Mars

17.03.2006 

løssalg 

kr 45,- 

Nr 3 

n Ber om innsyn 

side 8-9 

Politimetodene må 

BESkyttES 

Etablert rettspraksis gjør at politiet nå må 

avsløre sine kilder og fortelle i detalj hvordan 

moderne avlyttingsutstyr brukes og plasseres. 

Alt mens de kriminelle ser på i retten. 

side 6-7 

n Første politimann på 

Sydpolen side 26-29 

n – Ulovlig opptakskrav 

ved PHS side 14-15

17.03.2006 

løssalg 

kr 45,- 

Nr 3 

n Ber om innsyn 

side 8-9 

Politimetodene må 

BESkyttES 

Etablert rettspraksis gjør at politiet nå må 

avsløre sine kilder og fortelle i detalj hvordan 

moderne avlyttingsutstyr brukes og plasseres. 

Alt mens de kriminelle ser på i retten. 

side 6-7 

n Første politimann på 

Sydpolen side 26-29 

n – Ulovlig opptakskrav 

ved PHS side 14-15

Første politimann på Sydpolen 

24 

Inge Meløy er ikke som andre politimenn. Han kan skryte av å være den første politimannen 

på Sydpolen. — Vi hadde sol 24 timer i døgnet, og når det ikke var overskyet 

var det faktisk ganske behagelige temperaturer inne i teltet. 

Bryter loven 

Opptakskravene ved Politihøgskolen er ulovlige. Det mener 

Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer. Ekteparets sønn på 14 år har 

diabetes og er dermed av dem som automatisk utelukkes. 

Skulle likvideres 

Thor Engebretsen i Hedmark politidistrikt har vært gjennom 

sitt livs mareritt. En kroatisk leiemorder erkjente i dansk politiavhør 

å ha fått i oppdrag å drepe han. 

www.politiforum.no 

14 

20 

5 

Saker 

10. Trenger flere forhandlere 

12. Politi leter etter toppleder- 

kandidater 

16. Fortsatt datarot i politiet 

18. Krever innendørs skytebane 

30. Politiets lønnsflørt 

34. Foreslår strafferabatt 

44. Notiser 

47. Drapstruet i posten 

48. Iskaldt kvinnekupp 

36. Debatt 

40. Arne meinar 

42. Politijuss 

Faste sider 

46. Politiets skjeve verden 

Handlekraftig 

riksadvokat 

Riksadvokat Tor-Aksel 

Busch tar initiativ til å se 

på problemstillingen rundt 

politimetodene som må 

beskyttes. 

Etterforskningsduoen i NOkAS-saken 

22 

— Samarbeidet og ressursene som er stilt til rådighet, har 

vært sentrale hvor langt vi har kommet i etterforskningen, 

sier Bjørn Kåre Dahl og Jon-Andre Nilsen. 

m a r s 0 3 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R u M t 3

utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 40 

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Journalist 

Thomas Berg 

Tel 23 16 31 64 

Mobil 419 19 015 

thomas.berg@politiforum.no 

Annonsekonsulent 

Kjersti Bekken 

Tel 23 16 31 66 

kjersti.bekken@pf.no 

Årsabonnement 

for Politiforum kr 450,- 

Ta kontakt med vår annonsekonsulent 

for bestilling 

Internettside 


Frister 

Innlevering av stoff til 

nummer 04 | 2006 sendes 

på mail til redaksjonen 

innen 27.03.06 

Adresseforandringer 

Send din nye adresse: 

ann.may.olsen@pf.no 

Design, produksjon 

INN AS – www.inn.no 

politiforum@inn.no 

Trykk 

JMS Mediasystem 

Redaksjon avsluttet 09.03.06 

Ettertrykk kun tillatt 

mot kildeangivelse 

Tips til innhold 


96. årgang 

Forside: Politimetodene må 

beskyttes 

Foto: Thomas Berg 

(Illustrasjonsfoto) 

 

 

ISSN: 1500-6921 

Tullete å få lønn 

som fortjent? 

Stein Lier-Hansen i Norsk 

Industri åpnet lønnsoppgjøret 

med å karakterisere 

Unio som tullete fordi Unio 

krever høyere lønnsøkning 

enn industrien i årets lønnsoppgjør. 

Når Anders Folkestad nå 

krever en større lønnsutvikling 

til offentlig ansatte, reagerer 

Lier-Hansen primitivt. 

Spørsmålet er om samfunnet 

kan leve med at offentlig 

ansatte systematisk sakker 

akterut lønnsmessig? Stein 

Lier-Hansen og andre norske 

borgere trenger ikke bare 

gode lærere, men også gode 

sykepleiere og politiansatte. 

Et velfungerende marked er 

avhengig av en kompetent og 

velfungerende offentlig sektor. 

denne utgaven av Politi- 

I forum kan du lese om politiansatte 

som får langt større 

belastning enn det noen av 

industriens ansatte noen 

gang får i jobben. Politifolk 

som gjennom jobben må gå 

inn i det sivile samfunnets 

mest ekstreme situasjoner 

med våpen i hånd og med livet 

som innsats opplever nå at 

deres identitet ikke lenger kan 

holdes skjult for de kriminelle. 

Politifolk utsettes 

allerede for drapstrusler 

i større 

og større grad. 

Politimannen 

Thor Engebretsen 

fikk trådkorset 

i pannen 

av en kroatisk 

leiemorder. 

Samfunnet ville rett og slett 

ikke fungere uten at noen 

var villige til å ta både risiko 

og belastning. Det er på tide 

at samfunnet verdsetter den 

belastningen det er å stå opp 

mot råskapen i det kriminelle 

miljøet. 

politiet er det ikke noe 

I system som på en god måte 

fanger opp antall trusler. Thor 

Engebretsen var ikke verbalt 

truet. Men når han i ettertid 

får vite at en leiemorder 

hadde han på kornet, trengs 

det svært liten fantasi til å 

skjønne hvilken belastning 

det er. Problemet er bare 

å beregne og dokumentere 

politiansattes belasting i et 

regneark. Det er umulig – det 

må gå på skjønn og forståelse 

fra samfunnet som nyter godt 

av politiansattes innsats. 

Som en sa til meg: “Jeg 

begynte å jobbe i politiet 

fordi jeg hadde lyst til å hjelpe 

folk”. Samfunnet har kun råd 

til å la de beste fronte de ekstreme 

situasjonene politiansatte 

kommer opp i, og derfor 

må de få en kompensasjon for 

den belastning de tar. Det vil 

være tullete å tiltrekke andre 

enn de beste til slike jobber. 

4 t P O L I T I F O R u M t m a r s 0 3 | 2 0 0 6 www.politiforum.no

”Et eventuelt lovforslag vil iaktta at alle bevis som 

skal brukes mot en siktet for avgjørelse av skyld 

spørsmålet og straffespørsmålet, skal han eller hun 

ha fullt innsyn i og mulighet for å ta til motmæle.” 

Rask reaksjon 

fra riksadvokaten 

TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT 

FOTO: THOMAS BERG 

Påtalemyndigheten har sammen med 

politiet i den senere tid opplevd å 

ikke få medhold i Høyesterett når det 

er begjært skjermet innsyn i straffesaksdokumenter. 

— Det er særlig erfaringer fra 

Nokas og enkelte andre saker som 

gjør at vi nå har startet arbeidet med 

å vurdere om det herfra skal tas 

initiativ til lovendringer. Vi har sett 

at påtalemyndighetens synspunkter 

ikke har fått gjennomslag i Høyesterett. 

Samtidig registrerer vi at det 

i Høyesterett ofte har vært dissens, 

og at mindretallet har vist større 

forståelse for påtalemyndighetens 

argumentasjon, enn flertallet. Kjennelsene 

i Høyesterett innebærer en 

endring i selve dokumentbegrepet 

- hva som er etterforskningsdokumenter, 

og saksbegrepet – hva som er 

selve saken, sier riksadvokat Tor-Aksel 

Busch til Politiforum. 

Bekymret riksadvokat 

— Vi mener bestemt at de innsynsregler 

som nå synes å være etablert går 

lenger enn de konvensjonsforpliktelser 

vi er bundet av. Det regelsett 

som nå er etablert av Høyesterett kan 

få betydning for politiets evne til å 

samarbeide med andre lands politimyndigheter, 

og selvsagt for muligheten 

politiet har til å beskytte kilder, 

sier Busch. 

Som følge av utviklingen har riksadvokaten 

bedt om innspill fra Oslo 

politidistrikt for å få en beskrivelse 

av problematikken. I begynnelsen av 

mars forelå et notat hvor forskjellige 

problemstillinger var listet opp. Dette 

notatet har riksadvokaten sendt til 

samtlige statsadvokater for å få synspunkter 

derfra innen midten av mars. 

— Svarene vil vi bruke som utgangspunkt 

for å vurdere om det er 

behov for lovendring. På bakgrunn 

av den senere tids utvikling har vi 

orientert Justisministeren om vårt 

nyheter politimetoder 

Nye avgjørelser fra Høyesterett gjør at riksadvokaten nå har igangsatt et arbeid for å se 

nærmere på problematikken hvor politiet må fremlegge sensitiv informasjon i retten. 


initiativ, sier Busch, som erkjenner at 

i grunnlaget for initiativet ligger en 

bekymring for utviklingen som nå er 

registrert. 

Ikke svartmales 

I påvente av et eventuelt lovforslag, 

understreker Busch viktigheten av at 

politiet og påtalemyndigheten fortsetter 

sine bestrebelser i å bekjempe den 

alvorlige kriminaliteten. 

— Under etterforskingsfasen er 

det gode muligheter for hemmelighold 

av denne type opplysninger. 

Videre gir straffeprosessloven § 242a 

oss muligheter til å unnta sensitiv 

informasjon som ikke skal brukes som 

bevis, for siktede og forsvareren. Vi 

må akseptere at domstolene kan være 

uenige i våre vurderinger. Henleggelse 

av saker uten domstolsbehandling er i 

så fall et alternativ, dersom liv og helse 

står på spill. Denne muligheten har 

riksadvokaten benyttet flere ganger, 

sier Busch. 

INNsyN I poLItImEtoDER: 

— Avveining mellom 

hensynet til 

den som er siktet, 

og samfunnets 

behov for oppklaring 

av alvorlig 

kriminalitet er 

utfordrende og 

viktig, sier riksadvokat 

TorAksel 

Busch. 

m a r s 0 3 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R u M t

De nye politimetodene 

var Stortingets bidrag i 

kampen mot organisert 

kriminalitet. Nå står hele 

gevinsten i fare for å bli 

utradert. Nyetablert retts- 

praksis gir de kriminelle 

innsyn i politiets etter- 

retningsdokumenter. 


FOTO: THOMAS BERG 

— Får dette festet seg, står vi i praksis uten 

mulighet til å oppklare saker som Nokas og 

Munch-saken, advarer Eirik Jensen, sjef for 

spesielle operasjoner ved Oslo politidistrikt. 

Mange husker saken hvor Oslo PD oppklarte 

en sak med innførsel av 39 kilo heroin, 

den såkalte ”Heroin-saken”. På grunn av at 

politiet ble pålagt å oppgi etterretningsinformasjon 

i retten, trakk riksadvokaten saken 

for å beskytte samarbeidende polititjenesters 

arbeidsmetoder og eventuelle informanters 

liv og helse. I slike saker er det en reell frykt 

for kilders liv og helse om kildenes navn ble 

kjent for de kriminelle. 

unntak 

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum 

handlet raskt, og fikk igjennom et lovforslag 

i Straffeprosesslovens § 242a som skulle 

beskytte mot innsyn i nettopp etterretningsinformasjonen. 

Men i loven så gjorde Stortinget 

et unntak som følger: 

“Unntak fra dokumentinnsyn kan bare 

besluttes dersom det er strengt nødvendig og 

det ikke medfører vesentlige betenkeligheter 

av hensyn til den siktedes forsvar”. 

Erfaringene fra Nokas- og Munchsaken 

viser nå at det etableres en rettspraksis som 

gjør at politiet på ingen måte kan garantere 

noen kilders anonymitet. Det være seg gamle 

”Petra” som ser noe mistenkelig i naboblokken, 

eller en godt innarbeidet kilde dypt inne 

i det kriminelle miljøet. 

— I retten blir vi som politivitner spurt 

om det er bakgrunnsinformasjon som ikke 

ligger ved etterforskningsdokumentene. Og 

vi må da si ja, men at vi ikke ønsker å legge 

den frem fordi dette er sensitiv informasjon 

som kan avdekke informanter og politiets 

arbeidsmetoder. Før kunne vi starte etterforskningsdokumentene 

med å skrive: på tid 

og sted pågrep og ransaket vi NN, og fant…... 

Nye politimetoder 

LAMME 

Nå gjelder ikke dette lenger, 

fordi advokatene fremsetter 

krav om å få vite om det ligger 

bakgrunnsinformasjon som 

årsak til at den kriminelle ble 

pågrepet. For oss ser det ut som 

om det for forsvarerne har blitt 

viktigere å fokusere på å avdekke 

informanter enn å fokusere på 

klientens siktelse. Og advokatene 

forsøker å sverte politiet 

med å fremsette påstander om 

at vi bruker ulovlige metoder, og 

at vi setter opp ”feller” for deres 

klienter, sier Jensen. 

Full åpenhet 

— Dette ønsker vi å imøtegå ved at retten får 

se hva slags opplysninger som ligger bak, og 

som danner grunnlaget for politiets aksjoner 

eller valg av metoder. Rett og slett full åpenhet 

for retten som en rettssikkerhetsgaranti 

KILDEtøRKE: — Det 

er samfunnet som taper 

hvis politiets kilder 

forsvinner, advarer 

Eirik Jensen, sjef for 

spesielle operasjoner 

ved Oslo PD. 

er vårt utgangspunkt. Men 

retten må hemmeligstemple 

bakgrunnsinformasjonen. Det 

er disse opplysningene som 

sannsynliggjør ”skjellig grunn 

til mistanke” og som er et vilkår 

for å iverksette ransaking, spaning 

og telefonavlytting. Når 

retten har gitt oss medhold 

til å iverksette metodene, bør 

dette være starten på de åpne 

etterforskningsdokumentene, 

sier Jensen. 

Frykter kildetørke 

— Alle som har det minste 

innsikt i politietterforskning 

vet at de aller fleste saker blir løst med stor 

hjelp fra kilder som forteller politiet hvem 

de bør snakke med og hvor de bør kikke. 

Det er faktisk av helt avgjørende betydning 

for å danne seg et bilde av omfanget av alle 


S n 

typer kriminalitet. Får vi god informasjon 

kan vi gjøre skikkelige analyser, og vi kan 

disponere etterforskningsressursene på en 

god og målrettet metode, og ikke minst, vi 

kan oppklare alvorlig kriminalitet. Nå kan vi 

ikke ta sjansen på å bruke kildeinformasjon 

lenger fordi sannsynligheten for at politimetoder 

og informanter avdekkes i retten nå er 

økt betraktelig. Vi må i stedet støvsuge egne 

system for fragmenter av opplysninger som 

gjør at vi kan jobbe videre med saken. Det 

kan ta mellom fire og seks uker. I mellomtiden 

blir partiet med narkotika videresolgt før 

vi får gått til ransaking, og heroinet flommer 

i årene på våre ungdommer fordi vi ikke kan 

bruke kildene. Jeg nekter å tro at det var intensjonen 

med lovverket, sier Jensen alvorlig. 

Han påpeker at gode kildetips sparer 

politiet for enormt mye arbeid i den viktige 

kartleggingsfasen hvor tidsaspektet er så 

ekstremt viktig. 

— Retten vil ha ferske opplysninger. Det 


AVLyttINg: 

Eirik Jensen 

monterer en 

mikrofon på 

brystet til en 

politimann. 

gir ikke gode argumenter for å få gjennomslag 

for å iverksette bruke av etterforskningsmetoder 

hvis ikke politiets begrunnelse 

for ”skjellig grunn til mistanke” bygger på 

ferksvareopplysninger. Hvis alt vi har er 

gamle opplysninger sier retten nei, og vi får 

ikke kjennelser. Det kan føre til at saken henlegges, 

advarer Jensen. 

Må ha lovendring 

Slik praksis nå har utviklet seg må politiet i 

sine rapporter avsløre hvordan de forskjellige 

metodene brukes. Hvordan man driver 

spaning, hvordan man gjør en hemmelig 

ransaking, under cover virksomhet, hvordan 

samarbeidet med andre lands politi fungerer. 

Vi må vise avlyttingsutstyr og hvordan det 

plasseres. Alt mens de kriminelle sitter og ser 

på i retten. Det kan jo like gjerne kalles: Kurs 

i “Hvordan lykkes i kriminell virksomhet”, 

konkluderer Jensen. 



Betenkt i Sverige 

I Sverige er Ola Laurell betenkt. Han 

er sjefsåklagar ved det Internationella 

Åklagerkammaren for utenlandssaker 

i uppsala. 

— At vi har ulike regler gjør at vi må 

jobbe ulikt mot ulike land. Når vi vet 

at det er slik, må vi tilpasse oss til disse 

reglene. De norske reglene er naturligvis 

en bekymring. Den norske virkeligheten 

gjør det ”tråkig”, og kompliserer samarbeidet 

over grensen, sier Laurell. 

Han fremhever to viktige aspekter 

ved at politiet ikke kan holde kilder 

bort fra advokatene. Politiarbeidet blir 

vanskeliggjort for at man ikke får info 

fra disse kildene, og som han sier: 

— Kilder som gir info til politiet 

utsetter seg for store sjanser. Kan ikke 

politiet gi garanti om anonymitet, er det 

stor sjanse for at de blir skadet. Effekten 

blir at politiet til slutt ikke får vite noen 

ting. De hemmelige tvangsmidlene 

holder ikke alene, man må ha flere 

innganger til å løse alvorlig kriminalitet. 

I Sverige har vi andre regler. 

For politisamarbeidet hadde det 

vært bra om vi hadde samme 

sett av regler på nordisk nivå. 

Dette handler jo ikke om småkriminelle, 

dette er de store 

fiskene, sier Laurell. 

Politimetoder 

n 

Undercovervirksomhet 

n Romavlytting 

n Hemmelig ransaking 

n kommunikasjonskontroll 

n Spaning 

n Infiltrasjon 



under bankranet av DNB NORs 

lokaler på Jessheim i august 2004 

ble Svein Eirik utsi og Carlo Jeanette 

Hellevig skutt og skadet av mann- 

skap fra Beredskapstroppen. Nå ber 

advokat Morten Furuholmen om inn- 

syn i identiteten til dem som skjøt. 

VIL HA NAVNEt På 

ANONyME POLItIFOL 

AV OLE MARTIN MORTVEDT OG THOMAS BERG 

Polititjenestemenn kommer gjennom sitt 

operative yrke jevnlig inn i situasjoner hvor 

deres identitet holdes skjult av forskjellige 

årsaker. Det kan være for å unngå belastende 

oppmerksomhet fra media, og det kan være 

for å unngå trusler og hevnaksjoner fra de 

kriminelle i ettertid. Til nå har politiet klart 

å holde identiteten skjult der det har vært 

nødvendig. 

Begjærer innsyn 

Dette har vært stort sett uproblematisk – inntil 

nå. Beredskapstroppen har holdt potte tett 

om hvem som har gjort hva under operasjoner, 

ikke engang politikolleger i andre 

enheter har fått vite hvem som har gjort hva. 

Politidistriktene rundt om i Norge har også 

vært påpasselige med å skjule identiteten 

ved anslag mot for eksempel kriminelle MC 

klubber. 

Men nå er det kanskje slutt på anonymite- 

ten. Advokat Morten Furuholmen har overfor 

Oslo politidistrikt og Spesialenheten begjært 

innsyn i politifolks identitet. 

Hull i lovverket 

Tor-Geir Myhrer er lovrådgiver i Justisdepartementet 

og professor II i offentlig rett ved 

Universitetet i Oslo, og har tidligere vært 

førstestatsadvokat hos Riksadvokaten. 

— Kan politifolks identitet holdes skult? 

— I utgangspunktet er ikke lovverket godt 

innrettet til å forhindre at andre som har 

tilknytning til saken får innsyn i politifolks 

identitet. Det holder med å si at man ”vurderer” 

å gå til enten sivilt søksmål eller reise 

privat straffesak mot polititjenestemenn for 

at man som utgangspunkt har krav på kopi 

av straffesaksdokumentene. Hvis identiteten 

fremgår av etterforskningsdokumentene er 

det rett og slett vanskelig å hindre innsyn, 

sier Myhrer. 

Han viser til at de som lager etterfors- 

kningsdokumentene står overfor særlige 

utfordringer i slike saker. Blant annet vil 

Spesialenheten for Politisaker komme i 

situasjoner hvor de regelmessig etterforsker 

politifolk. 

Kan bli et problem 

— I slike saker vil politiansattes anonymitet 

være avhengig av om Spesialenheten 

ser at det kan bli et problem i ettertid at 

identiteten blir kjent. I så fall er spørsmålet 

om Spesialenheten er villig til å ta hensyn 

til det, og kun benevne polititjenestemennene 

med A og B? Det vil i så fall kreve 

en argumentasjon for at kjennskap til 

politinavnene vil kunne bli misbrukt, noe 

som kan være en vanskelig øvelse. Hvis 

Spesialenheten velger kun å nevne avhørte 

politifolk benevnt med bokstaver, er det 

i utgangspunktet å bende regelverket. 

Regelverket gjelder likt for politifolk som 

det gjelder for andre. Man foretar i utgangs- 


k 

punkt avhør hvor identiteten fremgår i 

innledningen til avhøret, påpeker Myhrer. 

Loven må endres 

Myhrer mener at hvis politiansattes behov 

for anonymitet i spesielle situasjoner skal 

ivaretas, må det nok foretas endringer i 

straffeprosessloven og i påtaleinstruksen. 

Der er det også før gjort endringer av tilsvarende 

karakter. Tidligere var politifolk 

(og andre) som vitnet i retten pålagt å oppgi 

sin hjemmeadresse. Etter en lovendring 

ble det tilstrekkelig å oppgi tjenestested. 

Etter reglene om anonyme vitner har 

vitner i dag anledning til å holde sin 

identitet skjult, men dommeren (og forsvarer 

om vedkommende ønsker det, men 

da med taushetsplikt overfor klienten) vet 

hvem vitnet er. Myhrer forklarer at man 

rent lovteknisk kan tenke seg et tilsvarende 

regelverk – i alle fall under etterforskingen 

- ved avhør av ”mistenkte” polititje- 


tRENINg: 

— Vi mener at 

opplysninger om 

identiteten til disse 

tjenestemennene 

helt klart må kunne 

holdes skjult, 

sier visepolitimester 

i Oslo Hans 

Halvorsen. 

(Foto: Beredskapstroppen) 

nestemenn som har et særlig behov for 

anonymitet. 

— Det bør ikke være opp til den enkelte 

rettsanvender å vurdere om politifolks identitet 

skal holdes skjult eller ikke. Det kan bli 

for tilfeldig. Her bør både Politidirektoratet, 

Riksadvokaten og Politiets Fellesforbund trolig 

ta et initiativ til å få vurdert om lovverket 

bør endres. Begrunnelsen må i så fall være 

om man med dagens regelverk sikrer at man 

får de riktige politifolk til å jobbe i Beredskapstroppen 

eller andre utsatte posisjoner, 

konkluderer Tor-Geir Myhrer. 

Spesielle operasjoner 

Visepolitimester i Oslo, Hans Halvorsen, 

mener denne type informasjon bør være 

taushetsbelagt. 

— Vi mener at opplysninger om identiteten 

til disse tjenestemennene helt klart må 

kunne holdes skjult. Spesielt hvis samfunnet 

skal kunne ha personer som er villige til å ha 

krever lovendring 

Nestleder i justiskomiteen 

Jan Arild Ellingsen 

(bildet) har sendt brev til 

Riksadvokaten i denne 

saken og er krystallklar 

om hva han mener. 

— Hvis det viser seg 

at det er et hull i lovverket, 

må vi gjøre noe med dette umiddelbart. 

Vi kan ikke ha et system hvor politimenn 

kan bli utsatt for hevnaksjoner hvis 

advokater skal få innsyn i identiteten til den 

enkelte polititjenestemann. Det er politiet 

som etat og ikke enkeltpersonene som 

utfører oppdrag. I mine øyne er dette helt 

hoderystende, sier Jan Arild Ellingsen. 

dette som sine arbeidsoppgaver. Jeg vil understreke 

at det er politiet som sådan og ikke 

enkeltpersoner som gjennomfører slike spesielle 

operasjoner. Hvis det viser seg å være 

svakheter eller uklarheter i lovverket, må det 

gjøres endringer. For dette er helt uholdbart 

for oss, sier Hans Halvorsen, og legger til: 

— På generelt grunnlag kan jeg si at jeg 

kjenner til episoder i utlandet hvor advokater 

har begjært innsyn i identiteten til 

politimenn som har avfyrt skudd for å få 

opplysninger som kan benyttes i en sivil 

erstatningssak. Noen av våre utenlandske 

kollegaer har stilt spørsmål om det er erstatningsspørsmålet 

som har vært den primære 

grunnen til at man vil ha identiteten. På 

generelt grunnlag mener jeg at man også i 

Norge må ta hensyn til at andre motivasjonsgrunner 

enn de rent erstatningsrettslige kan 

være aktuelle. 



trenger flere 

FORHANDLERE 

Antall krise- og gisselaksjoner i Norge stiger og forhandler Stein Erik Mauseth har 

vært sentral i nærmere 140 episoder siden 1993. Nå ruster politiet opp og utdanner 

flere forhandlere som et resultat av den økende trenden i Europa. 

AV THOMAS BERG 

— Vi ser helt klart at antall gisselaksjoner 

stiger ute i Europa, og trenden 

er klar. Det vil bli flere og flere episoder 

hvor kidnapping blir tema også 

her til lands, sier Stein Erik Mauseth, 

en av Norges mest erfarne forhandlere. 

Han trekker paralleller til kidnapping 

av Siba-arvingen Fabian Bengtsson 

i Sverige i fjor og utelukker ikke at 

lignende episoder kan skje i Norge. 

— Kriminalitetsbildet endrer seg 

hele tiden. Derfor gjør vi disse grepene 

nå, understreker Mauseth. 

Første prioritet 

Kidnappingsproblematikken ute 

i Europa er et økende problem og 

derfor har Politidirektoratet bestemt 

seg for å rekruttere flere forhandlere 

til politiet. Til høsten vil Politihøgskolen 

gjennomføre et tre ukers 

kurs. Mauseth understreker viktighet 

av å ha kompetente personer i 

disse stillingene. 

— Det finnes ingen magiske ord 

for en forhandler. Hver situasjon er 

unik. Og når vi ser hvordan utviklingen 

er ute i Europa, er det viktig at vi 

ligger i forkant av problemet. Derfor 

er det viktig å få på plass flere dyktige 

mennesker, mener Mauseth. 

Første prioritet for politiet i krisesituasjoner 

er å redde liv, uansett 

hvem det er. Alt annet er sideordnet. 

Et menneskeliv kan aldri erstattes. 

Samspill 

— En gissel- eller krisesituasjon er 

en komplisert situasjon å løse. Det 

er politiets oppgave å gjøre det, og i 

den utfordringen er forhandlingene 

en del av det hele. Men for å løse 

situasjonen må alle elementene i 

samspillet og politiets handlinger 

forenes. På en måte blir hver lille 

komponent i anstrengelsene for å 

løse krisen en del av forhandlingsstrategien. 

Det er et samspill der alle 

parter må se seg selv som en del av 

en felles, enhetlig anstrengelse, og 

gIssELAKsjoN: 

Gisselsituasjon fra 

en barnehage på 

Hjelmeland. 

(Foto: Politiet) 

som skal avspeile et budskap dersom 

et ønsket resultat skal oppnås i den 

situasjonen politiet er satt til å løse, 

sier Mauseth. 

Mauseth understreker at forhandlerne 

aldri rykker inn i hus hvor 

personer har forskanset seg. Det skjer 

bare på film. 

Mistet tre 

Stein Erik Mauseth har i løpet av sine 

13 år som forhandler vært igjennom 

en rekke vanskelige episoder. Stort 

sett har utfallet vært positivt. Totalt 

har han ”mistet” tre menneskeliv 

i forhandlingssituasjoner han har 

gjennomført. 

— Ingen situasjoner er like og det 

finnes ingen absolutter, understreker 

Mauseth. 

— Hva skal til for å bli en dyktig 

forhandler? 

— Empati, god innsikt både når 

det gjelder psykologi og psykiatri, 

evne til å samarbeide, kulturforståelse 

og organisasjonsforståelse. I til- 


legg er det ingen ulempe å være god i 

språk, mener Mauseth. 

Bistand fra Oslo 

Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet 

understreker viktigheten av å ha et 

godt forhandlerteam og viser til at 

Oslo skal ha åtte forhandlere etter at 

høstens kurs er gjennomført. 

— Dette er en nødvendig beredskap. 

Det som også er viktig å få frem 

er at forhandlerne i Oslo skal bistå 

andre distrikter som ikke har egne 

forhandlere. I tillegg er det sentralt å 

opprettholde dagens kompetanse på 


opERAsjoNssENtRALEN: Under 

forhandlinger er situasjonen hektisk 

og samarbeid mellom de involverte 

er sentral. 

(Foto: Politiet) 

dette området. Samarbeidet mellom 

Beredskapstroppen og forhandlerne 

er meget viktig, sier Oddbjørn 

Mjølhus. 

Geir Valaker ved Politihøgskolen 

sier at skolen skal ha det faglige 

ansvaret for kurset som skal 

arrangeres i Stavern til høsten. 


nyheter bredskap 

Forhandlertips 

Dette bør du gjøre 

n analysere, planlegge og bedømme 

n Unngå å forhandle alene, være gjerne to nå 

det forhandles 

n Hver situasjon er unik 

n Tenk på din og kollegers sikkerhet. 

n Velg telefon som kommunikasjonskanal hvis 

det er mulig 

n Presenter deg, gjerne med fornavn og at du er 

ansatt i politiet 

n Bruk alltid navn på motparten under 

forhandlingene hvis det går 

n Vis empati 

n Still åpne spørsmål 

n Glem ikke å stille spørsmål om motparten er 

klar for å komme ut eller slippe ut eventuelle 

gisler 

n La motparten få snakke, husk det er han eller 

henne som er i vanskeligheter 

n Vis at motparten har et ansvar for det han 

eller hun gjør 

n Ta en ”time out” hvis det er behov for det 

n Ta alle trusler seriøst 

n Kjøp tid ved å henvise beslutninger til 

overordnede 

Dette bør du ikke gjøre 

n Rus aldri inn i situasjonen 

n Kom ikke for nærme 

n Gå aldri inn i situasjonen uten tilstrekkelig 

hjelp 

n Bytt aldri ut deg selv mot et gissel 

n Ikke send inn medisinsk personell hvis det 

ikke er helt nødvendig 

n Bruk ikke kjente av motparten som 

forhandlere 

n Ikke si at du har beslutningsmandat, det er 

ikke din jobb 

n Spør aldri etter krav 

n Ikke sett egne eller tidsrammer eller 

tidspunkter 

n Aldri ignorer motparten 

n La en person snakke, la de andre coache i 

stillhet 

n Unngå å være dømmende 

n Gi aldri ordre 

 

 

 


nyheter nye ledere 

Politiet leter etter 

Fra høsten 2007 vil Politidirektoratet 

lyse ut en rekke topplederstillinger. 

For å finne dyktige kandidater starter 

POD et topplederkandidatprogram i 

samarbeid med Politihøgskolen. 

TEKST OG FOTO: MARI FOSSHEIM 

Kan du tenke deg en stilling 

som politimester? Er du en 

dyktig leder som kan vise til resultater? 

Er du en leder som vil 

noe på vegne av politiet? Er du 

strategisk anlagt, og ikke minst, 

dyktig til å håndtere mennesker? 

Hvis du innehar alle 

disse kvalitetene kan nettopp 

du være den kandidaten POD 

søker etter. 

— Fra høsten 2007 vil vi lyse 

ut et betydelig antall åremålsstillinger 

som politisjefer, og ønsker i 

den anledning å motivere ledertalenter 

til å søke toppstillingene. Derfor 

har vi inngått et samarbeid med 

Politihøgskolen, og vil fra og med 

august 2006 starte opp et topplederkandidatprogram. 

Vi ønsker 

å finne frem til de beste lederne, 

og vi håper og tror vi kan finne 

frem til en rekke dyktige kandidater 

med denne metoden, sier 

seksjonssjef for organisasjonsutvikling 

i POD, Einar Wergeland 

Jensen. 

Tøffe opptakskriterier 

Programmet har 18 plasser og vil 

strekke seg over ett år. Rekrutteringen 

av deltakere til programmet 

innebærer at interesserte 

sender søknad direkte til POD, 

som går gjennom søknadene og 

velger ut kandidater til intervju. 

— Gjennomføring av intervjuer 

skjer etter påske, sier 

Wergeland Jensen, som regner 

med noen hektiske uker i tiden 

som kommer. 

Han presiserer at det ikke 

nødvendigvis vanker en toppjobb 

i politi-Norge selv om man kommer 

gjennom nåløyet. 

— Hensikten er å tiltrekke 

Ny tRump: 

Einar Wergeland 

Jensen er på jakt 

etter topplederkandidatene 

Programbeskrivelse 

Topplederkandidatprogrammet 

går over 

ett år og består av 

fem faglige samlinger 

à 2-3 dager og 

med ulike oppgaver 

i mellomperiodene. 

Samtlige samlinger 

vil arrangeres i det 

sentrale østlandsområdet. 

Programmet 

tar utgangspunkt i 

etatens lederprinsipper, 

rammeverk for 

lederkompetanse og 

politirollemeldingen. 

I tillegg legges det 

vekt på topplederens 

betydning for 

samarbeidet mellom 

politiet og andre 

samfunnsaktører, 

samt politiets forhold 

til media. 

Foto: MARY ALTAFFER, AP 

suKsEss: Donald 

Trump har hatt 

stor suksess med 

programmet ”The 

Apprentice. 

talenter med dokumentert 

ledererfaring som har noe å bidra 

med, og motivere disse til å søke 

toppstillinger i etaten. Etter endt 

program må kandidatene må selvsagt 

søke på topplederstillingene 

på lik linje med alle andre. Denne 

siste prosessen er ikke nødvendigvis 

vi involvert i, slår han fast. 

Wergeland Jensen er ikke 

enig i at det i realiteten er han 

selv som velger ut fremtidens 

politimestere. 

— Vi er flere som velger ut 

kandidatene, og som sagt, så 

må de søke ledige stillinger i 

konkurranse med andre søkere, 

påpeker han. 

Det er betydelige kriterier som 

legges til grunn for opptak av 

deltakere. Blant annet påkreves 

det betydelig ledererfaring og 

dokumentert resultatoppnåelse 

som leder, juridisk, politifaglig 

eller annen relevant utdannelse 

på universitets eller høyskolenivå, høy 

motivasjon og ikke minst personlige 

egenskaper for toppledelse. I tillegg er 

POD opptatt av en god fordeling mellom 

menn og kvinner. 

Positive tilbakemeldinger 

— Dette programmet gir en god 

innføring i viktige problemstillinger. 

Kandidatene vil få muligheten til å se 

sine egne styrker og utviklingsmuligheter 

som leder, og programmet vil gi 

en god ballast uansett hvilke utfordringer 

man søker. Dette er med andre 

ord ikke et program du kan surfe deg 

gjennom mens du vipper på stolen, 

smiler Wergeland Jensen. 

Så langt har det bare vært positive 

reaksjoner. 

— Vi har fagforeningen i ryggen, 

og tidligere i dag var justisministeren 

på besøk, og han syntes programmet 

var svært positivt, legger Wergeland 

Jensen til. 

mari.fossheim@pf.no 


Defence and Communications Systems 

The EADS Systems House 

Nærere samarbeid 

Tjeneste for andre menneskers sikkerhet betyr å ha rett informasjon til rett tid, og 

på rett sted. Det er derfor så mange sikkerhetsetater og myndigheter stoler på 

kommunikasjonsløsninger fra EADS. Løsningene er brukervennlige og gir pålitelig 

informasjon og ordrer ute i felten. Det skal være enkelt å dele informasjon både 

internt og på tvers av de ulike etatene. 

Vi strekker oss enda lenger – og vil lytte til den fremste ekspertisen på beredskap 

og sikkerhet. Deg. 

Sikkerhet for alle 

www.eads.com/pmr

BRytER 

- ulovlige opptaks 

Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer mener dagens opptaks- 

krav med Politihøgskolen er ulovlige. Ekteparets sønn på 

14 år har diabetes og er dermed av dem som automatisk 

utelukkes fra en eventuell fremtidig tjeneste i politiet. 

gLEm DEt: 

Med dagens 

opptaksregler 

kan Lars Myhrer 

(til høyre) se langt 

etter å komme 

inn på Politihøgskolen. 

Far 

TorGeir Myhrer 

mener kravene er 

ulovlige. 

TEKST OG FOTO: THOMAS BERG 

Dette gjelder selv om ekteparets 

sønn, Lars, skulle greie kravene for 

opptak og ellers anses for egnet. 

— I strid med regelverket. Personer 

med diabetes kan leve et helt 

normalt liv og vil egne seg godt i 

politiet, mener Runa Bunæs og 

Tor-Geir Myhrer. 

I et brev som er rettet til Justisdepartementet 

tar ekteparet 

opp problematikken rundt 

opptakskravene ved Politihøgskolen. 

I brevet kommer 

det blant annet frem 

følgende: 

Kravene ved Politihøgskolen 

utelukker 

grupper av søkere, til 

dels eksplisitt og diagnoserelatert. 

Etter vår 

mening er det grunn 

til berettiget tvil om 

slik diskriminering 

generelt er i samsvar 

med de krav som må 

stilles til en utdanningsinstitusjon 

i 

høyskolesystemet, 

slik Politihøgskolen 

nå er. 

— Men det er 

spesielt grunn til å 

rette oppmerksomheten mot at 

regelverket synes å være svært lite 

oppdatert i forhold til den faktiske 

situasjonen for personer med diabetes, 

kommenterer Runa Bunæs 

overfor Politiforum. 

I klartekst sier Runa Bunæs at 

dagens opptakskrav ved Politihøgskolen 

er diskriminerende og 

ulovlig. 

Opptakskrav 

I opptakskravene til Politihøgskolen 

står det svart på hvitt at 

personer med sukkersyke medfører 

udyktighet. 

Runa Bunæs og mannen Tor- 

Geir Myhrer stiller store spørsmålstegn 

om en høgskole kan stå 

fritt til å oppstille disse – og andre 

fysiske krav – til studentene, og 

viser bl.a til norsk lov og bindende 

internasjonale konvensjoner mv. 

Bunæs og Myhrer skriver i 

brevet til Justisdepartementet at 

det er all grunn til å anta at PHSs 

utgangspunkt for rekruttering av 

studenter er å velge ”de beste”, men 

de kriterier som i dag legges til 

grunn for opptak utelukker mange 

som har kompetanse, ferdigheter 

og holdninger som vil gjøre dem 

til utmerkete politifolk. Den ideelle 


LOVEN 

krav ved PHS 

politimann som besitter alt polititjenesten 

kan fordre finnes neppe. 

Forskjellsbehandling 

Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer 

mener politilovens krav til 

helsemessig ”skikkethet” er nokså 

rundt formulert, mens Politidirektoratets 

reglement for inntak til 

PHS krever at tilstanden skal være 

alvorlig, betydningsfull, og gjøre at 

tjenesten ikke kan utøves tilfredsstillende, 

for at man ikke kan anses 

som skikket: 

— En nedsatt funksjonsevne 

godtas og flere tilsynelatende 

alvorlige tilstander kan etter måten 

aksepteres, såfremt det etter nærmere 

og konkret vurdering finnes 

at søkeren kan utføre polititjeneste 

tilfredsstillende. Etter ordlyden 

kan det tas inn studenter med 

hjerneskade, depressive lidelser, 

sinnslidelser, personlighetsforstyrrelser, 

hodeskade, hjerte/karsykdom, 

tarmsykdommer, sykdom i 

knokler, ledd og muskler, såfremt 

ikke tilstanden er ”alvorlig” eller 

”betydningsfull”, står det i brevet 

til Justisdepartementet. Det påpekes 

også at forhold som anses som 

et hinder for opptak eller uteksaminering 

fra skolen, som diabetes, 

nærsynthet eller ikke å greie de 

fysiske kravene for opptak og uteksaminering 

ikke vil representere 

noe problem for fortsatt ansettelse 

i politiet. 



Forstår frustrasjonen 

Rektor ved Politihøgskolen, Hans Sjøvold, 

bekrefter at de har mottatt brev Runa Bunæs og 

Tor-Geir Myhrer. 

— Jeg har et åpent forhold i dette. Hvis det viser 

seg at vi har ulovlige opptakskrav ved skolen, er 

det klart vi må se nærmere på dette. Jeg forstår at 

Bunæs og Myhrer har tatt initiativet til dette brevet. 

Jeg er ikke fremmed for at vi ser nærmere på 

opptakskriteriene vedrørende synskravet også, 

sier Sjøvold. 

Politidirektoratet bekrefter at de vil sette ned 

en arbeidsgruppe for å se på problematikken. 

— I tillegg vil arbeidsgruppen også se 

nærmere på flere medisinske krav ved opptakskriteriene 

ved høgskolen, sier fungerende 

seksjonssjef i personalavdelingen i 

Politidirektoratet, Per Kvam. 

Diskriminering 

Leder av sentralstyret i Norges Diabetesforbund, 

Anne Mette Liavaag, 

mener dagens regelverk ved PHS 

er overmodent for endringer. 

— At politiet innser at dagens 

system er gammeldags, er bra. 

Det blir feil og diskriminerende når 

politiet sier at alle som har diabetes er uegnet for å 

arbeide i politiet. Det er viktig å se enkeltindividet. 

Det jobber personer med diabetes både i politiet 

og helsevesenet som behersker skiftarbeid på 

en ypperlig måte. For andre kan skiftarbeid by på 

problemer i en periode. Men det er viktig å understreke 

at personer med diabetes er fornuftige og 

kjenner seg selv godt. I tillegg har det kommet 

nye medikamenter som fungerer utmerket, 

sier Liavaag. 

nyheter opptaksregler 


pRøVEKLut: 

— På en dårlig 

dag får jeg 

kanskje registrert 

én sak i Sian. For 

meg ser det ut 

som om de har 

satt i gang pilotdrift 

av et nytt 

system, med hele 

politi Norge som 

prøveklut, sier en 

oppgitt Annette 

Rode, konsulent 

ved Nord Odal 

lensmannskontor. 

Igangsatt av Justisdepartementet og Statens Innkrevingssentral 

I Politidirektoratet er prosjektleder 

Knut Kværner godt kjent 

med innkjøringsproblemene 

med Sian. 

— Vi er fra vårt ståsted enig i 

at Sian ikke var ferdigutviklet før 

det ble tatt i bruk. Etter at beslutningen 

om innføring var tatt, 

har vi avgitt dyktige fagpersoner 

fra politidistriktene til å samarbeide 

med Statens Innkrevingssentral. 

Men vi fikk rett og slett 

for kort tid til å gjøre Sian ferdig. 

Vi har nå satt på ytterligere 

ressurser ved å ha stilt flere folk 

til disposisjon fra lensmannskontorene 

for å samarbeide med 

Statens Innkrevningssentral for 

å få dette bra så fort som mulig, 

sier Kverner. 

Han skjønner frustrasjonen 

fra Annette Rode og de andre 

brukerne som kom med i pulje 

en i utplasseringen av systemet. 

— De har fått den verste 

bøygen, erkjenner Kværner som 

håper på en snarlig bedring. 

Han forklarer at Sian har en 

langt mer omfattende funksjonalitet 

enn de gamle systemene, 

Fortsatt 

og at systemet samhandler med 

andre systemer som gir langt 

flere fakta på bordet. 

— Har andre enn Statens 

Innkrevningssentral vært invitert 

til å komme med anbud på et nytt 

system? 

— Vi forholder oss til at 

Statens Innkrevningssentral fikk 

oppdraget av Justisdept. POD er 

en kunde. Vi er ikke avhengig av 

å gå ut med anbud så lenge det 

er en statlig ikke kommersiell 

leverandør, sier Kværner. 

“Systemet har 

satt oss voldsomt 

tilbake, det er i 

utgangspunktet 

tungvint, tid 

krevende, lite 

brukervennlig 

og på langt nær 

ferdig utviklet” 

Her er kommentarer som 

Rode har mottatt fra brukere 

av Sian: 

”Jeg blir mer og mer 

overrasket over vårt 

nye dataprogram, det er 

desidert det verste jeg 

har vært borti!” 

”Dette går virkelig 

ikke an” 

”Dette må tas opp 

høyere.” 


Datarotet i politiet 

fortsetter. Nå er det 

den sivile rettpleie som 

må lide. 

TEKST OG FOTO: 

OLE MARTIN MORTVEDT 

I januar rullet Politidirektoratet ut 

dataprogrammet SIAN i politiet. 

Programmet som skulle håndtere 

politiets sivile gjøremål innen den 

sivile rettspleie. 

— Jeg var positiv til et felles 

system for den sivile rettspleien i 

politiet. Forventningsfull dro jeg 

på opplæring i Sian, sier konsulent 

Annette Rode ved Nord-Odal lensmannskontor. 

Forbannet 

— Systemet har satt oss voldsomt 

tilbake, det er i utgangspunktet 

tungvint, tidkrevende, lite 

brukervennlig og på langt nær 

ferdig utviklet. For meg ser det 

ut som om de har satt i 

gang pilotdrift av et nytt 

system, med hele politi 

Norge som prøveklut. Vi 

har daglige ”heng” som 

fører til en oppstykket 

arbeidsdag. Det er en 

skam å rulle ut et dataverktøy før de er 

ferdige med utviklingen, sier Rode. 

Hun har siden 1991 arbeidet ved 

lensmannskontoret, og har god kjennskap 

med systemene som har blitt 

brukt tidligere. Nå er hun forbannet. 

— Da vi 1. januar overtok Forliksrådets 

oppgaver fikk vi naturligvis mer å 

gjøre. Hele tiden er det snakk om at vi 

skal bli mer effektive, og så gir de oss 

dette, sier hun oppgitt. 

Rode forklarer at Sian ikke er noe 

nyutviklet system, men en videreutvikling 

av Statens Innkrevingssentrals 

(SI) gamle system. 

— Hvorfor kunne 

vi ikke videreutvikle 

de 

systemene som 

faktisk har blitt 

benyttet til 

disse formålene? 

spør Rode. 

— Før 

brukte jeg ca ett 

minutt på å registrere en namsak. På 

en god dag kommer jeg nå opp i maksimalt 

10 saker, på en dårlig dag får jeg 

kanskje registrert én, sier Rode. 

Hennes erfaring er at systemet tas 

ned minst en gang om dagen, grunnet 

”heng” og utbedringer av alle de manglene 

som er i systemet. 

— Det er utrolig vanskelig å strukturere 

arbeidsdagen når jeg blir kastet 

ut og ikke får avsluttet arbeidsoppgavene, 

sier en oppgitt Rode. 

Ikke nytt i Norge 

— Forliksrådet er det 

feltet i Sian som har flest 

mangler. Forliksrådet er 

nyheter sivile rettspleie 

datarot i politiet 

Løs systemkaoset for politiet! 

Datakaoset har nådd Stortinget 

— I forbindelse med innføringen 

av det nye saksbehandlingssystemet 

SIAN, har det oppstått 

en situasjon som i verste fall er 

rettssikkerhetsmessig betenkelig. 

Stadige endringer, driftsavbrudd, 

utkasting av systemet, 

nedetid, og treghet medfører 

at saker hoper seg opp og gjør 

at det er grunn til å frykte at 

andre oppgaver som hører inn 

under den sivile rettspleien kan 

bli skadelidende. En rekke politidistrikter 

melder at arbeidet 


med innføringen av dette uferdige 

systemet preges av stress, 

frykt for fysiske skader grunnet 

manglende funksjonalitet og at 

saker hoper seg opp. Systemet 

er uferdig og en belastning for 

de ansatte i etaten, sier André 

Oktay Dahl. 

Han ber justisminister Knut 

Storberget om å utsette den 

videre innføringen av Sian inntil 

man har trygghet om det er 

mulig å gjennomføre dette på en 

forsvarlig måte. 

Skeddersydde 

mobile 

video løsninger 

nytt for politiet, men ikke nytt i Norge. 

Datasystemet Fsys fra Flexi-Soft AS 

har blitt benyttet i forliksråd i flere år. 

Dette har vært et meget godt arbeidsverktøy. 

De har 20 års erfaring på 

området. men har ikke blitt forespurt 

om muligheten for videreutvikling 

tilpasset politiets behov, sier Rode. 

Hun har forsøkt å forhindre 

oppstart av Sian i politiet. På vegne av 

henvendelse fra Rode og flere andre, 

ba Politiets Fellesforbund i Hedmark 

administrasjonen i politidistriktet om 

ta problemene i Sian med POD. 

— Svaret fra administrasjonen var 

at de ikke så 

noen grunn 

til å ta dette 

opp nå siden 

prosjektleder 

mente Sian var 

et bra verktøy. 

I ettertid har 

prosjektleder 

endret oppfatning, 

og innrømmet at systemet har 

blitt tatt i bruk for tidlig, opplyser 

Rode til Politiforum. 

— Jeg føler meg ikke lenger alene 

om å gjøre disse negative erfaringene, 

sier Rode. 

I politiet er det kjent at Per Waage, 

tidligere sjef i Politiets Datatjeneste, 

som nå er sjef for Statens Innkrevingssentral, 

har hatt en sentral rolle for å 

få Sian implementert. Flere undrer seg 

nå over at det ser ut som om enkeltmennesker 

i systemet har stor makt til 

å selge inn et dataprogram som ikke 

er ferdige. 

Video Technology Group AS 

P.b 99 Jøndal, N 2081 Eidsvoll 

Tel: 63955130 Faks: 63955160 

post@vtg.no www.vtg.no 



kostnadsbesparende 

Anbefalingen fra Søndre Buskerud til Hedmark er 

krystallklar. 

— Bygg innendørs skytebane med en gang. Det 

sparer dere inn på rekordtid. 

Det mener opplæringsansvarlig og UEH-leder Pål 

Erling Lundbekk i Søndre Buskerud politidistrikt. 

Lundbekk ramser opp følgende kriterier som taler 

for bygging av innendørs skytebane. 

n Tilgjengelighet 

n Ikke væravhengig 

n Optimale skyteforhold 

n Åpen 24 timer i døgnet 

n Kostnadsbesparende over tid – slipper å leie skytebane 

andre steder 

n Egen sikkerhet – også for publikum 

— Jeg forstår godt frustrasjonen på Hamar for å 

si det sånn. Å bygge en skytebane koster litt ekstra, 

men det er en investering på livstid. Banen vi har blir 

hyppig brukt, og mange tjenestemennen- og kvinner 

bruker banen til egentrening, sier Lundbekk. 

– Genialt 

Politihuset i Drammen er det nyeste i landet som har 

innebygd skytebane i lokalene. Pål Erling Lundbekk 

mener flere distrikter må tenke i samme retning når 

nye bygg skal settes opp i fremtiden. 

— I mine øyne har dette vært en fornuftig investering. 

Spesielt nå som vi skal gå over fra revolver til 

pistol er det viktig å ha en skytebane som er tilgjengelig. 

Mengdetrening er et stikkord, og jeg tror at vårt 

personell helt klart vil dra nytte av det når den nye 

pistolen skal skytes inn, sier Lundbekk. 

De færreste tror det blir 

innendørs skytebane i det 

nye politihuset i Hedmark 

som er under prosjektering. 

Nå kommer massiv kritikk 

fra distriktets operative som 

frykter konsekvensene kan 

bli enorme. 


Hovedverneombud Bjørn Lagmannsveen 

ved Hedmark politidistrikt har 

mottatt en rekke henvendelser fra 

bekymrede kollegaer som ikke kan 

forstå hvordan styringsgruppa vurderer 

å utelukke en innendørs skytebane 

i det nye prosjekterte politihuset. 

— Ut fra dagens situasjon ser vi en 

høyere frekvens på antall væpnede 

oppdrag. Dette er oppdrag som til 

enhver tid krever mye av den enkelte 

FoRNøyD: Pål 

Erling Lundbekk 

ved Søndre 

Buskerud politidistrikt 

tester ut 

innendørs skytebane 

på politihuset 

i Drammen. 

tjenestemann. Kompetansen som 

den enkelte tilegner seg gjennom den 

årlige OP-opplæring, gjør den enkelte 

i stand til å løse oppdrag. Det kreves 

svært mye av politiet i forhold til det 

å kunne løsne skudd mot et definert 

mål, med en så moderat opplæring 

som det vi har i dag. Å kunne trene og 

bli komfortabel med våpnene bidrar 

til økt sikkerhet for den enkelte, samt 

at sikkerheten til publikum vil bli 

bedre med økt trening og kompetanse 

for den enkelte tjenestemann. 

Derfor mener jeg det er merkverdig og 

skremmende at ikke ledelsen har funnet 

plass til en innendørs skytebane, 

sier Bjørn Lagmannsveen. 

Kan ikke si nei 

Lagmannsveen har fått mange tilbakemeldinger 

fra tjenestemenn som 

tilsier at enkelte ikke øver med våpen 

i perioden mellom de organiserte 

årlig OP- treningene. I praksis betyr 

dette i verste at enkelte ikke håndterer 


våpnene mer enn en gang i året. 

— Det vil med egen skytebane, 

hvor det er tilrettelagt for skyting, 

raskt kunne gjennomføres en skytetrening 

uten at det kreves all verdens 

av tid, påpeker Lagmannsveen, og 

legger til: 

— Vi kan ikke i 2006 si nei til en så 

viktig beslutning som en innendørs 

skytebane er på et bygg som det nye 

politihus i Hamar. Etter alt å dømme 

vil dette bli et bygg som vil huse politiet 

i mange år. Derfor bør en forvente 

at styringsgruppa ser flere år frem i 

tiden, og ikke avfeier en skytebane 

med dagens dårlige økonomi. 

Dårlig økonomi 

Selv om dagens dårlig økonomi 

brukes som begrunnelse, mener 

Lagmannsveen ikke at kravene til den 

operative tjenestemanns kompetanse 

må bli redusert. 

— Behovet for å kunne benytte 

egen skytebane vil bli fremtredende 


krever 

også med tanke på at vi kjører patrulje 

med fremskutt lagring av våpen. 

Denne ordningen vil trolig utvides 

fra å gjelde enhånds våpen, til også å 

gjelde tohåndsvåpen, påpeker hovedverneombudet. 

– Helhetsvurdering 

— Vi har i utlysningsteksten tatt opsjon 

på bygging av skytebane i det nye 

politihuset som skal bygges 

på Hamar. Men hva vi kom- 

mer til å ende opp med, tør jeg 

ikke spekulere i, sier avtroppet 

politimester Svein Opsahl. 

Politimesteren sier at de 

er i dialog med flere tilbydere 

og at det vil bli tatt en endelig 

beslutning i forhold til behov 

og ikke minst kostnader når 

sommeren nærmer seg. 

— Ved å bygge innendørs 

skytebane, snakker vi om 200 

kvadratmeter ekstra som igjen 

vil føre til økte leieutgifter. I 

nyheter utbygging 

INNENDøRS 

SkytEBANE 

i nytt bygg 

– men dårlig økonomi 

kan ødelegge 

tillegg må vi ta hensyn til å tilfredsstille 

krav til utlufting. Men jeg vil 

ikke tippe noe som helst om utfallet 

foreløpig, sier Svein Opsahl. 

Hedmark må ta en eventuell utbygning 

av innendørs skytebane av eget 

budsjett. Det kan igjen gå ut over innkjøp 

av verneutstyr, nye pistoler eller 

fornyelse av utslitte kjøretøyer. 


 

 

 

 

 


nyheter HMS 

Thor Engebretsen i 

Hedmark politidistrikt 

har vært gjennom sitt livs 

mareritt. En kroatisk leie- 

morder erkjente i dansk 

politiavhør å ha fått i opp- 

drag å drepe han. 

TEKST OG FOTO: 

OLE MARTIN MORTVEDT 

— I desember 2004 fikk jeg en telefon fra 

Politiets Sikkerhetstjeneste. Meldingen var at 

dansk politi hadde pågrepet en kroat i besittelse 

av dynamitt, tidsinnstilling, pistol med 

lyddemper og avsaget haglegevær. Opprinnelig 

grunn for å stoppe ham var at han hadde 

et defekt baklys på bilen han kjørte, sier 

lensmannsbetjent Thor Engebretsen. 

Likvidere norsk politimann 

— I frykt for å bli utlevert til Kroatia valgte 

han å legge alle kort på bordet. Kroaten opplyste 

at han hadde fått i oppdrag å likvidere 

en norsk politimann i Kongsvingerdistriktet, 

og en skatterevisor på Hamar. Ut fra opplysningene 

klarte de ikke å identifisere hvilken 

politimann det var. Kroaten opplyste at 

lokale forretningsfolk i Solør-området var 

oppdragsgiverne, og at han ikke utelukket 

at likvideringen var satt videre i det han nå 

hadde forsvunnet og satt i varetekt i Danmark, 

forklarer Thor Engebretsen. 

Det bredte seg en stor usikkerhet blant 

politifolkene i distriktet. Vakthavende ble 

bevæpnet, og mange gikk i en forhøyet 

beredskap. 

Sjokket var stort da det viste seg at det var 

Engebretsen selv som var målet. Etter 33 år i 

politiet har han ikke så mye som mottatt en 

ubehagelig telefon. 

Kroaten var samarbeidsvillig med dansk 

politi, og identifiserte Engebretsen etter at 

bilder av husene til de forskjellige tjenestemennene 

i politidistriktet ble sendt ned til 

dansk politi. 

På kornet 

Thor Engebretsen forteller at i avhør forklarte 

kroaten at han fem ganger hadde vært helt 

innpå huset til Engebretsen, og han hadde 

detaljkunnskap om Engebretsens samboer 

og barn. 

Kroaten forklarte også at han hadde hatt 

Engebretsen på kornet i kikkertsiktet, men at 

han ikke skjøt fordi han var usikker på om det 

var flere folk inne i huset, samt han syntes at 

summen på 250.000 kroner og en flybillett 

til Sør Amerika var for lite. 

— Selv fagfolk har karakterbrister, sier 

Engebretsen kynisk. 

I retten har kroaten forklart at planen 

var å skyte Engebretsen utenfor huset, for 

deretter å slepe han inn i huset og sette fyr 

på boligen med en tidsinnstilt brannbombe 

en dag resten av familien var borte. Det ble 

produsert napalm i huset til en kjenning 

av en av oppdragsgiverne. I tillegg ble flere 

våpen prøveskutt. Det ble lagt planer om kjøp 

av kamuflasjeklær, og kroaten ble utstyrt 

med skuddsikker jakke. Han ble også utstyrt 

med pistol. 

En av de siktede i saken, John Skjalg Lund 

på Flisa, har tilstått at han kjørte kroaten til 

Engebretsens bopel flere ganger, og hentet 

ham etter rekognoseringen. Han har også 

tilstått at han kjørte Kroaten til skatterevisorens 

bopel på Hamar. 

Drept 30-40 personer 

Under etterforskningen fremkom det at 

kroaten var utdannet fallskjermjeger, at han 

var sprengstoffekspert, og at han i krigen i 

Kroatia hadde vært med i en gruppe 

som hadde skutt og drept 30-40 

personer, men at han senere hadde 

desertert. 

Til politiet fortalte han at han 

var redd for å bli utlevert til Kroatia. 

Han var sikker på at om han ble 

utlevert, ville han bare ”forsvinne” 

– bli drept på grunn av sitt kjennskap til 

krigsforbrytelser på stedet. 

ENgAsjEmENt: Klarer 

politidistriktene å verne 

godt nok om politiansatte 

som opplever å bli truet 

i tjenesten? Politibetjent 

Thor Engebretsen etterlyser 

mer engasjement 

fra sin arbeidsgiver. 

som arbeidsgiver som bryr seg, og er opptatt 

av mennesket. 

Ifølge Engebretsen fungerte ikke politiets 

kollegastøtteordning, og politidistriktets 

HMS-rådgiver ble ikke varslet om saken før 

det var gått mange dager. Det var da han som 

selv måtte varsle HMS-rådgiveren. 

— Det ble iverksatt flere tekniske 

virkemidler for å avdekke 

Lensmannsb 

Hvor var arbeidsgiver? 

Før gjerningsmennene, kroatens oppdragsgivere 

ble pågrepet, søkte Engebretsen 

politimesteren i Hedmark om tillatelse til å 

bevæpne seg med tjenestevåpen, men fikk 

nei. Begrunnelsen var at det ikke var hjemmel 

for å bevæpne seg for å beskytte seg 

selv og sin familie i en slik situasjon. 

Engebretsen trekker et klart skille på 

politiet som politi, og politiet som arbeidsgiver. 

Han synes politiet som politi handlet 

på en utmerket måte, og han fikk god 

støtte av lensmannen 

og gode kolle- 

LIkVID 

ger på kontoret og i 

vaktdistriktet. 

— Etterforsknigsledelsen 

og 

de som har deltatt 

i saken har gjort en 

kjempejobb, sier 

Engebretsen. 

Imidlertid 

savner han politiet 

2 0 t P O L I T I F O R u M t m a r s 0 3 | 2 0 0 6 www.politiforum.no

en eventuell drapsmann som kom inn mot 

eiendommen, men det psykososiale tilbudet 

var stort sett å prate med en ukjent lege om 

forholdet, sier Engebretsen. 

Spekulasjon 

Når saken sprakk i media, ble Engebretsen 

stående alene om å fronte journalistene. 

Hver gang journalistene 

etjent skulle 

ERES 


spurte politidistriktet, var det stort sett ingen 

kommentar. Resultatet var at journalistene 

tok direkte kontakt med Engebretsen og ba 

om kommentarer fra han. Mot hans vilje 

viste lokalavisen Glåmdalen arkivbilder av 

Engebretsen og hans hus. Engebretsen fortalte 

hver gang at han ikke hadde fullmakt til 

å kommentere saken. 

Da sa journalisten at de for egen regning 

ville begynne å spekulere i årsaken til at 

kroaten hadde fått i oppdrag å drepe han, 

og begynne å trekke frem privatlivet i en sak 

som hadde kun med utøvelsen av politiyrket 

å gjøre. 

Engebretsen hadde pågrepet en av de 

siktede i 2002 da to av de siktede i saken var 

etterlyst i det de forsvant med én million 

kroner i en plastpose i forbindelse med en 

kunsthandel på Gardermoen. 

— Tilværelsen var tøff nok som den var 

med bekymring for egen og min families 

sikkerhet og helse, om jeg ikke i tillegg skulle 

oppleve å bli smurt utover avisene her i 

distriktet. 54 ganger ble mitt navn nevnt 

i avisen Glåmdalen før rettssaken, og det 

kunne syntes som om det var jeg som førte 

saken i avisene selv om jeg ikke uttalte meg 

til noen journalist en eneste gang, 

sier Engebretsen. 

Stå frem 

Grunnen til at Engebretsen står 

frem i Politiforum er at han ønsker 

oppmerksomhet mot et tema han 

tror kommer igjen oftere og oftere 

for politiansatte, nemlig trusler fremsatt av 

kriminelle. 

— Du skal være temmelig sterk for 

å klare et slikt press. Både trusselen og 

pressen, samt samtidig forsøke å gjøre 

en god jobb som politimann, sier han. 

Engebretsen fikk tilbud av politiet 

om å bo på hemmelig adresse med 

familien, men takket nei. Skatterevisoren 

bodde på forskjellige hemmelige 

adresser med familien i ca to måneder. 

— Jeg har som politimann bestandig 

sagt til vitner jeg avhører at det 

er viktig å stå frem, og ikke finne seg 

i trusler. Som politimann vil jeg ikke 

være med på å bli 

skremt av banen, 

sier Engebretsen 

engasjert. 

Tiltalt som 

leiemorder 

- frikjent 

I domen ble kroaten 

frikjent for å ha 

hatt til hensikt å 

drepe Engebret- 

sen, og hans norske oppdragsgivere ble også 

frikjent for å ha hatt planer om å drepe ham. 

Men tre av fire ble dømt for å ha oppbevart 

våpen og sprengstoff i den hensikt å begå en 

forbrytelse, og en ble dømt for å ha fremsatt 

trusler mot skatterevisoren i fylket. 

I domspremissene sier retten at de finner 

det trolig at det var inngått en avtale som 

kroaten har gjort rede for, samt omfanget 

av forberedelsene peker i retning av at i alle 

fall på et tidlig tidspunkt forelå planer om å 

utføre en alvorlig handling rettet mot Engebretsen 

eller hans eiendom. 

Imidlertid viker retten tilbake for å konkludere 

med at kroaten og de andre siktede 

har hatt drapsforsett ved inngåelsen av 

avtalen eller senere. 

Retten finner heller ikke at det er tilstrekkelig 

bevisovervekt til at det er aktuelt å gi 

oppreisning i saken. 

— Hva mer skal til? Hadde han skutt meg 

hadde det vel ikke vært behov for noen oppreisning, 

sier Engebretsen iskaldt. 


Vanskelige saker 

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, 

Per Edgar Kokkvold, sier 

til Politiforum at denne typer saker 

ofte er vanskelig. 

— Ellers vil jeg presisere at journalister 

ikke skal true eller bruke 

trusler. Det hører ingen steder 

hjemme. Glomdølen mener at journalistene 

ikke har opptrådt truende, 

sier Kokkvold. 

I dommen fra PFU kommer følgende 

frem. 

Pressens Faglige Utvalg vil generelt 

understreke at denne type saker 

bør omtales på en så skånsom og 

nøktern måte, at de berørte ikke 

påføres nye og unødige lidelser. 

På grunnlag av det som er opplyst 

av partene, finner utvalget at 

klageren samtykket til identifisering 

før avisens andre oppslag i saken. 

Under denne forutsetningen kan 

utvalget ikke se at avisen har identifisert 

ham ut over det han dermed 

måtte regne med. 

Utvalget finner videre at avisens 

kildebruk og den journalistiske 

arbeidsprosessen i intervjusituasjonene 

ikke bryter med de presseetiske 

normer. 


portrett NOKAS-etterforskningen 

Bjørn kåre Dahl og Jon-Andre Nilsen snakker ut om 

n Det gode samarbeidet 

n Samarbeid på tvers av avdelinger, politidistrikt 

og særinstitusjoner 

n Riktige veivalg i etterforskningen 

n Fellesskapet i etterforskningen 

NOKAS-ETTERFORS 

Her er personene som vet nærmest alt om 

Norgeshistoriens mest brutale og omtalte ran; 

etterforskningslederne i NOKAS-saken, Bjørn 

Kåre Dahl og Jon-Andre Nilsen. 


Bjørn Kåre Dahl og Jon-Andre Nilsen 

er to av personene i politi-Norge som 

har hatt de mest sentrale rollene i etterforskningen. 

— Det gode samarbeidet og ressursene 

som er stilt til rådighet, har 

vært sentrale med tanke på hvor 

langt vi har kommet i etterforskningen, 

sier de to og berømmer innsatsen 

til alle som har vært delaktig i 

etterforskningen. 

Det har blitt sagt og skrevet mye 

om David Toska, Ridvan Halimi, Kjell 

Alrich Schumann, Metkel Betew og 

Thomas Thendrup. 

Nå er det bare å vente på ankesaken 

som foreløpig har beregnet oppstart i 

september. 

— Saken er på langt nær oppklart 

og vi kommer til å fortsette 

arbeidet frem mot september, sier 

Jon-Andre Nilsen, og roser Rogaland 

politidistrikt som har satt ned en 

egen etterforskningsseksjon og latt 

de involverte konsentrere seg om 

NOKAS-saken. 

Kjenner hverandre godt 

Etter Arne Sigve Klungland ble 

drept på Bankplassen 5. april 2004 

har mange tanker streifet gjennom 

hodene på Bjørn Kåre Dahl og Jon- 

Andre Nilsen. 

Verken Dahl eller Nilsen har 

oversikt over hvor mange timer de 

har lagt ned i forbindelse med etterforskningen. 

Men at det har gått ut 

over vanlig arbeidstid er det ingen 

som helst tvil om. 

— Jeg har hatt 193 reisedøgn ifra 

5. april 2004 til 5. april 2005, sier 

Nilsen som til daglig jobber ved taktisk 

etterforskningsavdeling 

på Kripos. 

Foruten Jon-Andre Nilsen, har 

Kripos også bistått med tre etterforskere 

på heltid, både teknikere og 

analytikere under etterforskningen. 

— Vi som jobber i Stavanger 

hadde liten kunnskap om ransmiljøet 

i Oslo. Derfor har bistanden vi 

har fått fra Oslo politidistrikt vært 

meget viktig, understreker Bjørn 

Kåre Dahl. 

Selv om duoen nå har jobbet tett 

sammen i nærmere to år, kjenner 

de også hverandre godt fra tidligere. 

De gikk i samme kull på politiskolen 

og legger ikke skjul på fordelen ved 

nettopp det. 

Jon-Andre Nilsen, som også 

har god kunnskap fra Rogaland 

fra tidligere saker, understreker at 

kjennskapen til mange av de lokale 


KNINGENS LEDERE 

etterforskerne lettet arbeidet med 

organiseringen av saken. 

Første intervju 

Etterforskningslederne Bjørn Kåre 

Dahl og Jon-Andre Nilsen har ikke 

tidligere gitt intervjuer i forbindelse 

med NOKAS-saken og har av naturlige 

årsaker holdt en meget lav profil 

i mediene. 

I dette nummeret av Politiforum 

setter de fokus på den vanskelige 

oppgaven det har vært med å 

komme til bunns i det som har blitt 

beskrevet som et av de mest brutale 

ranene i Norge. 

— Vi hatt progresjon i etterforskningen 

hele veien. Kjell Alrich 

Schumann ble blant annet tatt samme 

dag som vi gikk ut med etterlysning 

av han. At vi hele tiden har truffet 

med veivalgene i etterforskningen, 

har selvsagt vært med på å motivere 

oss enda mer, sier Bjørn Kåre Dahl. 

Hovedpersonene i NOKAS-saken, 

har liten tilknytning til Stavanger. 

Det har etterforskningsledelsen løst 


stuDIE 

KAmERAtER: 

Bjørn Kåre Dahl 

og JonAndre Nilsen 

var studiekamerater 

ved Politiskolen. 

Nå har 

de ledet NOKASetterforskning 

sammen. 

ved å benytte seg av ekspertise fra 

etterforskere fra Oslo som kjenner 

nettopp dette miljøet godt. 

— Selv om dette er personer det er 

vanskelig å få opplysninger fra, har 

vi aldri gitt opp. Vi har pratet med 

menneskene rundt de tiltalte for å 

innhente informasjon. Det finnes 

bestandig muligheter til å hente opplysninger, 

sier Jon-Andre Nilsen. 

Optimal etterforskning 

— Som etterforsker har dette vært en 

unik sak å være med på. Jeg mener 

bestemt at vi har gjennomført en 

meget proff etterforskning, og vi har 

sammen oppnådd mange ”gjennombrudd” 

i løpet av de snart to årene vi 

har holdt på, sier Dahl. 

— På hvilken måte? 

— For det første har vi i etterforskningsledelsen 

fått anledning 

til å bruke tid og ressurser, både 

økonomisk og på personellsiden, som 

vi kanskje ikke ville fått om omstendighetene 

var annerledes. Ellers er det 

også viktig å understreke samspillet i 

etterforskningen. Vi har satt ned ulike 

grupper som stadig har fått inn små 

drypp som har gjort at vi hele tiden 

har kommet nærmere en løsning. 

Blant annet gjorde ”bilgruppa” en 

rekke observasjoner på at Schumann 

parkerte mange av sine stjålne biler 

på Frogner i Oslo. Og det var takket 

være denne måten han ble pågrepet. 

Samme dag som han ble etterlyst, 

sier Dahl. 

Metodebruk 

Metodebruken til NOKAS-etterforskerne 

har hatt en sentral rolle 

i rettssaken. Både Dahl og Nilsen 

bekrefter at politiet har brukt både 

tradisjonelle og utradisjonelle etterforskningsmetoder 

for å oppklare 

NOKAS-ranet, og at det spesielt er 

samspillet mellom metodebruken 

som har gitt resultater. 


m a r s 0 3 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R u M t 2 3

eportasje vintereventyr 

2 4 t P O L I T I F O R u M t m a r s 0 3 | 2 0 0 6 www.politiforum.no 

F

ørste politimann 

til Sydpolen 


Som guide for fire eventyrlyste, fant Inge Meløy en ny rute 

inn til Sydpolen. Som de første mennesker krysset de 

Atlanterhavet 

Ronne Iceshelf 

Foundation Icestream, en av de største 

Foundation Icestream 

Stillehavet 

A N T A R K T I S 

is-strømmene i Antarktis. 

Sydpolen 

Det indiske hav 


eportasje vintereventyr 

På Sydpolen nyttårs 

Inge Meløy (30) er politimannen som ikke 

sliter buksebaken på kontoret. Politiforums 

lesere husker kanskje artikkelen vi brakte 

da han gikk Norge på langs med mottoet 

“Ikke raskest, men blidest” i 2002. 


FOTO: INGE MELøy 

Fra iskanten ute på havet på Ronne ice shelf 

hadde de 950 kilometer igjennom verdens 

mest øde skiterreng foran seg. På nyttårsaften, 

38 dager senere nådde de målet, den 

blanke kula på Sydpolen. Skjønt målet var 

selve turen, prøve krefter, samarbeid og nyte 

den enorme naturen. 

Moden for utfordring 

Inge tok for tre år siden konsekvensen av at 

turviruset herjet i kroppen. Han hadde ikke 

før kommet hjem fra en tur, før neste tur 

var i full planlegging. Da kona Sigri fikk 

jobb på Svalbard, sa han opp 

jobben som politimann på 

Stovner politistasjon, og 

tøflet etter til is og snø. Der 

fikk han raskt jobb som guide 

for forskjellige turoperatører. slurve” 

— Jeg er stolt over at jeg aldri 

var guide på snøscooterturer på 

Svalbard. Ærefrykten for naturen var for stor 

til å voldta den skjøre naturen med 150 hissige 

eksosspyende hestekrefter, sier Inge. 

Guidejobben førte han deretter inn i Hviteserk, 

turarrangøren som har spesialisert seg 

på ekspedisjoner for pengesterke eventyrere. 

Etter tre Grønlandskryssinger, Kilimanjaro, 

Aconcagua og et utall av andre turer, var Inge 

moden for den store utfordringen. Å lede verdens 

første kommersielle ekspedisjon uten 

etterforsyning til Sydpolen, eller som Inge 

”Ingen 

sier: “til verdens vakreste 

og flotteste kontinent”. 

Fett nok 

En del av forberedelsene 

til turen var å gå opp i 

vekt. Hjemmeleksa var å 

gå opp åtte-ti kilo før turen 

startet med den enkle 

begrunnelsen. 

“Det er lettere å bære 

fettet på kroppen enn i å 

ha det i pulken”. 

Med mellom 90 

og 100 kilo i 

pulken var den tung nok i seg 

selv. Grovt regnet spiste de en 

kilo mat hver dag. Kalorimengden 

økte de fra 4500 

kalorier ved start på turen 

til rundt 5500 kalorier hver 

dag på slutten. 

— De ti kiloene jeg skaffet 

meg før turen, var borte da jeg 

kom hjem igjen, forteller Inge som 

slett ikke bare spiste helsekost på turen. 

Ved siden av tradisjonell turmat som 

Dryteck, tørket kjøtt og nudler, hadde de med 

seg flere kilo potetgull for å få nok fett og salt. 

kommer til 

Sydpolen ved å 

smIL: 

Verdens første 

kommersielle 

ekspedisjon til 

Sydpolen gikk 

bra. Politimannen 

Inge 

Meløy var sjef. 

Behagelig teltliv 

Inge nekter for at teltlivet var surt. 

— Vi hadde sol 24 timer i døgnet, og når 

det ikke var overskyet var det faktisk ganske 

behagelige temperaturer inne 

tuNgt: Pulkene gled 

som i fiskelim. 90 kilo vekt 

gav god motstand opp de 

betongharde “Sastrugiene” 

skavlene. 

i teltet. Dette var midt på den antarktiske 

sommeren, og sola gikk i en sirkel rett 

over hodet på oss hele tiden. På det varmeste 

kunne det komme opp i 15 varmegrader i 

teltet, forteller Inge. 

Men ute var det tøffere forhold. Turen 

startet ved havnivå, og steg jevnt opp mot 

polpunktet som ligger 2850 meter over havet. 

Tilsvarende sank temperaturen hele tiden, og 

kunne ligge på 30 til 50 kuldegrader på den 

siste delen av turen. 

— Hele tiden hadde vi motvind. Den 

kommer fordi det over polpunktet stort sett 

bestandig er høytrykk som pumper luft ut 

til kysten. Dagene med lite vind kan telles på 

en hånd, men vi lå aldri værfast på grunn av 

været. Motvinden ble en del av hverdagen, 

og for å møte den hadde vi sydd inn ekstra 

beskyttelse over knærne og albuene. Ansiktet 

måtte vi dekke til med ansiktsmaske både på 

grunn av kulden og på grunn av strålingen. 

Vi kunne faktisk forfryse og forbrenne 

ansiktet på samme dag uten masken. 

En av deltagerne valgte på en godværsdag 

å gå uten maske. Neste dag var leppene 

helt forbrent og oppsprukket og 

så ut som ei kjøttkake. Det ga enorme 

smerter i flere dager, forteller Inge. 

Fiskelim og ”Sastrugier” 

Roald Amundsen beskrev skiføret 

inn mot Sydpolen som å gå 

i fiskelim. 


aften 

— Snøen var så nedslipt av å ha blitt blåst 

rundt omkring i årevis, at glien ikke var noe 

å skrive hjem om. Og sammen med ”sastrugier” 

som er betongharde snøskavler opp til 

tre meters høyde, gjorde dette sitt til at turen 

inn til Sydpolen er en langt hardere skitur 

enn det å krysse Grønland. Vi hadde ikke 

imponerende lange dager ute på ski, fordi det 

tok rett og slett for mye energi. Men vi gikk 

fort når vi gikk, sier Inge. 

— Dagen besto av 40 minutters økter og 

annenhver gang med fem eller ti minutters 

pause i rundt ti timer, alt forhåndsavtalt. 

Øktene kom etter nøyaktig 40 minutter 

målt opp med ei egen klokke som ringte 

når det var tid for pause, og når det var tid 

for å gå videre. På en slik tur blir deltagerne 

slitne, og alle har sine gode og dårlige dager. 

Derfor var det for meg som leder viktig å 

være forutsigbar, de andre måtte vite hvor 

de hadde meg, sier Inge. 

Ledererfaring 

— Selvsagt følte jeg på lederansvaret jeg 

hadde for både planlegging og gjennomføring 

av turen. Hver deltager hadde betalt 

400.000kroner for å være med på turen. Det 

gjorde at de hadde lov til å kreve god planlegging 

og at alt skulle fungere. Men enda viktigere 

var at jeg hadde ansvaret for at alle kom 

tilbake med helsa i behold etter nær 40 dager 

under til dels ekstreme forhold. Selv små 

feil og uhell kunne i verste fall føre til tap av 

menneskeliv. Under kryssingen av ”Foundation 

Icestream” måtte vi krysse et stort belte av 

bunnløse bresprekker som var 10-20 meter 

brede. Hele tiden måtte jeg ta avgjørelser på 

om det var trygt å krysse, om vi skulle sikre 

med tau og hvor vi skulle gå. Og avgjørelsene 

måtte jeg ta raskt, hvis ikke 

festet kulden en lammende 

klo i fingre og føtter. Det 

gjorde at jeg måtte ha et system 

som på forhånd hadde 

tatt avgjørelser på ting vi 

kjente. I ei gruppe vil det 

bestandig være forskjellige 

meninger, og ting blir 

gjerne satt på spissen 

når vi blir slitne 

og situasjoner 

oppleves 


som farlige. Vi var bestandig på forhånd 

enige om hvor lange øktene skulle være, 

og aldri fravek vi dette. Om jeg som leder 

hadde en god dag, skulle de andre være trygge 

på at jeg ikke plutselig forlenget arbeidsdagen 

med en halv time, og om en av oss 

var ekstra slitne, viste vedkommende at det 

ikke nyttet å foreslå å ta verken lengre pause 

eller kutte dagen. Vi bodde i to telt, og hele 

tiden rullerte jeg de andre slik at de på et på 

forhånd kjent system viste hvem som skulle 

overnatte i mitt telt. I mitt telt var vi kun to. 

Med å få deltagerne på tomannshånd, fikk jeg 

en god prat med dem, og fikk et godt inntrykk 

av hvordan tilstanden var, nesten som en 

medarbeidersamtale. Da de etter hvert døpte 

teltet mitt til ”Business class”, følte jeg at jeg 

hadde lyktes. I mitt telt ga jeg deltagerne litt 

luksus ved at jeg bestandig fyrte opp primus, 

smeltet vann og hadde noen små overraskelser. 

Det var bedre plass, og de kunne ligge litt 

lenger. Som leder måtte jeg være bevisst på 

å være et godt forbilde hele tiden, og være i 

forkant av problemene. Mitt budskap var at 

sto vi stille, gikk vi egentlig bakover i forhold 

til planen. Hvis vi forlenget hver pause med 

bare to minutter, ville vi gå 24 minutter mindre 

hver dag. Det hadde påført oss to dager 

ekstra å gå. Jeg er overbevist om at det jeg 

lærte i politiet om å ta beslutninger på kort 

tid har vært en god ballast, sier Inge. 

Jamrevotten 

— Og sutring var forbudt. Jeg innførte 

regelen om at den som hadde noe negativt 

å si, kunne si det ned i ”jamre votten”. Som 

gruppe trengte vi all den positiviteten vi 

kunne mobilisere, og en som var sliten 

og lei, kunne lett snu stemningen. 

”Da 

vi kom frem 

til Sydpolen hadde vi 

igjen mat for fire dager, 

og drivstoff for 14 dager. Derfor 

passet det godt at flyet kom og 

hentes oss ut etter tre dager på 

Når kvelden kom, 

var det lengste vi 

kunne trekke det 

negative å si at ”i dag har jeg snakket 

mye med ”jamrevotten”. Da viste vi andre at 

dagen hadde vært tøff, det var nok, forteller 

Inge. 

Ble rik 

Lønna han fikk av Hvitserk for å gjøre turen 

brukte han opp før han så kona. Da polpunktet 

var nådd og gruppa nådde Patriot Hills, 

tok Inge 10 dager ferie – selvsagt på en ny 

ekspedisjon. Uten lederansvar og kun som 

turist chartret han sammen med kjente 

ekspedisjonsfolk et fly som fløy de en 

time inn til basen av det sørligste av 

de ”Seven Summits” fjellet Mount 

Vinson (4897 moh) som er det 

høyeste fjellet i Antarktis. Bare 

flybilletten kostet det samme 

som det Inge tjente som 

ekspedisjonsleder. Var det 

noen som snakket om 

tålmodig ektefelle? 

— Du vet, jeg blir 

utrolig rik av dette her 

– rik på opplevelser, sier 

guttungen fra Groruddalen 

med et smil. 


polpunktet” 


nyheter 

Ansatte ved landets lensmannskontorer 

forstår ikke hvorfor 

de får en annen pensjonsbehandling 

enn sine kollegaer ved 

politistasjonene. 


I dag har politiansatte i politi- og lensmannsetaten 

forskjellig pensjonsalder. 

Politibetjenter, politiførstebetjenter og 

politioverbetjenter ved politistasjoner 

har pensjonsalder 60 år, mens ansatte i 

tilsvarende stillinger ved 

lensmannskontorer har 

pensjonsalder 63 år. Det 

irriterer mange lensmannsbetjenter. 

— Opplysninger fra Statens 

Pensjonskasse viser 

at menn ansatt i politi- og 

lensmannsetaten har 6,7 år 

lavere gjennomsnittlig levealder 

enn gjennomsnittet 

for menn i Norge, påpeker 

Erik Arne Folland ved Averøy 

lensmannskontor. 

Folland har sammen med 

pensjonsdiskriminering 

HÅpLøs oRDNINg: 

Gudolf H. Skofterud (til 

høyre) og Rune Engevik 

ved Lier Lensmannskontor 

håper det blir endringer i 

dagens pensjonssystem. 

FORSkJELLSBEHANDLINg 

lensmannsbetjenter – politiansatte 

Ser på saken 

Likestillings- og 

diskrimineringsombudet 

bekrefter at de har mottatt 

brevet og at de har 

bedt politi og lensmannsetaten 

om å redegjøre for 

forskjellene. 

— Når vi får svar, vil vi 

kunne ta en vurdering av 

saken, sier fungerende 

informasjonssjef Ingrid 

Dåsnes. 

Olav Gjøvik og Styrkar Gagnat fra Tingvoll 

lensmannskontor gått i bresjen og skrevet 

brev til Likestillingsombud Beate Gangås 

hvor de tar opp det ømfintlige temaet. Nå 

venter de på svar. 

Klar forskjellsbehandling 

Ifølge flere ansatte ved lensmannskontorer 

som Politiforum har vært i kontakt med, 

oppleves det som en klar forskjellsbehandling 

av at ansatte i samme etat med samme 

stillingsbenevnelse har forskjellig pensjonsalder. 

— Belastning av arbeid for de ansatte i 

politi- og lensmannsetaten 

varierer, men synes å være lik 

for ansatte under aktiv utø- 

velse av sin tjeneste. De ansatte 

ved lensmannskontorer 

som har hjemmevakt som 

en del av sin tjeneste, vil nok 

eksponeres for stress over 

ett noe lengre tidsrom en 

ansatte ved politistasjoner 

som ikke har tjenesteordning 

med hjemmevakter, 

sier Folland. 

I dag har lensmannskontorene 

har langt færre ansatte 

enn politistasjonene, 

og de ansatte kan ikke påregne den samme 

raske bistanden fra andre kollegaer som de 

som er ansatt ved politistasjoner. For mange 

kan dette virke som en stressfaktor for dem 

som arbeider på et lite tjenestested. 

— Muligheten for en politibetjent ved 

et lensmannskontor til å trekke seg tilbake 

til en stilling som er mindre belastende på 

grunn av sykdom eller alder, er betydelig 

mindre enn for en kollega som arbeider ved 

en politistasjon, mener Folland, og legger til: 

— Vi opplever denne forskjellen som 

diskriminerende. Forskjellen i pensjonsalder 

blir også et klart skille mellom de som er bosatt 

i byer og er ansatt ved politistasjoner, og 

de som bor på mindre steder og er ansatte 

ved lensmannskontorer. 

Paradoks 

— Like fullt er de ansatte ved lensmannskontorene 

og politistasjonene i en og 

samme etat. Dersom det skulle vært en 

forskjell i pensjonsalder, skulle det være de 

politiansatte ved lensmannskontorene som 

hadde den laveste pensjonsalderen, mener 

Folland, og legger til: 

— Det har gått 12 år siden politimestrene 

overtok det administrative ansvaret for 

lensmannsetaten. Dermed burde dette vært 

rettet opp for lenge siden. 


nyheter Narko Sør 

NARkONEDgANg I FORSVAREt 

Narkotikaproblematikken i Forsvaret 

blir konstant overvåket 

av norsk politi. Nå viser all 

statistikk en betydelig nedgang 

sammenlignet med tidligere år. 


Politiforum var med Narko-Sør med 

labradoren Rocko og den engelske 

springer spanielen Eddie i spissen, på 

inspeksjon til Gardeleiren på Huseby 

i Oslo. Men denne dagen ble det 

ingen fangst. 

Forsvarets Narkotikagrupper er 

til enhver tid underlagt det politidistrikt 

de arbeider i. Uten god 

støtte fra politiet, tollvesenet og 

andre sentrale samarbeidspartnere, 

vil gruppenes arbeid bli vanskelig. 

Narko-Sør er faglig underlagt politimesteren 

i Oslo. 

Kriminalitetsbildet 

2005 viste en nedgang i både saker 

og antall anmeldte saker, noe som 

skyldes flere faktorer. 

— En klar tendens er at vi får 

markering med hund eller finner 

fragmenter (stoffrester red. anmerk.) 

på person, som så avgir en negativ 

urinprøve. Disse personene opplyser 

stort sett at de har brukt stoff, men 

at de sluttet i god tid før innrykket, 

for å være sikre på å komme inn i 

Forsvaret, sier faglig leder i Narko-Sør, 

Christian Michelet, og legger til. 

— Dette oppfatter vi som et signal 

om at vårt arbeid i Forsvaret er med 

på å snu en trend med hensyn til 

aksept av narkotika. Faren for å bli 

tatt, ikke få avtjent verneplikt, eller 

få en dårligere tjeneste som følge av 

Statistikken 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

2001 


Anmeldte personer 

Anmeldelser 

2002 

2003 

2004 

misbruk, står ikke i forhold til lysten 

til å bruke narkotika. 

Mange tatt 

Deler av 2005 ble preget av Forsvarets 

store økonomiske snuoperasjon, 

dette la en begrensning på gruppens 

aktivitet, og antall saker i siste halvdel 

av året. 

Januarinnrykket nå i år ved KNM 

Harald Hårfagre (Madla, Stavanger) 

førte til 30 positive urinprøver. Det 

ble tatt 70 urinprøver til sammen, 

hvorav 28 personer og flere kolli med 

bagasje var plukket ut av narko- 

2005 

tikahund (alle de 70 hadde enten 

fragmenter av stoff på seg, erkjente 

tidligere bruk eller ble plukket ut av 

hund) 

— Til sammenligning ble det ved 

april i fjor i samme leir, tatt 98 positive 

urinprøver på tilnærmet samme 

antall personer som møtte i januar 

06. Med den økningen som har vært 

i bruk av narkotika i samfunnet, har 

Forsvaret også fått sin andel av offiserer 

som har problemer med stoff, sier 

Christian Michelet. 

Eksempler på saker: 

n Offiser transporterte narkotika ca. 20 ganger mellom 

Sør-Norge og Nord-Norge, mens han reiste i 

uniform på tjenestereise 

n Kaptein pågrepet på bopel, i besittelse av blant annet 

GHB og hasj. 

n 2004 Beslag av ca 12 liter GHB i Stavanger, som 

resultat av etterforskning mot rekrutt som møtte til 

førstegangstjeneste 

n I 2005 ble en løytnant i marinen pågrepet kjørende 

i sin bil. Han var påvirket av amfetamin, og hadde 

også amfetamin i bilen og på bopel. 

n Samme år ble en løytnant i hæren etterforsket for 

bruk av hasj. Alle tre personer fradømt sin stilling. 


ENgELsK 

spRINgER 

spANIEL: 

Eddie og grenader 

Trond 

Larsen på jakt 

etter narkotika 

ved gardeleiren i 

Oslo. 

Beslag 

Det siste året har blant annet 

hundeførere beslaglagt større 

mengder narkotika utenom 

Forsvaret. 

n Ca. 6 hekto met. Amfetamin, 

med pågripelse etter 

DNA analyse. 

n Ca. 5 hekto amfetamin 

n Ca. 4 kilo cannabis. 


nyheter hovedtariffoppgjøret 

Politiets 

LøNNSFLøRt 

Siviløkonom Torstein Dahle sender følgende 

gladmelding til norsk politi. 

– Norsk økonomi har aldri vært romsligere og 

argumentene er særdeles gode for at politiet 

kan håpe på et rekordoppgjør. 


— Politiet har lov å håpe på mer i 

år enn tidligere. Argumentene er så 

gode at grupper som har slitt med et 

etterslep på lønnssiden i en årrekke 

nå bør justeres opp, sier høgskolelektor 

ved Høgskolen i Bergen Torstein 

Dahle til Politiforum. 

Dahle ramser opp følgende punkter 

som bør være med å øke optimismen 

i politiet. 

n Romslig situasjon i norsk økonomi 

n Økonomien i staten er særdeles 

god 

n Lav prisstigning 

n Relativt høy kronekurs 

n Lav rente 

— I 2004 hadde aksjeselskapene i 

Norge en fortjeneste på mellom 100 

og 200 milliarder. Selv om tallene for 

2005 ikke er offentlige, er det liten 

tvil om at det vil bli en ytterligere 

forbedring. Alt dette er argumenter 

som taler for et godt oppgjør, og spesielt 

for en gruppe som politiet, sier 

Torstein Dahle og legger til: 

— Situasjonen i norsk økonomi er 

gunstigere enn på mange år. Det bør 

også gi utslag i resultater på lønnsslippen. 

Sentral kamp 

Samtidig som Dahle sender ”sjokkbølger” 

i norsk politi, mener UNIOleder 

Anders Folkestad at politiet 

absolutt bør være én av vinnerne 

i årets hovedtariffoppgjør ut ifra 

dagens lønnssituasjon i samfunnet. 

Men hva han tror det reelle utfallet 

blir, er noe helt annet. 

— Jeg forstår lønnsfrustrasjonen i 

politiet godt. Men det er også viktig å 

understreke at det knapt noen gang 

har skjedd at en yrkesgruppe har fått 

et opprykk i 40.000 – 50.000 kroners 

klassen, sier Anders Folkestad. 

Folkestad mener politiet ikke får 

den lønnen de fortjener i dag, og 

innrømmer at det er en sentral fight i 

systemet som nå står for tur. 

— Sjansen for å få et godt oppgjør 

er selvsagt til stede. Det er den 

hvert år. Politiet utsetter seg 

selv for risiko og jeg mener, 

sammen med mange andre, at 

de ikke får betalt som fortjent. 

Jeg synes ikke samfunnet 

betaler politiet tilbake det de 

fortjener, sier Folkestad, og 

legger til: 

— Det er ikke mulig for meg 

å stå og love noe nå på vegne 

av enkeltgrupper. Men jeg skal 

love at vi gjør alt vi kan. 

Sakker akterut 

Anders Folkestad sier at det nå frem 

mot årets hovedtariffoppgjør handler 

om å manøvrere riktig og bygge opp 

argumentasjonen på en riktig måte. 

— Streik kan være et pressmiddel 

og er helt klart en del av spillereglene 

og vi skal være godt forberedt på 

eventuell konflikt. 

Og når det gjelder streik som 

virkemiddel, har PF-leder Arne Johan- 

Foto: Ane Bysheim 

LysERE tIDER: 

Torstein Dahle 

gir politiet håp 

i vårens lønnsoppgjør. 

poLItIEts tuR: 

Økonomer tror 

tiden er inne 

for lønnsvekst i 

politiet. Her får 

politistasjonssjef 

Kurt Pettersen 

i Tromsø et 

realt kyss av Sol 

Mathisen. 

nessen gått ut i VG tidligere og 

sagt at hans medlemmer ikke er 

redde for å streike. 

PFs egen lønnsstatistikk viser at 

ansatte i politiet har sakket betydelig 

akterut i forhold til andre statsansatte 

de seneste årene. 

Sterk 

Samfunnsøkonom og daglig leder i 

De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte, 

Roar Eilertsen, mener ansatte 

i offentlig sektor, rent historisk, 

fortjener en kraftig lønnsvekst. 


15 

12 

9 

6 

3 

0 

-3 

-6 

-9 

— Offentlig sektor har vært lønnstapere 

i en årrekke nå, og jeg mener 

bestemt at det bør være rammer for 

lønnsvekst innenfor denne sektoren, 

sier Roar Eilertsen. 

— Hvem bør prioriteres? 

— Det har jeg ingen sterke formeninger 

om. 

Roar Eilertsen er likevel tydelig på 

at makt er avgjørende i hovedtariffoppgjøret 

for å nå igjennom med sine 

krav. Og han trekker frem Politiets 

Fellesforbund med Arne Johannessen 

i spissen som en sterk fagforening. 


1959 

1973 

1977 

1980 

1984 

1986 

1988 

1990 

1992 

1993 

— Hvis partene ikke kommer 

i mål, må PF være innstilt på å 

stå løpet fullt ut. Med det mener 

jeg at de bør være rustet for en 

streik. 

Høyres Elisabeth Aspaker 

som sitter i justiskomiteen forstår 

godt at politiet ønsker seg 

høyere lønn. 

— Men jeg tror ikke jeg skal 

gå inn i disse forhandlingene. 

Det får partene klare selv, sier 

Aspaker. 


nyheter 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

Grafen viser politiets lønnsutvikling i prosent sammenlignet med andre statsansatte fra 19592004 

 

 

 

 

 

 

 

 

2001 

2002 

2003 

2004 

 

 

 

 

 

 

 

 

m a r s 0 3 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R u M t 31 

Foto: Vidar Dons Lindrupsen, Bladet Nordlys AS

Stillingsannonser 

KRIPOS – DATAKRIMAVDELINGEN 

Avdelingen etterforsker saker innen datakriminalitet og 

består av etterforskere, jurister og dataingeniører som 

arbeider i team. 

POLITIOVERBETJENT/POLITIFØRSTEBETJENT 

– en fast stilling, samt 2 ettårs vikariater med mulighet for 

senere fast ansettelse 

(2. gangs kunngjøring) 

Arbeidsoppgavene er blant annet knyttet til etterforskning av 

datakriminalitet, samt utvikle nye etterforskningsmetoder og 

verktøy innen fagområdet. 

POLITIOVERBETJENT – 2 faste stillinger 

Arbeidsoppgavene er blant annet å ha kontakt med nasjonale og 

internasjonale tjenestetilbydere og politienheter innen området 

kommunikasjonskontroll. I tillegg koordinere og kvalitetssikre 

saksarbeidet ved avsnittet, samt å delta i utvikling av nye etterforskningsmetoder, 

rutiner og verktøy. 

Søknadsfrist: 27.03.06. 

Den nasjonale enhet for bekjempelse 

av organisert og annen 

alvorlig kriminalitet (Kripos) er et 

av politiets særorganer direkte 

underlagt Politidirektoratet. Særorganet 

skal åpne etterforskning 

innen saksfeltet og gi bistand til 

politidistriktene på dette området, 

samt innen teknisk og taktisk etterforskning. 

Kripos skal bygge opp 

den sentrale tekniske kompetansen 

innen kommunikasjonskontroll 

og andre tekniske metoder og 

hjelpemidler. Særorganet har spisskompetanse 

innen internasjonalt 

politiarbeid, ansvaret for forvaltning 

av politiets sentrale registre samt 

koordinering av politiets arbeid 

med kriminaletterretning. Kripos er 

lokalisert på Bryn i Oslo. 

For en nærmere beskrivelse av stillingene, vennligst se vår 

hjemmeside: www.politi.no 

ØKOKRIM 

ØKOKRIM etterforskar omfattande og kompliserte saker, 

ofte med internasjonale forgreiningar, og med krevjande 

bevissikring og -vurderingar. Arbeidet skjer i eit samvirke 

mellom politi, økonomar/revisorar, juristar og andre som 

er involvert i straffesaka. I tillegg driv ØKOKRIM ei omfattande 

bistands- og opplæringsverksemd. Til eininga treng 

vi no: 

Spesialetterforskar 

– politioverbetjent 

Politioverbetjent SKO 0287 ltr 50–65 

kr 352 300–462 800 

ØKOKRIM er ein landsdekkjande 

institusjon, som etterforskar, påtalar 

og irettefører saker som gjeld 

økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. 

ØKOKRIM høyrer til 

påtalemakta og har òg status som 

sentral politieining. ØKOKRIM har i 

dag til saman 135 stillingsheimlar. 

Informasjon om ØKOKRIM finst òg 

på eininga si heimeside: 

www.okokrim.no 

Vi har ledig ei fast stilling som politioverbetjent. Stillinga er 

lagd til Bistandsteamet, og hovudaktiviteten til teamet er å 

støtte opp om lokale politidistrikt. Dei viktigaste arbeidsoppgåvene 

i stillinga er å gi støtte til lokale politidistrikt i 

etterforsking av økonomiske straffesaker, ofte som 

prosjektleiar. Undervisning og opplæring innanfor emnet 

økonomisk kriminalitet vil òg vere ein viktig del av 

arbeidet. Stillinga krev omfattande reiseverksemd. 

Krav til søkjarane: 

• politiutdanning 

• tilleggsutdanning tilsvarande 60 studiepoeng på høgskule- 

eller universitetsnivå. Ved særleg relevant praksis 

kan vi sjå bort frå kravet til tilleggsutdanning 

• allsidig røynsle frå politiarbeid og etterforsking 

• gode kunnskapar om oppbygging og iretteføring av 

straffesaker 

• røynsle frå arbeid med økonomiske straffesaker 

• analytisk legning 

• god skriftleg og munnleg framstillingsevne 

• evne og vilje til fagleg utvikling 

• evne og vilje til omstilling i stadig skiftande situasjonar 

• evne og vilje til å arbeide strukturert og sjølvstendig 

• gode engelskkunnskapar 

• røynsle som prosjektleiar er ein fordel 

ØKOKRIM kan tilby eit spanande fagmiljø og utfordrande 

arbeidsoppgåver. Vi kan òg tilby eit godt arbeidsmiljø, god 

pensjonsordning, fleksitidsordning og betalt overtid. Vi 

held til i moderne kontorlokale sentralt i Oslo. 

For tilsetjing ved ØKOKRIM er det krav om lytefri framferd. 

Dei som vert tilsette, må tole å bli flytta til andre team 

eller avdelingar ved eininga enn der dei først blir plasserte. 

Det blir trekt 2 % av lønna til statleg pensjonsordning. 

På bakgrunn av ei personalpolitisk målsetjing i staten om 

at arbeidsstaben skal avspegle befolkningssamansetjinga 

generelt, både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald, 

vil vi særleg oppmode kvinner og personar med minoritetsbakgrunn 

til å søkje stillinga. 

Fleire opplysningar kan du få hos ØKOKRIM på 

tlf. 23 29 10 00. Send skriftleg søknad med CV, merka 

”4/2006”, med kopi av vitnemål og attestar til: 

ØKOKRIM, Postboks 8193 Dep, 0034 OSLO. 

Søknadsfrist er 24.3.2006. Søknadspapir blir ikkje 

returnerte. 


Spennende lederstilling i 

UTRYKNINGSPOLITIET 

Stillingsannonser 

Informasjon om utrykningspolitiet 

Utrykningspolitiet er et av politiets særorganer, direkte underlagt Politidirektoratet. Utrykningspolitiets målsetting er å redusere antall ulykker og lovovertredelser 

i trafikken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen kriminalitetsbekjempelse, og er en bistands og beredskapsressurs for politidistriktene. Utrykningspolitiet 

har 320 medarbeidere fordelt på 11 distrikt, inkludert en sentral stab og ledelse på 17 medarbeidere. Det er ledig stilling som 

POLITIOVERBETJENT – DISTRIKTSLEDER 

Distrikt 06 omfatter Agder politidistrikt 

og Rogaland politidistrikt 

og er det nest største UPdistriktet 

med 40 tjenestemenn og – kvinner, 

samt en fast ansatt konsulent. 

Distriktskontoret er lokalisert til 

politihuset i Kristiansand. Distriktslederen 

er med i UPs ledergruppe 

og har resultat og budsjettansvar 

innenfor sitt distrikt. 

Vi ønsker en tydelig leder som er har evnen 

til å motivere og er god til å samarbeide. 

Stillingen omfatter et betydelig samarbeid 

internt og eksternt, bl a med Statens vegvesen, 

Trygg trafikk og politidistriktene. 

Det må påregnes noe reisevirksomhet for 

å ivareta dette samarbeidet og for å følge 

opp den operative tjenesten i distriktet. 

Søkeren må ha Politi(høg)skole. Annen 

utdannelse er en fordel. Videre er det 

et krav at søkeren har variert og bred 


erfaring fra politi og lensmannsetaten, 

samt gode lederegenskaper. Vi trenger en 

distriktsleder som er selvstendig, fleksibel, 

initiativrik og med god gjennomføringsevne. 

I tillegg er det krav til god skriftlig 

og muntlig fremstillingsevne. 

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende 

stilling i et godt arbeidsmiljø og 

med store muligheter til å videreutvikle 

Utrykningspolitiets ansvarsområder og 

arbeidsmetoder. 

Stillingen er plassert som politioverbetjent 

(sko 0287) i lønnsspenn ltr 57 

(kr 399 000) – ltr 62 (kr 437 600) avhengig 

av kvalifikasjoner, pluss eventuelt turnustillegg. 

Eventuelle spørsmål om stillingene 

kan rettes til sjefen for Utrykningspolitiet 

Odd Reidar Humlegård 

eller administrasjonssjef 

Monica G. Steinbakken, 

tlf 33 13 44 00. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål 

om at arbeidsstyrken skal gjenspeile befolkningssammensetningen 

generelt, både 

når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, 

oppfordres spesielt kvinner og personer med 

minoritetsbakgrunn til å søke stillingene. 

Søknad og CV med vedlegg sendes til: 

Utrykningspolitiet 

postboks 100 

3291 Stavern 

innen 30. mars 2006. Søknadspapirer 

blir ikke returnert. 


Stillingsannonse 

Politiforum er landets største uavhengige politiblad 

med 22000 lesere. Bladet redigeres etter 

redaktørplakaten, og skal være en ledende 

premissleverandør i norsk kriminalitetsdebatt, 

innenfor egen formålsparagraf med 11 utgaver i 

året. Redaksjonen består av redaktør, journalist, 

designer og annonsekonsulent i et tett samarbeid. 

Politiforum eies av Politiets Fellesforbund. 

Markedskonsulent 

Vi søker en markedskonsulent som kan arbeide 

selvstendig, herunder utarbeide salgsstrategier og 

sørge for utvikling og gjennomføring av aktiviteter 

rettet mot kunder for annonsering i papirutgave og 

på nett samt abonnementsalg. Du har et genuint 

ønske om å være med på laget for å skape et enda 

bedre Politiforum. Du er aktiv, utadvendt og pågående 

på en hyggelig måte, og liker kontakt med 

næringslivet. 

n Du er mål og resultatorientert 

n Du liker å snakke med kunder på telefonen og 

i møte 

n Du behersker norsk skriftlig og muntlig 

n Du er positiv 

n Du er serviceinnstilt 

n Du har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner 

n Du bidrar til et positivt arbeidsmiljø. 

n Du har erfaring fra salg/service og kundebehandling 

Vi tilbyr konkurransedyktig fast lønn etter nærmere avtale 

og en pensjonsordning. Du vil få stor grad av innflytelse 

på egen arbeidsdag, og du vil inngå som en del av kontorfellesskapet 

med Politiets Fellesforbund. Vi holder til i 

sentrale lokaler i Storgata 32, Oslo. 

Det kreves plettfri vandel. Stillingen er en ett års prosjektstilling. 

I løpet av det første året vil bladstyret utrede for å se om 

vi skal foreta en fast ansettelse, eller sette ut annonsesalg til 

ekstern konsulent. Stillingen er ledig fra 1. mai. 

Ta kontakt snarest for nærmere avtale. 

Spørsmål rettes til redaktør Ole Martin Mortvedt 

tlf. 920 52127. Send kortfattet søknad med CV til: 

redaktor@pf.no. Oppgi referanser 

Søknadsfrist: 1.4.06 

Midlertidig avtale i hundesaken 

Ledelsen i Sør-Trøndelag politidistrikt og hundeførerne er 

blitt enige om en midlertidig avtale som innebærer at politihundene 

settes inn i operativ tjeneste igjen. 

Partene er enige om at politidistriktet har behov for å 

gjennomføre en utredning for å skape et best mulig grunnlag 

for en fremtidig hundetjeneste. Den midlertidige avtalen skal 

gjelde til utredningen er ferdig 30.05.06. 

Ledelsen og hundeførerne er tilfreds med at hundene 

midlertidig er tilbake i tjeneste til beste for publikum. 

Ingen av partene ønsker å kommentere saken ytterligere. 


Foto: Nina Tranø Leth-Olsen 

17.02.2006 

løssalg 

kr 45,- 

Nr 2

Trondheim uten politihunder. 

Fastlåst mellom hundeførere 

og politimester Per Marum. 

Frykter menneskeliv vil 

gå tapt. 

Problemet sprer seg til 

Høyesterettsadvokat Terje Her- 

rem mener det store antall små 

lovbrudd som i dag ikke blir for- 

fulgt må avgjøres på stedet uten 

innbringelse. Samtidig ønsker 

han å skille politi og påtale for å 

få en mer slagkraftig etat. 


— Det er forbausende at den norske dommerstand 

finner seg i å bruke hodet på 

banale straffesaker dag ut og dag inn. Vi har jo 

samme saksbehandlingsregler for småkjeltringer 

som for drapsmenn, sier Terje Herrem, 

og legger til: 

— Politiet må endres fra å være en forvaltningsmyndighet 

for papirproduksjon til en 

operativ etat i krig mot kriminalitet. Da må 

juristene med sine forsinkende saksbehandlingsrutiner 

ut, og samles i en utvidet påtaleetat 

med statsadvokater og påtaleadvokater 

som overvåker politiet. 

Det kontroversielle forslaget får støtte fra 

tidligere politimester Willy Haugli. 

Herrem har sett seg lei på tidsbruken i det 

norske rettssystemet. Han mener tjenestemenn 

med fullmakt fra politimesteren skal 

kunne skrive ut gebyr som ikke er straff og 

heller ikke førers i bøteregisteret. 

Strafferabatt 

— Når lovbryteren bringes inn til politihuset, 

bør saken avgjøres før han slipper ut. Ved 

små lovbrudd bør han få tilbud om å vedta 

en bot eller fengselsstraff inntil 30 dager med 

prøvetid. 30 prosent tilståelsesrabatt bør gjøre 

valget enkelt, sier Herrem. 

På denne måten kan en rekke lovbrudd 

som promillekjøring, små legemsskader, 

narkotika, trygdemisbruk samt en rekke andre 

lovbrudd bli løst ved forhandling og vedtakelse 

i politihuset. 

— Om han ikke vedtar, tilbys rettergang 

nyheter ressursbruk 

Småkjeltringer tilbys 

StRAFFERABAtt 

LANg tID: Terje Herrem har sett 

seg lei på tidsbruken i det norske 

rettssystemet. Han mener tjenestemenn 

med fullmakt fra politimesteren 

skal kunne skrive ut gebyr. 


FULL 

SPLID 

MELLOM HUNDEFØRERE OG 

POLITIMESTER I TRONDHEIM 

– foreslår 30 prosent tilståelsesrabatt 

straks, eller møte innen 30 dager om han 

foretrekker det. En dommervakt i nabohuset 

er normalt i store land. Siktede kan velge 

forsvarer blant flere tusen advokater og som 

kan møte uten forsinkelse av saken. Med dette 

bortfaller det store antall straffesaker i tinghusene, 

mener Herrem. 

I dag tar det ofte ett år fra oppklaring til 

pådømmelse i Tingretten, fullt besatt med lekdommere, 

aktor, forsvarere og mange vitner 

for bevisførsel. 

— I de fleste rettsmøter inntrer antiklimaks, 

nemlig at tiltalte tilstår på første spørsmål, 

sier Terje Herrem. 

Amnesti 

Tidligere politimester Willy Haugli gir full 

støtte til forslaget fra Herrem. Haugli mener 

samfunnet krever hurtigere oppklaring, raskere 

pådømmelser og omgående fullbyrdelser. 

— Men fengselskapasiteten hindrer dette. 

Vi bør gi amnesti til enkelte straffedømte som 

har stått lengst i køen og gjøre straffene betinget. 

Det vil lette trykket. 

Haugli har i en kronikk i Aftenposten blant 

annet kommentert følgende: 

— Soning av idømte fengselsstraffer 

forutsetter soningskapasitet i våre fengsler 

av ulike typer. Det første som møtte meg som 

politimester i Oslo da jeg tiltrådte i 1985, var 

lange soningskøer. Fra den tid og frem til nå 

har køen som venter på å få “gjort opp for seg” 

bestått av straffedømte fra ca. 6600 (mars 

1985) tre måneder etter rettskraftig dom, til nå 

ca. 2500 etter to måneder. Men disse menneskene 

er det liten interesse for å få gjort noe for 

eller med. Den politiske interesse går omkring 

de kriminelle handlinger, den stadig økende 

kriminalitet i omfang og art. Mange krever 

strengere straffer. Samfunnet krever hurtigere 

oppklaring og raskere pådømmelser, og omgående 

fullbyrdelser. 



politidebatt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“Mobilskatten” 

– Bevisst villspor 

fra Staten? 

AV SIGVE BOLSTAD, 

LEDER AV OSLO POLITI- 

FORENING (OPF), OG STEIN 

OLAV BREDLI, SEKRETÆR OPF 

Folkeopprør mot mobilskatt 

– skriver VG på en helsides 

oppslag i avisa den 23. februar. 

Hva passer en regjering bedre, 

i forkant av et hovedtariffoppgjør, 

enn en fagforening 

som retter skytset og fokuset 

mot en mobilskatt som i 

realiteten utgjør en maksimal 

beskatning på kr. 5000.- pr. 

år, eller en reell utgift på ca kr. 

1500.- i ekstra skatt pr. år (32 % 

skatt). Trekker man fra sparte 

utgifter til egen telefon/abonnement, 

går regnestykket i 

pluss, og vel så det! 

Statens forhandlere må 

gni seg i hendene over denne 

mobiliseringen fra flere hovedsammenslutninger 

og 

fagforbund rett i forkant av 

hovedtariffoppgjøret 2006. 

Oslo politiforening stiller seg 

undrende til fokuset ”mobilskatten” 

har fått fra fagorganisasjonene. 

Hvorfor ikke la 

”mobilskatten” ligge, og la 

staten føle konsekvensen av 

sine handlinger. 

Argumentet om at ”mobilskatten” 

hindrer mange i yrkesutøvelsen 

har vi problemer 

med å se, men at arbeidsgiver 

vil få problemer er opplagt. 

Alle som blir pålagt beredskapstjeneste/hjemmevakt 

eller telefonvakt av ulik karakter, 

har krav på egen kompensasjon 

for dette. Reglene er 

regulert i ulike avtaleverk som 

Månedens 

leserinnlegg 

n Kåres på grunnlag 

av at det bringer 

nye tanker inn 

debatten. 

n At det er kortfattet. 

n Premieres med en 

oppmerksomhet 

fra Politiforum. 

er til for å brukes! 

At beredskapstjenesten nå 

blir brukt som et argument 

mot ”mobilskatten” blir for 

enkelt. Arbeidstakere, og 

særlig politifolk, har vært for 

pliktoppfyllende på sin fritid. 

Tjenestemenn- og kvinner i 

politiet har i alle år stilt seg til 

”fri” disposisjon for arbeidsgiver. 

Som takk har mange 

tjenestemenn- og kvinner fått 

disponere en tjenestetelefon. 

En telefon som i dagens samfunn 

er et nødvendig arbeidsverktøy, 

men som arbeidsgiver 

har sett på som et gode! 

Denne ordningen har vært 

ris til egen bak, og en solid 

undergraving av de fremforhandlede 

satser som hovedtariffavtalen 

og arbeidstidsbestemmelsene 

inneholder. Nå 

blir behovet for beredskapsordninger 

synliggjort en gang 

for alle. 

Etter OPFs oppfatning har 

”mobilskatten” gitt fagforeningen 

ett godt utgangspunkt for 

kommende hovedtariffoppgjør, 

hvor bl.a. ny Hovedtariffavtale 

skal fremforhandles. 

”Mobilskatten” har skapt ett 

samhold i fagforeningen som 

vil være svært så nyttig i det 


oppLAgt: Argumentet om at ”mobilskatten” 

hindrer mange i yrkesutøvelsen 

har vi problemer med å se, men at 

arbeidsgiver vil få problemer er opplagt. 

kommende hovedtariffoppgjøret. 

På mange måter bør ”mobilskatten” 

ønskes velkommen. 

Våre medlemmer som i mange 

år har gitt ”gratis” beredskapstjeneste 

setter nå foten ned, 

og det er på tide. Endelig har 

vi virkemidlet til å kreve en 

akseptabel kompensasjon for 

den utstrakte ”telefonberedskapen” 

politifolk i årevis har 

gitt gratis. Nå må det være 

opp til arbeidsgiver å være seg 

sitt ansvar bevisst, og tilby 

ordninger som arbeidstakerne 

kan godta. 

Staten har satt i gang noe 

de ikke ante konsekvensene av, 

men det bør ikke fagorganisasjonene 

slite seg ut på å rydde 

opp i. Vårt fokus bør være 

lønn og arbeidsvilkår for våre 

medlemmer. 

OPF håper derfor ikke at 

”mobilskatten” tar fokuset i 

lønnsoppgjøret, da det etter 

vår oppfatning er en gedigen 

avsporing som kun tjener statens 

forhandlere. OPF ønsker 

et solid lønnsoppgjør, uavhengig 

av ”mobilskatten”. 

nnn 

Skandalen som 

ikke var noen 

skandale 

AV PER MORTEN TORVILDSEN, 

KONSERNSJEF VENTELO 

I Politiforum 17. februar omtales 

Ventelo, og begrepet skandale 

brukes flittig. For oss er det vanskelig 

å forstå hva skandalen 

består i, da det ikke er oppgitt i 

teksten. Dessuten er det lite god 

presseskikk å unnlate å kontakte 

Ventelo for å få våre kommentarer. 

Hvis Politiforum ikke 

ønsket vår kommentar, burde 

man i hvert fall ta med essensen 

i de tilsvarene Ventelo fikk inn 

i Dagens Næringsliv etter de 

misvisende artiklene der. 

Det skrives om en ”eierskapsskandale” 

som ble rullet opp. 

Hva besto denne ”skandalen” i? 

At DNs journalister ikke visste 

hvem som var tilgodesett i stiftelsen 

bak selskapene som eier 

deler av Ventelo? I så fall finnes 

det mange tilsvarende ”skandaler” 

i næringslivet. Nær samtlige 

norske børsnoterte selskaper har 

aksjonærstrukturer hvor man 


ikke kjenner alle eiere bakover i 

siste ledd. Det fremgår f.eks. av 

Telenors hjemmesider at seks 

av deres ti største registrerte 

”eiere” er utenlandske ”nominees”. 

Disse er innført i aksjeboken 

på vegne av den egentlige, 

underliggende, aksjeeier. Det 

er ofte slik at eierne bak slike 

”nominees” igjen er utenlandske 

fonds med videre underliggende 

eiere/andelshavere. Tar man 

Statoil som et annet eksempel, 

er åtte av de ti største aksjeeiere 

”nominees”. 

Politiforum skriver; ”Dette 

handler i høyeste grad om 

troverdighet og omdømme. 

Hvis det viser seg at eierne bak 

teleselskapet Ventelo har begått 

straffbare handlinger, er det 

særdeles uheldig for politiet, 

forklarte direktør i Politiets 

data- og materielltjeneste 

(PDMT), Lars Bøhler, til Politiforum 

mandagen etter det første 

avisoppslaget.” Her kommenteres 

påstanden fra én eneste 

anonym kilde som visstnok 

tidligere hadde jobbet i Ventelo 

(Man kan jo spekulere på 

motivene, og det burde kanskje 

journalisten spurt om?) om at 

noen tilknyttet eierne hadde 


mulighet for å avlytte telefonsamtaler, 

som er straffbart. Det 

var et svar som enhver som 

hadde fått presenterte en slik 

påstand hadde måttet svare 

nettopp slik på. Vi konstaterte i 

DN 10. januar at Ventelo ikke har 

teknisk mulighet for å avlytte 

mobilabonnenter. Kun Telenor 

og NetCom har slik tilgang. Alle 

plattformer for fasttelefoni er 

det teknisk mulig å avlytte. Slik 

avlytting kan kun gjennomføres 

av politiet etter rettslig kjennelse 

og tilhørende data kan kun 

lagres av dem. Operatørene har 

ikke tilgang til disse dataene. 

Disse forhold er også gjeldende 

for Ventelo. 

På DNs insinuasjon om svak 

sikkerhet, opplyste vi at Ventelo 

har konsesjon fra Datatilsynet 

for behandling av personopplysninger. 

Konsesjonen er gitt på 

grunnlag av detaljert dokumentasjon 

av alle rutiner for innhenting, 

behandling, lagring og utlevering 

av personopplysninger, 

samt en detaljert risikoanalyse 

med hensyn på konfidensialitet, 

integritet og tilgjengelighet av 

informasjon. Ventelo benytter 

moderne sikkerhetsteknologi 

for å hindre uautorisert tilgang 

som administreres av sertifisert 

og sikkerhetsklarert personell. 

Vi lagrer ikke sensitive persondata 

og trafikkdata slettes i 

samsvar med konsesjonen. 

Det skrives at det var overraskende 

at ”myggen” Ventelo 

kunne kapre en kunde som 

Forsvaret, og dermed var det 

naivt å tro at alt var i orden med 

Ventelo. I DN fastslo vi at alt er 

skjønneste orden med Ventelo. 

Etter et år med evaluering fra 

Forsvaret falt valget på oss. 

Dette skjedde på bakgrunn av 

en offentlig anskaffelsesprosess, 

med krav om kvalifisering som 

leverandører til det offentlige 

hvor mange formelle krav må 

tilfredsstilles. I tillegg til denne 

prosessen ble Ventelo underlagt 

en full revisjon fra Forsvarets 

egen kontraktsrevisjonsavdeling. 

Rapporten fra kontraktsrevisjonskontoret 

konkluderte 

med at det ikke foreligger noe 

som tilsier at Forsvaret ikke burde 

inngå kontrakt med Ventelo, 

at Ventelo driver sin virksomhet 

i samsvar med norsk lov og at 

selskapets finansielle stilling er 

betryggende. 

Til slutt i artikkelen står det 

at ”Forsvaret har etter nøye vurdering 

tatt beslutningen om å 

videreføre avtalen med Ventelo, 

melder Dagens Næringsliv.” Hvis 

journalist Mari Fossum hadde 

lest DN 26. januar, så ville hun 

fått med seg at generalmajor og 

sjef i Forsvarets logistikkorganisasjon 

i et eget leserinnlegg uttrykte 

at; ”Vi er fornøyd med sikkerhet 

og pris, og når vi i tillegg 

opplever Ventelos kundeservice 

som meget god, er vi glade for 

det valget vi har gjort”. 

Men da er det klart at artikkelen 

kanskje ikke hadde blitt 

så spennende, med en skandale 

som ikke var noen skandale. 

nnn 

politidebatt 

4 Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. 

4 Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet 

ned eller refusert. 

4 Navn og telefonnummer må oppgis. 

4 Politiforum betinger seg retten til å lagre 

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. 

Millioner 

til NOKAS 

advokatene 

AV MAGNAR LID, 

MEDLEM BERGEN FRP 

Nokas-rettssaken er en parodi 

når advokater får flere millioner 

skattekroner for å passe på 

at ingen av de tiltalte sier eller 

innrømmer noe om ranet og 

drapet på en politimann. Hva er 

formålet med en moderne rettsstat 

når mistenkte i grove straffesaker 

kan velge de advokatene 

som ikke har interesse av å få 

frem sannheten i en straffesak. 

Er det et demokratisk fremskritt 

at småforbrytere alltid straffes, 

men om forbrytelsen er alvorlig 

nok får grådige advokater fråtse 

med skattepenger om den tiltalte 

nekter avhør eller erklærer 

seg uskyldig. 

nnn 

Er norske 

politiledere 

udugelige? 

AV IVAR ERIK HuGAAS, 

POLITIOVERBETJENT, 

VESTOPPLAND POLITIDISTRIKT 

PF Vestoppland avviklet sitt årsmøte 

6. februar med meget bra 

fremmøte. Vanlige årsmøtesaker 

ble behandlet på en saklig måte. 

PF leder Arne Johannesen var 

invitert til møtet, og etter årsmøteforhandlingene 

redegjorde 

han for de sentrale sakene PF 

jobbet med. Etter redegjørelsen 

åpnet han for spørsmål. 

Fra salen ble det rettet 

spørsmål omkring utdanning og 


politidebatt 

utvelgelse av politiledere med 

bakgrunn i konkrete negative 

erfaring med egen leder. Ut fra 

spørsmålsstillerens stedsplassering 

i organisasjonen var det 

ingen tvil om hvilken driftsenhetsleder 

som ble beskrevet. 

PF lederen sa mye positivt 

om norske politiledere, men 

undervegs klarte han faktisk på 

en sarkastisk måte å si at man 

skulle tro at enkelte toppledere 

i politiet var utnevnt av far til 

Mette Marit! 

Uttalelsen bar tydelig preg av 

å ikke være positivt ment. 

Det ble deretter en mer eller 

mindre saklig ”meningsutveksling” 

omkring temaet, hvor enkelte 

meninger og utsagn kunne 

vært usagt. 

Lokallagslederen for PF Hedmark 

var også invitert til møtet, 

hvor han fikk anledning til å 

redegjøre for saker de jobber 

med i lokallaget. Han fremsto 

som en reflektert ung og sindig 

lokallagsleder. 

Imidlertid begikk han et 

meget stort overtramp. Han 

uttalte i klare sjikanøse ordelag 

at hans egen toppleder, nemlig 

politimesteren i Hedmark, var 

udugelig og at han så frem til at 

han sluttet om to år så de kunne 

få en ny. 

Og ikke nok med det, han la 

til at Vestoppland politidistrikt 

hadde det like ens. 

Uttalelsene fra de to tillitsvalgte 

vakte meget stor uro i 

meg. 

Jeg har vært medlem i NPF/PF 

i 35 år, og har i løpet av disse 

årene hatt ulike verv i lokalt 

styre, herunder i lederutvalget. 

Jeg har som medlem vært aktivt 

engasjert i fagforeningsarbeid 

og deltatt på tre landsmøter. 

Organisasjonsarbeidet har hele 

tiden vært preget av seriøsitet. 

Jeg har vært definert som 

mellomleder/leder i over 10 år, 

og er i dag driftsenhetsleder for 

Fellesoperativ enhet og stabssjef. 

Jeg sitter i politidistriktets 

ledergruppe, hvor det foregår 

en seriøs og saklig saksbehandling/debatt, 

hvor politimesteren 

fatter selvstendige beslutninger 

etter råd fra ledergruppa. 

Politimesteren i Vestopp- 

land er i høyeste grad dugelig 

i utøvelsen av sin lederrolle, 

sammen med de øvrige lederne 

i ledergruppa. 

Siden jeg begynte i politiet i 

1970 har jeg hele tiden vært stolt 

av mitt yrke og tilfreds med min 

arbeidsgiver. 

Jeg er stolt over å være politileder 

og få samarbeide med en 

rekke meget flinke og reflekterte 

kolleger på ulike nivåer i organisasjonen. 

Når slike sjikanøse uttalelser 

faller fra våre topptillitsvalgte 

og kolleger, stikker det en leder 

i dypt i hjertet. Det var meget 

provoserende og sårende. 

PF har selv vært eksponenten 

for og oppfordret lokallagene 

til å sette etikk på dagsorden og 

utvikle en god lokal organisasjonskultur. 

La oss beholde trykket opp 

mot etikk og gode verdier i organisasjonen. 

Norske politiledere er verken 

utvalgt av far til Mette Marit 

eller udugelige! 

nnn 

Hvordan få en 

bedre lederbalanse 

av 

Politi- og lensmannsetatens 

primærfunksjoner? 

STEINAR H FLOM 

PF-MEDLEM 

SøNDRE BuSKERuD 

POLITIDISTRIKT 

St.meld. 42 (2004-200 ) ”Politiets 

rolle og oppgaver” inneholder 

mange gode tanker og 

relevante fremtidige utfordringer, 

men meldingen ofrer lite 

plass spisset mot ledelse – kun 

en knapp side i pkt. 8.2.2., samt 

noen ord om ledelsesutvikling i 

pkt. 8.2.3. 

Meldingen mener og virkeligheten 

viser at etaten nå 

krever ledere som innehar en 

god lederkompetanse, inkludert 

en helhetlig forståelse for 

nødvendig koordinering og godt 

Foto: Ole Martin Mortvedt 

LEDERKompEtANsE: Meldingen 

mener og virkeligheten viser at etaten 

nå krever ledere som innehar en god 

lederkompetanse. 

samarbeid mellom de forskjellige 

organisatoriske enhetene, 

for eksempel i et politidistrikt. 

Selv om mange politidistrikter 

gjennomførte gode sammenslåingsprosesser, 

ble det ofte lite 

fokusert på toppsjiktet innen 

politidistriktet. Noen politidistrikter 

innførte et nytt gradsnivå 

– visepolitimester(vpm) – men 

funksjonen forble ofte som i den 

gamle strukturen. Det var som 

regel den juriststillingen som 

før var leder for påtalejuristene 

som ble vpm. Telemark, Vestfold 

og Østfold pd valgte den 

løsningen. Noen få distrikter, for 

eksempel Agder, Rogaland og 

Sør-Trøndelag pd satt visepolitimesterstillingen 

som leder for 

Fellesoperativ enhet. Etter hva 

jeg kjenner til har imidlertid 

Oslo og Hordaland pd mer enn 

1 vpm. 

Historisk sett har ordens- og 

etterforskningstjenesten og 

straffeforfølgningen vært ansett 

som etatens primærfunksjoner 

(St.meld 22 s. 33). Dette representert 

gjennom de politioperative 

fagområdene med polititjenestekvinnene- 

og mennene, 

som regel i en underordnet rolle 

og gjennom straffesaksbehandlingen 

med påtalejuristen i en 

overordnet rolle. 

I 2005 er det etter min mening 

de samme primærområdene 

og jeg har inntrykk av at 

samfunnet rundt oss fortsatt 

observerer det samme historiske 

rollebildet. 

Internt så bekrefter etaten 

dette synet selv med bl.a. å være 

lite endringsvillige på rollemønster. 

Jeg mener det er en ubalanse 

i ledelsen av de viktigste 

primærfunksjonene i Politi- 

og lensmannsetaten. Ut fra 

dagens krav til ledelse og ikke 

minst strategisk ledelse, bør det 

etableres en likevekt mellom 

primærfunksjonene ved at det 

blir opprettet 2 visepolitimestere 

i hvert politidistrikt – 1 


med overordnet ansvar for det 

politioperative området og 1 for 

straffesaksbehandlingen. I dag 

er det politioperative lederansvaret 

i praksis lagt ut til de 

geografiske driftsenhetsledere. 

Etter min mening er det en 

dårlig strategisk ledelsesmodell, 

ikke minst hva angår helhetlig 

tenkning. 

To visepolitimestere vil 

dessuten styrke den strategiske 

ledelsen i politidistriktene. Det 

vil også psykologisk sett løfte det 

politioperative opp. I tillegg vil 

det bli etablert en mer helhetlig 

overordnet ledelse av dette 

fagområdet. Primærfunksjonene 

vil bli mer likeverdig enn hva 

dagens situasjon synes å være. 

Siden det ligger sentrale 

føringer på at en vpm også skal 

være driftsenhetsleder, synes 

det naturlig å plassere en slik 

funksjon ved fellesoperativ 

enhet(tilsvarende) og en ved 

retts- og påtaleenheten(tilsvar 

ende). Begge nevnte enheter er 


allerede funksjonelle driftsenheter 

med et politidistriktsansvar. 

Det vil heller ikke svekke 

stabssjefsfunksjonen ved at 

leder FOE blir vpm. I dag er jo 

FOE-ledere også stabssjef. 

Norske politiledere(NPL) har 

i sine prioriterte områder ett 

punkt om å styrke ”lederrollen i 

politiet”. Forslaget i dette innlegget 

vil etter min mening være 

med på å ”utvikle lederrollen i 

politi- og lensmannsetaten”, ref. 

inforamsjonsbrosjyren. 

Hvilke mening har NPL til 

mitt forslag om 2 vpmere i hvert 

politidistrikt? 

nnn 

Kursen videre 

– i eller utenfor 

uNIO? 

AV STEIN OLAV BREDLI, SEKRE- 

TÆR OSLO POLITIFORENING 

Norsk Politiforbund (NPF) 

opplevde en av sine største 

nederlag i lønnsoppgjøret i 1948, 

to år etter at NPFs Landsting 

besluttet å melde NPF inn i LO. 

På denne tiden slet politiet med 

rekrutteringen. 540 polititjenestemenn 

hadde på få år sluttet i 

etaten, og 100 stillinger hadde 

i flere år stått ledige. Dagbladet 

kommenterte at politimannen 

ikke lengre var like populær 

i folket som før krigen, og at 

antall uoppklarte forbrytelser 

var mange. Dagbladet stilte 

videre spørsmålet om hvorfor 

en viktig samfunnsstilling som 

politiyrket manglet kvalifiserte 

søkere. Faktum var at politiet 

tjente så dårlig at mange tjenestemenn 

i Oslo så seg nødt til å 

ta seg ekstraarbeid på fritiden. 

Lønnsoppgjøret i 1948 var muligheten 

til å snu den negative 

trenden for politilønningene, 

men sjansen ble misbrukt. 

LO overkjørte NPFs soleklare 

nei (1779 mot 14 stemmer) til 

statens lønnstilbud. Flertallet 

av statstjenestemannskartellets 

medlemmer stemte ja, og da var 

NPF som en av de minste gruppene 

i kartellet sjanseløse. Re- 

aksjonene lot ikke vente på seg. 

– Mange medlemmer meldte seg 

ut, mens andre stilte spørsmål 

ved NPFs tilslutning til LO. LOs 

nestformann, Gunnar Bråthen, 

uttalte i etterkant av lønnsoppgjøret 

” Norsk Politiforbund har 

trådt for lite frem i lyset for sine 

krav, og at folk i alminnelighet, 

det gjelder både lag og grupper, 

ikke har gjort seg fullt fortrolig 

med hvilke krav det stilles til en 

polititjenestemanns ansvar og 

arbeid”. De dårlige lønnsoppgjørene 

i 1948/49 og 1952/53 var 

årsaken til at OPFs medlemmer 

hadde fått nok av LOs formynderskap. 

1. april 1955 meldte OPF 

seg ut av NPF. En skilsmisse som 

varte helt frem til 1974. 

I dag, nesten 60 år senere, har 

vi fortsatt utfordringer knyttet 

til rekruttering, status og dårlig 

lønn for våre medlemmer. 

Tallene er alarmerende. Antall 

kvalifiserte søkere til Politihøgskolen 

er dramatisk lave, 

og landets største politidistrikt 

opplever sviktende søkermasse 

til lederstillingene. I tillegg vet 

vi at mange politifolk over hele 

landet, i større eller mindre 

grad, har gjort seg avhengig 

av ekstraarbeid utenfor etaten 

for å klare å sine økonomiske 

forpliktelser. 

Disse signalene må tas på 

alvor. Politiyrket har, etter mitt 

skjønn, et behov for statusheving 

slik at kvalifiserte søkere 

igjen tiltrekkes av vårt krevende 

og samfunnsviktig yrke. I denne 

sammenheng tror jeg ikke PFs 

aktive rolle i den kriminalpolitiske 

debatten er nok. Lønnsarbeidet 

må igjen komme i fokus, 

og bli jobb nr. 1 for hele PF. 

Mange medlemmer i PF stiller 

oftere og oftere spørsmålet ved 

PFs tilslutting til UNIO. Hvorfor 

det? Kan det være at PF er på feil 

kurs? Har ikke PF lært noe av 

historien, eller er det medlemmene 

som ikke skjønner det 

politiske spillet? 

Vi husker alle, resultatet 

fra hovedtariffoppgjøret i 

2002. Historien har vist at 

de signalene som ble gitt fra 

sentralt hold i PF i etterkant av 

oppgjøret, ikke helt samsvarte 

med Politidirektoratets (POD) 

politidebatt 

virkelighet. Jeg husker fortsatt 

forbundslederen sitt utspill 

på medlemsmøte i OPF 13. mai 

2003, hvor han hevdet det var 

inngått en avtale med politidirektøren 

i november 2002, 

om en aktiv og liberal bruk av 

hovedtariffavtalens(HTA) pkt. 

2.3.4 1a. Brev fra POD til landets 

politimestere av 25.3.03 viste 

det motsatte. Det samme gjorde 

politidirektøren sitt utspill 

av 31.3.04, hvor hun anmodet 

Justisdepartementet om å frata 

Oslo og Asker og Bærum politidistrikt 

den lokale forhandlingsfullmakten. 

Dette fordi 

disse politidistriktene aktivt 

hadde brukt HTAs pkt. 2.3.4 

bestemmelse for oppnormering 

av politibetjenter. Hvem som 

hadde rett er uinteressant da det 

er resultatet som teller, og de 

står til en tvilsom ”Bestått”. 

Til hovedoppgjøret i 2004 

slet de fleste politidistrikter 

med det kompetansebaserte 

lønnssystemet, samtidig som 

utfordringene sto i kø for politisivile 

og lederlønninger. Noe 

av brodden ble tatt bort ved en 

akseptabel lokal lønnspott, men 

når UNIO til mellomoppgjøret 

i 2005 overleverte sitt krav til 

staten, uten krav til lokal pott, 

kokte det i medlemsmassen i PF, 

og særdeleshet i Oslo. Det lokale 

lønnsarbeidet fikk en kraftig 

brems, til tross for PFs entydige 

krav om en lokal pott i dette 

oppgjøret. I ettertid kan en se en 

rekke paralleller mellom oppgjørene 

i 2002/2005 og oppgjørene 

fra 1948/1949 og 1952/53. 

Mange medlemmer satt igjen 

med en følelse av at UHO hadde 

overkjørt PF, og ignorert de krav 

våre medlemmer fremmet. 

Jeg tror årets hovedtariffoppgjør 

vil være avgjørende for 

medlemmenes tillit til UNIO. 

Oppgjøret må inneholde en 

lokal pott, og det praktiske 

lønnsarbeidet i PF og UNIO 

må intensiveres for å sikre et 

lønnsløft og økt status for politiyrket. 

Jeg gleder meg til vårens 

eventyr. Lykke til! 

nnn 


meinar 

Stortinget skal staka ut kursen for politiet 

I mars startar Stortinget handsaminga 

av St.meld 42 – Politiet si rolle i framtida, 

kanskje den viktigaste saka i justiskomiteen 

i denne prioden. 

PF har førebudd seg godt for innspell på 

den saka, me har hatt ei eige arbeidsgruppe 

under leiing av nestleiar Annie som 

har laga eit godt grunnlag, som igjen har 

vore ute til alle lokallaga før forbundsstyret 

konkluderte. 

Utfordringa for både oss som organisasjon 

og politikarane er å løfta blikket, sjå 

utviklingstrekka, kriminalitetsbildet og 

kombinera ein prinsipp debatt om kva politi 

samfunnet vil ha, samstundes som ein tek 

grep for å rusta opp etaten for å leva opp til 

samfunnet sine forventningar. 

Ein av hovedutfordringane er å drøfta 

kva nærpoliti ein vil ha i framtida, og definera 

kva ein meinar med nærpoliti. Ein må 

ta med seg det beste frå dagens nærpolitimodell, 

samstundes som ein tek inn over 

seg framtida sine utfordringar, behovet 

for spesialisering, kravet til kompetanse, 

kravet frå publikum om kvalitet og rask 

responstid når dei treng hjelp. 

Nærpoliti i framtida må også å vera 

tilstades der mange ungdomar (og 

“Ein av hoved 

utfordringane er å 

drøfta kva nærpoliti ein 

vil ha i framtida, og 

definera kva ein 

meinar med 

nærpoliti.” 

Arne Johannessen, 

leder i Politiets Fellesforbund 

vaksne) brukar det meste av tida si – på 

nettet. PF vil ha eit utvida patrulje begrep, 

ikkje berre bil- og fotpatrulje, men også 

”nettpatruljer”. PF argumenterar alltid for 

metodar for å vera i forkant av kriminaliteten, 

å hindra kriminalitet er det mest 

samfunnsøkonomiske, det perspektivet må 

vera ein raud tråd i politirolledebatten. 

Sist Stortinget drøfta nærpolitiet (i 

samband med fase 2 i politireforma), var 

ein mest oppteken av talet på bygningar og 

at det måtte vera lensmann/stasjonssjef i 

kvar kommune. 

PF har vore og vil vera ein sterk forsvarar 

av nærpolitiet med ein sterk generalist 

profil, men det må opnast opp for lokale 

tilpassingar. Det er store forskjellar både 

geografisk og ikkje minst når det gjeld 

kriminalitetsbildet. 

Eg håpar også at politirolledebatten avspeglar 

den store faglege utfordringa med 

spennet i kriminalitet frå ”kvardagskriminaliteten” 

som rammar folk flest til den 

grove, kyniske organiserte kriminaliteten 

som rammar både einskild individ og store 

samfunnsinteresser. 

Det er ulike tilnermingar 

for å verta gode på desse 

områda, det kan 

gå både på organisering, 

metodebruk og 

kompetanse, men ein 

utfordring er felles 

– ressursar. 

Politirolledebatten 

må synleggjera behovet 

for kompetanse 

i politiet, behovet for nye stillingsgrupper, 

rollefordeling mellom politiutdanna og andre 

grupper tilsette og ikkje minst behovet 

for samhandling mellom politiet og andre 

profesjonar. Politiet løyser ikkje kriminalitetsutfordringane 

åleine, det er hovedgrunnet 

til at PF har gjort framlegg om 

Politiråd i alle kommunar. Andre problemeigarar 

må bevistgjerast i deira ansvar, 

og det er behov for ein formell arena for å 

drøfta kriminalitetsutfordringane lokalt, 

og ikkje minst ein arena for å drøfta tiltak, 

dette kan løysast i eit Politiråd. 

Politioperativt arbeid er ein stor utfordring, 

politiet er den einaste yrkesgruppa 

som har lov å bruka makt i fredstid, og ein 

kan bruka så mykje makt ein treng for å 

løysa situasjonen – men aldri meir makt 

enn nødvendig. Den einskilde politikvinne 

og politimann er konstant overvåka av 

samfunnet i sin yrkesutøving. Den stor 

medieinteresse fører ofte til at einskild 

politifolk vert hengt ut etter operative 

aksjonar. 

For å løysa vanskelege og farlege situasjonar 

med minst mogleg makt, må ein ha 

godt utstyr, god opplæring (endå betre enn 

i dag) og nok politi til å løysa oppdraget. 

Skal me utvikla politiet, må ein ha sterk 

fokus på leiarrolla. Utviklinga er avhengig 

av dyktige leiarar som evnar å tenka nytt 

og som vil investera i sine medarbeidarar, 

både i kompetanseutvikling og ein god 

løns- og personalpolitikk. 

Den aller største utfordringa er å bygga 

vidare på eit lokalt forankra politi, som 

jobbar tett opp mot resten av samfunnet og 

bevara eit politi med god yrkesetikk som 

jobbar etter humanistiske verdiar. 

Politirolledebatten må også ta innover 

seg at dersom samfunnet skal få/bevara 

eit politi som jobbar ut frå desse viktige 

verdiane må ein vera villige å sjå på metodutvikling, 

utdanning, utstyr/teknologi 

og ikkje minst total ressursane/bemanning. 

Stortinget har ansvaret for 

både å stilla krava til politiet og 

sørga for at politiet kan leva 

opp til de – lukke til med 

denne viktige debatten. 


ProZyme 

ProZyme er en revolusjonerende 

ny proteinformel utviklet for å 

støtte rask og effektiv muskelvekst. 

Produktet inneholder 6 forskjellige 

proteiner laget spesielt for sportsernæring 

- hvor alle har spesifikke 

oppgaver i forbindelse med 

muskelvekst og restitusjon. 

750 g - kr. 298,- 

3 kg - kr. 898,- 

PROSERIES er produkter for deg som krever det beste! 

PRO-80 Whey 

PRO-80 WHEY er et nytt og enkelt 

kvalitetsprotein som gir deg mye for 

pengene. Er du rett og slett ute etter 

en rimelig og effektiv måte å få i deg 

nok proteiner på er PRO-80 WHEY 

det riktige valget. 

Proteininnholdet er på 80%. 

1 kg - kr. 249,- 

BASIC er en linje med rimelige kvalitetsprodukter! 

CreaForce 20 porsjonsposer 

CreaForce er produktet for deg 

som ønsker størst mulig økning 

i styrke og muskelmasse. 

Dokumentert prestasjonsfremmende 

med de aktive 

virkestoffene kreatin, koffein 

og bikarbonat for styrke, 

energi og utholdenhet. 

Kr. 398,- 

ThermoSyne 120 kapsler 

ThermoSyne er et vitenskapelig 

utviklet produkt for vektkontroll og 

energi. Ingrediensene er valgt ut 

og satt sammen etter en grundig 

gjennomgang av vitenskapelig 

dokumentasjon på virkninger av 

en rekke naturlige ingredienser. 

Kr. 298,- 

www.tn.no 

På www.tn.no finner du artikler og nyheter om 

trening og ernæring, treningsprogram, øvelsesguide, 

nyttige kalkulatorer og mye annet interessant. 

Tech Nutrition produktene får du kjøpt på: 

www.tn.no 

* Alle prisene er anbefalte utsalgspriser. Prisene kan variere på de forskjellige utsalgsstedene. 

Harde treningsøkter 

krever riktig 

drivstoff! 

Tech Nutrition AS, Gildheims v. 3, 7044 Trondheim, support@tn.no, 73 82 99 44

faste spalter politijuss 

Storebror får Se deg 

bare han går frem på rette måten 

Det har i den senere tid vært mange 

oppslag i media med negativt søkelys på 

arbeidsgiveres kontroll av ansattes e-post, 

videoovervåkning på arbeidsplassen mv. 

I vårt advokatfirma har vi fått en rekke 

spørsmål om lovligheten av slike tiltak. Det 

grunnleggende krav er at det må være saklig 

begrunnet i virksomhetens forhold, og 

ikke innebære et uforholdsmessig inngrep 

overfor de ansatte. Ofte er det ikke selve 

kontrolltiltaket, men fremgangsmåten som 

gjør at det blir så fullstendig galt. 

Ny arbeidsmiljølov fra 1. januar 2006 

Loven regulerer arbeidsgiveres adgang til 

å iverksette kontrolltiltak. Jeg skal her gi 

en oversikt over saksbehandlingsreglene 

ved kontrolltiltak overfor ansatte. Disse 

fremgår i § 9-2, og pålegger arbeidsgiverne 

tre sentrale plikter: 

(1) drøftingsplikt (2) informasjonsplikt 

(3) jevnlig evaluering 

Drøftingsplikten 

Før kontrolltiltak besluttes og iverksettes, 

skal det skje drøftelser med de tillitsvalgte. 

Drøftelsene skal omfatte alle sentrale 

elementer ved etablering og gjennomføring, 

samt ved endringer av eksisterende 

kontrollordninger. Et uttalt siktemål fra 

lovgiver er at partene gjennom drøftelsene 

kommer frem til løsninger som i størst mulig 

grad begrenser inngrepet i arbeidstakernes 

personlige forhold, og andre ulemper 

ved kontrollen. 

Det sentrale med drøftingsplikten er at 

drøftelsene skal være reelle. Dette innebærer 

at de tillitsvalgte skal involveres så 

tidlig i prosessen at det foreligger en reell 

påvirkningsmulighet, altså før endelig beslutning 

fattes. Det understrekes imidlertid 

at drøftingsplikten ikke er en enighetsplikt. 

Lykkes det ikke partene å komme til enighet, 

er det arbeidsgiveren som har endelig 

beslutningsmyndighet. 

JensOve Hagen 

Informasjon til de ansatte 

Mens drøftingsplikten gjelder forholdet 

til de tillitsvalgte, gjelder informasjonsplikten 

arbeidstakerne direkte. De berørte 

arbeidstakerne skal på forhånd informeres 

om kontrolltiltakets formål, praktiske 

konsekvenser (herunder gjennomføringsmåten), 

og tiltakets antatte varighet. 

Tilsvarende informasjonsplikt gjelder ved 

endring av etablerte kontrolltiltak. Det skal 

gis utfyllende informasjon, blant annet. om 

hvordan kontrollen vil innrettes, herunder 

plassering, funksjon, metoder, kvalitetssikring 

av resultater og evt. bruk av eksterne 

kontrollører. 

Jevnlig evaluering 

Det er ikke nok at saklighets- og forholdsmessighetkravet 

er tilfredsstilt på iverksettelsestidspunktet. 

Vilkårene må være 

oppfylt så lenge kontrolltiltakene varer. 

Arbeidsgiveren og de tillitsvalgte pålegges 

derfor i fellesskap å foreta en jevnlig 

behovsevaluering. Er behovet ikke lenger til 

stede, må tiltaket oppheves. 

utarbeidelse av instrukser 

og rutiner 

Et kontrolltiltak vi åpenbart kunne miste 

sin effekt hvis det informeres i forkant 

av det konkrete tilfellet. Det er imidlertid 

ikke meningen at drøfting og informasjon 

skal måtte foretas for hver gang kontroll 

gjennomføres. Derfor kan det utarbeides 

generelle instrukser og rutiner som de 

ansatte skriver under på at de er kjent med. 

Her beskrives de aktuelle kontrolltiltak i 

virksomheten og hvordan disse benyttes. 

Plikt til å fastlegge rutiner for bruk av syste- 

mer med betydning for 

informasjonssikkerhet 

ved behandling av personopplysninger, 

følger 

av personopplysnings- 

Har du spørsmål av juridisk karakter som 

du ønsker belyst, send spørsmålet til 

Politiforum. Advokat Jens-Ove Hagen vil i 

denne spalten ta for seg utvalgte temaer 

som kan ha interesse for politiansatte. Du 

er ikke nødt til å stå frem med fullt navn. 

jens-ove.hagen@foyen.no 

Les flere artikler av 

Jens-Ove Hagen på 


forskriften § 2-7. Tilsvarende instrukser 

og rutiner bør utarbeides for adgangskontrollsystemer, 

ved kameraovervåkning og 

andre aktuelle kontrolltiltak. 

Politidirektoratet har utarbeidet “kjøreregler” 

for ansattes bruk av e-post. Jeg er 

imidlertid ukjent med om det på sentralt 

hold er laget instrukser og saksbehandlingsregler 

for gjennomføring av om kontrolltiltak 

ved mistanke om irregulær bruk 

av informasjonssystemer. 

Konsekvenser av brudd 

Manglende overholdelse av drøftings- 

og informasjonsplikten kan medføre at 

kontrolltiltaket anses for å være ugyldig. 

Om dette blir følgen, vil avhenge av en 

konkret vurdering. Praktisk viktig er også 

at de bevis kontrolltiltaket har fremskaffet, 

kan bli nektet fremlagt i en etterfølgende 

arbeidsretts- eller straffesak. 

Arbeidsgiverens overtredelse av personopplysningsloven 

og arbeidsmiljøloven er 

også straffesanksjonert. 

Arbeidstilsynet har ikke direkte kompetanse 

til å overprøve kontrolltiltaket, men 

kan i en klage over brudd på reglene om 

forsvarlig arbeidsmiljø el.l. likevel måtte 

ta stilling til det. Innebærer kontrolltiltak 

brudd på personopplysningsregelverket, 

kan tiltaket påklages til Datatilsynet. Det 

kan dessuten bringes inn for de ordinære 

domstoler. Det er arbeidsgiveren som har 

den endelige beslutningsmyndigheten, og 

utgangspunktet er at de tilsatte må innrette 

seg etter tiltaket til eventuell avklaring er 

gitt av Datatilsynet eller domstolene. 

PF_annonse_90x65_2_05.qxd 16-12-05 12:58 Side 1 

Prøv Cresco Unique 

– konto for medlemmer i PF 

Visste du at det bare 

koster 73 kroner* å låne 

ti tusen i én måned? 

Vil du vite mer? 

Se www.unique.cresco.no 

eller kontakt Cresco Kundeservice 

på tlf. 815 00 073. 

* Betingelser pr. januar 2006. 

Cresco – del av DnB NOR Bank ASA 


# klipp ut

MEST TIL OFFENTLEG TILSETTE? 

ffentleg tilsette tener mest, blir 

– Odet hevda i medieoppslag. Det er 

neppe tilfeldig at dette kjem nett den dagen 

forhandlingane i industrien startar. 

Det er bladet MandagMorgen som er 

kjelde og avsendar for påstanden. 

MandagMorgen har rekna seg fram til at 

dersom ein tar med pensjonsordningane, er 

lønna i offentleg sektor i snitt 9000 kroner 

over snittet i privat sektor. 

offentleg sektor har vi fornuftige pen- 

I sjonsordningar. Vi er sikra om lag to 

tredjedelar av sluttlønna som pensjon. 

Det er difor vi kjempar hardt for å forsvare 

ordningane. 

Men det er eit spesielt reknestykke som 

her blir presentert. I privat sektor 

– særleg i handels- og servisesektoren 

– er det mange som ikkje har tenestepensjon. 

Til saman handlar det om 5-600 000 

April 

60 RØSTAD BJØRNAR 

4/29/46 Politihøgskolen 

60 BORLAUG-OLSEN RANVEIG 

4/2/46 KRIPOS` Forening 

60 ANDERSEN BJØRN ERIK 


60 THOEN VIVI 

4/12/46 Søndre Buskerud 

60 HALVORSEN GEIR KIHLE 

4/13/46 Telemark 

60 HAGEN RAGNHILD LIAN 

4/4/46 Nord-Trøndelag 

50 HAGE HELGE KRISTIAN 

4/6/56 Oslo Politiforening 

50 JAHNSEN KAI ARNE 


50 TUNGODDEN BJØRN H 


50 NITSCHKE TOM KRISTIAN 


50 JUSTAD GEORG FREDRIK 


50 KAASIN SVEIN HALVOR 


50 LØLAND IVAR JARL 


50 GAMST TURID ANITA 


50 SPONNICH ATLE ROLF 


50 AMUNDSEN ANITA 

4/8/56 Asker og Bærum 

50 KRAT JORUNN INGER 

4/15/56 Follo 

50 OPSTAD PER 

4/2/56 Østfold 

50 BERG JAN ARILD 


50 GRASTO MARIT S. 



tilsette. At det ikkje har vore satsa på 

tenestepensjon for desse gruppene, bli no 

brukt som ”bevis” på at offentleg tilsette 

tener mest. 

Ser vi derimot på utdanningsgruppene 

i privat sektor, finn vi minst like gode 

pensjons-ordningar som i det offentlege. 

Men det er altså store variasjonar. Difor har 

Unio støtta at obligatorisk tenestepensjon 

skal lovfestast. Så får vi sjå om MandagMorgen 

kjem med nye reknestykke når denne 

ordninga er på plass. 

taten har ikke store rekrutterings- 

– Sproblem, seier personaldirektør 

i staten Jørn Skille. Han har difor ikkje tru 

på ”mest” til statens folk og viser til ramma 

som frontfaget etablerer. 

Vi må vente motargument i denne fasen 

av tariffoppgjeret. Men det ser ut til 

at vi har folk flest i ryggen. I ei undersø- 

50 ANDERSEN SIGMUND 


50 ARNESEN ØIVIND MAGNAR 

4/2/56 Romerike 

50 MIDTSKOGEN KARI FÆSTAD 

4/19/56 Hedmark 

50 KJØBLI TOVE T. 

4/2/56 Vestoppland 

50 HÅHEIM OSVALD 

4/14/56 Vestoppland 

50 KISTE EVELYN M. 

4/22/56 Vestfold 

50 THORSÅS VIDAR 


50 MOEN OVE JØRGEN 


50 RUSTAD MAGNE 

4/21/56 Nordre Buskerud 

50 HÅKONSEN ARNE ERIK 

4/26/56 Nordre Buskerud 

50 NYQUIST OLE PER 

4/14/56 Agder 

50 KVANNEID DAGFINN 

4/18/56 Agder 

50 TORGERSEN TERJE 

4/23/56 Agder 

50 GROOS ROLF ANTON 

4/24/56 Agder 

50 KREY RUNE 

4/11/56 Hordaland 

50 KLEPPE UNNI KARIN EKHOLST 


50 NIELSEN VICTOR-BJØRN 


50 FOSSO OLAUG 


50 BØYUM AGNAR 

4/19/56 Sogn og Fjordane 

50 SIVERTSEN GERD 

4/25/56 Sør-Trøndelag 

50 LILLEBO GUNNAR 

4/29/56 Sør-Trøndelag 

50 KLEMETSEN KLEMET K. 

4/8/56 Vestfinnmark 

I en nylig avsagt kjennelse 

i Trygderetten er det 

slått fast at skade som en 

arrestforvarer ble påført 

i forbindelse med trening 

på celleaksjon, ikke godkjennes 

som yrkesskade. 

king Norsk 

Respons har 

gjort for Unio 

svarer meir 

enn åtte av ti 

at det er ganske 

viktig eller svært viktig med ei 

utjamning av lønnsskilnaden 

mellom utdanningsgrupper i 

offentleg og privatsektor 

Anders Folkestad, 

leder i UHO, 

UdanningsgruppenesHovedorganisasjon 

Det kjem også fram stor støtte til at 

kvalitet er avhengig av fleire tilsette 

med høg kompetanse, og seks av ti meiner 

kompetanseheving er viktig for å styrke offentlege 

tenester. 

Det har vore flust med politiske erklæringar 

om å styrke norsk politi, om 

kvalitet og kompetanse. Tariffoppgjeret er 

ein arena staten kan bruke i så måte. Kva 

med å prøve for alvor denne gongen? 

Nok et slag mot yrkesskadedekningen 

Retten uttaler at ansatte 

i politiet selv må bære 

risikoen for skader som kan 

oppstå i slike situasjoner. 

I sin begrunnelse for 

resultatet sluttet retten seg 

til følgende uttalelse fra fylkestrygdekontoret: 

“At man under en slik øvelse, som ut fra opplysningene 

skulle være preget av forhold nær opp til realisme, kan være 

utsatt for risiko for å pådra seg skader, må [...] anses å ligge 

innenfor hva som må forventes i en normal arbeidsprestasjon 

i yrket [...].” 

— Konsekvensen av denne kjennelsen er at det er arbeidstakeren 

som selv må bære risikoen for de fleste skader som 

ansatte i politiet pådrar seg under pålagt trening. Trygderettens 

avgjørelse viser en klar holdningsendring hos Trygderetten, 

sett i forhold til tidligere praksis, sier advokat Terje 

Scavenius (bildet), og legger til: 

— Det som er problematisk med denne kjennelsen er at 

den endringen i praksis som vi her ser, ikke har sitt utgangspunkt 

i ny retningslinjer fra Stortinget. Tvert er det vanskelig 

å se at det gis noen som helst begrunnelse for denne retningsendringen. 

Ekstra problematisk blir dette når Høyesterett 

i en ny dom tolker inngangsvilkårene for yrkesskadedekning 

meget liberalt. 


Foto: Ole Martin Mortvedt 

notiser 

Sprøyterommet må stenges 

FN kritiserer sprøyterommet i Oslo og 

krever at det stenges umiddelbart. 

Dette kommer frem i årsrapporten fra 

FN-organisasjonen INCB. 

— Sprøyterommet står i strid med 

hovedprinsippet i avtalene, nemlig at bruk 

av narkotika skal begrenses til medisinske 

og vitenskapelige formål. Styret 

beklager derfor sterkt at det ble åpnet 

for sprøyterom i Norge i januar 2005, og 

oppfordrer Regjeringen til øyeblikkelig å 

treffe de nødvendige tiltak for å komme i 

full overensstemmelse med de internasjonale 

narkotikakontrollavtalene, heter 

det, skriver Aftenposten. 

Nødnett: to tilbydere gjenstår 

Justisdepartementet har bestemt at en av tilbyderne av 

nytt mobilt nødnett ikke lenger er aktuell. Departementet 

forhandler videre med to andre tilbydere på nettverket, og 

fire tilbydere av kontrollrom. 

Utbyggingen av et nytt landsdekkende mobilt nødnett er 

en viktig samfunnsoppgave. Justisdepartementet har siden 

årsskiftet vært i forhandlinger med tre nettleverandører og 

fem leverandører av alarmsentraler og kontrollrom. Nytt nødnett 

er en omfattende offentlig anskaffelse som krever mye 

ressurser fra både staten som innkjøper og fra tilbyderne. 

— Vi forhandler nå med to tilbydere på nettverket som 

begge tilbyr Tetra-teknologi, og fire tilbydere av kontrollrom. 

Vi anser ikke konkurransen om å bygge nødnettet som svekket 

på grunn av denne beslutningen, sier prosjektleder Tor 

Helge Lyngstøl (bildet) i Nødnettprosjektet. 

Departementet arbeider mot å kunne starte utbyggingen 

av landets nye mobile nødnett høsten 2006. 

Lensmenn melder overgang 

Lensmann Bjørn Trumet (bildet) er en av 12 lensmenn 

som har meldt overgang fra Norges lensmanns- 

og politilederlag til Politiets Fellesforbund. 

Norske politiledere blir sterkere under PF-paraplyen, 

mener Trumet. 

— Dette er ingen hastebeslutning. Jeg er av den 

oppfatning av at vi står sterke samlet enn hver for oss og 

mener bestemt at politiet burde vært organisert i en forening. 

Et annet argument for å gå over til PF er at man 

nå faktisk opererer med et nytt ledernivå, regionsleder 

kontra de lokale lensmenn i regionen, sier Bjørn Trumet. 

Trumet mener det er sunt for PF at lensmenn melder 

overgang og han ser frem til et nært samarbeid med 

PF Hedmark. 



Foto: Thomas Berg

Skulstad ny politimester 

i østfinnmark 

Avdelingsdirektør Håkon Skulstad 

(bildet) åremålsutnevnes 

til politimester i østfinnmark 

politidistrikt med tiltredelse fra 

det tidspunkt Justis- og politidepartementet 

bestemmer. 

— Dette gleder jeg meg virkelig 

til. Østfinnmark er et spennende 

distrikt. Jeg regner med 

å starte opp i løpet av mai, sier 

Håkon Skulstad. 

nyheter omdømme 

Politiet i glasshus 

En rykende fersk MMI-undersøkelse viser at politiet har høyest troverdighet i Norge. 

Men politiet må vise stor varsomhet når det gjelder avtaleinngåelser. Slik som 

kontrakten med det mye medieomtalte teleselskapet Ventelo for eksempel. 

AV MARI FOSSHEIM 

— Politiet sitter i et 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høy troverdighet 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minneord 

 

 

 

 

 

Ventelo - skandalen 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“Dette handler i høyeste grad om troverdighet 

og omdømme. Hvis det viser 

seg at eierne bak teleselskapet Ventelo 

har begått straffbare handlinger, er det 

særdeles uheldig for politiet”. 

 

 

2 0 P O l I t I F O R u M F e b r u a r 0 2 | 2 0 0 6 www.politiforum.no www.politiforum.no 

F e b r u a r 0 2 | 2 0 0 6 P O l I t I F O R u M 21 

GUDMUND CHARLES JOHNSEN ER BORTE 

Selv et stort, godt hjerte vil slutte 

å slå, og den 20. januar gikk vår 

flotte kollega, politiavdelingssjef 

Gudmund Johnsen bort i sitt 

70.år. Gudmund vokste opp i Bø i 

Vesterålen, og i en søskenflokk på 

ni, måtte han tidlig ut for å tjene 

penger. I meget ung alder ble 

han fisker og endog hvalfanger. 

Dette la nok grunnlaget for mye 

av hans senere virke. Ikke minst 

han utrolige fysiske styrke. Han 

fortalte at når det var landligge 

arbeidet de på fiskemelfabrikker, 

og de konkurrerte om hvem som 

kunne bære flest melsekker – i 

munnen. Mange er de historiene 

vi fikk ta del i når han fortalte om 

en tøff oppvekst, men selv etter 

en lang arbeidsdag i hovedstaden 

visnet aldri kjærligheten til 

hjemstedet i Vesterålen. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etterlyser stor grad av åpenhet 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

tillit: 

Politiets nærhet 

til publikum 

er viktig viser 

en fersk MMIundersøkelse. 

(illustrasjonsfoto: 

Thomas Berg) 

Faksimile fra Politiforum nummer 2 2006 

Sløve distrikter 

Skarve 11 av landets 27 politidistrikter og fem særorganer har 

svart at de kommer til arbeidslivsdagene på Politihøgskolen 15. 

mars. Arrangørene mener det er sløvt av distriktene. 

— Distriktene maser om hvor fint det er å tjenestegjøre i utkant-Norge. 

De kan nesten ikke forvente at vi vil søke oss dit, når 

de selv ikke kommer til arbeidslivsdagene. Vil de ha folk, må de 

selv ta litt initiativ å komme hit, sier Lillian Hansen og Lone Pettersen 

ved Politihøgskolen. 

De oppfordrer distriktene til å skjerpe seg å melde sin ankomst. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Formet av et 

tøft arbeidsliv 

og med en 

god porsjon 

kløkt gikk 

Gudmund 

inn i en lang 

arbeidsdag i 

Oslo-politiet, 

og det som 

han så som 

sin livsoppgave, 

å drive 

forebyggende arbeid blant unge 

og de som levde på skyggesiden 

i velferdsstaten. Hans utrolige 

styrke både mentalt og fysisk ble 

ofte satt på prøve i lange arbeidsdager. 

Det var hyggelig og trygt å 

dele arbeidsdagen med Gudmund. 

Et uoppslitelig humør og 

en soliditet og styrke fysisk, som 

jeg aldri så han praktiserte, fordi 

 

 

 

 

 

 

 

 

mari.fossheim@pf.no 

 

 

 

 

 

Lekkasjer i politiet 

Politidirektoratet og Riksadvokaten besluttet høsten 

2004 å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se 

på lekkasjer fra politiet. Arbeidsgruppen skulle 

beskrive situasjonen, og se på mulige tiltak internt i 

politiet og påtalemyndigheten. 

Arbeidsgruppen leverte rapporten Lekkasjer 

– skader politiet og svekker rettssikkerheten 1. 

november 2005. Rapporten er nå sendt på høring 

til politimesterne og sjefene for særorganene, med 

frist for høringssvar 15. mars 2006. 

Politidirektoratet vil også vurdere å hente inn 

synspunkter fra andre aktører, blant annet pressen, 

i det videre arbeidet med rapporten. 

han var rolig 

og snill. Mange 

kan nok være 

glad for det. Fra 

han begynte 

sin politigjerning 

i slutten på 

50-tallet til han 

ble pensjonert 

på 90-tallet var 

han i uniformert 

tjeneste 

på Ordensavdelingen, 

i troen på å møte, 

hjelpe, støtte og veilede ble hans 

rettesnor i alt politiarbeid. Gudmund 

hadde et vell av historier 

og “practical jokes”, som gjorde at 

det aldri var kjedelig i hans lag. 

“Natteravnenes far” 

ble Gudmund da han unnfanget 

ideen, sammen med Dag 

Politiforum presiserer 

Claus Sonberg, Nordensjef i PR byrået Burson- 

Marsteller ønsker å presisere sine uttalelser fra 

forrige nummer av Politiforum i forbindelse med 

Ventelo-saken. 

— Slik som sitatene i artikkelen står, fremstår de 

mer kategoriske og satt på spissen enn jeg opplever 

å ha uttalt meg. Dette gjelder spesielt uttalelsen 

om at Ventelo fremstår som et snuskete selskap, at 

politiet ikke burde ha inngått kontrakten og karakteriseringen 

av saken som en skandale i siste sitat. 

Halgard, og startet opp i Oslo 

Rådhus natten til 1.mai 1990, det 

som senere har blitt en folkebevegelse. 

Han var en av dem 

som ble opphavet til kallenavnet 

på politiet: ”Landets største 

sosialetat som har oppe hele 

døgnet”. Dag som natt stod han 

til tjeneste for trengende. 

Han fikk selv mange prøvelser i 

livet, og etter oppnådd pensjonsalder 

ble han lenket til rullestolen. 

Dette satte en stopper 

for det store engasjementet han 

utøvet. De nærmeste har mistet 

en snill omsorgsfull far og bestefar, 

etaten en flott politimann og 

de mange som var så heldige å 

få ham som venn, har mistet en 

trofast støtte. 


PFFU 

Politiforums Faglige Utvalg (PFFU) 

– utvalget som slår 

tilbake mot vås og 

svada i pressen! 

Tips det hardtslående 

utvalget om vissvass 

på trykk her: 

pffu@politiforum.no 

Trygt å få hjelp! 

Hjelpen besto i at en person satte seg foran meg og fungerte 

dermed som en bedre vernevest enn de politiet har, men det 

skal jo ikke så mye til da, medgir den aktuelle mannen til PFFU. 

(TV2 Nettavisen) 

Hunden – menneskets beste venn? 

Denne historien handler om en kollega, 

men han delte den lett med oss andre, og 

samtidig viste at han hadde en god porsjon 

selvironi. 

Like før kveldsskiftet var slutt en 

sommerkveld, ringte kona til min kollega 

og fortalte at hunden deres hadde stukket 

av hjemmefra. Hun ba ham lete etter den på 

tur heim. 

Ved midnatt gikk han over på reservetjeneste, 

og tok derfor med ”maja” og vakttelefonen. 

Lettere irritert kjørte han en runde for å 

se etter hunden. 

Etter kort tid observerte han rømlingen 

småluntende på gang- og sykkelbanen 

langs hovedveien gjennom bygda, og han 

fikk hunden til å stanse. Selv stoppa han 

“maja” i veibanen, og gikk ut for å hente 

hunden. Deretter åpna han døra til ”fangeburet”, 

og lempa hunden inn. Han bestemte 

seg for å gi hunden en ekstra formaning 

inne i bilen, og han jumpa inn til den. “Maja” 

Stol på følgende: 

Vi stoler egentlig bare på oss selv, og til dels også på 

Riksadvokaten, uttaler et samstemt PFFU når utvalget 

får tenkt seg om. Og selvskryt må vi lytte til, det kommer 

som kjent fra det innerste i hjertet, uttaler utvalget. 

(Aftenposten) 

sto med motoren i gang, da 

bakluka stille gikk i lukket 

stilling. 

Så, der inne, fant min 

kollega og hunden det 

samme skjebnefellesskap. 

De satt begge innelåst 

bak i ”maja”, en tidlig sommernatt, 

mens vakttelefonen 

lå trygt foran i bilen. 

Nå var gode råd dyre. Etter 

å ha prøvd alle tenkelige måter å 

komme seg ut på, uten å lykkes, skjønte 

han at redningen var at noen kom forbi slik 

at han fikk påkalt oppmerksomheten deres. 

”Maja” hadde vinduer kun bak, og det var 

således lite innsyn utenfra. 

Det var ikke akkurat folksomt langs 

veien, men det kom en jogger. Kollegaen 

min banka og ropte, men da økte bare joggeren 

tempoet og forsvant. 

Etter å ha banka i vinduer og karosseri 

ca en halvtimes tid, kom det omsider en 

Hett på nett! 

Det mangler bare et ”i” i 

denne setningen, og det er jo 

veldig få mangler til journalister 

å være, uttaler PFFU. 

Det var nemlig i nettutgaven 

at det gikk varmt for seg. 

(Troms Folkeblad gjengitt 

noe uheldig i Aftenposten) 

person han kjente. Vedkommende 

skjønte heldigvis at noen hadde 

behov for hjelp. Han åpna forsiktig 

bakdøra, og ut kom en noe flau, men 

takknemlig politimann. 

Kona til vedkommende som 

kom ham til unnsetning 

hadde hørt bankelyder 

utenfor huset, og bedt 

mannen sin gå ut for 

å undersøke hvor de 

kom fra. 

Vi fikk en historie å le av da 

min gode kollega dagen etter fortalte 

om tildragelsen – samtidig som vi fikk 

bekreftet at hunden kanskje ikke alltid er 

menneskets beste venn. 

Jeg utfordrer Merete Rustad, Hamar Politistasjon. 

Av Gunn Helen Grandell 


FIkk DRAPStRUSLER I POStEN 

– Du skal dø!!! Nyt dine siste 

dager med familien. 

Dette var meldingen to ansatte 

ved Volda lensmannskontor fikk 

hjem i posten. Aktor valgte å 

trekke saken fordi hovedvitnet 

meldte seg syk. 


For de to tjenestemennene kom brevene 

som et sjokk. 

— Jeg tok mine forholdsregler og 

hadde alltid med meg pepperspray hjem 

og dobbeltsjekket alltid at alle dører og 

vinduer var låst, sier den ene tjenestemannen 

til Politiforum. 

Han informerte også barnehagen 

hvor hans da ett år gamle sønn gikk om 

situasjonen. 


— Klart jeg følte meg utrygg. Du føler at 

friheten blir borte. Det blir ekstra spesielt 

når vi bor på en liten plass hvor alle 

kjenner alle. 

– Burde vært utsatt 

10. februar gikk saken for Søre Sunnmøre 

tingrett der tiltalte var tiltalt for fire 

forhold. Under hovedforhandlingen ble 

sakene mot de to polititjenestemennene 

trukket av aktor Gudrun Kalvatn fordi hun 

mente at saken likevel ikke ville føre frem. 

Et av hovedvitnene i saken hadde legeattest 

på at hun ikke kunne møte i retten. 

Ifølge aktor var dette vitnet meget sentralt 

siden dette var personen som den tiltalte 

kvinnen hevdet sto bak trusselbrevene 

mot polititjenestemennene. Aktor hevdet 

også politiforklaringen til dette vitnet ikke 

kunne leses opp for retten. 

nyheter HMS 

Ifølge aktor er det den europeiske menneskerettskonvensjonen 

som avskjærer 

adgangen til opplesning av politiforklaring 

når det er et avgjørende vitne i saken. 

Saken ble dermed stoppet. 

— Aktor burde i alle fall prøvd å få utsatt 

saken inntil vitnet var friskt nok til å møte. 

Det ble heller ikke prøvd å få tatt ut tiltalte 

for medvirkning i saken, mener tillitsvalgt 

ved Volda lensmannskontor, Even Haavik. 

Politiforum har vært i kontakt med aktor 

Gudrun Kalvatn og hun vil ta opp saken 

med de respektive partene før hun vil kommentere 

saken i Politiforum. 



Foto: Knut Arvid Sætermo 

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: adresse@politiforum.no 

Tel 23 16 31 00 

B-BLAD 

Finnmarks iskalde kvinnekupp 

– Kupp? Glem det. Vi har ikke 

kuppet noen ting. Årsmøtet 

valgte rett og slett de beste 

til det nye styret, sier nyvalgt 

lokallagsleder Grete Rugland 

i Politiets Fellesforbund 

Vest-Finnmark. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT 

I et styre med fem personer, er tre 

av styremedlemmene kvinner. 

I tillegg har kvinnene ved Torill 

Svendsen gått inn i rollen som 

hovedverneombud. Grete Rugland 

benekter at det har vært noen rettet 

aksjon. Hun legger ikke skjul på 

at det har vært en utfordring med 

å få besatt forskjellige posisjoner 

i styret. 

— Men da det ble vanskelig, var 

det hyggelig at det var tre kvinner 

og to menn som sto frem og tok 

ansvar, smiler Rugland. 

Hun tror det etter hvert har festet 

seg et inntrykk blant jentene at 

det er interessant å engasjere seg i 

tillitmannsverv. Selv har hun fem 

års styreerfaring som sekretær og 

nestleder. 

God stipendordning 

— Med å gå inn og ta et ansvar, 

oppdager tillitsvalgte nye ting 

og får mer kunnskap, og mange 

oppdager sider ved seg selv som 

man ikke var klar over. Og det byr 

seg muligheter som ellers ikke 

hadde vært så lett tilgjengelig, sier 

Rugland. 

Spesielt PFs lederutdanning 

og stipendordning sammen 

med innsikt i mange forskjellige 

problemstillinger er noe Rugland 

fremhever som sterkt kompetansehevende. 

— Er det grunn til å tro at det 

nå bare blir myke kvinnesaker som 

skal behandles i styret? 

— Nei, sak nummer én er å 

arbeide for lønns- og arbeidsvilkårene. 

Vi er ikke fornøyd med 

hvordan PB II og PB III instituttet 

brukes i vårt eget politidistrikt. 

Lønnsstatistikker viser at vi ligger 

helt på bunn av landets politidistrikt 

når det gjelder lønnsutviklingen. 

Nå er vi faktisk i den situasjon 

at vi utkonkurreres av politidistrikt 

lenger sør i landet på lønn. 

Og det i en situasjon hvor vi sårt 

trenger å rekruttere nye medarbeidere. 

Vi trenger å motivere egne 

ansatte til å bli, og ikke stikke av til 

fordel for bedre betalte politijobber 

sørpå. Vi har faktisk en jobb å 

gjøre overfor egen ledelse. For å få 

de til å skjønne at skal vi få bukt 

med rekrutteringsproblemet, må 

vi gjøre noe med lønna, sier en 

engasjert lokallagsleder. 

Kvinnelist 

— Hva skal dere klare som et rent 

mannestyre ikke hadde klart? 

— Kvinner har gjerne en annen 

tilnærming enn menn. Det er 

mulig vi kan kommunisere 

annerledes som kan gjøre at 

fastlåste fronter mykner 

opp. 

Rugland avviser at 

hun bare kommer til 

å kjøre en konfrontasjonslinje 

som 

nyvalgt 

leder. 

— Det 

blir nok en 

mellomting 

mellom det å 

samarbeide og 

konfrontere, 

sier Rugland. 

Hun lover ikke 

spesielt mye kvinnelig 

mykhet i kommende forhandlinger 

og drøftinger. 

— Jeg velger nok heller å bruke 

kvinnelist, sier Rugland på klingende 

Rogaland dialekt. 


KALDE KVINNER: 

Foran Nordlyskatedralen 

i Alta. 

Fra venstre Håvard 

Martinsen nestleder, 

Lise Ottem, 

styremedlem, Torill 

Thomassen, kasserer 

og Grete Rugland, 

leder. Styremedlem 

Øystein Mathiesen var 

ikke til stede da bilde 

ble tatt.

Mars - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Mars - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?