revidert 13.03.12.pdf - Naturfag1

Fag: Naturfag 1 Del 2 Dato: 05.03.13
Navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik
skjer på mikronivå, eksempelvis partikkelmodellen og Bohrs atommodell. (Hannisdal og
Rignes 2011)
Det geologiske kretsløp er en modell som kort og konkret forklarer en kontinuerlig og
tidskrevende prosess på jorda. Det vil være nærmest umulig å gå ut i naturen å se de ulike
fysiske prosessene, eksempelvis metamorfose og diagenese, men man vil kunne observere
steinmasser som representerer ulike deler av dette kretsløpet. Med gode kunnskaper vil man
da kunne forstå det helhetlige bildet; hva som har skjedd tidligere og hva som er mulige utfall
for fremtiden.
Disse modellene er ofte svært forenklet og forklarer kun deler av virkeligheten. Dette er det
viktig at elevene er oppmerksomme på. Det finnes mange gode modeller som kan illustrere
enkeltledd i det geologiske kretsløp, deriblant animasjoner på internett. Hver for seg er disse
svært gunstige å bruke i undervisningen, men dersom man hadde prøvd å fremstille en helhet i
en modell ville den kunne bli uoversiktlig og uforståelig for elever. Disse begrensningene er
det viktig at man er klar over når man tar i bruk slike modeller. Det blir da lærerens rolle å
skape dette helhetige bildet av de store sammenhengene. Dette viser til en av lærerens mange
roller som læringsleder og tilrettelegger (Risberg 2009).
6. Konklusjon
Vi opplevde aktiviteten som lærerik både i et faglig og sosialt aspekt. Vi ser på den som svært
relevant for gjennomføring med elever, men forutsetter at elevene har vært igjennom relevant
teori i forkant. For å sikre god forståelse og mer effektiv gjenkjenning av bergarter tror vi at
gjentatt bruk av konkretiseringer kan fremme denne utviklingen. Det sentrale for videre
forståelse vil være å fortsette å trekke fram disse konkretiserende hjelpemidlene, som et grep
for å skape flere perspektiver for økt læringsutbytte. Slik variasjon vil også virke motiverende.
12