Medlemsblad nr: 01 2013 - Teatrets Venner

På første rad
Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim nr 1 2013
Ingar Helge Gimle:
Han spiller
hovedrollen
Randi Andersen Gafseth:
Hun styrer showet

Kjære teatervenner!
«Nå har vi vaska gølvet og vi
har børi ved» - - -
I skrivende stund er jeg mentalt
akkurat der.
Like før årets solsnu – med ulik
markering for mange. Religiøst
for noen – et trivelig påskudd til
hygge og samvær for andre. Jeg
sier som Ole Brumm: Ja, takk –
begge deler!
Uansett – status skal gjøres opp og det er tid for å skue inn
i det nye år – 2013. Når du leser dette, er vi alt i gang med
et nytt, aktivt teater-år. Også denne gang venter mange og
varierte oppsetninger – fra Bør Børson til Kurt Foss og Reidar
Bøe – bare for å nevne noe.
2012 – Trøndelag Teaters jubileumsår – bød på så mange
suksesser og – på opplevelser med stor variasjon. Ikke alle
var like begeistret for Hair, en fantastisk energibombe, mente
mange, heseblesende og rotete sa noen av kritikerne. Teater
skal utfordre og «levere» i så måte. Årets desiderte skuffelse
var publikumssvikten for Jeppe på Bjerget. Hvorfor drikker
Jeppe, og hvorfor vil vi ikke se på? Blir det påtrengende ubehagelig,
eller liker vi ikke ny regi? Eller vil vi heller drikke selv?
Skal vi drikke, kan vi nå gå i «eget hus»; Theatercafeen smøg
seg inn i markedet utpå høstparten, og i førjulstida hadde riktig
mange funnet veien til byens nye etablissement. Hyggelig
var det å registrere fulle hus kveld etter kveld.
Venneforeningen, eller Supporterklubben som jeg ofte kaller
oss, vil i 2013 være på offensiven med fokus bl. a. på å få med
oss studentene – en viktig samfunnsgruppe i Trondheim som
vi svært gjerne ser oftere i teatret.
Ellers vil vi bestrebe oss på å arrangere Vennetreff med faglig
godt innhold og sosialt samvær. Dessuten ser vi frem til årets
venneutflukt, som i år vil gå til Røros, hvor vi skal overvære
Elden.
Godt Nytt År kjære medlemsvenner! På gjensyn i teatret
og nøl ikke med å ta kontakt, - vi er lydhøre for både ros og
ris…..
2
Hilsen fra
Marit Fordal Døvre, styreleder
På første rad
et medlemsblad for
Teatrets Venner
i Trondheim
Venneforeningen
for Trøndelag Teater
ble stiftet 29. juli 1939
REDAKSJONEN
Martin Nordvik (ansv.)
Wenche Strømdahl
ADRESSE
Teatrets Venner
Postboks 3549
Hospitalsløkkan
7419 Trondheim
INTERNETT
www.teatervenn.no
E-POST
medlem@teatervenn.no
styret@teatervenn.no
KONTORTID
Torsdager 16 til 18
TElEfON
73 80 51 43
STYRET
Marit Fordal Døvre (leder)
Astrid Nielsen Skauge (nestleder)
Elin Moxnes (arrangement)
Mariann Rødsjø (regnskap)
Per Albert Vold (sekretær)
Org.nr. 981 369 084
Opplag: 700
Layout: Offset-Trykk Trondheim
Ingar Helge Gimle:
Ingen helt vanlige
dager i denne rollen
Han er kanskje mest kjent for rollen som Sven O. Høiby i filmen «En
helt vanlig dag på jobben». Som teaterskuespiller er Ingar Helge Gimle
blitt en reisende i krevende roller. Sist var det pastor Manders i Gjengangere
på Agder Teater i Kristiansand, før det - John Gabriel Borkman
på Teater Ibsen i Skien og før det - Hvem er redd for Virginia Woolf på
Riksteatret.
Te k s T: Ma rT i n no r d v i k • Fo T o : er i k Jo h a n s e n
Nå har han vendt tilbake til utgangspunktet,
Trøndelag Teater, hvor selve drømmerollen
venter: Willy Loman i Arthur Millers -
En handelsreisendes død. Premiere 22. januar.
- Ja, det kan virke som om det er lenge til, men
nå er vi i tilløpet, leseprøvene er i gang og da
øker farten mot hoppkanten!
Det var her på Trøndelag Teater det startet for
skuespiller Gimle, som helt fersk fra Statens
Teaterskole debuterte i Largo desolato.
- Fjortende september 1985, en viktig dag for
meg; det var på tide å komme i gang, jeg var
sent ute.
- Du var kanskje ingen barneskuespiller?
- Nei, jeg ble skuespiller til tross for at jeg helst
ikke ville opptre. Jeg var tillitsmann på skolen,
men skulket gjerne når jeg visste at det ble aktuelt
å ta ordet foran klassen. En slags drivkraft
må jeg likevel ha hatt, husker at kompisene på
Torshov i Oslo snakket om at jeg var bra til å
lage typer og imitasjoner. Da var jeg jo voksen,
men fikk for meg at teaterskolen var en god
3

idé. Jeg satset på å få erfaring gjennom jobbing
i en amatørgruppe med ambisjoner, vi spilte til
og med Macbeth, men opptaksprøven ble for
tung. Men da hadde jeg fått smaken på det, så
jeg tok timer et år hos Arne Bang-Hansen, men
heller ikke det hjalp. Så leste jeg et år hos Siri
Rom, og jamenn slapp jeg inn - i tredje forsøk!
Store forventninger
- Ingen tvil om at du virkelig ville…
- Jeg ble bare mer overbevist etter hvert,
- opplevde det som et privilegium å få undervisning
av store skuespillere som Arne Bang
Hansen og Siri Rom. Jeg var eldstemann i kullet
på Teaterskolen, men var nok den siste som
fikk jobb etter eksamen. Var derfor glad for
telefonen fra Trøndelag Teater og teatersjef
Otto Homlung om sa: - Jaja, du får komme hit
du da, Ingar.
- Det var med store forventninger jeg dro
i min oransje folkevogn-Boble over fjellet til
4
Gode venner: Noe av det hyggeligste ved å komme tilbake til Trøndelag Teater, er at jeg
får spille sammen med gode venner fra min forrige periode her, sier Ingar Helge Gimle, her
sammen med Jan Erik Berntsen under forberedelsene til En handelsreisendes død i Runar
Hodnes regi.
Trondheim – og falt fullstendig for byen med
en eneste gang. Riktignok hadde jeg leilighet for
langt unna Sentrum (Brundalen), for jeg hadde
min gange i Teatret og Samfundet (Strossa).
Jeg bodde simpelthen på teatret, spilte jeg ikke
selv, var jeg tilskuer. Flere oppsetninger så jeg
sikkert tjue ganger og ble forelsket i den ene
etter den andre. Tenk på Helle Ottesen som
moren i Tvillingbrødre; hun sang så nydelig at
jeg blir rørt bare jeg tenker på det. Og så var
vi med på utelivet. Arne O. Reitan, som har
litt tilsvarende bakgrunn som jeg fra Oslo, var
allerede veletablert her, så han ble min mentor,
og med Per Kristian Solbakken som kjentmann,
var det ikke vanskelig å finne seg til rette i by’n!
Homlung visste nok hva han gjorde da han
ringte til Gimle, for skuespilleren leverte fra
første stund – i kontroversielle Vaclav Havels
Largo desolato, hvor intervjueren – den
gang anmelder i Adresseavisen - noterte seg
«debutanten Gimles fint kontrollerte detaljer i
utleveringen av en overivrig «med»arbeider».
Mange og varierte roller
- Jeg fant meg umiddelbart til rette i miljøet og
var mektig stolt over å kunne bidra til en oppsetning
med betydning og aktuell snert. Havel var jo
en sterk symbolfigur.
Og det ble mange og varierte roller for Gimle,
som etter hvert fant husvære i Festningsgata og
ble tre av de neste fire sesongene på Trøndelag
Teater.
- Jeg tok et mellomår i Oslo for å stifte familie,
men det ble dessverre kortvarig, sier Gimle, som
ikke legger skjul på at privatlivet har vært trøblete
iblant, men datteren Kaja er et stort lyspunkt.
Senere ble det Oslo igjen, først Oslo Nye Teater i
sju år, så Torshov og Nationaltheatret. En imponerende
rollerekke som Gimle knapt kan rekapitulere,
men høydepunkter dukker hele tiden fram.
- Tenk på at jeg fikk spille sammen med legendene
Wenche Foss og Aud Schønemann i Arsenikk
og gamle kniplinger for 140 utsolgte hus. De to
damene representerte jo – på hver sin måte –
norsk teaterhistorie så det suste.
Drastisk slankekur
Rekken av Gimles filmroller er nesten like lang
som teatermerittene – helt fra debuten i komedien
Plastposen (1986). Et høydepunkt var
Amanda-prisen for beste mannlige skuespiller i
Absolutt blåmandag (1999), og så selvsagt Sven
O. Høiby i En helt alminnelig dag på jobben med
bakgrunn i Se og Hør-miljøet.
- Det var en uhyre interessant skikkelse og
skjebne jeg måtte identifisere meg med. Rent
fysisk skulle jeg 18 kilo ned i vekt på få uker, - det
er ikke bra, jeg sliter faktisk med ettervirkninger
ennå. Selv hadde jeg en tøff oppvekst og kjenner
fortsatt på lengsel og angst fra de årene. Dette
kan med kyndig veiledning bearbeides og brukes
i rolletolkninger som til og med kan være rene
terapien.

Det blir ingen helt vanlige dager på jobben i
et slikt yrke, - Gimle har hatt oppgaver som
spenner over hele skalaen, film, teater, fjernsynsteater,
radioteater, TV-serier… Han har
vært konferansier på Amanda-show, deltatt
i Skal vi danse (- det skuffet meg stort av vi
ble stemt ut i fjerde runde). spilt ufordragelige
pastor Arne Marcussen i Hotel Cæsar (noen
trodde visst jeg var slik privat og hyttet etter
meg på gata) og hatt kongerollen i Spelet
om Heilag Olav (1997). – Det var den varmeste
sommeren, - husker hvordan det føltes i
entreen på friluftsscenen, merke bruset fra et
stort publikum, - som en utgang fra hoppet i
Holmenkollen…
For tre år siden tok Gimle sjansen på å si opp
sin faste stilling på Nationaltheatret. –Jeg likte
meg godt der, men jeg fikk følelsen av at nå må
jeg ut og prøve meg helt på egen hånd. Og det
har gått bra; det blir ikke lediggang. Men det
bør det ikke være heller, for jeg har forpliktelser
å tenke på. Har heldigvis en agent som tar seg
av det praktiske. Men sånn som nå er det blitt,
ansetter jo ikke teatrene folk i faste stillinger, så
jeg får vel frilanse i overskuelig framtid.
Ingenting på lissom
Akkurat nå setter Gimle pris på å kunne
konsentrere seg om En handelsreisendes
død. – Det er herlig med en slik prosess – til
tross for at nervene melder seg. Starten var
strålende, møtet med et flott ensemble. I
1986 hadde jeg gleden av å spille Einar i Brand,
hvor Hildegunn Eggen hadde et gjennombrudd
som Agnes, en flott kunstner og kollega. Og nå
møtes vi igjen her, og vi skal spille ekteparet
Loman….jeg blir rørt bare jeg tenker på det! Vi
er snart i svevet mot en ny forestilling.
- Du bruker gjerne bilder fra hoppbakken?
- Ja, jeg hoppet mye på ski i guttedagene. Toralf
Engan var min store helt. Jeg ble helt satt ut da
jeg kom til Trondheim og en gang fikk vekslet
ord med ham på sportsforretningen hvor han
jobbet. Tenk på hans elegante perfeksjonisme,
på Torgeir Brandtzægs grenseløse dristighet,
på Bjørn Wirkolas suverene kontroll. Man kan
lære mye av slikt, selv om det ikke er skihopp
man driver med.
For Ingar Helge Gimle er det full konsentrasjon
om En handelsreisendes død, et stykke om
livsløgn, om konflikt med den ubønnhørlige
utviklingen – med den amerikanske drømmen
som falmet bakteppe. Noe humor er det i
teksten – men mest alvor. Som Gimle sier:
- Det er ikke noe på lissom her nå!
Full konsentrasjon: Ingar Helge Gimle kobler av fra replikkvekslinger på scenen
med en dyst ved ping-pong-bordet.
Musikkspillet ELDEN
TUREN GÅR TIL RØROS!
Buss t/r, middag og overnatting i dobbeltrom på Bergstadens Hotell,
billetter til forestillingen og frokost neste morgen.
Alt dette for kr 1 890, -. (kr 350 i tillegg for enkeltrom).
Selvfølgelig har vi lagt inn noen formiddagstimer for å vandre/handle i
Rørosgatene før hjemreisen.
Påmeldingen er allerede i gang.
Send e-post til: medlem@teatervenn.no,
eller ring kontoret, 73 80 51 43, torsdager kl. 16-18.
Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 TRONDHEIM
Det er ennå en stund til så vi må ta forbehold om endringer.
Elin Moxnes
(arrangementsansvarlig)
Dramatisk melding til svenske soldater:
Kong Karl XII er død. Et høydepunkt i
musikk-spillet ElDEN på Røros, hvor handlingen
utspilles i grensetraktene under Den
store nordiske krig tidlig på 1700- tallet.
Tilbaketoget startes her av general Armfeldts
nestkommanderende, general de la
Barre – spilt av Steffen Brandt Hansen.
6 117

Randi Andersen Gafseth:
DRØMMEJOBBEN
Randi Andersen Gafseth er travel om dagen. Hun kommer rett fra leseprøver
på ”En handelsesreisendes død” på Hovedscenen til intervju på Ni Muser.
Randi er INSPISIENT på Trøndelag Teater; og nå er det altså dette stykket hun
har ansvar for, fra leseprøven og helt til det er ferdigspilt i slutten av februar.
Hun er den som leder alt praktisk arbeid, hun koordinerer alle faggruppene
som er involvert i produksjonen, og hun har nær dialog med regissør Runar
Hodne. Hun skriver prøveplanene i samarbeid med instruktøren og har oversikt
over oppmøtetider og tariffavtaler. Det er til Randi skuespillerne går hvis
det oppstår problemer av forskjellig art.
Te k s T: We n c h e sT r ø M d a h l • Fo T o : er i k Jo h a n s e n
Som inspisient overlater Randi Andersen Gafseth ingenting til tilfeldighetene. – Rutiner
skal følges til punkt og prikke, sier hun.
- Du har mange oppgaver i jobben din,
men hva vil du trekke fram som det
morsomste?
- Det aller mest fascinerende med jobben
min er å oppleve hvordan ord forvandles
til liv på scenen. Å se denne prosessen
vokse fram er utrolig spennende – på
godt og ondt – for det kan selvsagt være
smertefulle prosesser og store kvaler for
skuespillerne på veien fram til det endelige
resultat. Men når vi lykkes med å fortelle de
gode historiene, da er meningen med teater
oppfylt for meg, og jeg har verdens beste
jobb!
- Og hva er mest krevende?
- Når det «ikke vil seg»
- Det som kan være den største utfordringen
i denne jobben, er når ”det ikke vil
seg” – som vi sier. Det betyr at uansett
hvor mye energi og arbeid som legges ned
i prøvetiden, fra alle hold - så får vi det
ikke helt til! Det er frustrerende. Men slik
er teatret, det er først og fremst et hus
med levende mennesker og ikke bare med
programmerte maskiner. Det er vel det som
gjør det så spennende.
En inspisient må forholde seg til mange
mennesker hele tiden. Og nye konstellasjoner
av mennesker. Jobben består bl. a.
i å få alle involverte i en oppsetning til å
samarbeide godt. Få tannhjulene til å passe
sammen.
En må like å ha folk rundt seg, rett og slett!
Randi har god øvelse i akkurat dette, fra
hun vokste opp i Hattfjelldal, i en søskenflokk
på 6, midt i et yrende internatmiljø på
Sameskolen, hvor faren var rektor. Hun var
så avhengig av søsknene sine at hun tigget
seg til å begynne på skolen et år for tidlig;
hun måtte være der det var ”action”.
Radiusen ble stadig utvidet;
først Videregående skole i Mosjøen, så
kunstfag på Sunndalsøra og så studier og
jobb i Trondheim. Reklameavdelingen på
OBS, Lade, ble Randis første arbeidsplass.
- I 1985 ble jeg spurt om jeg kunne vikariere
for en kusine av meg som jobbet som
teatervert på det gamle Teaterloftet. Jeg likte
meg umiddelbart.
Teatrets magiske verden
Jeg ble med på flyttingen da teatret
etablerte seg på Nedre Elvehavn og i Arbeiderforeningen.
Her lærte jeg virkelig teatret
å kjenne ved å jobbe som ekstrahjelp:
fra malersal, til rekvisitt, til følgespotfører, til
”hva har vi bruk for i dag”. Rett og slett en
utdannelse i ”teatrets magiske verden”. Det
var hyggelige mennesker og et inkluderende
miljø.
Da vi flyttet inn i det nye teatret i 1997, fikk
jeg kontrakt som multitekniker og ble en del
av inspisientgruppa. Min første produksjon
var ”Skjønnhetsdronninga” i Teaterkjelleren.
Jeg ble fra første stund tatt godt imot av
de andre inspisientene: Hans Nordø, Bjørn
Olufsen, Erik Johansen og sjefen vår, Kjell
Egseth. Det var raushet og godt humør. Jeg
må ha gått en god skole hos dem, for jeg
hadde overhodet ingen nerver da jeg skulle
overta ”Spelemannen på taket” på Hovedscenen
kort tid etter. Jeg var rett og slett for
uerfaren til å forstå hvilket ansvar jeg hadde!
Men det gikk jo bra.
Siden har Randi hatt ansvar for mange,
mange produksjoner, fordelt på alle scenene.
Hun har en stødig hånd, uansett hvilken
scene og hvilken forestilling hun har ansvar
for. Hun kaller seg selv ”prosedyrefreaker”.
Ingenting skal overlates til tilfeldigheter. Rutiner
skal følges til punkt og prikke. Alt skal
kontrolleres. Gjerne flere ganger før forestillingen
kan starte.
I prøvetiden er hun alltid levende interessert
i det kreative arbeidet. Hun kvier seg
heller ikke for å sufflere hvis det trengs, det
8 9

ehersker hun også med bravur. Hun er et
genuint teatermenneske; en god lytter med
et godt blikk.
-På tross av alle rutiner, skjer det likevel uforutsette
ting. Du har opplevd en helt spesiell
situasjon, på Hovedscenen i 2001, under
premieren på musikalen ”Esther”. Et ørlite
strømbrudd førte til at alle datasystemene
løp løpsk midt i andre akt. Hvordan var det
å være inspisient da?
Måtte avbryte forestilling
-Å stoppe en premiere er noe av det
absolutt verste en kan tenke seg. Men det
var ingen vei utenom. Alt var ute av kontroll.
Systemene MÅTTE restartes. Ansvaret lå
på meg. Så jeg gikk ut på scenen og avbrøt
forestillingen, men ba publikum bli sittende.
Heldigvis gikk det bare 8-10 min. før vi
kunne starte igjen. Da måtte jeg ”skru” forestillingen
et hakk tilbake, men skuespillerne
tok det på strak arm, og publikum fikk en
ekstra opplevelse. Men det var en spesiell
kveld og noe vi ikke ønsker skal skje igjen!
Randi bor på landet. Hun er gardkjerring
på det fineste stedet hun kan tenke seg:
”Nøysomheten” på Øysand. Der holder hun
hus med sin Ivar. Og en katt. De to døtrene
er for lengst flyttet ut. Hun kjører egen traktor,
har grønnsaksland og stor hage. Sjøen
ikke langt unna. Men de fineste fjellene ligger
fremdeles i Hattfjelldal, og dit MÅ hun hver
sommer, til de store fiskevannene og til
multemyrene. Og slekta si.
Men nå er det tid for å dra hjem til ”Nøysomheten”,
det er noen kjøkkenvegger
som må males før hun skal være tilbake
på teatret i morgen tidlig og sette i gang
prøvene på ”En handelsesreisendes død”.
10
«Nøysomheten»
kalles gården på Øysand, hvor Randi
Andersen Gafseth dyrker grønsaker og
svinger opp med egen traktor – når hun ikke
styrer forestillingene i Teatret.
En gardkjerring liker å ta i et tak. Arbeide.
Lage det vakkert rundt seg.
22.januar er det premiere på Hovedscenen.
Da kan vi være helt sikre på at
Randi har kontroll når hun ønsker
publikum velkommen til kveldens forestilling.
Festtalen ble forestilling
Skuespiller Helle Ottesen og pianist Åsmund Flaten gjorde stor lykke med sin spesielle
festtale under markeringen av Trøndelag Teaters 75-årsjubileum. Heldigvis har de to
aktørene(bildet) gjort det mulig for et større publikum å få del i den originale forestillingen
gjennom fremførelser i Theatercafeen.
Etter førstefremførelsen skrev
teaterhistoriker Thoralf Berg bl.a.:
Dette er en jubileumsforestilling som står helt på egne bein, og som man gjerne overværer én gang
til. Glimt fra teaterbygningens lange historie, tallfakta om Trøndelag Teaters første 75 år og en gjennomgang
av repertoaret ble fremført med en eleganse og energi fullt ut verdig den ungdommelig
og oppegående 75-årsjubilanten. Et potpurri av svisker fra operette- og musikalrepertoaret fikk
salen til å synge med, og en oppdatert versjon av åpningssekvensen i «Peer Gynt» var simpelthen
storartet. Alt ble fremført i et nært, tett og vellykket samarbeid mellom skuespiller og musiker.
De siste
ekstraforestillingene
finner sted 11., 12. og
18. januar.
Et vorspiel,
eller nachspiel, om du vil, til En handelsreisendes død, som spilles på Hovedscenen.
Slik presenterer Teatret det som kalles «en gavepakke av en forestilling», som sin lange tittel til
tross, bare har plass til 30 publikummere hver kveld på Gamle Scene fra 12. januar.
Innholdet i «Jeg anser deg for å være et ualminnelig begavet ungt menneske» er foreløpig en
hemmelighet, men stykket er utarbeidet av Kjersti Tveterås, Kine Bendixen og Angelina
Josephine Stojcevskaja. De to førstnevnte stør for fremførelsen, sistnevnte for regien.
11

Anders Krigsvoll
Te k s T: an d e r s hu s b y • Fo T o : el i n Mo x n e s
Teatrets Venner overrakte sin jubileumsgave til Trøndelag Teater, Hans Christian
Bergersens byste av teatermaler Anders Krigsvoll, allerede ved gjenåpningen
av Theatercafeen 8. september. Gipsportrettet er nå plassert i Theatercafeen
sammen med bysten av tidligere teatersjef Ola B. Johannessen. Venneforeningens
tidligere formann, Anders Husby, sto for overrekkelsen og holdt denne
talen:
Før jeg tar frem denne gaven vil jeg fortelle litt
om en person som var knyttet til Trøndelag
Teater i hele 33 år. Han ble født i Budalen
12. mars 1912. Han hadde altså vært 100
år i år om han hadde fått leve. Foreldrene
flyttet ganske snart til Kotsøy der de kjøpte
og bosatte seg på småbruket Husbakken, i
daglig tale Husflotten. Han var nest eldst i en
søskenflokk på fire. Han hadde to brødre og
en søster. Mora, Berit Andersdatter fra Reppe
12
døde alt i 1920, bare 37 år gammel. Da var
gutten bare 8 år. Noen av dere som har levd
en stund har kanskje alt forstått at jeg snakker
om teatermaleren Anders Krigsvoll.
Alle søsknene viste tidlig at de hadde gode
anlegg for å tegne. Dette ble forklart med
at de fra farssida i Budalen hadde arvet gode
kunstneriske evner. Det ble sagt at Anders
heller ville tegne enn å arbeide, og det gikk ikke
upåaktet hen i et lite bygdesamfunn. Den gang
var arbeide det eneste saliggjørende. Etter
konfirmasjonsalderen livnærte Anders Krigsvoll
seg med forskjellig slags gårdsarbeid, tømmerhogst
og gjeting.
Anders Krigsvoll sin trang til å tegne og male
var så stor at han ville bli profesjonell kunstner.
I 1936 begynte han på Statens Kunst- og
Håndverkskole i Oslo, og der var han i tre og
halvt år. Krigen kom, og deretter førte han
et omflakkende liv, og tok seg tidvis arbeid på
gårder som dreng; for som han selv sa: ”For å
slippe unna å bli utkommandert til tyskerarbeid.”
I denne perioden debuterte han i 1942
med en separatutstilling i Trondhjems Kunstforening,
en forening han senere hadde sterk
tilknytning til.
Han startet igjen opp med studier under krigen,
denne gangen ved Kunstakademiet i Oslo.
Der studerte han sammen med tegneren og
skulptøren Hans Christian Bergersen, som
laget en byste av han. Denne bysten har vi i
Teaterets Venner fått tak i, og den er vår gave
til Trøndelag Teater i forbindelse med 75-års
jubileet.
Denne bysten viser en ung, skjeggløs mann,
men de fleste vil vel best huske ham med
alpelue og skjegg som delvis hadde begynt
å gråne. Personlig har jeg et minne om ham
fra den sommeren jeg var 6 år (tror jeg). Jeg
nevnte at Anders Krigsvoll hadde jobbet som
gjeter. Min far hadde kjøpt en gård på Kotsøy,
og en sensommerdag kom Anders Krigsvoll
ned fra fjellet med en flokk sauer. Han hadde
latt skjegget gro, og han hadde laget seg en
lang hyrdestav med den karakteristiske kroken
på toppen. Det var som et bilde rett ifra bibelhistorien,
og det sitter på netthinnen ennå.
Anders Krigsvoll var både tegner og maler, ja,
en sann kunstner. Han sa ved en anledning at
å leve av å male i Trondheim var umulig. I den
forbindelse kan jeg nevne hans noe usedvanlige
frieri. Han sa til Agnes (Strømsvik): ”Hadd æ
kunna forsørga dæ så hadde æ fridd te dæ.”
Hun repliserte: ”Æ kan forsørg mæ sjøl.” De
giftet seg i København Rådhus i 1947. Det ble
ikke tatt noe brudebilde, men han tegna et.
I 1946 ble han nærmest ved en tilfeldighet
tilbudt jobb som assistent hos teatermaler
Kjell Stormoen. Jobben på teateret så han på
som et nødvendig onde for å forsørge familien.
Agnes og han fikk etter hvert døtrene Berit
(1949) og Anne Katarine (1957).
Anders Krigsvoll tok over som leder av malersalen
etter Stormoen. Selv om vi omtaler ham
som teatermaler var han ved flere anledninger
også scenograf, bl.a. ved oppsettingen av An
Magrit.
Anders Krigsvoll var med å prege Trøndelag
Teater i hele 33år. Vi i Teatrets Venner er
derfor glad for at vi har fått tak i denne bysten
som vi vil gi til Trøndelag Teater. Den er av gips,
og jeg ber om at teateret tar godt vare på den,
og finner en verdig plass for den.
Teatrets Venners tidligere leder Anders Husby
(t.v.) overrakte bysten av Anders Krigsvoll til
Trøndelag Teaters styreleder Terje Roll Danielsen.
13

14
Årsmøte 2013
Det innkalles med dette til ordinært årsmøte i Teatrets Venner
mandag 18.mars 2013 kl. 1830 i Theatercaféen
(MERK at møtet er flyttet til Theatercaféen og starter én time før forestilling.)
Ordinære årsmøtesaker.
Saker som medlemmer ønsker skal tas opp i årsmøtet sendes styret
innen mandag 4.februar 2013
Etter årsmøtet:
Medlemsforestilling på ”Bør Børson jr.” på Hovedscenen
Forestillingen starter kl. 1930
Årsmeldingen leser du i dette nummer av «På Første Rad».
Øvrige papirer legges fram i møtet
Vel møtt til en hyggelig kveld!
Saker du ønsker skal tas opp i årsmøtet sendes du til:
styret@teatervenn.no
eller til
Teaterets Venner
Postboks 3549 Hospitalsløkkan
7419 Trondheim
Kommende
vennearrangementer
VENNETREff onsdag 23.januar 2013 kl 1830.
Treffet avvikles sannsynligvis på «Hylla»
Venneforestilling fredag 8.februar 2013
Vi tar forbehold om endring i programmet
• spilles på Hovedscenen kl. 1930
• spilles på Studioscenen kl. 1900
VENNETREff og Årsmøte mandag 18.mars 2013 kl 1830
Treffet/møtet er flyttet til Theatercaféen, og vi starter derfor kl. 1830,
ikke en og en halv time før forestilling slik det står i PFR 4/2012.
Se egen innkalling.
• spilles på Hovedscenen kl.1930
15

Årsmelding 2012
Tillitsvalgte i Teatrets Venner har siden 5. mars 2012 vært:
Leder: Marit Fordal Døvre
Nestleder: Astrid Nielsen Skauge
Regnskapsfører: Mariann Rødsjø
Arr./styremedlem: Bente Buarø/Per Albert Wold
Redaktør: Gerd I Isern/Martin Nordvik
Revisor: Karl Tore Johansen
Valgkomité: Randi Eikevik og Alfhild Arnesen
as T r i d ni e l s e n sk a u g e
MØTER OG ARRANGEMENTER
Styret i Teatrets Venner har hatt 9 styremøter i 2012; 1 før og 8 etter årsmøtet, som ble
avholdt 5. mars. Styremøtene avholdes på teatret. Det er behandlet 73 saker i perioden.
I tillegg har styrets medlemmer hatt jevnlig kontakt via e-post og telefon.
Alle vennetreff og venneforestillinger ble også dette året lagt til første spilledag etter
premierene. På den måten kunne vi fortsette å se ferske forestillinger, og ”bestevennene”
utnytte sin spesielle medlemsfordel samme dag som vennetreffet ble avholdt.
Vårsesongen
Det ble avviklet i alt 4 venneforestillinger; hvorav 2 også var vennetreff:
• 21. januar var det vennetreff i forbindelse med forestillingen «Arturo Ui»
• 05. mars var det vennetreff kombinert med foreningens årsmøte. Det ble avholdt i
forbindelse med oppsetningen av «Gjengangere»
• 24. mars var det venneforestilling for «Hair»
• 07. mai var det venneforestilling for «G7».
Høstsesongen
Det ble avviklet 1 vennetreff; i forbindelse med «Jubileet» den 15.oktober.
I tillegg ble det avviklet 4 venneforestillinger:
• «Prinsessedrama» den 30. august
• «Jeppe på berget» den 8. september
• «Ship O`hoi» den 5. november
• «Jul i Prøysenland» den17. november.
«PÅ fØRSTE RAD»
Vårt medlemsblad «På Første Rad» kom ut med fire utgaver i 2012. Bladet distribueres til
foreningens medlemmer og teatrets ansatte.
Gerd Isern redigerte årets tre første nummer. Martin Nordvik overtok høsten 2012 som
redaktør og hadde ansvaret for nummer fire. Wenche Strømdahl har vært medvirkende
som journalist i alle årets utgaver.
Bladets hovedinnhold er relatert til kommende forestillinger ved teatret. Våre intensjoner
har derfor vært at bladet skal være i postkassen til våre medlemmer i rimelig tid før premierene.
KONTOR - ADMINISTRATIVT ARBEIDE
Kontoret er i teatrets 2.etasje og betjenes av Mariann Rødsjø på
torsdager mellom kl. 16 og 18.
Foreningen eier fire sentrumsnære leiligheter som stilles til teatrets disposisjon for ansatte
og gjester. Ny leieavtale mellom foreningen og teatret ble inngått 01.10.2011.
Plakatrammene. I samarbeid med teatret vil vi ta opp til vurdering hvorvidt dette er en
hensiktsmessig markedsføring. Ordningen krever vedlikehold, tilsyn og kapital.
Medlemskontingenten har vært uendret siden 01.01.2010. Fra 2013 vurderes ny
kontingentkategori - studentmedlemsskap.
Hjemmesiden er nå redesignet og brukes som en informasjonskanal til medlemmene og
andre interesserte.
16 17

Teatertur
Årets tur gikk til Sunndalsøra og forestillingen «Lady Arbuthnott». Turen var særdeles
vellykket, fulltegnet, og omtalt i «På Første Rad 4/2012».
Ny tur sommeren 2013 er under planlegging, - denne gang til “Elden” på Røros.
MEDlEMMER
Vi har ved årsskiftet 670 registrerte medlemmer. Styret ser det som en oppgave å arbeide
målrettet for å verve flere medlemmer.
ØKONOMI
Foreningen har en sunn økonomisk situasjon. Regnskapet for 2012 er i skrivende stund ikke
avsluttet. Regnskapet framlegges på årsmøtet 2013.
GAVER OG PRISER
Foreningens Kunstneriske pris består av statuetten ”Pas des duex i manesjen” av Tone
Thiis Schjetne i bronse, pluss diplom. Prisen for 2011/2012 ble gitt til Hans Petter Nilsen for
hans tolkning av Dario Fos monologer «Mistero Buffo».
Prisen ble overrakt på scenekanten etter venneforestillingen «Jubileet» 15.oktober 2012.
Styrets leder og nestleder sto for utdelingen.
Teatrets Venner deler hvert år ut et stipend til en eller flere av teatrets ansatte for å
stimulere til faglig utvikling. Stipendet er for tiden på 20.000 kroner.
Stipendet for 2012 ble tildelt teatrets Lydavdeling, og ble overrakt på teatrets
sommerfest i juni.
Foreningen bevilget 200.000 kroner til teatret som støtte til utgivelsen av boka
«Sceneskifte» av Thoralf Berg og Johan O Jensen.
Vi har mottatt et antall bøker for å kunne selge til våre medlemmer.
Garantifondet. I styremøtet i mai ble det gitt en underskuddsgaranti til et samarbeidprosjekt
mellom Teaterhuset Avant Garden og Trøndelag Teater.
Pengene utbetales når endelig regnskap foreligger.
TEATRETS VENNER
Teatrets Venner er en forening knyttet til Trøndelag Teater, og har eksistert siden 1939.
Foreningens formål er å styrke interessen for scenisk kunst, og i nært samarbeid med teatret
støtte opp om all virksomhet ved teatret. Vi arrangerer vennetreff og venneforestillinger i
forbindelse med teatrets egne produksjoner, som regel første spilledag etter premiere.
Sluttkommentar
Nytt år – nye muligheter …….?
Etter et aktivt og godt jubileumsår er det med forventning vi i styret tar fatt på 2013.
Vi vil i det kommende teaterår ha fokus på rekruttering av yngre medlemmer – spesielt
rettet mot studenter!
Med café og restaurantdrift i huset tror vi kvartalet i Prinsens gate etter hvert framstår
som et møtested og arena for stadig flere grupper, også blant de som ikke normalt «går i
teatret». Målet må være å få med så mange som mulig fra alle aldersgrupper.
Vi regner med at etablerte medlemmer bidrar til at vi raskere når målet……
Ses i teatret da ?
Trondheim, januar 2013
Styret i Teatrets Venner
18 19

Ja, jeg vil bli medlem!
KLIPP HER
Medlemskap i Teatrets Venner koster kr. 300.- per år for enkeltmedlemmer,
kr. 400.- for parmedlemmer (felles medlemskort) og kr. 600.- for Bestevenn.
Skriv tydelig - bruk helst blokkbokstaver.
Teatrets Venner
Svarsending 9104
0098 OSLO
Navn nytt medlem: ............................................................................................................................
Adresse: ....................................................................................................................................................
Postnummer / sted: ..............................................................................................................................
Telefon: .....................................................................................................................................................
Mobiltelefon(er) for SMS-nyheter: ...........................................................................................
E-postadresse for teaternyheter: ...............................................................................................
O Enkeltmedlem O Parmedlem O Bestevenn
B-postAbonnement
Returadresse:
Teatrets Venner, Trøndelag Teater
Returadresse: Postboks 3549 Hospitalsløkkan
Teatrets Venner,
7419
Trøndelag
Trondheim
Teater
Postboks 3549 Hospitalsløkken, 7419 Trondheim
Navn nytt medlem: ............................................................................................................................
Adresse: ...................................................................................................................................................
Postnummer / sted: .............................................................................................................................
Telefon: .....................................................................................................................................................
Mobiltelefon(er) for SMS-nyheter: ...........................................................................................
E-postadresse for teaternyheter: ...............................................................................................
O Enkeltmedlem O Parmedlem O Bestevenn
B-postAbonnement
Er vervet av; ...........................................................................................................................................
Medlemsnummer verver: ...............................................................................................
(medlemsnummer står på medlemskortet ditt)
O Medlemsskapet er en gave (1 år betales av verver)
Husk at du også kan melde inn nye venner på www.teatervenn.no
Hvis du ikke vil klippe i bladet, send oss opplysninger per brev eller E-post