2004_1–2 - MiRA-Senteret

JUBILEUMSNUMMER 01-02|2004 29
den ble fulgt med interesse fra store deler av den norske pressen. Mange
av de kvinnelige deltagerne fikk ytret seg i media.
Ettersom de multikulturelle elementene i samfunnet kom tydeligere til
uttrykk på 1980-tallet, fant det sted mange interessante politiske prosesser
som utfordret myten om etnisk og språklig homogenitet i det norske
samfunnet. De etniske minoritetene deltok aktivt i politiske diskusjoner
om likestilling og de fortalte om sine erfaringer med både institusjonell
og såkalt hverdagsrasisme og diskriminering. De etablerte sosiale bevegelsene,
som arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen, ble utfordret på
grunn av sin ekskluderende holdning og nedprioritering av problemene
knyttet til rasediskriminering. For minoritetskvinnene var dette et tiår for
synliggjøring av deres kampsaker overfor det norske samfunnet.
Foreign Women’s Group besto hovedsakelig av kvinner fra Asia,Afrika
og Latin-Amerika, men i foreningen fantes også etnisk norske kvinner og
europeiske innvandrerkvinner. Lokale nettverksgrupper av minoritetskvinner
tilknyttet foreningen var sterke i blant annet Tromsø, Harstad,
Trondheim, Stavanger,Arendal og Brumunddal. Disse tok opp diskrimineringsspørsmål
i sine lokalmiljøer. Den styrken minoritetskvinnebevegelsen
utviste på 1980-tallet, var en konsekvens av deres visjon om en
helhetlig likestillingspolitikk. De maktet å nå ut til en større del av minoritetsmiljøene,
i tillegg til at de lyktes med å sette fokus på den strukturelle
rasistiske kjønnsdiskrimineringen i det
norske samfunnet. De mente klart at en
teoretisk og analytisk forståelse av politiske
og historiske årsaker til rasisme, var
nødvendig for å innlemme etniske minoriteters
kamp i den generelle klassekampen
eller i kampen for kvinners rettigheter.Ved
å føre en åpen og kritisk dialog
med de etnisk norske feministene, minnet de dem på at det var viktig
med både en bredere politisk forståelse av rasisme, så vel som en mer
individuell forståelse av hvordan rasisme påvirker personlige relasjoner i
dagliglivet.
Et av de viktigste målene for Foreign
Women’s Group var å opprette aktiv
dialog med den norske kvinnebevegelsen,
og skape bevissthet om de
spesielle forholdene innvandrer- og
flyktningkvinner levde under i Norge.
Nordisk forum 1988 og kampen for synliggjøring
Mot slutten av 1980-tallet hadde minoritetskvinner organisert seg på flere
plan i Norge. De hadde gjort sine kampsaker kjent både for kvinnebevegelsen
og det statlige likestillingsapparatet. Mange av dem ventet derfor i
spenning for å se hvordan deres rettigheter ville bli integrert i handlings-