10.09.2013 Views

2004_1–2 - MiRA-Senteret

2004_1–2 - MiRA-Senteret

2004_1–2 - MiRA-Senteret

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

62 <strong>MiRA</strong>-MAGASINET 10 ÅR<br />

Også i Norge har det vært diskusjoner knyttet til skautbruk, og viktig i<br />

denne sammenhengen er de mange tilfellene hvor muslimske kvinner har<br />

opplevd problemer med å få seg jobb fordi de bruker skaut. Flere slike<br />

saker har vært påklaget både til Likestillingsombudet og Senter mot etnisk<br />

diskriminering, og begge disse instansene har slått fast at slik diskriminering<br />

er i strid med loven. I kjølvannet av situasjonen i Frankrike fikk vi<br />

også her til lands et økt fokus på hijab, og både omfanget og temperaturen<br />

i debattene nådde nå nye høyder. Sammenlignet med tidligere diskusjoner,<br />

som har vært av mer prinsipiell art, ble det nå snakket mer konkret.<br />

Blant annet var organisasjonen Human Rights Service tidlig ute og sa at<br />

de støttet et eventuelt forbud mot skaut i den norske grunnskolen, og<br />

Fremskrittspartiet fremmet også forslag om dette. Også eventuelle<br />

endringer både i arbeidsgivere og arbeidstakeres rettigheter i forhold til<br />

regulering og bruk av hijab, ble diskutert.<br />

Striden om hijab griper inn i flere sentrale<br />

problemstillinger, som religions- og<br />

ytringsfrihet, religionens stilling i skolen<br />

og arbeidstakers rettigheter. Mens det<br />

franske forbudet begrunnes ut i fra prinsippet<br />

om den sekulære stat og skole, har<br />

Norge både statskirke og religionsundervisning<br />

i skolen, og det har heller ikke vært snakk om å forby andre religiøse<br />

symboler enn hijaben.Argumentene for et norsk forbud har derfor<br />

også andre utgangspunkt, og uttalelser som stadig går igjen er at muslimske<br />

kvinner og jenter tvinges til å gå med skaut, at det har å gjøre med islamsk<br />

fundamentalisme, at praksisen hindrer integrering, og særlig at hijab er<br />

kvinneundertrykkende. I tråd med dette er det også hensynet til de muslimske<br />

kvinnene og deres rettigheter og frihet som trekkes frem som argument<br />

for å på ulike måter begrense bruken av hijab i Norge. Eksempelvis<br />

begrunner Hege Storhaug i norske Human Rights Service sin tilslutning<br />

til et forbud mot skaut i norske skoler med at «prinsippet om likestilling<br />

mellom kjønnene bør stå over religionsfriheten» (Dagbladet 07. 01. <strong>2004</strong>).<br />

Det er altså ved å fjerne skautet at den muslimske kvinne skal bli like fri<br />

og likestilt som «våre» kvinner, og «kampen» mot skautet kan i så måte<br />

også forstås som et forsvar av sentrale norske verdier og holdninger.<br />

Debatten om hijab handler altså om mye mer enn et skaut. Det handler<br />

om hvordan det multikulturelle norske samfunnet skal organiseres, og hvor<br />

grensen skal gå mellom likhet og mangfold.Altså, hvor forskjellig skal man<br />

få lov til å være? Dette gjenspeiler seg også i at de norske hijabdebattene i<br />

At hijabkledte kvinner ofte benyttes<br />

som bildemotiv i illustrasjoner av<br />

multikulturalisme og fargerike<br />

fellesskap, viser også at nettopp dette<br />

fremstår som noe av det mest<br />

fremmede vi kan tenke oss.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!