ARKITEKTUR - NAV AS

nav.as

ARKITEKTUR - NAV AS

ARKITEKTUR

| | .

. Hele Margarinfabrikken

barnehage i Oslo er utformet

universelt – bortsett fra ett rom. Den

eneste fasiliteten rullestolbrukere ikke

kan komme seg til uten hjelp, er vann-

rommet – som var umulig å bygge om

på grunn av romløsningene i den 80 år

gamle fabrikken.


ARKITEKTU R

FOR ALLE

Hvis operataket skulle vært bygget i dag, måtte det sett annerledes ut.

Kravet til utbyggere om universell utforming – løsninger som ikke

diskriminerer noen – tvinger frem en ny arkitektur.


Gjerdrum/Oslo

. | |


ARKITEKTU R FOR ALLE


– Vi skal til klatrestativet! roper fireåringen.

Milka (4), Sigrid (4) og Peder (3) har tatt mageplask

fra den blå bukken i plast i annen etasje i Margarinfabrikken

barnehage på Bjølsen i Oslo. Forlengs, baklengs

og sidelengs har de rullet kråke på den røde tjukkasen

i det enorme fellesrommet som fungerer som

gymsal. De løper ned trapper, gjennom lange korridorer.

Nå skal de klatre.

. Det røde klatrespindelvevet i den første av

fabrikkbyggets mange etasjer er skapt for å utfordre

alle barn – funksjonsfriske som funksjonshemmede.

Rullestolbrukeren kan ligge på gulvet og løfte seg opp,

mens den klatreglade kjapt åler seg til topps. Materialene

er selvsagt allergivennlige.

De hvite, massive mursøylene som holder etasjene

på plass, har belter i gult, rødt, grønt og blått.

De mange glassveggene er påklistret delfiner og sjøhester.

Tilfeldige gladfarger og figurer for dekorens

skyld? Nei, da.

Miniatyrsamfunnet Margarinfabrikken, i en ruvende,

okergul bygning som fra høsten av skal huse

nesten 200 barn, illustrerer Regjeringens ambisjon

for Norge om 15 år. Da skal hele samfunnet være universelt

utformet. Det betyr at alle løsninger skal lages

slik at alle skal kunne bruke dem på en likestilt måte

så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller

hjelpemidler.

Terskelfri adkomst, romslige heiser og inngangsdører

og hindre som er synlige også for dem som ikke ser

noe særlig er bare noen av elementene som skal være

selvsagte i det nye Norge.

Men også i flaggskipet Margarinfabrikken vil trehjulssyklene

og sykkelbanen være utilgjengelig for

den som ikke har følelse i bena sine – eller som ikke

kan se banen foran seg.

Diskriminerings-

og tilgjengelighetsloven kom ifjor, og formaner

alle virksomheter rettet mot offentligheten å

tilrettelegge for alle. Fritak kan innvilges, men bare

dersom forbedringene innebærer en uforholdsmessig

stor byrde. Likevel kan kneipa på hjørnet som knapt

har plass til ti mennesker, og i hvert fall ikke til å snu

en rullestol i, måtte gi tapt i det ideelle samfunn.

| | .

At alt skal være like tilgjengelig for alle

kan synes som en utopisk virkelighet

- doktorgradsstipendiat


at bygninger, omgivelser, transportmidler og

produkter utformes slik at de kan brukes av alle mennesker,

på en likestilt måte.

skal kunne bruke samme løsning og oppleve seg som

likeverdige samfunnsborgere. Forskjellsbehandling med

separate løsninger for enkeltgrupper skal unngås.


130.000 mennesker i Norge er synshemmede.

tusen er helt blinde.

330.000 er bevegelseshemmede.

55.000 er rullestolbrukere.

700.000 er hørselshemmede.

Kilder: Norges Handikapforbund, www.lovdata.no, «Norge universelt utformet

2025», Kommunal- og regionaldepartementet, Hørselshemmedes Landsforbund.

– Når leiekontraktene går ut, må nok de utilgjengelige

stedene som ikke har mulighet til å bygge om,

finne seg nye lokaler, sier leder Arne Lein i Norges

Handikapforbund.

Fra og med 1. juli i år må alle nye boliger ha minst

ett bad tilpasset handikappede. Det betyr at badene

blir større. Soverommene likeså. Boligbyggeren Selvaag

har regnet ut at det koster 218.750 kroner mer å

bygge en tre-roms leilighet etter plan- og bygningslovens

skjerpede krav til universell utforming.

– Spørsmålet vi ender opp med er hvor rimelighetens

grenser for universell utforming går, og hvem

som har definisjonsmakten, sier doktorgradsstipendiat

Inger-Marie Hølmebakk ved Arkitektur- og designhøgskolen

i Oslo.

– Er det mulig å tilpasse alt til alle?

– At alt skal være like tilgjengelig for alle kan synes

som en utopisk virkelighet, sier Hølmebakk.

. En granittkoloss strekker seg 4000

kvadratmeter over ett plan. I dette bygget finnes ikke

en eneste trapp. Alle dører kan åpnes med fjernkontroll,

som bevegelseshemmede elever får utdelt. På

gulvene ligger gråhvite, taktile ledelinjer på sten og

linoleum, som leder veien mot alt fra toalettene til

rektors kontor.

Gjerdrum ungdomsskole fikk statens byggeskikkpris

i juni, blant annet fordi arkitektkontoret – Kristin


. Det granittdekte fj ellet i Bjørvika

gleder en hel verden – men noen har følt seg tilsi-

desatt. Ensfargede kanter og bratte hellinger kan by på

problemer for svaksynte og bevegelseshemmede.

. | |


ARKITEKTU R FOR ALLE

| | .


➊ . Statens byggeskikkpris for 2010 gikk til Gjerdrum

ungdomsskole utenfor Oslo. I begrunnelsen ble den uni-

verselle utformingen av bygget, som Kristin Jarmund arkitekter

står for, trukket frem. ➋ . Problemer med å se? Føl-

bare ledelinjer i gulvet på ungdomsskolen på Gjerdrum viser vei.

➌ . Borte er gamle skolers trasige hyllesystem

med bokstabler som støtt og stadig falt ned i hodet på en stak-

kars elev. Bokskapene i klasserommene på Gjerdrum er både lett

tilgjengelige – og har en praktisk ekstraeff ekt, som benk. I høst for-

svinner bøkene inn i skapene – forhåpentlig.

➍ . Her skal ingen ekskluderes, heller ikke den som

må trille opp på scenen på juleavslutningen. ➎ . For

prosjektleder Geir Messel og interiørarkitekt Line Strand var det en ny erfa-

ring å tenke på absolutt alle da de la grunnlaget for Gjerdrum ungdomsskole.

Jarmund Arkitekter as – gjennomgående hadde ivaretatt

universell utforming.

– Elevene gir uttrykk for at de trives svært godt. Vi

har faktisk litt problemer med å få dem hjem om ettermiddagen,

sier rektor Anne Gunhild Wøllo fornøyd.

«Musica», «juventa», «creo». Dørene er merket med

følbare små bokstaver i stedet for blokkbokstaver, for

å øke lesbarheten. Sorte, røffe betongvegger møter

knæsjrosa, oransje og grønt. De forskjellige fargene

markerer ulike deler av bygget, men skal samtidig

være godt synlige, også for svaksynte.

– Det var veldig viktig for oss å integrere universell

utforming på en måte som ser bra ut, slik at bygget

ikke ser ut som en institusjon. Man reagerer ikke

umiddelbart på at noe er annerledes her, sier interiørarkitekt

Line Strand.

Dilemmaene har spøkt i bakgrunnen gjennom hele

prosessen. Der hørselshemmede har det best med lukkede

dører og isolerte rom, gjør dørterskler hverdagen

vanskeligere for rullestolbrukeren.

– I begynnelsen måtte vi tenke veldig mange tanker

samtidig, men vi syntes det var interessant og fint at

vi skulle tilrettelegge for alle og integrere det i vårt

fagfelt. Det er en utfordring, ikke en hemsko, å lage

bra arkitektur på disse premissene, mener prosjektleder

Geir Messel.

. Snøhettas opera i Bjørvika ville

vært et ganske umulig prosjekt å bygge i dag. Det

hvite taket gjør at svaksynte sliter med å se nivåforskjeller,

mens hellingene er for bratte til at rullestolbrukere

kan ta seg opp på egenhånd.

Hege Maria Eriksson er fagpolitisk rådgiver i Norske

arkitekters landsforbund (NAL), og forklarer at NAL

ikke ønsker et lovverk som detaljstyrer arkitekturen eller

begrenser mulighetene for nyskaping og egenart.

– Men arkitektene må ta inn over seg ansvaret vi

har for at ingen skal møte hindringer som utelukker


. 2009 trådte Diskriminerings-

og tilgjenge-

lighetsloven i kraft i Norge.

Loven skal bidra til nedbyg-

ging av samfunnsskapte

funksjonshemmende barrie-

rer og hindre at nye skapes.

Alle bygg og uteområder

som brukes av et publikum,

skal være universelt utfor-

met. Terskelfri adkomst

overalt er et eksempel. Hei-

ser som hovedløsning er et

annet.


«Norge universelt utformet

2025», som kom ifj or, skriver

barne- og likestillingsminis-

teren, kommunal- og regio-


nalministeren,samferdsels- ministeren, miljø- og utvi-

klingsministeren og forny-

ings- og administrasjons-

ministeren under på at «Re-

gjeringens visjon er at Nor-

ge skal være universelt ut-

formet innen 2025. Dette er

ambisiøst, men mulig.»

. ble nye lover

for universell utforming gjel-

dende i Plan- og bygningslo-

ven. Dette innebærer blant

annet at alle bygg, off entlige

som private, som bygges et-

ter 1. juli i år, må ha minst et

bad som er tilpasset handi-

kappede. Adkomsten i nye

boliger skal være trinnfri.

dem fra å ta del i fellesskapet. Vi håper arkitekturen

kan berikes av ny og bedre universell utforming,

sier hun.

Hun tror Snøhetta kunne tegnet et like godt operabygg

på premissene om tilgjengelighet for alle.

– Men det ville blitt et annet operahus, sier hun.

Snøhetta håper imidlertid at lover og forskrifter

om universell utforming ikke ville hindret programmeringen

og byggingen av Bjørvika-operaen – heller

ikke i dag.

Daglig leder i Snøhetta, Ole Gustavsen, mener det

er helt nødvendig at universell utforming reguleres

med forskrifter.

– Hvis ikke ville lite gått i riktig retning, og kun ildsjelene

hadde jobbet med dette – det blir feil, sier Gustavsen.

Likevel mener han det er viktig at forskriftene ikke

. | |


ARKITEKTU R FOR ALLE

. – Barn med synshemming vil lett kunne gå på ben, søyler og glass. Derfor har vi brukt forskjellige fargenyanser og grafi ske applikasjoner, som sjøhester på

glassvegger, sier arkitekt og prosjektleder for Margarinfabrikken, Per Arne Bjørnstad i Nav arkitekter.

fjerner muligheten til å iscenesette omgivelsene våre

på en spektakulær måte.

– Dersom forskrifter skulle hindre oss i å lage et operatak,

virker de kanskje mot sin hensikt. Når en forskrift

tar bort en opplevelse eller verdi, bør man kanskje

tenke seg litt om. Det bør fremdeles være mulig

å gjøre som det er gjort – lage en alternativ løsning for

de som ikke kan komme opp den bratte bakken. Jeg

forventer en praktisk utøvelse av forskriftene slik at

man eventuelt søker om dispensasjon om det kreves,

sier Gustavsen.

. Ved Bergen Arkitektskole

ble Camilla Ryhl i år Nordens første professor

i universell utforming. Arkitektmiljøet er delt mellom

de som problematiserer tilgjengelighet for alle

og de som ser det som en kreativ utfordring, ifølge

Ryhl. Hun tror fremtidens arkitekter går to store utfordringer

i møte.

– Den ene handler om kompetanse og holdning til

forandringer. Den andre gjelder ikke bare arkitektene,

men hele samfunnet. Faren er at universell utforming

fortsetter å handle bare om handicap. Vi går

| | .

gjennom et paradigmeskifte nå, og utfordringen blir

å få alle til å forstå at universell utforming handler

om oss alle sammen, sier Ryhl.

For det er ikke bare allergikere som nyter godt av

skjerpede krav til materialbruk. Flertallet opplever å

være satt ut av spill innimellom. Den trådløse telefonen

ble funnet opp for å hjelpe bevegelseshemmede.

I dag er den allemannseie.

. – Æææææææh!

Et titallig hylekor løper om kapp, ut fra betongborgen

og inn i friheten. «LEK», «SE» og «EPLE» står

det med store, hvite blokkbokstaver rundt omkring

på det mørkegrå fallunderlaget. Glem tidligere barnehagers

asfaltbelegg og bratte skråninger. På uteområdet

til Margarinfabrikken er alt korrekt og gjennomtenkt.

Gult, turkist og okergult markerer overganger og

hellinger. Avgrensninger med skillevegger skaper

spennende gjemmesteder, men har også en annen

effekt.

– De blir som egne små rom, og dermed kan vi

skjerme lekeområdet for de barna som ofte trenger

mer ro enn de andre, sier enhetsleder Line Bjørnskau

Brandt i barnehagen.

. Doktorgradsstipendiat

Inger-Marie Hølmebakk mener operataket i Oslo viser

hvilke dilemmaer arkitektene står overfor.

– Det er uvanlig at tak, vegg og gulv er én og samme

ting. I Bjørvika har man nettopp gjort et stort offentlig

bygg tilgjengelig for folket gjennom å reise et hvitt

fjell i byen som folk har stor glede av. Jeg tviler på at

jeg ikke hadde ønsket Operaen bygget dersom jeg

hadde sittet i rullestol. Det er heis opp til taket som

gir trinnfri tilgjengelighet til platået og utsikten.

Ifølge Hølmebakk er regjeringens handlingsplan

uttrykk for et ønskesamfunn.

– Som visjon er handlingsplanen virksom. Det ligger

i visjonens vesen at den strekker seg mot et mål,

sier hun.

– Men at man oppnår målet, med alle dilemmaer

tatt i betraktning, er vanskelig å forestille seg, på

samme måte som det er vanskelig å forestille seg at

man skal legge Besseggen flat.

ane.isbrekken@dn.no

More magazines by this user
Similar magazines