PR og profilering

PR og pro f i l e r i n g

P R o g p r o f i l e r i n g – g e n e r e l t
Området PR og profile-
ring ble opprettet i
januar 1993 i forbind-
else med omorganise-
ringen av det tidligere
informasjonsområdet.
Området omfattet
enhetene design, Lillehammer Olympiske Informasjonssenter,
PR og en stab knyttet til direktør for området.
Staben besto av en sekretær/prosjektleder med ansvar for
prosjektet “levende maskoter” og en prosjektleder med ansvar
for gjennomføring av Vinterlandfestivalen i utlandet. Prosjektet
“levende maskoter” omfattet planlegging, rekruttering, opplær-
ing og gjennomføring av en rekke aktiviteter, med maskotene
Kristin og Håkon før og under lekene.
Ved siden av den internasjonale fakkelstafetten fra Olympia
til Lillehammer, var Vinterlandfestivalen det største PR- og pro-
fileringstiltaket som LOOC gjennomførte i utlandet. Den inter-
nasjonale fakkelstafetten var viktig, ikke bare for Lillehammer.
Den hadde stor betydning også for den olympiske bevegelse,
og bidro til å skape større forståelse for de olympiske idealer.
Mål, hovedstrategier, delstrategier og oppgaver for området
PR og profilering var knyttet til de enkelte enhetene og er
beskrevet nærmere i “Lillehammer-OLs strategi og handlings-
plan for Informasjon og profilering” fra august 1992. Målene for
området var følgende:
f Gi lekene på Lillehammer en enhetlig visuell profil med vekt
på norsk særpreg, tradisjon og egenart. Den visuelle profi-
len skal styrke holdningene til arrangementet, nasjonalt og
internasjonalt.
f Øke forståelsen i Norge for hva et olympisk arrangement er
og hvilke muligheter arrangementet representerer, slik at
vinterlekene blir en nasjonalt samlende begivenhet.
f Øke forståelsen i utlandet for norsk kultur og samfunnsliv
og dermed styrke profileringen og markedsføringen av
Norge.
Med utgangspunkt i disse målene var det utviklet egne og mer
spesifikke mål og strategier for de enkelte enhetene. Generelt
ble de viktigste oppgavene for området gjennomført før lekene,
men området hadde også gjennomføringsansvar for flere pro-
sjekter under arrangementet, bl.a. informasjonsboder for publi-
kum på arenaene, maskotene Håkon og Kristin og
“Gullklubben”.
Området var tillagt det faglige ansvaret for å koordinere PR
og profileringsaktiviteter på tvers i LOOC. Det ble opprettet et
“PR-forum” hvor andre enheter i organisasjonen var represen-
tert, bl.a. marked, sport, kultur, presse/informasjon og sam-
funnskontakt.
Strategisk ble det lagt stor vekt på et organisert samarbeid
med andre fagmiljøer utenfor LOOC, f.eks. Utenriks-
departementet, Norges Eksportråd og NORTRA. Også fylker,
kommuner, skolemyndighetene og reiselivsorganisasjoner i
OL-regionen var viktige samarbeidspartnere både
i planleggingen og gjennomføringen av prosjektene.
Området var videre tillagt ansvaret for den offisielle
OL-filmen.

V i s u e l l p r o f i l / d e s i g n
designseksjon, desember 1990.
D e s i g n k o n s e p t e t
“Det bildet verden danner seg av
De XVII olympiske vinterleker er i
høy grad avhengig av den visuelle
profilen lekene får. Lekenes kvalitet
vil bli bedømt etter den opplevelse
og det inntrykk som skapes hos del-
takere, gjester og tilskuere” LOOC
En visuell profil, lekenes visuelle uttrykk, er en subjektiv opp-
levelse. Det var et ønske å skape en enhetlig profil ved å foreta
bevisste valg av form, farge, materialer og konstruksjon. Den
visuelle profil dannes av alle synlige elementer i omgivelsene,
alt fra arkitektur, festivale elementer, TV-bakgrunner, skilt,
bekledning, møbler og trykksaker til souvernirer og pins.
Det ble utarbeidet et designprogram for å sikre en enhetlig
visuell profil.
M å l o g t e m a e r f o r d e s i g n p ro g r a m m e t
Den olympiske idé er å erobre nye mål. Den er knyttet til gle-
den ved å sprenge grenser og alltid være litt raskere, strekke
seg litt høyere og nå litt lengre (citius, altius, fortius). Dette var
en ledetråd for Lillehammer ’94s design og arkitektur. Vi lot
kreativitet, dristighet og originalitet styre nyutvikling og være
bestemmende ved valg av eksisterende designløsninger.
LOOCs mål for design
f Gi vinterlekene på Lillehammer en enhetlig visuell profil av
høy kvalitet med vekt på norsk særpreg, tradisjon og egen-
art
f Bidra til å skape en folkelig begivenhet i tråd med den
olympiske idé; preget av mangfold, glede og frodighet
innenfor nøkterne rammer og med muligheter for etterbruk
f Medvirke til å gjøre vinterlekene til et utstillingsvindu for
norsk design, arkitektur, miljø og kultur og derved fremme
norske verdier, varer og tjenester

Ut fra en visjon om et arrangement som skulle for-
ankres i norsk virkelighet og som eksponerte vårt
syn på mennesker og samfunn, ble det definert tre
temaer for lekenes designprogram
og den ønskede visuelle profil:
f Norsk særpreg og egenart
f Nærhet mellom mennesker
f Nærhet mellom mennesker og natur
Norsk særpreg og egenart
Naturmaterialene tre og stein dominerer i norsk byggetradi-
sjon. Norge har brukt materialene på en funksjonell måte for å
skape ly mot kulde, vær og vind. Norsk natur har satt sitt sær-
preg på vårt samfunn med et enkelt, praktisk, men også djervt
ytre vern rundt en frodig fantasi og kultur. Norsk særpreg og
egenart skulle derfor være et hovedtema for lekenes design og
arkitektur som skulle være: enkel, funksjonell, praktisk, sann-
ferdig, solid, djerv, frodig og estetisk.
Nærhet mellom mennesker
Det norske samfunn er preget av større likhet enn de fleste
andre. Likeverd er en grunnleggende idé for både lovgivning og
samfunnsinstitusjoner; mennesket og den enkeltes livskvalitet
står i sentrum. Det ville vi formidle til omverdenen, og nærhet
mellom mennesker skulle derfor også være hovedtema for
designen som skulle preges av: mennesket som norm, likeverd,
livskvalitet, omtanke, vennskap, solidaritet.
Nærhet mellom mennesker og natur
Nordmenn har lært seg til å leve med en storslått,
men gjenstridig natur. Nærheten mellom mennes-
ket og naturen er en norsk kvalitet som design
uttrykte gjennom: miljøbevissthet og økologisk
fornuft, friluftsliv (frihetsfølelse, ryggsekk og mat-
pakke, eventyr, mystikk, estetikk og rent natur--
miljø), kontraster (lys/mørke, varme/kulde, natt/dag, årstidene,
tett/åpent, forgrunn/bakgrunn), naturens former og materialer
(tre, stein, sne og iskrystaller, nordlys, jord og planter).
S t r a t e g i e r , m e t o d e r o g r o l l e r
For å nå de definerte designmål ble det utarbeidet en gjennom-
føringsstrategi. Det ble utviklet et designprogram med hånd-
bok. Programmet skulle kommuniseres til aktuelle målgrup-
per. Designprogrammet skulle anvendes på tre hovedområder:
f Profilere lekene visuelt både før og under gjennomføring.
Lekene skulle gis en samlende identitet lenge før de fant
sted. Designprogrammet skulle være “limet” som bandt det
hele sammen og skille det som hørte til vinterlekene fra det
som ikke gjorde det.
f Skape visuell helhet i arrangementet; i sammenstilling av
steder, rom og miljøer
f Design av objekter relatert til arrangementet.

Designseksjonens roller har vært:
f Å utarbeide og gjennomføre lekenes design-
program
f Gi premisser for det som bidrar til å forme
lekene visuelt, og gjennom disse definere
prioriterte områder
f Motivere alle involverte parter til å samarbeide
mot et felles mål; en enhetlig visuell profil med høy kvalitet
basert på designprogrammet
f Kvalitetssikre organisasjonens egne og samarbeidspartneres
to- og tre-dimensjonale produkter som benytter seg av
designprogrammet
f Å initiere designutviklingsprosesser i organisasjonen
f Å yte designtjenester til organisasjonen av rådgivende eller
gjennomførende art, gjennom seksjonens egne fagfolk eller
eksterne konsulenter
Det skulle sikres at designfunksjonen rekrutterte medarbeidere
og knyttet til seg eksterne konsulenter med høy faglig kvalitet.
Det skulle utvikles et åpent og aktivt designmiljø innad og utad
som skulle preges av entusiasme og vilje til samarbeid.
Designprogrammet ble styrebehandlet og listet som et sty-
rende dokument. Innføring i designprogrammet ble tema i de
obligatoriske kursene for nyansatte.
Lekenes visuelle uttrykk, omgivelser og arkitektur ble etter-
hvert et av de offisielle suksesskriterier. Lekene skulle oppfat-
tes som visuelt helstøpte, innovative og gjennomført på en
norsk og nøktern måte. Det var et suksesskri-
terium at designprogrammet skulle fungere i alle
sammenhenger; i omgivelsene, på produkter,
gjennom elektroniske og trykte media. Videre at
designprogrammet og dets gjennomføring i prak-
sis fant aksept og anerkjennelse nasjonalt og
internasjonalt hos publikum, i fagmiljøer, hos TV-
rettighetshaverne og øvrige media.
I et stort arrangement som olympiske leker, bestående av så
mange profilerende elementer, levert av mange samarbeids-
partnere, måtte det foretas en prioritering selv om målet var at
alt og alle offisielt tilknyttede skulle visualiseres i henhold til
designprogrammet og med høy kvalitet.
Før lekene ble det vurdert at arena-arkitekturen og lisens-
produktene ville være de visuelle elementene som var mest
profilskapende og som LOOC ikke selv hadde direkte kontroll
over. Det ble avholdt en rekke presentasjoner om designpro-
grammet overfor disse gruppene.
Under lekene var TV-bildet den viktigste visuelle kommuni-
kasjonskanal sammen med aviser. Det ble derfor arbeidet stra-
tegisk mot ORTO’94, amerikanske CBS og andre TV-selskaper
samt mot norske avisredaksjoner og internasjonale nyhetsby-
råer for å motivere dem til å benytte seg av designprogrammet
og være med på å bygge opp under den ønskede enhetlige
visuelle profil.
Offisielle samarbeidspartnere som hadde ervervet seg rettig-
heter til bruk av designprogrammet og deres reklame- og

designkonsulenter ble invitert til “designbrief-
inger” og presentasjoner for å motivere dem til
enhetlig visuell profilering av arrangementet.
Det var viktig å skaffe forståelse internt i organi-
sasjonen for at designpremissene skulle følges
ved anskaffelse av alt som trengtes til sportsar-
rangementet, til transport, billetter, data osv. Det
ble arbeidet nært med informasjons- og PR-enhe-
ten om trykksaker og rådgivning mot resten av
organisasjonen. Oppslutningen om designpro-
grammet fra alle disse gruperingene var stor og
gjennomføringen ble meget vellykket.
O r g a n i s e r i n g o g r e s s u r s e r
Designseksjonen ble organisert i tre enheter: grafisk design,
produktdesign og arkitektur/scenografi. Produktdesign ble
aldri bemannet, men faget ble ivaretatt av seksjonens øvrige
medarbeidere. De to øvrige enheter ble ledet av fagpersoner
med nasjonal fagstatus.
Den faglige stab som rapporterte til design var 12 personer:
fire arkitekter, seks grafiske designere, en trykksakskonsulent
og en administrativ medarbeider. I tillegg var det ansatt seks
arkitekter tilknyttet utbyggingsområdet. Disse rapporterte
etterhvert faglig som prosjekteringskontor til avdelingsleder for
arkitektur/scenografi i designseksjonen. Designsjef var utdan-
net designer med administrativ erfaring.
Det var overordnet å nå faglige mål. Organiseringen av fag-
seksjonen tilpasset seg etter hvor en kunne få størst innflytelse
og måloppfyllelse. Avdelingen arkitektur/scenografi var såle-
des i det siste året før lekene en del av utbyggingsområdet med
faglig rapport til design.
D e s i g n h i s t o r i k k
Høsten 1983 fikk et designbyrå i
Oslo oppdraget med å utvikle et
symbol (nordlyset) for Lilleham-
mers kandidatur for de olympiske
vinterlekene. Dette ble justert
høsten 1989. En tredje justering
ble foretatt i forbindelse med
utarbeidelse av de øvrige visuelle
grunnelementer høsten 1990.
Sommeren 1987 besluttet
styret i OL-selskapet å benytte
(for søkefasen) et tilsendt forslag
til maskot (Haakon) fra en mexi-
kansk arkitekt/designer. Etter tildeling av vinterlekene beslut-
tet organisasjonskomitéen å bruke figuren i en fornorsket form
sammen med en kvinnelig figur (Kristin), som maskotpar.
Norske illustratører arbeidet sammen med mexikaneren om
denne utviklingen. Resultatet ble presentert i april 1991.
Norsk kultur-, arkitektur- og designmiljø var opptatt av vin-
terlekenes visuelle identitet og øvet press på den nyetablerte
organisasjonskomitéen. I februar 1990 ble det nedsatt en tverr-
faglig gruppe for å utrede “Visuell profil for OL’94. Grunnlaget
for et designprogram”. Utredningen ble fremlagt for LOOC i
mai samme år, der ledelsen delte synet på de prinsippielle
hovedlinjene i rapporten.
I september 1990 ble det ansatt en designsjef i LOOC med
ansvar for videreutvikling og gjennomføring av LOOCs design-
program. På bakgrunn av den tidligere utredningen, ble det i
LOOC utarbeidet mål, temaer og gjennomføringsstrategi for
design.
Det ble fra høsten 1990 samarbeidet med en ekstern konsu-
lentgruppe bestående av arkitekt, interiørarkitekt/industride-
signer, landskapsarkitetekt og miljøvernspesialist for å utarbei-

de premisser for omgivelser og arkitektur.
Premissene skulle legge kvalitetsgrunnlaget for
arkitekturen og omgivelsene på arenaene.
Arbeidet skjedde parallelt med prosjekteringen av
anleggene. Gruppens relativt frie stilling og
arbeidsmåte førte til høyere bevisstgjøring av este-
tiske og arkitekturfaglige verdier også innad i
organisasjonen. Utdrag av premissene er en del av designhånd-
boken.
I LOOCs designseksjon ble det utarbeidet en tematisk og
funksjonell kravspesifikasjon for lekenes ønskede visuelle pro-
fil. Fire grafiske designere, to fra etablerte designfirmaer og to
yngre (en grafisk designer og en illustratør), ble forespurt av
LOOC om å gjennomføre et forprosjekt for lekenes grafiske
profil med tanke på helhetlig og omfattende anvendelser. De
fire grafiske designerne dannet DesignGruppen ’94 ANS.
Designsjef og senere avdelingsleder for grafisk design i LOOC
arbeidet aktivt med gruppen. Forprosjektet ble igangsatt i okto-
ber 1990. Utkast ble presentert for forskjellige faggrupper i
LOOC som ledd i en høringsrunde. NRK ORTO ’94 var en vik-
tig høringsinstans med sikte på designelementenes egenskaper
for gjengivelse i fjernsyn.
Forprosjektet ble presentert for organisasjonskomitéens sty-
rer i februar 1991, som begge vedtok forslagene uten innsigel-
ser. I mars samme år ble prosjektet presentert for IOCs styre i
Barcelona. Samme måned ble de visuelle grunnelementene og
temaene bak presentert for en samlet organisasjon og norske
media. Mottakelsen var meget positiv.
Etter en anbudskonkurranse fikk DesignGruppen ’94 ANS
oppdraget med å utarbeide et hovedprosjekt basert på forpro-
sjektet, samt en designhåndbok for vinterlekene. Designgrup-
pen ble senere oppløst som selskap, men enkeltmedlemmene
og firmaene de tilhørte fikk designoppdrag.
For å få en bred tilnær-
ming til den festivale “pyn-
tingen” ble det avholdt en to
dagers workshop i april 1992
med arkitekter og designere
som deltakere. Arbeidet ble
videreført i et hovedprosjekt
for festivale elementer som
utviklet en håndbok, og sam-
men med ansatte arkitekter i
avdelingen for arkitektur og
scenografi og avdelingen for
grafisk design gjennomførte
p r o s j e k t e t .
Skiltprosjektets første faser ble gjennomført ved at LOOC
koplet et ingeniørfirma og et grafisk designfirma til en prosjekt-
gruppe der designseksjonen bidro aktivt.
Designdelen av prosjektene seiers-/minnemedaljer og
bekledning for funksjonærer startet opp ved at LOOC inviterte
flere grupper til parallelle konkurrerende, betalte forprosjekt.
Til medaljeprosjektet ble det invitert fire gullsmeder/smykke-
designere/kunsthåndverkere. Rammebetingelsene her var at
seiersmedaljene skulle lages av norsk stein, og at medaljene
skulle individualiseres ved bruk av det respektive piktogram
og inngravering av øvelsens navn.
For funksjonærantrekket valgte LOOC ut, etter rådslagning
med fagmiljøet, fem designere som alle ble bedt om å ta med

en klesdesigner med kompletterende fagkompetanse og en stu-
dent i sine forprosjekt. Vurderingen av resultatene ble gjort av
en større gruppe med bred kompetanse. Ingen løsninger ble
valgt direkte, men vurderingsgruppen satte sammen en ny
gruppe på tre personer for gjennomføring av hovedprosjektet.
En var spesialist på fornying av norske tradisjoner/strikk, en
kom fra sportskonfeksjon og en fra motemiljø. Også for denne
gruppen var designprogrammets intensjoner, farger og mønst-
ringer bindende i tillegg til funksjonelle krav.
D e s i g n p r o g r a m m e t
Designprogrammet var hovedredskapet for å nå målet om en
enhetlig visuell profil basert på de valgte temaer. Målene og
temaene er beskrevet i et eget avsnitt tidligere i dette kapittelet.
Designprogrammet som redskap ble benyttet i form av lysbilde-
serier og som trykket materiell. Hovedlinjene og verdiene i
programmet lå fast, men ble videreutviklet underveis. Det ble
utarbeidet supplerende håndbøker for å dokumentere videre-
utviklingen og gi premisser for detaljområder som skilt og fes-
tivale elementer.
V i s u e l l e g r u n n e l e m e n t e r
Designprogrammet inneholdt visuelle grunnelementer. Disse
kunne kombineres på ulike måter, og fungerte som basis for
gjenkjenning og identifikasjon.
De visuelle grunnelementene var: L i l l e h a m m e r - e m b l e m e t,
piktogram, piktogramemblemer, krystallmønster, farger, typo-
g r a f i, m a s k o t og m a t e r i a l b r u k. Senere kom tresnittvignetter
og -kart med som todimensjonale grunnelementer. Det ble
også beskrevet grunnleggende prinsipper for temporære kon-

struksjoner, avdekninger og avgrensninger som kan regnes
som tredimensjonale visuelle grunnelementer. Prosjektene
festivale elementer og skilt utviklet grunnelementer for de
respektive anvendelser.
L i l l e h a m m e r - e m b l e m e t
Lillehammers offisielle emblem besto av et stilisert nordlys, de
fem olympiske ringer, krystallinsk snesprut og stedsnavnet/
arrangementsåret “ Lillehammer ’94”. Emblemet er en videreut-
vikling av søkerfasens nordlyssymbol. Emblemet er inspirert av
nærheten til naturen, til himmel og sne. Nordlyset er et naturfe-
nomen som marker Norges beliggenhet langt mot nord og gir
assosiasjoner til kraft, intens spenning og dramatikk.
Hovedfargene i emblemet er koboltblått og hvitt.
P i k t o g r a m e m b l e m e r
Et piktogramemblem er en kombinasjon av Lillehammer-
emblemet og et piktogram. Det ble utviklet fire slike. For
sponsorer og offisielle leverandører ble det ellers utviklet en
sammenstilling av Lillehammer-emblemet og sponsorens
firmamerke, samt en tekst som forklarte selskapets tilknytning
til Lillehammer ’94. Dette ble kalt kombinasjonsemblem.
De fire piktogramemblemene var for kulturarrangementet,
fakkelstafetten, funksjonærene (’94-laget) og miljø. Piktogram-
mene for disse områdene var tegnet i samme stil som sports-
piktogrammene og hver av dem fikk sin spesielle farge fra
LOOCs fargepallett. P i k t o g r a m m e n eble også alene, som hel
figur, eller i utsnitt, brukt som illustrasjoner for de respektive
områder.

For kultur fremstilte p i k t o g r a m m e tg u d i n n e n“Máhttaráhkku”
fra samisk mytologi. Dette er moder jord, opphavet til alt liv,
som gir fruktbarhet til dyr og mennesker og som også gir
kunstnerisk kreativitet. Kulturs piktogramemblem og pikto-
grammet ble brukt gjennomgående på alt materiell fra LOOCs
kulturseksjon.
P i k t o g r a m m e ti fakkelstafettens piktogramemblem fremstilte
en løper med fakkel. Dette var det første piktogrammet som ble
utviklet og det ble etterhvert landskjent som “F a k k e l m a n n e n” .
LOOCs souvenirbutikk tok dette som egennavn. Posten var
arrangør av den nasjonale fakkelstafetten. For deres bruk ble
Postens emblem koplet til piktogramemblemet for f a k k e l s t a -
fetten.
“ ’94-laget” ble fellesbetegnelsen for LOOCs ansatte og frivilli g e
funksjonærer. I god olympisk tradisjon fikk laget sitt eget pikt o-
g r a m som besto av to figurer som sammen dyttet på en sirkel.
Piktogrammet ble blant annet benyttet som mønstring på
ytterbekledningen til funksjonærene.
Det siste piktogramemblemet som ble utviklet var for å syn-
liggjøre LOOCs miljøprofil. Piktogrammet her besto av en kvist.
Motivet ble blant annet brukt på en av LOOCs offisielle plaka-
ter.
P i k t o g r a m m e r
Foruten piktogramemblemene, ble det benyttet to typer pikto-
grammer for lekene: sportspiktogrammer og informasjons-
piktogrammer.
Sportspiktogrammene var inspirert av flere tusen år gamle
norske helleristninger. Den eldste avbildning av en skiløper
som verden kjenner til er en helleristning fra Rødøy i Alstahaug
kommune i Nordland.
Den anslås å være 4000 år gammel. Inspirasjonskildene og
fremstillingsteknikken understreker lekenes nærhet til natu-
ren og nasjonens historiske røtter.
Piktogrammer for de ulike sportsøvelsene ble gjengitt som
hvite figurer på en magenta farget, kvadratisk bakgrunn. For å
profilere arrangementet generelt, ble figurene også brukt som
frittstående figurer, hele eller i utsnitt som dekorative elemen-
ter. Det ble utviklet en egen mønstring av piktogrammene som
lot seg repetere i alle retninger.
K r y s t a l l m ø n s t e r
Et av LOOCs krav til designgruppen som skulle utvikle de visu-
elle grunnelementene for lekene, var at det skulle lages mønst-
ringer som kunne brukes på store flater. Svaret ble et kantete,
flatedominert krystallmønster.

Krystallinske mønstre er karakteristisk for norsk natur.
Krystallmønsteret er inspirert av strukturen i stein, sne og is.
Mønsteret fungerte både som bindeledd mellom de øvrige
grunnelementene og alene. Krystallmønsteret ble utviklet både
som et overgangsmønster mellom to farger, og som et flate-
mønster som lot seg repetere i alle retninger. Designhå n d -
boken anbefalte at en mønsterflate sto i kontrast til en annen type
flate. Videre at en kunne oppnå effekter ved å variere størrelsen
på krystallene og arbeide med kontraster som nær/fjernt og
bevegelse/stillstand.
Mønsteret ble etterhvert mye brukt av samarbeidspartnerne
og ble en viktig del av gjenkjennelsen. Den kvalitative anvend-
elsen av mønsteret sprikte fra ren kopiering til elegant videre-
utvikling.
F a r g e r
Inspirert av nærheten til naturen – himmel og sne
– ble koboltblått og hvitt Lillehammer ’94s hoved-
farger.
Fargepaletten besto ellers av 11 farger fordelt
på kultur- og signalfarger samt en gråskala.
Sammen utgjorde de festivalfargene som skulle bidra til å gjøre
lekene til en idrettsfest og folkefest. Fargene var tiltenkt en vik-
tig rolle i arbeidet med å gi lekene en egen identitet.
Kulturfargene, den nasjonale – og signalfargene, den festlige
identitet.
Kulturfargene var et ekstrakt fra en palett basert på en lang
norsk fargetradisjon i folkekunsten og kulturhistorien.
Signalfargene ble hentet fra norsk sommernatur. Alle fargene
kunne kombineres, men kulturfargene skulle dominere.
Paletten ble utvidet med en egen fargevifte for bygg og inte-
riører, der ovennevnte farger skulle brukes som signaler
og kontraster.
T y p o g r a f i
“Century Old Style” og “Frutiger” ble valgt som eneste gjeld-
ende skrifttyper. De to skriftfamiliene representerer kontrast-
er: den myke antikvaskriften Century Old Style og den stram-
me grotesk-skriften Frutiger. Century skulle brukes i normal
og kursiv mens Frutiger kunne brukes i flere fet-
hetsgrader, men ikke kursiv.
Brukt i kombinasjon skulle skrifttypene frem-
heve det glade og frodige, samtidig som det funk-
sjonelt nøkterne skulle understrekes.
M a s k o t t e r
Barna Kristin og Håkon var maskoter for lekene.
De var oppkalt etter historiske personer som levde på 1200-tal-
let. Håkon var sønnesønn av kong Sverre, og i 1217 ble Håkon
Håkonson enekonge i Norge etter maktkamp mellom Sverres
flokk birkebeinerne og baglerne. Kristin var datter av kong
Sverre og således faster til Håkon Håkonson.
Kristin og Håkons klær og formgiving viser deres røtter i
middelalderen, men deres personlighet og rolle hører hjemme
i dagens Norge. De skulle være barn av i dag: åpne, glade, frie
og årvåkne. Som for norske barn flest, er idrett og lek en del av
deres hverdag og miljøbevissthet en del av deres virkelighet.
Maskotene ble fremstilt som tegnede figurer i ulike teknik-
ker, som tredimensjonale figurer og som levende barn. Dette
siste prosjektet er omtalt i et annet kapittel.
Materialbruk

Designtemaene “Norsk særpreg og egenart” og “Nærhet mel-
lom mennesker og natur” angir valg av materialer for å oppnå
den ønskede visuelle profil. Så langt som mulig skulle det vel-
ges naturmaterialer med norsk tradisjon. Materialvalget skulle
vise soliditet, sannferdighet og ekthet. Materialer som var res-
sursbesparende og miljøbevarende i produksjon og bruk, som
kunne gjenvinnes eller destrueres uten miljøskader, skulle prio-
riteres.
Materialer skulle velges og produkter utformes med tanke på
god funksjonalitet og sikkerhet, samt etter ergonomiske prin-
sipper.
D e s i g n h å n d b ø k e r
Designhåndbøker har vært et viktig middel i premissgivingen
til designseksjonen og i kommunikasjonen overfor samarbeid-
spartnere, eksterne designere og leverandører. Innholdet har
favnet fra overordnete mål, strategier og holdninger til konkre-
te arbeidsbeskrivelser og originaler.
D e s i g n h å n d b o k e n
Dette er den overordnete boken med beskrivelse av mål, tema-
er og strategier samt seksjonene: emblem, skrift og typografi,
farger, krystallmønster, sportspiktogram, maskoter, illustrasjo-
ner, omgivelser og arkitektur samt piktogramemblem.
Boken skulle både gi retningslinjer og konkrete anvisninger,
og ikke minst motivere brukere til å nå de definerte mål.
Håndboken ble distribuert til samarbeidspartnere med rettig-
heter til å bruke designprogrammet.
Nærmere 800 bøker ble distribuert til tross for en meget
restriktiv praksis. Boken ble àjourført/supplert en gang i løpet
av perioden.
D e s i g n h å n d b ø k e r f o r s p o n s o r p r o g r a m m e n e
Sponsorprogrammene var Birkebeinerlauget, TOP III og
Offisiell leverandør. Bøkene inneholdt de deler av
Designhåndboken som var relevante for de respektive spon-
sorprogrammene.
H å n d b o k , s e k s j o n f e s t i v a l e e l e m e n t e r
Håndboken hadde tre kapitler:
1)Elementoversikt; tekstilelementer, konstruksjonselementer,
dekorelementer i kartong
2)Plassering og sammenstilling; sammenstilling av bannere
og dekorelementer med forskjellige motiver, plassering av
bannere
3)Eksempler på bruk; terminaler/jernbanestasjoner, hovedgate,
vei mot arena, arenainngang, gangvei i landskapsområde
H å n d b o k , s e k s j o n p i k t o g r a m
Håndboken beskrev piktogrammenes funksjon og opprinnelse.
I tillegg til de 14 sportspiktogrammene inneholdt den 57 infor-

masjonspiktogrammer. Disse hadde et nøkternt,
funksjonelt og informativt uttrykk. LOOC valgte å
ta utgangspunkt i de eksisterende piktogrammer
fra Oslo Sporveier og videreutvikle disse for spesi-
elle behov. Disse 57 ble stadig supplert ettersom
nye behov oppsto.
H å n d b o k , s e k s j o n k a r t o g p l a n e r
Hensikten med dette prosjektet var å utvikle en
type kart og planer med en illustrativ og profile-
rende karakter, og en annen type med høy informasjonsverdi
og god funksjonalitet.
Som illustrative kart i tresnitteknikk ble det laget nasjons-
kart, kart over OL-regionen, de enkelte arenakommuner og tre-
snittillustrasjoner/vignetter av sportshaller og kulturanlegg.
Kart og planer med samme fargeholdning som i tresnittene
(en utvidet palett til fargene i hoveddesignhåndboken) ble laget
i en nøktern, informativ stil. De strakk seg fra Oslo-området til
OL-regionen og i arenabyene. Videre ble det utviklet oversikts-
planer over hallene og are-
naene samt profiler av løy-
pene.
Kartene og planene var
tilgjengelige som datafiler.
H å n d b o k ,
s e k s j o n i n f o r m a s j o n s s k i l t
Denne håndbokseksjonen omfattet prinsipper for
utforming av skiltflatene. I tillegg var det utarbei-
det overordnet plan for informasjons-skilting, en
prosjekteringshåndbok og detaljerte skiltplaner.
Håndboken omfattet et modulsystem for skilt
og konkrete anvisninger for oppbygging av skilt-
flater. Piktogrammer (uten tekst) skulle kun brukes der de var
entydige. Skiltene var ellers tospråklige, bokmål og engelsk.
Håndboken inneholdt ellers inngangsskilt, plassering av vegg-
skilt, opphengssystemer, konstruksjoner for flyttbare skilt og
prisliste for skilt hos valgt leverandør.
H å n d b o k , s e k s j o n s p o r t s k i l t i n g
Det viste seg nødvendig å utvikle en egen, enkel håndbok for
sportskilting. Dette var et felt i grenseland mellom informa-
sjonsskilt, festivale elementer og ren grafisk design. Objektene
var mange og omfattet start- og målmarkeringer for de ulike
øvelsene, portflagg, nummertrøyer, merking av utstyr, hopp-
fronter og løypeskilt for TV-bildet og ditto for utøverne. En
håndbok var også her en god løsning for å se mange problem-
stillinger i sammenheng, og kommunisere løsninger til ulike
ledd.

H å n d b o k , s e k s j o n s t a n d a r d t ry k k s a k e r
Hensikten med denne håndbokseksjonen var å konkretisere de
overordnete retningslinjene for typografi og layout. Dette både
for å få sammenheng og seriepreg på trykksaker, samt for å gi
konkrete løsninger for standardlayout til brosjyrer som da ble
raskere og billigere å produsere. Håndboken inneholdt maler
for rapporter, håndbøker, annonser og transparenter.
G r a f i s k d e s i g n o g p r o d u k t d e s i g n
Avdelingen for grafisk design hadde fire primære funksjonsom-
råder: å legge premisser for grafisk design, kvalitetssikre grafisk
design, utføre grafiske designoppdrag og produsere trykksaker.
Grafisk design var fagenheten for utvikling av designhånd-
boken og derved lekenes identitetsskapende symboler. Både
innad i organisasjonen og overfor samarbeidspartnere, arbeidet
avdelingen med økt kvalitetsforståelse for faget. Avdelingen
arbeidet parallelt med utvikling av egne prosjekter som design-
håndbøker og nyutvikling av grunnelementer, og med design-
arbeid for interne kunder.
I utgangspunktet skulle bemanningen kun dekke premiss-
giving, men behovet for å ha et “internbyrå” med tekst-, design-
og produksjonsansvarlig viste seg riktig, ikke minst av kommu-
nikasjons- og tidsmessige årsaker. Avdelingen knyttet til seg
mange eksterne designere som utførte oppdrag for andre deler
av organisasjonen gjennom avdelingen. Budsjettene for design
og trykking av de enkelte trykksaker lå hos den interne opp-
dragsgiver.
Ansvar og budsjet-
ter for de mest offisiel-
le objektene i olympisk
sammenheng lå hos
forskjellige enheter i
organisasjonen. Det
var en prioritert opp-
gave å få disse utformet på en innovativ måte og i henhold til
designprogrammet. Arbeidet med “prosjekteierne” gikk stort
sett greit. Til disse offisielle objektene hører: offisiell plakat o g
program, håndfakkel til fakkelstafetten og hovedflammeholder,
seiers- og minnemedaljer med tilhørende diplomer og medalje-
brett for overrekkelse, blomster- og seierspaller, buketter, billet-
ter, akkrediteringskort og bekledning for funksjonærene.
Grafikk og animasjoner/vignetter for de ORTO-produserte
TV-sendingene hadde også høy prioritet.
Det ble laget en egen mal for guider, og det ble produsert 15
slike hvor alle hadde et stort sideomfang. I tillegg ble det utfor-
met en mengde foldere, magasiner, aviser og kontortrykksaker.
Det ble produsert en plakatserie for salg på 21 plakater der
design hadde ansvaret for utformingen.
Myntprosjektet i samarbeid med Norges bank var satt i gang
før designprogrammet ble utviklet. I noen grad fikk man her
gjennomslag for designprogrammet, spesielt gjennom en enhet-
lig typografi og emblemplassering, en egen serie med menne-
sker i naturen som motiv og utforming av utradisjonelle tre-
e t u i e r .
LOOC tok i bruk elektroniske media i sin informasjonsfor-
midling. Hovedskjermbildene i “Info ’94” ble laget i henhold til
designprogrammet. Det ble også utviklet et eget møbel for
disse terminalene. Multi-media-terminaler med høy visualise-
ringsgrad benyttet designprogrammet, og det ble laget en
guide for typografi og grafikk på de monokrome resultattavle-
ne på arenaene. Spesiell storskjermgrafikk ble også utviklet.

For IOCs 102. sesjon i forbindelse med lekene
ble det utviklet et eget emblem som stilmessig var
lagt opp mot sportspiktogrammene, og som såle-
des ble integrert i det totale d e s i g n p r o g r a m m e t.
L i s e n s p r o d u k t e r
Markedsenheten hadde ansvaret for avtalene med
lisenstakerne for de offisielle OL-produktene for
salg. Enkelte avtaler var allerede inngått da design
kom med sine krav om at alle produkter skulle
være nyutviklet for Lillehammer-lekene, ha meget
høy kvalitet og kun bestå av naturmaterialer. For å
få til en enhetlig kolleksjon av produkter der det
ene kunne selge det andre, krevde design videre
at produktene enten skulle ha sin naturlige materialfarge eller
kun farger fra designprogrammet. Produktene skulle videre
inneholde minst ett av grunnelementene fra designprogrammet
og ikke ha konkurrerende mønstringer.
Produsentene hadde selv produktutviklings- og designansvar.
Design kom med produktforslag og en del ble tatt til følge.
Alle produktene skulle godkjennes av LOOC. Markeds- og
designenheten innførte møter hver uke der kvalitetssikring var
temaet.
S p o n s o r e n e s b r u k a v d e s i g n p r o g r a m m e t
Kontraktsmessig hadde de kommersielle samarbeidspartnerne
i Birkebeinerlauget og TOP III rett til å assosiere seg visuelt
med lekene gjennom et kombinasjonsemblem (LOOCs
emblem med ringer, sin egen logo og en tekst som viste tilknyt-
ningen), samt bruke maskotene. De offisielle leverandørene
fikk kun det første. Da Lillehammer ’94s visuelle profil etter-
hvert ble mer basert på sportspiktogrammer, krystallmønster
og fargepalletten samt sin entydige typografi, ønsket sponsor-
gruppene også å ta i bruk disse.
LOOC satte krav om at hele designprogram-
mets regler da måtte følges (hvis piktogrambruk,
da også farger og typografi) i tillegg til at produk-
tet/trykksaken måtte inneholde et PR-messig
budskap om Lillehammer’94. Dersom designpro-
grammets elementer ble brukt, skulle disse kvali-
tetssikres av design. Det ble innført ukemøter til-
svarende som for lisensprodukter.
M ø b e l d e s i g n k o n k u r r a n s e
En av målsetningene til LOOCs designseksjon var å “medvirke
til å gjøre vinterlekene til et utstillingsvindu for norsk design…”.
Beregninger viste at LOOC hadde et stort behov for enkle,
stabelbare møbler til enklere serveringssteder og temporære
arbeidsplasser. For å inspirere til nytenking på området, arr-
angerte LOOC, i samarbeid med Norsk Designråd, en møbel-
designkonkurranse i Norge om et enkelt basismøblement.
Fagjuryen valgte å utdele to førstepremier.
Parallelt med konkurransen hadde LOOC fullført sin anskaf-
felsesstrategi for møbler som hovedsakelig besto av å leie eller
kjøpe med gjenkjøpsavtale. Hovedleverandør for møbler ble en
sammenslutning mellom to norske produsenter. Det ble inn-
gått avtale om at denne sammenslutningen skulle utvikle (i sam-
arbeid med designeren) og produsere stolen til en av første-
prisvinnerne. Det ble gitt offentlig støtte til produktutviklingen.
LOOC anskaffet et antall stoler som først og fremst ble brukt
i pressesentret.

O m g i v e l s e r o g a r k i t e k t u r
P r e m i s s e r f o r o m g i v e l s e r o g
a r k i t e k t u r
Dette var visuelle premisser for de ulike olymp-
iske anlegg med tilhørende rombehandling og ter-
rengbearbeidelse. Premissene ble lagt til grunn
for prosjekteringen av anleggene og den oppføl-
gende prosjektgranskingen.
Det vises til kapittelet om utbygging.
Premissene for omgivelser og arkitektur ble
delt i tre nivåer
f Overordnede
f Generelle
f Lokale
Premissene la forholdene til rette for en nyskapende og djerv
videreføring av norsk arkitektur. Målet var å utvikle et arkitek-
tonisk uttrykk som skulle preges av massiv natursteinsforank-
ring til bakken og med tremateriale som omsluttende eller inn-
spent volumbeskyttende hud.
fase.
Premissforfatterne fulgte opp premissene i en gransknings-
T e m p o r æ r a r k i t e k t u r o g s c e n o g r a f i
Avdelingen med samme navn har hatt det faglige ansvar knyttet
til temaene arkitektur og scenografi ved planlegging og gjen-
nomføring av lekene.
Oppgaven favnet fra enkeltgjenstander til den helhetlige
utforming av steder og miljøer. Virkemidlene var alle typer
utstyr som ble tatt i bruk for å supplere og videreutvikle den
permanente bebyggelsen frem til et ferdig arrangement.
Eksempler på dette er telt, tribuner, møbler, provisorier og fest-
ivale elementer o.l. Hovedoppgaven var å gi arenaer og andre
OL-tilknyttede områder en særegen karakter og formuttrykk
basert på lekenes designprogram.
Det fremste arbeidsområdet var lekene slik de
fremsto gjennom fjernsynsbildet, dernest slik de
opplevdes av publikum og andre som var til stede.
Det ble lagt større vekt på utforming av arenaer
enn av områdene utenfor. Veien til arenaene og
mellom disse var også prioritert fremfor andre
områder som kunne hatt interesse. For å gjen-
nomføre oppgaven ble det arbeidet med å utvikle
generelle ordensprinsipper på alle nivåer. Det ble
prioritert mellom viktige og uviktige områder, det
som skulle synes og det som skulle være anonymt,
det enkle mot det kompliserte, det rimelige mot
det påkostede.
Størst vekt ble lagt på å gjennomføre avdeling-
ens egne prosjekter: festivale elementer som overordnet profile-
ring og identitetsmarkering. Informasjonsskilting i arenaene og
på vei til disse samt bruk av flagg i seremoniell sammenheng.
Her hadde avdelingen prosjekt- og budsjettansvar.
Det ble arbeidet for å få arkitekter, interiørarkitekter og
andre med relevant fagkunnskap inn som planleggere for en
rekke enkeltprosjekter. Et helt avgjørende tiltak var opprettel-
sen av et samlet prosjekteringskontor for faglig ledelse og koor-
dinering av denne planprosessen. Kontoret ble etablert ved års-
skiftet 92-93 innen seksjonen arenautrustning under faglig
ledelse fra design. Til sist ble det tatt initiativ til en rekke strate-
giske pilotprosjekter.
O v e r o r d n e t m å l s e t t i n g
For å oppnå et tilfredsstillende sluttprodukt var det nødvendig
å stille krav til summen av de elementer som ville komme til å
prege arenaene. De økonomiske rammene for lekene og arran-
gementets korte varighet ga klare begrensninger for hva som
kunne gjøres og hvor mange tiltak som kunne settes i verk.
Det ble prioritert å etablere noen grunnleggende

ordensprinsipper for arealdisponering, utforming av arenaer,
utforming av komponenter som møbler, telt o.l., samt for sam-
menstilling av disse.
O m r å d e r m e d p r e m i s s a n s v a r
Premisser var gitt for en rekke ulike temaer på forskjellige
måter. Det var gitt skriftlige retningslinjer med faglige målset-
ninger og krav til prosjekteringskompetanse for en del leveran-
ser av utstyr som telt, toiletter, møbler, etc.
Det var laget retningslinjer for prosjekteringsmetodikk og
kvalitetssikring av faglig arbeid. Kart ble utarbeidet for arena-
ene og viktige bygninger som som anga romsoner eller om-
råder med ulik prioritet. Prioriterte områder ble gitt spesiell
oppmerksomhet. I noen tilfeller var utrustning av disse om-
rådene gitt en høyere kostnadsramme enn andre områder.
Det ble gjennomført pilot- eller skisseprosjekter innen
enkelte temaer. Blant disse var OL-gardiner, OL-møblement,
kiosk til inngangspartier, utforming av Stampesletta som
seremoniområde, utforming av Olympiaparken i området opp til
h o p p b a k k e n, lyssetting av hoppbakken, utforming av alle inn-
gangspartier, resirkulerbare søppelbøtter, engangsbestikk til
matservering og utforming av scene til fakkelstafetten. Videre
var det laget skisseprosjekt for provisoriske publikumshaller,
illustrasjoner av norsk møbel-tradisjon med eksempler på gode
og rimelige samtidsmøbler, og eksempler på ulike former for
gjerdeutforming og gjerdetraséer som grunnlag for prosjekte-
ring.
Det viktigste tiltaket for å følge opp premissansvaret var
arbeidet for å få engasjert arkitekter, designere og interiørarki-
tekter til den fysiske utforming av en rekke enkeltprosjekter
som ble samlet innen arenautrustning. I alt ble det engasjert 12
arkitekter/interiørarkitekter og opprettet en faglig koordine-
ring mellom disse under avdelingens faglige ledelse. Dette ble
kalt Prosjekteringskontoret.
B e m a n n i n g o g g j e n n o m f ø r i n g
Avdelingen ble etablert som et prosjekt med en prosjektleder i
september ‘91. Bemanningen var tenkt å bestå av to personer
fra september ‘92, uten ytterligere økning. Høsten ‘92 ble pro-
sjektene oppgradert til en avdeling og en ekstra stilling ble
knyttet til produksjon og byggeledelse. Det øvrige arbeid ble
forutsatt utført av eksterne konsulenter. Fordi oppgaven i stor
grad dreide seg om innhenting av grunnlagsmateriale og koor-
dinering mellom ulike interesser, skulle bemanningen økes
ved å leie inn eksterne konsulenter som arbeidet i LOOCs loka-
ler. Bemanningen økte til tre i januar ‘93, fem fra mars ‘93 og
seks fra oktober samme år. Avdelingens planleggingsfase gikk

fra august til septem-
ber ‘93 over til å preges
stadig mer av produk-
sjon og montasje. Alle
planer forelå ferdig i
oktober/ november
‘93. Fra da var tilpas-
sing og supplering de viktigste elementene i plan-
arbeidet.
DAK-programmer og grafiske visualiseringer
av alle elementer ble bygd opp som viktige hjelpe-
midler.
Gjennomføringen av skilt og festivale elementer
forutsatte montasje på et sent tidspunkt på en rask
måte, både fordi planer ble endret og fordi mange av element-
ene skulle ha nyhetens og overraskelsens interesse.
F e s t i v a l e e l e m e n t e r
Festivale elementer ble benyttet først og fremst til å skape TV-
scenografi og dernest en opplevelse for publikum på arenaene.
En overordnet målsetning for de festivale elementene var å
skape et moderne norsk formspråk for et vinterarrangement.
Det fantes to typer festivale elementer, generelle og spesielle.
De generelle elementene besto av tekstilflater som kunne bru-
kes vertikalt eller horisontalt. Bannerne kunne monteres i spe-
sielle bærekonstruksjoner som også ble benyttet til skiltopp-
heng. Spesielle supplerende elementer hadde til formål å skape
variasjon i opplevelsen av det festivale programmet.
Bannere ble utviklet på grunnlag av grunnelementene i
designprogrammet og fremsto som fargerike duker med
emblemer, piktogrammer, krystallinske og ensfargede duker i
arrangementets hovedfarger. De festivale elementene ble utvik-
let for å være overordnede signaler, gjenkjennelige tegn som
kunne oppfattes og identifiseres med arrangementet.
De ulike bannere og farger ble gitt et menings-
innhold ved at eksempelvis blå og hvite farge-
kombinasjoner ble benyttet til formelle marke-
ringer som ulike IOC-arrangement og inngangs-
soner, mens eksempelvis magenta bannere med
hvite sportspiktogrammer ble knyttet til sportens
egne aktiviteter og fantes på konkurranseflatene,
start- og målstreker. Bannerne kunne stilles sam-
men til formelle samlende bilder som i inngangs-
portalene til de enkelte arenaer der piktogram-
mer av f.eks. en alpinist på lang avstand signali-
serte hvilke øvelser som fant sted. Mønstre og
former kunne også benyttes som ledemotiver
langs ganglinjer ved å lage rekkefølger av pikto-
grammer i ulik størrelse eller vekslende farger.
I alt ble det benyttet omlag 2000 vertikale bannere knyttet til
arrangementet. 80 % av disse ble brukt på arenaene. Det ble
anskaffet 4500 m trykket duk med ulike farger og emblemer i
horisontale formater. Disse ble i hovedsak brukt til avgrensning
av sportens konkurranseflater. Vant og støtputer i de fire ishal-
lene ble dekorert. Samlet langde var omlag 1300 m. Til sist ble
det anskaffet ca. 400 trykte flater med farge, mønstre og emble-
mer til bruk i inngangspartier, pressekonferanser, salgsboder,
venterom på flyplasser o.l.
B æ r e k o n s t r u k s j o n e n e
Fargerike bannere ble båret av grove tømmerkonstruksjoner.
Disse hadde hentet sitt forbilde fra skogen, skigardene og tøm-
merkonstruksjonene. På samme måte som de gamle grove
tømmerbygningene kunne ha en vakker støpul eller klokke-
tårn, har stokken sin kontrast i et stålelement, en kniv som ban-
nere henges opp i. Grunnelementene, banneret, stokken og
kniven ble variert til scener, gjerder, portaler, start og målmar-
keringer etc.

I alt ble det benyttet
600 bærestolper på are-
naene, 300 til s k i l t o g
300 til festivale elemen-
t e r. I tillegg ble det reist
12 portaler, tre scener
og fire møtepunkter.
Arenakommunene
og arrangementets
samarbeidspartnere
ble gitt anledning til å
benytte de festivale ele-
mentene til egen mar-
kering innen de ram-
mer som ble trukket opp i håndbok, seksjon festivale ele-
m e n t e r .
I s f l a t e r o g v a n t
Piktogrammer ble brukt aktivt til dekor på alle isflater.
Formen og omfanget ble tilpasset de enkelte øvelsers sær-
preg. Det samme gjaldt dekor for vants og støtputer til de fire is-
hallene, der mønster og fargebruk søkte å gi fjernsynsseeren en
forståelse for hvor på banen utøveren til enhver tid befant seg.
S p e s i e l l e e l e m e n t e r
Disse elementene skulle understreke spesielle kvaliteter ved
lyset eller stedet og skape variasjon og kontrast blant de festi-
vale elementene. Seierspaller av bre-is, figurer av lys, snømurer
langs veier, fargede mønstre av tau bundet opp i skogens trær,
spesielt utskårne dekorerte trekonstruksjoner og et stort ut-
hugget piktogram i skogen er eksempler på dette. Slike ele-
menter var få men store Prosjektet kom etterhvert til å inklude-
re alle typer seremonielt utstyr som paller for blomsterseremo-
nier og brett for overlevering av medaljer.
S k i l t
P r o s j e k t ø k o n o m i fe s t i v a l e
e l e m e n t e r
Budsjett for festivale elementer var opprinnelig
NOK 13842 000.
Midlene inkluderte prosjektering og drift av
prosjektet. Profileringen var i sin helhet knyttet til
arenaer og LOOCs egne arrangementer.
Budsjettposten ble sommeren ‘93 økt til NOK 15
882 000. Formålet med budsjettøkingen var å
muliggjøre en bredere profilering utenfor arran-
gementets arenaer.
Omfang av planer var fortløpende justert mot
budsjett.
Avdelingen for arkitektur og scenografi overtok ansvar for
informasjonsskilting høsten ‘91. Skilt ville på grunn av sitt
omfang og størrelse få vesentlig betydning for publikums opp-
levelse av arenaene, og skilt måtte sees i sammenheng med
festivale elementer og øvrig dekor.
Oppgaven ble løst i tre stadier. I første omgang ble det foku-
sert på å utvikle en enhetlig strategi for hvordan informasjon
skulle gis via skilt og rekkefølgen på informasjon på alle arena-
er. Dernest ble det lagt vekt på å koordinere interessene til de
mange ulike fagavdelinger som hadde delansvar for ulike sider
ved skilting. De viktigste var foruten informasjonsskilt, skilt for
sport, transport, markedsaktiviteter, sikkerhet, akkreditering
og billettsystemer.
Oppgavens neste fase var å prøve ut planleggingsmetodik-
ken gjennom skiltplaner for et par utvalgte arenaer under test-
arrangementer vinteren ‘92/’93, og ved ferdigstilling av to an-
legg. Et problem på denne tiden var at arenaene ikke hadde
planlagt et rimelig detaljeringsnivå for å kunne lage skiltplaner.

Parallelt med dette ble det utviklet en skiltdesign.
I likhet med de festivale elementene ble denne
bygd på det generelle designprogrammet.
Papp ble valgt som materiale for all provisorisk
skilting. Materialvalget skulle understreke lek-
enes miljøprofil og forenkle avfallsproblemet ved
demontering av skilt etter lekene. I tillegg var det
et mål å eksponere mangfoldet og kvaliteten i norsk trevaretek-
nologi. Aluminium ble valgt som materiale for permanent skil-
ting. Det ble valgt å benytte de samme bærekonstruksjoner for
skilt som for festivale elementer.
Konstruksjonene ble supplert med lett flyttbare konstruksjo-
ner og enkle opphengsmekanismer.
I alt ble det produsert omlag 18 000 ulike skilt av ulike forma-
ter. 70 % av disse hadde en midlertidig bruk. Foruten skilt ble
det foretatt en omfattende merking av utstyr, tribunefelt, sitte-
plasser o.l. Totalt omlag 70-80 000 merker.
B u d s j e t t r a m m e r s k i l t
Skiltbudsjettet ble revidert sommeren ‘93 på grunnlag av fore-
liggende prosjekter og beregninger. De faste budsjettposter ble
da samlet under avdelingens ledelse. Det samlede budsjett ble
på dette tidspunkt økt fra ca. NOK 9,8 millioner til ca. NOK 13
millioner.
flagglager.
F l a g g
For å kunne gi arenaene en fornuftig planløsning
og gi gode forslag til bruk av festivale elementer,
var det tidlig nødvendig å plassere flaggborger
for deltakernasjonene på de ulike arenaene.
Stenger og flagg ble standardisert for å gi et
enklest mulig vedlikehold og minst mulig
Alle nasjonsflagg ble heist i deltakerlandsby, arena for
åpnings- og avslutningsseremonier samt arena for seierssere-
moni. På sportsarenaene flagget man for deltakende nasjoner i
de enkelte øvelser. Støttearenaer som RTV, MPC, o.l. heiste
IOC og LOOC flagg. I alt ble det anskaffet 980 flagg for 67
deltakende nasjoner. Flagglager for seiersseremoniene ble
dimensjonert på grunnlag av statistikk over oppnådde resulta-
ter de siste årene. Det oppsto ingen problemer knyttet til
flaggbruk.
U t s t i l l i n g e n “ N o r s k O l y m p i s k D e s i g n ”
I samarbeide med Kunstindustrimuséet i Oslo arrangerte
LOOC utstillingen “Norsk Olympisk Design” fra 15. januar
1994 til 20. mars samme år.
Foruten å dokumentere prosessen med utviklingen av design-
programmet og resultatene av identitetsskaping, visuell profile-
ring og kommersiell anvendelse av lekenes designprogram,
skulle utstillingen også ha som hensikt å skape diskusjon om
designfagenes betydning for norsk industri og tjenesteytende
næringer.

P R - a v d e l i n g e n
O r g a n i s e r i n g o g
p e r s o n e l l
PR-avdelingen ble opprettet som sel-
vstendig enhet innen LOOC vinte-
ren 1992. Tidligere var virksomhe-
ten definert under samfunnskon-
takt. Avdelingen besto av en avde-
lingsleder og to konsulenter. I tillegg ble medarbeidere
tilknyttet på prosjektbasis etter behov. Avdelingen lå under
området PR/Profilering og rapporterte direkte til direktør.
A n s v a r s o m r å d e r o g m å l s e t t i n g e r
Avdelingen delte opp sin virksomhet i tre strategiske kategori-
er. Disse ble inndelt etter hvor stort ansvar avdelingen hadde
for de ulike prosjektene. Nivå en gjaldt prosjekter og aktiviteter
vi selv var ansvarlige for. På nivå to deltok vi med en av våre
samarbeidspartnere ved gjennomføringen av aktiviteten. På
nivå tre var vi med som en passiv partner, gjerne i form av PR-
materiell eller lignende.
Hovedmålet med LOOCs PR-virksomhet var å formidle et
olympisk budskap med utgangspunkt i LOOCs overordnete
mål og visjoner. Dette gjaldt sportslige, såvel som nasjonale og
internasjonale målsettinger.
Strategien var å utnytte eksisterende PR-kanaler for gjen-
nom disse å nå ut til viktige målgrupper med vårt budskap.
Disse kanalene – eller samarbeidspartnerne – var både kom-
mersielle partnere/sponsorer og mer institusjonelle partnere
tilknyttet det offentlige.
Denne strategien ble valgt for å utnytte ressursene på en
best mulig måte.
P r o s j e k t e r
“ G u l l k l u b b e n ” / ” O L - a m b a s s a d ø r e r ”
Høsten 1991 ble samtlige norske nålevende olympiske gullvin-
nere utnevnt til “OL-ambassadører” for Lillehammer-lekene.
Senere ble disse flittig benyttet i ulike profileringsfremstøt,
både i LOOCs regi, og sammen med våre samarbeidspartnere.
Dette var et populært tiltak. Gamle idrettsstjerner har fremde-
les høy oppmerksomhetsverdi i Norge.

Under selve vinterlekene var 40 OL-ambassadører i virksomhet
med ulike funksjoner. De mest synlige oppgavene ble gjennom-
ført på arenaene før konkurransene, eller i pausene – dette
skjedde ofte i form av show og intervjuer. I tillegg var ambassa-
dørene tilgjengelige for media, i første rekke for NRK som
vertskringkaster.
Under samtlige seiersseremonier under lekene var en “OL-
ambassadør” med som medaljebærer. Disse ble presentert
under stor jubel fra publikum.
“ F o l k i f o r m t i l O L ” ( F I F O L )
LOOC gikk inn i et prosjekt sammen med Norges
Idrettsforbund, Sosialdepartementet og Kulturdepartementet
som hadde til hensikt å bruke lekene som motivasjonsfaktor for
å få flest mulig nordmenn i bedre fysisk form.
Ulike aktiviteter ble satt i gang. En årlig “Folk i Form til OL-
dag” hadde en oppslutning på rundt 250 000 nordmenn.
Denne folkebevegelsen samarbeidet også med den nasjonale
fakkelstafetten, hvor målet var å utnytte arrangementet til å
aktivisere flest mulig.
All kontakt og oppfølging av dette prosjektet lå hos PR-
avdelingen.
O l y m p i c D a y R u n
Avdelingen hadde ansvar for all kontakt og oppfølging av avta-
len LOOC hadde med arrangørene av mosjonsløpet Olympic
Day Run.
Hvert år samlet løpet over 10 000
løpere til dyst i Lillehammer, og det
ble etter hvert en av landets mest
populære massemønstringer.
O l y m p i s k e l e k e r p å h j e m m e b a n e
Sammen med Norges Idrettsforbund, NRK, Norges Olympiske
Komité, og regionale skolemyndigheter tok LOOC initiativet til
et undervisningsprosjekt for hele den norske skolen. Tema var
de olympiske vinterleker, og dette ble utnyttet i ulike faglige
sammenhengen.
Rundt 750 000 elever i alderen seks til 19 år stiftet på denne
måten bekjentskap med den olympiske bevegelse og
Lillehammer-lekene.
NRK hadde, i tillegg til det trykte materialet som ble sendt
gratis til alle norske skoler, også produsert 10 TV-programmer
som ble sendt høsten 1993 og fram til lekene begynte.
Prosjektet ble lansert i januar 1993.
O f f i s i e l l e å p n i n g e r a v a n l e g g e n e
PR-avdelingen hadde ansvar for å koordinere samtlige åpning-
er av de olympiske anleggene i tidsrommet mars 1992 til okto-
ber 1993. Ulike interne og eksterne samarbeidspartnere ble
trukket inn i prosjektene. Oppmerksomheten og PR-verdien
var stor ved de aller fleste åpningene.
E k s t e r n e u t s t i l l i n g e r
PR-avdelingen hadde ansvar for å koordinere all ekstern utstil-
lings- og messevirksomhet. Det mest synlige nasjonale pro-
sjektet var i Oslo ved Norges Informasjonssenter.
Sommeren 1993 var 500 000 mennesker innom denne utstil-
lingen.
Likeledes ble Lillehammer-lekene synliggjort i IOC-pavil-
jongen under verdensutstillingen i Sevilla 1992, og den noe
mindre utstillingen i Korea i 1993, hvor vi samarbeidet med
Norges Eksportråd.
Vi deltok på rundt 10 ulike reiselivsmesser og -utstillinger,
ofte sammen med våre regionale samarbeidspartnere Troll-
Park eller Oppland Reiseliv.

V i n t e r l e k e n e i A l b e r t v i l l e 1 9 9 2
Under vinterlekene i Albertville var PR ansvarlig for koordine-
ringen av en stor markering av Norge og Lillehammer.
Åtte av våre OL-ambassadører var i tillegg med til Albertville.
De hadde alle vunnet gull i Grenoble 1968.
L i l l e h a m m e r O l y m p i c A i d
Sommeren 1992 startet LOOC i samarbeid med Lillehammer
kommune en spontan aksjon for å hjelpe Sarajevo i det tidligere
Jugoslavia. PR-avdelingen ivaretok LOOCs interesser og ansva-
ret for prosjektet, som ble kjent både i Norge og i utlandet.
Denne aksjonen samlet da inn totalt NOK 25 millioner kro-
ner. Røde Kors forvaltet midlene. Senere, i 1993, ble aksjonen
utvidet ved at samtlige norske bistandsorganisasjoner ble til-
knyttet. Ulike globale bistandsprosjekter ble øremerket for det
som skulle bli videreføringen av Lillehammer Olympic Aid. Den
19. desember 1993 var det bl.a. en egen aksjonsdag med blant
annet en innsamlingsaksjon som gikk fra dør til dør.
Under selve arrangementet ble Lillehammer Olympic Aid til-
delt mye positiv oppmerksomhet. Blant annet donerte trippel
olympisk gullmedaljevinner Johann Olav Koss sin olympiske
bonus på NOK 225 000 til aksjonen. Denne humanitære hand-
lingen utløste et nasjonalt og internasjonalt skred av oppmerk-
somhet og støtte. Totalt innbrakte Lillehammer Olympic Aid
prosjektet NOK 66 millioner.
Vi håper nå at nye olympiske arrangørbyer overtar dette
arbeidet.
U t e n l a n d s p r o f i l e r i n g
I perioden før lekene hadde avdelingen ansvaret for, eller del-
tok ved ulike profileringsframstøt i utlandet. Blant annet var
avdelingen med på gjennomføringen av kulturarrangementet
Vinterlandfestivalen, med arrangementer i Atlanta, Tokyo,
Barcelona og München.
N o r g e s l a g e t
LOOC tok i 1991 initiativ til et profileringssamarbeid med
Utenriksdepartement, Norges Eksportråd og NORTRA. Denne
gruppen ble kalt Norgeslaget, og i fellesskap gjennomførte vi
en rekke profileringsprosjekter i utlandet.
Et eksempel på dette samarbeidet er US Olympic Tour som
ble gjennomført i oktober 1993, hvor LOOCs President
Gerhard Heiberg var med. En rekke byer i USA fikk besøk av
den olympiske delegasjonen fra Lillehammer og Norge.
For øvrig gjennomførte Norgeslaget en rekke profilerings-
prosjekter. Blant annet messer, mediepresentasjoner, presse-
konferanser og kongresser.

D e n i n t e r n a s j o n a l e f a k k e l s t a f e t t e n
T e n n i n g a v d e n o f f i s i e l l e o l y m p i s k e i l d
Den offisielle olympiske ild ble tent under en høytidelig sere-
moni ved Hera tempelet i byen Olympia i Hellas 16. januar 1994.
I løpet av vel tre uker besøkte ilden byene Stuttgart,
Ludwigsburg, Esslingen, Karlsrühe, Düsseldorf, Winterberg,
Herne, Essen, Dortmund, Duisburg, Grefrath og Hamburg, for-
uten de nordiske hovedstedene København, Helsingfors og
Stockholm. OL-ilden kom til Oslo 11. februar, og ble dagen
etter brakt til åpningsseremonien for De XVII olympiske vinter-
leker på Lillehammer.
G j e n n o m f ø r i n g a v s t a f e t t e n
På hvert sted OL-ilden besøkte var det etablert lokale vertskaps-
komitéer bestående av representanter fra den nasjonale olym-
piske komité, idrettens organisasjoner, byen og delstatens myn-
digheter og Norgeslaget. Vertskapskomitéene organiserte det
rent praktiske med gjennomføring av stafetten og seremoniene
ved ankomst.
Det ble også lagt vekt på idrettens rolle ved at OL-ilden ble
trukket inn i flere idrettsarrangementer. Idéen med lokale vert-
skapskomitéer ga deltakerne eierinteresse i prosjektet.
Oppslutningen omkring arrangementene profilerte ikke bare
Lillehammer og Norge på en positiv måte, men også den olym-
piske bevegelse i sin helhet. Mer enn 6000 personer var på en
eller annen måte engasjert med fakkelstafetten enten i forbere-
delsesfasen eller under gjennomføringen.
Flere av deltakerne i fakkelstafettene var tidligere olympiske
medaljevinnere. I hovedsak var det idretten som sørget for å
bringe ilden fram mot målet.
Om lag 25 fjernsynsstasjoner, 150 aviser og 25 radiostasjoner,
brakte nyheter og reportasjer fra fakkelarrangementene i
Europa. Mer enn 20 millioner seere, lyttere og lesere fulgte OL-
ildens ferd gjennom Tyskland, Danmark, Finland og Sverige.
Ilden ble fraktet via fly, helikopter, båt, tog, bil, hest, kano,
sykkel, flere hundre løpere, og for første gang i den olympiske
bevegelses historie skjedde en veksling via fallskjermhoppere
over byen Grefrath i Tyskland. Totalt tilbakela OL-ilden
6000km fra Olympia til Lillehammer. Statoil ble engasjert for å
bistå LOOC med å holde liv i flammen fra Hellas til Norge.
Transporten av den offisielle olympiske ild gikk uten proble-
mer, og flammen ble også holdt i live under flyreisene.
Det ble opprettet flammedepoter i Athen og København med
ekstraflammer i tilfelle noe skulle skje underveis. Heldigvis ble
det ikke bruk for disse. OL-ilden ble transportert til
Lillehammer uten noen form for uhell.
H.K.H Kronprins Frederik av Danmark førte fakkelen gjennom København.

P r o s j e k t “ l e v e n d e m a s k o t e r ”
I 1992 hadde vi et forprosjekt “lev-
ende maskoter”. Prosjektet ble først
presentert for skoleverket og deret-
ter ble invitasjon sendt ut til alle
Lillehammers fjerdeklassinger.
Halvparten av barna, 140 stykker,
søkte om å bli Kristin eller Håkon.
Listene ble gjennomgått i samarbeid med klasseforstanderne,
og av disse ble 25 barn kalt inn til intervju.
Tre par ble valgt ut til å være maskoter i 1992. Parene ble delt
inn slik:
f Et Albertville-par (var bl.a. med under avslutningsseremo-
nien i Albertville)
f Et vinterpar (oppgaver bl.a. under Holmenkollens 100-års-
jubileum)
f Et sommerpar (m/bl.a. FIFOL-dagen, Gullvinnersamling i
Bø i Telemark)
Konklusjonene etter det første året var at alderstrinnet fungerte
godt. De var fremdeles barn samtidig som de var selvstendige.
H o v e d p r o s j e k t “ l e v e n d e m a s k o t e r ”
I samarbeid med VG foretok vi senere utvelgelse av maskoter
fra hele landet.
VG lagde en maskotavis som ble sendt alle grunnskoler i
Norge der samtlige 51 000 fjerdeklassinger ble oppfordret til å
søke.
LOOC trengte åtte par fordelt etter geografiske regioner.
Omkring 10 000 søknader kom inn. Av disse ble 240 trukket
ut ved tilfeldig loddtrekning.
Juryen besto av representanter fra VG, skoleverket lokalt og
LOOC (seks jurymedlemmer). Barna ble testet i miljø-
spørsmål, rollespill, personlig fremtreden m.v.
Kriteriene som ble lagt til grunn i utvelgelsen var:
f Sjarm
f Utadvendthet
f Sikkerhet, trygghet
f Tåle mediapress
f Kunne stå på ski

S t r a t e g i f o r b r u k a v m a s k o t e n e
Parene skulle hele tiden fungere som regionspar. Kristin og
Håkon skulle alltid opptre som par, aldri enkeltvis. Maskotene
skulle være eksklusive, hvilket ville si at det kun skulle opptre
ett par på ett sted samtidig.
Ved engasjement skulle all kontakt gå via prosjektleder. De
skulle aldri brukes kommersielt, og skulle ha en fornuftig rolle
tilpasset alderstrinnet. De som brukte maskotene måtte sørge
for å bære kostnadene for dem samt en ledsager i forbindelse
med reise, opphold og diett. Ledsager var enten en av forel-
drene eller en representant fra maskotprosjektets støtteapparat.
S a m a r b e i d s p a r t n e r
Det ble inngått en samarbeidsavtale med NSB som ga NSB til-
latelse til å bruke maskotene i sine miljøaktiviteter. Det ble
utarbeidet en aktivitetsplan fra NSBs side som ble tilpasset i
LOOCs aktivitetsplan.
O p p g a v e r f ø r l e k e n e
Samtlige maskotpar hadde mange oppgaver i tiden før vinter-
lekene, som:
f Nasjonal fakkelstafett
f Skolebesøk
f Internasjonal fakkelstafett
f Olympic Aid-arrangement
f Skogplanting
f NRKs underholdningsprogram
I tillegg ga de mange intervjuer til presse i inn- og utland.
O p p g a v e r u n d e r l e k e n e
Maskotene ble delt i to grupper under vinterlekene. Fire par
hadde oppgaver første uken. Hvert par besøkte en sportsarena
hver dag og hadde fortrinnsvis roller i forkant av konkurransene.
Av øvrige oppgaver kan nevnes:
f Blomsterseremonier
f Utdeling av blomster under oppvisning kunstløp
f Deltakelse i medaljeseremoniene
f Deltakelse i åpnings- og avslutningsseremoniene
f Deltakelse i arrangement i regi av LOOCs samarbeids-
partnere
f Daglige intervjuer i nasjonale og internasjonale media
S t ø t t e a p p a r a t
Fire lærere fra OL-regionen ble plukket ut til å følge maskotene
døgnet rundt under vinterlekene. Disse ble trukket inn i plan-
leggingen av maskotskolen,de var med under gjennomføringen
og var ellers ledsagere i forbindelse med andre arrangement.
Maskotene fikk antrekk på lik linje med de øvrige frivillige.
B u d s j e t t
Budsjettet var på NOK 1 million hvorav 500 000 var støtte fra
samarbeidspartnere.
M e d i a
Media, spesielt lokalt, viste stor interesse. I tillegg var det både
før og under arrangementet svært stor pågang av internasjo-
nale media, spesielt fordi LOOC var første arrangør som brukte
barn som maskoter.

D e n o f f i s i e l l e O L - f i l m e n
Arbeidet med den offisielle OL-filmen startet høsten 1991.En
forstudie av tidligere arrangørers OL-filmer la grunnlaget for
valg av produsent. Konklusjonen var at LOOC var best tjent
med en produsent som hadde olympisk erfaring, og mulighet til
verdensomspennende distribusjon av sluttproduktet. Filmen
skulle også totalfinaniseres av produsenten.
LOOC valgte Cappy Production Inc. med Bud Greenspan
som regissør for filmen. Det ble lagt spesielle premisser for
filmen, som f.eks. at Cappy Production skulle inngå et samar-
beide (co-production) med et norsk produksjonsselskap.
Nordic Screen Development ble valgt, og staben skulle bestå av
90 % norske filmarbeidere, norsk musikk og alt filmutstyret
skulle leies i Norge. LOOC hadde en prosjektleder som har
fulgte filmen fra start til ferdig produkt.
Filmteamet var på plass i Lillehammer to uker før lekene star-
tet. Før dette hadde et team fulgt fakkelstafetten rundt i landet.
Totalt talte teamet 65 personer, 13 kamerateam (16 mm) som til
sammen filmet 100 000 meter film som skulle klippes ned til fire
versjoner: kino-, TV-, Betal TV- og hjemmevideo-versjon på
lengder mellom 90 og 180 minutter.
I ettertid er det funnet at enkelte ting kunne vært løst på en
bedre måte. Filmen burde vært laget på Super 16 mm for bedre
mulighet til blow-up til 35 mm kinofilm. Kameraposisjoner må
velges ut i samarbeid med TV-rettighetshaveren samtidig som
TV setter ut sine posisjoner. Akkrediteringen må ikke være
SOL (sponsor), men RTV eller Organisasjonskomité, og alle
kamerateam bør ha nødvendig armbind/sikkerhetstegn før
lekene starter. Staben må ha RTV parkering på alle arenaer,
samt åpnings- og avslutningsseremoniene. OL-filmen bør ha
produksjonskontorer i RTV senteret.

L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e I n f o r m a s j o n s s e n t e r
Lillehammer Olympiske Informasjonssenter (LOI) ble etablert
som et samarbeidsprosjekt mellom LOOC, Lillehammer kom-
mune, Oppland fylkeskommune, Oppland Reiseliv A/L, Lille-
hammer Olympiske Anlegg (LOA) og Etterbruks- og
utviklingskomitéen (EBUK) ifølge avtale av 25.04.1990.
Senterets formål var å bistå partene i deres behov for infor-
masjonsformidling og dokumentasjon i tilknytning til aktiviteter
i byen og distriktet, som direkte eller indirekte var en følge av
arbeidet med de olympiske vinterleker i 1994.
Senterets fase I (ca. 400 m 2 ) ble åpnet 7. juli 1990 med resep-
sjon, multivisjonssal, utstilling (inneholdende søkerfasen og
informasjon om planer for olympiske anlegg) samt kontorfasili-
teter i “Bryggeriet” på Lillehammer.
Senteret hadde til slutt et areal på ca. 1900 m 2 med følgende
tilbud/funksjoner:
B e s ø k s t j e n e s t e
LOIs besøkstjeneste besto av svartjeneste pr. telefon og brev
samt ved personlige henvendelser. Fra juni ‘93 ble telefonfore-
spørsler overført fra LOI til LOOCs kundeservice (manuell
svartelefon) for å avlaste LOI i forhold til økende besøkstall.
LOI mottok i perioden 7. juli 1990 til 13.mars 1993, 960 000
besøkende.
1990 ...........juli-aug ..................7020
sept-des..................9030
juli-des ................16 050
1991............jan-mai................19 600
juni-aug...............50 920
sept-des...............43 700
Totalt: Antall omvisninger:
jan-des...............114 220........................593
1992............jan-mai ...............73 260
juni-aug ............128 760
sept-des ................76 360
jan-des ................278 380.....................1085
1993............jan-mai ................108 680
juni-aug ..............192 400
sept-des ..............102 640
jan-des ................403 720.....................1487
1994............jan-mars ..............147 210 .........................12
Det ble ukentlig gitt fra 15 til 65 omvisninger med informasjon
om lekene på norsk, engelsk, fransk, tysk og japansk.
De besøkende representerte mellom 10 og 30 ulike nasjoner
pr. uke.
S a l g a v s o u v e n i r a r t i k l e r
LOI sto for salg av LOOCs offisielle souvenirartikler fra åpning
og frem til våren 1992. På grunn av økende vareutvalg og salg,
samt manglende fasiliteter og ressurser, ble salget overført til
egen butikk “Fakkelmannen”, som omsatte for ca. NOK 34 mil-
lioner.
P e d a g o g i s k t i l b u d
Fra våren 1991 tilbød LOI et eget pedagogisk opplegg for 1. til
9. klasse, basert på besøk i senteret. Opplegget ble utarbeidet
av Pedagogisk Senter på Lillehammer og var opptakten til
regionalt og nasjonalt opplegg i regi av LOOC og Pedagogisk
Senter.
P e r m a n e n t e u t s t i l l i n g e r
LOIs permanente utstillinger har dekket følgende temaer:
f Olympisk historikk (nasjonalt/internasjonalt)
f Lillehammer ’94 (arenaer og anlegg, kultur, idrett, miljø,
design, samarbeidspartnere/sponsorer, billett og trans-
port/kommunikasjon)
f Paralympics.

Det ble årlig (den 12.02.) foretatt en hovedoppdatering av en
eller flere utstillinger ihht. utarbeidet markedsplan. Utvidelser/
oppdateringer ble dekket over LOIs budsjetter, men med sam-
arbeidspartnere som kostnadsdelere.
D o k u m e n t a s j o n s s e n t e r /
T e m p o r æ r u t s t i l l i n g
LOOCs dokumentasjonssenter ble etablert og åpnet sammen
med L O Is fase II (12.02.91). På grunn av intern omorganisering
ble senteret flyttet for bedre å kunne betjene interne målgrupper.
Fra april ‘92 ble arealet (om lag 140 m 2 ) benyttet til temporære
utstillinger over olympisk relaterte temaer. Utstillingene hadde
omtrent en måneds varighet, med unntak av sommerutstilling-
ene som dekket hele turistsesongen (juni til august).
M u l t i v i s j o n s p r o g r a m
Et multivisjonsprogram, formidlet via åtte diasfremvisere, var et
populært innslag i senteret.
Programmet hadde en varighet på rundt 15 min. og ble vist
på norsk, engelsk, fransk og tysk. Programmet gjennomgikk
årlige oppdateringer, og formidlet informasjon om Lillehammer
’94 samt ønsket velkommen til idretts- og folkefest.
Multivisjonsprogrammet ble vist løpende fra åpningen av LOI
(i egen avdeling m/30 sitteplasser), totalt 14 760 ganger (pr.
13.03.94). Fra 1993 har en oppdatert versjon av et tidligere pro-
gram også vært vist for bussgrupper i presentasjonsrommet.
P r e s e n t a s j o n s r o m
Presentasjonsrommets hovedfunksjon var foredrag/oriente-
ringer om lekene og relaterte temaer.
Tekniske installasjoner som videokanon (videospiller/TV-
overføringer), to diasfremvisere m/fjernstyring, overhead,
white-board, flip-over, fjernstyring av lys/lyd var tilgjengelig.
Rommet hadde 60 sitteplasser.
I tillegg til forannevnte funksjon ble rommet benyttet til pres-
sekonferanser, samt profileringer i forbindelse med spesielle
matuker i Det Olympiske Spiskammer.
D e t O l y m p i s k e S p i s k a m m e r
Våren 1991 ble det inngått en avtale med Landbrukets OL-
utvalg (LOLU) angående drift av LOIs kafè Det Olympiske
Spiskammer.
Målet var å profilere norsk tradisjonsrik mat overfor et inter-
nasjonalt publikum.
Ulike områder i landet ble invitert til profileringsuker.
Tiltakene, samt norsk mattradisjon, har fått stor oppmerk-
somhet og dannet grunnlaget for flere større prosjekter i regi
av norsk landbruk.
Det Olympiske Spiskammer sto bl.a. for servering av om lag
1200 måltider i Næringslivssenteret under lekene.
N æ r i n g s l i v s s e n t e r e t
Senteret (NLS) ble etablert av Norges Eksportråd, Statoil, Aker
og NHO Innlandsutvikling i samarbeide med LOOC, i lokaler
som grenset til LOI. LOOC var driftsansvarlig for senteret gjen-
nom LOI. Senterets funksjon var i hovedsak kontaktskapende
virksomhet samt vertsfunksjon i forbindelse med næringslivs-
besøk og arrangementer i senteret. Dette ble ivaretatt gjennom
personlig kontakt, samt gjennom ca. 600 m 2 etablerte utstilling-
er. Utstillingene ble delt i en nasjonal del som profilerte Norge
som “off-shore nasjon”, og en regional del som presenterte 19
bedrifter fra OL-fylkene Hedmark og Oppland. Det ble vist tre
ulike videosnutter/time.
Totalt var Næringslivssenteret besøkt av om lag 488 000
gjester. Det ble holdt rundt 300 arrangementer før vinterlekene
og servert ca. 1200 måltider til offisielle gjester under lekene.

I n f o r m a s j o n s b o d e r u n d e r l e k e n e
Ansvaret for planlegging og drift av informasjonsbodene ble til-
lagt LOI. Målet med virksomheten var å planlegge og gjennom-
føre informasjonsvirksomhet i boder tilknyttet idrettsarenaene
under lekene som sikret publium korrekt, tilstrekkelig og for-
ståelig informasjon til rett tid.
I tillegg til totalt 13 arenaboder hadde LOI ansvar for oppbyg-
ging og bemanning av OL-informasjonen på Norges
Informasjonssenter på Vestbanen (NIS).
LOI.
Fagansvar for respektive infoboder var fordelt blant ansatte i
Bemanningens oppgaver besto hovedsakelig av å:
f Besvare henvendelser fra publikum både inne i og utenfor
arenaen
f Distribuere informasjonsmateriell om Lillehammer-lekene
og arenakommunene
f Informere om og delta i billettsalg
f Fylle en vertskapsrolle for lokalsamfunnet.
Under gjennomføringen av lekene rapporterte infobodene til
VMC på den respektive arena (Venue Media Centre).
P e r s o n e l l
LOI var bemannet med følgende funksjoner:
En daglig leder, en besøkskonsulent, fire informasjonsmed-
arbeidere samt en konsulent ansatt for daglig drift av
Næringslivssenteret.
Fra nyttår 1991 ble det etablert et fast samarbeide med OL-
klassen på Lillehammer Videregående Skole som ukentlig
hadde turnus i LOI. Øvrig personell var hospitanter, utplasserte
elever samt sommervikarer.
Totalt antall funksjonærer i LOI/NLS/Infoboder (inkludert
fast bemanning) var under lekene 39 personer. I tillegg funger-
te 10 personer i sambruk med OL-telefonen. Funksjonærene
ble rekruttert i samarbeid med arenakommunene, for å sikre
etterbruk av kompetanse. Det ble også lagt utstrakt vekt på
sambruk mellom LOI og infobodene på arenaene samt med
andre avdelinger/arenaer.
O p p l æ r i n g / h j e l p e m i d l e r
Personalet hadde følgende opplæring:
f Grunnopplæring gjennom LOOC
f Fag- og serviceopplæring gjennom LOI
f Praksis-opplæring i LOI.
Til sammen ble det avholdt 11 samlinger med hele eller
deler av personalet/funksjonærene.
E t t e r b r u k a v L O I
LOI overtas av Lillehammer Olympiske Opplevelssessenter
(LOOS) etter lekenes slutt. LOOS vil etablere en ny attraksjon
som dokumenterer lekene på en ny og spennende måte.
Opplevelsessenteret åpnet 01.07.94.