Samenes Venn - Norges Samemisjon

samemisjonen.no

Samenes Venn - Norges Samemisjon

Andakt

Samenes Venn nr 7 ‘09 • 5

Hva sier de i Himmelen om våre liv?

v/ Jon Amundal

Ill.: Frode Kalleland

F

ortellingen om fariseeren

og tolleren kjenner vi, og det

er en stor fare med slike fortellinger.

Vi ”kan” dem, og dermed får de lite

å si oss. Vi kjenner fortellingen, og

vi ”kjenner” også personene her.

Fariseeren er langt borte

fra oss både i tid og

levemåte. Han angår oss

ikke på en måte. Tolleren

vil vi heller identifisere

oss med, i hvert fall i

hans ydmykhet.

To menn gikk opp i templet for å be.

Slik innleder Jesus. Det forteller oss

at begge disse to, både fariseeren

og tolleren, hadde gode hensikter

med sitt tempelbesøk. Det er ikke

sikkert vi har like gode ”hensikter”

når vi går i kirke og bedehus. Av og

til går vi fordi vi synes det er vår

kristenplikt. Andre ganger kan det

være andre ”verdslige” årsaker til at

vi finner veien til gudstjenester og

møter. Ikke så ofte går vi til kirke

eller bedehus for å be. Det er ikke

bønnemøtene som er de best besøkte.

Både fariseeren og tolleren gikk opp

i templet for å be. Men om de hadde

samme hensikt, så ble ”resultatet” av

deres besøk i templet så forskjellig.

Fariseeren var ”kirkevant” og fant

sin plass langt framme i templet. Og

sin ”bønn” bar han fram med stor

frimodighet: ”Jeg takker deg Gud

for at jeg ..” Så får vi høre en lang

oppramsing av alt det gode han er

og gjør: Ikke gjør han urett og ikke

bryter han ekteskapet, tiende gir han

av alt han tjener og faster to ganger i

uken. Vi skjønner at denne mannen

tar det nøye med sitt Gudsliv, og han

er en god og nyttig samfunnsborger.

Hadde vi kjent han, ville vi kanskje

sagt at slike mennesker trenger både

kirke og samfunn. Men, … det er

noe som skurrer. Det eneste vi får

høre om er hans gode liv. Han er

ikke klar over at han står innfor den

levende Gud.

Tolleren var den rake motsetningen.

Det var nok lenge siden han hadde

vært i templet. Hans liv besto av

arbeid og strev for å skaffe seg

materielle verdier – av og til på

uærlig måte.

Luk. 18, 9-14

Templets ”verdier” og det som

skjedde der hadde han tenkt lite

på. Men det var skjedd noe med

ham slik at han i dag var på vei til

templet – for å be. Nølende var han

nok på veien dit, og han stanser like

innenfor døren. Han våger ikke å

løfte blikket, men slår seg for brystet

og mumler fram sin bønn: ”Gud, vær

meg synder nådig!” Hadde vi kjent

denne tolleren, ville vi neppe satt

han særlig høyt. Som tollere flest på

den tiden levde han et nokså snuskete

liv. Men, … han har det ikke godt,

han mangler fred – og ber om Guds

nåde.

Vi kan ha våre tanker om og vår

bedømmelse av disse to menneskene.

Vi gjør det ut fra våre forutsetninger,

og våre ”dommer” er

ikke rettskraftige. De blir også ofte

”felt” for å sette oss selv i et bedre

lys. Det store spørsmålet for oss, som

for fariseeren og tolleren, er hvordan

vi bedømmes i den himmelske dom.

”Tolleren gikk hjem rettferdig for

Gud, den andre ikke”, sier Jesus. Det

som gjelder på evighetens store dag

er dette: Hva sier de i himmelen om

våre liv? Fariseeren trodde han var

god nok – han var i hvert fall bedre

enn andre, enn f. eks tolleren. Men

det holdt ikke. Ingen blir frelst på

egne gjerninger. Vi er alle smittet

av synden og står skyldige innfor

Gud. Tolleren hadde innsett dette,

og hans bønn var denne: ”Gud, vær

meg synder nådig!” Det er den eneste

frelsesvei for alle mennesker. Men

den er åpen for alle.

More magazines by this user
Similar magazines