Under det høyeste av himmelen - Advent Nytt
Under det høyeste av himmelen - Advent Nytt
Under det høyeste av himmelen - Advent Nytt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
side 16<br />
«Den disippel som<br />
Jesus hadde kjær»<br />
side 12<br />
<strong>Under</strong> <strong>det</strong> <strong>høyeste</strong> <strong>av</strong> <strong>himmelen</strong><br />
5-2003<br />
DET VAR EN GANG<br />
TRE FAMILIER...<br />
side 19
ADVENT NYTT<br />
www.adventnytt.no<br />
EKSPEDISJON<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
REDAKTØR<br />
Gunnar Jørgensen<br />
E-post: adventnytt@adventnytt.no<br />
FASTE MEDARBEIDERE<br />
Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen,<br />
Terje Bjerka, Tor Tjeransen<br />
ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:<br />
DEN NORSKE UNION<br />
Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />
E-post: sda.dnu@adventist.no<br />
Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Bankgironr.: 6061.05.14076<br />
Leder: Tor Tjeransen<br />
E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />
Sekretær: Robert Hansen<br />
E-post: robert.hansen@adventist.no<br />
Økonomisjef: Johann É Johannsson<br />
E-post: johann.e.johannsson@adventist.no<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
NORDNORSK DISTRIKT<br />
9100 Kvaløysletta<br />
Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />
E-post: sda.nnd@adventist.no<br />
Leder: Atle Haugen<br />
VESTNORSK DISTRIKT<br />
Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />
Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />
E-post: sda.vnd@adventist.no<br />
Leder: Kjell Aune<br />
ØSTNORSK DISTRIKT<br />
John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />
Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />
E-post: sda.ond@adventist.no<br />
Leder: Terje Bjerka<br />
E-post: terje.bjerka@adventist.no<br />
NORSK AVHOLDSFORBUND<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />
E-post: n<strong>av</strong>holds@online.no<br />
ADRA Norge<br />
Akersgt. 74, 0180 Oslo<br />
Bankgironr.: 6061.05.14939<br />
Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27<br />
E-post: 102555.2157@CompuServe.com<br />
NORSK BIBELINSTITUTT<br />
Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />
Rektor: Roger Robertsen<br />
E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no<br />
KURBADGÅRDEN<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27<br />
MATTESONSKOLEN<br />
Granheim, rute 501, 1850 Mysen<br />
Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16<br />
NORSK BOKFORLAG<br />
Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />
Bangironr.: 6001.05.59696<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER<br />
2614 Lillehammer<br />
Resepsjon: 61 24 91 00<br />
Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />
E-post: skogli@skogli.no<br />
MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM<br />
Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />
Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />
TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />
3530 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />
E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />
ADVENT NYTTkommer ut hver måned og<br />
kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />
Pris kr 200,00 pr. år. Til utlan<strong>det</strong> koster bla<strong>det</strong><br />
kr 225,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696<br />
Stoff til bla<strong>det</strong> må være innlevert senest den 7. i<br />
hver foregående måned.<br />
Grafisk formgivning: NB Grafisk/Bjørn Kendel<br />
Trykt og bun<strong>det</strong> <strong>av</strong> Øko-Tryk, Danmark<br />
AKTIVITETSKALENDER<br />
MAI:<br />
2.-4. Dametreff, NND, Sommerfryd<br />
11. Styremøte VND, Bergen<br />
11. Korøvelse, <strong>Advent</strong>sangerne, Betel, Oslo<br />
18.-20. Strategimøte DNU, TVS<br />
22. Styremøte ADRA, Oslo<br />
25. Generalforsamling Norsk Avholdsforbund<br />
29. Korturné til Budapest, <strong>Advent</strong>sangerne<br />
(varer til 2. juni)<br />
30. Inspirasjonshelg, Mattesonskolen,<br />
Granheim, Mysen (varer til 1. juni)<br />
JUNI:<br />
1. Styremøte ØND, Ulsrud, Oslo<br />
1. Styremøte TVS<br />
6.-8. Generalforsamling NND, Tromsø<br />
12. Styremøte/generalforsamling Skogli, Vik<br />
15. Styremøte DNU, Vik<br />
15. Generalforsamling Skogli AS, Vik<br />
15. Generalforsamling Skogli Eiendom AS, Vik<br />
15. Generalforsamling Norsk Bokforlag AS, Vik<br />
15. Generalforsamling Tyrifjord videregående<br />
skole, Vik<br />
20.-22. Årsmøte VND, Fana, Bergen<br />
25. Arbeidermøte ØND, TVS<br />
25. Årsmøte Mattesonskolen, Mattesonskolen,<br />
Granheim, Mysen<br />
26.-29. Generalforsamling ØND, TVS<br />
28. <strong>Advent</strong>sangerne, opptreden under ØNDs<br />
årsmøte, TVS<br />
30. Sommerkolportasje, Mattesonskolen<br />
(varer til 13. juli)<br />
30. Bibelskole, DNU, TVS<br />
(varer til 5. juli)<br />
30. Speiderleir, DNU, Nisser<br />
(varer til 6. juli)<br />
MENIGHETSKALENDER<br />
MAI:<br />
10. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer,<br />
(50% TED og 50% DNU)<br />
JUNI:<br />
14. Offer: Newbold College (TED)<br />
HVORDAN BRUKES<br />
KOLLEKTEN?<br />
10. MAI: Unionens og divisjonens katastrofefond<br />
Pengene settes inn på et fond for at man til enhver tid<br />
kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan<br />
ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv,<br />
oversvømmelser, krig og hungersnød.<br />
14. JUNI: Newbold College<br />
Newbold er vår divisjons «college/universitet» og tilbyr utdannelse<br />
utover videregående skole. Norske elever reiser til<br />
Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på<br />
andre fagfelter, slik som forretningsfag, historie og språkfag.
INNHOLD<br />
3 REDAKSJONELT:<br />
Hvor ble <strong>det</strong> <strong>av</strong><br />
tårnene?<br />
4 POSTKASSEN<br />
5 SISTE NYTT<br />
10 «Sprell levende»prosjektet<br />
12 Et mediamirakel i <strong>det</strong><br />
tidligere Øst-Europa<br />
12 <strong>Under</strong> <strong>det</strong> <strong>høyeste</strong> <strong>av</strong><br />
<strong>himmelen</strong><br />
14 Det tøffeste oppdraget<br />
16 «Den disippel som<br />
Jesus hadde kjær»<br />
19 Tre familier<br />
20 VI MINNES<br />
21 ÅREMÅLSDAGER<br />
22 ANNONSER<br />
23 BARNAS SIDE<br />
24 TORS TANKER:<br />
Herrens tanker og<br />
mine tanker<br />
REDAKSJONELT<br />
Hvor ble <strong>det</strong><br />
<strong>av</strong> tårnene?<br />
En dag kom <strong>det</strong> en fredsdue flygende opp til<br />
hundrede etasje i Empire State Building i New<br />
York. Det var som om den ristet på ho<strong>det</strong> og<br />
lurte på hvor de to tårnene til World Trade<br />
Center var blitt <strong>av</strong>. På mange måter symboliserer<br />
mangelen på de to tårnene et vendepunkt i verdens<br />
historie.<br />
Det demokratiske styresett<br />
har på mange måter vært<br />
et interessant eksperiment de<br />
siste par hundre årene.<br />
Kjernen i den demokratiske<br />
tenkningen er jo at hver<br />
enkelt har frihet til å bestemme<br />
over seg selv så mye som<br />
mulig og rett til å delta i styringen<br />
<strong>av</strong> samfunnet. Derfor<br />
har vi fri rett til å bo hvor vi vil<br />
og jobbe med hva vi vil, og<br />
frie valg utpeker dem som skal styre i en begrenset tidsperiode.<br />
Etter den 11. september 2001 er tenkningen på visse måter snudd opp ned.<br />
Mens du tidligere hadde rettigheter og i utgangspunktet ble sett på som uskyldig<br />
inntil <strong>det</strong> motsatte er bevist, blir du nå sett på som potensielt skyldig inntil de har<br />
sjekket deg og bagasjen din. Dette er mest iøynefallende når du skal ut og fly eller<br />
besøke høye bygninger i USA, og sakte, men sikkert blir <strong>det</strong> elektroniske nettverket<br />
bygget ut i verden slik at du kan bli kontrollert og observert nesten hele tiden.<br />
Så lenge du har mobiltelefonen din på, for eksempel, vil noen hos telefonselskapet<br />
kunne se hvor du befinner deg i verden fordi telefonen logger seg på den<br />
nærmeste mobilsenderen.<br />
I den frie verden, som Gud har planlagt ifølge sitt ord, vil <strong>det</strong> ikke være nødvendig<br />
å kontrollere noen som helst, for alle innbyggerne der har kjærlighetens<br />
lov skrevet i sine hjerter. Det er ikke nødvendig å låse noen dører, for ingen stjeler.<br />
Ingen vesker blir kontrollert, for ingen bærer med seg eksplosiver som skal brukes<br />
mot andre.<br />
Det fine med Guds rike er at <strong>det</strong> har begynt allerede nå!<br />
Gunnar Jørgensen
✉ POSTKASSEN<br />
Veivisere<br />
Jeg er tredje generasjons adventist, og<br />
er samtidig far og bestefar. Dessverre var<br />
jeg en <strong>av</strong> mange adventister som helt til<br />
jeg ble 50 år, hetset mine venner (kristne<br />
sådanne)katolikkene.<br />
Jeg har merket meg at sentrale ledere<br />
innen <strong>Advent</strong>istsamfunnet ikke lenger<br />
bruker hets mot katolikkene i samme<br />
grad som tidligere. Det gleder meg, men<br />
fremdeles er alt for mange ortodokse<br />
adventister opptatt <strong>av</strong> å sverte andre<br />
kristne katolske venner med utrykk som<br />
«dyret», 666, antikrist osv.<br />
Dagens katolikker tror like mye på<br />
Jesus Kristus som vi. Deres trospunkter<br />
er i langt de fleste tilfeller de samme som<br />
adventistenes. At de tror Jesu mor er i<br />
<strong>himmelen</strong>, kan ingen <strong>av</strong> oss 100% verken<br />
bekrefte eller <strong>av</strong>krefte. Hun er jo en<br />
kvinne som er spesielt velsignet blant<br />
kvinner. Hun har gått i ni måneder med<br />
Guds Sønn i sin mage. Hun har gitt Jesus<br />
brystmelk, skiftet bleier på ham, lært<br />
ham å lese osv. Det at p<strong>av</strong>en kaller seg<br />
«Kristi vikar på jord», er vel ikke verre<br />
enn «Guds <strong>høyeste</strong> autoritet på jord»,<br />
som Generalkonferansen til tider kaller<br />
seg. Både 1. og 2. Johannes sier at den<br />
som ikke tror at Jesus er Kristus, DET ER<br />
ANTIKRIST. Både <strong>Advent</strong>istsamfunnet og<br />
Den katolske kirke anerkjenner Jesus<br />
som Kristus. Hvorfor bruke «middelalderske<br />
argumenter» for å fremheve seg<br />
selv?<br />
Den samlede kristenhet har sannelig<br />
ikke vært mors beste barn. Verken i<br />
apartheid, hudfarge eller religiøs retning.<br />
Tenk om vi kunne fremheve de gode<br />
egenskapene hos annerledes troende,<br />
uten å sette oss til doms over andres veivalg.<br />
Det er Guds kjærlighet som skal<br />
drive verden til Guds himmel. Vi er bare<br />
små veivisere, som har vårt å kjempe<br />
med. «Elsk din neste, du kristensjel, trå<br />
ham ikke med jernskodd hel.»<br />
Arne Struksnæs<br />
Hvem kan bli døpt?<br />
Det har i <strong>det</strong> siste vært diskutert hvem som kan bli døpt, altså hva en må legge<br />
til grunn for at <strong>det</strong>te skal kunne finne sted. Derfor har vi jo såkalte «dåpsklasser»<br />
hvor vedkommende blir opplært i våre trospunkter, punkter som da<br />
denne person følgelig må innordne seg. Dette gjelder da også åpenbart på <strong>det</strong><br />
helsemessige plan hvor en i <strong>det</strong> siste har stilt spørsmål om en som ikke har<br />
klart å slutte å røyke kan bli døpt? Hva er <strong>det</strong> egentlig vi driver med? Personlig<br />
er jeg ganske sikker på at <strong>det</strong> i dag er atskillig flere som er i tyngste laget og<br />
spiser seg i hjel enn de som røyker seg i hjel. Begge har et problem med sine<br />
vaner (uvaner), men hvem vil komme på å nekte storspiseren dåp?<br />
Jeg har selv røkt (for 22 år siden), og vet <strong>av</strong> erfaring at <strong>det</strong> ikke er så helt<br />
enkelt å kvitte seg <strong>av</strong> med, ei heller for mye spising er lett å endre på. Men hva<br />
har egentlig <strong>det</strong>te med saken å gjøre? Er ikke dåpen å si ja til å følge Jesus?<br />
Hvilke kvalifikasjoner forlangte Filip (Apg 8) <strong>av</strong> hoffmannen fra Etiopia som<br />
ønsket å bli døpt? «Og Filip sa: Tror du <strong>av</strong> hele ditt hjerte, så kan <strong>det</strong> skje. Men<br />
han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn» (vers 37). Så ble hoffmannen<br />
døpt, ene og alene på grunn <strong>av</strong> <strong>det</strong> tilbu<strong>det</strong> Jesus hadde å tilby ham.<br />
Det samme kan en si om de 3000 vi leser om i Apg kap. 2. Vet vi ikke at <strong>det</strong>te<br />
skjer uforskyldt <strong>av</strong> nåde?<br />
Hvis den narkomane ønsker dåp, hva er da i veien for at han kan bli døpt?<br />
Eller skal vi nekte ham denne velsignelsen fordi <strong>det</strong> ikke samsvarer med våre<br />
vedtekter? Var <strong>det</strong> slik Jesus ville ha <strong>det</strong>? Hvor har en <strong>det</strong> fra at en først må<br />
være så og så prektig for å bli døpt? Dette må da være å snu saken på ho<strong>det</strong>,<br />
for Jesus tilbød dåpens vann til synderen uforskyldt. Tolleren i templet<br />
(Luk.18,10-14) ba Gud om nåde, og Jesus erklærte ham som en rettferdig<br />
mann, altså en mann klar for dåpens vann.<br />
Luk 7,29: «Og alt folket som hørte ham, og tollerne, de g<strong>av</strong> Gud rett og lot<br />
seg døpe med Johannes`dåp.» Folket og tollerne ga Gud rett og lot seg døpe!<br />
Hvor blir <strong>det</strong> <strong>av</strong> dåpsklassen? Det er vel ingen grunn til å tro at alle disse som<br />
ble døpt på Jesu tid hadde klart å kvitte seg med alle sine uvaner før de ble<br />
døpt. Derfor ser vi da også at Jesus i misjonsbefalingen i Matt.28,18-20 først<br />
sier at de skulle døpes, for så å lære dem alt <strong>det</strong> han hadde befalt. En skal ikke<br />
prestere før en blir døpt, men en skal ha overgitt seg til Kristus.<br />
Terje Karlsen, Haugesund<br />
Leserbrev til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />
Vi minner om at leserbrev til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> normal ikke bør overstige 250 ord (ca.<br />
1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære<br />
hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver<br />
kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />
Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en saklig framstilling heller<br />
enn en personfokusert argumentasjon.<br />
Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til<br />
uttrykk.<br />
Red.<br />
4 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Dominikanske republikk:<br />
Tusener døpt<br />
En lang evangelistisk innsats ble <strong>av</strong>sluttet i hovedstaden Santo Domingo med en<br />
to-ukers møteserie som ble overført til 60 menigheter via satellitt, samt via kabeltv<br />
til 100.000 hjem. Resultat:21.000 har bedt om å få bli døpt. Sendingene var<br />
grundig forberedt med hjelp <strong>av</strong> internasjonale evangelister, 150 lokale pastorer<br />
og tusener <strong>av</strong> lekmedlemmer. Det er nå over 175.000 adventister i Den dominikanske<br />
republikk, og de er fordelt på 1040 menigheter.<br />
[Utdrag fra: Silvestre Gonzalez/Libna Stevens/ANN Staff, Santo Domingo, Den dominikanske republikk, 15. april<br />
2003.]<br />
Serbia: <strong>Advent</strong>istpastor sterkt<br />
forslått, kirker vandalisert<br />
Pastor Josip Tikvicki ble alvorlig ska<strong>det</strong> utenfor <strong>Advent</strong>kirken i Zrenjanin 15. april,<br />
da han skulle undersøke hva skjedde ved kirken da han hørte ruteknusing. Han<br />
ble angrepet <strong>av</strong> tre menn som sparket og slo ham. Han er fortsatt på sykehuset<br />
og lider <strong>av</strong> hjernerystelse, ribbeinsbrudd og en knust kjeve, så han ikke kan snakke.<br />
De siste ti dagene er kirkene i Kragujevac, Negotin, Smederevo, and Backa<br />
Palanka steinet, og sentralkirken i Beograd er steinet to ganger. Det hele er tydelig<br />
en regissert kampanje mot en religiøs minoritet i et land der de fleste tilhører<br />
den ortodokse kirke. <strong>Advent</strong>istene i Serbia føler seg truet og utrygge. De føler<br />
ikke at myndighetene gjør nok for å hindre forfølgelsene. Uttalelser i media fyrer<br />
heller opp under problemene, med beskrivelser <strong>av</strong> menigheten som en sekt, til<br />
tross for at den er en godkjent menighet. Det er over 10.000 adventister i Serbia,<br />
og <strong>Advent</strong>kirken regnes som et <strong>av</strong> de raskest voksende protestantiske trossamfunnene<br />
i lan<strong>det</strong>.<br />
[Utdrag fra: Mirosl<strong>av</strong> Pujic/ANR/Ray Dabrowski/ANN, Beograd, Serbia, 22. april 2003.]<br />
SOMMERJOBB SOM<br />
FISKER I STRØMMEN?<br />
30. juni – 13. juli 2003<br />
Kom med, alle dere som vil ha praktisk erfaring i hva <strong>det</strong> vil si<br />
å møte mennesker der de er og gi dem en mulighet til å bli<br />
kjent med Jesus! Jobben er ikke alltid lett, men <strong>det</strong> er<br />
meningsfull menneskefisking. Tar du utfordringen?<br />
Mattesonskolen ved Mysen er basen hvor vi bor, men selve<br />
«fiskevannet» blir en times reise derfra, på Strømmen<br />
m/omegn . Dersom du er med for første gang, blir <strong>det</strong> anledning<br />
til å gå sammen med noen som har kolportert før. I<br />
løpet <strong>av</strong> de to ukene er <strong>det</strong> også satt <strong>av</strong> tid til undervisning,<br />
og etter hver kolportasjedag blir <strong>det</strong> erfaringsmøte. Bøker fra<br />
Norsk Bokforlag blir tilgjengelig her. Det du tjener i boksalg,<br />
beholder du selv. Ring til Mattesonskolen på tlf 69 89 73 89<br />
og meld din interesse. Bekreft påmeldningen ved å betale inn<br />
kr 400.- på Granheimstiftelsens konto: 10 20 07 09 654.<br />
PÅMELDINGSFRIST: 15. MAI<br />
Mattesonskolens<br />
sommerkolportasje<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />
SISTE NYTT✂<br />
Bønnesamlinger<br />
i 2003<br />
I flere år på rad har <strong>det</strong> vært felles<br />
bønnesamlinger for østnorsk og<br />
vestnorsk distrikt i mai. Langesund<br />
Bad Gjestegård har vist seg å være<br />
et utmerket samlingssted.<br />
I 2003 er bønnesamlingen lagt<br />
til 5.-7. september. Det har lenge<br />
vært et ønske fra flere at bønnesamlingen<br />
var etter sommerferien,<br />
slik at man straks etter samlingen<br />
kunne starte opp bønnearbei<strong>det</strong> i<br />
menighetene. Også i år blir samlingen<br />
i Langesund.<br />
I nordnorsk distrikt er 29.-31.<br />
august tidspunktet for samlingen<br />
som finner sted på Sommerfryd.<br />
Både der og i Langesund vil Janet<br />
Lui og Michele Seibel være hovedtalere.<br />
Odd-Henrik Olsen vil være<br />
oversetter.<br />
Datoene som ble oppgitt i aktivitetskalenderen<br />
i siste nummer <strong>av</strong><br />
AN er ikke korrekte. Det er i<br />
august og september de store<br />
bønnesamlingene vil finne sted i<br />
2003.<br />
ADVENTKIRKEN I STAVANGER<br />
ER 25 ÅR<br />
10. juni 1978 ble kirken innviet.<br />
Vi ønsker å markere jubileet<br />
lørdag 14. juni 2003<br />
Hele dagen er satt til side for feiring.<br />
Det blir sabbatsskole kl. 10.00<br />
og festgudstjeneste kl. 11.15.<br />
Jubileumsprogrammet starter kl. 17.30<br />
med middag kl. 18.00.<br />
Programmet ventes <strong>av</strong>sluttet ca. kl. 22.00.<br />
Du er hjertelig velkommen til jubileet.<br />
Det blir påmelding til festmiddagen<br />
på tlf. 51 67 14 40 (Lynn Kvinge)<br />
Påmelding til festmiddagen innen 17. mai.<br />
Vi kan være behjelpelige med overnatting.<br />
5
Definisjon <strong>av</strong> forskjellige styrer og utvalg<br />
Tittel: DNU Styre<br />
Deltagere: Styret.<br />
Møtefrekvens: 4-5 ganger årlig.<br />
Saksområde: Ordinære styresaker.<br />
Myndighet: Besluttende myndighet økonomisk og strategisk.<br />
Tittel: ADKOM<br />
Deltagere: DNUs administrasjon, alle <strong>av</strong>delingsledere, distriktsledere,<br />
institusjonsledere.<br />
Møtefrekvens: Ca tre uker før hvert styremøte i DNU. Årlig strategisamling<br />
med idedugnad og evaluering.<br />
Saksområde: Rådgivende og forberedende for styremøtet. Kan være<br />
nyttig å ta en <strong>av</strong>stemning på en del saker. Slike vedtak<br />
er rådgivende.<br />
Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNUs styre.<br />
Tittel: STRATKOM<br />
Deltagere: DNUs administrasjon, fulltids <strong>av</strong>delingsledere, distriktsledere,<br />
eventuelt deltids/fritids-<strong>av</strong>delingsledere, institusjonsledere<br />
ved behov.<br />
Møtefrekvens: 4-5 ganger per år. Dagen etter DNUs styremøte.<br />
Saksområde: Denne gruppen er ste<strong>det</strong> for idémyldring, planlegging,<br />
koordinering og strategi for DNUs arbeid.<br />
Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNUs styre<br />
eller ADMIN.<br />
Tittel: ADMIN<br />
Deltagere: DNUs administrasjon. Distriktsledere ved behov/ønske.<br />
Møtefrekvens: Ukentlig. Torsdag 9-12.<br />
Saksområde: Administrative saker.<br />
Myndighet: Besluttende innenfor vedtatt budsjett.<br />
Tittel: Stabsmøtet<br />
Deltagere: Heltids <strong>av</strong>delingsledere og DNUs leder. Øvrige medarbeidere<br />
kalles inn ved behov.<br />
Møtefrekvens: Ukentlig. Tirsdag 9.30-11.30.<br />
Saksområde: Planer for <strong>av</strong>delingsarbeid/evangelisme.<br />
Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNUs styre<br />
eller ADMIN.<br />
Tittel: Predikant<strong>av</strong>delingen<br />
Deltagere: DNUs leder, distriktsledere, pastors representant.<br />
Møtefrekvens: Fast dagen etter DNU styremøte og ved behov.<br />
Saksområde: Forhold vedrørende predikantene, predikantenes plassering,<br />
evangelisme.<br />
Myndighet: Rådgivende. Formell godkjenning skjer i DNU styre<br />
eller ADMIN.<br />
Kvinneforums<br />
samling i Vest<br />
Helgen 28.-30. mars var<br />
Kvinneforum, ca. 50 damer, fra<br />
Molde i nord til Flekkefjord i sør,<br />
samlet på Skårnesheimen ytterst mot<br />
h<strong>av</strong>et ved Skadesnes.<br />
Været var ikke <strong>det</strong> beste da vi<br />
kom, for tåka lå tett og klam ute.<br />
Inne tok Turid Myklebust mot oss, og<br />
snart var vi installert i rom og hytter.<br />
Hun hadde som vanlig sørget godt<br />
for oss både fysisk og åndelig.<br />
Marthe Hogganvik foret oss rikelig<br />
med deilig mat til alle måltider, og<br />
Anne Grethe Skonnord gjorde sitt<br />
beste for å motivere oss til å kvitte<br />
oss med kaloriene. De aller fleste<br />
(mellom 30-80 år) deltok like entusiastisk<br />
i begge deler. Anne Mette<br />
Jakobsen hjalp oss å finne fram våre<br />
kreative evner da vi laget «Oppmuntringsbøker».<br />
Anne Iversen tok<br />
fatt i medmenneskelighet, og behovet<br />
for å ta vare på hverandre.<br />
Vi hadde også vår egen pastor,<br />
Hilde Torkildsen, med oss. Hun fortalte<br />
en moderne lignelse med<br />
utgangspunkt i Hos 1, der hun på en<br />
glimrende måte fikk fram Jesu handlemåte<br />
med oss. På lørdagskvelden<br />
fikk vi kaker og underholdning, opplesning<br />
og mosjon, og latteren satt<br />
løst. Søndag var oppgjørets time<br />
kommet, og tåken lettet. Vi fikk se<br />
for en flott plass vi hadde vært på.<br />
Hvis ikke DU var der, så prøv å få <strong>det</strong><br />
til neste år når vi møtes igjen. Jeg har<br />
lyst til å skrive om litt på Joh. 21,25.<br />
Det er også mye annet som skjedde<br />
på Skårnesheimen. Skulle <strong>det</strong> skrives<br />
ned, hver ting for seg, da mener jeg<br />
at hele «<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>» ikke ville<br />
romme <strong>det</strong> som da måtte skrives.<br />
Bjørg Rognlie<br />
6 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Årsmøte i<br />
Vestnorsk Distrikt<br />
20.-22. juni er <strong>det</strong> årsmøte i Vestnorsk distrikt. Også i<br />
år samles vi på Fana Folkehøgskule på Store Milde rett sør<br />
for Bergen. Skolen ligger i et svært naturskjønt område<br />
ved Fanafjorden. Vi kan tilby inspirerende møter og fellesskap.<br />
Vi har et praktisk åndelig tema denne helgen, og<br />
hovedtaler er pastor Harald Giesebrecht. Vi ser fram til<br />
vekkende forkynnelse, valgfrie seminarer og berikende<br />
fellesskap med trossøsken fra hele distriktet. Det blir egne<br />
møte- og aktivitetstilbud for barna og de unge hele helgen.<br />
Også i år vil vi at årsmøtet skal oppleves like positivt<br />
for folk i alle aldre!<br />
Som vedtatt i 2000 er <strong>det</strong> ikke generalforsamling i<br />
VND før i 2005, men siste dagen på <strong>det</strong>te årsmøtet – søndag<br />
22.juni – vil <strong>det</strong> bli rapportert fra distriktsleder og<br />
<strong>av</strong>delingene, og forsamlingen vil få anledning til å komme<br />
med spørsmål og impulser.<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />
På Fana Folkehøgskule er <strong>det</strong> gode overnattingsmuligheter.<br />
Som i fjor regner vi med storinnrykk fra store deler<br />
<strong>av</strong> Vestlan<strong>det</strong> og håper at også DU vil være til stede. En<br />
utfyllende brosjyre vil bli delt ut i menighetene om en<br />
stund.<br />
For spørsmål, ring Kjell Aune på telefon 88 00 98 89.<br />
For påmelding, ring Lynn S. Kvinge på tlf. 51 67 14 40.<br />
Kjell Aune, distriktsleder, VND<br />
PENSJONISTENES SOMMERSTEVNE 2003<br />
Vi har i år måttet finne et annet sted enn Hultafors. Hultafors<br />
blir ikke lenger drevet. Men vi har funnet en god erstatning.<br />
Meget god. Ste<strong>det</strong> i år blir Hornsjø Høyfjellshotell. Det ligger<br />
ca 40 km nord for Lillehammer. Det er et sted med naturskjønne<br />
omgivelser, fint turterreng og med mulighet for å<br />
fiske for den som måtte ønske <strong>det</strong>. Vi får hele ste<strong>det</strong> for oss<br />
selv. Det er tomannsrom med dusj og toalett på alle rom.<br />
Om ønskelig kan man få enerom mot et tillegg i pris. Ste<strong>det</strong><br />
har et godt kjøkken og serverer god vegetarisk mat. Spisesal<br />
og salong har en praktfull utsikt mot sjøen og omliggende<br />
landskap. Du kan bade i sjøen om du vil, men et innendørs<br />
svømmebasseng er kanskje mer fristende. Høres <strong>det</strong>te fint<br />
ut? Da møtes vi der 15.–20. juli.<br />
Vi vil ha et lødig program som dekker et vidt spekter.<br />
<strong>Advent</strong>historie, helse, og ikke minst <strong>det</strong> åndelige aspektet.<br />
Du vil bli beriket på mange måter, og når stevnet er slutt,<br />
tror jeg du vil være tryggere i ditt gudsforhold enn da du<br />
kom.<br />
Så en del mer praktiske ting:<br />
Prisen blir omtrent som på Hultafors. Kr 2.400,- Full forpleining<br />
i tomannsrom.<br />
Kr 75,- i tillegg pr døgn for enerom.<br />
Tilgjengelighet:<br />
Vi regner med å sett opp buss fra Oslo Sentralstasjon til<br />
hotellet.Man kan ta tog til Øyer stasjon og transport opp til<br />
hotellet.<br />
Kjører man selv, tar man <strong>av</strong> til Øyer sentrum og følger skilt til<br />
Hornsjø.<br />
Bestilling kan ringes til:<br />
Johan Elisenberg 22 61 73 19<br />
Paul Frivold 32 15 74 89<br />
Gunnar Myrmo 33 47 05 73<br />
Edith Nordvåg 62 52 55 96<br />
Skriftlig til:<br />
Kåre Kaspersen, Heia,<br />
1890 Rakkestad.<br />
Tlf. 69 22 34 22 eller 90 75 93 56.<br />
Bestillingsgebyr kan sendes til<br />
postgiro 0530 2085678.<br />
Ved bestilling:<br />
Si ifra om du vil ha enerom og<br />
om du vil ta buss fra Oslo.<br />
For SDA-arbeideres<br />
Pensjonistforening:<br />
Kåre Kaspersen<br />
7
Kjøp en minneplate!<br />
Kåre lunds død kom som et sjokk på veldig mange. Selv om<br />
jeg ikke hadde sett ham på en stund, så dukket <strong>det</strong> opp<br />
minner fra speiderleirer og forskjellige andre anledninger<br />
hvor Kåre var involvert. Derfor ville jeg gjerne gi en takk til<br />
Kåre for hans ivrige engasjement for ungdommen. Han har<br />
betydd veldig<br />
mye for mange <strong>av</strong><br />
oss. Takken er<br />
uttrykt gjennom<br />
en sang jeg laget<br />
til Kåre rett etter<br />
at jeg fikk vite de<br />
grusomme nyhetene.<br />
Sangen<br />
heter «A Tribute».<br />
Winnie St<strong>av</strong>dal<br />
sang den i begr<strong>av</strong>elsen.<br />
Hun tok<br />
turen fra<br />
Newbold,<br />
England, fordi<br />
hun følte at han<br />
betydde mye for henne også. Jeg tror at sangen snakker for<br />
mange <strong>av</strong> oss i den yngre generasjon.<br />
Etter at vi hadde fremført sangen i begr<strong>av</strong>elsen, og fikk<br />
mye positiv respons, tenkte vi: Hvorfor ikke bruke sangen til<br />
å samle inn penger til ADRA, for at de kan få fullført <strong>det</strong><br />
prosjektet som Kåre holdt på med. Derfor dro vi til Torstein<br />
Kongsjorden på kvelden, samme dag som begr<strong>av</strong>elsen<br />
hadde vært. Vidar Joensen ville også ta en del i takken, og<br />
han ble med også og spilte den inn. Det evinnelige spørsmålet<br />
kom om finansiering <strong>av</strong> prosjektet, fordi vi ville at mest<br />
mulig <strong>av</strong> pengene skulle gå til fon<strong>det</strong>. Jeg ringte massevis <strong>av</strong><br />
folk, kontaktet studioer ++, men <strong>det</strong> ble rett og slett for<br />
dyrt, <strong>det</strong> ville rett og slett ikke lønt seg. Men alt ordnet seg<br />
til slutt. Vi greide å presse prisene ned til <strong>det</strong> minimale. Selvfølgelig<br />
var <strong>det</strong> en del vennetjenester inne i bil<strong>det</strong>, så takk til<br />
dem! Og så fikk vi Jeløy Kurbad til å sponse oss, så da vil alle<br />
pengene gå direkte til ADRA. Det vi tenkte var at alene,<br />
kunne ikke vi 3 gi så mye økonomisk støtte, men vi tenkte at<br />
gjennom <strong>det</strong>te prosjektet, ville vi kunne bidra til å få inn<br />
mye mer.<br />
Håper <strong>det</strong> er mange som ønsker å støtte prosjektet<br />
gjennom å kjøpe CD’en. Den vil bli solgt for 50 kr + (altså,<br />
man kan betale mer om man ønsker <strong>det</strong>).<br />
Ta kontakt med Norsk Bokforlag på telefon 32161560 for<br />
å bestille platen «A Tribute».<br />
Karen M. Olsen<br />
Feil kart i Bibelstudier 2. kvartal<br />
Norsk Bokforlag beklager at <strong>det</strong> er kommet inn feil kart<br />
i Bibelstudier for 2. kvartal. De som ønsker å få tilsendt<br />
riktig kart kan henvende seg til Norsk Bokforlags ordre<strong>av</strong>deling<br />
på tlf: 32 16 15 60 eller sende en mail til<br />
salg@norskbokforlag.no<br />
Danmark: Ungdomsgården<br />
Kikh<strong>av</strong>n<br />
skal selges<br />
Unionsstyret i Danmark har nylig vedtatt å selge kurssenteret<br />
Ungdomsgården Kikh<strong>av</strong>n ved Hundested. De siste årene<br />
har Kikh<strong>av</strong>n gått med et underskudd på 2-300.000 kroner.<br />
80% <strong>av</strong> tiden leies ste<strong>det</strong> ut til ikke-adventistiske arrangementer,<br />
og man ønsker ikke lenger å bruke menighetens<br />
ressurser på utleievirksomhet. Himmerlandsgården ved<br />
Hadsund ble høsten 2001 vedtatt solgt.<br />
[Utdrag fra: Syvende Dags <strong>Advent</strong>istkirken, Danmark, 15. april 2003.]<br />
8 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
❞<br />
SYNSPUNKT<br />
«Sprell levende»-<br />
P R O S J E K T E T<br />
✎ MELINDA LØVER<br />
Arbei<strong>det</strong> med barneplaten ”Spre gleden” har vakt enorm<br />
respons fra mange hold. Sangene fra platen er i bruk i<br />
barnekor i praktisk talt hver eneste norske by, og prosjektet<br />
har vært en døråpner for å få positiv kontakt med mange i<br />
lokalmiljøet vårt! Cd-en har vært spilt i både P4 og NRK, og<br />
videoen vises stadig på kristne TV-kanaler!<br />
Til stor glede ser vi at salget har nådd 1700 – og prosjektet<br />
har økonomisk sett gått opp. For oss som har vært med,<br />
har <strong>det</strong> vært utallige morsomme og spennende arbeidstimer<br />
som har gått med, og vi har fått stor velsignelse tilbake! For<br />
selv om vi ikke er perfekte, kan Gud bruke oss!<br />
Vi vil gjerne dele med dere en tilbakemelding fra<br />
Filadelfiamenigheten i Kristiansand. Der skrev pastoren til oss<br />
og fortalte at hans niese på bare 11 år akkurat var død, helt<br />
plutselig. Jenta hadde vært svært aktiv i lokalmiljøet, og <strong>det</strong><br />
kom ca 700 mennesker i begr<strong>av</strong>elsen. Der ville pastorens<br />
datter på 8 år gi en siste hilsen til sin kusine, og sang sangen<br />
”Slipp meg inn”, fra platen ”Spre gleden”. Dette ble et sterkt<br />
vitnesbyrd, og de kunne fortelle om flere som hadde blitt<br />
rørt spesielt <strong>av</strong> sangen, og ønsket å gjøre noe med sitt forhold<br />
til Gud!<br />
Etter CD, video og mange besøk rundt omkring, er vi veldig<br />
klare til å gjøre et nytt prosjekt. Mange nye barnesanger<br />
ligger allerede klare og venter, og Britt-Venke produserer stadig<br />
nye, artige tekster. Fokuset ligger stadig rundt Grace-<br />
Link-temaene, men vi er også enige om at vi ønsker å ha<br />
fokus på ”<strong>himmelen</strong>”! Dette er et emne barna er opptatt <strong>av</strong>!<br />
Måtte flere <strong>av</strong> dere få opplevelsen <strong>av</strong> å våkne om morgenen<br />
<strong>av</strong> at 5-åringen i huset jubler i med ”Fantastisk, Gud han<br />
er fantastisk!” Så må vi til slutt få med en takk til den utrolig<br />
flotte jentegruppa vår! Dere er TOPPEN!<br />
Vi har fått to <strong>av</strong> jentene som var med på prosjektet til å skrive<br />
ned noen tanker:<br />
Melinda Broome, 11 år<br />
Det har vært morsomt og lærerikt å få være med på Cd-en.<br />
Vi har fått oppleve å synge i ”proffe” omgivelser, og <strong>det</strong><br />
10 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
este med hele opplegget var å få jobbe i studio med en<br />
kjempeflink produsent som Thomas Børud. Det har også<br />
vært helt topp å få dra rundt i forskjellige menigheter! Så<br />
har <strong>det</strong> vært kjempekult å få vise fram dansene til sangene.<br />
Det er gøy å bevege seg etter musikk, og <strong>det</strong> er en fin måte<br />
å uttrykke seg på. Jeg har kjempelyst til å være med og spille<br />
inn en ny cd. Siden jeg har så gode minner fra den første, så<br />
vet jeg at <strong>det</strong> er spennende og interessant! Sang og musikk<br />
er en viktig måte å uttrykke seg på, synes jeg!<br />
Henriette Schandy, 11 ÅR<br />
Det har vært kjempekult å få være med og lage plate, men<br />
selvsagt mye slit og styr også! Heldigvis ble <strong>det</strong> til slutt en<br />
BRA CD, så <strong>det</strong> var verdt <strong>det</strong>! Noe <strong>av</strong> <strong>det</strong> beste var at når vi<br />
var slitne, tok Melinda oss med på Mac Donalds eller ga oss<br />
boller!<br />
Vi har også laget en video, og den ble nok litt kunstig; <strong>det</strong><br />
er min mening. Men <strong>det</strong> er gøy å se, for da vet jeg hva vi kan<br />
gjøre bedre neste gang! Vi danser mye på videoen. Noen<br />
sier at når man danser, er man ulydig mot Gud, men <strong>det</strong> tror<br />
ikke jeg. Jeg tror at <strong>det</strong> er akkurat <strong>det</strong> Gud vil at barn skal<br />
gjøre, danse, synge og prise Gud med hele kroppen!<br />
Vi har pratet om å lage en ny CD, og <strong>det</strong> hadde vært<br />
kjempemorsomt. Man blir så glad <strong>av</strong> å holde på med<br />
musikk. Sånn som meg, hver gang jeg hører musikk, smiler<br />
jeg opp som en sol og begynner å danse!<br />
Bil<strong>det</strong> til venstre: Bakerst fra venstre: Melinda Broomè,<br />
Henriette Schandy, Isabel Brustad, Majken Wessel,<br />
Anne Mone Nordahl, Charlotte Bjerkedokk, Karianne Schandy,<br />
Anneli Sigvartsen og Lotta Hogganvik.<br />
Bil<strong>det</strong> under: Melinda Broomè og Henriette Schandy
✚<br />
MISJON<br />
Et mediamirakel i <strong>det</strong><br />
tidligere Øst-Europa<br />
En <strong>av</strong> de ferskeste og best bevarte hemmelighetene i adventistmedia<br />
blomstrer i Romania, der et ungt, kreativt og dynamisk team driver fjernsynsarbeid,<br />
nemlig ATN-Romania, for <strong>Advent</strong>istsamfunnet i Romania.<br />
Dette har utviklet seg <strong>det</strong> siste året og er <strong>det</strong> eneste mediasenter adventistene<br />
driver som produserer et nytt program fem dager i uken!<br />
Historien om ATN-Romania begynte for et<br />
knapt år siden da <strong>Advent</strong>istsamfunnet i<br />
Romania fikk tillatelse til å sende sitt evangelistiske<br />
satellittprogram på en nasjonal fjernsynskanal.<br />
Pastor Lucian Cristescu (bil<strong>det</strong>) var<br />
hovedtaler, og denne serien fikk svært god<br />
respons fra hele lan<strong>det</strong>. Dette førte altså til at man laget et<br />
program daglig fra juni i fjor.<br />
Med lite utstyr og små økonomiske ressurser og få medarbeidere,<br />
sto <strong>det</strong>te mediateamet på mot alle odds. De godtok<br />
ikke «nei» eller «umulig» som et svar, men benyttet seg<br />
<strong>av</strong> de mulighetene som åpnet seg for dem. De har arbei<strong>det</strong><br />
ut fra <strong>det</strong> lille mediasenteret de har ved <strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />
hovedkvarter i Romania Herren har belønnet deres<br />
hengivenhet, trofasthet og tro og gitt utrolige resultater.<br />
Forhol<strong>det</strong> mellom <strong>Advent</strong>istsamfunnet og <strong>det</strong> storsamfunnet<br />
er betydelig bedret, offentlige personer i Romania har et<br />
forbedret inntrykk <strong>av</strong> adventistmenigheten, <strong>det</strong> daglige programmet<br />
de sender ut blir i stadig stigende grad sett på som<br />
et viktig diskusjonsforum innenfor moralske og åndelige<br />
spørsmål i Romania, både regjeringsmedlemmer, medlemmer<br />
<strong>av</strong> parlamentet og ledere for offentlige organisasjoner i<br />
Romania har deltatt i programmene, og adventistenes<br />
ledere og verdier blir mer og mer kjent i lan<strong>det</strong>.<br />
<strong>Under</strong> <strong>det</strong> <strong>høyeste</strong><br />
<strong>av</strong> <strong>himmelen</strong><br />
Iapril feiret ATN (<strong>Advent</strong>ist Television Network) at <strong>det</strong> var ett<br />
år siden de begynte å sende sitt ukentlige program beregnet<br />
på hele verden. Dette programmet sendes via satellitt og<br />
har fått respons fra mange land om at seerne er blitt velsignet<br />
<strong>av</strong> programmene. Assisterende leder for ATN, Kandus<br />
Throrp, skriver at Gud har svart på bønner, og han har gjort<br />
<strong>det</strong> mulig for menigheten over hele verden å samles på tvers<br />
<strong>av</strong> h<strong>av</strong> og landegrenser for å studere, be og delta i denne<br />
ukentlige fjernsynssendingen.<br />
I øyeblikket sendes <strong>det</strong> programmer til bestemte tider,<br />
men den 10. april ble <strong>det</strong> vedtatt at ATN skal sende fjernsynsprogrammer<br />
via satellitt døgnet rundt hver dag i uken,<br />
og målet er å dekke hele verden. Det er Generalkonferensen<br />
som driver <strong>det</strong>te tiltaket, og programmene som sendes dekker<br />
emner som: evangeliske serier, større møter og konferanser<br />
som arrangeres <strong>av</strong> <strong>Advent</strong>istsamfunnet, prekener, sabbatskolestudier,<br />
ukentlige nyheter, helse, utdannelse, familieprogrammer<br />
og spesielle begivenheter som skjer i menighetslivet.<br />
Du kan finne ut mer om ATN ved å klikke deg inn på følgende<br />
web-adresse: http://adventist.tv<br />
Brad og Kandus Thorp som er leder og assisterende leder for<br />
<strong>Advent</strong>ist Television Network.<br />
12 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
De ansattes fest for elevene<br />
ble en braksuksess!<br />
«Helt topp!» «Har aldri ledd så<br />
mye i hele mitt liv!» – Det manglet<br />
ikke på positive tilbakemeldinger.<br />
Til daglig oppleves vel ikke de<br />
Vi lever i en tid<br />
hvor kommunikasjon<br />
via internett og bredbånd<br />
blir mer og mer<br />
viktig. Også ved<br />
TVS har vi fått<br />
bredbånd, noe<br />
som gjør<br />
<strong>det</strong> mulig<br />
for<br />
TVSkontakten<br />
NYHETSBREV FRA TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />
<strong>Under</strong>holdning med trøkkkkk<br />
ansatte som spesielt spennende.<br />
En generasjon som fokuserer<br />
på at <strong>det</strong> er viktig å være<br />
«kul», stiller nok så strenge<br />
kr<strong>av</strong> at <strong>det</strong> er vanskelig for<br />
oss å leve opp til dem.<br />
Likevel fikk nok<br />
mange elever skikkelig<br />
hakeslepp<br />
under ansattefesten.<br />
De<br />
trodde ganske<br />
enkelt ikke at<br />
vi kunne være<br />
så morsomme.<br />
Men<br />
<strong>det</strong> var vi<br />
altså!<br />
«Showet» startet med Barne-TV.<br />
Her fikk elevene oppleve<br />
«Teletobbiene» med andre aktører<br />
enn dem de kan se på NRK. I<br />
«kule» drakter svinset og svanset<br />
Rein og Paul rundt med sine lalaog<br />
televinke-lyder og hopp og<br />
sprett.<br />
Mange kjenner programposten<br />
«Schrødingers katt» – Harald og<br />
alle brukere <strong>av</strong> skolens<br />
datamaskiner å<br />
få kontakt med vår<br />
omverden raskt og<br />
enkelt. Omkve<strong>det</strong> er:<br />
Jo raskere kommunikasjon<br />
– desto bedre.<br />
I Bibelen finner vi<br />
også at Gud er interessert<br />
i god kommunikasjon.<br />
Vi finner mange<br />
fortellinger hvor Gud<br />
sendte engler for å kommunisere.<br />
Det var engler<br />
som kom til Jakob i ødemarken<br />
med forvissning<br />
og trøst. Det var engler<br />
som brakte de<br />
gode nyhetene om<br />
Jesu fødsel til gjeterne<br />
på marken.<br />
Vi finner også mange<br />
andre beretninger i<br />
Bibelen hvor Gud er<br />
aktiv gjennom engler.<br />
Ved hjelp <strong>av</strong> engler og<br />
den Hellige Ånd ønsker<br />
Gud rask og effektiv<br />
kommunikasjon med<br />
mennesker. Det er Guds<br />
ønske at også vi kan kommunisere<br />
like ivrig tilbake.<br />
Det er ved kommunikasjon<br />
at vi blir kjent med<br />
ham og kan oppleve et<br />
meningsfylt liv med ham.<br />
Er bredbånd viktig i dag,<br />
så er <strong>det</strong> enda viktigere å<br />
ha <strong>det</strong> «himmelske bredbån<strong>det</strong>»<br />
i orden. Det er<br />
her vår nåtid og framtid<br />
ligger.<br />
Styrkår Dramstad<br />
Stein svarte med «Newtons katt».<br />
Hvorfor skal anatomikunnskap formidles<br />
gjennom en kjedelig forelesning?<br />
Det blir mye mer spennende<br />
og interessant når læreren synger<br />
stoffet!<br />
Styrkår arrangerte kokekurs.<br />
Inspirert <strong>av</strong> norske mesterkokker<br />
mai2003<br />
<strong>Under</strong>holdning...<br />
Rolf Andvik<br />
Foreldrecaféen<br />
Siste nytt
med knallsuksess<br />
i matlan<strong>det</strong><br />
Frankrike ønsket<br />
han å ta opp<br />
konkurransen.<br />
Sammen med<br />
assistent Paul<br />
laget han suppe<br />
som ifølge dommer<br />
Halvor var<br />
både kraftig,<br />
næringsrik og<br />
smakfull. Den<br />
kjente Fletfrid (Harald) fra Øvre<br />
Sinsager hadde også bare lovord<br />
om mesterbrygget som hadde<br />
mange utradisjonelle, men samtidig<br />
noe suspekte ingredienser!<br />
At mosjon er viktig, er <strong>det</strong> allmenn<br />
aksept for. Men ikke all<br />
mosjon er også mosjon for lattermusklene.<br />
Det<br />
var annerledes<br />
med lærernes<br />
sportsprestasjoner.<br />
Elevene fikk<br />
interessante<br />
glimt fra lærernes<br />
fotballtrim<br />
som inneholdt<br />
så sterke scener<br />
med beinharde<br />
taklinger at de<br />
ikke burde ses<br />
<strong>av</strong> mindreårige. Ute i terrenget var<br />
<strong>det</strong> skiskyting og jaktstart. Det hender<br />
man treffer noe annet enn <strong>det</strong><br />
man sikter på! Et superentusiastisk<br />
publikum inspirerte løperne<br />
til ikke å gi opp!<br />
Supermann (Jørgen) har<br />
vært et fast innslag i mange<br />
ansattefester. Han skuffet<br />
ikke denne gangen heller. I<br />
velkjent superman-drakt kom<br />
han svevende inn over forsamlingen<br />
fra gymsalen og<br />
helt frem til plattformen!<br />
I tillegg til <strong>det</strong>te var <strong>det</strong> bl.a. <strong>det</strong><br />
reiseguiding med kreativ norsk<br />
oversettelse, rådgivning for barnløst<br />
ektepar og uvanlige smånyheter i<br />
Dagsrevyen.<br />
Til en fest hører naturligvis også<br />
en skikkelig middag. Elevene kunne<br />
bare sette seg til bords og vente på<br />
oppvartningen. Bare et lite vink –<br />
og de ansatte var tjenestevilligheten<br />
selv!<br />
Menyen var grønnsaker med<br />
dipp, firkantburger med grønnsaker,<br />
saus og poteter<br />
og is med sjokolade<br />
og kirsebær<br />
til dessert. Ingen<br />
klaget på menyen!<br />
De ansatte<br />
gratulerer hverandre<br />
med vellykket<br />
arrangement. Når elevene<br />
også synes å være hjertelig enig, er<br />
ingenting bedre enn <strong>det</strong>! Det var jo<br />
nettopp dem vi arrangerte fest for!<br />
SISTEnytt<br />
LATVIA<br />
8 elever har vært på tur til Latvia for<br />
å levere klær, skotøy – og ski! 30 par<br />
ski ble nemlig gitt til et barnehjem.Vi<br />
regner ellers med at klær og skotøy<br />
var en kjærkommen g<strong>av</strong>e for mennesker<br />
som mangler svært mye <strong>av</strong><br />
alt <strong>det</strong> regner som en selvfølge.<br />
MOBBEUKE<br />
Skolen satte i februar fokus på mobbeproblematikken.Vi<br />
hadde besøk <strong>av</strong><br />
høyskolelektor Terje Endrerud fra<br />
Høgskolen i Buskerud (Hønefoss).<br />
Han hadde to ganger fellestimer<br />
med elevene. For øvrig var han<br />
innom klassene og hadde også møte<br />
med lærerne. Elevene på studieretning<br />
for Helse og sosial utarbei<strong>det</strong><br />
skolens mobbeplan sist skoleår. I<br />
mellomtiden har mobbeproblematikken<br />
blitt sterkt fokusert på bl.a. på<br />
grunn <strong>av</strong> statsministrens og kongens<br />
omtale <strong>av</strong> mobbing i nyttårstalene.<br />
FOTBALL-CUP<br />
Vejlefjordskolen arangerte fotballcup<br />
(innefotball) 31-01-02.02.<br />
Tyrifjord stilte med to jentelag. Det<br />
ene laget kom til bronsefinalen, men<br />
tapte. Dermed ble <strong>det</strong> 4. plass i turneringen.Alle<br />
de nordiske skolene<br />
var representert, men også en rekke<br />
u-lag og menigheter stilte lag.Til<br />
sammen deltok 28 lag i fotball-cupen.<br />
BØNNEUKEN<br />
3.-8. mars var <strong>det</strong> ungdomsuke på<br />
TVS. 7 elever og 2 ansatte ved<br />
Campion Academy i Colorado,<br />
USA, hadde møtene for elevene.<br />
Deltagelsen var stor, og <strong>det</strong> var en<br />
god opplevelse å møte ungdom fra<br />
et annet sted.Takk til USA-ungdommene<br />
som tok utfordringen!<br />
HAWAII<br />
To elever har deltatt på et internasjonalt<br />
bønneseminar på Hawaii.<br />
Turen kom i stand som et resultat<br />
<strong>av</strong> tidligere besøk som har tatt<br />
sikte på å øke interessen for bønn.
EN LITEN «SMÅCHAT» MED<br />
Rolf Andvik – leder for Foreldreforeningen<br />
Rolf Andvik er født i Mo i<br />
Rana i 1956. Han regner seg<br />
imidlertid ikke som ran<strong>av</strong>æring,<br />
men som ålesunder. I<br />
1960 flyttet nemlig familien<br />
til Ålesund, og Rolf fikk sin<br />
oppvekst der.<br />
I 1972 kom han som elev til Tyrifjord<br />
og tok artium i 1975. Etter <strong>av</strong>sluttet<br />
fysioterapiututdanning på Skodsborg<br />
vendte han tilbake til Norge høsten<br />
1979. Han var ansatt ved Kurba<strong>det</strong> i<br />
Oslo i ett år. Deretter flyttet familien<br />
til Syvde – nord for Stad. Her bodde<br />
familien i 20<br />
år.<br />
Etter over<br />
20 år som<br />
fysioterapeut<br />
syntes Rolf<br />
han ville studere<br />
andre<br />
fagfelt også.<br />
Veien videre<br />
gikk til USA.<br />
Ved Southern<br />
University i<br />
Tennessee studerte han til en MA i<br />
Religious Studies. I løpet <strong>av</strong> studiet ble<br />
han spurt om han kunne tenke seg å<br />
jobbe som pastor. Etter studiene var<br />
han ett år i Tromsø, og siden i høst<br />
har han vært stasjonert som pastor i<br />
Mandal. Han er også pastor for<br />
menigheten i Kristiansand.<br />
Tanken om å studere teologi og bli<br />
pastor har vært en modningsprosess.<br />
Som forstander i 20 år hadde jeg<br />
imidlertid godt kjennskap til pastoryrket.<br />
Men den viktigste inspirasjonen<br />
har nok vært at jeg tror vi har noe<br />
godt og spesielt som jeg gjerne vil<br />
dele med andre, sier Rolf.<br />
Skolen er glad for å ha en slik allsidig<br />
person som leder for Foreldreforeningen.<br />
Rolf viser på så mange<br />
måter et aktivt og positivt engasjement<br />
i <strong>det</strong> arbei<strong>det</strong> han er valgt til å<br />
være leder for.<br />
Hva er egentlig Foreldreforeningen,<br />
Rolf?<br />
Den er en interesseorganisasjon for<br />
foreldre som har barn på Tyrifjord.<br />
Gjennom Foreldreforeningen kan foreldrene<br />
ta opp saker som angår hele<br />
foreldregruppa, og Foreldreforeningen<br />
er også et viktig organ for skolen. Det<br />
er lettere for skolen å ha kontakt med<br />
et representantivt organ for foreldrene<br />
enn i alle saker å måtte henvende seg<br />
til hvert enkelt foreldrepar.<br />
Hva engasjerer Foreldreforeningen<br />
seg i?<br />
Foreldreforeningen vil gjerne hjelpe<br />
med praktiske ting. Derfor har vi delt<br />
oss opp i grupper som har spesielle<br />
ansvarsområder. Det kan dreie seg om<br />
cafégruppa som ordner med serveringen<br />
i forbindelse med større arrangementer<br />
til gruppa som steller med<br />
dugnad og oppussing. Vi har forstått<br />
<strong>det</strong> slik at Foreldreforeningens engasjement<br />
på disse områdene blir satt<br />
pris på både <strong>av</strong> skolens ledelse og elevene.<br />
I den grad vi har penger til<br />
overs, har vi også gitt økonomisk støtte<br />
til forskjellige aktiviteter, for eksempel<br />
sport og sang og musikk.<br />
Hvordan ser du på Foreldreforeningens<br />
videre engasjement?<br />
Jeg håper vi fortsatt kan hjelpe skolen<br />
på den måten vi hittil har gjort. Det<br />
kan også være at vi etter hvert kan<br />
føre samarbei<strong>det</strong> inn i en større<br />
sammenheng, <strong>av</strong>slutter Rolf som har<br />
barn nr. 3 på Tyrifjord <strong>av</strong> en flokk på 5.<br />
SISTEnytt<br />
FELLESSKAPSHELG<br />
TVS hadde i november <strong>det</strong> første<br />
møtet med elever vi håper vi bli elever<br />
her neste skoleår.Vi har imidlertid<br />
de siste par årene hatt to slike<br />
«åpen skole» arrangementer.<br />
Den andre samlingen hadde vi<br />
helgen 31.01-02.02. Invitasjonen til<br />
denne samlingen var gått ut spesielt<br />
til elever som går i offentlig skole.<br />
Det kom ca. 35 ungdommer – de<br />
fleste fra østlandsområ<strong>det</strong>.<br />
Grupper fra Foreldreforeningen<br />
hadde ansvaret for café og underholdning<br />
lørdag kveld. Maten i caféen<br />
var utmerket, og foreldrenes<br />
Compact-Games-underholdning slo<br />
svært godt an. Både elever og ansatte<br />
deltok med stor innsastsvilje og<br />
engasjement! Stor takk til foreldrene!<br />
SKIDAGEN<br />
11. mars ble <strong>det</strong> arrangert skidag.<br />
Elever og ansatte reiste med buss til<br />
Hemsedal for å kjøre slalåm og stå<br />
på snowboard, eller for å gå langrenn<br />
på Ringkollen. For de som ikke<br />
gikk på ski, ble <strong>det</strong> arrangert en lang<br />
gåtur. Mange gle<strong>det</strong> seg over dagen<br />
og aktivitetene. Oppholdsvær dannet<br />
en fin ramme rundt aktivitetene.<br />
VOLLEYBALL-CUP<br />
Det var i år TVS sin tur til å være<br />
arrangør <strong>av</strong> den årlige volleyballcupen<br />
som går på rundgang mellom<br />
de videregående nordiske adventistskolene.Alle<br />
skolene stilte både<br />
gutte- og jentelag.TVS-jentene fikk<br />
gull (som i fjor!) og guttene fikk sølv.<br />
Turneringen startet med høytidelig<br />
åpning i Ringerikshallen i Hønefoss<br />
lørdag ettermiddag. Deretter<br />
begynte de innledende kampene som<br />
varte fram til kl 23.00. Søndag startet<br />
kampene allerede kl 07.00 og ble<br />
<strong>av</strong>sluttet ved 11.00-tiden på formiddagen.<br />
Det var møte fredag kveld og et<br />
spesielt opplegg for sabbatsskole og<br />
gudstjeneste sabbats formiddag.
SISTEnytt<br />
YRKESORIENTERING<br />
Skolen tilbyr elevene besøk på den<br />
store utdanningsmessen hvert år.<br />
Skolen leier busser, men elevene<br />
må selv betale inngangsbilletten.<br />
Arrangementet på Lillestrøm, er<br />
<strong>det</strong> største i sitt slag i Europa.<br />
Vi kjenner ikke til noen annen<br />
skole som har et slikt tilbud til<br />
elevene som TVS.<br />
Skolene i distriktet nøyer seg<br />
med å anbefale messen. Elevene<br />
må i tilfelle dra inn etter skoletid.<br />
Jobb- og utdanningsmessen er<br />
imidlertid så viktig at vi gjerne vil<br />
yte elevene denne servicen.<br />
INTERNATLEDERSEMINAR<br />
Internatpersonalet har vært på<br />
seminar i Vancouver i Canada.<br />
Samlingene hadde forelesere med<br />
topp kompetanse innen ungdomsarbeid<br />
og internatledelse.<br />
KORFESTIVAL I SVERIGE<br />
Skolekoret har besøkt Ekebyholmskolan<br />
i Sverige. Koret deltok i en<br />
korfestival med deltakere fra alle<br />
de nordiske skolene.<br />
LÆRERSEMINAR PÅ TVS<br />
Menighetsskolelærere fra hele lan<strong>det</strong><br />
var samlet til seminar på TVS<br />
27.-30.mars.Tema for seminaret var<br />
«Thinkers and not mere reflectors<br />
of other men's thoughts ..» Forelesere<br />
var Rita Henriquez-Green og<br />
William Green som er professorer<br />
ved Nothern Carribean University<br />
på Jamaica. Seminaret tok sikte på gi<br />
innsikt i hvordan man kan lære barn<br />
og unge god og effektiv tenking<br />
innenfor rammen <strong>av</strong> <strong>det</strong> kristne<br />
livssyn.<br />
DIVISJONENS UNGDOMS-<br />
LEDERKURS<br />
10 elever deltok på Divisjonens<br />
ungdomslederkurs på Vejlefjordskolen<br />
i mars. Ca. 200 ungdommer<br />
var med på kurset – <strong>av</strong> disse var<br />
33 norske.<br />
ForeldreCAFÉEN...<br />
... er blitt en fast institusjon<br />
ved TVS. Ivrige og kreative foreldre<br />
går inn for å lage hyggelig<br />
café med liv og lyst.<br />
Det er mange kreative foreldre som<br />
lager spennende mat, sier Rita<br />
Halvorsen som er en <strong>av</strong> hovedaktørene<br />
i caféprosjektet.<br />
– Er dere en fast gruppe?<br />
– Egentlig ikke. Det er stadig nye<br />
foreldre som kommer med. Ett foreldrepar<br />
bestemmer menyen og setter<br />
andre i gang med jobbingen.<br />
– Er <strong>det</strong> mye jobbing?<br />
– Vi starter straks etter kveldsmat<br />
ved 18.30-tiden. Til 20.30 bør alt<br />
være klart.<br />
– Er elevene med i prosjektet?<br />
– Elevene hjelper til med pynting<br />
og servering. Vi synes de er veldig<br />
flinke. De gjør en svært god og viktig<br />
innsats.<br />
BREDBÅND PÅ<br />
TYRIFJORD<br />
8. april var en merkedag i<br />
skolens teknologiske moderniseringsprosess!<br />
Temmelig<br />
nøyaktig klokka 23.00 var<br />
skolens datamaskiner tilknyttet<br />
bredbånd. Nå var<br />
<strong>det</strong> endelig slutt på venting<br />
og frustrasjon over et tregt<br />
nett. På et øyeblikk er du på<br />
nettet – dvs. internett.<br />
Dataansvarlig beskriver<br />
stemningen rundt den store<br />
begivenheten slik: «Elevene<br />
trippet og svinset rundt som<br />
utålmodige høns. Da tilkoblingen<br />
var et faktum, lyste<br />
alle ansikter opp og all kritikk<br />
forstummet». Så langt<br />
Johny H<strong>av</strong>stein.<br />
Å få til bredbåndtilkobling<br />
har tatt sin tid – for å si<br />
<strong>det</strong> mildt. Skolen ble nemlig<br />
lovt at installeringen skulle<br />
bli gjort i løpet <strong>av</strong> sommer-<br />
ferien i fjor. Med skuffelse<br />
konstaterte vi at så ikke var<br />
skjedd da skoleåret begynte.<br />
Senere ble <strong>det</strong> gang etter<br />
gang anty<strong>det</strong> at nå er <strong>det</strong><br />
like før... Men ingenting<br />
skjedde. Alltid var <strong>det</strong> ett<br />
eller annet som stoppet<br />
fremdriften.<br />
Problemet skyldtes verken<br />
leverandøren, RingNett,<br />
eller skolens dataansvarlige,<br />
men eksterne aktører som<br />
rår over infrastruktur som<br />
master og kabler. I en tilnærmet<br />
monopolsituasjon<br />
har disse kunnet utnytte<br />
situasjonen.<br />
Anlegget har en kapasitet<br />
på 2 Mbit. Det er en<br />
god dimensjonering for en<br />
institusjon <strong>av</strong> Tyrifjords størrelse.<br />
Til sammenligning har<br />
Hole kommune, som skal<br />
betjene langt flere brukere,<br />
4 Mbit.<br />
– Er <strong>det</strong> klager på menyen?<br />
– Aldri! Noe <strong>av</strong> idéen er jo at maten<br />
skal være annerledes enn hva de får til<br />
daglig, gjerne litt eksotisk. – Den faller<br />
bokst<strong>av</strong>elig i smak, ler Rita som ser<br />
fram til neste caféarrangement.<br />
Bredbåndkabler er strukket<br />
til de fleste klasserommene,<br />
biblioteket og administrasjonskontorene.<br />
Etter<br />
hvert vil også elevnettet på<br />
internatene bli tilkoblet.<br />
Bredbån<strong>det</strong> representerer<br />
en 20-dobling <strong>av</strong> den tidligere<br />
kapasiteten! Så vil vi da<br />
tro at <strong>det</strong> blir slutt på sure<br />
miner fordi man ikke får<br />
opp nettet eller nettet er altfor<br />
langsomt. I undervisningssammenheng<br />
betyr <strong>det</strong><br />
at en hel klasse kan være på<br />
nettet samtidig uten at <strong>det</strong><br />
merkes vesentlig på hurtigheten<br />
i <strong>det</strong> hele tatt! Og<br />
forskjellen i hurtighet<br />
mellom lokalnett og internett<br />
reduseres slik at man<br />
ofte kan være i tvil om hvilket<br />
nett man jobber på.<br />
Datahverdagen på TVS er<br />
virkelig blitt en annen etter<br />
kl. 23.00 den 8. april!
Irak: Medlemmene<br />
og kirkebygget<br />
overlevde<br />
Både kirken i Bagdad, medlemmene og<br />
deres hjem har kommet trygt ut <strong>av</strong> krigshandlingene.<br />
Men pastor Michael Porter,<br />
som leder arbei<strong>det</strong> i Midtøsten, er bekymret<br />
for den politiske utviklingen i lan<strong>det</strong>.<br />
<strong>Under</strong> Saddam Husseins styre var<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet en <strong>av</strong> 13 religioner<br />
som var godkjent <strong>av</strong> regjeringen. Det er<br />
ikke sikkert at en ny regjering vil være like<br />
interessert i å beskytte kristnes rett til<br />
trosfrihet.<br />
[Utdrag fra: Julio C. Muñoz/ANN, Nicosia, Kypros, 22. april 2003.]<br />
Irak: ADRA skal<br />
drive leire<br />
ADRAs kontor i Spania har mottatt et tilskudd<br />
på 500.000 euro fra <strong>det</strong> spanske<br />
utenriksdepartementet. Beløpet er øremerket<br />
humanitært arbeid i <strong>det</strong> nordlige<br />
Irak. Pengene vil gjøre <strong>det</strong> mulig for<br />
ADRA å drive leire for 2.700 internt fordrevne<br />
mennesker i distriktene Atrush 1<br />
og Sarsink. ADRA Spania har arbei<strong>det</strong> i<br />
<strong>det</strong> nordlige Irak siden 1993. I 1995<br />
bygde de en skole i Shindokha. Siden<br />
den gangen har ADRA Spania gjenoppbygd<br />
landsbyene Qassara, Garrade,<br />
Sartang og Bast<strong>av</strong>a med økonomisk støtte<br />
fra den spanske stat. ADRA driver nå<br />
humanitært arbeid i mer enn 125 land.<br />
[Utdrag fra: Silver Spring/Md. USA, (EANN) 14. april 2003.]
✚<br />
MISJON<br />
Det tøffeste<br />
oppdraget<br />
Det er bare blåbær helt til du ser nøyere etter...<br />
✎ DOUGLAS COOPER<br />
Har dere kjærlighet til hverandre, da<br />
skal alle kunne se at dere er mine<br />
disipler ( Johannes 13,35)<br />
Han kom for å lære verden kjærlighet.<br />
Det gamle testamente hadde lært<br />
oss at mennesket er skapt i Guds bilde.<br />
Jesus Kristus kom med <strong>det</strong> forbløffende<br />
budskapet at Gud ikke bare har skapt<br />
mann og kvinne i sitt bilde, men han er<br />
villig til å fortsette prosessen i våre liv<br />
hver dag resten <strong>av</strong> livet.<br />
Jesus har som mål for vår åndelige<br />
vekst at vi skal bli ett med Gud og lære<br />
å elske slik som han: uten forbehold og<br />
uten å søke vårt eget.<br />
Messias kom rett og slett for å lære<br />
oss at Gud er kjærlighet og at vi er skapt<br />
til kjærlighet. Og budskapet er <strong>det</strong>te: Du<br />
og jeg kan stadig komme Gud nærmere<br />
i kjærlighet. «Gud er kjærlighet, men<br />
hvordan står <strong>det</strong> til med deg?» Det var<br />
hans forbløffende utfordring til sin tids<br />
religiøse mennesker.<br />
Det var ingen lett utfordring Messias<br />
kom med. Ja, <strong>det</strong> er den tøffeste utfordringen<br />
i menneskehistorien. Han kaller<br />
mennesket til et liv i åndelig vekst og<br />
omsorgstjeneste for andre. Han ber<br />
deg vie livet ditt fullt og helt til å vise<br />
andre kjærlighet.<br />
Omsorg er <strong>det</strong> som mer enn noe<br />
annet skal prege hans tilhengere.<br />
Betingelsesløs kjærlighet skal kjennetegne<br />
de kristne.<br />
Jesu viktigste anliggende var å opphøye<br />
kjærligheten. Han kalte den <strong>det</strong><br />
«nye bud». For ham var <strong>det</strong> viktigste i<br />
livet å gi kjærlighet. Han kom for å lære<br />
deg og meg at <strong>det</strong> aller viktigste vi kan<br />
gjøre er å gi kjærlighet.<br />
Ikke bare luft<br />
I vår tid er <strong>det</strong> mye snakk om åndelighet.<br />
Alle synes å søke etter den. Folk<br />
leter etter den på de merkeligste steder,<br />
og <strong>det</strong> råder forvirring om hva den er. I<br />
virkeligheten er åndelighet bare et<br />
annet ord for kjærlighet. Kjærlighet<br />
som ikke søker sitt eget. Kjærlighet i vår<br />
nære verden, i familier, menigheter,<br />
forretninger, på arbeidsplassen, på nettet.<br />
Denne kjærligheten finner du best<br />
om du ser hen til Jesus, han som mer<br />
enn noen annen viste hva betingelsesløs<br />
kjærlighet er.<br />
Åndelighet dreier seg om alltid å<br />
leve i kjærlighet. Den dreier seg om å<br />
bruke ord som gjenspeiler mildhet og<br />
godhet. Den er et liv preget <strong>av</strong> tilgivelse,<br />
der man gir slipp på sinne og<br />
frykt og ikke søker å ta igjen. Den dreier<br />
seg om å handle ut fra kjærlighet,<br />
omsorg og tjenersinn. Åndelighet uten<br />
disse kjennetegnene er bare luft. Den<br />
blir meningsløs, for kjærlighet er «den<br />
eneste rasjonelle handling.» i<br />
Mor Teresa skjønte <strong>det</strong>te. Hun viet<br />
sitt liv til å vandre i Jesu fotspor. Hennes<br />
bidrag til verden er en praktisk, jordnær<br />
åndelighet. Den gjør enhver from, luftig,<br />
intellektuell eller filosofisk religiøsitet<br />
til skamme – slikt blir lett et<br />
vrengebilde <strong>av</strong> den sanne troen. Peggy<br />
Noonan skrev om henne at «Du må<br />
være ganske hardfør for å skape en verden<br />
som er til for å hjelpe mennesker<br />
som andre ikke er interessert i å hjelpe...<br />
Hun var tøff.» ii<br />
Å vise kjærlighet. Dette er verdens<br />
vanskeligste jobb. Og en <strong>av</strong> grunnene<br />
til at <strong>det</strong> er så vanskelig er at du ikke<br />
kan elske andre mer enn du kan elske<br />
deg selv. Og vår kjærlighet til Gud står i<br />
et levende forhold til vår kjærlighet til<br />
andre.<br />
Tenk på <strong>det</strong> mennesket som har<br />
såret deg mest. Kanskje var <strong>det</strong> en forelder<br />
eller en ektefelle som misbrukte<br />
deg? Arbeidsgiveren som ga deg sparken<br />
uten grunn? Din tidligere mann<br />
eller kone? Ja, <strong>det</strong> er sant: Din personlige<br />
vekst, din åndelige og følelsesmessige<br />
helse, din kjærlighet til Gud, alt <strong>det</strong><br />
som er virkelig viktig i ditt liv, <strong>av</strong>henger<br />
<strong>av</strong> hvor godt du klarer å elske akkurat<br />
<strong>det</strong> mennesket. Det er derfor helbredelse<br />
og tilgivelse er så viktig. Din evne<br />
til kjærlighet og åndelig modenhet vil<br />
forbli kneblet <strong>av</strong> frykt, sinne og smerte<br />
inntil tilgivelsen og helbredelsen blir en<br />
virkelighet i ditt liv.<br />
Da Kristus sa at himmelriket, eller<br />
kjærlighetens rike, kan ta form i ditt og<br />
mitt liv, sa han at vi må vokse mot<br />
dypere tilgivelse, større ansvarlighet,<br />
dypere bevissthet og større omsorg.<br />
Det snakkes mye om bevissthet i vår<br />
tid, både i østlige religioner, deler <strong>av</strong><br />
psykologien og i New Age-bevegelsen.<br />
Dette er bra så lenge vi husker at den<br />
<strong>høyeste</strong> form for bevissthet er å leve i<br />
betingelsesløs kjærlighet. Du er fullt<br />
bevisst når <strong>det</strong> sentrale anliggen<strong>det</strong> i<br />
livet er å gjøre godt mot andre.<br />
14 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Maksimum bevissthet fører til maksimum<br />
barmhjertighet.<br />
Ønsker du å finne bevissthet? Jesus er<br />
fortsatt din beste kilde. Han er <strong>det</strong> mest<br />
bevisste mennesket som noen gang har<br />
levd. Han var den mest opplyste. Han<br />
var også den kjærligste og mest åndelige.<br />
Han var seg alltid bevisst Guds nærvær<br />
i ham og den kjærlighetens Ånd<br />
som levde i hans hjerte.<br />
Herrens enhet med Guds kjærlighet,<br />
hans enhet med Faderen, ble så mye en<br />
del <strong>av</strong> ham at han ikke kunne leve uten<br />
den. Da hans personlige forbindelse<br />
med Gud ble brutt på korset, døde han<br />
<strong>av</strong> et knust hjerte.<br />
Prøv å holde pusten. Hold den så<br />
lenge du klarer. Til lungene skriker etter<br />
luft. Ditt behov for å puste igjen er et<br />
eksempel på Jesu behov for Guds nærvær<br />
i ham og med ham til hver stund.<br />
Han sto Gud så nær, og var så <strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> Faderen, så fullstendig overgitt til<br />
Guds vilje at hans forbindelse med Gud<br />
var selve livet for ham. Det var like<br />
naturlig for ham å ha kjærlighetens<br />
Ånd hos seg som <strong>det</strong> var å puste.<br />
For å vise oss hvordan<br />
Jesus kom til oss, først og fremst for å<br />
lære oss om denne kjærligheten og la<br />
oss erfare den gjennom ham. Han kom<br />
for å hjelpe oss å bli <strong>det</strong> vi opprinnelig<br />
ble skapt til å være: <strong>det</strong> han var, et<br />
uttrykk for Guds kjærlighet i menneskers<br />
skikkelse.<br />
«Kjærligheten er <strong>det</strong> sentrale eksistensielle<br />
faktum. Den er vår dypeste<br />
virkelighet og formål i livet. Livets<br />
mening er å være seg kjærligheten<br />
bevisst og erfare den i oss selv og<br />
andre... Kjærlighet er ikke noe vi ser<br />
med <strong>det</strong> ytre øye eller hører med våre<br />
fysiske ører. Våre fysiske sanser kan ikke<br />
registrere den; den oppfanges<br />
gjennom en annen synssans... Kristne<br />
kaller <strong>det</strong> Den Hellige Ånds visjon,<br />
andre <strong>det</strong> høyere selv... Kjærligheten<br />
krever en høyere kunnskap og tenkning.<br />
Kjærligheten er hjertets intuitive<br />
kunnskap.» iii<br />
Jesus kom for å tenne denne hellige<br />
ild som ligger og ulmer i oss alle. Han<br />
kom for å fylle oss med kjærlighetens<br />
ild og kraft.<br />
Messias var ikke så opptatt <strong>av</strong> doktriner<br />
som <strong>av</strong> relasjoner. Prøven på om<br />
man var en sann disippel var om man<br />
hadde kjærlighet. Det er trist og ironisk<br />
at kristne menigheter oppfattes som så<br />
■ ■ ■<br />
mye annet <strong>av</strong> dem som ser dem utenfra.<br />
Noen menigheter er best kjent for<br />
sin svovelteologi, noen for den betydningen<br />
de legger i Åpenbaringsbokens<br />
profetier, noen for sin iver etter å verve<br />
tilhengere, noen for deres kostseddel,<br />
noen for den dagen de tilber på, noen<br />
for sin holdning til abort, noen for sin<br />
tungetale. Men frelseren sa klart fra<br />
hva som skulle være kjennetegnet på<br />
hans folk: «Har dere kjærlighet til hverandre,<br />
da skal alle kunne se at dere er<br />
mine disipler.»<br />
Ella Rydzewski har merket seg <strong>det</strong><br />
overraskende faktum at <strong>det</strong> ikke finnes<br />
noen religion eller trossamfunn som er<br />
best kjent for deres kjærlighet til mennesker.<br />
Hun sier: «En dag vil en gruppe<br />
la agape-kjærlighet (betingelsesløs kjærlighet)<br />
bli et kjennetegn på virkelig tilhørighet.<br />
Kjærligheten til fellesskapet blir<br />
en grunntese, og de kommer til å være<br />
Guds levning. Der levningen får dominere,<br />
kan ikke Bosnia og Rwanda skje<br />
igjen. Slike mennesker tror at deres<br />
sanne identitet består i å tilhøre Kristus,<br />
ikke en stamme, rase eller etnisk gruppe.»<br />
iv<br />
Slik andre ser oss<br />
Jesus kom for å vise oss en helt ny måte<br />
å leve blant andre på. Han viste oss en<br />
gang for alle at sann åndelighet, sann<br />
bevissthet, er å leve i kjærlighet blant<br />
andre. Hans lære og<br />
eksempel stiller<br />
påtrengende spørsmål<br />
om alle våre forbindelser.<br />
Hvordan opplever<br />
dine barn seg selv<br />
når de er sammen med<br />
deg? Føler de at de blir<br />
æret som mennesker?<br />
Blir de virkelig sett? Blir<br />
de hørt? Blir de lyttet til<br />
både med ørene og<br />
hjertet? Blir de anerkjent?<br />
Får deres tanker<br />
og følelser lov til å være<br />
deres egne, å bli<br />
erkjent uten å bli oversett,<br />
nedvurdert eller<br />
latterliggjort? Kan de<br />
lese i ditt ansikt, i dine<br />
øyne, at du respekterer<br />
dem? Ser de at de er<br />
viktigere for deg enn<br />
arbei<strong>det</strong>, vennene og<br />
hobbyene dine? Har du<br />
A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />
oppdaget at dine barn st<strong>av</strong>er or<strong>det</strong><br />
kjærlighet «T-I-D»?<br />
Og de som arbeider for deg, hva<br />
slags selvbilde bærer de på når de er<br />
sammen med deg? Blir de nedvurdert<br />
eller åndelig og følelsesmessig styrket<br />
når de er sammen med deg? Og hvordan<br />
føler de seg, frisøren og kassadamen<br />
på butikken, når de har vært noen<br />
minutter sammen med deg?<br />
Mesteren visste at dersom hans liv<br />
ble uten betydning for hvordan folk<br />
behandlet hverandre, da ville hans<br />
misjon ha slått feil.<br />
Dersom din religion, din åndelige<br />
pilegrimsferd, ditt forsøk på å finne<br />
bevissthet og opplysning, ikke fører<br />
deg dypere inn i betingelsesløs kjærlighet<br />
og ikke gir deg større våkenhet og<br />
medlidenhet overfor andre mennesker<br />
eller inspirerer deg til å tjene andre i<br />
kjærlighet, da er <strong>det</strong> bare et narrespill.<br />
Du har kastet bort tiden.<br />
Fordi Jesus Kristus kom til verden,<br />
begynner vi endelig å skjønne at størst<br />
<strong>av</strong> alt er kjærligheten.<br />
i Mitch Albom: Tuesdays With Morrie (Doubleday, New<br />
York, 1997), side 52.<br />
ii Peggy Noonan: «Woman of the World,» Reader’s<br />
Digest, Desember 1997, side 124.<br />
iii Marianne Williamson: Return to Love (HarperCollins<br />
Publishers, New York, 1992), side xvii, xix.<br />
iv Ella Rydzewski: «Corporate Love,» <strong>Advent</strong>ist<br />
Review, 16. feb. 1995, side 5. (kursiv tilføyd.)<br />
Douglas Cooper har arbei<strong>det</strong> som pastor, kapellan,<br />
familierådgiver, pilot og flyinstruktør.
✍<br />
UNDERVISNING<br />
«Den disippel som<br />
Jesus hadde kjær»<br />
Blant mange underlige ting<br />
i boken som bærer tittelen<br />
Johannes-evangeliet, er<br />
betegnelsen på en <strong>av</strong> personene<br />
i fortellingen. I forbindelse<br />
med <strong>av</strong>skjedsmålti<strong>det</strong><br />
før Jesu død, sies <strong>det</strong> at «en<br />
<strong>av</strong> dem, den disippel som<br />
Jesus hadde kjær, satt til<br />
bords ved siden <strong>av</strong> Jesus»<br />
(Joh 13,23). Denne personen<br />
innehar en helt sentral<br />
rolle i dramaet som utspiller<br />
seg i boken.<br />
✎ SIGVE TONSTAD<br />
J esus har ved denne anledningen uttalt at en<br />
<strong>av</strong> disiplene kommer til å forråde ham.<br />
Opplysningen vekker allmenn bestyrtelse, og<br />
<strong>det</strong> er behov for en oppklaringsrunde. Men<br />
ingen har mot til å ta <strong>det</strong> opp direkte. Til slutt<br />
signaliserer Peter til «den disippel som Jesus<br />
hadde kjær» at «han skulle spørre hvem han<br />
mente» (13,24). Denne personen nærer ingen<br />
frykt for å ta <strong>det</strong> ubehagelige spørsmålet opp<br />
med Jesus direkte. «Han lente seg da tilbake<br />
mot Jesus og sa: ‘Herre, hvem er <strong>det</strong>?’»<br />
(13,25).<br />
Bil<strong>det</strong> er knapt til å ta feil <strong>av</strong>. Denne personen<br />
sitter (eller ligger) til bords like ved siden<br />
<strong>av</strong> Jesus. Han oppfattes <strong>av</strong> de andre å være en<br />
person som tør å si <strong>det</strong> andre bare våger å<br />
tenke. Kroppsspråket er fortrolig – «han lente<br />
seg tilbake mot Jesus» – og <strong>det</strong> er sannsynlig<br />
at samtalen var diskret, som om spørsmålet<br />
ble hvisket i øret til Jesus. Nærhet, åpenhet og<br />
gjensidig tillit synes å kjennetegne forhol<strong>det</strong><br />
dem i mellom.
Dagen etter blir Jesus korsfestet.<br />
Nok en gang rettes oppmerksomheten<br />
mot den spesielt utpekte personen.<br />
«Ved Jesu kors stod hans mor, morens<br />
søster, Maria som var gift med Klopas,<br />
og Maria Magdalena. Da Jesus så sin<br />
mor og ved siden <strong>av</strong> henne den disippel<br />
han hadde kjær, sa han til sin mor:<br />
‘Kvinne, <strong>det</strong> er din sønn.’ Deretter sa<br />
han til disippelen: ‘Det er din mor.’ Fra<br />
den stund tok disippelen henne hjem til<br />
seg» (19,25-27). Dette er ingen liten<br />
sak. For <strong>det</strong> første er «den disippel han<br />
hadde kjær» til stede når <strong>det</strong> gjelder.<br />
Han står innen tale- og hørevidde.<br />
Dette betyr at han er intenst opptatt <strong>av</strong><br />
<strong>det</strong> som skjer med Jesus. Så blir han tiltalt<br />
direkte <strong>av</strong> Jesus. Hvis <strong>det</strong>te kan<br />
omtales som et slags ‘testamente’ fra<br />
Jesus, hans siste vilje, gjelder <strong>det</strong><br />
omsorgen for moren. Jesus betror<br />
henne til denne disippelen, som på sin<br />
side umiddelbart setter Jesu siste vilje<br />
ut i livet.<br />
To dager senere er han der igjen. Det<br />
er kommet rykter om at steinen foran<br />
Jesu gr<strong>av</strong> er veltet bort og at gr<strong>av</strong>en er<br />
tom. En kvinne, Maria Magdalena, er<br />
den første som ser <strong>det</strong>te, og hun synes<br />
ikke å være i tvil om hvem hun skal<br />
meddele seg til. «Hun løp <strong>av</strong> sted og<br />
kom til Simon Peter og til den andre<br />
disippelen, han som Jesus hadde kjær,<br />
og hun sa: ‘De har tatt Herren bort fra<br />
gr<strong>av</strong>en, og vi vet ikke hvor de har lagt<br />
ham’» (20,2). Det er underforstått at<br />
nyheten fortelles med en stemme som<br />
er på bristepunktet.<br />
Nyheten ryster de to andre, og de<br />
legger straks i vei. «De løp sammen,<br />
men den andre disippelen løp fortere<br />
enn Peter og kom først fram til gr<strong>av</strong>en»<br />
(20,4). I Midtøstens kultur på den tiden<br />
passet <strong>det</strong> seg ikke for voksne mennesker<br />
å løpe. Men denne dagen har<br />
begge sine grunner for å bryte med<br />
vanlig praksis. Nyheten om den tomme<br />
gr<strong>av</strong>en veier tyngre enn hensynet til følgesvennen.<br />
Han som er foran, snur seg<br />
ikke, og han som kommer bak, roper<br />
ikke «vent». Begge løper <strong>det</strong> remmer<br />
og tøy kan holde. «Han som Jesus<br />
hadde kjær» løper fortest fordi han er<br />
yngst og kommer først fram.<br />
I en bok som ellers tegner store linjer<br />
og bruker mange abstrakte talemåter,<br />
hengir fortelleren seg her til konkrete<br />
og sirlige <strong>det</strong>aljer i hendelsesforløpet<br />
(20,5-8).<br />
Begge legger merke til at gr<strong>av</strong>en er<br />
tom, men gr<strong>av</strong>klærne til Jesus ligger<br />
igjen i gr<strong>av</strong>kammeret. Linklærne ligger<br />
ett sted, men <strong>det</strong> bemerkes spesielt at<br />
«kle<strong>det</strong> som Jesus hadde hatt over<br />
ho<strong>det</strong>» ikke lå sammen med linklærne,<br />
«men sammenrullet på et sted for seg<br />
selv.» I Midtøsten er <strong>det</strong> fortsatt vanlig<br />
å pakke ho<strong>det</strong> godt inn om natten. En<br />
tilsvarende praksis gjaldt tilsynelatende<br />
også i behandlingen <strong>av</strong> døde. Her er<br />
<strong>det</strong>te plagget rullet sammen «på et<br />
sted for seg selv», og mest sannsynlig<br />
på en så karakteristisk måte at han som<br />
ser <strong>det</strong>te, bare kan trekke én slutning.<br />
Det er Jesus, han som lå i gr<strong>av</strong>en, som<br />
selv har rullet sammen plagget!<br />
Håndlaget er ikke til å ta feil <strong>av</strong>. Dette er<br />
Jesus betror henne til denne<br />
disippelen, som på sin side<br />
umiddelbart setter Jesu<br />
siste vilje ut i livet<br />
nok for ham. «Han så og trodde.»<br />
Igjen er «han som Jesus hadde kjær»<br />
plassert i sentrum. Han får tidlig høre<br />
ryktet om den tomme gr<strong>av</strong>en. Det er<br />
viktig for ham å få rede på hva som har<br />
skjedd. Han løper som om <strong>det</strong> gjelder<br />
livet, så fort som han aldri har løpt før<br />
og fortere enn han noen gang kom til å<br />
løpe senere. Det han ser, kan ha flere<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />
tolkninger, men for ham faller bitene<br />
på plass: Han ser og tror.<br />
Noen dager senere er han der igjen.<br />
Disiplene har dratt med Peter for å fiske<br />
(21,3). Foranledningen for <strong>det</strong>te er<br />
mest sannsynlig at <strong>det</strong> vel tre år lange<br />
eventyret sammen med Jesus anses for<br />
å være over, og at Peter belager seg på<br />
å vende tilbake til den grå hverdagen i<br />
sitt tidligere yrke. Men nattens fangst<br />
er liten. Garnene er tomme. Neste morgen<br />
kommer den oppstandne Jesus til<br />
Nærhet, åpenhet og gjensidig<br />
tillit synes å kjennetegne<br />
forhol<strong>det</strong> dem i mellom<br />
stranden i grålysningen uten å gi seg til<br />
kjenne. Det vil si: Han blir gjenkjent <strong>av</strong><br />
én person: «Da sa den disippelen som<br />
Jesus hadde kjær, til Peter: ‘Det er<br />
Herren’» (21,7).<br />
Denne betegnelsen brukes for siste<br />
gang etter den dypt personlige samtalen<br />
mellom Jesus og Peter som <strong>av</strong>slutter<br />
Johannes-evangeliet (21,15-17). For<br />
Peter munner denne samtalen ut i tilgivelse,<br />
oppreisning og et fornyet kall til<br />
tjeneste. Jesus <strong>av</strong>slutter med å antyde<br />
overfor Peter at tjenesten en vakker dag<br />
kan føre ham i døden, til og med en<br />
død med utstrakte armer <strong>av</strong> samme<br />
slag som Jesu død på korset (21,18-<br />
19). Akkurat da skimtes den andre personen<br />
i fortellingen for siste gang:<br />
«Peter snudde seg og så at den disippel<br />
som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det<br />
var han som hadde lent seg tilbake mot<br />
Jesus ved målti<strong>det</strong> og spurt: ‘Herre,<br />
hvem er <strong>det</strong> som skal forråde deg?’»<br />
(21,20). Her er <strong>det</strong> verd å merke seg at<br />
denne disippelen følger etter uten å<br />
være påtrengende, men samtidig vil<br />
han ikke være langt unna Jesus.<br />
Fortelleren bruker sin underlige betegnelse<br />
for siste gang ved å knytte den til<br />
første gangs bruk i boken. Det skal ikke<br />
være tvil om hvem denne personen er!<br />
I<strong>det</strong> Peter får øye på denne disippelen,<br />
faller <strong>det</strong> ham inn å spørre: «Herre,<br />
hva skal så skje med ham?» (21,21).<br />
«Om jeg vil at han skal leve til jeg<br />
kommer, hva angår <strong>det</strong> deg? Følg du<br />
meg!» svarer Jesus (21,22). Dette svaret<br />
17
kan anvendes på mange forhold i livet der et menneskes valg<br />
påvirkes <strong>av</strong> <strong>det</strong> andre velger. Peters knusende nederlag i forbindelse<br />
med Jesu korsfestelse bunnet nettopp i at han ikke ville gi<br />
seg til kjenne <strong>av</strong> frykt for hva andre ville si. Men selv her er <strong>det</strong> litt<br />
nøling, et ørlite hint om å la veien videre for eget vedkommende<br />
bli påvirket <strong>av</strong> <strong>det</strong> som skal skje med en annen. Jesu svar har for<br />
øye å fjerne denne tenkemåten og stille ham fritt. Ingen, selv ikke<br />
den beste <strong>av</strong> Jesu tilhengere, kan ha en slik rolle. Et annet prinsipp<br />
må legges til grunn for hans valg: «Følg du meg!»<br />
Et ekko henger igjen i veggene etter <strong>det</strong>te utsagnet. «Det<br />
ord kom senere ut blant brødrene: ‘Denne disippelen skal ikke<br />
dø’» (21,23). Fortelleren ser seg nødt til å <strong>av</strong>krefte <strong>det</strong>te ryktet.<br />
«Men Jesus hadde ikke sagt at han ikke skulle dø,» sier han,<br />
«men han sa: ‘Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva<br />
angår <strong>det</strong> deg?’» (21,23). Av <strong>det</strong>te er <strong>det</strong> mulig å slutte tre ting<br />
med en høy grad <strong>av</strong> sannsynlighet. Den første er at boken vi<br />
leser, ble skrevet en del år etter Jesu oppstandelse. Dette inntrykket<br />
bygger på utsagnet: «Det ord kom senere ut blant brødrene…»<br />
Den norske oversettelsen har tilføyd or<strong>det</strong> ‘senere’,<br />
og <strong>det</strong> er sannsynligvis en korrekt oppfatning. Den andre slutningen<br />
er at denne forestillingen bare vokste etter hvert som<br />
denne personen ble en gammel mann. Til slutt ble <strong>det</strong> nødvendig<br />
med et dementi, slik <strong>det</strong> er gjengitt her. Den tredje slutningen<br />
er at mange på grunnlag <strong>av</strong> <strong>det</strong>te utsagnet ventet seg<br />
Jesu gjenkomst i denne personens levetid.<br />
Johannes-evangeliet gjør denne personen til bokens forfatter.<br />
«Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som<br />
har skrevet <strong>det</strong>te, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant,» <strong>av</strong>slutter<br />
fortelleren (21,24). Det betyr at fortelleren selv er til stede i fortellingen,<br />
og han er ingen ringere enn «den disippel som Jesus<br />
hadde kjær.»<br />
Denne <strong>av</strong>slutningen har vakt mange spørsmål hos dem som<br />
i årenes løp har fordypet seg i boken. Her skal vi bare berøre ett<br />
<strong>av</strong> dem: Hvorfor omtaler fortelleren seg selv som «den disippel<br />
som Jesus hadde kjær» gang på gang? Gjør han <strong>det</strong> for å fremheve<br />
seg selv? Ønsker han å vise at han er bedre enn de andre?<br />
Er <strong>det</strong>te ment å styrke troverdigheten <strong>av</strong> fortellingen?<br />
Jeg tror svaret ligger i en litt annen retning enn <strong>det</strong> vi har for<br />
vane å tenke. Når han omtaler seg selv som «den disippel som<br />
Jesus hadde kjær,» gjør han <strong>det</strong> med rette, for <strong>det</strong> er sant. Men<br />
han behøver ikke uttrykke seg på den måten bare for å gi <strong>det</strong>te<br />
til kjenne. Poenget hans er i ste<strong>det</strong> at han vil si noe om Jesus og<br />
hva slags person Jesus er. Med en slik tolkning for øye åpner<br />
betegnelsen «den disippel som Jesus hadde kjær» for nye<br />
muligheter. Det forhol<strong>det</strong> denne personen har til Jesus, ligger<br />
åpent for andre. «Den disippel som Jesus hadde kjær» sitter til<br />
bords med Jesus ved <strong>det</strong> siste måltid (13,23), står ved korset<br />
hans får i oppdrag å ivareta hans kjæreste interesse (19,26),<br />
løper til gr<strong>av</strong>en og opplever oppstandelsens drama for egen del<br />
(20,2), erkjenner at tjenesten skal fortsette etter oppstandelsen<br />
(21,7), og skal i overført betydning leve til Jesus kommer igjen<br />
selv om han som først bar denne betegnelsen ikke gjorde <strong>det</strong><br />
(21,20). Da er <strong>det</strong> egentlig sagt: Fortelleren ser et speilbilde <strong>av</strong><br />
seg selv i den interesserte tilhører. Han tilbyr sin egen erfaring<br />
til den som vil være med på innsiden <strong>av</strong> fortellingen og trekker<br />
på den måten tilhøreren inn i <strong>det</strong> store privilegium <strong>det</strong> er å<br />
være den disippel som Jesus har kjær.<br />
Elske grensene<br />
Mer er vi ikke<br />
ikke større, ikke flinkere, ikke sterkere.<br />
Vi er ikke mer enn <strong>det</strong>te – <strong>det</strong>te lille.<br />
Disse grensene.<br />
De er vår virkelighet.<br />
Med dem skal vi lære å elske.<br />
De er elsket.<br />
Hele tiden prøver vi å sprenge dem.<br />
Vi strever for å orke <strong>det</strong> vi ikke orker.<br />
Hvem elsker sin tretthet?<br />
Vi prøver å kunne <strong>det</strong> vi ikke kan.<br />
Hvem elsker sin <strong>av</strong>makt?<br />
Hvem takker for at et annet lem på legemet<br />
kan <strong>det</strong> han ikke kan?<br />
Det er vel velsignelsen.<br />
At vi fyller hverandre ut.<br />
En er øye, en rygg og en annen fot.<br />
Hele tiden prøver vi å våge <strong>det</strong> vi ikke våger –<br />
og være <strong>det</strong> vi ikke er.<br />
Hele tiden øver vi vold på vår virkelighet.<br />
Og hvor ofte gjør vi <strong>det</strong> ikke i Guds n<strong>av</strong>n?<br />
Vi strekker oss utover oss selv,<br />
ja, forstrekker oss i Guds n<strong>av</strong>n.<br />
Som om <strong>det</strong> ikke var lov<br />
å være tretthet og <strong>av</strong>makt.<br />
Som om vi var tabu.<br />
Så forvillede vi er.<br />
Han kom jo selv inn til grensene våre.<br />
Han skammet seg ikke over dem.<br />
Han kom og ble dem.<br />
Han kom og ble barn.<br />
Han kom og ble tid.<br />
Han kom og ble fattig.<br />
Han var sulten, trett og forlatt.<br />
Han kom og ble grense.<br />
Slik elsket han oss.<br />
Når skal vi elske oss<br />
med Hans kjærlighet?<br />
- Wera Sæther<br />
18 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Det var en gang<br />
Det var en gang tre familier som<br />
måtte bestemme seg for hva de<br />
skulle gjøre i sommerferien. Den første<br />
familien valgte å feriere utenlands hvor<br />
de kunne se nye og vakre steder, nyte<br />
solen og kose seg ved en eksotisk<br />
strand. Men flyet ble forsinket, flyturen<br />
var lang, og barna blitt trette og urolige.<br />
Køene til de forskjellige severdighetene<br />
var lange, stranden var overfylt,<br />
og <strong>det</strong> var alt for varmt – 40 grader i<br />
skyggen. Mamma måtte til lege og bli<br />
behandlet for solforbrenning da huden<br />
hennes begynte å hovne opp.<br />
Den andre familien valgte å feriere<br />
her i lan<strong>det</strong>. «Hvorfor må folk reise ut<br />
<strong>av</strong> lan<strong>det</strong> når <strong>det</strong> er så mye pent å se<br />
her i Norge?» sa Pappa. Men, ettersom<br />
de satt i bilen, time etter time, var<br />
barna var ikke helt enig i at de måtte se<br />
alt på bare én sommer. De klaget som<br />
bare barna kan. Faren ble mer og mer<br />
irritert. Moren ble stresset når hun<br />
måtte prøve å <strong>av</strong>verge krig i bilen. Da<br />
de endelig stoppet på et sted, var <strong>det</strong><br />
ingen venner for barna å leke med.<br />
Mamma måtte lage mat, og Pappa<br />
måtte ordnet utstyret i bilen for femtiende<br />
gang.<br />
De to familiene var veldig glade for å<br />
komme hjem igjen. Endelig kunne foreldrene<br />
slappe <strong>av</strong>, og barna kunne leke<br />
sammen med vennene sine igjen.<br />
Den tredje familien valgte å reise til<br />
Nisser i Telemark hvor <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
hadde familiestevne. Det var<br />
ikke mange timer å kjøre dit, og <strong>det</strong> var<br />
sol hele veien. De møtte mange gamle<br />
venner og ble kjent med nye, hyggelige<br />
mennesker. Det var aktiviteter for alle<br />
og møter for alle. Stranden var romslig,<br />
og den eneste køen som var, var da<br />
man skulle hente den ferdiglagde middagsmaten<br />
– men <strong>det</strong> var bare koselig,<br />
for folk snakket sammen, og mamma<br />
slapp å lage mat. Da stevnet var over,<br />
AKTUELT ★<br />
TRE FAMILIER…<br />
✎<br />
VICTOR MARLEY<br />
ønsket ingen å reise hjem igjen. Det<br />
hadde vært akkurat som et eventyr.<br />
Kanskje <strong>det</strong> var derfor 100 familier<br />
reiste til Familiestevnet i fjor. Familiestevnet<br />
har blitt en suksess. Som arrangøren<br />
i fjor sa: «Vi har et tilbud til alle!»<br />
Barn kan benytte seg <strong>av</strong> programmer<br />
som er inndelt i tre aldersgrupper og<br />
tilrettelagt spesielt for dem. I tillegg er<br />
<strong>det</strong> tenåringsprogrammer og møter og<br />
workshops for voksne. Det er også<br />
mange aktiviteter som kan gjøres sammen<br />
som en familie. Alt <strong>det</strong>te i et trygt<br />
miljø med gode innretninger.<br />
Hvis du ønsker mer informasjon om<br />
årets stevne, kan du plukke opp en brosjyre<br />
som har blitt sendt til alle menighetene.<br />
Du kan også kontakte familie<strong>av</strong>delingen<br />
ved DNU, eller hvis du har<br />
Internett-tilgang kan du laste ned brosjyren<br />
fra vår nettside www.adventungdom.no.<br />
Eventyret venter i år også.
✝<br />
VI MINNES<br />
✝<br />
KÅRE A. LUND<br />
1/2-1950 – 28/2-2003<br />
Pastor Kåre Lund ble drept i Liberia 28.<br />
februar, og hele Norge mottok nyheten med<br />
sjokk og sorg. Kåre ble født i Farsund 1.<br />
februar 1950 som den tredje i rekken <strong>av</strong> fem<br />
søsken. Han vokste opp i et hjem med en<br />
sterk trosprofil der foreldrene Ruth og Roald<br />
Lund skapte en sterk følelse <strong>av</strong> samhold og<br />
varme. Gjennom hele barndommen var han<br />
en forsiktig, stille og litt melankolsk gutt som<br />
skilte seg ut på grunn <strong>av</strong> sine myke verdier.<br />
Retningen for livet var gitt da han som ungdom<br />
tok et selvstendig standpunkt for kristentroen<br />
og ble døpt <strong>av</strong> pastor Josef<br />
Struksnes i Kristiansand 10. april 1964.<br />
Etter at Kåre hadde fullført videregående<br />
skole i Vågsbygd, begynte han fysioterapiutdanning<br />
i Danmark. Ved Skodsborg<br />
møtte han Christel Berglund, og de ble gift<br />
8. august 1971 i Malmø. Da hadde Kåre<br />
fått et annet kall i livet – selv om <strong>det</strong> overrasket<br />
mange at han reiste til Newbold<br />
College i England for å utdanne seg til pas-<br />
tor. <strong>Under</strong> opphol<strong>det</strong> i England vokste familien. Alexander ble født i 1972, Annika i<br />
1975 og senere André i Norge i 1979.<br />
Kåre begynte sitt arbeid som forkynner i Oslo og var deretter pastor i Tønsberg inntil<br />
1980. Men hans profil som forkynner falt først på plass da han begynte som leder<br />
for adventkirkens speiderarbeid i Øst-Norge i 1980, en oppg<strong>av</strong>e han engasjerte seg i<br />
med liv og lyst til 1989. Dette arbei<strong>det</strong> har vært formativt for mange unge mennesker<br />
og er et kjært minne for mange som opplevde å være leder sammen med ham.<br />
I 1989 sa familien ja til å reise til Pakistan som leder for adventkirkens hjelpeorganisasjon<br />
ADRA der. I 1991 gjenopptok han pastorarbeid i Drammen i halvannet år, men<br />
vendte så tilbake til <strong>det</strong> som var hans hjertebarn – barne-, ungoms- og speiderarbeid,<br />
denne gangen som landsdekkende leder i Norge fra 1992-95. Fra 1996 har Kåre Lund<br />
vært leder i ADRA Norge, nærmest en enmannsbedrift med et årlig budsjett på opptil<br />
15 millioner kroner. Han har hatt ansvar for bøsseinnsamling <strong>av</strong> tre millioner kroner<br />
årlig i tillegg til å forhandle fram betydelig statlig støtte. Det er i løpet <strong>av</strong> disse årene<br />
blitt et omfattende jordbruksprosjekt i Sudan, hjelp til gatebarn i Peru, barnehjem i<br />
Etiopia og i Bangladesh, jordmorprosjekter i Haiti og Den dominikanske republikk, og<br />
<strong>det</strong> omtalte husprosjektet i Liberia som til slutt ble Kåres bane.<br />
I sitt arbeid var Kåre Lund grundig, modig og handlekraftig. Både som speiderleder<br />
og ADRA-leder var han resultatorientert, men aldri selvhøytidelig. Det alminnelige og<br />
menneskelige stod i forgrunnen i alt han foretok seg, et «menneske på heltid», som<br />
en tidligere pastorkollega uttrykte <strong>det</strong>. Til slutt falt Kåre som martyr på nødens slagmark.<br />
Det var en rystet forsamling som fredag 21. mars fylte Onsøy kirke til trengsel<br />
for å ta farvel med sin falne leder og for å uttrykke sin dypfølte takknemlighet til en<br />
enestående familie for alt de har ofret i barne-, speider-, ungdoms- og hjelpearbeid<br />
gjennom mange år. Mer enn seksti speidere i uniform sto oppstilt utenfor kirken da<br />
Kåres kiste ble ført til sitt siste hvilested. Den store ADRA-familien var representert ved<br />
nestleder Byron Scheunemann ved ADRA-hovedkontoret i USA og ved mange andre<br />
som hadde reist langt for å ta et siste farvel med en kollega, venn og trosfelle. I kirken<br />
minnet undertegnede om at Paulus var den første som satte i gang en pengeinnsamling<br />
i kristen regi for å hjelpe mennesker i nød (2 Kor 8,13.14), og at Kåres liv var preget<br />
<strong>av</strong> <strong>det</strong> samme idealet. Hans lykke var den lykken som gjelder for et menneske har<br />
satt en bestemt og definert verdi foran jakten på egen bekvemmelighet og lykke.<br />
S<strong>av</strong>net blir stort for Christel, barna, barnebarna og den nærmeste familie, men<br />
de står omsluttet <strong>av</strong> en trosfamilie som deler sorgen og som ikke vil glemme <strong>det</strong><br />
store offeret de har gitt. Nå ligger <strong>det</strong> i Jesu hender å la Kåre gjenoppstå til et høyere<br />
liv og en videre tjeneste i en verden der likheten og rettferdigheten han kjempet<br />
for, skal bli en realitet.<br />
Sigve Tonstad<br />
ANNE HAUGEN, Sauherad menighet,<br />
sovnet inn den 23.mars 2003, 80 år<br />
gammel. Anne ble født i Bø den 12.<br />
august 1922 og vokste opp på småbruket<br />
Stoklandsheia. Den 18. august 1951<br />
ble hun og ektemannen Sveinung døpt<br />
<strong>av</strong> Trygve Åsheim og tatt opp i Sauherad<br />
<strong>Advent</strong>kirke. Hun trivdes godt i menigheten<br />
og sto fast i sin tro. Samtidig var<br />
hun også tolerant overfor andres synspunkt.<br />
Hun var glad for å komme på<br />
møter, men når helsen sviktet, ble <strong>det</strong><br />
vanskeligere å være tilstede. Selv om<br />
hun hadde mye vondt de siste årene, lot<br />
hun allikevel ikke langvarig sykdom ta<br />
fra henne lysten på livet. Anne var kjent<br />
for sin store gjestfrihet og g<strong>av</strong>mildhet.<br />
Hun fikk en plass i manges hjerter, og en<br />
nydelig pyntet <strong>Advent</strong>kirke i Sauherad<br />
var derfor fylt opp <strong>av</strong> familie og venner<br />
som ønsket å ta et siste farvel med et<br />
kjært medmenneske. Begr<strong>av</strong>elsen fant<br />
sted fredag 28. mars, og undertegnede<br />
forrettet. Vi lyser fred over Anne<br />
Haugens gode minne og ser fram til å<br />
møte henne igjen.<br />
Arne Kristian Andersen<br />
ESTHER PEDERSEN, Svolvær menighet,<br />
døde plutselig den 11. april 2003,<br />
vel 80 år gammel. Esther vokste opp på<br />
Svendsholmen i Lurøy kommune, og<br />
kom til Laupstad knapt 18 år gammel.<br />
Her ble hun etter hvert gift med Riulf,<br />
også han fra Helgeland, men han hadde<br />
flyttet til Laupstad tidligere. Sammen<br />
kjøpte de gårdsbruk på Higr<strong>av</strong>, men <strong>det</strong><br />
ble for <strong>det</strong> meste hun som drev gården<br />
da Riulf hadde lærerjobber forskjellige<br />
steder i Nord-Norge. Det var et strevsomt<br />
liv med mange tunge tak, men<br />
hun sparte aldri seg selv.<br />
I 1950 ble hun adventist og fant sitt<br />
åndelige hjem i menigheten. Med sitt<br />
stille vesen tok hun sin del <strong>av</strong> ansvaret<br />
og byrdene, og satte et eksempel både i<br />
tro og gjerning. Hun forsaket mye for at<br />
andre skulle ha <strong>det</strong> godt, og hun gjorde<br />
alt for at barna skulle få en kristen oppdragelse<br />
og utdannelse. Dette ble vakkert<br />
uttrykt i takkeordene fra datteren<br />
Solaug og sønnen Hermund under<br />
begr<strong>av</strong>elsen. Også barnebarnet Roar, på<br />
vegne <strong>av</strong> samtlige barnebarn og oldebarn,<br />
tegnet et fint bilde, gjennom sine<br />
minneord, <strong>av</strong> en kjærlig og omsorgsfull<br />
bestemor og oldemor.<br />
Begr<strong>av</strong>elsen fant sted fra Hadselsand<br />
kirke den 22. april, hvor undertegnede<br />
forrettet. Sidsel E. Olsen gle<strong>det</strong> med<br />
sang og musikk. Det var mange som<br />
20 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
fulgte Esther til hennes siste hvilested, både fra bygda hun bodde i, og<br />
trosfeller fra Svolvær og Hadsel. Nå hviler hun på den idylliske kirkegården<br />
helt nede ved Hadselfjorden til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred<br />
over Esther Pedersens gode minne.<br />
Reidar Olsen<br />
HÅKON LØNDAL UGGEDAL er død. Håkon ble født i Ålesund 28.<br />
februar 1909 og sovnet stille inn på Mosserød alders- og sykehjem 22.<br />
februar i år. Han døde seks dager før sin 94. fødselsdag.<br />
Håkon var den yngste <strong>av</strong> i alt sju søsken. Da Håkon var ferdig med<br />
videregående, begynte han å studere medisin. Etter <strong>av</strong>sluttet embetseksamen,<br />
giftet han seg med sin forlovede gjennom mange år, Ester<br />
Alvilde. Sammen fikk de tre barn: Bjørg, Liv og Sylvi. Etter hvert kom <strong>det</strong><br />
til 11 barnebarn og 19 oldebarn.<br />
Håkon var en aktiv mann og glad i sitt fag. Etter hvert spesialiserte<br />
han seg på flere områder. I revmatologi, i fysikalsk medisin og i indremedisin.<br />
Studiene medførte at familien flyttet noen ganger. Men i 1961 kom<br />
de til Drammen hvor han bodde til han flyttet til Mosserød i Sandefjord<br />
for et par år siden.<br />
Som lege var Håkon en foregangsmann på mange områder. Som<br />
Norges første spesialist i fysikalsk medisin var han med på å godkjenne<br />
de neste spesialistene i samme fag her i Norge. Han startet kurs om hjerte-<br />
og karsykdommer, holdt de første syvdagers røyke<strong>av</strong>venningskursene<br />
i Norge og på Island og var med på den store hjerte- og karundersøkelsen<br />
i Finnmark i sekstiårene.<br />
Tidlig i ungdommen tok han beslutningen om å følge sin frelser og ble<br />
døpt og opptatt i <strong>Advent</strong>kirken i Ålesund den 24. Juni 1922 <strong>av</strong> pastor<br />
O. R. Nicolaisen. Denne beslutningen holdt han fast ved til sin dødsdag.<br />
Håkon Uggedal har betydd mye for <strong>Advent</strong>kirken. Lokalt har han gjort<br />
tjeneste som forstander i flere <strong>av</strong> de menighetene han har tilhørt og var en<br />
<strong>av</strong>holdt forkynner. Han har hatt sentrale verv i helsearbeiderforeningen og i<br />
Norsk Avholdsforbund, og han satt i mange år i Distriktsstyret i Østnorsk distrikt.<br />
Han var med på å revidere salmeboken vi nå har, og han var en pådriver<br />
i arbei<strong>det</strong> med å bygge Rosendal skole i Mjøndalen. Men mest vil han nok bli<br />
husket som en drivende kraft i ungdomsarbei<strong>det</strong>. Han utga forløperen til<br />
<strong>Advent</strong> Ungdom og arrangerte leirer for ungdom og skrev ungdomssanger.<br />
Håkon var en person som ønsket å leve et rettskaffent liv. Han kunne<br />
virke reservert, men hadde et godt humør, og man kunne aldri høre ham<br />
si et nedsettende ord om noen.<br />
Sammen med sin kone skapte han et trygt og godt hjem for sine tre<br />
døtre. Han var glad i familien sin, og han var en klippe i tilværelsen deres.<br />
13. mars 1977 mistet han sin kone Ester Alvilde som hadde stått ved<br />
hans side i 39 år. 22. desember 1978 giftet han seg med Hilfrid som han<br />
fikk 24 gode år sammen med.<br />
Begr<strong>av</strong>elsen fant sted i <strong>Advent</strong>kirken i Drammen 7. mars, hvor undertegnede<br />
forrettet.<br />
Fred over Håkon Løndal Uggedals minne.<br />
Øyvind Gjengstø<br />
LUDVIG SIVERTSEN MONSVIK, St<strong>av</strong>anger menighet, sovnet stille<br />
inn 18. mars, 95 år gammel. Han vokste opp på Stord i en søskenflokk på<br />
ti. Hardt arbeid med far som fisker og småbruker gjorde Ludvig til en svært<br />
allsidig mann, men <strong>det</strong> var sjømann som ble hans egentlige yrke. I mange<br />
år var han maskinsjef på hurtigruteskipene M/S St. Svithun og Kong Ol<strong>av</strong>.<br />
Hans mange interesser og oppg<strong>av</strong>er hindret ham likevel ikke i å se betydningen<br />
<strong>av</strong> ekteskap og familieliv, noe hans kjære Ella og barna Inge Sylfest,<br />
Jorunn, Else, Martin og Ingunn fikk nyte godt <strong>av</strong>. Buøy ved St<strong>av</strong>anger ble<br />
ste<strong>det</strong> der familien slo rot. Epidemier som difteri og meslinger i 1945, samt<br />
et farefullt liv på sjøen gjorde at <strong>det</strong> ble veldig riktig for Ludvig å ta imot<br />
frelsen i Jesus Kristus. Han ble døpt <strong>av</strong> pastor Åsheim og tilsluttet<br />
<strong>Advent</strong>kirken i 1946. Bibelens profetier og verdenssituasjonen var noe som<br />
opptok ham helt til <strong>det</strong> siste. Begr<strong>av</strong>elsen fant sted fra Hundvåg kapell den<br />
24. mars. Vi lyser fred over Ludvig Monsviks gode minne.<br />
Reidar Johansen Kvinge<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3<br />
ÅREMÅLSDAGER<br />
95 år<br />
ANNA MARIE KNUTSEN, Bergen<br />
menighet, 27. mai<br />
EMMA STANGE, Sandefjord menighet,<br />
27. mai<br />
90 år<br />
HANNA TELLEFSEN, Kristiansand<br />
menighet, 23. mai<br />
SOLVEIG SÆTHRE, Vest-Lofoten<br />
menighet, 27. mai<br />
ELLINOR ØIESTAD, Mysen menighet,<br />
14. juni<br />
85 år<br />
NELLY MARGRETHE IDDMARK, Ulsrud<br />
menighet, 19. mai<br />
BORGHILD O. MICHALSEN, Haugesund<br />
menighet, 25. mai<br />
80 år<br />
HENNY ENERSEN, Svelvik menighet,<br />
21. mai<br />
ARNE RAULAND, Sauherad menighet,<br />
31. mai<br />
RUTH JOHANNE ASKVIG,<br />
Konferensmenig., 2. juni<br />
RUTH MARION SANDEGREN, Halden<br />
menighet, 4. juni<br />
ASLAUG KRISTINE DANIELSEN, Harstad<br />
menighet, 15. juni<br />
ADA WILHELMSEN, Eidsvoll menighet,<br />
15. juni<br />
75 år<br />
ØIVIND ROBERT HOLANGER, Mandal<br />
menighet, 20. mai<br />
GUDRUN ELINE ARONSEN, Vadsø<br />
menighet, 22. mai<br />
ASLAUG JOHANSEN, Betel menighet,<br />
15. juni<br />
70 år<br />
ARNE HOLE, Drammen menighet, 21. mai<br />
RAGNHILD MØRCH, Betel menighet,<br />
5. juni<br />
ROLF PETTERSEN, Betel menighet, 9. juni<br />
21
S T I L L I N G E R D I V E R S E<br />
LÆRERSTILLING VED ROSENDAL SKOLE<br />
Det blir sannsynligvis en ledig lærerstilling ved Rosendal<br />
skole fra 01.08.03, ev. kombinert lærer - og assistentstilling.<br />
Det tas noe forbehold mht. tildeling <strong>av</strong> ekstraressurstimer.<br />
De som søker, bør kunne undervise i de fleste fag på<br />
barnetrinnet, ev. også noe på ungdomstrinnet. Det er<br />
også ønskelig med erfaring og innsikt i forhold til <strong>det</strong> å<br />
hjelpe elever med faglige eller andre problemer.<br />
Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og lojalitet mot<br />
skolens målsetting vil bli vektlagt.<br />
Nærmere opplysning om stillingen fåes ved henvendelse<br />
til skolens rektor, Grethe Trolsrud Johansen,<br />
tlf. 32 87 75 76 /32 27 02 35.<br />
Søknadsfrist er 20. mai 2003.<br />
Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051<br />
Mjøndalen.<br />
ØSTMARKA SKOLE i Oslo har leding følgende stilling<br />
fra 01.08.2003: Assistentstilling. Arbei<strong>det</strong> vil bl.a.<br />
bestå i hjelp til enkeltelever med særskilte behov og<br />
arbeid ved skolefritidsordingen.<br />
Østmarka skole kan tilby et interessant og utfordrende<br />
arbeid for skolens ca. 90 elever.<br />
De som blir tilsatt må forplikte seg til å følge skolens<br />
målsetting både i undervisning og eksempel. Nærmere<br />
opplysninger fås hos rektor,<br />
tlf. 22 75 76 70. Søknad med kopi <strong>av</strong> vitnemål og<br />
attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John<br />
G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. Søknadsfrist: 31. mai.<br />
B O L I G<br />
Bevegelses/synshemmet dame i beg. Av 60-årene<br />
søker en dertil egnet leilighet. Gjerne i nærheten <strong>av</strong><br />
Kongsberg. Henv.: Telefon 35 55 17 33.<br />
NIELS-ERIK ANDREASEN HOVEDTALER I ØND<br />
Niels-Erik Andreasen, som er rektor ved Andrews University,<br />
blir hovedtaler under generalforsamlingen i østnorsk distrikt<br />
som holdes på Tyrifjord videregående skole 26.-29. juni.<br />
Dr. Andreasen kommer opprinnelig fra Danmark og vil<br />
bruke sitt morsmål når han taler på TVS. Han har i flere år<br />
undervist i teologi ved høyskoler i USA før han ble rektor på<br />
Andrews University. Han er kjent som en meget dyktig teolog.<br />
Hans tema på TVS vil være adventhåpet. Han vil tale ved tre<br />
anledninger over <strong>det</strong>te temaet:<br />
Fredag 27. juni kl. 19.30:<br />
«<strong>Advent</strong>håpet i Det gamle testamente»<br />
Sabbaten 28. juni kl. 11.15:<br />
«<strong>Advent</strong>håpet i Det nye testamente»<br />
Søndag 29. juni kl. 11.45:<br />
«Beredelse for Kristi gjenkomst»<br />
nsker<br />
du<br />
TIDENS<br />
TALE?<br />
Ring<br />
32 16 15 60<br />
22 A D V E N T N Y T T – M A I 2 0 0 3 ■ ■ ■
«B<br />
17. MAI<br />
Hentet fra «Kom og Hør<br />
– 94 fortellinger for barn»<br />
<strong>av</strong> Beth Reistad<br />
estefar, kan ikke du fortelle litt om krigen og gamle<br />
dager og sånn? Siden <strong>det</strong> er 17. mai i morgen.<br />
Pappa sier at du vet nesten alt om <strong>det</strong>. Er <strong>det</strong> sant at du var<br />
med selv?» Erik så forventningsfullt opp på bestefaren sin.<br />
Det med krigen var skikkelig spennende å høre om, syntes<br />
Erik. «Akkurat som en spennende guttebok.» Bestefar kikket<br />
opp fra <strong>av</strong>isen. «Jasså, – så du syntes <strong>det</strong> er viktig å<br />
høre om krigen. Jo da, jeg var med.» Han la fra seg <strong>av</strong>isen<br />
og lente seg bakover i stolen. «Men du må ikke tro at <strong>det</strong><br />
er gode minner jeg har fra den tiden. Krig er ikke en lek, ser<br />
du Erik, <strong>det</strong> er sorg og fortvilelse, og bare vonde ting.» Han<br />
fant fram <strong>av</strong>isen igjen og ville visst ikke snakke mer om <strong>det</strong>.<br />
Erik ga seg ikke: «Jammen, bestefar! På skolen sier de at<br />
<strong>det</strong> er viktig å vite mye om krigen nå, siden <strong>det</strong> er 17.<br />
mai!» Han klatret opp i sofaen til bestefar og stakk <strong>av</strong> med<br />
<strong>av</strong>isen. «Fortell noe spennende, da!»<br />
Bestefar så litt på Erik. Han misunte nesten guttungen<br />
for <strong>det</strong> bekymringsløse livet han hadde. Tenk å tro at krig<br />
var noe spennende, nesten noe som ga livet en ekstra<br />
glans! Tenk om alle verdens barn kunne hatt <strong>det</strong> like godt!<br />
Men <strong>det</strong> var dessverre altfor mange som hver dag erfarte<br />
hvor forferdelig krig og ufred var. Det var altfor mange<br />
barn som ikke syntes krig var <strong>det</strong> minste spennende.<br />
«Hør her Erik, jeg skal fortelle deg litt om krigen, selv<br />
om jeg egentlig ikke har lyst. Det er viktig at du forstår<br />
hvor forferdelig krig egentlig er. Jeg skal fortelle deg mer<br />
om <strong>det</strong> en annen dag. Men hvem har sagt at 17. mai<br />
handler om krig? 17. mai handler om fred og glede, om<br />
frihet og om å ha <strong>det</strong> godt her i Norge! Vi husker nok krigen<br />
på den dagen, men vi må aldri glemme å se framover!<br />
Det er mye å takke Gud for!» Bestefar hadde sagt <strong>det</strong> han<br />
ville. Han fant fram <strong>av</strong>isen igjen og gjemte seg bak den.<br />
Erik lot ham få fred. Han tuslet ut og tenkte på <strong>det</strong> bestefar<br />
hadde sagt. Han skjønte at han ville få høre mer en<br />
annen dag. Han forsto også at han fremdeles hadde mye å<br />
lære.<br />
RRoomernnee kkaapp.. 114,, vveerrss 199:: ««SSåå lla oossss gjjøørree ddeett vvii kaann ffoor<br />
åå bbehoolddee ffrreden oogg byygggee opppp feelllesssskkapeet..»»<br />
HEI I GJEN!<br />
Vi er heldig som lever i et land uten krig. Det er<br />
skremmende når krig og ufred kommer helt inn i<br />
stuene våre via TV-skjermene. Hvis <strong>det</strong> er noe<br />
dere lurer på, må dere finne noen voksne å spørre<br />
istedenfor å gå og gruble på ting dere har<br />
hørt og sett og lurer på . . .<br />
Takk, Gud, for dagen, for mor og far,<br />
for hver kjenning og venn jeg har.<br />
Takk, Gud, for blomster og trær og kratt,<br />
for hund og fugler og pusekatt.<br />
Du skapte solen og alt som gror,<br />
og alt som lever på denne jord.<br />
Takk, Gud, for hjemmet og huset her,<br />
for alt jeg trenger <strong>av</strong> mat og klær.<br />
Takk, Gud, for sengen så lun og god,<br />
der jeg om kvelden kan gå til ro.<br />
Takk at jeg alltid er trygg hos deg,<br />
for at du aldri forlater meg.<br />
Så kan jeg sovne så trygg og glad.<br />
Takk at du hørte den bønn jeg bad.<br />
Du vil bevare din lille venn<br />
til dagen vekker vår jord igjen.<br />
Skrevet <strong>av</strong><br />
Liv Nordhaug<br />
Hilsen Merethe<br />
Løsningen sendes til Norsk Avholdsforbund,<br />
v/Merethe Berger, Akersgt. 74, 0180 OSLO eller<br />
n<strong>av</strong>holds@online.no innen 30. mai 2003.<br />
Løsning på oppg<strong>av</strong>e i <strong>Advent</strong>-<strong>Nytt</strong> i<br />
februar var: JESUS ER GLAD I DEG<br />
Premier er sendt til:<br />
Johanne Falteng OSLO<br />
Johan Olaf Løe GJETTUM<br />
Aleksander Myklebust LISMARKA<br />
Carsten Luke Moutray RØYSE<br />
Per Atle Ommundsen ARENDAL<br />
Oppg<strong>av</strong>e!<br />
Når du har funnet 12 dyr er <strong>det</strong> to ruter<br />
igjen – disse to bokst<strong>av</strong>ene danner et ord<br />
på noe du burde gjøre mye i sommer!