Tanker som teller - Under Dusken
10.09.2013 • Views
Share Embed Flag

Tanker som teller - Under Dusken

Tanker som teller - Under Dusken

Tanker som teller - Under Dusken

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
dusken.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

Start now

<strong>Tanker</strong> <strong>som</strong> <strong>teller</strong><br />

side 22<br />

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2006 NR. 6 92. ÅRGANG 21. MARS - 3. APRIL

ANSVARLIG REDAKTØR<br />

Ellen Synnøve Viseth<br />

Tlf.: 41 04 18 56<br />

DAGLIG LEDER<br />

Nils Chr. Roscher-Nielsen<br />

Tlf.: 91 60 15 38<br />

NYHETSREDAKTØR<br />

Bjørn Romestrand<br />

Tlf.: 90 98 88 57<br />

LEDER<br />

Fullfør visjonen<br />

Vedlagt denne utgaven av <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> finner du et<br />

bilag om samlokalisering, utgitt av styret på Studentersamfundet.<br />

I morgen (onsdag 22.mars) skal Storsalen,<br />

på vegne av Samfundets 9000 medlemmer, avgjøre om<br />

den ønsker at dragvollmiljøet skal flyttes til sentrum og<br />

forenes med resten av universitetet samt høgskolen.<br />

Dette er noe NTNU-styret har ønsket siden 2003, da<br />

det gjorde et prinsippvedtak om samlokalisering. Siden<br />

den gang har HiST, SiT og Trondheim kommune sagt<br />

at de også ønsker å samle utdanningsinstitusjonene.<br />

Man har også for tre uker siden fått en hovedrapport<br />

om eventuell samlokalisering, <strong>som</strong> slår fast at det er<br />

både fysisk og økonomisk mulig å samle tilsammen 40<br />

000 studenter og ansatte ved Gløshaugen.<br />

Men til tross for alle positive utredninger, positive<br />

samarbeidspartnere og uttalte intensjoner, er det ennå<br />

fare for at NTNU-styret vil sette en midlertidig stopper<br />

for planene når dommen faller den 10.mai. I såfall tar de<br />

et lang steg vekk fra visjonen om å «være ledende i Norge<br />

når det gjelder tverrfaglig forskning og undervisning».<br />

Denne visjonen er hentet fra NTNUs strategiplan, <strong>som</strong><br />

også sier at NTNU «skal bygge ned faglige og administrative<br />

barrierer <strong>som</strong> hindrer tverrfaglig samarbeid».<br />

En slik barriere må absolutt være at campusene ligger<br />

nesten fem kilometer fra hverandre.<br />

Noen argumenterer med at det teknisk-naturvitenskapelige<br />

universitetet ikke trenger å være lokalisert på<br />

samme sted for å samarbeide på tvers av disiplinene.<br />

Men tverrfaglighet kommer ikke over av seg selv, og<br />

i alle fall ikke når motstanden mot en sammenslåing<br />

er så stor <strong>som</strong> hos de ansatte ved NTNU. Uten at man<br />

fysisk legger til rette for det, kommer NTNU aldri til<br />

å kunne dra full nytte av den enorme spennviden <strong>som</strong><br />

finnes i egne fagmiljøer.<br />

Scenarioet med et overbelastet Trondheim sentrum<br />

er et annet argument mot en samling. Men ut fra hovedrapporten<br />

tyder mye på at en samlokalisering faktisk<br />

kan være et puff i baken, både for bygging av studentboliger<br />

på steder der studentene faktisk ønsker å bo, og<br />

når det gjelder å få gjort noe med den fryktelig forurensede<br />

Elgesetergate. Vi skal heller ikke glemme at<br />

fortetting av byen er det eneste Trondheim får ros for fra<br />

Samferdselsdepartementet, og <strong>som</strong> gjør at det drypper<br />

litt belønningsmidler.<br />

Både Trondheim og NTNU vil bestå slik vi kjenner<br />

dem uten samlokalisering. Men en samlet kunnskapsbase<br />

i sentrum gir både byen og universitetet mulighet<br />

til å bli så mye mer.UD<br />

REDAKSJON<br />

REPORTASJEREDAKTØR<br />

Eline Buvarp Aardal<br />

Tlf.: 99 29 84 88<br />

KULTURREDAKTØR<br />

Pål Vikesland<br />

Tlf.: 99 27 09 51<br />

FOTOREDAKTØR<br />

Magnus B. Willumsen<br />

Tlf.: 98 62 63 31<br />

ANNONSEANSVARLIG<br />

Erik Hersleth<br />

Tlf.: 99 00 37 11<br />

GRAFISK ANSVARLIG<br />

Maren Fredbo<br />

DEBATTANSVARLIG<br />

Andreas Runesson<br />

INTERNASJONALT<br />

ANSVARLIG<br />

Gøril Furu<br />

ØKONOMIANSVARLIG<br />

Andreas D. Landmark<br />

DATAANSVARLIG<br />

Erlend Hamnaberg<br />

JOURNALISTER<br />

Aleksander Johansen<br />

Anders S. Rydningen<br />

Andreas Runesson<br />

Ane Teksum Isbrekken<br />

Anna Brander<br />

Arve Rosland<br />

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914<br />

Eva-Therese Grøttum<br />

Gøril Furu<br />

Hans Henrik Moe<br />

Helle Wensberg Holte<br />

Ingrid Kristine Aspli<br />

Kristine V. Størkersen<br />

Magnus B. Drabløs<br />

Merete Jentoft Sirnes<br />

Merete Skogrand<br />

Morten Dahlback<br />

Morten S. Smedsrud<br />

Ole Omejer<br />

Ole Petter B. Stokke<br />

Pål Aastad<br />

Sivert Frøseth Rossing<br />

Torbjørn Endal<br />

Victoria Uwonkunda<br />

TELEFON<br />

73 53 18 13<br />

TELEFAX<br />

73 89 96 71<br />

FOTOGRAFER<br />

Audun Reinaas<br />

Birger Jensen<br />

Erlend Dahlhaug Paxal<br />

Magnus B. Willumsen<br />

Marte Lohne<br />

Stina Å. Grolid<br />

Therese M. Tande<br />

Mari Vold<br />

Mona Ranum Østbråthen<br />

ILLUSTRATØRER<br />

Ane G. Uleberg<br />

Ole Chr. Gulbrandsen<br />

GRAFISKE MEDARBEIDERE<br />

Per Arne Svarstad (n)<br />

4<br />

7 Sparekniven slakter semesteroppgaven<br />

9 Samfundetleder etter tenkepause<br />

11 Ny studentsjef<br />

12 Slepphendte NTNU får kritikk<br />

18 Franskmenn raser mot radikal lov<br />

20 Møte med en lykkejeger<br />

22<br />

150 år med gyllent<br />

trønderbrygg<br />

26 Nyanserende rebell<br />

30 Impulserende reise til Baltikum<br />

32 Små kropper, store filosofer<br />

35 En bønn om forsoning<br />

42<br />

Cathrine Virik Olsen (k)<br />

Anna-Inga Haugtrø (r)<br />

Are Håvard Høien<br />

Kristian Kalvå<br />

Ida Mille Hukkelås<br />

ANNONSE OG<br />

MARKEDSFØRING<br />

Ingve Løkken<br />

Jane Rogstad Slette<br />

Nina Bull Eide<br />

Trygve L. Haugen<br />

DATA<br />

Anders Båtstrand<br />

Asbjørn L. Johansen<br />

Jan Ove Øyen<br />

1. mars - 3. april 006<br />

E-POST<br />

ud@underdusken.no<br />

annonse@underdusken.no<br />

NETTADRESSE<br />

www.underdusken.no<br />

– Som en saueflokk<br />

Trondheims studentpolitikere får på<br />

pukkkelen<br />

41 Trådløst på Solsiden<br />

44 Du skal høre mye<br />

45 UKEstyret er klart<br />

46 Rockebyen prioriterer<br />

50 Er vann best på flaske?<br />

52 Anmeldelser<br />

Vil det bli 150 nye?<br />

Jobber for luselønn<br />

Litteraturstudenter på billigsalg<br />

Safurudin Mahic<br />

KORREKTUR<br />

Birgitte Berggreen<br />

Camilla Kilnes<br />

Christian Skare Stendal<br />

Daniel Flathagen<br />

Nina N. Sjøholt<br />

OMSLAGSFOTO<br />

Erlend Dahlhaug Paxal<br />

TRYKK<br />

Grytting<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> er et<br />

selvstendig organ for<br />

KONTORTID<br />

Hverdager 9-16<br />

på Samfundet<br />

studenter, utgitt i Trondheim<br />

av AS Mediastud. <strong>Under</strong><br />

<strong>Dusken</strong> blir delt ut gratis<br />

på læresteder i Trondheim<br />

med medlemsrett i<br />

Studentersamfundet.<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> kommer ut<br />

åtte ganger i semesteret.<br />

Opplaget er 10 000. Storsalen<br />

i Studentersamfundet<br />

velger redaktør på politisk<br />

grunnlag. Redaktøren<br />

velger selv sin redaksjon.<br />

Redaktøren plikter å<br />

arbeide i samsvar med<br />

den redaksjonelle linje<br />

redaktøren er valgt på.<br />

KiSS mæ i ræva kor treig dokk e!

www.underdusken.no<br />

Øl versus politikk<br />

KOMMENTAR<br />

SIVERT FRØSETH ROSSING<br />

Nyhetsjournalist<br />

Torsdag 9. mars ble Edina Ringdal<br />

valgt <strong>som</strong> ny leder for Studentersamfundet.<br />

I år trengte Storsalen bare en<br />

valgrunde for å bli enige om en verdig<br />

kandidat. Ringdal fikk rundt 65 prosent<br />

av stemmene. Hvis man imidlertid tar<br />

medlemsmassen til Studentersamfundet<br />

i betraktning fikk hun under to prosents<br />

oppslutning. Et overveldende flertall av<br />

Samfundets medlemmer valgte altså å<br />

ikke møte opp, og signaliserte dermed<br />

likegyldighet til Studentersamfundets<br />

politiske ansikt. Hva kan så grunnen<br />

til dette være?<br />

At majoriteten av Samfundets<br />

medlemmer har større nytte av å få<br />

billigere øl enn muligheten til å forme<br />

Samfundets politiske profil, kan bety at<br />

Samfundets påvirkningskraft ikke er det<br />

den var, og at det politiske <strong>som</strong> skjer<br />

ikke er engasjerende nok. Det kan også<br />

bety at studentene ikke føler behov for å<br />

påvirke sine omgivelser, fordi de rett og<br />

slett har det så bra at det ikke er verdt «å<br />

bry seg», fordi man har for lite å vinne.<br />

Verdien av å lære gjennom diskusjon<br />

og uenighet er på vei ut.<br />

Påvirkningskraft er nok ikke en god<br />

nok grunn til å holde seg hjemme når det<br />

arrangeres ledervalg eller lørdagsmøter.<br />

Hvis man for eksempel ser på vedtaket om<br />

israelboikott, er det opplagt at Studentersamfundet<br />

fremdeles har muligheten til<br />

å skape heftig debatt rundt det de setter<br />

av å lære<br />

gjennom diskusjon<br />

ʻʻVerdien og uenighet er på<br />

vei ut.<br />

på dagsorden. Motpoler på lørdagsmøtene<br />

bør fremdeles ha muligheten til å<br />

gjøre folk forbanna. Joda, kvaliteten på<br />

disse møtene kan nok være svingende,<br />

men det er fremdeles det beste politiske<br />

tilbudet trondheimsstudenter har.<br />

Den økte satsningen på Samfundet<br />

<strong>som</strong> underholdningsmidtpunkt, kombinert<br />

med en nedprioritering av politisk<br />

aktivitet, har kommet <strong>som</strong> et resultat av<br />

hva studentene faktisk vil ha. Med dette<br />

ønsket gir de fra seg muligheten til å<br />

påvirke det rundt seg, og tilbake får de<br />

rabatter og gode konserter. Utviklingen<br />

Illustrasjon: Ane G. Uleberg<br />

kan ikke kalles annet enn markant.<br />

Er det riktig at Studentersamfundets<br />

9000 medlemmer står bak den leder <strong>som</strong><br />

er valgt av de 300 <strong>som</strong> møter opp og<br />

stemmer på ledervalget? Hvor går grensa<br />

for hva <strong>som</strong> er en legitimt valgt leder?<br />

Man kan selvfølgelig argumentere med<br />

at så lenge valglovene er tilfredsstilt er<br />

riktig leder valgt. Man kan også påstå at<br />

en leder valgt av 300 personer ikke har<br />

spesielt stor tyngde.<br />

Hva skal man så gjøre hvis en endring<br />

er på sin plass? Hadde flere møtt opp<br />

hvis man hadde gjort en bedre jobb med<br />

markedsføring og profilering? Kanskje<br />

er det sånn at politisk deltakelse ikke bør<br />

påtvinges folk, men at man heller bare<br />

skal la den leve sitt eget liv. Det <strong>som</strong> i alle<br />

fall er sikkert, er at eventuelle endringer<br />

i demokratiet bør diskuteres i Storsalen.<br />

Folk <strong>som</strong> ikke gidder å møte opp, kan<br />

ikke rette sin kritikk om systemet til<br />

Samfundets leder på fylla.<br />

Alle de stilte spørsmålene er absolutt<br />

modne for debatt. Hvert enkelt medlem<br />

av Studentersamfundet bør gjøre seg opp<br />

en mening om systemet fungerer eller<br />

ikke, og eventuelt hvordan det heller<br />

burde fungere. Hver enkel student bør<br />

også gå i seg selv og finne ut hvorvidt de<br />

vil bry seg om det <strong>som</strong> skjer rundt dem,<br />

både på Samfundet og i samfunnet.UD<br />

UD FOR<br />

75 ÅR SIDEN<br />

KOMMENTAR<br />

Herr Chimp-<br />

Hanssen<br />

«Deres ondsinnede<br />

og smålige artikkel<br />

i forrige «U.D.»<br />

er blitt lest og har<br />

overalt vakt en<br />

vold<strong>som</strong> indignasjon.<br />

Den er fullstendig uberettiget, og<br />

vi studenter har besluttet helt å overse<br />

den og late <strong>som</strong> intet.» ... «Enn De hr.<br />

Chimps-Hanssen. Er De selv så mege t<br />

bedre? Drikker De aldri rabbis? De stiller<br />

dem selv på en pidestall, <strong>som</strong> hvis jeg først<br />

begynte å plukke dens dele fra hverandre,<br />

ledd for ledd, utvil<strong>som</strong>t til slutt vil de<br />

falle sammen. Da jeg ikke besitter den<br />

samme lavpannethet <strong>som</strong> De, vil jeg dog<br />

ikke gjøre dette. Jeg vil bare tilføie én<br />

ting. Hvis De hadde sett de smil og hørt<br />

de spydige bemerkninger vi mottok Deres<br />

artikkel med, ja da vilde De ha følt Dem<br />

liten og flat.» Førstekonsulent<br />

5 ÅR SIDEN<br />

NAKKESKUDD PÅ<br />

GOURMETIKKEN<br />

«Er du gourmet?»<br />

... «Da går du<br />

tunge tider i møte,<br />

for snart er de over<br />

oss. MacDonalds<br />

og Burger King.<br />

Internasjonale fôr-forretninger <strong>som</strong><br />

stapper i deg en hamburger raskere<br />

enn Sonja skifter hatter, mens du ser<br />

en reklamefilm for «Den blå lagune» på<br />

video og digger tilværelsen.»<br />

«WHOOPER – MAT MED GROOV»<br />

«Ved disken ropes bestillingene inn i<br />

bakrommet av en ekspiditøse med en<br />

stripete chips-eske på hodet. Colaen<br />

fylles i beger med plastlokk og sugerør.<br />

Akkompagnert av rikelige mengder is for<br />

å døyve papp-smaken. Den bør drikkes<br />

raskt, før begeret går i oppløsning.»<br />

«Smakløst – rett og slett.»<br />

10 ÅR SIDEN<br />

<strong>Dusken</strong> informerer<br />

Jon Bon<br />

Jovi til NTNU<br />

«– Etter at Elvis er<br />

død, er det kun ett<br />

navn <strong>som</strong> utmerker<br />

seg. Med sine<br />

vekkende sosialrealistiske<br />

tekster om sitt anstrengte<br />

forhold til kvinner og livet generelt,<br />

fremstår Jon Bon Jovi <strong>som</strong> tidenes<br />

låtskriver, skriver kreftene i en pressemelding.<br />

Jon Bon Jovi tapte for øvrig<br />

kampen mot Arve Tellefsen om å bli<br />

NTNUs første æresdoktor.»<br />

3

NYHETER 1. mars - 3. april 006<br />

– Skremmende bjellesaulo j<br />

Delegater fra Studenttinget<br />

ved NTNU (STi) får kraftig<br />

kritikk for hvordan de<br />

oppfører seg i nasjonale<br />

fora. - De oppfører seg <strong>som</strong><br />

en sovjetisk delegasjon fra<br />

Stalins tid, hevder tidligere<br />

tillitsvalgte i Norsk Studentunion<br />

(NSU).<br />

STUDENTPOLIIKK<br />

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE<br />

hellewen@underdusken.no<br />

Kraftsalven kommer fra Marte Holten<br />

Jørgensen, tidligere velferdsansvarlig i<br />

Norsk Studentunion (NSU). Hun får<br />

støtte av seks andre tidligere NSU-tillitsvalgte,<br />

i tillegg til sittende representant<br />

Benjamin E. Jonsrud i landsstyret.<br />

Sammen maner de til debatt.<br />

– Det er på tide at trondheimsstudentene<br />

tar stilling til sitt Studenttings<br />

handlingsmønster i øvrige studentpolitiske<br />

fora, mener Jørgensen.<br />

Ingen avvikere<br />

De åtte kritikerne føler det er noe<br />

oppsiktsvekkende ved måten STis<br />

representanter stemmer i fora der<br />

studenttillitsvalgte fra hele landet samles:<br />

De mener NTNUs tillitsvalgte opptrer<br />

«i blokk» når samtlige studentpolitiske<br />

saker skal stemmes over. I praksis vil<br />

dette si at alle delegatene stemmer<br />

likeens, i sak etter sak, på landstinget<br />

og landsstyret.<br />

Ifølge Benjamin E. Jonsrud skader<br />

dette studendemokratiet på landsplan.<br />

– Organisasjonsmodellen NTNUerne<br />

representerer gjør det vanskeligere<br />

å få fram politiske målsetninger i våre<br />

fora. Den fungerer godt for studentene<br />

i Trondheim, men den ødelegger for<br />

alle andre på landsbasis, understreker<br />

han.<br />

– Saueflokk<br />

Jonsrud reagerer sterkt på enstemmigheten<br />

delegatene fra STi tilsynelatende<br />

sverger til.<br />

– Måten de opererer på gjør at de ikke<br />

er føl<strong>som</strong>me i det hele tatt for politiske<br />

stemningsskifter, og fungerer derfor <strong>som</strong><br />

en bremsekloss for progressive forslag i<br />

studentpolitikken, hevder han.<br />

– De fjerner en del av bredden <strong>som</strong> er<br />

valgt inn i Studenttinget når de stemmer<br />

slik i blokk, legger Jørgensen til.<br />

De sammenligner STi-representantene<br />

med sauer.<br />

– En saueflokk er en flokk <strong>som</strong> slavisk<br />

følger sin leder, poengterer Jørgensen.<br />

– De oppfører seg <strong>som</strong> en sovjetisk<br />

delegasjon fra Stalins tid.<br />

Partipolitisk uavhengige<br />

STi skiller seg fra andre nasjonale<br />

studentdemokratier. I motsetning til<br />

andre medlemslag i NSU er Trondheims<br />

studentting partipolitisk uavhengig, noe<br />

Studenttinget selv mener gir dem en<br />

studentpolitisk fordel på landsbasis.<br />

– Hvorfor skal studentpolitikken<br />

baseres på en høyre-venstre-akse? Vi<br />

er opptatt av å fremme det <strong>som</strong> er best<br />

for studentene, og da er det ikke nødvendigvis<br />

naturlig å bruke partipolitikk for<br />

å avgjøre dette, sier studenttingslederen,<br />

Harris Utne.<br />

Stikk i strid med Utne understreker<br />

Marte H. Jørgensen viktigheten av partipolitisk<br />

nærvær i studentpolitikken.<br />

– Skillelinjene blant sakene <strong>som</strong><br />

behandles i NSU går i større grad langs<br />

høyre-venstre-aksen enn den går på<br />

geografi, mener hun.<br />

Hun forklarer at mange av sakene det<br />

er votering over i NSU ikke har noe med<br />

lokallagstilknytning å gjøre.<br />

Avvik fra demokratiske idealer<br />

Nåværende NSU-landsstyrerepresentant<br />

Jonsrud, vil ikke gå så langt <strong>som</strong> til<br />

å hevde at Studenttinget bevisst undergraver<br />

demokratiet med deres praksis<br />

på landstinget, men han setter spørsmålstegn<br />

ved det demokratiske aspektet<br />

ved den.<br />

– Ingen andre medlemslag «låser»<br />

sine representanter ved å bli enige om<br />

hva de skal stemme i sakene på forhånd<br />

av et landsting, slik NTNU-erne gjør,<br />

hevder han.<br />

Ifølge han og hans likesinnede<br />

representerer dette et avvik fra NSUs<br />

demokratiske idealer.<br />

– Stemmer <strong>som</strong> de vil<br />

Utne lar seg imidlertid ikke rokke av<br />

anklagene om blokk- og sau-flokkmentalitet<br />

<strong>som</strong> nå har kommet rett før<br />

landstinget i Bergen.<br />

– Det er ikke sånn at jeg <strong>som</strong> delegasjonsleder<br />

«presser» representantene<br />

til å stemme unisont. Folk er der for<br />

å stemme ut fra hva de selv mener er<br />

riktig. Noe annet ville vært urimelig, sier<br />

studenttingslederen.<br />

Han legger vekt på at Studenttingets<br />

ENSTEMMIGE: Studenttingets delegater er tilsynelatende enstemmige på landstinget til NSU. Bildet er hen<br />

aktive kan tenke selv, noe han mener de<br />

beviser ved sitt engasjement og sin iver<br />

for det de holder på med.<br />

Utne vedgår imidlertid at delegatene<br />

<strong>som</strong> er valgt til å representere Studenttinget<br />

på landstinget samles på forhånd<br />

av begivenheten. Det gjør de for å forberede<br />

seg til sakene <strong>som</strong> kommer opp i<br />

Bergen.<br />

– For oss i Trondheim er det i alle fall<br />

naturlig å være godt forberedt når vi drar<br />

på slike møter, for<strong>teller</strong> Utne.<br />

– Et slags Messia<br />

At NTNU-erne opptrer <strong>som</strong> enstemmige<br />

sauer på landstinget er imidlertid<br />

ikke det eneste Jonsrud kritiserer.<br />

– NTNU-erne lider av et slags<br />

Messias-kompleks, <strong>som</strong> vil si at NTNU, i<br />

NSU-sammenheng, står frem <strong>som</strong> om de<br />

er det eneste organet med en konstruktiv<br />

måte å organisere studentdemokratiet<br />

på, sier Jonsrud.<br />

Han legger vekt på at representantene<br />

fra NTNU ser seg for gode for<br />

å ta opp saker <strong>som</strong> er føl<strong>som</strong>me for<br />

ideelle skillelinjer, noe Jonsrud mener<br />

er ødeleggende for muligheten til å<br />

arbeide målrettet.<br />

– Alt <strong>som</strong> bærer med seg et snev<br />

av idealisme blir sett på <strong>som</strong> spedalsk,<br />

hevder hanUD<br />

Diskuter saken på<br />

www.underdusken.no/meninger

www.underdusken.no<br />

jal saueflokk<br />

ildet er hentet fra fjorårets NSU-landsting. (Foto: Anniken C. Mohr, Studvest)<br />

En av årets kandidater til ledervervet i<br />

NSU, trondheimsstudenten Jens Maseng,<br />

legger vekt på at saken <strong>som</strong> nå har dukket<br />

opp egentlig handler om ulike måter å<br />

FAKTA<br />

NSU (NORSK STUDENTUNION):<br />

En interesseorganisasjon for omlag<br />

93 000 studenter ved universiteter,<br />

og høyskoler.<br />

Har arbeidet i 70 år for studentenes<br />

faglige, sosiale og økonomiske<br />

rettigheter.<br />

Arbeider aktivt overfor politikere,<br />

byråkrati, media, lånekassen og<br />

ledelsen på lærestedene for å bedre<br />

forholdene for studentene.<br />

Har medlemslag ved universitetene i<br />

Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger,<br />

Ås og Tromsø, og dessuten ved<br />

Handelshøgskolen i Bergen og seks<br />

vitenskapelige høgskoler i Oslo.<br />

Studentene ved NTNU har opprettet<br />

Studenttinget for å ivareta<br />

studentenes interesser overfor styret<br />

ved universitetet og NSU.<br />

Drøfter og uttaler seg i saker <strong>som</strong><br />

legges fram av NTNU og NSU sentralt,<br />

eller <strong>som</strong> er viktige for studentene<br />

ved NTNU.<br />

Skal aktivt fremme studentenes<br />

interesser i saker <strong>som</strong> Det sentrale<br />

utdanningsutvalget (DSU) behandler.<br />

Sender delegater <strong>som</strong> skal<br />

representere NTNU på landstinget<br />

<strong>som</strong> skal foregå helgen 24.-26. mars.<br />

Et spørsmål om anerkjennelse<br />

NSU-lederkandidat, Jens<br />

Maseng, mener angrepet fra<br />

tidligere NSU-tillitsvalgte<br />

viser mangel på anerkjennelse.<br />

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE<br />

hellewen@underdusken.no<br />

strukturere studentdemokratiet på.<br />

– De respektive institusjonene representerer<br />

svært forskjellige kulturer.<br />

Uttalelsene <strong>som</strong> har kommet <strong>som</strong><br />

angrep mot Studenttinget viser egentlig<br />

en mangel på anerkjennelse av hverandres<br />

valgordninger, påpeker Maseng.<br />

Ifølge Maseng indikerer denne anerkjennelsesmangelen<br />

et fravær av felles<br />

målsetninger innad i NSU, noe han<br />

mener er en forutsetning for at dagens<br />

studentdemokrati skal fungere optimalt.<br />

– Hvis NSUs opgave er å sende klare<br />

signaler til departementet er det viktig<br />

LANDSTINGET:<br />

NYHETER<br />

ʻʻNTNU-erne<br />

lider av et slag Messias-kompleks<br />

Benjamin Jonsrud<br />

med dialog. Målet er ikke å kjøre over<br />

hverandre. Er man reelt uenige må selvfølgelig<br />

dét komme til uttrykk, men dette<br />

må skje på en konstruktiv måte, understreker<br />

lederkandidaten.<br />

Han må imidlertid innrømme at han<br />

synes utspillet fra de forhenværende<br />

NSU-tillitsvalgte ikke bare er kritikkverdig.<br />

– Det er frekt, men friskt. Sånn sett<br />

er det artig, skyter Maseng inn.<br />

Nå skal han bevege seg mot de vestlandske<br />

beitemarker, med visjoner om å<br />

vende tilbake <strong>som</strong> leder for alle Norges<br />

universitetsstudenter.UD<br />

NSUs øverste organ.<br />

Samler representanter fra NSUs<br />

medlemslag til tre dager med<br />

diskusjoner, vedtak, valg.<br />

Styrer NSU gjennom sine debatter<br />

og vedtak.<br />

Består av i alt 87 delegater med<br />

stemmerett og tale- og forslagsrett<br />

fra medlemslagene.<br />

Årets landsting skal holdes helgen<br />

24.-26. mars, der de politiske<br />

hovedsakene <strong>som</strong> skal debatteres<br />

er forholdet mellom universitet<br />

og høgskole, og sammenslåing av<br />

NSU og Studentenes Landsforbund<br />

(StL).<br />

LANDSSTYRET:<br />

Skal lede NSU i overensstemmelse<br />

med organisasjonens statutter og<br />

landstingets vedtak.<br />

Består av 25 representanter med<br />

stemmerett.<br />

Studenter ved NSUs<br />

medlemsinstitusjoner er valgbare.<br />

Kilder: nsu.no og org.ntnu.no/sti/<br />

Landsmøte i StL<br />

Også landsmøtet til Studentenes<br />

Landsforbund (StL) – fellesorganisasjonen<br />

for høgskolene i Norge<br />

– skal møtes helgen 24.-26. mars. De<br />

viktigste sakene <strong>som</strong> skal taes opp,<br />

omhandler konverteringsordningen<br />

og opptakskrav, ifølge leder Andreas<br />

Bach i Studentparlamentet HiST.<br />

På møtet, <strong>som</strong> arrangeres på Hamar,<br />

skal det vedtaes et nytt prinsipprogram<br />

og arbeidsprogram, i tillegg til en nye<br />

ledelse i StL. En HiST-student, Mikael<br />

Strand, stiller til et verv i ledelsen.<br />

Han ønsker å bli fag- og forskningsansvarlig.<br />

5

Ja, så må dere huske at det skal<br />

være ramme rundt annonsene da.<br />

0,5 tjukk.

www.underdusken.no<br />

NYHETER<br />

Tilbakesteg for samfunnsfag<br />

SKUFFET: Fakultetstillitsrepresentant Sverre Bugge Midthjell mener studentene taper mye på kuttet i semesteroppgave 2 ved Insitutt for sosiologi og statsvitenskap.<br />

Institutt for sosiologi og<br />

statsvitenskap (ISS) må<br />

spare inn én million kroner.<br />

Resultatet er at hjemmeeksamen<br />

kuttes fra høsten.<br />

UTDANNINGSTILBUD<br />

TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM<br />

evatheg@underdusken.no<br />

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAxAL<br />

Høsten 2003 ble det innført en semesteroppgave<br />

i alle 15-poengsfagene ved<br />

ISS. Oppgaven var et resultat av kvalitetsreformen,<br />

og skulle gi en mer variert<br />

vurderingsform i fagene ved at den talte<br />

mellom 40 og 50 prosent av eksamenskarakteren.<br />

Nå har imidlertid ISS bestemt at<br />

oppgaven koster for mye penger.<br />

Prioritering på instituttet<br />

Dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet<br />

for samfunnsvitenskap og teknologiledelse<br />

(SVT) forstår at studentene<br />

reagerer på beslutningen, men viser til<br />

at pengene fordeles etter en felles modell<br />

for hele NTNU.<br />

– Fordelingsmodellen er i hovedsak<br />

den samme i 2006 <strong>som</strong> den var i 2005,<br />

men beløpet <strong>som</strong> fordeles til fakultetene<br />

avhenger av antall studenter, forklarer<br />

han.<br />

– Det er selvsagt betenkelig at<br />

studentene får mindre skrivetrening og<br />

individuell oppfølging. Jeg synes det er<br />

bra at de reagerer, for det viser at de<br />

ønsker et godt utdanningstilbud.<br />

Videre hevder dekanen at denne<br />

beslutningen dreier seg om det å ha<br />

avveid forholdet mellom forskning og<br />

utdanningstilbud.<br />

– Så lenge studentene opplever å<br />

få det tilbudet de har blitt lovet, kan<br />

instituttet forvalte pengene sine slik de<br />

ønsker. Slik kan kuttet i semesteroppgaven<br />

skyldes flere faktorer, for eksempel<br />

prioritering av forskningsprosjekter.<br />

Fremdeles best på skrivetrening<br />

– Da reformen med brask og bram ble<br />

lansert, så det ut til at den skulle bringe<br />

med seg mer penger, og ISS utvidet både<br />

skrivetreningen og veiledningen. Nå viser<br />

det seg at den økonomiske oppgangen<br />

for instituttet var et blaff, med andre<br />

årsaker enn kvalitetsreformen, sier<br />

professor Willy Martinussen.<br />

Han er leder for undervisningsutvalget<br />

på ISS, og er også foreleser i emnet<br />

Samfunnstruktur og samfunnsutvikling<br />

(SOS1001), <strong>som</strong> rammes av endringen.<br />

Han mener innstrammingen selvsagt er<br />

beklagelig, men like fullt en forsvarlig<br />

beslutning.<br />

– Skrivetreningen er fortsatt adskillig<br />

mer omfattende enn ved våre søsterinstitutter<br />

andre steder i landet, mener<br />

professoren.<br />

– Et langt skritt tilbake<br />

Fakultetstillitsrepresentant Sverre Bugge<br />

Midthjell mener likevel dette er et tilbakesteg.<br />

– Dette er et langt skritt tilbake og et<br />

tap for studentene, mener han.<br />

Bugge Midthjell tror dette er et tegn i<br />

tiden på Dragvoll generelt, og synes det<br />

er fryktelig synd at økonomien begrenser<br />

studietilbudet.<br />

– Ressursene fordeles <strong>som</strong> kjent<br />

ut fra antall studiepoeng og forskningspublikasjoner.<br />

At ISS må kutte<br />

i antall semesteroppgaver er et resultat<br />

av dette, og gir et dårligere undervisningstilbud<br />

<strong>som</strong> på sikt kan føre til færre<br />

studenter.<br />

– Dragvollstudenten ikke slapp<br />

Martinussen mener det er usikkert om<br />

kuttet i semesteroppgave 2 vil senke<br />

studieprogresjonen hos den jevne<br />

student ved ISS.<br />

– Vi har ikke statistikk <strong>som</strong> kan<br />

fortelle noe om dette. Jeg tror ikke gjennomsnittsstudenten<br />

på Dragvoll er slapp,<br />

men jeg tror politikernes forestillinger<br />

om heltidsstudenten er urealistisk.<br />

Dyrstad tror det er viktig å tenke nytt<br />

for å styrke utdanningstilbudet.<br />

– Studentveiledning trenger ikke<br />

begrenses til tradisjonell læring med<br />

en professor <strong>som</strong> skribler en karakter<br />

på en oppgave. Hvorfor tror du det er<br />

lav status på øvingsgruppene? spør han,<br />

og følger opp:<br />

– Det er på grunn av tradisjonstenkning.<br />

Vi må bli flinkere til å tenke<br />

alternativt for å benytte oss av de ressursene<br />

vi rår over. Dette handler om<br />

penger, men også om interne prioriteringer.UD<br />

7

NYHETER 1. mars - 3. april 006<br />

Ber styret ignorere dei tilsette<br />

BER STYRET TENKJE LANGSIKTIG: Allan Krill har undersøkt saka nøye og meiner at styret<br />

ikkje bør høyre for mykje på dei tilsette når dei gjer vedtak om ei eventuell NTNU-samling.<br />

– NTNU-tilsette vil stoppe<br />

protestane mot ei samling<br />

av universitetet når det<br />

kjem eit vedtak, spår geologiprofessor<br />

Allan Krill.<br />

SAMLOKALISERING<br />

TEKST: BJØRN ROMESTRAND<br />

romestra@underdusken.no<br />

ARKIVFOTO: CHRISTIN HAGEN<br />

Medan storparten av dei tilsette ved<br />

NTNU har markert seg <strong>som</strong> motstandarar<br />

av ei flytting av dragvollmiljøa til<br />

Gløshaugen, håper og trur Allan Krill<br />

at styret vedtek ei samlokalisering på<br />

møtet 10. mai.<br />

– Ei samlokalisering vil styrkje NTNU<br />

og gje universitetet høgare status, trur<br />

geologiprofessoren.<br />

Han trur også at protestane vil stilne<br />

når NTNU-styret har gjort eit vedtak i<br />

saka. Eit vedtak han håper seier ja til<br />

samlokalisering.<br />

– Der<strong>som</strong> det kjem eit vedtak for<br />

samling av universitetet, vil nok mange<br />

bli rasande. Men det går over.<br />

Krill åtvarer styret ved NTNU mot<br />

å leggje for stor vekt på det dei tilsette<br />

meiner, sjølv om han estimerer at<br />

mellom sytti og åtti prosent av dei er<br />

mot ei samling.<br />

– Styret bør tenkje langsiktig og på<br />

kva <strong>som</strong> er best for heile NTNU. Dei<br />

vitskaplege tilsette er spesialistar på deira<br />

eiga forsking og dagens undervisningsbehov.<br />

Dei er ikkje spesialistar på å tenkje<br />

langsiktig og heilskapleg. Vi ser også<br />

at når vitskapleg tilsette blir valt inn i<br />

leiinga, så vert dei meir positive til ideen<br />

om samlokalisering, hevdar han.<br />

Bør ta seg betre tid<br />

Geologiprofessoren trur imidlertid<br />

universitetsleiinga bør ta seg betre tid<br />

enn planlagt.<br />

– Det kan vere skadeleg å starte<br />

samlokaliseringa der<strong>som</strong> dei tilsette<br />

ikkje er positive. Derfor bør dei få litt<br />

tid å roe seg på, slik at protestane vert<br />

dempa, seier han.<br />

– Dei førebelse planane er heller ikkje<br />

gode nok.<br />

Han forstår kvifor dei tilsette blir<br />

frustrerte.<br />

– Dei siste ti åra har det vore mange<br />

omorganiseringar. Dei tilsette må<br />

rapportere om alt mogleg og får ikkje<br />

konsentrere seg om forskinga si.<br />

Fleire kritikarar hevdar at NTNU<br />

ikkje klarer å fokusere på fagleg framgang<br />

samstundes <strong>som</strong> organisasjonen<br />

bruker mange krefter på ei samlokalisering.<br />

Krill fryktar ikkje dette.<br />

– Det går an å forske samtidig <strong>som</strong><br />

det skjer ei utbygging. Å flytte kontor tek<br />

ikkje meir enn eit par dagar, seier han.<br />

– Krill er ein bajas<br />

Svein Kristiansen er leiar for Forskarforbundet<br />

ved NTNU – den største<br />

fagforeininga for vitskapleg tilsette<br />

ved universitetet. Han er ikkje einig<br />

med Krill.<br />

– Mitt inntrykk er at Allan Krill er<br />

ein bajas <strong>som</strong> liker å vere usamd med<br />

fleirtalet. Eg synest ikkje det er særleg<br />

djupn i det han seier.<br />

– Krill er jo sjølv ein vitskapleg tilsett.<br />

Og viss han har rett i det han seier, er<br />

heller ikkje han spesielt god til å ta tenkje<br />

langsiktig – med mindre han har spesielle<br />

evner, seier Kristiansen syrleg.<br />

Forskarforbundet har vore skeptisk<br />

til ei samlokalisering av NTNU sidan<br />

temaet vart kjent.<br />

– For å gjere NTNU til eit framifrå<br />

universitet, må vi skape gode studiemiljø<br />

og bli gode på forsking, ikkje byggje<br />

bygningar, seier han.<br />

Forbundet vil likevel studere den nye<br />

rapporten, <strong>som</strong> konkluderer med at det<br />

er økonomisk mogleg å samle NTNU i<br />

området ved Gløshaugen, nøye.<br />

– Dette er ei viktig sak, så vi vil bruke<br />

tid på å gå grundig gjennom rapporten,<br />

seier Kristiansen.<br />

– Djupt ueinig<br />

Svein Lorentzen sit i NTNU-styret <strong>som</strong><br />

representant for dei vitskapleg tilsette.<br />

Også han er djupt ueinig i det Krill<br />

seier.<br />

– Styret har jo einstemmig vedteke<br />

ei brei høyring, og det er fordi det er<br />

veldig interessert i kva dei tilsette meiner,<br />

seier han.<br />

Samstundes er Lorentzen einig i at<br />

det vedtaket <strong>som</strong> blir gjort på styremøtet<br />

10. mai må respekterast.<br />

– Alle, både tilhengarar og motstandarar<br />

av ei samlokalisering, må slutte seg<br />

til det styret vedtek i mai. Men der<strong>som</strong><br />

dei tilsette kjem med eit heilt eintydig<br />

råd i saka, så vil det vere eit argument<br />

<strong>som</strong> må vege tungt når styret skal ta ei<br />

endeleg avgjerd.UD<br />

SAMLOKALISERING<br />

DETTE HAR HENDT<br />

1. februar 2002: NTNU-styret<br />

vedtok å byggje eit nytt<br />

universitetssjukehus på Øya. Eit<br />

framlegg om å flytte sjukehuset<br />

til Dragvoll, og Historiskfilosofisk<br />

fakultet og Fakultet for<br />

samfunnsvitskap og teknologileiing<br />

til Øya, vart nedstemt.<br />

1. april 2003: NTNU-styret søkte<br />

om midlar til å byggje nytt bibliotek<br />

på Dragvoll. Samstundes slo det<br />

fast at «NTNUs langsiktige mål er<br />

å flytte de aktivitetene <strong>som</strong> i dag<br />

er på Dragvoll til Gløshaugenområdet».<br />

Dåverande rektor ved<br />

NTNU, Eivind Hiis Hauge, vedgjekk<br />

at det var ubehageleg å ha ein «så<br />

tvetydig strategi».<br />

8. februar 2005: NTNU-styret<br />

vedtok å halde fram prosjektet<br />

<strong>som</strong> undersøkjer moglegheita for å<br />

samle NTNU ved Gløshaugen.<br />

10. mars 2006: Prosjektorganisasjonen<br />

NTNU 2020/HiST<br />

2020 – Eventuell samlokalisering<br />

leverte den endelege rapporten,<br />

<strong>som</strong> konkluderer med at det er<br />

mogleg å samle universitetet<br />

på og ved Gløshaugen, både ut<br />

frå økonomiske og arealmessige<br />

omsyn.<br />

DETTE VIL SKJE<br />

10. mai: NTNU-styret gjer eit<br />

endeleg vedtak på om det ønskjer<br />

å samlokalisere universitetet på og<br />

ved Gløshaugen.

www.underdusken.no<br />

– Mamma støtter meg<br />

Edina Ringdal vant ledervalget<br />

på Samfundet. Men<br />

etter seiersdansen begynte<br />

hun å tvile på om hun var<br />

rett kvinne for jobben.<br />

LEDERVALG<br />

TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN<br />

andersry@underdusken.no<br />

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAxAL<br />

– Ikke fortell dette til mamma!<br />

Det var Edina Ringdals spontane<br />

reaksjon da hun vant ledervalget på<br />

Studentersamfundet. Hun hadde lovet<br />

moren sin å ikke ta på seg flere verv.<br />

– Det var ingen tvil om at jeg hadde<br />

lyst, men jeg fant ut at det mest fornuftige<br />

ville være å konsentrere seg om studiene,<br />

sier hun til <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong>.<br />

Benkeforslag<br />

Da valgmøtet startet hadde bare en<br />

kandidat meldt seg: 24 år gamle Sjur<br />

Urdson Gjerald. Etter et par runder<br />

med spørsmål fra salen, ble 22 år<br />

gamle Magnus Brattset Drabløs foreslått<br />

fra salen. En stund etterpå kom<br />

også benkeforslaget på Edina Ringdal.<br />

Hun takket først nei, men etter litt press<br />

fra Storsalen valgte hun å sette seg blant<br />

kandidatene.<br />

– Jeg syntes ikke at jeg kunne nok<br />

om Samfundets interne liv til å være en<br />

egnet kandidat, sier hun selv.<br />

Til tross for at Ringdal ikke tidligere<br />

har vært aktiv på Samfundet, ønsket<br />

Storsalen den tidligere velferdstingslederen<br />

<strong>som</strong> ny leder for Samfundet. Hun<br />

ble valgt med klar margin allerede i første<br />

valgomgang.<br />

Usikker etter seieren<br />

I dagene etter at seieren var et faktum,<br />

var Ringdal veldig usikker på om hun<br />

egentlig hadde kapasitet og mulighet til<br />

å være leder av Samfundet. Hun brukte<br />

mange dager før hun endelig bestemte<br />

seg for å takke ja.<br />

– Grunnen til at jeg trengte så lang<br />

tid på å bestemme meg, er at tidligere<br />

verv har ført til at jeg henger litt etter<br />

i studieprogresjonen. Nå har jeg tenkt<br />

lenge, og det ble til at jeg fulgte magefølelsen.<br />

Jeg får begynne ordentlig med<br />

studiene neste år, ler hun.<br />

Ringdal ser fram til å lage samfundsmøter,<br />

til lederfestene, og til å kunne si:<br />

«Kan Storsalen falle til ro?» Men først<br />

må hun sette sammen et nytt styre, og<br />

KLAR SEIERSMARGIN: Den tidligere velferdstingslederen Edina Ringdal vant med 154<br />

stemmer i ledervalget på Samfundet.<br />

Edina har allerede gjort seg noen tanker<br />

om hvem hun trenger for å sette sammen<br />

et godt styre.<br />

– For det første trenger jeg noen <strong>som</strong><br />

er bedre kjent med det interne livet på<br />

Samfundet enn det jeg er.<br />

Hun vil lete på alle utdanningsinstitusjonene<br />

i sin søken etter<br />

styremedlemmer.<br />

– Jeg trenger folk fra alle steder. Om<br />

de går på BI, Dronning Maud, HiST eller<br />

NTNU spiller liten rolle. Et av de målene<br />

jeg har er å gjøre Samfundet mer tilgjengelig<br />

for alle medlemmer, uavhengig av<br />

hvor de studerer.<br />

Hun har også noen ideer om hvordan<br />

nestlederen skal være.<br />

– Det må være en person med<br />

utpreget ordenssans, <strong>som</strong> kan holde<br />

litt orden på meg.<br />

Kofi Annan og Jonas Gahr Støre?<br />

Edina har også tenkt litt på hva slags<br />

møter hun har lyst til å arrangere.<br />

Hun er ikke i tvil om at hun vil satse<br />

høyt.<br />

– Jeg lå våken i natt mens jeg tenkte<br />

på hvordan vi skulle få Kofi Annan til<br />

å komme på et møte.<br />

Hun håper også at hun kan få til noen<br />

møter <strong>som</strong> provoserer og skaper engasjement.<br />

Selv om hun håper at det styret hun<br />

setter sammen kan komme med noen<br />

gode ideer og innspill, har hun allerede<br />

tenkt ut mulige temaer. «Frivillighetskulturen<br />

i Trondheim» ser hun for seg<br />

kunne være ett godt tema. Likestilling<br />

et annet.<br />

– Jeg kunne gjerne ha hatt et temamøte<br />

om likestilling. Jeg vet det høres<br />

tabloid ut, men hva med å få en fra Ottar<br />

og en stripper til debatt. Eller hva med å<br />

få Jonas Gahr Støre til Storsalen?<br />

– Har du fortalt mamma at du har<br />

blitt leder av Samfundet?<br />

– Ja, smiler Edina.<br />

– Mamma støtter meg.UD<br />

NYHETER<br />

Labert oppmøte<br />

for Schibsted<br />

Schibsted holdt for en<br />

gang skyld bedriftspresentasjon<br />

på Dragvoll,<br />

men pågangen uteble.<br />

KARRIERE<br />

TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM<br />

evatheg@underdusken.no<br />

Torsdag 9. mars holdt Schibsted en<br />

presentasjon av traineeprogrammet<br />

sitt på Dragvoll. Til tross for at Schibsted<br />

er et ledende mediekonsern i<br />

Skandinavia, var det lettere pinlig<br />

stemning i salen da innleder måtte be<br />

de snaut tretti frammøtte om å flytte<br />

seg lenger ned i auditoriet.<br />

Dårlig planlegging<br />

Det er Futur, bedriftsgruppen til<br />

statsvitenskap, <strong>som</strong> stod bak presentasjonen.<br />

Leder av Futur, Hilde Rønning,<br />

tror ikke det dårlige oppmøtet skyldes<br />

manglende interesse hos studentene.<br />

– Denne gangen var vi for sent ute.<br />

Det tok dessverre litt lang tid før vi fikk<br />

fastsatt tid og dato for presentasjonen,<br />

så vi fikk få dager til å informere studentene.<br />

I tillegg kolliderte presentasjonen<br />

med en forelesning i et innføringsemne<br />

i statsvitenskap, forklarer hun.<br />

Bedriftene drar til<br />

Gløshaugen<br />

Det er ikke alltid like vanskelig å lokke<br />

dragvollstudenter til slike presentasjoner,<br />

skal vi tro Futur-lederen. Da<br />

Utenriksdepartementet presenterte<br />

sine aspirantkurs, møtte de fullsatt<br />

sal. Futur ønsker likevel ikke å basere<br />

arrangementene på hvorvidt studentene<br />

dukker opp eller ikke.<br />

– Vi prøver å presentere både<br />

de populære bedriftene og de <strong>som</strong><br />

kanskje ikke så mange vet så mye om,<br />

sier Rønning.<br />

Hun merker det er vanskelig å få<br />

bedriftene til Dragvoll. På Gløshaugen<br />

opplever de de motsatte, her er det ikke<br />

tid til å ta imot alle bedriftene.<br />

– Hos oss er det ingen problemer. Vi<br />

må faktisk si nei til bedriftene fordi vi<br />

er fullbooket, for<strong>teller</strong> leder av Bindeleddet,<br />

Ole Helliesen. UD

www.underdusken.no<br />

NYHETER<br />

Andreassen har fått sin erstatter<br />

NY LEDER: Etter at Trond Håkon Andreassen trakk seg fra vervet <strong>som</strong> leder av Studenttinget, ble Harris Utne nylig valgt <strong>som</strong> hans arvtaker.<br />

Posisjonen <strong>som</strong> NTNUstudentenes<br />

øverste leder<br />

er igjen besatt. Harris Utne<br />

ble nylig valgt <strong>som</strong> leder av<br />

Studenttinget (STi).<br />

STUDENTPOLITIKK<br />

TEKST: ANDREAS RUNESSON<br />

runesson@underdusken.no<br />

FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN<br />

Etter at Trond Håkon Andreassen noe<br />

overraskende trakk seg av personlige<br />

årsaker den 24. februar, har STi vært<br />

uten leder. 26-årige Harris Utne fra<br />

Karmøy overtar nå hans stilling etter<br />

en knusende seier i ledervalget fredag<br />

10. mars.<br />

Utne, masterstudent i teknisk fysikk,<br />

og med en fortid blant annet i ISFiT og<br />

UKA, var den eneste <strong>som</strong> før valgmøtet<br />

hadde meldt sitt kandidatur. Etter litt om<br />

og men fikk han endelig en motkandidat.<br />

To forsøk på å foreslå en lite villig Ingrid<br />

Oline Ødegaard lyktes ikke, men halvveis<br />

ute i møtet stilte Axel Sandaas opp.<br />

Skolen må vike<br />

Med 20-3 i avstemningen kan Utne trygt<br />

påberope seg Studenttingets tillit. Han<br />

er ikke overrasket over at han fikk en<br />

konkurrent.<br />

– Jeg var klar over at jeg var den eneste<br />

forhåndsmeldte, men det var vel ikke<br />

akkurat uventet at en annen stilte <strong>som</strong><br />

kandidat, sier en blid Utne.<br />

– Du holder på med en mastergrad.<br />

FAKTA<br />

STUDENTTINGET (STi)<br />

Er NTNUs høyeste<br />

studentdemokratiske organ.<br />

Består av 25 valgte studenter <strong>som</strong><br />

kommer fra alle av universitetets<br />

fakulteter.<br />

Har én leder og to nestledere <strong>som</strong><br />

alle jobber med studentpolitikk på<br />

heltid.<br />

Har <strong>som</strong> formål å ivareta<br />

studentenes interesser overfor<br />

styret ved NTNU og Norsk<br />

Studentunion. I tillegg velger de<br />

studentrepresentanter til en rekke<br />

råd, verv og utvalg ved NTNU.<br />

Hvordan vil det bli med skolearbeidet<br />

framover?<br />

– Det vil nok bli lagt helt på hylla. I alle<br />

fall nesten. Jeg skal ta en prat med studieveilederen,<br />

og så kan det jo hende at vi<br />

kan komme fram til en løsning. Det er<br />

ledervervet her <strong>som</strong> er prioritet én for<br />

meg nå, sier han.<br />

– I motsetning til din motkandidat,<br />

kommenterte du aldri ham eller gjorde<br />

sammenligninger. Var dette bevisst?<br />

– Ja. Jeg så ganske enkelt ingen grunn<br />

til det.<br />

Mer ledererfaring var avgjørende<br />

Axel Sandaas er til daglig profilering-<br />

og likestillingsansvarlig i STi - et verv<br />

han vil fortsette i framover. Nederlaget<br />

for Utne tok han med fatning.<br />

– Jeg tapte nok på to ting spesielt. For<br />

det første det at jeg kom sent inn i valget.<br />

I tillegg har Harris mer ledererfaring enn<br />

meg, kommenterer Sandaas.<br />

– Hadde du vurdert å stille ditt kandidatur<br />

før det kom benkeforslag på deg?<br />

– Tanken var der, ja. Men nå ble jeg<br />

jo benket og takket ja, og det gjorde jeg<br />

selvsagt ikke uten grunn, sier han.<br />

De to herrene var kanskje konkurrenter<br />

om ledervervet, men nå <strong>som</strong><br />

utfallet er klart, uttrykker begge at det<br />

er «no hard feelings».<br />

– Jeg ser fram til å jobbe med Axel.<br />

Vi skal definitivt ta en prat sammen.<br />

Nå skal ledelsen, arbeidsutvalget og<br />

Studenttinget <strong>som</strong> helhet sette oss ned<br />

og starte arbeidet, sier Harris Utne.<br />

På direkte spørsmål nevner han to<br />

områder <strong>som</strong> opptar ham; adgangsbegrensning<br />

og samlokalisering. Det er<br />

tunge temaer, men Utne stiller seg i<br />

utgangspunktet positiv til begge.UD<br />

11

1<br />

NYHETER 1. mars - 3. april 006<br />

NTNU gir for gode<br />

karakterer<br />

En rapport konkluderer med<br />

at NTNU gir for gode karakterer.<br />

Studieavdelingen ved<br />

NTNU mistenker enkelte<br />

sensorer for å være for<br />

snille. Skjerpelser kan være<br />

på vei.<br />

KARAKTERER<br />

TEKST: GØRIL FURU OG ANE TEKSUM ISBREKKEN<br />

ud@underdusken.no<br />

Et karakterpanel oppnevnt av Universitets-<br />

og høgskolerådet (UHR) har avgitt<br />

dom over karaktergivningen ved sivilingeniørutdannelsen<br />

i Trondheim. Den er<br />

ikke bare positiv lesning for NTNU, i det<br />

den hevder at «NTNU har gjennomgående<br />

(for) gode karakterer på prosjekter<br />

og masteroppgaver, men viser en trend i<br />

riktig retning fra høst 2003 til høst 2004<br />

på de fleste fag».<br />

Indre disiplinering<br />

Rådgiver Mari S. Rigstad i UHR, for<strong>teller</strong><br />

at de aller fleste utdanninger på høyere<br />

nivå har hatt en gjennomgang av karakterbruken<br />

de siste årene.<br />

– Dette er et indirekte resultat<br />

av kvalitetsreformen siden den også<br />

medførte innføringen av den nye<br />

bokstavkarakterskalaen (da man gikk<br />

bort fra tallkarakterer <strong>som</strong> går fra 1 til<br />

4, til bokstavkarakterer <strong>som</strong> går fra A<br />

til E, journ.anm.).<br />

Dette kan være litt av årsaken til at<br />

teknologiutdanninger over hele landet<br />

har gått i seg selv og vurdert de siste<br />

årenes karaktersetting.<br />

– Det tar tid å få den nye karakterskalaen<br />

på plass slik den skal være.<br />

Målsettinga er ikke at det skal være en<br />

normalfordeling på enkelte fag, sier hun<br />

og påpeker at karakteren C skal framstå<br />

<strong>som</strong> en jevnt god prestasjon.<br />

Likevel forventer UHR at NTNU<br />

følger opp resultatene fra karakterpanelene.<br />

Det har blant annet vært snakk<br />

om at det skal settes ned sensorkorps<br />

<strong>som</strong> skal gå igjennom sensureringsregler,<br />

og sile bort enkeltpersoner <strong>som</strong><br />

ikke har sensurert etter reglene. Derfor<br />

prøver man også i større grad å få inn<br />

eksterne sensorer.<br />

– Det er ofte slik at veiledere gir best<br />

karakter til de elevene de kommer mest<br />

inn på, sier Rigstad.<br />

Hun anbefaler at det settes ned sensorkorps<br />

mellom flere institusjoner.<br />

– Slik får du mer lik praktisering<br />

mellom forskjellige institusjoner og<br />

sikrer rettferdig behandling av studentene.<br />

Også på et nasjonalt nivå.<br />

Rigstad mener at offentliggjøringen<br />

av karakterstatistikker i alle tilfeller vil<br />

føre til en indre disiplinering hos institusjonene,<br />

<strong>som</strong> sørger for å rette opp<br />

skjevhetene <strong>som</strong> finnes.<br />

ABCDE - hva er det?<br />

Seniorrådgiver ved studieavdelinga på<br />

NTNU, Åge Søsveen, bekrefter dette.<br />

– Ja, vi tar de signalene <strong>som</strong> kommer<br />

til etterretning. Blant annet ved å se på<br />

hvordan vi kan sikre en mer konsekvent<br />

karaktersetting, forklarer han.<br />

Dette vil man oppnå ved blant annet<br />

å opprette retningslinjer for sensorordninger,<br />

bruk av tilsynssensorer og<br />

eksterne sensorer.<br />

– Det har vært mistanker om at noen<br />

har vært fristet til å gi for gode karakterer<br />

av ulike motiv. Det er viktig å<br />

få etablert en standard for hva en gitt<br />

karakter representerer i et visst fag, sier<br />

Søsveen.<br />

70 prosent får toppkarakterer<br />

Olav Fagerlid i Forvaltningsutvalget for<br />

sivilingeniørutdannelsen (FUS) mener<br />

det er på høy tid at sensorene begynner<br />

å benytte hele karakterskalaen også på<br />

prosjekter og masteroppgaver.<br />

– Det var omkring åtti prosent av<br />

studentene på siv.ing. <strong>som</strong> fikk karakteren<br />

A eller B på diplomen da FUS tok<br />

opp saken for tre år siden, sier han.<br />

I dag foreligger det karakterer for<br />

825 av cirka 1200 av masteroppgavene<br />

<strong>som</strong> ble levert på siv.ing. i 2005. Andelen<br />

studenter <strong>som</strong> fikk A eller B ligger her<br />

på omlag 71 prosent. Antallet er med<br />

andre ord fortsatt høyt.<br />

Fagerlid frykter også for verdien av<br />

de andre karakterene.<br />

– Poenget er at C skal være et uttrykk<br />

for en gjennomsnittsprestasjon. I små<br />

klasser skal C være gjennomsnitt over<br />

flere år. Når karakteren C får et dårlig<br />

rykte står man i praksis igjen bare med<br />

tre karaktertrinn der C blir oppfattet<br />

<strong>som</strong> en katastrofe. Karakterskalaen<br />

har bare fem karakterer, og hvis bare<br />

to karakterer blir brukt, blir det ikke<br />

nesten <strong>som</strong> bestått og ikke bestått, spør<br />

Fagerlid.UD<br />

REAGERER: Gunnar Hernborg fikk karakter A på sin diplomoppgaven da han var sivilingeniørstudent, men r<br />

(Foto: Kieran Kolle, Studvest)<br />

– Kronen på verket<br />

Mellom 70 og 0 prosent av<br />

siv.ing.-studentene får A<br />

eller B på masteroppgaven.<br />

Gunnar Hernborg tror<br />

årsaken kan ligge i sterk<br />

arbeidsinnsats og forholdet<br />

til veilederen.<br />

TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN<br />

isbrekke@underdusken.no<br />

Gunnar Hernborg skrev den obligatoriske<br />

masteroppgaven på siv.ing. i<br />

2004, og fikk i likhet med mange medstudenter<br />

karakteren A. Han reagerer<br />

på at andelen <strong>som</strong> får toppkarakterer<br />

de siste årene har ligget mellom 70<br />

og 80 prosent, men mener man bør<br />

ta forhåndsregler når det gjelder å gå<br />

aktivt inn for å endre trenden.<br />

Urettferdig konkurranse<br />

– Jeg er enig i at andelen <strong>som</strong> får toppkarakterer<br />

her er veldig høy. Samtidig<br />

skal man være forsiktig med å endre<br />

slike karakterregimer, fordi det gjerne<br />

tar noen år før næringslivet snapper opp<br />

endringene. Dermed kan det bli urett-

www.underdusken.no<br />

udent, men reagerer på at mellom 70 og 80 prosent av masterstudentene får toppkarakterer. Lørdag 18. mars var samfundsmøtet viet<br />

Finkelstein og hans bok «Holocaust-<br />

t<br />

industrien». Ifølge den amerikanske<br />

statsviteren med doktorgrad fra Princeton<br />

University, har amerikanske jøder<br />

brukt holocaust <strong>som</strong> pressmiddel for å få<br />

ferdig konkurranse om arbeidsplassene<br />

mellom studenter fra forskjellige kull,<br />

mener Hernborg.<br />

Han tror likevel ikke at masteroppgaven<br />

er spesielt betydningsfull når<br />

bedriftene ansetter nyutdannede.<br />

– Jeg har inntykk av at arbeidsgiverne<br />

ofte ser på helhetsbildet av alle karakterene.<br />

Masteroppgaven er så spesialisert,<br />

og ofte er det viktigere med generell<br />

kompetanse. Dessuten blir mange ansatt<br />

før de har fått karakter på masteren,<br />

for<strong>teller</strong> han.<br />

– Studentene jobber bedre<br />

– Hva kan være årsaken til at det deles ut<br />

så mange toppkarakterer akkurat her?<br />

– Det var en professor <strong>som</strong> sa at<br />

masteroppgaven genererer en enorm<br />

arbeidsinnsats hos studentene. Masteroppgaven<br />

skal på en måte være kronen på<br />

verket. I tillegg får man jo et mer personlig<br />

forhold til veilederen, og veilederen får<br />

et dypere innblikk i arbeidet <strong>som</strong> legges<br />

ned i oppgaven, sier Hernborg.<br />

– Kunne det være en idé å legge om<br />

vurderingen til bestått og ikke bestått?<br />

– Jeg tror det ville ført til at mange<br />

hadde lagt seg på den linjen hvor grensen<br />

for å få bestått går. Og det ville jo ikke<br />

vært så veldig positivt, mener Hernborg.UD<br />

NYHETER<br />

«When in trouble,<br />

go to Auschwitz»<br />

Hva har Israel og Oprah<br />

Winfrey til felles? Begge<br />

skyver Holocaust foran seg<br />

når kritikken hagler <strong>som</strong><br />

verst, mener forfatteren<br />

Norman G. Finkelstein.<br />

SAMFUNDSMØTE<br />

TEKST: HANS HENRIK MOE<br />

hanshenr@underdusken.no<br />

kloa i store summer fra en rekke europeiske<br />

land. Summer <strong>som</strong> i liten eller<br />

ingen grad har kommet Holocaust-ofrene<br />

til gode.<br />

Et annet sentralt poeng var hvordan<br />

ulike aktører benytter seg av holocaust<br />

for å vri seg unna kritikk. Alle fra staten<br />

Israel til Oprah Winfrey har benyttet<br />

seg av denne taktikken, <strong>som</strong> lot seg<br />

oppsummere med «when in trouble, go<br />

to Auschwitz».<br />

Av avisa The New York Times ble boka<br />

beskrevet <strong>som</strong> «an ideological fanatic’s<br />

view of other people’s opportunism».<br />

Finkelstein påpekte at selv Mein Kampf<br />

Eva Bratholm og Norman G. Finkelstein<br />

hadde mottatt bedre kritikk fra avisa. «I<br />

checked», lo han.<br />

Foredraget om utnyttelsen av jødiske<br />

lidelser etter andre verdenskrig, lett<br />

krydret med politisk ukorrekte spøker<br />

om holocaust samt et par billige vitser<br />

på bushregjeringens bekostning, ble godt<br />

mottatt av en fullsatt storsal.<br />

Ingen fra Holocaust-senteret i Oslo<br />

hadde ønsket å møte opp <strong>som</strong> motdebattanter<br />

i det de oppfattet <strong>som</strong> «et<br />

rent markedsføringstiltak» for Finkelsteins<br />

bok.<br />

Resultatet ble en tidvis repetitiv<br />

monolog fra Finkelstein, kun avbrutt<br />

av påtatt kritiske spørsmål fra journalist<br />

og tidligere USA-korrespondent Eva<br />

Bratholm, før Storsalen fikk slippe til<br />

talerstolen.<br />

Med få unntak var det heller ikke mye<br />

kritikk å hente derfra.<br />

Flere av spørsmålsstillerene gjorde<br />

det helt klart at selv om de kanskje kunne<br />

virke litt kritiske, kjente de seg godt igjen<br />

Finkelsteins virkelighetsforståelse.<br />

Hadde det ikke vært for Finkelsteins<br />

elegante veksling mellom alvor og humor<br />

i omtale av det kontroversielle temaet,<br />

ville fraværet av relevant debatt gjort<br />

møtet kjedelig i lengden. Det ble det<br />

heldigvis ikke.<br />

Finkelstein hadde også med seg et<br />

spørsmål til de frammøtte i Storsalen.<br />

Hvordan kunne vi nordmenn tillate at<br />

«this witch from Washington» kom og<br />

dikterte hvem vi kunne boikotte?<br />

Svaret kom i form av en dundrende<br />

applaus fra salen.UD<br />

13

Ja, så må dere huske at det skal<br />

være ramme rundt annonsene da.<br />

0,5 tjukk.

www.underdusken.no SIDEN SIST<br />

Siden sist<br />

– Billige forskningspoeng<br />

– Norske forskere publiserer<br />

stadig mer i kanalene der kvalitetssikringen<br />

er svakest, hevder<br />

professor Alf Erling Risa ved<br />

Universitetet i Bergen.<br />

Med innføringen av kvalitetsreformen<br />

begynte staten<br />

å tildele universiteter og<br />

høgskoler etter hvor mye<br />

forskerne publiserer. Dette<br />

har ført til at vitenskapelige<br />

ansatte har økt publiseringen<br />

mest i kanalene med minst<br />

kvalitetssikring.<br />

– Det er en veldig vekst i<br />

bokkapitler fra 2004 til 2005.<br />

Dette er klart den typen publiseringsaktivitet<br />

der det er minst<br />

fagfellevurdering, sier Alf Erling<br />

Risa til Morgenbladet.<br />

– Studenter er<br />

uinteressante<br />

Carl I. Hagen, avtroppende<br />

partileder i Fremskrittspartiet<br />

(FrP), sier partiet ikke ønsker å<br />

henvende seg til studenter.<br />

– Å studere er en kortsiktig<br />

ting, og en altfor midlertidig<br />

greie. Gjennomsnittsstudenten<br />

studerer i 3-4 år, og da<br />

er det ikke interessant å bruke<br />

ressurser på en slik gruppe, sier<br />

Hagen til studentavisa Studvest<br />

i Bergen.<br />

Ifølge en meningsmåling av<br />

Opinion i mars er FrP landets<br />

største parti med 31,8 prosent<br />

av velgerne bak seg.<br />

Thommesen<br />

blir FN-direktør<br />

Christian Thommesen, ett<br />

av de fire eksterne styremedlemmene<br />

ved NTNU, tiltrer i<br />

august en direktørstilling i FN.<br />

Det betyr, mest sannsynlig, at<br />

han må trekke seg fra styrejobben<br />

ved NTNU.<br />

Thommesen har i dag<br />

mellom ti og femten styreverv.<br />

Han er blant annet styreformann<br />

i Opera Software, der<br />

han er en storaksjonær.<br />

På grunn av et charter<br />

<strong>som</strong> må underskrives før han<br />

tiltrer direktørstillingen, må<br />

Thommesen kvitte seg med<br />

alle styreverv tilknyttet forretningsvirk<strong>som</strong>het.<br />

Nytt fotostudium<br />

Norges Kreative Fagskole (tidl.<br />

MI) planlegger å starte opp et<br />

nytt toårig fotostudium fra<br />

høsten av. Studietilbudet er<br />

tverrfaglig utformet slik at<br />

studentene skal jobbe både<br />

individuelt og i grupper, og<br />

mappebasert vurderingsform<br />

skal gi studentene en åpen og<br />

fleksibel studiesituasjon.<br />

Rektor Lill Bente Totland<br />

kan fortelle at utdanningen<br />

er et samarbeid mellom<br />

Norges Kreative Fagskole og<br />

et kommersielt drevet studio<br />

<strong>som</strong> skal benyttes i undervisningen.<br />

– Studentene får på denne<br />

måten verdifull veiledning<br />

av profesjonelle og kontakter<br />

innad i fagmiljøet, sier hun.<br />

Utdanningen krever realkompetansevurdering<br />

i tillegg<br />

til generell studiekompetanse.<br />

Advarer mot<br />

studieagenter<br />

ANSA, utenlandsstudentenes<br />

interesseorganisasjon,<br />

er bekymret over at tallet på<br />

useriøse studieaktører ser til å<br />

øke, skriver forbruker.no.<br />

Store valgmuligheter og en<br />

omstendelig søknadsprosess<br />

venter den <strong>som</strong> vil studere i<br />

utlandet.<br />

Det er på bakgrunn av dette<br />

at det har dukket opp stadig<br />

flere firmaer <strong>som</strong> formidler<br />

studieplasser i utlandet. Men<br />

ikke alle holder det de lover.<br />

– De fleste er seriøse, men<br />

ikke alle. Noen tilbyr studier<br />

<strong>som</strong> ikke engang gir studiepoeng<br />

der<strong>som</strong> du prøver å få<br />

dem godkjent i Norge, sier<br />

ANSA-president Rasmus<br />

Myklebust.<br />

Bygdejenter vil<br />

ha utdanning<br />

Ny forskning – ved Norsk institutt<br />

for forskning om oppvekst,<br />

velferd og aldring – viser at<br />

ingen er så motiverte for høyere<br />

utdanning <strong>som</strong> jenter bosatt på<br />

bygda. Det melder NTB.<br />

Bygdejentene slår ut både<br />

gutter og jenter i bymiljø.<br />

Mens 86 prosent av jentene<br />

på bygda har klare planer for<br />

høyere utdanning etter videregående,<br />

har til sammenligning<br />

77 prosent av jentene i mellomstore<br />

byer det samme.<br />

Bare 75 prosent av guttene<br />

på landet har planer for skoleveien<br />

videre.<br />

Storbygutta er minst interessert<br />

i å fortsette på skolebenken<br />

etter videregående. Kun 57<br />

prosent av dem er innstilt på<br />

å ta høyere utdanning.<br />

– Ikke kom til<br />

Bergen<br />

Leieboerforeningen i Bergen<br />

vil ikke at det skal komme flere<br />

studenter til Bergen.<br />

– Det kommer for mange<br />

studenter til byen i forhold til<br />

antall boliger. De konkurrerer<br />

ut andre leieboere, sier leder for<br />

leieboerforeningen, Stig Høisæther<br />

til NRK Hordaland.<br />

I en pressemelding påpeker<br />

leieboerforeningen at studentene<br />

snart opptar halvparten av<br />

alle utleieboliger.<br />

Foreningen mener det er<br />

mindre integrering av familier,<br />

innvandrere og alenemødre<br />

med barn i sentrumsboligene.<br />

Dette vil føre et mindre mangfold<br />

blant sentrumsbeboerne i<br />

Bergen, hevder de.<br />

UD RETTER<br />

Flere kvinner<br />

ved NTNU<br />

Andelen kvinnelige professorer<br />

ved NTNU øker, skriver<br />

Universitetsavisa.<br />

Økningen er fra 13,7 prosent<br />

i 2004 til 14,1 prosent i 2005.<br />

Andelen kvinner i førsteamanuensisstillinger<br />

økte fra 27,4 til<br />

29,3 prosent, mens kvinneandelen<br />

blant stipendiatene økte<br />

fra 33,6 til 35,9.<br />

Blant den faglige ledelsen er<br />

tallene mer nedslående. En av<br />

sju fakultetsledere er kvinner,<br />

mens sju av 53 instituttledere<br />

er kvinner.<br />

Risikerte liv<br />

og lemmer<br />

Spøkefuglen <strong>som</strong> vandaliserte<br />

Uken-logoen i Sandviken risikerte<br />

livet.<br />

– Det er veldig bratt og farlig<br />

å være oppe i fjellsiden. Hvis<br />

noen har gjort dette <strong>som</strong> et<br />

stunt i fylla, så er det livsfarlig,<br />

sier PR-sjef for Uken, Helle<br />

Alvheim Andersen til Bergens<br />

Tidende.<br />

I løpet av en natt hektet noen<br />

på en ekstra «k» på Uken-bokstavene<br />

<strong>som</strong> er festet i fjellsiden<br />

over Sandviksbatteriet.<br />

.<br />

I <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> nr. 5, 2006 kom vi i skade for å skrive at faget faget<br />

«Algoritmer og matematiske modeller», med fagkode IT1105, er<br />

et obligatorisk fag for alle sivilingeniører. For det første heter<br />

faget «Algoritmer og datastrukturer». For det andre er ikke faget<br />

obligatorisk for alle sivilingeniører (og heller ikke alle sivilingeniørstudenter).<br />

Det er et emne i bachelorgradsprogrammet i<br />

informatikk.<br />

Vi kom også i skade for å skrive at professor Arne Halaas ville<br />

fjerne late studenter fra universitetet. Det riktige er at han mener<br />

at mattesvake studenter ikke har forutsetninger for å gjennomføre<br />

sivilingeniørutdannelsen.<br />

15

16<br />

NYHETER 1. mars - 3. april 006<br />

Ferdig med barnesykdommene<br />

Aktivitetene i idrettsbygget<br />

på Gløshaugen er i gang<br />

igjen. Etter en periode med<br />

oppstartsproblemer, er<br />

studentene nå fornøyde.<br />

STUDENTIDRETT<br />

TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING<br />

sivertfr@underdusken.no<br />

FOTO: STINA Å. GROLID OG MARTE LOHNE<br />

Fredag 10. mars ble idrettsbygget på<br />

Gløshaugen offisielt åpnet. President<br />

Karl-Arne Johannessen i Norges<br />

idrettsforbund fikk æren av å klippe<br />

snora. Han fortalte de frammøtte at<br />

trondheimsstudentene er heldige <strong>som</strong><br />

har et så godt tilbud.<br />

– Gratulerer til dere <strong>som</strong> skal bruke<br />

bygget, sa presidenten til de frammøtte.<br />

Arne Brevik er idrettssjef i Studentsamskipnaden<br />

i Trondheim (SiT). Han<br />

er også svært fornøyd med at det nye<br />

bygget er oppe og går, selv om de har<br />

opplevd noen oppstartsproblemer.<br />

– Vi må ta erfaringene fra dette vårsemesteret<br />

med oss, slik at vi får alt på<br />

plass til høsten, sier Brevik.<br />

Han mener de trenger et semester<br />

på å komme i gang. Som et eksempel på<br />

utfordringene de har møtt, trekker han<br />

fram problemer med lufteanlegget.<br />

Danseglede<br />

Jørgen Karlsen og Victoria Juul tilbringer<br />

mye tid på det nye idrettsbygget.<br />

– Vi danser boogie-woogie, og bruker<br />

DANSEGLEDE: Jørgen Karlsen og Victoria Juul danser boogie-woogie på fritida. De er meget<br />

fornøyde med «det nye» idrettsbygget på Gløshaugen.<br />

vel 10-15 timer i uka på treningsrommet,<br />

sier de.<br />

De muntre studentene for<strong>teller</strong> at<br />

kvaliteten på treningsfasilitetene er mye<br />

bedre nå enn de var før utbyggingen.<br />

– Vi er spesielt fornøyd med ventilasjonsanlegget.<br />

I alle fall etter at det<br />

begynte å virke, for<strong>teller</strong> danserne.<br />

De forklarer oppstartsproblemene<br />

på bygget med at det kanskje ble åpnet<br />

litt for tidlig.<br />

– Rett etter åpninga virket alt litt<br />

halvferdig, og mange fikk derfor et litt<br />

dårlig inntrykk. De første par dagene<br />

ble nok mange en smule skuffet, sier de<br />

danseglade.<br />

De har ellers veldig lite å utsette på<br />

nyervervelsen til NTNUI.<br />

– Til vårt bruk er dette kjempebra,<br />

smiler de.<br />

Stor pågang<br />

Selv om kapasiteten har økt, opplever<br />

det nye idrettsbygget stor pågang.<br />

– På det verste er det fullt både på<br />

Gløshaugen og på Dragvoll, for<strong>teller</strong><br />

Arne Brevik.<br />

Problemet var imidlertid størst rett<br />

etter åpninga, blant annet fordi mange<br />

av NTNUIs grupper måtte forandre<br />

treningstider.<br />

– Aktivitetsnivået ser nå ut til å ha<br />

stabilisert seg, sier idrettssjefen.<br />

Det er for øyeblikket ikke planlagt<br />

flere utbedringer for å gi studentene mer<br />

treningsplass i Trondheim.<br />

– Andre utvidelser kommer nok ikke<br />

før en eventuell samlokalisering, spår<br />

Brevik.UD<br />

ÅPNER BYGGET: Idrettspresident Karl-Arne<br />

Johannessen klipper snoren.<br />

TRE PÅ IDRETTSBYGGET<br />

1. Hva trener du?<br />

2. Hva syns du om<br />

utbedringene på<br />

idrettsbygget på Gløshaugen?<br />

3. Er idrettstilbudet for<br />

studenter generelt godt nok?<br />

Erik Wammer, 34 år<br />

1. Jeg trener styrke på Gløshaugen to<br />

ganger i uka.<br />

2. Forholdene er veldig gode.<br />

Treningsforholdene er mye bedre nå<br />

enn de var før utbyggingen.<br />

3. Det virker veldig bra. Jeg synes<br />

det er fint at så mye frivillig arbeid<br />

nedlegges.<br />

Jørn Olav Løkken, 25 år<br />

1. Tae kwon do og styrke. Jeg trener til<br />

sammen fire ganger i uka.<br />

2. Det ble bra da ventilasjonsanlegget<br />

endelig begynte å fungere.<br />

3. Ja. Jeg trener styrke på Dragvoll, og<br />

det er bra at det er mindre folk der nå.<br />

Ida Winsnes Lund, 22 år<br />

1. Jeg trener spinning og styrke<br />

mellom to og tre ganger i uka, og<br />

volleyball en gang iblant.<br />

2. Mye bedre enn før, men det kunne<br />

ha vært enda litt større.<br />

3. Jeg er fornøyd med tilbudet.

1<br />

TRANSIT<br />

Nytt studentopprør i Paris<br />

En ny fransk lov gir arbeidsgivere<br />

rett til å si opp<br />

ansatte under 6 år uten<br />

grunn. Studentene svarer<br />

med streik, demonstrasjoner<br />

og beleiring av det<br />

prestisjefylte Sorbonneuniversitetet.<br />

INTERNASJONAL UTDANNING<br />

TEKST: GØRIL FURU<br />

gorilfu@underdusken.no<br />

I Frankrikes gater har unge stemmer ropt<br />

høyt de siste ukene. Det prestisjefylte<br />

Sorbonne-universitetet i Paris er blitt<br />

beleiret av studenter, og ved nærmere<br />

50 av Frankrikes 84 universiteter har<br />

studentene gått ut i streik.<br />

Bakgrunnen er vedtaket om en ny<br />

arbeidslov (CPE) <strong>som</strong> rammer unge<br />

ansatte under 26 år. I praksis innebærer<br />

loven at arbeidsgiverne kan<br />

ansette arbeidstakere i denne aldersgruppen<br />

for en prøveperiode på to<br />

år, og innen denne perioden si opp<br />

FAKTA<br />

CONTRAT PREMIERE EMBAUCHE (CPE)<br />

9. mars 2006 vedtok den franske<br />

regjeringen å innføre en ny<br />

type arbeidskontrakt <strong>som</strong> gir<br />

arbeidsgivere rett til å si opp<br />

ansatte under 26 år uten å oppgi<br />

noen grunn i løpet av en prøvetid<br />

på to år.<br />

I den nye «førstejobbskontrakten»<br />

er prøvetiden utvidet fra de vanlige<br />

tre månedene til to år. Lønnstakere<br />

<strong>som</strong> har jobbet i minst fire måneder<br />

får en statlig kompensasjon<br />

på 490 euro i to måneder etter<br />

oppsigelsen, mens man med<br />

vanlige regler ikke hadde fått<br />

rett til arbeidsledighetstrygd før<br />

etter seks måneder. Denne typen<br />

kontrakter skal gi en individuell<br />

rett på etterutdanning allerede<br />

etter første måned og ikke etter et<br />

års ansettelse.<br />

En meningsmåling fra 10.mars viser<br />

at 55 prosent av franskmennene er<br />

imot loven.<br />

Kilder: Klassekampen.no,<br />

aftenposten.no, dagsavisen.no.<br />

arbeidstakeren uten å oppgi grunn til<br />

oppsigelse.<br />

Arbeidsledighet <strong>som</strong> kampsak<br />

– Frankrike har en kjempehøy arbeidsledighet<br />

blant ungdom. Hovedbolken av<br />

arbeidsledige er unge uten høyere utdanning.<br />

I Frankrike er det slik at ungdom<br />

slutter i grunnskolen når de er 16 år, selv<br />

om de for eksempel har gått et par klasser<br />

om igjen. Det vil si at en 16-åring <strong>som</strong><br />

slutter på skolen i praksis kan ha utdanning<br />

lik en 14-åring, og heller ikke vitnemål. Slik<br />

utvikles de til tapere i arbeidslivet, og det<br />

er disse den nye arbeidsloven blant annet<br />

retter seg inn mot, opplyser utdanningsansvarlig<br />

Brynhild Sirevåg ved den norske<br />

ambassaden i Paris.<br />

Det er denne arbeidsledigheten blant<br />

den yngre delen av befolkningen landets<br />

regjering vil få bukt med. Statsminister<br />

Dominique de Villepin står i spissen for<br />

den nye loven, og nekter å la seg dirigere<br />

av gruppen berørte demonstranter.<br />

Ordet på gata er at han hadde gjort klokt<br />

i å være mer fleksibel i kampen for å liberalisere<br />

lovverket.<br />

Polariserte synspunkter<br />

I media er det i hovedsak kritiske røster<br />

I januar 2006 var det 23 prosent<br />

arbeidsledige blant unge under 24<br />

år. Dette gjennomsnittet skjuler<br />

store forskjeller: Blant unge<br />

arbeidstakere uten utdannelse<br />

er ledigheten nærmere 40 %.<br />

Situasjonen har også blitt verre for<br />

unge med et universitetsdiplom på<br />

bachelornivå eller høyere, med en<br />

arbeidsledighet på nærmere 10 %.<br />

I loven <strong>som</strong> er vedtatt, ønsker<br />

Villepin-regjeringen å redusere<br />

arbeidsledigheten blant unge<br />

ved å gjøre aldersgruppen til en<br />

mindre kostbar investering for<br />

arbeidsgivere.<br />

Regjeringen argumenterer med<br />

at avtalen om «første ansettelse»<br />

skal føre til at flere arbeidsgivere<br />

vil ansette ungdommer, fordi unge<br />

arbeidstakere lettere kan sies opp.<br />

Nærmere en million mennesker<br />

skal ifølge fransk fagbevegelse ha<br />

deltatt på demonstrasjoner i 160<br />

franske byer i forrige uke.<br />

<strong>som</strong> er blitt presentert når det gjelder<br />

CPE. Men blant både arbeidsgivere og<br />

dem <strong>som</strong> berøres mest direkte av loven,<br />

er meningene delte.<br />

– Jeg leste morgenavisen i dag, og<br />

da så jeg at en gruppe Lyon-studenter<br />

uttaler at de er for den nye loven. Jeg<br />

har registrert at en del av dem <strong>som</strong><br />

hører til den gruppen <strong>som</strong> er positive<br />

er økonomistudenter. Men vi vet jo også<br />

at hver gang det er forslag om noe nytt<br />

<strong>som</strong> berører unge og studenter i Frankrike<br />

er, blir det ofte demonstrasjoner<br />

fra dem <strong>som</strong> holder med opposisjonen,<br />

sier Sirevåg.<br />

Leder Laurence Parisot i den franske<br />

arbeidsgiverforeningen MEDEF gikk<br />

først ut og kritiserte CPE, men den<br />

15. mars kunne The New York Times<br />

meddele at Parisot hadde skiftet mening<br />

og dermed stiller seg bak statsministeren.<br />

President Jaques Chirac har også gått ut<br />

og gitt sin støtte til vedtaket.<br />

– Forrykt!<br />

Leder for LOs Brüsselkontor, Knut Arne<br />

Sanden, kommer med krass kritikk mot<br />

loven.<br />

– Vi i LO er veldig imot denne loven.<br />

Vi synes den er helt forrykt, fordi den<br />

svekker unges muligheter. De har for<br />

eksempel ikke mulighet til å etablere seg<br />

og skaffe bolig. Alt blir dermed veldig<br />

usikkert, mener Sanden.<br />

– Kunne en slik lov forekommet i<br />

Norge?<br />

– Ja, man kan tenke seg at den forrige<br />

regjeringen kunne foreslått noe sånt. De<br />

ville jo jobbe for utvidet bruk av midlertidige<br />

ansettelser. Det er et uttrykk for<br />

samme tankegang, hevder Sanden.<br />

– Et slikt vedtak truer de unges<br />

plass på arbeidsmarkedet. De under 26<br />

år blir annenrangs arbeidskraft, legger<br />

han til.<br />

Milliondemonstrasjoner<br />

– Alt i alt er målsettingen med å redusere<br />

arbeidsledigheten for unge gjennom<br />

den nye lovgivningen mislykket.<br />

Slik understreker Anthony Thomas<br />

det negative forholdet til Frankrikes nye<br />

arbeidslov.<br />

– Den innebærer en stor fare for<br />

at folk ikke lenger vil sitte like trygt i<br />

jobbene sine. Når du ikke vet hva du<br />

skal gjøre neste måned, er det ganske<br />

vanskelig å organisere livet ditt og lete<br />

etter bolig.<br />

Frankrike er blant landene med<br />

strengest regulert arbeidsliv i Europa.<br />

De skiller hovedsaklig mellom arbeidskontrakter<br />

på udefinert tid (CDI), <strong>som</strong><br />

1. mars - 3. april 006<br />

er normen, og diverse avgrensede<br />

kontrakter. Den nye CPE-en bygger<br />

på den alminnelige CDI-en, men med<br />

konkrete unntak <strong>som</strong> angår oppsigelsesprosedyrer<br />

de to første årene. Dette<br />

fører til problemer for studentene, og er<br />

bakgrunnen for de mange demonstrasjonene<br />

de siste ukene. De siste dagene<br />

har det hele også eskalert til voldelige<br />

opptøyer, med ildspåsettelser og<br />

sammenstøt mellom studenter og politi.<br />

Det anslås at så mange <strong>som</strong> en million<br />

mennesker demonstrerer mot liberaliseringen<br />

av arbeidslovgivningen.<br />

– Unge mennesker er frustrerte fordi<br />

de må regne med en levestandard <strong>som</strong>

www.underdusken.no TRANSIT<br />

STUDENTOPPRØR ANNO 2006: Nærmere en million mennesker har demonstrert mot den franske regjeringens nye arbeidslov, <strong>som</strong> særlig rammer unge arbeidstakere. (Foto: Scanpix)<br />

er verre enn hva det var for foreldregenerasjonen,<br />

selv om utdanningsnivået<br />

er høyere. De bor hjemme lenger,<br />

arbeidsløsheten er høyere og universitetsgraden<br />

oppfattes <strong>som</strong> meningsløs,<br />

forklarer Anthony.<br />

Ingen dialog<br />

Arbeidsledighetsstatistikk for unge<br />

under 25 år i Frankrike viser at over tjue<br />

prosent er uten jobb. I de fattigste forstedene<br />

og byene rundt Paris er så mange<br />

<strong>som</strong> femti prosent arbeidsløse.<br />

Anthony, <strong>som</strong> selv er 24 år og ble<br />

ferdig utdannet journalist for et år<br />

siden, mener de store arbeidsledig-<br />

hetsproblemene skyldes at studentene<br />

ofte begynner på universitetet uten å ha<br />

noen <strong>som</strong> helst formening om hvilken<br />

arbeidskraft markedet etterspør. Han<br />

tror ikke loven om «første ansettelse»<br />

vil ha noen effekt på arbeidssituasjonen<br />

til unge franskmenn.<br />

– Jeg jobber på endagskontrakter,<br />

eller en uke maksimum, og må jobbe<br />

for fire nyhetsbyråer samtidig for å ha<br />

en tålelig inntekt. Jeg vet aldri hvor mye<br />

jeg kommer til å jobbe den påfølgende<br />

uken.<br />

I en rapport fra den norske ambassaden<br />

i Paris kommer det fram at ikke<br />

bare lovens innhold, men også regje-<br />

ringens handlemåte for innføring av<br />

ordningen, er under kritisk søkelys.<br />

Loven er i liten grad et resultat av<br />

dialog med de involverte partene, og<br />

statsminister de Villepin har tydd til<br />

konstitusjonelle virkemidler av tungt<br />

kaliber for å få lovforslaget vedtatt.<br />

Han krevde samlet debatt under den<br />

første presentasjonen av loven om<br />

«sosialt samhold» («cohésion sociale»),<br />

og stilte implisitt kabinettspørsmål.<br />

Samtidig ble debatten kortet ned til<br />

det minimale.<br />

Bruk-og-kastmentalitet<br />

Thomas er skeptisk til ettervirknin-<br />

gene:<br />

– Bedrifter vil innføre den nye<br />

loven og dermed sparke ungdommer<br />

når de ikke trenger dem lenger. Jeg<br />

tror ikke det vil framdyrke jobber, men<br />

snarere bare gjøre de eksisterende mer<br />

usikre.<br />

Til slutt er Thomas tilbake på ambassadens<br />

innledende poenger:<br />

– Loven kan være positiv for folk<br />

med lavere utdanning og for dem <strong>som</strong><br />

forlot skolen uten noen form for utdanning<br />

eller vitnemål. Bedrifter burde vært<br />

mindre motvillig til å gi denne gruppen<br />

en sjanse.UD<br />

1

0<br />

BETENKNINGSTID<br />

MIN STUDIETID<br />

JON GELIUS<br />

41 ÅR<br />

Programleder/<br />

nyhetsanker i<br />

NRK Dagsrevyen.<br />

Journalistikk på<br />

Norsk journalisthøyskole<br />

i Oslo.<br />

Hvorfor valgte du de studiene?<br />

Jeg har alltid vært fascinert av journalistikk,<br />

og begynte tidlig å skrive<br />

i skoleavisa. Her fikk jeg den første<br />

smaken av yrket og fikk på en måte<br />

«jukset» litt i faget.<br />

Hvordan var studietiden?<br />

Journalisthøyskolen er en mer praktisk<br />

rettet skole enn andre, og vi fikk<br />

reelle utfordringer <strong>som</strong> å lage avis,<br />

radio og tv-innslag. Det er på mange<br />

måter en «yrkesskole». Samtidig hadde<br />

vi mange samfunnstopper <strong>som</strong> forelesere,<br />

både fra statsforvaltning og<br />

næringsliv. Jeg hadde en lang praksisperiode<br />

i NRK Radio, og takket være<br />

det fikk jeg jobb her i NRK.<br />

Var du en flittig student?<br />

Ja, jeg var vel helt gjennomsnittlig<br />

flittig. Jeg jobbet bra med de praktiske<br />

utfordringene, og fulgte med<br />

på forelesningene. Siden vi hadde en<br />

mer praktisk utdanning, jobbet vi mye<br />

mot en deadline og var sjelden ferdige<br />

i god tid. Det ble en del skippertak. Det<br />

ble også brukt en god del tid på «sightseeing»<br />

i Oslo.<br />

Verste minne?<br />

Nei, det har jeg i så fall fortrengt.<br />

Studietiden var et brytningspunkt<br />

mellom skole og jobb og var mer utfordrende<br />

enn problematisk.<br />

Beste minne?<br />

Det er vanskelig å si, men mitt sterkeste<br />

minne er den gangen vi <strong>som</strong><br />

unge studenter fikk besøke drapsdømte<br />

Arnfinn Nesset i Ila fengsel.<br />

Dette var en stor sak i media, og fordi<br />

vi var studenter var vi de eneste journalistene<br />

<strong>som</strong> fikk møte ham.<br />

Har du noen råd til dagens<br />

studenter?<br />

Jeg synes at karakterjaget har tatt litt<br />

overhånd. Studentene må ikke bare<br />

være opptatt av det <strong>som</strong> står i pensum,<br />

men også livet utenfor skolebøkene.<br />

Mange nyutdannede er boklærde, men<br />

mangler praktiske erfaringer. Få litt<br />

møkk under neglene! Det er mitt råd.<br />

Av Tor Helge Rimul<br />

JOAR VITTERSØ<br />

46 ÅR<br />

Professor i psykologi ved<br />

Universitetet i Tromsø<br />

Et lykkelig liv er noe de fleste ønsker seg, men hva vil det<br />

egentlig si å være lykkelig? Joar Vittersø er professor i<br />

psykologi ved Universitetet i Tromsø, og forsker på saken.<br />

LYKKE<br />

TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER<br />

omejer@underdusken.no<br />

ILUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN<br />

Hva er lykke?<br />

Det spørsmålet er blitt stilt i flere tusen<br />

år. Vi må ha klart for oss at ordet «lykke»<br />

brukes på mange forskjellige måter i<br />

språket vårt. Innenfor forskningen kan<br />

lykke forstås <strong>som</strong> en serie med enkelthendelser<br />

knyttet til gode følelser, eller<br />

<strong>som</strong> en mer generell oppfatning av om<br />

livet er bra eller dårlig. Det er den siste<br />

b e t y d n i n g e n<br />

<strong>som</strong> er den<br />

mest anvendte.<br />

Metoden <strong>som</strong><br />

er mest vanlig<br />

innen lykkeforskning<br />

er<br />

spørreundersøkelser<br />

der<br />

folk angir hvor<br />

lykkelige de er,<br />

og hva <strong>som</strong> gjør<br />

dem lykkelige. Selvrapporteringen blir<br />

også utdypet ved undersøkelser av hjerneaktivitet<br />

og hormoner. Man har for<br />

eksempel påvist en sammenheng mellom<br />

aktivitet i venstre hjernelapp og lykkefølelse.<br />

Det er likevel vanskelig å trekke<br />

klare konklusjoner mellom forhold i<br />

hjernen og følelsen av lykke.<br />

Så hvordan blir man lykkelig?<br />

Vær optimist! De lykkeligste er de <strong>som</strong><br />

ser på det de har <strong>som</strong> bra; de <strong>som</strong> ser<br />

halvfulle flasker. Av samme grunn burde<br />

man ikke sammenligne seg med dem<br />

<strong>som</strong> gjør det bedre enn en selv heller. De<br />

<strong>som</strong> ser på alle andre <strong>som</strong> mer vellykkede,<br />

blir ofte ulykkelige selv. Realistiske<br />

mål er også viktige, men her har vi et<br />

dilemma. Høye mål får oss til å strekke<br />

oss lenger, mens det altså kan virke negativt<br />

på vår lykke hvis vi ikke når målene<br />

våre. Hvilke konkrete faktorer <strong>som</strong> gjør<br />

1. mars - 3. april 006<br />

Ulykkelig lykkelig, e<br />

folk mest lykkelige er vanskelig å si, men<br />

vi vet at sosiale relasjoner er viktige.<br />

Penger, da? Skaper de lykke?<br />

Dét er en interessant debatt med en<br />

del myter. Det er en viss sammenheng<br />

mellom inntekt og lykke. Penger kan<br />

bidra til å løse en del problemer og gjøre<br />

livet mer behagelig. Høy inntekt fører<br />

også til at man føler seg mer vellykket.<br />

Når det gjelder forbruk, så ser vi at de<br />

<strong>som</strong> er veldig opptatte av det ofte er mer<br />

misfornøyde enn andre. Det beste blir<br />

da paradoksalt nok å være lite opptatt av<br />

forbruk samtidig <strong>som</strong> inntekten er god.<br />

Å være opptatt<br />

av forbruk<br />

ʻʻDet<br />

beste blir da paradoksalt<br />

nok å være<br />

lite opptatt av forbruk<br />

samtidig <strong>som</strong> inntekten<br />

er god.<br />

mens man har<br />

lav inntekt, er<br />

ikke uventet en<br />

dårlig kombinasjon.<br />

Det er også<br />

tegn <strong>som</strong> tyder<br />

på at for mye<br />

penger og for<br />

få utfordringer<br />

kan få negative<br />

konsekvenser for lykken.<br />

Så det er mulig å ha det for godt?<br />

I tillegg til det vanlige synet på lykke<br />

<strong>som</strong> det å ha det godt og behagelig, er<br />

lykke noe <strong>som</strong> også kan avhenge av<br />

engasjement og interesse. Hvis man<br />

ikke har noen utfordringer, kan man<br />

få problemer med å se meningen med<br />

livet, og oppleve tomhet. Et eksempel<br />

på hvordan dette har rammet en hel<br />

befolkning, ser vi på øya Nauru i Stillehavet.<br />

Det er en bitteliten stat <strong>som</strong> har<br />

tjent seg søkkrik på fosfat utvunnet av<br />

gjestearbeidere, mens øyas opprinnelige<br />

innbyggere har levd det søte liv på<br />

stranda. Som et resultat har befolkningen<br />

blitt kraftig rammet av fedme og sukkersyke.<br />

Sammen med lite fysisk aktivitet<br />

har dette ført til at levealderen har gått<br />

dramatisk ned. I tillegg har fyllekjøring<br />

på øyas 22 kilometer lange veistubb<br />

blitt en stor fritidssyssel og dødsårsak.<br />

Blant barna på øya er det vanlig å skulke<br />

skolen. Når man kan kjøpe seg ut av alle<br />

problemer og aldri behøver å tenke på<br />

noen ting, tror jeg man kan bli ulykkelig.<br />

Dette fenomenet er det noen <strong>som</strong><br />

kaller affluenza.<br />

Kan man se paralleller mellom et lite land<br />

<strong>som</strong> lever av fosfat og et lite land <strong>som</strong><br />

lever av olje?<br />

Jeg har tenkt tanken selv, men jeg tror<br />

nok nordmenn har nok å henge fingrene<br />

i selv om vi har det økonomisk godt.<br />

Vi er jo mange flere mennesker, og vi

www.underdusken.no BETENKNINGSTID<br />

, eller rett og slett lykkelig?<br />

har en annen næringsstruktur. Likevel<br />

kan vi se tendenser til affluenza andre<br />

steder enn på Nauru. Studier i USA har<br />

vist at ungdom fra velstående familier<br />

kan oppleve noe lignende. Likevel er<br />

det få ting <strong>som</strong> tyder på at hele befolkningsgrupper<br />

blir rammet av mangel på<br />

utfordringer.<br />

Hvor i verden er lykken høyest?<br />

Vi ser at Vest-Europa ligger høyt. Nederland,<br />

Irland og de nordiske landene gjør<br />

det bra. Dette er etablerte liberale demokratier<br />

med et høyt velferdsnivå og høy<br />

grad av likestilling. Enkelte forskere<br />

mener den nordiske velferdsmodellen<br />

gjør befolkningen lykkeligst, men det<br />

er ikke noe man kan si sikkert. Andre<br />

land <strong>som</strong> kommer godt ut er landene i<br />

den nordlige delen av Sør-Amerika. En<br />

bekymringsløs innstilling til materielle<br />

goder kan føre til et høyt lykkenivå, selv<br />

om landene er fattige. Innad i Norge er<br />

det ikke så stor forskjell mellom ulike<br />

grupper, men vi ser faktisk at lykkenivået<br />

for studenter ligger litt under nivået<br />

for befolkningen <strong>som</strong> helhet.<br />

Kan det ikke oppstå kulturforskjeller i<br />

vurderingen av om man er lykkelig?<br />

Det er et av de store spørsmålene. Vi<br />

ser at befolkningen i Øst-Asia ofte sier<br />

de er mindre lykkelige enn det befolkningen<br />

i vestlige land gjør. Dette behøver<br />

ikke være fordi de faktisk har det mindre<br />

godt. Det er flere kulturelle trekk <strong>som</strong><br />

kan spille inn her. I taoistisk og buddhistisk<br />

tradisjon legges det vekt på<br />

balanse mellom lykke og ulykke. For<br />

disse inneholder kanskje det gode liv<br />

en viss mengde negative opplevelser.<br />

I vestlige land er det også mer sosialt<br />

akseptert, kanskje også påkrevd, å si at<br />

man er lykkelig.<br />

Henger økonomisk vekst sammen med<br />

lykkevekst?<br />

Det varierer litt fra land til land, men alt<br />

i alt er det liten sammenheng. Lykkenivået<br />

har vist seg å være stabilt i land <strong>som</strong><br />

de siste femti årene har opplevd sterk<br />

økonomisk vekst. En mulig forklaring er<br />

at vi fort venner oss til nye situasjoner,<br />

og blir vant til å ha det godt. Vi ser heller<br />

framover mot det vi ønsker å oppnå, enn<br />

bakover på det vi har oppnådd. Ellers<br />

har mange forskere en tese om at fattige<br />

land vil oppleve en økning i lykke ved<br />

en økning i inntekten, men at denne<br />

veksten vil avta når landene når et visst<br />

1

22<br />

TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE OG MORTEN DAHLBACK FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL<br />

Storm i glass<br />

De siste årene har vært vanskelige for bryggeriet i Strandveien 71.<br />

Problemene har tårnet seg opp, og Erich Christian Dahl har med<br />

jevne mellomrom rotert i graven. Skal han endelig få fred nå <strong>som</strong><br />

trønderpilsen feirer 150 år?<br />

kjære dahlsvenner!<br />

Administrerende direktør i Ringnes, Jan<br />

–Skål,<br />

Bodd, hever et glass med Dahls Jubileumsøl.<br />

Hans øl. Ringnes sitt øl. Men først og fremst<br />

trøndernes øl.<br />

– Dette er festøl, ikke gravøl. Gudskjelov!<br />

De celebre gjestene <strong>som</strong> har kommet hit til Erkebispegården<br />

for å feire Dahls 150-årsdag, skyller<br />

jubileumsølet ned i sine trønderske kropper. Tore på<br />

sporet, Are og ordføreren føler seg med ett enda mer<br />

trønderske.<br />

For det er få ting <strong>som</strong> er så trøndersk <strong>som</strong> Dahls.<br />

Slik har det vært i 150 år. Men hvor mye lenger det kan<br />

være slik, tør ingen si. Det var nemlig på hengende håret<br />

trønderne fikk denne feiringen i det hele tatt.<br />

«IT WAS THE BEST OF TIMES...» Dahls-ølets nyere historie<br />

har vært både turbulent og til dels forvirrende. I 1986<br />

ble E.C. Dahls et datterselskap i Nidar-konsernet. Etter<br />

at Nidar fusjonerte med Nora, ble bryggeriene skilt<br />

ut i en egen divisjon: Ringnes. Bryggeriet ble omdøpt<br />

til Ringnes E.C. Dahls, og i 1991 ble de innlemmet i<br />

Orkla-konsernet. Regnskapene viste pluss etter pluss.<br />

Slik gikk ti vintre.<br />

«...AND THE WORST OF TIMES.» Klokken tikket, kalenderbladene<br />

flagret, og med et slag skrev man 2002. Ringnes<br />

vurderte nedleggelser av lokale divisjoner, og bryggeriet<br />

i Trondheim var i faresonen. Trondheim utstøtte<br />

et kollektivt ramaskrik så det knirket i sammenføyningene<br />

i domen.<br />

Mens Rema-Reitan uttalte at den realistiske<br />

løsningen ville være å legge ned bryggeriet, sendte en<br />

UKE-sjef Kristian Wright i harnisk ut skriftlig melding<br />

om at UKA-03 ikke under noen omstendigheter ville<br />

servere festivalgjengerne Dahls <strong>som</strong> hadde blitt fraktet<br />

i tankbiler over Dovre. Sentrale LO-medlemmer var<br />

oppbrakte over at det var stemning for å dumpe<br />

arbeidsplasser, og sendte sinte polemikker til avisene<br />

og erklærte sin uforbeholdne støtte til E.C Dahls bryggeri.<br />

REDNINGEN. I 2003 troppet en LO-ledet delegasjon i<br />

følge med representanter for Dahls Ølets Venner opp<br />

på Carlsbergs hovedkontor. Med seg på ferden hadde<br />

de i overkant av 30 000 underskrifter fra sinte ølpatrioter<br />

<strong>som</strong> ville bevare brygget sitt. Konsernsjef Nils<br />

Smedegaard Andersen og de resterende høye herrer<br />

i Carlsberg Breweries lot seg imponere over engasjementet<br />

i trønderdypet, og besluttet mot alle solemerker<br />

å la ølet strømme fra tankene på Lade. Enn så lenge.<br />

Regjeringen Bondevik II la i 2004 fram forslag om å<br />

fjerne grunnavgiften på emballasje. Hadde forslaget gått<br />

gjennom ville det effektivt tatt livet av gjenvinning av<br />

flasker, og tvunget bryggeriene til å mangedoble flaskeproduksjonen.<br />

Denne trusselen om økte utgifter tydet<br />

på at en ny krise var i anmarsj, men når de rødgrønne<br />

vant valget i Trøndelag under parolen «Heller en øl i<br />

magen, enn Høyre og Carl I. Hagen», ble bryggeriet<br />

nok en gang reddet i ellevte time.<br />

I DET ALLER HELLIGSTE. Før Dahlsen havner i glasset,<br />

glir ned i strupen og smører hjernevindingene for en<br />

stakket stund, har det hatt et langvarig opphold på<br />

bryggeriet i Strandveien.<br />

Iført en arbeidsskjorte med Ringnes’ logo plassert<br />

på brystkassen, tar bryggerimester Terje Øvre oss med<br />

rundt og kikker på rør og tanker. Vi puster inn søtlig

maltlukt. Det krever et respektabelt antall rør og tanker<br />

for å lage øl og brus.<br />

Ølbrygging er en komplisert affære. Alt skal være<br />

perfekt; temperaturer og ingredienser. Prosessen overvåkes<br />

av ømfintlige apparater i alle ledd. Avvikene er<br />

– og skal være – minimale.<br />

– Vi jobber med en levende organisme her, bemerker<br />

Øvre.<br />

– Ølgjæren oppfører seg på forskjellig måte fra gang<br />

til gang. Den kan få infeksjoner, den kan mutere, den<br />

kan ta til seg næring fort eller sakte. Derfor er vi nødt<br />

til å bytte den ut med ny gjær fortløpende, ellers kan<br />

ølet forandre karakter. Det er viktig at kunden får et<br />

produkt <strong>som</strong> smaker likt fra gang til gang.<br />

Det er det ikke vanskelig å være enig i. Selv om<br />

mentale bilder av febersyk og pleietrengende gjærsopp<br />

med termometer i munnen melder sin ankomst, er det<br />

nok enighet om at slike bilder er langt å foretrekke foran<br />

den sære opplevelsen det må være å åpne en flaske<br />

Dahls og oppdage at man egentlig sitter og heller i seg<br />

en væske <strong>som</strong> minner mer om Seidel eller andre mer<br />

eller mindre tvil<strong>som</strong>me ølsorter. De fleste ølhunder<br />

kan nok skrive under på at ingen er tjent med overraskelser<br />

av den typen.<br />

For å unngå slikt smaker bryggeriarbeiderene på<br />

ølet to ganger i uka. En lukrativ jobb for ekte herrer,<br />

synes vi, og spør med stjerner i øynene hvordan dette<br />

foregår.<br />

– He-he, vi drikker bare et fingerbøl fra hver tank,<br />

smiler Øvre.<br />

– Selv om vi får lov til å drikke øl på jobben, kan<br />

vi ikke overdrive.<br />

Så mye for de drømmene.<br />

Turen går videre inn i hjertet av bryggeriet, til<br />

tankene der ølet gjæres, filtreres og til slutt tappes på<br />

flaske eller boks.<br />

– Vi produserer 30 millioner liter øl i året, og omtrent<br />

like mye brus, for<strong>teller</strong> han kry og peker på enorme<br />

tanker merket «PILS». De største tankene rommer ett<br />

hundre og tyve tusen liter øl. Det er drøye førti tusen<br />

liter mer enn det <strong>som</strong> ble konsumert under hele UKA-<br />

05. Anselige mengder.<br />

SKIFTENDE FORHOLD. Øvre har jobbet på bryggeriet i 30<br />

år. Det mener han beviser at han trives godt, selv om<br />

ting på ingen måte alltid har vært en dans på humle;<br />

bryggeriet har tross alt kuttet to hundre stillinger de<br />

siste ti årene.<br />

– Det har jo vært litt fram og tilbake. De siste årene<br />

har vært litt turbulente og uryddige, for<strong>teller</strong> han og<br />

kikker ned på flaskene <strong>som</strong> strømmer jevnt ut fra<br />

maskineriet.<br />

[150-årsjubilant] REPORTASJE<br />

– Når man er i den situasjonen at arbeidsplasser blir<br />

vurdert, er det ikke særlig positivt. Nå har vi fått gode<br />

signaler for den nærmeste framtida, men dette er ikke<br />

noe bedriften har kontroll over. I hvert fall ikke helt,<br />

sukker han og sikter til omskiftende rammevilkår og<br />

den stadig mer sentraliserte makta.<br />

Men bryggerimesteren bruker ikke tid på å ergre<br />

seg over sine nye eiere.<br />

– Det er ingen vits i å sutre over hvordan det har<br />

blitt. Ingen har det <strong>som</strong> de hadde det før, det er nå sånn<br />

utviklingen i næringslivet er. Det er slett ikke sikkert<br />

det hadde vært lett å være alene heller, smiler han.<br />

– Klarer dere nye 150 år?<br />

– Jeg gjør ikke det, nei, ler Øvre.<br />

– Det jeg kan si er at det er en bra stemning her nå<br />

for tiden. Men 150 år ...<br />

Han trekker på det.<br />

– Det er umulig å spå. Ting kan skje i næringslivet,<br />

og med all grensehandelen og smuglingen er det<br />

vanskelig å si noe sikkert.<br />

INGEN STYGG ULV. Heller ikke administrerende direktør<br />

i Ringnes, Jan Bodd, kan love noe.<br />

– Det er ikke vi <strong>som</strong> setter rammene. Det er det<br />

Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg <strong>som</strong> gjør. Jeg<br />

synes Dahls-ølet er flott og burde brygges i Trond-<br />

HØYBORGEN: Terje Øvre geleider rundt på bryggeriet. Arkitekturen er preget av tanker og rør. Det er nesten så man forventer at E.C. Dahls´spøkelse skal dukke fram.<br />

23

24<br />

REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig]<br />

PATRIOTENE: Stig Kirkhus nører opp under venneforeningens forventninger til 150-årsmarkeringen.<br />

heim, men jeg har ikke herredømme over politikken,<br />

sukker den mektige øleieren fra sitt kontor i Thorvald<br />

Meyersgate i Oslo.<br />

– Det er ikke en lett bransje, men den er jævlig<br />

mor<strong>som</strong> å være i. Man gleder jo folk hver eneste dag,<br />

sier han og ler kort.<br />

Han for<strong>teller</strong> engasjert om omstruktureringene <strong>som</strong><br />

har skjedd i den norske ølbransjen. Han har peiling. Det<br />

bør man ha når man er sjef over Norges største bryggeriselskap<br />

med ansvar for 1700 ansatte, og når man blir<br />

angrepet for å ikke bry seg om lokale ølsorter.<br />

– Hadde jeg ikke respektert de lokale merkene, hadde<br />

jeg ikke hatt noen jobb. Rundt 80 prosent av Carlsbergs<br />

ølvolum lages av lokale bryggerier, sier han brydd når<br />

han blir konfrontert med kritikken.<br />

– Slikt hører man av folk <strong>som</strong> ikke ser perspektivene.<br />

De luller seg inn i en «faen, nå gjør de sånn og<br />

sånn og tar beslutninger i Oslo»-fantasi. De prøver å<br />

sverte Carlsberg og Ringnes, og anklager oss for å ha<br />

dårlige motiver. Det har vi ikke! Jeg hadde ikke giddet<br />

å være i Trondheim for å feire Dahls’ jubileum om<br />

jeg ikke mente det var en verdi i de lokale merkene.<br />

Da hadde jeg vært dum. Det faller på sin egen urimelighet,<br />

mener Bodd.<br />

Slike spørsmål er ikke ukjente for direktøren. Han<br />

begynner å bli lei av dem.<br />

RAMMEBETINGELSER OG SMUGLING. En annen ølkjenner<br />

heter Halfdan Kverneland Olafssøn, direktør i Bryggeriforeningen.<br />

– Akkurat nå er det rolig i rekkene, for<strong>teller</strong> Olafssøn<br />

fra sin mobiltelefon.<br />

Han er midt mellom to møter i Danmark, men<br />

setter av fem minutter for en statusrapport fra bryg-<br />

FAKTA<br />

E.C. DAHLS<br />

Grunnlagt i 1856 av Erich Christian Dahl. Det<br />

første bryggeriet var et ombygd sukkerhus på<br />

Kalvskinnet <strong>som</strong> produserte bayer. I 1966 ble<br />

bryggeriet og Aktiebryggeriet slått sammen, og<br />

all produksjon lagt til Strandveien, der det ligger<br />

i dag.<br />

I 2004 solgte Orkla seg ut av Carlsberg Breweries.<br />

Aksjene ble solgt til Carlsberg AS, og danskene ble<br />

da eneste eier av Ringnes og dermed Dahls, slik<br />

det er i dag.<br />

Opphevelsen av «ølkartellet» i 1987 førte til<br />

problemer for bryggeriene. Frem til da hadde<br />

hvert bryggeri hatt sine områder å selge øl i. Etter<br />

opphevelsen ble det konkurranse <strong>som</strong> ikke alle<br />

bryggerier taklet like lett, og store bryggerier<br />

kjøpte opp de mindre.<br />

gerinæringen.<br />

– Men det er alltid en usikkerhet. Spørsmålet er<br />

hva rammebetingelsene kan bli.<br />

Han er godt fornøyd med den rødgrønne regjeringens<br />

innføring av den såkalte «grunnavgiften» på<br />

engangsemballasje. Men EØS’ overvåkningsorgan ESA<br />

har gitt utrykk for at den strider mot internasjonale<br />

regler. Nå truer de med å fjerne den ved tvang.<br />

– Det er bare et tidsspørsmål før det braker løs<br />

igjen. Vi får se hvor flink regjeringen er til å stå imot<br />

presset, sukker han.<br />

Men regjeringen har andre ting å gjøre om de fortsatt<br />

vil få servert lokalt øl på sine utflukter.<br />

– At det ikke skjer noe med avgiftene er vi veldig<br />

skuffet over.<br />

Norges ølavgift er den høyeste i Europa. Olafssøn<br />

for<strong>teller</strong> at nordmenn hvert år handler rundt 30 milli-<br />

Coca-Cola laget sitt eget tappeselskap i 1998.<br />

Bryggerier <strong>som</strong> tidligere hadde produsert den<br />

populære drikken, frigjorde en mengde maskiner,<br />

noe <strong>som</strong> førte til stor overkapasitet.<br />

Dahls har i dag rundt 250 ansatte og produserer<br />

i tillegg til brus Carlsberg-pils, E.C. Dahls-pils,<br />

Lysholmer Double Ice, Lysholmer Spesial,<br />

Munkholm, Nordlandspils, Ringnes-pils, Vørterøl<br />

og Tuborg, samt diverse sesongbaserte varer.<br />

Med et årlig innkjøp av 110 000 liter øl er<br />

Studentersamfundet i Trondheim Dahls' største<br />

enkeltkunde. UKAs ølomsetning kommer i tillegg.<br />

67 prosent av en halvliter du kjøper i butikken, 70<br />

prosent av en flaske i butikken og 36 prosent av<br />

en pils på byen går til staten.

oner øl fra utlandet. Med smugling på toppen estimerer<br />

Bryggeriforeningen at opp mot 40 millioner øl fraktes<br />

over grensen hvert år. Det er like mye <strong>som</strong> to mellomstore<br />

norske bryggeriers årlige produksjon.<br />

– Vi er uheldigvis ikke i harmoni med resten av<br />

verden. Vi presser på for kraftige avgiftskutt, men har<br />

foreløpig ikke fått noen konkrete tilbakemeldinger.<br />

Regjeringen sier de skal se på det, men det er en lang<br />

vei derfra til action, sier direktøren og ler oppgitt.<br />

Til tross for kunder <strong>som</strong> bryr seg mer om pris enn<br />

lokal tilhørighet, vanskelige økonomiske rammer,<br />

økende vinkonsum og stadige nedleggelser av lokale<br />

bryggerier, er bransjen preget av optimisme.<br />

– Den har tradisjonelt vært det, forklarer<br />

Olafssøn.<br />

EN BY OG DETS ØL. – Er det lov å ta med kjerringa i fakkeltoget?<br />

– Ta med begge to.<br />

– Hø, hø, hø!<br />

Dahls Ølets Venner ler så Dahlsen skvulper og<br />

ølvommene rister. Hver tirsdag møtes mannfolka på<br />

Carl Johan Pub for dahlsøl og dahlsprat.<br />

Ukas møte blir brukt til å planlegge et fakkeltog i<br />

anledning favorittølets 150-årsmarkering, en markering<br />

denne gjengen skal ha noe av æren for. Planene<br />

ʻʻ<br />

Slikt hører man av folk <strong>som</strong><br />

ikke ser perspektivene. De<br />

luller seg inn i en «faen, nå<br />

gjør de sånn og sånn og tar<br />

beslutninger i Oslo»-fantasi.<br />

De prøver å sverte Carlsberg<br />

og Ringnes, og anklager oss<br />

for å ha dårlige motiver.<br />

innbefatter munkekutter, en veteranbil og avsluttende<br />

festligheter der det skal konsumeres jubileumsøl.<br />

Det blir gitt streng beskjed om å være forsiktig med<br />

hvor man peker med faklene. Ingen vil starte en ny<br />

bybrann, forståelig nok. Meningen med et Trondheimsøl<br />

forsvinner fort der<strong>som</strong> byen reduseres til en<br />

askehaug.<br />

Formann Stig Kirkhus og president Svein Sæther<br />

forklarer hvorfor klubben ble opprettet i 1992:<br />

– Det var en enkel sak, Ringnes kom inn i bildet og<br />

sa det kun skulle være ett øl i Norge, nemlig Ringnes.<br />

Vår klubb ble grunnlagt <strong>som</strong> en protest mot dette,<br />

for<strong>teller</strong> presidenten.<br />

– Vi står for den trønderske kulturen. Et Trondheim<br />

uten Dahls ville vært krise. Det kan sammenlignes med<br />

å miste Rosenborg, sier Kirkhus engasjert, og foretar<br />

nok et dypdykk i halvliteren.<br />

Det småprates om ølsmaking og beslektede emner,<br />

og Stig for<strong>teller</strong> stolt om klubbens tur til Carlsberg i<br />

Danmark:<br />

– De ble mektig imponert over det trønderske<br />

grasrotengasjementet. «Det hadde jeg aldri trodd» sa<br />

toppsjefen da han innså ølets betydning for trønderne,<br />

sier Kirkhus og smiler bredt.<br />

Klubben benytter seg også av andre våpen for å<br />

beholde sin kjære Dahls. De gir for eksempel ut prisen<br />

«Årets Ølkaill» til lag og folk <strong>som</strong> taler Dahls’ sak. For<br />

eksempel UKEsjef Kristian Wright, <strong>som</strong> slo et slag<br />

for trønderølet.<br />

– Bjørnungen, <strong>som</strong> vi kaller den, Dahls på flaske,<br />

det er den vi vil folk skal kjøpe, forklarer Stig.<br />

Om folk gjør det, og regjeringen senker ølavgiften,<br />

kan Dahls ha en sjanse til å bestå enda lengre, mener<br />

karene.<br />

For <strong>som</strong> de understreker: Dahls har gått i overskudd<br />

i alle år. Troen står støtt i venneforeningen.<br />

DAHLS VERSUS LERKENDAL. – En by med respekt for seg<br />

selv skal inneholde tre ting: En flott kirke, et godt øl og<br />

et dyktig fotballag, bedyrer klubbpresident Sæther.<br />

– Trondheim har alle tre, men to av dem samarbeider<br />

ikke. Og vi snakker ikke om kirka og ølet.<br />

På Lerkendals VIP-område serveres bergensølet<br />

Hansa. Det er en skam, mener Dahls Ølets Venner.<br />

– Det er fordi Ringnes en gang i tiden valgte å ikke<br />

videreføre samarbeidet vi hadde, for<strong>teller</strong> salgsdirektør<br />

i Rosenborg Ballklub (RBK), Erik Espeseth.<br />

– Avtalen var god, forklarer han, og understreker:<br />

– Ringnes hadde samme muligheter.<br />

Mulighetene til tross, RBKs supporterklubb, Kjernen,<br />

er ikke fornøyd med Lerkendals praksis. De er minst<br />

like glade i øl <strong>som</strong> i fotball. Dahlsøl, må vite.<br />

– Det er merkelig at de ikke har fått i stand en leveringskontrakt<br />

med det lokale bryggeriet, i stedet for<br />

å kjøpe bergensk øl, for<strong>teller</strong> en skuffet leder, John<br />

Inge Korsgat.<br />

– For oss er det prinsipielt viktig at Rosenborg støtter<br />

lokale foretak, men så lenge jeg ikke blir tvunget til å<br />

helle i meg hansavann går det greit. Jeg kan gå andre<br />

steder for å drikke, humrer han fornøyd.<br />

Dette er et poeng i seg selv, mener Espeseth i<br />

RBK.<br />

– De <strong>som</strong> klager benytter seg ikke engang av tilbudet<br />

vårt. De sitter på sin egen pub og drikker egen øl, sier<br />

han og humrer minst like lystig <strong>som</strong> Korsgat.<br />

– Jeg forstår at trønderne reagerer på at trønderpilsen<br />

ikke serveres på arenaen til den andre stoltheten<br />

[150-årsjubilant]<br />

REPORTASJE<br />

deres, men å holde på med toppfotball krever penger<br />

og inntekter. Vi hadde ikke noe valg, påstår han fra<br />

kontoret sitt.<br />

FULL SIRKEL. Tilbake til bursdagsfesten i prestegården.<br />

Stemningen er god. En mann sprader rundt i lokalet<br />

utkledt <strong>som</strong> Erich Christian Dahl. Ølmarinert biff og<br />

annen fingermat går ned på høykant i takt med Dahls’<br />

ferske jubileumsøl. Trondheims elite koser seg. Koser<br />

seg med Dahls.<br />

– Øl er vår sjampanje, roper toppsjef Bodd.<br />

ʻʻ<br />

Vi står for den trønderske<br />

kulturen. Et Trondheim uten<br />

Dahls ville vært krise. Det<br />

kan sammenlignes med å<br />

miste Rosenborg.<br />

Så skåler han for femte gang i løpet av like mange<br />

minutter.<br />

– Øl er kultur. Vi trenger drikkekultur, det er de<br />

fleste enige i, bedyrer Trond Giske fra talerstolen og<br />

får god tilbakemelding.<br />

– Øl er gudenes drikk. På vegne av kirke og stat;<br />

skål!<br />

Gudenes drikk gjør Giske i godt humør.<br />

– Ølet vårt er en del av trønderidentiteten, mener<br />

en begeistret ordfører Rita Ottervik.<br />

Hun står kry foran Trondheims makt- og kulturelite<br />

med nypusset ordførerkjede.<br />

– Dahls er byens stolthet!<br />

Ordføreren – <strong>som</strong> for et par år siden lovet Dahls<br />

redusert vannavgift, et løfte hun ennå har til gode å<br />

innfri – kikker stolt utover de dresskledde herrene <strong>som</strong><br />

mesker seg i gratis mat og drikke, og oppsumerer i<br />

lykkerus:<br />

– Hva hadde vel Trondheim vært uten Dahls? UD<br />

FIFFEN: Det skåles. Og skåles. Og skåles. Jan Bodd og Rita Ottervik skåler. Alle andre skåler. Deretter drikkes det.<br />

25

TEKST: PÅL VIKESLAND FOTO: MARI VOLD<br />

har du et par kroner slik at noen fattige<br />

studenter kan få seg litt kaffe?!<br />

–Tore,<br />

I Adresseavisens sportsredaksjon på<br />

Heimdal står en kar og krever oppmerk<strong>som</strong>heten fra<br />

en av sine kolleger. Den fanges umiddelbart. Sportsredaktør<br />

Otto Ulseth får grunkene han ber om, og<br />

svinser av gårde mot kaffeautomaten.<br />

I researchnotatene står det å lese at «Otto er et raust<br />

menneske <strong>som</strong> vil andre godt». Ordene tilhører Aalesund-trener<br />

Per Joar Hansen, en av hans nære venner.<br />

Førsteinntrykket stemmer godt overens med Hansens<br />

beskrivelse.<br />

Intervjuobjektet spanderer kaffe på journalist og<br />

fotograf. Det burde strengt tatt vært omvendt. Kaffen<br />

er nok litt billigere for smakens skyld, men den duger.<br />

Jo da, han vil oss godt. Otto setter seg til rette:<br />

– Sånn, fyr løs!<br />

Historien om Otto Ulseths journalistiske liv og virke<br />

begynner en vårdag for tretti år siden.<br />

18. MAI 1976. Nittenåringen Otto Ulseth våkner opp<br />

etter russetidas strabaser. Klokka er 15.00. Han løfter<br />

av telefonrøret og slår nummeret til sportsredaktør i<br />

Adresseavisen, Victor Johansen.<br />

– Hei, jeg vet jeg skulle begynne på jobb i dag, men jeg<br />

har forsovet meg. Kraftig. Er det greit om jeg begynner<br />

i morgen i stedet?<br />

Det var greit.<br />

SIDEN HAR OTTO og Adresseavisen hatt et kjærlig forhold.<br />

Han har riktignok ofte brutt ut av relasjonen. På begynnelsen<br />

av åttitallet jobbet han i Dagbladet i fire år. Fra<br />

1987 til 1988 var han nyhetsredaktør i nå nedlagte<br />

Arbeider-Avisa. Innimellom har han flørtet med<br />

radiomediet i NRK. Også fotballtreneryrket har i flere<br />

perioder siden tidlig åtti-tall vært en del av Ottos liv<br />

siden tidlig åttitall.<br />

Men han vender alltid tilbake til Adresseavisen. Det<br />

er i avishuset på Heimdal han er på hjemmebane.<br />

Av kolleger og venner blir han beskrevet <strong>som</strong><br />

ekstremt kunnskapsrik og samfunnsengasjert. Hans<br />

brede bakgrunn, blant annet fra nyhetsjournalistikken,<br />

gjør at han ser sport og idrett i et samfunnsmessig<br />

perspektiv. Likevel går han ikke med på at han vurderer<br />

PORTRETTET<br />

Otto jakter ikke<br />

neshorn<br />

Sportsredaktøren i Adresseavisen mener ikke alltid det han mener.<br />

sporten utenfra. Han gjør sine vurderinger med begge<br />

beina godt plantet i sportens verden.<br />

– Sannheten er nok at jeg er litt feig. Det er alltid noen<br />

<strong>som</strong> skal gå på neshornjakt i Afrika eller hoppe i strikk<br />

fra enorme høyder. Jeg har litt sans for skomakeren<br />

<strong>som</strong> blir ved sin lest. Jeg er ingen strikkhopper.<br />

Selv om det blir lite neshorn i fryseren hjemme på<br />

Klæbu, er ikke Otto spesielt redd for å skape temperatur<br />

og debatt. Da han i slutten av februar skrev kommentaren<br />

«Mindre bråk - færre gull» utløste det en diskusjon<br />

om Olympiatoppens avtagende makt i idrettsnorge.<br />

– Jeg var i en tv-debatt med idrettspresident Karl-<br />

Arne Johannesen for noen uker siden. Vi diskuterte<br />

Olympiatoppens rolle kontra særforbundenes innflytelse<br />

i idrettsnorge. Da fikk jeg tilbakemeldinger om<br />

at «det var jo modig gjort å gå i klinsj med idrettspresidenten».<br />

Men jeg mener, Johannesen er utdannet<br />

lege. Jeg har hatt idrettspolitikk <strong>som</strong> fag i tretti år.<br />

Det er klart jeg vet mer om det enn ham, forklarer<br />

sportsredaktøren.<br />

Han legger ikke skjul på at han står på stødige bein<br />

innenfor faget sportsjournalistikk.<br />

– Ja, der er jeg trygg. Når jeg beveger meg utenfor<br />

FAKTA<br />

OTTO ULSETH<br />

Otto Ulseth er født i 1957. Han bor i Klæbu.<br />

Har vært gift med Anita så lenge han kan<br />

huske. Sammen har de tre barn.<br />

Ulseth er utdannet fotballtrener, med C-kurs og<br />

D-kurs. Han har vært trener for Tydal, Varden,<br />

Nardo, Stjørdals/Blink, Ranheim og Tromsø.<br />

Hans fotballfilosofi er tuftet på Nils Arne<br />

Eggens og Egil «Drillo» Olsens idealer.<br />

Blant Otto Ulseths nære venner er Per-Mathias<br />

Høgmo, Ola By Rise og Per Joar Hansen.<br />

27

28<br />

PORTRETTET<br />

fagfeltet, for eksempel om jeg har vært innom Stortinget<br />

i journalistisk medfør, har jeg vært på tynnere<br />

is. Man blir ydmyk i slike situasjoner. Men ydmykhet<br />

skal visst være sunt, det også, gliser han.<br />

NÅR VI SPØR HVILKEN misjon Ulseth har med sportsjournalistikken<br />

i Adresseavisen, må han tenke litt.<br />

– Det er et meget viktig spørsmål. Man må ha et<br />

oppdrag eller prosjekt. Adresseavisen er den viktigste<br />

talerstolen i Midt-Norge. Det er et viktig prosjekt.<br />

Sportsjournalistikken skal selvsagt være et pustehull,<br />

men den er mer enn det, sier han.<br />

– Idretten bidrar til å utvikle menneskers sosiale<br />

ferdigheter, og er den beste måten å forebygge dårlig<br />

helse på. Når det gjelder idrett for unge, er det viktigste<br />

kriteriet for suksess hvor mange <strong>som</strong> er med, ikke hvor<br />

god man er. Der<strong>som</strong> Adresseavisen kan bidra til at<br />

flere unge utøver fysisk aktivitet, er det et viktig bidrag,<br />

forklarer han.<br />

SOM SPORTSJOURNALIST støtte Otto ofte på surmulende<br />

fotballfolk <strong>som</strong> mente at den unge bladfyken burde<br />

hatt litt mer kunnskap om det han skrev om. Det var<br />

<strong>som</strong> å vifte med et rødt flagg. Tyren meldte seg på<br />

trenerkurs.<br />

– Jeg ble provosert til å ta C-trenerkurs. Folk mente<br />

vi måtte få litt peiling på det vi skrev om. Så jeg skulle<br />

vise dem, da! Utgangspunktet for å ta kurset var å<br />

bli en bedre journalist. Få faglig innsikt. Ved hjelp av<br />

daværende landslagstrener Tor Røste Fossen ble jeg<br />

kvotert inn på kurset.<br />

Men kurset gav mersmak, utover det å forbedre sin<br />

journalistiske kunnskap om fagfeltet. Fotballtreneren<br />

Otto Ulseth så dagens lys.<br />

Han har blant andre trent Nardo, Stjørdals/Blink og<br />

Ranheim. Og ført dem alle til opprykk. Høsten 2003<br />

fikk Otto en telefon fra nyansatt Tromsø-trener Per-<br />

Mathias Høgmo. Han trengte en assistent, og ville<br />

gjerne diskutere noen kandidater med sin gode venn<br />

Otto Ulseth. Det beste alternativet viste seg å være en<br />

kunnskapsrik sportsredaktør fra Klæbu. Otto flyttet<br />

til Tromsø.<br />

– Det samarbeidet jeg og Per-Mathias hadde var helt<br />

unikt. Vi utfylte hverandre på en fantastisk måte. Det<br />

var en «en-gang-i-livet-opplevelse», sier han.<br />

Samarbeidet fikk en brå slutt da Høgmo trakk seg fra<br />

trenergjerningen etter suksessesongen i 2004. Tromsø<br />

sto uten sjef. Etter å ha jobbet intensivt med å skaffe en<br />

erstatter, endte det med at Otto selv tok over jobben.<br />

Denne gangen lot imidlertid de gode resultatene vente<br />

på seg. Tromsø kjempet for å unngå nedrykk. 2. august<br />

2005 fikk Otto Ulseth sparken fra jobben <strong>som</strong> hovedtrener.<br />

– Jeg hadde et såpass avslappet forhold til trenergjerningen.<br />

Det gjorde meg nok til en bedre trener, og<br />

bidro også til at jeg sto bedre rustet når motgangen<br />

meldte seg. Jeg var svært rolig og trygg på meg selv.<br />

ble provosert til å ta C-<br />

ʻʻJeg trenerkurs. Folk mente vi<br />

måtte få litt peiling på det<br />

vi skrev om. Så jeg skulle<br />

vise dem, da! Utgangspunktet<br />

var å bli en bedre<br />

journalist.<br />

Det var ingen eksistensiell krise for min del.<br />

Selv om han er uenig i avgjørelsen <strong>som</strong> ble fattet<br />

en sen<strong>som</strong>merdag i Nordens Paris, mener han at det<br />

var best at det gikk <strong>som</strong> det gikk.<br />

– Det var nok en del <strong>som</strong> måtte ta seg i nakken og<br />

bidra til at laget fikk et kollektivt løft. Men vi hadde<br />

berget plassen om jeg hadde fortsatt også. Vi var ganske<br />

enkelt for gode til å rykke ned.<br />

VERDEN FRAMSTILLES SJELDEN så svarthvitt <strong>som</strong> i sportsjournalistikken.<br />

Otto Ulseth har stått på begge sider<br />

av mikrofonen. På fotballbanen kan et skudd millimeter<br />

på rett eller gal side av stolpen være forskjellen<br />

på hvorvidt spaltene fylles med unisone hyllester eller<br />

dommedagsprofetier.<br />

Som sportskommentator velger femtiåringen ofte<br />

å innta rollen <strong>som</strong> den rebelske gutten i klassen. Men<br />

ironisk nok er opprøret ofte med på å nyansere en debatt<br />

<strong>som</strong> gjerne har vært av det ensporede slaget.<br />

Da Nils Johan Semb ble ansatt <strong>som</strong> landslagstrener<br />

etter Drillo i 1998, hersket det bred enighet om at Semb<br />

var det rette valget. Få kritiske røster ble hevet. «Få»var<br />

Otto Ulseth.<br />

Da resultatene begynte å avta etter fotball-EM i<br />

2000 begynte et samlet norsk pressekorps å rasle med<br />

sablene. Etterhvert ble de også slipt. Få stilte seg foran<br />

Semb for å avverge huggene <strong>som</strong> nærmet seg. Få tok<br />

landslagstreneren i forsvar. «Få»var Otto Ulseth.<br />

– Det er alltid synspunkt <strong>som</strong> er underrepresen-<br />

tert i journalistikken. For å få en fruktbar diskusjon,<br />

er det viktig å innta det standpunkt <strong>som</strong> mangler i<br />

debatten. Det er ikke bare viktig, det er nærmest noe<br />

storslagent over det, gliser Otto, før han gjør et noe<br />

halvhjertet forsøk på å moderere seg.<br />

– ... eller storslagent blir kanskje litt pompøst?<br />

– Nei da, vi lar storslagent bli med. Men er dette<br />

en helt bevisst rolle du inntar, og <strong>som</strong> kanskje gjør at<br />

kommentarene går på bekostning av hva du egentlig<br />

mener?<br />

– Ja, det kan du nok si. Der<strong>som</strong> Rosenborg i år<br />

kommer til å gjøre det veldig bra, vil nok jeg være<br />

den <strong>som</strong> er kritisk. Skulle de gjøre det dårlig, er jeg<br />

fort den <strong>som</strong> ber de mest høylytte kritikerne om å<br />

dempe seg.<br />

Også under OL i Torino, hvor den ene medaljen<br />

etter den andre glapp ut av norske hender, manet Ulset<br />

til edruelighet fra det norske hylekoret.<br />

Da langrennsherrene skulle gå 15 kilometer klassisk,<br />

lå det meste til rette for norsk medaljefest. Slik gikk det<br />

ikke. Smøresjef Terje Langli ble gjort til syndebukk.<br />

Otto valgte et annet utgangspunkt for sin kommentar<br />

i Adresseavisen påfølgende dag. <strong>Under</strong> tittelen «Ikke<br />

heng ham» påpekte han kommunikasjonssvikt og<br />

ansvarsfraskrivelse hos den norske langrennsledelsen.<br />

Å gi Terje Langli hele skylda for miseren var for enkelt,<br />

mente han.<br />

– Det er jo ingen tvil om at det ble smurt feil. Men<br />

Terje Langli sto ikke i et tomt rom og smurte skiene<br />

alene. Mannen burde selvfølgelig ha krav på å få beskjed<br />

om at man var i ferd med å smøre vekk gullsjansene,<br />

buldrer Otto.<br />

RINGEN ER PÅ ET vis sluttet. Etter at Otto ble avskjediget fra<br />

trenerjobben i Tromsø IL, sto han overfor tre valg.<br />

Han kunne fortsette <strong>som</strong> fotballtrener, eller gå<br />

tilbake til journalistikken, men da jobbe innenfor et<br />

annet felt enn sportsjournalistikken. Eller han kunne<br />

gå tilbake til det kjente og kjære, sportsredaktørjobben<br />

i Adresseavisen.<br />

Høsten 2005 holdt han en foredragsserie hvor han<br />

blant annet kritiserte grunnleggende sportsjournalistiske<br />

arbeidsmetoder.<br />

– Kan man si at du i sin tid ble provosert til å bli<br />

fotballtrener, men at du selv provoserte deg tilbake til<br />

sportsjournalistikken?<br />

– Ja, du kan kanskje si det slik. Jeg var ganske kritisk.<br />

Da jeg måtte ta et framtidsvalg, hadde jeg på et vis stilt<br />

meg slik til at jeg nærmest måtte gå tilbake til sportsjournalistikken.<br />

Men jeg er veldig glad for det. Det er<br />

her jeg hører hjemme.UD

30<br />

REPORTASJE [Med vilje til fri vilje]<br />

TEKST OG FOTO: DANIEL FLATHAGEN<br />

Når skolearbeidet røyner på, tenker vi ofte på hvor herlig det<br />

hadde vært å bare stikke av et sted. Hvorfor gjør vi det ikke?<br />

SPONTAN I TET<br />

Det er sent mandag kveld etter en ikke særlig<br />

restituerende helg. En ny uke er like fullt godt<br />

i gang, med øvinger, Eksperter i Team, møtevirk<strong>som</strong>het,<br />

og fester man bare nesten vil på. Så vil<br />

neste uke fortsette i samme stil. På Moholt sitter vi,<br />

to rastløse studenter, og uffer oss over mønsteret vi<br />

har falt inn i.<br />

– Kanskje vi bare skal dra et sted? sier Tommy plutselig.<br />

– Hvor da? svarer Daniel, overraskende lite overrasket<br />

over forslaget.<br />

– Er det så nøye?<br />

Selvfølgelig er det ikke nøye. Ikke så lenge det er<br />

langt unna Trondheim og de rutinepregede studentlivene<br />

våre her. Men man kan jo ikke bare plutselig<br />

stikke av helt uten videre. Hva med gruppeinnleveringene,<br />

stud.ass.-jobbene, kontorvaktene?<br />

– De greiene der har vi jo hver uke, så det er ikke i<br />

prinsippet noe verre å rømme nå enn senere. Sånn sett<br />

er det ingen grunn til å vente, fastslår Tommy.<br />

Dermed er det avgjort.<br />

TIRSDAG FORMIDDAG STÅR vi ved en disk på Værnes. Den<br />

lille sekken vi deler inneholder i alt to t-skjorter, boxere<br />

og fire sokker. Hendene våre vifter ivrig med pass og<br />

VISA-kort.<br />

– Hvor kommer vi med dette? spør vi, og presiserer<br />

at alt utenfor Norden høres fortreffelig ut.<br />

Kvinnene bak skranken kan informere om at vi er<br />

fattige ti minutter for sent ute for den franske sørkysten,<br />

og vi kjenner noe i våre vinterkalde kropper forvitre.<br />

Dette blir raskt utjevnet av en indre glød når de i stedet<br />

velger å sende oss til Riga.<br />

Riga ligger i Latvia, kan de fortelle, og snart flyr vi<br />

mot et land vi ikke engang klarer å bli enige om er med<br />

i EU. Og hvilket språk snakker de? Hva er valutaen?<br />

Har de valuta? Burde vi tatt med korn og dyreskinn?<br />

Hva skjedde med begrepet research, egentlig?<br />

Lonely Planet og andre reisebøker er dog unødvendige<br />

utgifter, det meste besvarer seg selv av å bare være<br />

i landet: Kort tid etter landing er det klart at latvierne<br />

snakker rart og betaler med latviske uslinger. Det er<br />

bare å gange med tolv, snakke på barneskoleengelsk<br />

og la det stå til i begge tilfeller.<br />

Egen erfaring er uansett av større verdi enn glorifiserte<br />

skildringer fra andre. Det blir vi smertelig klare<br />

over etter at en nordnorsk lærerinne vi støter på lurer<br />

oss til å dra til «det latviske ferieparadiset Jurmala».<br />

Den samme spontaniteten <strong>som</strong> fikk oss til Riga har<br />

allerede besatt oss igjen, og plutselig befinner vi oss i<br />

en sesongbetont by på helt feil tid av året.<br />

DET ER BARE HALVANNET døgn siden vi bestemte oss for å<br />

skifte fokus. Det har vi til de grader oppnådd. Nå løper<br />

vi rundt på en strand <strong>som</strong> minner mer om Nordpolen,<br />

rett ved en «by» rensket for folk. Byen er derimot overfylt<br />

med falleferdige hus og forlatte, nedlagte ho<strong>teller</strong>.<br />

Var det dette lærerinnen mente med «spennende arkitektur»?<br />

Og hvordan våger Norwegians brosjyre å kalle<br />

dette hølet «Baltikums perle»?<br />

– Dette er ikke «det nye Syden». Det er det gamle<br />

Sovjet! hyles det av glede ute i snøføyka.<br />

Vi har valgt å fryse av oss hendene på en nedsnødd<br />

strand i Latvia framfor å være på forelesning, og det

føles veldig riktig. Avkobling er ikke å legge fra seg<br />

skolebøkene, slå på tv-en og fremdeles ha bøkene i<br />

synsfeltet. Avkobling er å forlate alt når det trengs <strong>som</strong><br />

mest, og ikke se seg tilbake før man er tilbake. Og har<br />

vi noe valg? Alt <strong>som</strong> krever noe av oss, er hundrevis<br />

av kilometer unna og med god margin utenfor vår<br />

kontroll. Vi lever i et vakuum ved siden av våre egne<br />

liv, og det er storartet, om det så enn betyr å fryse ræva<br />

av seg på et idiotisk sted.<br />

Før vi forlater Jurmala, besøker vi et av byens<br />

spahotell og håper at standarden på behandlingene er<br />

betraktelig høyere enn byen de tilbys i. Et gjørmebad og<br />

en klokketimes kroppsmassasje senere glir vi fornøyde<br />

inn på nærmeste tog, og en stoisk Tommy oppsummerer:<br />

– Jeg føler meg så avslappet nå, men sannelig om<br />

jeg vet om det skyldes spabehandlingen eller at vi er<br />

på vei vekk fra Jurmala.<br />

I RIGA ER DET flere fine bygg. Evinnelig mange stygge,<br />

men også noen fine. Et av disse er Nasjonaloperaen, og<br />

vi begynner å diskuterer hvorvidt de synger på latvisk<br />

eller italiensk der. Etter<strong>som</strong> vi ikke blir enige, entrer vi<br />

likegodt det ærverdige bygget, finner «Romeo un Dzuljeta»<br />

på en plakat, nikker gjenkjennende og bestiller to<br />

billetter. Før vi går, må vi bare få klarhet i én ting:<br />

– In which language do they sing?<br />

Ekspeditrisen ser forundret på oss.<br />

– Romeo and Juliet?<br />

It’s a ballet.<br />

Vi kan glatt skrive<br />

under på at det å handle<br />

på impuls gjør livet mer<br />

spennende. I kveld ville<br />

vi antagelig vært på en<br />

eller annen fest <strong>som</strong> ville<br />

lignet på en eller annen<br />

annen fest. Det er bare<br />

ʻʻ<br />

å innse det: Fester er også rutine. Ved å ikke undertrykke<br />

våre innfall, befinner vi oss nå i stedet i en svær<br />

sal med staselige latviere og overværer en tre timer<br />

lang ballettoppvisning. Vi er norske studenter i skitne<br />

hverdagsklær, og skolebøkene er bare noen få tilfeldigheter<br />

og landegrenser unna.<br />

OMTRENT LIKE LANGT er det til god kundebehandling. I<br />

Latvia er det kun de <strong>som</strong> hater folk mest <strong>som</strong> får lov<br />

til å jobbe i serviceyrker, ser det ut til. Når vi igjen<br />

blir rastløse og spør på togstasjonen om hvordan man<br />

kommer seg til Estland eller Litauen, får vi likegyldige<br />

skuldertrekk fra sure, røykende kvinner til svar.<br />

Bare på turistinformasjonen blir vi møtt med åpne,<br />

gebrokne armer.<br />

– For guds skyld, ikke ta tog. De er elendige. Ta<br />

Dette er ikke «det nye<br />

heller buss. De er, vel, noenlunde ok.<br />

Og buss blir det. Både til Tallinn og Vilnius. Fire<br />

turer à fem timer. Det utkrystalliserer seg noen klare<br />

ulemper med å reise så lett <strong>som</strong> vi gjør. Den eneste form for<br />

underholdning vi har til bussøktene er Daniels walkmanmobil.<br />

Eneste låt: Backstreet Boys’ «Incomplete».<br />

Våre sjeler blir heldigvis renset i Vilnius med katolsk<br />

kveldsmesse.<br />

– Brasja brasja brasja amen, sier presten, og vi<br />

skjønner at han er inne på noe.<br />

Utendørs setter kulden for alvor inn, og med den<br />

kommer en tanke <strong>som</strong> har hjemsøkt oss de siste<br />

dagene:<br />

– Vi kunne vært i Nice nå. Nice. Og vi er her.<br />

TELEFONEN RINGER. Det er fra Norge. Ei venninne legger<br />

ut om dagen sin. Hun har vært på «bed.pres.». Bedriftspresentasjon,<br />

ja. Det var lenge siden. Vi har faktisk helt<br />

glemt alt det der. Det er et liv der hjemme også, og det<br />

fortsetter uten oss. Folk drar visst på forelesninger, fester<br />

og «bed.pres.» <strong>som</strong> om ingenting har skjedd.<br />

Men masse har skjedd. Åtte netter på åtte ulike<br />

overnattingssteder. Tre land tilbakelagt. Nok kulde<br />

for en mannsalder. På flyet vekk fra vår baltiske livsdigresjon<br />

og dens flere-og-tyve minus, lengter vi intenst<br />

etter golfstrøm med tilbehør.<br />

– Ja, da går vi straks inn for landing på Trondheim<br />

Lufthavn Værnes, hvor det blåser surt og er nitten<br />

minusgrader.<br />

Frykt. Har det vi<br />

rømte fra for åtte dager<br />

siden blitt det vi rømte<br />

fra i dag?<br />

Allerede på flybussen<br />

blir nervene<br />

roet og hjertet varmet,<br />

av en (av alle ting)<br />

kundevennlig og smørblid<br />

billettselgerske. Snart shipper gode gamle linje 5<br />

oss direkte til våre respektive utdanningsinstitusjoner<br />

hvor Eksperter i Team atter er i gang. Vi er skitne, slitne<br />

og tilbake der vi startet. Alt er <strong>som</strong> før.<br />

Syden».Det er det gamle<br />

Sovjet!<br />

ALT ER IKKE <strong>som</strong> før. Det har skjedd mye i vårt lille<br />

vakuum. Hadde vi blitt hjemme sist mandag, ville vi<br />

antagelig ikke husket noe fra denne uken et år fra nå.<br />

Vi ville dessuten aldri møtt terrasse-strasse-mannen,<br />

lærerinnen <strong>som</strong> kalte elevene sine bavianer, eller den<br />

britiske animatøren <strong>som</strong> hadde strandet i Riga. Vi ville<br />

aldri ha dratt på spa, og definitivt aldri overvært tre<br />

akter latvisk ballett. Og ikke minst: Vi måtte ha gått<br />

inn på internett for å finne ut at det koster atten kroner<br />

minuttet å ringe fra Baltikum. Nå holdt det å vente på<br />

regningen.UD<br />

31

vi i avisa? spør Ane, <strong>som</strong> på ingen måte<br />

er fire år, men fire og eit halvt.<br />

-Kjem<br />

Ho er eitt av seks skarpe sinn, <strong>som</strong> samtlege<br />

krever å bli haldt i ande, og bli høyrd. Samtidig.<br />

Karriere og utdanning skal opp til debatt.<br />

Dei er nesten alle einige om at etter barnehage kjem<br />

skule. Berre Emma er litt usikker på om ho skal inn<br />

i den institusjonen. Dei andre prøver med gruppepress.<br />

Til lita nytte. Vi spør kva ein gjer på skulen.<br />

Ylva er kjapt ute:<br />

– Ein rekkjer opp handa når ein vil prate.<br />

Ane legg til at denne <strong>som</strong>maren vert ein milepæl på<br />

badefronten, for ho har nettopp byrja med armringar.<br />

FRAMTIDSPLANANE ER klare. Dette panelet har kome<br />

mykje lenger i karriereplanlegginga enn den jamne<br />

student kan skilte med. Johannes skal bli astronaut.<br />

For å komme dit, meiner han det er smart å vere litt<br />

i romskip fyrst. Ylva vil bli verdsmester på ski. Ane<br />

rådar henner til å bli Marit Bjørgen. For då får ho bilete<br />

sitt på melkekartongen, og alle barn vil sjå ho når dei<br />

skal ha sjokomelk. Emma vil bli mamma.<br />

– Men det blir jo alle, roper Ane.<br />

Preben ristar bestemt på hovudet.<br />

– Korleis blir ein mamma, da?<br />

32<br />

REPORTASJE [Klar tale fra barnehagen]<br />

Ane ser nedlatande på journalisten før ho svarer.<br />

– Ein må bli gravid!<br />

Emma er einig. Ein treng ikkje skulegang for å bli<br />

mamma. Om ein må gå på skole for å bli pappa, er<br />

derimot uvisst. Det vert splitting i forsamlinga. Ylva<br />

skjer gjennom og konkluderer med at far kan greie seg<br />

ʻʻ<br />

Dragvoll er eit drivhus<br />

med milliardar av folk<br />

på heimebane, men skal han på jobb, bør han innom<br />

skulen fyrst.<br />

Preben vert svar skuldig når vegen fram til politiyrket<br />

skal forklarast. Ane skyt triumferande inn:<br />

– Ein må gå på politiskolen!<br />

Han er ikkje einig, det får vere nok å lære seg å køyre<br />

bil. Ane er med på kompromiss, og føresler bilskolen.<br />

Preben er framleis skeptisk. Det får halde å ta turen<br />

innom ein bilverkstad.<br />

– DET STORE KVITE bygget borti hugget, kva er det for<br />

noko?<br />

TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL ILL: ANNA- INGA HAUGTRØ<br />

Ein journalist, ein fotograf og ein assistent strever<br />

med å få opp ein port med barnesikring. Dei vil inn<br />

på Dragvoll barnehage.<br />

– U-ni-vers-i-tet, seier Johannes ettertrykkeleg.<br />

Ane meiner det er eit drivhus. Preben følgjer opp:<br />

– Ja, for det er plantar i det. Og steinar!<br />

Ane vil leggje til at det er ein saft- og kjeksstasjon<br />

for barnehagebarn.<br />

Panelet har liten kjennskap til taleteikn, men no var<br />

det jo òg slik at handa ikkje treng å rekkas opp før ein<br />

kjem på skulen. Det herskar fullt innlegg og replikkanarki.<br />

Ordstyraren er sett ut av spel, men prøver å<br />

ta leiinga og makta tilbake ved å ymte frampå om at<br />

universitet<strong>som</strong>grepet må definerast noko klarare.<br />

– Der er det milliardar av folk, utbryt Preben, og<br />

langar ut armane.<br />

Oliver har svaret klart når vi undrar på kva alle<br />

desse folka gjer:<br />

– Dei har pausar og slikt.<br />

Oliver er eit oppkom av digresjonar og får i same<br />

slengen orientert om at Olsenbanden jr. plutseleg ein<br />

dag dukka opp på Nardo skole. Dessutan har mamma<br />

vore gravid ein gong.<br />

PÅ UNIVERSITETET ER det studentar. Det er det òg på<br />

Statoil, ifølgje Ane. Der har dei imidlertid halsband.<br />

Svarte med bilete på. Studentar er lure. I alle fall<br />

mammaen til Ane. Lurare enn barna i barnehagen,

KLOKE PODER: Ane, Preben, Ylva, Johannes, Emma og Oliver trur at studentar gjer følgj ande: Dei et mat, bur i hus forskjellige stadar, og om natta ser dei nyheiter.<br />

mon tru? Nei, der går grensa. Ane er definitivt smartare<br />

enn mor si.<br />

Panelet vert einige om at studentar har følgjande<br />

åtferdsmønster: Dei et mat, bur i hus forskjellige stadar,<br />

og om natta ser dei nyheiter. Vi går nærmare inn på<br />

kosthald. Kva et studenten, eigentleg?<br />

– Lunsj, kjem det kontant frå Ylva.<br />

Oliver held ein knapp på pizza.<br />

– Pappa har ete det mange gonger!<br />

– Kva slags pizza, da, lurer journalisten.<br />

Preben lyser opp:<br />

– Grandiosa!<br />

Johannes nikkar samtykkjande.<br />

Vi spør Emma kva hu trur. Ho tek ein god<br />

tenkepause, så ser ho oppgitt på oss og dreg seg i<br />

korketrekkarane.<br />

– Hjernen min greier ikkje å tenke!<br />

EKSAMEN, DET ER å lese.<br />

– Lenge, lenge, lenge, sukkar Ane.<br />

Dei har oppfatta at dette ikkje er noko lystig konsept.<br />

Dei er sikre på at eksamen er levande.<br />

– Det er handa <strong>som</strong> går bortover sånn, viser Preben.<br />

Ein legemsdel i hardt arbeid, med tydeleg skrivekrampe,<br />

vert demonstrert.<br />

Professor er imidlertid eit noko vagare omgrep.<br />

– Forskjellig type musikk, føresler Ylva.<br />

Oliver meiner at det heller er ein gal doktor.<br />

– Ein <strong>som</strong> lager forskjellige saker og ting, prøver<br />

Preben seg diplomatisk.<br />

– Eksperiment og sånn, føyer Oliver til.<br />

– Kva slags farge har professoren da? spørjes det.<br />

Preben ser for seg ein mann i kvit frakk. Som luktar<br />

slim. Og ekle monstre.<br />

Panelet byrjar å bli utålmodige. Ane er mest oppteken<br />

av å få hjelp til å ta av ein altfor tjukk ullgenser. Ho<br />

kviknar til når det er tid for vitserunde. Det florerer av<br />

påkjørte tomatar, katter med slips, danskar, svenskar<br />

og norsken sjølvsagt. Som ikkje ville til himmelen, men<br />

i kjellaren for å hente potet.<br />

I forsøk på å sjarmere, og <strong>som</strong> takk for hjelpa,<br />

fôrar vi panelet med e-stoffer. Vi forstår fort at vi har<br />

gløymt noko sentralt; einkvar barnehage sitt uskrive<br />

rettferdsregime. Ane spring ut av rommet, og jublar<br />

triumferande til resten av avdelinga:<br />

– Vi har fått seigmann!<br />

Vi snik oss skamfulle ut.UD<br />

33

TEKST: ELINE BUVARP AARDAL ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN<br />

Unnskyld for at jeg ikke hadde stått i kø utenfor<br />

Team Trafikks salgskontor i Dronningens gate<br />

for å bruke 410 kroner på månedskort. Jeg<br />

kunne ikke se det <strong>som</strong> økonomisk fordelaktig å kjøpe<br />

et busskort <strong>som</strong> varer fra første til siste dato i måneden,<br />

siden jeg snart skulle hjem til jul, og derfor ikke ta den<br />

kronglete veien <strong>som</strong> «nieren» klatrer oppover på vei<br />

til Dragvoll så altfor mange ganger.<br />

Busskortløs <strong>som</strong> jeg var, steg jeg denne desemberkvelden<br />

på bussen i den tro at de 22 kronestykkene jeg<br />

hadde i hånda trygt kunne bringe meg til mitt mål for<br />

kvelden. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det å overlevere<br />

22 mynter var en tankeløs handling. I ti lange<br />

minutter hadde jeg hutrende stått og venta på deg, så<br />

jeg visste at du var seint ute. Jeg forsinka deg ytterligere<br />

med mine mange småkroner. Derfor var det<br />

selvfølgelig naturlig for deg å glefse mot meg da jeg la<br />

de blanke slantene på pengeskålen din.<br />

Ikke bry deg om den utrivelige stemningen du<br />

skapte. Jeg tenker nesten ikke på det lenger.<br />

VED NESTE BUSSTUR tok jeg forresten noen forholdsregler.<br />

Trodde jeg.<br />

Ingen mynter i min hånd, derimot en av de verdifulle<br />

lappene <strong>som</strong> finnes i lommeboka ved lykkelige<br />

studielåntider. Skrekk og gru, nå gremmes jeg av meg<br />

selv. Store lapper fører til et uakseptabelt tidsbruk på<br />

TANKESPINN<br />

Ikke akkurat eksperter i team<br />

Til deg <strong>som</strong> kjørte buss nummer sju mot Vikåsen en tidlig kveld i desember: beklager!<br />

veksling! Ikke rart at du overøste meg med negativt<br />

ladde ytringer.<br />

Endelig har jeg lært. Fra nå av skal jeg ligge langt<br />

unna «lekepengene», og holde meg til det <strong>som</strong> virkelig<br />

gjelder: To enere og en tjuer.<br />

NÅR JEG NÅ er i gang med disse unnskyldningene, vil jeg<br />

på vegne av trondheimsstudentene rette dem mot alle<br />

byens bussjåfører. Vi er en gruppe <strong>som</strong> hyppig benytter<br />

oss av deres elskverdige tjenester. Jeg har skjønt at dere<br />

ofte opplever oss <strong>som</strong> håpløse tilfeller.<br />

Jeg er lei for at vi ikke klarer å trekke oss lenger<br />

bak i bussen, selv om dere gjentar det til stadighet<br />

etter hvert <strong>som</strong> flere og flere får presset seg inn døra.<br />

Å sette opp ekstra busser på de mest brukte strekningene<br />

- de opp til universitetene - er for mye å forlange.<br />

Vi er tross alt bare studenter.<br />

APROPOS FULLE BUSSER. Når vi, av latterlige grunner<br />

<strong>som</strong> trengsel, barnevogner og annet rot ikke klarer<br />

å komme oss fort nok ut bussdøra, skjønner jeg godt<br />

at dere smeller den igjen og kjører videre så fort <strong>som</strong><br />

mulig. At vi ufrivillig må avslutte vår fantastiske bussreise<br />

ved neste holdeplass kalles en «lærepenge». Og<br />

det er godt vi får noen av dem, da lærer vi til neste<br />

gang: Så fort vi har trykket på stoppknappen skal vi<br />

kaste oss fram mens hjulene fortsatt ruller, hensyns-<br />

løst dytte bort gamle damer <strong>som</strong> står i veien, for så å<br />

hoppe av i fart. Det er herved oppfattet.<br />

JEG ØNSKER FORRESTEN å komme med en innrømmelse,<br />

og håper dere kan tilgi mine synder.<br />

Et og annet styggord tiltenkt dere har sneket seg<br />

ut munnen min, der jeg har stått på Dragvoll en sen<br />

ettermiddag. Frustrert <strong>som</strong> en hjemmeværende skapfeminist<br />

på søttitallet, våt <strong>som</strong> ei drukna katt. Frustrert<br />

fordi begivenheten - at «nieren» skal kjøre ned til byen<br />

- er heller sjelden. Våt fordi værgudene trofast sørger<br />

for at trønderregnet aldri uteblir. Idet de sterke vindkastene<br />

har tatt pusten fra meg, slik de ofte gjør der<br />

oppe, har jeg desperat skottet mot venstre. Der sitter<br />

dere i de reddende englene deres, kanskje nynnende<br />

på sangen fra radioen, glade og lette til sinns <strong>som</strong> dere<br />

ofte er. Beklager for disse uberettiga orda. Å rulle fram<br />

til holdeplassen slik at vi kan sette oss inn og unngå<br />

frostskader strider, forståelig nok, mot den etter hvert<br />

så velkjente bussjåførholdningen.<br />

SÅ NÅ HÅPER jeg inderlig dere kan godta mine dype<br />

beklagelser. Jeg håper av hele mitt hjerte at ingen andre<br />

skal få lov til å konkurrere med deres tilbud her i byen.<br />

Jeg skjelver i skjørtene med tanke på at det ville kunne<br />

føre til en meget kort og konsis død for vårt alles kjære<br />

busselskap. Fy, forby!<br />

35

36<br />

MENINGER<br />

Meninger<br />

Lokaliseringsrefleksjoner<br />

SAMLOKALISERING<br />

Kjell Tore Solberg<br />

Byborger i Trondheim<br />

Etableringen av NTH i 1910 har hatt<br />

vesentlig betydning for byens utvikling.<br />

Det er derfor naturlig at debatten<br />

om eventuell samlokalisering av<br />

NTNU omfattes med stor interesse<br />

også av byens borgere. Legger vi et globalt<br />

perspektiv på innholdet i hovedrapporten,<br />

er det vel ikke tvil om at en<br />

stor del av verdens befolkning vil se<br />

med forundring på ønsket om å tømme<br />

en velfungerende campus i naturskjønne<br />

omgivelser på Dragvoll, for så<br />

å bygge opp en ny campus fem tusen<br />

meter unna langs en forurenset hovedgate<br />

på Elgeseter. Enda mer ubegripelig<br />

må det fortone seg når dette vil koste<br />

samfunnet langt over to milliarder kroner.<br />

Et slikt forslag ville vel heller ikke<br />

ha vært fremmet her hvis vi ikke hadde<br />

hatt en oljesmurt økonomi.<br />

Det lokale perspektivet er imidlertid<br />

at den vestlige markedsøkonomien nå<br />

også preger universiteter og høgskoler.<br />

Nå konkurreres det om å ta størst mulig<br />

andel av studentmarkedet. Rapporten<br />

sier at samlokalisering kan være et grep<br />

for å få økt studenttilstrømning til byen,<br />

og for å nå NTNUs mål om å bli blant<br />

de beste universitetene i Europa. Det er<br />

imidlertid delte meninger blant fagfolkene<br />

om dette grepet vil gi de nødvendige<br />

konkurransefortrinn. Presidenten i<br />

Norges Tekniske Vitenskapsakademi,<br />

professor Asbjørn Rolstadås, skriver<br />

for eksempel i Aftenposten av 6. mars<br />

at ønsket om et samlokalisert universitet<br />

kan slå bena under andre kvalitetsdrivende<br />

faktorer.<br />

Mange studenter er imidlertid positive<br />

til samlokalisering, og «kundene»<br />

skal man så absolutt lytte til. Men dette er<br />

jo dagens studenter <strong>som</strong> har kommet hit<br />

uten et samlokalisert universitet. Det ville<br />

jo fortsatt være en fordel at studentene<br />

søkte seg til NTNU fordi universitetet var<br />

best i klassen, og ikke fordi alle kommer<br />

nærmere byens sentrum.<br />

Hovedrapportens økonomiske konklusjoner<br />

virker ved første øyekast<br />

overbevisende. Det dokumenteres at<br />

man nå kan velge mellom å opprettholde<br />

og utvikle Dragvoll, eller<br />

samlokalisere ved foten av Gløshaugen.<br />

Samlokaliseringsalternativet er imidlertid<br />

omfattende og komplekst, og vil<br />

ha risiko selv innenfor en prosjektalliansemodell.<br />

Dragvollalternativet er fritt for<br />

risiko. De antydede 10 millioner kroner<br />

i årlige kostnadsreduksjoner ved eventuell<br />

samlokalisering, er <strong>som</strong> alltid ved<br />

store prosjekter vanskelig å forutsi og<br />

vanskelig å kontrollere etter utbygging.<br />

Sett på bakgrunn av at NTNU har et årlig<br />

budsjett på 2,8 milliarder kroner, synes<br />

uansett dette tallet å være meget beskjedent<br />

med tanke på prosjektets egentlige<br />

mål om økt konkurranseevne.<br />

Da kommunen er en av prosjekt-<br />

eierne og den endelige beslutning vil få<br />

stor betydning for byens innbyggere, er<br />

det naturlig at også byens borgere blir<br />

tatt med på råd. Derfor var det positivt<br />

at prosjektgruppen inviterte til orienteringsmøte<br />

for beboerne i Gløshaugens<br />

nabolag forleden. Rapporten sier tydelig<br />

at Elgeseter gate, Holtermannsveien,<br />

Strindveien og Høgskoleringen i dag<br />

har store avviklingsproblemer med<br />

personbil- og kollektivtrafikken. Den<br />

høye trafikkbelastningen har ført til<br />

store problemer med støy- og luftforurensning.<br />

Derfor var det ikke uventet at<br />

planene ble møtt med massiv motstand<br />

fra beboerne i området. Et enda dårligere<br />

bomiljø, hyblifisering, parkeringsproblemer<br />

og mer trafikkaos skremmer<br />

naboene. Det passerer 40 000 biler i<br />

døgnet gjennom Elgeseter gate i dag, og<br />

samlokalisering vil øke dette tallet ytterligere.<br />

Er det rart beboerne i området<br />

er skremt?<br />

Nå sier rapporten at ved å investere<br />

230 millioner kroner i ulike veitiltak skal<br />

trafikksituasjonen rundt gløshaugplatået<br />

bli så meget bedre. En dramatisk reduksjon<br />

i parkeringsmulighetene for ansatte<br />

og studenter og innføring av parkeringsavgift,<br />

skal kunne redusere den bebudede<br />

trafikkveksten noe. Personlig tror jeg<br />

rushtrafikken i området vil bli mye verre<br />

enn i dag, og da blir vel innføring av<br />

rushtidsavgift det neste trekket?<br />

Kommuneadministrasjonen har<br />

laget en innstilling til politikerne. Den<br />

uttrykker sterk vilje til å støtte videre-<br />

ANDREAS RUNESSON<br />

Kronikk og debattansvarlig<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> tar gjerne imot leserbrev.<br />

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg<br />

til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker<br />

begrenses til 1800 tegn.<br />

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte<br />

innlegg. Vi gjør oppmerk<strong>som</strong> på at innlegg også vil<br />

være tilgjengelige på UDs hjemmesider.<br />

Innlegg og kronikk kan sendes til:<br />

meninger@underdusken.no<br />

Frist: Torsdag 30. mars<br />

INFRASTRUKTUR: Trafikkorker i Elgeseter/Gløshaugen-området og rushtidavgifter er noe av det forfatteren spår vil skje der<strong>som</strong> NTNU samlokaliseres. (Foto: Magnus B. Willumsen)<br />

utviklingen av institusjonene i tråd med<br />

de respektive styrers endelige vedtak.<br />

Det skinner imidlertid gjennom at<br />

samlokaliseringsalternativet prioriteres<br />

fordi det er i tråd med fortetningsstrategien<br />

og fordi det vil knytte universitet<br />

og høgskole nærmere andre viktige<br />

samfunnsaktører <strong>som</strong> næringsliv,<br />

offentlig virk<strong>som</strong>het og kultur. Dette<br />

mener kommunen kan utløse ny kunnskap,<br />

kreativitet og innovasjon. Men er<br />

det ikke vel optimistisk å tro at en fem<br />

tusen meters forflytning av en velrenommert<br />

campus til Elgeseter gate virkelig<br />

kan utløse disse visjonene?<br />

I innstillingen listes det opp en rekke<br />

tiltak <strong>som</strong> kommunen bør bidra med<br />

for å få samlokaliseringsprosjektet gjennomført.<br />

Herunder nevnes bygging og<br />

finansiering av infrastruktur, forretningsmessig<br />

deltagelse i prosjektet,<br />

bidrag til å gjøre risikoen i prosjektet<br />

så liten <strong>som</strong> mulig og økonomisk<br />

støtte til bedring av trafikksituasjonen.<br />

Sett på bakgrunn av at rådmannen i<br />

kommunebudsjettet for 2006 sier at<br />

byens realkapital forvitrer, og at man<br />

ikke dekker innbyggernes primære<br />

behov, vil byens politikere virkelig få<br />

problemer med prioriteringen hvis<br />

de også skal innfri forslagene i denne<br />

innstillingen.<br />

Jeg håper NTNUs styre bestemmer<br />

seg for å utvikle det framtidsrettede<br />

dragvollalternativet med en pulserende<br />

campus <strong>som</strong> sentrum i en ny og spennende<br />

bydel.

Møt ung iver med råd,<br />

veiledning og midler!<br />

INNOVASJON<br />

Karoline Bjerkeset<br />

Politisk nestleder, Senterungdommen<br />

Er du ung, og har lyst til å<br />

skape din egen og kanskje<br />

også andres arbeidsplass, kan<br />

veien fort bli vanskeligere enn<br />

du tenkte deg. Mangt et engasjement<br />

er blitt knekt i møtet<br />

med tungt byråkrati og mangel<br />

på midler. Regjeringen må ta<br />

ansvar for at det skal bli langt<br />

Grip muligheten for samlokalisering<br />

SAMLOKALISERING<br />

Harris Utne<br />

Studenttingsleder NTNU<br />

Nå er endelig rapporten om<br />

mulighetene for en eventuell<br />

samlokalisering lagt fram.<br />

Den konkluderer med at det<br />

er mulig, det er nok penger og<br />

det er nok plass. Det er nå vi<br />

UKENS NETTDEBATT<br />

enklere å få informasjon, råd og<br />

ikke minst oppstartsmidler for<br />

dem <strong>som</strong> ønsker å starte egen<br />

virk<strong>som</strong>het.<br />

Ung Tiltakslyst er et<br />

lavterskelprosjekt i regi av<br />

Nord-Trøndelag fylkeskommune,<br />

der ungdom får midler<br />

til å prøve ut ideene sine.<br />

Prosjektet er unikt fordi det<br />

er lav terskel for å få støtte,<br />

samtidig <strong>som</strong> unge gründere<br />

får råd, veiledning og knytter<br />

nettverk med både andre i<br />

samme situasjon og etablerte<br />

har muligheten til gjøre NTNU<br />

enda bedre <strong>som</strong> universitet, og<br />

Trondheim enda mer attraktiv<br />

<strong>som</strong> studieby.<br />

Det er på tide at vi får realisert<br />

tanken om NTNU slik det<br />

var tenkt: Et universitet av høy<br />

internasjonal klasse med teknologisk<br />

hovedprofil og en bredde<br />

av høyt framstående fagområder.<br />

Slik det er nå, mangler vi<br />

en felles identitet. Folk studerer<br />

enten på Gløshaugen eller<br />

fagfolk. Ung Tiltakslyst har<br />

skapt mange nye arbeidsplasser<br />

i Nord-Trøndelag. Senterungdommen<br />

vil at det skal satses på<br />

denne måten i hele landet, og<br />

investeres i ungdom og utvikling<br />

av nye arbeidplasser.<br />

Vi vil i tida framover jobbe<br />

for at Ung Tiltakslyst løftes fram<br />

i alle fylker, slik at ungdom over<br />

hele landet kan få sjansen til å<br />

skape sin egen arbeidsplass, og<br />

bidra til økt kompetanse og<br />

verdiskaping i sitt eget lokalsamfunn.<br />

Om SiTs mattilbud og usunne studenter<br />

«Dette var vel ikke akkurat<br />

noen bombe. Studenter sover<br />

uregelmessig, røyker, drikker -<br />

og spiser usunt. Vi er for unge<br />

til å bry oss om helsa. Så skal<br />

vi spise et eple er det fordi vi<br />

har lyst på et eple, og ikke fordi<br />

det er sunt.»<br />

– Thomas Leikvoll, ekspert.<br />

«Kanskje det er på tide å<br />

tenke på å spise eplet fordi<br />

det er sunt? For at hjernen skal<br />

fungere trenger man faktisk<br />

energi. Og det er faktisk ikke<br />

særlig smart å putte i seg mer<br />

energi enn man forbruker..<br />

buksa skal tross alt passe årene<br />

framover.»<br />

– Juliane.<br />

«Det hjelper jo fint lite at<br />

de har et slags sunt tilbud, når<br />

det er mer kjedelig enn du klarer<br />

å gjøre hjemme med bind for<br />

øynene. Etter å ha spist lunsj<br />

i diverse bedriftskantiner, så<br />

er Statoils forskningssenter på<br />

Rotvoll min soleklare favoritt, og<br />

jeg skulle ønske SiT hadde fått til<br />

noe lignende»<br />

– Julius.<br />

«Jeg har selv jobbet litt i<br />

oljebransjen (dog ikke Statoil),<br />

og bedre kantiner skal man lete<br />

lenge etter. Men selvfinansierende,<br />

det kan jeg ikke tenke<br />

meg at de er.»<br />

– K.<br />

«Hva er egentlig problemet?<br />

Det er da vel ingen <strong>som</strong> tvinger<br />

folk til å handle på SiT. Selv tar<br />

Dragvoll og ikke ved NTNU.<br />

En samlokalisering vil kunne<br />

gi NTNU en sjanse, en sjanse<br />

til å skape ett universitet.<br />

For de av oss <strong>som</strong> har forsøkt<br />

å ta fag på tvers av campusene,<br />

har vi merket på kroppen de<br />

barrierene disse få kilometrene<br />

skaper. Resultatet blir fort at<br />

man får erfaringen med å være<br />

fjernstudent!<br />

Det handler om å gripe<br />

den muligheten vi har nå.<br />

jeg med matpakke, det er både<br />

mye billigere enn SiT, og minst<br />

like sunt. Jeg krever ikke mye<br />

av SiT, men jeg krever faktisk at<br />

de få gangene jeg spiser middag<br />

der, så kan jeg spise noe annet<br />

enn pizza og burgere og annen<br />

søppelmat.»<br />

– matpakkelars<br />

«Selvfølgelig kan alle lage<br />

matpakke og ha med seg, men det<br />

har virkelig ingenting med denne<br />

saken å gjøre. Spørsmålet er hva<br />

SiT kan gjøre for å forbedre seg,<br />

hvordan de kan sørge for et bedre<br />

tilbud til studenter, hvordan de<br />

kan tilby sunnere mat.»<br />

– Thomas Leikvoll, ekspert.<br />

«Der ute (hos Statoil) får man<br />

skjære seg brød (det kunne godt<br />

MENINGER<br />

Resolusjonsforslag <strong>som</strong> skal<br />

fremmes på Samfundsmøtet<br />

22. mars:<br />

Samlokalisering<br />

«Studentersamfundet i Trondhjem samlet til Samfundsmøte 22.<br />

mars 2006 ønsker å samle NTNU på ett campus og oppfordrer<br />

Styret ved NTNU til å gå inn for en flytting av fagmiljøene på<br />

Dragvoll til Gløshaugenområdet.»<br />

Fremmet av Styret ved Studentersamfundet<br />

Noe kommer til å skje uansett<br />

hvilken løsning vi velger. La<br />

oss velge den løsningen <strong>som</strong><br />

er mest framtidsrettet: Ved<br />

en samlokalisering får vi mer<br />

plass og bedre egnede lokaler<br />

(kikk i rapporten). SiT har sagt<br />

at velferden de kan levere til<br />

oss studenter blir mye bedre.<br />

Trondheim kommune er<br />

positive, og sier at de ønsker<br />

en fortetting i området rundt<br />

Elgesetergate. Og sist, men ikke<br />

ha vært ferdigoppskjært allerede<br />

hos SiT), og så står det rekke på<br />

rekke med små porsjonsskåler<br />

med pålegg. Vil du ha leverpostei<br />

på en brødskive eller to? Ja, da<br />

tar du med deg en liten skål med<br />

en passe stor leverposteibit. Vil<br />

du ha rekesalat? Kjør på. Ønsker<br />

du ferske reker i stedet? Tut og<br />

kjør!»<br />

– Julius.<br />

«At mamma’en din lager bedre<br />

mat og at kantina på Statoil er<br />

billigere, kan umulig sammen-<br />

minst, vil vi kunne bygge opp et<br />

livskraftig studentområde nært<br />

sentrum med yrende liv både<br />

sent og tidlig.<br />

Nå har vi muligheten til<br />

å gjøre NTNU og Trondheim<br />

enda mer attraktive for<br />

studentene. Da gjelder det å<br />

løfte debatten, tenke inn i framtiden,<br />

og fatte en god avgjørelse<br />

<strong>som</strong> vil få konsekvenser for<br />

studenter og forskere i mange<br />

tiår fremover.<br />

lignes med SiTs evne til å gjøre<br />

det samme. Som det blir nevnt<br />

her: Hvis du vil ha brødskive<br />

med leverpostei, så er du fri til<br />

å lage det selv hjemme.»<br />

–Thomas Leikvoll, ekspert.<br />

«Men uansett, det viktigste<br />

er at studentene har et helhetlig<br />

tilbud, og ikke bare usunn eller<br />

sunn mat, mener nå jeg.»<br />

– Juliane.<br />

Innleggene kan være noe<br />

forkortet.<br />

SI DIN MENING:<br />

www.underdusken.no/meninger<br />

37

Forskningsjuks - et symptom<br />

KRONIKK<br />

Den siste tiden er det satt fokus på juks<br />

og uærlighet innen forskningen. Dette<br />

har også ført til et fokus på de belønningsmodellene<br />

<strong>som</strong> råder på dette<br />

området. Publiserte artikler gir status<br />

og penger, og økonomi blir nå brukt <strong>som</strong><br />

insentiv for forskning i en slik grad at<br />

ansatte på universiteter selv må sørge for<br />

å generere midler til å dekke deler av sin<br />

lønn. Denne utviklingen - økonomiske<br />

modeller <strong>som</strong> fordeler «belønning» og<br />

«straff» etter forhåndsdefinerte indikatorer<br />

- hviler på en bestemt tro om at<br />

alt kan måles, og at slike belønningssystemer<br />

er den mest effektive måten å<br />

drive en offentlig virk<strong>som</strong>het på. Dette er<br />

sentrale elementer i det <strong>som</strong> har er kalt<br />

«New public management», og inngår<br />

<strong>som</strong> en naturlig del av den nyliberale<br />

tenkningen <strong>som</strong> har hjemsøkt verden<br />

de siste par tiårene.<br />

En slik blind tro på målbarhet og på<br />

tallenes tale finner man ikke engang i<br />

realfagene, og den sterke plassen den<br />

har fått i økonomimodellene <strong>som</strong> skal<br />

styre offentlig sektor er urovekkende.<br />

Når problemer dukker opp, <strong>som</strong> det<br />

nå har gjort i forbindelse med indikatoren<br />

omkring forskningspublisering,<br />

søker man løsningen i flere indikatorer,<br />

og en enda mer nitid kontroll. Man tar<br />

derimot ikke høyde for de grunnleggende<br />

problemene en slik modell fører<br />

med seg. Jo mer kontroll, jo mer vil de<br />

<strong>som</strong> kontrolleres se på dem <strong>som</strong> utfører<br />

den <strong>som</strong> en fiendtlig motpart heller enn<br />

en medspiller med felles mål. Mens en<br />

kanskje kan avsløre flere juksemakere,<br />

senker man samtidig den moralske<br />

terskelen for å jukse og trikse blant alle<br />

- bare muligheten til å slippe unna med<br />

jukset byr seg.<br />

Disse toppstyrte økonomimodellene<br />

avslører liten tiltro til fornuften<br />

hos personer lenger ned i systemet.<br />

Det forventes at alle nedover i hierarkiet<br />

tilpasser seg <strong>som</strong> automater. Med en<br />

38<br />

KRONIKK 21. mars- 3. april 2006<br />

De <strong>som</strong> jukser i forskningen,<br />

oppfører seg helt rasjonelt<br />

etter den nyliberale tidsånden,<br />

hevder kronikkforfatterne.<br />

RONNY KJELSBERG<br />

Medlemmer av NTNU/HIST Attac<br />

PER INGE MATHISEN<br />

minimal menneskekunnskap burde en<br />

ikke bli forbauset når det viser seg at de<br />

i stedet tilpasser seg <strong>som</strong> individer med<br />

egne mål og meninger, mennesker <strong>som</strong>,<br />

når de ikke blir hørt eller stolt på, bruker<br />

systemet for å finne sin egen lykke og sine<br />

egne mål heller enn fellesskapets. Slike<br />

toppstyrte prosesser genererer en elite<br />

med enorm tro på seg selv, og en mistro<br />

til alle andre. Dette gjør at det kreves<br />

et enormt kontrollapparat nedover i<br />

systemet for å sikre at målene oppnås.<br />

Det man her ikke ser, er at de <strong>som</strong><br />

jukser oppfører seg helt rasjonelt etter<br />

den nyliberale tidsånden. Slike økonomiske<br />

belønningssystemer baserer seg på<br />

grunntanken om at enhver er seg selv og<br />

sine nærmest. Mens forskere tradisjonelt<br />

har forsket med bakgrunn i en genuin<br />

glede over yrket, og av vitenskapelige<br />

idealer, blir de nå lært opp i at forskning<br />

er noe en må gjøre for å få sin økonomiske<br />

belønning. Når man slik ikke står<br />

ansvarlig overfor noen høyere idealer,<br />

hvorfor skal man da ikke jukse?<br />

Norge er ikke den siste sovjetstat.<br />

Norge er en av de statene <strong>som</strong> dukket<br />

opp da Sovjetunionen brøt sammen,<br />

bygd etter nyliberal oppskrift. Makt blir<br />

konsentrert i så få hender <strong>som</strong> mulig,<br />

med en hær av byråkrater, kontrollører<br />

og advokater til å passe på at alt skjer <strong>som</strong><br />

mandarinene på toppen har planlagt.<br />

Som i det gamle Sovjet tilpasser aktørene<br />

A<br />

A<br />

nedover i systemet seg planens bokstav,<br />

ikke planens ånd. Der byråkratene i det<br />

gamle Sovjet fant på å produsere bare<br />

store spiker fordi spikerplanen målte<br />

produksjonen i tonn, fant byråkratene<br />

i det nye Sovjet ut at folk langveisfra<br />

betaler bedre for helsetjenester enn syke<br />

i lokalbefolkningen, og la om inntaket<br />

deretter. Og hvorfor skulle de ikke det?<br />

Tall, prognoser og belønningssystemer<br />

inspirerer ingen til respekt, samhold eller<br />

ærlighet. Slike følelser har vi overfor<br />

våre medmennesker og medspillere,<br />

ikke overfor en motpart med en arrogant<br />

overmakt.<br />

Dette systemet har selvsagt den konsekvensen<br />

at stadig mer tid brukes på å<br />

fylle ut skjemaer, søknader og rapporter.<br />

Stadig flere kontrollører spiser i tillegg<br />

av det offentliges budsjetter, og det <strong>som</strong><br />

skulle bli en «modernisering» og «strømlinjeforming»<br />

av offentlig sektor, ender<br />

opp <strong>som</strong> et pengesluk. Antall byråkrater<br />

øker i et mye høyere tempo enn antall<br />

leger på norske sykehus, og legene bruker<br />

stadig mer tid på byråkrati.<br />

Men hvorfor skjer dette? Som andre<br />

reformer i nyliberalismens ånd, skjer<br />

dette <strong>som</strong> en næringslivstilpasning.<br />

Ikke fordi næringslivet selv driver slik,<br />

det ville ikke vært lønn<strong>som</strong>t, men fordi<br />

en slik modell gir enorme muligheter<br />

for næringslivet. Når alt fra helsestell til<br />

forskningsartikler og søppeltømming får<br />

Så har me juksa litt..<br />

Illustrasjon: Magnus B. Willumsen<br />

stykkprisfinansiering, er det mye enklere<br />

for private aktører å tilby sine tjenester.<br />

Slik kan kommersielle selskaper gafle til<br />

seg de mest lønn<strong>som</strong>me bitene, og etterlate<br />

det offentlige med ansvar for alle<br />

de oppgavene <strong>som</strong> ikke lønner seg, ikke<br />

er stykkprisprioritert eller er håpløse å<br />

sette en stykkpris på, slik <strong>som</strong> diffuse<br />

lidelser <strong>som</strong> utbrenthet. Det åpner gode<br />

markeder for anbud, konsulenttjenester<br />

og privatisering. På denne måten har vi<br />

laget en modell <strong>som</strong> er skreddersydd til å<br />

gi private kommersielle aktører gedigne<br />

sugerør ned i statskassa.<br />

Vi blir «sjokkerte» over jukset, men<br />

hvorfor det? Ifølge nyliberal teori er<br />

ærlighet kun rasjonelle menneskers<br />

tilpasningspunkt mellom mulighetene<br />

for risiko og gevinst. Når vi leser om hvor<br />

enkelt det er å jukse, burde vi ikke føle<br />

oss dumme <strong>som</strong> ikke utnytter systemet<br />

bedre til egen vinning? På den andre<br />

siden er det også mulig at den nyliberale<br />

teorien ikke gir noen gode løsninger<br />

på de problemene vårt samfunn står<br />

overfor. Kanskje ligger det noe mer i<br />

begreper <strong>som</strong> ærlighet, samhold, solidaritet<br />

og samfunn, noe vi har mistet<br />

i all tallmagien, alle reformene og all<br />

kontrolliveren.<br />

Send inn kronikkforslag til<br />

meninger@underdusken.no

40<br />

KULTUR<br />

Kultur<br />

En fet dunpute<br />

MaGNUS BRaTTSET DRaBLøS<br />

KOMMENTAR<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> har det siste året blitt<br />

noe av et trikkestallmagasin, med utallige<br />

artikler rundt det storslåtte prosjektet<br />

på Buran <strong>som</strong> omfatter bygging av 17<br />

flunkende nye øvingsrom. Ved første<br />

forsøk skulle det stå ferdig høsten 2005.<br />

Så var det våren 2006. Nå ser det ut til<br />

at vi kanskje får byggestart i løpet av<br />

året. Det må man forresten, etter<strong>som</strong><br />

man mister en million i støtte om man<br />

ikke har startet byggingen innen seks<br />

måneder. Godt over tretti band har vært<br />

med på dugnad for å gjøre loftet klart<br />

til bygging, en prosess <strong>som</strong> var ferdig<br />

for ett år siden. I mellomtiden har 18<br />

øvingsrom blitt stengt på Skansen, og<br />

dermed er det ingen overdrivelse å si at<br />

situasjonen for musikkmiljøet i Trond-<br />

heim er prekær.<br />

Men det nytter ikke å gå til kommunen<br />

og klage. De har jo tross alt skjenket store<br />

midler til Trikkestallen, og dermed føler<br />

de at jobben er gjort. Og det kan man<br />

kanskje si at den var for tre år siden, da<br />

prosjektet ble startet opp. Det kan se<br />

ut til at dette prosjektet, <strong>som</strong> i nasjonal<br />

skala står uten like, er blitt en stor og fet<br />

dunpute for kommunen. De 17 rommene<br />

<strong>som</strong> etter planen skal bygges på loftet til<br />

Trikkestallen, klarer knapt å dekke de<br />

bandene <strong>som</strong> var med på dugnaden. Så<br />

hva med de bandene <strong>som</strong> står på gata<br />

etter at Skansen stengte dørene?<br />

Nøden lærer <strong>som</strong> vi vet naken kvinne<br />

å spinne, akkurat <strong>som</strong> hjemløse band<br />

lærer seg å ta initiativ til å ordne rom på<br />

egen hånd. Tommel opp til dem <strong>som</strong> har<br />

fått til det, for kommunen har på ingen<br />

måte vært flinke til å gjøre jobben lettere<br />

for dem. Med kyndig hjelp fra Lilleby.<br />

biz og andre ildsjeler i byen, popper det<br />

opp rom på UFFA og Meieriet.<br />

Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg<br />

Kommunen har på sin side funnet<br />

det for godt å gi en god slump penger,<br />

nærmere fire millioner kroner, til et<br />

nasjonalt prosjekt kalt «Kulturbunker<br />

Dora». I en uttalelse til Adresseavisen er<br />

fylkesordføreren så frekk at han trekker<br />

fram Trikkestallen <strong>som</strong> et eksempel på<br />

hvordan Trondheim Øst er et slags<br />

kultursentrum i byen. Han representerer<br />

den samme fylkeskommunen <strong>som</strong> ikke<br />

innvilget mer enn 900 000 kroner av de<br />

to millionene <strong>som</strong> det i sin tid ble søkt<br />

om fra Trikkestallen.<br />

Greit nok, penger til slike bygg <strong>som</strong><br />

Trikkestallen, eller kulturbunkeren for<br />

den saks skyld, er gjerne øremerkede. Et<br />

sted i systemet er det uansett blitt gjort<br />

en brøler av en feilprioritering. Og hva<br />

i pokker skal byen med pop- og rockmuseum<br />

om det knapt finnes utøvere i<br />

byen? Det handler om å tilrettelegge for<br />

at unge musikere i byen skal få utfolde<br />

seg med gitar eller trommesett, ikke<br />

hammer og spiker!<br />

LITT PÅ SIDEN<br />

Et drivhus av<br />

kunnskap<br />

Mang en forelesning har jeg hutret meg<br />

igjennom. På Dragvoll er det nemlig<br />

alltid kaldt. Innsurret i jakke, skjerf og<br />

votter har jeg tømt kopp etter kopp med<br />

varm drikke. Varmen <strong>som</strong> så ønskelig<br />

skal bre seg nedover kroppen, gjør det<br />

imidlertid ikke. Resultatet blir heller<br />

en stressa blære <strong>som</strong> er sprekkeklar<br />

hver pause.<br />

Hvorfor må det være så innmari<br />

kaldt? Er det fordi vi studenter ikke<br />

skal duppe av til meget engasjerte<br />

forelesere? Nu vel, jeg skal ikke nekte<br />

for at det har skjedd, men man skal<br />

ikke trenge å sitte med skjerf og votter<br />

inne.<br />

Denne vinteren har jeg også hatt<br />

noen forelesninger ved NTNUs hjertebarn:<br />

Gløshaugen. Og jammen var det<br />

ikke like kaldt der. Da det ikke hjelper<br />

på trøttheten at auditoriene er bitende<br />

kalde, må man gå til innkjøp av kaffe,<br />

både for trøtthetens og kuldens skyld.<br />

Problemet er bare at SiTs kaffe smaker<br />

dritt. Sur med søtlig ettersmak, <strong>som</strong><br />

fører med seg kvalme i stedet for<br />

våkenhet.<br />

Det ene er verre enn det andre.<br />

Beveger man seg derimot til lesesalen,<br />

snur vinden. Der er det så varmt<br />

at man må kaste flere plagg enn man<br />

visste man hadde på seg, samt at trøttheten<br />

slår ut i full fiol.<br />

Kald. Kvalm. Varm. Trøtt.<br />

Nå er vi over halvveis i mars måned,<br />

og vårsola begynner å titte fram. Dragvollgatas<br />

kalde gufs er nå blitt byttet<br />

ut med en klam varme, skjønt forelesningsrommene<br />

er like kalde. Kler man<br />

av seg på Gata, må man kle på seg i<br />

auditoriet.<br />

Dragvolls byggestruktur minner<br />

særdeles mye om et drivhus, og har<br />

dermed de samme egenskapene <strong>som</strong><br />

drivhus flest: Iskaldt om vinteren og<br />

svettende klamt om <strong>som</strong>meren. Med<br />

andre ord: et lite strategisk bygg for<br />

mennesker.<br />

Jeg forstår tanken om at vi studenter<br />

skal bære og videreutvikle kunnskapens<br />

frukter. En og annen av oss er<br />

kanskje en frukt i seg selv også, noe<br />

<strong>som</strong> er både vel og bra. Poenget er bare<br />

at skal frøet spire må det ha egnede<br />

temperaturer, altså ikke for varmt og<br />

ikke for kaldt. Og hvor vanskelig kan<br />

det egentlig være å vri på varmehjulet<br />

i kunnskapens drivhus?<br />

Frk. Winter

TRÅDLØSE TRONDHEIM<br />

TEKST: KRISTINE STøRKERSEN OG ELINE aaRDaL<br />

ud@underdusken.no<br />

FOTO: MaRTE LOHNE<br />

KULTUR<br />

Surfing i sola med sursøt bismak<br />

Nå kan alle NTNU-studenter<br />

surfe gratis på trådløst<br />

internett rundt Solsiden,<br />

takket være prestisjeprosjektet<br />

Trådløse Trondheim.<br />

Men lever nettet opp til<br />

forventningene?<br />

Det er søndag ettermiddag, og den gule<br />

klatten på himmelen glimter til. På en<br />

kafé på Nedre Elvehavn starter fire<br />

studenter sine bærbare datamaskiner.<br />

Benedicte Raae, Bente Brunes, Grethe<br />

Brox Nilsen og Svein Økland tester ut<br />

Trådløse Trondheims løfter.<br />

Funksjonalitet<br />

– Nettet går litt sakte, er Raaes første<br />

reaksjon.<br />

– Men MSN fungerer bra her, konstaterer<br />

Brunes fornøyd.<br />

HiST-student Økland er ikke like<br />

glad. Han har ikke mulighet til å logge<br />

seg på.<br />

– Det er elendig at HiST ikke vil<br />

være med på finansieringen av Trådløse<br />

Trondheim. Da ville også vi fått tilgang<br />

til nettet. Alle studenter i Trondheim<br />

burde ha samme tilbud.<br />

Bruk<strong>som</strong>råder<br />

Innlogging til e-postkonti lykkes på<br />

andre forsøk, og de primære behovene<br />

er oppfylt. Men for studerende holder<br />

ikke nettverket mål.<br />

– Jeg liker å forberede meg til eksamen<br />

på kafé, men nettet er for ustabilt for<br />

programmering, mener datastudenten<br />

Raae.<br />

Hanen i hønseflokken ser muligheten<br />

til kombinering av <strong>som</strong>merliv<br />

og lesing:<br />

– Forarbeidet til konteeksamen<br />

hadde vært behagelig hvis man kunne<br />

sitte ute og jobbe.<br />

Drømmen om late dager sprekker<br />

idet testpanelet konstaterer at man<br />

ikke ser noe på dataskjermen når sola<br />

skinner på den.<br />

– Men det kan være greit å ha muligheten<br />

til å sjekke ting på nettet når man<br />

er på kafé.Treghet til tross, det er raskere<br />

enn å gå hjem og logge seg på, sier Raae,<br />

og alle er enige.<br />

Ubevisst demonstrerer gjengen ved<br />

nabobordet nytten med nettet. Etter å<br />

ha observert nettbruken spør de om å få<br />

låne en pc for å «sjekke en ting».<br />

Jobbe ute?<br />

Å spontant kunne koble seg til internett<br />

på Solsiden er vel og bra, men studentene<br />

ser ikke det store poenget når signalene<br />

ikke strekker seg innomhus.<br />

– Et utendørs nett i Trondheim kan<br />

kun brukes tre dager i året – og da er det<br />

ikke studenter her, ironiserer Økland.<br />

Nytten av nettverket kan få helt andre<br />

dimensjoner hvis man har en WiFitelefon.<br />

Studentene vet imidlertid lite<br />

om hvordan slike telefoner kan brukes<br />

til å utnytte det trådløse nettet bedre.<br />

– Hvis vi får WiFi-telefoner vil vi nok<br />

heller bruke MSN enn SMS, funderer<br />

Brunes og Raae.<br />

– Men foreløpig er de for dyre.<br />

Alt i alt konkluderes det med at det<br />

trådløse nettilbudet kan brukes til en<br />

viss grad, men at behovet ikke er det<br />

helt store.<br />

– Bynettet kan ikke erstatte kabelnettet<br />

på skolen når det trådløse går så<br />

tregt og ikke fungerer innendørs.<br />

- Det handler om framtida<br />

Prosjektleder Thomas Jelle<br />

i Trådløse Trondheim er ikke<br />

enig i konklusjonen <strong>som</strong> blir<br />

fastslått rundt kafébordet<br />

på Solsiden.<br />

Jelle synes derimot det er flott at studentene<br />

har begynt å teste ut det trådløse nettet<br />

han har arbeidet med det siste året.<br />

– Det er viktig å poengtere at det er<br />

en teknisk pilot vi har oppe nå. Vi holder<br />

blant annet på å kalibrere systemet med<br />

hensyn til frekvenser og båndbredde,<br />

både gjennom programvareinnstillinger<br />

og posisjonering av antenner,<br />

for<strong>teller</strong> Jelle.<br />

– Den kapasiteten <strong>som</strong> ble oppnådd<br />

på Solsiden var derfor langt lavere enn<br />

hva den skal være.<br />

Han for<strong>teller</strong> at Trådløse Trondheim<br />

har en målsetning om et innovativt og<br />

framtidsrettet næringsliv.<br />

– Prosjektet handler om forskning<br />

og utvikling, og kalles derfor et FoUprosjekt.<br />

Vi vil bidra til at tjenester og<br />

terminaler etter hvert kommer, sier han<br />

PROBLEMATISK: HiST-student Svein Økland må se på at NTNU-studentene Benedicte<br />

Raae, Bente Brunes og Grethe Brox Nilsen sliter med Trådløse Trondheims pilotprosjekt.<br />

– Og jeg <strong>som</strong> hadde håpet å få gratisnettet<br />

inn i stua mi. Nå må jeg i beste<br />

fall sitte ute på takterassen, sukker<br />

Brunes.UD<br />

og fortsetter:<br />

– Hadde WiFi-telefonene og andre<br />

trådløse enheter vært allemannseie, kunne<br />

ikke dette vært et FoU-prosjekt. Om alle<br />

hadde hatt WiFi-telefoner i dag, ville vi<br />

ikke ha satset på det. Det er de nye mulighetene<br />

<strong>som</strong> er interessante å forske på.<br />

På anklagen om tregere hastighet enn<br />

vanlige kabelnettverk er svaret enkelt:<br />

– Vi prøver ikke å konkurrere med<br />

innendørsnett hjemme og på universitetet.<br />

Dette skal være et supplement <strong>som</strong><br />

etter hvert vil øke fleksibiliteten i hverdagen<br />

til folk, spår Jelle.UD<br />

FAKTA<br />

HVaLER TRÅDLØSE UTEN TRONDHEIM<br />

FORELDRE<br />

Prosjektet er finansiert av<br />

NTNU, Trondheim kommune,<br />

Sør-Trøndelag fylkeskommune og<br />

Næringsforeningen i Trondheim.<br />

Etablerer full trådløs<br />

internettdekning i Midtbyen og på<br />

NTNUs campus til semesterstart<br />

høsten 2006.<br />

Skal teste ut teknologiske<br />

muligheter, for eksempel nye<br />

arbeids- og kommunikasjonsmåter<br />

eller posisjonering av mennesker<br />

i forhold til reklame- og<br />

søketjenester.<br />

En forutsetning for mange nye<br />

tjenester er mobiltelefoner <strong>som</strong><br />

kan brukes både på mobilnettet og<br />

trådløst internett (WiFi-telefoner).<br />

41

42<br />

KULTUR<br />

Føydale forlag?<br />

KOMMENTAR<br />

aNNa BRaNDER<br />

Med jevne mellomrom trer noen fram<br />

i offentligheten og påpeker det lave<br />

lønnsnivået til akademikere under<br />

utdanning. Denne gangen har turen<br />

kommet til litteraturgransker Jon<br />

Rognlien.<br />

Å sparke oppover er en aktivitet han<br />

ofte bedriver, og her gjøres det på vegne<br />

av litteraturstudentene. Med begrep<br />

<strong>som</strong> «utnyttelse» og «føydalisering<br />

av forlagsbransjen» i baklomma raser<br />

han mot det han omtaler <strong>som</strong> forlagenes<br />

bruk av maktesløse studenters<br />

arbeidskraft.<br />

Tilsynelatende er det flere momenter<br />

han utelukker i vurderingen. At det<br />

dreier seg om økonomiske spørsmål,<br />

har han fått med seg. Men at flere<br />

studenter faktisk er villige til å jobbe<br />

for den såkalte «luselønna», ser han ut<br />

til å glemme. I et stramt arbeidsmarked<br />

kan forlagene tillate seg å sette prisen<br />

lavt, og betale lite i form av lønn, men<br />

mye i form av lukrativ relevant arbeidserfaring.<br />

Dette er et resultat av lav<br />

forhandlingsmakt hos studentene.<br />

Arbeidet <strong>som</strong> litteraturviterne<br />

utfører er framfor alt kvalitativt. At<br />

det kun er Cappelen av de store forlagene<br />

<strong>som</strong> opererer med denne formen<br />

for arbeid, demonstrerer at tilbudet lett<br />

kan nedprioriteres.<br />

Ideelt sett burde akademikere med<br />

nesten fem år på skolebenken bak seg<br />

selvsagt fått bedre betalt. Problemet er<br />

at ved å forlange høyere grad av økonomisk<br />

kompensasjon risikerer man å<br />

prise seg ut av markedet slik at færre<br />

følger Cappelens eksempel. På denne<br />

måten mister de utvalgte muligheten til<br />

et verdifullt samarbeid med forlagene,<br />

og det er det ingen <strong>som</strong> er tjent med.<br />

Hvis man videre erkjenner at disse<br />

fortjener høyere lønn, møter vi spørsmål<br />

rundt lønnstruktur. Hvem skal få hva?<br />

Bør man følge et gradualistisk syn der<br />

verdien av en akademikers arbeid øker<br />

proposjonalt med antall studieår, eller<br />

er det bedre å operere med to grupper:<br />

studerende og ferdigutdannede?<br />

Avslutningsvis bør det nevnes at<br />

praksisen er vanlig innenfor de fleste<br />

bransjer. Rognliens fokus på forlagene<br />

<strong>som</strong> syndebukker bør derfor korrigeres.<br />

Diskusjonen må utvides til å vurdere<br />

om framgangsmåten er god nok på<br />

et generelt grunnlag. Bare slik kan<br />

samfunnsdebatten nå et saklighetsnivå<br />

det er verdt å rette oppmerk<strong>som</strong>het<br />

mot.<br />

IKKE KRAVSTORE: Studenter går langt for å fylle CV-en med verdifull erfaring (bildet er arrangert).

Erfaring mot luselønn<br />

I et knallhardt jobbmarked<br />

tilbyr enkelte studenter<br />

seg å jobbe gratis for å få<br />

en fot innenfor bransjen.<br />

Dette ønsker Cappelen å<br />

dra nytte av.<br />

ARBEID<br />

TEKST: aRVE ROSLaND OG MORTEN S. SMEDSRUD<br />

ud@underdusken.no<br />

FOTO: STINa Å. GROLID<br />

Cappelen initierte nylig et prosjekt der de<br />

ønsker å rekruttere ti litteraturstudenter<br />

<strong>som</strong> skal fungere <strong>som</strong> frilanskonsulenter<br />

i en periode på ett år. Studentene skal<br />

vurdere om utenlandsk litteratur er egnet<br />

for utgivelse på norsk. For denne jobben<br />

får de 500 kroner per bok, <strong>som</strong> kun er en<br />

tredel av standardhonoraret.<br />

– Cappelen bedyrer at dette nærmest<br />

er å betrakte <strong>som</strong> en gave, skriver oversetter<br />

og litteraturforsker Jon Rognlien i<br />

et leserinnlegg i Aftenposten.<br />

Et utdanningstilbud<br />

Rognlien er svært kritisk til måten Cappelen<br />

tilknytter seg nye talenter på mot lovnader<br />

om verdifull forlagserfaring.<br />

– Cappelens nye taktikk med å tilby<br />

studenter en gave for å la dem snuse på<br />

forlagsverdenen, er et symptom på en<br />

føydalisering av hele bransjen, raser han<br />

i sitt leserinnlegg.<br />

Direktør i Cappelen, Anders Heger, er<br />

av en annen oppfatning.<br />

– Opplegget er grovt misforstått av<br />

Rognlien. Cappelen ser på dette <strong>som</strong> et<br />

utviklings- og utdanningstilbud, og har<br />

ingen moralske betenkeligheter med praksisen.<br />

Heger mener at hele debatten kunne<br />

vært unngått der<strong>som</strong> Cappelen i utgangspunktet<br />

ikke hadde tilbudt studentene<br />

honorar.<br />

Masterstudent i litteraturvitenskap ved<br />

NTNU, Hilde Watne Frydnes, mener at<br />

forlagsbransjen gambler med det pressede<br />

jobbmarkedet for litteraturstudenter.<br />

– Erfaringen til tross, er det ikke bra at<br />

studenter oppfordres til å selge seg billig<br />

på denne måten.<br />

Lik lønn for likt arbeid<br />

Forlagsgigantene Aschehoug og Gyldendal<br />

har ingen umiddelbare planer om å sette i<br />

gang lignende prosjekter.<br />

– Vi driver ikke med slik underbetaling,<br />

sier redaksjonssjef Janneken Øverland i<br />

Gyldendal, og fortsetter:<br />

– Vi er stadig på utkikk etter nye konsulenter,<br />

men de <strong>som</strong> kommer gjennom<br />

nåløyet får samme lønn <strong>som</strong> alle andre.<br />

Leder Sverre Magnar Nyrønningen i<br />

det trondheimsbaserte forlaget Communicatio,<br />

har ikke opplevd stor pågang fra<br />

studenter <strong>som</strong> ønsker å jobbe gratis.<br />

– Jeg har i høyden fått seks forespørsler<br />

fra studenter <strong>som</strong> vil jobbe i forlaget det<br />

siste året. Slik jeg ser det, er det ikke noe<br />

problem i Trondheim at studenter vil<br />

jobbe gratis.<br />

Ved ett tilfelle har Communicatio<br />

knyttet til seg en student <strong>som</strong> tilbød seg<br />

å lese manus, uten at dette er en praksis<br />

forlaget ønsker å videreføre.<br />

– Jeg har en prinsipiell holdning til<br />

Ikke bare forlagsbransjen<br />

Tendensen at studenter med<br />

høy utdannelse er interesserte<br />

i lavtlønnede jobber<br />

for erfaringens skyld, er ikke<br />

bare begrenset til forlagsbransjen.<br />

– Vi mottar en til to søknader i måneden<br />

der søkerne bedyrer at de er villige til<br />

å gjøre nesten hva <strong>som</strong> helst for å få<br />

jobb, for<strong>teller</strong> konstituert redaktør i<br />

TV-Adressa, Nils Heldal.<br />

Ifølge Heldal havner disse søknadene<br />

vanligvis nederst i bunken.<br />

– Søknadsmessig er det sjelden et<br />

gullkorn å skrive at man gjør hva <strong>som</strong><br />

helst for å få jobb, heller stikk motsatt,<br />

sier han og utdyper:<br />

– Det går rett og slett ikke an å ha folk<br />

jobbende gratis i en seriøs bedrift.<br />

Mange søknader av samme kaliber<br />

havner også i postkassen til NRK<br />

Tyholt.<br />

– Årlig mottar vi mellom 25 og 30<br />

søknader av en slik karakter, for<strong>teller</strong><br />

personalkonsulent Mona Eggen, og<br />

legger til at dette ikke inkluderer søknadene<br />

om <strong>som</strong>merjobb.<br />

Mange av søkerene er ungdom i<br />

videregående skole, men flere er også<br />

studenter med relevant utdanning<br />

innen journalistikk eller lignende.<br />

Adresseavisen opplever derimot<br />

ikke noen stor pågang fra studenter<br />

<strong>som</strong> vil jobbe gratis for å tilegne seg<br />

erfaring fra mediebransjen.<br />

– Dette forekommer sjelden. Jeg<br />

husker ikke sist jeg så en slik søknad,<br />

sier Kai Otto Ødegård i Adresseavisen.UD<br />

eventuell konsulentbruk <strong>som</strong> går ut på at<br />

alle skal få full betaling for jobben de gjør,<br />

det være seg studenter eller mer etablerte<br />

konsulenter, slår han fast.<br />

Bunnlinja råder<br />

Børge Beisvåg er karriereveileder ved<br />

Studentservice på NTNU. Han for<strong>teller</strong><br />

at få studenter oppsøker ham med ønsker<br />

om å jobbe gratis for erfaringens del.<br />

– De <strong>som</strong> har oppsøkt meg i forbindelse<br />

med dette, har kommet fra andre land med<br />

andre jobbkulturer. Spesielt amerikanere<br />

synes å være åpne for å jobbe gratis for å<br />

komme seg inn på arbeidsmarkedet.<br />

Beisvåg synes likevel ikke tiltak <strong>som</strong><br />

Cappelens er utelukkende negative.<br />

– Dette kan sammelignes med internships<br />

eller kortere engasjement ved<br />

ambassader. Lønna er vanligvis symbolsk,<br />

men man tilegner seg til gjengjeld verdifull<br />

erfaring.<br />

Han framhever at det uansett er viktig<br />

med en klar dialog med arbeidsgiveren<br />

før man begir seg inn på denne typen<br />

arbeid.<br />

– For private arbeidsgivere er bunnlinja<br />

i regnskapet ofte en større motivasjonfaktor<br />

enn ønsket om å gi studenter<br />

arbeidserfaring.UD<br />

FAKTA<br />

CaPPELENS PROSJEKT<br />

Cappelen ønsker å rekruttere<br />

ti studenter, fortrinnsvis<br />

mastergradsstudenter med<br />

kompetanse i fremmedspråk, <strong>som</strong><br />

kan fungere <strong>som</strong> frilanskonsulenter<br />

i en periode på ett år.<br />

I denne perioden skal studentene<br />

lese mellom fem og ti utenlandske<br />

bøker og vurdere om de er egnet for<br />

utgivelse på forlaget.<br />

Studentene vil motta 500<br />

kroner per jobb, mot ordinær<br />

konsulentbetaling <strong>som</strong> er på 1500<br />

kroner. Til gjengjeld vil forlaget<br />

arrangere tre halvdagsseminarer<br />

der studentene kan få innsikt i hva<br />

forlagsarbeid går ut på.<br />

Dette betyr i praksis at Cappelen,<br />

ved hjelp av denne ordningen, kan<br />

få vurdert mellom femti og hundre<br />

utenlandske bøker i løpet av et år<br />

til en tredel av vanlig kostnad.<br />

Cappelen anser ikke prosjektet<br />

<strong>som</strong> ren veldedighet, men <strong>som</strong> en<br />

vinn-vinn-situasjon, <strong>som</strong> gagner<br />

både studentene og forlaget.<br />

KULTUR<br />

FIRE PÅ DRAGVOLL<br />

1. Har du noen gang jobbet<br />

gratis i en bedrift for erfaringens<br />

skyld?<br />

2. Synes du det er greit at<br />

næringslivet lokker med erfaring,<br />

og benytter studenter til<br />

billig eller gratis arbeid?<br />

Robert Skage 23 år, datateknikk<br />

1. Nei.<br />

2. Tja. Når man er under utdanning,<br />

kan dette være greit, da erfaringen<br />

man tilegner seg kan ha stor verdi<br />

senere.<br />

Ida Fjøseide 26 år, idrett- og<br />

bevegelsesvitenskap<br />

1. Nei.<br />

2. Nei, det er absolutt ikke greit. Man<br />

skal ha lønn for det arbeidet man gjør.<br />

Deus Komba 31 år, utviklingsstudier<br />

1. Nei, men jeg har jobbet gratis for<br />

humanitære organisasjoner i Tanzania.<br />

2. Det er ikke greit at kommersielle<br />

foretak benytter seg av gratis<br />

arbeidskraft. For ideelle organisjoner<br />

er dette derimot ok.<br />

Silje Belsvik Taftø 29 år, filmvitenskap<br />

1. Ja. Jeg har i stramme tider<br />

jobbet gratis et sted hvor jeg i<br />

utgangspunktet var ansatt.<br />

2. Nei. Dette vil være å utnytte<br />

arbeidskraften. Hadde ikke<br />

jobbmarkedet vært så presset, hadde<br />

ikke dette vært mulig.<br />

43

44<br />

KULTUR<br />

Forsker advarer konsertgjengere<br />

– Hørselskader er permanente og kan ikke kureres, sier<br />

forskningssjef Odd Pettersen ved SINTEF.<br />

HØRSELSKADER<br />

TEKST: PÅL LILLEJORD aaSTaD<br />

aastad@underdusken.no<br />

FOTO: STINa Å. GROLID<br />

Media har i den senere tid fokusert en<br />

del på farene knyttet til den økende<br />

lydeksponering unge mennesker utsetter<br />

seg for. Flere musikere, blant annet<br />

Kaizers Orchestras Geir Zahl, har uttalt<br />

at de sliter med store plager i forbindelse<br />

med konstant øresus.<br />

<strong>Under</strong> UKA-05 kunne <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong><br />

fortelle om et faretruende høyt lydnivå<br />

ved flere konserter. Da ble lydnivået målt<br />

til opptil 120 desibel (dB) under to timer<br />

lange konserter. Dette er langt over de<br />

kritiske grensene.<br />

– Det er helsefarlig å spille så høyt.,<br />

men jeg er ikke overrasket for å si det<br />

sånn, sa seniorforsker ved SINTEFs<br />

akustikkavdeling, Truls Gjestland, til<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> da.<br />

Forskningssjef ved SINTEF og<br />

professor i akustikk, Odd Pettersen,<br />

understreker nå alvorligheten i dette.<br />

– Hørselskader er permanente og kan<br />

ikke kureres. Man vil måtte leve med det<br />

resten av livet, sier han.<br />

Et liv i sus og dus<br />

Mange har opplevd plagene ved å ha en<br />

konstant pipelyd i ørene dagen etter at<br />

man har vært på konsert. Gjerne i tillegg<br />

til følelsen av å ha dotter i ørene.<br />

Pettersen kan for<strong>teller</strong> at en slik reaksjon<br />

er svært vanlig.<br />

– Det er ørets måte å si fra om at<br />

det har fått nok lyd og trenger hvile,<br />

for<strong>teller</strong> han.<br />

Fenomenet omtales gjerne <strong>som</strong><br />

temporært terskelskift (TTS) på<br />

fagspråket. Vanligvis vil dette avta over<br />

tid, men den dagen det ikke lenger gjør<br />

det har man pådratt seg det <strong>som</strong> kalles<br />

et permanent terskelskift (PTS).<br />

Pang, du er døv<br />

Pettersen trekker gjerne en sammenligning<br />

mellom hørselen og en ståltråd.<br />

– Man kan bøye og tøye den, men<br />

om man gjør det veldig lenge vil den<br />

til slutt ryke. Det samme er tilfellet med<br />

hørselen. Den kan utsettes for mye støy<br />

over tid, men til slutt får øret nok og<br />

permanent skade oppstår.<br />

– Det farligste for hørselen er å bli<br />

utsatt for korte, kraftige smell. Da ryker<br />

«ståltråden» tvert av, legger han til.<br />

Forskningssjefen peker på at<br />

det likevel har vist seg at det finnes<br />

mennesker med det man gjerne kaller<br />

«steinører». Disse vil ikke engang ta<br />

skade av et kanonsmell, ei heller hyppige<br />

konsertbesøk.<br />

Bruk ørepropper<br />

Odd Pettersen mener man må gjennomføre<br />

grep for å unngå tilstander<br />

<strong>som</strong> under UKA-05.<br />

– Når man merker at lyden blir smertefull,<br />

og det blir den ved dette nivået,<br />

lønner det seg å bruke ørepropper, eller<br />

gå derfra, oppfordrer han.<br />

Han for<strong>teller</strong> at det finnes alternativer<br />

for dem <strong>som</strong> mener vanlige ørepropper<br />

ødelegger den fulle musikkopplevelsen.<br />

«Musikerproppen» finnes nå å få kjøpt i<br />

musikkforretninger. Denne kan bli støpt<br />

spesielt til din øregang. Effekten ved å<br />

bruke en slik er faktisk at man hører<br />

musikken bedre, men uten at de skadelige<br />

lydene kommer gjennom. Proppen<br />

kan innstilles på demping fra 15 til 25<br />

desibel.<br />

Varm opp!<br />

Gløshaugenstudentene Elin Ulstad og<br />

ʻʻDet<br />

farligste for<br />

hørselen er å bli<br />

utsatt for korte,<br />

kraftige smell.<br />

Merethe Hagen for<strong>teller</strong> at de prøver<br />

å passe godt på hørselen sin. De vil for<br />

enhver pris unngå å pådra seg permenent<br />

øresus, også kalt tinnitus.<br />

– Flere ganger har jeg måttet holde<br />

for ørene når jeg har vært på konsert i<br />

Storsalen. Det har vært direkte smertefullt,<br />

for<strong>teller</strong> Ulstad.<br />

Hagen tror også det er viktig å ta sine<br />

forholdsregler:<br />

– Jeg har alltid med meg ørepropper<br />

når jeg går på konsert, sier hun.<br />

For studenter <strong>som</strong> er hyppige konsertgjengere,<br />

men ønsker å bevare hørselen,<br />

TA FORHOLDSREGLER: Professor i akustikk, Odd Pettersen, ber studenter om å varme opp<br />

ørene før de går på konsert.<br />

har Pettersen følgende råd:<br />

– Det går <strong>som</strong> regel veldig bra der<strong>som</strong><br />

man plasserer seg et stykke unna scenen<br />

og høyttalerne, der lyden er sterkest.<br />

<strong>Under</strong> en utendørskonsert vil lyden for<br />

eksempel dempes med seks desibel ved<br />

en dobling av avstanden til lydkilden.<br />

Nyere forskning har også vist at<br />

det kan lønne seg å «varme opp» med<br />

musikk før man drar på konsert. Akkurat<br />

<strong>som</strong> før en idrettskonkurranse, er det<br />

lurt å forberede ørene på belastningen<br />

<strong>som</strong> kommer.UD<br />

Diskuter saken på:<br />

www.underdusken.no<br />

FAKTA<br />

HVaLER UTEN FORELDRE<br />

HøRSEL<br />

600 000 nordmenn defineres <strong>som</strong><br />

hørselshemmede .<br />

Tinnitus er en plag<strong>som</strong> og<br />

ukontrollerbar lyd i form av kraftig<br />

øresus, <strong>som</strong> ikke skyldes lyder i den<br />

tinnitusrammedes omgivelser.<br />

Cirka 50 000 nordmenn er så<br />

hardt rammet av tinnitus at de<br />

har problemer med å fungere i<br />

hverdagen.<br />

Grenseverdien for det øret skal tåle<br />

over 30 sekunder er 115 desibel.<br />

Kilde: Folkehelseinstituttet

MIN ANBEFALING<br />

HVaLER GRy HEGE UTEN<br />

THORSLUND<br />

GIR DEG<br />

VæRET PÅ TV2<br />

MUSIKK<br />

Den siste plata jeg kjøpte var And The<br />

Glass Handed Kites av danske Mew. For de<br />

<strong>som</strong> enda ikke har skaffet seg den, eller<br />

forgjengeren Frengers - løp og kjøp!<br />

Ellers har jeg vært stor fan av duoen<br />

Lamb i mange år.<br />

BOK<br />

Det må bli P.S. Jeg elsker deg av Cecelia<br />

ahern. Den er en mor<strong>som</strong>, ganske trist,<br />

tidvis romantisk, men også en veldig glad<br />

bok. Jeg tror den skal filmatiseres. Det<br />

gleder jeg meg til!<br />

FILM<br />

Jeg har sansen for de litt store og<br />

pompøse produksjonene <strong>som</strong> Moulin<br />

Rouge! og Romeo og Julie, og jeg falt<br />

også for Den fabelaktige Amelie fra<br />

Montmartre.<br />

Om du liker disse, vil jeg anbefale De<br />

Fortapte barns by, en ganske snodig<br />

fransk film med en hær av fargerike<br />

karakterer.<br />

TV-SERIE<br />

Jeg er blitt helt hekta på Frustrerte fruer!<br />

Det er lite annet jeg følger fast med på,<br />

men jeg får av og til med meg Joey og<br />

That 70’s Show.<br />

TEaTER<br />

Jeg elsker å gå i teater, men det blir<br />

dessverre altfor sjeldent. Den siste<br />

oppsetningen jeg så, var Festen på Den<br />

Nationale Scene, men det er pinlig lenge<br />

siden.<br />

BILLEDKUNST<br />

Det må nok bli Vebjørn Sands malerier.<br />

Spesielt de fra antarktis.<br />

Ellers er kunst laget av mennesker jeg<br />

kjenner det <strong>som</strong> virkelig gir meg noe.<br />

Jeg setter stor pris på at nevøen min<br />

på åtte gir meg en tegning jeg kan ha<br />

på kjøleskapet. Det er helt klart også<br />

kunst for meg!<br />

TEGNESERIE<br />

Jeg ler så utrolig mye av Larsons gale<br />

verden! Det må bli min anbefaling her.<br />

KOMIKER<br />

Oi, her kunne jeg ramset opp mange. Må<br />

nesten trekke fram Raske Menn, i tillegg<br />

til Dagfinn Lyngbø og are Kalvø.<br />

Pål Lillejord Aastad<br />

KULTUR<br />

CHAMPIS På BRITANNIA: Fra venstre: Maria Stephansen (kultursjef), Eivind Berge Hofland (økonomisjef), Lise alund Skjølås (UKEsjef),<br />

Stian Michael Kristoffersen (markedssjef), øystein Bjering (salgssjef). Ikke tilstede: Marthe-Julie Lundeby (administrasjonssjef).<br />

Her er det nye UKEstyret<br />

Som et ledd i UKEsjefens<br />

ønske om flytte beslutningsmakten<br />

lenger ned i<br />

organisasjonen, er styret<br />

redusert fra åtte til seks<br />

medlemmer.<br />

UKA-07<br />

TEKST: aRVE ROSLaND<br />

rosland@underdusken.no<br />

FOTO: MaGNUS B. WILLUMSEN<br />

- Jeg håper at en reduksjon av UKEstyret<br />

kan bidra til en enklere beslutningsprosess<br />

og bedre informasjonsflyt, sier en<br />

meget fornøyd UKEsjef Lise Alund<br />

Skjølås.<br />

Reduksjonen medfører at stillingen<br />

<strong>som</strong> teatersjef blir underlagt kultursjefen.<br />

– På denne måten kan teatersjefen<br />

utelukkende konsentrere seg om teatertilbudet<br />

og ikke andre styrerelaterte<br />

oppgaver, sier Skjølås.<br />

Videre blir stillingene <strong>som</strong> PR-sjef<br />

og reklamesjef nå slått sammen til én<br />

stilling om markedssjef.<br />

Færre gjengsjefer<br />

UKEstyret er ikke det eneste <strong>som</strong><br />

beskjæres.<br />

– Vi kommer også til å redusere antall<br />

gjengsjefer fra femti til tjuefem for å flytte<br />

ansvar og beslutningsmakt lenger ned i<br />

organisasjonen, for<strong>teller</strong> UKEsjefen.<br />

– Er du ikke redd for at arbeidsbelastningen<br />

skal bli for stor når halvparten så<br />

mange skal gjøre samme jobben?<br />

– Nei, dette er en organisasjonsform<br />

vi har tro på. Færre ansvarlige med større<br />

beslutningsmyndighet fører til at hver<br />

enkelt vil ha en bedre oversikt.<br />

Skjølås fikk førstevalget sitt på samtlige<br />

styremedlemmer. Påfallende nok<br />

studerer hele den mannlige delen av<br />

styret på Gløshaugen, mens jentene<br />

studerer på Dragvoll.<br />

– Ren tilfeldighet, ler Skjølås, og<br />

for<strong>teller</strong> at bredden er stor med representanter<br />

fra Røde i sør til Hammerfest<br />

i nord.<br />

Tiden framover skal nå brukes til å<br />

bli kjent med hverandre, og til å lage et<br />

rammeverk og en visjon for UKA-07.<br />

Opptaket av gjengsjefer og funksjonærer<br />

starter for alvor etter <strong>som</strong>meren.<br />

UKA blir like lang<br />

Nybakt økonomisjef, Eivind Berge<br />

Hofland, lå hjemme på hybelen og så<br />

på Sopranos da Skjølås omsider nådde<br />

ham på fasttelefonen med tilbud om å<br />

være med i UKEstyret.<br />

– Jeg hadde mistet mobiltelefonen<br />

min og var derfor ikke tilgjengelig på<br />

denne, for<strong>teller</strong> han, og fortsetter:<br />

– Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene<br />

framover, og håper at jeg klarer å<br />

kombinere UKEarbeid med studier.<br />

<strong>Under</strong> UKEsjefvalget uttalte Skjølås<br />

at hun ikke gikk av veien for å gjøre<br />

festivalen noe kortere. Etter flere uker<br />

opplæring sammen med tidligere<br />

UKEpersonligheter har hun nå valgt å<br />

gå bort fra dette.<br />

– Jeg har skjønt at det ikke går an å<br />

kutte ut noen av temahelgene. UKA-<br />

07 blir derfor like lang <strong>som</strong> tidligere<br />

år.UD<br />

45

46<br />

KULTUR<br />

TOMME LOKALER: Loftene på Trikkestallen (til venstre) står fortsatt tomme, og er lite matnyttige for musikalsk utfoldelse. Samtidig blir millioner brukt på videreutvikling av et opplevelsessenter<br />

på Dora. (Arkivfoto: Erlend Dahlhaug Paxal)<br />

Fortsatt usikkerhet rundt<br />

Mens behovet for øvingslokale for Trondheims musikere er større enn noen gang, bevilger staten og kommunen ytterligere<br />

åtte millioner kroner i støtte for å videreutvikle det nasjonale opplevelsessenteret på Dora.<br />

TRIKKESTALLEN<br />

TEKST: aLEKSaNDER JOHaNSEN<br />

aleksjo@underdusken.no<br />

Det er stor aktivitet i planene rundt<br />

Dora. Både det nasjonale opplevelsessenteret<br />

for pop og rock, og prosjektet<br />

Kulturbunker Dora står høyt opp på alle<br />

mulige prioriteringslister. Sistnevnte<br />

skal romme blant annet billedkunst.<br />

Samtidig <strong>som</strong> bevilgninger økes og<br />

ytterligere midler spyttes inn fra nasjonalt<br />

hold, sitter unge trøndermusikere med<br />

hendene i fanget. Trikkestallprosjektet,<br />

<strong>som</strong> fra høsten 2005 skulle inneholde<br />

sytten innflyttingsklare øvingsrom, er<br />

ennå ikke påbegynt.<br />

Ekstrem mangel på øvingslokaler<br />

Marius Pettersen i kompetansesenteret<br />

Lilleby.biz føler mangelen på øvingslokaler<br />

på kroppen. Han blir nedringt<br />

fra mer eller mindre frustrerte musikere<br />

<strong>som</strong> står på bar bakke.<br />

– Telefonen min ringer i alle fall et<br />

par ganger daglig med henvendelser<br />

om øvingslokaler. Nå har folk også sett<br />

at de i mangel på lokaler er nødt til å<br />

ta større økonomisk ansvar selv. Det<br />

er heller ikke mangel på spørsmål om<br />

hvordan man kan få støtte fra diverse<br />

fond, for<strong>teller</strong> Pettersen.<br />

Etter at Skansen ble nedlagt, står<br />

enda færre håpefulle med lokaler egnet<br />

til musikalsk utfoldelse. Pettersen tror<br />

både musikkmiljøet i byen internt og<br />

Trondheim <strong>som</strong> rockehovedstad vil<br />

nyte godt av en snarlig byggestart i de<br />

tomme lokalene.<br />

– Nå <strong>som</strong> atten rom på Skansen<br />

har forsvunnet, er behovet for øvingslokaler<br />

i byen mildt sagt ekstremt. Det<br />

har kommet opp en del nye celler på<br />

Meieriet, UFFA og andre steder, men<br />

dette veier på ingen måte opp for det<br />

<strong>som</strong> er tapt og de rommene <strong>som</strong> skulle<br />

stått ferdige for en tid siden. Ved å få<br />

Trikkestallen på beina vil ikke mangelen<br />

på øvingsrom få en permanent løsning,<br />

men det vil helt klart gi en pangstart.<br />

Pettersen mener også at Trondheim<br />

<strong>som</strong> rockeby vil bli mer attraktiv for<br />

eksterne mennesker <strong>som</strong> ønsker å innta<br />

trønderhovedstaden og melke den for<br />

det den har å tilby av kompetanse.<br />

– Ved å profilere byen <strong>som</strong> et sted<br />

hvor det finnes miljø og hjelp, vil det<br />

være lettere å lokke nye folk <strong>som</strong> holder<br />

på med musikk til byen, sier han og<br />

understreker at en snarlig løsning på<br />

problemet er å foretrekke.<br />

– Kan ikke leve med avslag<br />

Kommunalt ansvarlig for Trikkestallen,<br />

Anita Overelv, håper at den kan tilby<br />

mer enn tomme lokaler i nær framtid,<br />

selv om pengene ennå ikke er helt på<br />

plass.<br />

- Det ble søkt om 2 millioner kroner<br />

fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune<br />

hvorav 900 000 kroner ble bevilget. I<br />

tillegg til dette ble det søkt om 2 millioner<br />

fra Velferdstinget, en søknad<br />

<strong>som</strong> vi har fått skriftlig avslag på. Det<br />

er nå sendt inn en søknad til Kultur-<br />

og kirkedepartementet på 3,1 millioner<br />

kroner, men denne kommer dessverre<br />

ikke med under årets statsbudsjett. Vi<br />

kan leve med at den blir utsatt, men vi<br />

kan på ingen måte leve med et avslag,<br />

sier hun.<br />

Nasjonal prestisje foran lokal nytte<br />

Frank Jenssen, gruppeleder i bystyregruppa<br />

til Høyre understreker at det vil<br />

bli byggestart innenfor en periode på<br />

seks måneder. Slik vil den ene millionen<br />

<strong>som</strong> er blitt bevilget av Norsk Kulturråd<br />

ikke trekkes tilbake, selv om de nødvendige<br />

pengene ennå ikke er på plass.<br />

ʻʻ-<br />

Det er nok ofte slik<br />

at nasjonale prestisjeprosjekter<br />

sniker<br />

seg foran det <strong>som</strong><br />

kulturlivet lokalt er<br />

best tjent med<br />

– Trondheim kommune har gitt<br />

tillatelse til byggestart av Trikkestallen.<br />

Det er ikke verre enn det. Pengene <strong>som</strong><br />

mangler vil komme inn enten under

Trikkestallen<br />

neste års budsjettforhandlinger eller via<br />

statsbudsjett. Det er helt sikkert.<br />

Høyrepolitikeren kan imidlertid se<br />

at hele situasjonen kan virke merkelig<br />

når det gjelder økonomiske prioriteringer.<br />

– Det er viktig å skille midlene staten<br />

bevilger, og de prioriteringer <strong>som</strong> blir<br />

gjort fra kommunens egen pengesekk<br />

til bruk innenfor bygrensene. Det er på<br />

ingen måte sånn at Dora går på bekostning<br />

av Trikkestallen fra kommunens<br />

side. Vi ser fram til en synlig framgang i<br />

utøvende trøndersk kunstliv, og ønsker<br />

derfor å få Trikkestallen på beina så<br />

fort <strong>som</strong> mulig.<br />

– Men det er nok ofte slik at nasjonale<br />

prestisjeprosjekter sniker seg foran<br />

det <strong>som</strong> kulturlivet lokalt er best tjent<br />

med, vedgår Jenssen.<br />

Anita Overelv er ikke i tvil om hva<br />

<strong>som</strong> er viktigst å prioritere<br />

– Man kan ikke ha et rockemuseum<br />

i en by hvor det ikke tilrettelegges<br />

for et rockemiljø. Man bør få opp<br />

Trikkestallen før det åpnes et utstillingsvindu<br />

for gamle helter.UD<br />

FAKTA<br />

HVaLER UTEN FORELDRE<br />

TRIKKESTALLEN OG<br />

ROCKEMUSEUM<br />

Trikkestallen er et prosjekt i regi av<br />

Trondheim kommune <strong>som</strong> skal sikre<br />

17 nye øvingslokaler.<br />

Trikkestallen skulle stått ferdig<br />

høsten 2005.<br />

Selv om det er flertall i bystyret<br />

for bygging av trikkestall, er det<br />

fortsatt ingen byggestart.<br />

1. november 2005 ble det vedtatt at<br />

opplevelsessenteret for pop og rock<br />

skal ligge i Trondheim.<br />

Dette opplevelsessenteret er et<br />

nasjonalt støttet prosjekt.<br />

Omtrent 60 registrerte<br />

trondheimsband står nå uten<br />

øvingslokaler.<br />

Mediefusjon<br />

KULTUR<br />

under filmfestival<br />

Fredag 24. mars starter<br />

årets Kosmorama, men<br />

det er ikke bare film på<br />

programmet. I tillegg<br />

kan du være med på årets<br />

livesending fra studentmediene<br />

i Trondheim.<br />

MEDIASTUDSAMARBEID<br />

TEKST: KRISTINE STøRKERSEN OG ELINE aaRDaL<br />

ud@underdusken.no<br />

FOTO: MaRI VOLD<br />

Studentradion, Student-TV og <strong>Under</strong><br />

<strong>Dusken</strong> legger sin årlige livesending til<br />

åpningsdagen av filmfestivalen Kosmorama.<br />

De tre mediene i Mediastud AS er<br />

godt fornøyd med løsningen.<br />

– Vi samarbeider med et felles ønske<br />

om å nå ut til alle studenter i Trondheim,<br />

også dem <strong>som</strong> ikke hører til på<br />

Studentersamfundet. Ved å samkjøre<br />

livesendingen med Kosmoramas<br />

åpningsarrangement kan vi oppnå<br />

akkurat dét, for<strong>teller</strong> Berit Ryhaug i<br />

Student-TV.<br />

Spennende gjester<br />

Sendingen vil finne sted på Olavs Pub<br />

ved Nova. Gøril Furu i <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong><br />

for<strong>teller</strong> at stedet er valgt med et snev<br />

av egeninteresse.<br />

– I området rundt Nova vil det være<br />

mye folk på åpningsarrangementet av<br />

Kosmorama. Da får vi en fin mulighet<br />

til å markedsføre oss selv. I tillegg åpner<br />

det muligheter for å få spennende gjester<br />

inn i studio.<br />

Da <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> gikk i trykken var<br />

gjestelista ennå ikke komplett, men på<br />

vegne av mediene lover både Ryhaug og<br />

Furu at gjestelista blir interessant.<br />

– Det blir konkurranser, underholdning<br />

og god stemning, så vi oppfordrer<br />

alle til å komme på Olavs Pub fredag<br />

24. mars.<br />

Nye nettsider for radion<br />

På Studentadions kontorer er det for<br />

tiden hektisk. I tillegg til mediastudsamarbeid,<br />

står lansering av nye nettsider på<br />

plakaten. Disse er klare 21. mars.<br />

– Radion holder et høyt nivå, og nå<br />

fortjener innholdet en ny innpakning.<br />

De nye nettsidene vil daglig oppdateres<br />

med studentnyheter, musikkanmeldelser<br />

og programinnhold, noe vi håper kan<br />

bidra til å gjøre oss enda mer aktuelle enn<br />

vi er i dag, sier Birgit Karlsen Segtnan,<br />

redaktør for Studentradion.<br />

Ifølge pressesjef for Radion, Ida<br />

Aalen, er det for få <strong>som</strong> kjenner til<br />

Radions konsept. Dette kan nettsidene<br />

gjøre noe med.<br />

Hun tror også at nettopp den daglige<br />

oppdateringen vil fylle et behov <strong>som</strong><br />

trondheimsstudentene ikke har i dag.<br />

– Vi kommer til å være først ute<br />

med nyheter, siden de to andre studentmediene<br />

har sending og gir ut avis<br />

henholdsvis hver og annenhver uke,<br />

bedyrer Radions pressesjef.UD<br />

PLANLEGGERE: Espen Brauer Mikkelsen, Gøril Furu og Berit Rydhaug fra henholdsvis<br />

Studentradion, <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> og Student-TV lover god underholdning under årets<br />

livesending.<br />

47

KULTURDUELLEN<br />

Folket mot fiffen?<br />

Per Kvistad Uddu,<br />

direktør for<br />

Olavsfestdagene<br />

Ja, den er viktig for å sette Trondheim på kartet<br />

internasjonalt. Mange av verdens fremste artister<br />

spør hvem <strong>som</strong> har opptrådt på festivalen tidligere.<br />

Dermed betyr det mye å ha verdens kanskje fremste<br />

tenor på en slik liste. Hvis publikum vet å benytte seg<br />

av denne anledningen, vil vi få flere konserter på dette<br />

nivået i årene <strong>som</strong> kommer her i Trondheim.<br />

Ståplassene koster 490 kroner. Det er den laveste<br />

prisen <strong>som</strong> har vært for en slik konsert. Sitteplassene<br />

er også billige i forhold til internasjonalt nivå.<br />

Pavarotti alene koster 1300 kroner i Oslo. En VIPbillett<br />

til VM i fotball koster 60 000 kroner.<br />

Det har vært enda flere kommentarer på at vi har blitt<br />

altfor folkelige. I og med at vi har med svært mange<br />

aktører fra regionen tror jeg ikke at balansen mellom<br />

internasjonale, nasjonale og regionale aktører er så<br />

ille.<br />

Det bør være noe for alle <strong>som</strong> bor i regionen og for<br />

alle tilreisende omkring Olsok, og det er ikke få. I<br />

og med at vi hadde 280 000 besøkende i fjor, tyder<br />

det på at vi har gjort noe riktig her.<br />

Først og fremst et godt kvalitetsprogram <strong>som</strong> fenger,<br />

med noe for enhver smak, og dessuten hyggelige<br />

priser og god markedsføring. Det er også viktig<br />

med lokal forankring, men kvalitetskravet må alltid<br />

være der. Majoriteten av vårt publikum er nok trøndere.<br />

TEKST: TOR HELGE RIMUL<br />

Placido Domingo og Sissel<br />

Kyrkjebø kommer til Olavsfestdagene.<br />

For den dyreste<br />

billetten må du betale 1290<br />

kroner.<br />

Er konserten med Sissel<br />

Kyrkjebø og Placido Domingo<br />

viktig for Trondheim <strong>som</strong><br />

kulturby?<br />

Er det for dyrt å betale 890<br />

kroner for den billigste<br />

sitteplassen under denne<br />

konserten?<br />

I et innlegg på adressa.no<br />

var det noen <strong>som</strong> mente at<br />

Olavsfestdagene er lite folkelig<br />

og en hån mot aktører <strong>som</strong><br />

driver med kultur i Trondheim.<br />

Hvilken kommentar har du til<br />

det?<br />

Hvem bør Olavsfestdagene være<br />

for?<br />

Hva er det <strong>som</strong> skal til for å få<br />

trøndere til å gå på festival?<br />

Sveinung Sundli,<br />

daglig leder for<br />

Storåsfestivalen<br />

KULTUR<br />

For unge mennesker tror jeg ikke den er viktig. Om<br />

den er viktig for de eldre, må nesten de <strong>som</strong> tar seg<br />

råd til å betale billetten svare for. Selger den godt,<br />

er jo det et bra tegn.<br />

Det er vanskelig å si for meg <strong>som</strong> ikke har sterke<br />

følelser for de to artistene, men jeg skulle generelt hatt<br />

store problemer med å betale så mye for en enkelt<br />

konsert. På vår festival får man 40-50 konserter for<br />

under den prisen. I tillegg får man gratis overnatting,<br />

stort utvalg av aktiviteter, kurs og kunstutstillinger<br />

samt billig mat og drikke.<br />

Det tror jeg nok blir for enkelt å si. Det er nok mange<br />

<strong>som</strong> får gode opplevelser gjennom Olavsfestdagene.<br />

Folkelig er jo så mangt. Vi har ikke danseband, selv<br />

om det er mange i dalføret <strong>som</strong> ønsker det. De har<br />

jo hatt konsert med artister fra Idol, og det må man<br />

jo absolutt kunne kalle folkelig.<br />

Det må de <strong>som</strong> jobber med Olavsfestdagene få<br />

bestemme. Liker man ikke festivalen, kan man jo<br />

lage et alternativ selv.<br />

Det er nok ingen fasit. Men Storåsfestivalen solgte<br />

i fjor over 17 000 festivaldøgn med et artistbudsjett<br />

<strong>som</strong> trolig er lavere enn honoraret til konserten<br />

med Sissel Kyrkjebø og Placido Domingo. Det tror<br />

jeg vi gjorde ved å selge en god opplevelse, og å gå<br />

litt imot det vanlige. «Gallia mot Romerriket» har<br />

vi pleid å si. Men man kan kanskje heller si Storås<br />

mot Trondheim?<br />

49

50<br />

KULTURTEGN<br />

Om å kjøpe sand<br />

Sildrande, rennande,<br />

fossande, flytande. Vatn<br />

kjem på mange måtar – og i<br />

stadig fleire smaksvariantar.<br />

FLASKEVATN<br />

TEKST: BJøRN ROMESTRaND<br />

romestra@underdusken.no<br />

ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN<br />

Få romerske gudinner har gjort så dårleg<br />

karriere <strong>som</strong> Salus. Ho var gudinna for<br />

helse. Men sjølv om få i dag veit kva mytologien<br />

seier om ho, har iallfall bodskapen<br />

hennar vunne fram. Menneska, særleg<br />

i den vestlege verda, har aldri vore så<br />

opptekne av helsa si <strong>som</strong> no.<br />

Det viser seg også i Noreg, blant anna<br />

i form av eit sterkt dalande brussal. Brus<br />

er kanskje sjølve symbolet på ein usunn<br />

livsstil, og i februar kunne analysebyrået<br />

ACNielsen melde at salet av sukkerhaldig<br />

FAKTA<br />

FLASKEVATN<br />

I 2005 kjøpte nordmenn kjeldevatn<br />

for over 140 millionar kroner. Det er<br />

ein vekst på 19 prosent.<br />

Omsetjinga av vatn med kolsyre<br />

var på 540 millionar kroner. Det<br />

er ei auke på 64 millionar, eller 14<br />

prosent.<br />

Lettbrussalet har auka med heile<br />

232 millionar kroner. Det vil seie<br />

24 prosent. Samstundes sokk salet<br />

av sukkerhaldig brus med 302<br />

millionar kroner, eller 12 prosent.<br />

Tal frå Dagbladet viser at dei<br />

største bryggeria sel 24 ulike<br />

vassprodukt. I tillegg vil Bonaqua<br />

og Hansa lansere nye produkt med<br />

det aller første.<br />

Ekspertane er samde om at årsaka<br />

til tendensen er eit auka fokus på<br />

helse og sukker.<br />

Samstundes hevdar kritikarane at<br />

det er absurd at folk bruker pengar<br />

på vassprodukt, i og med at dei<br />

fleste husstandar i Noreg har gratis<br />

tilgang på springvatn.<br />

Kjelder: dagbladet.no og acnielsen.no.<br />

brus sokk med tolv prosent i 2005.<br />

Det er heller ikkje mange <strong>som</strong> kjenner<br />

til kjeldevatnet Salus, <strong>som</strong> vart tappa i<br />

august 1907. Men <strong>som</strong> den romerske<br />

navnesøstra har flaskevatn vunne fram<br />

i den moderne tid. For medan brussalet<br />

har falle dramatisk, sprengjer salet av<br />

vatn på flaske alle demningar. Nordmenn<br />

kjøpte vatn for 684 millionar<br />

kroner i fjor, ein auke på 19 prosent.<br />

Vil dette talet stige til vers? Nei, trur<br />

trendforskar Ole Petter Nyhaug i analysebyrået<br />

Fishnet Nordic.<br />

– Salet av vanleg flaskevatn har nådd<br />

toppen, seier han.<br />

Nyhaug spår at marknaden vil<br />

omfavne den nye trenden: smaks- og<br />

vitamintilsett vatn.<br />

– Tendensen vil bli at fleire og fleire<br />

vassprodukt vil få profilerte eigenskapar.<br />

Vi vil få vatn <strong>som</strong> er tilsett ulike smakar,<br />

vitaminar og mineral.<br />

For ein kvar smak<br />

Dei største bryggeria har sett det same<br />

<strong>som</strong> Nyhaug. Det er grenser for kor lenge<br />

det er spennande å kjøpe vanleg vatn,<br />

sjølv om det er tappa frå ei kjelde med<br />

eit høgtideleg namn.<br />

Tidlegare sat bursjoasiet med blåfarrisen<br />

i handa og humra diskret av dei<br />

<strong>som</strong> i si vankunne valte vatn med ei<br />

dråpe sitron eller lime. Slik er det ikkje<br />

lengre. I fjor vår lanserte Ringnes Farris<br />

Bris – ein mindre boblande og mildare<br />

variant av storebroren – med eksotiske<br />

smakar <strong>som</strong> mango/papaya og lemon/<br />

lemongrass – eller sitron/sitronskal, om<br />

du vil.<br />

Og påfunna ville ingen ende ta.<br />

Ikkje før forbrukarane hadde fått<br />

svelgt unna siste munnfull med Farris<br />

Bris, blei Farris Pluss lansert. Og<br />

marknadsføringskonsulentane har ikkje<br />

lege på latsida. Du kan velje mellom<br />

pære, sitronmelisse og ginseng eller<br />

grapefrukt, lime og guarana.<br />

Internkonkurransen i Ringneskonsernet<br />

skal ingen klage på. Imsdal<br />

– stillvatnvarianten til Farris – får du<br />

no også med solbær/ginseng og pære/<br />

ingefær.<br />

– Vassmarkaden er slik at du stadig<br />

må lansere nye produkt for å få vekst,<br />

seier Liv Berg i Ringnes.<br />

Det har også konkurrenten Hansa<br />

Borg forstått. I februar såg derfor Olden<br />

Boble med smakar <strong>som</strong> eple og solbær<br />

dagens lys.<br />

– Vi skal vere innovative og finne<br />

på ting <strong>som</strong> har god smak. Produkta<br />

våre skal utmerke seg, seier marknadsføringsdirektør<br />

Lisbeth Hope Frugård i<br />

Hansa Borg til TV 2 Nettavisen.<br />

Galskap?<br />

Men kvifor bruke så mykje pengar<br />

på noko dei fleste kan tappe gratis frå<br />

springen? Det er spørsmålet dei snusfornuftige<br />

blant oss har stilt sidan produkta<br />

Imsdal og Olden dukka opp.<br />

– At folk bruker mykje penger på å<br />

kjøpe vatn viser at nordmenn har altfor<br />

god råd, seier talsmann Steinar Lem i<br />

Framtida i våre hender.<br />

– Å selje dyrt flaskevatn i Norge er<br />

<strong>som</strong> å selje dyr sand i Sahara, tordnar<br />

han.<br />

Lem meiner at vasstrenden er latterleg<br />

og viser til ei undersøking i regi av Norsk<br />

institutt for vannforskning (NIVA) <strong>som</strong><br />

viser at vatn i springen faktisk er reinare<br />

enn kjøpevatn på flaske.<br />

– Noko av det mest absurde eg ser,<br />

er folk <strong>som</strong> klager over at bensinen er

i Sahara<br />

for dyr. Men når dei har fylt tanken, går<br />

dei inn på bensinstasjonen for å kjøpe<br />

pølse og flaskevatn.<br />

Sjølv om sterke marknadsføringskrefter<br />

kan påverke forbrukarane,<br />

meiner Lem at det er sistnemnte <strong>som</strong><br />

sit med hovudansvaret.<br />

– Vi lever i eit fritt land, og det er<br />

ingen <strong>som</strong> tvinger folk til å kjøpe vatn<br />

på flaske. Men flaskevatn har fått ein<br />

veldig høg status. Det er lik<strong>som</strong> så kult<br />

og moderne å drikke kjøpevatn, seier<br />

Steinar Lem.<br />

Brus er ut<br />

Spørsmålet er om kjøpevatn er ein<br />

konkurrent til springvatn. For brussalet<br />

dalar like fort <strong>som</strong> vassalet stig.<br />

– Folk har blitt meir medvitne på<br />

helseaspektet ved forbruket sitt. Det er<br />

heilt klart grunnen til at fleire vel vatn i<br />

staden for brus, samstundes <strong>som</strong> det er<br />

blitt mindre trendy å drikke brus. Det<br />

er moderne å vere helsesam. Og der<strong>som</strong><br />

du drikk flaskevatn, viser du at du er<br />

det, seier Ole Petter Nyhaug i Fishnet<br />

Nordic.<br />

Tendensen er den same i heile<br />

Europa.<br />

– Vi ser den same utviklinga internasjonalt.<br />

På mange område heng Noreg<br />

litt etter. Brussalet i Noreg har eigentleg<br />

vore kolossalt dei siste åra, og sjølv om<br />

fallet no er ganske dramatisk, er brussalet<br />

framleis mykje større en salet av<br />

flaskevatn, seier Nyhaug.<br />

Kva slange?<br />

Salus er gløymd i dag av dei fleste. Dei<br />

<strong>som</strong> vitjar musea kan studere ho på<br />

KULTURTEGN<br />

I denne spalten ser vi på<br />

nye trender og fenomener<br />

innenfor kulturens verden.<br />

gamle myntar, der ho matar ein slange.<br />

For romarane var slangen eit symbol på<br />

helse, og denne slangen lever i dag også<br />

– blant anna i flagget til Verdas Helseorganisasjon<br />

(WHO).<br />

Men slangen kan også vere eit symbol<br />

på upåliteligheit og bedrageri.<br />

Spørsmålet er: Kva slange står bak<br />

farsotten kjøpevatnet? Er det den<br />

helsegjevande slangen; eller er det den<br />

utspekulerte, svikefulle slangen – <strong>som</strong><br />

lurer oss til å bruke pengar på noko vi<br />

kunne fått gratis?UD<br />

51

52<br />

TEATER<br />

aNMELDELSER<br />

Hedda Gabler Trøndelag<br />

Teater, 15. mars (premiere)<br />

Instruktør: Per-Olav Sørensen<br />

Halvveis Hedda<br />

Ibsenåret verdig setter Trøndelag<br />

Teater opp Hedda Gabler. Klassikeren<br />

omhandler valg, status og frustrasjon,<br />

og handlingen har i denne oppsetningen<br />

blitt lagt til nåtiden. Det nærmere to<br />

timer lange stykket blir til tider stillestående<br />

og lite engasjerende, noe <strong>som</strong><br />

fører til at publikum lett kan miste fokus.<br />

Likevel gjør skuespillerne en god jobb,<br />

og det er imponerende hvordan energien<br />

opprettholdes gjennom hele stykket.<br />

Tekstarbeidet er grundig og godt.<br />

Mye av teksten er kuttet, men likevel<br />

går ikke poengene til spille. Bruk av<br />

mobiltelefon erstatter Ibsens brevkorrespondanse,<br />

og for nåtidens forfatter<br />

er en minnepinne stedet for tekstoppbevaring.<br />

Fornyelse ved hjelp av tekniske<br />

elementer og språk til tross: Mange av de<br />

opprinnelige replikkene kommer fortsatt<br />

til sin rett.<br />

Musikkbruken i Per-Olav Sørensens<br />

oppføring av Hedda Gabler er spennende,<br />

og en søtlig melodi med nifs<br />

undertone setter en tvetydig stemning.<br />

En ambivalens gjør seg også gjeldende<br />

da Hedda, i Anna Bache-Wiigs skikkelse,<br />

inntar pianokrakken og spiller<br />

en lett melodi over den tunge stemningen.<br />

Det ironiske ved Hedda trer<br />

fram og fører stemningen over i det<br />

mer livlige. Den mest gripende pianoseansen<br />

står imidlertid Eilert Løvborg,<br />

spilt av Pål Christian Eggen, for. Hans<br />

toner maner fram et sårt bilde av minner,<br />

håp og valg <strong>som</strong> visualiseres så sterkt at<br />

det er vanskelig å ikke bli berørt.<br />

Situasjonsskiftene skjer ved bruk av<br />

skarpe, raske lyder. Dette er et enkelt<br />

og effektivt grep, <strong>som</strong> gjør handlingen<br />

spennende.<br />

Scenografien er minimalistisk og i<br />

fargene svart, rødt og metall. De samme<br />

fargene går også igjen i rollefigurenes<br />

kostymer. Uttrykket er rent, og med en<br />

sterk symbolikk.<br />

PLATE STUDENTRADIOALBUMET<br />

Gravitasjon av DumDum<br />

Boys (oh Yeah! / EMI)<br />

Seige jævler<br />

TEKST: MERETE SKOGRaND TEKST: PÅL LILLEJORD aaSTaD<br />

En visuelt pen oppføring av dagens Hedda<br />

Gabler, men <strong>som</strong> likevel ikke engasjerer<br />

spesielt.<br />

Det er mange <strong>som</strong> lever på fortidens<br />

bragder, og spiller gamle sanger om<br />

igjen. Det gjør ikke DumDum Boys.<br />

Gravitasjon er trønderrockernes<br />

første studioalbum på åtte år, og forventingspresset<br />

har vært enormt. De har<br />

kjempet om å leve opp til en legende,<br />

nemlig seg selv. Likevel treffer de her<br />

blink med ei plate <strong>som</strong> har alt det man<br />

kan forvente: elleve solide låter.<br />

Den rå og energiske «Lunta<br />

Brenner»slår deg brutalt i bakken <strong>som</strong><br />

et herlig førstespor. Her vises ingen<br />

tegn til prestasjonsangst, og gutta fortsetter<br />

der de slapp. Det velkjente Dum<br />

Dum-lydbildet er absolutt til stede, med<br />

Prepple Houmbs krasse tunge og Kjartan<br />

Kristiansens heftige gitarriff. Låta «Seig<br />

Jævel»er minst like rå <strong>som</strong> førstesporet,<br />

et av albumets store høydepunkt. For de<br />

med sarte ører kan imiddlertid bandet<br />

også friste med flere rolige, dystre og<br />

stemningsfulle ballader.<br />

«Vi henger alle i en tynn tynn tråd...»<br />

synger Prepple, like positiv <strong>som</strong> vanlig,<br />

på låta «Tynn Tråd». Man begynner så<br />

lett å synge med.<br />

I gamleguttas fravær har Johndoe<br />

og Hopalong Knut gjort sitt beste for å<br />

fylle savnet etter ordentlig norskspråklig<br />

rock. Men de har hatt noen enorme sko<br />

å fylle. Houmb har en slik unik evne til<br />

å gjøre det norske språket akkurat så<br />

tøft at det passer inn i et rockeimage...en<br />

egenskap han bare har delt med Joachim<br />

«Jokke» Nielsen.<br />

Det er heller ingen tvil om at gitarist og<br />

låtskriver Kjartan Kristiansen har levert<br />

varene med kjempehiten «Enhjørning».<br />

Den har et like stort slagerpotensiale <strong>som</strong><br />

«Splitter Pine», og gir deg en pekepinn<br />

på plata kvaliteter.<br />

Det hele avsluttes med herlig seige<br />

«Waltzheimer» der du plutselig finner<br />

deg selv gyngende fram og tilbake i<br />

valsetakt.<br />

.<br />

Den <strong>som</strong> venter venter, den <strong>som</strong> får se,<br />

får se. Og vi konkluderer med at DumDum<br />

Boys definitivt er tilbake!<br />

Magisk monster<br />

TEKST: PÅL VIKESLaND<br />

Black Hole/Blank Canvas<br />

av Motorpsycho<br />

(Sony BMG)<br />

Etter at trommis Håkon Gebhardt la inn<br />

trommestikkene, har Hans Magnus Ryan<br />

og Bent Sæther gått tilbake til uttrykket<br />

<strong>som</strong> gjorde Motorpsycho til Norges<br />

suverent beste rockeband på nittitallet.<br />

Det er et særdeles klokt veivalg.<br />

For dette er bare så forbanna knusebra.<br />

Black Hole/Blank Canvas når ikke helt,<br />

helt opp til Demon Box eller Timothys<br />

Monster, men det er jaggu ikke langt<br />

unna. Og Sæther trakterer selv trommene<br />

<strong>som</strong> om det gjaldt livet.<br />

Første låta, «No Evil», setter umiddelbart<br />

en skyhøy standard. Der<strong>som</strong> vi skal<br />

holde oss i det nostalgiske hjørnet, kan<br />

vi si at den hadde gjort seg fint på Blissard,<br />

albumet fra 1996. Helt riktig blir<br />

det likevel ikke. For Motorpsycho har<br />

alltid skydd laurbær <strong>som</strong> pesten.<br />

Lefling med femtitallspop og Beach<br />

Boys-referanser, <strong>som</strong> har gjort de tre<br />

foregående skivene til forholdsvis uinteressante<br />

saker, er gudskjelov forkastet til<br />

fordel for monstrøse, kompromissløse<br />

og episke rockelåter.<br />

Sytten låter fordelt på et dobbeltalbum<br />

er akkurat <strong>som</strong> det skal være.<br />

Totalt tikker Black Hole/Blank Canvas<br />

inn på 85 minutter. Det er ikke et sekund<br />

for mye. Spor <strong>som</strong> «The 29th Bulletin»,<br />

«Hyena» og ikke minst den hypnotiske<br />

og «Critical Mass» tangerer trønderrockerenes<br />

fineste øyeblikk. Det suggerende<br />

og majestetiske lydbildet er umiskjennelig<br />

Motorpsycho.<br />

De lange, oppbyggende låtene <strong>som</strong><br />

har vært av psykoenes kjennemerke,<br />

er ikke til stede her. Det er synd, men<br />

også det eneste ankepunktet mot dette<br />

mesterverket av en plate.<br />

Det ble tidlig julaften i 2006. Akevitten<br />

smaker fortreffelig. I gavesekken ligger<br />

en grandios presang kalt Black Hole/<br />

Blank Canvas. Julenissen er et tohodet<br />

monster kalt Motorpsycho. Ho ho ho!<br />

Motorpsykedelia er den beste psykedelia.<br />

Black Hole/Blank Canvas gruser alt <strong>som</strong><br />

finnes på den norske rockescenen anno<br />

2006. Bedre enn dette blir det ikke.<br />

KUNSTUTSTILLING<br />

Signaler på<br />

Vitenskapsmuseet, varer<br />

fram til 30. april<br />

Dårlig dekning<br />

TEKST: aLEKSaNDER JOHaNSEN<br />

Signaler er en utstilling hvor flere av<br />

NTNU-miljøene har bidratt for å skape<br />

mangfold og dele informasjon.<br />

I utstillingens egen beskrivelse står<br />

det : «De siste 200 årene har nye medieteknologier<br />

påvirket våre drømmer og<br />

hverdagsliv i stadig sterkere grad. Apparater<br />

<strong>som</strong> telegrafen, telefonen, radioen,<br />

fjernsynet og datamaskinen har skapt<br />

nye modeller for hvordan vi sanser<br />

verden og kommuniserer med hverandre.<br />

Utstillingen formidler denne<br />

historien og gir samtidig en opplevelse<br />

av signalenes estetikk. »<br />

Dessverre er dette helt feil. Signaler er<br />

et bøttekott fylt med plansjer. Hvordan<br />

noen <strong>som</strong> helst kan kalle det for kunst,<br />

eller i det hele tatt evner å sette det opp<br />

<strong>som</strong> en utstilling, er for meg helt ubegripelig.<br />

Ikke er det provoserende, ikke<br />

er det nyskapende og ikke for<strong>teller</strong> det<br />

meg noe heller.<br />

Etter en time med pjatt og skrål fra<br />

diverse professorer, musikere og nasjonalbibliotekar<br />

Vigdis Moe Skarstein,<br />

med påfølgende høylytte klapping,<br />

åpnet dørene til utstillingen. Der<strong>som</strong><br />

midler er spyttet inn i et slikt prosjekt,<br />

og det er det jo sikkert, der<strong>som</strong> timer<br />

og atter timer er lagt ned for å lage ti<br />

digitale veggaviser, føler jeg det er på<br />

sin plass å revurdere budsjettene til<br />

NTNU, både når det gjelder økonomiske<br />

og menneskelige midler. Signaler<br />

er det verste jeg har sett på ganske lenge.<br />

Med i betraktningen er Heidi Hauges<br />

beste på dvd.<br />

For dem <strong>som</strong> er glade i å se telefoner<br />

og telegrafmaskiner, er helt sikkert<br />

Signaler et utmerket sted å bruke femten<br />

minutter av en travel hverdag. For dem<br />

<strong>som</strong> enda synes internett og tekstmeldinger<br />

er ei grei ordning, kan dagen,<br />

med visshet om at man ikke går glipp<br />

av noen verdens ting, disponeres på en<br />

helt annen måte.<br />

Til tross for tett samarbeid mellom flere<br />

NTNU-miljøer blir Signaler en kjedelig og<br />

lite opplysende seanse.

aNMELDELSER<br />

Skriver historien på nytt<br />

BOK<br />

Piker, vin og sang - 50 år<br />

med jenter i norsk rock<br />

og pop<br />

av Marta Breen<br />

(Spartacus Forlag)<br />

TEKST: KRISTINE VEDaL STøRKERSEN<br />

kriststo@underdusken.no<br />

ILLUSTRASJON: ANE GUNHILD ULEBERG<br />

Musikkjournalisten Marta Breen ble lei<br />

av at rockehistoriebøkene var dominert<br />

av ett kjønn. Siden skribentene nesten<br />

utelukkende har vært menn med fokus<br />

på egne interesser, så hun seg nødt til<br />

å skrive et eget verk om jentenes rock-<br />

og pophistorie.<br />

Piker, vin og sang starter med rockens<br />

ankomst i Norge. Tenåringsjentene<br />

var de første til å synge rockelåter fra<br />

norske scener, men platebransjen etterspurte<br />

ikke kvinner. Studioene så etter<br />

en norsk Elvis.<br />

Rockens barndom følges opp av<br />

tema <strong>som</strong> siden har vært essensielle<br />

i kvinners musikkutøvelse. Historien<br />

kommer dermed ikke helt kronologisk,<br />

men boka starter med det <strong>som</strong> var viktig<br />

for femti år siden og jobber seg framover,<br />

fra barnestjerner til Akks-miljøet<br />

til Zoom-konkurransen.<br />

Strukturen gjør boka lett å lese.<br />

Hvert kapittel handler om et emne <strong>som</strong><br />

innledes med musikk- og samfunnskontekst.<br />

Deretter redegjør Breen for<br />

fenomenet og skildrer viktige aktører<br />

og hendelser. Alle kapitlene slutter<br />

med informative oppsummeringer og<br />

elegante overganger til neste tema.<br />

Selv om boka primært tar for seg pop<br />

og rock, dekker den de fleste musikalske<br />

sjangre. Forfatteren skriver like selvfølgelig<br />

om country, hiphop og punk <strong>som</strong><br />

metal, visesang og trance. Samtidig tar<br />

Breen opp politikk, musikkjournalistikk,<br />

platebransjen, kvinnekamp samt<br />

viktige personer, miljø, hendelser og<br />

steder.<br />

Trondheim og Samfundet har en<br />

solid plass i boka. Også UFFA, Schlæz<br />

og TUR er med i den kvinnelige rockhistorien.<br />

Referanser til hovedoppgaver,<br />

biografier og andre historiebøker gir i<br />

begynnelsen inntrykk av en akademisk<br />

tekst, med flyt i språket og tiltalende<br />

emner, vel å merke. Etter hvert slenges<br />

det imidlertid ut normative bemerkninger<br />

<strong>som</strong> man innser er forfatterens<br />

egne. Det virker forvirrende fordi det<br />

er sjangeroverskridende, men Breens<br />

personlige betraktninger, mor<strong>som</strong>me<br />

sitater og drivende for<strong>teller</strong>stil gir oss<br />

samtidig lyst til å lese videre. Ukjente<br />

historier og fargerike reiseskildringer<br />

gjør boka mer leservennlig enn hva<br />

lignende faktatekster ofte er. I tillegg<br />

til å bli provosert av at vi ikke har<br />

hørt om viktige The Dandy Girls, kan<br />

vi underholdes av kuriositeter <strong>som</strong> at<br />

M2M-jentene har vært kjærester med<br />

hver sin Hanson-bror.<br />

Piker, vin og sang ble skrevet før<br />

Marit Larsens og Elvira Nikolaisens<br />

suksess, men Marta Breen forutså jentebølgen.<br />

Kvinner er fortsatt i fåtall på<br />

mange områder, men jentene skriver<br />

egne tekster, oppretter plateselskap,<br />

produserer musikk, kontrollerer image<br />

og styrer egne karrierer.<br />

Bakerst i boka listes det opp førti<br />

utgivelser av kvinnelige musikere man<br />

bør ha. Piker, vin og sang har overbevist<br />

meg om at det er enhver musikkinteressert<br />

persons ansvar å sjekke ut disse<br />

albumene.<br />

Det er et poeng i seg selv at undertegnede<br />

ikke kan nok om kvinnelig rockehistorie til<br />

å bedømme om alle <strong>som</strong> har fortjent det er<br />

nevnt. Uansett er det en viktig og samtidig<br />

underholdende bok, <strong>som</strong> kan leses fra perm<br />

til perm. Marta Breen gir gode råd til både<br />

platekjøpere og (blivende) musikere.<br />

53

Spitozten registrerer:<br />

... at en blond tøs kom inn fra kulden og vant Storsalens<br />

hjerter<br />

... at den uskyldigheten hun profi lerte seg på ikke<br />

kunne ha vært annet enn påkledd<br />

... at den blonde tornadoen prøvde å komme Spitposten<br />

i forkjøpet ved å si at hun allerede hadde vist<br />

frem mammariene sine offentlig<br />

... at en av de andre kandidatene ønsket å gi ut en<br />

internavis på 4-6 sider<br />

... at bladfyken skulle slitt med å få til en 6-siders<br />

avis...<br />

... at Storsalen derfor gjør <strong>som</strong> BigBrother - fem<br />

av sju velger blondt!<br />

... at BigBrother er mye mor<strong>som</strong>mere, der driter<br />

iallefall ikke deltagerne seg ut ved å synge sanger de<br />

ikke kan<br />

... at høyres pygmèleder angret bittert på sine<br />

frekkheter da han for første gang møtte sin israelboikott-motdebattant<br />

i egen høye person<br />

... at Sandaas faktisk motsto fristelsen det måtte ha<br />

vært å gi oppkomlingen Rød Isaksen en på oppstoppernesa<br />

... at alle tilstedeværende på Samfundets «mjød vs<br />

cola»-møte gjerne kunne tenkt seg å pynte på nesa til<br />

rabulist Erling Fossen<br />

... at Fossen gikk den kvasikritiske studentpamfl<br />

etten <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> en høy gang når det gjaldt å gjøre<br />

seg mektig upopulær på rekordtid<br />

... at Lyche har nådd nye høyder og utrolig nok greid<br />

å servere middag før Barne-TV opp til fl ere ganger<br />

den siste uka<br />

... at de likevel har prestert å servere egg og bacon<br />

uten bacon, og til tider uten egg<br />

... at nyere forskning viser at folk <strong>som</strong> blir tvunget til<br />

å smile på jobb er oftere syke<br />

... at dette forklarer hvorfor KISS ikke har bemanningsproblemer<br />

... at apropos KISS. Et Guns N’ Roses bestående<br />

av Axl Rose og noe annet uoriginalt musikerrask<br />

på ingen måte redder <strong>som</strong>mergleden for musikkgale<br />

nordmenn<br />

... at for Spitposten derimot er øl og Axl mer en<br />

godt nok<br />

... at «Jeg er kulturminister, ikke kunstminister! Det<br />

vil si, jeg er kunstminister også, men først og fremst<br />

kulturminister». Hilsen Trond Giske<br />

... at Trond Giske og Spitpostkjendis Djupedal helt<br />

tydelig seiler i samme mentale båt<br />

IQ-trimmen, denne gangen med:<br />

Hva får du når ostehøvelen høvler over hullene til sveitserosten?<br />

Aiai - vi fortsetter den endeløse suksessen med:<br />

Looksalikes<br />

Rapporten en skuffelse<br />

Universitetsbefolkningen var<br />

skuffet da de fi kk hendene på<br />

rapporten <strong>som</strong> utredet muligheten<br />

for samlokalisering.<br />

– Vi hadde strengt tatt forventet mer enn et kart over Finnmark<br />

med masse røde prikker, sier en.<br />

– Dette bærer preg av hastverksarbeid, sier en annen hoderystende.<br />

Inge Fottland, <strong>som</strong> står bak utredningen, mener imidlertid at han<br />

bare har gjort det han har blitt bedt om.<br />

– Jeg har fått i oppdrag å undersøke hvor det er mulighet for samelokalisering,<br />

og det har jeg gjort.<br />

– Fikk du ikke i oppdrag å analysere muligheten for samlokalisering?<br />

– Øøøøh, det kan jeg ikke komme inn på akkurat nå.<br />

Jens Masengs tiltredningstale<br />

Jens Maseng lover Norges studenter at han<br />

skal «gruble seg fram til universitetenes rolle<br />

i samfunnet» der<strong>som</strong> han får bli leder i Norsk<br />

Studentunion.<br />

Spitposten har fått tak i et utdrag fra tiltredelesestalen: «POSISJONE-<br />

RING i en INTERNASJONAL, ja for ikke å si INTERUNIVERSAL kontekst vil<br />

være en VIKITG del av min HVERDAG <strong>som</strong> leder av studentorganisasjonen<br />

NSU. Æ vil satse på to ting; to ting. For det første, større MULIGHET til den<br />

enkelte INSTITUSJON for en REFLEKSIV gjennomgang av alle ASPEKTER<br />

ved driften. For det andre, STUDENTENS mulighet til REFLEKSJON og<br />

SELVSTENDIG TANKEGANG.»<br />

Her kan det<br />

bo samer<br />

IKKE ALLTID GRUBLENEDE: Noen<br />

ganger går Jens Maseng praktisk til verk. Her<br />

sammen med Sindre Balas. (Arkivfoto)<br />

Hva er dette?<br />

Hint: <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong>s favorittsak fra et<br />

års tid tilbake.<br />

Ostegåta<br />

TM<br />

Mari Marilyn Refset Kosmorama Liker støydrama Oscarvinner Tommeltvinner

Denne gangen:<br />

For et par uker siden var jeg invitert til å<br />

delta på Onsdagsdebatten på Studentersamfundet<br />

Chateau Neuf i hovedstaden.<br />

Her ble jeg fortalt at jeg skulle debattere<br />

trykkekunsten og dens enorme betydning<br />

for samtiden. De kunne ikke funnet en<br />

bedre kandidat enn meg selv, tenkte jeg<br />

da jeg takket ja til tilbudet. Min kompetanse<br />

ligger jo nettopp innenfor dette uhyre<br />

viktige området.<br />

Studentene hadde ventet siden i høst på<br />

å få høre meg prate om veien fra Gutenberg<br />

til digitaltrykk. Og for å være helt ærlig<br />

skjønner jeg dem godt. Det er ikke hver<br />

dag man har muligheten til å høre sjefen<br />

for kunnskap prate om en så viktig ting<br />

<strong>som</strong> det trykte ord.<br />

Samme dag <strong>som</strong> debatten skulle<br />

avholdes kom det meg imidlertid for øret<br />

at det hele var en stor sammensvergelse.<br />

Temaet <strong>som</strong> skulle diskuteres var ikke trykkekunsten,<br />

men noe så tørt og intetsigende<br />

<strong>som</strong> «Veien videre etter Clemet». Kollegene<br />

mine hadde prøvd å lure meg på<br />

debatt ved å fortelle meg at den handlet<br />

om noe helt annet enn det <strong>som</strong> var faktum.<br />

Jeg var rystet. Ikke fordi de prøvde å lure<br />

meg, men fordi de vet at jeg hadde gledet<br />

meg til å glimre med mine kunnskaper innen<br />

trykkefaget.<br />

Selv om jeg i utgangspunktet ønsket å<br />

møte studentene til debatt var jeg nødt til<br />

å avlyse det hele. Premissene for debatten<br />

passet meg ikke. Arrangørene har siden<br />

spekulert i om jeg trakk meg fordi jeg ikke<br />

likte motdebattantene. De mener jeg er<br />

arrogant, og jeg kommer ikke til å sløse bort<br />

noe trykksverte på å forsvare mitt valg.<br />

oztefri zone<br />

Pikk eller punk?<br />

Torbjørn og Marius fra Torch besøkte Spitposten for å<br />

promotere bandets nye album. Eller var det dem? Det ble<br />

mest snakk om følelser og sånt.<br />

– Grand Prix er superkult!<br />

– Ja, Jostein Pedersen er sååå konge!<br />

Hæ? Er det de tøffe rockerne Torbjørn<br />

og Marius fra Torch <strong>som</strong> snakker? Spitpostens<br />

utsendte prøver å pusse ølbrillene.<br />

Foran oss sitter to svartkledte guttevalper<br />

med hipp sminke. Den ene har et avlangt<br />

hode med pigget hår og den andres hode<br />

er rundt med kinnskjegg. De kan minne om<br />

trønderrockere. Men de snakker om en eller<br />

annen form for Grand Prix-tilstelning der<br />

de måtte synge Dana International.<br />

Homohelter<br />

På dette eller et annet arrangement ble de<br />

også tvunget til å fremføre en boybandlåt.<br />

Gudhuskerhvorfor. De mystiske karene blir<br />

ikke presset til noe <strong>som</strong> helst sammen med<br />

Spitposten, i alle fall ikke ting <strong>som</strong> har med<br />

søtladne svisker å gjøre. Likevel setter de i<br />

gang en helhjerta ode til oss:<br />

– Living my life without you. Can it be<br />

true? Something is missing, baby.<br />

– What can I do? I think I’m going<br />

crazy.<br />

Vi innrømmer at boyband er gøy. Men<br />

det passer ikke Spitpostens fordomsfulle<br />

hode at hypertøffe hardrockband kan<br />

vedkjenne seg at de har hørt om Backs-<br />

treet Boys. Eller hvem <strong>som</strong> står bak den<br />

forrige låta. Slikt vet selvsagt ikke Spitposten<br />

noe om.<br />

Som scheriøse musikksjornalister må<br />

vi be gutta om å nevne viktige inspirasjonskilder.<br />

Den ene, han med avlangt<br />

ansikt, mener at alle har et intenst forhold<br />

til Michael Jackson, mens kinnskjegget er<br />

mest opptatt av Jimmy Hendrix’ påvirkningskraft.<br />

– Nirvana er nærmest mitt hjerte, jeg<br />

elsker dem, kommer det plutselig fra piggsveisen.<br />

– Du lukter svette, hvisker Marius til<br />

Torbjørn. Eller omvendt.<br />

De sjarmerende smågutta kan enes om<br />

at de ikke liker Michael Bolton. Kanskje de<br />

er rockere likevel? Nja ... De er veldig enige<br />

om at Queen er et utrolig band.<br />

– I want to break free. Fy fan, så bra!<br />

hoies det på herlig trondhjemsk.<br />

– Men de andre i Torch liker ikke Queen.<br />

De er kjipe. Neida.<br />

Pikk eller pung<br />

I iveren etter å vinne pullsveitzerprisen, eller<br />

hva den nå heter, kaster svimle Spitposten<br />

ut et case: Beskriv bildet av ditt livs øyeblikk.<br />

Han med det avlange ansiktet følger fl ittig<br />

Sixpack-praten<br />

med i timen og svarer raskt:<br />

– Jeg står på den oransje scenen på<br />

Roskilde, har på meg et skilt med «hei<br />

mamma». I forgrunnen viser en hær av<br />

publikummere fuck you-fi ngeren til oss.<br />

Spitposten gir rockekred og vender seg<br />

forventningsfullt mot nestemann.<br />

Han med det hjerteformete ansiktet<br />

stirrer uforstående på telefonen sin. Ei<br />

jente har ringt og sagt «jeg elsker deg, du<br />

har den største kuken jeg har sett».<br />

– Du har jo skikkelig stor kuk! utbryter<br />

kompisen.<br />

En merkelig seanse med pikk eller pung<br />

følger. «Selskapsleken», ja. Faktisk.<br />

En skinnfell blir vist fram og Spitpostens<br />

skjøreste mumler stille: «Hvis ikke dét var<br />

pung, så vil jeg ikke vite».<br />

Vi minner Marius/Torbjørn (stryk det<br />

<strong>som</strong> ikke passer) om å beskrive bildet av<br />

sitt øyeblikk.<br />

– Jeg gjør pikk eller pung foran et fullsatt<br />

Oslo Spektrum. Nei, forresten, bare Team<br />

Aylar er publikum. Og de er nakne.<br />

Det ferske albumet til Torch heter visst<br />

Dead to perfection. Hvem vet.<br />

Av frisørene Elene og Helene. Foto: Marte<br />

Breen.

eturadresse<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong><br />

postboks 6855, Elgeseter<br />

7433 TRONDHEIM<br />

Kulturkalender<br />

Møte om samlokalisering, Mew spiller i Storsalen og Kristopher<br />

Schau knuser ølflasker i hodet sitt på Blæst. Hvem sier at det<br />

ikke skjer ting i bartebyen?<br />

Tirsdag 21. mars<br />

Samfundet: Exenteraften på Klubben klokka<br />

1900 der universitetslektor ved sos.ant.<br />

institutt, Øyvind Jensen, for<strong>teller</strong> om sitt<br />

feltarbeid i Ny Guinea. På samme tid, klokka<br />

1900 inviterer Latin-Amerika gruppen til<br />

Amnesty International til diskusjon om tortur<br />

i Latin-Amerika på Selskapssiden. I Daglighallen<br />

blir det vist fotball.<br />

Trøndelag Teater: Ibsens Hedda Gabler vises<br />

klokka 2000.<br />

Onsdag 22. mars<br />

Samfundet: Hvis du ikke allerede er lei av<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong>s stadige mas om denne samlokaliseringen,<br />

kan du ta turen til Storsalen<br />

klokka 1800. Klokka 2000 spilles stykket<br />

Kokte, røde bananer på Lyche og i Daglighallen<br />

vises Chelsea-Newcastle.<br />

Ni Muser: Kim Myhr/Eirik Hegdag/Tor<br />

Haugerud spiller akustisk og stille, men likevel<br />

energisk kammer-improvisasjonsmusikk.<br />

3B: Codename Kenny spiller snill rock klokka<br />

2230.<br />

Torsdag 23. mars<br />

Samfundet: «Fugleelskerne» av Jens Bjørneboe<br />

vises på Klubben klokka 1900, i<br />

Daglighallen blir det <strong>som</strong> vanlig vist dagens<br />

fotballkamper, før Mew avslutter kvelden med<br />

sin drømmepop klokka 2200 i Storsalen.<br />

Blæst: Elvira Nikolaisen inntar Blæst klokka<br />

2300.<br />

Fredag 24. mars<br />

Samfundet: «Friday night fever»! Glam,<br />

glitter og disco, temafest for hele huset!<br />

Starter klokka 2100 og det blir både DJ Rolls<br />

Royce klokka 2200 på Klubben og Pirum i<br />

Sangerhallen klokka 2230.<br />

Pia´s Kafè: Hvis du synes disco hører hjemme<br />

langt i fortida, går du over gata til Pias Kafè<br />

der Livia og Lone Gunmen spiller hardtslående<br />

punkrock klokka 2200.<br />

Lørdag 25. mars<br />

Samfundet: «De britiske giganter - et festmøte<br />

om Monty Python» i Storsalen klokka<br />

1900, før du ser postrockens redningsmenn<br />

The Samuel Jackson Five og 65 Days<br />

of Static (UK) spille på Klubben klokka 2200.<br />

The Brute Choir setter deg på plass igjen<br />

klokka 2359<br />

Brukbar: Black Sun Empire fra Nederland<br />

spiller drivende drum n` bass på Supa klokka<br />

2200.<br />

Blæst: Klubb Tarkovsky, DJ og videoprojektering,<br />

i forbindelse med Kosmorama.<br />

Søndag 26. mars<br />

Samfundet: Fugleelskerne på Klubben<br />

klokka 1730 og Donnie Darco i Storsalen<br />

klokka 2000. På Knaus har revyen «Emil- og<br />

smørekoppen-revyen» premiere. Den er laget<br />

av studenter fra Energi og Miljø + Produktutvikling<br />

og Produksjon.<br />

Avant Garden: Teatergruppa A Cunning Plan<br />

setter opp Glasshus. Stykket tar for seg problematikk<br />

rundt oljepenger og etikk i verdens<br />

rikeste land, Norge. Forestillingen går fram<br />

til 30. mars.<br />

Mandag 27. mars<br />

Samfundet: Tottenham knuser West Bromwich<br />

Albion 2-1 på White Hart Lane. Kampen<br />

ser du i Daglighallen klokka 2100.<br />

Blæst: Trondheim Calling med konsert av Feet<br />

Punk og Erotic Jesus!<br />

Tirsdag 28. mars<br />

Samfundet: Jan Kjærstad snakker om sitt<br />

forfatterskap på Klubben klokka 1900.<br />

Samtidig starter det quiz på Edgar igjen.<br />

Blæst: The Cumshots med kozegutten fra NRK,<br />

Kristopher Schau spiller sin mykporno-rock<br />

klokka 2300.<br />

Onsdag 29. mars<br />

Samfundet: Daglighallen viser fotball og<br />

Marthe Valle spiller på Klubben klokka<br />

2100!<br />

Torsdag 30. mars<br />

Samfundet: Psykologistudentenes hjelpeaksjon<br />

«Psychaid» går av stabelen i Klubben<br />

klokka 2100, og byr på musikk av Monkfish,<br />

Tuna Laguna og Leisure Suit Lovers.<br />

Brukbar: Orangebox spiller sin Aphex Twin<br />

aktige pop klokka 2100.<br />

Fredag 31. mars<br />

Samfundet: Leisure Suit Lovers tar en<br />

VEM VET INTE DU ... LØFT MEG LØFT MEG: Lisa Ekdahl og Madrugada sto for musikalske høydepunkt i Storsalen i uke 11. (Foto: Therese M. Tande og Stina Å. Grolid)<br />

todagers i Bodegaen der de snurrer sine favorittplater<br />

fra 70-tallet. Klokka 2200. Cindy<br />

avslutter kvelden på Knaus klokka 2359.<br />

Blæst: Low Frequency in Stereo fra Haugesund<br />

spiller klokka 2300!<br />

Lørdag 1. april<br />

Samfundet: Fotball i Daglighallen! Kjente<br />

filmfolk presenterer sine vakreste film<br />

øyeblikk på festmøtet i Storsalen klokka 1900.<br />

DJ Kassettspiller featuring Hand<strong>som</strong>e plays<br />

records på Selskapssiden klokka 2200. Real<br />

Ones har fått liv i Ole Paus, og sammen spiller<br />

de i Storsalen klokka 2200 det også. Kraftpopperne<br />

The Lucknow Pact fra Sverige avslutter<br />

på Knaus klokka 2359.<br />

Søndag 2. april<br />

Samfundet: Toppoppgjøret West Ham-<br />

Charlton i Daglighallen, Bjørneboes<br />

«Fugleelskerne» klokka 1730 og 2000 i<br />

Klubben, hvis du da ikke foretrekker den<br />

pripne sutrefilmen Casablanca <strong>som</strong> vises i<br />

Storsalen klokka 2000.<br />

Mandag 2. april<br />

Blæst: Trondheim Calling med The Sound<br />

OE! D bie.<br />

Tirsdag 3. april<br />

Blæst: Ep-aktuelle Josephine spiller i kveld<br />

klokka 2300.<br />

<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong>, studentjournalistikkens Ford<br />

Fiesta, kommer ut på ei skole nær deg.<br />

Skal du spille melankolskcanadisk indieprogfuzzpedalpoprock<br />

på en av byens brune<br />

puber?<br />

Kontakt kulturkal@underdusken.no

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2025 Yumpu.com, all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!