2004_1–2 - MiRA-Senteret

130 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
dem er kronisk syke, bevegelseshemmede og isolerte. Når de mister sin
ektemann, går det selvsagt utover deres egen psykiske helse. De har vært
vant til å være avhengige av mannen og sine voksne barn. Å stelle hjemmet
og oppdra barn har vært den viktigste oppgaven i deres liv og de har
trivdes i kvinne- og morsrollen som denne familiestrukturen innebærer.
Også engelske studier viser at asiatiske kvinner setter andres behov foran
sine egne (Gilligan 1982). Barna blir etterhvert store og flytter ut for å
studere eller jobbe, eller de etablerer egen familie. Mange asiatiske
kvinner fra den eldre generasjon har heller ikke vært attraktive på det
norske arbeidsmarkedet. Det var ikke bruk for utdanningsbakgrunnen
deres i Norge, og kvinnene fikk ikke uttelling for sin medbragte
kompetanse. Mange kvinner har kommet til Norge gjennom familiegjenforening.
De mistet sitt nettverk da de flyttet til Norge, og har som
regel ikke klart å erstatte det manglende nettverket i løpet av sitt mangeårige
liv i Norge. Når de blir enker får en del sterkere bånd til sine barn,
men andre opplever det som opprivende å miste den daglige kontakten
med sine voksne barn når de etablerer seg på egen hånd og flytter fra
henne. Noen mødre flytter sammen sine barn og blir avhengige av dem
og deres familier når de blir eldre og syke. Som konsekvens av den
asiatiske tradisjonen at sønnen og svigerdatteren skal ta seg av sønnens
foreldre ved behov, er mødrene prisgitt sine svigerdøtre. Å gi langvarig
omsorg til en syk og aldrende svigermor, og samtidig nyetablere seg i
Norge, er en forferdelig tung oppgave for en ung kvinne, og det kan føre
til overbelastning.Ansvarsbyrden kan føre til konflikter innad i familiene.
Alt dette fører igjen til tilbaketrekning og isolasjon hos de alderende
kvinnene. De blir satt pris på dersom de er friske og kan passe på barnebarn,
lage mat når svigedatteren er på jobb om dagen eller bidra med
andre hjemmesysler.
Flere kvinner sliter også med psykosomatiske lidelser i relativt ung
alder, det vil si 40 og 50 års alderen.Alle opplever at så lenge de hadde
helse og var i jobb, følte de seg som en del av det norske samfunnet. Etter
at de ble langtidssyke og førtidspensjonerte har ensomheten for mange
blitt plagsom.
De som immigrerte til Norge på 1970-tallet var unge og arbeidsføre.
Mange jobbet i industrien, for eksempel ved spinneriet i Drammen, ved
Freia sjokoladefabrikk i Oslo, Oslo sporveier eller Vinmonopolet. Flere
hadde en ekstra vaskejobb på kveldstid. Resultatet er at en stor andel av
innvandrerne som immigrerte til Norge på 70 tallet har belastningsskader
som følge av tunge og monotone jobber. Det var den gangen ikke