11.09.2013 Views

Under det høyeste av himmelen - Advent Nytt

Under det høyeste av himmelen - Advent Nytt

Under det høyeste av himmelen - Advent Nytt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

side 16<br />

«Den disippel som<br />

Jesus hadde kjær»<br />

side 12<br />

<strong>Under</strong> <strong>det</strong> <strong>høyeste</strong> <strong>av</strong> <strong>himmelen</strong><br />

5-2003<br />

DET VAR EN GANG<br />

TRE FAMILIER...<br />

side 19


ADVENT NYTT<br />

www.adventnytt.no<br />

EKSPEDISJON<br />

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />

E-post: salg@norskbokforlag.no<br />

REDAKTØR<br />

Gunnar Jørgensen<br />

E-post: adventnytt@adventnytt.no<br />

FASTE MEDARBEIDERE<br />

Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen,<br />

Terje Bjerka, Tor Tjeransen<br />

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:<br />

DEN NORSKE UNION<br />

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />

E-post: sda.dnu@adventist.no<br />

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />

Bankgironr.: 6061.05.14076<br />

Leder: Tor Tjeransen<br />

E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />

Sekretær: Robert Hansen<br />

E-post: robert.hansen@adventist.no<br />

Økonomisjef: Johann É Johannsson<br />

E-post: johann.e.johannsson@adventist.no<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51<br />

E-post: salg@norskbokforlag.no<br />

NORDNORSK DISTRIKT<br />

9100 Kvaløysletta<br />

Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />

E-post: sda.nnd@adventist.no<br />

Leder: Atle Haugen<br />

VESTNORSK DISTRIKT<br />

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />

E-post: sda.vnd@adventist.no<br />

Leder: Kjell Aune<br />

ØSTNORSK DISTRIKT<br />

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />

E-post: sda.ond@adventist.no<br />

Leder: Terje Bjerka<br />

E-post: terje.bjerka@adventist.no<br />

NORSK AVHOLDSFORBUND<br />

Akersgata 74, 0180 Oslo<br />

Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />

E-post: n<strong>av</strong>holds@online.no<br />

ADRA Norge<br />

Akersgt. 74, 0180 Oslo<br />

Bankgironr.: 6061.05.14939<br />

Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27<br />

E-post: 102555.2157@CompuServe.com<br />

NORSK BIBELINSTITUTT<br />

Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />

Rektor: Roger Robertsen<br />

E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no<br />

KURBADGÅRDEN<br />

Akersgata 74, 0180 Oslo<br />

Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27<br />

MATTESONSKOLEN<br />

Granheim, rute 501, 1850 Mysen<br />

Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16<br />

NORSK BOKFORLAG<br />

Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />

Bangironr.: 6001.05.59696<br />

E-post: salg@norskbokforlag.no<br />

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER<br />

2614 Lillehammer<br />

Resepsjon: 61 24 91 00<br />

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />

E-post: skogli@skogli.no<br />

MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM<br />

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />

3530 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />

E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />

ADVENT NYTTkommer ut hver måned og<br />

kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />

Pris kr 200,00 pr. år. Til utlan<strong>det</strong> koster bla<strong>det</strong><br />

kr 225,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696<br />

Stoff til bla<strong>det</strong> må være innlevert senest den 7. i<br />

hver foregående måned.<br />

Grafisk formgivning: NB Grafisk/Bjørn Kendel<br />

Trykt og bun<strong>det</strong> <strong>av</strong> Øko-Tryk, Danmark<br />

AKTIVITETSKALENDER<br />

MAI:<br />

2.-4. Dametreff, NND, Sommerfryd<br />

11. Styremøte VND, Bergen<br />

11. Korøvelse, <strong>Advent</strong>sangerne, Betel, Oslo<br />

18.-20. Strategimøte DNU, TVS<br />

22. Styremøte ADRA, Oslo<br />

25. Generalforsamling Norsk Avholdsforbund<br />

29. Korturné til Budapest, <strong>Advent</strong>sangerne<br />

(varer til 2. juni)<br />

30. Inspirasjonshelg, Mattesonskolen,<br />

Granheim, Mysen (varer til 1. juni)<br />

JUNI:<br />

1. Styremøte ØND, Ulsrud, Oslo<br />

1. Styremøte TVS<br />

6.-8. Generalforsamling NND, Tromsø<br />

12. Styremøte/generalforsamling Skogli, Vik<br />

15. Styremøte DNU, Vik<br />

15. Generalforsamling Skogli AS, Vik<br />

15. Generalforsamling Skogli Eiendom AS, Vik<br />

15. Generalforsamling Norsk Bokforlag AS, Vik<br />

15. Generalforsamling Tyrifjord videregående<br />

skole, Vik<br />

20.-22. Årsmøte VND, Fana, Bergen<br />

25. Arbeidermøte ØND, TVS<br />

25. Årsmøte Mattesonskolen, Mattesonskolen,<br />

Granheim, Mysen<br />

26.-29. Generalforsamling ØND, TVS<br />

28. <strong>Advent</strong>sangerne, opptreden under ØNDs<br />

årsmøte, TVS<br />

30. Sommerkolportasje, Mattesonskolen<br />

(varer til 13. juli)<br />

30. Bibelskole, DNU, TVS<br />

(varer til 5. juli)<br />

30. Speiderleir, DNU, Nisser<br />

(varer til 6. juli)<br />

MENIGHETSKALENDER<br />

MAI:<br />

10. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer,<br />

(50% TED og 50% DNU)<br />

JUNI:<br />

14. Offer: Newbold College (TED)<br />

HVORDAN BRUKES<br />

KOLLEKTEN?<br />

10. MAI: Unionens og divisjonens katastrofefond<br />

Pengene settes inn på et fond for at man til enhver tid<br />

kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan<br />

ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv,<br />

oversvømmelser, krig og hungersnød.<br />

14. JUNI: Newbold College<br />

Newbold er vår divisjons «college/universitet» og tilbyr utdannelse<br />

utover videregående skole. Norske elever reiser til<br />

Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på<br />

andre fagfelter, slik som forretningsfag, historie og språkfag.


INNHOLD<br />

3 REDAKSJONELT:<br />

Hvor ble <strong>det</strong> <strong>av</strong><br />

tårnene?<br />

4 POSTKASSEN<br />

5 SISTE NYTT<br />

10 «Sprell levende»prosjektet<br />

12 Et mediamirakel i <strong>det</strong><br />

tidligere Øst-Europa<br />

12 <strong>Under</strong> <strong>det</strong> <strong>høyeste</strong> <strong>av</strong><br />

<strong>himmelen</strong><br />

14 Det tøffeste oppdraget<br />

16 «Den disippel som<br />

Jesus hadde kjær»<br />

19 Tre familier<br />

20 VI MINNES<br />

21 ÅREMÅLSDAGER<br />

22 ANNONSER<br />

23 BARNAS SIDE<br />

24 TORS TANKER:<br />

Herrens tanker og<br />

mine tanker<br />

REDAKSJONELT<br />

Hvor ble <strong>det</strong><br />

<strong>av</strong> tårnene?<br />

En dag kom <strong>det</strong> en fredsdue flygende opp til<br />

hundrede etasje i Empire State Building i New<br />

York. Det var som om den ristet på ho<strong>det</strong> og<br />

lurte på hvor de to tårnene til World Trade<br />

Center var blitt <strong>av</strong>. På mange måter symboliserer<br />

mangelen på de to tårnene et vendepunkt i verdens<br />

historie.<br />

Det demokratiske styresett<br />

har på mange måter vært<br />

et interessant eksperiment de<br />

siste par hundre årene.<br />

Kjernen i den demokratiske<br />

tenkningen er jo at hver<br />

enkelt har frihet til å bestemme<br />

over seg selv så mye som<br />

mulig og rett til å delta i styringen<br />

<strong>av</strong> samfunnet. Derfor<br />

har vi fri rett til å bo hvor vi vil<br />

og jobbe med hva vi vil, og<br />

frie valg utpeker dem som skal styre i en begrenset tidsperiode.<br />

Etter den 11. september 2001 er tenkningen på visse måter snudd opp ned.<br />

Mens du tidligere hadde rettigheter og i utgangspunktet ble sett på som uskyldig<br />

inntil <strong>det</strong> motsatte er bevist, blir du nå sett på som potensielt skyldig inntil de har<br />

sjekket deg og bagasjen din. Dette er mest iøynefallende når du skal ut og fly eller<br />

besøke høye bygninger i USA, og sakte, men sikkert blir <strong>det</strong> elektroniske nettverket<br />

bygget ut i verden slik at du kan bli kontrollert og observert nesten hele tiden.<br />

Så lenge du har mobiltelefonen din på, for eksempel, vil noen hos telefonselskapet<br />

kunne se hvor du befinner deg i verden fordi telefonen logger seg på den<br />

nærmeste mobilsenderen.<br />

I den frie verden, som Gud har planlagt ifølge sitt ord, vil <strong>det</strong> ikke være nødvendig<br />

å kontrollere noen som helst, for alle innbyggerne der har kjærlighetens<br />

lov skrevet i sine hjerter. Det er ikke nødvendig å låse noen dører, for ingen stjeler.<br />

Ingen vesker blir kontrollert, for ingen bærer med seg eksplosiver som skal brukes<br />

mot andre.<br />

Det fine med Guds rike er at <strong>det</strong> har begynt allerede nå!<br />

Gunnar Jørgensen


✉ POSTKASSEN<br />

Veivisere<br />

Jeg er tredje generasjons adventist, og<br />

er samtidig far og bestefar. Dessverre var<br />

jeg en <strong>av</strong> mange adventister som helt til<br />

jeg ble 50 år, hetset mine venner (kristne<br />

sådanne)katolikkene.<br />

Jeg har merket meg at sentrale ledere<br />

innen <strong>Advent</strong>istsamfunnet ikke lenger<br />

bruker hets mot katolikkene i samme<br />

grad som tidligere. Det gleder meg, men<br />

fremdeles er alt for mange ortodokse<br />

adventister opptatt <strong>av</strong> å sverte andre<br />

kristne katolske venner med utrykk som<br />

«dyret», 666, antikrist osv.<br />

Dagens katolikker tror like mye på<br />

Jesus Kristus som vi. Deres trospunkter<br />

er i langt de fleste tilfeller de samme som<br />

adventistenes. At de tror Jesu mor er i<br />

<strong>himmelen</strong>, kan ingen <strong>av</strong> oss 100% verken<br />

bekrefte eller <strong>av</strong>krefte. Hun er jo en<br />

kvinne som er spesielt velsignet blant<br />

kvinner. Hun har gått i ni måneder med<br />

Guds Sønn i sin mage. Hun har gitt Jesus<br />

brystmelk, skiftet bleier på ham, lært<br />

ham å lese osv. Det at p<strong>av</strong>en kaller seg<br />

«Kristi vikar på jord», er vel ikke verre<br />

enn «Guds <strong>høyeste</strong> autoritet på jord»,<br />

som Generalkonferansen til tider kaller<br />

seg. Både 1. og 2. Johannes sier at den<br />

som ikke tror at Jesus er Kristus, DET ER<br />

ANTIKRIST. Både <strong>Advent</strong>istsamfunnet og<br />

Den katolske kirke anerkjenner Jesus<br />

som Kristus. Hvorfor bruke «middelalderske<br />

argumenter» for å fremheve seg<br />

selv?<br />

Den samlede kristenhet har sannelig<br />

ikke vært mors beste barn. Verken i<br />

apartheid, hudfarge eller religiøs retning.<br />

Tenk om vi kunne fremheve de gode<br />

egenskapene hos annerledes troende,<br />

uten å sette oss til doms over andres veivalg.<br />

Det er Guds kjærlighet som skal<br />

drive verden til Guds himmel. Vi er bare<br />

små veivisere, som har vårt å kjempe<br />

med. «Elsk din neste, du kristensjel, trå<br />

ham ikke med jernskodd hel.»<br />

Arne Struksnæs<br />

Hvem kan bli døpt?<br />

Det har i <strong>det</strong> siste vært diskutert hvem som kan bli døpt, altså hva en må legge<br />

til grunn for at <strong>det</strong>te skal kunne finne sted. Derfor har vi jo såkalte «dåpsklasser»<br />

hvor vedkommende blir opplært i våre trospunkter, punkter som da<br />

denne person følgelig må innordne seg. Dette gjelder da også åpenbart på <strong>det</strong><br />

helsemessige plan hvor en i <strong>det</strong> siste har stilt spørsmål om en som ikke har<br />

klart å slutte å røyke kan bli døpt? Hva er <strong>det</strong> egentlig vi driver med? Personlig<br />

er jeg ganske sikker på at <strong>det</strong> i dag er atskillig flere som er i tyngste laget og<br />

spiser seg i hjel enn de som røyker seg i hjel. Begge har et problem med sine<br />

vaner (uvaner), men hvem vil komme på å nekte storspiseren dåp?<br />

Jeg har selv røkt (for 22 år siden), og vet <strong>av</strong> erfaring at <strong>det</strong> ikke er så helt<br />

enkelt å kvitte seg <strong>av</strong> med, ei heller for mye spising er lett å endre på. Men hva<br />

har egentlig <strong>det</strong>te med saken å gjøre? Er ikke dåpen å si ja til å følge Jesus?<br />

Hvilke kvalifikasjoner forlangte Filip (Apg 8) <strong>av</strong> hoffmannen fra Etiopia som<br />

ønsket å bli døpt? «Og Filip sa: Tror du <strong>av</strong> hele ditt hjerte, så kan <strong>det</strong> skje. Men<br />

han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn» (vers 37). Så ble hoffmannen<br />

døpt, ene og alene på grunn <strong>av</strong> <strong>det</strong> tilbu<strong>det</strong> Jesus hadde å tilby ham.<br />

Det samme kan en si om de 3000 vi leser om i Apg kap. 2. Vet vi ikke at <strong>det</strong>te<br />

skjer uforskyldt <strong>av</strong> nåde?<br />

Hvis den narkomane ønsker dåp, hva er da i veien for at han kan bli døpt?<br />

Eller skal vi nekte ham denne velsignelsen fordi <strong>det</strong> ikke samsvarer med våre<br />

vedtekter? Var <strong>det</strong> slik Jesus ville ha <strong>det</strong>? Hvor har en <strong>det</strong> fra at en først må<br />

være så og så prektig for å bli døpt? Dette må da være å snu saken på ho<strong>det</strong>,<br />

for Jesus tilbød dåpens vann til synderen uforskyldt. Tolleren i templet<br />

(Luk.18,10-14) ba Gud om nåde, og Jesus erklærte ham som en rettferdig<br />

mann, altså en mann klar for dåpens vann.<br />

Luk 7,29: «Og alt folket som hørte ham, og tollerne, de g<strong>av</strong> Gud rett og lot<br />

seg døpe med Johannes`dåp.» Folket og tollerne ga Gud rett og lot seg døpe!<br />

Hvor blir <strong>det</strong> <strong>av</strong> dåpsklassen? Det er vel ingen grunn til å tro at alle disse som<br />

ble døpt på Jesu tid hadde klart å kvitte seg med alle sine uvaner før de ble<br />

døpt. Derfor ser vi da også at Jesus i misjonsbefalingen i Matt.28,18-20 først<br />

sier at de skulle døpes, for så å lære dem alt <strong>det</strong> han hadde befalt. En skal ikke<br />

prestere før en blir døpt, men en skal ha overgitt seg til Kristus.<br />

Terje Karlsen, Haugesund<br />

Leserbrev til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />

Vi minner om at leserbrev til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> normal ikke bør overstige 250 ord (ca.<br />

1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære<br />

hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver<br />

kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />

Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en saklig framstilling heller<br />

enn en personfokusert argumentasjon.<br />

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til<br />

uttrykk.<br />

Red.<br />

4 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


Dominikanske republikk:<br />

Tusener døpt<br />

En lang evangelistisk innsats ble <strong>av</strong>sluttet i hovedstaden Santo Domingo med en<br />

to-ukers møteserie som ble overført til 60 menigheter via satellitt, samt via kabeltv<br />

til 100.000 hjem. Resultat:21.000 har bedt om å få bli døpt. Sendingene var<br />

grundig forberedt med hjelp <strong>av</strong> internasjonale evangelister, 150 lokale pastorer<br />

og tusener <strong>av</strong> lekmedlemmer. Det er nå over 175.000 adventister i Den dominikanske<br />

republikk, og de er fordelt på 1040 menigheter.<br />

[Utdrag fra: Silvestre Gonzalez/Libna Stevens/ANN Staff, Santo Domingo, Den dominikanske republikk, 15. april<br />

2003.]<br />

Serbia: <strong>Advent</strong>istpastor sterkt<br />

forslått, kirker vandalisert<br />

Pastor Josip Tikvicki ble alvorlig ska<strong>det</strong> utenfor <strong>Advent</strong>kirken i Zrenjanin 15. april,<br />

da han skulle undersøke hva skjedde ved kirken da han hørte ruteknusing. Han<br />

ble angrepet <strong>av</strong> tre menn som sparket og slo ham. Han er fortsatt på sykehuset<br />

og lider <strong>av</strong> hjernerystelse, ribbeinsbrudd og en knust kjeve, så han ikke kan snakke.<br />

De siste ti dagene er kirkene i Kragujevac, Negotin, Smederevo, and Backa<br />

Palanka steinet, og sentralkirken i Beograd er steinet to ganger. Det hele er tydelig<br />

en regissert kampanje mot en religiøs minoritet i et land der de fleste tilhører<br />

den ortodokse kirke. <strong>Advent</strong>istene i Serbia føler seg truet og utrygge. De føler<br />

ikke at myndighetene gjør nok for å hindre forfølgelsene. Uttalelser i media fyrer<br />

heller opp under problemene, med beskrivelser <strong>av</strong> menigheten som en sekt, til<br />

tross for at den er en godkjent menighet. Det er over 10.000 adventister i Serbia,<br />

og <strong>Advent</strong>kirken regnes som et <strong>av</strong> de raskest voksende protestantiske trossamfunnene<br />

i lan<strong>det</strong>.<br />

[Utdrag fra: Mirosl<strong>av</strong> Pujic/ANR/Ray Dabrowski/ANN, Beograd, Serbia, 22. april 2003.]<br />

SOMMERJOBB SOM<br />

FISKER I STRØMMEN?<br />

30. juni – 13. juli 2003<br />

Kom med, alle dere som vil ha praktisk erfaring i hva <strong>det</strong> vil si<br />

å møte mennesker der de er og gi dem en mulighet til å bli<br />

kjent med Jesus! Jobben er ikke alltid lett, men <strong>det</strong> er<br />

meningsfull menneskefisking. Tar du utfordringen?<br />

Mattesonskolen ved Mysen er basen hvor vi bor, men selve<br />

«fiskevannet» blir en times reise derfra, på Strømmen<br />

m/omegn . Dersom du er med for første gang, blir <strong>det</strong> anledning<br />

til å gå sammen med noen som har kolportert før. I<br />

løpet <strong>av</strong> de to ukene er <strong>det</strong> også satt <strong>av</strong> tid til undervisning,<br />

og etter hver kolportasjedag blir <strong>det</strong> erfaringsmøte. Bøker fra<br />

Norsk Bokforlag blir tilgjengelig her. Det du tjener i boksalg,<br />

beholder du selv. Ring til Mattesonskolen på tlf 69 89 73 89<br />

og meld din interesse. Bekreft påmeldningen ved å betale inn<br />

kr 400.- på Granheimstiftelsens konto: 10 20 07 09 654.<br />

PÅMELDINGSFRIST: 15. MAI<br />

Mattesonskolens<br />

sommerkolportasje<br />

■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />

SISTE NYTT✂<br />

Bønnesamlinger<br />

i 2003<br />

I flere år på rad har <strong>det</strong> vært felles<br />

bønnesamlinger for østnorsk og<br />

vestnorsk distrikt i mai. Langesund<br />

Bad Gjestegård har vist seg å være<br />

et utmerket samlingssted.<br />

I 2003 er bønnesamlingen lagt<br />

til 5.-7. september. Det har lenge<br />

vært et ønske fra flere at bønnesamlingen<br />

var etter sommerferien,<br />

slik at man straks etter samlingen<br />

kunne starte opp bønnearbei<strong>det</strong> i<br />

menighetene. Også i år blir samlingen<br />

i Langesund.<br />

I nordnorsk distrikt er 29.-31.<br />

august tidspunktet for samlingen<br />

som finner sted på Sommerfryd.<br />

Både der og i Langesund vil Janet<br />

Lui og Michele Seibel være hovedtalere.<br />

Odd-Henrik Olsen vil være<br />

oversetter.<br />

Datoene som ble oppgitt i aktivitetskalenderen<br />

i siste nummer <strong>av</strong><br />

AN er ikke korrekte. Det er i<br />

august og september de store<br />

bønnesamlingene vil finne sted i<br />

2003.<br />

ADVENTKIRKEN I STAVANGER<br />

ER 25 ÅR<br />

10. juni 1978 ble kirken innviet.<br />

Vi ønsker å markere jubileet<br />

lørdag 14. juni 2003<br />

Hele dagen er satt til side for feiring.<br />

Det blir sabbatsskole kl. 10.00<br />

og festgudstjeneste kl. 11.15.<br />

Jubileumsprogrammet starter kl. 17.30<br />

med middag kl. 18.00.<br />

Programmet ventes <strong>av</strong>sluttet ca. kl. 22.00.<br />

Du er hjertelig velkommen til jubileet.<br />

Det blir påmelding til festmiddagen<br />

på tlf. 51 67 14 40 (Lynn Kvinge)<br />

Påmelding til festmiddagen innen 17. mai.<br />

Vi kan være behjelpelige med overnatting.<br />

5


Definisjon <strong>av</strong> forskjellige styrer og utvalg<br />

Tittel: DNU Styre<br />

Deltagere: Styret.<br />

Møtefrekvens: 4-5 ganger årlig.<br />

Saksområde: Ordinære styresaker.<br />

Myndighet: Besluttende myndighet økonomisk og strategisk.<br />

Tittel: ADKOM<br />

Deltagere: DNUs administrasjon, alle <strong>av</strong>delingsledere, distriktsledere,<br />

institusjonsledere.<br />

Møtefrekvens: Ca tre uker før hvert styremøte i DNU. Årlig strategisamling<br />

med idedugnad og evaluering.<br />

Saksområde: Rådgivende og forberedende for styremøtet. Kan være<br />

nyttig å ta en <strong>av</strong>stemning på en del saker. Slike vedtak<br />

er rådgivende.<br />

Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNUs styre.<br />

Tittel: STRATKOM<br />

Deltagere: DNUs administrasjon, fulltids <strong>av</strong>delingsledere, distriktsledere,<br />

eventuelt deltids/fritids-<strong>av</strong>delingsledere, institusjonsledere<br />

ved behov.<br />

Møtefrekvens: 4-5 ganger per år. Dagen etter DNUs styremøte.<br />

Saksområde: Denne gruppen er ste<strong>det</strong> for idémyldring, planlegging,<br />

koordinering og strategi for DNUs arbeid.<br />

Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNUs styre<br />

eller ADMIN.<br />

Tittel: ADMIN<br />

Deltagere: DNUs administrasjon. Distriktsledere ved behov/ønske.<br />

Møtefrekvens: Ukentlig. Torsdag 9-12.<br />

Saksområde: Administrative saker.<br />

Myndighet: Besluttende innenfor vedtatt budsjett.<br />

Tittel: Stabsmøtet<br />

Deltagere: Heltids <strong>av</strong>delingsledere og DNUs leder. Øvrige medarbeidere<br />

kalles inn ved behov.<br />

Møtefrekvens: Ukentlig. Tirsdag 9.30-11.30.<br />

Saksområde: Planer for <strong>av</strong>delingsarbeid/evangelisme.<br />

Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNUs styre<br />

eller ADMIN.<br />

Tittel: Predikant<strong>av</strong>delingen<br />

Deltagere: DNUs leder, distriktsledere, pastors representant.<br />

Møtefrekvens: Fast dagen etter DNU styremøte og ved behov.<br />

Saksområde: Forhold vedrørende predikantene, predikantenes plassering,<br />

evangelisme.<br />

Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNU styre<br />

eller ADMIN.<br />

Kvinneforums<br />

samling i Vest<br />

Helgen 28.-30. mars var<br />

Kvinneforum, ca. 50 damer, fra<br />

Molde i nord til Flekkefjord i sør,<br />

samlet på Skårnesheimen ytterst mot<br />

h<strong>av</strong>et ved Skadesnes.<br />

Været var ikke <strong>det</strong> beste da vi<br />

kom, for tåka lå tett og klam ute.<br />

Inne tok Turid Myklebust mot oss, og<br />

snart var vi installert i rom og hytter.<br />

Hun hadde som vanlig sørget godt<br />

for oss både fysisk og åndelig.<br />

Marthe Hogganvik foret oss rikelig<br />

med deilig mat til alle måltider, og<br />

Anne Grethe Skonnord gjorde sitt<br />

beste for å motivere oss til å kvitte<br />

oss med kaloriene. De aller fleste<br />

(mellom 30-80 år) deltok like entusiastisk<br />

i begge deler. Anne Mette<br />

Jakobsen hjalp oss å finne fram våre<br />

kreative evner da vi laget «Oppmuntringsbøker».<br />

Anne Iversen tok<br />

fatt i medmenneskelighet, og behovet<br />

for å ta vare på hverandre.<br />

Vi hadde også vår egen pastor,<br />

Hilde Torkildsen, med oss. Hun fortalte<br />

en moderne lignelse med<br />

utgangspunkt i Hos 1, der hun på en<br />

glimrende måte fikk fram Jesu handlemåte<br />

med oss. På lørdagskvelden<br />

fikk vi kaker og underholdning, opplesning<br />

og mosjon, og latteren satt<br />

løst. Søndag var oppgjørets time<br />

kommet, og tåken lettet. Vi fikk se<br />

for en flott plass vi hadde vært på.<br />

Hvis ikke DU var der, så prøv å få <strong>det</strong><br />

til neste år når vi møtes igjen. Jeg har<br />

lyst til å skrive om litt på Joh. 21,25.<br />

Det er også mye annet som skjedde<br />

på Skårnesheimen. Skulle <strong>det</strong> skrives<br />

ned, hver ting for seg, da mener jeg<br />

at hele «<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>» ikke ville<br />

romme <strong>det</strong> som da måtte skrives.<br />

Bjørg Rognlie<br />

6 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


Årsmøte i<br />

Vestnorsk Distrikt<br />

20.-22. juni er <strong>det</strong> årsmøte i Vestnorsk distrikt. Også i<br />

år samles vi på Fana Folkehøgskule på Store Milde rett sør<br />

for Bergen. Skolen ligger i et svært naturskjønt område<br />

ved Fanafjorden. Vi kan tilby inspirerende møter og fellesskap.<br />

Vi har et praktisk åndelig tema denne helgen, og<br />

hovedtaler er pastor Harald Giesebrecht. Vi ser fram til<br />

vekkende forkynnelse, valgfrie seminarer og berikende<br />

fellesskap med trossøsken fra hele distriktet. Det blir egne<br />

møte- og aktivitetstilbud for barna og de unge hele helgen.<br />

Også i år vil vi at årsmøtet skal oppleves like positivt<br />

for folk i alle aldre!<br />

Som vedtatt i 2000 er <strong>det</strong> ikke generalforsamling i<br />

VND før i 2005, men siste dagen på <strong>det</strong>te årsmøtet – søndag<br />

22.juni – vil <strong>det</strong> bli rapportert fra distriktsleder og<br />

<strong>av</strong>delingene, og forsamlingen vil få anledning til å komme<br />

med spørsmål og impulser.<br />

■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />

På Fana Folkehøgskule er <strong>det</strong> gode overnattingsmuligheter.<br />

Som i fjor regner vi med storinnrykk fra store deler<br />

<strong>av</strong> Vestlan<strong>det</strong> og håper at også DU vil være til stede. En<br />

utfyllende brosjyre vil bli delt ut i menighetene om en<br />

stund.<br />

For spørsmål, ring Kjell Aune på telefon 88 00 98 89.<br />

For påmelding, ring Lynn S. Kvinge på tlf. 51 67 14 40.<br />

Kjell Aune, distriktsleder, VND<br />

PENSJONISTENES SOMMERSTEVNE 2003<br />

Vi har i år måttet finne et annet sted enn Hultafors. Hultafors<br />

blir ikke lenger drevet. Men vi har funnet en god erstatning.<br />

Meget god. Ste<strong>det</strong> i år blir Hornsjø Høyfjellshotell. Det ligger<br />

ca 40 km nord for Lillehammer. Det er et sted med naturskjønne<br />

omgivelser, fint turterreng og med mulighet for å<br />

fiske for den som måtte ønske <strong>det</strong>. Vi får hele ste<strong>det</strong> for oss<br />

selv. Det er tomannsrom med dusj og toalett på alle rom.<br />

Om ønskelig kan man få enerom mot et tillegg i pris. Ste<strong>det</strong><br />

har et godt kjøkken og serverer god vegetarisk mat. Spisesal<br />

og salong har en praktfull utsikt mot sjøen og omliggende<br />

landskap. Du kan bade i sjøen om du vil, men et innendørs<br />

svømmebasseng er kanskje mer fristende. Høres <strong>det</strong>te fint<br />

ut? Da møtes vi der 15.–20. juli.<br />

Vi vil ha et lødig program som dekker et vidt spekter.<br />

<strong>Advent</strong>historie, helse, og ikke minst <strong>det</strong> åndelige aspektet.<br />

Du vil bli beriket på mange måter, og når stevnet er slutt,<br />

tror jeg du vil være tryggere i ditt gudsforhold enn da du<br />

kom.<br />

Så en del mer praktiske ting:<br />

Prisen blir omtrent som på Hultafors. Kr 2.400,- Full forpleining<br />

i tomannsrom.<br />

Kr 75,- i tillegg pr døgn for enerom.<br />

Tilgjengelighet:<br />

Vi regner med å sett opp buss fra Oslo Sentralstasjon til<br />

hotellet.Man kan ta tog til Øyer stasjon og transport opp til<br />

hotellet.<br />

Kjører man selv, tar man <strong>av</strong> til Øyer sentrum og følger skilt til<br />

Hornsjø.<br />

Bestilling kan ringes til:<br />

Johan Elisenberg 22 61 73 19<br />

Paul Frivold 32 15 74 89<br />

Gunnar Myrmo 33 47 05 73<br />

Edith Nordvåg 62 52 55 96<br />

Skriftlig til:<br />

Kåre Kaspersen, Heia,<br />

1890 Rakkestad.<br />

Tlf. 69 22 34 22 eller 90 75 93 56.<br />

Bestillingsgebyr kan sendes til<br />

postgiro 0530 2085678.<br />

Ved bestilling:<br />

Si ifra om du vil ha enerom og<br />

om du vil ta buss fra Oslo.<br />

For SDA-arbeideres<br />

Pensjonistforening:<br />

Kåre Kaspersen<br />

7


Kjøp en minneplate!<br />

Kåre lunds død kom som et sjokk på veldig mange. Selv om<br />

jeg ikke hadde sett ham på en stund, så dukket <strong>det</strong> opp<br />

minner fra speiderleirer og forskjellige andre anledninger<br />

hvor Kåre var involvert. Derfor ville jeg gjerne gi en takk til<br />

Kåre for hans ivrige engasjement for ungdommen. Han har<br />

betydd veldig<br />

mye for mange <strong>av</strong><br />

oss. Takken er<br />

uttrykt gjennom<br />

en sang jeg laget<br />

til Kåre rett etter<br />

at jeg fikk vite de<br />

grusomme nyhetene.<br />

Sangen<br />

heter «A Tribute».<br />

Winnie St<strong>av</strong>dal<br />

sang den i begr<strong>av</strong>elsen.<br />

Hun tok<br />

turen fra<br />

Newbold,<br />

England, fordi<br />

hun følte at han<br />

betydde mye for henne også. Jeg tror at sangen snakker for<br />

mange <strong>av</strong> oss i den yngre generasjon.<br />

Etter at vi hadde fremført sangen i begr<strong>av</strong>elsen, og fikk<br />

mye positiv respons, tenkte vi: Hvorfor ikke bruke sangen til<br />

å samle inn penger til ADRA, for at de kan få fullført <strong>det</strong><br />

prosjektet som Kåre holdt på med. Derfor dro vi til Torstein<br />

Kongsjorden på kvelden, samme dag som begr<strong>av</strong>elsen<br />

hadde vært. Vidar Joensen ville også ta en del i takken, og<br />

han ble med også og spilte den inn. Det evinnelige spørsmålet<br />

kom om finansiering <strong>av</strong> prosjektet, fordi vi ville at mest<br />

mulig <strong>av</strong> pengene skulle gå til fon<strong>det</strong>. Jeg ringte massevis <strong>av</strong><br />

folk, kontaktet studioer ++, men <strong>det</strong> ble rett og slett for<br />

dyrt, <strong>det</strong> ville rett og slett ikke lønt seg. Men alt ordnet seg<br />

til slutt. Vi greide å presse prisene ned til <strong>det</strong> minimale. Selvfølgelig<br />

var <strong>det</strong> en del vennetjenester inne i bil<strong>det</strong>, så takk til<br />

dem! Og så fikk vi Jeløy Kurbad til å sponse oss, så da vil alle<br />

pengene gå direkte til ADRA. Det vi tenkte var at alene,<br />

kunne ikke vi 3 gi så mye økonomisk støtte, men vi tenkte at<br />

gjennom <strong>det</strong>te prosjektet, ville vi kunne bidra til å få inn<br />

mye mer.<br />

Håper <strong>det</strong> er mange som ønsker å støtte prosjektet<br />

gjennom å kjøpe CD’en. Den vil bli solgt for 50 kr + (altså,<br />

man kan betale mer om man ønsker <strong>det</strong>).<br />

Ta kontakt med Norsk Bokforlag på telefon 32161560 for<br />

å bestille platen «A Tribute».<br />

Karen M. Olsen<br />

Feil kart i Bibelstudier 2. kvartal<br />

Norsk Bokforlag beklager at <strong>det</strong> er kommet inn feil kart<br />

i Bibelstudier for 2. kvartal. De som ønsker å få tilsendt<br />

riktig kart kan henvende seg til Norsk Bokforlags ordre<strong>av</strong>deling<br />

på tlf: 32 16 15 60 eller sende en mail til<br />

salg@norskbokforlag.no<br />

Danmark: Ungdomsgården<br />

Kikh<strong>av</strong>n<br />

skal selges<br />

Unionsstyret i Danmark har nylig vedtatt å selge kurssenteret<br />

Ungdomsgården Kikh<strong>av</strong>n ved Hundested. De siste årene<br />

har Kikh<strong>av</strong>n gått med et underskudd på 2-300.000 kroner.<br />

80% <strong>av</strong> tiden leies ste<strong>det</strong> ut til ikke-adventistiske arrangementer,<br />

og man ønsker ikke lenger å bruke menighetens<br />

ressurser på utleievirksomhet. Himmerlandsgården ved<br />

Hadsund ble høsten 2001 vedtatt solgt.<br />

[Utdrag fra: Syvende Dags <strong>Advent</strong>istkirken, Danmark, 15. april 2003.]<br />

8 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


❞<br />

SYNSPUNKT<br />

«Sprell levende»-<br />

P R O S J E K T E T<br />

✎ MELINDA LØVER<br />

Arbei<strong>det</strong> med barneplaten ”Spre gleden” har vakt enorm<br />

respons fra mange hold. Sangene fra platen er i bruk i<br />

barnekor i praktisk talt hver eneste norske by, og prosjektet<br />

har vært en døråpner for å få positiv kontakt med mange i<br />

lokalmiljøet vårt! Cd-en har vært spilt i både P4 og NRK, og<br />

videoen vises stadig på kristne TV-kanaler!<br />

Til stor glede ser vi at salget har nådd 1700 – og prosjektet<br />

har økonomisk sett gått opp. For oss som har vært med,<br />

har <strong>det</strong> vært utallige morsomme og spennende arbeidstimer<br />

som har gått med, og vi har fått stor velsignelse tilbake! For<br />

selv om vi ikke er perfekte, kan Gud bruke oss!<br />

Vi vil gjerne dele med dere en tilbakemelding fra<br />

Filadelfiamenigheten i Kristiansand. Der skrev pastoren til oss<br />

og fortalte at hans niese på bare 11 år akkurat var død, helt<br />

plutselig. Jenta hadde vært svært aktiv i lokalmiljøet, og <strong>det</strong><br />

kom ca 700 mennesker i begr<strong>av</strong>elsen. Der ville pastorens<br />

datter på 8 år gi en siste hilsen til sin kusine, og sang sangen<br />

”Slipp meg inn”, fra platen ”Spre gleden”. Dette ble et sterkt<br />

vitnesbyrd, og de kunne fortelle om flere som hadde blitt<br />

rørt spesielt <strong>av</strong> sangen, og ønsket å gjøre noe med sitt forhold<br />

til Gud!<br />

Etter CD, video og mange besøk rundt omkring, er vi veldig<br />

klare til å gjøre et nytt prosjekt. Mange nye barnesanger<br />

ligger allerede klare og venter, og Britt-Venke produserer stadig<br />

nye, artige tekster. Fokuset ligger stadig rundt Grace-<br />

Link-temaene, men vi er også enige om at vi ønsker å ha<br />

fokus på ”<strong>himmelen</strong>”! Dette er et emne barna er opptatt <strong>av</strong>!<br />

Måtte flere <strong>av</strong> dere få opplevelsen <strong>av</strong> å våkne om morgenen<br />

<strong>av</strong> at 5-åringen i huset jubler i med ”Fantastisk, Gud han<br />

er fantastisk!” Så må vi til slutt få med en takk til den utrolig<br />

flotte jentegruppa vår! Dere er TOPPEN!<br />

Vi har fått to <strong>av</strong> jentene som var med på prosjektet til å skrive<br />

ned noen tanker:<br />

Melinda Broome, 11 år<br />

Det har vært morsomt og lærerikt å få være med på Cd-en.<br />

Vi har fått oppleve å synge i ”proffe” omgivelser, og <strong>det</strong><br />

10 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


este med hele opplegget var å få jobbe i studio med en<br />

kjempeflink produsent som Thomas Børud. Det har også<br />

vært helt topp å få dra rundt i forskjellige menigheter! Så<br />

har <strong>det</strong> vært kjempekult å få vise fram dansene til sangene.<br />

Det er gøy å bevege seg etter musikk, og <strong>det</strong> er en fin måte<br />

å uttrykke seg på. Jeg har kjempelyst til å være med og spille<br />

inn en ny cd. Siden jeg har så gode minner fra den første, så<br />

vet jeg at <strong>det</strong> er spennende og interessant! Sang og musikk<br />

er en viktig måte å uttrykke seg på, synes jeg!<br />

Henriette Schandy, 11 ÅR<br />

Det har vært kjempekult å få være med og lage plate, men<br />

selvsagt mye slit og styr også! Heldigvis ble <strong>det</strong> til slutt en<br />

BRA CD, så <strong>det</strong> var verdt <strong>det</strong>! Noe <strong>av</strong> <strong>det</strong> beste var at når vi<br />

var slitne, tok Melinda oss med på Mac Donalds eller ga oss<br />

boller!<br />

Vi har også laget en video, og den ble nok litt kunstig; <strong>det</strong><br />

er min mening. Men <strong>det</strong> er gøy å se, for da vet jeg hva vi kan<br />

gjøre bedre neste gang! Vi danser mye på videoen. Noen<br />

sier at når man danser, er man ulydig mot Gud, men <strong>det</strong> tror<br />

ikke jeg. Jeg tror at <strong>det</strong> er akkurat <strong>det</strong> Gud vil at barn skal<br />

gjøre, danse, synge og prise Gud med hele kroppen!<br />

Vi har pratet om å lage en ny CD, og <strong>det</strong> hadde vært<br />

kjempemorsomt. Man blir så glad <strong>av</strong> å holde på med<br />

musikk. Sånn som meg, hver gang jeg hører musikk, smiler<br />

jeg opp som en sol og begynner å danse!<br />

Bil<strong>det</strong> til venstre: Bakerst fra venstre: Melinda Broomè,<br />

Henriette Schandy, Isabel Brustad, Majken Wessel,<br />

Anne Mone Nordahl, Charlotte Bjerkedokk, Karianne Schandy,<br />

Anneli Sigvartsen og Lotta Hogganvik.<br />

Bil<strong>det</strong> under: Melinda Broomè og Henriette Schandy


✚<br />

MISJON<br />

Et mediamirakel i <strong>det</strong><br />

tidligere Øst-Europa<br />

En <strong>av</strong> de ferskeste og best bevarte hemmelighetene i adventistmedia<br />

blomstrer i Romania, der et ungt, kreativt og dynamisk team driver fjernsynsarbeid,<br />

nemlig ATN-Romania, for <strong>Advent</strong>istsamfunnet i Romania.<br />

Dette har utviklet seg <strong>det</strong> siste året og er <strong>det</strong> eneste mediasenter adventistene<br />

driver som produserer et nytt program fem dager i uken!<br />

Historien om ATN-Romania begynte for et<br />

knapt år siden da <strong>Advent</strong>istsamfunnet i<br />

Romania fikk tillatelse til å sende sitt evangelistiske<br />

satellittprogram på en nasjonal fjernsynskanal.<br />

Pastor Lucian Cristescu (bil<strong>det</strong>) var<br />

hovedtaler, og denne serien fikk svært god<br />

respons fra hele lan<strong>det</strong>. Dette førte altså til at man laget et<br />

program daglig fra juni i fjor.<br />

Med lite utstyr og små økonomiske ressurser og få medarbeidere,<br />

sto <strong>det</strong>te mediateamet på mot alle odds. De godtok<br />

ikke «nei» eller «umulig» som et svar, men benyttet seg<br />

<strong>av</strong> de mulighetene som åpnet seg for dem. De har arbei<strong>det</strong><br />

ut fra <strong>det</strong> lille mediasenteret de har ved <strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />

hovedkvarter i Romania Herren har belønnet deres<br />

hengivenhet, trofasthet og tro og gitt utrolige resultater.<br />

Forhol<strong>det</strong> mellom <strong>Advent</strong>istsamfunnet og <strong>det</strong> storsamfunnet<br />

er betydelig bedret, offentlige personer i Romania har et<br />

forbedret inntrykk <strong>av</strong> adventistmenigheten, <strong>det</strong> daglige programmet<br />

de sender ut blir i stadig stigende grad sett på som<br />

et viktig diskusjonsforum innenfor moralske og åndelige<br />

spørsmål i Romania, både regjeringsmedlemmer, medlemmer<br />

<strong>av</strong> parlamentet og ledere for offentlige organisasjoner i<br />

Romania har deltatt i programmene, og adventistenes<br />

ledere og verdier blir mer og mer kjent i lan<strong>det</strong>.<br />

<strong>Under</strong> <strong>det</strong> <strong>høyeste</strong><br />

<strong>av</strong> <strong>himmelen</strong><br />

Iapril feiret ATN (<strong>Advent</strong>ist Television Network) at <strong>det</strong> var ett<br />

år siden de begynte å sende sitt ukentlige program beregnet<br />

på hele verden. Dette programmet sendes via satellitt og<br />

har fått respons fra mange land om at seerne er blitt velsignet<br />

<strong>av</strong> programmene. Assisterende leder for ATN, Kandus<br />

Throrp, skriver at Gud har svart på bønner, og han har gjort<br />

<strong>det</strong> mulig for menigheten over hele verden å samles på tvers<br />

<strong>av</strong> h<strong>av</strong> og landegrenser for å studere, be og delta i denne<br />

ukentlige fjernsynssendingen.<br />

I øyeblikket sendes <strong>det</strong> programmer til bestemte tider,<br />

men den 10. april ble <strong>det</strong> vedtatt at ATN skal sende fjernsynsprogrammer<br />

via satellitt døgnet rundt hver dag i uken,<br />

og målet er å dekke hele verden. Det er Generalkonferensen<br />

som driver <strong>det</strong>te tiltaket, og programmene som sendes dekker<br />

emner som: evangeliske serier, større møter og konferanser<br />

som arrangeres <strong>av</strong> <strong>Advent</strong>istsamfunnet, prekener, sabbatskolestudier,<br />

ukentlige nyheter, helse, utdannelse, familieprogrammer<br />

og spesielle begivenheter som skjer i menighetslivet.<br />

Du kan finne ut mer om ATN ved å klikke deg inn på følgende<br />

web-adresse: http://adventist.tv<br />

Brad og Kandus Thorp som er leder og assisterende leder for<br />

<strong>Advent</strong>ist Television Network.<br />

12 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


De ansattes fest for elevene<br />

ble en braksuksess!<br />

«Helt topp!» «Har aldri ledd så<br />

mye i hele mitt liv!» – Det manglet<br />

ikke på positive tilbakemeldinger.<br />

Til daglig oppleves vel ikke de<br />

Vi lever i en tid<br />

hvor kommunikasjon<br />

via internett og bredbånd<br />

blir mer og mer<br />

viktig. Også ved<br />

TVS har vi fått<br />

bredbånd, noe<br />

som gjør<br />

<strong>det</strong> mulig<br />

for<br />

TVSkontakten<br />

NYHETSBREV FRA TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />

<strong>Under</strong>holdning med trøkkkkk<br />

ansatte som spesielt spennende.<br />

En generasjon som fokuserer<br />

på at <strong>det</strong> er viktig å være<br />

«kul», stiller nok så strenge<br />

kr<strong>av</strong> at <strong>det</strong> er vanskelig for<br />

oss å leve opp til dem.<br />

Likevel fikk nok<br />

mange elever skikkelig<br />

hakeslepp<br />

under ansattefesten.<br />

De<br />

trodde ganske<br />

enkelt ikke at<br />

vi kunne være<br />

så morsomme.<br />

Men<br />

<strong>det</strong> var vi<br />

altså!<br />

«Showet» startet med Barne-TV.<br />

Her fikk elevene oppleve<br />

«Teletobbiene» med andre aktører<br />

enn dem de kan se på NRK. I<br />

«kule» drakter svinset og svanset<br />

Rein og Paul rundt med sine lalaog<br />

televinke-lyder og hopp og<br />

sprett.<br />

Mange kjenner programposten<br />

«Schrødingers katt» – Harald og<br />

alle brukere <strong>av</strong> skolens<br />

datamaskiner å<br />

få kontakt med vår<br />

omverden raskt og<br />

enkelt. Omkve<strong>det</strong> er:<br />

Jo raskere kommunikasjon<br />

– desto bedre.<br />

I Bibelen finner vi<br />

også at Gud er interessert<br />

i god kommunikasjon.<br />

Vi finner mange<br />

fortellinger hvor Gud<br />

sendte engler for å kommunisere.<br />

Det var engler<br />

som kom til Jakob i ødemarken<br />

med forvissning<br />

og trøst. Det var engler<br />

som brakte de<br />

gode nyhetene om<br />

Jesu fødsel til gjeterne<br />

på marken.<br />

Vi finner også mange<br />

andre beretninger i<br />

Bibelen hvor Gud er<br />

aktiv gjennom engler.<br />

Ved hjelp <strong>av</strong> engler og<br />

den Hellige Ånd ønsker<br />

Gud rask og effektiv<br />

kommunikasjon med<br />

mennesker. Det er Guds<br />

ønske at også vi kan kommunisere<br />

like ivrig tilbake.<br />

Det er ved kommunikasjon<br />

at vi blir kjent med<br />

ham og kan oppleve et<br />

meningsfylt liv med ham.<br />

Er bredbånd viktig i dag,<br />

så er <strong>det</strong> enda viktigere å<br />

ha <strong>det</strong> «himmelske bredbån<strong>det</strong>»<br />

i orden. Det er<br />

her vår nåtid og framtid<br />

ligger.<br />

Styrkår Dramstad<br />

Stein svarte med «Newtons katt».<br />

Hvorfor skal anatomikunnskap formidles<br />

gjennom en kjedelig forelesning?<br />

Det blir mye mer spennende<br />

og interessant når læreren synger<br />

stoffet!<br />

Styrkår arrangerte kokekurs.<br />

Inspirert <strong>av</strong> norske mesterkokker<br />

mai2003<br />

<strong>Under</strong>holdning...<br />

Rolf Andvik<br />

Foreldrecaféen<br />

Siste nytt


med knallsuksess<br />

i matlan<strong>det</strong><br />

Frankrike ønsket<br />

han å ta opp<br />

konkurransen.<br />

Sammen med<br />

assistent Paul<br />

laget han suppe<br />

som ifølge dommer<br />

Halvor var<br />

både kraftig,<br />

næringsrik og<br />

smakfull. Den<br />

kjente Fletfrid (Harald) fra Øvre<br />

Sinsager hadde også bare lovord<br />

om mesterbrygget som hadde<br />

mange utradisjonelle, men samtidig<br />

noe suspekte ingredienser!<br />

At mosjon er viktig, er <strong>det</strong> allmenn<br />

aksept for. Men ikke all<br />

mosjon er også mosjon for lattermusklene.<br />

Det<br />

var annerledes<br />

med lærernes<br />

sportsprestasjoner.<br />

Elevene fikk<br />

interessante<br />

glimt fra lærernes<br />

fotballtrim<br />

som inneholdt<br />

så sterke scener<br />

med beinharde<br />

taklinger at de<br />

ikke burde ses<br />

<strong>av</strong> mindreårige. Ute i terrenget var<br />

<strong>det</strong> skiskyting og jaktstart. Det hender<br />

man treffer noe annet enn <strong>det</strong><br />

man sikter på! Et superentusiastisk<br />

publikum inspirerte løperne<br />

til ikke å gi opp!<br />

Supermann (Jørgen) har<br />

vært et fast innslag i mange<br />

ansattefester. Han skuffet<br />

ikke denne gangen heller. I<br />

velkjent superman-drakt kom<br />

han svevende inn over forsamlingen<br />

fra gymsalen og<br />

helt frem til plattformen!<br />

I tillegg til <strong>det</strong>te var <strong>det</strong> bl.a. <strong>det</strong><br />

reiseguiding med kreativ norsk<br />

oversettelse, rådgivning for barnløst<br />

ektepar og uvanlige smånyheter i<br />

Dagsrevyen.<br />

Til en fest hører naturligvis også<br />

en skikkelig middag. Elevene kunne<br />

bare sette seg til bords og vente på<br />

oppvartningen. Bare et lite vink –<br />

og de ansatte var tjenestevilligheten<br />

selv!<br />

Menyen var grønnsaker med<br />

dipp, firkantburger med grønnsaker,<br />

saus og poteter<br />

og is med sjokolade<br />

og kirsebær<br />

til dessert. Ingen<br />

klaget på menyen!<br />

De ansatte<br />

gratulerer hverandre<br />

med vellykket<br />

arrangement. Når elevene<br />

også synes å være hjertelig enig, er<br />

ingenting bedre enn <strong>det</strong>! Det var jo<br />

nettopp dem vi arrangerte fest for!<br />

SISTEnytt<br />

LATVIA<br />

8 elever har vært på tur til Latvia for<br />

å levere klær, skotøy – og ski! 30 par<br />

ski ble nemlig gitt til et barnehjem.Vi<br />

regner ellers med at klær og skotøy<br />

var en kjærkommen g<strong>av</strong>e for mennesker<br />

som mangler svært mye <strong>av</strong><br />

alt <strong>det</strong> regner som en selvfølge.<br />

MOBBEUKE<br />

Skolen satte i februar fokus på mobbeproblematikken.Vi<br />

hadde besøk <strong>av</strong><br />

høyskolelektor Terje Endrerud fra<br />

Høgskolen i Buskerud (Hønefoss).<br />

Han hadde to ganger fellestimer<br />

med elevene. For øvrig var han<br />

innom klassene og hadde også møte<br />

med lærerne. Elevene på studieretning<br />

for Helse og sosial utarbei<strong>det</strong><br />

skolens mobbeplan sist skoleår. I<br />

mellomtiden har mobbeproblematikken<br />

blitt sterkt fokusert på bl.a. på<br />

grunn <strong>av</strong> statsministrens og kongens<br />

omtale <strong>av</strong> mobbing i nyttårstalene.<br />

FOTBALL-CUP<br />

Vejlefjordskolen arangerte fotballcup<br />

(innefotball) 31-01-02.02.<br />

Tyrifjord stilte med to jentelag. Det<br />

ene laget kom til bronsefinalen, men<br />

tapte. Dermed ble <strong>det</strong> 4. plass i turneringen.Alle<br />

de nordiske skolene<br />

var representert, men også en rekke<br />

u-lag og menigheter stilte lag.Til<br />

sammen deltok 28 lag i fotball-cupen.<br />

BØNNEUKEN<br />

3.-8. mars var <strong>det</strong> ungdomsuke på<br />

TVS. 7 elever og 2 ansatte ved<br />

Campion Academy i Colorado,<br />

USA, hadde møtene for elevene.<br />

Deltagelsen var stor, og <strong>det</strong> var en<br />

god opplevelse å møte ungdom fra<br />

et annet sted.Takk til USA-ungdommene<br />

som tok utfordringen!<br />

HAWAII<br />

To elever har deltatt på et internasjonalt<br />

bønneseminar på Hawaii.<br />

Turen kom i stand som et resultat<br />

<strong>av</strong> tidligere besøk som har tatt<br />

sikte på å øke interessen for bønn.


EN LITEN «SMÅCHAT» MED<br />

Rolf Andvik – leder for Foreldreforeningen<br />

Rolf Andvik er født i Mo i<br />

Rana i 1956. Han regner seg<br />

imidlertid ikke som ran<strong>av</strong>æring,<br />

men som ålesunder. I<br />

1960 flyttet nemlig familien<br />

til Ålesund, og Rolf fikk sin<br />

oppvekst der.<br />

I 1972 kom han som elev til Tyrifjord<br />

og tok artium i 1975. Etter <strong>av</strong>sluttet<br />

fysioterapiututdanning på Skodsborg<br />

vendte han tilbake til Norge høsten<br />

1979. Han var ansatt ved Kurba<strong>det</strong> i<br />

Oslo i ett år. Deretter flyttet familien<br />

til Syvde – nord for Stad. Her bodde<br />

familien i 20<br />

år.<br />

Etter over<br />

20 år som<br />

fysioterapeut<br />

syntes Rolf<br />

han ville studere<br />

andre<br />

fagfelt også.<br />

Veien videre<br />

gikk til USA.<br />

Ved Southern<br />

University i<br />

Tennessee studerte han til en MA i<br />

Religious Studies. I løpet <strong>av</strong> studiet ble<br />

han spurt om han kunne tenke seg å<br />

jobbe som pastor. Etter studiene var<br />

han ett år i Tromsø, og siden i høst<br />

har han vært stasjonert som pastor i<br />

Mandal. Han er også pastor for<br />

menigheten i Kristiansand.<br />

Tanken om å studere teologi og bli<br />

pastor har vært en modningsprosess.<br />

Som forstander i 20 år hadde jeg<br />

imidlertid godt kjennskap til pastoryrket.<br />

Men den viktigste inspirasjonen<br />

har nok vært at jeg tror vi har noe<br />

godt og spesielt som jeg gjerne vil<br />

dele med andre, sier Rolf.<br />

Skolen er glad for å ha en slik allsidig<br />

person som leder for Foreldreforeningen.<br />

Rolf viser på så mange<br />

måter et aktivt og positivt engasjement<br />

i <strong>det</strong> arbei<strong>det</strong> han er valgt til å<br />

være leder for.<br />

Hva er egentlig Foreldreforeningen,<br />

Rolf?<br />

Den er en interesseorganisasjon for<br />

foreldre som har barn på Tyrifjord.<br />

Gjennom Foreldreforeningen kan foreldrene<br />

ta opp saker som angår hele<br />

foreldregruppa, og Foreldreforeningen<br />

er også et viktig organ for skolen. Det<br />

er lettere for skolen å ha kontakt med<br />

et representantivt organ for foreldrene<br />

enn i alle saker å måtte henvende seg<br />

til hvert enkelt foreldrepar.<br />

Hva engasjerer Foreldreforeningen<br />

seg i?<br />

Foreldreforeningen vil gjerne hjelpe<br />

med praktiske ting. Derfor har vi delt<br />

oss opp i grupper som har spesielle<br />

ansvarsområder. Det kan dreie seg om<br />

cafégruppa som ordner med serveringen<br />

i forbindelse med større arrangementer<br />

til gruppa som steller med<br />

dugnad og oppussing. Vi har forstått<br />

<strong>det</strong> slik at Foreldreforeningens engasjement<br />

på disse områdene blir satt<br />

pris på både <strong>av</strong> skolens ledelse og elevene.<br />

I den grad vi har penger til<br />

overs, har vi også gitt økonomisk støtte<br />

til forskjellige aktiviteter, for eksempel<br />

sport og sang og musikk.<br />

Hvordan ser du på Foreldreforeningens<br />

videre engasjement?<br />

Jeg håper vi fortsatt kan hjelpe skolen<br />

på den måten vi hittil har gjort. Det<br />

kan også være at vi etter hvert kan<br />

føre samarbei<strong>det</strong> inn i en større<br />

sammenheng, <strong>av</strong>slutter Rolf som har<br />

barn nr. 3 på Tyrifjord <strong>av</strong> en flokk på 5.<br />

SISTEnytt<br />

FELLESSKAPSHELG<br />

TVS hadde i november <strong>det</strong> første<br />

møtet med elever vi håper vi bli elever<br />

her neste skoleår.Vi har imidlertid<br />

de siste par årene hatt to slike<br />

«åpen skole» arrangementer.<br />

Den andre samlingen hadde vi<br />

helgen 31.01-02.02. Invitasjonen til<br />

denne samlingen var gått ut spesielt<br />

til elever som går i offentlig skole.<br />

Det kom ca. 35 ungdommer – de<br />

fleste fra østlandsområ<strong>det</strong>.<br />

Grupper fra Foreldreforeningen<br />

hadde ansvaret for café og underholdning<br />

lørdag kveld. Maten i caféen<br />

var utmerket, og foreldrenes<br />

Compact-Games-underholdning slo<br />

svært godt an. Både elever og ansatte<br />

deltok med stor innsastsvilje og<br />

engasjement! Stor takk til foreldrene!<br />

SKIDAGEN<br />

11. mars ble <strong>det</strong> arrangert skidag.<br />

Elever og ansatte reiste med buss til<br />

Hemsedal for å kjøre slalåm og stå<br />

på snowboard, eller for å gå langrenn<br />

på Ringkollen. For de som ikke<br />

gikk på ski, ble <strong>det</strong> arrangert en lang<br />

gåtur. Mange gle<strong>det</strong> seg over dagen<br />

og aktivitetene. Oppholdsvær dannet<br />

en fin ramme rundt aktivitetene.<br />

VOLLEYBALL-CUP<br />

Det var i år TVS sin tur til å være<br />

arrangør <strong>av</strong> den årlige volleyballcupen<br />

som går på rundgang mellom<br />

de videregående nordiske adventistskolene.Alle<br />

skolene stilte både<br />

gutte- og jentelag.TVS-jentene fikk<br />

gull (som i fjor!) og guttene fikk sølv.<br />

Turneringen startet med høytidelig<br />

åpning i Ringerikshallen i Hønefoss<br />

lørdag ettermiddag. Deretter<br />

begynte de innledende kampene som<br />

varte fram til kl 23.00. Søndag startet<br />

kampene allerede kl 07.00 og ble<br />

<strong>av</strong>sluttet ved 11.00-tiden på formiddagen.<br />

Det var møte fredag kveld og et<br />

spesielt opplegg for sabbatsskole og<br />

gudstjeneste sabbats formiddag.


SISTEnytt<br />

YRKESORIENTERING<br />

Skolen tilbyr elevene besøk på den<br />

store utdanningsmessen hvert år.<br />

Skolen leier busser, men elevene<br />

må selv betale inngangsbilletten.<br />

Arrangementet på Lillestrøm, er<br />

<strong>det</strong> største i sitt slag i Europa.<br />

Vi kjenner ikke til noen annen<br />

skole som har et slikt tilbud til<br />

elevene som TVS.<br />

Skolene i distriktet nøyer seg<br />

med å anbefale messen. Elevene<br />

må i tilfelle dra inn etter skoletid.<br />

Jobb- og utdanningsmessen er<br />

imidlertid så viktig at vi gjerne vil<br />

yte elevene denne servicen.<br />

INTERNATLEDERSEMINAR<br />

Internatpersonalet har vært på<br />

seminar i Vancouver i Canada.<br />

Samlingene hadde forelesere med<br />

topp kompetanse innen ungdomsarbeid<br />

og internatledelse.<br />

KORFESTIVAL I SVERIGE<br />

Skolekoret har besøkt Ekebyholmskolan<br />

i Sverige. Koret deltok i en<br />

korfestival med deltakere fra alle<br />

de nordiske skolene.<br />

LÆRERSEMINAR PÅ TVS<br />

Menighetsskolelærere fra hele lan<strong>det</strong><br />

var samlet til seminar på TVS<br />

27.-30.mars.Tema for seminaret var<br />

«Thinkers and not mere reflectors<br />

of other men's thoughts ..» Forelesere<br />

var Rita Henriquez-Green og<br />

William Green som er professorer<br />

ved Nothern Carribean University<br />

på Jamaica. Seminaret tok sikte på gi<br />

innsikt i hvordan man kan lære barn<br />

og unge god og effektiv tenking<br />

innenfor rammen <strong>av</strong> <strong>det</strong> kristne<br />

livssyn.<br />

DIVISJONENS UNGDOMS-<br />

LEDERKURS<br />

10 elever deltok på Divisjonens<br />

ungdomslederkurs på Vejlefjordskolen<br />

i mars. Ca. 200 ungdommer<br />

var med på kurset – <strong>av</strong> disse var<br />

33 norske.<br />

ForeldreCAFÉEN...<br />

... er blitt en fast institusjon<br />

ved TVS. Ivrige og kreative foreldre<br />

går inn for å lage hyggelig<br />

café med liv og lyst.<br />

Det er mange kreative foreldre som<br />

lager spennende mat, sier Rita<br />

Halvorsen som er en <strong>av</strong> hovedaktørene<br />

i caféprosjektet.<br />

– Er dere en fast gruppe?<br />

– Egentlig ikke. Det er stadig nye<br />

foreldre som kommer med. Ett foreldrepar<br />

bestemmer menyen og setter<br />

andre i gang med jobbingen.<br />

– Er <strong>det</strong> mye jobbing?<br />

– Vi starter straks etter kveldsmat<br />

ved 18.30-tiden. Til 20.30 bør alt<br />

være klart.<br />

– Er elevene med i prosjektet?<br />

– Elevene hjelper til med pynting<br />

og servering. Vi synes de er veldig<br />

flinke. De gjør en svært god og viktig<br />

innsats.<br />

BREDBÅND PÅ<br />

TYRIFJORD<br />

8. april var en merkedag i<br />

skolens teknologiske moderniseringsprosess!<br />

Temmelig<br />

nøyaktig klokka 23.00 var<br />

skolens datamaskiner tilknyttet<br />

bredbånd. Nå var<br />

<strong>det</strong> endelig slutt på venting<br />

og frustrasjon over et tregt<br />

nett. På et øyeblikk er du på<br />

nettet – dvs. internett.<br />

Dataansvarlig beskriver<br />

stemningen rundt den store<br />

begivenheten slik: «Elevene<br />

trippet og svinset rundt som<br />

utålmodige høns. Da tilkoblingen<br />

var et faktum, lyste<br />

alle ansikter opp og all kritikk<br />

forstummet». Så langt<br />

Johny H<strong>av</strong>stein.<br />

Å få til bredbåndtilkobling<br />

har tatt sin tid – for å si<br />

<strong>det</strong> mildt. Skolen ble nemlig<br />

lovt at installeringen skulle<br />

bli gjort i løpet <strong>av</strong> sommer-<br />

ferien i fjor. Med skuffelse<br />

konstaterte vi at så ikke var<br />

skjedd da skoleåret begynte.<br />

Senere ble <strong>det</strong> gang etter<br />

gang anty<strong>det</strong> at nå er <strong>det</strong><br />

like før... Men ingenting<br />

skjedde. Alltid var <strong>det</strong> ett<br />

eller annet som stoppet<br />

fremdriften.<br />

Problemet skyldtes verken<br />

leverandøren, RingNett,<br />

eller skolens dataansvarlige,<br />

men eksterne aktører som<br />

rår over infrastruktur som<br />

master og kabler. I en tilnærmet<br />

monopolsituasjon<br />

har disse kunnet utnytte<br />

situasjonen.<br />

Anlegget har en kapasitet<br />

på 2 Mbit. Det er en<br />

god dimensjonering for en<br />

institusjon <strong>av</strong> Tyrifjords størrelse.<br />

Til sammenligning har<br />

Hole kommune, som skal<br />

betjene langt flere brukere,<br />

4 Mbit.<br />

– Er <strong>det</strong> klager på menyen?<br />

– Aldri! Noe <strong>av</strong> idéen er jo at maten<br />

skal være annerledes enn hva de får til<br />

daglig, gjerne litt eksotisk. – Den faller<br />

bokst<strong>av</strong>elig i smak, ler Rita som ser<br />

fram til neste caféarrangement.<br />

Bredbåndkabler er strukket<br />

til de fleste klasserommene,<br />

biblioteket og administrasjonskontorene.<br />

Etter<br />

hvert vil også elevnettet på<br />

internatene bli tilkoblet.<br />

Bredbån<strong>det</strong> representerer<br />

en 20-dobling <strong>av</strong> den tidligere<br />

kapasiteten! Så vil vi da<br />

tro at <strong>det</strong> blir slutt på sure<br />

miner fordi man ikke får<br />

opp nettet eller nettet er altfor<br />

langsomt. I undervisningssammenheng<br />

betyr <strong>det</strong><br />

at en hel klasse kan være på<br />

nettet samtidig uten at <strong>det</strong><br />

merkes vesentlig på hurtigheten<br />

i <strong>det</strong> hele tatt! Og<br />

forskjellen i hurtighet<br />

mellom lokalnett og internett<br />

reduseres slik at man<br />

ofte kan være i tvil om hvilket<br />

nett man jobber på.<br />

Datahverdagen på TVS er<br />

virkelig blitt en annen etter<br />

kl. 23.00 den 8. april!


Irak: Medlemmene<br />

og kirkebygget<br />

overlevde<br />

Både kirken i Bagdad, medlemmene og<br />

deres hjem har kommet trygt ut <strong>av</strong> krigshandlingene.<br />

Men pastor Michael Porter,<br />

som leder arbei<strong>det</strong> i Midtøsten, er bekymret<br />

for den politiske utviklingen i lan<strong>det</strong>.<br />

<strong>Under</strong> Saddam Husseins styre var<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet en <strong>av</strong> 13 religioner<br />

som var godkjent <strong>av</strong> regjeringen. Det er<br />

ikke sikkert at en ny regjering vil være like<br />

interessert i å beskytte kristnes rett til<br />

trosfrihet.<br />

[Utdrag fra: Julio C. Muñoz/ANN, Nicosia, Kypros, 22. april 2003.]<br />

Irak: ADRA skal<br />

drive leire<br />

ADRAs kontor i Spania har mottatt et tilskudd<br />

på 500.000 euro fra <strong>det</strong> spanske<br />

utenriksdepartementet. Beløpet er øremerket<br />

humanitært arbeid i <strong>det</strong> nordlige<br />

Irak. Pengene vil gjøre <strong>det</strong> mulig for<br />

ADRA å drive leire for 2.700 internt fordrevne<br />

mennesker i distriktene Atrush 1<br />

og Sarsink. ADRA Spania har arbei<strong>det</strong> i<br />

<strong>det</strong> nordlige Irak siden 1993. I 1995<br />

bygde de en skole i Shindokha. Siden<br />

den gangen har ADRA Spania gjenoppbygd<br />

landsbyene Qassara, Garrade,<br />

Sartang og Bast<strong>av</strong>a med økonomisk støtte<br />

fra den spanske stat. ADRA driver nå<br />

humanitært arbeid i mer enn 125 land.<br />

[Utdrag fra: Silver Spring/Md. USA, (EANN) 14. april 2003.]


✚<br />

MISJON<br />

Det tøffeste<br />

oppdraget<br />

Det er bare blåbær helt til du ser nøyere etter...<br />

✎ DOUGLAS COOPER<br />

Har dere kjærlighet til hverandre, da<br />

skal alle kunne se at dere er mine<br />

disipler ( Johannes 13,35)<br />

Han kom for å lære verden kjærlighet.<br />

Det gamle testamente hadde lært<br />

oss at mennesket er skapt i Guds bilde.<br />

Jesus Kristus kom med <strong>det</strong> forbløffende<br />

budskapet at Gud ikke bare har skapt<br />

mann og kvinne i sitt bilde, men han er<br />

villig til å fortsette prosessen i våre liv<br />

hver dag resten <strong>av</strong> livet.<br />

Jesus har som mål for vår åndelige<br />

vekst at vi skal bli ett med Gud og lære<br />

å elske slik som han: uten forbehold og<br />

uten å søke vårt eget.<br />

Messias kom rett og slett for å lære<br />

oss at Gud er kjærlighet og at vi er skapt<br />

til kjærlighet. Og budskapet er <strong>det</strong>te: Du<br />

og jeg kan stadig komme Gud nærmere<br />

i kjærlighet. «Gud er kjærlighet, men<br />

hvordan står <strong>det</strong> til med deg?» Det var<br />

hans forbløffende utfordring til sin tids<br />

religiøse mennesker.<br />

Det var ingen lett utfordring Messias<br />

kom med. Ja, <strong>det</strong> er den tøffeste utfordringen<br />

i menneskehistorien. Han kaller<br />

mennesket til et liv i åndelig vekst og<br />

omsorgstjeneste for andre. Han ber<br />

deg vie livet ditt fullt og helt til å vise<br />

andre kjærlighet.<br />

Omsorg er <strong>det</strong> som mer enn noe<br />

annet skal prege hans tilhengere.<br />

Betingelsesløs kjærlighet skal kjennetegne<br />

de kristne.<br />

Jesu viktigste anliggende var å opphøye<br />

kjærligheten. Han kalte den <strong>det</strong><br />

«nye bud». For ham var <strong>det</strong> viktigste i<br />

livet å gi kjærlighet. Han kom for å lære<br />

deg og meg at <strong>det</strong> aller viktigste vi kan<br />

gjøre er å gi kjærlighet.<br />

Ikke bare luft<br />

I vår tid er <strong>det</strong> mye snakk om åndelighet.<br />

Alle synes å søke etter den. Folk<br />

leter etter den på de merkeligste steder,<br />

og <strong>det</strong> råder forvirring om hva den er. I<br />

virkeligheten er åndelighet bare et<br />

annet ord for kjærlighet. Kjærlighet<br />

som ikke søker sitt eget. Kjærlighet i vår<br />

nære verden, i familier, menigheter,<br />

forretninger, på arbeidsplassen, på nettet.<br />

Denne kjærligheten finner du best<br />

om du ser hen til Jesus, han som mer<br />

enn noen annen viste hva betingelsesløs<br />

kjærlighet er.<br />

Åndelighet dreier seg om alltid å<br />

leve i kjærlighet. Den dreier seg om å<br />

bruke ord som gjenspeiler mildhet og<br />

godhet. Den er et liv preget <strong>av</strong> tilgivelse,<br />

der man gir slipp på sinne og<br />

frykt og ikke søker å ta igjen. Den dreier<br />

seg om å handle ut fra kjærlighet,<br />

omsorg og tjenersinn. Åndelighet uten<br />

disse kjennetegnene er bare luft. Den<br />

blir meningsløs, for kjærlighet er «den<br />

eneste rasjonelle handling.» i<br />

Mor Teresa skjønte <strong>det</strong>te. Hun viet<br />

sitt liv til å vandre i Jesu fotspor. Hennes<br />

bidrag til verden er en praktisk, jordnær<br />

åndelighet. Den gjør enhver from, luftig,<br />

intellektuell eller filosofisk religiøsitet<br />

til skamme – slikt blir lett et<br />

vrengebilde <strong>av</strong> den sanne troen. Peggy<br />

Noonan skrev om henne at «Du må<br />

være ganske hardfør for å skape en verden<br />

som er til for å hjelpe mennesker<br />

som andre ikke er interessert i å hjelpe...<br />

Hun var tøff.» ii<br />

Å vise kjærlighet. Dette er verdens<br />

vanskeligste jobb. Og en <strong>av</strong> grunnene<br />

til at <strong>det</strong> er så vanskelig er at du ikke<br />

kan elske andre mer enn du kan elske<br />

deg selv. Og vår kjærlighet til Gud står i<br />

et levende forhold til vår kjærlighet til<br />

andre.<br />

Tenk på <strong>det</strong> mennesket som har<br />

såret deg mest. Kanskje var <strong>det</strong> en forelder<br />

eller en ektefelle som misbrukte<br />

deg? Arbeidsgiveren som ga deg sparken<br />

uten grunn? Din tidligere mann<br />

eller kone? Ja, <strong>det</strong> er sant: Din personlige<br />

vekst, din åndelige og følelsesmessige<br />

helse, din kjærlighet til Gud, alt <strong>det</strong><br />

som er virkelig viktig i ditt liv, <strong>av</strong>henger<br />

<strong>av</strong> hvor godt du klarer å elske akkurat<br />

<strong>det</strong> mennesket. Det er derfor helbredelse<br />

og tilgivelse er så viktig. Din evne<br />

til kjærlighet og åndelig modenhet vil<br />

forbli kneblet <strong>av</strong> frykt, sinne og smerte<br />

inntil tilgivelsen og helbredelsen blir en<br />

virkelighet i ditt liv.<br />

Da Kristus sa at himmelriket, eller<br />

kjærlighetens rike, kan ta form i ditt og<br />

mitt liv, sa han at vi må vokse mot<br />

dypere tilgivelse, større ansvarlighet,<br />

dypere bevissthet og større omsorg.<br />

Det snakkes mye om bevissthet i vår<br />

tid, både i østlige religioner, deler <strong>av</strong><br />

psykologien og i New Age-bevegelsen.<br />

Dette er bra så lenge vi husker at den<br />

<strong>høyeste</strong> form for bevissthet er å leve i<br />

betingelsesløs kjærlighet. Du er fullt<br />

bevisst når <strong>det</strong> sentrale anliggen<strong>det</strong> i<br />

livet er å gjøre godt mot andre.<br />

14 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


Maksimum bevissthet fører til maksimum<br />

barmhjertighet.<br />

Ønsker du å finne bevissthet? Jesus er<br />

fortsatt din beste kilde. Han er <strong>det</strong> mest<br />

bevisste mennesket som noen gang har<br />

levd. Han var den mest opplyste. Han<br />

var også den kjærligste og mest åndelige.<br />

Han var seg alltid bevisst Guds nærvær<br />

i ham og den kjærlighetens Ånd<br />

som levde i hans hjerte.<br />

Herrens enhet med Guds kjærlighet,<br />

hans enhet med Faderen, ble så mye en<br />

del <strong>av</strong> ham at han ikke kunne leve uten<br />

den. Da hans personlige forbindelse<br />

med Gud ble brutt på korset, døde han<br />

<strong>av</strong> et knust hjerte.<br />

Prøv å holde pusten. Hold den så<br />

lenge du klarer. Til lungene skriker etter<br />

luft. Ditt behov for å puste igjen er et<br />

eksempel på Jesu behov for Guds nærvær<br />

i ham og med ham til hver stund.<br />

Han sto Gud så nær, og var så <strong>av</strong>hengig<br />

<strong>av</strong> Faderen, så fullstendig overgitt til<br />

Guds vilje at hans forbindelse med Gud<br />

var selve livet for ham. Det var like<br />

naturlig for ham å ha kjærlighetens<br />

Ånd hos seg som <strong>det</strong> var å puste.<br />

For å vise oss hvordan<br />

Jesus kom til oss, først og fremst for å<br />

lære oss om denne kjærligheten og la<br />

oss erfare den gjennom ham. Han kom<br />

for å hjelpe oss å bli <strong>det</strong> vi opprinnelig<br />

ble skapt til å være: <strong>det</strong> han var, et<br />

uttrykk for Guds kjærlighet i menneskers<br />

skikkelse.<br />

«Kjærligheten er <strong>det</strong> sentrale eksistensielle<br />

faktum. Den er vår dypeste<br />

virkelighet og formål i livet. Livets<br />

mening er å være seg kjærligheten<br />

bevisst og erfare den i oss selv og<br />

andre... Kjærlighet er ikke noe vi ser<br />

med <strong>det</strong> ytre øye eller hører med våre<br />

fysiske ører. Våre fysiske sanser kan ikke<br />

registrere den; den oppfanges<br />

gjennom en annen synssans... Kristne<br />

kaller <strong>det</strong> Den Hellige Ånds visjon,<br />

andre <strong>det</strong> høyere selv... Kjærligheten<br />

krever en høyere kunnskap og tenkning.<br />

Kjærligheten er hjertets intuitive<br />

kunnskap.» iii<br />

Jesus kom for å tenne denne hellige<br />

ild som ligger og ulmer i oss alle. Han<br />

kom for å fylle oss med kjærlighetens<br />

ild og kraft.<br />

Messias var ikke så opptatt <strong>av</strong> doktriner<br />

som <strong>av</strong> relasjoner. Prøven på om<br />

man var en sann disippel var om man<br />

hadde kjærlighet. Det er trist og ironisk<br />

at kristne menigheter oppfattes som så<br />

■ ■ ■<br />

mye annet <strong>av</strong> dem som ser dem utenfra.<br />

Noen menigheter er best kjent for<br />

sin svovelteologi, noen for den betydningen<br />

de legger i Åpenbaringsbokens<br />

profetier, noen for sin iver etter å verve<br />

tilhengere, noen for deres kostseddel,<br />

noen for den dagen de tilber på, noen<br />

for sin holdning til abort, noen for sin<br />

tungetale. Men frelseren sa klart fra<br />

hva som skulle være kjennetegnet på<br />

hans folk: «Har dere kjærlighet til hverandre,<br />

da skal alle kunne se at dere er<br />

mine disipler.»<br />

Ella Rydzewski har merket seg <strong>det</strong><br />

overraskende faktum at <strong>det</strong> ikke finnes<br />

noen religion eller trossamfunn som er<br />

best kjent for deres kjærlighet til mennesker.<br />

Hun sier: «En dag vil en gruppe<br />

la agape-kjærlighet (betingelsesløs kjærlighet)<br />

bli et kjennetegn på virkelig tilhørighet.<br />

Kjærligheten til fellesskapet blir<br />

en grunntese, og de kommer til å være<br />

Guds levning. Der levningen får dominere,<br />

kan ikke Bosnia og Rwanda skje<br />

igjen. Slike mennesker tror at deres<br />

sanne identitet består i å tilhøre Kristus,<br />

ikke en stamme, rase eller etnisk gruppe.»<br />

iv<br />

Slik andre ser oss<br />

Jesus kom for å vise oss en helt ny måte<br />

å leve blant andre på. Han viste oss en<br />

gang for alle at sann åndelighet, sann<br />

bevissthet, er å leve i kjærlighet blant<br />

andre. Hans lære og<br />

eksempel stiller<br />

påtrengende spørsmål<br />

om alle våre forbindelser.<br />

Hvordan opplever<br />

dine barn seg selv<br />

når de er sammen med<br />

deg? Føler de at de blir<br />

æret som mennesker?<br />

Blir de virkelig sett? Blir<br />

de hørt? Blir de lyttet til<br />

både med ørene og<br />

hjertet? Blir de anerkjent?<br />

Får deres tanker<br />

og følelser lov til å være<br />

deres egne, å bli<br />

erkjent uten å bli oversett,<br />

nedvurdert eller<br />

latterliggjort? Kan de<br />

lese i ditt ansikt, i dine<br />

øyne, at du respekterer<br />

dem? Ser de at de er<br />

viktigere for deg enn<br />

arbei<strong>det</strong>, vennene og<br />

hobbyene dine? Har du<br />

A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />

oppdaget at dine barn st<strong>av</strong>er or<strong>det</strong><br />

kjærlighet «T-I-D»?<br />

Og de som arbeider for deg, hva<br />

slags selvbilde bærer de på når de er<br />

sammen med deg? Blir de nedvurdert<br />

eller åndelig og følelsesmessig styrket<br />

når de er sammen med deg? Og hvordan<br />

føler de seg, frisøren og kassadamen<br />

på butikken, når de har vært noen<br />

minutter sammen med deg?<br />

Mesteren visste at dersom hans liv<br />

ble uten betydning for hvordan folk<br />

behandlet hverandre, da ville hans<br />

misjon ha slått feil.<br />

Dersom din religion, din åndelige<br />

pilegrimsferd, ditt forsøk på å finne<br />

bevissthet og opplysning, ikke fører<br />

deg dypere inn i betingelsesløs kjærlighet<br />

og ikke gir deg større våkenhet og<br />

medlidenhet overfor andre mennesker<br />

eller inspirerer deg til å tjene andre i<br />

kjærlighet, da er <strong>det</strong> bare et narrespill.<br />

Du har kastet bort tiden.<br />

Fordi Jesus Kristus kom til verden,<br />

begynner vi endelig å skjønne at størst<br />

<strong>av</strong> alt er kjærligheten.<br />

i Mitch Albom: Tuesdays With Morrie (Doubleday, New<br />

York, 1997), side 52.<br />

ii Peggy Noonan: «Woman of the World,» Reader’s<br />

Digest, Desember 1997, side 124.<br />

iii Marianne Williamson: Return to Love (HarperCollins<br />

Publishers, New York, 1992), side xvii, xix.<br />

iv Ella Rydzewski: «Corporate Love,» <strong>Advent</strong>ist<br />

Review, 16. feb. 1995, side 5. (kursiv tilføyd.)<br />

Douglas Cooper har arbei<strong>det</strong> som pastor, kapellan,<br />

familierådgiver, pilot og flyinstruktør.


✍<br />

UNDERVISNING<br />

«Den disippel som<br />

Jesus hadde kjær»<br />

Blant mange underlige ting<br />

i boken som bærer tittelen<br />

Johannes-evangeliet, er<br />

betegnelsen på en <strong>av</strong> personene<br />

i fortellingen. I forbindelse<br />

med <strong>av</strong>skjedsmålti<strong>det</strong><br />

før Jesu død, sies <strong>det</strong> at «en<br />

<strong>av</strong> dem, den disippel som<br />

Jesus hadde kjær, satt til<br />

bords ved siden <strong>av</strong> Jesus»<br />

(Joh 13,23). Denne personen<br />

innehar en helt sentral<br />

rolle i dramaet som utspiller<br />

seg i boken.<br />

✎ SIGVE TONSTAD<br />

J esus har ved denne anledningen uttalt at en<br />

<strong>av</strong> disiplene kommer til å forråde ham.<br />

Opplysningen vekker allmenn bestyrtelse, og<br />

<strong>det</strong> er behov for en oppklaringsrunde. Men<br />

ingen har mot til å ta <strong>det</strong> opp direkte. Til slutt<br />

signaliserer Peter til «den disippel som Jesus<br />

hadde kjær» at «han skulle spørre hvem han<br />

mente» (13,24). Denne personen nærer ingen<br />

frykt for å ta <strong>det</strong> ubehagelige spørsmålet opp<br />

med Jesus direkte. «Han lente seg da tilbake<br />

mot Jesus og sa: ‘Herre, hvem er <strong>det</strong>?’»<br />

(13,25).<br />

Bil<strong>det</strong> er knapt til å ta feil <strong>av</strong>. Denne personen<br />

sitter (eller ligger) til bords like ved siden<br />

<strong>av</strong> Jesus. Han oppfattes <strong>av</strong> de andre å være en<br />

person som tør å si <strong>det</strong> andre bare våger å<br />

tenke. Kroppsspråket er fortrolig – «han lente<br />

seg tilbake mot Jesus» – og <strong>det</strong> er sannsynlig<br />

at samtalen var diskret, som om spørsmålet<br />

ble hvisket i øret til Jesus. Nærhet, åpenhet og<br />

gjensidig tillit synes å kjennetegne forhol<strong>det</strong><br />

dem i mellom.


Dagen etter blir Jesus korsfestet.<br />

Nok en gang rettes oppmerksomheten<br />

mot den spesielt utpekte personen.<br />

«Ved Jesu kors stod hans mor, morens<br />

søster, Maria som var gift med Klopas,<br />

og Maria Magdalena. Da Jesus så sin<br />

mor og ved siden <strong>av</strong> henne den disippel<br />

han hadde kjær, sa han til sin mor:<br />

‘Kvinne, <strong>det</strong> er din sønn.’ Deretter sa<br />

han til disippelen: ‘Det er din mor.’ Fra<br />

den stund tok disippelen henne hjem til<br />

seg» (19,25-27). Dette er ingen liten<br />

sak. For <strong>det</strong> første er «den disippel han<br />

hadde kjær» til stede når <strong>det</strong> gjelder.<br />

Han står innen tale- og hørevidde.<br />

Dette betyr at han er intenst opptatt <strong>av</strong><br />

<strong>det</strong> som skjer med Jesus. Så blir han tiltalt<br />

direkte <strong>av</strong> Jesus. Hvis <strong>det</strong>te kan<br />

omtales som et slags ‘testamente’ fra<br />

Jesus, hans siste vilje, gjelder <strong>det</strong><br />

omsorgen for moren. Jesus betror<br />

henne til denne disippelen, som på sin<br />

side umiddelbart setter Jesu siste vilje<br />

ut i livet.<br />

To dager senere er han der igjen. Det<br />

er kommet rykter om at steinen foran<br />

Jesu gr<strong>av</strong> er veltet bort og at gr<strong>av</strong>en er<br />

tom. En kvinne, Maria Magdalena, er<br />

den første som ser <strong>det</strong>te, og hun synes<br />

ikke å være i tvil om hvem hun skal<br />

meddele seg til. «Hun løp <strong>av</strong> sted og<br />

kom til Simon Peter og til den andre<br />

disippelen, han som Jesus hadde kjær,<br />

og hun sa: ‘De har tatt Herren bort fra<br />

gr<strong>av</strong>en, og vi vet ikke hvor de har lagt<br />

ham’» (20,2). Det er underforstått at<br />

nyheten fortelles med en stemme som<br />

er på bristepunktet.<br />

Nyheten ryster de to andre, og de<br />

legger straks i vei. «De løp sammen,<br />

men den andre disippelen løp fortere<br />

enn Peter og kom først fram til gr<strong>av</strong>en»<br />

(20,4). I Midtøstens kultur på den tiden<br />

passet <strong>det</strong> seg ikke for voksne mennesker<br />

å løpe. Men denne dagen har<br />

begge sine grunner for å bryte med<br />

vanlig praksis. Nyheten om den tomme<br />

gr<strong>av</strong>en veier tyngre enn hensynet til følgesvennen.<br />

Han som er foran, snur seg<br />

ikke, og han som kommer bak, roper<br />

ikke «vent». Begge løper <strong>det</strong> remmer<br />

og tøy kan holde. «Han som Jesus<br />

hadde kjær» løper fortest fordi han er<br />

yngst og kommer først fram.<br />

I en bok som ellers tegner store linjer<br />

og bruker mange abstrakte talemåter,<br />

hengir fortelleren seg her til konkrete<br />

og sirlige <strong>det</strong>aljer i hendelsesforløpet<br />

(20,5-8).<br />

Begge legger merke til at gr<strong>av</strong>en er<br />

tom, men gr<strong>av</strong>klærne til Jesus ligger<br />

igjen i gr<strong>av</strong>kammeret. Linklærne ligger<br />

ett sted, men <strong>det</strong> bemerkes spesielt at<br />

«kle<strong>det</strong> som Jesus hadde hatt over<br />

ho<strong>det</strong>» ikke lå sammen med linklærne,<br />

«men sammenrullet på et sted for seg<br />

selv.» I Midtøsten er <strong>det</strong> fortsatt vanlig<br />

å pakke ho<strong>det</strong> godt inn om natten. En<br />

tilsvarende praksis gjaldt tilsynelatende<br />

også i behandlingen <strong>av</strong> døde. Her er<br />

<strong>det</strong>te plagget rullet sammen «på et<br />

sted for seg selv», og mest sannsynlig<br />

på en så karakteristisk måte at han som<br />

ser <strong>det</strong>te, bare kan trekke én slutning.<br />

Det er Jesus, han som lå i gr<strong>av</strong>en, som<br />

selv har rullet sammen plagget!<br />

Håndlaget er ikke til å ta feil <strong>av</strong>. Dette er<br />

Jesus betror henne til denne<br />

disippelen, som på sin side<br />

umiddelbart setter Jesu<br />

siste vilje ut i livet<br />

nok for ham. «Han så og trodde.»<br />

Igjen er «han som Jesus hadde kjær»<br />

plassert i sentrum. Han får tidlig høre<br />

ryktet om den tomme gr<strong>av</strong>en. Det er<br />

viktig for ham å få rede på hva som har<br />

skjedd. Han løper som om <strong>det</strong> gjelder<br />

livet, så fort som han aldri har løpt før<br />

og fortere enn han noen gang kom til å<br />

løpe senere. Det han ser, kan ha flere<br />

■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />

tolkninger, men for ham faller bitene<br />

på plass: Han ser og tror.<br />

Noen dager senere er han der igjen.<br />

Disiplene har dratt med Peter for å fiske<br />

(21,3). Foranledningen for <strong>det</strong>te er<br />

mest sannsynlig at <strong>det</strong> vel tre år lange<br />

eventyret sammen med Jesus anses for<br />

å være over, og at Peter belager seg på<br />

å vende tilbake til den grå hverdagen i<br />

sitt tidligere yrke. Men nattens fangst<br />

er liten. Garnene er tomme. Neste morgen<br />

kommer den oppstandne Jesus til<br />

Nærhet, åpenhet og gjensidig<br />

tillit synes å kjennetegne<br />

forhol<strong>det</strong> dem i mellom<br />

stranden i grålysningen uten å gi seg til<br />

kjenne. Det vil si: Han blir gjenkjent <strong>av</strong><br />

én person: «Da sa den disippelen som<br />

Jesus hadde kjær, til Peter: ‘Det er<br />

Herren’» (21,7).<br />

Denne betegnelsen brukes for siste<br />

gang etter den dypt personlige samtalen<br />

mellom Jesus og Peter som <strong>av</strong>slutter<br />

Johannes-evangeliet (21,15-17). For<br />

Peter munner denne samtalen ut i tilgivelse,<br />

oppreisning og et fornyet kall til<br />

tjeneste. Jesus <strong>av</strong>slutter med å antyde<br />

overfor Peter at tjenesten en vakker dag<br />

kan føre ham i døden, til og med en<br />

død med utstrakte armer <strong>av</strong> samme<br />

slag som Jesu død på korset (21,18-<br />

19). Akkurat da skimtes den andre personen<br />

i fortellingen for siste gang:<br />

«Peter snudde seg og så at den disippel<br />

som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det<br />

var han som hadde lent seg tilbake mot<br />

Jesus ved målti<strong>det</strong> og spurt: ‘Herre,<br />

hvem er <strong>det</strong> som skal forråde deg?’»<br />

(21,20). Her er <strong>det</strong> verd å merke seg at<br />

denne disippelen følger etter uten å<br />

være påtrengende, men samtidig vil<br />

han ikke være langt unna Jesus.<br />

Fortelleren bruker sin underlige betegnelse<br />

for siste gang ved å knytte den til<br />

første gangs bruk i boken. Det skal ikke<br />

være tvil om hvem denne personen er!<br />

I<strong>det</strong> Peter får øye på denne disippelen,<br />

faller <strong>det</strong> ham inn å spørre: «Herre,<br />

hva skal så skje med ham?» (21,21).<br />

«Om jeg vil at han skal leve til jeg<br />

kommer, hva angår <strong>det</strong> deg? Følg du<br />

meg!» svarer Jesus (21,22). Dette svaret<br />

17


kan anvendes på mange forhold i livet der et menneskes valg<br />

påvirkes <strong>av</strong> <strong>det</strong> andre velger. Peters knusende nederlag i forbindelse<br />

med Jesu korsfestelse bunnet nettopp i at han ikke ville gi<br />

seg til kjenne <strong>av</strong> frykt for hva andre ville si. Men selv her er <strong>det</strong> litt<br />

nøling, et ørlite hint om å la veien videre for eget vedkommende<br />

bli påvirket <strong>av</strong> <strong>det</strong> som skal skje med en annen. Jesu svar har for<br />

øye å fjerne denne tenkemåten og stille ham fritt. Ingen, selv ikke<br />

den beste <strong>av</strong> Jesu tilhengere, kan ha en slik rolle. Et annet prinsipp<br />

må legges til grunn for hans valg: «Følg du meg!»<br />

Et ekko henger igjen i veggene etter <strong>det</strong>te utsagnet. «Det<br />

ord kom senere ut blant brødrene: ‘Denne disippelen skal ikke<br />

dø’» (21,23). Fortelleren ser seg nødt til å <strong>av</strong>krefte <strong>det</strong>te ryktet.<br />

«Men Jesus hadde ikke sagt at han ikke skulle dø,» sier han,<br />

«men han sa: ‘Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva<br />

angår <strong>det</strong> deg?’» (21,23). Av <strong>det</strong>te er <strong>det</strong> mulig å slutte tre ting<br />

med en høy grad <strong>av</strong> sannsynlighet. Den første er at boken vi<br />

leser, ble skrevet en del år etter Jesu oppstandelse. Dette inntrykket<br />

bygger på utsagnet: «Det ord kom senere ut blant brødrene…»<br />

Den norske oversettelsen har tilføyd or<strong>det</strong> ‘senere’,<br />

og <strong>det</strong> er sannsynligvis en korrekt oppfatning. Den andre slutningen<br />

er at denne forestillingen bare vokste etter hvert som<br />

denne personen ble en gammel mann. Til slutt ble <strong>det</strong> nødvendig<br />

med et dementi, slik <strong>det</strong> er gjengitt her. Den tredje slutningen<br />

er at mange på grunnlag <strong>av</strong> <strong>det</strong>te utsagnet ventet seg<br />

Jesu gjenkomst i denne personens levetid.<br />

Johannes-evangeliet gjør denne personen til bokens forfatter.<br />

«Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som<br />

har skrevet <strong>det</strong>te, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant,» <strong>av</strong>slutter<br />

fortelleren (21,24). Det betyr at fortelleren selv er til stede i fortellingen,<br />

og han er ingen ringere enn «den disippel som Jesus<br />

hadde kjær.»<br />

Denne <strong>av</strong>slutningen har vakt mange spørsmål hos dem som<br />

i årenes løp har fordypet seg i boken. Her skal vi bare berøre ett<br />

<strong>av</strong> dem: Hvorfor omtaler fortelleren seg selv som «den disippel<br />

som Jesus hadde kjær» gang på gang? Gjør han <strong>det</strong> for å fremheve<br />

seg selv? Ønsker han å vise at han er bedre enn de andre?<br />

Er <strong>det</strong>te ment å styrke troverdigheten <strong>av</strong> fortellingen?<br />

Jeg tror svaret ligger i en litt annen retning enn <strong>det</strong> vi har for<br />

vane å tenke. Når han omtaler seg selv som «den disippel som<br />

Jesus hadde kjær,» gjør han <strong>det</strong> med rette, for <strong>det</strong> er sant. Men<br />

han behøver ikke uttrykke seg på den måten bare for å gi <strong>det</strong>te<br />

til kjenne. Poenget hans er i ste<strong>det</strong> at han vil si noe om Jesus og<br />

hva slags person Jesus er. Med en slik tolkning for øye åpner<br />

betegnelsen «den disippel som Jesus hadde kjær» for nye<br />

muligheter. Det forhol<strong>det</strong> denne personen har til Jesus, ligger<br />

åpent for andre. «Den disippel som Jesus hadde kjær» sitter til<br />

bords med Jesus ved <strong>det</strong> siste måltid (13,23), står ved korset<br />

hans får i oppdrag å ivareta hans kjæreste interesse (19,26),<br />

løper til gr<strong>av</strong>en og opplever oppstandelsens drama for egen del<br />

(20,2), erkjenner at tjenesten skal fortsette etter oppstandelsen<br />

(21,7), og skal i overført betydning leve til Jesus kommer igjen<br />

selv om han som først bar denne betegnelsen ikke gjorde <strong>det</strong><br />

(21,20). Da er <strong>det</strong> egentlig sagt: Fortelleren ser et speilbilde <strong>av</strong><br />

seg selv i den interesserte tilhører. Han tilbyr sin egen erfaring<br />

til den som vil være med på innsiden <strong>av</strong> fortellingen og trekker<br />

på den måten tilhøreren inn i <strong>det</strong> store privilegium <strong>det</strong> er å<br />

være den disippel som Jesus har kjær.<br />

Elske grensene<br />

Mer er vi ikke<br />

ikke større, ikke flinkere, ikke sterkere.<br />

Vi er ikke mer enn <strong>det</strong>te – <strong>det</strong>te lille.<br />

Disse grensene.<br />

De er vår virkelighet.<br />

Med dem skal vi lære å elske.<br />

De er elsket.<br />

Hele tiden prøver vi å sprenge dem.<br />

Vi strever for å orke <strong>det</strong> vi ikke orker.<br />

Hvem elsker sin tretthet?<br />

Vi prøver å kunne <strong>det</strong> vi ikke kan.<br />

Hvem elsker sin <strong>av</strong>makt?<br />

Hvem takker for at et annet lem på legemet<br />

kan <strong>det</strong> han ikke kan?<br />

Det er vel velsignelsen.<br />

At vi fyller hverandre ut.<br />

En er øye, en rygg og en annen fot.<br />

Hele tiden prøver vi å våge <strong>det</strong> vi ikke våger –<br />

og være <strong>det</strong> vi ikke er.<br />

Hele tiden øver vi vold på vår virkelighet.<br />

Og hvor ofte gjør vi <strong>det</strong> ikke i Guds n<strong>av</strong>n?<br />

Vi strekker oss utover oss selv,<br />

ja, forstrekker oss i Guds n<strong>av</strong>n.<br />

Som om <strong>det</strong> ikke var lov<br />

å være tretthet og <strong>av</strong>makt.<br />

Som om vi var tabu.<br />

Så forvillede vi er.<br />

Han kom jo selv inn til grensene våre.<br />

Han skammet seg ikke over dem.<br />

Han kom og ble dem.<br />

Han kom og ble barn.<br />

Han kom og ble tid.<br />

Han kom og ble fattig.<br />

Han var sulten, trett og forlatt.<br />

Han kom og ble grense.<br />

Slik elsket han oss.<br />

Når skal vi elske oss<br />

med Hans kjærlighet?<br />

- Wera Sæther<br />

18 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


Det var en gang<br />

Det var en gang tre familier som<br />

måtte bestemme seg for hva de<br />

skulle gjøre i sommerferien. Den første<br />

familien valgte å feriere utenlands hvor<br />

de kunne se nye og vakre steder, nyte<br />

solen og kose seg ved en eksotisk<br />

strand. Men flyet ble forsinket, flyturen<br />

var lang, og barna blitt trette og urolige.<br />

Køene til de forskjellige severdighetene<br />

var lange, stranden var overfylt,<br />

og <strong>det</strong> var alt for varmt – 40 grader i<br />

skyggen. Mamma måtte til lege og bli<br />

behandlet for solforbrenning da huden<br />

hennes begynte å hovne opp.<br />

Den andre familien valgte å feriere<br />

her i lan<strong>det</strong>. «Hvorfor må folk reise ut<br />

<strong>av</strong> lan<strong>det</strong> når <strong>det</strong> er så mye pent å se<br />

her i Norge?» sa Pappa. Men, ettersom<br />

de satt i bilen, time etter time, var<br />

barna var ikke helt enig i at de måtte se<br />

alt på bare én sommer. De klaget som<br />

bare barna kan. Faren ble mer og mer<br />

irritert. Moren ble stresset når hun<br />

måtte prøve å <strong>av</strong>verge krig i bilen. Da<br />

de endelig stoppet på et sted, var <strong>det</strong><br />

ingen venner for barna å leke med.<br />

Mamma måtte lage mat, og Pappa<br />

måtte ordnet utstyret i bilen for femtiende<br />

gang.<br />

De to familiene var veldig glade for å<br />

komme hjem igjen. Endelig kunne foreldrene<br />

slappe <strong>av</strong>, og barna kunne leke<br />

sammen med vennene sine igjen.<br />

Den tredje familien valgte å reise til<br />

Nisser i Telemark hvor <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

hadde familiestevne. Det var<br />

ikke mange timer å kjøre dit, og <strong>det</strong> var<br />

sol hele veien. De møtte mange gamle<br />

venner og ble kjent med nye, hyggelige<br />

mennesker. Det var aktiviteter for alle<br />

og møter for alle. Stranden var romslig,<br />

og den eneste køen som var, var da<br />

man skulle hente den ferdiglagde middagsmaten<br />

– men <strong>det</strong> var bare koselig,<br />

for folk snakket sammen, og mamma<br />

slapp å lage mat. Da stevnet var over,<br />

AKTUELT ★<br />

TRE FAMILIER…<br />

✎<br />

VICTOR MARLEY<br />

ønsket ingen å reise hjem igjen. Det<br />

hadde vært akkurat som et eventyr.<br />

Kanskje <strong>det</strong> var derfor 100 familier<br />

reiste til Familiestevnet i fjor. Familiestevnet<br />

har blitt en suksess. Som arrangøren<br />

i fjor sa: «Vi har et tilbud til alle!»<br />

Barn kan benytte seg <strong>av</strong> programmer<br />

som er inndelt i tre aldersgrupper og<br />

tilrettelagt spesielt for dem. I tillegg er<br />

<strong>det</strong> tenåringsprogrammer og møter og<br />

workshops for voksne. Det er også<br />

mange aktiviteter som kan gjøres sammen<br />

som en familie. Alt <strong>det</strong>te i et trygt<br />

miljø med gode innretninger.<br />

Hvis du ønsker mer informasjon om<br />

årets stevne, kan du plukke opp en brosjyre<br />

som har blitt sendt til alle menighetene.<br />

Du kan også kontakte familie<strong>av</strong>delingen<br />

ved DNU, eller hvis du har<br />

Internett-tilgang kan du laste ned brosjyren<br />

fra vår nettside www.adventungdom.no.<br />

Eventyret venter i år også.


✝<br />

VI MINNES<br />

✝<br />

KÅRE A. LUND<br />

1/2-1950 – 28/2-2003<br />

Pastor Kåre Lund ble drept i Liberia 28.<br />

februar, og hele Norge mottok nyheten med<br />

sjokk og sorg. Kåre ble født i Farsund 1.<br />

februar 1950 som den tredje i rekken <strong>av</strong> fem<br />

søsken. Han vokste opp i et hjem med en<br />

sterk trosprofil der foreldrene Ruth og Roald<br />

Lund skapte en sterk følelse <strong>av</strong> samhold og<br />

varme. Gjennom hele barndommen var han<br />

en forsiktig, stille og litt melankolsk gutt som<br />

skilte seg ut på grunn <strong>av</strong> sine myke verdier.<br />

Retningen for livet var gitt da han som ungdom<br />

tok et selvstendig standpunkt for kristentroen<br />

og ble døpt <strong>av</strong> pastor Josef<br />

Struksnes i Kristiansand 10. april 1964.<br />

Etter at Kåre hadde fullført videregående<br />

skole i Vågsbygd, begynte han fysioterapiutdanning<br />

i Danmark. Ved Skodsborg<br />

møtte han Christel Berglund, og de ble gift<br />

8. august 1971 i Malmø. Da hadde Kåre<br />

fått et annet kall i livet – selv om <strong>det</strong> overrasket<br />

mange at han reiste til Newbold<br />

College i England for å utdanne seg til pas-<br />

tor. <strong>Under</strong> opphol<strong>det</strong> i England vokste familien. Alexander ble født i 1972, Annika i<br />

1975 og senere André i Norge i 1979.<br />

Kåre begynte sitt arbeid som forkynner i Oslo og var deretter pastor i Tønsberg inntil<br />

1980. Men hans profil som forkynner falt først på plass da han begynte som leder<br />

for adventkirkens speiderarbeid i Øst-Norge i 1980, en oppg<strong>av</strong>e han engasjerte seg i<br />

med liv og lyst til 1989. Dette arbei<strong>det</strong> har vært formativt for mange unge mennesker<br />

og er et kjært minne for mange som opplevde å være leder sammen med ham.<br />

I 1989 sa familien ja til å reise til Pakistan som leder for adventkirkens hjelpeorganisasjon<br />

ADRA der. I 1991 gjenopptok han pastorarbeid i Drammen i halvannet år, men<br />

vendte så tilbake til <strong>det</strong> som var hans hjertebarn – barne-, ungoms- og speiderarbeid,<br />

denne gangen som landsdekkende leder i Norge fra 1992-95. Fra 1996 har Kåre Lund<br />

vært leder i ADRA Norge, nærmest en enmannsbedrift med et årlig budsjett på opptil<br />

15 millioner kroner. Han har hatt ansvar for bøsseinnsamling <strong>av</strong> tre millioner kroner<br />

årlig i tillegg til å forhandle fram betydelig statlig støtte. Det er i løpet <strong>av</strong> disse årene<br />

blitt et omfattende jordbruksprosjekt i Sudan, hjelp til gatebarn i Peru, barnehjem i<br />

Etiopia og i Bangladesh, jordmorprosjekter i Haiti og Den dominikanske republikk, og<br />

<strong>det</strong> omtalte husprosjektet i Liberia som til slutt ble Kåres bane.<br />

I sitt arbeid var Kåre Lund grundig, modig og handlekraftig. Både som speiderleder<br />

og ADRA-leder var han resultatorientert, men aldri selvhøytidelig. Det alminnelige og<br />

menneskelige stod i forgrunnen i alt han foretok seg, et «menneske på heltid», som<br />

en tidligere pastorkollega uttrykte <strong>det</strong>. Til slutt falt Kåre som martyr på nødens slagmark.<br />

Det var en rystet forsamling som fredag 21. mars fylte Onsøy kirke til trengsel<br />

for å ta farvel med sin falne leder og for å uttrykke sin dypfølte takknemlighet til en<br />

enestående familie for alt de har ofret i barne-, speider-, ungdoms- og hjelpearbeid<br />

gjennom mange år. Mer enn seksti speidere i uniform sto oppstilt utenfor kirken da<br />

Kåres kiste ble ført til sitt siste hvilested. Den store ADRA-familien var representert ved<br />

nestleder Byron Scheunemann ved ADRA-hovedkontoret i USA og ved mange andre<br />

som hadde reist langt for å ta et siste farvel med en kollega, venn og trosfelle. I kirken<br />

minnet undertegnede om at Paulus var den første som satte i gang en pengeinnsamling<br />

i kristen regi for å hjelpe mennesker i nød (2 Kor 8,13.14), og at Kåres liv var preget<br />

<strong>av</strong> <strong>det</strong> samme idealet. Hans lykke var den lykken som gjelder for et menneske har<br />

satt en bestemt og definert verdi foran jakten på egen bekvemmelighet og lykke.<br />

S<strong>av</strong>net blir stort for Christel, barna, barnebarna og den nærmeste familie, men<br />

de står omsluttet <strong>av</strong> en trosfamilie som deler sorgen og som ikke vil glemme <strong>det</strong><br />

store offeret de har gitt. Nå ligger <strong>det</strong> i Jesu hender å la Kåre gjenoppstå til et høyere<br />

liv og en videre tjeneste i en verden der likheten og rettferdigheten han kjempet<br />

for, skal bli en realitet.<br />

Sigve Tonstad<br />

ANNE HAUGEN, Sauherad menighet,<br />

sovnet inn den 23.mars 2003, 80 år<br />

gammel. Anne ble født i Bø den 12.<br />

august 1922 og vokste opp på småbruket<br />

Stoklandsheia. Den 18. august 1951<br />

ble hun og ektemannen Sveinung døpt<br />

<strong>av</strong> Trygve Åsheim og tatt opp i Sauherad<br />

<strong>Advent</strong>kirke. Hun trivdes godt i menigheten<br />

og sto fast i sin tro. Samtidig var<br />

hun også tolerant overfor andres synspunkt.<br />

Hun var glad for å komme på<br />

møter, men når helsen sviktet, ble <strong>det</strong><br />

vanskeligere å være tilstede. Selv om<br />

hun hadde mye vondt de siste årene, lot<br />

hun allikevel ikke langvarig sykdom ta<br />

fra henne lysten på livet. Anne var kjent<br />

for sin store gjestfrihet og g<strong>av</strong>mildhet.<br />

Hun fikk en plass i manges hjerter, og en<br />

nydelig pyntet <strong>Advent</strong>kirke i Sauherad<br />

var derfor fylt opp <strong>av</strong> familie og venner<br />

som ønsket å ta et siste farvel med et<br />

kjært medmenneske. Begr<strong>av</strong>elsen fant<br />

sted fredag 28. mars, og undertegnede<br />

forrettet. Vi lyser fred over Anne<br />

Haugens gode minne og ser fram til å<br />

møte henne igjen.<br />

Arne Kristian Andersen<br />

ESTHER PEDERSEN, Svolvær menighet,<br />

døde plutselig den 11. april 2003,<br />

vel 80 år gammel. Esther vokste opp på<br />

Svendsholmen i Lurøy kommune, og<br />

kom til Laupstad knapt 18 år gammel.<br />

Her ble hun etter hvert gift med Riulf,<br />

også han fra Helgeland, men han hadde<br />

flyttet til Laupstad tidligere. Sammen<br />

kjøpte de gårdsbruk på Higr<strong>av</strong>, men <strong>det</strong><br />

ble for <strong>det</strong> meste hun som drev gården<br />

da Riulf hadde lærerjobber forskjellige<br />

steder i Nord-Norge. Det var et strevsomt<br />

liv med mange tunge tak, men<br />

hun sparte aldri seg selv.<br />

I 1950 ble hun adventist og fant sitt<br />

åndelige hjem i menigheten. Med sitt<br />

stille vesen tok hun sin del <strong>av</strong> ansvaret<br />

og byrdene, og satte et eksempel både i<br />

tro og gjerning. Hun forsaket mye for at<br />

andre skulle ha <strong>det</strong> godt, og hun gjorde<br />

alt for at barna skulle få en kristen oppdragelse<br />

og utdannelse. Dette ble vakkert<br />

uttrykt i takkeordene fra datteren<br />

Solaug og sønnen Hermund under<br />

begr<strong>av</strong>elsen. Også barnebarnet Roar, på<br />

vegne <strong>av</strong> samtlige barnebarn og oldebarn,<br />

tegnet et fint bilde, gjennom sine<br />

minneord, <strong>av</strong> en kjærlig og omsorgsfull<br />

bestemor og oldemor.<br />

Begr<strong>av</strong>elsen fant sted fra Hadselsand<br />

kirke den 22. april, hvor undertegnede<br />

forrettet. Sidsel E. Olsen gle<strong>det</strong> med<br />

sang og musikk. Det var mange som<br />

20 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


fulgte Esther til hennes siste hvilested, både fra bygda hun bodde i, og<br />

trosfeller fra Svolvær og Hadsel. Nå hviler hun på den idylliske kirkegården<br />

helt nede ved Hadselfjorden til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred<br />

over Esther Pedersens gode minne.<br />

Reidar Olsen<br />

HÅKON LØNDAL UGGEDAL er død. Håkon ble født i Ålesund 28.<br />

februar 1909 og sovnet stille inn på Mosserød alders- og sykehjem 22.<br />

februar i år. Han døde seks dager før sin 94. fødselsdag.<br />

Håkon var den yngste <strong>av</strong> i alt sju søsken. Da Håkon var ferdig med<br />

videregående, begynte han å studere medisin. Etter <strong>av</strong>sluttet embetseksamen,<br />

giftet han seg med sin forlovede gjennom mange år, Ester<br />

Alvilde. Sammen fikk de tre barn: Bjørg, Liv og Sylvi. Etter hvert kom <strong>det</strong><br />

til 11 barnebarn og 19 oldebarn.<br />

Håkon var en aktiv mann og glad i sitt fag. Etter hvert spesialiserte<br />

han seg på flere områder. I revmatologi, i fysikalsk medisin og i indremedisin.<br />

Studiene medførte at familien flyttet noen ganger. Men i 1961 kom<br />

de til Drammen hvor han bodde til han flyttet til Mosserød i Sandefjord<br />

for et par år siden.<br />

Som lege var Håkon en foregangsmann på mange områder. Som<br />

Norges første spesialist i fysikalsk medisin var han med på å godkjenne<br />

de neste spesialistene i samme fag her i Norge. Han startet kurs om hjerte-<br />

og karsykdommer, holdt de første syvdagers røyke<strong>av</strong>venningskursene<br />

i Norge og på Island og var med på den store hjerte- og karundersøkelsen<br />

i Finnmark i sekstiårene.<br />

Tidlig i ungdommen tok han beslutningen om å følge sin frelser og ble<br />

døpt og opptatt i <strong>Advent</strong>kirken i Ålesund den 24. Juni 1922 <strong>av</strong> pastor<br />

O. R. Nicolaisen. Denne beslutningen holdt han fast ved til sin dødsdag.<br />

Håkon Uggedal har betydd mye for <strong>Advent</strong>kirken. Lokalt har han gjort<br />

tjeneste som forstander i flere <strong>av</strong> de menighetene han har tilhørt og var en<br />

<strong>av</strong>holdt forkynner. Han har hatt sentrale verv i helsearbeiderforeningen og i<br />

Norsk Avholdsforbund, og han satt i mange år i Distriktsstyret i Østnorsk distrikt.<br />

Han var med på å revidere salmeboken vi nå har, og han var en pådriver<br />

i arbei<strong>det</strong> med å bygge Rosendal skole i Mjøndalen. Men mest vil han nok bli<br />

husket som en drivende kraft i ungdomsarbei<strong>det</strong>. Han utga forløperen til<br />

<strong>Advent</strong> Ungdom og arrangerte leirer for ungdom og skrev ungdomssanger.<br />

Håkon var en person som ønsket å leve et rettskaffent liv. Han kunne<br />

virke reservert, men hadde et godt humør, og man kunne aldri høre ham<br />

si et nedsettende ord om noen.<br />

Sammen med sin kone skapte han et trygt og godt hjem for sine tre<br />

døtre. Han var glad i familien sin, og han var en klippe i tilværelsen deres.<br />

13. mars 1977 mistet han sin kone Ester Alvilde som hadde stått ved<br />

hans side i 39 år. 22. desember 1978 giftet han seg med Hilfrid som han<br />

fikk 24 gode år sammen med.<br />

Begr<strong>av</strong>elsen fant sted i <strong>Advent</strong>kirken i Drammen 7. mars, hvor undertegnede<br />

forrettet.<br />

Fred over Håkon Løndal Uggedals minne.<br />

Øyvind Gjengstø<br />

LUDVIG SIVERTSEN MONSVIK, St<strong>av</strong>anger menighet, sovnet stille<br />

inn 18. mars, 95 år gammel. Han vokste opp på Stord i en søskenflokk på<br />

ti. Hardt arbeid med far som fisker og småbruker gjorde Ludvig til en svært<br />

allsidig mann, men <strong>det</strong> var sjømann som ble hans egentlige yrke. I mange<br />

år var han maskinsjef på hurtigruteskipene M/S St. Svithun og Kong Ol<strong>av</strong>.<br />

Hans mange interesser og oppg<strong>av</strong>er hindret ham likevel ikke i å se betydningen<br />

<strong>av</strong> ekteskap og familieliv, noe hans kjære Ella og barna Inge Sylfest,<br />

Jorunn, Else, Martin og Ingunn fikk nyte godt <strong>av</strong>. Buøy ved St<strong>av</strong>anger ble<br />

ste<strong>det</strong> der familien slo rot. Epidemier som difteri og meslinger i 1945, samt<br />

et farefullt liv på sjøen gjorde at <strong>det</strong> ble veldig riktig for Ludvig å ta imot<br />

frelsen i Jesus Kristus. Han ble døpt <strong>av</strong> pastor Åsheim og tilsluttet<br />

<strong>Advent</strong>kirken i 1946. Bibelens profetier og verdenssituasjonen var noe som<br />

opptok ham helt til <strong>det</strong> siste. Begr<strong>av</strong>elsen fant sted fra Hundvåg kapell den<br />

24. mars. Vi lyser fred over Ludvig Monsviks gode minne.<br />

Reidar Johansen Kvinge<br />

■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />

ÅREMÅLSDAGER<br />

95 år<br />

ANNA MARIE KNUTSEN, Bergen<br />

menighet, 27. mai<br />

EMMA STANGE, Sandefjord menighet,<br />

27. mai<br />

90 år<br />

HANNA TELLEFSEN, Kristiansand<br />

menighet, 23. mai<br />

SOLVEIG SÆTHRE, Vest-Lofoten<br />

menighet, 27. mai<br />

ELLINOR ØIESTAD, Mysen menighet,<br />

14. juni<br />

85 år<br />

NELLY MARGRETHE IDDMARK, Ulsrud<br />

menighet, 19. mai<br />

BORGHILD O. MICHALSEN, Haugesund<br />

menighet, 25. mai<br />

80 år<br />

HENNY ENERSEN, Svelvik menighet,<br />

21. mai<br />

ARNE RAULAND, Sauherad menighet,<br />

31. mai<br />

RUTH JOHANNE ASKVIG,<br />

Konferensmenig., 2. juni<br />

RUTH MARION SANDEGREN, Halden<br />

menighet, 4. juni<br />

ASLAUG KRISTINE DANIELSEN, Harstad<br />

menighet, 15. juni<br />

ADA WILHELMSEN, Eidsvoll menighet,<br />

15. juni<br />

75 år<br />

ØIVIND ROBERT HOLANGER, Mandal<br />

menighet, 20. mai<br />

GUDRUN ELINE ARONSEN, Vadsø<br />

menighet, 22. mai<br />

ASLAUG JOHANSEN, Betel menighet,<br />

15. juni<br />

70 år<br />

ARNE HOLE, Drammen menighet, 21. mai<br />

RAGNHILD MØRCH, Betel menighet,<br />

5. juni<br />

ROLF PETTERSEN, Betel menighet, 9. juni<br />

21


S T I L L I N G E R D I V E R S E<br />

LÆRERSTILLING VED ROSENDAL SKOLE<br />

Det blir sannsynligvis en ledig lærerstilling ved Rosendal<br />

skole fra 01.08.03, ev. kombinert lærer - og assistentstilling.<br />

Det tas noe forbehold mht. tildeling <strong>av</strong> ekstraressurstimer.<br />

De som søker, bør kunne undervise i de fleste fag på<br />

barnetrinnet, ev. også noe på ungdomstrinnet. Det er<br />

også ønskelig med erfaring og innsikt i forhold til <strong>det</strong> å<br />

hjelpe elever med faglige eller andre problemer.<br />

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og lojalitet mot<br />

skolens målsetting vil bli vektlagt.<br />

Nærmere opplysning om stillingen fåes ved henvendelse<br />

til skolens rektor, Grethe Trolsrud Johansen,<br />

tlf. 32 87 75 76 /32 27 02 35.<br />

Søknadsfrist er 20. mai 2003.<br />

Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051<br />

Mjøndalen.<br />

ØSTMARKA SKOLE i Oslo har leding følgende stilling<br />

fra 01.08.2003: Assistentstilling. Arbei<strong>det</strong> vil bl.a.<br />

bestå i hjelp til enkeltelever med særskilte behov og<br />

arbeid ved skolefritidsordingen.<br />

Østmarka skole kan tilby et interessant og utfordrende<br />

arbeid for skolens ca. 90 elever.<br />

De som blir tilsatt må forplikte seg til å følge skolens<br />

målsetting både i undervisning og eksempel. Nærmere<br />

opplysninger fås hos rektor,<br />

tlf. 22 75 76 70. Søknad med kopi <strong>av</strong> vitnemål og<br />

attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John<br />

G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. Søknadsfrist: 31. mai.<br />

B O L I G<br />

Bevegelses/synshemmet dame i beg. Av 60-årene<br />

søker en dertil egnet leilighet. Gjerne i nærheten <strong>av</strong><br />

Kongsberg. Henv.: Telefon 35 55 17 33.<br />

NIELS-ERIK ANDREASEN HOVEDTALER I ØND<br />

Niels-Erik Andreasen, som er rektor ved Andrews University,<br />

blir hovedtaler under generalforsamlingen i østnorsk distrikt<br />

som holdes på Tyrifjord videregående skole 26.-29. juni.<br />

Dr. Andreasen kommer opprinnelig fra Danmark og vil<br />

bruke sitt morsmål når han taler på TVS. Han har i flere år<br />

undervist i teologi ved høyskoler i USA før han ble rektor på<br />

Andrews University. Han er kjent som en meget dyktig teolog.<br />

Hans tema på TVS vil være adventhåpet. Han vil tale ved tre<br />

anledninger over <strong>det</strong>te temaet:<br />

Fredag 27. juni kl. 19.30:<br />

«<strong>Advent</strong>håpet i Det gamle testamente»<br />

Sabbaten 28. juni kl. 11.15:<br />

«<strong>Advent</strong>håpet i Det nye testamente»<br />

Søndag 29. juni kl. 11.45:<br />

«Beredelse for Kristi gjenkomst»<br />

nsker<br />

du<br />

TIDENS<br />

TALE?<br />

Ring<br />

32 16 15 60<br />

22 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■


«B<br />

17. MAI<br />

Hentet fra «Kom og Hør<br />

– 94 fortellinger for barn»<br />

<strong>av</strong> Beth Reistad<br />

estefar, kan ikke du fortelle litt om krigen og gamle<br />

dager og sånn? Siden <strong>det</strong> er 17. mai i morgen.<br />

Pappa sier at du vet nesten alt om <strong>det</strong>. Er <strong>det</strong> sant at du var<br />

med selv?» Erik så forventningsfullt opp på bestefaren sin.<br />

Det med krigen var skikkelig spennende å høre om, syntes<br />

Erik. «Akkurat som en spennende guttebok.» Bestefar kikket<br />

opp fra <strong>av</strong>isen. «Jasså, – så du syntes <strong>det</strong> er viktig å<br />

høre om krigen. Jo da, jeg var med.» Han la fra seg <strong>av</strong>isen<br />

og lente seg bakover i stolen. «Men du må ikke tro at <strong>det</strong><br />

er gode minner jeg har fra den tiden. Krig er ikke en lek, ser<br />

du Erik, <strong>det</strong> er sorg og fortvilelse, og bare vonde ting.» Han<br />

fant fram <strong>av</strong>isen igjen og ville visst ikke snakke mer om <strong>det</strong>.<br />

Erik ga seg ikke: «Jammen, bestefar! På skolen sier de at<br />

<strong>det</strong> er viktig å vite mye om krigen nå, siden <strong>det</strong> er 17.<br />

mai!» Han klatret opp i sofaen til bestefar og stakk <strong>av</strong> med<br />

<strong>av</strong>isen. «Fortell noe spennende, da!»<br />

Bestefar så litt på Erik. Han misunte nesten guttungen<br />

for <strong>det</strong> bekymringsløse livet han hadde. Tenk å tro at krig<br />

var noe spennende, nesten noe som ga livet en ekstra<br />

glans! Tenk om alle verdens barn kunne hatt <strong>det</strong> like godt!<br />

Men <strong>det</strong> var dessverre altfor mange som hver dag erfarte<br />

hvor forferdelig krig og ufred var. Det var altfor mange<br />

barn som ikke syntes krig var <strong>det</strong> minste spennende.<br />

«Hør her Erik, jeg skal fortelle deg litt om krigen, selv<br />

om jeg egentlig ikke har lyst. Det er viktig at du forstår<br />

hvor forferdelig krig egentlig er. Jeg skal fortelle deg mer<br />

om <strong>det</strong> en annen dag. Men hvem har sagt at 17. mai<br />

handler om krig? 17. mai handler om fred og glede, om<br />

frihet og om å ha <strong>det</strong> godt her i Norge! Vi husker nok krigen<br />

på den dagen, men vi må aldri glemme å se framover!<br />

Det er mye å takke Gud for!» Bestefar hadde sagt <strong>det</strong> han<br />

ville. Han fant fram <strong>av</strong>isen igjen og gjemte seg bak den.<br />

Erik lot ham få fred. Han tuslet ut og tenkte på <strong>det</strong> bestefar<br />

hadde sagt. Han skjønte at han ville få høre mer en<br />

annen dag. Han forsto også at han fremdeles hadde mye å<br />

lære.<br />

RRoomernnee kkaapp.. 114,, vveerrss 199:: ««SSåå lla oossss gjjøørree ddeett vvii kaann ffoor<br />

åå bbehoolddee ffrreden oogg byygggee opppp feelllesssskkapeet..»»<br />

HEI I GJEN!<br />

Vi er heldig som lever i et land uten krig. Det er<br />

skremmende når krig og ufred kommer helt inn i<br />

stuene våre via TV-skjermene. Hvis <strong>det</strong> er noe<br />

dere lurer på, må dere finne noen voksne å spørre<br />

istedenfor å gå og gruble på ting dere har<br />

hørt og sett og lurer på . . .<br />

Takk, Gud, for dagen, for mor og far,<br />

for hver kjenning og venn jeg har.<br />

Takk, Gud, for blomster og trær og kratt,<br />

for hund og fugler og pusekatt.<br />

Du skapte solen og alt som gror,<br />

og alt som lever på denne jord.<br />

Takk, Gud, for hjemmet og huset her,<br />

for alt jeg trenger <strong>av</strong> mat og klær.<br />

Takk, Gud, for sengen så lun og god,<br />

der jeg om kvelden kan gå til ro.<br />

Takk at jeg alltid er trygg hos deg,<br />

for at du aldri forlater meg.<br />

Så kan jeg sovne så trygg og glad.<br />

Takk at du hørte den bønn jeg bad.<br />

Du vil bevare din lille venn<br />

til dagen vekker vår jord igjen.<br />

Skrevet <strong>av</strong><br />

Liv Nordhaug<br />

Hilsen Merethe<br />

Løsningen sendes til Norsk Avholdsforbund,<br />

v/Merethe Berger, Akersgt. 74, 0180 OSLO eller<br />

n<strong>av</strong>holds@online.no innen 30. mai 2003.<br />

Løsning på oppg<strong>av</strong>e i <strong>Advent</strong>-<strong>Nytt</strong> i<br />

februar var: JESUS ER GLAD I DEG<br />

Premier er sendt til:<br />

Johanne Falteng OSLO<br />

Johan Olaf Løe GJETTUM<br />

Aleksander Myklebust LISMARKA<br />

Carsten Luke Moutray RØYSE<br />

Per Atle Ommundsen ARENDAL<br />

Oppg<strong>av</strong>e!<br />

Når du har funnet 12 dyr er <strong>det</strong> to ruter<br />

igjen – disse to bokst<strong>av</strong>ene danner et ord<br />

på noe du burde gjøre mye i sommer!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!