Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

Nanopartikler – Håndtering av eksponering i arbeidsmiljøet
5. Helserisiko
Helserisiko for et stoff vil være en funksjon av både stoffets iboende egenskaper og
eksponeringsgrad. Et stoff kan ha iboende skadeevne, altså være helsefarlig, men
helserisikoen kan være tilnærmet lik null, dersom eksponeringen ikke er
betydningsfull. Dette kan være ved tilfeller der et potensielt helsefarlig stoff blir
prosessert i hermetisk lukkede systemer, der sannsynligheten for at stoff eller
materiale unnslipper i arbeidsatomsfæren er minimal.
Den mest betydelige faktoren for eksponering i arbeidsmiljøet vil være når
nanomaterialer frigjøres i arbeidsatmosfæren. Dette kan forekomme før, under og
etter en tilvirkningsprosess. Typiske scenarioer der eksponering kan forekomme vil
være rengjøring av maskiner, pakking av produkter, og også under selve
prosesseringen. Dette vil igjen være avhengig av metode og maskinpark som blir
brukt.
Noen av utfordringene knyttet til problemstillingen er at det bare finnes
vitenskaplige studier som dokumenterer helseeffekter av noen nanomaterialer i
dyreforsøk. Det arbeides i dag med kvalitetssikring av toksikologiske effekter i
testsystemer for nanomaterialer [44]. Samtidig overvåkes arbeidstakere med hensyn
til mulige skadevirkninger.
Siden det ikke foreligger noen data på langtidseksponering av nanomaterialer blant
arbeidstakere, finnes det intet epidemiologisk grunnlag for toksiske analyser. Derfor
bør in vivo og in vitro studier benyttes. Studier in vivo bør gjøres over en langtids
varighet, for også å omfavne nanomaterialer som ikke løser seg lett opp i biologiske
systemer, nettopp for å avgjøre kroniske virkninger. Kreft er påvist i dyreforsøk,
etter eksponering for spesielle former for karbon nanorør, da med
langtidseksponering [45], [46]. For å anskaffe mer data om helseeffekter, anbefales
derfor flere in vivo studier med langtidseksponering.
38