Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

hive.no

Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

Nanopartikler – Håndtering av eksponering i arbeidsmiljøet

De mest kjente metodene for å tilvirke nanomaterialer er litografiske prosesser,

kjemiske fasedeponeringer (CVD), fysiske fasedeponeringer (PVD), forskjellige

plasmateknikker og SOL-GEL prosessering. Teknikkene har alle sine fordeler og

ulemper. Renhet på sluttprodukt, kontroll av prosessen og økonomiske hensyn vil

være med på bestemme tilvirkningsmetoder som blir benyttet av de ulike

produsentene.

4.3 Noen applikasjoner

Introduksjon av nanomaterialer kan gjøre bulk produkter sterkere, lettere, renere,

billigere å produsere og mer fleksible til individuelle tilpasninger. Dette gjelder

både vanlige konsumentprodukter og de som blir brukt til industrielle formål.

Materialer vil få disse forbedringene ved at nanomaterialer blir tilsatt, eller innbakt

som komposittbestandeler, i allerede eksisterende bulk materialer.

Listen over sluttprodukter av nanomaterialer er stadig økende, og omfatter stadig

flere produkttyper og bransjer. En grafisk fremstilling av antall

konsumentprodukter på markedet, inndelt etter produktgruppe, vises i Figur 6.

Slik det forekommer av figuren, er omtrent en tredjedel av disse produktene i helse

og velpleiebransjen. Underkategorier der er personlig hudpleie, kosmetikk og

sportsutstyr. Titandioksid og sinkoksid blir hyppig brukt fordi disse absorberer

ultrafiolette strålinger og lar vanlig lys slippe igjennom. Det er også hyppigere

bruk av andre nanomaterialer direkte som tilsetningsstoffer. Siden disse påføres

rett på kroppen, er analyser av helseeffekter ganske relevant [38].

Noen nanomaterialer har vært i bruk ganske lenge. Carbon black har blitt brukt til

forsterkning av bildekk siden begynnelsen av 1900 tallet [39]. Silisiumdioksid,

titandioksid og sinkoksid har også vært tilgjengelige som nanomaterialer en stund,

og alle disse blir produsert i høye volumer og brukt i ulike produktserier.

Karbon nanorør (CNT) er et relativt nytt nanomateriale som er interessant både

historisk og når det gjelder applikasjon. En japansk forsker skal ha fått æren av

oppdagelsen på 1990 tallet, selv om CNT også er rapportert oppdaget av en

russisk forsker på 1950 tallet [40]. Dette er grafenlag som er rullet sammen til rør,

der diameteren er mellom 2-100 nm. Lengden kan være opptil flere mikrometer

32

More magazines by this user
Similar magazines