Klasserommets lesedidaktikk – i skjæringspunktet ... - Lesesenteret

Klasserommets lesedidaktikk
– i skjæringspunktet mellom
«learning» og «doing», praksis og teori
Kåre Kverndokken, Høgskolen i Vestfold

I skjæringspunktet/rommet
mellom teoribok og et verks ressursperm

Et gradert teoribegrep
O Teori av sterkere grad – forskningsbasert
O Teori av svakere grad – gjerne erfaringsbasert
– konstruert, formulert av praktikere
O Teoretisering – utviklingsprosesser, der lærere
ved hjelp av teori tar et metaperspektiv på
egen praksis – reflekterer, analyserer,
formulerer, omformulerer og begrunner
endring for kunnskapsutvikling
Ertsås og Irgens i Postholm: Læreres læring og ledelse av
profesjonsutvikling. Tapir akademisk forlag 2013

Fra forordet:
”(…) har som mål å bygge
bro mellom akademia og
skolens praktiserende
lærere og tilføre forsknings-
basert kunnskap i en form
som når lærere og elever i
klasserommet

Aksjonslæring
O Grunnleggende ferdigheter
O Alle er leselærere
O En leseplan for et personale
O En didaktisk verktøykasse for lærere på tvers
av fag
O Norskklasserommets lesedidaktikk blir
klasserommets lesedidaktikk

God leseopplæring – for lærere på
ungdomstrinnet - lesebestillinger
Kilde:
http://www.udir.no/Lareplaner/
Grunnleggende-ferdigheter/Container/Godleseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/
God-leseundervisning/Lesebestillinger/?
read=1

Sitat fra kilden (1)
«I stedet for å snakke om leselekser, kan det
være hensiktsmessig å snakke om
lesebestillinger. Lærerne må være spesifikke
i leseoppdragene de gir til elevene og unngå
å gi rituelle og mekaniske lekser av typen les
s. x-x i læreboka og gå på svarjakt, som ofte
har en rett/galt dimensjon. Leselekser av
denne typen åpner ikke i stor nok grad for
kritisk lesing, tolking, refleksjon og vurdering
av tekstens form og innhold»
(Løvland, 2011; Maagerø og Skjelbred, 2008; Kverndokken, 2012).

Sitat fra kilden (2)
«En lesebestilling innebærer mer aktive
elever og gir elevene ulike lesererfaringer.
Dette kan i neste omgang øke mulighetene
til en selvinitiert, intuitiv leseadferd.
Lesebestillinger kan gis på den måten at de
inviterer leseren til å trene på alt fra leseflyt
og avkoding til å gå i dialog med teksten
følelsesmessig og intellektuelt.»
(Kverndokken, 2012)

En leselekseundersøkelse
(2011)
¡ Omfang – informanter
¡ Blant vesentlige funn:
- kvantitet versus kvalitet
- let og finn
- informasjonsspørsmål for
reproduksjon og papegøyetale
- det skilles lite mellom teksttyper
- få leselekser knyttet til muntlighet
- arbeidsplaner som ikke gir
handlingsrom?

Fem mantra
v Å unngå mental utmelding hos elevene og
ansvarliggjøre elevers lesing
v Å gi lesemotstand – unngå bekvemmelighetslesing
v Modellering av strategier og lesemåter må legges
stor vekt
v Les mindre fragmentert – vær lenge i tekst
og utnytt teksters potensial
v Ta på ulike lesebriller, bruk lesebestillinger
og styrk metaperspektiv:
- Hva øver vi på nå?
- Hva lærer vi om lesing?

Man ist, was man ißt
Learning – doing:
Raskt ut av teksten
for å gå
raskt inn i oppgaver

Det skjer for lite læring …
O Altfor mange elever melder seg mentalt ut
og «får lov til det».
Eksempler på to av flere veier til å få dem til å
melde seg på:
O Bruk av lytteposisjoner
O Bruk av læringsbillett

Lytteposisjoner
¡ Aktiv lytting som del av å bygge lese- og
tekstforståelse – og ansvarliggjøre elevene
¡ Å sette elever i lytteposisjoner - for eksempel:
v å lage lyttelogg
v lage oppklarende, utdypende, bekreftende
spørsmål
v evaluere (informativt, ekspressivt, appellativt)
v muntlig gjenfort. (hovedpoeng, høydepunkt …)
v beskrivelse av nonverbale uttrykksformer osv.

Læringsbillett – et par eksempler
Læringsbillett
Navn: ______________________________
Skriv to-tre spørsmål som du vil diskutere etter
å ha lest (el. lyttet til) teksten:
----
Eller: Dette har jeg lyst til å høre mer om:

Læringsbillett – et par eksempler
Læringsbillett
Navn: ______________________________
Skriv tre faktasetninger som du anser for helt
vesentlig etter å ha lest teksten:
----
Eller: Jeg vil at ……. skal forklares nærmere:

Læringsbillett – et par eksempler
Læringsbillett
Navn: ______________________________
Disse ordene anser jeg som de viktigste
fagordene i teksten:
----
Eller: Dette kom jeg til å tenke på i forlengelsen
av teksten:
Eller: …

Lærerens innoverblikk
O Å ta et hørbart metaperspektiv på seg
selv
O Å modellere veier inn og ut av tekster
O Å lese tekster sammen med elevene
O Å være en muntlig modellør og
eksemplarisk framføringsmodell
O Å gi relevant respons i et relevant
metaspråk

Et eksempel
Lærerspørsmål
som styrende for hvordan
elevene
oppfatter at de skal angripe
tekster

«Den unge mannen og svalen»
– fabel etter Esop
Den unge mannen og svalen
En ung mann som hadde sløst bort alle pengene sine,
tok seg en tur ut av byen. Det var midt på vinteren,
men lunt i været, og snøen tinte så smått når sola
var oppe. Da så han en enslig svale som kom flygende.
– Det er våren, sa han til seg selv, og så skyndte han seg
tilbake til byen, solgte kappen sin og spiste og drakk opp
pengene han fikk for den.
Dagen etter var det isende kaldt, og mannen frøs så han
skalv.
– Jeg skjønner det nå, sa han, – en svale gjør ingen sommer.

«When in battle,
you always resort
to the level of training»

Hva handlet fabelen om?
Eksempel på kortsvar fra elever
v Den handlet om en mann som solgte klærne sine
for tidlig, for det var varmt først og så ble det
kaldt.
v Det var om en mann som ble lurt av været.
v En ung mann solgte klærne sine så han frøs da det
ble kaldt igjen.
v Teksten handler om at vi ikke må bestemme oss
for fort, men tenke oss godt om.
v Det er farlig å planlegge for en dag av gangen – vi
må huske på at ting kan forandre seg, så vi må
tenke framover også.
v Vi må ikke bruke alt vi har med en gang, men sikre
oss i tilfelle vi trenger noe seinere også.

Lesetegn som noteringsteknikk
- å gå i dialog med teksten
¡ Symbolbruk langs marg eller i tekst
¡ Grafiske tegn på maskinen
¡ Andre tegn
¡ Fylle tegn med innhold
¡ Rask arbeidsmåte
¡ Interaktiv arbeidsmåte
¡ Til samtale, kontroll og refleksjon
Kan fylle en rekke læringsstrategier, som
visualisere, oppklare, tenke høyt, overvåke, skille
ut viktig informasjon, fokusere på språk, vurdere
…

Noen eksempler på lesetegn
¡ Bruk av parenteser ( ) for å skille det vesentligste fra det
mindre vesentlige …
¡ Bruk av spørsmålstegn ? for å markere noe en lurer på,
vil vite mer om …
¡ Bruk av utropstegn ! for å markere noe nytt,
overraskende, ukjent stoff …
¡ Bruk av anførsel, sitattegn ” ” for ord og uttrykk en vil
samle på …
¡ Bruk av pluss eller minus + - ved positive eller negative
ord, for eksempel ved personbeskrivelser …
¡ Bruk av www for noe som skal undersøkes på nettet …
osv., osv. …

Dramaturgi
Et eksempel: «Lapp i hatt»
v som en leksehøringsteknikk, der elevene
har forholdt seg dynamisk til teksten
v som en etterlesingsstrategi
v som en gjenfortellingstrening
v som notattrening, nøkkelordstrening
v som både lærer- og elevprodusert materiale –
som individuelt arbeid, par- eller gruppe- og
klassearbeid
v til tekstsamtale

Realismen – norsk, vgs
O Hun slo døra igjen og gikk
O Retrospektiv teknikk
O Til forskjell fra naturalismen
O Georg Brandes
O Tendensromaner om hva?
O «En falitt» fra 1875
O Krojenta Karen
O Jeg spørger kun; mitt Kald er ei at svare

Å gi lesemotstand
” Du kanske också haft elever som är riktiga
bokslukare, men ändå läser passivt. En av
orsakerna kan vara att de aldrig vågar
utsätta sig för texter som bjuder
läsmotstånd. De er´bekvämlighetsläsare´.”
Reichenberg: Vägar til läsförståelse. Texten,
läsaren och samtalet. Natur & Kultur(2008:58)

Det dreier seg om refleksjon og det Beate Børresen
hevder bør være en grunnleggende ferdighet over alle
andre: Tenking som grunnleggende ferdighet
”Det er overraskende at ´tenkning´ ikke er med blant de
grunnleggende ferdighetene i LK06. Kanskje er det slik fordi
tenkning oppfattes som en spontan aktivitet, noe vi rett og slett
ikke kan la være å gjøre?”
(Børresen i Traavik m.fl.: Grunnleggende ferdigheter i alle fag.2009)
Det er snakk om å unngå mental utmelding, vise vilje til
refleksjon, tore å møte lesemotstand og sette sin
subjektive røst på teksten.

Tekstsamtale - spørsmålsrepertoar
Lete og finne, forstå, tolke, reflektere, involvere
og samhandle
” Å stille seg selv spørsmål er en effektiv
måte å overvåke lesingen på.”
(Roe 2008:94)
Gode lesere stiller seg selv stadig spørsmål
under lesingen – kanskje ikke alltid bevisst,
men de går automatisk inn i en indre dialog.

Hva med …?
v Projektive spørsmål
v Brede og smale spørsmål
v Provokative spørsmål, «ladde» spørsmål
v Bildetolkende spørsmål
v Flerstedsspørsmål
v Oppsummerende spørsmål, «samle
tråder- spørsmål»
v Overføringsspørsmål
v Osv. …

Signalisering av
faglige standarder og forventninger
Om lærerrollen – modell og ytre motivator:
”Lærere som signaliserer uklare standarder og faglige
forventninger, gjør det vanskelig for elever å ta hånd
om sin egen læringsprosess for målrettet aktivitet.”
Kilde: Elstad og Turmo (red.): Læringsstrategier. Søkelys på
lærernes praksis. Univ.forl., 2. opplag, 2008

Lesebestilling (1)
Leseleksa er ikke bare et kvantum, men en
utfordring til mer reflektorisk og empatisk lesing.
Leseren reflekterer over den, redegjør for noe eller
framfører noe.
Til det trenger eleven å gjøre erfaringer og se
lærermodellering. Eleven må finne ut
hvordan lesestrategier og lesemåter virker og
egner seg for ulike tekster, og han må settes i
lesesituasjoner der slike erfaringer kan gjøres.

Lesebestilling (2)
Lesebestillingene skal bidra til å gi erfarings-
grunnlag og samtidig gjøre leseundervisningen
mer variert og mindre rituell.
Bestillingene kan dessuten medvirke til at en
unngår en form for ”mental utmelding” hos
elever.

Å være lenge i tekst
O Fast searchers – calm thinkers
(Begrep fra Nicholas Carr: The Shallows: What Internet is
doing to Our Brains (2010)
TLDR (Too long; didn´t read)
Akronym i digital kommunikasjon

Når leseargumentene ikke duger:
Kan det (for eksempel)
heller være bruk av
digitale verktøy
i kombinasjon med lesing
som motiverer?

Elevarbeid
av
Jens
Christian
Jacobsen,
Ullern vgs
Bilde vist av forside

Utdrag fra elevens
motivering for valg av bok
Boken traff meg utrolig bra. Den hadde action, spenning og skildrer
menneskelige relasjoner. For meg som gutt passet den bra, siden den
ble skildret gjennom en annen gutt sine øyne, og siden jeg likte
spenningen. Jeg mener action og spenning er viktige elementer i en
bok som skal ha appell blant gutter. Boken er en klassisk fortelling
om en protagonist mot en stor og overlegen antagonist, satt i en
moderne setting fra en annen og uvanlig synsvinkel. Man
sympatiserer med en terrorist, og ser hva som driver han til ulike
handlinger. Det fenget meg, og jeg tror dette har potensial til å fenge
flere gutter enn meg. Både det actionfylte innholdet og den uvanlige
synsvinkelen inspirerte meg til å utforme mitt bokomslag.

Utdrag fra elevens motivering
for valg av forside
Bokomslaget skal være dystert og vise kontraster, som i boken. Siden
hovedpersonen og mye av boken handler om regnskogen, har jeg valgt
en dyp grønnfarge som man assosierer med natur, og siden den er
mørk, gir det et dystert preg til seg. De svarte skyggene, som det er
mye av, legger også et dystert og mørkt preg på bokomslaget.
Navnet på forfatteren og boken har en firkantet form, noe som skaper
trygghet. Elementene bak, sommerfuglen og maskingeværet, er
vertikale, noe som skaper en kontrast til tekstelementene. Dette skaper
spenning og dynamikk.

Forts.
Det er også hvitt, noe som skaper en kontrast til
bakgrunnen. Dette gjør at det står veldig godt frem, og den
utradisjonelle grønne og mørke bakgrunnen med hvite
elementer over gjør at den står ut fra de andre bøkene i
bokhyllen i butikken. Det er også en bevegelse i
elementene som går fra nederst venstre (kolben til
maskingeværet) til øverst høyre (vingen til sommerfuglen).
Dette skaper en følelse av aktivitet og fremgang, noe som
gjenspeiler handlingen i boken.

Bilde vist av baksidens utforming

Elevarbeid
av
Sindre
Annweiler,
Ullern vgs Bilde vist av forside

Bilde vist av baksideutforming

Begrepet leserhistorie (1)
Begrepet leserhistorie brukes for å karakterisere mer
enn en lesers kodekompetanse, leseflyt, leseforståelse
og forståelsesevne.
I en leserhistorie inngår også leserens leseerfaringer
på godt og vondt og metaperspektivet leseren har på
egen lesing og leseutvikling.
I leserhistorien kartlegges for eksempel holdninger til
lesing, lesemodeller eleven har i nære relasjoner og
mulige temaer og sjangrer leseren kan motiveres av.
Medievaner og elevens forhold til digitale tekster og
sosiale medier kartlegges, i tillegg til bruk av skole-
og folkebibliotek.

Begrepet leserhistorie (2)
Det dreier seg også om deltakelse i skolens
tekstsamtaler og leserens egen språkbruk om
lesing og lesestoff.
I skolen er det en sterk testkultur som ikke gir det
fullstendige bilde av elevers leseprofiler. En
lærers grundige og allsidige kjennskap til elevers
leserhistorie vil kunne bidra til en bedre tilpasset
leseundervisning, leseoppdragelse og
lesemotivasjon for hver enkelt elev.

Å være legitim og troverdig
i leselærerrollen

Henvisning til Manchester Uniteds hjemmeside

Eksempler på memer
Eksempler vist på tre forskjellig memer
Memer fra http://www.quickmeme.com/
Memer – begrep for en
kort, sammensatt tekst
som blir spredd raskt over
Internett, gjerne gjennom
sosialmedier – og ofte
remikset