Hvor går RV?

nr.3 mai 2006 

Tema: Hvor g˚ar RV? 

KonturDebatt 

Redaksjonen: RV foran landsmøtet 2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 

Har RV en fremtid? 3 

RV2006: RV 2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Kristine Nybø: Skjebne˚ar for RV og oppropet RV-2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Anders Ekeland: Finnes det noe h˚ap for RV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Hva mener RV-RVene? 9 

Marijke Berdahl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Kari Celius . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

˚Ase Garten Galtrud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

P˚al Hellesnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Peder Martin Lysestøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Magnus Marsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Marte Mjøs Persen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Arne Rolijordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Finn Olav Rolijordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Line Schou . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Sigrid Staurset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Ann-Mari Volden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Omgruppering i praksis 25 

Jørn Magdahl (Nøtterø RV og gruppeleder for ‘Felleslista av RV/SV p˚a Nøtterøy’) . 26 

Asgeir Drugli (Notodden RV og varaordfører for Solidaritetslista p˚a Notodden) . . . 27 

Johannes Wilm (Venstrealliansen p˚a UiO): Omgruppering p˚a Blindern . . . . . . . . 28 

Hva sier de andre? 30 

Arnljot Ask (AKP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Knut Lindtner (Bevegelsen for Sosialisme) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

Andreas Ytterstad (Internasjonale Sosialister) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Anders Ekeland: RV og AKP: n˚ar motsetningene aldri blir stilt klart . . . . . . . . . . 37

‘Kontur’ er et partipolitisk uavhengig tidsskrift for krefter som arbeider for ˚a skape radikaltdemokratiske 

alternativer til dagens kapitalisme, lokalt og globalt. Tidsskriftet skal fremme debatt 

mellom ulike tradisjoner for systemkritikk i Norge og internasjonalt, som den ikke-stalinistiske 

marxismen, den globale bevegelsen mot nyliberalismen, miljøbevegelsen og feminismen. M˚alene 

for tidsskriftet er ˚a fremme nyradikal teori og praksis, fornye og samle venstresida og bidra til 

kontroverser innenfor omr˚ader som politikk, samfunnsforhold og kultur. 

KonturDebatt nr.3– mai 2006 

P˚a nett: www.kontur.tv 

Utgiver: KonturMedia 

E-post: debatt@kontur.tv 

Postadresse: KonturDebatt, postboks 6904, St.Olavs plass, 0130 Oslo 

Redaksjonen for dette nummeret: Einar Braathen, Anders Ekeland, Rune Soma, Johannes 

Wilm 

Layout/Produksjon: Johannes Wilm 

Ønsker du ˚a motta en epost for ˚a bli informert neste gang KonturDebatt er ute med et 

nummer p˚a nettet, send oss en melding til: debatt@kontur.tv 

KonturDebatt er gratis. 

Ønsker du ˚a abonnere p˚a papirtidsskriftet KonturTidsskrift, koster det 200 kr for 3 utgivelser 

(institusjoner 300 kr). Send bestilling til: abonnement@kontur.tv. Tidligere 

numre finner du p˚a www.kontur.tv .

KonturDebatt nr. 3– mai 2006 – 1 – Hvor g˚ar RV? 

RV foran landsmøtet 2006 

Av Redaksjonen 

Dette nummeret kommer ut rett før RV 

samles til et landsmøte. Et p˚a mange m˚ater 

ekstraordinært landsmøte i og med at RV tradisjonelt 

har hatt Landsmøte i janar/februar i 

et valg˚ar. Temaet for ˚arets landsmøte er forholdet 

mellom AKP og RV. Utgangspunktet 

er et vedtak som ble gjort p˚a RVs landsmøte 

i 2005, som lyder som følger: 

“RV er et lite, revolusjonært parti 

med aktive medlemmer som gjør en 

stor innsats i fagbevegelse, kvinnebevegelse, 

Nei til EU og i antikrigsbevegelsen. 

I tillegg har RV uredde 

talsmenn i kommunestyrer og fylkesorganisasjoner. 

Vi er f˚a og det 

trengs samling av ressurser. RVs 

landsmøte oppfordrer derfor den 

nye RV-ledelsen ˚a ta kontakt med 

AKP-ledelsen med sikte p˚a ˚a sl˚a seg 

sammen for ˚a samle den revolusjonære 

bevegelsen. Et sentralt m˚al 

vil være ˚a tilrettelegge enhet og samling 

slik at medlemmer i Rød Ung- 

dom vil melde seg inn i RV. Vi oppfordrer 

RVs og AKPs ledelse til ˚a 

drøfte praktiske tiltak for ˚a n˚a disse 

m˚ala.” 

Vedtaket — som var et benkeforslag — 

har ført til en debatt om forholdet mellom 

AKP og RV, en revisjon av RVs prinsipprogram. 

Vedtaket utløste ogs˚a oppropet RV2006, 

som er gjengitt i dette nummeret. Likeledes 

en kronikk skrevet av Kristine Nybø fra 

RV2006 miljøet, med en kommentar kronikk 

fra Kontur Debatts redaksjonsmedlem Anders 

Ekeland. Fra AKP er det kommet flere 

innlegg, ikke minst en lang todelt artikkel 

fra AKPs leder Jorun Gulbrandsen, hvor 

første del har vært trykt i AKPs tidskrift Rødt! 

og Klassekampen. Se http://www.akp.no/ 

nyttparti/index.html. RV har laget et offentlig 

diskusjonforum http://forum.rv. 

no/ for diskusjonen om RVs prinsipprogram. 

Vi har gjennomført en liten spørrerunde blant 

personer fra “RV-RV” som har markert seg i 

debatten om RVs framtid. Det er ikke et representativt 

utvalg. Hensikten er ˚a gi et inntrykk 

av vurderingen til denne delen av RV. At ikke 

alle blir presentert med bilde skyldes at b˚ade 

redaksjon og intervjuobjekter har for lite tid i 

forhold til alle viktige oppgaver og at Klassekampen 

m˚a ta kommersielle priser for de bildene 

de har. 

Alt dette viser at debatten er kommet i 

gang, men den er samtidig langt fra ferdig. 

Det kommende RV landsmøtet er ikke endepunktet 

for denne diskusjonen. Landsmøtet 

til neste ˚ar, som kanskje kan bli en samlingskongress 

blir langt mer avgjørende. Hva som 

skjer i og med RV er viktig for alle som ønsker 

˚a styrke den systemkritiske venstresida, dvs. 

de som ikke godtar at pensjonene m˚a kuttes 

og handlingsregelen m˚a følges. Skal det 

skapes et nasjonalt politisk alternativ i Norge 

a la Enhedslisten i Danmark, helt klart 

ikke-stalinistisk, helt klart systemkritisk s˚a m˚a


det skje noe i RV. Systemkritisk har RV alltid 

vært. Problemet er stalinismen, er fortida. 

Skal sosialismen gjenreises som m˚al som folk 

vil kjempe for, s˚a m˚a fortida forst˚aes, ikke fortrenges. 

For mange av de daglige kampene 

som er blitt kjempet de siste hundre ˚ara ville 

vært ført med mindre kraft og utholdenhet 

hvis de ikke for kjernen av aktivister var ledd 

i en større kamp — kampen for sosialismen. 

Klarest ser man visjonens betydning ved ˚a se 

p˚a AKPs utvikling. Den entusiasme som troen 

p˚a at Kina var svaret p˚a Sovjets degenerasjon 

skapte mobiliserte mange, n˚a visner AKP bort 

— som NKP allerede har gjort. Det vil ogs˚a bli 

skjebnen til RV som AKP-light.

Har RV en fremtid? 

3


RV 2006 

Av RV2006 

RV 2006 er en tenke- og arbeidsgruppe med 

m˚al om ˚a f˚a til politisk fornyelse og organisatorisk 

styrking av Rød Valgallianse. Vi vil bidra 

til en brei og konstruktiv debatt om sosialisme 

i RV, og vil delta aktivt i utviklinga av 

et nytt prinsipprogram fram til landsmøtet i 

2006. Vi vil ogs˚a medvirke til en allsidig utvikling 

av RVs politikk, til ˚a styrke RV organisatorisk 

og til ˚a legge et grunnlag for at RV blir 

mer synlig i klassekampen og i den politiske 

debatten mellom valga. 

Etter en lang periode med framgang, har 

RV n˚a hatt tre valg p˚a rad med relativt d˚arlige 

resultater. Dette sammen med RVs nye rolle 

som det eneste partiet som ligger til venstre 

for regjeringa, tilsier en grundig analyse av situasjonen 

og av veien videre. RV m˚a ogs˚a utvide 

samarbeidet med liknende partier i andre 

land som har hatt framgang, for ˚a lære av 

deres erfaringer. 

RV 2006 vil at partiet skal st˚a for en sannsynlig, 

klar og demokratisk sosialismevisjon, 

og en strategi for revolusjon og folkemakt som 

tar utgangspunkt i dagens globale kapitalisme. 

Vi ønsker at RV skal avgrense seg klart fra 

autoritære tradisjoner p˚a venstresida. Det innebærer 

˚a forkaste alle stalinistiske modeller, 

enten de er i form av kaderpartimodellen eller 

historiske erfaringer med despotiske regimer. 

Dette er nødvendig for at RV skal være et troverdig 

og samlende alternativ til venstre for 

SV med mulighet til ˚a n˚a flere enn i dag. 

RV 2006 ønsker en avklaring som gjør at RV 

ikke m˚a dele ungdomsorganisasjon med andre 

partier. RV 2006 vil at en eventuell debatt 

om et nytt parti til venstre for dagens SV, m˚a 

føres p˚a brei basis innad i RV og Rød Ungdom 

og i offentligheten - og ikke som en intern diskusjon 

mellom “parter”. 

Med dette som utgangspunkt vil RV 2006 

utvikle en mer omfattende og presis plattform 

for det videre arbeidet. Vi g˚ar med dette ut og 

inviterer interesserte RVere til ˚a delta i prosessen. 

Tenke- og arbeidsgruppa er ˚apen for alle 

som støtter intensjonen i dette oppropet om 

de er eller blir medlemmer av RV, og ikke er 

med i andre partier eller partibyggende grupper. 

(Nye kan slutte seg initiativet og til v˚ar debattliste 

p˚a E-post til rv2006@gmail.com) 

Underskrivere: 

Anne Grete Haugan 

Ann-Mari Volden 

Arne Rolijordet 

Arve Sletten 

Aud Eiken 

Elisabeth Finsen 

Elise Malde 

Finn Olav Rolijordet 

Inger Ljøstad 

Johanne Bergkvist 

Jørn Magdahl 

Kari Celius 

Kristine Nybø 

Line Schou 

Marius Vasaasen 

Per Inge Mathisen


Petter Torp 

Roar Ellingv˚ag 

Rune Soma 

Tormod Friis Pettersen 

Skjebne˚ar for RV og oppropet RV- 

2006 

Av Kristine Nybø 

Uttalelsen om sammensl˚aing fra RVs 

landsmøte i v˚ar ˚apnet for en nødvendig 

debatt om forholdet mellom RV og AKP. Selv 

om RV har vært et selvstendig parti siden 

1991 har AKP hatt innflytelse i RV. Man kan si 

at ekteparet ble enige om skilsmisse, men at 

partene likevel ikke flyttet fra hverandre. Det 

er derfor positivt at begge n˚a er enige om ˚a 

diskutere forholdet og ta en avgjørelse – skal 

de bli sammen igjen eller er det p˚a tide ˚a g˚a 

hver sin vei? 

Det er behov for et parti til venstre for SV 

som ikke er et parti av AKPs type, men som 

heller ikke er s˚a internt fokusert og ufullkomment 

som RV. Et politisk alternativ til venstre 

for SV er kanskje enda mer nødvendig n˚a som 

SV har g˚att i regjering. En venstreopposisjon 

til regjeringa og et press fra bevegelser utenfor 

er avgjørende for ˚a f˚a en ny politisk kurs. 

Vi var mange p˚a RVs landsmøte som ble 

overrasket over at uttalelsen om sammen- 

sl˚aing av AKP og RV kom. Forslaget ble lansert 

p˚a selve møtet, og endelig innstilling fra 

uttalelseskomiteen ble kun gjengitt muntlig 

før vedtak. Det ble ikke gitt rom for diskusjon 

og flertallet p˚a møtet gikk imot ˚a votere 

over de foreliggende endringsforslagene. 

Med andre ord en lite demokratisk gjennomføring 

p˚a tampen av landsmøtet. Det er 

stor grunn til ˚a tro at folk hadde ulike tolkninger 

av forslaget under avstemningen. 

Ordlyden i uttalelsen var slik: “RVs 

landsmøte oppfordrer den nye RV-ledelsen 

til ˚a ta kontakt med AKP-ledelsen med sikte 

p˚a ˚a sl˚a seg sammen for ˚a samle den revolusjonære 

bevegelsen. Et sentralt m˚al m˚a være 

˚a tilrettelegge enhet og samling slik at medlemmer 

i Rød Ungdom vil melde seg inn i RV. 

Resultatene av denne henvendelsen legges 

fram for landsmøtet i 2006 til behandling”. 

AKP-leder Jorun Gulbrandsen var raskt ute 

med sin tolkning av uttalelsen. Hun signaliserte 

(KK 01.03.2005) at det ikke er aktuelt ˚a 

legge ned AKP, og at en eventuell sammensl˚aing 

m˚a komme etter en langvarig prosess – 

“noen ˚ar”. 

Diskusjonene om en politisk og organisatorisk 

avklaring er ikke nye. Det vil være problematisk 

om prosessen trekker ut over enda 

flere ˚ar. I verste fall vil det føre til forsterking 

av problemene med “et parti i partiet” som RV 

har vært preget av siden 1991, og en svekkelse 

av mulighetene for et større samlende parti til 

venstre for SV. 

“For ˚a lage et revolusjonært parti som 

forh˚apentligvis er b˚ade større og klokere enn 

de to vi har i dag, trengs det b˚ade diskusjoner, 

studier, felles praksis, gjensidig omsorg og ansvar 

for de ulike delene som deltar i prosessen”, 

skriver Gulbrandsen videre. Hun framstiller 

her politikk som en lineær prosess, hvor 

kunnskap samles fram mot en slags endelig 

sannhet. En slik framstilling underkjenner de 

uenighetene som faktisk fins. Det er grunn til 

˚a frykte at kravet om “gjensidig omsorg” kan


føre til at det blir illegitimt ˚a ta opp politiske 

uenigheter som noen syns er vanskelige. Vil 

det for eksempel bli ansett som lite omsorgsfullt 

overfor AKP ˚a forlange at et nytt parti m˚a 

ta klart avstand fra problematiske sider ved 

ml-arven? 

Uttalelsen m˚a forst˚as som et ønske om diskusjoner 

for ˚a avklare om en sammensl˚aing 

eventuelt er ønskelig og mulig. Det er viktig 

at RV-ledelsen legger premissene for denne 

prosessen. Dersom noen form for sammensl˚aing 

skal kunne skje m˚a det være et klart 

premiss i forhandlingene at RV er partiprosjektet 

det skal tas utgangspunkt i. Det er RV, 

ikke AKP, som er det etablerte partiet i norsk 

politikk i 2005, som har folkevalgte representanter 

og en landsdekkende organisasjon. Uttalelsen 

om sammensl˚aing ikke m˚a tolkes som 

at AKP er viktigere for RV enn andre miljøer 

p˚a venstresida, men som et ønske om politisk 

og organisatorisk avklaring i det historisk betingede 

forholdet mellom AKP og RV. Det er 

avgjørende at dette ikke blir en intern debatt 

mellom ledelsene i de to partiene, men en politisk 

debatt som engasjerer flere p˚a venstresida. 

En sosialismevisjon for framtida m˚a inkludere 

langt flere miljø og perspektiver enn 

hva som er mulig i RV/AKP/RU. 

De siste ˚arene har det vokst fram politiske 

miljø rundt den globaliseringskritiske bevegelsen, 

fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen 

som har felles en sterk vektlegging av demokrati 

og en krass kapitalismekritikk. Videre 

s˚a vi en bevegelse innenfor fagbevegelsen 

før valget for en ny regjering og en ny politisk 

kurs. For ˚a utløse potensialet i disse bevegelsene 

trengs et usekterisk og samlende partiprosjekt 

p˚a venstresida som videreutvikler en 

demokratisk sosialismevisjon og som har en 

˚apen og demokratisk partistruktur. 

.Arnljot Ask fra ledelsen i AKP uttaler (KK 

28.02.2005) at “en samling forutsetter at man 

kommer fram til et enhetlig ideologisk grunnlag 

og syn p˚a hvilke organisatoriske redskap 

man trenger for ˚a n˚a det felles m˚alet”. Dette 

har han mye rett i. Prosessen fram mot revidering 

av RVs prinsipprogram p˚a landsmøtet 

i 2006 vil vise om det er politisk og ideologisk 

grunnlag for en sammensl˚aing eller om uenighetene 

som førte til splittelse i 1991 fortsatt er 

uoverkommelige. Dersom prosessen avdekker 

at sammensl˚aing ikke er et godt alternativ, 

bør partene bestemme seg for ˚a g˚a hver sin vei 

p˚a en ryddig m˚ate, og rendyrke de to partiene 

p˚a selvstendig grunnlag. 

Dette var noe av bakgrunnen for at flere i 

RV valgte ˚a lansere oppropet RV-2006 og gi et 

signal til resten av RV om ˚a ikke overse reelle 

uenigheter som eksisterer i RV og ellers 

p˚a venstresida. Det dreier seg om vurderingene 

av tidligere sosialistiske forsøk, diskusjonene 

om partimodell og syn p˚a demokrati 

under sosialismen. Det er viktig ˚a ha en konstruktiv 

debatt om dette, og utfallet vil være 

avgjørende for om en sammensl˚aing er mulig 

og ønskelig. Blir resultatet en sammensl˚att 

hybrid som ingen er helt fornøyd med, er mulighetene 

for avskalling store. 

(Dette er en ajourført versjon av en tidligere 

tekst, publisert i Kontur Debatt nr. 2.)


Finnes det noe h˚ap for RV? 

Av Anders Ekeland 

Vedtaket p˚a RVs landsmøte siste ˚ar om ˚a se 

p˚a muligheten for ˚a sl˚a sammen RV og AKP 

har satt fart i debatten om RVs framtid. Gitt 

den tette organisatoriske integrasjonen mellom 

AKP og RV — kan det virke som en tabloid 

dramatisering. For RV og AKP har hatt 

kontorfelleskap, felles ungdomsorganisasjon, 

felles sommerleire. AKPere har sentrale verv i 

RV. Forslaget burde derfor være helt rasjonelt 

fra rent organisatorisk synsvinkel. 

Men for dem som ønsker ˚a gjøre RV til noe 

annet enn AKP-light er forslaget skjebnesvangert. 

Det har Nybø helt rett i. For RV har 

hele tida vært preget av kampen mellom dem 

som ville ta et oppgjør med stalinismen og 

AKP som innbitt motsetter seg akkurat det. 

RVs prinsipprogram inneholder da heller ikke 

noen klar fordømmelse av Stalin eller Mao. 

Ikke engang ordene stalinisme eller maoisme 

finnes i prinsipprogrammet. 

Det er symptomatisk at en person i antisemitismens 

gr˚asone, Hans Olav Brendberg, 

blir eksludert, mens personer som forsvarer 

Stalins historieforfalsning om Moskvaprosessene 

er fullt ut akseptert i RV. AKP er stadig 

involvert i forsøk p˚a ˚a gjenreise en internasjonal 

m-l bevegelse sammen med ortodokse ml 

grupper og tidligere moskvakommunistiske 

partier. Alt dette viser hvor kort oppgjøret 

med stalinismen har kommet. 

Det er et faktum at AKP blitt svekket 

med ˚arene. Viktige personer har g˚att ut av 

AKP. Rød Ungdom har utviklet seg i antistalinistisk 

retning. RUs prinsipprogram er 

lang klarere i sin fordømmelse og forst˚aelse 

av stalinismen en RVs. Styrkeforholdene i RV 

blitt forskjøvet til ikke-AKPernes fordel. 

Men ikke-AKPerne i RV har hele tiden st˚att 

overfor det dillemma at hvis en “gikk for 

langt” i fordømmelsen av stalinismen, s˚a ville 

det splitte RV. En reell splittelse ville svekke 

RV merkbart p˚a kort sikt. Samtidig er det 

klart at uten et slikt oppgjør, kan en ikke f˚a til 

en virkelig fornyelse av RV p˚a lang sikt. For 

uten at RV finner sin egen rolle p˚a venstresida 

st˚ar en overfor en langsom død — sammen 

med AKP. Men p˚a hvert landsmøte var det alltid 

mange som — sammen med AKP — som 

stanset tilløpene til programmatisk og politisk 

fornyelse. Det var alltid viktigere ˚a holde sammen 

˚a f˚a Erling og/eller Torstein p˚a tinget. 

Dermed forhindret man en splittelse av RV. 

Men samtidig forhindret man ogs˚a en fornyelse 

av RV. Dermed har aldri RV f˚att en 

klart definert funksjon som sjølstendig parti, 

som var kvalitativt andersledes enn AKP. Dermed 

forble RV i gavnet en valgfront, ikke noe 

virkelig politisk alternativ til AKP til venstre 

for SV. For hva skal RVs rolle til venstre for 

SV best˚a i som er forskjellig fra AKP? Det er 

nøkkelspørsm˚alet for RV. 

RVs problem for tida er at partiet ikke er 

viktig n˚ar det gjelder ˚a presse SV fra venstre. 

Torstein Dahle gratulerte SV med pensjons-


vedtaket. Men spilte RV noen vesentlig rolle 

i ˚a endre SVs standpunkt? Nei. Var RV viktig 

i kampen om hvilke krav SV skulle stille til 

et regjeringssamarbeid? Nei. Og hvorfor klarer 

ikke RV ˚a presse SV fra venstre etter valget 

heller? Fordi s˚a fort man blir farlig for SV, s˚a 

svarer høyresida i SV med en kampanje mot 

stalinismen. 

Høyresida i SV var f.eks. i 1999 raskt ute 

med ˚a advare SU mot “˚a lefle med den udemokratiske 

venstresida”. Dessverre kan ikke 

det avfeies som billig hets. AKP ønsker av 

gode grunner ikke noe søkelys p˚a fortida. 

De ønsker ikke noen nærkontakt mellom RV 

og SV. Dette til tross for at erfaringene fra 

Nøtterøy, Notodden og Trondheim viser hvilket 

potensial et slikt samarbeid kan ha. Derfor 

er det— kanskje overraskende for noen — 

ikke AKP som er mest p˚ag˚aende i RV n˚ar det 

gjelder ˚a markere seg i forhold til SV. 

Men ogs˚a ikke-AKPerne er nølende. En offensiv 

overfor SV — fører med seg et nytt syn 

p˚a SF/SV, og et brudd med “problematiske sider 

ved m-l arven” Nybø kaller stalinismen. 

Det er ikke overraskende at RU har et mer aktivt 

forhold til SU og venstresida i SV enn RV- 

RV har. Det følger av et grundigere oppgjør 

med fortida. Nybø skriver at de ikke anser at 

“AKP er viktigere for RV enn andre miljøer p˚a 

venstresida” og at de tolker forslaget om sammensl˚aing 

er et “ønske om politisk og organisatorisk 

avklaring av det betingede historiske 

forholdet mellom AKP og RV”. Det er et fornuftig 

utgangspunkt. 

Problemet er den fløyen i RV som Nybø representerer 

til n˚a aldri har sett det politisk 

problematiske i at man stiller Torstein Dahle 

opp mot Audun Lysbakken og ˚Agot Valle i 

Hordaland. Hvilke viktige politiske spørsm˚al 

er det som rettferdigjør det? Ved ikke ˚a reise 

det spørsm˚alet viser ikke-stalinistene i RV 

i praksis at de gamle, AKP-refleksene overfor 

SV fortsatt sitter i ryggmargen. Ville kampen 

mot nyliberalismen vært bedre tjent med 

Folkvord p˚a sikker plass p˚a SVs liste i Oslo? 

Ville RV være tjent med ˚a foresl˚a det — selv 

om SV avslo? Er felles kamp mot nyliberalismen 

i utgangspunktet viktigere enn egenmarkering 

i form av egne lister? 

RV kunne ha foresl˚att felleslister med SV 

der hvor partiet st˚ar sterkt, dvs. i Hordaland 

og Oslo p˚a en radikal, systemkritisk politisk 

plattform før valget 2005. Da ville RV f˚att en 

diskusjon om hvilke krav venstresida m˚a stille 

til en den rød-grønne regjeringen allerede 

i forkant av valget. Og RV ville ha minst like 

stor sjanse for ˚a f˚a noen p˚a Tinget. RV kunne 

unng˚a ˚a bli offer for taktisk stemmegiving. 

Men slike initiativ krever et brudd med 

gamle tankebaner. Det krever at RV blir politisk 

vesensforskjellig fra AKP. For hvis ikke 

man ikke makter det? Hvorfor da ikke sl˚a 

sammen de to organisasjonene? Enhver som 

leser AKPs og RVs prinsipprogram vil se hvor 

like de er. Tilsynelatende finnes det overhodet 

ikke noe politisk grunnlag for to ulike partier. 

Men det er grunnleggende politiske forskjeller 

mellom de to fløyene. Det som gjenst˚ar 

er ˚a formulere disse motsetningene klart og 

ta konsekvensen av det. G˚ar Nybø inn for en 

klar fordømmelse av stalinismen i RVs neste 

prinsipprogram? Eller skal Stalin og stalinismen 

fortsatt ikke kunne nevnes ved navn? 

(Dette er en ajourført versjon av en tidligere 

tekst, publisert i Klassekampen.)

Hva mener RV-RVene? 

9


Marijke Berdahl 

25 ˚ar,vara til LS i rv (tidligere leder og 

sst-medlem i RU), vært med i rv i 4-5 ˚ar 

1. Hvordan vurderer du stoda i RV etter delegatvalgene 

i Oslo og Hordaland? 

Jeg mener at en eventuell sammensl˚aing 

er lenger unna n˚a enn før. Mange føler seg, 

med god grunn, overkjørt og konfliktniv˚aet 

er høyere. Det er ogs˚a et problem at RVere 

som har jobba i andre organisasjoner og fronter 

ikke er representert fra Oslo. Det kan st˚a i 

veien for at vi virkelig f˚ar med oss flere miljøer 

fra venstresida i en sammensl˚aingsprosess. 

2. Hva er din oppsummering av RU 

landsmøtet? 

Veldig bra møte. Det ble ogs˚a valgt en veldig 

bra ny ledelse. 

Ruere har et høyere politisk niv˚a enn p˚a 

lenge, og debatten om moderpartiene har 

vært en viktig grunn til det. Selv om det 

har vært en del konflikter i RU tidligere, bar 

landsmøtet preg av gode, politiske debatter 

og god stemning generelt. Vedtakene rundt 

moderpartispørsm˚alet viser at det store flertallet 

i Rød Ungdom vil satse p˚a RV og ikke 

ser at AKP har noe eget eksistensgrunnlag. 

2a. Ville du ha stemt for at RU skal bryte med 

AKP? 

Ja, det at RU har to moderpartier er ødeleggende 

for RU og det er p˚a høy tid at man gjør 

noe med denne situasjonen. Jeg mener ogs˚a at 

RV er partiet vi m˚a bygge videre p˚a. 

3. Hva bør skje p˚a det kommende RV 

landsmøtet? 

Man m˚a klare ˚a ta innover seg at vi blir ikke 

store av ˚a sl˚a RV sammen med AKP, IS eller 

noe annet sm˚att. Det viktigste er ˚a f˚a med alle 

de andre, i første omgang de som ikke har noe 

partitilknytning, men regner seg som en del 

av venstresida. 

4. RV har sendt en invitasjon til den øvrige, systemkritiske 

venstresida om ˚a bygge et breiere RV? 

Hvordan vurdere du RVs sjanse for ˚a fylle rommet 

til venstre for SV? Hvilke konkrete tiltak m˚a RV 

gjøre for ˚a n˚a m˚alet om ˚a bli et samlende prosjekt? 

RV har en stor sjanse til ˚a utnytte rommet til 

venstre for regjeringa, men man er nødt til ˚a 

tenke nytt. RV m˚a satse stort p˚a ˚a utvikle konkrete 

løsninger p˚a daglige politiske saker, lage 

alternative budsjetter innenfor rammene, men 

ogs˚a si hvordan ting kunne blitt mye bedre 

om man ogs˚a tenker utenfor de rammene som 

er lagt.


Kari Celius 

46 ˚ar, Oslo RV (Alna RV),har sittet i AU og LS i 

perioden 2001 - 2005, møter som vara p˚a 

landsmøtet 



Delegatvalget i Oslo var forstemmende. 

Styrets innstilling var i utgangspunktet skeiv 

fordi hele styret var foresl˚att som delegater, 

noe som er udemokratisk selv om dette styret 

har overvekt av damer. Personer som har vært 

aktive i debatten om RVs framtid var bevisst 

oversett til tross for aktivitet i Oslo RV. 

AKP hadde mobilisert godt til møtet - ikke 

noe kritikkverdi i det - men de tok vel ufint for 

seg av delegatplassene n˚ar sjansen bød seg. 

Folk som p˚a ingen m˚ate er kjent for stor aktivitet 

i Oslo RV ble kjekt benket inn. Men jeg 

tror nok at en del av dem egentlig syntes var 

det vel drøyt at Kristine Nybø ikke ble valgt 

som delegat. 

AKPs opptreden i Bergen og Oslo er i beste 

fall uttrykk for at de ikke har tillit til andre 

enn seg sjøl, i verste fall at de ikke ønsker ei 

samling p˚a venstresida men et litt større AKP 

med nytt navn. Mht den videre prosessen mot 

et nytt RV lover dette d˚arlig. 


landsmøtet? 

Hele prosessen fram til landsmøtet har demonstrert 

RUs sjølstendighet i alle rundene. 

Det er ikke usannsynlig at AKPs forsøk p˚a ˚a 

gripe inn og bremse løsrivelsesprosessen har 

ført til at flere har tatt et klart standpunkt for 

˚a bryte med AKP. RUs landsmøte og nye sentralstyre 

er positive signaler for prosessen videre. 


AKP? 

Utvilsomt. I valget mellom et moderparti 

som prøver ˚a instruere sin ungdomsorganisasjon 

hva den skal gjøre, og et som mener at 

ungdommen m˚a f˚a styre prosessen og bestemme 

selv, er vel ikke valget s˚a vanskelig. 


landsmøtet? 

Viktigst av alt: RV m˚a f˚a vedtatt et nytt prinsipprogram 

som er tydelig og fritt for tidligere 

programmers kompromissformuleringer. Det 

verste som kan skje er at det blir vedtatt ikke 

˚a behandle nytt forslag til program av hensyn 

til samlingsprosessen. 

Det er et ønske at flertallet p˚a landsmøtet 

vinnes for en plan om ˚a gjøre RV til et parti 

som favner bredt til venstre for SV, ikke en 

snever sammensl˚aing av RV og AKP. 






Det som trengs til venstre for SV er et revo-


lusjonært arbeiderparti. RV er ikke et revolusjonært 

arbeiderparti, pt et godt stykke fra ˚a 

være det. Hvis prosessen med ˚a samle viktige 

del av den systemkritiske venstresiden skulle 

lykkes, er det heller ingen garanti for at resultatet 

blir et parti som f˚ar oppslutning i arbeiderklassen. 

Men det er et bedre utgangspunkt 

enn dagens RV med tanke p˚a politikkutvikling. 

P˚a kort sikt m˚a vi klare ˚a f˚a de faglige aktivistene 

som ga opp RV p˚a midten av 90-tallet 

tilbake til partipolitisk organisering. 

˚Ase Garten Galtrud 

22 ˚ar, medlem i Oslo RV, har sittet i RU-ledelsen 

2000-2006, vært vara til RV-LS 2002-2004 



Jeg var p˚a delegatvalgsmøtet i Oslo, men 

kjenner lite til hva som skjedde i Bergen. I forhold 

til Oslo s˚a er jeg nok uenig i de kriteriene 

som ble vektlagt i delegatvalget. Jeg skulle 

gjerne sett at personer som til n˚a har vært lite 

involvert i RV, men mye involvert andre steder, 

fikk komme p˚a landsmøtet som delegater. 

Et nytt, større og bedre parti blir til p˚a veien, 

og da m˚a de vi ønsker at skal bli med, f˚a være 

med p˚a prosessen ogs˚a. Det skulle tatt seg 

ut om man f.eks forsøkte ˚a lage et feministisk 

parti, men først inviterte kvinnene med etter 

at man hadde lagd det. 


landsmøtet? 

Det var et svært bra møte. Det var et høyt 

politisk niv˚a p˚a debattene, og stemninga var 

god. Jeg er str˚alende fornøyd med selve møtet 

og det som kom ut av det av vedtak. Og ikke 

minst er det valgt en svært bra ledelse! 


AKP? 

Ja. RU har vært skadelidende pga. topartimodellen 

i mange ˚ar. RV er det prosjektet som 

RUere er enige om, og kan samles om. Og RV 

er det beste partipolitiske prosjektet ˚a bygge 

videre p˚a. 


landsmøtet? 

RV bør ha gjennomført en god programdiskusjon 

og f˚a avklart sitt forhold til demokrati 

og sosialisme. Landsmøtet bør dessuten diskutere 

hvordan vi skal benytte oss av ˚arene 

fram mot neste stortingsvalg, og ˚assen vi skal 

fylle rommet til venstre for regjeringa. I tillegg 

bør det diskuteres grundig ˚assen man faktisk 

skal f˚a med seg flere. Mange miljøer kan nevnes, 

men en stor utfordring er fortsatt ˚a f˚a folk 

fra RU over i RV. 





gjøre for ˚a n˚a m˚alet om ˚a bli et samlende prosjekt?


Jeg tror det er viktig ˚a avklare demokratisynet 

sitt og synet p˚a tidligere sosialistisk forsøk 

for ˚a bli tatt alvorlig som parti hos folk flest. 

En annen av RVs viktige utfordringer er ˚a skape 

et internt klima som gjør det fristende ˚a 

bruke krefter der. Særlig har RV en lang vei 

˚a g˚a for at partiet skal være feministisk i praksis 

og ikke bare i teorien. Desverre ser det ut 

til at RV gjentar omigjen og omigjen at de skal 

fylle rommet til venstre for SV, men den politiske 

dugnaden som m˚a ligge til grunn for 

det ser ut til ˚a utebli. Skal RV bli et samlende 

prosjekt, s˚a er det lurt ˚a starte med ˚a samle 

kreftene. Det vil etter mitt syn f.eks si at man 

ikke lenger bør drive to partiprosjekter. 

P˚al Hellesnes 

31 ˚ar, vakse opp i Trondheim, nestleiar i RV, vore 

med i RV/RU sidan 1990 



Det er klart for meg at det er sterkare motstand 

mot ein reelt inkluderande samlingsprosess, 

enn det eg har trudd tidlegare. Om 

vi skal f˚a til eit nytt parti som kan utnytta det 

politiske rommet til venstre for regjeringa, m˚a 

vi vera audmjuke og opna døra for revolusjonære 

som ikkje kjenner seg heime i dagens 

RV. Det kan vi framleis f˚a til, sjølv om delegatvalmøta 

etter mitt syn gjekk i feil retning i 

dette spørsm˚alet. 


landsmøtet? 

Det ser ut for meg som at RU er inne i ein offensiv 

og framtidsretta periode. RU har lenge 

vore p˚adrivarar b˚ade for ideologisk nyorientering 

og endring av partikultur i RV, og dette 

har berre vorte styrka p˚a dette landsmøtet. 

Eg syns det er positivt at det framst˚ar som at 

RU ønskjer ˚a vera ein klar og tydeleg aktør i 

kampane om korleis ytre venstre i Noreg skal 

sj˚a ut, og at RU ønskjer ˚a ta meir ansvar for ˚a 

bygga ei samla rørsle. 


AKP? 

Eg meiner forslaget om ˚a bryta med AKP 

ved ˚arsskiftet 2007 var det beste, sidan det 

erkjente at AKP er ein viktig faktor i samlingsprosessen, 

samstundes som det ville ha 

skaffa RU ei avklaring organisatorisk som RU 

har ønskja lenge. Det viktigaste er jamvel at 

RU har ei fornuftig og ikkjesekterisk line for 

venstresida. 


landsmøtet? 

Vi m˚a f˚a lagt ei line for samlingsprosessen 

som peiker ut over oss sjølve, og rekka ut ei 

open hand til revolusjonære miljø og einskildpersonar 

som vi ikkje har med oss i dag. Vidare 

m˚a vi f˚a vald ei sentral leiing som har nett 

dette perspektivet p˚a samlingsprosessen, for ˚a 

sikra at prosessen i RV blir mest mogleg inkluderande 

og ikkjesekterisk. 




til venstre for SV? Hvilke konkrete tiltak m˚a RV



Det viktigaste er ˚a erkjenna at 2 ting: For det 

første at vi ikkje per i dag samlar alle revolusjonære 

sosialistar, og for det andre at dette 

ogs˚a heng saman med negative sider ved oss 

sjølve. Vi har eit sjølvbilete og ein partikultur 

som trekk eit skarpt skille mellom ”oss”og ddei 

andre”, som eg trur skubbar mange fr˚a oss. 

Vidare er det viktig at prosjektet med eit nytt 

parti vert eit politisk prosjekt, der vi sett oss 

m˚al om ˚a gripa aktivt inn i utviklinga av norsk 

politikk p˚a ein kritisk og konstruktiv m˚ate. 

Endeleg m˚a eit nytt parti opplagt vinka farvel 

til det som m˚atte vera av rester av autoritære 

sosialismesyn. 

Peder Martin Lysestøl 

63 ˚ar, sosdialøkonom,leder RV Sør Trøndelag, har 

tidligere 12 ˚ar i fylkestinget, vara til Trondheim 

Bystyre 



Det har ikke skjedd noe avgjørende, men 

det er synd at sentrale folk ikke blir delegater. 


landsmøtet? 

Den politiske stemningen var svært positiv. 

Synd det manglet en stemme. 


AKP? 

Dette blir jo hypotetisk, men jeg hadde 

ønsket at det ble et vedtak som kunne endre 

vedtektene i den retningen. 


landsmøtet? 

Det m˚a vedtas et prinsipprogram som klart 

markerer RV som et demokratisk, sosialistisk 

parti hvor mest mulig utopisme og dogmatisme 

er fjernet. Det kan ikke gis konsesjonertil 

noe som flertallet ikke st˚ar for og som kan virke 

sekterisk i forhold til folk som kan tenke 

seg ˚a g˚a inn i RV. 






Med et nytt program og normale”vedtekter, 

er RV ˚apen for den breie venstresida”. Jeg 

ønsker ikke en langvarig prosess for ˚a skape 

et s˚akalt nytt parti”. Jeg vil ha et parti hvor 

medlemmene bestemmer, ikke fraksjonsgrupper. 

Jeg ser det ikke som et poeng at RV skal 

samle alt til venstre for SV. Om noen vil ha et 

parti lenger til ”venstre”, m˚a de gjerne det. Jeg 

er redd RV, for ˚a tekkes alle ”venstregrupper”, 

gir seg inn p˚a en langvarig prosess som gjør at 

alt bare blir org. og taktikk og folk g˚ar lei. Jeg 

vil alts˚a ha et forbedret RV, ikke nytt parti”.


Magnus Marsdal 

medlem i Oslo RV 



Stoda i RV er vel i all hovedsak som den har 

vært i 15 ˚ar. Men med mye snakk om samling, 

som kanskje kan materialisere seg i nye politiske 

realiteter. Ikke godt ˚a si. 


landsmøtet? 

Utrolig viktig at RU v˚ager ˚a ta selvstendig 

stilling i partispørsm˚al etter 15 ˚ar med politisk 

kastraksjon p˚a det feltet. AKP har ikke s˚a veldig 

stor støtte i RU. Det er fordi AKP gikk ut 

p˚a dato rundt 1980, tror jeg mange vil mene. 


AKP? 

Vet ikke. Avhengig av den interne stoda i 

RU, og den kjenner jeg ikke s˚a godt. Men jeg 

ville helt klart stemt for uttalelsen som slo fast 

at AKP ikke har noe politisk eksistensgrunn- 

lag i konkurranse med RV, med mindre akp 

vil være et stalinistisk ML-parti. 


landsmøtet? 

Man bør diskutere bevegelser, politikk, realiteter 

ute i verden og Norge, og hvordan revolusjonære 

skal agere og organisere seg i forhold 

til disse. Alle partispørsm˚al bør stilles 

med utgangspunkt i en analyse av politikk 

og bevegelser. Alternativet er en slags Life of 

Brian-logikk, ofte. 






Det er ikke snakk om ˚a fylle rommetetter at 

SV gikk i regjering. Det er snakk om ˚a *utnytte* 

det ideologiske og politiske rommet som 

skapes n˚ar SVs strategi viser seg ˚a være en 

variasjon over Aps strategi. Dette m˚a utnyttes 

til ˚a engasjere mange nye stemmer i en debatt 

om *alternativet* til Aps og SVs strategi. 

Situasjonen m˚a utnyttes til ˚a bevege folk (og 

RV-ere kan trenge like mye til litt bevegelse 

som andre, bare s˚a det er nevnt), til ˚a f˚a en ny 

prosess i gang, ikke til for eksempel ˚a overta 

st˚asteder SV har forlatt. For ˚a bli et samlende 

prosjekt m˚a RV legge bort alle bortforklaringene 

p˚a hvorfor RV st˚ar s˚apass svakt, som alltid 

handler om at alle andre er udugelige, svikere 

og ”hjernevaskaetc, og heller v˚age ˚a stille 

spørsm˚al ved svakhetene i RV sjøl. Det krever 

styrke ˚a vurdere sine egne svakheter, og den 

styrken tror jeg RV sjelden har vist.


Marte Mjøs Persen 

31 ˚ar, nestleder i RV og bystyremedlem i Bergen, 

vært medlem av RV siden ˚ar 2000 



Generelt oppfatter jeg stemningen i RV for 

˚a f˚a til et bredere, mer slagkraftig parti som 

god. Jeg h˚aper i tillegg at Landsmøtet greier ˚a 

legge til rette for at alle stemmer blir hørt p˚a 

en god, demokratisk og inkluderende m˚ate. 


landsmøtet? 

Jeg mener det ble gjort en del gode vedtak 

i RU som viser at vi har en ungdomsorganisasjon 

med mange politisk oppeg˚aende ungdommer 

som vil mye. Min oppfatning er at 

RU har vært p˚adriver for ˚a f˚a til den samlingen 

av RV og AKP som n˚a ser ut til ˚a ha potensiale 

for ˚a bli en realitet. RU er fortsatt en 

viktig kraft i dette arbeidet. 


AKP? 

Dette blir et veldig hypotetisk spørsm˚al siden 

jeg selv aldri har vært medlem av Rød 

Ungdom. Jeg har ikke vært med der av politiske 

˚arsaker. En av ˚arsakene er Rød Ungdoms 

tilknytning til AKP som jeg er rykende uenig 

med i en rekke politiske spørsm˚al. Slik sett er 

det vel mest sannsynlig at jeg ville stemt for 

et brudd rent prinsippielt, men jeg vil understreke 

at slik situasjonen er n˚a er det for meg 

først og fremst et taktisk spørsm˚al og siden jeg 

oppfatter mulighetene for et parti som samler 

større deler av ventresiden enn RV gjør i 

dag som gode, er det ogs˚a en mulighet for at 

jeg ville avventet utfallet av denne diskusjonen 

før jeg ville stemt for et brudd. 


landsmøtet? 

Landsmøtet bør bestemme seg for hva RV 

vil at et nytt parti skal være. I en slik prosess 

er det ogs˚a viktig at RV bestemmer seg for hva 

RV er. 

Derfor m˚a RV vedta nytt prisnsipprogram, 

det er den beste m˚ate ˚a si noe om hva RV er 

for noe. RV bør ogs˚a avklare hva det politiske 

grunnlaget for et nytt parti bør være, og sette 

seg et konkret kortsiktig m˚al for n˚ar prosessen 

bør være avsluttet. Vi kan ikke være for 

innadvendt for lenge. RV m˚a styrke seg politisk 

i forhold til ˚a bli mer slagkraftig parlamentarisk. 

Et m˚al for meg er at RV skal vokse i 

b˚ade medlemsmasse og i oppslutning, det m˚a 

vi legge en plan for. 






Jeg vurderer sjansene for ˚a fylle rommet 

som gode, det er ikke gjort overnatten og jeg 

mener det er viktig at det politiske og organisatoriske 

grunnlaget det nye partiet skal stif-


tes p˚a ikke blir for snevert i forhold til ˚a dra 

med seg politiske miljøer som i dag ikke er aktiv 

i RV. Helt konkret betyr det slik jeg ser det: 

at partiet skal ha et demokratisk sosialismesyn, 

ta avstand fra sekteriske oppfatninger av 

sosialisme, en ˚apen organisasjonsmodell, parlamentarisk 

arbeid m˚a integreres i større grad 

i partilivet, større fokus p˚a dagskamp, større 

feministisk innsikt og vi m˚a utvikle en bedre 

partikultur. Det siste mener jeg er viktig, RVs 

og AKPs partikulturer bør ikke dras med inn 

i noe nytt. Da tror jeg vi fort er tilbake til det 

samme. Det betyr en partikultur der vi er enig 

om ˚a være uenig, der det ikke brukes hersketeknikker 

for ˚a nøytralisere politiske motstandere 

og at vi kan være trygge p˚a at alle har 

rederlige hensikter. Vi m˚a dessuten følge opp 

den kontakten vi har etablert uformelt med 

andre miljøer mer formelt. 

Arne Rolijordet 

55 ˚ar, sekretær i NNN-klubben ved Ringnes 

Bryggeri, var med i ml-bevegelsen fra SUF-tida i 

1968 men meldte seg ut av AKP i 1992, har vært 

styremedlem i Oslo RV i flere perioder og var 

leder i 1993 da Erling Folkvord ble valgt inn p˚a 

Stortinget 



Disse valgene kan ikke tolkes p˚a annen 

m˚ate enn at AKP har mobilisert for ˚a hindre 

at de mister det politiske grepet om RV. Det 

er de politiske motsetningene som ligger bak, 

spesielt AKP’s irrasjonelle frykt for at RV skal 

˚apne seg til ”høyre”. 

Historisk sett har denne type mobilisering 

fra AKP’s side gitt RV-organisasjonen en 

knekk. Folk g˚ar i passivitet etter ˚a ha blitt nedstemt. 

Først fikk AKP det faglige høyretil ˚a 

trekke seg ut, n˚a kan vi risikere at enda en 

ny generasjon aktivister gjør det samme. Det 

er forstemmende at AKP ikke skjønner psykologien 

i dette. Etter min mening er dette en 

viktig grunn til at RV’s valgoppslutning i Oslo 

har stagnert.



landsmøtet? 

RU-landsmøtet gikk vel omtrent som forventet 

n˚ar det gjelder avstemningene. Politisk 

sett er jeg imponert over de analytiske og programmatiske 

vedtakene RU har gjort p˚a de 

siste landsmøtene. 


AKP? 

Ja, fordi presset fra AKP mot RU den siste 

tiden har tatt karakter av partikamp. AKP 

har hatt sin egen agenda i RV for ˚a rekruttere 

unge aktivister til partiet sitt. N˚ar RU markerer 

at de vil foreta en politisk grenseoppgang 

mot ml-tradisjonen har AKP ikke kunnet godta 

dette. 

Formelt sett har AKP imidlertid et poeng 

med at RU burde utsette sin avgjørelse til RV’s 

framtid var avklart. Men partikamp handler 

ikke om formaljuss. 


landsmøtet? 

Landsmøtet bør først og fremst vedta et 

prinsipprogram som er klart p˚a spørsm˚alet 

om demokrati og tar et oppgjør med den stalinistiske 

tradisjonen. Det m˚a videre velges en 

ny ledelse som har legitimitet i hele organisasjonen 

til ˚a gjennomføre samlingsprosessen. 

Den utfordringen alene er formiddabel! 






Dette er avhengig av flere faktorer. RV m˚a 

framst˚a utad med en ny sosialismeversjon 

med demokrati og folkestyre i b˚ann. Skal partiet 

bli attraktivt for nye aktivister m˚a det videre 

utvide arbeidsfeltet til mer enn det par- 

lamentariske omr˚adet. Dette gjelder først og 

fremst faglig arbeid. Et revolusjonært parti til 

venstre for det regjeringstro SV har et stort potensiale 

blant aktive fagforeningsfolk. Et parti 

med et omfattende faglig arbeid vil ogs˚a være 

interessant for de intellektuelle. Her har AKP 

faktisk en av sine forcer og mye ˚a bidra med. 

For at RV skal bli et samlende prosjekt m˚a 

partistrukturen trekke i retning av et masseparti 

med fraksjonsfrihet og stor takhøyde. 

Det store spørsm˚alet p˚a landsmøtet blir om 

AKP-fraksjonen er innstilt p˚a ˚apne lukene. I s˚a 

fall kan det nyeRV komme til ˚a fungere som 

en magnet p˚a folk som vil forandring. Dette 

vil i neste omgang minske handlingsrommet 

for venstresida i SV. 

Mye st˚ar alts˚a og faller med hvordan AKPerne 

p˚a RV-landsmøtet oppfatter situasjonen. 

Hvis hovedm˚alsettingen blir ˚a hindre ”utglidninger 

for det første løpet kjørt for Rød Valgallianse. 

For det andre vil det sette muligheten 

for en større omgruppering tilbake. For 

venstrefløyen i SV er vel neppe innstilt p˚a ˚a 

g˚a ut for ˚a ˚apne ny butikk sammen med de av 

oss som da kommer til ˚a forlate RV?


Finn Olav Rolijordet 

kommunestyrerepresentant for RV p˚a Gjøvik, 

tidligere partisekretær og kasserer (1995 - 2005) 



I deler av RV er det stor uro, spesielt som 

følge av delegatvalget i Oslo, fordi AKP har 

igjen vist at de kan og vil bruke sin posisjon 

i RV til ˚a vippe ut folk de er politisk uenige 

med. Men først og fremst tror jeg det finnes en 

utbredt skuffelse blandt det jevne medlemmet 

i RV over at de to delegatsvalgmøtene ikke ble 

avholdt i en mer samlende politisk stemning. 


landsmøtet? 

RU-landsmøtet har først og fremst vedtatt 

en rekke gode politiske resolusjoner av programmatisk 

karakter. Det har lenge vært en 

helt annen driv i RU i forhold til ˚a diskutere 

sosialisme og formulere vedtak rundt ideologi 

enn i RV. RU-landsmøtet viser igjen en meget 

oppeg˚aende organisasjon totalt sett. 


AKP? 

Gitt at RU-landsmøtet skulle konkludere p˚a 

et mange˚arig løp med politisk utvikling bort 

fra AKPs politiske grunnlag for parti og sosialisme, 

ville det naturlige være ˚a stemme for et 

brudd. 


landsmøtet? 

RV-landsmøtet m˚a ha et dobbelt løp. P˚a 

den ene siden m˚a landsmøtet kjøre alle saker 

som om neste periode er en helt normal periode 

i partiets videre løp og utvikling. Dvs 

˚a vedta prinsipprogram, handlingsplan, følge 

opp økonomiarbeidet og velge ny ledelse ol. 

N˚ar det gjelder nytt PP, s˚a er det essensielt 

at den debatten og vedtak ikke forkludres av 

samlingsbestrebelsene. Et PP der sosialistisk 

folkestrye og en demokratisk sosialisme sl˚as 

fast m˚a ligge i bunn for RVs inntreden i et nytt 

parti. 

P˚a den andre siden m˚a RV ogs˚a forberede 

seg p˚a at arbeidet med ˚a etablere et nytt samlende 

parti til venstre for SV kan konkluderes 

raskere enn neste ordinære landsmøte. Det er 

imidlertid vesentlig at dette er noe annet enn 

en sammensl˚aing mellom AKP og RV. Dette 

arbeidet er for tiden hemmet av at AKP ikke 

har lagt fram noe posisjonsdokument og at 

andre parter ikke st˚ar klart fram. Det formulerte 

ønsket om at et nytt parti skal være p˚a 

plass i god tid før kommunevalget, syns jeg 

derfor ser altfor optimistisk ut og RV m˚a forberede 

kommunevalget i 2007 p˚a tradisjonell 

m˚ate. 

Viss arbeidet med ˚a etablere et nytt samlende 

parti ikke lykkes, m˚a RVs særegne utfordring 

med et parti-i-partiet bringes til opphør 

p˚a annen m˚ate og dette bør ligge som premiss 

fra landsmøtet i RVs videre organisasjonsarbeid.







Mulighetene er store og de ligger i at vi forholder 

oss til Soria Moria-erklæringen. Dette 

er et meget radikalt dokument, utarbeidet 

for ˚a dekke 3 partier sier kjepphester - samt 

ikke minst f˚a fagbevegelsen til ˚a kjempe for regjeringsskifte. 

Nettopp med bakgrunn i dette 

sistnevnte har RV (et nytt parti) store muligheter. 

Innholdet i Soria Moria er relativt godt 

kjent i brede miljøer. Den konkrete jobbingen 

for ˚a følge den opp vil kontinuerlig engasjere 

fagbevegelsen. Viss RV makter ˚a prioritere 

disse sakene, jobbe sammen med fagbevegelsen 

(eksempelvis kampen for ˚a opprettholde 

AFP), s˚a vil vi komme et godt stykke p˚a veien 

mot at arbeidsfolk oppfatter RV som sitt parti. 

RV m˚a bli et klasseparti, ikke bare i arbeidsprogrammet, 

men i praksis og i folks bevissthet. 

Andre grep, som en bedre partikultur, annen 

lagsstruktur og slikt, tror jeg vil utvikle 

seg riktig som følge av en mer samlet og slagkraftig 

kamp for konkrete klassesaker. 

Line Schou 

32 ˚ar, tre ˚ar i Oslo RV-styret, tidligere sekretær 

og fungerende leder i Oslo RV 



Problematisk blir det n˚ar AKPere som sjelden 

eller aldri er ˚a se i RV-sammenheng dukker 

opp p˚a delegatvalgsmøtene, og denne 

stemmemakten blir brukt til ˚a skvise ut helt 

sentrale RV- og RU-aktivister fra delegatlista. I 

stedet ble AKPere og AKP-sympatisører med 

mye mindre RV-fartstid foretrukket. Selvsagt 

er det mange flotte folk som fortjener ˚a dra p˚a 

landsmøtet blant dem som ble valgt, men helheten 

ble veldig feil. Det mest sl˚aende trekket 

med delegatvalget i Oslo var at folk som har 

markert seg som politisk uenige med AKP eller 

som kritikere av AKPs rolle i RV ble skviset: 

At for eksempel Bjørnar Moxnes, Kristine 

Nybø eller Marijke Berdahl ikke ble delegater,


handler om at AKP ikke vil ha analytisk sterke 

kritikere p˚a landsmøtet. Det var først og 

fremst dette som gjorde at en del av oss opplevde 

det som om møtet ble kuppet. Det var 

en overkjøring av langt flere enn de enkeltpersonene 

som ikke ble valgt. 

Dette er noe bakgrunnen for at mange av 

oss som er demokratiske sosialister i RV og 

kritiske til AKP n˚a opplever det som om 

AKP strammer grepet, og at rommet for oss 

er mindre. Akkurat som vi fryktet like etter 

forrige landsmøtet (nevnt i kronikk i KK, 

sammen med Volden og Nybø): sammensl˚aingsvedtaket 

er blitt en brekkstang for ˚a 

øke AKPs makt i RV, og alle kritiske røster blir 

forsøkt brakt til taushet med beskyldninger 

om at de “skader sammensl˚aingsprosessen”. 

Dessverre ser det ut som om deler av det som 

kanskje kan kalles sentrum i RV har g˚att p˚a 

denne retorikken. 


landsmøtet? 

Det er synd at det manglet én stemme for ˚a 

f˚a til et brudd med AKP. Samtidig er det hevet 

over tvil at et klart flertall i organisasjonen 

ønsker dette. De vedtakene som ble gjort gjorde 

dette helt klart at det er RV og ikke AKP de 

ser som framtida. Det er ingen tvil om at den 

politiske utviklingen i RU g˚ar i riktig retning. 

Det gir grunn til optimisme. 


AKP? 

Ja 


landsmøtet? 

Det er viktig ˚a f˚a vedtatt en troverdig, demokratisk 

sosialismevisjon og en strategi for 

hvordan RV kan bli et mer aktivt og synlig 

opposisjonsparti som fyller tomrommet til 

venstre for regjeringa. Det bør velges en le- 

delse uten AKPere, for ˚a unng˚a at de sitter 

p˚a begge sider av bordet i eventuelle 

sammensl˚aingsforhandlinger. Men det hadde 

vært bedre ˚a invitere andre krefter med i samtalene 

om et nytt parti tidlig, heller enn at 

AKP og RV skal forhandle seg imellom først. 






Slik det ser ut n˚a, n˚ar AKP med venner ikke 

en gang ser ut til ˚a kunne godta den bredden 

som faktisk er i RV i dag (jmf delegatvalgsmøtene), 

ser jeg svart p˚a mulighetene for 

˚a f˚a til større bredde. Dette henger nok ogs˚a 

sammen med muligheten til ˚a fylle rommet til 

venstre for SV. Vi er b˚ade for f˚a, og har ikke 

tilstekkelig utviklet politikk og strategi for ˚a f˚a 

til dette slik det er i dag. Ønsket om ˚a f˚a med 

seg en liten gruppe rabiate ml-dogmatikere 

kan ikke st˚a i veien for ˚a danne et bredt sosialistisk 

parti til venstre for regjeringa. Men 

jeg er redd for at det er det som vil skje.


Sigrid Staurset 

25 ˚ar,student, sit i landsstyret, nestleiar 03-05, i 

RU-leiinga 98-02 



No var ikkje eg p˚a nokon av møta, men 

ein f˚ar jo inntrykk av at konfliktniv˚aet i debatten 

er høgare. Det er eit problem dersom 

landsmøtet, som skal føresl˚a langsiktige liner 

for eit nytt parti, ikkje har representasjon fr˚a 

eller legitimitet hos miljø som vil og bør vere 

med i dette partiet. 


landsmøtet? 

Gode vedtak, ser ut som ei god ny leiing. 

RU har jo snart ein tradisjon med ˚a vere herleg 

frekke n˚ar det gjeld ˚a kritisere foreldra sine, og 

har tidlegare leidd vegen for liknande vedtak 

andre stader, t.d. kring sosialistisk folkestyre. 

Elles m˚a eg seie som ordstyrar at eg var imponert 

over niv˚aet p˚a partidebatten, dette har 

openbart vore diskutert lenge. 


AKP? 

Ja. Hovudsakleg av di det som trengst no er 

politisk samling kring RV/eit nytt samla parti. 


landsmøtet? 

Eg trur det viktigaste er om ein greier ˚a forholde 

seg til at det finst ei venstresida utanfor 

RV og AKP som er interesserte i ˚a vere med 

i eit nytt parti. Landsmøtet m˚a greie ˚a sende 

signal om at fleire enn dei som var med 

˚a stifte partia er velkomne til ˚a diskutere og 

forme dette. Viss ein skal f˚a med andre, m˚a 

dei gjevast makt og f˚a delta i prosessen no, og 

ikkje etter at AKP og RV er sl˚att saman. Elles 

er det kanskje signala landsmøtet sender 

om sosialistisk folkestyre, kommunistparti eller 

ikkje, aktivistplikt og demokratisk sentralisme 

som er avgjerande for om vi greier ˚a f˚a 

med fleire. 






Eg trur RV er den einaste som har sjanse til 

˚a fylle dette rommet - det er ingen andre som 

st˚ar støtt mot privatisering, for solidaritet og 

kvinnefrigjering. Problemet er jo at vi har ei 

mengd folk som er politisk samde med oss, 

men ikkje ser prosjektet RV som noko for seg. 

Eg trur at ˚a løyse opp topartistrukturen er det 

viktigaste enkelttiltaket for ˚a f˚a det til.


Ann-Mari Volden 

30 ˚ar, vararepresentant til landsstyret, tidligere 

partisekretær i RV, signerte oppropet RV2006, 

medlem i RV siden 1998 - 8 ˚ar 



Det viser at et flertall av medlemmene disse 

stedene ønsker en sammensl˚aingsprosess 

mellom RV og AKP. Flertallet benyttet sin demokratiske 

makt til ˚a sette andre stemmer p˚a 

sidelinja allerede før landsmøtet. Jeg frykter 

at det kan ramme legitimiteten til dette viktige 

landsmøtet. Legitimiteten vil være alvorlig 

svekket dersom man ender opp med at mange 

RVere som ogs˚a er medlem i AKP sitter 

og vedtar en sammensl˚aingsprosess p˚a AKPs 

premisser p˚a RVs landsmøte. Jeg er derfor 

spent p˚a ˚a se hvordan fordelingen mellom RVmedlemmer 

og RV- og AKP-medlemmer for- 

deler seg blant delegatene ellers i landet. Dette 

har prinsippiell betydning selv om vi vet at 

enighet og uenighet g˚ar p˚a kryss og tvers b˚ade 

blant RVere og AKPere. 


landsmøtet? 

Jeg har bare overflatisk kjennskap til RUs 

landsmøte og ønsker ikke ˚a kommentere det 

i særlig grad. Det ryktes om gode politiske 

uttalelser i kjølvannet av avstemningen om ˚a 

bryte med AKP (som manglet en stemme for 

2/3 flertall). Jeg syns dessuten at de har valgt 

en veldig god ledelse. 


AKP? 

Ja. Det er uholdbart for en ungdomsorganisasjon 

˚a ha to moderorganisasjoner over s˚a 

lang tid. Vi har sett at det gjerne fører til 

unødvendige fløykamper og at politiske, organisatoriske 

og kulturelle forskjeller mellom 

moderpartiene gjenoppst˚ar som interne konflikter 

i ungdomsorganisasjonen. Fokus bør 

være p˚a politikken. 


landsmøtet? 

Jeg h˚aper at landsmøtet kommer ut med 

et krystallklart prinsipprogram som ikke levner 

tvil om RVs syn p˚a demokratiske rettigheter 

som helt grunnleggende for et sosialistisk 

samfunn. Det er ogs˚a opp til delegatene 

˚a finne gode løsninger som fører til en positiv 

og inkluderende prosess for større deler av 

venstresida. 





gjøre for ˚a n˚a m˚alet om ˚a bli et samlende prosjekt?


En prosess med m˚al om ˚a bli et samlende 

partiprosjekt bør starte med et tydelig 

prinsipprogram som beskriver det politiske 

grunnlaget for et slikt prosjekt. Et nytt 

RV m˚a skape tillit og troverdighet overfor 

kvinner og menn p˚a venstresida om at RV 

har et reelt ønske om ˚a bli et samlende parti 

for venstresida. Det krever en raushet og 

˚apenhet for alternative stemmer og alternativ 

praksis. RV bør bli breiere, men ikke p˚a 

bekostning av tydelige demokratiske prinsipper. 

Enkelte sm˚agrupperinger p˚a den ytterste 

venstresida med et skyggefylt demokratisyn 

vil forh˚apentligvis ikke føle tilhørighet i 

et nytt RV.

Omgruppering i praksis 

25


Intervju med Jørn Magdahl 

(Nøtterø RV og gruppeleder 

for ‘Felleslista av RV/SV p˚a 

Nøtterøy’) 

av Anders Ekeland 

N˚ar og hvordan oppstod Felleslista? 

Det var en konsekvens av et stadig nærmere 

samarbeid mellom RV og SV lokalt som hadde 

utviklet seg fra sak til sak. Økende tillit mellom 

‘veteraner’ i begge partier. Det hører ogs˚a 

med til bildet at RV og SV før Felleslista fikk 

hhv. 6 % og 4,5 % (1995). Felleslista f˚ar vesentlig 

mer — sist fikk vi 17,5 % og var nest størst, 

etter FrP som st˚ar veldig sterkt med over 30 

%. AP lokalet er ‘litt radikale’, fordi det aldri 

har hatt noe makt — og beveget til venstre av 

Felleslista. Periodevis har vi jobbet sammen i 

en lokal Velferdsallianse, etter et inspirerende 

besøk av Asbjørn Wahl. 

Hvordan har samarbeidet fungert? 

Overraskende bra. Ofte g˚ar diskusjonene 

p˚a tvers av partigrensene, og de er konstrukti- 

ve. Det er mange som deltar i utformingen av 

politikken. B˚ade media og folk er interessert i 

hva vi driver med. 

Er det en tendens til at Fellslista i realiteten blir 

et nytt parti? 

Nei, b˚ade RV og SV har sine rikspolitiske 

lojaliteter. En viktig forutsetning for at en slik 

fellesliste skal fungere er at RV st˚ar sterkt. 

Noen av representantene i kommunestyret og 

utvalg er imidlertid ikke medlem i noen av 

partiene, og regner seg først og fremst til ‘Felleslista?’. 

Hva har den rød-grønne regjeringen betydd for 

dere? 

I 2004 var vi igjennom en virkelig hestekur 

for første gang. Situasjonen var dermed noe 

lettere ved budsjettbehandlinga i høst. Delvis 

p˚a grunn av noe mer penger til kommunesektoren, 

men ogs˚a fordi en del nedskjæringer allerede 

var tatt. Det blir veldig avgjørende hva 

slags politikk regjeringa fører overfor kommunene 

til høsten — og de lokale SVernes 

holdning til budsjettet som blir lagt fram da. 

Men det er enn˚a for tidlig ˚a si noe om hvordan 

det vil utvikle seg.


Intervju med Asgeir Drugli (Notodden 

RV og varaordfører for Solidaritetslista 

p˚a Notodden) 


N˚ar og hvordan oppstod Solidaritetslista? 

Solidaritetslista stilte til valg i 1995. Bakgrunnen 

var at RV og SV hadde samarbeidet 

nært, men ikke minst at en gruppe fra 

venstresida i AP brøt ut — i protest mot 

høyredreininga i AP. Dette “tredje elementet” 

var viktig for at Solidaritetslista kom i stand. 

Hvordan har samarbeidet fungert? 

Godt — lista fikk 23% i 1995, 16% i 99, 17% 

i 2003. Vi legger stor vekt p˚a ˚a ha en grundig 

prosess i forbindelse med programmet. Vi 

samler oss om det vi er enige om gjennom 

en konsensusorientert prosess. Oppn˚ar enighet 

— eller tar ut av programmet kontroversielle 

punkter. Ved slutten av prosessen st˚ar 

alle p˚a Solidaritetslista inne for alle punkter 

i programmet. Vi sørger ogs˚a for at alle de tre 

involverte partene er representert i alle sammenhenger. 

Hvordan vil du karakterisere Solidaritetslistas 

program? 

Som et radikalt, dagsaktuelt program. Politikk 

som har betydning for folk her og n˚a. I saker 

som vanligvis skaper uenighet i lokalpolitikken, 

areal/reguleringsaker har Solidaritets 

lista like mye en metodikk for ˚a oppn˚a enhet, 

som fiks ferdige standpunkter. Det handler 

om ˚a gi folk innflytelse over utviklinga av 

Notodden, ikke styre p˚a vegne av dem. 

Er det en tendens til at Solidaritetslista i realiteten 

blir et nytt parti? 

Nei, b˚ade RV og SV lever i beste velg˚aende 

— og tar ansvar for at det er rom for de uavhengige. 

De som i utgangspunktet har sin lojalitet 

til venstresida, ikke til noe spesielt parti 

— og det er ganske mange. Om de s˚a seinere 

velger ˚a g˚a inn i RV eller SV er mer en “privatsak”. 

Men for alle som er med er det utviklet 

en egen politisk identitet og lojalitet til Solidaritetslista. 

Det gir venstresida en styrke vi ellers 

ikke ville ha hatt. Men partiene trengs, for 

Solidaritetslista driver lite utenomparlamentarisk 

arbeid. 

Hva har den rød-grønne regjeringen betydd for 

dere? 

Den førte til at forverringen av kommunens 

økonomi ikke fortsatte i samme tempo som 

før. Stoppet fallet. Men det er klart at Solidaritetslista 

ikke kan være med p˚a ˚a administrere 

store nedskjæringer, s˚a uten en virkelig 

bedring av kommuneøkonomien vil det 

n˚aværende samarbeidet med AP ikke kunne 

fortsette. Da m˚a vi g˚a i opposisjon. Solidaritetslista 

hadde nylig en knallhard debatt 

med Notodden AP om privatisering, som viste 

hvor dype motsetningene egentlig er. 

Notodden RV har — sammen med Odda RV — 

nylig lagt fram et alternativt forslag til prinsipprogram. 

Hva er ditt syn p˚a forslaget om ˚a samle RV


og AKP? 

Vi ble invitert av Odda RV til et samarbeid 

om programmet. Forslaget er lagt form fordi 

vi ønsker et kort program, som er forst˚aelig 

for alle til venstre for regjerings-SV. Vi mener 

det kommer lite ut av ˚a fokusere p˚a de 

“klassiske” uenighetene. Vi ønsker et nytt parti, 

som samler RV, AKP og andre miljøer p˚a 

“ytterste venstre” rundt det vi er enige om. 

Selv har jeg ingen fortid i “rørsla”, jeg kom 

med i RV i 1993 - og det preger kanskje min 

“naive” tro p˚a at enhet rundt en radikal, jordnær 

politikk er mulig. 

Omgruppering p˚a Blindern 

Av Johannes Wilm (Venstrealliansen p˚a UiO) 

P˚a Blindern stilte RVere, ISere og venstre- 

SVere og en del uavhengige sammen p˚a liste 

til studentparlamentsvalget for andre gang 

i ˚ar. Ingen har kommet med krav om ˚a lage 

egne lister og konfliktene i enkeltsaker g˚ar 

p˚a kryss og tvers av den enkeltes partilojaliteter. 

Da Venstrealliansen (VA) i ˚ar for første 

gang deltok p˚a Norsk Studentunions (NSU) 

landsting, var vi den desidert mest aktive, 

internt koordinerte og mest synlige radikale 

gruppen og fikk bl.a. vedtatt en resolusjon til 

støtte for de som streiket mot den omstridte 

arbeidsmiljølov i Frankrike p˚a det tidspunktet 

— samtidig som vi i motsetning til de fleste 

andre partier ikke har noen leder og ingen 

form for demokratisk institusjonalisert eller 

uformell sentralisme. Hvordan ble det slik? 

P˚a Blindern har det i lang tid ikke vært særlig 

mye aktivitet rundt de to rikspartiene RV 

og SV og politisk engasjerte p˚a ytterste venstre 

har m˚attet finne alternative veier for ˚a bli 

engasjert p˚a Blindern. Da jeg begynte ˚a studere 

sommeren 2000 var den første organiseringen 

den stort sett IS-inspirerte ‘Blindern til 

Praha’ som forente de mer aktvist-interesserte 

studentene. Her var det noen SUere og en god 

del uavhengige, men f˚a RV/RUere. Deretter 

ble det ‘Studenter mot markedsmakt’, igjen 

med hovedsakelig ISere og noen f˚a radikale 

SVere og jeg som var eneste RV-medlem 

p˚a det tidspunktet og som derfor ble regnet 

med inn som en av de mange ‘uavhengige’. 

Det var en rar periode forut for stortingsvalget 

2001 der jeg var teknisk ansatt 

p˚a RV-kontoret og samtidig politisk aktiv p˚a 

Blindern i miljøer som utelukkende inkluderte 

ikke-RVere. Etterhvert ble ‘Studenter mot 

markedsmakt’ til ‘Attac Blindern’ og etterhvert 

kom ‘Fredsinitiativet p˚a Blindern’ til 

ogs˚a — og hver gang synes det ˚a være en kombinasjon 

av SU/Svere, ISere og uavhengige. 

I etterkant har jeg f˚att med meg at 

SU/RU/SV/RV’ere parallelt engasjerte seg 

hovedsakelig innen to andre miljøer p˚a Blindern 

i tillegg til der jeg var med: Siden 

Rødfronts revitalisering for noe f˚a ˚ar siden har 

det ikke vært AKPs studentorganisasjon, men 

har i stedet vært en felles studentorganisasjon 

for b˚ade RVere og SVere. I stor grad er det ogs˚a 

derfor at RVene og SVene p˚a Blindern valgte 

ikke ˚a starte egne lokallag. Men en nok delvis 

litt ufortjent kritikk av Rødfront har vært at de


hovedsakelig har beskjeftiget seg med studiesirkler 

om Bourdieu og at de har vært lite synlige 

p˚a Blindern i forhold til ˚a levere konkret 

politikk. Et tredje miljø ble dannet rundt det 

studentparlamentariske partiet ‘De Radikale’ 

som i utgangspunktet ble dannet for ˚a redde 

studentradioen p˚a UiO av politisk engasjerte 

sosialister og og andre venstrekrefter, som 

delvis hadde partimedlemskap i SV, men som 

ikke hadde noe som helst kontakt med resten 

av den ‘radikale venstresiden’ ellers. Utover 

studentparlamentsvalgene s˚a vi ikke til disse 

menneskene i det hele tatt. 

Utfordringen har derfor i stor grad vært ˚a 

forbinde teori (Rødfront) med praksis (Attac 

& co) og parlamentarisk kamp (De Radikale) 

med det utenomparlamentariske (Fredsinitiativet 

& co). En av grunnene til at dette kunne 

skje var at høyresida i SV opprettet Blindern 

SV, som venstre-SVene tok over ledelsen 

av rundt vinteren 2004/05. Det nye styre besto 

av flere folk med lengre tids organisasjonserfaring 

p˚a den radikale venstresida i bl.a. IS, 

RV og FIN og som derfor hadde f˚a skrupler i ˚a 

samarbeide med resten av venstresida. Fredsinitiativet 

(n˚a: Blindern Fred) og Attac hadde 

uansett stort sett best˚att av mange av de samme 

personene. Rødfronts to siste ledere Ingvar 

Skjerve og Heidi Lundeberg har vært veldig 

innstilt p˚a ˚a øke samarbeidsniv˚aet med 

de mer aktivist-orienterte delene av venstresida 

p˚a Blindern. I tillegg kom at De Radikale 

stort sett alle sammen ble ferdige med studiene 

og at de derfor gikk p˚a rekruteringstur 

til alle andre venstresidesorganisasjoner vinteren 

2004/05. De eneste som ble ekskludert 

fra listesamarbeidet var Blindern AKP, fordi 

flere av de involverte ikke ville assosieres med 

Mao’s Kina og Stalin’s Sovietunion og det ble 

til slutt et krav fra Blindern SV sin side. Medlemmene 

fikk lov til ˚a være med som RVere, 

men ingen av dem har engasjert seg mer enn 

˚a st˚a som listefyll bakerst p˚a v˚are lister. 

Den daglige politikkutformingen har der- 

imot ikke vært noe særlig problem og de utfordringene 

vi har hatt har egentlig aldri g˚att 

langs partiskillelinjer mellom RVere og SVere. 

Vi fant veldig tidlig ut av at den beste m˚aten 

vi fungerte p˚a var uten sentral styring, men 

derimot mye intern koordinering for ikke ˚a 

tr˚akke p˚a hverandres tæer. Ved stortingsvalget 

gikk vi s˚aledes ut og oppfordret til ˚a stemme 

“p˚a et parti til venstre for Arbeiderpartiet”. 

Ogs˚a blandingen av den nødvendige realpolitikken 

og den ønskte rammebrytende politikken 

har aldri vært noe problem s˚a lenge 

vi bare sørget for ˚a tenke strategisk p˚a en 

m˚ate s˚a begge hensyn ble ivaretatt: P˚a studentparlamentets 

innledende handlingsplanseminar 

i september i fjor kamperte vi s˚aledes 

utafor hotellet de andre partiene bodde i som 

protest mot sløsing av resurser p˚a slike opphold. 

Samtidig kjempet vi inne p˚a møtet for en 

resolusjon mot kuttene den forrige regjering 

har kommet med i finansieringsordningene til 

studenter der vi la til en sammenblanding av 

krav som RU og SU har stilt tidligere for ˚a 

forbedre studentenes økonomi. Og vi brukte 

noe tid p˚a instruere sosialdemokratene i hvilke 

endringsforslag de burde stille for at resolusjonen 

var spisbar’ for dem. Resolusjonen 

endte med ˚a f˚a flertall og ble brukt av venstresidens 

politikere i stortingsvalgkampen. 

Forholdene p˚a Blindern er spesielle, og ikke 

allting kan overføres til rikspolitikken i Norge. 

Men grunnleggende er ok at man kan bemerke 

at rammene for felles politikk er ganske 

vide n˚ar man slipper ˚a tenke over om alle 

deltakere i debatten faktisk er demokrater og 

n˚ar man slutter ˚a se sosialdemokratene som 

‘sosialfascister’ (dvs verre enn høyresida) og 

i stedet setter en politisk kurs der man samarbeider 

for ˚a utnytte alle mulighetene som 

ligger innenfor dagens rammer, samtidig som 

man gjør et samarbedie avhengig av at man 

sammen skal søke at sprenge rammene i den 

grad det er anledning til det.

Hva sier de andre? 

30


Intervju med Arnljot Ask (AKP) 


Hva mener AKP om marxismen-leninismen 

Mao Tse-Tungs tenkning i dag? 

Det er lenge siden AKP brukte disse merkelappene 

for ˚a karakterisere oss sjøl. Vi er et 

kommunistparti med program ut i fra den 

norske virkeligheten og v˚ar tid. Ellers er de 

heller ikke entydige hvis du g˚ar ut i den store 

verden. Det er partier med til dels store forskjeller 

i politikk og partikultur som kaller seg 

m-l-ere og/eller maoister. Ser du i programmet 

til AKP s˚a knytter vi an til Lenin ved at vi 

tar stilling for han i oppgjøret med den 2.internasjonalen 

og til Mao ved at vi tar stilling for 

han og KKP i den store polemikken p˚a 1960tallet. 

Vi mener Mao kom med mange viktige 

bidrag n˚ar det gjaldt at klassekampen fortsetter 

under sosialismen, at sosialismen kan g˚a 

tapt. 

AKP brøt med Kina Kommunistiske Parti i 1989 

— i forbindelse med Tien An Men massakrene? 

Burde man ikke brutt før? 

Det blir en historikers innfallsvinkel til politikk. 

AKP utvikla allerede fra starten p˚a 

1980-tallet en mer “nøktern” linje for partiforbindelser. 

Vi kunne ha kontakt med partier 

vi ogs˚a var uenige med i mange spørsm˚al. 

Vi hadde mange diskusjoner med KKP p˚a 

˚attitallet om utviklinga i Kina. Forøvrig s˚a 

kom Erik Solheim begeistra hjem fra Beijing 

midt p˚a ˚attitallet og forkynte at SV hadde mye 

bedre kontakt med KKP enn AKP hadde. Det 

er ogs˚a ulike syn i AKP i dag p˚a n˚ar Kina slutta 

˚a være sosialistisk. 

Men burde man ikke brutt med Mao, dvs aldri 

hatt forbindelser med KKP, fordi regimet var et 

byr˚akratisk diktatur av samme type som Bresjnevs 

Sovjet? 

Nei. Kina under Mao sto for en annen politikk 

internasjonalt, og ogs˚a n˚ar det gjaldt utviklinga 

av den kinesiske sosialismen. At de 

ikke klarte ˚a hindre at de overlevningene som 

sosialismen fikk fra den tidligere føydalismen 

til slutt tok knekken p˚a sosialismen, er en annen 

sak. Men vi er ikke s˚a opptatt av ˚a finne 

en eksakt dato for n˚ar kontrarevolusjonen 

fant sted. Slike ting er en prosess som g˚ar over 

mange ˚ar, som utvikler seg i forskjellig tempo 

p˚a mange plan, økonomisk, politisk og ideologisk. 

N˚ar vi kritiserte utviklinga i Kina p˚a 

˚attitallet var vi mest opptatt av økonomien. 

Kanskje burde vi ha sett p˚a andre ting ogs˚a... 

Men det sier jo en god del om holdningen til 

marxismen-leninismen at dere deltar p˚a internasjonale 

konferanser med dogmatiske m-l-grupper 

og partier, med MLDP i tyskland, det filippinske 

kommunistpartiet mf,f.eks sitter siden 2001 i 

“Joint coordinating group” for en av disse konferansene?


Vi møter partier med ulik bakgrunn og 

sjøloppfatninger. Vi har en breie kontaktflate. 

Det viktigste er bilaterale kontakter og her 

legger vi fortsatt stor vekt p˚a kontakter med 

partier i den tredje verden som st˚ar opp i mot 

imperialismen, ved siden av partier i v˚ar nærhet. 

Vi skjemmer oss ikke over nær kontakt 

med CPP p˚a Filippinene, som er den krafta 

som st˚ar i spissen for den nasjonale og demokratiske 

kampen der. Heller ikke over kontakt 

med MLPD, som driver svært mye bra arbeid 

i arbeiderklassen i Tyskland. At vi har ulikt 

syn p˚a mange ting st˚ar ikke i veien for dette. 

N˚ar det gjelder ˚a delta p˚a konferanser med 

flere, s˚a holder vi hardt p˚a sjølstendigheten 

til hver enkelt organisasjon. Vi mener det er 

splittende i dag ˚a prøve ˚a danne nye internasjonaler 

med egen sentralisme. Men det er 

viktig ˚a utvikle enhet og samhandling p˚a et 

frivillig grunnlag, som er nyttig for alle og 

den felles kampen mot imperialisme og borgerskap. 

Men dere var skeptiske til European Anticapitalist 

Left — gikk i mot at RV skulle delta med 

den ikke-stalinistiske venstresiden i Europa? 

Vi var mot dette fordi disse konferansene, i 

allefall da, profilerte en linje for kampen mot 

EU som sto i motstrid til RVs. Og fordi ledelsen 

der ikke respekterte sjølstendighten til 

deltakerne; RV blei p˚a det andre møtet der 

shanghaia som underskriver p˚a resolusjonen, 

sjøl om repsresentanten sa fra om at de ikke 

skulle st˚a p˚a lista. 

Men den misforst˚aelsen ble umiddelbart beklaget, 

s˚a det framst˚ar som et p˚askudd. Hadde AKP 

vært virkelig interessert i et samarbeid med den 

ikke-stalinistiske venstresida, s˚a hadde man vel 

ikke hengt seg opp i det? 

Det ble beklaga ja. Men den politiske profilen 

p˚a grupperinga besto, og det var det avgjørende. 

Muligens har noe endra seg der n˚a, 

etter det som har skjedd i EU? Jeg mener det er 

viktig ˚a vurdere helt konkret hva slags konferanser/møter 

en skal delta p˚a. Det dreier seg 

ikke om ˚a være redd for ˚a møte folk med annet 

syn. AKP har ogs˚a hatt kontakt med flere 

organisasjoner som regner seg som trotskister 

i en eller annen variant. 

Men hvis dere ikke ser p˚a Stalin som i hovedsak 

bra, da m˚a det vel være personer eller politiske 

strømninger i sovjet p˚a tredvetallet som dere mener 

en burde ha støttet p˚a den tida, f.eks Trotskij 

eller Bukharin? 

Vi kritiserer bl.a. Stalins linje for partikamper 

og ensrettinga og byr˚akratiseringa av 

det sosialistiske samfunnet. Men jeg ser ikke 

Trotskij som noe politisk alternativ til Stalin. 

Jeg kan ikke se noen politisk strømning i datidens 

Sovjet som ville ha gjort det mulig ˚a berge 

sosialismen samtidig som at Sovjet kunne 

st˚a opp i mot Hitler. 

Men svekket ikke Stalin denne motstandsevnen 

enormt? Gjennom utrenskningene, den hemmelige 

avtalen om ˚a dele Polen, troen p˚a at Hitler holdt 

seg til ikke-angrepsavtalen? 

Det fører for langt ˚a g˚a inn i en detaljert 

analyse av dette her. Dette dreier seg mye om 

historieforskning. Jeg er heller ikke s˚a opptatt 

av at det er viktig ˚a ha klarhet i alle disse 

spørsm˚ala, eller komme med kraftige avtandsmarkeringer, 

for ˚a lage et partiprogram i 

dag. Jeg er mer opptatt av ting som har med 

hva som skal være v˚ar linje for revolusjon og 

sosialisme. 

Men det var jo tross alt spørsm˚alet om demokrati 

under sosialismen, om karakteren til regimene 

til Mao og Stalin, som førte til splittelsen i AKP i 

1990-1992? 

For mange var nok det du peker p˚a viktig. 

Men splittelsen reflekterer den voldsomme 

anti-kommunismen som kom etter Mu-


rens fall, kravet om anger og knebøyninger 

var veldig sterkt. Ogs˚a kamerater i AKP sitt 

sentralstyre fremma at vi skulle slutte ˚a kalle 

oss kommunister. Det at AKP klarte ˚a st˚a i 

mot opportunismen og opprettholde en kommunistisk 

organisering, kan vel ikke kalles for 

splittelsesmakeri? 

Men hvis vi ser p˚a Enhedslisten, p˚a LCR, 

p˚a SWP — s˚a kan man ikke kalle disse ikkestalinistiske 

partiene for opportunister? 

Jeg gjør da heller ikke det. Den revolusjonære 

taktikken m˚a partiene i de respektive 

landa utmeisle. Vi kan sjølsagt ha en mening 

om den og, ikke minst, om hva vi kan dra nytte 

av sjøl her i Norge. Men det er aldri noen 

god ide ˚a prøve ˚a kopiere andre — og heller 

ikke prøve ˚a lage oppskrifter for andre. 

Utkastet til prinsipprogram for RV inneholder 

et avsnitt om sosialismen hvor det st˚ar at Stalin 

gjorde “ ‘marxismen-leninismen’ til statsideologi 

i et samfunn der ‘kommunistpartiet’ skulle styre 

i arbeiderklassens navn. Resultatet var det totalitære 

styret til en overklasse p˚a toppen av partiog 

statsbyr˚akratiet, r˚a undertrykking av arbeiderne 

og bøndene. Seinere ‘realsosialistiske’ stater har 

hatt sine særegenheter, men i sin kjerne har de vært 

av samme type” — er det en formulering AKP kan 

godta? 

Jeg har ikke f˚att studert dokumentet nøye, 

men regner med at det vil komme flere forslag 

til formuleringer rundt disse spørsm˚ala. 

Isolert sett beskrives det her viktige trekk 

ved Sovjet-samfunnet slik det utvikla seg. Det 

spørs hva slags andre ting som blir trukket 

fram her ogs˚a, for at dette ikke bare skal st˚a 

der som et slags avsvergelse med h˚ap om at 

en da har løst de spørsm˚ala den norske revolusjonen 

og sosialismen skal svare p˚a. 

Intervju med Knut Lindtner (Bevegelsen 

for Sosialisme) 

av Johannes Wilm 

Det har i de siste ˚arene dukket opp en rekke samlingspartier 

p˚a den radikale venstresiden rundt 

omkring i Europa. Hvordan vurderer dere denne 

utviklingen? 

Vi vurderer dette som uttrykk for en økende 

krise for venstresiden i v˚ar del av verden og et 

forsøk p˚a ˚a finne et svar p˚a denne krisen. At 

det skjer anser vi som positivt. 

Hvordan ser dere mulighetene for ˚a f˚a til et 

liknende samlingsprosjekt i Norge i de nærmeste 

˚arene? Hvilke faktorer spiller inn? 

Vi ser optimistisk p˚a mulighetene til lignende 

samarbeidsprosjekter i Norge. Vi mener at 

BfS er uttrykk for nettopp dette. Det som bestemmer 

utviklingen er naturligvis den generelle 

utviklingen i samfunnet i sin alminnelighet 

og utviklingen i de etablerte venstrepartiene 

i særdeleshet. 

Landsstyret i Rød Valgallianse kom i mars med 

et tilbud til de ulike venstrekreftene om ˚a danne 

et felles samlingsparti. Blant de inviterte gruppene 

ble ogs˚a Bevegelsen for Sosialisme nevnt. Hvordan 

ser dere p˚a sjansene for at RV kan bli et slikt samlingsparti? 

Hvordan bør RV forandre seg for at det 

kan være aktuelt for BfS ˚a bli med? 

Sjansene for at RV kan utvikle seg i den 

retning er vi usikker p˚a. Det er flere forhold 

som vil bestemme dette, ikke minst avklaringen 

som skal skje i nærmeste fremtid mellom


AKP og RV, en avklaring som vil ha stor betydning 

for organisasjonen fremover. Vi tror 

dette er en nødvendig avklaring mellom RV 

og AKP, men at prosessen frem mot den vil 

kunne skape en del vondt blod innad i organisasjonen. 

Vi er dermed f.eks. usikker p˚a den 

entusiasme som et slikt prosjekt vil st˚a med i 

etterkant av avklaringen innad i RV og forut 

for et bredere samlingsprosjekt. Vi er derfor i 

tvil om RV kan bli et slikt parti, men ingenting 

ville ha vært bedre om RV hadde greid 

det. For oss er enheten til venstre hovedm˚alet. 

For oss er det ikke et m˚al ˚a skape et slikt 

parti, det er et middel til større enhet og det 

er mindre viktig for oss hvem som st˚ar bak et 

slikt prosjekt. Et slikt parti vil imidlertid ikke 

omfatte hele venstresiden som er BfS sitt langsiktige 

(utopiske) siktem˚al. Vi vil ønske medlemmer 

fra et slikt parti inn i BfS og at medlemmer 

fra BfS gikk inn i et slikt parti hvis de 

følte seg hjemme der. 

Det er som følge av v˚art form˚al ikke aktuelt 

for BfS ˚a være med i et slikt parti. Dette diskuterte 

vi seinest p˚a v˚art landsledelsesmøte 

den 29.april i ˚ar. BfS er en organisasjon som tar 

sikte p˚a ˚a ha med medlemmer fra alle politiske 

partier og organisasjoner p˚a norsk venstreside, 

f.eks. fra SV og DNA og det har vi allerede 

n˚a. For oss ville det være en alvorlig innskrenking 

av v˚art nedslagsfelt og perspektiv ˚a 

innsnevre oss til en slik organisasjon - i praksis 

umulig. Men vi ønsker alle samlingsbestrebelser 

p˚a norsk venstreside til lykke med 

forsøkene. 

Intervju med Andreas Ytterstad 

(Internasjonale Sosialister) 

av Johannes Wilm 

Det har de siste ˚arene oppst˚att en rekke samlingspartier 

p˚a den ytterste venstrefløyen. Jeg tenker 

her p˚a partier som Die Linke i Tyskland, RE- 

SPECT i England og Enhedslisten i Danmark. 

Hva synes dere i IS om denne utviklingen? 

Vel, for det første m˚a det nevnes at vi jo er 

aktivt involvert i en rekke land. Jeg mener det 

er noe av det mest spennende som vi har opplevd 

de siste ˚arene. Der bevegelsen etter Seattle 

klarte ˚a gi et radikalt nytt uttrykk enkelte 

steder, s˚a klarer de nye partier ˚a gi dette 

en mer permanent form. Mest symboltungt er 

det jo da i Tyskland, der det ikke siden andre 

verdenskrig har vært en markant bevegelse 

til venstre for sosialdemokratiet blant vanlige 

arbeidere. Det nye partiet WASG utspringer 

fra selve grunnfjellet av SPD samtidig som det


kommer fra en klar bevegelse. De viser resten 

av Europa hva slags dimensjoner vi kan tenke 

i. 

Du snakket om bevegelser. Og da tenkte du p˚a 

arbeiderbevegelsen? 

Ja, i Tyskland er det WASG som har sine 

røtter i fagbevegelsen. Der var vi i IS med 

fra starten da det ble grunnlagt januar siste 

˚ar. I England sprang RESPECT derimot utifra 

antikrigsbevegelsen etter de store antikrigsdemonstrasjoner 

i forbindelse med Irak-krigen. 

Selv om det er to ganske ulike bevegelser, s˚a 

har de likevel det til felles at det er bevegelsen 

som er drivkraften i det ˚a opprette et 

nytt parti. Begge ble opprettet utifra en krise 

i den politiske situasjonen og samtidig en 

protest som de best˚aende partier ikke klarte 

˚a fange opp. Ideen om at Tony Blair’s “tredje 

vei” er en utvei er ødelagt og sosialdemokratene 

klarte ikke ˚a levere noe alternativ. Et godt 

eksempel er da Frankrike, der sosialistpartiet 

var for euro’en forut for avstemningen, og der 

LCR klarte ˚a samle den radikale venstresiden 

i motstandsbevegelsen. 

Du sier “radikal venstreside”. Hva mener du 

med det? 

Ja, jeg er veldig tydelig p˚a det. Folk blir 

ikke revolusjonære med en gang de blir skuffet 

over sosialdemokratenes politikk. Jeg mener, 

det er viktig ikke bare ˚a samle de revolusjonære, 

men ˚a samle alle p˚a den radikale 

venstresiden, selv om jeg da gjerne skulle være 

med i en fraksjon eller en gruppe i det partiet 

som vil g˚a videre. 

Men vil du da dermed si at dere i IS er de eneste 

revolusjonære? 

Nei, nei. Det blir helt feil. Det her er ikke 

tidspunktet til ˚a proklamere at “vi er de eneste 

revolusjonære”. Slikt kommer vi ingen steder 

med. Jeg mener bare at vi bør samle alle p˚a 

den radikale venstresiden som vil ha en politikk 

som ligger til venstre for det regjeringen 

st˚ar for. Og da er det viktig ˚a peke p˚a to ulike 

faktorer. P˚a den ene siden er det krisen i eksisterende 

organisasjoner som Arbeiderpartiet 

og SV, som ikke klarer ˚a levere de tingene 

som folk har valgt dem for. P˚a den andre siden 

er det fremveksten av nye bevegelser som 

ikke kan finne seg hjemme i de best˚aende partier. 

Det er fra syntesen av disse to utviklingene 

at et nytt parti m˚a oppst˚a. 

Og her er det viktig at vi er med. Og som vi 

kan se i andre land, s˚a er det hovedsaklig bevegelsene 

som preger hvordan partiet blir. For 

eksempel er WASG veldig gode p˚a det med 

streik og arbeiderkamp, mens RESPECT, med 

sine antikrigserfaringer, er veldig god p˚a det 

med ˚a arrangere større demonstrasjoner. det 

er her vi kan hjelpe til for at partiet klarer ˚a f˚a 

hele bredden, for det ideelle ville jo vært om 

man kunne f˚att til en kombinasjon. 

Hvordan ser du s˚a mulighetene for ˚a f˚a til et liknende 

samlingsprosjekt i Norge? 

Det er klart at den rød/grønne-regjeringen 

˚apner nye politiske muligheter — b˚ade fordi 

de løfter forventningene til folk og fordi de 

svikter en del av disse forventningene. 

N˚ar du sier “løfte” hva tenker du p˚a da? 

Jo, det regjeringen virker som den st˚ar for 

er en slags forsiktig stopp av nyliberalismen. 

Men ellers s˚a er spenningen i regjeringen stor: 

det finnes dem som ser dette som en vanlig 

sosialdemokratisk regjering av den type vi s˚a 

p˚a 90-tallet, og s˚a er det dem som ser p˚a dette 

som starten p˚a noe mer radikalt. Og her er det 

viktig ˚a være klar over at regjeringen faktisk 

gjør noen ting som f.eks. ˚a trekke flere av privatiseringskravene 

til 3. verdensland i WTO, 

samtidig som det ikke har skjedd de store forandringene 

i andre saker som pensjonssaken 

siden den nye regjeringen kom til makten.


Veldig tydelig blir konflikten for eksempel i 

saken om Hamas-valgseieren: P˚a den ene siden 

gir man uforbeholden støtte til USAs politikk 

om boikott, og p˚a den andre side blir 

Gahr Støre kalt inn p˚a teppet for ˚a ha g˚att for 

langt. 

Og du mener at vi vil se flere slike episoder som 

s˚a vil føre til at folk blir mer radikale? 

Jo, det vil nok komme en del s˚anne episoder. 

Men det er viktig ˚a huske p˚a at folk ikke 

blir revolusjonære ved første svik! Sammen 

med at FrP vokser betyr det at det ˚apner b˚ade 

muligheten og nødvendigheten for ˚a samle 

venstresida. Men samtidig s˚a fører det ogs˚a 

med seg en del utfordringer. Folk i b˚ade Ap 

og SV er b˚ade for og mot mange av de tingene 

som vil komme fra regjeringen, og da er 

det viktig at man ikke lukker seg for tidlig n˚ar 

man lager et nytt parti; det er viktig at de som 

blir misfornøyd p˚a et senere tidspunkt og som 

ikke er like radikale til ˚a begynne med ogs˚a 

kan være med. 

Hvordan ser du da muligheten for RV til ˚a ta 

initiativ til et slikt parti? 

Sjansene for RV ville jeg si er svært høye for 

øyeblikket. Vi i IS har tenkt p˚a ˚a f˚a til et slikt 

parti de siste ˚atte m˚anedene, og jeg regnet hele 

tiden med at det ville ta en god stund for at 

forholdene i Norge skulle være tilstede for ˚a 

danne et slikt parti. Men det virker som om 

tempoet etter regjeringsskiftet har g˚att opp i 

tr˚ad med de mest optimistiske forventningene 

vi hadde. 

Hvorfor har dere da ikke blitt med i RV tidligere? 

Tja, vi springer jo ut av en annen tradisjon. 

Vi hadde bakgrunn fra SU der vi sprang ut p˚a 

1980-tallet. Dengang hadde vi selvsagt debatt 

med AMG som hadde vært sammen med oss 

og de mente vi burde g˚att inn i AKP/RV sammen 

med dem. Men p˚a 80-tallet hadde en slik 

invitasjon betydd mye mindre enn den betyr i 

dag. Dengang var det politiske klimaet s˚a mye 

vanskeligere og i den situasjonen kunne ingen 

forvente ˚a vokse noe særlig. Da var det 

mest snakk om ˚a overvintre og i det minste 

holde liv i seg selv. Men den konteksten som 

RV prøver ˚a relansere seg i n˚a er betydelig mer 

attraktiv. Mens man p˚a 1980-tallet snakket om 

ting som Albania og diverse, s˚a er det n˚a stort 

sett hele den radikale venstresiden etablert en 

konsensus om ideen om et “sosialistisk folkstyre”. 

S˚a det er bare positivt? 

Vel, det er ogs˚a noen mer negative faktorer: 

utgangspunktet er jo at RV og SV gjorde 

d˚arlige valg — s˚a det kan fort gi opplevelsen 

av at man “ikke f˚ar ting til” og s˚ant bør helst 

ikke prege et nytt parti. 

I Tyskland var utgangspunktet at “vi m˚a 

gjøre noe”, mens det for RV i Norge lett kan 

bli “vi m˚a bli noe”. S˚a jeg er litt spent p˚a ˚a se 

hva det har ˚a si. Det viktigste er at ethvert parti 

m˚a kople seg p˚a kampene; man m˚a i praksis 

være en del av bevegelsene. Jeg h˚aper virkelig 

at RV fremst˚ar som en seriøs kandidat etter 

landsmøtet og at de krefter som tør ˚a tenke 

stort og gripe muligheten vinner frem. Vi i IS 

er i ˚ar mye mer opptatt av RV-landsmøtet enn 

vi har vært før. 

Et siste spørsm˚al g˚ar litt p˚a IS. Onde tunger vil 

ha det til at dere er kjent for ˚a lure folk i demonstrasjoner 

til ˚a komme i konflikt med politiet. Hvis 

dere bli med i et samlende parti, vil dere da slutte 

med slikt? 

N˚a kjenner ikke jeg s˚a mye til den slags 

anti-IS-stemning, og det er nok ikke noe poeng 

˚a grave opp eldgamle dikusjoner. Men jeg 

mener bestemt at de som faktisk har prøvd ˚a 

jobbe sammen med oss vet at vi pleier ˚a jobbe 

i brede miljøer og selv om vi ofte er dem 

som vil g˚a litt lenger, s˚a tar vi ikke over hele


greia. De som samarbeider med oss i fredsbevegelsen, 

Attac eller fagbevegelsen opplever 

det ikke slik. Men det er typisk at vi blir 

anklaget for det. Sist var det i 2005, da Inge 

Lønning angrep 3. september arrangementet 

fordi vi var med der. Og en del av grunnlaget 

for den slags kritikk har nok sine reelle røtter 

i at AKP-ml faktisk handlet slik en del ganger 

p˚a 1970-tallet, s˚a folk har begynt ˚a tro at alle 

revolusjonære gjør s˚ant. 

Men hvis du spør noen som kjenner oss fra 

hvordan vi jobber i samlingspartiene i Tyskland 

og England, s˚a vil de fortelle deg at vi 

g˚ar inn med full styrke — jo tildels har vi g˚att 

inn med s˚a full styrke at vi til tider har hatt en 

tendens til ˚a “smuldre opp” fordi vi bare rekrutterer 

til det brede partiet og ikke til IS. Jeg 

tror vi har en del viktige erfaringer som kan 

være en viktig byggekloss i et nytt partiprosjekt 

p˚a den radikale venstresiden. RV og AKP: n˚ar motsetningene 

aldri blir stilt klart 

Av Anders Ekeland 

1 

P˚a Rød Ungdoms landsmøte i april i 

˚ar ble det blant annet vedtatt en uttalelse 

“Om partispørsm˚alet”. RUs utgangspunkt — 

“[g]amle lojaliteter og organisasjonsskiller er 

bare verdifulle hvis de markerer virkelige politiske 

motsetninger” — er nettopp kjernen i 

debatten om RV, RU og AKP. Hva er de virkelige 

politiske motsetningene? Det er det ikke 

lett ˚a f˚a tak p˚a. Uttalelsen til RU formulerer 

det p˚a følgende m˚ate: 

“Vi ser ikke hva som skal være de 

store forskjellene p˚a RV og AKP i da- 

1 (Ekeland ble med i SUF m-l v˚aren 1969, eksludert 

fra Norges Kommunistiske Studentforbund høsten 

1977, medlem av Sosialist Front ved UiO fra 1978, medlem 

av Arbeidermaktgruppa, medlem av RV fra 1991, 

gikk ut av RV og over til SV v˚aren 2003, siden 1980 vært 

medlem av Fjerde Internasjonalens gruppe i Norge som 

n˚a heter Forbundet Internasjonalen, FIN)


gens viktige saker og samfunnskamper. 

De politiske uenighetene som 

finnes i bevegelsen g˚ar ikke mellom 

blokker kalt AKP og ikke-AKP. 

Derfor kan vi ikke se at AKP har 

noe eksistensgrunnlag som partiprosjekt 

i konkurranse med RV. Derfor 

framst˚ar partisplittelsen som ganske 

meningsløs og beklagelig, for oppsplittet 

i konkurrerende sm˚agrupper 

vil vi aldri tømre sammen ei slagkraftig 

revolusjonær venstreside.” 

Problemet her ligger i hva en regner som 

“politiske uenigheter”. Er det bare spørsm˚al 

om industriarbeidsplasser mot miljø, nei eller 

ja til kriminalisering av horekunder, synet p˚a 

EU? Da er det riktig at skillelinjene ikke g˚ar 

mellom RV-RV 2 og AKP. N˚ar det gjelder synet 

p˚a om RV klart skulle gi uttrykk for at 

man ønsket regjeringsskifte, s˚a begynner skillet 

mellom RV-RV mot AKP ˚a avtegne seg — 

og har sine røtter i at en har trukket ulike lærdommer 

av erfaringene fra Sovjet og Kina, ulike 

lærdommer av den vestlige venstresidas 

historie etter 1968. 

Hovedproblemet 

Dermed blir problemet at spørsm˚alet om karakteren 

til Stalins Sovjet ikke blir ikke stilt 

p˚a dagsorden — direkte. En diskuterer ikke 

hvilke samfunnsinteresser som marxismenleninismen 

Mao Tse-Tungs tenkning 3 var uttrykk 

for,. Stalinismen har knapt nok vært 

nevnt i RVs og AKPs prinsipprogrammer de 

siste femten ˚ara. P˚a sytti- og ˚attitallet var 

AKP helt klare p˚a sin m-l tilhørighet. Det 

var først etter Tien-An-Men massakren i 1989 

at AKP brøt partiforbindelsene med Kinas 

2 

RV-RV er betegnelsen p˚a dem i RV som ikke er medlem 

av AKP 

3 

Jeg bruker her bevisst 70-talls skrivem˚aten. 

Kommunistiske Parti. Hvis man spurte RV- 

RVere og AKPere i dag — vil nok de fleste 

si at man skulle ha brutt “tidligere” — 

underforst˚att tidlig p˚a ˚atti-tallet. Hvor mange 

ville klart uttrykke at en aldri skulle ha 

hatt partiforbindelser med KKP, aldri skulle 

ha framstilt Kina som et sosialistisk land? Svaret 

er — ikke mange. Og det viser at det politiske 

bruddet ikke stakk s˚a dypt. Dermed 

ble sosialisme først og fremst definert som et 

ikke-markedsbasert økonomisk system, ikke 

som en utvikling i retning av menneskelig frigjørende 

system. Det siste var Maos Kina definitivt 

ikke. N˚ar det gjaldt vekste og økonomisk 

utvikling har “vandrerne p˚a den kapitalistiske 

veien” vist seg langt mer effektive. 

Et slikt syn p˚a Mao og Kulturrevolusjonen 

ville ha gitt en helt annen innfallsvinkel til ˚a 

forst˚a sin egen politiske rolle i Norge og internasjonalt. 

En ville ikke angre p˚a kritikken av 

høyretendensene i SV p˚a sekstitallet, men en 

ville angre p˚a at marxismen-leninismen, Mao 

Tse-Tungs tenkning ble den ideologiske rammen 

for bruddet med reformismen, med alle 

de skadelige konsekvensene det fikk. SUF ml’s 

4 saklige — og etter min mening i all hovedsak 

riktige kritikk, av SF hadde støtte langt utover 

ungdomsorganisasjonen i 1969. Vi kunne 

ha f˚att et parti a la Enhedslisten p˚a den tida 

om ikke m-l ideologien hadde blitt s˚a dominerende. 

Men holdningen til dette blant flertallet i 

RV og AKP har vært at “dette er historie”, 

vi m˚a ikke bli noen et “historielag”. Derfor 

har det aldri vært noe virkelig oppgjør med 

fortida i RV og AKP. Det er nettopp det som 

gjør at AKP s˚a seint som i 2001 deltar p˚a 

“Die 7. Internationale Konferenz marxistischleninistischer 

Parteien und Organisationen” 

sammen med klassisk dogmatiske m-l grup- 

4 i 1969 var ungdomsforbundet ledende, først i 1973 

ble “voksenpartiet” AKP opprettet — med SUF-kaderen 

som kjerne


per som MLPD i Tyskland, kommunistpartiet 

p˚a Filippinene. AKP er her ingen observatør, 

for man ble med i den nye “Joint 

Coordination Group”. Det har ogs˚a vært en 

8. konferanse — og vil sannsynligvis bli en 

9. 5 Deltakelsen i slike sammenhenger er ingen 

tilfeldighet. AKP har regelmessig deltatt 

p˚a de s˚akalte Brusselseminarene til det ultradogamtiske 

m-l partiet PTB i Belgia. Kort sagt 

— det er bare p˚a overflaten at AKP har tatt 

et oppgjør med stalinismen — for ellers hadde 

man ingen ting i slike sammenhenger ˚a 

gjøre. AKP er et overfladisk reformert m-l parti. 

De vanskelige spørsm˚alene er fortrengt — 

ikke forst˚att. Dette er en spesiell utfordring 

for den som vil samle de revolusjonære kreftene 

i Norge. Uten ˚a f˚a stilt spørsm˚alet om 

marxismen-leninismen, uten en klar analyse 

av m-l bevegelsens rolle i norsk politikk s˚a vil 

envher samling med AKP være bygd p˚a sandgrunn. 

AKP ville og vil ha et helt annet prosjekt 

enn “sosialistisk folkestyre”. 

Bolsjevismens autoritære sider 

RU har i dette spørsm˚alet g˚att lenger og vært 

klarere enn RV, jf. dokumentet “Sosialismens 

historie” 6 — hvor de blant annet skriver: 

“Stalin-epoken ble et voldsomt tilbakeslag for 

sosialismen, og skapte forestillinga om at sosialismen 

er diktatur, meningskontroll og sterkest 

mulig stat.” Men til tross for dette blir 

ikke stalinismen sett p˚a som noe grunnleggende 

politisk problem. 

For hva betyr disse “historiske 

spørsm˚alene” for politiske standpunkter 

i klassekampen i dag? For ˚a svare p˚a det 

spørsm˚alet kan det være interessant ˚a se p˚a 

forholdet mellom ideologisk plattform og 

praksis hos IS i sine velmaktsdager for noen 

˚ar tilbake. . For det var jo ikke IS sine politiske 

5 http://www.icmlpo.de/ 

6 http://www.sosialisme.no/content.php? 

content_cat_id=1&page_id=3 

standpunkter som isolert sett gjorde denne 

organisasjonen s˚a vanskelig ˚a samarbeide 

med for resten av venstresida. Det var deres 

holdning om at alle andre “egentlig” er 

reformister, deres manipulatoriske oppførsel, 

frontarbeid var først og fremst et middel 

til partibygging. Man jobber med det som 

man tror p˚a kort sikt gir mest og raskest 

rekruttering til IS. Kjernen i dette var en 

manglende respekt for andres meninger, 

manglende forst˚aelse for at den riktige linja 

utvikles i dialog mellom ulike synspunkter 

og strømninger. Disse sekteriske utslagene 

var ikke tilfeldige — de har sin rot i en — 

ikke ubegrunnet — tolkning av Lenins og 

bolsjevikenes teori og praksis. Stalinismen 

og denne formen for trotskisme — et typisk 

og tilsvarende eksempel er Lutte Ovriére 

i Frankrike — deler noen grunnleggende 

oppfatninger med AKP. En kan kalle det 

Komintern-tradisjonen, for den er nært knyttet 

til en ukritisk aksept av den sentralismen 

som l˚a i de s˚akalte Moskvatesene og innebærer 

en tilslutning til — og ofte beundring av 

— de autoritære sidene ved bolsjevismen. IS 

forsvarer dypest sett den samme partioppfatningen 

som AKP — fordi en er overbevist 

om at Oktoberrevolusjonen viste at bare slik 

leninistisk partiorganisasjon kan seire, kan 

immunisere seg i tilstrekkelig grad overfor 

reformismen, har tilstrekkelig organisatorisk 

disiplin til ˚a nedkjempe borgerskapet. Man 

lever i en verden hvor en bolsjeviks plikt 

er ˚a bekjempe “mensjevikene”. En har liten 

sans for Rosa Luxemburgs kritikk og enda 

mindre sans for kritikken og sp˚adommene 

om bolsjevikregimets autoritære utvikling 

fra venstremensjevikene ledet av Martov 7 . 

Dette kommer klart til uttrykk i et spesialnummer 

av “International Socialism”, nr. 

7 Martov var Lenins nære(meste) medarbeider fram 

til 1903, stod fast p˚a den demokratiske sosialisme, døde 

i 1923


52, 1991, med titlen “In defence of October”. 

Gjennom et forsvar av bolsjevikenes stadig 

mer vidtg˚aende begrensninger av demokratiet 

s˚a skapes den typen “leninistisk” 8 

mentalitet som er grunnleggende felles for 

AKP og IS. Etter min oppfatning burde en 

tvert i mot framheve de anti-autoritære siden 

ved bolsjevikenes praksis. Den bolsjevikiske 

arven er motsetningsfylt. Bolsjvikpartiet 

inneholdt veldig forskjellige strømninger, noe 

de politiske kampene før og etter 1917 vitner 

om. 

Har noe forandret seg? 

At stalinismen er det grunnleggende problemet 

for AKP og RV er opplagt, fordi det ikke 

har vært vært noen andre store stridsspørsm˚al 

i den aktuelle politikken som har forhindret 

enhet mellom de tidligere medlemmene av ml 

bevegelsen. Det var synet p˚a Kina, Mao og 

Stalin som gjorde at et stort mindretall gikk ut 

av AKP etter Tien An-Men og ønsket ˚a gjøre 

RV til et eget parti. AKPs fortsatte tilknytning 

til m-l tradisjonen — nasjonal og internasjonalt 

er der fortsatt for enhver som vil se. AKP 

er selvsagt blitt langt mer vidsynte og tolerante 

enn i sine velmaktsdager — men det er mer 

et tegn p˚a svakhet — og mindre nyfrelst glød, 

en noen grunnleggende politisk kursendring. 

Den aktuelle debatten 

En gjennomlesning av dokumentene fra AKP 

viser — som en kunne forutsi — at AKP vil 

formulere forskjellene mellom RV og AKP 

som et spørsm˚al om aktivisme, om ˚a ha lokallag, 

om ˚a la det parlamentariske arbeidet 

dominere. Alt annet enn de “historiske” 

spørsm˚alene. AKP — som IS — holder fast p˚a 

en mer stalinistisk enn leninistisk partimodell, 

8 Leninistisk i anførselstegn, fordi dette langt fra er 

den eneste m˚aten trekke lærdommer fra bolsjevikfraksjonens, 

senere bolsjevikpartiets erfaringer. 

noe som kommer klart til uttrykk i motstanden 

mot tendens og fraksjonsfrihet . For istedenfor 

˚a se innføringen av fraksjonsforbudet i 

1921 9 — den logiske fortsettelsen av forbudet 

mot andre partier — som et avgjørende skritt 

i stalinistisk retning, ser IS og AKP dette som 

et viktig prinsipp for et revolusjonært parti. 

Men utover punktet om tendens- og fraksjonsfrihet 

— s˚a legger AKP opp til at dette 

skal bli en debatt om lokallag versus lag p˚a 

kommuneniv˚a, dvs. “parlamentariske” lokallag. 

AKP legger opp til en debatt om et aktivist 

parti kontra RV som et vanlig parlamentarisk 

støtteparti. P˚a begge disse punktene har 

AKP selvfølgelig gode argumenter. Dermed 

vil de som ønsker ˚a avgrense seg mot AKP 

lett framst˚a som den parlamentarisk orienterte 

fløyen, “egentlig” er for et “vanlig” parti, 

dvs. hvor medlemmene er støttemedlemmer 

for en elite som har parlamentariske verv og 

driver “butikken” til daglig. 

Nettopp evnen til ˚a formulere motsetningene 

klart har etter min mening alltid vært RV- 

RVs svakhet 10 . 

RU gir tvetydige signaler. Vektleggingen 

av sosialistisk folkestyre, uttalelsen om sosialismens 

historie gir et politisk grunnlag for 

brudd, p˚a den andre siden — ser ikke RU 

“hva som skal være de store forskjellene p˚a 

RV og AKP i dagens viktige saker og samfunnskamper”. 

Men det er det samme som 

˚a si at m-l bevegelsens skandalisering av den 

sosialistiske visjonen gjennom mange ti˚ar ikke 

er viktig. At det ˚a gjenreise denne visjonen 

ikke er viktig. Det er det samme som ˚a si at 

AKPs sekteriske forhold til andre miljøer p˚a 

9 For en drøfting av den leninstiske partimodellen anbefaler 

vi “Leninismen og partidemokratiet. En drøfting 

av begrepet demokratisk sentralisme i bolsjevikpartiet” 

av Per Lorentzen, Arbeidermaktgruppa 1990 

10 I fraværet av en klar politisk avgrensning har en 

forsøkt ˚a avgrense seg organisatorisk, ved ˚a arrangere 

egne sommerleire, g˚a i mot kontorfelleskap osv. Men 

uten en politisk begrunnelse, s˚a blir en organisatoriske 

avgrensningen sekterisk


venstresida opp gjennom tidene, at splittelsen 

i AKP i 1990-92 ikke hadde sin rot i synet 

p˚a Maos Kina, Hoxhas Albania og Stalins 

Sovjet. Det ˚a bygge et partiprosjekt p˚a et 

s˚a vanvittig og gjennomført stalinistisk dokument 

som “Den store polemikken” 11 gir en 

type verdensanskuelse som gjenspeiler seg i 

store og sm˚a spørsm˚al. Den sitter “i vegga” i 

RV og er et hinder for politisk fornyelse, hinder 

for seriøs dialog med andre retninger p˚a 

venstresida. 

Hva slags prinsipprogram? 

Rett før landsmøtet, 5. mai, kom Odda og Notodden 

RV med et nytt, helhetlig forslag til 

prinsipprogram, p˚a to A4 sider. Programmet 

er velskrevet — og med de styrkeforholdene 

p˚a venstresida som finnes i Odda og p˚a Notodden, 

hvor AKP er fraværende, RV er jambyrdig 

eller større enn et grunnfjells-SV som 

man ikke har store uenigheter med — s˚a trenger 

en ikke noe omfattende program. Men for 

˚a besvare spørsm˚alet — hvorfor RV og ikke 

SV, s˚a trengs det et prinsipprogram som gir 

svar p˚a de spørsm˚alene som det spørsm˚alet 

avføder. Likeledes — hvorfor RV og ikke AKP 

— krever et mer omfattende svar. Slike korte 

programmer betyr nesten alltid at viktige deler 

av det politiske grunnlaget er gitt ved at en 

kjerne av aktivister har et mer omfattende felles 

politisk grunnlag. Men siden dette ikke er 

gjort eksplisitt er det vanskelig ˚a f˚a diskutert 

dette uutalte grunnsynet. P˚a den andre siden 

kan en si at RVs n˚aværende prinsipprogram, 

er s˚a snaut p˚a de kontroversielle punktene — 

og resten er det stor enighet om p˚a venstresida 

at forskjellen ikke er s˚a dramatisk. Spesielt 

ikke n˚ar de kritiske passasjene om Sovjet 

11 Den store polemikken er en serie offentlige brev 

mellom Sovjetunionens og Kinas kommunistiske parti. 

Her karakteriserer KKP f.eks. Albania som sosialistisk, 

mens tidl. Jugoslavia er et fascistisk diktatur. KKP er 

utvetydige p˚a at “hovedsida ved Stalin var bra” osv. 

og Stalin blir dempet betraktelig av en allianse 

av AKP og sentrum i RV. (Kina og Mao, som 

var vel s˚a viktig — blir ikke nevnt direkte i 

det hele tatt.) Men kan man skape ny entusiasme, 

ny enhet uten en kritisk bearbeiding 

av fortida? Svaret er nei. Uten at man virkelig 

tar skeia i en annen h˚and, s˚a vil RV — som 

et AKP-light — lide samme skjebne som NKP. 

Man visner sakte.

Hvor går RV? - konturtidsskrift.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Hvor går RV? - konturtidsskrift.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?