Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene ...

HELSEFARE 

Temahefte nr. 20 

For medlemmer av Fagforbundet 

Frisørsalongenes 

giftige bakside 

Toralf fikk klor 

i lungene 

Renholderens 

risikofylte hverdag

INNHOLD 

< 3 Leder 

< 4-7 Reportasje: Framtidas frisører bruker ikke gift 

< 8-9 Intervju: Skulle bare... 

< 10-13 Reportasje: Kjemper for erstatning etter klorskader 

< 14-15 Faglig innspill: Bassengdrift med mange kjemikalier 

< 16-18 Reportasje: Gullende rent i kloakkanlegget 

< 19-21 Faglig innspill: Da ammoniakkskyen truet i Hønefoss 

< 22-24 Reportasje: Beskytter seg mot virus og bakterier 

< 25-27 Reportasje: Renholderens risikofylte hverdag 

< 28-30 Reportasje: Rydder opp i dyreklinikkene 

< 31 Omtaler av bøker og nettsider 

Temaheftene er Fagbladets yrkesfaglige tilbud. Her går vi dypere inn i problemstillinger 

knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. 

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Vegard Velle, 

Ola Tømmerås, Per Flakstad, Torstein Kvakland (Arbeidervern), Albert H. Collett, Svein André Svendsen, Christian 

E. Bergheim, Marte Frimand-Anda, Sjur Frimand-Anda, Ole Morten Melgård, Marit Orø, John Lars Seines, Terje 

Reginiussen og Arne Sougstad. Illustrasjoner: André Martinsen. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet 

AS. Redaksjonen avsluttet 9. februar 2011. 

Last ned dette, og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak

Har du en trygg 

arbeidsplass? 

I dette temaheftet tar vi opp de 

kjemiske og biologiske helsefarene 

mange utsetter seg for 

på arbeidsplassen. Vi møter 

vakt mester Toralf Myklebust, 

som har fått ødelagt lungene etter å 

ha jobbet med klorbasseng i 20 år. Og vi 

besøker renseanlegget i Lillevik, hvor de ansatte ble 

plaget av kvalme, slapphet, utslett og rennende, røde 

øyne – paradoksalt nok mens de gjorde miljøet rent 

for andre. 

Ifølge Arbeidstilsynet øker bevisstheten vår om 

helsefarene på arbeidsplassen. Men fremdeles er 

arbeids plassen for mange et sted hvor de kan bli 

eksponert for kjemikalier, virus, bakterier og helsefarlige 

stoffer. Dette kom tydelig fram i Arbeidstilsynets 

kampanje Kjemisk helsefare, som pågikk i 

perioden 2003–06, og som inkluderte en ny 

tilsynsrunde i 2010. Hele 75 prosent av de undersøkte 

virksomhetene manglet en risikovurdering av 

arbeids plassen – et klart brudd på Arbeidsmiljøloven. 

I kampanjen kom det også fram at én av tre ansatte 

manglet opplæring i hvordan de skulle forholde seg 

til kjemikalier, for eksempel gjennom noe så enkelt 

som god hygiene. 

En risikovurdering er en kartlegging av hvilke 

kjemiske substanser arbeidstakerne utsettes for, og 

hvilken virkning disse stoffene har. En slik gjennomgang 

er første, grunnleggende steg for å bekjempe 

kjemisk og biologisk helsefare. På denne måten 

får arbeiderne vite hvilke stoffer de er utsatt for, 

og det blir lettere å sette inn tiltak mot eventuelle 

sykdommer og plager. 

Mange arbeider i tilsynelatende trygge yrker, 

og er ikke klar over farene. I frisøryrket er det 

mange som ikke tenker på at de jobber i et 

potensielt helsefarlig miljø, med arbeidsgivere som 

ofte er mer opptatt av interiøret i salongen enn 

de ansattes sikkerhet. 

I en undersøkelse Arbeidstilsynet har 

gjennomført i 900 frisørsalonger, viser 

det seg at vifteanlegget i fem av ti salonger 

ikke gjør jobben sin. Enda verre: To av ti 

salonger hadde ikke vifte anlegg i det hele 

tatt, til tross for at frisørene hånd terer stoffer som en 

maler ikke ville tatt i uten beskyttende sikkerhetsutstyr. 

Danskene har kommet lenger enn oss når det 

gjelder å undersøke helsefarene frisører kan bli 

u tsatt for. Frisørene får ikke bare langt hyppigere 

enn andre hud og luftveisplager; de har også 50 

prosent større sjanse for å få blærekreft og 30 prosent 

større risiko for brystkreft. 

Informasjon om alternative og bedre produkter er 

ofte en mangelvare – noe Fagforbundet forsøker å 

gjøre noe med gjennom det alternative frisørkonseptet 

Grønn frisør. 

Verneombud og tillitsvalgte har et spesielt ansvar 

for å motarbeide helse fare på arbeidsplassen. 

Men alle ansatte må bli klar over risikoen 

ved bruk av farlige stoffer. Vi ønsker 

ikke at vi om ti år får en ny gruppe 

med samme dårlige erfaringer 

som tann helse se kretærene. 

kIRsTI knudsen 

ansvarlig redaktør 

LeDer

4 HELSEFARE

Framtidas frisører 

bruker ikke gift 

Frisører er en av yrkesgruppene 

som daglig utsettes for 

helsefarlige stoffer. Irene Stana 

Midttun, daglig leder ved Floke Grønn Frisør på 

Voss, ønsker seg strengere regler. 

Tekst og foto: PeR FLAksTAd 

Da Trude Lundevall måtte begynne å bruke gassmaske 

når hun farget håret på kundene, skjønte hun 

at hun hadde to valg: Enten å finne seg et annet yrke, 

eller å finne andre, giftfrie, stoffer å bruke i håret på 

folk. Hun valgte det siste, og driver i dag Balanzera, 

en grønn frisør i Oslo. 

Da Irene Stana Midttun etablerte Floke Grønn 

Frisør på Voss i 2008, var det ikke fordi hun fikk 

alvorlige problemer med de hårpleieproduktene som 

de fleste salongene bruker. Hun har en sterk visjon 

om en renere frisørbransje, som tar både miljøet og 

arbeidsmiljøet på alvor. 

– Jeg startet ikke en grønn salong fordi jeg måtte, 

men fordi jeg ville! Det er dette som er framtida for 

bransjen, sier hun. 

Arbeidsmiljøet er viktig 

– Jeg hadde en klar idé om å drive en salong der 

frisører kan jobbe i mange år uten fare for å pådra 

seg allergier eller andre helseskader, og der HMS 

(helse, miljø og sikkerhet) var en viktig del av satsingen, 

forteller hun. Salongen ble også raskt sertifisert 

som miljøfyrtårn etter de nyeste og strengeste 

reglene, som den første – og foreløpig eneste – på 

Vestlandet. 

– Det er slett ingen heder for bransjen at gjennomsnittsalderen 

på frisører er lavere enn på de fleste 

andre områder i arbeidslivet. Det skal ikke være 

nødvendig å drive slik at folk slutter og begynner 

med noe annet når de kommer et stykke opp i 

20årene eller bikker 30. Jeg er overbevist om at frisører 

vil stå lenger i yrket sitt hvis arbeidsforholdene 

– både når det gjelder helseskadelige stoffer og det 

psykososiale arbeidsmiljøet – blir tatt tak i, sier hun. 

Fikk arbeidsmiljøpris 

De var tre frisører som startet opp Floke Grønn 

Frisør, og salongen har blitt en suksess fra dag én. 

– Voss, med 14.000 innbyggere, er kanskje et lite 

sted for det mange vil kalle en nisjesalong. Men jeg 

ønsket sterkt å prøve, og tenkte «det får gå som det 

går». Og det har gått så det suser, smiler Irene. 

Allerede året etter, i 2009, fikk salongen Voss 

Bedriftshelsetjenestes arbeidsmiljøpris. I begrunnelsen 

heter det at bedriften står fram som et banebrytende 

eksempel som gir viktige signaler til alle 

næringer, mens spesielt til sin egen bransje. 

– Jeg ønsket å melde inn virksomheten i en 

bedrifts helsetjeneste fordi jeg mener det er viktig 

å kunne bruke deres kunnskap om forebygging, tilrettelegging 

og kontroll av miljøet og de ansattes 

helse. Mange andre mente det var unødvendig 

å bruke penger på slikt fordi frisørbransjen ikke var 

pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste. 

– Nå er reglene endret, og frisørene må ha en bedriftshelsetjeneste 

for sine ansatte, forteller Irene, som er nyvalgt 

styreleder av Voss Bedriftshelsetjeneste. 

suNNere frIsørbraNsje 

Strengere regler 

Hun mener dette forteller tydelig hva som må til for 

å forbedre frisørenes arbeidsmiljø også når det gjelder 

bruk av helseskadelige stoffer. 

– Det er naivt å tro at bransjen gjør noe som monner 

på eget initiativ. Vi må få strengere regelverk. < 

HELSEFARE 

5 

Grønne salonger 

i Norge 

Floke Grønn Frisør 

Skulegata 9, 5700 Voss 

Tlf: 56 51 03 05 

www.floke.no 

Høst Grønn Frisør 

Kirkegata 10, 9008 Tromsø 

Tlf: 77 67 12 91 

www.hostfrisor.no 

Balanzera Grønn Frisør 

Sofienberggata 2 A, 

0551 Oslo 

Tlf: 22 04 11 66 

www.balanzera.no/dev.php 

Frisøren Grønn Frisør 

Strandgata 41, 6900 Florø 

Tlf: 95 84 00 76 

www.frisøren.net 

Zåbra Grønn Frisør 

Storgaten 13, 

3674 Notodden 

Tlf: 35 01 02 90 

www.zaabra.no 

Hjemmesiden til 

Fagforbundet Frisørenes 

Fagforening: 

www.frisorene.no

BedRe MILJØ: Irene stana 

Midttun er opptatt av 

både arbeidsmiljøet for 

sine ansatte og mest 

mulig klimanøytral drift. 

6 

Og – ikke minst – må produsentene av hårpleieprodukter 

tvinges til å oppgi hva de putter i produktene 

sine, sier hun. 

Hun er sjokkert over hvordan hun blir møtt når 

hun vil vite hvilke stoffer som er puttet i for eksempel 

hårfarge: – Når jeg ber om slik informasjon, får jeg 

ofte tilsendt en kopi av etiketten!, forteller hun. 

– Og det hjelper meg ikke så mye, i alle fall ikke når 

det gjelder mengden av de ulike stoffene som finnes i 

produktet. Da ber jeg om å få tilsendt en prøve, og så 

sender jeg den videre til Johan Galster ved 

Viden centeret i København og får den testet. 

Merkingen av frisørprodukter er regulert i kosmetikkloven, 

og det er Mattilsynet som forvalter den. 

Fra 2012 vil loven bli skjerpet, men fortsatt vil den ha 

et smutthull som det ifølge Irene Stana Midttun er 

svært viktig å få tettet. 

– Det vil fortsatt bli mulig å søke Mattilsynet om 

fritak fra å føre opp en eller flere ingredienser grunnet 

forretningshemmeligheter. Det er dette argumentet 

de fleste produsenter bruker for å unngå å oppgi hva 

produktene deres inneholder. I dag leveres kanskje så 

mye som 95 prosent av alle hårepleieprodukter uten 

datablad med oversikt over innholdet, sier hun. 

– Arbeidsmiljøloven har klare krav til stoffkartotek 

som igjen krever datablad. Den har også 

HELSEFARE 

Mange ganger har såkalte «grønne» produkter vist seg 

å ikke holde det markedsføringen lover, forteller hun. 

– Så lenge produsentene ikke må oppgi hva som 

faktisk finnes i produktene sine, blir det svært vanskelig 

– både som frisør og som kunde – å velge de 

giftfrie. Dessuten er reglene for hvor store mengder 

av ulike stoffer du kan putte i produktene dine, og 

likevel kalle dem for «grønne», for slappe. Derfor er 

det avgjørende viktig med strengere regler – både for 

hva kosmetikk og hårpleieprodukter kan inneholde 

og hvordan innholdet skal dokumenteres, sier Irene 

Stana Midttun. 

– unntar en hel bransje fra arbeidsmiljøloven 

krav til hvordan ansatte skal kunne beskytte seg 

når de arbeider med helseskadelige stoffer. Vi vet 

at mange hårpleieprodukter inne holder sterkt 

allergi framkallende og andre helsefarlige stoffer, 

men hvordan er det mulig å beskytte seg når du 

ikke aner noe om innholdet i de produktene du 

bruker, fortsetter hun. 

– Denne muligheten til å slippe å fortelle hva hårpleieproduktene 

inneholder, og mengden av de ulike 

stoffene, innebærer jo i realiteten å unnta en hel 

bransje fra arbeidsmiljølovens krav om å beskytte 

seg. Jeg kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å 

gjøre noe med dette, sier Irene Stana Midttun, som 

har skrevet brev til Stortinget om saken.

Grønn frisør 

Fagforbundet Frisørenes Fagforening har etablert begrepene «Grønn Frisør» og «Kvalitetssalong». Dette er 

forbundets store satsing for å få en sunnere, mer miljøvennlig og ryddigere frisørbransje. Fagforbundet 

samarbeider blant annet med Stiftelsen Miljøfyrtårn, Statens arbeidsmiljø institutt, Forbrukerrådet, 

Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Norges astma- og allergiforbund og Naturvernforbundet om dette 

prosjektet. 

Skal salongen kunne kalles «Grønn frisør», må den tilby behandling med produkter uten de mest 

skadelige stoffene etter en liste som er utarbeidet av Johan Galster ved Videncenter for allergi i 

København. Listen ligger åpent på en egen nettside. 

Les mer her: www.gronnfrisor.no 

For farlig for malere 

At frisører og kundene deres utsettes for 

mange helseskadelige stoffer, er i dag godt 

dokumentert. Det finnes omfattende analyser 

av innholdet i hårpleie og kosmetikkprodukter 

– spesielt i Danmark. 

Videncenteret for allergi i København 

har arbeidet med dette i flere år. 

Kjemiske stoffer som ikke 

brukes hos Grønn frisør 

• Formaldehyd og formaldehydfrigjørere 

• Hydroquinone 

• Stoffer med aminophenol 

• P-phenylenediamine eller PPD 

eller paraphenylenediamine 

• Toluene-2,5-diamine sulphate 

• Toluene-2,5-diamine 

• Methylchloroisothiazolinone 

• Methylisothiazolinone 

• Stoffer med resorcinol 

• 1-naphthol 

• Alle parabener 

– Mange kjemiske stoffer som for lengst 

er blitt forbudt i blant annet maling, er 

fortsatt tillatt i hårfarge. Det som altså er 

for farlig å påføre med pensel, er med andre 

ord helt greit å påføre rett på hodebunnen 

til folk, og det med bare hendene, 

sa Helga Skofteland, rådgiver og jurist i 

Forbrukerrådet, da Fagbladet intervjuet 

henne i 2009. 

suNNere frIsørbraNsje 

Frisørbransjen selv har et markedsført 

mål om å bruke mindre mengder helseskadelige 

stoffer. Men utviklingen ser ut til 

å gå sakte framover. Det er dessuten svært 

vanskelig å få greie på hva de enkelte 

produktene inneholder uten å sende dem til 

analyse, og det gjør de færreste. 

Så langt er det Fagforbundet Frisørenes 

Fagforening og enkeltfrisører som har 

etablert egne salonger som har gått 

i spissen for en renere utvikling. 

HELSEFARE 

7

skulle bare... 

8 

– Så mange som to tredeler av inspiserte virksomheter får skriftlige 

reaksjoner, forteller Kjell Haugen, regiondirektør for Arbeidstilsynet 

Indre Østland. 

Tekst: VeGARd VeLLe Foto: CHRIsTIAn e. BeRGHeIM 

– Hvilken rolle har Arbeidstilsynet? 

– Arbeidstilsynet håndhever arbeidsmiljøloven. Vi 

etterser at virksomhetene forebygger sykdom og skade 

og kontrollerer at de har systemer for egenkontroll av 

arbeidsmiljøet. Og vi gjennomfører nødvendige tiltak, 

slik at arbeidstakere ikke utsettes for unød vendig risiko. 

Arbeidstilsynet ønsker tips og vurderer alle innspill 

nøye. 

– Gjøres det nok i arbeidslivet for å hindre 

kjemiske og biologisk helsefare? 

– Nei. Av de ca 15.000 tilsynene vi gjennomfører, 

er det i ca 2/3 av tilfellene grunn til å gi skriftlig 

reaksjon om forhold som må utbedres. Omfanget av 

reaksjoner har holdt seg ganske stabilt i en årrekke. 

Det tror vi skyldes at vi klarer å velge ut de bransjene 

som har størst problemer. 

Vi støter bort i mange virksomheter som ikke har 

gjort en god nok risikovurdering, altså en vurdering 

av hvilke helsefarer som ligger i miljøet og hvilke 

tiltak som må settes inn for å motvirke disse. 

Så mange som én av tre virksomheter vi besøker, 

har ikke gjennom ført noen risikovurdering i det hele 

tatt, og de ansatte har heller ikke fått tilstrekkelig 

opplæring i hvordan å håndtere helsefarlige stoffer. 

Dette er veldig høye tall. Virksomheten kjenner 

enten ikke til regelverket eller har ikke vært opptatt 

av det. Generelt er små virksomheter minst bevisste, 

enten fordi de mangler kompetanse eller har for lite 

oppmerksomhet rettet mot miljøet. Altfor mange 

arbeidstakere har ikke kunnskap om hva slags 

forurensning de jobber i eller hvor om fattende den er. 

De yrkene hvor risikoen for eksponering er størst 

er blant frisører, bakere, lakkerere, industriarbeidere 

og sveisere. Ofte er problemet for dårlig ventilasjon 

eller for dårlig verneutstyr. 

– Hva er konsekvensene av å bli utsatt for 

helsefarlige kjemiske og biologiske stoffer? 

– Eksponering for kjemikalier foregår i alle sektorer i 

arbeidslivet: fra for eksempel rengjøringsmidler, lakk, 

maling, plast eller plantevernmidler. Aller mest risikofylt 

kan det likevel være å bli utsatt for flere typer av 

kjemikalier samtidig, såkalt blandings eksponering.

De vanligste plagene ved eksponering fra kjemikalier 

er hud problemer og kontakteksem, luftveislidelser, 

repro duksjons skader og, litt mindre vanlig, akutt 

forgiftning. 

– Hvilke sosiale konsekvenser har kjemiske 

og bio logiske helseskader? 

– Plagene kan redusere livskvaliteten, siden 

personen fungerer dårligere både sosialt og i arbeidslivet. 

Dersom arbeidstakeren ikke lenger er i stand 

til å utføre arbeidsoppgavene sine, kan han eller hun 

bli utstøtt fra arbeidslivet. 

Løsemiddelskader kan medføre personlighetsforandring 

og sosial dysfunksjon. Slike skader kan 

også svekke læringsevne, noe som gjør det vanskelig 

for arbeidstakeren å omskolere seg til yrker hvor han 

eller hun ikke blir eksponert. Dermed ender arbeidstakeren 

raskt opp som trygdemottaker. 

– Minsker faren for kjemiske og biologiske 

stoffer i arbeidslivet? Eller fins det mekanismer 

som virker i motsatt retning? 

– Et område hvor vi har sett mye utnytting av 

arbeidstakerne, er i bygg og anleggsbransjen. Her 

har sosial dumping av lønns og arbeidsvilkår vært 

et stort problem. 

Vi har ikke noen holdepunkter for å si at helsefaren 

øker med arbeidsinnvandringen. Men selvsagt kan 

det oppstå situasjoner hvor en person som ikke 

behersker norsk, ikke forstår risikoen knyttet til 

helse farlige kjemikalier. Det er viktig at arbeidstakerne 

får informasjon på et språk de forstår. 

Generelt går det ikke an å si at det offentlige er bedre 

enn det private til å bekjempe helsefarer, noe vi blant 

annet har sett i helseforetakene, hvor vi nylig har påpekt 

en rekke forhold knyttet til stort arbeidspress. 

Selv om vi skriver ut like mange pålegg som før, 

merker vi forbedringer. Sjeldnere og sjeldnere opplever 

vi at arbeidsgiverens forhold til helse, miljø og 

sikkerhet (HMS) handler om å anskaffe noen permer 

fra et konsulentbyrå og gjemme de bort på hylla. 

Virksom hetene trenger levende, tilgjengelige og enkle 

HMSsystemer som de selv forbedrer og bruker. 

Vårt inntrykk er at oppmerksomheten om arbeidsmiljø 

spørsmål har økt, og at teknologi og nye arbeidsmåter 

minsker risikoene. Folk har høyere utdannelse 

og mer kunnskap om eksponeringsfarer og riktig bruk 

av verneutstyr. Verneombudene og de tillits valgte er 

flinkere. Og Arbeidstilsynets kontroller gir resultater. 

– Kan arbeidstakere stole på at krav og forskrifter 

er gode nok, for eksempel i frisør yrket? 

KjemIsK OG bIOLOGIsK HeLsefare 

– Ja, er mitt generelle svar. Men én ting er regelverket, 

en annen ting er om det etterleves. 

Når det gjelder frisørene, er det ikke vi, men Mattilsynet 

som følger opp regelverket i kosmetikklovgivningen 

og har ansvaret for farlige kjemikalier. 

Vi følger opp andre sider ved frisøryrket. For 

drøyt fem år siden gjennomførte vi 900 tilsyn i 

frisør salonger. Vi fant at halvparten av salongene 

brukte ventilasjonsanlegg som ikke var gode nok til 

å fjerne helsefarlige stoffer. På toppen av dette fant vi 

at en av fem ikke eide noe ventilasjonsanlegg i det 

hele tatt. Med andre ord overholdt 70 prosent av 

salongene ikke forskriftene for ventilasjon. 

– Hvorfor blir ikke verneutstyr brukt? Er det 

gode nok holdninger i forhold til dette? 

– Ofte hører vi uttrykket: Jeg skulle bare! 

Det er ikke lurt å ta sjanser. Alt for ofte kommer vi 

over saker hvor arbeidstakerne er lemfeldige med 

sikker heten, for eksempel fordi verneutstyret er utilgjengelig. 

Eller det oppfattes som forsinkende eller 

ubehagelig. Eller det bunner i dårlige holdninger. 

Nye arbeidstakere fanger fort opp den lokale 

sikker hets kulturen og tar etter eldre rollemodeller. 

Verne utstyr er heller ikke bare for sikkerhet, men 

også for å unngå helseplager. 

– Hva bør arbeidsgiverne gjøre for at verneutstyret 

tas i bruk? 

– Arbeidsgiverens første ansvar er å kartlegge 

risikoene i arbeidet. Dernest må han treffe tiltak for 

å fjerne eksponeringen helt eller delvis. For eksempel 

ved å bli kvitt eller bytte ut kjemikalier og arbeidsmåter 

som kan skade helsa. 

Til sist må han tenke verneutstyr. For eksempel 

deksler foran maskiner, utstyr for å redusere utslippene 

og tildekking av bar hud eller åndedretts vern. 

Arbeidsgiveren plikter å kartlegge og kurse de 

ansatte i dette, slik at de ansatte blir motiverte til å 

bruke verneutstyr. Arbeidsgiverne har hovedansvaret 

for at riktig utstyr anvendes. Men 

arbeideren plikter å medvirke. 

– Hva kan de ansatte gjøre hvis de føler at 

arbeids giveren ikke tar sikkerhetsansvaret 

tilstrek kelig på alvor? 

– Det mest aktuelle er å gå til verneombudet. 

Verne ombudet og ledelsen bør sammen prøve å løse 

problemet. Verneombud ber ofte om tilsyn eller 

veiledning fra Arbeidstilsynet. Hvis verneombudet 

ikke fins eller ikke gjør nok, kan arbeideren gå til 

noen andre tillitsvalgte eller direkte til Arbeidstilsynet. 

HELSEFARE 9 

faKTa 

• I 2010 gjennomførte 

Arbeidstilsynet ca 15.000 

tilsyn. 

• Innenfor kjemi, biologi 

og støy gjennomførte 

Arbeidstilsynet ca 2400 

tilsyn i 2010. 

• Tilsynene bunner i 

Arbeidstilsynets egen 

satsing på bransjer eller 

tips fra verneombud, 

ansatte eller bedriften 

selv. 

• I 2011 satser Arbeidstilsynet 

spesielt på 

bergverk, oljeservicenæringen,smådyrveterinærer,asbestsaneringsfirmaer, 

frisører 

og avløpsanlegg.

kjemper for 

erstatning 

etter 

klorskader 

kLORskAdeT: 

Toralf Myklebust har 

fått ødelagt lungene etter 

å ha pustet inn klordamp og 

klorstøv i nærmere 20 år. 

10 

Toralf Myklebust 

driftet et klorbasseng i 20 år, 

og sitter igjen med ødelagte 

lunger. Etter en årelang kamp for 

å få yrkesskade erstatning, fikk 

han for tre år siden innvilget en 

erstatning på 30.000 kroner, 

noe han mener er en vits. 

Tekst: MARTe FRIMAnd-AndA Foto: sJuR FRIMAnd-AndA 

HELSEFARE 

Myklebust kjemper videre, og har ingen planer om å 

gi seg. 

– Jeg blir sliten bare av å tenke på hele den 

papirmølla jeg har vært gjennom i løpet av disse 

årene, sier Myklebust og slenger en tykk perm 

proppfull av papirer på bordet. 

Myklebust begynte som vaktmester på Varatun 

psykiatriske senter i Sandnes i 1988. En del av 

jobben var å drifte varmtvannsbassenget. På den 

tiden kom kloret i store dunker med 60 til 70 prosent 

rent klor i tablettform. Kloret måtte Myklebust 

blande ut manuelt med vann.

Brukte verneutstyr 

– Jeg var alltid nøye med å bruke verneutstyr når 

jeg jobbet med kjemikaliene. Men det var ingen som 

tenkte på svevestøvet og gassene som ble værende 

igjen i rommet lenge etter lokket var satt på 

kjemikaliedunkene, sier Myklebust. 

Det var ikke bare i kjemikalierommet de giftige 

stoffene florerte. Bassenget på Varatun er et helsebasseng 

som holder opptil 37 grader. På grunn av 

varmen trives bakteriene ekstra godt. Derfor må det 

også ekstra mye klor til for å beholde vannkvaliteten. 

På grunn av varmen blir kloret ekstra flyktig. 

Fikk stadig tyngre pust 

Myklebust jobbet som røykdykker i brannvesenet før 

han begynte på Varatun. Der måtte han gjennom 

strenge legesjekker to ganger i året. Spesielt lungene 

ble undersøkt nøye. 

– Lungene mine var helt tipp topp da jeg sluttet i 

brannvesenet, sier han. 

I løpet av 90tallet merket Myklebust at han gradvis 

fikk tyngre pust. Etter bare to år i jobben varslet 

Myklebust arbeidsgiver om at ventilasjonssystemet 

måtte byttes ut, både i bassengområdet og i kjemi kalierommet. 

Men ingenting skjedde. Arbeids tilsynet var på 

befaring, og kon klu derte med at ventilasjonen i 

kjemikalie rommet var for dårlig. Likevel lot det nye 

systemet vente på seg. 

Stengte bassenget 

Etter ti år med gjentatte purringer hadde Myklebust 

fått nok. Han stengte bassenget, og nektet å åpne 

det før ventilasjonen var tilfreds stillende. 

– Jeg kunne ikke gamble med min egen, mine 

kollegers og brukernes helse. Noe måtte skje, sier 

Myklebust. 

Etter ett år ble bassenget åpnet igjen, denne gangen 

med splitter nytt ventilasjons system. 

Ødelagte lunger 

– Selv om det nye ven tilasjonssystemet var bra, var 

lungene mine såpass øde lagt etter alle disse årene 

uten skikkelig ventilasjon. Jeg tålte knapt lukten av 

klor før lungene tettet seg, sier Myklebust, som er 

den tredje vakt mesteren på samme arbeidsplass 

som har fått puste problemer. 

Myklebust var overbevist om at lunge problemene 

hans hadde en direkte sammen heng med kloret han 

jobbet med. Nå gjensto det bare å bevise dette for 

trygde kontoret. I 1999 sendte han en søknad om 

yrkes skadeerstatning. Søknaden ble verken 

registrert eller behandlet. 

– Jeg fikk beskjed om at så lenge jeg var i full jobb og 

ikke var sykemeldt, kunne jeg umulig være syk. Derfor 

hadde jeg ingen rett på erstatning, sier Myklebust. 

Men vaktmesteren ga seg ikke. Legen hans henviste 

ham videre til en hjerte og lungespesialist, som konkluderte 

med at Myklebust hadde en kronisk lunges ykdom 

og astma. Spesialisten sendte Myklebust videre til 

yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus i 

Bergen for å finne ut om sykdommen var jobbrelatert. 

– Legen i Bergen mente at lungeskadene mine 

skyldtes langvarig eksponering av klor gasser, sier 

Myklebust, som ble vurdert til å være 

15 prosent medisinsk invalid. 

Erstatning 

Nå trodde Myklebust saken var avgjort. I 2005 

sendte han en ny søknad. Skuffelsen var stor da søknaden 

ble avvist. Begrunnelsen var at han fortsatt 

var under skadelig yrkespåvirkning. 

– Det er helt utrolig at man må være sykmeldt for 

å få erstatning. Jeg ville ikke sykmelde meg. Jeg 

ønsket å jobbe, sier Myklebust. 

Etter dette sluttt Myklebust å drifte bassenget. Han 

fortsatte i jobben, men med andre arbeids oppgaver. I 

2008, tre år etter forrige avslag, sendte han en ny 

søknad. Denne ble nok en gang avvist. Myklebust 

klaget, og fikk til slutt medhold. Han ble innvilget en 

erstatning på 30.000 kroner. Som hovedregel gis 

erstatning kun tre år tilbake i tid fra søknads tidspunktet. 

Dermed ble skadetidspunktet satt til 2005. 

– Jeg mener dette er feil. Skadetidspunktet bør 

settes mye tidligere, sier Myklebust. 

KLOrfOrGIfTeT på jObbeN 

Gir seg ikke 

Dersom Myklebust skal få godkjent et tidligere 

skade tidspunkt, må det bevises at avslaget på 

Myklebusts tidligere søknad fra 2005 var feil. 

I fjor høst tok Fagforbundets advokat saken. 

Advo katen mener det var feil av trygdekontoret å 

avslå søk naden på grunnlag av at Myklebust fortsatt 

jobbet med klor. Nå jobber de for å få satt skade tidspunktet 

tre år tilbake. I tillegg ønsker Myklebust en 

ny vurdering av invaliditetsgraden, da han mener 

han har blitt mye dårligere de siste årene. 

– I dag har jeg diagnosen kols og astma. Kloret 

har brent opp bronkiene mine helt ned til lungene. 

Jeg klarer nesten ikke gå opp en trapp lenger, sier 

Myklebust. 

Tidligere drev han aktivt med jakt, fiske og 

skigåing. Det har han sluttet med. 

– Jeg har rett og slett ikke pust til det, sier Myklebust, 

som håper den tolv år lange kampen snart er over. < 

HELSEFARE 11

KLOrfOrGIfTeT på jObbeN 

12 

Toralf myklebusts historie 

1988: Myklebust begynner i jobben 

som vaktmester på Varatun 

psykiatriske senter. 

1990: Myklebust henvender seg til 

arbeidsgiver og etterlyser bedre 

ventilasjon. 

1990–1999: Ingenting skjer med 

ventilasjonen. Myklebust får gradvis 

problemer med pusten. 

1999: Myklebust stenger bassenget og 

søker om yrkes skadeerstatning. 

Søknaden blir verken registrert eller 

behandlet, siden Myklebust er i full jobb. 

HELSEFARE 

2000: Bassenget åpner igjen med 

nytt ventilasjonsanlegg. Myklebust 

begynner for alvor kampen for 

yrkesskadeerstatning. I flere år 

sendes han rundt fra lege til lege. 

2005: Myklebust sender inn ny 

søknad om yrkes skade erstatning. 

Denne gangen blir søknaden 

behandlet, men avslått med 

begrunnelsen at han fortsatt er 

under skadelig eksponering i jobben. 

2008: Myklebust sender nytt krav. 

Han har nå vært uten eksponering 

i tre år. Søknaden blir igjen avvist. 

Myklebust klager og får medhold. 

Han innvilges en erstatning på 

30.000 kroner. Skadetidspunktet 

blir satt til 2005. 

2009: Myklebust klager, da han 

mener skadetids punktet bør settes 

lenger tilbake i tid. Klagen avvises. 

2010: Myklebust klager igjen, og 

i oktober tar Fagforbundet saken. 

Det har foreløpig ikke kommet noe 

vedtak på den siste klagen.

Ga opp 

kampen 

For åtte år siden pustet Alf 

Sjursen inn store mengder 

klorstøv i en arbeidsulykke. 

Han ga opp kampen for å få 

yrkesskadeerstatning. Det 

angrer han på i dag. 

– Jeg fikk avslag og orket ikke kjempe videre. Jeg var 

syk og sliten og følte at jeg hele tida stanget hodet 

mot veggen, sier Sjursen. 

Sjursen begynte som vaktmester med ansvar for 

skolebassenget på Øygard ungdomsskole i Sandnes 

for 20 år siden. Akkurat som Myklebust, hadde han 

ansvar for å blande klor til bassenget for hånd. Han 

brukte alltid verneutstyr når han jobbet direkte med 

kloret. Men dårlig ventilasjon og svevestøv førte til 

at Sjursen gradvis fikk problemer med pusten. 

Akutt syk 

I tillegg til å gå og puste inn klorstøvet i årevis, ble 

Sjursen utsatt for en alvorlig ulykke i 2003. En 

gang han hadde blandet klor, glemte han å sette 

på lokket på klordunken. 

– Da jeg ble oppmerksom på det, gikk jeg 

bort for å sette på lokket. Jeg tok ikke på meg 

maska, for jeg var jo egentlig ferdig med å 

blande, sier Sjursen. 

Idet han setter lokket på dunken, virvler 

en sky av klorstøv opp som Sjursen puster 

inn. Reaksjonen lar ikke vente på seg. 

– Det var akkurat som om noen stod 

bak meg og klemte til rundt halsen min. 

Jeg fikk ikke puste, sier Sjursen. 

På legevakten så de at luftrøret var 

kraftig oppsvulmet. Sjursen fikk store 

doser kortison, og etter kort tid ble han 

bedre. 

– Det var veldig skummelt. Jeg kunne 

ha dødd. Hadde luftrøret hovnet opp mer, 

hadde jeg blitt kvalt, sier han. 

Ettervirkninger 

I dag, åtte år etter ulykken, sliter 

Sjursen fortsatt med ettervirkninger. 

– Jeg har en kronisk halskatarr, er tung pustet 

og har problemer med å snakke på grunn av ødelagte 

stemmebånd, sier han. 

Sjursen søkte om yrkesskadeerstatning fra Sandnes 

kommune. Sjursens lege konkluderte med at han 

hadde fått en varig betennelse i halsen og på stemmebåndene 

som følge av klordamp. 

– Men trygdekontoret hadde egne leger. Deres 

lege mente tungpustheten min hadde sammenheng 

med to hjerteinfarkt jeg hadde hatt tidligere. Det 

rare er at jeg ikke hadde hatt noen form for pusteproblemer 

før ulykken, sier Sjursen. 

Sjursen fikk avslag på søknaden, men han fikk 

innvilget 50 prosent uførepensjon. Det var han 

ikke interessert i. I dag jobber Sjursen fortsatt 

i full stilling. 

I fjor ble hele ventilasjonssystemet og blandingssystemet 

bygget om. 

– Det nye systemet er helt fantastisk. Bare synd det 

kom for sent til å redde helsa mi, sier Alf Sjursen. 

HELSEFARE 13 

GOdTOk AVsLAGeT: 

Alf sjursen har 

samlet alle papirene 

i en perm. dessverre 

godtok han avslaget på 

yrkesskadeerstatning, 

noe han angrer på i dag.

Bassengdrift med 

mange kjemikalier 

De fleste basseng i Norge er skolebasseng i størrelsen 

12 og 25 meter lange. De driftes av en vaktmester. 

14

Vaktmesteren drifter basseng, behandler 

kjemikalier og driver med forvaltning, drift og 

vedlikehold av bygg og uteanlegg. 

Det er som regel vannkvaliteten og forholdene i 

svømmehallen som får størst oppmerksomhet. 

Arbeids miljøet i tekniske rom, hvor kjemikaliebehandlingen 

foregår, er det mindre fokus på. Jeg 

har sjelden hørt at arbeidsgivere kan dokumentere at 

vaktmesteren har den nødvendige opplæringen i 

behandling av kjemikalier. 

Vannet som brukes i bassenget er som regel 

ferskvann, og i noen tilfeller sjøvann. Når vannet er i 

bassenget, begynner vannbehandlingen med at 

vannet pumpes gjennom rense 

filtre. Deretter tilsettes kjemikalier, 

og prøvetakingen av klor, 

pH, alkanitet og kalsium hardhet 

begynner. Ved hånd tering 

av disse kjemi kaliene oppstår 

det støv og gasser. 

I teknisk rom oppbevares det 

ufortynnet klor og syre. Ved 

blanding av disse stoffene kan det 

oppstå klorgass. Dette er en gift som ble brukt under 1. 

verdenskrig, og som ved innånding kan være dødelig. 

Den er usynlig og luktfri. Det er nok mange steder som 

ikke har oppgradert sine tekniske anlegg til et lukket 

system for blanding av klor. Der står ansatte fremdeles 

og blander klor for hånd i dårlig ventilerte rom. 

Vaktmestere eller bassengteknikere tilhører 

en yrkesgruppe som arbeider mye alene. Etter min 

erfaring finner vi ikke så mange avviksmeldinger for 

skader og uhell, eller for kvalme og ubehag fra dårlig 

ventilerte tekniske rom. Dette er allikevel noe de 

fleste har opplevd. Det er mange uhell og nestenulykker 

som ikke registreres. 

Ett eksempel som ble offentlig kjent, sto på trykk i 

Badeteknisk Forum, nr. 3/2004. Det dreide seg om 

en vaktmester som ble tilkjent millionerstatning som 

følge av to klorgassulykker og dårlig ventilasjon ved 

arbeid i teknisk rom. 

Kjemikalier danner ofte støv og gasser som er 

irriterende for hud og slimhinner. Bruk av personlig 

verneutstyr som engangskjeledress, støvmaske og 

hansker er nødvendig for å sikre helsa. 

Bassengvann må oppfylle de kravene som 

Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm. av 

1.1.95 setter til drikkevannskvalitet ved inntaket til 

sirkulasjonssystemet. Det er bare klor som er 

Det er nok mange 

steder som ikke har 

oppgradert sine tekniske 

anlegg til et lukket system for 

blanding av klor. 

godkjent til desinfisering av badevann og som 

samtidig sakte bryter ned organisk materiale. 

Klor brukes til desinfisering og som medium for å 

senke pHverdien. Klor leveres som handelsvare 

normalt i form av klorgass, natriumhypoklorit og 

kalsiumhypoklorit. 

De filtertypene som benyttes mest er sandfilter, 

diatomittfilter og kullfilter. Sandfiltrene fylles med sand 

og renses ved returspyling. Diatomittfiltrene renses for 

smuss og filterpulver ved returspyling, og det legges på 

nytt filterpulver. Kullfiltrene renses ved returspyling. 

Diatomitt (celite) er et hvitt pulver som anses å 

være helseskadelig. Den største 

faren ved bruk av dette stoffet 

er lunge skader. I tillegg 

betegnes diatomitt som et lavpotent 

kreftf remkallende stoff. 

Punkt avsug ved behandling av 

diatomitt blir anbefalt og burde 

finnes i alle tekniske rom. 

For å heve pH-verdien brukes 

natriumkarbonat og natriumbikarbonat. For å senke 

pHverdien anvendes natriumbisulfat (natriumhydrogen 

sulfat), salt syre, svovelsyre og kullsyre. 

Blandes klor og en av de pHregulerende stoffene, 

dannes klorgass som er svært giftig og dødelig. Der 

hvor det kan dannes klorgass, er det viktig med god 

ventilasjon og varslingssystem om det er mulig. 

Alkaniteten i vannet er bestemmende for vannets 

evne til å nøytralisere en syre eller en base. For å 

senke alkaniteten benyttes saltsyre, og for å heve den 

brukes natriumbikarbonat. 

Kalsiumhardhet er et mål på mengden av oppløst 

kalsium og magnesium i vannet. En lav kalsiumhardhet 

gir et aggressivt og mineralfattig vann, som tærer på 

fugene mellom flisene, på rør og på messingkoblinger. 

Høy kalsiumhardhet gir avleiringer. Det anbefales 

at det foretas ukentlige målinger av dette. 

Bassengdriftere håndterer mange og ulike 

kjemikalier. Ikke bare kjemikalier til bassenget, men 

også maling, desinfeksjonsmidler og avløpsåpnere. 

I 2002 gjennomførte Norsk Kommuneforbund en 

arbeidsmiljøundersøkelse blant badeansatte. 

Kanskje er det tid for en ny arbeidsmiljøundersøkelse 

om kjemikaliebehandling for vaktmestere, og 

spesielt for dem som drifter basseng, sykehjem og 

sykehus. 

HELSEFARE 

faGLIG INNspILL 

John Lars seines, 

faggruppe 1 vaktmester 

mest brukte 

kjemikalier 

1. Diatomit filterpulver 

Celite 545 

2. Perlite 

3. Kalsiumhypoklorit 

granulat 

4. Kalsiumklorid 

5. Natrium bikarbonat 

6. Natriumbisulfat 

7. Natriumhypoklorit 

8. Kalsiumhypokloorit 

9. Klorgass 

10. Natriumtiosulfatantiklor 

11. Polyaluminiumklorid 

12. Natriumbisulfat 

13. Saltsyre 

14. Svovelsyre 

15. Kullsyre 

16. Soda-krystall 

17. Soda-kaustisk 

18. Rengjøringsmidler 

19. Lovibond DPD-tabeletter 

nr. 1 og nr. 2 

20. Lovibond penolrødtabletter 

21. Taylor alkalietest 

22. Taylor hårdhetstest 

23. Chinhydron 

24. Kalibreringsbuffer-pH 

25. Co2-gass 

26. Aktivt kull 

27. AL sulfat- fellingsmiddel 

15

16 

HELSEFARE 

Gullende rent 

i kloakkanlegget

DA: Kvalme, slapphet, hudirritasjon med utslett og rennende, 

røde øyne. 

NÅ: Anlegget er så rent at de ansatte kan gå rundt med hvite 

sokker uten å bli skitne på beina. 

Tekst: TORsTeIn kVAkLAnd, ARBEIDERVERN, og VeGARd VeLLe Foto: sVeIn AndRé sVendsen 

Da de ansatte på avløpsanlegget skjønte at arbeidsmiljøet 

var årsaken til at de fikk helseproblemer, tok 

Larvik kommune en fullstendig risikogjennomgang av 

arbeidsplassen. Alle arbeidsoperasjoner ble gjen nomgått, 

og to enkle spørsmål ble stilt: Hva kan gå galt her? 

Og hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt? 

På grunn av helseplagene tok ledelsen ved 

anlegget, i samarbeid med de ansatte og HMSseksjonen 

i kommunen, kontakt med ekspertise fra 

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). De ønsket å 

finne ut hvilke stoffer de omga seg med og hva disse 

betød for helsa. 

Inhalerte kjemikalier og bakterier 

Verneombud Runar Olsen forteller at de ansatte 

gikk med måleapparater på seg, slik at de kunne 

dokumentere hva slags stoffer de omga seg med på 

arbeidsplassen. 

Stami konstaterte støv over hele anlegget. Ekspertene 

fant også ut at de ansatte inhalerte støv, endotoksin og 

bakterier over et akseptabelt nivå. Først og fremst var 

det de som jobbet nær kilden som ble syke. 

Stengte tørkeanlegget 

På slutten av 90tallet var det vanlig å bygge 

tørkeanlegg for å hygienisere slambehandlingen. På 

denne måten ble mengden slam redusert, samtidig 

som bakterier og parasitter ble uskadeliggjort. Trodde 

man. 

Det viste seg nemlig at det tørkede slammet dannet 

støv som preget de ansattes arbeidsmiljø. Dette 

støvet hadde ikke noen god effekt på helsa, snarere 

tvert imot. Da det ble klart hva som var årsaken til 

plagene, tok de ansatte, med verneombudet i spissen, 

initiativ til å stenge hele tørkeanlegget. 

Kilden til plagene måtte vekk. Og ledelsen i 

Larvik kommunes kommunalteknikk besluttet da i 

2006, etter behandling i arbeidsmiljøutvalget, å 

installere ny teknologi i anlegget, hovedsakelig av 

hensyn til arbeidsmiljøet for de ansatte. 

HELSEFARE 17 

reNseaNLeGG 

nYTT AnLeGG: Verneombud 

Runar koch Olsen (t.v.) 

og daglig leder Ragnar 

kløverød. 

Lillevik 

- 13 ansatte jobber med 

å rense avløpet og drifte 

pumpestasjoner i Larvik 

kommune. 

- På ca tre timer kan Lillevik 

renseanlegg rense en 

vannmengde tilsvarende 

innholdet i et svømmebasseng 

(med internasjonale 

mål). 

- Kapasitet for produksjon 

av slam tilsvarer ca 1000 

lastebillass med slam i året. 

- Renseanlegget ble løftet 

fram som et pilotanlegg av 

Norsk Vann i 2007. 

andre renseanlegg 

Rambekk renseanlegg 

på Gjøvik: Har fortsatt 

slamtørke 

Arendal renseanlegg: 

Har fortsatt slamtørke 

Ivar renseanlegg på 

Jæren: Har fortsatt 

slamtørke 

Gardermoen renseanlegg: 

Har kastet ut slamtørken 

Bekkelaget renseanlegg 

i Oslo: Har kastet ut 

slamtørken 

eNseaNLeGG 

strenge regler for 

bruk av verneutstyr 

1. Manglende bruk er et 

avvik 

2. Gjentatt avvik medfører 

muntlig advarsel 

3. Ved avvik nummer tre: 

Skriftlig advarsel 

4. Ved avvik nummer fire: 

Personalsak/oppsigelse 

AuTOMATIsk uTskILLInG: 

I bassenget blir slammet til 

bunnfall og skilles ut. 

18 

Kostet flesk 

– Nå produserer ikke systemet lenger støv. Vi kjøpte 

et nytt anlegg til seks millioner kroner og har 

eliminert plagene, sier Ragnar Kløverød, daglig 

leder på Lillevik renseanlegg. 

Et avløpsanlegg er preget av alt det ekle vi andre 

kvitter oss med gjennom kloakksystemet. Det består av 

mer eller mindre faste bestanddeler som kalles ristgods 

og skittent vann. Når kloakken er ledet fram til 

avløpsanlegget, blir ristgodset skilt ut fra det flytende. 

Dette er en prosess som foregår automatisk. Ristene 

som fanger opp ristgodset er selvrensende, så vanligvis 

er det ingen som må håndtere dette med hendene. 

Fra kloakk til matjord 

Anlegget har nå installert lukkede tanker der 

slammet blir pasteurisert. Det vil si å varme opp 

innholdet til 70 grader i en time for å ta knekken på 

bakterier og parasitter. Etter dette kan slammet 

brukes til jordforbedring på landbruksarealer og i 

jordblandinger. 

Slammet blir også behandlet (luktstabilisert) i en 

såkalt råtnetank, hvor bakterier spiser oppimot 

halvparten av massen. Denne prosessen fører til 

produksjon av metangass, som etter hvert kan 

utnyttes kommersielt. Allerede i dag brukes gassen 

til oppvarming av anlegget. 

Denne gassen er høyeksplosiv, så det gjelder å ha 

gode rutiner for sikker håndtering. Også restmassen 

blir pasteurisert og brukt til jordforbedring. 

HELSEFARE 

Smitterisiko 

Både vannet og slammet inneholder altså bakterier 

og parasitter som kan føre til sykdom. Arbeid ved et 

avløpsanlegg innebærer derfor alltid fare for smitte. 

For å holde risikoen på et så lavt nivå som mulig, 

skal det alltid holdes pinlig rent, og en viktig del av 

jobben til de ansatte er å spyle. Da er det viktig at 

ingen får vanndråper i munn eller øyne. Lukkede 

prosesser og vasking av alt som er i kontakt med 

skitt, må de være nøye på. Det er obligatorisk med 

verneutstyr som vernebriller, munnbind og hansker 

i tillegg til heldekkende drakt. 

Trygt arbeidsmiljø 

Verneombud Runar Olsen er med på å bestemme 

hvordan arbeidet skal organiseres og hva slags 

verne utstyr som skal brukes i de ulike arbeidsoperasjonene. 

Han er glad for at symptomene nå er 

borte. Ingen har fått varig mén av støvplagene. 

– Vi er fremdeles opptatt av langtidseffektene av å 

være i kontakt med mindre konsentrasjoner av 

farlige stoffer. For røykere er risikoen for å være i 

kontakt med slamstøv trolig mye større enn for ikkerøykere, 

forteller Ragnar Kløverød. 

Men i dag blir Lillevik renseanlegg ansett som 

helsemessig trygt arbeidsmiljø. Det er lav risiko 

forbundet med å arbeide ved eller besøke anlegget. 

Dritten er ikke bare skjøvet under teppet, men 

permanent renset opp.

da ammoniakkskyen 

truet i Hønefoss 

Brannmannskaper er mer utsatt på jobb enn de fleste. Men de 

er også gode til å ta sine forholdsregler. Følg Ringerike brann- og 

redningstjeneste i aksjon. 

< 

HELSEFARE 19

Foto: Marit Orø 

Varabrannsjef 

Terje Reginiussen 

og brannmester 

Arne sougstad, 

Ringerike brann- og 

redningstjeneste. 

fakta 

amoniakk 

(NH3) 

* Fargeløs og giftig gass 

med stikkende lukt. 

* Gassen er brennbar, 

men vanskelig antennelig. 

* Frysepunkt på minus 

78 grader, kokepunkt 

på minus 33 grader. 

20 

Søndag 14. november kom det melding om ammoniakk 

lekkasje fra pølsemaker Leiv Vidars fabrikk i 

Hønefoss. Lekkasjen var fra et røropplegg uten dørs på 

taket. 

Ringerike brann og redningstjeneste (RBR) 

rykket ut med fem mann som kjørte mannskapsbil 

og stigebil, samt vakthavende brannsjef i egen kommando 

bil. Ved ankomst ble det konstatert en 

betydelig gasslekkasje på taket, og det ble raskt klart 

at det var behov for å ha en ytre 

sikkerhets sone. Denne ble utfra 

temperatur og stoffets egenskaper 

definert som 400 meter, 

men i og med at det kjentes lukt 

600 meter unna, ble avstanden 

økt tilsvarende. 

Fabrikken til Leiv Vidar ligger 

om lag to kilometer fra sentrum av Hønefoss. Denne 

dagen var vind draget ned mot sentrum, men heldigvis 

mot et om råde som var lite befolket. Hadde vindretningen 

vært en annen, hadde det krevd evakuering 

av flere boligfelt. 

Vanskelige arbeidsforhold 

Gassen oppførte seg som beskrevet i artikler i 

Brannmannen – på en overraskende måte. 

Ammoniakk er lettere enn luft, og dermed skulle 

den egentlig ha gått rett til værs. Men det gjorde den 

ikke. Den la seg ned på bakken, og lå der en stund 

før den steg opp i lufta. 

Dette medførte store utfordringer for mann skapene 

på bakken. Vi hadde en gasssky som beveget seg hit 

og dit, og RBRs bil – som stod nærmest – ble raskt 

forurenset av gassen. I tillegg måtte RBRs mannskaper 

på bakken ha på seg frisk lufts utstyr i tilfelle 

gassskyen endret retning. 

Ventilene skjult i is 

Leiv Vidars ansatte beskrev for oss hvordan vi kunne 

stenge ventilene for å stoppe lekkasjen. Planen var å 

stenge tre ventiler. Beskjed ble gitt til mannskapene 

på taket, som begynte å lete. 

Så kom den første store overraskelsen: Hele 

anlegget var i normalsituasjon fullstendig nediset. 

Det var svært vanskelig å lokalisere ventiler og 

stengekraner. Det ble derfor raskt klart at riktig 

verktøy var øks for å få fjernet is. Et 12millimeter 

rør ble 200 millimeter tjukt med is, og med mange 

rør i alle retninger, var det vanskelig å finne de rette. 

Verdifulle lokalkunnskaper 

Vi klarte det til slutt, men dette hadde vært så å si 

HELSEFARE 

Det er viktig å huske 

at gassen legger seg 

i hulrom og kummer selv om 

den er lettere enn luft. 

umulig uten de ansattes lokalkunnskaper. RBRs 

mannskaper jobbet med å fjerne is mens ammoniakken 

sprutet på kjemikalieverndraktene. Dette var helt 

klart et skummelt oppdrag, og på grunn av den 

intense kulden måtte de regelmessig trekke seg ut av 

gassen for å få opp varmen i kroppen igjen. 

Sikten til kjemikaliedykkerne var stort sett lik null. 

Etter ca en time klarte de å stenge alle kranene som 

var nødvendig. Vi hadde kontroll over situasjonen. 

RBR har få kjemikalie vern 

drakter, og vi ba derfor om flere 

drakter fra Jevnaker brannvesen 

og industri vernet på Norske 

Skog Follum fabrikker i 

Hønefoss. RBR hadde personell 

i splash drakter, men disse ble 

ikke brukt direkte under innsatsen 

– først etter at lekkasjen var tettet. Selv da, 

med lite gass i lufta, slapp splashdraktene igjennom 

gass slik at når mann skapene var ferdige og tok av 

seg draktene luktet det kraftig ammoniakk og alt av 

klær måtte av. 

Stripping og dusjing før sykehus 

Det ble raskt behov for sanering av forurenset 

personell fra Leiv Vidar. RBR opprettet saneringssted 

på en skole i nærheten. Personellet ble fraktet til 

skolen i en allerede forurenset brannbil, og dusjet av 

mannskaper fra RBR. 

Etter stripping og dusjing, ble personellet transportert 

i ambulanser til sykehuset. Ringerike sykehus 

var på dette tidspunktet satt i gul beredskap. 

Det er viktig å ikke forurense ambulanser og 

sykehus, derfor fikk ingen dra dit uten å ha blitt 

sanert. Alle eiendeler ble lagt igjen på saneringsstasjonen. 

Kummer med gass 

Vannet som ble brukt, førte med seg ammoniakk via 

takrennesystemet/vegg og ned i kummer på området. 

Flere timer etter at gasslekkasjen var stoppet, 

målte vi over 1000ppm i kummene. 

Det er viktig å huske at gassen legger seg i hulrom 

og kummer selv om den er lettere enn luft. Vi målte 

også gass i kummer 400 meter unna. 

For å bedre på dette, kjørte vi inn ca. 25.000 liter 

vann i overvannsystemet. Det medførte at gasskonsen 

trasjonen nesten ikke lenger var målbar. 

Vestviken 110sentral i Drammen deltok aktivt i 

aksjonen. Operatørene lyttet på alt som ble sagt, og 

kom flere ganger med viktige og kritiske opplysninger, 

blant annet i forhold til hvilken type tak

ammoniakken rant ned på. Det er en stor trygghet å 

ha fagfolk på sentralen. 

Tok situasjonen alvorlig 

Skadestedsleder (SKL) satt på en høyde ca 500 meter 

fra fabrikken, med god utsikt til lekkasjen. Helse tok 

situasjonen alvorlig, og kalte inn ambulanser fra 

store deler av Buskerud. I tillegg var lege tilgjengelig 

i SKL, noe vi opplevde som nyttig. Helse hadde også 

god kontroll over forurensede personer inn og ut av 

området. 

En journalist fra lokalavisa hadde vært i et område 

med gass og tatt et bilde som ble lagt ut på nett. 

Vakthavende brannsjef krevde derfor at denne 

journalisten måtte saneres på samme måte som alle 

andre, og kjørt til sjekk på sykehuset. RBR har i 

ettertid tilbudt seg å ta en gjennomgang for lokalavisa, 

slik at de får retningslinjer på hvordan de skal 

forholde seg ved slike farlige oppdrag. 

erfaringer fra Hønefoss 

Det vi ser på som viktig å dele med 

andre i brann miljøet, er følgende: 

• Ammoniakkanlegg er i normalsituasjon 

fullstendig nediset. Det er 

vanskelig å skjønne seg på rørstørrelser 

etc. Velg riktig verktøy. 

• Det er meget viktig med godt vedlikehold 

av slike anlegg. Flere bevegelige 

deler, i for eksempel ventiler, må 

regelmessig byttes for å unngå 

lekkasjer. 

• Det er viktig å stenge de rette ventilene, 

slik at ammoniakkgass ikke blir 

stående mellom to ventiler med fare for 

trykkøkning. En idé kan være å kjøre 

opp anlegget for å unngå 

eksplosjonsfare. 

• Sanering av klær og verneutstyr gikk 

lett. Etter ca. en time i friluft var 

gassen borte, selv om det luktet 

sterkt før sanering. 

• Ammoniakk er lettere 

enn luft, men gassen vil 

likevel legge seg på 

bakken. 

• Kun kjemikalieverndrakter 

er 

holdbart i 

ammoniakkvæske 

og -gass. Ved 

livreddende 

innsats kan 

splashdrakter 

benyttes. 

• Det er en 

riktig avgjørelse 

å plassere en liason 

i staben hos Politiet, 

selv om man ikke har 

en LRS-situasjon. 

HELSEFARE 

faGLIG INNspILL 

21

RIkTIG kLedd: Verneombud 

Ragnar eriksen er iført 

korrekt engangstøy når han 

måler gass før eventuell 

nedstigning i den dype, 

skitne og mørke kummen 

hvor kloakken flyter. 

Beskytter seg mot 

virus og bakterier 

Etter påtrykk fra Arbeidstilsynet legger Vestby kommune bedre til 

rette for smittevern. 

Tekst og foto: TORsTeIn kVAkLAnd, ARBEIDERVERN 

22 

HELSEFARE

– Det som går i do, havner i avløpsvannet. Vi sørger for 

at avløpet er åpent og at det blir ført fram dit det skal. I 

denne jobben sier det seg selv at vi kommer borti både 

smittestoffer som finnes i vannet og gift ige gasser som 

dannes i kloakken. Derfor må vi være nøye med å bruke 

verneutstyr og vaske hendene oftere enn de fleste andre. 

Fire karer sørger for vann og avløp i Vestby kommune. 

De vet godt at de har en jobb som krever nøyaktighet 

og påpasselighet for å unngå sykdom. 

Oversvømt av kloakk 

Vi er samlet på kontrollrommet i Vestby, der vann og 

avløpsarbeiderne Ragnar Eriksen, John Kronbäck og 

Gunnar Nyland ved hjelp av pc holder styr på kommunens 

pumpestasjoner. 

Eventuelle komplikasjoner blir automatisk meldt, 

og den som er på vakt, rykker ut. Dersom noe går 

galt i pumpe stasjonen, fins det et overløp som sikrer 

mot tilbakeslag av kloakkvann. 

Karene husker med skrekk et uhell i Son for et par år 

siden, der overløpet var proppet fullt av jord og stein på 

grunn av anleggsarbeid like ved. Da pumpestasjonen 

gikk tett, førte det til at en restaurant ble oversvømt. Det 

luktet ikke godt. 

– Dette hender heldigvis svært sjelden, og årsaken 

ligger vanligvis utenfor vår kontroll, understreker 

avløpsgutta i Vestby. 

Virus og bakterier 

Pumpestasjonene skal holdes ved like. Noen av dem 

er nye, og konstruert slik at alt kan styres fra utsida, 

mens de eldre stasjonene krever mer nærkontakt 

med vannet. Her må selve pumpa heises opp fra 

kummen, eller «sumpa» som de kaller den. 

Når pumpa henger, skal den høytrykkspyles. Mikroskopiske 

dråper holder seg svevende i lufta lenge 

etter at spylinga er over. Disse kan inneholde smittestoffer 

– virus eller bakterier – som det er nødvendig 

å beskytte seg mot. 

Drittjobben blir satt ut 

Når stasjonen går tett, slammet må suges ut og tette 

ledninger må spyles, leier kommunen inn folk utenfra. 

– Blant disse folka er ikke kunnskapen om smittefare 

særlig høy. De bruker ikke overvettes mye 

verne utstyr. Vi har forstått at de innleide regner med 

å bli syke etter første gang med høytrykkspyling; det 

hører liksom med. 

Selv har de ikke noen alarmerende sykdoms statistikk 

å vise til. De antar det skyldes at de tar seg i vare. 

Garderobesmitte 

Avløpsgutta er altså klar over at de skal være påpasselige 

med ikke å spre smitte. Derfor tar de ikke med 

seg arbeidstøy hjem, og arbeidsgiveren sørger for at 

arbeidsklærne blir vasket. 

De ansatte har to garderobeskap hver, ett for rent 

tøy og ett for skittent. Før sto skapene ved siden av 

hverandre, uten skille mellom ren og skitten sone. 

Til overmål skiftet også de andre driftsarbeiderne i 

kommunen i den samme garderoben. De ble altså 

utsatt for smittefare uten å ha arbeidsoppgaver som 

krever spesielle tiltak. 

Etter at Arbeidstilsynet har vært på kontroll, er 

dette blitt rettet opp. Vann og avløpsarbeiderne 

skal ikke lenger ha noen grunn til å frykte smitte på 

grunn av garderobeforholdene. De har fått sin egen 

garderobe, med egen inngang. 

kReVeR PåPAsseLIGHeT: kloakk inneholder 

smittestoffer og endotoksiner 

som kan påføre avløpsarbeiderne 

sykdom. 

verN mOT smITTe 

HELSEFARE 

< 

vurderte ikke 

helsefaren 

Da Arbeidstilsynet inspiserte 

avløps anleggene i Vestby 

kommune, var det ingen tegn 

til at kommunen hadde 

vurdert helse faren til de 

ansatte, slik loven krever. 

Langt mindre var det tegn til 

konkrete planer for å gjøre 

eventuell smitte fare mini mal. 

Arbeids giveren hadde heller 

ikke sørget for å lære opp 

arbeids takerne slik at de 

kunne ta vare på sin egen 

helse. 

— Det er en åpenbar risiko 

forbundet med dette 

arbeidet, men ingen av våre 

ansatte har noen gang blitt 

syke. Vi må bare innrømme at 

vi rett og slett ikke har tenkt 

på dette. Nå begynner vi 

omsider å få system på 

arbeidsmiljøet, men vi måtte 

altså få pålegg fra Arbeidstilsynet 

først, sier driftssjef 

Arne Kristian Sogn i Vestby 

kommune. 

— Vi har gitt bedriftshelsetjenesten 

konkrete opp drag 

som de har løst, for eksempel 

vaksinasjoner og opplæring 

av de ansatte i smittevern. 

Ut over dette har vi nok ikke 

brukt denne kompetansen, 

sier Sogn. 

23

verN mOT smITTe 

LukkeT sYsTeM: de nyere 

pumpestasjonene hvor 

kloakkvannet går i lukket 

system, sikrer at rørlegger 

John kronbäck ikke utsettes 

for smittefare når han 

skal kontrollere at pumpestasjonen 

fungerer som 

den skal. 

24 

Hvem har ansvaret? 

Dersom du blir syk på en tilrettelagt arbeidsplass, er det sannsynligvis 

du selv som har tatt med smittestoffet utenfra. 

Avløpsarbeidere, enten det er driftsoperatører på et 

renseanlegg eller avløpsarbeidere i en kommune, skal 

ha en arbeidsplass som er lagt til rette for vern mot 

smitte. Arbeidsgiveren har ansvaret for å sørge for at 

ingen skal bli infisert på grunn av arbeids plassen. 

Avløpsarbeideren skal etter loven følge opp tiltakene 

HELSEFARE 

arbeidsgiveren legger opp til, og være nøye med den 

personlige hygienen for å holde smitte på avstand. 

Bakterier, virus og parasitter 

Avløpsvannet kan inneholde sykdomsframkallende 

bakterier, virus og parasitter. Alle som arbeider med 

avløpsvann, skal derfor være vaksinert mot polio, 

hepatitt A og stivkrampe. 

Smittestoffer og endotoksiner kommer inn i 

kroppen gjennom luftveiene, rifter og sår i huden 

eller gjennom kroppens slimhinner. 

Dersom du har vært i kontakt med vannet, skal du 

skifte til rene klær og vaske deg, slik at du selv ikke 

blir påvirket eller sprer smitten videre. 

Rene og skitne soner 

Medfører arbeidet ditt kontakt med smittestoffer, 

skal arbeidsgiveren dele arbeidsplassen inn i rene og 

skitne soner. Når du kommer på jobb, skal du henge 

fra deg dine private klær i et rent skap som befinner 

seg i en ren sone. Rent arbeidstøy tar du på deg når 

du har gått inn i skitten sone. 

Skittent arbeidstøy skal aldri tas med hjem. 

Arbeids giveren skal sørge for å få det vasket. 

Dobesøk 

Toalettbesøk i den urene sonen krever at du vasker 

hendene med såpe slik at det ikke oppstår infeksjon i 

de edlere deler. Etter besøket skal hendene vaskes på 

nytt, så du ikke bærer med deg smitte videre. 

Pass på at hendene er rene når du spiser. Smitte 

kan lett overføres til brødskiva eller til kaffekoppen. 

Ingen skal tilbake til den rene sonen før håret er 

vasket med sjampo og kroppen med såpe. Så kan du 

gå ut i ren sone og ta på deg private klær. Slik unngår 

du å bringe med deg smitte hjem. 

Tunge kumlokk gir skader 

Tunge kumlokk og trange kummer, hvor du må 

krype nedi og stå krumbøyd for å jobbe, kan ofte 

være skyld i rifter, blå negler og ryggproblemer. 

Barnesikre kumlokk av betong har en vekt på mellom 

100 og 110 kilo. Enkelte veier helt opp mot 155 kilo. Er 

du ikke forsiktig, er det fort gjort å løfte på seg skader.

Renholderens 

risikofylte hverdag 

< 

Renholdere er dobbelt så utsatt for astma som folk 

flest. Syndebukken er rengjøringsmidlene. 

aKTueLL vITeN 

xxxxxx 

HELSEFARE 25

Nei-lista 

Renholderne i Skaun har 

laget en liste over rengjøringsmidler 

de ikke ønsker 

å bruke.Utvelgelsen er basert 

på produktets merking. 

Taski tapi gum, 

tyggegummi fjerner 

Taski tapi spotex 1, 

flekkfjerner 

Taski tapi spotex 2. 

flekkfjerner 

Taski tenksol 

Taski TR-103 tepperens 

Temperaturstrips 

Tepperens, Sapur spray ex. 

Tepperensmiddel teppex 

Titan 911 desinfekt 

Titan SU 358 

Titan 140 

Titan 170 

Titan hypo 

Titan industri SU-124 

Titan kassevask XL 

Toalettrengjøring into citrus 

Toalettrens into WC 

26 

skAun kOMMune: 

Rutinerte renholdere 

i rådhuset: F.v. Anne 

Riaunet, Janne Aunan 

og Wenke Vikhammer. 

sprut – ikke spray 

Rådhuset i Børsa har 36 toaletter. Hver gang Wenke Vikhammer har 

vasket ferdig et visst antall, begynner snørra å renne. 

Tekst: ALBeRT H. COLLeTT Foto: OLe MORTen MeLGåRd 

– Du kan godt si at jeg får rensket opp i systemet, flirer 

hun. Og det er ikke bare snørr. Det er tårer også. 

Det svir rett og slett i øynene, selv om renholderne 

i Skaun kommune i SørTrøndelag har et svært 

bevisst forhold til rengjøringsmidlene de bruker. 

I klartekst: De bruker dem minimalt, og sprutflaskene 

er innstilt på stråle, ikke spray. Dermed spres færre 

potensielt helseskadelige dråper i lufta. 

Udelikat 

Et lite delikat tema, tenker du kanskje. Kan så være, 

men akk så viktig. Faktum er nemlig at Wenke må 

passe seg, ellers risikerer hun å få astma. 

– Renholdere er dobbelt så utsatt for astma som 

folk flest, forteller overlege Håkon Lasse Leira ved 

St. Olavs Hospital i Trondheim. Verre enn det: 

HELSEFARE 

– Det er nettopp rengjøringsmidlene som fører til 

denne overhyppigheten, slår han fast. Leira er 

ekspert på arbeidsrelatert astma, og er akkurat nå 

spesielt nysgjerrig på renholderne. 

Like skitten do 

Nå skal det sies at ekspertisen ikke er helt enig med 

seg selv. Når seniorforsker Steinar Klubben Nilsen i 

Sintef Byggforsk får høre pHverdien på rengjøringsmidlet 

og hvordan de bruker det i Skaun, slår han 

fast at det må være parfymen som irriterer, ikke de 

vaskeaktive stoffene. pHen er oppgitt til 9,5 for 

handels varen og 7 for bruksløsningen. 

– Produktet inneholder ikke sterke alkalier, sier 

Nilsen. Bruken, slik den er beskrevet, skulle ikke 

bidra til å danne dråper som pustes inn.

– Det spiller for så vidt ingen rolle, sier Leira. Risikoen 

for å få astma er antakelig like stor enten årsaken til 

snørra og tårene er allergi eller irritasjon. 

Leira er også litt overrasket over det lave pHnivået 

som blir brukt til å rengjøre toalettene: 

– Hvis tallet stemmer, har det ingen effekt i do. 

Det blir omtrent som å slå i vann. 

Leira berømmer blant andre NHO for deres langvarige 

arbeid med å rydde opp i renholds bransjen, 

men føyer til: 

– Produktspektret i denne bransjen endrer seg 

med lysets hastighet. Derfor er det uhyre viktig å 

være påpasselig og holde seg oppdatert. 

Tatt på fersk gjerning 

Akkurat det setter de mye inn på i Skaun. Renholdsleder 

Eli Hansen har ansvar for 25 ansatte. Hun ble for alvor 

bevisst på arbeidsmiljøutfordringene da hun tok fagbrev 

for 12–13 år siden. 

– Nysing, kløe og svie er typiske reaksjoner når vi blir 

utsatt for kjemikalier. Derfor har vi redusert forbruket 

til et minimum. Vi bruker for eksempel ikke rengjørings 

midler i det hele tatt når vi gjør rent vaskene. 

Mikrofiberklutene gjør rent på egen hånd, forteller hun. 

Gode holdninger må vedlikeholdes, påpeker Hansen. 

– Jeg driver kontinuerlig oppsøkende virksomhet, 

og sjekker at alle flasker er innstilt på sprut i stedet for 

spray. Av og til tar jeg noen på fersk gjerning. 

Forbudt i Danmark 

Steinar Nilsen i Sintef Byggforsk har inntrykk av at 

situasjonen i bransjen er bedre enn før. Bruken av 

ren gjøringsmidler er i alle fall kraftig redusert 

mange steder. 

– Jeg tror de fleste får forholdsvis god opplæring 

om helserisiki. Kravet om HMSopplæring for 

renholdsbedrifter kom tidlig på 90tallet. Det offentlige 

har ikke samme krav. Til gjengjeld tror jeg 

kanskje ren holderne der er mer bevisste, og at flere 

har fagbrev, sier han. 

Til tross for gode holdninger, underslår ikke Nilsen 

at det fins problemer. Aerosolene er ett av dem. 

– I Danmark har de forbudt ren gjøringsmidler på 

aero sol flasker. Bare spruteflasker med stråle som ikke 

kan omstilles til spray er tillatt, forteller han. 

Nei til sølv 

Nilsen er også bekymret over den internasjonale 

tendensen til å bruke mye mer desinfeksjons midler 

enn det vi har tradisjon for her i landet. 

– Det er stadig noen som pusher på. Bruken av 

sølv i mikrofiberkluter er ett eksempel på en 

reNGjørINGsmIDLer OG rIsIKOer 

desinfeksjons metode som er helt unødvendig i vanlig 

renhold. Det er rett og slett å skyte spurv med 

kanoner. Alt som inneholder kjemikalier som dreper 

bakterier, øker risikoen for både hudproblemer og 

mer resistente mikroorganismer, og bør brukes bare 

når det er strengt nødvendig. 

Forsvarsbygg er flinke 

Steinar Nilsen skryter av Forsvarsbygg, som har én 

million kvadratmeter golv å gjøre rene, og 400 renholdere. 

Av disse har 170 fagbrev. Lederen av renholdstjenestene, 

Edith Stakvik, forteller at en ren holds håndbok 

er under arbeid og vil bli lansert i løpet av våren. 

– Vi kjører med færre og færre midler. Vi går 

stadig gjennom listene, og bruker flest mulig svanemerkede 

produkter, forteller hun. 

Renholdet har gjennomgått en omfattende omstillings 

prosess helt siden 2002. Med bistand fra 

Sintef Byggforsk har bruken av renholdsmidler blitt 

nesten halvert. 

Stadig bedring 

Steinar Nilsen skryter også av Fagforbundets innsats 

for å gi renholdsmedlemmene en bedre hverdag. 

– De har deltatt aktivt i utformingen av den 

nordiske standarden for kvalitetsstyrt renhold, 

NSINSTA 800, og har jobbet for at den skal tas 

i bruk. Standarden er nå ganske utbredt i Norge. Hvis 

man ber om renhold i det offentlige, skal det brukes 

relevante standarder. Det er fornuftig, for da har man 

et mål på kvaliteten til produktet man leverer. Det 

hjelper ikke å få rengjort for et visst antall kilo eller 

kroner hvis du ikke vet hva du får. 

HELSEFARE 27 

farlige 

rengjøringsmidler 

Renholderens hverdag blir 

tørrere og tørrere, men 

enkelte steder må kjemikalier 

til. Kunsten er å sørge 

for at de havner i do, 

ikke i kroppen. Første 

punkt er hansker, så unngår 

du søl på hendene. 

Neste punkt er å beskytte 

øyne og ansikt, gjerne med 

maske. 

Så har vi innånding og svelging. 

En tynn stråle sender 

færre svevepartikler ut i lufta 

enn en spray. Derfor er det 

om å gjøre å stille inn spruteflaska 

riktig. Siste punkt er 

riktig dosering. Egne doseringsautomater 

sørger for at 

du unngår «godslumpen», 

som slett ikke er god. 

Slike forsiktighetsregler er 

det all grunn til å ta på 

alvor. Et typisk produkt, fra 

markedsleder Lilleborg, er 

Taski Sani 100 J-Flex, som 

brukes på våtrom, og som 

irriterer øynene. Det inneholder 

stoffet alkylalkohol 

etoksilat, som er farlig ved 

svelging og som kan gi 

alvorlig skade hvis du får 

det direkte i øynene. 

Produktet inneholder også 

alkyleterkarboksylsyre, et 

stoff som irriterer huden. 

Noen kan også reagere på 

parfymen. 

BRuk sTRåLe: To bilder 

sier mer enn tusen ord: 

Rengjøringsmidlene blir 

utrolig mye mer flyktige 

når de sendes ut i lufta som 

spray enn som stråle.

FARe: Veterinær katarina storli og 

dyrepleier eileen Josefsen (t.h.) gjør 

sissi klar for operasjon. underveis 

eksponeres pleiere og veterinærer 

for kjemikalier, narkosegasser og 

fare for røntgenstråling. 

28 

Rydder opp 

i dyreklinikkene 

Hittil er 76 smådyrklinikker inspisert av Arbeidstilsynet. Hele 61 har 

fått pålegg om forbedringer. 

Tekst og foto: OLA TØMMeRås 

HELSEFARE

I fjor startet Arbeidstilsynet en storstilt kampanje 

rettet mot smådyrklinikkene i Norge. Innen høsten 

2011 skal de ha besøkt alle av de om lag 300 som 

finnes i landet. 

Ved nyttårsskiftet hadde 76 klinikker fått besøk av 

kontrollørene. Foreløpig resultat: 61 klinikker er 

ilagt til sammen 251 pålegg om forbedringer. 

Dårligere rutiner 

Dyrepleiere eksponeres i høy grad for de samme 

farene som sykehuspersonell, men rutinene er av en 

helt annen verden. Rundt 1100 personer er sysselsatt 

på smådyrklinikker i Norge. 

– De ansatte driver med mye som kan være farlig, sier 

seniorforsker Vigdis Tingelstad ved Arbeidstilsynet. 

– Med kampanjen ønsker vi å bidra til å forhindre 

De fleste 

klinikker har et 

stort forbedringspotensial. 

bransjen trenger bedre 

retningslinjer. 

Dyrepleier Eileen Josefsen 

at ansatte utvikler kjemikalieskader, allergier, 

hudlidelser eller luftveislidelser, sier hun. 

Krever regler 

Leder for faggruppe dyrepleiere i Fagforbundet, 

Eileen Josefsen, klargjør hunden Sissi for operasjon 

på Lørenskog dyreklinikk. 

Lørenskog dyreklinikk er en av de 76 klinikkene 

Arbeidstilsynet har besøkt, og en av de knappe 

15 som ikke har fått noe pålegg. Josefsen er bekymret 

for kolleger rundt om i landet. 

– Yrket trenger skikkelige retningslinjer og klare 

minimumskrav til rutiner og beskyttelse, mener 

Josefsen. Hun tror anmerkningene hadde vært enda 

flere om retningslinjene hadde vært grundigere. 

DyreKLINIKK uNDer LupeN 

Blir eksponert 

Josefsen har sju års fartstid som dyrepleier, og kan 

bekrefte at Lørenskog dyreklinikk er blant de beste. 

– Mitt inntrykk er at mange klinikker bagatelliserer 

sikkerhetsrisiko knyttet til bruk av kjemikalier. 

Instruksene i produsentenes datablader blir jevnt 

over ikke fulgt, sier hun. 

Ett eksempel er eksponering for formalin, som 

dyrepleiere bruker hyppig til å konservere prøver 

fra dyrene. HMSdatabladet sier: Bruk gassmaske < 

HELSEFARE 29 

Kartlegger ikke 

helsefare 

Den største delen av de 

251 påleggene klinikkene 

fikk av Arbeidstilsynet, 

dreide seg om manglende 

kart legging av kjemisk og 

biologisk helsefare, dårlig 

ventilasjon og manglende 

måling av forurensing i lufta 

(for eksempel narkose gass). 

61 fikk pålegg om å forbedre 

seg på dette området. 

I tillegg fikk 41 pålegg for 

manglende tilknytning til 

bedriftshelsetjenesten. 

27 manglet utarbeidelse, 

utforming eller opplæring 

for stoffkartotek. 15 hadde 

ikke gode nok rutiner for 

bruk av personlig verneutstyr 

og 26 manglet 

handlingsplaner i henhold 

til internkontrollforskriften. 

aksjon 

dyreklinikk 

* Arbeidstilsynet skal inspisere 

arbeidsmiljøet i hver 

eneste dyreklinikk i landet. 

* Aksjonen ble påbegynt 

1. mars 2010 og avsluttes 

høsten 2011. 

* Ansatte i dyreklinikker 

eksponeres for stråling 

fra røntgen, narkose gasser, 

diverse kjemi kalier, 

medisiner og cellegift. 

* Arbeidstilsynet sjekker 

om klinikkene har handlingsplaner 

med risikovurdering, 

riktig opplæring 

og rutiner, bruk av 

verneutstyr, ventilasjon 

og stoffkartotek. 

* Anslagsvis 1100 personer 

er sysselsatt på dyreklinikkene 

i landet.

DyreKLINIKKer uNDer LupeN 

Helsefarlig 

eksponering 

* Kjemikalier 

* Røntgenstråling 

* Narkosegasser 

* Medisiner og cellegift 

30 

eller avtrekkskap, vernebriller, spesialhansker og 

verne klær. Formalin kan gi varige helseskader ved 

innånding og hudkontakt. 

– En del dyrepleiere og klinikkassistenter bruker 

ikke engang hansker. Andre tror det er nok med 

vanlige latexhansker som formalinen trenger fort 

igjennom. Jeg vet ikke om en eneste klinikk som har 

avtrekkskap eller gassmasker, sier Josefsen. 

Sikkerhet koster 

Det er hektisk på Lørenskog dyreklinikk. 

Veterinær og klinikkeier Katarina Storli gjør klar 

narkose til Sissi, mens Josefsen assisterer. Tre 

HELSEFARE 

pasienter er allerede til behandling. På venterommet 

sitter flere. 

Klinikkeier Katarina Storli ønsker Arbeidstilsynet 

velkommen. 

– Av konkurransehensyn så er det bra at hele 

bransjen blir kontrollert, for det er klart at sikkerhetstiltak 

koster. Noen kan være fristet til å redusere 

sikkerheten av økonomiske grunner, på peker Storli. 

sTRåLInG: — Mange klinikker bagatelliserer risikoen, mener 

eileen Josefsen. Her på røntgenrommet med hunden sissi.

aNbefaLTe NeTTsTeDer 

Hms-butikken 

Her finnes et stort utvalg i verneutstyr og litteratur som angår kjemisk 

og biologisk helsefare på jobben. 

http://tinyurl.com/6zatasb 

få orden på kjemikaliene 

En introduksjon om kjemikalier, hvilke farer de kan representere 

og hva du kan gjøre for å forebygge skader. Sjekk liste 

for forholdene i egen virksomhet. Oppskrift på 

handlingsplan. 

www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2. 

php?tid=91420 

enkel modell for risikovurdering 

En enkel risikovurdering kan gjennomføres i fire trinn. 

www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=207483 

ventilasjon i frisørsalonger 

Denne veiledningen er utarbeidet med bakgrunn i Arbeidstilsynets kampanje 

overfor frisørbransjen i 2004-2005. 

www.arbeidstilsynet.no/brosjyre.html?tid=90949 

aNbefaLTe bøKer 

arbeidsmiljøloven (lov av 16. juni 2005) 

Her står det blant annet om 

- Krav om særlig risikovurdering ved 

alenearbeid 

- Fokus på prestasjonslønn ved 

risikofylt arbeid 

- Godkjenningsordning for BHT 

- Utvidet myndighet for Arbeidstilsynet ved 

overvåking på arbeidsplassen 

- Verneombudsopplæring i regi av organisasjonene 

Hanskeguiden, Guhn mellström m.fl. 

Dette heftet hjelper deg med å velge riktig 

vernehanske når du skal håndtere kjemikalier. 

yrkesskade – hva så?, unni bratt 

Boka gir lettfattelig oversikt over rettigheter og 

ytelser som er aktuelle dersom du blir rammet av 

yrkesskade eller yrkessykdom. Den informerer 

også om hvordan du kan fremme krav om 

erstatning og hvor du kan få hjelp. 

bruk av personlig verneutstyr på 

arbeidsplassen, arbeidstilsynet 

Forskriften omhandler krav til det personlige 

verneutstyret, oppbevaring, vedlikehold og 

kontroll av dette, samt opplæring og informasjon. 

Løsemiddelskader, Håkon Lasse Leira 

Denne boka gir en lettfattelig innføring i temaet 

løsemidler og helseskade, og peker på hvilke tiltak 

som bør settes i verk for å komme problemet til 

livs. Den informerer også om hvilke trygdemessige 

rettigheter personer med løsemiddelskader har. 

verneombudet, ebba Wergeland og 

paul Norberg, Gyldendal arbeidsliv 

HELSEFARE 31 

NyTTIGe TIps 

arbeidsmiljø for renholdere 

Informasjon om renhold, viktige forholdsregler for å unngå helseskader, og hvilke 

lover og regler som gjelder for renholdsbransjen på arbeidsmiljø området. Liste 

over kursarrangører som tilbyr arbeidsmiljøopplæring for renholdsbransjen. 

www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=79448 

Gravide og eksponering 

Ulike eksponeringer i arbeidslivet kan føre til skader i 

svangerskapet. Hvordan kan vi sikre gravide et godt 

arbeidsmiljø, og hvilke tiltak bør iverksettes? 

http://tinyurl.com/67jv647 

vern mot eksponering for kjemikalier på 

arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 

Forskriftens formål er å sikre arbeidstakernes sikkerhet og helse mot farer knyttet 

til bruk av kjemikalier, blant annet kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer. 

www.arbeidstilsynet.no/forskrift.html?tid=78017 

Oppdatert oppslagsverk for verne om budenes 

praktiske arbeid. Det eneste opp slagsverket som 

henvender seg til verneombudet med arbeidsmiljø 

faglige emner skrevet på et enkelt språk, men 

med solid faglig innhold. 

Hovedvernombudet – en håndbok, 

Gyldendal arbeidsliv 

Håndboka berører de viktigste saksområdene et 

hovedverneombud kommer bort i, og gjør rede for 

hvordan man kan utføre oppgaven. Den tar også 

for seg hvordan samarbeid og systematisk arbeid 

kan gi den autoriteten man trenger for å få 

gjennomslag i viktige arbeidsmiljøsaker. Opp datert 

utgave omtaler bedriftshelsetjeneste, den nye 

IA-avtalen og flere eksempler på god HVO-praksis. 

førstehjelp på ulykkesstedet, 

forstehjelp.no 

Her finner du de viktigste 

fremgangsmåtene for førstehjelp når 

ulykken er ute. Bør finnes i tilknytning 

til enhver arbeidsplass, i hjemmet og i bilen. 

Førstehjelpsfolder med åtte lakkerte sider som gjør 

den robust også overfor vann og oljesøl. Tekst og 

illustrasjoner er lettfattelige og med store skrifttyper. 

Bestilles her: www.forstehjelp.no/index.html

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 – faks 23 06 44 07 

www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no

Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?