg eksemplene på ærbødighet i denne

labyrinten til bildet av Jesus. Når bildet

viser Shelley som er ærbødig, velger du stien

som pilen peker på. Når bildet viser Shelley

som ikke er ærbødig, skal du ikke følge

den pilen.

Start

Mars 2010 61

Barn


62 Liahona

Bli mED til tEmplE SquarE

Bi med oss denne

måneden og se nærmere

på et viktig sted på Temple

Square.

Søster Lant viser Emma fire bilder som

skildrer den gangen Frelseren velsignet

og ba for de nephittiske barna etter sin

korsfestelse. Engler kom fra himmelen og

omringet barna. «Når barn lærer om Jesus

Kristus, vet de hva de må gjøre for å være

nær ham og ha fred,» sa søster Lant.

Av Anna Culp

emma K. kom fra Midvale,

Utah, for å besøke

søster Cheryl C. Lant,

Primærs president. Emma og

søster Lant snakket om Primærs

formål mens de gikk

rundt i Hjelpeforeningens

bygning. Hjelpeforeningsbygningen

inneholder

kontorene til presidentskapene

for Primær, Unge kvinner

og Hjelpeforeningen.

Der er det vakre

utstillinger som viser

hensikten med og

historien til disse

organisasjonene.

«Hvilke gode ting

gjør Kirkens barn?»

spurte Emma.

«Noe av det beste

de gjør, er å lære fra

Skriftene,» sa søster

Lant. «Hver søndag ser vi at

barn har med seg Skriftene til

Primær. De åpner dem, leser

i dem, og de lærer direkte fra

Møt

Primærs

president

Herrens ord hva han ønsker at

de skal gjøre.»

«Hva håper du de kan lære å

gjøre oftere?» spurte Emma.

«Vi trenger å være snillere

mot våre brødre og søstre,

mot våre foreldre, våre venner

og alle rundt om i verden,» sa

søster Lant.

Søster Lant viste Emma et

maleri av Jesus sammen med

barn. «Kan du tenke deg hvorfor

dette er det kjæreste jeg ser

på hver dag når jeg kommer til

kontoret mitt?» spurte hun.

«Kanskje fordi det viser den

kjærlighet Jesus har til barn,» sa

Emma.

Foto: Welden C. andersen, unntatt der annet er oppgItt. FotograFI av HjelpeForenIngsBygnIngen: joHn luKe. FotograFI av Bandolær: CraIg

dIMond. portrett av prIMærs presIdentsKap © BusatH.CoM. Illustrasjoner av Kart og IKoner: dIlleen MarsH. det første møte i primærforeningen,

av lynn Fausett og gordon Cope, © IrI


«Akkurat,» sa søster Lant.

«Det viktigste vi ønsker å lære

barna i Primær, er at vår himmelske

Fader og Jesus Kristus

elsker dem. Alle barna på dette

bildet kommer fra forskjellige

steder, så de representerer

alle barna rundt om i verden.

Vår himmelske Fader og Jesus

elsker oss alle, uansett hvor vi

bor. Vi er alle hans barn.» ◼

Søster Lant fortalte Emma at den

første Primær i 1878 hadde

over 200 barn. I dag er det over

en million Primær-barn i hele

verden!

FAITH IN GOD

f o r B o y s

“That they might know thee

the only true God, and Jesus Christ,

whom thou hast sent.”

John 17:3

“That they might know thee

the only true God, and Jesus Christ,

whom thou hast sent.”

John 17:3

Da søster Lant var Primær-barn, hadde

hun et bandolær på seg, likt det som du

ser her. Når hun fullførte mål, gjorde hun

seg fortjent til merker til bandolæret. I

dag deltar Primær-barn i Tro mot Gudprogrammet.

FAITH IN GOD

F O R G I R L S

Maleriet Kristus med barn

fra hele verden av Del Parson

henger på søster Lants kontor.

Søster Lant og hennes rådgivere,

søster Margaret S. Lifferth og søster

Vicki F. Matsumori, liker å se på maleriet.

Mars 2010 63

Barn


Vår side

64 Liahona

Kyle V., 6 år,

Filippinene

Ei M., 11 år

Familien min ble

medlem av Kirken

før jeg ble født, og

jeg har alltid gått i

kirken. Jeg liker å

gå i Primær, for jeg

lærer av lærerne

mine, og så forteller jeg vennene

mine hva jeg har lært. En av historiene

i Mormons bok som jeg liker

best, handler om da Ammon forkynte

evangeliet for kong Lamoni.

Jeg tror at jeg alltid kommer til å

huske den historien.

Når jeg blir misjonær, ønsker jeg

å være like tapper og ydmyk som

Ammon var. Jeg ønsker å lære om

Skriftene og få et så sterkt vitnesbyrd

som Ammon hadde og som

misjonæren som døpte mine foreldre,

hadde. Jeg er takknemlig for

evangeliet, og jeg ønsker å dele det

med andre så de også kan få vite at

vår himmelske Fader og Jesus Kristus

elsker dem.

Kevin S., 8 år, Costa Rica


Gustavo S., 11 år,

Costa Rica

Celine A., 9 år, er fra Danmark. Hun

har to yngre brødre. Hun er glad i

sine to kaniner og liker å være sammen

med sine søskenbarn. Hun liker

å bake småkaker sammen med sin

mor og synge i koret.

Yuzaburo I., 4 år, bor i Malaysia. Han

liker å imitere andre og få folk til å le.

Han samler på alle slags esker. Han liker

å vise sine venner at han er glad i dem.

Hvis du har lyst til å sende en tegning,

et fotografi, en opplevelse, et

vitnesbyrd eller et brev til Vår side, send det

som e-post til liahona@ldschurch.org, med

«Our Page» i emnelinjen. Eller send det til:

Liahona, Our Page

50 E. North Temple St., Rm. 2420

Salt Lake City, UT 84150-0024, USA

Alle bidrag må inneholde barnets

fulle navn og alder, i tillegg til fars eller

mors navn, menighet eller gren, stav eller

distrikt, samt fars eller mors skriftlige samtykke

(e-post er i orden) til å bruke barnets

foto og bidrag. Bidrag kan bli redigert med

hensyn til klarhet eller lengde.

Mars 2010 65

Barn


Av Myrna Hoyt

Basert på en sann historie

lindsay var nervøs da hun så

seg om i sykehusrommet.

Hun visste at noen snart

ville komme og ta henne med til

operasjonsstuen der hun skulle

opereres. Mor og far sto ved siden

av sengen.

Noen dager tidligere hadde

Lindsays familie hatt en spesiell

familiens hjemmeaften. Mor

hadde holdt en leksjon om prestedømsvelsignelser.

Deretter

fortalte hvert familiemedlem om

en gang da han eller hun var blitt

velsignet ved prestedømmets

kraft. Lindsay følte seg rolig og

glad mens hun lyttet til deres

vitnesbyrd. Mor forklarte at den

fredelige følelsen var Den hellige

ånd som fortalte Lindsay at det

hun hørte var sant.

66 Liahona

lindsays

prestedømsvelsignelse

«Alle som mottar dette

prestedømme, mottar meg,

sier Herren» (L&p 84:35).

Etter leksjonen helte Lindsays

eldre bror, som hadde Det melkisedekske

prestedømme, en dråpe innviet

olje på hennes hode og holdt

en bønn. Deretter ga far henne en

nydelig velsignelse. Han sa at vår

himmelske Fader kjente henne og

elsket henne. Han sa at legene ville

bli velsignet i sitt arbeid og at operasjonen

ville gå bra. Han lovet også

at Lindsay ville føle en spesiell ro og

fred som ville erstatte hennes frykt.

På sykehuset prøvde Lindsay å

være tapper mens hun ventet, men

tårer dryppet langsomt ut fra øyekrokene

hennes. To menn i sykehusklær

kom inn på rommet hennes

og sa at nå var det tid for inngrepet.

De var vennlige og prøvde å muntre

henne opp, men likevel forsvant

ikke Lindsays frykt.

Lindsay ga mor og far en klem

fra sengen. Så trakk en av mennene

opp sengegjerdet så hun

skulle ligge trygt mens de trillet

henne ned korridoren. Da Lindsay

snudde seg for å se hva han gjorde,

så hun en kjent sølvring på fingeren

hans. En varm og fredelig

følelse fylte henne da hun så bokstavene

VDR på ringen. Lindsay

smilte da frykten forsvant. Hun

visste at alt ville gå bra. ◼

«H elbredende

velsignelser

kommer på mange

måter, alle tilpasset

våre individuelle

behov.»

eldste dallin H. oaks i de tolv apostlers quorum,

«Han helbreder dem som bærer tungt»,

Liahona, nov. 2006, 7.


Illustrasjoner: adaM KoFord

FINN dISSe

GjeNStANdeNe

Mange personer og ting gir

Lindsay trøst og støtte. Finn

følgende gjenstander som er gjemt i

Lindsays sykehusværelse: et tempel,

en Primær-lærer, Skriftene, en VDRring,

hennes mor, hennes far, hennes

bror, hennes søster, en salmebok og et

keyboard.

Mars 2010 67

Barn


68 Liahona

SamlingSStunDEn

gud taler gjennom profeter

Hvordan vet du hva vår himmelske Fader ville si

til deg hvis han var her? Gud taler gjennom en

profet i dag på samme måte som han gjorde før.

Profeten – president Thomas S. Monson – forteller deg

hva vår himmelske Fader ønsker at du skal vite og gjøre

og bli. Du blir velsignet når du lytter til og følger profeten.

President Monsons rettledning hjelper oss å bli mer

lik Jesus Kristus.

Her er noe du kan vite på grunn av det president

Monson har sagt. Du kan vite at vår himmelske

Fader elsker deg. President Monson sa: «Jeg forsikrer

dere om at vår himmelske Fader er oppmerksom på de

utfordringer vi møter i verden i dag. Han elsker oss alle

og vil velsigne oss når vi streber etter å holde hans bud

og søker ham i bønn.» 1

Du kan vite at Jesus Kristus er vår Frelser. President

Monson sa: «Gud lever virkelig. Jesus er hans Sønn.

… Han er vår Forløser… Han elsker oss… Han ga sitt

liv for oss.» 2

Du kan få vite hvordan du kan hjelpe din familie.

President Monson sa: «Måtte vi … vise vennlighet

og kjærlighet i vår egen familie.» 3

Du kan få vite hvordan du kan hjelpe verden du

lever i. President Monson sa: «Må vi være gode borgere

i de nasjoner vi bor i, og gode naboer i våre lokalsamfunn,

ved at vi rekker ut en hjelpende hånd til personer

fra andre trossamfunn så vel som til våre egne.» 4

Skriftlesningsdagbok mars 2010

Les Lukas 1:70 i Det nye testamente.

Be din himmelske Fader hjelpe deg å forstå dette

skriftstedet og vite at det er sant. Be om å få vite at president

Thomas S. Monson er profeten i dag.

Av Sandra tanner og Cristina Franco

Lær dette skriftstedet utenat.

Velg en av følgende aktiviteter, eller lag din egen:

• Gjennomfør aktiviteten på side 69. Klipp langs de

prikkede linjene. Klipp så ut strimlene, og vev dem

inn under bildene av profetene slik at skriftstedene

står på linje med bildene. Slå opp skriftstedene for å

finne profetenes navn. Skriv navnene på de blanke

linjene.

• Se på bildene av profetene på side 69. Drøft disse

profetenes læresetninger med din familie.

• Les følgende sitater eller noe annet profetene har

lært oss:

«Finn noen som har det vanskelig … og gjør noe

for dem.» 5 –President Thomas S. Monson

«Glem aldri å be. Knel ned hver morgen

og kveld.» 6 –President Gordon B. Hinckley

(1910–2008)

«Måtte vi alle lese Mormons bok med en bønn i

hjertet, studere den grundig og få et vitnesbyrd om

dens guddommelige opprinnelse.» 7 –President Spencer

W. Kimball (1895–1985)

Hvordan hjelper det du har gjort deg til å forstå skriftstedet

Lukas 1:70?

Skriv i dagboken din hva du har gjort, eller tegn et

bilde av det. ◼

NoteR

1. Thomas S. Monson, «Til vi ses igjen», Liahona, nov. 2008, 106.

2. Thomas S. Monson, «Lær av fortiden og gå fremover», Liahona,

mai 2008, 90.

3. Thomas S. Monson, Liahona, mai 2008, 90.

4. Thomas S. Monson, Liahona, nov. 2008, 106.

5. Thomas S. Monson, i Gerry Avant, «Prophet’s Birthday: Milestone of

81», Church News, 23. aug. 2008, 4.

6. Gordon B. Hinckley, «Don’t Ever Forget to Pray», Friend, apr. 2006, 11.

7. Spencer W. Kimball, «Gransk Skriften», Lys over Norge, sept. 1976, 3.


Illustrert av BetH M. WHIttaKer

1. nephi 2:1–3

moses 1:34 2. mosebok 3:2–4 1. mosebok 7:1 Daniel 6:22–23

mosiah 18:7 Helaman 16:2–3 l&p 1:17 l&p 1:38

matteus 3:1–2

Barn


Miguels nye Primær

Av Lara P. duffin

Basert på en sann historie

1. Den første søndagen etter at Miguel hadde

flyttet til en ny by, tok hans mor ham med til kirken.

De gikk for å finne hans nye Primær-klasse.

70 Liahona

for Små Barn

«Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges

medborgere og Guds husfolk» (Efeserbrevet 2:19).

2. Da de kom til døren inn til klasserommet,

grep Miguel morens hånd. «Hun er ikke min

lærer, mor. Hvor er søster Dominguez?»

3. Mor satte seg på kne for å snakke med

Miguel. «Vi bor i en annen by nå, og vi skal møte

nye venner – slik som din nye Primær-lærer.»

Illustrasjoner: CraIg stapley


4. «Jeg har ikke lyst på en ny lærer,» sa

Miguel. «Jeg har lyst til å dra hjem til mitt gamle

hus og være sammen med min gamle lærer.»

5. «Jeg vet at det ikke er lett å flytte til et nytt

sted,» sa mor. «Men noe vil være det samme. Du

vil synge Primær-sanger, be og lytte til taler.»

6. «Blir det slik?» spurte Miguel. «Hva annet er det samme?»

«Den nye Primær-læreren din vil lære deg om Jesus –

akkurat slik søster Dominguez gjorde.»

7. Miguel slapp morens hånd og satte seg på en

stol i den nye Primær-klassen.

8. Senere …

«Mor, du hadde rett! Vi sang, ba og lyttet til taler. Min

nye Primær-lærer sa at Jesus er glad i meg. Det er det

samme her!»

Mars 2010 71

Barn


for Små Barn

finn de like tinGene

Av Chad e. Phares

Kirkens tidsskrifter

Miguel har nettopp kommet inn i sitt nye Primær-rom. Se på hans gamle Primær-rom nederst og

hans nye Primær-rom øverst. Sett ring rundt tingene som er like i begge rommene. ◼

72 Liahona

Illustrasjoner: CraIg stapley


Illustrasjon: BetH M. WHIttaKer

30

31

29

28

Av Adam C. olson

Kirkens tidsskrifter

36

32 33

37

41

35

34

27 26

46

43

42

40

39

38

47

45

44

25

for Små Barn

Vi tviler ikke

De unge soldatene måtte gjøre noe vanskelig, men de var

ikke redde. De visste at Gud ville hjelpe dem. Les Alma

56:47–48 for å finne ut hvem som lærte dem å stole på

Guds hjelp. Tegn så etter prikkene og fargelegg bildet. ◼

24

23

48

22

49

21

50

1

2

3

4

6

5

51

7

8

52

55

20

9

54

53

10

11

12

13

19

14

15

16

18

17

HjeLP tIL FoReLdRe

1. Oppsummer historien om de unge

soldatene slik den står i Alma 56.

2. Forklar at deres mødre hadde lært

dem at hvis de stolte på sin himmelske

Fader, ville han hjelpe dem.

3. Snakk med dine barn om en situasjon

som kan være skremmende for

dem. Spør hvordan de kan vise at de

stoler på Herren. (Hint: Hva gjør den

unge soldaten og hans mor?)

Mars 2010 73

Barn


Nytt fra Kirken

180 år senere nærmer Mormons

bok seg 150 millioner eksemplarer

Av Ryan Kunz

Kirkens tidsskrifter

I

mars er det 180 år siden Mormons bok ble

publisert, og denne hellige boken nærmer seg

enda en milepæl, nemlig 150 millioner trykte

eksemplarer.

De første eksemplarene av Mormons bok

ble satt på hyllene i E. B. Grandins bokhandel

26. mars 1830. I første omgang ble det trykt 5000

eksemplarer. Mellom 1830 og 1987 ble ytterligere

39 millioner eksemplarer trykt.

I 1988 sa president Ezra Taft Benson (1899–

1994): «Tiden er for lengst kommet til å oversvømme

jorden med Mormons bok» («Mormons

bok skal oversvømme hele jorden», Lys over Norge,

jan. 1989, 3).

Per 1990 var 50 millioner eksemplarer trykt

for distribusjon av medlemmer og misjonærer.

Per 2000 var dette tallet fordoblet, etter at Kirken

hadde trykt i snitt ett eksemplar hvert syvende

sekund i løpet av disse 10 årene – et tempo

Kirken har opprettholdt for å nå de anslåtte 150

millioner eksemplarene innen utgangen av 2010.

Mesteparten av trykkingen blir utført i Salt Lake

City, men trykkerier i Brasil, Tyskland, Japan,

Korea og Taiwan blir også brukt.

En mektig innflytelse

En av de mange tingene president Benson la

til grunn for å fylle jorden med Mormons bok,

var dens innflytelse. Profeten Joseph Smith lærte

de tidlige lederne i Kirken at «et menneske ville

komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter

enn ved å følge noen annen bok» (History of the

Church, 4:461).

Siden den gang har bokens innflytelse blitt

følt av mange. I 2003 kåret tidsskriftet Book

74 Liahona

I tillegg til den

trykte utgaven,

finnes Mormons

bok i en

rekke digitale

formater.

Mormons bok til en av «20 bøker som har forandret

Amerika», i selskap med bøker som Thomas

Paines Common Sense og John Steinbecks

Vredens druer.

I august 2005 lovet president Gordon B.

Hinckley (1910–2008) medlemmer som leste

Mormons bok at «en større grad av Herrens

ånd [vil] få innpass i deres liv og i deres hjem

og også en fornyet

beslutning om å vandre

i lydighet til hans

bud og et sterkere

vitnesbyrd om at Guds

Sønn virkelig lever»

(«Et levende og sant

vitnesbyrd», Liahona,

august 2005, 6).

I oktober 2007 sa han om boken:

«Gjennom alle disse årene har kritikerne

forsøkt å bortforklare den. De har uttalt

seg mot den. De har latterliggjort den. Den har

imidlertid overlevd dem alle, og dens innflytelse

i dag er større enn noen gang i dens historie»

(«Stenen som ble revet løs fra fjellet», Liahona,

nov. 2007, 83).

Arbeidet med å oversette

Denne innflytelsen kommer delvis av det antall

språk boken finnes på rundt om i verden.

Mormons bok er utgitt i sin helhet på 82 språk,

og utdrag av boken er tilgjengelig på ytterligere

25. Den første oversettelsen av Mormons bok kom

ut på dansk i 1851, etterfulgt av fransk, italiensk,

walisisk og tysk i 1852.

Flere språk er for tiden i utgivelsesprosessen.


De senere år har boken blitt

oversatt til guarani, et språk

som brukes i Paraguay, singalesisk,

som brukes på Sri Lanka,

yorubisk, et vestafrikansk språk,

og serbisk, som brukes i store deler

av Sydøst-Europa.

Mojca Zeleznikar sluttet seg til Kirken

før Mormons bok var tilgjengelig på hennes

morsmål slovensk. Hennes vitnesbyrd om evangeliets

sannhet kom gjennom å lytte til misjonærene

og studere Mormons bok på kroatisk og

engelsk.

Noen år etter at søster Zeleznikar ble døpt, ble

Mormons bok oversatt til slovensk. Da hun leste

oversettelsen, kjente hun ordenes fulle kraft.

«Sannheten ble utlagt for meg på en tydelig, enkel,

dypsindig og ren måte,» fortalte hun. «Min Skapers

røst [talte] til meg på mitt eget språk – det språket

min mor snakket til meg på.»

Jorden skal oversvømmes

I tillegg til å øke antall oversettelser tar Kirken

også i bruk avansert teknologi for å oversvømme

jorden med Mormons bok i forskjellige formater.

President Benson sa: «I denne tidsalder med

elektroniske media og massedistribusjon av det

trykte ord, vil Gud holde oss ansvarlig hvis vi

ikke nå sprer Mormons bok på en storslått måte»

(Mormons bok skal oversvømme hele jorden», 4).

Lydinnspillinger av Mormons bok på engelsk,

portugisisk og spansk finnes på www.audio.lds.

org, og flere språk kommer i 2010. Den elektroniske

teksten av Mormons bok finnes for øyeblikket

på 16 språk på www.scriptures.lds.org (klikk

på English for å få en liste over språk). Over

600 000 mennesker bruker Internett-utgaven av

Skriftene hver måned.

Alle standardverkene og studiehjelpemidlene

kan også fås på en rekke språk på CD-ROM-en

Mormons bok

er oversatt i

sin helhet til

82 språk.

The Sciptures: Electronic Study Edition, som kan

kjøpes gjennom lokale distribusjonssentre. En ny

DVD-ROM med ytterligere 20 språk vil bli utgitt

senere i år.

Kirken lager dessuten offisielle skriftlesningsprogrammer

til mobile enheter, som vil bli tilgjengelige

på engelsk i 2010, og flere språk vil følge

senere.

Resultatene av spredningen av Mormons

bok er umiskjennelige. Denne sluttsten og

dette annet testament om Jesus Kristus hjelper

hundretusener av nye konvertitter hvert år å bli

kjent med og ta imot Jesu Kristi gjengitte evangelium.

Med flere eksemplarer av Mormons bok

tilgjengelig på flere språk, flere formater og flere

misjonærer og medlemmer til å distribuere den,

fortsetter Mormons bok og dens innflytelse å

bre om seg.

Det finnes imidlertid ennå milliarder av mennesker

å nå frem til, så den hast president Benson

følte med å få publisert og distribuert boken i

1998, er fremdeles like aktuell.

«Vi har Mormons bok,» sa han. «Vi har medlemmene,

vi har misjonærene, vi har ressursene, og

verden har behovet. Nå er tiden inne!» («Mormons

bok skal oversvømme jorden,» 4). ◼

Mars 2010 75


Foto gjengitt med tillatelse Fra Bill Wire

KirKen rundt

Unge kvinner i Liberia

lærer om Personlig fremgang

Unge kvinner i Liberia i Afrika underviste hverandre

om sine guddommelige egenskaper og

Unge kvinners program Personlig fremgang, med

litt hjelp fra unge kvinner på den andre siden av

verden, under en spesiell distriktskonferanse for

Unge kvinner i august 2009.

Opplæringen og forberedelsene begynte tre

måneder tidligere for de unge kvinnene, som bor

i Monrovia Liberia Bushrod Island distrikt i Sierra

Leone Freetown misjon. Konferansens tema var

«Prinsesse for en dag, dronning i evigheten». Hver

gren i distriktet skulle holde en arbeidsgruppe om

en verdinorm og fremføre en kort sketsj om en

annen verdinorm, med vekt på hvordan en Guds

datter burde behandle andre og seg selv.

«Disse unge kvinnene er Afrikas fremtid, sitt

lands pionerer i dette vidunderlige evangelium,»

sa søster Belinda Wire, en heltidsmisjonær som

deltok på konferansen sammen med sin mann,

eldste Bill Wire.

Etter arbeidsgruppene, sketsjene og de andre

aktivitetene overrakte arrangørene de unge kvinnene

brev fra unge kvinner i et annet land, som

bar sit vitnesbyrd om evangeliet og Personlig

fremgang.

«Hjerter ble forenet over hele verden,» sa søster

Wire. «De unge søstrene som mottok disse brevene,

visste at de unge kvinnene tror det samme

som de tror, leser de samme bøkene, følger de

samme programmene, blir ledet av samme profet

og elsket av samme Gud.» ◼

76 Liahona

Liberiske unge

kvinner og

deres ledere

møtes til en

spesiell distriktskonferanse

om Personlig

fremgang.

Tro blir belønnet

på Galapagos

Selv om de er få i antall, er de hellige på

Galapagos-øyene i Stillehavet utenfor kysten av

Ecuador, sterke i troen. I september fikk medlemmene

øygruppens første møtehus.

Den leide bygningen hvor Galapagos-øyene

gren tidligere hadde hatt sine møter, omtalt som «el

Castillo Blanco» av medlemmene, var ikke stor nok

til å kunne ha nadverdsmøtet i ett rom, så medlemmene

måtte møtes i tre rom på samme tid.

Da eldste Floyd og søster Susan Baum, seniormisjonærparet

med ansvar for øyene, kom til

den nye bygningen første gang, ble de rørt til

tårer. «Det er aldeles nydelig,» sa eldste Baum.

«Håndverket er av høyeste kvalitet.»

Emma Bastidas mintes da hun og familien

måtte reise til Ecuadors fastland for å bli døpt i

1985. Hun og familien så grenen ta form, og hun

gråt da de første misjonærene ankom øya.

«Nå har de bygget et møtehus så nærme at jeg

kan gå dit,» sa søster Bastidas.

I tillegg til å være et møtested for den lille gruppen

hellige, har det nye møtehuset også medført

andre velsignelser. Leonor Machua hørte om det

nye møtehuset like før hun dro på en kort tur til

Guayaquil i Ecuador. Mens hun var i Ecuador,

spurte hun noen om den nye bygningen og religionen

den representerte. Den fremmede besvarte

spørsmålene hennes og foreslo at hun skulle møte

misjonærene når hun kom hjem. Noen dager

senere så hun misjonærene på et gatehjørne og

takket ja til invitasjonen til å bli undervist. Søster

Machua ble døpt rett etter lørdagens ettermiddagsmøte

under generalkonferansen i oktober

2009, den første som ble døpt i det nye møtehusets

døpefont.

Kirken er relativt ny på øyene. Før grenen ble

formelt organisert, begynte fire familier å møtes i


yen Puerto Ayora på øya Santa Cruz. I 1998 organiserte

Kirkens ledere grenen under Guayaquil

Ecuador syd misjon, og medlemmene begynte å

møtes på øya San Cristobal før de flyttet inn i el

Castillo Blanco.

Nå kommer det hver uke cirka 120 medlemmer

til det nye møtehuset på øya Santa Cruz.

Selv om grenen er liten og langt fra fastlandet,

har de hellige på Galapagos-øyene blitt velsignet,

sa grenspresident Daniel Calapucha.

«Jeg føler meg slett ikke isolert, for vi har vår

himmelske Faders veiledning,» sa han. ◼

Colombianske barn

besøker templet

Primærbarn fra Fusagasuga menighet,

15 Soacha Colombia stav, tilbragte en spesiell

dag ved Bogotá Colombia tempel, hvor de lærte

om templets betydning.

I november 2009 reiste Primærs presidentskap

og 15 Primær-barn til templet. Der fikk barna

møte tempelpresident Jorge J. Escobar og stille

spørsmål. Barna lærte hvorfor de måtte vente til

de ble 12 for å komme til templet for å utføre

tempelarbeid, hvorfor statuen av engelen Moroni

på tempelspiret holder en trompet og hvorfor han

ofte er vendt mot øst.

På slutten av aktiviteten fortalte barna om det

de hadde følt under aktiviteten.

Maria Fernanda Sanchez, Primærs sekretær

i menigheten, sa det var en åndelig opplevelse.

«Det var en spesiell og uforglemmelig dag, ikke

bare for dem, men også for oss, deres Primærledere,»

sa hun. ◼

I nyheTene

De årlige festspillene begynner

med Mesa

Hvert år arrangerer Kirken

fem festspill over hele USA.

Informasjon om hvert av dem

finnes her.

Mesa-festspillet

Mesa-festspillet i Arizona,

Jesus Kristus, forteller historien

om Jesu Kristi fødsel, tjenestegjerning,

uselviske død og

mirakuløse oppstandelse.

Forestillingen fremføres

fra 24. mars til 3. april. Du

finner mer informasjon på

www.easterpageant.org.

Manti-festspillet

Manti-festspillet i Utah,

Miraklet Mormons bok, fletter

sammen historiene om evangeliets

gjengivelse, vitnesbyrdet om

Mormons bok og de trofaste pionerenes

reise til Sanpete-dalen.

Forestillingen går fra 17. til 26.

juni. Du finner mer informasjon

på www.mormonmiracle.org.

Nauvoo-festspillet

Nauvoo-festspillet i Illinois,

En hyllest til Joseph Smith,

feirer det gjengitte evangelium,

Joseph Smiths profetiske

misjon og arven etter de tidlige

siste-dagers-hellige i Nauvoo.

Forestillingen går fra 6. til 31. juli.

Du finner mer informasjon på

www.nauvoopageant.org.

Cumorah-festspillet

Cumorah-festspillet i New

York, Amerikas vitne om Kristus,

forteller historien om Mormons

bok, herunder Lehis families og

hans etterkommeres prøvelser,

det store høydepunkt som Jesu

Kristi besøk på det amerikanske

kontinent var, og om da

Josephs Smith mottok platene.

Forestillingen går fra 9. til 17. juli.

Du finner mer informasjon på

www.hillcumorah.org.

Castle Valley-festspillet

Castle Valley-festspillet i Utah

er et forseggjort historisk drama

som skildrer grunnleggelsen av

en pionerlandsby i Castle Dale i

Utah. Forestillingen går fra 29. juli

til 7. august. For nærmere informasjon

kan du ringe 1-435-687-2403.

Castle Valley-festspillet veksler

annethvert år med Clarkstonfestspillet,

Martin Harris: Mannen

som visste, i Clarkston i Utah. ◼

Mars 2010 77

Foto: tom smart, deseret news


Musikk- og kulturbidrag ønskes

Årets tidsfrist for medlemmers

innsending av original musikk

og teaterverker som kan vurderes

utgitt eller fremført av Kirken, er

bare noen uker unna. Tidsfristen

er 31. mars 2010.

Utvalgt musikk vil bli fremført

på Kirkens musikkfestival, og

utvalgte manus og poesi vil bli presentert

under et eget kulturarrangement.

Noen ganger blir verker

utvalgt til fremtidig publikasjon

på Kirkens nettsted eller i Kirkens

tidsskrifter. Musikkbidrag kan

være sanger, barnesanger, salmer,

lovsanger, salmearrangementer,

78 Liahona

instrumentaler og andre verker.

Kulturbidrag har vært teatermanus

til dramaer, komedier og

musikaler. Diktverk og oratorier

med fremføringsverdi har også

blitt mottatt.

Bidrag bør være passende til

bruk i Kirkens enheter, presentere

prinsipper i evangeliet på en oppbyggende

måte, være doktrinært

korrekte og presise hvis de er historisk

basert. Bidrag på alle språk

mottas med takk.

For mer informasjon og

retningslinjer for bidrag, ring

801-240-6492. ◼

Musikkbidrag

retningslinjer for musikkbidrag finnes på www.lds.org/churchmusic. Klikk Music,

så Other Music og deretter Church Music Submissions, eller ring 1-801-240-6439.

Kulturbidrag

Kulturbidrag bør inneholde:

1. to eksemplarer av manuset og eventuell musikk på 22 x 28 cm ark.

2. En erklæring undertegnet av alle bidragsytere hvor det står: «det innsendte verk

med tittelen «_________», er mitt originale verk, eies av meg og er i samsvar med

innsendingsreglene.»

3. Et felles sidebrev med stykkets tittel, forfatterens navn, adresse, telefonnummer

og e-postadresse, det sentrale temaet, et utdrag og krav til medvirkende.

navnene på alle bidragsytere bør stå i sidebrevet, manuset og den signerte erklæringen.

Forfattere av produksjoner som blir utvalgt av komiteen, kan bli bedt om å gi Kirken uforbeholden

bruksrett.

Send kulturbidrag til:

Church theatrical Script Cultural Arts Submission,

50 E. north temple St. rm. 2082

Salt Lake City, utah, 84150-6070, uSA.

KoMMenTarer

Hemmeligheten bak suksess

takk for «Sukkerroer og en sjels

verdi» (thomas S. Monson, juli 2009,

2). Jeg brukte denne artikkelen i mitt

personlige studium, og den hjalp

meg mye. Jeg vet at misjonærarbeid

kan være vanskelig, men det er også

morsomt og givende. Jeg elsker å se

de endringene folk gjør når de går

ned i dåpens vann. denne historien

inspirerte meg til å arbeide hardt,

noe som er avgjørende for å lykkes.

det jeg har lært gjennom Liahona, vil

hjelpe meg å bli en bedre misjonær.

Eldste Ramon Cristopher H. Villaluna,

Filippinene Naga misjon

Et glimt av evig lykke

takket være Liahona, har jeg

mot til å holde meg trofast i Jesu

Kristi evangelium. det styrker mitt

vitnesbyrd og hjelper meg med mine

problemer. Læresetningene som finnes

i bladet, hjelper oss å få et glimt

av evig lykke.

Júlia Maria Azevedo, Brasil

Send tilbakemelding eller forslag til

liahona@ldschurch.org. Bidrag kan

bli redigert på grunn av lengde eller

klarhet. ◼


Kort FrA FLErE StEdEr i verDen

Informasjonsinnslag fra

Kirken anerkjent

Et Washington, D.C.-basert

reklame- og markedsføringsbyrå

har anerkjent et informasjonsinnslag

produsert av

Kirken. «Swashbucklers» (eventyrere),

en kortfilm om farsrollens

betydning, ble anerkjent

for sin relevans, høye produksjonskvalitet

og eksepsjonelle

kombinasjon av spenning,

humor og varme, i henhold

til National Media Survey.

Informasjonsinnslaget er

en del av Homefront-serien.

Den kan ses på YouTubekanalen

MormonMessages,

www.youtube.com/

mormonmessages. Søk

etter «swashbuckler».

Autismeråd roser

Kirkens nettsted for

funksjonshemmede

Utahs autismeråd overrakte

14. oktober 2009 Kirken sin

pris, Årets organisasjon, for

Kirkens ressursnettsted for

funksjonshemmede. Nettstedet

tilbyr ressurser for funksjonshemmede

– for eksempel

hørselshemmede, blinde,

personer med taleforstyrrelser,

lærevansker osv. – og deres

omsorgspersoner, familie og

kirkeledere. Nettstedet finnes

på www.disabilities.lds.org.

Trossamfunn i Washington

forenes i sang

Over 170 stemmer fra seks

ulike trossamfunn, blant andre

Jesu Kristi Kirke, deltok i en

fremføring kalt «En økumenisk

musikksamling

– Én stemme i sang

og pris» i Redmond,

Washington i 2009.

St. Jude katolske

kirke var vertskap

for seremonien

– som også omfattet anglikanske,

presbyterianske,

lutherske og metodistiske

forsamlinger – for å takke

alle kirkesamfunn i området

og lokalsamfunnet for deres

støtte til Teltby 4, en leir for

hjemløse. ◼

IdEEr tIL faMiLiens

hjeMMeafTen

Dette nummeret inneholder artikler og aktiviteter som

kan brukes på familiens hjemmeaften. Dette er noen få

eksempler.

«Fasteloven», s. 26: Vurder å legge en familieplan

for neste fastesøndag. Avgjør når familien skal be for å

begynne og avslutte fasten. drøft

hva dere kan faste for og hvordan

dere blir velsignet ved å bære

deres vitnesbyrd under fasten. Hvis

et familiemedlem ikke klarer å

avstå helt fra mat eller vann, drøft

andre måter han eller hun kan delta på.

«Stol heller ikke på kjødets arm», s. 40: Be

familiens medlemmer fortelle hvordan de eller et annet

familiemedlem har blitt et bedre menneske i løpet av

det siste året. oppfordre så familiens medlemmer til å

sette seg et mål som vil hjelpe dem å bli den person

Gud ønsker at de skal være.

For å illustrere hvordan vår himmelske Fader kan

forsterke våre anstrengelser, ber du yngre barn om å

løfte opp noe tungt. Be så en voksen eller et eldre barn

om å hjelpe dem. Hva er lettest, og hvorfor? Hva kan vi

bare gjøre med vår himmelske Faders hjelp?

«Fanget i en cumbuca», s. 48: Vurder om dere

som familie skal lage deres egen cumbuca med noe

som dere alle har lyst på. Bytt så på å rollespille «apen».

drøft hvordan Satan prøver å fange oss, hvordan vi kan

unngå fellene og hva vi kan gjøre hvis vi blir fanget i en

felle.

«Lindsays prestedømsvelsignelse», s. 66: drøft

hva prestedømsvelsignelser er, og be familiens medlemmer

fortelle om sine egne erfaringer med å få

prestedømsvelsignelser. du kan spørre: Hva følte da du

mottok velsignelsen? Hvordan hjalp den deg? Hvorfor

er du takknemlig for prestedømmet? ◼

Mars 2010 79


Skildring av farsrollen

Av Antonio Peluso

Det var søndag, og min familie og jeg var

tilstede ved innvielsesmøtet i et nylig

ombygget møtehus i vårt område. Noen

minutter før nadverdsmøtet spurte stavspresidenten

om jeg kunne være så snill å kjøre til vår

kirkebygning, tre kilometer unna, for å hente

noe han trengte. Jeg hadde akkurat nok tid til

å kjøre frem og tilbake. Mens jeg utførte dette

enkle oppdraget, opplevde jeg noe som grep

meg åndelig – en herlig påminnelse om hva

som er viktig.

Da jeg hadde bare noen kvartaler igjen til

møtehuset, så jeg to sykler foran meg, en stor og

en noe mindre, og begge ble tråkket svært energisk.

Jeg gjenkjente syklistene straks. Det var to

jeg kjente godt, en god bror fra menigheten min

og hans unge sønn. De syklet til kirken – slik de

gjorde hver søndag.

Mens jeg iakttok dem, så jeg for meg et bilde

om fremtiden, da den gutten – og også hans far –

vil minnes disse sykkelturene. Jeg tenkte: «For et

flott eksempel denne faren er og hvilken evig innflytelse

han vil ha på den dyrebare sønnen Gud

har gitt ham. Den gutten,» tenkte jeg, «kan komme

til å verdsette denne erfaringen, og kanskje han vil

gjenta den når han selv blir far.»

Da jeg tok dem igjen, så jeg for meg noe fra

min barndom og mintes min egen far, som pleide

ha meg sittende foran på sykkelen sin. Det nære

forholdet som blir utviklet ved slike opplevelser,

er en glede å ha og gode å minnes.

Da jeg kom til kirken, hilste jeg på syklistene

med et smil og fikk et smil tilbake idet de ga

uttrykk for en stille glede over å være tilstede i

kirken. På prestedømsmøtet den ettermiddagen

80 Liahona

til vi SES igjEn

Det var ikke uvanlig å se de to syklende

personene, men denne søndagen minnet

dette enkle synet meg om fortiden og ga meg

tillit til fremtiden.

fikk jeg anledning til å fortelle denne broren hvilket dypt

inntrykk det hadde gjort på meg å se dette synet av en rettskaffen

far tidligere. Ansiktet hans lyste opp, og han var

kanskje overrasket, for det jeg beskrev var en slik vanlig

foreteelse for ham.

Som siste-dagers-hellige er vi heldige som kan se mange

sIpus

slike fedre som denne som fremmer sine barns åndelige og

rutH

følelsesmessige velferd. Og som barn som er velsignet med slike

foreldre, kan vi føle inderlig takknemlighet for deres enkle, men

dyptgripende eksempel og offer. ◼ FotoIllustrasjon:


Kristi Ord

Profeten Joseph blir angrepet av en mobb i Hiram, Ohio,

av sam Lawlor

«Og velsignet er alle de som blir forfulgt for mitt navns skyld, for himmelens

rike er deres.

Og velsignet er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt

på dere for min skyld,

for dere skal få stor glede og bli overmåte glade, for stor skal deres

belønning bli i himmelen, for slik forfulgte de profetene som var før dere»

(3. Nephi 12:10-12).


Stødig kurs, av

Jon Helaman Saline,

utskåret i lønnetre.

Kunstneren sier om sitt

arbeide «Det er en fremstilling av

Lehis drøm og friheten hver enkelt

av oss har til å holde fast i jernstangen

eller slippe den og bli borte på

ukjente stier» (se 1. Nephi 8). For mer

kunst fra den åttende internasjonale

kunstkonkurranse se «Husk

Guds store verk,» side 30.

More magazines by this user
Similar magazines