Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

hive.no

Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

Nanopartikler – Håndtering av eksponering i arbeidsmiljøet

overflatekjemi [66]. Eksperimentene har også påvist at toksisiteten til visse

nanopartikler øker med nedskalering, i forhold til samme type større partikler. For

både nye, og eksisterende nanomaterialer, finnes det ingen tilgjengelige data på

standardiserte klassifiseringer og nivåer som har innvirkning på helseeffekter [67].

Metodene og parametre som skal brukes for å kvantifisere eksponeringsgraden bør

også være materialspesifikke, for å imøtekomme nanomaterialers mangfoldighet.

Samme type metode og karakterisering av eksponeringsgrad kan ikke automatisk

brukes for alle typer av nanomaterialer. Hver gruppe nanopartikkel er unik, og

overflatebehandlinger samt andre modifiseringer gjør at heller ikke samme metode

kan brukes på samme typer partikler og objekter. Jo flere parametre som inngår,

dess bedre helhetsbilde vil da dannes. Vitenskaplige miljøer foreslår at følgende

parametre kan inngå i toksikologiske analyser [68]:

• Agglomerering/aggregering

• Kjemisk sammensetning

• Krystallstruktur

• Partikkelstørrelse

• Størrelsesdistribusjon

• Renhet

• Fasong/form

• Overflateareal

• Overflatespenninger

• Overflatekjemi

Størrelsesdistribusjon og overflateareal vil være viktige mål. Også instrumenter som

måler agglomereringssgrad vil være av betydning, fordi enkelte nanomaterialer

viser en økende tendens til å agglomerere sammen etter syntese.

I arbeidsmiljøsammenheng er frigjøring av nanomaterialer ut til arbeidsatmosfæren

den største kilden til eksponering. Arbeidsatmosfæren kan i tillegg til nanopartikler

mindre enn 100 nm, også bestå av større partikler, enten som aggregater av

nanopartikler eller mikroskalerte støvpartikler. Det bør brukes måleinstrumenter

som måler hele den aktuelle størrelsesskalaen.

48

More magazines by this user
Similar magazines