2004_1–2 - MiRA-Senteret
2004_1–2 - MiRA-Senteret
2004_1–2 - MiRA-Senteret
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
62 <strong>MiRA</strong>-MAGASINET 10 ÅR<br />
Også i Norge har det vært diskusjoner knyttet til skautbruk, og viktig i<br />
denne sammenhengen er de mange tilfellene hvor muslimske kvinner har<br />
opplevd problemer med å få seg jobb fordi de bruker skaut. Flere slike<br />
saker har vært påklaget både til Likestillingsombudet og Senter mot etnisk<br />
diskriminering, og begge disse instansene har slått fast at slik diskriminering<br />
er i strid med loven. I kjølvannet av situasjonen i Frankrike fikk vi<br />
også her til lands et økt fokus på hijab, og både omfanget og temperaturen<br />
i debattene nådde nå nye høyder. Sammenlignet med tidligere diskusjoner,<br />
som har vært av mer prinsipiell art, ble det nå snakket mer konkret.<br />
Blant annet var organisasjonen Human Rights Service tidlig ute og sa at<br />
de støttet et eventuelt forbud mot skaut i den norske grunnskolen, og<br />
Fremskrittspartiet fremmet også forslag om dette. Også eventuelle<br />
endringer både i arbeidsgivere og arbeidstakeres rettigheter i forhold til<br />
regulering og bruk av hijab, ble diskutert.<br />
Striden om hijab griper inn i flere sentrale<br />
problemstillinger, som religions- og<br />
ytringsfrihet, religionens stilling i skolen<br />
og arbeidstakers rettigheter. Mens det<br />
franske forbudet begrunnes ut i fra prinsippet<br />
om den sekulære stat og skole, har<br />
Norge både statskirke og religionsundervisning<br />
i skolen, og det har heller ikke vært snakk om å forby andre religiøse<br />
symboler enn hijaben.Argumentene for et norsk forbud har derfor<br />
også andre utgangspunkt, og uttalelser som stadig går igjen er at muslimske<br />
kvinner og jenter tvinges til å gå med skaut, at det har å gjøre med islamsk<br />
fundamentalisme, at praksisen hindrer integrering, og særlig at hijab er<br />
kvinneundertrykkende. I tråd med dette er det også hensynet til de muslimske<br />
kvinnene og deres rettigheter og frihet som trekkes frem som argument<br />
for å på ulike måter begrense bruken av hijab i Norge. Eksempelvis<br />
begrunner Hege Storhaug i norske Human Rights Service sin tilslutning<br />
til et forbud mot skaut i norske skoler med at «prinsippet om likestilling<br />
mellom kjønnene bør stå over religionsfriheten» (Dagbladet 07. 01. <strong>2004</strong>).<br />
Det er altså ved å fjerne skautet at den muslimske kvinne skal bli like fri<br />
og likestilt som «våre» kvinner, og «kampen» mot skautet kan i så måte<br />
også forstås som et forsvar av sentrale norske verdier og holdninger.<br />
Debatten om hijab handler altså om mye mer enn et skaut. Det handler<br />
om hvordan det multikulturelle norske samfunnet skal organiseres, og hvor<br />
grensen skal gå mellom likhet og mangfold.Altså, hvor forskjellig skal man<br />
få lov til å være? Dette gjenspeiler seg også i at de norske hijabdebattene i<br />
At hijabkledte kvinner ofte benyttes<br />
som bildemotiv i illustrasjoner av<br />
multikulturalisme og fargerike<br />
fellesskap, viser også at nettopp dette<br />
fremstår som noe av det mest<br />
fremmede vi kan tenke oss.