Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

hive.no

Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

Nanopartikler – Håndtering av eksponering i arbeidsmiljøet

3.2 Internasjonale forslag og EU sin arbeidsdefinisjon

Internasjonale organisasjoner har kommet med flere forslag til definisjoner av

nanomaterialer, og disse har en stor grad av overensstemmelse og harmonisering.

Forslagene og utkastene fra de mest anerkjente internasjonale organisasjonene tar

utgangspunkt i størrelse som klassifiseringsparameter, og nanomaterialer forsøkes å

klassifiseres som objekter med en øvre grense på 100 nm og en nedre grense på 1

nm [19-21].

Den øvre grensen på 100 nm tar utgangspunkt i den fysiske størrelsen og vil

omfatte de fleste kunstig fremstilte nanomaterialer. Derimot vil sammensatte

strukturer og resultater av agglomerering danne objekter og strukturer som vil

være av en høyere størrelsesorden enn foreslått grense på 100 nm. Hvis også slike

objekter skal inngå i definisjonen, det være seg om disse objektene produseres med

et formål eller er et resultat av en produksjonsprosess, kan det vurderes å øke

denne øvre grensen. I miljøer innenfor farmasøytisk industri har en øvre grense på

1000 nm blitt foreslått [17].

Analogt er problemstillingen også ved valg av den nedre grensen. Ved 1 nm er det

en uklar grense mellom nanogrupperinger og molekylære strukturer, siden dette er

et overgangsområde. Rundt 1 nm vil være en begrepsmessig uoverensstemmelse

med tanke på om objekter i denne størrelsen skal være nanoobjekter eller mer

molekylære hybridstrukturer [22].

EU-kommisjonen arbeidet i 2010 med å komme frem til anbefalinger av termen

nanomaterialer [23]. Bakgrunnen var det faktum at nanomaterialer ikke spesifikt

ble omfattet under lovreguleringer i EU. På generelt grunnlag foreslo kommisjonen

at definisjonen må omfatte alle typer nanomaterialer, både formålstilvirkede

(engineered) og de som oppstår under bearbeiding av disse. Noen av

problemstillingene var også grensesettinger. Noen av scenarioene som kunne oppstå

ved en for ensporet definisjon var at visse materialer kunne bli ekskludert fra

definisjonen, mens fremtidig forskning vil kunne vise at disse burde vært inkludert.

På nåværende tidspunkt har EU-kommisjonen utarbeidet et utkast til en

arbeidsdefinisjon av nanomaterialer [24]. Ifølge denne kan et stoff klassifiseres som

nanomateriale hvis det oppfyller ett av disse kriteriene:

21

More magazines by this user
Similar magazines