Juristkontakt 7 • 2012

JURIST 

kontakt 

w w w . J u r i s T k o n T A k T . n o 

nr 7 – 2012 46. ÅrGAnG 

Advokat Jan T. Dege 

Generalkonsulen 

Sikkerhetsbransjen vokser // De som soner lengst 

Gjørv-rapporten // Ny HumAk-rekord

Aktuelle kommentarutgaver på ord.no 

Arbeidsmiljøloven, 

kommentarutgave 

Vegtrafi kkloven 

og trafi kkreglene, 

kommentarutgave, 5. utgave 

Dyrevelferdsloven, 


Pris: 1249,- 

FORFATTER: 

Bjørn Edvard Engstrøm. 

UTGITT: 

10.02.2012 

Førpris: 479,ord.no-pris:379,- 

FORFATTERE: 

Inger Helen Stenevik 

og Cecilie M Mejdell. 

UTGITT: 

08.04.2011 

Pris: 1349,- 

FORFATTERE: 

Jan Fougner, 

Lars Holo, 

Tron Sundet og 

Tarjei Thorkildsen. 

UTGITT: 


Straffeprosessloven, 

kommentarutgave, 

4. utgave bind I 

Førpris: 749,ord.no-pris: 

588,- 

FORFATTERE: 

Hans Kristian Bjerke, 

Erik Keiserud og 

Knut Erik Sæther. 

UTGITT: 

23.11.2011 

Naturmangfoldloven, 



616,- 

FORFATTERE: 

Inge Lorange Backer. 

UTGITT: 

17.11.2010 

Aksjeloven og 

allmennaksjeloven 

3. utgave 

Straffeprosessloven, 

kommentarutgave, 

4. utgave bind II 

Utlendingsloven, 



588,- 

FORFATTERE: 

Hans Kristian Bjerke, 

Erik Keiserud og 

Knut Erik Sæther. 

UTGITT: 

23.11.2011 


576,- 

FORFATTERE: 

Grete Brochmann, Henrik Bull, 

Mi Christiansen, Øyvind Dybvik 

Øyen, Terje Einarsen, Hans-Henrik 

Hartmann, Arild Humlen, Håvard 

Kampen, Torunn Skard, Jan Eirik 

Thomassen, Paula Tolonen, Stein 

Ulrich og Vigdis Vevstad(red.). 

UTGITT: 

22.09.2010 

Pris: 2149,- 

FORFATTERE: 

Magnus Aarbakke, 

Asle Aarbakke, 

Gudmund Knudsen, 

Tone Ofstad og 

Jan Skåre. 

UTGITT: 


Odelsloven 

5. utgave 


450,- 

FORFATTER: 

Ola Rygg, 

Thor Falkanger og 

Oluf Skarpnes. 

UTGITT: 

05.08.2011 

Plan- og bygningsloven, 



616,- 

FORFATTER: 

Carl Wilhelm Tyrén. 

UTGITT: 

20.08.2010 

www.ord.no • Telefon: 22 06 87 50 • fax: 22 06 87 59 • mail: post@ord.no

5 

6 

10 

12 

16 

18 

22 

26 

28 

32 

36 

40 

44 

46 

48 

49 

50 

51 

52 

59 

64 

Innhold 

Leder 

Rettssikkerhetskonferansen 

Siden sist 

Heine Wang 

Åpen data 

Jan T. Dege 

Soningslengde 

Varemerkerett 

Gjørv-rapporten 

Henriette Grønn 

Min arbeidsplass 

HumAk 

Doktorgrader 

Arbeidslivet 

Juss-Buss kommenterer 

Sandra Borch 

Magne Skram Hegerberg 

Fagartikkel 

Fag / Meninger / Debatt 

– knut Rønning 

– Bente alvestad 

– Per E. Hem 

– Gunnar nerdrum 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

6 

12 

18 

32 

36 

Rettssikkerhetspris 

Prisvinner Gunhild Vehusheia 

etterlyser større ærlighet fra 

myndighetene. 

Sikkerhet i vekst 

Sikkerhetsbransjen opplever vekst 

etter 22. juli. 

Generalkonsul 

advokat Jan t. Dege er også 

Liberias generalkonsul i norge. 

Lobbyisten 

Jurist Henriette Grønn arbeider 

i First House. 

Juristenes advokater 

også jurister trenger bistand, 

sier advokatene i Juristforbundet. 

Ikke sjelden møter vi jurister 

som har vanskelig for å forstå 

hvordan deres provisjon og bonus 

skal betales ut. 

Advokat Kristin Krogvold, side 37 

Debatt – side 52

Camilla Kring 

Doktorgrad i 

arbeids- og livsnavigasjon. 

Eier av 

Supernavigators 

ApS 

JURIST 

KONGRESS 

NORGES 

JURISTFORBUND 

5 AV 40 FORELESERE 

Richard 

Susskind 

Advokat, IT-ekspert 

og rådgiver for den 

britiske justisministeren 

Påmeldingsfrist: 28. september! 

MELD DEG PÅ NÅ! 

Påmelding: www.juristkongress.no 

29.-30. november 2012 

Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

Henrik Syse 

Fredsforsker 

og filosof 

Eivind Smith 

Professor ved Det 

juridiske fakultet, 

UiO 

Ingelin 

Killengreen 

Departementsråd i 

Fornyings, 

administrasjons og 

kirkedepartementet 

2 012 JURIST 

KONGRESS 

NORGES JURISTFORBUND 

www.sandnes-media.no

Flinkest i klassen – i alle fall på papiret 

Gjørvkommisjonens rapport 

etter 22. juli har avdekket hvor 

mye av planer og tiltak innen justissektoren 

som ser flotte ut på papiret, 

men som er nettopp bare det – fine 

på papiret. Virkeligheten er ofte en 

helt annen. Det var med det i minne, 

svært opplysende å høre Gunhild 

Vehusheia fra Juridisk Rådgivning 

for Kvinner (JURK) under årets 

Retts sikkerhetskonferanse. (Les om 

Rettssikkerhetskonferansen lenger 

bak i bladet). 

Vehusheias tema var blant annet 

tiltakene som er vedtatt for å 

bekjempe vold mot kvinner. Det som 

liksom skulle være gjennomført og i 

gang. Men JURK har sett på hvordan 

det ser ut i virkeligheten, enten det 

gjelder tiltak mot voldtekter eller 

systemet med politiets familievoldskoordinatorer. 

Budskapet fra JURK 

er at de på papiret eksisterende 

tiltakene må følges opp. 

JURISTkontakt 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Redaktør: 

ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

Problemer løses selvfølgelig ikke 

ved å kun vedta noe som ikke 

følges opp. Likevel selges det inn fra 

politiske myndigheter som at man 

har vært handlekraftig, i et budskap 

pakket pent inn av statens mange 

PRmedarbeidere. «Det er en manglende 

ærlighet fra det offentlige når 

det gjelder hva som er fulgt opp av 

tiltak, som for eksempel familievoldskoordinatorer 

i politidistriktene. 

Man lurer seg selv til å tro at ting er 

på plass, men de er ikke det i 

realiteten», sier Gunhild Vehusheia. 

en undersøkelse utført av JURK, 

I svarer for eksempel nesten 

samtlige politidistrikter at de har en 

familievoldskoordinator i full stilling. 

Men etter nærmere samtaler med 

disse koordinatorene viser det seg at 

kravene om fulltidsstilling kun oppfylles 

på papiret. De fleste hadde 

mange andre oppgaver som ofte tok 

det meste av tiden. 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus aS 

telefon: 64 95 29 11 

telefaks: 64 95 34 50 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen aS 

inge.martinsen@07.no 

Utgiver: 

Abonnement: 

kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 15. oktober 2012. 

Redaksjonen avsluttet 

18. september 2012. 

Og når det gjelder tiltak mot 

voldtekt, har JURK funnet at få 

av voldtektsutvalgets anbefalinger er 

gjennomført, men at det ikke har 

vært mangel på fagre ord fra myndighetene. 

Justis og beredskapsdepartementet 

mener de har fulgt 

godt opp en rekke tiltak, noe JURK 

kommenterer med at «man må kalle 

en spade for en spade; når det er til 

vurdering er det ikke gjennomført!» 

At det ikke holder å være flink 

bare på papiret dersom man 

blir satt på prøve, er Gjørvkommisjonens 

konklusjoner en kraftig 

vekker på. Og som bistandsadvokat 

Trude Wold kommenterte i forrige 

utgave av Juristkontakt: Det er nok 

mye som ville blitt påpekt hvis flere 

etater og virksomheter skulle 

gjennomgås. 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

Forsidefoto: 

thomas Haugersveen 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen aS, aurskog 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 


tlf.: 64 95 29 11


Geir Lippestad 

– rettssikkerhet 

– Verdien rettssikkerhet ble 

rotfestet i løpet av 22. juli 

rettssaken – den fikk et løft, 

noe som gir et godt utgangspunkt 

videre, mener advokat 

Geir Lippestad. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Forsvareren fra 22. juli rettssaken var 

en av foredragsholderne under Juristforbundets 

rettssikkerhetskonferanse 

i september. Han mener det kom én 

god ting ut av rettssaken: Debatt om 

rettssikkerhet og verdien av det. 

– Jeg ble lynavlederen de første 

dagene etter 22. juli. Det var mye 

sinne i befolkningen. Men alle jeg 

møtte sa likevel til meg at de forstod 

at gjerningsmannen skulle ha en forsvarer 

– at det var viktig. Rettsikkerhet 

ble diskutert overalt og var på 

alles lepper. Rettssikkerhet ble rotfestet 

som en verdi, sier Geir Lippestad. 

Når noen nå roper 

opp om at riksadvokaten 

må granskes, er jo det 

et fullstendig brudd på 

vår rettssikkerhet 

6 Juristkontakt 7 • 2012 

Geir Lippestad mener norge som rettstat kom godt ut av 22. juli rettssaken. 

Han mener dette gir et godt 

utgangspunkt framover. 

– Det er noe vi må ta med oss 

videre. 

Lippestad mener Norge som rettstat 

kom godt ut av rettssaken. 

– Var det verdt det? All ressursbruken, 

all tiden og alle pengene 

det har kostet? Jeg mener det. Rettssikkerheten 

ble ivaretatt og det er en 

verdi vi skal ta vare på. 

Ikke for popularitet 

Lippestad vil ikke være med på å 

utnevne vinnere eller tapere i saken, 

enten det gjelder påtalemyndighet 

eller sakkyndige. 

– Påtalemyndigheten tok selvstendige 

og tøffe valg når det gjaldt 

sakkyndigrapportene og tilregnelighet. 

Riksadvokaten visste selvfølgelig 

at det ville bli kritikk, men han gjorde 

det ikke for å bli populær. Det ble 

gjort etter en uhildet vurdering. Når 

noen nå roper opp om at riksadvokaten 

må granskes, er jo det et fullstendig 

brudd på vår rettssikkerhet. En 

riksadvokat skal gjøre det han mener 

er riktig, ikke det som nødvendigvis 

gjør en populær, sier Lippestad.

har fått et løft 

Han mener dette også gjelder psykiaterne 

bak den første sakkyndigrapporten. 

– Var det et problem at de to 

sakkyndige-teamene var uenige? De 

første psykiaterne utførte da jobben 

på en uavhengig måte, heller ikke det 

med tanke på populariteten. 

Fem prisvinnende rettshjelpstiltak 

– Dette motiverer til videre 

arbeid, sier vinnerne av 

rettssikkerhetsprisen 2012. 

Rettssikkerhetsprisen ble i september 

delt ut under Rettssikkerhetskonferansen 

i Gamle Logen i Oslo. Årets 

vinnere er fem studentdrevne rettshjelptiltak 

over hele landet. 

Juridisk Rådgivning for Kvinner 

(JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt- 

Norge, Jussformidlingen i Bergen og 

Jusshjelpa i Nord-Norge deler prisen. 

Hvert tiltak støttes med 25.000,- kroner. 

Prisen er opprettet av Norges 

Juristforbund og juryen består av 

Odd-Einar Dørum, Hanne Sophie 

Greve, Hanne Harlem, Pål W. Lorentzen 

og Curt A. Lier. 

– Gjennom å gi gratis rettshjelp 

eller juridisk bistand i enkeltsaker gir 

studentrettshjelpstiltakene et vesent- 

Han forteller at forsvarerne måtte 

ta mange vanskelige etiske valg i løpet 

av saken. Ikke minst når det gjaldt tilregnelighet. 

Fram til jul i fjor var forsvarerstrategien 

at man skulle prosedere 

på utilregnelighet. Men så 

snudde det, og Lippestad valgte å 

starte på nytt. 

Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt-norge, 

Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i nord-norge deler prisen. 

lig bidrag til å styrke rettssikkerheten 

for sine klientgrupper, sa juryformann 

Odd-Einar Dørum. 

I tur og orden takket representanter 

fra de ulike tiltakene. Marit 

– Behring Breivik ønsket selv å bli 

dømt som tilregnelig. Skulle vi ta 

hensyn til det, når en sakkyndigrapport 

konkluderte motsatt? Det ble en 

etisk vanskelig vurdering. Vi fant 

imidlertid så mye støtte i fagmiljøet 

på at han var tilregnelig at vi 

bestemte oss for å gå for det. Dermed 

la vi om strategien, forteller han. 

Lomundal Sæther ved Juss-Buss i 

Oslo minnet om at arbeidet for bedre 

rettshjelp er det samme som har 

pågått siden 1970-tallet, men at strategien 

har forandret seg noe. 

Juristkontakt 7 • 2012 7


– Juss-Buss har forlatt 70-talls 

standpunktet om at det burde være 

forbud mot privatpraktiserende advokater. 

Men vi jobber fortsatt for bedre 

offentlige rettshjelpsordninger. 

Følges ikke opp 

Gunhild Vehusheia fra JURK sa i sitt 

foredrag om vold mot kvinner, at 

kvinner har lavere rettsvern enn 

menn i Norge. 

– Mange opplever avvisning hos 

politiet og det er dårlig bevissikring. 

Dessuten er det utilstrekkelig lovgivning. 

Bevisbyrden lagt til ofre for seksualisert 

vold er for høy, mener hun. 

Det er et stort problem at mange 

gode vedtatte tiltak ikke følges opp i 

praksis. De finnes kun på papiret i 

mange tilfeller, sier Vehusheia. 

– Det er en manglende ærlighet 

fra det offentlige når det gjelder hva 

– Vi må hele tiden debattere dommernes uavhengighet 

Dommerforeningens leder 

Håvard Holm minnet om 

betydningen av uavhengige 

dommere, da han holdt foredrag 

under rettssikkerhetskonferansen. 

– Sentralt for Dommerforeningen er 

den enkelte dommers uavhengighet. 

Tillitten til norske domstoler er god 

og det står ikke dårlig til på dette feltet, 

men det er likevel nødvendig å se 

på, sier Holm. 

Dommerforeningen mener for 

eksempel at Regjeringen har for stor 

innflytelse på hvordan man setter 

sammen styrene i både Domstoladministrasjonen, 

Innstillingsrådet for 

dommere og Tilsynsutvalget for dommere. 

– Dommermedlemmer i disse 

organene bør velges av dommerne 

selv, alternativt oppnevnes av Dom- 


– rettsvernet må styrkes og nye tiltak 

må iverksettes – og ikke minst må 

eksisterende tiltak følges opp, sier 

Gunhild Vehusheia fra Jurk om tiltak 

mot vold mot kvinner. 

– regjeringen har for stor innflytelse 

på hvordan man setter sammen 

styrene i Domstoladministrasjonen, 

innstillingsrådet for dommere og 

Tilsynsutvalget for dommere, sier 

Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. 

Det er manglende 

ærlighet fra det offentlige 

når det gjelder hva som er 

fulgt opp av tiltak 

som er fulgt opp av tiltak, som for 

eksempel familievoldskoordinatorer i 

politidistriktene. Man lurer seg selv til 

å tro at ting er på plass, men de er 

ikke det i realiteten, sier hun. 

– Rettsvernet må styrkes og nye 

tiltak må iverksettes – og ikke minst 

må eksisterende tiltak følges opp. 

Man kan ende 

med at kun lojale og 

trygghetssøkende jurister 

blir dommere 

merforeningen. På samme måte som 

advokatrepresentanter bør oppnevnes 

av Advokatforeningen, påtalerepresentant 

av Riksadvokaten osv. Det 

dreier seg om å sikre uavhengighet, 

sier Håvard Holm. 

Når det gjelder styringsregimet av 

domstolene ved Domstoladministrasjonen, 

konstaterer han at det kan 

være en «en kime til kritikk og diskusjon». 

– Måten man styrer domstolene 

på kan påvirke den enkelte dommer. 

Diskuterer vi ikke disse tingene, kan 

man ende med at kun lojale og trygghetssøkende 

jurister blir dommere, 

sier han.

Foto: Jo Michael 

Teatersjefens utvalgte 

På scenen Marie Blokhus og Vidar Sandem • Av David Harrower • Omsett av Margunn Vikingstad • Regissør Kim Sørensen 

Scenograf og kostymedesigner Katja Frederiksen • Lysdesigner Chrisander Brun • Lyddesigner Anna Sóley Tryggvadóttir 

Dramaturg Njål Helge Mjøs • Språkleg konsulent Ola E. Bø 

David Harrower 

BLACKBIRD 

“UNFORGETTABLE” 

THE TIMES 

Juristforbundet og Riksteatret gjør nok et 

teatersamarbeid. På fire av stedene inviterer vi til 

Baksnakk etter forestilling ledet av en representant 

fra Juristforbundet; 

MOLDE, Plassen, fre 19.10 kl 19 

SANDNES, Kulturhuset, man 29.10 kl 19 

SKIEN, Ibsenhuset, søn 4.11 kl 18 

SANDEFjORD, Hjertnes, ons 7.11 kl 19 

Påmelding til: arrangement@jus.no 

“BRILLIANT” 

MAIL ON SUNDAY 

“A MIRACLE” 

NEW YORK TIMES

Gatejuristen utvider til Hamar 

rettshjelptiltaket Gatejuristen 

utvider. – Målet er 

å etablere små satellitter 

av frivillige grupper, sier 

Gatejurist-leder Ann kathrin 

nordbø. 

Gatejuristen utvider i vinter også til 

Hamar. Nå søker rettshjelptiltaket, 

som henvender seg til ressurssvake 

grupper, etter en jurist som kan fulltidsansettes 

for å starte opp et forprosjekt 

i byen. Fra før av finnes det 

Gatejuristen-tiltak i Oslo, Bergen, 

Trondheim og Kristiansand, samt et 

forprosjekt på gang i Stavanger. 

Når tiltaket ønsker å starte opp i 

Hamar, blir det første gang Gatejuristen 

etableres i en norsk småby. 

– Vi forventer imidlertid at utfordringene 

juristene vil få i Hamar i store er 

trekk lik de man har i Oslo og andre 

store byer, nemlig bistand til pasientrettigheter, 

bistand til å få de sosiale velferdstjenestene 

man har rett på, hjelp i forbindelse 

med søknad om kommunal 

bolig og juridisk hjelp ved straffesaker 

hvor man ikke får offentlig oppnevnt 

forsvarer, sier Ann Kathrin Nordbø, daglig 

leder i Gatejuristen i Oslo. 

Det er Oslo-kontoret som skal 

bistå oppstarten av det nye Gatejuristen 

på Hamar. 

– Muligens har folk med rusproblemer 

tettere oppfølging på et lite 

sted enn i en stor by, men de kan ha 

andre utfordringer som følge av at 

(Foto: Jon-Michael Josefsen/ 

Gatejuristen) 


(Foto: Jon kristian Fjellestad) 

forholdene er mindre. Når vi kommer 

i gang med rettshjelpsarbeidet, vil 

dette kunne gi oss interessante erfaringer 

om forskjeller mellom større og 

mindre kommuner, sier hun. 

Tester ny modell 

– I Hamar vil Gatejuristen samarbeide 

med Kirkens Sosialtjeneste og 

Hamar-tiltakene, som har kontakt 

med mange av dem som er på gata i 

Hamar, sier Nordbø. 

Siden Hamar er første gang 

Gatejuristen starter opp i en småby, 

håper hun at man lykkes å få til en 

«Mjøsmodell», der flere byer i området 

samarbeider. 

– Vi håper på en modell, der 

Hamar, Lillehammer og Gjøvik samarbeider 

om Gatejurist-tilbudet, sier 

hun. 

Gatejuristen i Oslo fikk i år midler 

fra ExtraStiftelsen for å teste ut en 

såkalt «satellittmodell», hvor det vil 

etableres en gruppe av frivillige i en 

nærliggende by til steder hvor det 

allerede finnes et etablert gatejuristkontor. 

– I år ønsker vi å teste ut modellen 

i Tønsberg. En satelittmodell er 

effektiv ved at vi er der hvor våre 

klienter er, og det er lite kostnadskrevende 

da den er basert på frivillighet. 

Dette vil sikre at flere ressurssvake 

grupper får den rettshjelpen de har 

behov for, sier Nordbø. 

I Hamar ser hun etter en jurist 

som er fleksibel, som har pågangsmot, 

og som har sansen for den typen 

arbeid Gatejuristen arbeider med. 

Qvigstad refser 

politiet for nygaardetterforskningen 

Statsadvokat Lasse Qvigstad retter i 

NRK-programmet Brennpunkt sterk 

kritikk mot Oslo-politiets etterforskning 

av attentatet mot forlagsdirektør William 

Nygaard. – Det var flere avhør som 

åpenbart skulle vært gjennomført, og 

det er for mange løse tråder i saken, sier 

han. I 1993 ble forlagsdirektøren i 

Aschehoug forlag, William Nygaard, 

skutt tre ganger med grovt kaliber utenfor 

huset sitt. Attentatet ble knyttet til 

at Aschehoug hadde gitt ut boken 

«Sataniske vers» av Salman Rushdie. 

Irans daværende åndelige leder, Ayatollah 

Khomeini, hadde utstedt en fatwa 

som oppfordret til å drepe alle som var 

involvert i utgivelsen av boka. – Denne 

saken er jo et angrep på helt sentrale 

verdier i vårt samfunn. Det er altså noen 

som ønsker å kneble en forfatter og det 

går rett inn i kjerneverdier som ytringsfrihet. 

Nettopp av den grunn burde jo 

saken vært gitt lang og høy prioritet i 

politiet. Og det bør man jo ta selvkritikk 

på i dag, sier Qvigstad til NRK Brennpunkt. 

Finn Bergesen jr. er død 

Tidligere administrerende direktør 

i NHO, Finn Bergesen jr. døde 

12. september, 67 år gammel. 

Bergesen var sjef i NHO fra 1999 

til 2009. Juristkontakts intervju 

med Bergesen i forrige utgave ble 

et av de siste med Bergesen, som 

var utdannet jurist og begynte sin 

karriere som forhandler i Fiskeridepartementet.

Juristforbundet vil fjerne øvre aldersgrense 

– Norges Juristforbund 

har gjennom 

sine innspill til 

endringer i arbeidsmiljøloven 

sluttet 

fullt opp om Akademikernes 

syn om 

at en øvre, generell 

aldersgrense i 

arbeidslivet bør fjernes, skriver forbundets 

generalsekretær Magne Skram 

Hegerberg. – Vårt argument har vært at 

lovens hovedregel om saklighet ved opphør 

av arbeidsforhold også gjelder for 

forhold knyttet til alder. I en saklighets- 

Foreslår å halvere antall domstoler 

Domstoladministrasjonen foreslår å 

redusere dagens 66 tingretter til i overkant 

av 30. 

Ifølge VG ble spørsmålet aktuell etter 

22. juli-rettssaken i Oslo tingrett. Da ble 

dommernes kompetanse til å ta stilling til 

vanskelige spørsmål satt på prøve, skriver 

VG. Av de 66 tingrettene i Norge har 

elleve av dem kun én sorenskriver og en 

fullmektig. Alle tingretten kan ikke være i 

besittelse av den nødvendige spisskompetansen 

i kompliserte saker, mener Domstoladministrasjonen. 

– Det er klart at vi i 

vurdering vil alder være et moment, men 

ikke et utslagsgivende argument alene. 

Her som ellers vil det være en helhetsvurdering 

hvor det skal være en avveining 

mellom både arbeidstakerens og 

virksomhetens forhold. Den enkeltes 

helsemessige utvikling vil være sentral i 

vurderingen. Andre momenter kan være 

vurdering av alternative arbeidsoppgaver, 

tiltak som redusert arbeidstid, opplæring, 

veiledning, virksomhetens pensjonsordninger 

og andre naturlige forhold som 

må være på plass i et arbeidsforhold, 

skriver Skram Hegerberg. 

kjølvannet av terrorsaken har en utfordring 

og må se på om vi bør redusere 

antall tingretter. Det sier seg selv at det er 

umulig i mindre tingretter å ha den nødvendige 

spisskompetanse på alle områder, 

sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen. 

Han mener en halvering 

av antall tingretter vil legge til rette 

for nødvendig kompetanse og spesialisering. 

Han opplyser at Domstoladministrasjonen 

nå er i løpende dialog med 

Justisdepartementet om antallet. 

Populær karrieretelefon Forfatningsdomstol ga 

grønt lys for krisepakke 

En gjennomgang av påmeldinger 

og evaluering av Den tyske forfatningsdomstolen vedtok 

Juristforbundets karrierete- 12. september at Tysklands bidrag til EUs 

lefon viser ifølge forbundet krisefond for gjeldsrammede land i Sør-Eu- 

at 29 prosent av samtalene ropa ikke er i strid med tysk grunnlov. Det 

er med menn og at alle del- var blant annet en borgerkampanje som ba 

tagerne er under 50 år – flest i alderen de åtte dommerne, med base i Karlsruhe, å 

31-40 år. Hovedtema for samtalene, som er stanse krisepakken. Klagen ble avvist. – 

med karriererådgiver Inger Christine Lind- Krisefondet kan innføres og ratifiseres i 

strøm (bildet) i konsulentselskapet AS3, er Tyskland så lenge visse krav oppfylles og 

jobbmål, hva man ønsker seg videre og fondet følger internasjonal rett, sa sjefs- 

generell status for yrkeskarrieren. Det er dommer Andreas Vosskuhle under opple- 

jevn fordeling mellom ansatte i privat og singen av dommen. Krisefondet kunne 

statlig sektor og de fleste har stillinger på ikke starte opp uten godkjenning fra forfat- 

mellomnivå. Tilbakemeldingene på tilbuningsdomstolen, som ga grønt lys for Tyskdet 

180x33 er gode, annonse_Layout opplyser forbundet. 1 05.01.11 09.55 Side land 1 bidrag på 1400 milliarder kroner. 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

«akademikerstreiken i staten omfattet nær 

400 stillinger og varte halvannen uke. Enkelte 

medlemmer har på politisk eller ideologisk 

grunnlag stilt seg skeptisk til aksjonen. Slike 

oppfatninger må respekteres og aksepteres.» 

(Juristforbundet oppsummerer etter streik i staten) 


«De offentlig ansatte skal bli mer lydhøre for 

publikums krav og interesser og ta bedre 

hensyn til publikums behov. Statsråd astrid 

Gjertsen ga i januar oppdraget med å lage en 

handlingsplan til departementet og en 

arbeidsgruppe har forberedt planen.» 

(En prinsippskisse er lagt fram som et høringsnotat 

og deretter blir det nærmere planlegging) 


«Politiet bør få streikevåpenet tilbake. 

avgjørende for min konklusjon er at jeg har 

stor tiltro til politiorganisasjonenes 

ansvarlighet.» 

(Svein Alsaker i Stortingets justiskomité) 


«Det er feil å tro at alle advokater er uavhengige. 

Det snakkes høyt om uavhengighet, 

og det er reist som en fanesak av mange, men 

det viser seg ofte at næringsinteressene likevel 

kommer foran.» 

(Advokat Sigurd Knudtzon mener en del 

advokater har for mange hatter) 

VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. 

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. 

Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 

Translations 


22. juli har hatt en effekt 

på den private sikkerhets- 

bransjen i både norge og 

resten av Europa. 

Av Henrik Pryser Libell 


Vekst i sikkerhets 

– Det er ingen tvil om at sikkerhetsbransjen 

har merket en effekt av 22. 

juli, sier jurist og konsernsjef i sikkerhetsselskapet 

NOKAS, Heine Wang. 

Wang ble nylig utnevnt til ny president 

i NHO, etter flere år som visepresident. 

Han har bakgrunn fra 

NHO Service, og er en av tre stiftere 

av sikkerhetsfirmaet Vaktservice, som 

i dag har skiftet navn til 

NOKAS. Det er Norges 

nest største sikkerhetsselskap 

med 3500 

ansatte, hvorav 

1200 er vektere. 

NOKAS har 

også virksomhet 

i Sverige, Danmark og Tyskland. 

– Selv i utlandet har det som 

skjedde i Oslo 22. juli i fjor hatt en 

viss effekt. Vi har fått tilbakemeldinger 

på det fra våre kontakter i de landene, 

sier Wang. 

Han forteller at det etter 22. juli 

er stilt spørsmål rundt sikringen av 

offentlige bygg også i blant annet 

Danmark og Sverige, selv om den 

offentlige debatten ikke er så synlig 

som i Norge. 

– Angrepet på togene i Madrid i 

2004, angrepet på t-banen i London i 

2005 og angrepet på Regjeringskvartalet 

og Utøya i Oslo. 22. juli, føyer 

seg inn i en større debatt om sikkerhet 

i hele Europa, sier Wang.

ansjen etter 22 juli 

I Norge har effekten for sikkerhetsbransjen 

vært veldig konkret. De 

to avdelingene i NOKAS som driver 

med klassisk sikkerhet, det vil si avdelingene 

for vakt, teknikk og safety, 

hadde i 2011 en vekst på 12 prosent. 

Året før var veksten på 6 prosent. 

– Alt kan ikke tilskrives 22. juli. 

Noe av det skyldes vekst i oljesektoren 

og vekst vi har i utlandet, men vi 

har merket en høy økning i etterspørselen 

og får langt flere forespørsler 

om sikring av bygg, både fra offentlige 

og private aktører, sier Wang. 

Han har lenge forutsett denne 

utviklingen. I et intervju med Juristkontakt 

for to år siden advarte Wang 

mot naivitet og sa at vi også i Norge 

” 

Vi får langt 

flere forespørsler 

om sikring av bygg 

kom til oppleve mer voldelig organisert 

kriminalitet, blant annet med kidnapping 

av næringslivstopper og nøkkelpersoner 

i bedrifter, og mer sjekk og 

kontroller, blant annet på tog. 

– Kidnappingstrenden er heldigvis 

ennå ikke er, men vi merker oss at det 

skjer stadig oftere i Europa, og sist til 

og med i Sverige, sier Wang til Juristkontakt. 

Kontroll og regler 

Han er likevel opptatt av Norge ikke 

må endre seg på grunn av frykt, heller 

ikke et terrorangrep. 

– Norge er et åpent og fint samfunn. 

Det må vi bevare. Men det gjør 

oss sårbare. Sikkerhetsbransjen vil 

– Juristers må tenke mer 

på dokumentsikkerhet 

For jurister kan økt sikkerhet 

bety strengere rutiner rundt 

dokumenter og informasjon. 

– Mange bør nok bli mer obs 

på hvor de lar dokumenter ligger, 

hva som ligger fremme i et 

møte og hva slags informasjon 

de har på jobb-pc, ipad og 

bærbar, og hvordan dette er 

sikret. Det skal bare noen øyeblikk 

til for å fotografere et 

dokument i et møte, sier 

Heine Wang i NOKAS, som 

mener taushetsplikt handler 

om mer enn bare plikten til å 

ikke si noe videre. 

– Det handler også om å 

aktivt unngå informasjonslekkasjer, 

ikke miste passord, ikke 

gi bort eller la sensitiv informasjon 

komme i feil hender, 

for eksempel ved å la dokumenter 

ligge fremme. Noe 

annet mener jeg er et klart 

brudd på taushetsplikten. 


Det er en større debatt 

om sikkerhet i Europa, 

sier Heine wang. 

bidra til å tette noen av hullene, uten 

at vi ønsker at samfunnet endrer 

karakter. Ingen ønsker et «Festung 

Norwegen», sier han. 

Men NOKAS opplever en merkbart 

større interesse for tjenester som 

sårbarhetsanalyser og for å lage 

beredskapsplaner. 

– De store bedriftene har allerede 

hatt slike planer og hatt stort fokus. De 

som nå våkner, er de litt større av små 

og mellomstore bedrifter, som ofte har 

fokusert på kjernevirksomheten og 

glemt hvor viktig det er å sikre seg mot 

ulike former for organisert kriminalitet. 

Han ser for seg at Norge innen få 

år vil oppleve langt flere sikkerhetssjekker 

ved innganger, flere låste dører 

og mer begrenset tilgang til visse arealer. 

Mer kontroll, flere vektere og antakelig 

også flere kameraer. Men det er 

viktig å ha et godt regelverk rundt for 

eksempel kamerabruk, mener Wang. 

– Selv om vi leverer kameraer, 

mener vi regelverket må praktiseres 

strengere. Det er ofte dårlig kompetanse 

rundt bruken av kameraet. Vi 


mener det bør være lovpålagt for de 

som selger overvåkningskameraer å 

opplyse kundene om hvilke rammer 

som gjelder for kamerabruk. Det gjelder 

for eksempel hvor lenge bildene 

kan lagres, hvem som har tilgang til 

dem og i hvilke sammenhenger bildene 

kan brukes. På alt dette er ofte 

bevisstheten lik null, enda Norge på 

regelfronten er langt fremme i internasjonal 

sammenheng, sier Wang. 

Hans bransjeorganisasjon har også 

vært for strengere regler for vektervirksomhet 

og lyktes med det. 

– Strengere regler de siste år har 

ført til at mange av de små og mer 

useriøse sikkerhetsselskapene har forsvunnet, 

enten fordi de er kjøpt av 

større selskaper eller fordi kundene 

har satt høyere kvalitetskrav, sier han. 

Mange politidistrikter 

Firmaet Wang leder omsetter i dag for 

2,5 milliarder og har de siste årene 

hatt en enorm vekst, og nylig kjøpte 

NOKAS-konsernet opp sitt 60. firma, 

ifølge Wang. 

– Prognosene våre for 2012 er 

gode, og det gjelder hele bransjen. 

– Hva mener du om kommisjonsrapporten? 

– Den har jeg lest med stor 

interesse, men jeg ingen bestemt 

mening om konklusjonene i den. Jeg 

vil imidlertid advare mot en svart 

hvitt diskusjon om politiet. Vårt samarbeidet 

med politiet er meget godt i 

mange saker, blant annet når det gjelder 

å forebygge ran mener jeg norsk 

politi er helt i særklasse i forhold til 

våre naboland, sier Heine Wang. 

– Politiet i dag er fullt av tjenestemenn, 

særlig yngre, som tenker riktig 

og viktig rundt forebyggingen av 

kriminalitet. 

Én kommisjonskonklusjon er han 

imidlertid helt enig i. 

– Politiet må se på organiseringen 

av sine mange politidistrikter. Utviklingen 

av alvorlig og organisert kriminalitet 

tvinger politiet til å sentralisere 

og spesialisere langt mer av etterforskningen 

sin, mener han.

Advarer mot ensidig fokus på beredskap 

Debatten etter 22. juli dreier 

seg mye om beredskap. 

Heine wang i nokAs støtter 

de som advarer mot å 

glemme annen kriminalitet. 

Han tror at de vi i dag ser av organiserte 

innbrudd og annen kriminalitet 

kan være en «førstebølge». 

– Den bølgen vi nå erfarer må 

stoppes. Hvis ikke følger mer etter. Vi 

opplever fortsatt trygghet, men vi må 

stanse utviklingen før vi mister følelsen 

av trygghet, sier juristen og 

NOKAS-sjefen. 

– I dette arbeidet er det viktig at 

politiets ressurser ikke skyves for mye 

vekk fra etterforskning for å styrke 

beredskapen. Vi må stanse hverdagskriminaliteten 

for å forhindre større 

kriminalitet. All erfaring fra andre 

” 

Viktig at politiets 

ressurser ikke skyves 

for mye vekk fra 

etterforskning 

store byer og andre land tilsier det, 

sier Wang. 

Han oppfordrer ikke bare publikum, 

men også politiet selv til å ta 

også såkalt hverdagskriminalitet på 

alvor. 

– Politiet oppfordrer i alle offisielle 

sammenhenger folk til å anmelde 

alle forhold, men i praksis merker vi 

at mange kunder møter litt passivitet 

i politiet, for eksempel i form av å bli 

henvist til skjemaer, komme igjen i 

morgen, ringe en annen gang og andre 

Testamentarisk gave 

til hjerteforskningen! 

signaler om at de egentlig ikke ønsker 

anmeldelsene - fordi de er overarbeidet, 

sier han. 

Når det gelder de organiserte 

bandene, følger de ikke politidistriktsgrensen, 

men spekulerer ofte i at politidistrikter 

ikke kommuniserer med 

hverandre, sier han 

– Den nye bølgen ledes av aktører 

fra blant annet Romania og andre 

deler av den tidligere østblokken. Det 

er alvorlige kriminalitet, som drives 

av folk som ikke viker tilbake for 

voldsbruk og som setter en lavere pris 

på menneskeliv enn vi er vant til i 

Norge, sier han. 

– De nye bandene er målrettet og 

spesialiserte, og driver i dag innbrudd 

blant annet hos urmakere, apoteker 

og merkevarebutikker. De har nylig 

også begynt med kapring av trailere i 

Sverige. Det vil komme også i Norge, 

frykter Wang. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk 

hjerteforskning. Vårt arbeid fi nansieres med innsamlede midler. 

Hjerte- og karsykdommer er årsak til fl est dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker 

på grunn av hjerte- og karsykdommer. 

Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte 

til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for 

arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. 

Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no

– Jurister må legge til rette 

Gjenbruk av offentlig data 

skal skape verdier 

Eu - og norske myndigheters 

retningslinjer - åpner for å 

øke tilgjengeligheten av 

offentlige data. Den kommersielle 

verdien kan være stor 

for næringslivet som kan få 

gratis tilgang. i norge ligger 

Meteorologisk institutt i forkant 

av denne utviklingen. – 

Jeg tror det går mer og mer 

opp for mange etater 

hva føringer om åpne data 

betyr for dem, sier jurist 

kristin Lyng. 


Ved å åpne opp for økt kommersiell 

gjenbruk av offentlige data kan EUs 

økonomi styrkes med 40 milliarder 

euro i året, uttalte EU-kommissæren 

som på slutten av fjoråret la fram en 

ny EU-strategi for åpne data. Strategien 

innebærer en revidering og kraftig 

utvikling av det eksisterende 

direktivet om viderebruk av data innsamlet 

av offentlig sektor. Direktivet 

er implementert i Norge og 

endringene vil også gjelde her i landet. 

Og nå kommer staten med nye 

retningslinjer for mer åpenhet og 

offentliggjøring av statens åpne data. 

Meteorologisk Institutt (MET) 

ligger i forkant på dette området, 

både i norsk og europeisk sammenheng. 

MET fritt legger allerede ut 

nesten all data de samler inn fra vær- 


Både Eu og den norske staten legger 

føringer for åpen data. – Jeg håper 

juristene bruker det handlingsrommet 

virksomhetene har, sier kristin Lyng. 

stasjoner over hele Norge. Dataen 

legges ut på en spesialisert nettside og 

derfra kan det lastes ned fra hele verden. 

– Vi har ikke noen begrensinger 

for videre bruk. Mange etater har 

slike åpne data og noen legger dem ut 

fritt, men etter det vi kjenner til er 

det få som har dem så tilgjengeliggjort 

som MET, sier Kristin Lyng, 

jurist ved Meteorologisk Institutt til 

Juristkontakt. 

Betalt av skattebetalerne 

Tidligere solgte MET disse værdataene, 

men nå er det gratis. 

– Produksjonskostnaden er jo 

betalt av skattebetalerne, og derfor er 

det nå policy å tilgjengeliggjøre dataene 

for de som har betalt for dem, det 

vil si allmennheten, sier Lyng. 

” 

Det øker i verdi 

når fellesskapet får 

ta i bruk nye tjenester 

basert på foreliggende 

datamateriale 

Det betyr også for næringslivet - 

det er ingen begrensninger på å 

utnytte rådataen kommersielt. 

– Også bedrifter betaler jo skatt, 

og bør få tilgang til det offentlige 

virksomheter produserer for allmennheten. 

Vi ser det som positivt. Har 

man en ide, bør man få tilgang til 

dataen. Tidligere var det underforbruk 

av værdata som vi solgte. Etter 

at vi leverte dataene ut åpent har bruken 

eksplodert, sier hun. 

EUs forslag til revidering av direktivet 

innebærer at offentlige myndigheter 

bare skal kunne ta betaling tilsvarende 

marginalkostnaden for å 

levere ut data, noe som i praksis vil si 

at tilgang til offentlige data i de fleste 

tilfeller skal være gratis. Direktivforslaget 

har et unntak for «eksepsjonelle 

tilfeller», men hovedregelen er mest 

mulig fri tilgjengeliggjøring. 

Lyng og MET håper andre etater 

vil ta etter dem. 

– Ved å være tidlig ute på å legge 

ut åpen data kan Norge stimulere til 

en helt ny næringsvirksomhet. Det 

kan faktisk være med å gjøre it-bransjen 

i Norge ledende i verden på å 

lage tjenester basert på åpne data, noe 

som igjen skaper inntekter for Norge. 

Mange typer offentlige data er et fellesgode, 

og det bare øker i verdi når

fellesskapet får ta i bruk nye tjenester 

basert på allerede foreliggende datamateriale. 

For eksempel kan en tenke 

seg at friluftslivsfolk finner helt nye 

måter å bruke geografiske data på, 

sier Lyng. 

SSB statistikker 

Regjeringens generelle politikk på feltet 

er at offentlige etater skal tilgjengeliggjøre 

data, men det er mer usikkert 

hvordan dette skal gjøres i praksis. 

Fornyings-, administrasjons- og 

kirkedepartementet (FAD) lager i 

høst nye retningslinjer, opplyser 

departementet. 

– Jeg tror det går mer og mer opp 

for mange etater hva føringer om 

åpne data betyr for dem. En del virksomheter 

har sett på hva dette innebærer 

for dem, og noen har begynt å 

vurdere de juridiske konsekvensene, 

sier Kristin Lyng, som også har sittet i 

FADs referansegruppe for de nye retningslinjene. 

Blant dem som ser på konsekvensene 

er Jan Bruusgaard i Statistisk 

Sentralbyrå (SSB). 

– Vi er positive til initiativet om 

åpne data. Vi planlegger å distribuere 

en del av det som er gratis tilgjengelig 

i Statistikkbanken i form av åpne 

data, sier Bruusgaard til Juristkontakt. 

Det er snakk om store mengder 

data. 

Men jurist Thorleiv Valen i SSB 

sier det er forskjell på statistikk og 

grunnlagsdata. 

– Dataene SSB bruker for å lage 

statistikk er underlagt statistikkloven 

og kan ikke gjøres tilgjengelig som 

åpne data av SSB. Det er da dataeiers 

ansvar å gjøre dette tilgjengelig som 

åpne data, sier Valen. 

Eier av SSB-tallene er blant annet 

NAV og Skatteetaten. For deres tall 

gjelder ifølge Valen statistikklovens § 

2-4 om taushetsplikt og §2-5 om formål 

der det står at «opplysninger hentet 

inn etter fastsatt opplysningsplikt, 

eller som er gitt frivillig, kan bare nyttes 

ved utarbeiding av offisiell statistikk, 

eller til annen bruk som er god- 

– Etter at vi leverte dataene ut åpent har bruken eksplodert, forteller kristin 

Lyng (Foto: Lene Danielsen) 

” 

Mange offentlige 

etater ser for seg en 

del scenarier der data 

misbrukes 

kjent av Datatilsynet og som ikke er 

til skade for rikets sikkerhet.» 

– Videre står det i loven at statistikk 

ikke i noe fall kan offentliggjøres 

slik at de kan føres tilbake til 

oppgavegiver eller annen 

identifiserbar enkeltperson til skade 

for denne, sier Valen til Juristkontakt. 

Handlingsrom 

Kristin Lyng bekrefter at det er opp 

til juristene i mange av etatene og 

departementene å skille mellom hvilken 

data som skal stanses av personvernhensyn 

og hva som skal offentliggjøres. 

– Utover det håper jeg juristene 

bruker det handlingsrommet virksomhetene 

har. Jeg tror ikke det er 

omsynet til personvern som stanser 

etatene. Jeg tror det er mer på et teknisk 

nivå det stopper opp. Det er ikke 

sikkert alle har tenkt på at en kan tilrettelegge 

for systemer som både fyller 

virksomhetens eget behov, og 

samtidig være tilrettelagt for at allmennheten 

kan hente data, sier hun. 

Hun tror også mange er bekymret 

for at de blir ansvarlige for feil som 

kan forekomme i grunnlaget. 

– Tankegangen ved MET er at dersom 

det er godt nok til at vi selv bruker 

det, er det godt nok til at vi kan 

publisere det og la andre bruke det. 

Ved å dele data får vi mange som kan 

hjelpe oss med å oppdage eventuelle 

feil. Da får vi muligheten til å 

forbedre arbeidsmetodikken vår og vi 

jobber aktivt med å bruke tilbakemeldinger 

fra publikum. 

Hun vil ikke «mistenkeliggjøre» 

viderebrukere av data. 

– Mange offentlige etater ser for 

seg en del scenarier der data misbrukes. 

Det tror jeg ikke er nødvendig. 

Vår erfaring er at en kan basere seg 

på tillit. Brukeren er lojal til de vilkårene 

man setter og brukeren går langt 

i å skaffe kompetanse for å forstå. 

– Det er et spennende arbeid en 

går inn i, og et delvis lovtomt 

område. Feltet krever at du er villig til 

å sette deg inn i en del tekniske forutsetninger, 

sier Lyng. 


– konsulene hadde en ærverdig rolle i gamle dager 

Advokat, konsul og 

Forretnings- og shippingadvokat 

Jan Dege har vært 

Liberias generalkonsul 

i norge siden 1979. Han har 

også ærestittelen høvding. 


Foto: Thomas Haugersveen 

Han er advokat og partner, konsul og 

høvding. Jan Tormod Dege er partner 

i Brækhus Dege Advokatfirma. Han 

har også tittelen Liberias generalkonsul 

i Norge og med den har han fått 

ærestittelen «høvding» i det lille afrikanske 

landet som ble etablert som 

frihavn for frigitte slaver fra USA i 

1846. 

Konsuljobben har han hatt siden 

1978, generalkonsul fra 1979. Det 

betyr at han har «overlevd» en lang 

rekke presidenter og militærkupp i 

urolige Liberia. Blant annet regimet 

til den bloddiamant- og krigsforbryterdømte 

Charles Taylor og militærkuppet 

til sersjant Samuel Doe i 

1980. 

Det var mer enn ambassadøren 

som i sin tid hyret Dege 

gjorde. Ambassadøren, med base i 

Stockholm, dro sporenstreks hjem til 

Liberias hovedstad Monrovia for å si 

sin ærlige mening om den urettmessige 

maktovertakelsen. Han ble skutt 

på en strand i Liberia. 

– Han var ikke den eneste, sier 

Dege. 

For tiden styres Liberia av nobelprisvinneren 

Ellen Johnson Sirleaf, 

som kom til Norge i forbindelse med 

fredsprisen. Det er den eneste av 

Liberias statsoverhoder Dege har tatt 


imot i Norge. Dege, som konsul, satt i 

delegasjonen som tok imot fredsprisvinneren. 

– Jeg vurderte å stille i tradisjonell 

Liberiadrakt, men valgte til sist mørk 

dress etter sterkt påtrykk fra min 

samboer og min yngste sønn. Det var 

nok fornuftig, røper han. 

Drakten stod nok godt til høvdingtittelen, 

dressen mer til konsultittelen. 

Dege har vært generalkonsul 

siden 1979. Den gang hadde Liberia 

vel 150 konsuler verden over, og slik 

var det frem til 2006, da Sirleaf kuttet 

ut de fleste, unntatt syv. 

Shipping 

Når Norge er et av syv land der Liberia 

har konsul, skyldes det blant annet 

at Norge og Liberia har nærere bånd 

enn avstanden mellom landene skulle 

tilsi. I en lang periode på 1980-tallet 

var store deler av den norske handelsflåten 

registrert i Liberia. 

– Liberia er verdens nest største 

shippingnasjon med mange norske 

redere som registrerte skip i landet 

før vi fikk Norsk Skipsregister. På et 

tidspunkt på 1980-tallet hadde norske 

redere ti millioner tonn registrert 

i Liberia. Min jobb som konsul var 

her i hovedsak å overvære møter mellom 

kjøper og selger og å føre skipene 

inn i skipsregisteret i New York. I dag 

er denne aktivitet nær sagt helt borte. 

Andre registre har mer overtatt for 

norske interesser. Særlig skjedde 

dette i forbindelse med Taylorperioden 

etter sterkt påtrykk overfor 

norske rederier fra Rederiforbundet, 

forteller Dege til Juristkontakt. Etter 

dette ble Liberia nærmest non grata 

for norske redere. 

I dag har derfor konsulen mer 

«ordinære» konsuloppgaver, som å 

motta delegasjoner og ha kontakt 

med liberianere i Norge. En ambassa- 

dør i Berlin, som er akkreditert til 

Norge, tar seg nå av det offisielle, 

inkludert visum til norske statsborgere. 

Dege utstedte dette frem til i 

fjor. 

– Anders Behring Breivik må ha 

vært her hvis han var i Liberia i 2001, 

slik han påstår. Men jeg husker ham 

ikke, sier Dege. 

Fornem 

I det hele tatt har konsuljobben 

endret seg radikalt siden han overtok 

i 1978. 

– Konsulstillingen er offisielt sett 

ganske fornem. Vi pleide å stå forrest 

i statskalenderen. Etter Schengen er 

det blitt mindre arbeid på konsulene. 

Konsulrollen er i det hele tatt en 

del mer strippet enn hva den tidligere 

var. Det var andre oppgaver før i 

tiden, og konsulstillingen var en helt 

annen ærverdig rolle i gamle dager. 

Men så har da også den sosiale utviklingen 

i samfunnet forandret seg. Heldigvis 

til det bedre, sier Dege. 

For tiden er det hovedsaklige i 

konsuljobben å bistå en liten organisasjon 

som skal gi penger fra liberianske 

flyktninger i Norge til støtte for 

foreldreløse barn i hjemlandet deres. 

Konsuljobben «arvet» forretningsadvokaten 

etter sin forgjenger, generalkonsul 

Schnitler, som han kom i kontakt 

med på grunn av skipsregistering. 

– Etter at jeg var ferdig med min 

dommerfullmektigpraksis, arbeidet 

jeg fra slutten av 1972 til mars 1977 i 

skipsmeglerfirmaet Grieg i Oslo som 

leder for kjøp og salgsavdelingen. Det 

var forøvrig sammen John Fredriksen, 

da han var sjef for tankavdelingen. 

Etter at jeg startet egen praksis 

i 1977, fikk jeg i oppdrag fra en bank 

å bestyre et lite rederi, og for dette 

rederiet solgte jeg et tankskip for 

registrering i Liberia, forklarer han.

høvding 


Ambassadøren dro 

hjem for å si sin mening 

om maktovertakelsen 

– han ble skutt på en strand 

i Liberia 

Dege viste interesse for konsulstillingen 

og dro på jobbintervju til Liberias 

ambassadør i Stockholm. Ambassadøren 

var selv jurist. Det endte med 

at Dege fikk jobben og måtte avlegge 

«konsul-eden» på Bibelen. 

– Jeg hadde nok et fortrinn foran 

min konkurrent til jobben både på 

grunn av min shippingbakgrunn og 

mine fire år i Vest-Afrika på 1960-tallet, 

forteller Dege. 

Direktør i Ghana 

Han var i Afrika første gang som 

dekksgutt i 1957. 

– Her forelsket jeg meg i 

Afrika. Jeg syntes at det var spennende 

å være der. Etter eksamen fra handelshøyskolen 

i Århus i 1964 reiste jeg tilbake 

som direktør for en mindre 

industribedrift i Ghana, forteller han. 

Dege fikk faktisk erfaring som 

konsul da han jobbet i Ghana på 

1960-tallet. 

– Min sjef, som eide en mindre 

såpe- og møbelfabrikk, var norsk 


– Jeg hadde nok et fortrinn foran min 

konkurrent til jobben både på grunn 

av min shippingbakgrunn og mine fire 

år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller 

Dege om hvorfor han fikk 

konsuljobben i sin tid. 

generalkonsul, men ofte fraværende 

slik at jeg fungerte for ham. Her bisto 

jeg norske forretningsmenn som 

ønsket å etablere seg i Ghana, blant 

annet Norcem. Ved offisielle tilstellinger 

hadde jeg med sjåfør og hadde 

norsk flagg på bilen ved besøk på 

ambassader, i cocktailselskaper og alle 

slags tilstelninger. 

ingen diplomatisk immunitet 

Konsulene er beskyttet av Wienkonvensjonen 

av 24. april 1963. Formelt 

sett ligger de langt fremme i 

statskalenderen, og deres holdepunkt 

vis a vis norske myndigheter er diplomatseksjonen 

i UD. 

– En konsuls klart avgrensede 

arkiv eller kontor er beskyttet av 

diplomatisk immunitet. Jeg har et 

eget arkivskap for konsulsakene, den 

kan ikke politiet åpne. Jeg har også 

rett til å besøke borgere av landet jeg 

representerer som er fengslet i Norge, 

hvis disse ber om det, sier Peter Daae. 

– Hvis jeg er i et helt konkret oppdrag 

som konsul, og for eksempel går 

– Litt overgang ble det jo fra et 

stort hus i Ghana, med både kokk, 

gartner, innetjener og vaktmann, da 

jeg i 1970 startet med jusstudier ved 

Universitetet. Men alt til sin tid. Så 

også den mer gammeldagse ærverdige 

konsulrollen selv om den har en 

meget viktig oppgave for mange land 

som ikke selv kan ha ambassader. Nå 

er rollen mer forretningsmessig orientert 

og mindre honorær, i alle fall slik 

jeg ser det, sier Dege om generalkonsulrollen 

han i dag har for Liberia. 

– Jeg ville nok ikke valgt å være 

konsul for hvilket som helst land. Det 

er jo også litt morsomt å gjøre noe 

annet enn bare det å drive med jus, 

selv om jeg synes det er både spenningsfullt 

og givende, smiler juristen. 

– Får man ikke lønn ? 

– Nei. Så for Liberia er jeg gratis. 

Reiser og utgifter må jeg dekke selv. 

Det jeg får igjen selv, er det interessante 

i å treffe mange spennende mennesker. 

Vi har hatt mange fra Liberia, Hellas, 

USA og andre steder hjemme privat 

som følge av oppgaven. Det blir på en 

måte del av ens sosiale liv. Lokalt her i 

Oslo er det jo også berikende tidvis å 

bli invitert til ambassader og møter som 

vår aktive konsulforening får til. Dessuten 

har vi våre årlige konsulball med 

«fordums prakt», sier Dege. 

sammen med utenriksministeren eller 

presidenten i landet jeg representerer 

på norsk grunn, da vil jeg være omfattet 

av diplomatisk immunitet. Men 

det gjelder bare i settingen, ikke en 

gang på vei til og fra et slikt møte. 

Konsuler kan altså ikke, som diplomater 

i Norge kan, for eksempel feilparkere 

uten konsekvenser. De har heller 

ikke andre former for straffefrihet. 

Peter Daae, president for Corps 

Consulaire i norge og selv generalkonsul 

for Bangladesh.

– Det var vanlig å ha advokater i konsulrollen 

i dag handler konsulenes 

oppgaver mest om å fremme 

landets interesser innen 

næringsliv og kultur, sier 

leder for Corps Consulaire 

i norge. 

– For meg har det vært nyttig å være 

jurist. Når du har å gjøre med skip 

som skal pantsettes for millioner 

av dollar er det jo veldig greit å ha 

den juridiske kompetanse i forhold til 

kontrakt, kjøper og selger. Men de 

fleste har en annen bakgrunn og klarer 

seg sikkert godt. Min forgjenger 

var ikke jurist, men han gjorde så vidt 

jeg har forstått en utmerket jobb, sier 

advokat Jan Dege. 

De fleste konsuler i dag er ikke 

jurister bekrefter konsul Peter Daae, 

som er president for Corps Consulaire 

i Norge (CCN), nettverket av 

konsuler i Norge. Daae er selv generalkonsul 

for Bangladesh. 

– Tidligere var det vanligere enn i 

dag å ha advokater i konsulrollen. De 

var ofte gode på å ta seg av formalia 

og juridiske spørsmål, som pass og 

visum. Innenfor Schengenland er 

dette helt falt bort, mens for andre 

land er det nå ambassadene som tar 

seg av visumspørsmål, sier han. 

Flertallet av de nye konsulene har 

bakgrunn som forretningsfolk, slik 

han selv har. 

– I den grad jurister i dag blir konsuler, 

er det ikke på grunn av jusen de 

kan, men mer fordi de har nettverk 

og et helhetsblikk. I dag handler konsulenes 

oppgaver mest om å fremme 

landets interesser innen næringsliv og 

kultur, sier han. 

– Det er da man får testet sitt nettverk 

som konsul. Å sette opp et møte 

med UD går ganske automatisk, men 

det å avtale et møte mellom for 

eksempel oljedirektøren i Statoil og en 

skjoldet har Dege arvet etter 

tidligere Liberia-konsul schnitler. 

Det har gått i arv fra konsul til konsul 

og det antas å stamme fra 1800-tallet. 

Den første konsul for Liberia i norge 

var fra 1876. 

delegasjon som vil lære om oljeleting 

kan være mer utfordrende, sier han. 

På veggen hos Daae henger blant 

et bangladeshisk flagg og et signert 

brev fra utenriksministeren som viser 

at han er utpekt som en fremmed styremakts 

representant i kongeriket 

Norge. Formelt er det Utenriksdepartement 

som har kontakten med konsulene. 

Mange land har flere konsuler. 

Bangladesh har også en konsul i Bergen. 

Danmark har vel 20 konsuler. 

Frynsegoder 

– Konsulene sitter som regel på livstid, 

men noen land har en klausul 

som sier at de må slutte tidligere. En 

av de eldste i Corpse Consulaire er 85 

år, den yngste er i 30-årene. Nyutnevnelser 

bringer stadig alderen ned, og 

det kommer etterhvert også kvinner 

inn i korpset, sier Daae. 

Som leder av konsulforeningen er 

Daae sentral i rekrutteringen av nye 

konsuler. Flere ambassader henvender 

seg til ham og foreningen for å finne 

nye kandidater. 

– Det er flere ambassader i Oslo 

som ønsker seg konsuler i Stavanger, 

Bodø og Tromsø. Ofte hentes kandidater 

blant folk som har vist interesse 

for, eller vært involvert i handel med 

landet. 

Han presiserer at konsuloppgaven 

ikke er lønnet. Det er det som ligger i 

ordet «honorær». 

– Er det ingen frynsegoder? 

– For dem som driver med handel 

i et land, kan man vel si at forretningsforbindelser 

er et slags «frynsegode» 

i konsuljobben. For mange er 

det en kulturell interesse. En konsul i 

Bergen er for eksempel ivrig komponist 

og dirigent og har avholdt konserter 

knyttet til senderlandet sitt, 

Litauen. 

Norge har 400 

Det er rundt 240 honorære konsuler i 

Norge, hvorav 150 av dem er medlem 

av Corpse Consulaire de Norvège. 

Hvert halvannet år inviterer Daae og 

CCN alle utenlandske ambassadører i 

Oslo til et tradisjonsrikt diplomatball. 

– Diplomatballet er en veldig formell 

sak. Da er det klassisk polonaise, 

«white tie» og en aften for å ha på de 

distinksjoner man har. Mange erfarne 

konsuler er nemlig gitt ridderordener 

og lignende utmerkelser, sier han. 

Neste ball planlegges november 

neste år i Oslo Rådhus. Da er konsulkorpset 

40 år, så da inviteres også 

Kronprinsen og Kronprinsessen. 

Selv har Norge i dag mer enn 400 

honorære konsuler i ulike land. 

– Jeg tror de honorære konsulene 

blir stadig viktigere i fremtiden. Mens 

det tradisjonelle diplomatiet trolig vil 

trappes noe ned i omfang, kan det i 

stedet være både fleksibelt og hensiktsmessig 

å bruke konsuler til å 

fremme et senderlands interesser, 

spesielt siden fokuset stadig oftere er 

næringsliv og kultur, sier Daae. 


Debatt etter 22.-juli dommen 

Hvor lenge sones det? 

– Vi er rimelig sikre på at 

ingen løslatt etter 2000 har 

sittet over 20 år for én dom, 

sier Andreas skulberg, 

avdelingsdirektør i kriminalomsorgsavdelingen 

i Justisog 

beredskapsdepartementet. 


Debatten om hvor lang soning en 

fange kan få, har blusset opp i kjølevann 

av dommen i 22.-juli rettssaken. 

Mange politikere har i media flagget 

at Anders Behring Breivik aldri vil 

slippe ut, og at det er mange eksempler 

på innsatte som har sittet svært 

lenge. 

” 

Vi vet at noen få 

har sittet lengre enn 21 år 

i de tilfeller hvor en ny 

dom er avsagt etter den 

opprinnelige dommen 


Faksimiler: VG 

Justisdepartementet har det øverste 

ansvaret for kriminalomsorgen og fengselsvesenet. 

Men kriminalomsorgsavdelingen 

kan ikke med sikkerhet fastslå 

hvor lenge den lengste soning på én 

dom i Norge etter 1975 har vart. 

– Vi er rimelig sikker på at ingen 

løslatt etter 2000 har sittet over 20 år 

for én dom. Vi vet at noen få har sittet 

lengre enn 21 år i de tilfeller hvor en 

ny dom er avsagt etter den opprinnelige 

dommen. Dessverre er ikke vårt 

datasystem i stand til å koble disse 

sammen. Dette er litt komplisert for 

oss. Det er vanskelig å få en full oversikt. 

Ved et manuell søk har vi funnet 

frem én med to dommer for drap som 

satt litt under 29 år. Han døde på Ila 

fengsel i 2006, sier Skulberg. 

En annen, som ble løslatt i 2010, 

hadde ifølge Skulberg sittet til 

sammen litt over 23 år. 

● SIDE 11 

7 052961 902483 

● SIDE 

12 og 

13 

Nr. 114 

Lørdag 

29. april 

2006 

Uke 17 

Kr. 15,00 

● SIDE 7, 8 og 9 

– Det kan være flere som fortsatt 

er fengslet og har sonet over 21 år, 

men søkemuligheten finnes ikke i 

databasen, opplyser han. 

Døde i fengsel 

Jan Arne Hansen ved Ila fengsel kan 

bekrefte at en mannlig fange ble syk 

og døde på Ila etter mer enn 29 års 

soning. Det var ikke på én dom, men 

to dommer for drap. Dødsfallet hans 

ble omtalt i pressen, som brukte ord 

som «soningskongen». Fangen, som da 

var 65 år, begikk ifølge Nettavisen sitt 

første drap i 1976 og et nytt drap 

i 1986, angivelig fordi han ønsket å 

komme i fengsel igjen. Han skal ha 

dødd av hjertesvikt på en kvadratmeter 

isolatcelle. 

– Men vi har kun oversikt over 

soningstiden så lenge en straffedømt 

befinner seg på Ila. Det er derfor van- 

Foto: PRIVAT

skelig å finne hvor lenge personer har 

sonet straff til sammen så lenge de sitter 

varetektsfengslet i et fengsel, 

påbegynner straffen i et annet fengsel, 

kommer til Ila og soner fram til de 

eventuelt avslutter i et fengsel med 

lavere sikkerhetsnivå eller i en overgangsbolig, 

sier Hansen. 

Datasystemet hvor fengslene 

registrerer soningstid ble innført 

i 1990 og det som skjedde før denne 

tid er arkivert. 

– Vi har likevel funnet at vi har 

hatt flere straffedømte som har sonet 

mellom 19 og 24 år sammenhengende. 

En har sittet fengslet i til 

sammen 34 år, først i 18 år, så var 

han løslatt i en uke før han ble pågrepet 

og fikk ny dom, sier han. Begge 

dommene var for drap. 

Imidlertid kan soningene i fremtiden 

bli lenger, tror Hansen. 

– Forvaring ble innført i 2002 og 

her kan man forvente at tidsrammen 

på maksimum 21 år vil kunne bli forlenget 

av retten med flere år, sier han. 

Det kan være aktuelt for massedrapsdømte 

Anders Behring Breivik, 

som har fått en dom med forvaring i 

21 år. 

i ila fengsel sones noen av de lengste dommene i norge. 

TLF 


Forvaringsdommen i terrorsaken har 

ført til diskusjoner om soningslengde. 


Forskeren 

Tiltalte som tidligere har fått dom for 

massedrap i Norge er Arnfinn Nesset, 

som ble dømt for 22 drap på et pleiehjem 

på begynnelsen av 1980-tallet og 

den såkalte «Tistedalsmorderen», som 

ble dømt på midten av 1990-tallet. 

Selv forskerne på feltet er usikre 

på hva som er Norges lengste dom i 

moderne tid. 

– Bortsett fra Fredrik Fasting Torgersen, 

som visstnok også skal ha 

sonet 16 år på én dom, antar jeg at 

Arnfinn Nesset og Tistedalsmorderen 

antakelig er de dømte i Norge som 

har sonet lengst på én dom i nyere 

tid, sier forsker Ragnar Kristoffersen 

ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter 

(KRUS). 

”Tistedalsmorderen» ble dømt for å 

ha knivdrept fire ofre i 1991 og 1992. 

To tredeler-regelen 

Forvaring vil sannsynligvis føre 

til lengre soninger, sier ragnar 

kristoffersen. (Foto: krus) 

– Det vanlige er at man soner to 

tredjedeler av straffen dersom 

straffen ikke er for kort, slik at 

man ikke kan få prøveløslatelse, 

sier Kristoffersen ved KRUS. 

Også han tror forvaringen som 

ble innført i 2002, kan gi lengre 

soninger i fremtiden. 

– Forvaring vil sannsynligvis 

føre til lengre soninger i noen av 

de mer grove tilfellene der forvaringen 

blir forlenget på grunn av 

gjentakelsesfare. Det er vel grunn 

– Tistedalsmorderens soning har 

jeg beregnet. Han sonet tilsammen 16 

år. Den siste delen av dommen sonet 

han i en overgangsbolig, sier Kristoffersen. 

Arnfinn Nesset ble i 1983 dømt i 

Frostating lagmannsrett til 21 år fengsel 

og 10 års sikring for 22 drap på 

pasienter ved eldrehjemmet han 

arbeidet på. 

– Ifølge avisoppslag skal Nesset ha 

sonet til sammen cirka 23 år. Han fikk 

åpen soning etter 12 år. Han må ha 

sonet minst to års sikring siden dommen 

lød på ti, med mindre han formelt 

ble løslatt før 21 års dommen 

var sonet fullt ut. Hvis han sonet 

hele eller nesten hele dommen på 21 

år før han gikk over på sikring, er det 

nok han som har rekorden når det 

gjelder lengste soning på én dom. 

til å anta at man vil være mer 

bekymret for gjentakelsesfaren 

ved grov kriminalitet, og det er 

som kjent gjentakelsesfaren som 

begrunner forlenget forvaring, sier 

han. 

– Ellers er det også grunn til å 

tro at en del forvaringsdømte med 

mindre alvorlig kriminalitet faktisk 

vil sone kortere enn de ville 

gjort dersom de i stedet hadde 

sonet en ren fengselsstraff.

Fengslenes oversikt 

Juristkontakt har spurt flere 

av norges større fengsler om 

soningstid. 

• Ved Ullersmo er den lengste 

soningen 17 eller 18 år. Det gjaldt en 

person født i 1938 som fikk 21 år og 

fem års sikring for et drap. Vedkommende 

ble pågrepet av politiet i 

1993, og løslatt på prøve i 2009. 

– Den nåværende fangen med 

lengst soning, er en person på 31 år 

som soner en dom for drap på 21 år, 

og har sittet siden varetektsfengslingen 

i 2004, oppgir Bernt Nordhaug, 

underdirektør ved Ullersmo fengsel 

til Juristkontakt. 

• På Kongsvinger sonet en person 

som satt på en dom for krigsforbrytelser, 

idømt av domstolen i Haag. 

TESTAMENTARISKE GAVER 

Kreftforeningen er fritatt for 

arveavgift på testamentariske 

gaver. Bidraget kommer derfor i 

sin helhet kampen mot kreftsykdommene 

til gode. 

Kreftforeningens arbeid er basert 

på gaver og innsamlede midler. 

Testamentariske gaver utgjør her 

et meget viktig bidrag. 

Kontonummer 7032.05.11168 

GAVER GIR SKATTEFRADRAG 

Gaver til kreftforskning som drives 

under medvirkning av Staten, kan 

føres til fradrag i selvangivelsen 

(skattelovens § 6-42). 

Kontonummer 5005.05.11011 

Kreftforeningen 

Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo 

servicetorget@kreftforeningen.no 

tlf: 07877 

Tilsluttet Innsamlingskontrollen 

i Norge, 

registreringsnummer 007 

– Han sonet i Norge fra juni 2004 

til desember 2011, sier assisterende 

fengselsleder ved Kongsvinger, Joar 

Haug. Dommen var på 17 år. 

• I Telemark fengsel i Skien, et av tre 

i Norge med høyest sikkerhet, har 

ingen sonet lenger enn ti år, ifølge 

fengslet selv. I det andre av de tre, Ringerike 

fengsel, er ”rekorden” åtte år. 

– Vi har en innsatt som har sittet 

fengslet i ca 20 år, og en annen i vel 

åtte og et halvt år sammenhengende. 

Disse er blitt overført fra annet fengsel 

til Ringerike fengsel, slik at de ikke 

har sittet her hele tiden. Begge soner 

mer enn én dom i sammenheng, sier 

Marit Rossehaug, underdirektør ved 

Ringerike fengsel. 

• I Oslo fengsel er syv år den lengste 

soningen og i Kristiansand tre eller fire 

år, ifølge fengselsadministrasjonen der. 

Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative 

NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT 

Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. 

Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - 

lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. 

FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 

Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende 

medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede 

og pårørende. 

Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i 

forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av 

testament. Tilbudet er gratis. 

Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken 

> Sammen skaper vi håp 

juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM 


ny doktorgrad 

Advarer mot markeds 

som varemerkebevis 

Førsteamanuensis og assisterende 

dekan ved Bi, Monica 

Viken har skrevet doktorgrad 

om varemerkerett. Hun 

advarer mot lemfeldig bruk 

av markedsundersøkelser 

som bevisføring i tvister om 

varemerker. 


– Mine analyser viste at dersom markedsundersøkelser 

skal kunne brukes 

som bevis i retten, må det stilles 

strengere krav til dokumentasjon for 

at undersøkelsen er gjennomført i 

tråd med gode forskningsmetoder, 

uten ledende spørsmål og med et 

representativt utvalg, sier Monica 

Viken ved Handelshøyskolen BI. 

– Det lyder kanskje selvsagt men 

«tynt funderte» markedsundersøkelser 

legges ofte frem som bevis i både 

varemerke- og markedsføringsrettssaker, 

sier juristen, som har skrevet doktorgrad 

om emnet ved Handelshøyskolen 

i København. 

Hennes doktorgrad er, i følge 

bedømmelseskomiteen, et pionerarbeid 

i Norden på varemerkerett. 

Viken har blant annet undersøkt 

bruken av undersøkelsene i norske 

dommer fra 2005 til 2010. I 17 saker 

om varemerker er undersøkelser lagt 

frem i syv av dem, blant annet Gule 

Sider-dommen og den såkalte Kvikk 

Lunsj-saken. 

I Gule Sider-saken ble Gule Sider, 

da eid av Findexa, utfordret av et 

firma som hadde laget en tilsvarende 

tjeneste de kalte Gule Sider. Da ble 


Monica Viken foreslår en nøytral måte å lage markedsundersøkelser på, hvis de 

skal føres for retten. 

det fremført markedsundersøkelse for 

å dokumentere at Gule Sider ble 

oppfattet som et varemerke for Findexa. 

I Kvikk Lunsj-saken har Juritzen 

forlag brukt fargene fra Kvikk 

Lunsj-sjokoladen som omslag på 

påskekrim, men Freia sjokolade har 

lagt frem markedsundersøkelser for å 

bevise at fargene er et varemerke som 

tilhører dem. 

” 

Tynt funderte 

markedsundersøkelser 

legges 

ofte frem som bevis 

I Sverige er markedsundersøkelser 

i 30 av 50 varemerkesaker i samme 

periode. 

Dommerne skjønner ikke 

– Markedsundersøkelser er i utgangspunktet 

markedsførernes gebet. 

Juristene, det være seg advokater 

eller dommere, er ikke skolert for å 

vurdere om metoden for en viten

undersøkelser 

skapelig undersøkelse er god eller 

ikke. Jeg har derfor funnet frem til 

og analysert syv kriterier som bør 

sjekkes, blant annet om det er spurt 

riktig krets av personer, om utvalget 

er representativt og om spørsmålene 

er ledende. Jeg oppdaget da at juristene 

i mange tilfeller har svært liten 

bevissthet rundt hva som skal legges 

til grunn i vitenskapelige undersøkelser, 

forklarer Viken. 

– Domstolen får gjerne kun enkle 

powerpoint-presentasjoner, ikke hele 

undersøkelsen. Etter min mening 

trenger domstolen også grunnlagsmaterialet 

- og de trenger verktøy for å 

vurdere om undersøkelsen er god 

eller ikke. Det er også et moment at 

bruken av undersøkelser gjør rettssakene 

dyrere, rett og slett fordi det 

koster mye å gjennomføre slike 

undersøkelser, sier Viken. 

Hun mener det må tas høyde for 

tvistereglenes prinsipp om likhet 

mellom partene, for å hindre konsekvensen 

av at den ene parten kan ta 

seg råd til en dyr undersøkelser, mens 

den andre ikke kan. 

– Spørsmålet er om man kanskje 

burde ha en nøytral instans som lager 

undersøkelser i slike saker for begge 

parter, foreslår Viken. 

Femti pluss 

Et annet problem er ofte avstanden 

mellom juristene selv og målgruppen 

for de produktmerkene de iblant skal 

vurdere. 

– Et eksempel er en dom i USA, 

der panelet av dommere, alle over 50 

år, skulle vurdere om det var en reell 

forskjell på to tenåringsmagasiner for 

jenter. Andre eksempler er saken mellom 

klokken Mango og kleskjeden 

Mango, der retten skulle vurdere om 

det var forvekslingsfare mellom klokker 

og klær. Juristene som skal avgjøre 

saken kan være langt fra gjennomsnittsforbrukeren 

og enda lenger fra 

målgruppen for mange av de produktene 

de skal vurdere, sier Viken. 

I Sverige er det også flere eksempler 

på begge parter legger frem 

undersøkelser i samme rettssak - med 

totalt motsatt konklusjon. 

– Det sier jo noe om hvor vanskelig 

det kan være for retten å vurdere 

dette som bevis, og hvor viktig det er 

å fokusere på undersøkelsenes kvalitet, 

sier Viken. 

AS 

Bekymring for 

immaterialrett i Norge 

Det er et svært lite miljø for 

forskning på immaterialrett i 

Norge. Det er faktisk så lite at 

Nærings-og handelsdepartementet 

er bekymret for at vi i Norge blir 

sittende med for liten kompetanse 

på feltet. Det fremgår blant annet 

av den planlagte stortingsmeldingen 

om immaterielle tiltak som 

kommer til høsten. Departementet 

og aktører i næringslivet er bekymret 

for både forskningen og utdanningstilbudet 

på høyskolene og 

universitetene, sier Monica Viken. 

Norskproduserte og 

spesialtilpassede 

Dommer- og advokatkapper 

(Dame og herremodell) 

Protokollførerkapper 

Kappene lages 

i førsteklasses materialer, 

og har helforet 

forstykke. 

Kr. 4 000,eks. 

mva. 

og frakt 

Trøa, 6493 Lyngstad 

Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 

E-post: ernastorvik@gmail.com 

Web: www.pallansom.no 

annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt 7 • 2012 16.08.12 27 10.39


Departementene etter bomben i Regjeringskvartalet 

Tenkte ikke nok sikkerhet 

ved kontorjakt 

Da man var på leting etter 

nye kontorer etter bomben 

i regjeringskvartalet tenkte 

man ikke nok på sikkerhet, 

fastslår 22. juli-kommisjonen 

– og sier at man «finner 

dette foruroligende med 

tanke på den framtidige 

sikkerheten rundt 

regjeringsapparatet». 

Av Ole-Martin Gangnes 

22. juli-kommisjonen har undersøkt 

hvordan departementene organiserte 

seg i dagene etter at Regjeringskvartalet 

var utbombet. Det var viktig at 

regjeringsapparatet videreførte departementenes 

arbeid, noe som krevde 

rask etablering i nye lokaler. Men det 

ble raskt klart at sikkerhetsnivået i 

nye lokaler kunne bli for dårlig. 

Daværende PST-sjef Janne Kristiansen 

påpekte at etterretningstrusselen 

mot Norge var høy, og at det derfor 

var nødvendig å vise varsomhet, 

heter det i rapporten. 

– Erfaringsmessig kunne man, 

ifølge PST, regne med at fremmede 

makters etterretningstjenester ville 

trappe opp sin virksomhet rettet mot 

Norge etter terrorangrepene fordi de 

antok at sikkerheten rundt regjeringsapparatet 

var blitt redusert som følge 

av det som var skjedd, skriver kommisjonen. 

Men sikkerhetsadvarslene førte 

ikke til en samordnet strategi for å 

redusere sårbarheten, fastslår rappor- 


ten, og forteller at det i dagene etter 

bomben kom uklare signaler om 

hvem departementene skulle forholde 

seg til i slike spørsmål. 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM), som har har tilsynsansvar for 

informasjonssikkerhet og objektsikring 

i offentlig sektor, ble i liten grad 

bedt om råd og bistand. 

– Selv om terroranslaget medførte 

økt risiko for spionasje og kompro- 

mittering av sensitiv informasjon, ble 

NSMs kompetanse i liten grad 

etterspurt og benyttet. Det samme 

gjentok seg når det gjaldt sikkerheten 

knyttet til mange av de midlertidige 

lokalene som departementene tok i 

bruk etter 22/7, skriver kommisjonen. 

NSMs egne befaringer avdekket i 

følge rapporten flere eksempler på 

usikret oppbevaring av skjermingsverdig 

utstyr.

” 

Man kunne regne 

med at fremmede makters 

etterretningstjenester ville 

trappe opp sin virksomhet 

NSM konkluderte med «at det 

ikke kan utelukkes at skjermingsverdig 

utstyr ble kompromittert». 

Effektivitet veid tyngre 

Det var fornyings-, administrasjons- 

og kirkedepartementet (FAD) som 

fikk hovedansvar for å koordinere 

relokalisering og det ble etablert en 

rådgivningsgruppe som foretok befaringer 

og sikkerhetsvurderinger av 

mulige lokaler. Men parallelt pågikk 

det også andre befaringsprosesser i 

departementene. 

– Her vurderte man for eksempel 

egnetheten av mulige lokaler ut fra 

kriterier som at «lokalene måtte være 

innen 20 minutters gange fra sentrum/regjeringskvartalet». 

Både NSM 

og PST uttrykte bekymring for at 

hensynet til sikkerheten i og rundt de 

nye lokalitetene ikke ble tillagt stor 

nok vekt i relokaliseringsprosessen, 

heter det i rapporten. 

– Ifølge NSM finnes det eksempler 

på at lokaler som rådgivnings- 

gruppen eksplisitt frarådet innflytting 

i, likevel ble foretrukket av det aktuelle 

departementet. Som NSM selv 

konstaterer: «Hensynet til effektivitet 

har da veid tyngre enn hensynet til 

sikkerhet.» Kommisjonen finner dette 

foruroligende med tanke på den 

framtidige sikkerheten rundt regjeringsapparatet, 

skriver de i rapporten. 

I ettertid har FAD nedsatt en egen 

rådgivningsgruppe for sikkerhet som 

har vurdert hvilke sikkerhetsmessige 

tiltak som er nødvendige i aktuelle 

midlertidige lokaler, og har kommet 

med anbefalinger til tiltak. De samlede 

kostnader til sikring av erstatningslokalene 

er beregnet til om lag 250 millioner 

kroner, opplyser kommisjonen. 

Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for 

Juristforbundet i Justisdepartementet, 

sa til Juristkontakt i forrige utgave 

at de ansatte der nå er veldig opptatt 

av sikkerheten i de midlertidige lokalene 

departementet har i Nydalen og 

ifølge VG er det flere som har følt seg 

utrygge på den nye arbeidsplassen. 

I slutten av august ble det besluttet 

at veien utenfor det midlertidige Justisdepartementet 

blir stengt for biltrafikk. 

Det var satt opp betongsperringer 

og «Stans forbudt»-skilt utenfor den 

nye hovedinngangen, men det har stadig 

stoppet biler utenfor. 

Hadde ingen avtaler 

om reservelokaler i tilfelle kriser 

Verken Justisdepartementet eller 16 

andre departementer hadde inngått 

forhåndsavtaler om tilgang til alternative 

lokaler ved kriser, til tross for at 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap stadig hadde påpekt 

viktigheten av dette. Det skapte store 

ekstraproblemer 22. juli. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) påpekte i en 

tilsynsrapport fra 2007 det som en 

vesentlig mangel at Justisdeparte- 

mentet ikke hadde «noen avtale angående 

alternativ lokalisering for departementet 

i tilfeller hvor deres egne 

lokaler ikke kan benyttes». 

– Tilsynet avdekket at departementets 

informasjonstjeneste mente 

å vite at det var inngått slik avtale 

med Politidirektoratet (POD), men at 

POD var ukjent med dette, heter det 

i rapporten. 

Fire år senere var det altså fremdeles 

ikke inngått noen slik avtale. 

– Stor grad av 

underrapportering 

Departementene er pålagt å rapportere 

alle sikkerhetstruende hendelser 

til Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM). I årene 2005– 2011 ble det 

innmeldt i alt 40 sikkerhetstruende 

hendelser fordelt på ni departementer, 

opplyses det i 22.juli-rapporten. 

– Men ifølge NSM er det grunn til 

å tro at det finner sted «en stor grad 

av underrapportering», og at det 

reelle antall hendelser er større. 

Flere presseoppslag forteller om uro og 

usikkerhet blant de ansatte i departementet. 

(Faksimile: Dagens næringsliv) 

– Dersom en avtale hadde vært på 

plass, og man også hadde lagret utstyr 

utenfor departementet, ville det trolig 

ha bidratt til å gjøre utfordringen 

med å bringe departementet tilbake 

til tilnærmet normal drift noe mindre 

krevende, skriver kommisjonen. 

Bare fire av i alt 17 departementer 

hadde inngått formelle forhåndsavtaler 

om tilgang til alternative lokaler. 



kritiserer at det ikke ble satt stab 

og at ikke sivil beredskap ble hevet 

Kommisjonen bruker betegnelsen 

«overraskende» om at Justisdepartementet 

valgte å ikke sette stab 22. 

juli. Den administrative ledelsen i 

departementet vurderte det slik at 

det, med de betydelige logistikkutfordringene 

man sto overfor i lånte lokaler, 

var lite å vinne på å etablere krisestab 

i tillegg til den de facto kriseledelsen 

som var på plass. 

Justisminister Storberget, på sin 

side, var overbevist om at departementet 

hadde satt stab. 

Beslutningen om ikke å sette stab 

er blitt kritisert blant annet av Krisestøtteenheten 

(KSE), som i sin evalu- 

Juristforbundet vil ha 

mer kunnskap i politiet 

Juristforbundet advarer mot 

å se seg blind på synlig politi 

i kontinuerlig beredskap når 

politietaten skal trekke lær- 

dom av 22. juli-kommisjo- 

nens rapport. Det går frem 

av forbundets høringssvar til 

Justisdepartementet. 



eringsrapport framholder at KSE 

«opplevde det som svært utfordrende 

at Justisdepartementet ikke formelt 

etablerte kriseledelse og krisestab». 

Kommisjonen mener det også er 

problematisk at Justisdepartementet 

ikke vurderte å påse at det mer overordnede 

Sivilt beredskapssystem 

(SBS) ble aktivert. 

– Kommisjonen mener at hvis de 

terrorrelaterte delene av SBS noen 

gang skulle være relevant å aktivere, 

så var det 22/7. JDs ledelse burde tidligst 

mulig ha påsett at det ble iverksatt 

høynet terrorberedskap i sivil 

sektor, ideelt sett samtidig som man 

Norges Juristforbund og Politijuristene, 

som organiserer de fleste juristene 

i politietaten, har levert høringssvar 

til Justisdepartementet etter 22. 

juli-kommisjonens rapport. 

– Gjørvkommisjonens konklusjoner 

og anbefalinger vil måtte medføre 

store endringer i det norske samfunn, 

og da særlig i politiet, skriver Jurisforbundet 

og Politijuristene i høringssvaret, 

som er signert Juristforbundets 

satte krisestab. Dette ville formodentlig 

ha bidratt til at politidirektoratet 

(POD) og Oslo politidistrikt (OPD) 

ville ha tatt i bruk sitt terrorplanverk, 

noe som i neste omgang kunne ha 

utløst anmodninger til Forsvaret om 

håndhevelsesbistand til vakthold og 

sikringsoppdrag i hovedstaden. 

– Det er påfallende at Forsvaret, 

som bare hadde en støtterolle i krisen, 

hevet sin terrorberedskap, mens justissektoren, 

som hadde primæransvaret 

for krisehåndteringen, ikke fant 

det nødvendig eller relevant å gjøre 

det i sivil sektor. 

Det vil bli stadig større behov for 

spisskompetanse i politiet, 

sier sverre Bromander (t.v.) 

og Curt A. Lier 

leder Curt A. Lier og Politijuristenes 

leder, Sverre Bromander. 

Imidlertid er det «viktig ikke å 

glemme de øvrige oppgaver, som 

politiet har ansvaret for i dag», skriver 

de. Lier og Bromander påpeker at 

politiet har et «etterslep på investeringer» 

fordi den daglige kriminalitetsbekjempelsen 

har blitt mer komplisert 

og ressurskrevende enn tidligere 

og fordi det er fremmet sterkere 

krav om å prioritere synlig politi. 

– Alt dette er kostnadsdrivende, 

og har gått på bekostning av nødvendige 

investeringer. Dette er blant 

annet årsaken til at politiet fortsatt 

ikke har gjennomført nødvendig opp-

” 

Straffeloven 

av 2005 er fortsatt ikke 

iverksatt og vil neppe bli 

det i overskuelig fremtid 

datering av datasystemene sine, med 

den følge at Straffeloven av 2005 

fortsatt ikke er iverksatt, og neppe vil 

bli det i overskuelig fremtid, skriver 

Lier og Bromander. 

Pass og førerkort 

I brevet går Juristforbundets inn for 

skille ut større investeringer fra driftsbudsjettene, 

og veie verdien av synlig 

politi opp mot for eksempel hva politiet 

kan få ut av en økt satsning på 

nye straffesakssystemer. 

Juristforbundet stiller også spørsmålstegn 

ved om det er hensiktsmessig 

at politiet fortsatt skal ha tidkrevende 

forvaltningsoppgaver som utstedelse av 

pass, hittegodskontor, førerkort, våpentillatelser 

og om det skal bruke store 

ressurser på vakt og sikring. 

– Forsvaret er et eksempel på en 

etat som på mange måter disponerer 

de samme typer utstyr som politiet, 

bare i større omfang. 

– Det bør også vurderes om Forsvaret 

skal overta ansvaret for alle 

vakt og sikringsoppgaver under nasjonale 

kriser. 

Mer kompetanse 

Juristforbundet er også opptatt av 

viktigheten av at politiet «rekrutterer 

mennesker med variert kompetanse 

og bakgrunn.» 

– Det er fortsatt et behov for 

generalisten i politiet, men i tiden 

fremover vil det bli et stadig større 

behov for spisskompetanse og spesialistkompetanse. 

De mener politiet må utvikles til å 

bli en mer kunnskapsstyrt organisasjon, 

som trekker lærdom av andre 

lands erfaringer. 

– Et eksempel kan være at man 

snarest mulig bør få på plass nasjonalt 

id-kort slik at alle kan legitimere seg 

på internett. Det ville trolig vært noe 

av det mest kriminalitetsforebyggende 

politiet kan gjennomføre. Da 

ville alle nettsteder og – tjenester 

kunne kreve å få sikker identifisering 

av sine brukere, skrive de. 

Juristforbundets påpeker også at 

kostnadene ved en døgnkontinuerlig 

beredskapstjeneste med én stilling 

ved alle 350 driftsenheter i politiet vil 

koste omtrent 2,5 milliarder, og at det 

ikke nødvendigvis er verdt pengene 

når en som regel vet hvor det meste 

av kriminaliteten skjer og vil skje. 

– Alle undersøkelser tilsier at 20 

prosent av de kriminelle begår 80 

prosent av kriminaliteten, og at 80 

prosent av kriminaliteten, begås på 20 

prosent av åstedene. Det er på de steder 

hvor man erfaringsmessig vet at 

kriminalitet vil bli begått, at politiet 

først og fremst må befinne seg. 

Forslag 

Juristforbundet foreslår blant annet: 

• Nødvendig oppdatering av 

datasystemene i politiet 

• Skille ut større investeringer fra 

driftsbudsjettene 

• Vurdere å frita politiet for oppgaver 

som pass, hittegodskontor, 

førerkort og våpentillatelser 

• Vurdere om Forsvaret skal 

overta ansvaret for alle vakt og 

sikringsoppgaver under nasjonale 

kriser. 

• Sørge for at politiet rekrutterer 

mennesker med variert kompetanse 

og bakgrunn.» 

• Læring av forskning og andre 

lands politiarbeid 

• Nasjonalt id-kort 

• Fokusere på tilstedeværelse i 

utsatte områder fremfor overalt 

Juristkontakt leses av 

18 000 

jurister i ulike posisjoner! 

Dommere, dommerfullmektiger, advokater, 

advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off. 

administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk 

utdanning. 

Du finner fagfolk i Juristkontakt! 

Ledige stillinger formidles på trykk og nett. 

Ta kontakt med annonsesjef 


tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


JURIST 

w w w . j u r i s t k o n t a k t . n o 

nr 4 – 2012 46. ÅrGanG 

Får feildømte 

frikjent 

Keith Findley og Wisconsin Innocence Project 

K ontaK t 

Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt 

Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet 


– Jurister kan bli 

offentlig ansatte jurister 

besitter mer ekspertise enn 

bare den de har fra sitt fagområde 

og sektor. kunnskap 

om hvordan lover og politiske 

dokumenter blir til er noe 

mange er villig til å betale 

mye for, forteller Henriette 

Grønn, jurist og lobbyist i 

First House. 


Siden eks-statsråd Bjarne Håkon 

Hanssen gikk rett fra regjeringskontorene 

til en stilling i kommunikasjonshuset 

First House har det stormet 

rundt firmaet - og siden da har det 

vært i kraftig vekst. I fjor uttalte tidligere 

sjef i Burson Marsteller, Sigurd 

Grytten, at First House hadde revolusjonert 

kommunikasjonsbransjen i 

Norge på bare få år. 

– Det var jo raust og hyggelig sagt 

av ham, sier Henriette Grønn. 

Hun er en av 26 ansatte i First 

House. 

– Bare i år vokser vi så langt med 

syv ansatte til, forteller hun. 

Blant dem er jurist Morten Wetland, 

som kommer fra Norges FN-delegasjon 

i New York. 

Bakgrunn er ingen tilfeldighet på 

First House. 

– Vi har satt sammen et team som 


tilsammen har kompetanse fra flere 

felt: Politikk, næringsliv, ledelse, 

offentlig sektor, jus, finans og media, 

sier Grønn. 

Selv har hun altså jus som utdanning, 

men hun mener noe av det viktigste 

hun tar med seg fra sin bakgrunn 

ikke er jussen i seg selv, men 

kunnskap om hvordan man arbeider i 

forvaltningen. Grønn var underdirek- 

tør i Fornyings-, administrasjons- og 

kirkedepartementet (FAD) og 

Nærings- og handelsdepartementet, 

rådgiver i Riksrevisjonen og samfunnskontakt 

i Microsoft Norge før 

hun kom til First House i 2011. 

– Jeg har blant annet erfaring som 

jurist fra departementsverdenen og 

bringer med meg forståelse for hvordan 

beslutningsprosessen skjer i et

gode lobbyister 

departement, sier hun til Juristkontakt. 

– Selger ikke bekjentskaper 

– Setter du meg sammen med en 

erfaren politiker, har vi et godt 

utgangspunkt for å forstå beslutningsprosessen 

- hvordan en ide går fra å 

være et utkast på pulten til en saksbehandler 

til å bli et vedtak i statsråd 

” 

Selv skal vi helst 

ikke synes 

eller en lov i Stortinget. Betydningen 

av å komme inn tidlig i prosessene 

kan være av betydelig verdi for våre 

kunder, sier Grønn. 

– Jo bedre du forstår beslutningsprosessene, 

jo større mulighet har du 

for å påvirke disse. Slik er det jo i livet 

for øvrig også. 

– Egner jurister seg som lobbyister? 

– Både og. Ikke alene på grunn av 

jussen som fag, men mange jurister 

med erfaring fra forvaltningen besitter 

prosesskompetanse som de kanskje 

ikke reflekterer så mye over. De 

utvikler ikke bare kompetanse på jussen 

de fordyper seg i, men også på 

hvordan de jobber med den, svarer 

Grønn. 

– Det er for øvrig en utbredt misforståelse 

at folk i PR-bransjen primært 

selger nettverk til kundene. Slik 

er det ikke. Vi selger først og fremst 

kunnskap om prosessene og faget. 

Denne kompetansen prøver vi å overføre 

til kundene, slik at de blir best 

mulig rustet til å jobbe for sine 

interesser på egen hånd, sier hun. 

Aller helst er det ifølge Grønn 

kunden, og ikke First House, som skal 

gå i møter med politikere og andre 

som en kunde ønsker å påvirke. 

– Vår jobb er å gjøre kunden rustet 

til å ta møtene selv, å forstå hvem de 

Henriette M. Grønn 

• Leder for avdeling for 

Politikk og Samfunn 

i kommunikasjonshuset 

First House. 

• Cand. Jur i 1998. 

• Juridisk Karriere: 

Samfunnskontakt 

i Microsoft 2005-2010, 

tidligere underdirektør 

i FAD og Nærings- og 

handelsdepartementet, 

entreprenør/daglig leder 

i Living AS og Kyosei AS, 

og rådgiver i Riksrevisjonen. 

skal i møte med, hvilke behov de 

kunden skal møte har og hvordan 

kunden best mulig kan fange en positiv 

interesse hos dem de møter. Vi gir 

dem råd om hvordan de skal legge 

frem sin sak og hvilke argumenter de 

bør legge vekt på, sier hun. 

First House gjør også ofte research 

for kundene, lager handlingsplaner og 

utformer budskap for dem. 

– Vi kan også rådgi i gjennomføringen 

og lager ferdige presentasjoner 

og talepunkter til bruk for kunden, 

om de ønsker det. Selv skal vi helst 

ikke synes, sier hun. 

High-end-marked 

Grønn beskriver firmaets virksomhet 

å være i skjæringspunktet mellom 

politikk og næringsliv. 


– Mange jurister besitter prosesskompetanse 

som de kanskje ikke 

reflekterer så mye over, sier 

Henriette Grønn. 

– Rådgivningen vår beveger seg i 

grenseland mellom strategisk kommunikasjonsrådgivning 

og management 

consulting, sier hun. 

– PR-byråer flest har mange flere 

juniorrådgivere enn oss, som er gode 

på å lage pressemeldinger og annen 

verdifull «brød og smør PR». Det er 

ikke i dette markedet vi først og 

fremst konkurrerer. Vi er i high-end 

sjiktet og leverer mest strategisk rådgiving. 

Vi jobber som regel med toppledelsen 

og seniorene hos kundene 

våre, sier hun. 

Grønn sier kommunikasjonsrådgiverne 

jobber med alle slags type saksforhold, 

fra olje til helse og samferdsel. 


– Som jurister for øvrig, er det 

bare å brette opp ermene og sette seg 

inn i nye saksfelt kontinuerlig. Etter 

hvert opparbeider vi en spisskompetanse 

på en rekke felter, men ingen 

sak er lik en annen. Det er noe av det 

som gjør jobben så spennende. I tillegg 

jobber vi nesten alltid i team. 

Kundene kommer til First House 

på ulike stadier i en prosess. 

– Det kan være at en politiker har 

kommet med utspill om en mulig 

lovendring. Når kundene forstår konsekvensen 

for seg eller sin bransje, 

kontakter de oss. Det kan også være 

at kunden har mottatt et høringsnotat 

som inneholder forslag i strid med 

deres interesser. 

De personene lobbyistene anbefaler 

kundene å kontakte kan være saksbehandlere, 

embetsfolk, regjeringspolitikere 

eller politikere på Stortinget, 

alt avhengig av saken. 

– Det kan også være andre interessenter, 

utenfor offentlig sektor, som 

de ønsker å bygge allianser med eller 

informere om sitt budskap. Det kan 

også være journalister og mediefolk, 

sier Grønn. 

– Kunden ser i utgangspunktet 

saken fra sin egen side. Politikere og 

forvaltningen derimot, har oppdrag på 

vegne av hele samfunnet. Når du 

ønsker en bestemt lovendring må du 

tenke på et forslag som ikke er til ditt 

eget best, men til det felles beste for 

alle. Vi som kommunikasjonsrådgivere 

hjelper kundene å få frem på hvilken 

måte kundens løsning også er til fellesskapets 

beste, forklarer Grønn. 

Tilpasse argumentet 

Bedrifter og foreninger som har en 

målsetting må tilpasse argumentene 

etter hvem man møter. 

– Ethvert salg eller påvirkning forutsetter 

at du evner å sette deg inn i 

den andres behov og perspektiv. Hva 

er viktig for den jeg skal treffe og 

hvordan kan jeg bidra til å hjelpe vedkommende 

med å løse sin utfordring? 

Dette kan aldri undervurderes, sier 

Grønn. 

” 

Det er nok et større 

rom for tolkning som 

flere aktører burde 

dra nytte av 

Ifølge Grønn har First House både 

små og store kunder. Men billige tjenester 

er det ikke. 

– Vi har bevisst lagt oss i det høyere 

sjiktet. Målet vårt er å være best 

og dyrest. Vi skal tilby de beste rådgiverne 

som leverer topp kvalitet, og 

kan følgelig ta en høyere pris, sier 

hun. 

For kommunikasjonsbyråer som 

First House er Brüssel en viktig by. 

– Nordmenn tror de fleste regler 

og lover vedtas i Norge, men de fleste 

norske lover er faktisk et resultat av 

EUs regler, som blir oversatt og 

omsatt til norsk lov. Hvis man virkelig 

vil påvirke sine rammebetingelser bør 

en også jobbe med påvirkning i Brussel, 

sier Grønn. 

First House har allerede en fast 

ansatt i Brussel. 

– Også i Brussel er veien kort til 

saksbehandlere og politikere. I en helt 

ideell verden jobber man samtidig 

opp mot politikere i Brussel, London, 

Paris og Berlin i et europeisk nettverk. 

Dette kan vi sette opp for kundene 

våre gjennom vårt internasjonale 

nettverk. 

På den norske siden handler mye 

om hvordan reglene fra EU tilpasses. 

Der er ofte jurister sentrale. 

– Norge er svært pliktoppfyllende 

på EU-direktivene. Det er nok et 

større rom for tolkning som flere 

aktører burde dra nytte av, sier 

Grønn. 

– Jurister har de beste forutsetningene 

for å se hvordan man på en god 

måte kan tilpasse seg reglene fra EU, 

slik at de passer bedre lokalt i en 

norsk setting. Det er veldig mye et 

spørsmål om presist språk, sier hun; 

– Skal du påvirke en jurist må du 

tenke slik hun gjør, nemlig ikke bare

på selve vedtaket, men på hva som er 

de prinsipielle følgene av vedtaket. 

– Hva er smarte råd for lobbying 

mot jurister? 

– Min erfaring er at jurister liker 

skriftlighet. Du må i hvert fall gi 

juristene noen skriftlige innspill når 

du møter dem, så de har noe etterpå 

som de kan forholde seg til. 

Debattrening 

First House jobber ikke bare i lov- og 

politikk-kulissene. De driver også krisekommunikasjon, 

for eksempel kan 

et rederi hyre dem fordi et skip har 

grunnstøtt, eller de driver investorkommunikasjon, 

for eksempel når 

store selskaper skal på børs. 

Medietrening er en egen sjanger. 

– Vi tilbyr til og med tilgang til 

studiokopier av både Skavlan-studioet 

og Dagsnytt 18-studioet her, der 

blant annet tidligere NRK-journalist 

Geir Helljesen og Hans Christian 

Vadseth kan drille kundene på de 

argumentene de siden vil få kjørt seg 

på i virkeligheten, sier Grønn. 

– Gjør dere ikke samfunnsdebatten 

litt vel glatt ved å øve inn alle 

argumenter på forhånd? Det blir jo 

bare skuespill igjen? 

– Tvert i mot. Vi sørger bare for å 

trene debattantene til holde seg til 

hovedpoenget sitt og bli best mulig 

forberedt. Gode forberedelser er alltid 

viktig og fører til at debatten blir 

bedre, ikke dårligere, sier hun. 

– Men er det ikke urettferdig at 

noen interesser kan leie seg mer innflytelse 

enn enkeltpersoner, frivillige 

organisasjoner eller små bedrifter kan? 

– Nå har vi både frivillige organisasjoner 

og små bedrifter som kunder. 

For øvrig gjelder jo dette grunnleg- 

” 

Vi tilbyr til og med 

tilgang til studiokopier av 

både Skavlan-studioet og 

Dagsnytt 18-studioet 

gende for alle bransjer, som for 

eksempel å engasjere advokater. Hele 

samfunnet vårt er jo bygget opp slik 

at det er mulig å kjøpe seg ekstra 

bistand uansett hva det gjelder, om 

det er privat sykehus, ekstra hjelp til 

it eller ha råd til vaskehjelp. 

Heldigvis. Kommunikasjonsbransjen 

skiller seg ikke ut i så måte, sier 

Grønn. 

Med et mulig unntak for at timelønnen 

er noe høyere enn for vaskehjelp. 

Tilbud til ledere 

Juristforbundet inviterer til frokostmøte for ledere: 

Hvordan hente bedre effekt av medarbeidersamtalen? 

Tid: Onsdag 14.november 2012 

kl. 09.00-11.00 

Sted: Juristenes Hus, Kristian 

Augusts gate 9, Oslo 

Kursnummer: 2012925 

• Trender i tiden og konsekvenser for arbeidslivet 

• Introduksjon til temaet lederskap/medarbeiderskap 

• Funn fra forskningen omkring medarbeidersamtaler 

• Hva medarbeidersamtalen er og hva den ikke er 

• Kompetanse og motivasjon 

• Hvordan planlegge, gjennomføre og følge opp 

• Suksesskriterier for gode medarbeidersamtaler 

Foredragsholder: Cecilie Klæboe 

Klæboe har 18 års erfaring som rådgiver, prosessveileder 

og kursholder gjennom sin tid i Hartmark, 

Mercuri International og som HR sjef i Ernst & 

Young med kompetanseutvikling som fokusområde. 

Rundstykker, juice, kaffe og te serveres ved 

registrering fra kl. 08.30. 

Deltakeravgift kr 250,. Begrenset antall plasser. 

Program og påmeldingsskjema på 

www.juristforbundet.no 

Bindende påmelding innen 31. oktober 2012. 

Deltakerne må reservere seg om de ikke vil ha 

timene godkjent som etterutdanning ved at Norges 

Juristforbund sender deltakerlisten til Advokatforeningen. 

Kurs i regi av Juristforbundet vil normalt 

fylle vilkårene til obligatorisk etterutdanning for 

Advokatforeningens medlemmer. 



Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Juristenes egne 

arbeidsrettsadvokater 

F.v. kristin krogvold, Birgitte Marie Formo, 

ragnhild Bø raugland, Michael rummelhoff, 

Mette-sofie kjølsrød og roar Thun wægger. 

Advokatkontoret i Juristforbundet behandler og løser arbeidsrettslige problemer 

jurister får på arbeidsplassen. – Vi får et helt unikt innblikk i advokatfirmaers, private 

virksomheters og offentlige etaters liv, sier advokat ragnhild Bø raugland. 

Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen 

36 Juristkontakt 7 • 2012

– Vår hovedoppgave er kort forklart å 

løse enkeltsaker for medlemmer av 

Juristforbundet som får arbeidsrettslige 

utfordringer i sine jobber. I de 

fleste saker forsøker vi å forhandle 

frem løsninger, men i verste fall tar vi 

en sak helt til retten, forklarer advokat 

Ragnhild Bø Raugland, leder for 

advokatkontoret i Juristforbundet. 

– Vi får et unikt innblikk i advokatfirmaers, 

private virksomheters og 

offentlige etaters liv, sier Bø Raugland 

og utfylles av advokatfullmektig Mette-Sofie 

Kjølsrød; 

– Få har så mye kunnskap om 

juristenes arbeidsmarked som oss i 

dette teamet. 

Summen av mange enkeltsaker blir 

også innspill til den politiske delen av 

Juristforbundets arbeid - om hva slags 

utfordringer norske jurister har på 

arbeidsplassen og hvordan Juristforbundet 

skal arbeide med ulike temaer. 

Advokatkontoret er et eget team i 

arbeidstaker- og interesseorganisasjonen 

og er organisert som et vanlig 

advokatkontor - med den forskjellen 

at det er gratis for klienten å henvende 

seg. 

– Vi fakturerer ikke. Og vårt 

hovedfokus er å få løst saken 

utenomrettslig i form av en forhandlingsløsning, 

sier Bø Raugland, som har 

vært advokat i Juristforbundet i 14 år. 

Advokatkontoret består av tre 

advokater og fire fullmektiger. De 

behandler rundt 200 saker i året, i tillegg 

svarer de på henvendelser på 

mail og telefon. 

– Vi får mange henvendelser der 

medlemmer ønsker å drøfte noe i forkant, 

for eksempel før medarbeider- 

eller lønnssamtaler. Vi har dessuten 

en «24-timersgaranti» på å se gjennom 

ansettelseskontrakter, forklarer advokatfullmektig 

Birgitte Marie Formo. 

Garantien, som de andre advokattjenestene 

i Juristforbundet, gjelder 

kun for medlemmer. 

– Nye medlemmer kan ikke melde 

inn saker som oppstod før de ble 

medlem av forbundet. Vi må avvise 

en del saker der folk har meldt seg 

inn først etter at problemet oppstod, 

forklarer advokatfullmektig Roar 

Thun Wægger. 

– En forsikring 

Advokatene beskriver derfor forbundsmedlemskap 

som en slags «forsikringspolise», 

i tilfelle man får 

problemer på jobben og trenger rådgivning 

og hjelp. De sier det er flere 

jurister som møter på slike utfordringer 

enn man skulle ønske. 

Mange henvendelser dreier seg om 

store samarbeidsproblemer på arbeidsplassen, 

tvil om rettigheter i sluttavtaler, 

ulik tolkning av krav på feriepenger, 

pensjon, arbeidstid og bonuser. 

– Ikke sjelden møter vi jurister 

som har vanskelig for å forstå hvordan 

deres provisjon og bonus skal betales 

ut. Det finnes kontrakter for advokater 

der arbeidsgiver ikke utbetaler 

provisjonslønn før pengene er inne på 

konto hos firmaet. I praksis betyr en 

slik kontrakt at du blir ansvarlig for 

om og hvordan pengene drives inn. 

Du er altså en ansatt på andre plan, 

men blir her ansvarlig for om kundene 

betaler for seg. Slike kontrakter 

anbefaler vi at medlemmene ikke 

godtar, og vi hjelper dem å forstå 

utbetalingssystemet, forteller advokat 

Kristin Krogvold. 

Mange problemer oppstår også 

ved større omorganiseringer, flytting 

av arbeidsplasser, endringer i arbeidsoppgaver, 

nyansettelser og sammenslåing 

av virksomheter. 

– De dere jobber for er selv jurister. 

Kan de ikke bare slå opp i regelverket? 

– Jurister vet at arbeidsretten kan 

være svært spesialisert. Og det at du 

er god på skattejus eller arverett betyr 

ikke at man vet alt om egne rettigheter 

som arbeidstaker. De fleste jurister 

som havner i en konflikt på jobb trenger 

noen utenfra som kan backe en 

opp, sier Bø Raugland. 

Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

kontakt omg@jus.no 

Advokatkontoret i Norges 

Juristforbund 

• Løse arbeidsrettslige 

problemer for medlemmer 

av Juristforbundet 

• Organisert som egen 

avdeling/advokatkontor 

i organisasjonen 

• Består av 7 advokater og 

advokatfullmektiger 

” 

De fleste jurister 

som havner i en konflikt 

på jobb trenger noen 

utenfra som kan 

backe en opp 

Det handler om å gi råd, også i de 

tilfellene der arbeidsgiveren kanskje 

har rett. 

– Som arbeidstakerorganisasjon er 

vi i utgangspunktet alltid på arbeidstakerens 

side, men dersom det er en 

svak sak, så må vi ærlig forklare det, 

sier hun. 

Også de tillitsvalgte i lokale 

foreninger av Juristforbundet tar kontakt. 

– Vi holder jevnlig kurs og orienteringer 

for tillitsvalgte. Som andre 

advokatkontor holder vi også foredrag 

for interesserte etater og firmaer og vi 

produserer artikler og presentasjoner 

om arbeidsrettslige problemstillinger, 

blant annet i en egen spalte i Juristkontakt, 

sier Ragnhild Bø Raugland. 

Møter mennesker 

Bø Raugland er den eneste av dem 

som kun jobber på advokatkontoret. 

De andre har også andre oppgaver i 

forbundet. Advokat Kristin Krogvold 

jobber i tillegg med samfunnspolitikk. 




Aktuelle temaer for øyeblikket er 

øvre aldersgrense i yrkeslivet og lovbeskyttelse 

av juristtittelen. Formo 

arbeider med studentseksjonen i 

Juristforbundet og med den såkalte 

«Karrieretelefonen». Mette-Sofie 

Kjølsrød jobber med tarifforhandlinger 

i statlig sektor. 

– Som jurist får man her jobbe 

bredt innenfor arbeidsretten. Man 

deltar i arbeid med kollektiv arbeidsrett 

samtidig som man jobber med 

enkeltsaker, sier Kjølsrød. 

– Det er noe nytt hver dag og du 

vet aldri hva som dukker opp. En sak 

kan være løst på fem minutter eller 

den kan ta et år, utfyller Thun Wægger. 

Krogvold beskriver jobben som 

«både faglig og menneskelig» på 

samme tid. 

– Jussen ligger som en grunnmur 

her, men man møter mange mennesker, 

ofte i krise. Arbeidet er en veldig 

viktig del av livet for mange jurister 

og når noe oppstår på arbeidsplassen 

kan det føles som om hele livet går 

skeis, sier advokaten. 

Juristkontakt møter de syv juristene 

under et av deres faste møter, der 

det fordeles nye saker og man oppdaterer 

hverandre og deler erfaringer. De 

viser til flere eksempler på problemstillinger 

de arbeider med. Som tilfeller 

der arbeidstakere blir fratatt 

arbeidsoppgavene i forbindelse med 

svangerskapspermisjoner, lengre sykefravær 

eller kort etter en arbeidsmiljøundersøkelse 

eller omorganisering. 

– I det siste har vi hatt flere saker 

der klienten har kommet tilbake etter 

Advokatene i Juristforbundet 

bistår jurister i arbeidslivstvister. 

endt foreldrepermisjon, hvor både 

arbeidsoppgaver og kontor er fordelt 

til vikarene mens de selv blir henvist 

til mindre attraktive arbeidsoppgaver, 

forteller Birgitte Marie Formo. 

Forbigåelser 

– Mange saker er også knyttet opp til 

arbeidsoppgaver i oppsigelsestid. Vi 

ser eksempler på at man blir satt til å 

passe sentralbordet eller gjøre forefallende 

kontoroppgaver. 

– Problemene er ofte knyttet til 

konkurranseklausuler, sier Kjølsrød. 

Hun anbefaler å vise forsiktighet 

ved inngåelse av avtaler med slike 

klausuler. 

– Må man inn på en slik avtale, må 

man sikre seg med lønn og kortest 

mulig klausulperiode.

I statlig sektor er det flere saker 

om forbigåelser. 

– Vi ser stadig eksempler der medlemmer 

med lang erfaring blir forbigått 

av unge søkere uten tilsvarende 

erfaring og kompetanse. Noen av 

disse sakene har vi måtte bringe inn 

for Sivilombudsmannen for å få 

avklart om det er brudd på kvalifikasjonsprinsippet 

i statlig sektor. 

For advokatfullmektiger i privat 

virksomhet forekommer forbigåelser 

på annet vis. 

– Her skjer det gjerne ved at 

medlemmet ikke blir tilført saker, og 

ikke får tilgang til prosedyre. På denne 

måten får de ikke nødvendig prosesserfaring 

for å få advokatbevilling, 

forteller Kristin Krogvold. 

Michael Rummelhoff har mange 

saker som gjelder advokatfullmektiger. 

– Det er et gjennomgående hardt 

press på fullmektigene, særlig når det 

gjelder arbeidstid og lange kvelder på 

kontoret, sier han. 

Andre spørsmål kan gjelde ønsker 

om redusert stilling og hvordan man 

kan klage om man får avslag på slike 

søknader. Eller bedre tilrettelegging 

av arbeid ved sykdom. 

– Et problem som ofte kommer 

tilbake er avklaring av hvorvidt en 

stilling er midlertidig eller fast med 

prøvetid. Selv i departementene og 

andre statlige organer kan slike problemstillinger 

dukke opp, sier Formo 

og Rummelhoff. 

De understreker at arbeidstakerrettigheter 

brytes i så vel staten som det i 

det private, og at det også innad i sektorene 

er store forskjeller fra sted til sted. 

Juristene sier det er viktig å 

komme tidlig inn i saker før de utarter 

seg. 

– Vi anbefaler at man tar kontakt 

tidlig ved problemer, sier Bø Raugland. 

– Selv om vi ikke er redd for å dra 

en sak helt til retten, vil vi helst løse 

saker på et tidligere tidspunkt, sier 

Krogvold. 

Hva gjorde du før lunsj? 


Mette-Sofie Kjølsrød: 

– Forberedte et kurs om rettigheter som vi skal holde for tillitsvalgte i offentlig 

sektor. 

Ragnhild Bø Raugland: 

– Sjekket advokatmailen, advokat@juristforbundet.no og tolket forståelsen av en 

avtale om medlemsfordeler mellom Jurist forbundet og en samarbeids partner. 

Michael Rummelhoff: 

– Fulgte opp en rådgivning til tillitsvalgte i forbindelse med en arbeidsmiljøkonflikt 

ved en høyere undervisningsinstitusjon. 

Roar Thun Wægger: 

– Gikk gjennom mail og begynte på etterarbeid etter en hoved forhandling i en 

tingrett. Rettsaken gjaldt tolkning av en sluttavtale for et medlem i privat sektor. 

Kristin Krogvold: 

– Har vurdert en sak med tanke på innstilling overfor det utvalget i Juristforbundet 

som avgjør om vi skal ta saker til retten eller ei, basert på Juristforbundets 

retningslinjer for juridisk bistand. 

Birgitte Marie Formo: 

– Lest og besvart innkommende e-poster, hatt telefonmøte med et medlem og 

begynt på et referat etter et møte med en motpart i en sak. 

Nina Bergsted: 

Advokatfullmektig Nina Bergsted var ikke tilstede under intervjuet fordi hun var 

opptatt med å forhandle nye arbeidstids bestemmelser i politiet. 

Vil du at 

18 000 

kvalifiserte søkere 

skal lese stillingsannonsen din? 

Bruk Juristkontakt! 



tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


JURIST 



Juristkontakt 7 • 2012 39 

Får feildøm 


K ontaK t

satte ny 

rekord 


HumAk 

«Juristenes egen 

studieveiledning fra advokat 

John Christian Elden ble 

auksjonert bort for 1500 kroner. 

(Foto: Jan Petter Jensen)

TV-innsamling» 

John Christian Elden ble 

auksjonert bort for 1500 

kroner, «Fagforeninga» vant 

pokalen for norges beste 

advokatband og advokatstafetten 

satte ny rekord. 

Det er resultatene etter 

årets HumAk-aksjon. 


– Innsamlingen til årets HumAk gikk 

over all forventning. Det gjelder både 

festivalen og stafetten, sier en begeistret 

HumAk-leder, Hannah Hirsch til 


HumAk er Oslo-jusstudentenes 

innsamlingsaksjon. Aksjonen, som 

arrangeres annen hvert år, støttet i år 

et rettshjelpsprosjekt i Burkina Faso. 

Festivalen gikk av stabelen ved juridisk 

fakultet i Oslo i september. Samtidig 

har den tradisjonelle advokatstafetten 

gått fra advokatkontor til advokatkontor 

siden januar. 

– Stafetten dro inn 340 000 kroner. 

Det er tidenes rekord, sier Hirsch. 

Tradisjonelt er det de store advokatfirmaene 

som bidrar, men i våres 

appellerte HumAk-lederen, blant 

annet i et intervju med Juristkontakt, 

til at små og mellomstore advokatfirmaene 

burde bidra mer. Noen av 

dem, blant annet firmaet Nordia Law, 

fulgte hennes oppfordring. De aller 

største bidragene kom imidlertid fra 

Haavind og BAHR, som hver ga 50 

000 kroner. Wikborg Rein, Wiersholm 

og Kluge ga 30 000 kroner hver. 

Beste advokatband 

Selve festivalen hadde så mye som 

rundt 700 betalende deltakere hver 

eneste dag og 200 ukespass. Spesielle 

trekkplastre var ifølge arrangørene 

bandene Postgirobygget, A1, Basshunter 

og Lemâitre. For første gang ble det 

også holdt en egen advokatband-konkurranse 

med navnet «Battle of the 

bands». Finalen stod mellom «firmabandet» 

til Elden, Fagforeninga, og 

bandet fra Haavind, Guns´n Lawyers. 

– Eldens band vant pokalen for 

«Norges beste advokatband», forteller 

HumAks PR-sjef Henriette Beck. 

Premien er en vandrepokal. 

– Så nå kan andre advokatband 

bare kaste seg ned i advokatkontorkjellerne 

og øve til HumAk i 2014, 

legger hun til. 

Elden på auksjon 

Men det var ikke bare som musikere 

det var jurister på scenen. Også jurist 

” 

Stafetten dro 

inn 340 000 kroner 

og Oslos ordfører Fabian Stang og 

advokat John Christian Elden stilte 

opp. Elden lot seg auksjonere bort til 

inntekt for Burkina Faso. 

Studieveiledning fra kjendisadvokaten 

gikk for den nette sum av 1500 

kroner etter budrunde. Tilsammen 

har dermed alle fundraiser-aktivitetene 

i årets HumAk samlet inn over 

en halv million kroner. 

– Og ennå er det flere bøsser ute 

på mange kontorer som ikke er kommet 

inn ennå, legger PR-sjef Beck til. 

Hun minner om at det ennå ikke 

er for sent å støtte. 

Dette er kåret til norges beste advokatband – advokatfirmaet Eldens band 

«Fagforeninga». (Foto: Henriette Beck) 


oslo-ordfører Fabian stang og Elisabeth Eide fra HumAkstyret. 

(Foto: Jan-Petter Jensen) 

– Vi oppfordrer alle til å sende sms 

med HUMAK50 eller HUMAK100 

til 2434. På den måten kan man gi 50 

eller 100 kr direkte til formålet, sier 

hun. 

Formålet er PLANs rettssikkerhetsprosjekt 

i Burkina Faso, der mål- 


settingen er å stoppe vold mot barn i 

Burkina Faso gjennom juridiske reformer 

og påvirkningsarbeid. 

– HumAk har denne gangen valgt 

seg et konkret prosjekt og land for å 

måle effekten av juristenes bistand. 

Når og hvordan vil dere fortelle juris- 

selve festivalen hadde så mye som rundt 700 betalende 

deltakere hver eneste dag og 200 ukespass. 

(Foto: Jan-Petter Jensen) 

tene hvordan det gikk med midlene? 

– Prosjekter er ferdig i 2013, og da 

kan vi måle hvordan det gikk. Planen 

er at neste HumAk skal formidle 

hvordan midlene er brukt, svarer Hirsch 

og Beck. 

Tilbud til ledere 

Juristforbundet inviterer til kurs for ledere: 

Ny som leder? – Bli trygg i din nye lederrolle 

Tid: Torsdag 25.oktober 2012 

kl 0900-1600 

Sted: Juristenes Hus, 

Kristian Augusts gate 9, Oslo, 

møterom Lillevik 7. et 


Alle som avanserer inn i en lederrolle for første 

gang, vil oppleve andre forventninger fra omgivelsene, 

og ikke minst fra seg selv. Hvem som helst 

kan bli litt usikker i denne fasen. Dette kurset 

bevisstgjør deltakerne på de momentene som er 

viktige og annerledes som leder enn som en fagorientert 

medarbeider. Ledelse er et eget fag; det må 

læres, og vi vil gi deg en god start på denne læringsprosessen. 

Målsetning med kurset: 

• Gjøre ledere tryggere i lederrollen 

• Gi ledere tilgang til enkle, nyttige og virksomme 

verktøy til lederhverdagen 

• Gjøre ledere bedre kjent med seg selv som ledere 

Kursleder: Jan Ryssmo, Pondera AS 

Egenandel: Kr 350 

Oppgi ønsket giromottaker 

Begrenset antall plasser 

Bindende påmelding innen 11. oktober 2012 

Mer informasjon og påmeldingsskjema 

finner du på www.juristforbundet.no

Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om 

JURISTFORBUNDETS 

MASTERGRADSSTIPEND 

Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den 

enkelte og likhet for loven er grunnleggende forut setninger 

for vår demokratiske rettsstat. Vi mener at den juridiske 

forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt 

i lov verket og rettsystemets funksjon og konsekvens. 

Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges 

Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 50t 000,-) til 

jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave. 

Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning 

i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l. 

Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forunder søkelser e.l. 

Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteropp gavene i sitt 

videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller 

annen offentliggjøring. 

Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema 

og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent 

Solveig Dahl Kongsvik på e-post sdk@jus.no innen 12. november 2012.

Doktorgrader 

Universitetet i oslo 

Janicke Wiggen 

innkjøpsregler til besvær 

Det er mye usikkerhet 

knyttet til Eu-reglene om 

anskaffelser i offentlig 

sektor. Eu-domstolen åpner 

døra på gløtt for at sektoren 

selv skal kunne vurdere hva 

som er beste måte å organisere 

seg og oppgavene sine 

på. samtidig krever den 

at det offentlige må sikre 

konkurransen på markedet 

for offentlige anskaffelser. 

Av Jorunn Kanestrøm (UiO) 

Janicke Wiggen har disputert ved 

Institutt for privatrett over ph.d. 

avhandlingen «Anskaffelsesdirektivet 

og samarbeid i offentlig sektor: Kontraktsbegrepets 

grenser». 

– På mange måter har de siste tiårs 

modernisering av offentlig sektor satt 

problemstillingen knyttet til organisering, 

marked og innkjøp på spissen, 

forteller Wiggen. 

– I utgangspunktet kan enhver 

offentlig enhet løse sine oppgaver ved 

å bruke ressurser i egen organisasjon. 

Det offentlige har rett til å dekke sin 

etterspørsel etter varer, tjenester eller 

bygg- og anleggsarbeider ved å produsere 

ytelsene selv, såkalt egenregi. 

Anskaffelsesdirektivet gjelder når en 

offentlig institusjon henvender seg til 

en aktør utenfor egen organisasjon. 

Når man da har modernisert hele sektoren 

og satt mange tjenester ut i for 

eksempel aksjeselskaper, blir problemstillingen 

om anskaffelsesdirekti- 


Janicke wiggen (Foto: Terje Borud) 

vet gjelder mellom disse aktørene 

svært aktuell, forteller hun. 

– Hvilken frihet har det offentlige 

i forhold til anskaffelser? 

– Det har vært et omdiskutert 

spørsmål når regelverket gjelder. 

EU-domstolen har sagt at regelverket 

gjelder også mellom offentlige aktører. 

På den andre siden har domstolen 

sagt at noe samarbeid mellom offentlige 

aktører skiller seg såpass fra vanlige 

kontrakter at det likevel faller 

utenfor direktivet. 

Eksempler kan være når to kommuner 

samarbeider om avfallshåndtering, 

ved at hver av dem henter søppel 

i begge kommunene annenhver 

uke, eller ved å opprette et selskap 

som tar seg av avfallshåndteringen for 

begge to, og som ikke har noen egentlig 

selvstendighet fra noen av dem, og 

heller ikke tilbyr tjenester i markedet 

ellers. 

– EU-domstolen har forsøkt å 

sette opp et skille mellom stat og 

marked. Den har sagt at offentlig sek- 

Juristkontakt presenterer doktorgrader 

i samarbeid med de juridiske fakultetene 

tor til en viss grad får lov til å benytte 

moderne organisasjonsmåter for å 

oppnå fleksibilitet og lønnsomhet. 

Offentlig sektor gis dermed frihet til 

å vurdere hva som er beste måte å 

organisere seg selv og oppgavene sine 

på. Men samtidig må det offentlige 

ta hensyn til EØS rettens formål om å 

åpne markedet for offentlige anskaffelser 

og sikre konkurransen på dette 

markedet, forteller forskeren. 

Selvbestemmelse og 

markedsregler 

Regelverket for anskaffelser handler i 

praksis om hensynet til nasjonalstatenes 

rett til selvstyre, i møte med kravet 

om frie markeder og markedenes 

effektivitet. Det er ikke irrelevant å se 

disse problemstillingene i lys av EU 

og EØS-debatten, oppsummerer hun. 

– EU-domstolen har forsøkt å 

finne en balanse mellom de to hensynene. 

Det vil alltid være uenighet om 

man har funnet rett balanse, men 

domstolens praksis åpner for at man 

kan ivareta begge hensyn, mener Wiggen. 

– Det er det gode med praksisen, 

men mange mener likevel at EU-retten 

får stadig mer innpass i nasjonalstatenes 

rett og bare vokser og vokser. 

Dette er en stor diskusjon i hele 

Europa. 

– Så blir problemstillingen for 

jurister og praktikere å finne den 

grensen for når direktivet gjelder og 

når det ikke gjør det. Det avgjørende 

er om samarbeidet faller innenfor 

eller utenfor kontraktsbegrepet i 

anskaffelsesregelverket. Denne grensen 

er det EU-domstolen som har 

dratt opp og som stadig er i utvikling 

og endring, forteller Wiggen.

– Det ligger vel ikke for enhver å 

følge med på en slik utvikling? 

– Nei, man må kjenne rettspraksis 

fra EU-domstolen. Det er vanskelig å 

lese dette ettersom retten stadig 

utvikler seg med nye dommer. En av 

mine oppgaver har vært å samle dette 

stoffet og gi en oversikt. Det har ikke 

vært gjort før verken i Norge eller i 

Norden. Jeg gir en fremstilling av 

hvordan EU-domstolen har gått frem 

for å skille mellom samarbeid som 

faller innenfor og utenfor direktivet 

for anskaffelser, og viser frem de 

momentene domstolen har vektlagt i 

sin vurdering. 

En ny dimensjon 

– Hvordan har det vært å forske på 

dette temaet, som for mange virker så 

uoversiktlig? 

– Det har vært veldig morsom og 

tidvis frustrerende, fordi jeg under 

arbeidet opplevde at det stadig kom 

nye dommer fra EU-domstolen som 

til dels snudde opp ned på hva man 

tror har vært gjeldende rett. For 

eksempel så kom det midt i arbeidet 

mitt en nyskapende dom som gjorde 

at jeg en stund trodde jeg måtte forkaste 

alt jeg hadde skrevet (Dom 

C-480/06, Kommisjonen mot Tysk- 

JURISTFORUM I OSLO 

HVOR SAKKYNDIG 

ER DE SAKKYNDIGE? 

ONS 3. OKTOBER 

KL. 08.00 – 10.00 

HÅNDVERKEREN 

Rosenkrantz gate 7, 

rett ved Hotel Bristol 

Møte arrangeres av: 

PF HELSE OG TVERRFAGLIG 

SIKKERHETSFORUM 

I SAMARBEID MED 



og i stadig utvikling, noe som nok kan 

skape frustrasjon i blant. Samtidig gav 

dette meg en ny retning i oppgaven 

og utvidet temaet mitt. Dermed fikk 

avhandlingen også en ny dimensjon, 

forteller hun. 

Cand.jur. Janicke Wiggen ved Institutt 

for privatrett, UiO, disputerte 

over sin avhandling for graden ph.d. 

«Anskaffelsesdirektivet og 

samarbeid i offentlig sektor: Kontrakts- 

Etikken er hovedpoenget 

begrepets grenser” 16. mai 2012. 

her; det vil si behovet for 

å forholde seg bevisst til 

etikken, kombinert med en 

land). EU-retten er veldig dynamisk 

god og trygg rolleforståelse. 

Dette er nødvendig i et 

samfunn der jurister faktisk 

Søkelyset settes på de sakkyndiges rolle i rettsprosesser, 

og spesifikt på Den rettsmedisinske kommisjons rolle. 

Innledning ved journalist Per Egil Hegge, forfatter 

av boken ”De suverene”. Debatt med rettspsykiater 

Randi Rosenqvist, tingrettsdommer og 

Hovedstyremedlem Juristforbundet Trine Standal 

og forsvarsadvokat Frode Sulland. 

Møteleder Sverre Lodgaard, 

president Polyteknisk Forening. 

Juristkontakt 7 • 2012 45 

Påmelding til Jur 

merket kurs num 

Kurssekretær er 

tlf. 22 03 50 17 

Deltakeravgift kr 

av Juristforbunde 

For andre hhv. k

Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter 

Kristin Krogvold, 

advokat 

Nina Bergsted, 

advokatfullmektig 


Man skal ikke plage andre, man 

skal være grei og snill og for øvrig 

kan man gjøre som man vil… 

Forskning fra statens Arbeidsmiljøinstitutt (sTAMi) fastslår at så mange som 15 % 

av norske arbeidstakere utsettes for mobbing i løpet av en arbeidsuke. Forskningen 

viser også at det er en sammenheng mellom mobbing, helseproblemer og 

frafall fra arbeidslivet. Det er ikke vanskelig å være enig i at dette er et stort problem. 

Men hvordan ser det rettslige rammeverket ut og i hvilken grad nytter det å 

lovregulere mellommenneskelige relasjoner? 

Arbeidsmiljøloven forbyr trakassering 

og annen utilbørlig opptreden 

Arbeidsmiljøloven § 4-3 setter noen 

generelle krav til det psykososiale 

arbeidsmiljøet. Arbeidet skal legges til 

rette slik at den enkeltes integritet og 

verdighet ivaretas. Det skal utformes 

slik at det gir mulighet for kontakt og 

kommunikasjon med andre arbeidstakere 

i virksomheten. Og arbeidstaker 

skal så langt det er mulig beskyttes 

mot vold, trusler og uheldige belastninger 

som følge av kontakt med 

andre. I tillegg slår bestemmelsen 

uttrykkelig fast at arbeidstaker ikke 

skal «utsettes for trakassering eller 

annen utilbørlig opptreden». Bestemmelsen 

er av offentligrettslig karakter 

og underlagt Arbeidstilsynets tilsynskompetanse. 

Den er en klar presisering 

av at mellommenneskelige relasjoner 

er en del av arbeidsmiljøet, og at trakasseringsproblematikk 

skal sidestilles 

med andre arbeidsmiljøproblemer. 

Forbudet mot trakassering og utilbørlig 

atferd ble tatt inn i arbeidsmiljøloven 

i 1995. Bakgrunnen for 

bestemmelsen, var økt oppmerksomhet 

rundt mellommenneskelige konflikter 

og mobbing i arbeidslivet, og et særskilt 

fokus på seksuell trakassering. Bestemmelsen 

omfatter imidlertid alle former 

for trakassering og utilbørlig opptreden. 

Mobbing er ikke omtalt direkte i 

arbeidsmiljøloven, men anses å være 

omfattet av trakasseringsbegrepet. 

Uklar rettslig standard 

Det finnes ingen legaldefinisjon av 

begrepet «trakassering». Ettersom forbudet 

også omfattet «annen utilbørlig 

atferd», mente lovgiver at en legaldefi- 

nisjon ikke ville være en egnet måte å 

avgrense bestemmelsen på. Trakassering 

og utilbørlig opptreden vil dessuten 

ha varierende uttrykk i ulike miljøer 

og til forskjellige tider. En presis 

legaldefinisjon, som samtidig er vid 

nok til å fange opp relevante tilfeller, 

kan derfor være utfordrende å gi. 

Arbeidstilsynet legger til grunn at 

det er trakassering når en eller flere 

personer gjentatte ganger over tid blir 

utsatt for negative handlinger fra en 

eller flere personer. Dette kan for 

eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, 

plaging, utfrysing, fratakelse 

av arbeidsoppgaver uten saklig 

begrunnelse, eller sårende fleiping og 

erting. Videre bør det være en ubalanse 

i styrkeforholdet, slik at den 

som blir trakassert må ha vanskelig 

for å forsvare seg. Vi snakker normalt 

ikke om trakassering dersom to 

omtrent like sterke personer kommer 

i konflikt, eller når det dreier seg om 

en enkeltstående konfliktepisode. 

I de opprinnelige lovforarbeidene 

til bestemmelsen er det gitt følgende 

beskrivelse av atferden bestemmelsen 

var ment å omfatte: 

«Mobbing omfatter gjerne en systematisk 

isolering eller utestengning 

av arbeidstakere, noe som kan føre til 

at den som rammes blir utrygg eller 

avmektig. Mobbing kan også omfatte 

bruk av fysisk vold. På en del arbeidsplasser 

forekommer seksuell trakassering. 

Seksuell trakassering innebærer 

en uønsket og plagende oppmerksomhet 

på grunn av kjønn og synes å 

være et problem særlig på sterkt 

kjønnsdelte arbeidsplasser og i miljøer 

der kvinner relativt nylig er kom-

met inn på arbeidsfeltet. Trakassering 

kan være alt fra uvelkomne kommentarer 

om arbeidstakers kropp fra en 

kollega, til press om seksuelle tjenester 

fra en overordnet.» 

Arbeidstakere kan kontakte 

Arbeidstilsynet for veiledning og eventuell 

oppfølging dersom de mener det 

foreligger brudd på bestemmelsen i 

deres virksomhet. Ved brudd på forbudet 

mot trakassering og annen utilbørlig 

opptreden, kan arbeidstilsynet på 

vanlig måte gi pålegg til arbeidsgiver, 

følge opp med tvangsmulkt eller 

stanse arbeidet dersom pålegget ikke 

følges opp. I praksis vil imidlertid 

Arbeidstilsynet ha liten kapasitet eller 

kompetanse til å gå inn som konfliktløser 

i enkeltsaker, utover å gi generell 

informasjon og veiledning til partene. 

Arbeidstilsynet gir selv uttrykk for 

på sin hjemmeside, at de som kontakter 

dem bør ha realistiske forventninger 

til saksgangen. Et nærliggende 

spørsmål er, om det er praktisk mulig 

og hensiktsmessig for Arbeidstilsynet 

å håndheve regler knyttet til 

menneskelige relasjoner gjennom tilsyn 

og pålegg. 

Mobbing på arbeidsplassen kan utløse 

erstatningsansvar for arbeidsgiver 

Det er arbeidsgivers ansvar og plikt å 

legge forholdene på arbeidsplassen til 

rette, slik at arbeidstakerne ikke 

utsettes for trakassering eller annen 

utilbørlig opptreden. Det gjelder uavhengig 

av om det er andre arbeidstakere, 

ledelsen, arbeidsgiver eller andre 

på arbeidsplassen som står for den 

uønskede atferden. 

På nærmere bestemte vilkår, kan 

arbeidsgiver pådra seg erstatningsansvar 

ved mobbing på arbeidsplassen. 

Mobbes en arbeidstaker av andre 

arbeidstakere kan det medføre ansvar 

etter skadeerstatningsloven § 2-1 nr. 

1, som fastsetter at arbeidsgiver svarer 

for «skade som voldes forsettlig eller 

uaktsomt under arbeidstakers utføring 

av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, 

idet hensyn tas til om de krav 

skadelidte med rimelighet kan stille 

til virksomheten er tilsidesatt». 

Arbeidsgivers ansvar for mobbing på 

arbeidsplassen er behandlet ved flere 

anledninger i rettssystemet med ska- 

deerstatningsloven som ansvarsgrunnlag. 

Forbudet mot trakassering og 

annen utilbørlig atferd i arbeidsmiljøloven, 

kan belyse hva som vil anses 

som «uaktsom atferd» i skadeerstatningslovens 

forstand. Det er samtidig 

på det rene at enhver overtredelse av 

disse normene ikke vil innebære at 

det foreligger erstatningsgrunnlag 

(Rt-2004-1844). Terskelen for hva 

som betegnes som erstatningsbetingende 

mobbing må nok også sies å 

ligge en del høyere enn begrepet 

mobbing brukt i dagligtalen. 

Den vanskelige bevissituasjonen 

Juristforbundets Advokatkontor mottar 

jevnlig henvendelser fra medlemmer 

som utsettes for mobbing og trakassering 

på arbeidsplassen. Vår erfaring 

er at det mest utfordrende i disse 

sakene er at de faktiske forholdene 

medlemmet forteller om, ikke lar seg 

dokumentere i ettertid. Et særtrekk 

ved slike saker, er nettopp at den som 

mobbes, gjerne utsettes for dette når 

vedkommende er alene med mobber. 

Ubehagelige kommentarer sies gjerne 

på tomannshånd. Kommentarer som 

gis med andre til stede kan også oppfattes 

som mindre alvorlige av disse, 

fordi de ikke tolker dem i samme 

kontekst som den som mobbes. Bevissituasjonen 

er derfor vanskelig. Lovregulering 

av menneskelige relasjoner 

viser sin klare begrensning også her. 

Det er heller ikke uvanlig at slike 

saker pågår over lang tid, og det kan 

være vanskelig å huske når og hvor 

ulike konkrete episoder fant sted. 

Vårt råd er at en ansatt som befinner 

seg i en konfliktsituasjon sørger for å 

nedtegne dette fortløpende. 

Er det mobbing eller trakassering 

– eller noe annet? 

I en del av Juristforbundets henvendelser, 

vil ikke det medlemmet utsettes 

for og opplever, oppfylle arbeidsmiljølovens 

krav til hva som er mobbing, 

trakassering eller annen 

utilbørlig adferd. Og kun i de færreste 

tilfellene vil det være grunnlag for 

erstatningsansvar for arbeidsgiver 

etter skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 

1. Arbeidstaker kan likevel oppleve 

arbeidssituasjonen som så ubehagelig 

og belastende at en endring må til for 

at vedkommende skal kunne fortsette 

å jobbe i virksomheten. 

Mange av disse sakene kan noe 

upresist betegnes som personalkonflikter. 

For eksempel har det med 

grunnlag i uegnet og mangelfull kommunikasjon 

mellom en underordnet 

og en overordnet, utviklet seg mistillit 

og respektløshet mellom dem. 

Dette gir utslag som at den underordnede 

ikke lenger innkalles til møter 

på sine fagområder, fratas oppgaver, 

blir snakket nedlatende om, pålegges 

kontrolltiltak i forhold til arbeidstid 

m.m. Arbeidsgiver har plikt til å gjøre 

noe også i disse sakene. Arbeidsmiljøloven 

kapittel 4 stiller en rekke krav 

til at arbeidsmiljøet skal være fullt 

forsvarlig, og pålegger arbeidsgiver et 

ansvar for dette. I tillegg følger det 

selvfølgelig et ansvar for arbeidstaker 

i å ta del i hensiktsmessige tiltak 

arbeidsgiver iverksetter. 

Juristforbundets advokatkontor 

erfarer at både medlemmets og 

arbeidsgivers håndtering av denne 

typen utfordringer er svært ulike. I 

noen saker møter vi dessverre unnfallenhet 

og feighet fra virksomhetens 

ledelse, og motvilje mot å gå inn i konflikten 

med sikte på å finne en løsning. 

Arbeidsgivere blir mer opptatt av å 

dokumentere sin egen adferd for et 

eventuelt fremtidig søksmål, enn å vise 

vilje til å forbedre et samarbeid og 

utøve styringsrett på en god måte. 

Også tillitsvalgte og arbeidstakere 

må tenke gjennom på hvilken måte 

de tar opp slike saker. 

Vårt råd er å beskrive hvordan 

situasjonen oppleves uten å bruke 

uttrykkene mobbing eller trakassering, 

da disse lett oppfattes som en 

henvisning til de juridiske begrepene 

i arbeidsmiljøloven. Begrepene mobbing 

- og trakassering bør forbeholdes 

de særlig alvorlige tilfellene. Det å 

bruke begrepene er ofte konflikteskalerende. 

I noen tilfeller vil også en 

slik begrepsbruk ha den følgen at 

arbeidsgiver kobler inn interne rutiner 

for håndtering av mobbe- og trakasseringssaker, 

varslingssaker eller 

lignende. Trolig vil andre angrepsmåter 

være mer formålstjenlige, særlig 

dersom målet er å fortsette i jobben. 


Juss-Buss kommenterer 

Hensynet til barnets beste 

– grunnleggende, men sjelden avgjørende 

Stortingsmeldingen om barn på 

flukt ble nylig lagt frem av 

Regjeringen. I likhet med 

Regjeringens lovnader, var forventningene 

mange. Dessverre bidro ikke 

meldingen til de klargjøringene og 

forbedringene man hadde håpet på 

når den omsider kom, mer enn et år 

på overtid. I og med den begrensete 

rettskildemessige verdien av en stortingsmelding, 

må det en lovendring til 

for å sikre at hensynet til barnets 

beste blir tilstrekkelig ivaretatt under 

saksbehandlingen. 

I 2010 uttalte daværende justisminister 

Knut Storberget at målet med 

meldingen var å gå foran, og bli best i 

Europa, på vegne av asylbarna. Det 

ble dermed skapt en forventning om 

at meldingen ville bidra til at hensynet 

til barnets beste skulle bli bedre 

ivaretatt i den fremtidige saksbehandlingen. 

I henhold til FNs barnekonvensjon 

artikkel 3, har Norge forpliktet 

seg til å ivareta hensynet til barnets 

beste, som et grunnleggende 

hensyn «ved alle handlinger som 

berører barn.» Dette grunnleggende 

hensynet kjemper i realiteten en hard 

kamp mot de mange og uklare innvandringsregulerende 

hensynene på 

den andre siden av vektskåla. 

I stortingsmeldingen innrømmer 

imidlertid Regjeringen at Utlendingsnemndas(UNE) 

praksis har vært 

strengere enn det som er forutsatt i 

lovverket. Da UNE er uavhengige er 

det ikke rom for instrukser fra Regjeringen 

som sier at praksis må korrigeres. 

Som i all annen forvaltningspraksis 

følger det selvfølgelig et krav om 

begrunnelse dersom et så sentralt 

moment som hensynet til barnets 

beste ikke får avgjørende vekt i vedta- 


ket. Juss-Buss opplever det svært problematisk 

at begrunnelsen i mange 

tilfeller er for tynn og at det sjeldent 

er mulig å se hvorvidt hensynet til 

barnets beste faktisk er vurdert, og 

videre hvor mye hensynet er vektlagt. 

Det innebærer en manglende mulighet 

for kontradiksjon, som svekker 

rettsikkerheten til de som berøres. 

Regjeringen presiserer i meldingen 

at det av hensyn til barna er viktig at 

saksbehandlingen er konsekvent og 

effektivt. Juss-Buss er enig i at saksbehandlingstiden 

i mange saker er nokså 

lang, og dermed kan effektiviseres. 

Det vil allikevel være en viss fare for 

at det vil gå ut over barnas 

rettssikkerhet dersom effektivitet blir 

et hovedmål. Hvis man skal bestrebe 

en mer effektiv saksbehandling, kan 

det ikke gå på bekostning av en grundig 

begrunnelse. Juss-Buss stiller seg 

kritisk til hvorvidt stortingsmeldingen 

vil få konsekvenser i praksis for barn 

som søker beskyttelse i Norge. På 

grunn av den svake rettskildemessige 

verdien av meldingen, er det kun 

domstolene som nå kan bidra til å 

styre praksis i riktig retning. 

Oslo Tingrett har avsagt dom i 

den mye omtalte Yalda-saken, der det 

påpekes at det i den tidligere saksbehandlingen 

ikke er tatt tilstrekkelig 

hensyn til barnets beste. Det noe 

spesielle saksforholdet i denne saken 

begrenser trolig dommens generelle 

rekkevidde, men den illustrerer like 

fullt et tilfelle hvor domstolen konkluderer 

med at både UDIs og UNEs 

utredning og vurdering av hensynet 

til barnets beste ikke er god nok. Det 

er urovekkende at norsk forvaltning 

ikke tar tilstrekkelig hensyn til de som 

selv ikke har en sterk røst i saksforberedelsene. 

Det er imidlertid de færreste som 

har råd til å få saken sin prøvd for 

domstolene. Juss-Buss mener derfor 

det er behov for en klar politisk styring, 

ved ny lovgivning, som ivaretar 

rettsikkerheten til barn på flukt. Det 

må lovfestes et krav om en grundigere 

begrunnelse, hvor det i saker som 

berører barn tydeliggjøres at hensynet 

til barnets beste er tilstrekkelig vurdert 

og riktig vektlagt. Det er uholdbart 

å konkludere med at praksis har 

vært for streng, uten å foreslå en konkret 

lovendring. 

Benedikte Cecilie Nilsen, Juss-Buss

Juristen som leder 

senterungdommen 

Både Ap, Høyre og senterpartiet 

konkurrerte om å få 

sandra Borch på valglisten sin. 

senterpartiet og jussen vant. 


Forrige vinter ble Sandra Borch valgt 

til vervet som leder av Senterungdommen 

– Senterpartiets ungdomsorganisasjon. 

Samtidig fullførte 

hun jusstudiene i Tromsø. 

– Både som jurist og politiker skal 

man finne en balanse, se begge sider 

av en sak og til sist overbevise om at 

den ene parten har rett. Det blir litt 

som når advokater holder prosedyrer. 

Vi hadde mye prosedyretrening ved 

studiet i Tromsø, sier Borch. 

Hun sier hun valgte jus tilfeldig. 

– Jeg trodde ikke jeg skulle 

komme inn, men det gjorde jeg. Jeg 

har ikke angret et sekund. Det er mer 

samfunnsengasjerende enn mange 

tror. Det gir god erfaring for å drive 

politikk. Man skjønner systemet 

bedre som jurist, og som jurist forstår 

man bedre hva som skal til for å lage 

lover som virker. 

Innad i partiet tilhører hun det som 

kan kalles en høyrefløy, og Borch vant 

formannsvervet i en tett kampvotering. 

Hun har vært politiker siden første år 

på jussen, da ble hun valgt inn i kommunestyret 

i Lavangen. Det gjorde hun 

uten å ha noen politisk karriere før, ikke 

en gang et partimedlemskap. 

– Jeg var en aktiv skikkelse i idrettsmiljøet 

hjemme. Ved lokalvalget i 

2007 ble jeg spurt av både Arbeiderpartiet, 

Høyre og Senterpartiet om jeg 

ville stille for dem, sier hun. 

Energi 

Ifølge Borch valgte hun Senterpartiet 

fordi politikken i sentrum er en god 

blanding av både offentlige og private 

virkemidler. På innmeldingstidspunk- 

sandra Borch har vært politiker siden 

første år på jussen, da ble hun valgt 

inn i kommunestyret i Lavangen. 

tet var hun spesielt engasjert i få å få 

OL til Tromsø. Bare fire år etter hun 

takket ja til Lavangen Senterparti, ble 

hun valgt til leder for partiets ungdomsorganisasjon. 

– Du er jurist, men skal ikke senterpartitopper 

helst jobbe i landbruket? 

– Nei, mange i Senterpartiet er da 

ikke gårdbrukere. Men jeg er vokst opp 

på gård. Familien min har hatt 160 sauer 

og lam helt til i våres. Nå er alle dyrene 

sendt til slakt som følge av det elendige 

landbruksoppgjøret, sier Borch. 

Selv ser hun for seg å jobbe med 

olje-jus. 

– Helst vil jeg bruke jussen til å 

jobbe i et oljeselskap eller i energibransjen, 

sier Borch, som har spesialfag 

i sjø- og petroleumsrett. 

– Jeg er lidenskapelig opptatt av 

energipolitikk. Det er det som er i 

mest utvikling i Norge i dag, den viktigste 

næringen Norge skal leve av i 

framtiden. Reguleringen av den er 

essensiell, sier hun, og mener juristene 

der spiller en viktig rolle. 

” 

Jeg er ingen 

forkjemper for å skru 

igjen oljekranene 

– Jeg er ingen forkjemper for å 

skru igjen oljekranene. Verden er ikke 

klar for fornybar energi helt ennå, og 

juristene spiller en rolle i oljepolitikken, 

blant annet i å utvikle et strenge 

regelverk, sier hun. 

Ideologidebatt 

Politisk er den unge juristens ambisjon 

å forene ungdomspartiene til 

Venstre og Krf om sentrumslinja i 

norsk politikk og etablere en slags 

tenketank for sentrumspolitikk, på lik 

linje med den høyresiden har i Civita 

og venstresiden i Progressiv. 

– Jeg gikk til valg på at jeg ønsket 

en ideologidebatt i partiet og sentrumspartiene. 

Jeg synes vi skal finne 

tilbake til sentrumsalternativet i 

norsk politikk, sier Borch, som også 

sitter i Senterpartiets sentralstyre. 

– Jeg har ikke lagt skjul på at jeg 

gjerne vil sitte med Krf i regjering. Vi 

trenger to sentrumspartier i regjeringen, 

som kunne dratt i samme retning. 

– Men landbrukspolitikk? 

– Det engasjerer meg også, men 

Senterpartiet er ikke et rent landsbruksparti. 

Vi er et næringsparti. Vi er 

opptatt av at vi skal ha et næringsgrunnlag 

i Norge. Norge er avhengig 

av de store motorene i byene samtidig 

som man er avhengig av de små 

motorene i distriktene. 

Høyere utdanning er også et sentralt 

tema for et ungdomsparti. 

– Flere og flere tar i dag høyere 

utdanning, da må vi også legge til 

rette for at det er mulig. Stipendsatsene 

må økes, i tillegg til å innføres 

11 måneders studiestøtte, sier hun. 


Magne Skram Hegerberg mener 

Juristkontakts faste kommentator er norges Juristforbunds generalsekretær 

Graver, smith, Bache & Gokstad kommer 

– kommer du? 

29. og 30. november 2012 skriver vi nok en gang historie i 

Juristforbundet. Da arrangeres for første gang JuristKongressen 

på Thon Hotell Arena, Lillestrøm, med tittelen 

«Fremtidsperspektiver». I løpet av disse dagene vil deltakerne 

få påfyll og opplevelser etter «kindereggprinsippet», 

dvs 3 ting på en gang; Faglig utvikling, nettverksbygging og 

fest. Vi har satt sammen et bredt og dypt program som bør 

være både aktuelt, spennende og interessant for alle. Du 

kan velge mellom 4 fagspor, som går som en rød tråd gjennom 

Kongressdagene. Hvert fagspor er i realiteten også et 

JUS-kurs. 

fagsporet/kurset «Arbeid og fritid – balanse i livet» tar vi 

I for oss sentrale utfordringer i dagens arbeidsliv. Hvordan 

skaper vi optimal balanse mellom jobb, familie og fritid? 

Stikkord her er tidsklemma, arbeidstid, IA-avtalen med fokus 

på tilretteleggingsplikt, legens ansvar og arbeidstakers 

medvirkningsplikt. Dette er tenkt å være hovedsporet for 

tillitsvalgte, da den årlige tillitsvalgs-konferansen i år er integrert 

i JuristKongressen. 

Fagsporet/kurset «Lovgivningsprosesser og demokrati» 

tar for seg hvilket spillerom det nasjonale demokratiet 

har i et land som er så avhengig av verden for øvrig. Hva 

står igjen til borgeren? Hva skjer underveis i prosessen fra 

lovforslagets fødsel og modning under påvirkning av lobbyister 

og media? Hvilken frihet har Stortinget til å påvirke 

loven? Blir loven forstått og dens formål realisert? 

Hvilken rolle spiller domstolene? Spørsmålene stilles av 

fagutvalget for Juristenes Fagdager, som i år ledes av Eivind 

Smith, og dette fagsporet er i praksis årets utgave av Juristenes 

Fagdager. Målgruppe er alle jurister, advokater og 

dommere, uavhengig av arbeidssted. 

fagsporet/kurset «Kommunalt selvstyre, statlig kontroll 

I og nasjonal politikk» redegjøres det ikke bare for gjeldende 

rett, kommunene og fylkeskommunene som organ 

settes også inn i en større kontekst, hvor både historisk 

bakgrunn, rettssubjektenes formål og politiske rammer 

trekkes inn. Fagsporet er laget av JUS’ fagutvalg i statsrett 

og forvaltningsrett, og særlig sentral i utviklingen av programmet 

er faglig kursleder Roald Hopsnes. 


Fagsporet/kurset «Etikk og antikorrupsjon» favner bredt. 

Tema første dag er norsk lov og rettspraksis mot korrupsjon, 

organisering av compliance-funksjoner og gjennomgang 

av granskninger ved brudd mot korrupsjonslovgivningen. 

Dag to vil vi se særlig på OECDs kontaktpunkt 

for ansvarlig næringsliv og forholdet til etikk og samfunnsansvar, 

samt en gjennomgang av ISO 26001 om samfunnsansvar. 

Faglig kursleder er General Counsel & Compliance 

Officer Erik Normann Warberg, Thales Norway AS. Fagsporet/kursets 

målgruppe er bedriftsjurister og jurister som 

arbeider i ledelse, compliance eller revisjonsroller og alle 

som for øvrig er opptatt av etikk. 

tillegg til disse fire fagsporene får du plenumsforedrag 

I med MSc/PhD Camilla Kring om Fremtidens B-samfunn, 

filosof og fredsforsker Henrik Syse om Fremtidsperspektiver 

og professor og forfatter av bestselgeren «The 

End of Lawyers» Richard Susskind om Fremtidens Jurister. 

29. november blir det en uforglemmelig festaften med god 

mat og drikke under kyndig og fri ledelse av komikerne 

Rune Gokstad og Øystein Bache. Du vil også få masse annen 

god underholdning og muligheten til å svinge deg til 

musikk levert av et profesjonelt storband. 

Kongressen avsluttes med duellen «Hva er rett?» 

mellom professorene Hans Petter Graver og Eivind 

Smith. Konferansier for Kongressen er journalist Kathrine 

Aspaas. I forkant av Kongressen avholdes også Juristforbundets 

representantskapsmøte, med mange store og 

viktige saker til behandling. 

Mer informasjon og 

påmelding via nettsiden 

www.juristkongress.no. 

Håper vi ser deg der! 

Magne Skram Hegerberg

Fagartikkel 

norske grunneiere 

vant frem i strasbourg 

– tomtefesteloven krenker menneskerettighetene 

norges Høyesterett konkluderte 

i 2007 enstemmig med 

at tomtefesteloven § 33 ikke 

krenker Menneskerettighetskonvensjonen. 

i juni i år kom 

Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen 

(EMD) 

til motsatt resultat. Dette kan 

få betydelige virkninger for 

landets tomtefestere. 

Av advokat 

Ulrik Rød Karlsson, 

Føyen Advokatfirma DA 

Hva er tomtefeste? 

En tomtefesteavtale er en langsiktig 

leieavtale for tomt, der betalingen er 

en årlig festeavgift fra leietaker (fester) 

til utleier (bortfester). Tomtefeste 

er svært vanlig i Norge, og det anslås 

at 350 000 nordmenn eier en bolig 

eller hytte som står på en grunn de 

fester. 

Dagens regler om forlengelse 

Når tomtefesteavtalen nærmer seg 

slutten gir tomtefesteloven § 33 festeren 

rett til å kreve forlengning av 

festeavtalen. Bestemmelsen regulerer 

også vilkårene for forlengelse, og angir 

at dette kan skje på «samme vilkår» 

som før. At forlengelse kan skje på 

samme vilkår som før, innebærer at 

bortfester er avskåret fra å kreve festeavgiften 

oppregulert i samsvar med 

tomteverdien på forlengelsestidspunktet. 

Ble festeavtalen inngått for eksempelvis 

50 år siden har markedsprisene 

og andre forhold som kan være relevante 

for fastsetting av festeavgift, 

ofte ha «løpt fra» festeavgiften som 

den gang ble avtalt. Tomtefesteloven 

§ 33 innebærer imidlertid at dette er 

uten betydning ved fastsettelse av ny 

festeavgift når tomtefestekontrakten 

skal forlenges. 

Norske bortfestere har lenge ment 

at tomtefesteloven § 33 strider mot 

retten til vern av fast eiendom etter 

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen 

(EMK). Norge er bundet 

av denne konvensjonen, og et 

knippe norske grunneiere brakte i 

2007 spørsmålet om konvensjonsstrid 

inn for Norges Høyesterett. Høyesterett 

konkluderte imidlertid med at 

tomtefesteloven ikke krenket konvensjonen, 

og grunneierne brakte deretter 

saken inn for EMD. 

Dommen fra EMD 

EMD kom i juni 2012 til at tomtefesteloven 

§ 33 strider mot EMK og 

menneskerettighetene. Begrunnelsen 

fra EMD var i hovedsak at reglene om 

forlengelse av tomtefestekontrakter 

innebærer et for sterkt inngrep i tom- 

teeiernes eiendomsrett, fordi reglene 

medfører at eierne ikke har mulighet 

til å oppregulere avgiften utover en 

justering basert på konsumprisindeksen. 

Domstolen la også vekt på at festerne 

kan selge festetomten med tilknyttet 

bolig/hytte til en tredjepart. I 

slike tilfeller vil verdistigningen i sin 

helhet tilfalle festeren ved salget. 

Hvilke virkninger får dommen? 

Norge plikter å rette seg etter rettskraftige 

dommer fra EMD. Dommen 

fra EMD vil derfor få virkninger for 

tomtefesteforhold i Norge, og det er 

knyttet stor spenning til hva Stortinget 

vil gjøre for å innrette seg etter 

dommen. Det er nærliggende at Stortinget 

vil utforme en form for reguleringsmekanisme 

som innebærer et 

rimelig kompromiss mellom bortfester 

og fester slik at man unngår en 

situasjon hvor festerne ikke har råd til 

å forlenge festeavtalen og dermed 

risikerer å måtte gå fra gård og grunn. 

Et annet alternativ som er lansert er å 

la loven stå uendret, og i stedet kompensere 

grunneierne over statsbudsjettet 

som en form for løpende utgift 

for staten. 

Staten har nylig anket dommen til 

EMDs Storkammer, men det er etter 

vår oppfatning lite trolig at anken vil 

føre frem. 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

” 

Domstolene 

Domstoler i endring – i et samfunn i endring 

Av sorenskriver Knut Rønning 

i en artikkel i forrige utgave 

av Juristkontakt tok jeg opp 

forholdet mellom regler og 

budsjett i domstolene. 

i denne artikkelen utdyper 

jeg betydningen av å styrke 

kompetansen i domstolene 

for å møte utfordringer 

i nåtid og fremtid. 

Det er behov for budsjettmessige 

midler ut over det som trengs for daglig 

drift for å vedlikeholde og styrke 

kompetansen. Skal domstolene være 

en livskraftig organisasjon i årene 

fremover, må det settes av ressurser. 

Vi må ha ambisjoner om noe mer enn 

å pine ned saksbehandlingen til færrest 

mulig minutter. 

Jeg har til sammen vært dommer i 

snart 25 år. I den perioden har det 

vært mange store endringer både i 

domstolene og i samfunnet, men 

selve takten i endringsprosessen øker 

stadig. 

Strategi og kompetanse 

i endringsprosessen 

Det er viktig å finne domstolenes 

posisjon og strategi i denne endringsprosessen. 

Kompetanse hos dem som 

jobber i organisasjonen er av fundamental 

betydning for å holde tritt 

med utviklingen. Vi som jobber i før- 


stelinjen har også muligheter til å 

fange opp mye av det som skjer i 

samfunnet på et tidlig tidspunkt. 

Humankompetansen blant de ansatte 

er den viktigste ressursen man har i 

domstolene. Ivaretakelse og utvikling 

av denne er av avgjørende strategisk 

betydning for fremtiden. Skal domstolene 

ha en viktig rolle fremover, 

må kompetansen vedlikeholdes og 

økes. Og betydningen av å ha et helhetssyn 

langt ut over kunnskap om 

rettsregler er svært viktig. For fremtiden 

er det viktigste å bygge og utvikle 

en kompetent stab av medarbeidere 

– ikke å ha den korteste saksbehandlingstiden 

i Europa. Det innebærer 

ikke at det er uenighet om betydningen 

av å holde sakene unna. 

Studiepermisjonsordningen 

for dommere 

Leger har studiepermisjonsordninger. 

Det er helt nødvendig for at de skal 

ha oppdatert kompetanse for forsvarlig 

pasientbehandling. Vi har en stu- 

I rettsvesenet får vi daglig 

befatning med ulike kulturelle 

påvirkninger og normer 

diepermisjonsordning også i domstolene. 

Det har imidlertid blitt mindre 

og mindre midler til å gi studiepermisjon, 

til tross for at det har blitt flere 

dommere. Det er imidlertid også nødvendig 

at det gis permisjoner som blir 

brukt til kreative og viktige fokuseringer 

av fremtidsrettet art. Det er ikke 

holdbart at det som nå er nødvendig å 

være temmelig nær pensjonsalderen 

for overhodet å kunne få studiepermisjon. 

Vi skal nedenfor se på noen områder 

hvor det er viktig å ha en fremtidsrettet 

kompetanse. Det kan hende 

at enkelte kan finne at noen av de 

problemstillingene jeg tar opp nedenfor 

i denne artikkelen kan virke noe 

fremmede i vår tradisjonelle juridiske 

kultur. Jeg mener imidlertid at alt 

dette er av stor betydning for domstolenes 

arbeid. De emneområdene som 

nevnes, er naturligvis ikke uttømmende. 

Endringer i regelverket 

Vi får stadig nye regler i lover og forskrifter 

å forholde oss til. Skal reglene 

bli gjennomført i praksis, må de som 

skal anvende dem få tid til å oppdatere 

sine kunnskaper. Blir det ikke satt 

av tid til det, skjer gjennomføringen 

av de nye reglene svært langsomt. 

Nye arbeidsformer i domstolene 

I barnelovsakene arbeider vi etter nye 

metoder – som i varierende grad og

på varierende måter har slått gjennom 

på de enkelte steder. Utgangspunktet 

er at det vanligvis er best for 

barna å ha foreldre som samarbeider 

etter samlivsbruddet slik at barna kan 

ha kontakt med begge foreldrene 

uten å befinne seg i en krigssone i år 

etter år. Vi jobber derfor med å finne 

frem til avtalte løsninger til barnas 

beste fremfor å skrive dommer. Slike 

saker gir oss behov for kompetanse i 

barnepsykologi, meklingsteknikk og 

trening i å kunne kommunisere både 

med foreldre og med barn og ungdommer. 

Vi jobber i stor grad 

sammen med sakkyndige som har 

mye av denne kompetansen, men 

ikke all. Og de er – som dommere – 

ulike. Min erfaring er at vi jobber best 

når vi jobber sammen og når vi bruker 

timene til å kommunisere med 

mennesker – ikke til å skrive lange 

skriftlige utredninger. En fordel med 

å mekle slike saker i domstolene, er at 

deltakelsen blir forpliktende for partene. 

Blir ikke saken løst på en bedre 

måte, vet man at det blir avsagt dom. 

Også i andre saker driver vi mye 

med mekling. Blant annet skjer dette 

gjennom rettsmekling. Når det er 

rimelig balanse mellom partene og 

begge parter er i stand til å opptre på 

en empatisk og hensynsfull måte, er 

dette vanligvis den beste måten å løse 

konflikter på. Vi må imidlertid 

erkjenne at det viktige er å finne en 

god løsning for partene. Rettsregler er 

bare et hjelpemiddel og aldri et mål. 

For å mekle, kreves imidlertid en 

kompetanse innen meklingsteknikk, 

som går langt ut over den vanlige juridiske 

kompetansen. Det tar imidlertid 

tid å tilegne seg slik kompetanse. 

I tvisteloven har dommerne fått 

noen verktøy som er relativt nye. Prosessen 

skal nå være dommerstyrt. 

Dommerne skal klargjøre hva en sak 

dreier seg om og holde fokus under 

saken. Forhandlingenes omfang skal 

være proporsjonal med sakens viktighet. 

Dommeren skal også lede en 

aktiv saksforberedelse som gir et godt 

grunnlag for en effektiv hovedfor- 

handling. Lovens nye verktøy gir 

muligheter for en mye bedre og riktigere 

fokusert prosess enn tidligere. 

Det krever imidlertid at dommeren 

kan legge nok tid og ressurser i forberedelsen 

og er uthvilt og har styrke til 

å lede forhandlingene slik loven forutsetter. 

Dette er mange ganger vanskelig 

å forene med frister for når 

hovedforhandlingen skal være, andre 

saker som er berammet og skal 

berammes, hva som må beregnes av 

tid for å skrive dom og fristene for når 

dom skal foreligge. Foreligger ikke 

disse vilkårene, vil lovreglene ikke 

virke som de er ment. 

Domstolene 

i et flerkulturelt samfunn 

Vi er i en tid hvor det skjer betydelige 

endringer i sammensetningen av 

befolkningen. Det har skjedd før. I 

perioden 1852 – 1928 søkte blant 

andre et stort antall nordmenn nye 

muligheter i Amerika. I dag er det 

innvandrere som gjerne vil prøve en 

ny fremtid i Norge. Dette representerer 

store muligheter for landet vårt, 

blant annet til å skaffe nødvendig 

arbeidskraft. Men innvandring i stor 

skala fører også til at vi lever i en 

smeltedigel hvor det skjer store 

endringer når folk fra ulike kulturer 

skal leve tett sammen. De første innvandrerne 

får barn, og annen generasjonen 

vokser opp både som norske 

og som deltakere i slekter med annen 

kulturell opprinnelse. Det er mange 

positive og konstruktive elementer i 

denne sammensmeltingsprosessen. 

Men det er naturligvis elementer i 

andre kulturer som utfordrer noen av 

de verdiene det har vært bred oppslutning 

om i Norge. 

Rettsvesenet er blant dem som 

tidlig får befatning med denne smelteprosessen. 

I rettsvesenet får vi daglig 

befatning med ulike kulturelle 

påvirkninger og normer. Blant annet 

gjelder dette saker som handler om 

ønskeligheten og nødvendig av å gi 

barn juling som en del av oppdragelsen. 

Andre eksempler er spørsmålene 


om en kvinnes adgang til å gå ut av et 

ekteskap og barnas skjebne hvis familien 

går i oppløsning. Andre kulturer 

har andre tradisjoner for lojalitet og 

samhold enn vi er vant til. Slekten og 

gruppen har krav på lojalitet fremfor 

storsamfunnet og lover. Man har rett 

og slett ikke tradisjon for den regelstyringen 

og regellojaliteten som har 

dominert i Norge. 

Vi trenger å kunne kommunisere 

med folk som har vokst opp med 

andre erfaringer, verdier og normer 

enn vi er vant til. Klarer vi ikke det, 

vil neppe innvandrerbefolkningen få 

tillit til rettsvesenet. Konsekvensene 

av det kan bli store. For at vi skal 

kunne kommunisere godt, må vi vite 

mer om hverandre. For kort tid siden 

holdt Domstoladministrasjonen et 

seminar for dommere om rettssikkerhet 

i et flerkulturelt samfunn. Seminaret 

gjaldt etter min mening et av de 

viktigste temaene for tiden fremover. 

Det var bare få deltakere, og dette er 

urovekkende. 

Internasjonalisering 

Norge er medlem i EØS og i Schengen-samarbeidet. 

Dette innebærer fri 

bevegelighet av varer, tjenester og 

arbeidskraft samt en i prinsippet 

uhindret passering over landegrensene 

innenfor området. Et felles marked 

forutsetter et felles regelverk, og 

mange av rettsreglene vi har i dag er i 

utgangspunktet derfor felles blant 

samarbeidslandene. Samtidig kan vi 

konstatere at mulighetene til faktisk å 

bevege seg over landegrensene er 

større enn noen gang. Vi har et godt 

utbygget kommunikasjonsnett, og det 

er både billig og raskt å forflytte seg. 

Dette er i utgangspunktet både 

gode og ønskede virkninger. Økt 

mobilitet innebærer imidlertid at kriminelle 

lett flytter seg over landegrensene 

til land som har store verdier, 

lite sikring og lite politi, og hvor 

det dessuten, om man skulle bli tatt, 

er god rettssikkerhet, lave straffer og 

humane soningsforhold. Den utviklingen 

vi har sett med mobile krimi- 



nelle er nok stort sett bare i begynnerfasen. 

På det sivile området anvendes det 

mye EØS-regler og inngås kontrakter 

på tvers av landegrensene. Dette har 

imidlertid hittil ikke gitt seg utslag i 

spesielt mange saker for de norske 

domstolene. 

Teknologi 

Internett er i dag en viktig del av 

hverdagen for de aller fleste av oss. Vi 

kan med noen tastetrykk kommunisere 

med folk i alle deler av verden, 

og vi kan lett bestille varer fra utlandet 

og innhente informasjon om hva 

det skulle være i løpet av noen 

sekunder. Også dette er som utgangspunkt 

noe som gir en fantastisk 

adgang til gode impulser og lavere 

priser. Det danner utgangspunktet for 

en tilnærmet fri konkurranse i markedet 

og gir ytringsfrihet som en aldri 

har sett maken til i historien. Men det 

gir også rike muligheter til at vi kan 

bli rammet av kriminalitet gjennom 

cyberspace. Noen kan for eksempel 

sitte i Asia og tappe bankkontoen din 

Vergemålsreformen 


gjennom nettet eller overta PCen din 

hjemme til å delta i et koordinert tjenestenektangrep 

mot et dataanlegg i 

USA. Tar noen et bilde av barna dine 

i dusjen etter gymtimen eller en video 

i rettssalen, kan det være på internett 

i løpet av noen sekunder. 

Teknologi er imidlertid langt mer 

enn internett. Vi bruker alle tekniske 

hjelpemidler hele tiden, og ny produksjonsteknologi 

utvikles i rasende 

fart. En del av denne teknologien kan 

være av en slik art at den kanskje 

burde vært regulert av mer moderne 

rettsregler. 

Ny forskning i naturvitenskap 

Rettsreglene våre bygger på en del 

grunnleggende antakelser som 

moderne empirisk forskning stadig 

stiller i nytt lys. Et eksempel på dette 

er prinsippet om at en som er utilregnelig 

ikke kan straffes. Men hvem er 

utilregnelig? Og hvor går grensen 

mellom psykiske lidelser og psykoser? 

Og hvorfor er man utilregnelig? 

Moderne hjerneforskning skyter fart i 

enormt tempo. Vi får stadig mer 

Feilaktig og misvisende om reform 

Av Bente Alvestad, avdelingsdirektør i Statens sivilrettsforvaltning 

noen av de sentrale påstandene 

i artikkelen om vergemålsreformen 

i siste utgave 

av Juristkontakt er feilaktige 

eller misvisende. 

Stortinget vedtok 4. mars 2010 ny 

vergemålslov. Lovens ikrafttredelse er 

planlagt til 1. juli 2013. Den nye 

loven har som hovedformål å bedre 

rettssikkerheten, for de som vergemålsmyndigheten 

tar sikte på å 

beskytte. Opprettelse av vergemål 

skal blant annet være individtilpasset 

i langt større grad enn det som er tilfellet 

i dag. Reformen er i tillegg til en 

regelverks- og organiseringsreform, en 

kvalitets- og holdningsreform. Som 

det fremgår av Ot.prp nr 110 (2008- 

2009): 

”Alle mennesker har evnen til å ha 

rettigheter og plikter, men ikke alle 

har evnen til selv å foreta handlinger 

som stifter rett eller pådrar ansvar. 

Det sentrale siktemålet for vergemåls-lovgivningen 

er å sikre at inter- 

kunnskap om forholdet mellom den 

organiske hjernen og dens konstruksjon 

samt kjemiske og elektriske prosesser 

i hjernen. Dette kaster sannsynligvis 

nytt lys over hva som kan være 

årsaker til for eksempel kriminalitet 

og hva som kan være de riktige reaksjonsformer 

i strafferetten. Slik viten 

har nok også stor betydning for å 

bedømme hva som er barnas beste, 

noe domstolene daglig skal ta stilling 

til i saker etter barneloven og barnevernloven. 

Fremvekst av teknologi og ny 

vitenskap innebærer muligheter for 

enorme fremskritt for menneskene. 

Men det gjør også at mange av de forholdene 

vi må ta stilling til blir stadig 

mer kompliserte og krever et større 

perspektiv. 

Domstolenes stilling i samfunnet er 

avhengig av at vi også i årene fremover 

er en moderne og effektiv organisasjon 

med høy og oppdatert kompetanse 

og engasjerte medarbeidere. 

For å klare dette, må vi ha et vesentlig 

bredere fokus enn saksbehandlingstid 

” 

Det er ikke 

ønskelig eller aktuelt 

å unnlate å oppnevne 

advokater som verger 

essene til mindreårige og de voksne 

som ikke kan handle på egen hånd, 

likevel blir ivaretatt med respekt for 

den enkelte persons verdighet og 

integritet.»

Ny vergemålslov i 2013 – store endringer for overformynderne 

Frykter flere søksmål 

når staten tar advokatene 

ut av Overformynderiet 

Neste år trer den nye vergemålsloven i kraft. Da tar staten over 

Overformynderiet, og de profesjonelle advokatene skyves ut til fordel 

for en ny type verger. Målet er et likt tilbud landet over, men resultatet 

kan bli dårlig rettsikkerhet og flere søksmål, frykter overfor mynderen i 

Bergen, Marianne Karlsen. 


32 Juristkontakt 6 • 2012 Juristkontakt 6 • 2012 33 

Justisdepartementet er prosjekteier 

for det pågående 

vergemålsprosjektet. Sentral vergemålsmyndighet 

er lagt til Statens 

sivilrettsforvaltning, og skal være på 

plass på Hamar fra 1. januar 2013. 

Som avdelingsdirektør i Statens 

sivilrettsforvaltning og leder av den 

nye sentrale vergemålsmyndigheten, 

ser jeg behov for korrigering av de 

opplysninger som gis i siste utgave av 

Juristkontakt. Noen av de sentrale 

påstandene i artikkelen er feilaktige 

eller misvisende. 

Et variert vergekorps 

Den som har behov for en verge skal 

etter ny lov få oppnevnt en person 

som er egnet for det aktuelle oppdraget. 

Det må foretas en individuell 

vurdering. For mange som har behov 

for verge, vil det ha stor betydning at 

en trygg og nærstående person oppnevnes. 

I andre tilfeller vil man trenge 

en advokat som verge for å få den 

nødvendige hjelpen. 

Det innebærer at ulike typer verger 

brukes til ulike typer oppdrag. I 

noen tilfeller vil det kunne være 

ønskelig at en advokat rydder opp i 

problematiske forhold i den første 

perioden etter oppnevning, og at et 

familiemedlem trer inn som verge 

senere. 

Det er ikke ønskelig eller aktuelt å 

unnlate å oppnevne advokater som 

verger. Det viktige både ved oppnevning 

og senere endringer vil være 

Neste sommer forsvinner ordet 

«umyndiggjøring» fra loven. Overformynderiet 

overføres fra kommunene 

til Fylkesmannen. Det blir enklere å 

utnevne verger og enklere å «delvis 

” 

umyndigjøres» enn i dag. Domstolene 

får i tillegg en sterkere og mer aktiv 

rolle. Dette er noen av følgene når 

den nye loven om vergemål endelig 

trer i kraft 1. juli 2013. Loven ble 

vedtatt i 2010, etter at et lovutvalg 

kom med det første utkastet i 2004 . 

– Det er på høy tid at vi får en ny 

lov, sier overformynderen i Bergen 

kommune, Marianne Karlsen, til 


Den forrige loven er fra 1898 - 

Lov om umyndiggjøring - og 1927 - 

Lov om vergemål. 

Marianne Karlsen har vært overformynder 

i Bergen i ti år. Hun er 

utdannet jurist, slik de fleste overformynderne 

er, og hun har vært med i 

deler av planlegging av en ny vergemålslov. 

Neste år blir hun og hennes 

kolleger ansatte hos Fylkesmannen i 

stedet for Bergen kommune. 

Tidligere gikk klager på saker hos 

Overformynderen til Fylkesmannen. 

Nå vil klagen på saker gå til den 

nyopprettede sentrale vergemålsmyndighet, 

som legges til Hamar. Dette er 

en av mange endringer. 

– Den nye loven har mange fordeler. 

Men den har også ulemper. Det er 

flere endringer jeg ikke tror blir til det 

bedre, sier Karlsen. 

Hun peker spesielt på bruken av 

lekfolks «verger» til enhver situasjon. I 

dag brukes nemlig ofte advokater til 

vergesakene. Etter en ny lov kan lekfolk 

bli utnevnt til verger, på samme 

måte som lekfolk kan bli meklere i 

konfliktråd. En verge er en person 

som settes til å ta juridiske eller økonomiske, 

og etter ny lov av og til også 

personlige valg, på vegne av vedkommende 

de er verge for. Begrepet 

«umyndig» omfatter i dag de som er 

under 18 år og de som er umyndiggjort 

av retten. I tillegg er den største 

gruppen i dag de som er underlagt 

«hjelpevergemål» og som i utgangs- 

Innføringen av 

en vergegruppe som 

utelukkende skal bestå 

av lekfolk, er etter mitt 

syn en fare for 

rettssikkerheten 

punktet har sin rettslige handleevne 

i behold. 

– Innføringen av en «vergegruppe» 

som utelukkende skal bestå av lekfolk, 

er etter mitt syn en fare for rettssikkerheten 

snarere enn en forbedring 

av dette. Vi opererer med vanskelige 

juridiske problemstillinger i mange 

saker, og det er viktig å håndtere disse 

riktig slik at resultatet blir riktig for 

den enkelte som vi skal ivareta. Konsekvensene 

kan ellers lett bli en rekke 

søksmål mot staten på grunn av feil 

begått av vergen, sier Karlsen. 

Mange grupper 

Disse nye vergene skal kunne settes 

inn i tilfelle der folk trenger en «hjelper» 

eller helt eller delvis fratas rettshandleevnen. 

I Bergen alene utgjør 

den gruppen som er under vergemål, 

samt de som er under hjelpevergemål, 

til enhver tid rundt 3000 personer 

og i Hordaland fylke opp til 6000. 

Det er ikke bare barn under 18 år 

med store formuer, slik en ofte tenker 

på med ordet overformynder. Det 

gjelder også blant annet eldre 

demente, voksne manisk depressive, 

folk med spillegalskap og psykisk 

utviklingshemmede. Mange av disse 

sitter på formuer, slik for eksempel 

mange gamle sitter på et hus eller 

eiendom, eller de kan ta opp gjeld for 

å finansiere spillegalskap. 

– Vi har også grupper med personer 

som oppholder seg på institusjoner 

hvor de er innlagt ved tvang eller 

frivillig, og hvor de ikke er i stand til å 

sørge for sin økonomi, noen ganger på 

grunn av sinnslidelse og vrangforestillinger, 

forklarer Karlsen. 

En problemstilling her kan være at 

husleie ikke betales, at regninger blir 

liggende og at rettigheter går tapt fordi 

vedkommende ikke svarer på post. 

– En gang måtte vi oppnevne hjelpeverge 

for en person fordi vedkommende 

ikke ville signere på søknad om 

uførepensjon, noe som var helt nødvendig 

for personens økonomi, sier hun. 

Domstolen mer aktiv 

Etter ny lov kan fylkesmannen oppnevne 

verger for de som helt eller 

delvis fratas sin rettslige handleevne, 

men domstolene må beslutte at 

det skal oppnevnes verger for den 

gruppen som blir helt eller delvis fratatt 

sin rettslige handleevne. 

– Vergesystemet i ny lov er i 

utgangspunktet en forbedring, men 

det er etter mitt syn for unyansert på 

mange områder. Det tar ikke høyde 

for behovet for skille mellom de helt 

enkle sakene og mer kompliserte forhold, 

mener Karlsen. 

Hun mener loven burde skilt mellom 

saker der lekfolk og nær familie 

er aktuelle som verger og saker der 

advokater bør oppnevnes. Den nye 

loven legger ikke opp til et slikt skille 

mellom hvem som bør benyttes som 

verger. 

– Dette er etter mitt syn en svakhet 

ved lovendringen. Konsekvensen 

kan bli et økt antall saksanlegg mot 

staten, mener Karlsen. 

I sine ti år som overformynder i 

Bergen har hun hatt en lang rekke 

saker der hennes kontor har brukt 

advokat til å ta beslutninger på vegne 

av de umyndige. 

– Advokatbruken har helt sikkert 

avverget en del erstatningssaker mot 

kommunen. En konsekvens av at 

advokatene nå er tatt ut av alle saker, 

også de kompliserte, er nok flere søksmål 

mot kommunene i fremtiden, 

tror hun. 

– Lovgivers intensjon er god. Det 

er å sørge for at det finnes gode verger 

i kommuner der det ikke er nok 

kompetanse fra før, og i rene timer 

hyret inn vil det nok bli billigere enn 

advokater, selv om advokatene er på 

offentlige salærer. 

hensynet til de ønsker og behov personen 

som har verge har. 

Det skal ikke innføres en vergegruppe 

som utelukkende skal bestå av 

lekfolk, slik det hevdes i artikkelen. 

Vergekorpset vil i fremtiden bestå av 

svært ulike grupper, slik det gjør også 

i dag. Det nye er imidlertid at det blir 


et systematisert arbeid knyttet til å 

bygge opp et profesjonalisert korps av 

faste verger som har særlig kompetanse 

til nettopp vergeoppgavene. 

God rettssikkerhet 

God rettssikkerhet er et av hovedmålene 

ved reformen. Reformen legger 

opp til en styrkning av vergekorpset 

ved at Fylkesmennene skal sørge for 

nødvendig opplæring av vergene. De 

skal settes i stand til utføre sine oppdrag 

på en trygg og god måte for de 

som har verge. 

Vergene vil i tillegg til opplæring 

få nødvendig veiledning fra saksbehandlerne 

hos Fylkesmannen. Vergen 

vil også kunne engasjere advokat i 

konkrete saker der det er påkrevet. 

Det er dermed ikke grunn til å frykte 

flere søksmål i fremtiden mot staten, 

enn det det er mot kommunene i dag. 

Juristkontakt leses av 

18 000 

jurister i ulike posisjoner! 

Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfullmektiger, 

jurister i næringslivet og off. administrasjon. 

Felles for dem er at de har juridisk utdanning. 

Du finner fagfolk 

i Juristkontakt! 

Ledige stillinger formidles på trykk og nett. 



tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


JURIST 



Får feildømte 

frikjent 


K ontaK t 

Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt 

Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet 


Høyesterettsjustitiarius Paal 

Berg forhandlet med tyskerne 

i 1940, men ble siden 

Hjemmefrontens hemmelige 

leder. Nå har den første biografien 

om mannen bak en 

av Norges lengste og mest 

spektakulære juristkarrierer 

kommet. 


Frigjøringsvåren 1945 var hele Norge 

spent på å få vite hvem som hadde 

vært den hemmelige lederen av 

Hjemmefronten under den lange 

okkupasjonen av landet. Lederen var 

aldri blitt tatt, selv om mange andre i 

ledelsen hadde måttet rømme til Sverige 

eller var blitt arrestert. 

Den hemmelige lederen viste seg 

å være jurist og tidligere høyesteretts- 

justitiarius Paal Berg. Det ble avslørt 

da Berg holdt sin tale til kronprins 

Olav, som kom hjem til Norge fra 

England. 

– Arrangementskomiteens Rolf 

Stranger ga ordet til «Hjemmefron- Men han var nære på å bli avslørt 

tens leder», som altså viste seg å være flere ganger. 

Paal Berg, forteller Per E. Hem. 

– Den alvorligste saken var da en 

Han har skrevet den første biogra- mentalt ustabil utenrikstjenestemann, 

fien om mannen som var Norges høy- Torkell Løvland, sønn av Norges føresterettsjustitiarius 

i 1940. Ifølge ste utenriksminister Jørgen Løvland, 

Hem var Berg den eneste av de sivile som flyktning i Sverige i juni 1943 

hjemmefrontlederne fra starten i publiserte Paal Bergs navn i et leser- 

1941 som ikke ble tatt eller måtte brev i en svensk avis. Løvland 

lykte i løpet av okkupasjonstiden. stod frem med hvem han hadde sam- 

Juristkontakt 5 • 2012 


Med bedret rettssikkerhet bør det bli 

færre saker. 

Det antas at påstanden om søksmål 

mot kommunene, beror på en 

misforståelse. Siden kommunene ikke 

lenger skal ha en rolle som førsteinstans 

i vergemålssaker, er det vanskelig 

å se for seg at det vil bli søksmål 

mot kommunene med grunnlag i ny 

vergemålsordning. 

Ordinært vergemål og hel eller 

delvis fratakelse av rettslig 

handleevne 

Fylkesmannen er tillagt kompetanse i 

ny lov til å treffe vedtak om vergemål, 

og oppnevne verge. Dersom det 

i spesielle tilfeller er nødvendig med 

fratakelse av rettslig handleevne, lig- 

Biografi 

svar til professor stein Evjus 

kommentarer til Juristkontakts 

artikkel om 

Paal Berg i nr. 5/12. 

Biografi om Paal Berg 

Dommeren som ledet 

Hjemmefronten 

” 

Nå har den første biografien om 

Paal Berg kommet. 

Rådet bidro til 

at forvaltningen og 

næringslivet i okkuperte 

områder kunne drives 

videre 

arbeidet med i anti-tysk motstandsarbeid. 

Sentrale folk hjemme i Oslo ble 

mobilisert og klarte, i samarbeid med 

Løvlands kone, å få overbevist okkupasjonsregimet 

om at Torkell Løvland 

ikke var vel bevart, forteller Hem. 

Ironisk nok var det Quislings justisminister, 

Sverre Riisnæs, som reddet 

hjemmefrontlederen. Han oppsøkte 

reichskommissar Terboven for å 

be om at saken ikke ble forfulgt og 

samtidig ble Løvland erklært sinnssyk. 

Men Berg var nære på avsløring 

mange ganger. To ganger trodde han 

tyskerne hadde oppdaget ham på 

hytta på Øvre Romerike, og flere ganger 

ble han tatt av politiet under lytting 

til radio. Det var i 1941 da Berg 

bodde på Stabekk i Bærum og fungerte 

som vaktmester for et pelslager 

i underetasjen, der han skjulte radioene. 

– Berg var distré og glemte flere 

ganger å skru av alarmen. Dermed 

rykket politiet ut. De kjente ganske 

sikkert igjen Berg og forstod hva han 

drev med, men unnlot å foreta seg 

noe, sier Hem. 

Biografen forteller at Quisling 

etter krigen sa at han hele tiden 

hadde visst at Paal Berg var Hjemmefrontens 

leder. 

– Det kan ikke være tilfelle. Da 


ville han selvsagt sørget for å få satt 

ham ut av spill, mener Hem. Selv 

mente Berg at hans beste dekke var 

alderen; 

– Tyskerne kan neppe ha forestilt 

seg at en mann på rundt 70 år var 

øverste leder for motstand 

sier Hem 

ger kompetansen til å beslutte fratakelse 

av den rettslige handleevnen 

hos domstolen. Dette ble noe feil 

fremstilt i artikkelen i Juristkontakt 

nr 6. En beslutning om fratakelse av 

rettslig handleevne skal være individtilpasset 

og ikke gjøres mer omfattende 

enn nødvendig. 

Når det er truffet vedtak om vergemål 

er det fylkesmannen som oppnevner 

verge. Retten kan oppnevne 

verge, der retten treffer vedtak om 

fratakelse av den rettslige handleevnen, 

dersom det ikke allerede er oppnevnt 

verge. 

Umyndiggjøringsinstituttet blir 

borte med vergemålsreformen. Ordinært 

vergemål innebærer ikke fratakelse 

av rettslig handleevne, hverken 

om Paal Berg i Juristkontakt 

Av Per E. Hem, forfatter av biografien om Paal Berg 

Hans påpekning av at riksmeglingsmannen 

som institusjon ble innført 

med arbeidstvistloven av 1915, og 

ikke som en del av Hovedavtalen i 

1935, er selvsagt betimelig. På et par 

andre punkter går det imidlertid galt. 

For det første hevder Evju, idet han 

påberoper seg støtte fra historikerne 

Jardar Seims og Finn Olstads studier, 

at det er lite grunnlag for å kalle Paal 

Berg «arkitekten bak hovedavtalen av 

1935». Jeg har selv ikke brukt uttrykket 

arkitekt i min nylig utgitte biografi 

om Paal Berg, men det er ikke noe dårlig 

ord i denne sammenheng. I verket 

om LOs historie 1899-2009, bind 1, 

skriver Olstad s. 424 at Hovedavtalen 

gjerne blir framstilt som en seier for 

fagbevegelsen eller også som en felles 

seier for de to hovedorganisasjonene. 

Han fortsetter: «Men avtaleopplegget 

stammet fra Venstres forsøk på å sikre 

helt eller delvis. For de aller fleste 

med behov for verge, vil et ordinært 

individtilpasset vergemål være tilstrekkelig. 

Vergemålsportalen 

Fra 15. oktober 2012 vil første versjon 

av vergemålsportalen være klar. 

Det vil bli lagt ut informasjon til verger, 

herunder foreldre, og til pårørende 

og andre berørte, til hjelpeapparatet 

og andre offentlige instanser. 

Portalen vil fortløpende bygges opp 

med nye artikler og informasjon om 

regelverket og fremdriften i prosjektet. 

Når forskrift til den nye vergemålsloven 

er klar, vil det bli informert 

om det. 

arbeidsfreden. Om noen er denne 

‘grunnlovens’ far, må det være Paal 

Berg.» Hadde det vært opp til Berg, 

ville Hovedavtalen allerede i 1931-32 

vært på plass som en frukt av arbeidsfredskomiteens 

arbeid, som Berg ledet. 

Tre år senere lå forholdene bedre til 

rette, og LO og N.A.F. tok da utgangspunkt 

i drøftelsene fra den gang og det 

utkast Berg hadde utarbeidet. Det er 

med på å forklare hvorfor forhandlingene 

i 1935 kom så raskt til en lykkelig 

løsning. 

Jeg har ikke forutsetninger for å 

uttale meg om dagens avtaleverk, som 

omfatter flere arbeidslivsaktører og 

hovedavtaler enn tidligere. Men Evjus 

framstilling gir et misvisende inntrykk 

av Hovedavtalens historiske betydning. 

Den var epokegjørende og dannet 

mønster for senere avtaler mellom 

arbeidslivets parter. Ved 75-årsjubileet

i 2010, skrev NHOs administrerende 

direktør John G. Bernander og LO-leder 

Roar Flåthen: «Det er ingen overdrivelse 

å hevde at Hovedavtalen er en 

av de viktige byggeblokkene for den 

norske samfunnsmodellen.» Hovedavtalen 

ble i år brakt inn i det norske 

Memory of the World-registeret. 

Registeret er en del av UNESCOs 

virksomhet, og hensikten er å ta vare 

på og synliggjøre en unik og uerstattelig 

dokumentarv. Legg også merke til 

at Hovedavtalen skrives med stor H. 

Idrettsjus 

Mer om idrettsjus 

Av Gunnar Nerdrum, h.r. advokat 

idrettsjussen er så viktig at 

det er merkelig at den ikke 

for lengst har gikk grunnlag 

for mer systematisert forskning 

og undervisning. 

I et innlegg i «Juristkontakt» nr. 

9/2002 slo jeg til lyd for utbygging av 

idrettsjussen som rettsdisiplin med 

forankring i våre juridiske læresteder. 

Når man roper i skogen, får man ofte 

svar, selv om det i blant kan ta noe 

tid. Men i Juristkontakt 5/2012 følger 

førsteamanuensis Normann Rudi opp 

saken i en velskrevet og innholdsfylt 

artikkel som gir grunn for å skrive litt 

mer om dette. 

Idrettsjussen er så viktig at det er 

merkelig at den ikke for lengst har 

gikk grunnlag for mer systematisert 

forskning og undervisning. 

Rudi peker på idrettsjussen i 

spennet mellom foreningsretten og 

alminnelig norsk rett på de forskjellige 

rettsområder. For min del vil jeg 

bare skissere ytterlige interessante 

emner: 

Videre reagerer Evju på framstillingen 

av Bergs hang til å bygge broer, 

at han heller ville ha forlik enn dom, 

og at denne innstillingen spilte en stor 

rolle ikke minst i Arbeidsretten. Evju 

mener Berg ikke skilte seg spesielt ut 

med sin vektlegging av rettsmegling 

og forlik. Bortsett fra at Evju burde ha 

sammenlignet forliksfrekvensen i 

Bergs tid med frekvensen i tiden etter 

at Berg forlot Arbeidsretten (det ville 

gitt en større forskjell), er dette komparative 

perspektivet en avsporing. 

” 

I Norge vil en 

naturlig oppfølging 

være at det i alle fall 

tilbys et spesialfag 

• Sponsoravtaler 

• Arbeidsforhold for utøvere 

og trenere 

• Idrettsagentenes rettsstilling 

• Overgangssummer 

• Overføring og reportasjer 

fra idrettsarrangementer 

• Dopingproblemene 

• Sikkerheten ved sportsarrangementer 

• Erstatningsspørsmål ved skader 

• Sanksjoner ved eventuelle 

regelbrudd 

• Tvisteløsning gjennom idrettens 

voldgiftsordninger 

• Skattespørsmål 

Mye av dette behandles i boka 

Gunnar Martin Kjenner,(red.) «Idrett 

og Juss» (3.utgave 2004). Men det er 

utvilsomt behov for fordyping. 


Poenget er at det var et kjennetegn 

ved Paal Berg som samfunnsaktør at 

han søkte kompromisser. Derfor passet 

han meget godt som formann i 

Arbeidsretten, der han som sjef de 

første 30 årene la mange av premissene 

for den senere utviklingen av 

dette instituttet. At det etter Bergs tid 

er blitt utnevnt ledere i Arbeidsretten 

som i likhet med Berg har vært pådrivere 

for kompromiss og forlik mellom 

de stridende parter i arbeidslivet, er 

for øvrig helt naturlig. 

From Russia with inspiration 

Da jeg skrev mitt innlegg for ti år 

siden, hadde jeg fått inspirasjon etter 

å ha vært i Sydney. Nå har jeg vært 

i Moskva og fått ny inspirasjon. Her 

utgis et eget tidskrift «Sportivnoje 

Prava» («idrettsjus»). Omslaget i siste 

nummer viser V.V. Blaszheyev, som er 

rektor ved Moskvas statlige juridiske 

akademi (MGJuA), som har 17.000 

juridiske studenter og uteksaminerer 

ca. 3000 kandidater hvert år. Det er 

i bladet et omfangsrikt intervju med 

ham. 

MGJuA har etablert et eget 

institutt for idrettsjus under akademiet 

og tilbyr to heltidsstudier innenfor 

dette området: En to-års utdanning 

innenfor ren idrettsjus og en 

fire-års utdanning for «Jurist innen 

sport, showbusiness og reklame». 

I Norge vil en naturlig oppfølging 

være at det i alle fall tilbys et spesialfag. 

Emnet er viktig. Det er overmodent 

for formell etablering, og 

det er spennende! 


29. – 30. november 2012 

• 4 fagspor 

• 40 foredragsholdere 

• Musikk og underholdning 

• KongressFest 

2 012 JURIST 

KONGRESS 


FREMTIDSPERSPEKTIVER 

www.juristkongress.no 

Påmeldingsfrist: 28. september! 

29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

www.sandnes-media.no

Statens havarikommisjon for transport (SHT) er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. SHT har som 

oppgave å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen sivil luftfart, jernbane, vei og sjøfart. Formålet 

er å bedre sikkerheten innen transportsektorene. SHT har i dag 45 fast ansatte og er lokalisert i nye romslige 

lokaler på Lillestrøm. SHT er en IA-virksomhet. 

Ved SHT er det ledig stilling som 

SENIORRÅDGIVER (JURIST) 

Stillingen som jurist er en nyopprettet stilling i Fagstab, som for tiden dekker fagområdene 

sikkerhetsledelse, kvalitetssikring, undersøkelsesmetodikk og human factors. Ansatte i Fagstab 

er administrativt underlagt direktøren og rapporterer faglig til Fagstabs fagkoordinator. 

Arbeidsområder: 

Som jurist i SHT vil du ta del i undersøkelser av transportulykker innenfor luftfart, sjøfart, veitrafikk og 

jernbane. Vedkommende som tilsettes i stillingen vil få et spesielt ansvar for å bidra til at SHT legger til 

grunn riktig forståelse av lover og forskrifter i sine undersøkelser og generelle juridiske vurderinger 

tilknyttet SHT sin virksomhet, herunder administrative forhold. 

Kvalifikasjoner: 

Det forutsettes at søker har tatt juridisk embetseksamen eller fullført master i rettsvitenskap. Det kreves 

også at man har evne til å utrykke seg godt både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. 

Det vil bli lagt stor vekt på at søkere har kjennskap til transportlovgivning og forvaltning fra et eller flere 

transportområder, erfaring fra offentlig forvaltning, interesse for internasjonal regelverk og erfaring fra 

analytisk sikkerhetsarbeid som risikoanalyse og/eller undersøkelse av ulykker. 

Det er viktig at søkere har de rette personlige egenskaper, herunder gode kommunikasjons- og 

samarbeidsevner, initiativ og arbeidskapasitet. 

Stillingshaver må være villig til å gjennomgå nødvendig tilleggs- og etterutdanning, og sikkerhetsklarering 

må kunne gis. 

Stillingen er lønnet som seniorrådgiver, kode 1364 i henhold til Statens regulativ, ltr. 72-78 for tiden kr. 

620 500 – 711 500. For særlig godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes. Fra lønnen trekkes 2 % 

innskudd til Statens Pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til direktør William J. Bertheussen, 

tlf 63 89 63 02 / 974 85 770. 

Vi benytter et internettbasert søknadssystem og ber derfor kandidater om å registrere søknad med CV 

elektronisk via våre nettsider www.aibn.no/om-oss/ledige-stillinger. Søknadsfrist: 2. oktober 2012. Andre 

henvendelser kan rettes til førstekonsulent, Grete Svee på tlf 63 89 63 18. 

For ytterligere informasjon om stillingen, se: www.aibn.no

Advokatfirmaet Elden DA er et mellomstort advokatfirma med 34 advokater / advokatfullmektiger. 

Vi arbeider i all hovedsak med prosedyreoppdrag i straffesaker og sivil tvisteløsning. Flere av våre 

partnere er faste forsvarere og faste bistandsadvokater i Oslo tingrett, i Borgarting lagmannsrett 

og i Høyesterett. Vi er opptatt av den rettspolitiske utviklingen og er derfor med i diverse utvalg i 

Advokatforeningen og andre offentlige utvalg. Firmaet har redaktøransvar for fagmodulen 

Straffeprosess i Gyldendal Rettsdata. Vi har et godt faglig og sosialt miljø. 

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen og 

den høye 

faglige kvali- 

teten er 

domstolene 

samfunnets 

fremste konfliktløsningsorganer. 

ADVOKATFULLMEKTIGER / ADVOKATER 

Vi søker faglig sterke advokatfullmektiger/advokater for snarlig tiltredelse. 

I forbindelse med stadig vekst i oppdragsmengden knyttet til sivil tvisteløsning (kontrakts-/obligasjonsrett, fast eiendom, 

finansavtaler mv) så vel som økonomiske straffesaker, søker vi særlig etter kandidater med god kunnskap om og interesse 

for formuerett i kombinasjon med prosess og strafferett. De som ansettes vil også få bred erfaring også innen alminnelig 

strafferett og straffeprosess, samt andre typer sivile tvistesaker. 

I større saker arbeider advokater og fullmektiger i team, ved behov også i tverrfaglige team med revisor og etterforskere. 

Samtidig legger vi vekt på evne til å arbeide selvstendig i en hektisk hverdag som i stor utstrekning tilbringes i rettssalen. 

De som ansettes vil normalt kunne påregne omfattende prosedyreerfaring. I forbindelse med at vårt firma prosederer et 

betydelig antall saker for Høyesterett, er saksforberedelse og utredning av saker som skal opp for Høyesterett en del av 

arbeidsoppgavene. 

Vi er opptatt av å bistå folk i hele landet og du må være villig til å reise en del og arbeide overtid når sakene krever det. 

Lønnsbetingelser etter nærmere avtale. For advokatfullmektiger dekker vi deltakelse på advokatkurset. 

I tillegg til faglig styrke (gode karakterer) og evne til god kontakt med klienter, legger vi vekt på god skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne. Erfaring fra studentrettshjelp, foreningsvirksomhet o.l. vil bli vektlagt. 

Søknad med CV, vitnemål, evt. utfyllende karakterutskrift og relevante attester sendes personal@elden.no innen 1.10.2012. 

Spørsmål kan rettes til advokat Anders Brosveet, tlf 21 67 10 00. 

DOMSTOL 

ADMINISTRASJONEN 

Ledige dommerembeter 

• To, eventuelt tre embeter 

som lagdommer ved 

Borgarting lagmannsrett 

Fullstendig utlysing, med blant 

annet kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 

Søknadsfrist: 10. oktober 2012 

Jobbnorge.no 

TEKNISK SEKTOR 

Jurist/ 

Seniorrådgiver 

100 % fast stilling fra dd. 

Arkivsak nr 12/3479 

Søknadsfrist: 12.10.2012 

Vi søker etter en selvstendig, serviceinnstilt og samfunnsengasjert 

medarbeider som inngår i stab hos kommunaldirektør 

for teknisk sektor. Vi søker etter en medarbeider med 

juridisk embetseksamen/mastegrad og erfaring fra tilsvarende 

virksomhet. Stillingen medfører utstrakt samarbeid internt 

i kommunen og utad med andre aktører. Gode 

kommunikasjons- og samarbeidsevner er en forutsetning. 

Nærmere opplysninger: Kommunaldirektør Per Ole 

Bing-Jacobsen, tlf. 33 34 21 98 / 916 13 274. 

Fullstendig utlysning og søknadsskjema på 

www.notteroy.kommune.no 

FJELD MEDIA A.S

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er mediebransjens utgiver- og arbeidsgiverorganisasjon, og en landsforening i NHO. 

Medlemsstokken utgjøres av aviser, ukepresse, tv og en del andre virksomheter innen mediebransjen. Totalt er det 324 

medlemsbedrifter med ca 13 000 årsverk. Vi er 17 ansatte, hvorav fem jurister, og holder til i nye, moderne lokaler sentralt 

i Oslo sentrum. For ytterligere informasjon, se våre nettsider www.mediebedriftene.no. 

Vi søker forhandlingsleder/ 

advokat til spennende stilling 

i mediebransjen 

Mediebedriftenes Landsforening søker en forhandlingsleder/advokat/jurist 

med bred erfaring fra tarifforhandlinger 

og kollektiv arbeidsrett. 

Arbeidsoppgavene vil relatere seg til både kollektiv og 

individuell arbeidsrett og vil blant annet bestå av deltakelse 

i og ledelse av sentrale tarifforhandlinger, 

forhandlings og tvistemøter, kontakt med fagforeninger, 

juridisk rådgivning til våre medlemsbedrifter, 

samt kurs og foredragsvirksomhet. 

Rekruttering 

Executive search 

Arbeidsoppgaver: 

• Opparbeide og forvalte egen portefølje 

• Prosedere egne saker 

• Bidra i det faglige miljøet 

Du bør ha erfaring med å lede tarifforhandlinger og 

ha gode faglige kvalifikasjoner. Du bør like et høyt 

arbeidstempo og en hektisk hverdag der høy kvalitet 

i rådgivning og rask respons står i sentrum. MBL er 

tilsluttet NHO og du vil ta del i NHOs nettverk av 

advokater og jurister som jobber med arbeidsrett 

og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Noe reisevirk 

somhet må påregnes. 

Tiltredelse og lønn etter avtale. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til administrerende 

direktør Randi S. Øgrey på telefon 911 85 601 eller 

til advokat Iselin Bauer Seeberg på telefon 952 1 85 69. 

Søknad med kortfattet CV kan sendes elektronisk til 

britt@mediebedriftene.no innen 1. oktober 2012. 

Advokatfirmaet advokat.no ble etablert i Oslo i 1991. Vi har siden ekspandert og består i dag av 

fem samarbeidende kontorer i Drøbak, Drammen, Oslo, Stavanger og Tønsberg. Vi er stadig i 

vekst. I dag er vi til sammen 30 ansatte og har som mål å gjøre det enkelt å bruke advokat for 

privatpersoner og småbedrifter. 

ADVOKATER 

Vi søker 3 erfarne advokater til vårt kontor i Oslo. Advokat.no arbeider primært med familierett, erstatningsrett, 

eiendomsrett, men bistår også mange mindre virksomheter med arbeidsrett og kontraktsrett. 

Vi tilbyr: 

• Stort og godt fagmiljø 

• Varierte og utfordrende arbeidsoppgaver 

• Positive og engasjerte kolleger 

• Ordnede arbeidsforhold og arbeidstider 

• Muligheter for hjemmekontor 

• Konkurransedyktige betingelser 

Erfaring fra liknende stillinger ved andre advokatkontorer er en fordel. Som person er du utadvendt, selvgående, 

effektiv og resultatorientert. 

Dersom du synes dette høres spennende ut vil vi gjerne at du tar kontakt. 

For nærmere informasjon besøk www.raadgiverhuset.no – og ta gjerne også kontakt med bedriftsrådgiver Bjørn Malmbekk 

i Raadgiverhuset, tlf. 977 60 660 eller researcher Karianne Eriksen tlf. 992 21 086 .

Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvokatene 

ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har 

ca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet 

i 2012 er på ca. 148 millioner kroner. 

Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnede 

faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene 

og ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighet 

skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling 

bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. 

Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre 

tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle 

rettsinstanser inkludert Norges Høyesterett og utføre fagledelse 

overfor politiet. 

Fast embete ved Nordland 

statsadvokatembeter 

Ved Nordland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete 

som statsadvokat med snarlig tiltredelse. 

Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillinger 

og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter 

Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland politidistrikter og dekker 

Nordland fylke samt deler av Sør-Troms. Kontoret ligger i Bodø. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap 

og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet 

og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, og det bes 

opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført 

opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er 

sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet 

hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer 

med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. 

Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ. 

Det trekkes pensjonsinnskudd. For særlig kvalifiserte søkere kan 

det være aktuelt å tilby høyere lønn. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat 

Geir Fornebo på telefon 75 51 95 50. Søknader skal sendes 

til Nordland statsadvokatembeter, 8002 Bodø eller på e-post til 

post.nordland@statsadvokatene.no 

Søknadsfrist er 10. oktober 2012. 

Magasinet for hele jus-Norge 

Du treffer både jurister og advokater med 

din stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 

Nordhordland tingrett 

Dommarfullmektig 

Nordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstol 

for 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus, midt 

i Bergen sentrum. Tingretten har 23 medarbeidarar 

og ledast av sorenskrivar. 

Ved Nordhordland tingrett vert det ledig stilling som 

dommarfullmektig med tilsetjing 25. februar, eller etter 

avtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved ein 

hektisk og hyggeleg arbeidsplass. 

Me ynskjer oss ein dommarfullmektig med gode faglege 

kvalifikasjonar og relevant arbeidserfaring. Andre nøkkelord 

er; engasjert, reflektert, fleksibel og må inneha stor arbeidskapasitet. 

Tilsetjingsvilkår og lønn etter gjeldande dommarfullmektigavtale. 

Det er eit mål at arbeidsstaben skal gjenspeila befolkningssamansettinga 

generelt, både når det gjeld alder, kjønn og 

kulturelt mangfald. 

For nærmare opplysningar, ta kontakt med sorenskrivar 

Håkon Rastum tlf 55 69 99 10, eventuelt administrasjonssjef 

Anette Johansen tlf 55 69 99 11. 

Søknad kan sendast via annonse på Jobbnorge.no 

innan 10.10.2012. 

Advokat/advokatfullmektig 

Vi Våre søker fem etter hovedfokusområder: 

advokat/advokatfullmektig med minimum 

3 års erfaring innenfor minst ett av våre kjerneområder, 

som • vårt Skatt arbeid og avgift er sterkt rettet mot: 

• •Skatt Corporate og avgift for SMB og større unoterte selskaper 

• •Corporate Fast eiendom/entreprise 

for SMB og større unoterte selskaper 

• •Fast Restrukturering/insolvens 

eiendom/entreprise 

• Restrukturering/insolvens 

• Tvisteløsning/prosedyre 

• Tvisteløsning/prosedyre 

Les mer på www.seland-law.no 

Tlf: 24 13 43 40 | post@seland-law.no 

Klingenberggt. 7 A | Pb. 1938 Vika, 0125 Oslo www.seland-law.no

Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca 370 

medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Organisasjonen har 13 juridiske og 4 administrative 

seksjoner, samt ca 30 nemndledere og ca 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. 

NEMNDLEDERE 

UNE er Norges største juristarbeidsplass der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkeltmennesket står sentralt. 

Stillingen som nemndleder har en dommerlignende funksjon, knyttet til UNE som uavhengig forvaltningsorgan. 

Nemndledere har etter loven dels selvstendig vedtaksmyndighet, dels myndighet til å beslutte at en sak skal avgjøres 

i nemndmøte, der vedtak treffes av en nemndleder sammen med to nemndmedlemmer. 

Vi tilbyr arbeidsoppgaver med et internasjonalt tilsnitt og mennekerettighetsperspektiv i et engasjert og tverrfaglig miljø 

med høy kompetanse. 

Til følgende arbeidsoppgaver søker vi nå inntil sju nye nemndledere: 

• Avgjørelse av klagesaker etter utlendingsloven og statsborgerloven 

• Ledelse av nemndmøter der oppnevnte nemndmedlemmer (lekfolk) deltar og klager med advokat er til stede 

• Arbeid med faglige problemstillinger bl.a. knyttet til rettssikkerhet, menneskerettigheter og likebehandling 

Søknadsfrist 2. oktober 2012 

Magasinet for hele jus-Norge 

For ytterligere informasjon om stillingene, se: www.une.no 

Byggesaksbehandler, vikariat 

Ledig fra 1. januar 2013. Søknadsfrist 17. okt. 2012. 

For fullstendig utlysning, se hjemmesida: www.innherred-samkommune.no 

ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

80 år 

15.10.1932, Per Holm, herredsrettsdommer 

70 år 

04.10.1942, Jarle Amundsen, 

tingrettsdommer 

08.10.1942, Magni Gjæringen 

13.10.1942, Nils Erik Lie, førstelagmann 

25.10.1942, Jon T. Johnsen, dekan, 

Universitetet i Oslo, Institutt for 

offentlig rett 

01.11.1942, Britta Gerhardt, advokat, 

Advokat Britta Gerhardt 

01.11.1942, Reidun Schartau 

60 år 

08.10.1952, Hildur Strømhaug, advokat, 

Advokat Hildur Strømhaug 

09.10.1952, Harald Gram, kontorsjef, 

Sivilombudsmannen 

10.10.1952, Jon Eilif Orrem, advokat, 

Advokat Jon Eilif Orrem 

12.10.1952, Tone Bjørn, advokat, Consilium 

Advokatfirma DA 

13.10.1952, Åge Andersen, advokat, 

Fana Sparebank 

13.10.1952, Gerd Lillevik, spesialkonsulent 

14.10.1952, Karen Forbrigd, advokat, 

Advokatfirmaet Elden DA 

14.10.1952, Trond Kristian Bjerke 

16.10.1952, Arve Reklev, avdelingsdirektør, 

Oslo kommune - Eiendoms- 

og byfornyelsesetaten 

16.10.1952, Helge Ståland, tingrettsdommer, 

Follo tingrett 

21.10.1952, Ronald Craig, seniorrådgiver, 

Likestillings- og diskrimineringsombudet 

21.10.1952, Jens Eikaas, avdelingsdirektør, 

Utenriksdepartementet 

28.10.1952, Michael Claussen, rådgiver, 

Statens vegvesen Region Øst 

30.10.1952, Ørnulf Daler, studieleder, 

Handelshøyskolen BI, Forsikring 

50 år 

03.10.1962, Merete B. Stangeland, 

spesialkonsulent, Bergen kommune 

- Etat for eiendom 

03.10.1962, Heidi Heggdal, tingrettsdommer, 

Oslo tingrett 

04.10.1962, Guri Magneshaugen, 

advokat, Hovedorganisasjonen Virke 

08.10.1962, Roger Berglie, advokat, 

Advokatfirmaet Berglie & Villum 

10.10.1962, Trond Høvik, politiadvokat, 

Hordaland politidistrikt 

10.10.1962, Espen Strøm, advokat, 

Advokat Strøm AS 


10.10.1962, Alf Martin Evensen, statsadvokat, 

Vestfold og Telemark 

statsadvokatembeter 

11.10.1962, Berit Nerva, tingrettsdommer, 

Nedre Telemark tingrett 

15.10.1962, Mette K. Solum, seniorrådgiver, 

Barne,- likestillings- og 

inkluderingsdepartementet 

16.10.1962, Barbro Noss, ass hoffmarskalk, 

Det Kongelige Hoff 

17.10.1962, Halvor Hjelm-Hansen, 

advokat, Advokatfirmaet Erbe & Co 

DA 

17.10.1962, Siv Hvidsten, avdelingsdirektør, 

HELFO - Helseøkonomiforvaltningen, 

hovedkontoret 

19.10.1962, Anne Nesheim, advokat, 

Advokat Anne Nesheim 

19.10.1962, Siri Camilla Thommesen, 

avdelingsdirektør, NAV Klageinstans 

Sør 

20.10.1962, Marianne Berg, tingrettsdommer, 

Sør-Trøndelag tingrett 

23.10.1962, June Syrdalen, cand.jur. 

24.10.1962, Kjerstin Bretteville-Jensen, 

avdelingsdirektør, Statens vegvesen, 

Vegdirektoratet 

24.10.1962, Marianne Hognestad, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda for 

sosiale saker i Buskerud og Vestfold 

26.10.1962, Kristoffer Ringerud, advokat, 

Ringerud Invest AS 

26.10.1962, Kristin Cordt-Hansen, 

avdelingsdirektør, Helsedirektoratet 

27.10.1962, Lise Andrea Dahl Karlsen, 

organisajonssjef, Fjord Seafood 

Norway AS 

27.10.1962, Paul Henning Fjeldheim, 

advokat, Advokatfirmaet Fjeldheim 

AS 

28.10.1962, Inger Bonnie Gjerde, 

tingrettsdommer, Nord-Troms 

tingrett 

30.10.1962, Einar Heiberg, advokat, 

Advokatfirmaet Seland DA 

Ansettelser og utnevnelser 

Bekkevoll, Tormod, førstekonsulent, 

Statens landbruksforvaltning 

Bjørnø, Gisle A., advokat, Ernst & 

Young Advokatfirma AS 

Borgen, Thom Erik, partner, Advokatfirmaet 

Vogt & Wiig AS 

Brattetveit, Silje, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Pricewaterhouse- 

Coopers AS 

Bruserud, Herman, førsteamanuensis, 

Universitetet i Oslo, Institutt for Privatrett 

Bruun, Malin Eliassen, jurist, Fylkesmannen 

i Nordland 

Bruusgaard, Kristina Emilie, rådgiver, 

Oslo politidistrikt 

Duna, Maria Engøy, tingrettsdommer, 

Nedre Romerike tingrett 

Eikrem, Svein, sorenskriver, Romsdal 

tingrett 

Eriksen, Stian, rådgiver, Fylkesmannen 

i Troms 

Fife, Adalbjørg M, spesialkonsulent, 

Oslo kommune - Bymiljøetaten, 

Divisjon trafikk 

Fostad, Ida Børseth, advokatfullmektig, 

Advokatene Christian Wiig & Co 

AS 

Funnemark, Anders Mandal, politifullmektig, 

Oslo politidistrikt 

Gill, Ajit Singh, Universitetet i Bergen, 

Det juridiske fakultet 

Gjerlaug, Eva Linn, førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Gjøs, Anne Cathrine Strekerud, juridisk 

rådgiver, SAP Norge AS 

Gottschalk, Mette, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Hardeland, Torunn Margrethe, rådgiver, 

Medietilsynet 

Herde, Daniel Markus Hermod, advokat, 

Arntzen de Besche Advokatfirma 

AS 

Hjorth, Helga, seniorrådgiver, Riksarkivet 

Hovdenakk, Cathrine, rådgiver, Sykkylven 

kommune 

Høivik, Knut, advokat, Advokatfirmaet 

Schjødt AS 

Kloster, Torgrim, advokatfullmektig/ 

manager, KPMG Law Advokatfirma 

DA 

Lavik, Daniel, juridisk rådgiver, 

Arbeidstilsynet Vestlandet, tilsynskontor 

Stavanger 

Müller, Kristine Kristiansen, seniorkonsulent, 

Forsvarets Logistikkorganisasjon 

(FLO/IKT) 

Møller, Cecilie Schløsser, kst. statsadv. 

Oslo statsadvokatembeter 

Nicolaissen, Sofie Ivara, førstekonsulent, 

NAV Forvaltning Oslo 

Njerve, Kristin Helene Utseth, ass. 

fagsjef, Statens helsetilsyn 

Nordengen, Tine Kari, lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

Olimstad, Gunn Kristin Qvarsten, 

advokat, Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Oma, Ingrid G. H., rådgiver, Statens 

vegvesen, Region Vest 

Os, Edvard, dommer/avd. leder, Oslo 

tingrett 

Plows, Alexander Michael, advokat, 

Advokatfirma DLA Piper Norway DA 

Rasmussen, Johan, general counsel, 

Leona Services (UK) Limited

Rolstad, Elise Therese, politifullmektig, 

Hordaland politidistrikt 

Sandengen, Marte M., juridisk rådgiver, 

Fylkesmannen i Hordaland 

Skovli-Olsson, Cathrine, skattejurist, 

Skatt Øst - Moss 

Skovly, Elin Kristine, seniorskattejurist, 

Skattedirektoratet - Oslo 

Sletten, Harald, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Rønning-Hansen AS 

Snellingen, Magnus Nordøy, advokat, 

Advokatfirmaet Wiersholm AS 

Sorknes, Stine, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Stake, Jøran Helene, rådgiver, Forsvaret 

- Forsvarsstaben 

Steinnes, Tone Hau, rådgiver, Fylkesmannen 

i Buskerud 

Tomren, Kristian Berg, advokat, Advokatfirma 

Thallaug ANS 

Totland, Haakon, seniorrådgiver, Helse 

Vest RHF 

Trzcinska, Marta, daglig leder, JURK - 

Juridisk Rådgivning for Kvinner 

Villanger, Kim Lind, advokatfullmektig, 

EV Advokater DA 

Ødegård, Elin Sveistrup, advokat, 

Arbeidsgiverforeningen Spekter 

Nye medlemmer 

i Juristforbundet 

Aske, Dennis, juridisk seniorrådgiver, 

Universitetet i Stavanger 

Bachke, Fredrik Storebø, Universitetet 

i Bergen, Det juridiske fakultet 

Hana, Frank, rådgiver, Lotteri- og stiftelsestilsynet 

Iversen, Thomas, førstekonsulent, 

Forbrukerrådet i Oslo 

Midthjell, Kristin Bugge, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Ribe, Mads, advokatfullmektig, Gram, 

Hambro & Garman Advokatfirma 

AS 

Senum, Jan-Fredrik, politifullmektig, 

Romerike politidistrikt 

Skårsmoen, Kjell Espen, rådgiver, Nittedal 

kommune 

Stehhahn-Kruge, Juliana, contract 

advisor, Siemens AS 

Nye studentmedlemmer 

i Juristforbundet 

Aafedt, Haakon Alseth, 

Universitetet i Bergen 

Aarstad, Christian, 

Universitetet i Tromsø 

Aashammer, Pernille, 


Abrahamsen, Marte, 


Afelad, Laila, Universitetet i Oslo 

Antonsen, Julie Rydland, 


Arvesen, Line Therese, 


Asghar, Usman Ghani, 


Begby, Haakon Stauri, 


Berge, Ingeborg Velsvik, 


Bertelsen, Bettina, Høgskolen 

i Buskerud 

Bingen, Sigurd, Universitetet i Bergen 

Bui, Jade, Universitetet i Oslo 

Clausen, Julie Aanderaa, 


Dokset, Emilie Rodahl, 

Universitetet i Oslo 

Drageseth, Enrique, 


Fjermeros, Erik E., 


Flø, Linn Christine, 


Hagen, Jan Willy, Universitetet i Oslo 

Hagen, Mona, Universitetet i Tromsø 

Hamre, Anne Lovise, 


Hansen, Margrethe, 


Hansgaard, Silje, Høgskolen 

i Buskerud 

Haugli, Ingeborg, Universitetet i Oslo 

Himle, Kristine, Universitetet i Oslo 

Holmeset-Varpe, Marita, 


Johannessen, Caroline, 


Johansen, Ørjan Renland, 


Johnsen, Lill Adriana, 


Khan, Ashi, Universitetet i Oslo 

Killengreen, Lise, 

Folkeuniversitetet i Oslo 

Kristiansen, Stine Grete, 

Høgskolen i Buskerud 

Kvello, Silje Natalie, 


Langenes, Ida, Universitetet i Bergen 

Lind, Ingeborg Kristine, 


Line, Martha Bråtveit, 

Universitetet i Stavanger 

Lund, Kristian Madsen, 


Martinsen, Iselin, 


Minothi, Alf Robin Gundersen, 

Universitetet i Agder 

Mjåseth, Bjarte, Universitetet i Oslo 

Mortensen, Tonje Engebretsen, 


Nikolaisen, Jonas, Universitetet 

i Bergen 

Okstad, Eirik, Folkeuniversitetet 

Midt-Norge 

Olafsen, Cecilie, Høgskolen 

i Buskerud 

Olsen, Jonas Lundh, Universitetet 

i Bergen 

Raa, Cecilie Amundsen, 


Rehman, Adeel, Universitetet i Oslo 

Safaryan, Shushanna, 


Samsing, Cornelia, 


Sandbu, Torbjørn, 


Sandene, Julie, Universitetet i Oslo 

Sandved, Marthe, Universitetet i Oslo 

Semb, Silje Reneè Bårdsen, 


Skogly, Tom, Universitetet i Bergen 

Slinde, Maria Mogstad, 


Solli, Marita Thorvaldsen, 

Høgskolen i Lillehammer 

Spetalen, Lise, Universitetet i Oslo 

Stangeland, Jørgen, Universitetet 

i Oslo 

Stokka, Ingvild Sjølund, 


Svendsen, Victoria Steen, 


Svihus, Axel, Universitetet i Bergen 

Sydhagen, Kenneth, 


Sørumshagen, Kristin, 


Thorsen, Irene, Høgskolen i Buskerud 

Torjusen, Erik, Universitetet i Bergen 

Torp, Charlotte Folwer, 


Ulve, Tone Elisabeth, 


Uppal, Sumeet Kaur, 


Viken, Tone Sjelmo, 


Waaler, Elise, Universitetet i Oslo 

Wigelius, Iris Nathalie, 


Wold, Cathrine Hatledal, 


Zurawska, Sara, Universitetet i Bergen 


Kurs for tillitsvalgte 

Forhandlingsteknikk 

Kurstittel: Forhandlingsteknikk 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Torsdag 6. desember 2012 kl. 09.30 

Til: Fredag 7. desember 2012 kl. 14.00 

Sted: Thon Hotel Vettre, Asker 


Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle 

sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har 

noe forhandlingserfaring på forhånd. 

Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noen 

dager før kurset starter som deltakerne må sette seg inn 

i. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og 

lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av 

rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer 

forhandlinger. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske 

tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset 

er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer 

forhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet 

fra situasjoner i arbeidslivet. 

Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske 

og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig 

legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne 

ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en 

trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg 

og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på 

egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med 

noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. 

Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av 

Norges Juristforbund. 

Påmeldingsfrist: 16. oktober 2012. 

Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt 

Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no 

Tlf. 22 03 50 09 

Konflikthåndtering 

Kurstittel: Håndtering av personkonflikter 

og trakassering 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Onsdag 19. desember 2012 kl. 10.00 

Til: Torsdag 20. desember 2012 kl. 14.00 

Sted: Clarion Hotel Bergen Airport 


Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjoner 

hvor medlemmene opplever å være involvert i konflikter 

og/eller utsatt for trakassering. Hovedmålet med kurset 

er å bidra til at tillitsvalgte skal bli trygge på å håndtere 

disse sakene riktig. Kurset vil også gi en grunnleggende 

innsikt i hva konflikter er og hvordan de eskalerer. 

På dette kurset lærer du: 

• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder hvilke 

aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene. 

• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp, hvorfor er 

konflikter vanskelige, og hvilke holdninger har vi til konflikter? 

• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer 

– rettslig plattform. 

• Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakassering 

på en måte som både holder over tid og er i samsvar 

med regelverket. 

• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver 

når saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for 

en eller flere involverte. 

Undervisningen vil legges opp med summe-/refleksjonsoppgaver 

i plenum og minst ett større gruppearbeid. 

Kurslederne: Harald Pedersen er advokat og spesialist på 

arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids- og 

organisasjonspsykologi. Han er psykolog med doktorgrad 

om mobbing i arbeidslivet. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. 

Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. 

Påmeldingsfrist: 10. oktober 2012. 


PRIVAT

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 


Hovedstyret 

Curt A. Lier, leder (direkte valgt) 

Karianne Løken, nestleder (direkte valgt) 

Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) 

Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat) 

Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) 

Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen) 

Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) 

Trine Standal (direkte valgt) 

Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) 

Nina Bergsted (ansattes repr.) 

Generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg msh@jus.no 

Advokatkontoret 

Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning 

og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten 

gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no 

eller til advokat@juristforbundet.no. 

Medlemsfordeler 

Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke 

produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. 

For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre 

medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. 

Arrangementer 

Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, 

fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en 

rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller 

kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no eller 

på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje 

skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). 

Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. 

Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i 

Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler 

fra Juristforbundets samarbeidspartnere.

1992–2012 

20 år med kunnskap 

Juristenes Utdanningssenter fyller 20 år og gir 

medlemmene gratis jubileumsseminar og debatt! 

Vi diskuterer temaet “Interessekonflikter og habilitet – er vi gode nok til å håndtere utfordringene?” 

Vi har invitert Erik Boe, professor dr. juris og spesialist i forvaltningsrett, Sverre Blandhol, 

dr. juris og master i psykologi, Erik Keiserud, advokat og leder av Advokatforeningen samt Marie 

Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet med flere. Geir Helljesen leder debatten. 

Se kurset og debatten direkte på nettet sammen med dine kolleger. 

Onsdag 26. september kl. 14.00–16.00. www.juskurs.no/kurs/jubileumskurs 

(Kurset vil bli liggende på nettet og du kan se det også etter den 26. sept.) 

Gå på kurs. 

Søk kunnskap! 

JUS 1992–2012 

Del kunnskap! 

Avsender: 

JURISTKONTAKT 

Kr. Augusts g. 9, 

0164 Oslo 

Juristenes Utdanningssenter | Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO | telefon 22 03 50 50 | www.juskurs.no

Juristkontakt 7 • 2012

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?