2004_1–2 - MiRA-Senteret

20 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
rase. Mange politikere uttrykte at Norge ikke skulle tillate innvandring av
«underlegne elementer» fra Østen. De mente mennesker fra den østlige
og sørlige halvkule hadde dårligere gener og dermed kunne besudle den
overlegne, nordiske rasen 7 . På bakgrunn av slike rasistiske holdninger ble
ideologien om homogenitet videreført. De som har sittet med makten i
Norge gjennom de siste 100 år, har det meste av tiden forsøkt å føre en
assimileringspolitikk med medfølgende utvisninger av ikke-vestlige mennesker
og ved å tilsløre den heterogeniteten som faktisk eksiterte i landet.
Makteliten i Norge har sjelden ønsket å anerkjenne språklig, rasemessig
og kulturelt mangfold. Det var til et slikt samfunn arbeidsinnvandrere fra
Asia og Afrika ankom på slutten av 1960-tallet. De ble ønsket velkommen
for å imøtekomme behovet for billig arbeidskraft innenfor den voksende
industrien og oljeproduksjonen i Norge. Det ble snart klart at leve- og
arbeidsvilkårene for disse arbeiderne ikke skilte seg stort fra forholdene
svarte innvandrere i Storbritannia levde under. Den institusjonelle og
strukturelle rasismen medvirket til å
definere disse innvandrerne kun som billig
arbeidskraft og annenrangs borgere.
Allerede på begynnelsen av 1970-tallet
opplevde innvandrermiljøene problemer
med hensyn til bolig, utdanning og
arbeidsmuligheter. Mange arbeidere med
innvandrerbakgrunn var organisert i egne
nasjonale foreninger, men innså snart
behovet for en bredere organisering på
tvers av nasjonaliteter. Etter et kollektivt initiativ fra flere individer og
nasjonale foreninger, ble den første paraplyorganisasjonen for innvandrere,
Fremmed Arbeider Forening (FAF), dannet tidlig på 1970-tallet. Organisasjonens
hovedformål var å beskytte arbeidsinnvandrerne mot grov
utnyttelse ved å vise til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Fokuset ble rettet spesielt mot sosiale rettigheter, rasisme og diskriminering.
De fleste organisasjonene ønsket også å kjempe for likelønn, velferdsordninger
og sikring av arbeidsavtaler som garanterte de samme
rettighetene som de norske arbeidere hadde. Også kvinner var aktive i
denne politiske prosessen, mange av dem satt i styret for FAF. De fleste
norske fagforeninger og kvinneorganisasjoner var ikke spesielt imøtekomne
overfor innvandrere på denne tiden. De så på dem som konkurrenter
som kunne svekke mulighetene for økte lønninger for de norske
arbeiderne. LO støttet eksempelvis innvandringsstoppen som ble innført i
Rasisme har vært et av de viktigste
ideologiske grunnlagene for slaveri,
kolonialisme og for økonomisk
utnyttelse av mennesker fra Afrika,
Asia og Latin-Amerika. Rasisme i sine
forskjellige former eksisterer fremdeles
innenfor vestlige samfunns
institusjonelle rammeverk.