2012-05-11 - KIM-senteret

kimsenteret.no

2012-05-11 - KIM-senteret

Jakten på kunnskap

Kunnskap er merkelig handelsvare. Hvis du selger en diamant, gir du fra deg diamanten og

får penger igjen. Er det en god handel, tjener du på den - ti, kanskje tyve prosent. Men slik

er det ikke med kunnskap. Bytter du kunnskap, gir du fra deg kunnskap og får kunnskap igjen.

Men du beholder likevel den kunnskapen du gir fra deg. Kunnskap kan deles - man blir ikke

dummere fordi man lærer bort noe til andre. Edelstener må du gi fra deg, de kan du ikke dele

med kjøperen uten at verdien blir mindre. Men kunnskap kan alltid deles, og likevel beholde

sin opprinnelige verdi. Om du bytter til deg kunnskap, tjener du ikke bare noen få prosent - du

får igjen det dobbelte, kanskje det mangedobbelte.

Jon Bing, Tanz - Gåtenes planet

være nysgjerrig betyr at man

Å vet det er noe man ikke har

peiling på, men er veldig interessert

i å finne ut av det. Selve

ordet inneholder jo “ny-”, som i at

man ønsker å lære noe nytt. Og

det slutter med “-gjerrig”, som på

tross av å være feil ord i denne

sammenhengen gir assosiasjoner

til at det er noe man vil ha, og

gjerne mye av det. Kanskje nysgrådighet

hadde vært et bedre

ord.

De fleste kjenner nok til De

Vises Stein, den legendariske

substansen som kan forvandle

bly til gull og er en sentral ingrediens

i eliksirer som gir evig

liv. Som vi har sett i både Skrue

McDuck og Harry Potter er det

både vel og bra, men det er bare

to av egenskapene De Vises Stein

tradisjonelt har blitt tillagt. Visstnok

skal Steinen også brukes til

å skape diamanter og juveler ut

av vanlige krystaller, lamper som

brenner evig, gjenopplive døde

planter og til og med skape liv i

form av golemer og homunculi

(“kunstig fremstilte” mennesker,

for eksempel Frankensteins monster).

De Vises Stein kunne gjøre

alt dette fordi den var en del av

“den første materien” som var

til før verden ble skapt, altså en

konsentrasjon av urstoffet som

alle ting i utgangspunktet består

av. Populær-kulturen gjør faktisk

en grov bommert når den henger

seg opp i å lage gull; grunnen til

at de gamle alkymistene jaktet

på De Vises Stein var ikke alt

den kunne brukes til, men fordi

å avdekke dens hemmeligheter

ville gi svar på store spørsmål om

Livet, Universet og Alt Mulig. Når

man hadde den kunnskapen ville

ikke de konkrete bruksområdene

til De Vises Stein bare være

mulige, men også trivielle.

Necessity is the Mother of Invention

(“Behov er alle oppfinnelsers

mor”) sier et ordspråk, men selv

om mange oppfinnelser er gjort

av anonyme ingeniører, sleipe

luringer og improviserende bondetamper,

er det ikke alle av de

store tenkerne som vi kjenner

ved navn som hadde noen egentlig

grunn til å gjøre de studiene

og oppdagelsene de gjorde. Ganske

mange var rett og slett bare

nysgjerrige, eller søkte kunnskap

for kunnskapens skyld. De mest

kjente av de klassiske greske

filosofene (Sokrates, Platon,

Aristoteles) var ute etter å forstå

verden og naturen som del av

søken etter en høyere sannhet,

som kanskje kan unnskylde at de

enten var totalt på jordet eller

brukte sine tanker til å promotere

en heller utopisk (og til tider

totalitær) samfunnsmodell. Isaac

Newton er mest kjent for tyngdeloven,

men var mest stolt av sitt

arbeid innen alkymi, og som en

dypt religiøs mann var selv det

han gjorde innen matematikk og

fysikk for å forstå naturen nettopp

fordi han ville vise at han

satte pris på Skaperverket. Rene

Descartes er mest kjent for sin

filosofi Cogito, Ergo Sum (“jeg

tenker, altså er jeg”), men bidro

enormt til matematikken, og

prøvde å bevise Guds eksistens

ved logikk.

Kunnskap som ressurs og de

fremskrittene man gjør gjennom

den blir ofte sett på som et

udelt gode; det er ikke tilfeldig

at idealisme og samfunnsengasjement

står sterkt i universitetsmiljøene,

og det er ofte

spesifikt studenter og skolelever

som blir dratt frem når man snakker

om ungdommen som “vår

fremtid”. Det er nok også en god

del ungdommelig overmot og

naivitet inn i bildet, og kanskje

det er noe i stereotypen om de

overbeskyttede og bortskjemte

studenter og akademikere i sine

elfenbenstårn. Men i alle fall er

det en utbredt oppfatning at alt

moderne er bra (“... gjøre fremskritt”,

“vi lever faktisk i 2012!”)

og alt gammeldags er dårlig

(“primitive tanker”, “middelalderske

holdninger”), og at kunnskap

er et sikkert middel i kampen

mot undertrykkelse og diktatur.

Når sant skal sies var både Nazi-

Tyskland og Sovjetunionen langt

frempå når det gjaldt teknologi

og ingeniørkunst, både for de

praktiske bruksområdene og ren

prestisje. Tyske forskere som

etter krigen ble “snappet opp”

av USA og Sovjet bidro enormt

til romfartsteknologien, og det

var faktisk Sovjet som sendte det

første mennesket opp i rommet.

Selvsagt, alt dette hadde sitt utgangspunkt

i å lage stadig nye og

Side 3

More magazines by this user
Similar magazines