JEANNE D'ARC - Nationaltheatret

Fordypningshefte til forestillingen
JEANNE D'ARC
av Schiller / Claudel / Bresson
Nationaltheatret – Hovedscenen
Bearbeidet av Victoria H. Meirik og Mari V. Kjelstadli.
Med Bjørn Floberg, Bjørn Skagestad, Per Egil Aske, Kai Remlov, Endre Hellestveit,
Mattis Herman Nyquist, Hermann Sabado, Per Frisch og Kjersti Botn Sandal.
Regissør: Victoria H. Meirik.

Historisk perspektiv
Hundreårskrigen utspant seg mellom England og Frankrike gjennom en 116-årsperiode
fra 1337 til 1453. Krigen var sammensatt av en rekke konflikter mellom de to landene,
historikere ser alle disse konfliktene som én og samme krig, derav navnet hundreårskrigen.
Krigen ble stort sett kjempet på fransk jord, og konflikten har i mange sammenhenger blitt
betraktet mer som en fransk borgerkrig enn en internasjonal krig. Konfliktens utløsende
årsak var at den franske kongen, Karl IV ikke fikk en arving. Dette faktum ga den engelske
kongen, Edvard III - som hadde arverett på den franske tronen - grunn til å starte krigen.
Jeanne ble født midt i Hundreårskrigen og vokste opp i uroen av en delt nasjon. I februar
1428, befalte stemmen til St. Michael Jeanne å forlate Domremy for å gjenvinne det
franske kongedømmet fra engelsk styre. Hun overtaler Karl til å gi henne en hær, og vant
flere viktige slag for ham før hun sørget for at han ble kronet i Reims, byen der franske
konger skulle krones, og som lå langt inne i fiendens territorium. 23. mai 1430 ble hun
tatt til fange ved Compiègne av franskmenn som var allierte med engelskmennene.
Engelskmennene kjøpte henne og ba sine franske allierte, ledet av biskop Cauchon,
føre en rettssak mot henne.
Kart over Frankrike og England 1429
2

Om stykket og dets tilblivelse
Jeanne d’Arc- prosessen mot den hellige kriger er satt sammen av tre tidligere verk. Vi
har brukt Friedrich Schillers teaterstykke “Jomfruen fra Orleans” fra 1801, Paul Claudels
dramatiske oratorium “Jeanne d’Arc på bålet” fra 1935 og Robert Bressons historiske film
“Procès de Jeanne d’Arc” fra 1962. Disse tre verkene forteller historien om Jeanne på ulik
måte og med ulik form. Vi ønsket med denne forestillingen å undersøke forholdet mellom
fiksjon og virkelighet, og mellom fornuft og følelser, men viktigst av alt ville vi inn på
personen Jeanne fremfor myten om henne.
Schillers stykke om Jeanne d’Arc skiller seg fra andre verk om henne på flere måter.
Det viktigste for oss var hans forsøk på å komme inn på henne som person, og prøve å
undersøke mennesket Jeanne gjennom hendelsene han beskrev. Det andre er at stykket
er svært lite historisk korrekt. I “Jomfruen fra Orleans” har Jeanne for eksempel to søstre,
hun vinner landsforræderen Filip av Burgund over på sin side, hun faller for en engelsk
soldat og hun dør i kamp, ikke på bålet. Likevel er det Schiller som går lengst i å beskrive
en person i konflikt, en person som tviler og som på tross av hyllesten er et menneske.
Paul Claudel skrev “Jeanne d’Arc på bålet” til Arthur Honeggers musikk. Librettoen
foregår i minuttene før Jeanne skal brennes på bålet. Bror Dominicus kommer til henne,
og de ser tilbake på livet hennes og hva som har ført henne dit. I vår forestilling bruker
tekst fra librettoen og musikk fra verket. Karakteren “Den unge mannen” er i tillegg
inspirert av Bror Dominicus, Jeannes følgesvenn i “Jeanne d’Arc på bålet”.
Robert Bressons film “Procès de Jeanne d’Arc”, eller “Rettssaken mot Jeanne d’Arc”,
fra 1962 er basert på de originale rettsdokumentene fra rettssaken mot Jeanne.
Dokumentene er svært detaljerte og beskriver hva som ble sagt, hvem som var til stede
og hva som foregikk i rettssaken de ulike dagene. Vi har hentet inspirasjon fra Bressons
dialog, men vi har også brukt rettsdokumentene aktivt for å konstruere rettssaken i stykket.
Store deler av rettssaken i forestillingen er med andre ord dokumentarisk materiale, og
gjengir Jeannes faktiske svar for 580 år siden.
Stykkets oppbygning
I Jeanne d’Arc- prosessen mot Guds kriger er rettsaken mot Jeanne brukt som en
rammehistorie og er utgangspunktet for tilbakeblikkene til Jeannes liv. Vi følger de
avsluttende dagene i rettssaken mot henne kronologisk og frem til hun blir brent på bålet.
I stykkets prolog dukker Den unge mannen opp, og han hjelper Jeanne å se tilbake på
livet sitt og gå gjennom hendelsene som førte henne dit. Handlingen har altså tre
parallelle historielinjer, som sammen forteller vår versjon av historien om Jeanne.
Teksten er bygget opp av 11 rettssaksscener og 13 tilbakeblikk, flettet sammen av
Jeannes dialog og samvær med Den unge mannen.
3

De parallelle historielinjene foregår med andre ord på ulike tidsplan. Noe foregår i nåtid,
andre ting fortelles i etterkant av det som hendte og noen hendelser fortelles på flere ulike
tidsplan samtidig. Deler av stykket er en gjenfortelling av noe som har skjedd, eller mer
presist en gjenfortelling av Jeannes opplevelse av det som har skjedd. Karakterene veksler
mellom de ulike historielinjene og går ut og inn av situasjonene på scenen. Den unge
mannen bidrar i tillegg med å fortelle Jeanne (og oss) noe av handlingen retrospektivt
samtidig som situasjonene utspiller seg på scenen.
4

Handlingen og karakterene
Når stykket begynner, har Jeanne blitt tatt til fange for ni måneder siden, og hun har de
siste 11 ukene gjennomgått intense forhør om sitt liv og virke. Hun ble tatt til fange av
franskmenn som var allierte med engelskmennene og solgte henne til dem, så hun har
vært sin fiendes varetekt under alle disse avhørene og under hele rettssaken. Vi møter en
utslitt Jeanne som ankommer rettslokalet for endelig å få sin dom, bare for å bli møtt av
en hittil ny rettsinstans: Inkvisisjonen. Inkvisisjonen var i middelalderen hevet over
rettsapparatet, og den instansen som kunne dømme noen som kjetter. Dommerne har
innkalt Inkvisitoren fordi de ikke får en tilståelse fra Jeanne, og dermed ikke kan dømme
henne. De håper at Inkvisitoren nå vil delta i rettssaken og felle en endelig dom.
Jeanne d’Arc
Jeanne d’Arc vokste opp i Domrémy, et område som var lojalt mot den franske
tronarvingen, men omringet av områder lojale mot engelskmennene eller deres allierte
franskmenn. Som tolvåring begynte hun å høre stemmer, både erkeengelen Mikael og
helgenene St. Katarina og St. Margrethe ba henne reise ut, befri Orleans og krone Karl VII
av Frankrike. Hun deltar i mange slag for tronarvingen Karl, før hun kroner ham som konge
i Reims. Etter kroningen fortsetter Jeanne å kjempe, men blir tatt til fange og stilt for
retten.
Den unge mannen
I stykket er det behov for en guide, og Jeanne og publikum får hjelp av “Den unge
mannen”. Han er en representant for stemmene Jeanne hører, og gir sammen med
koret et uttrykk for Jeannes indre liv. “Den unge mannen” dukker opp under rettssaken,
og han hjelper Jeanne å se tilbake på livet og hendelsene som har ført til at hun har
havnet på tiltalebenken. Han fungerer også som forteller i forestillingen, og hjelper
publikum gjennom å fortelle hvem som er med i scenene og hvor scenene foregår. I ett av
tilbakeblikkene går Den unge mannen inn i scenen som Rådsmann fra Orleans, så Jeanne
gjennom ham kan se scenen som utspiller seg på hoffet.
Rettens medlemmer:
Inkvisitoren er en representant for Inkvisisjonen, og derfor hevet over kirken og
rettsapparatet. Han er uinteressert i politikk, og ønsker bare å komme under huden på
denne unge jenta på tiltalebenken. Hun er en trussel mot alt han representerer.
Biskopen leder rettssaken, og er den som ble oppnevnt av engelskmennene til
å føre saken mot Jeanne.
Anklageren er aktiv under rettssaken og driver flere av forhørene.
5

Dommeren har et formelt ansvar under rettssaken for at alt går riktig for seg.
Han er i tillegg den som foreslår at de skal bruke tortur.
Presten er den eneste som viser tydelig i rettssaken at han støtter Jeanne, og ønsker at
hun skal redde seg selv. Han er likevel på resten av rettsapparatets side, fordi hans mål
er at hun må avsverge handlingene sine.
Notaren er en rettferdig mann som mot slutten av stykket trekker seg fra rettsapparatet.
Han mener at hele rettssaken er ugyldig fordi man ikke har fulgt lover og regler.
Bøddelen er i stykket en representant for trusselen fra Jeannes fiende, engelskmennene.
Nekter hun å overgi seg til kirken og blir dømt som kjetter, vil engelskmennene brenne
henne på bålet.
Karakterene i tilbakeblikkene:
Thibaut er Jeannes far og fortvilet over at hun ikke vil gifte seg. Han liker ikke at datteren
hans oppfører seg merkelig og holder seg for seg selv.
Raimond har prøvd å fri til Jeanne de siste tre årene, og er dypt fascinert av henne.
Han ser at hun skiller seg fra andre jenter, og liker det.
Bertrand er Jeannes onkel som kommer med tegnet Jeanne trenger for å reise til kongen.
Kong Karl Tronarvingen Karl har kontroll over Sør-Frankrike, men mister områder og taper
kamper stadig vekk. Han har ingen penger og har mistet lysten til å kjempe. Gjennom
Jeanne ser han en mulighet til å snu lykken, så han gir henne kommandoen over hæren sin
og blir til slutt kronet i Reims. Når Jeanne ikke nekter for farens anklager etter kroningen,
viser han henne bort fra byen og sitt følge.
Dunois og La Hire Dunois, bastarden av Orleans og hærføreren La Hire ønsker å kjempe
videre for landet, men klarer ikke å overbevise Karl før Jeanne dukker opp. Gjennom å
følge henne vinner de mange seiere, og begge frir til henne underveis, men de følger til
slutt kongen når han viser Jeanne bort.
Filip av Burgund er en franskmann som er alliert med engelskmennene og kjemper på
deres side. Han er hertug og Karls svoger, men slåss mot den franske tronarvingen.
Etter å ha møtt Jeanne på slagmarken, blir han overbevist om å bytte side,
og slutter fred med Karl.
Lionel er en engelsk offiser Jeanne møter på slagmarken, men som hun ikke klarer
å drepe. Hun faller for ham, og det fører til at hun mister troen på seg selv og begynner
å tvile på at hun er verdig oppdraget sitt.
Montgomery møter vi først når han kommer til Karl som fiendens sendebud.
I neste scene blir han drept av Jeanne i slaget om Orleans.
6

Den sorte ridder dukker opp på slagmarken og advarer Jeanne mot å dra til Reims.
Han sier at det vil bli hennes undergang.
Raoul er en fransk soldat som kommer med budet om Jeanne til Karl. Han forteller
hvordan hun dukket opp på slagmarken og reddet hæren.
Kjersti Botn Sandal
Jeanne d'Arc
Per Egil Aske
Presten
Montgomery
Bertrand
Bjørn Floberg
Inkvisitoren
Den Sorte Ridder
Kai Remlov
Biskopen
Thibaut
Filip
Bjørn Skagestad
Anklageren
Dunois
Endre Hellestveit
Notaren
Raoul
Raimond
7

Mattis Herman Nyquist
Den unge mannen
Rådsmann
Oppbygning
I Jeanne d’Arc- prosessen mot Guds kriger er rettsaken mot Jeanne brukt som en
rammehistorie. Vi følger de avsluttende dagene i rettssaken frem til hun blir brent på bålet.
I stykkets prolog dukker Den unge mannen opp, og han hjelper Jeanne å se tilbake på
livet sitt og gå gjennom hendelsene som førte henne dit. Handlingen har altså tre
parallelle historielinjer, som sammen forteller historien om Jeannes liv. Teksten er bygget
opp av 11 rettssaksscener og 13 tilbakeblikk, flettet sammen av Jeannes dialog og samvær
med Den unge mannen.
De parallelle historielinjene foregår med andre ord på ulike tidsplan. Noe foregår i nåtid,
andre ting fortelles i etterkant av det det som hendte og noen hendelser fortelles på flere
ulike tidsplan samtidig. Deler av stykket er en gjenfortelling av noe som har skjedd, eller
mer presist en gjenfortelling av Jeannes opplevelse av det som har skjedd. Karakterene
veksler mellom de ulike historielinjene og går ut og inn av situasjonene på scenen. Den
unge mannen bidrar i tillegg med å fortelle Jeanne (og oss) noe av handlingen
retrospektivt samtidig som situasjonene utspiller seg.
Rettssaken
Hermann Sabado
Bøddelen
Kong Karl
Lionel
Per Frisch
Dommeren
La Hire
Når stykket begynner, har Jeanne sittet i fangenskap i ni måneder, og hun har de siste
11 ukene gjennomgått intense forhør om sitt liv og virke. Vi møter en utslitt Jeanne som
ankommer rettslokalet for endelig å få sin dom, bare for å bli møtt av en ny rettsinstans:
Inkvisisjonen. Inkvisisjonen var i middelalderen hevet over rettsapparatet, og den instansen
som kunne dømme noen som kjetter. Biskop Cauchon og hans menn har innkalt
8

Inkvisitoren fordi de ikke får en tilståelse fra Jeanne, og dermed ikke kan dømme henne.
De håper at Inkvisitoren nå vil delta i rettssaken og felle en endelig dom. De gir sammen
med Inkvisitoren Jeanne en sjanse til å trekke tilbake det hun har sagt i avhørene, og tilstå.
Hun nekter, og Den unge mannen dukker opp. Jeanne har ikke hørt stemmene sine siden
hun ble tatt til fange, så hun tviler først på ham og er usikker på hvem han er, men skjønner
snart at han er der for å støtte henne.
Forhørene begynner, og Jeanne blir forhørt om barndommen og første gang hun hørte
stemmer. Etter en runde med forhør, fører Den unge mannen Jeanne tilbake i tid for første
gang, og etter dette veksler handlingen hele tiden mellom rettssaken og tilbakeblikkene.
Forhørene strammer seg til etter som dagene går, og på et tidspunkt vurderer dommerne
å bruke tortur. De bestemmer seg for å la være, og fortsetter som før frem til Notaren
trekker seg i protest mot utførelsen av rettssaken. I den siste scenen får Jeanne sin dom,
og hun brennes på bålet som kjetter.
Tilbakeblikkene
Første gang Jeanne ser tilbake, vil faren hennes, Thibaut, at hun skal gifte seg med
beileren Raimond. Jeanne er uinteressert i samtalen frem til onkelen hennes i neste
tilbakeblikk dukker opp med en blodig hjelm han har fått tak i på markedet. Jeanne ser
på denne hjelmen som et tegn på at tiden er inne, og hun reiser ut for å få kongen kronet
i Reims. I neste scene får vi møte kongen og hans generaler Dunois og La Hire.
9

Kongen er motløs, hæren hans blir stadig slått tilbake og han har ingen penger igjen.
Han vil overgi Orleans til sin franske motstander Filip av Burgund som er alliert med
engelskmennene. Jeanne ankommer hoffet, og hun gjenkjenner kongen som utgir seg for
å være en annen. Kongen gir henne kommandoen over hæren sin, og hun drar ut i krigen.
På slagmarken møter hun krigens realiteter for første gang, men viser ingen nåde. Hun
dreper sin første fiende før hun møter Filip av Burgund, og overtaler ham til å komme over
på deres side. Når slaget om Orleans er over, slutter Filip og kongen fred, Jeanne blir
adlet og Dunois og La Hire ber begge om hennes hånd. Hun står fast på at hun ikke kan
elske noen jordisk mann og avviser begge. De fortsetter sin ferd mot Reims, der kongen
skal krones, og i et slag på veien møter Jeanne Den sorte ridder. Han advarer henne mot
å fortsette, og ber henne trekke seg fra krigen. Hun hører ikke på ham, og Lionel dukker
opp. Lionel er en av fiendens generaler, og Jeanne faller for ham mot sin vilje. Dette gjør
at hun mister troen på sin egen styrke, og føler at hun ikke er verdig det hellige oppdraget
hun har fått.
Under kroningen hyller alle henne, men hun klarer ikke å glede seg. Faren hennes dukker
opp og anklager henne for å jobbe for djevelen og ikke Gud, og Jeanne sier ikke imot
anklagene. Kongen viser henne bort fra byen, og hun flykter ut i skogen med beileren
Raimond som følgesvenn. I skogen blir Jeanne tatt til fange, og i fiendens leir møter hun
igjen Lionel. Den unge mannen forteller henne om utviklingen på slagmarken før hun
kjemper med Lionel og igjen vender seg mot Gud.
Forestillingens kostymer og scenografi
Forestillingens kostymer er tiltenkt flere funksjoner. Rettsherrenes moderne klær peker
på det tidløse i rettssakssituasjonen, hvor en opprører, en kunstner, en fritenker, en
anarkist eller en fanatiker, blir angrepet av det etablerte maktapparatet. Jakkene og
vestene mennene tar på seg for å gå inn i tilbakeblikkstablåene er laget mer som symboler
enn reelle og funksjonelle klær. De peker på hvilken karakter det er og på Jeannes syn på
dem, og de ligner dukkeklær i snitt og utførelse. Dette peker på at historien som fortelles
i disse scenene er konstruert, og det er bare gjenfortelling, eller et spill, av det som har
skjedd gjennom en persons øyne. De forenklede kostymene bidrar på den måten til å vise
at det ikke er et virkelig univers som beskrives.
Scenografien skal fungere både som en rettssal som gir assosiasjoner til gamle tribunaler,
samtidig som det er et amfi der Jeannes egen gjennomgang av det som har skjedd skal
utspille seg. Det uferdige i scenografien kan også leses som at noe er “under oppføring “.
På siden av scenen står en minimodell av landet, og i denne modellen utspiller flere av
handlingene seg. Det som skjer i modellen blir filmet og projisert live på bakveggen.
Dette dukkespillet er et formalt grep som skal underbygge Jeannes forsøk på å huske hva
som har skjedd, og blir på den måten en del av rekonstruksjonen av historien. Det er et
spill i spillet som er en del av erindringen, og også peker på andre teatrale virkemidler.
Dukkespillet utføres av både Den unge mannen og andre karakterer i tilbakeblikkene.
10

Store deler av musikken i stykket er hentet fra Honegger og Claudels Jeanne d’Arc på
bålet. Vi har valgt å hente inn 12 korister, jenter og kvinner, som synger utdragene fra
oratoriet. Disse kvinnene representerer Jeannes kvinnelige støttespillere, helgenene som
snakker til henne, og de geleider henne gjennom historien sammen med Den unge
mannen. I første akt er de ute i salen, men i andre akt kommer de nærmere og deltar mer
aktivt, noe som underbygger Jeannes forhold til dem i de ulike stadiene i historien.
Billettbestilling: 815 00 811 / www.nationaltheatret.no
E-post: marked@nationaltheatret.no
11