S-SAK: 1998/36 Revisjon av eksamensforskriften - Høgskolen i ...

hive.no

S-SAK: 1998/36 Revisjon av eksamensforskriften - Høgskolen i ...

Møtedato: 06.05.1998

Journalens saksnummer: 96/00608

Arkivkode: 450

Vedlagt saken: Høringsnotat av 09.02.1998 m/vedlegg

Høringssvar fra avd. RI

Høringssvar fra avd. HE

Øvrig underlagsmateriale: Gjeldende eksamensforskrift er inntatt i høgskolens studiehåndbok

Saksbehandler: Studiesjef Tor Dag Iveland

S-SAK: 1998/36 Revisjon av eksamensforskriften

1. Innledning

Styresak 1998/36

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Vestfold ble fastsatt av styret 26.06.1996, med

virkning fra aug. samme år. Etter snart to år, har høgskoledirektøren funnet det naturlig å

foreta en evaluering av forskriften, ut fra de erfaringer som er gjort så langt. I den anledning

ble det 09.02.1998 utsendt et notat til avdelingene og studentorganene, med oppfordring til å

gi innspill i en slik evaluering, og eventuelt fremme endringsforslag. Fristen ble satt til

14.04.1998. Notatet er vedlagt saken.

På bakgrunn av de innkomne forslag, samt studieadministrasjonens egne erfaringer, fremmer

høgskoledirektøren med dette forslag om enkelte endringer i forskriften. Høringsnotatet

oppfordret også til evaluering av instrukser og utfyllende bestemmelser gitt av

høgskoledirektøren i medhold av forskriftens §§4.6, 7.3 og17.2. Som følge av innkomne

kommentarer vil enkelte av disse instrukser bli revidert. Dette ligger innenfor den fullmakt

som er gitt til høgskoledirektøren, og fremlegges ikke for styret til behandling.

2. Vurdering

Studieadministrasjonen, som har det daglige forvaltningsansvar for eksamensforskriften, har

gode erfaringer med den foreliggende forskrift. Det har vært overraskende få henvendelser om

tolkningsproblemer eller endringsønsker i virkeperioden. De få som har vært, er i hovedsak

fanget opp i de endringsforslag som studiesjefen selv foreslår i høringsnotatet. Ved

høringsfristens utløp var det innkommet skriftlige svar fra avdeling RI og HE (vedlagt), og

noen muntlige kommentarer fra kontorsjef ved LU. I det følgende gjennomgås

endringsforslagene punkt for punkt (all kursivtekst er sitater fra gjeldende forskrift).

Til §2.2: Som student regnes enhver som er tatt opp til et fag eller studium i samsvar med

lovens §§ 37-39, eller som er innvilget rett til å fremstille seg til eksamen etter lovens

§ 40. Med ordinær student forstås student som er tatt opp til faget/studiet etter lovens

§§ 37 - 39. Med privatist forstås student som går opp til eksamen i medhold av lovens

§ 40. Privatister kan innvilges rett til å følge undervisning i deler av et studium, uten

derved å få status som ordinær student.

Filnavn: 98-36TDI Side Feil!

Ukjent

bryterargumen

t. av 7


Det har vært spørsmål om tolking av disse begrepene i en del tilfeller, jfr. studiesjefens notat

av 02.09.96. Følgende forslag til en mer uttømmende formulering er i overensstemmelse med

etablert og akseptert praksis:

2.2 Som student regnes enhver som er tatt opp til et fag eller studium i samsvar med lovens §§

37-39, eller som er innvilget rett til å fremstille seg til eksamen etter lovens § 40. Med

ordinær student forstås student som er tatt opp til faget/studiet etter lovens §§ 37 - 39,

herunder også overflyttingsstudenter som tar deler av sitt studium ved høgskolen i en

tidsavgrenset periode. Oppnådd status som ordinær student opprettholdes uten

tidsbegrensning inntil studiet er fullført, så lenge studenten uten opphold har betalt pliktige

avgifter. Student som fortsetter sitt studium etter endt permisjon, eller som gjenopptas etter

annen form for avbrudd, får tilbake tidligere status som ordinær student. Med privatist

forstås student som går opp til eksamen i medhold av lovens § 40. Privatister kan innvilges

rett til å følge undervisning i deler av et studium, uten derved å få status som ordinær

student.

Til §3.2: Setningen: Når et fag utgår fra undervisningstilbudet.. foreslås endret til: Når et fag

utgår fra høgskolens undervisningstilbud..

Til §3.3: Studentene skal ved begynnelsen av hvert studieår gjøres kjent med eksamensdatoer

for ordinære eksamener i de enkelte fag. Dato for ekstraordinære eksamener

kunngjøres senest 4 uker før eksamensdag. Eksamensdatoer fastsettes av

studieadministrasjonen i samråd med avdelingene.

Det er viktig at studentene på et tidlig tidspunkt gis mulighet til å planlegge sitt studieår,

herunder også eksamensforberedelsene. Kravet om at eksamensplanen for hele året skal

foreligge ved studieårets begynnelse, har imidlertid vist seg å være urimelig strengt. På dette

tidspunkt vil det fremdeles forekomme uavklarte valg, og det er knyttet usikkerhet til

omfanget av gjenopptak etc. En eksamensplan for vårhalvåret som legges i august året før, vil

derfor høyst sannsynlig bli en lite studentvennlig plan, ved at den enten legger begrensninger

på studentenes valgmuligheter, eller at den strekker seg over en urimelig lang

eksamensperiode og liten kontroll med innlagte lesedager.

På denne bakgrunn foreslås .. begynnelsen av hvert studieår.. endret til ..begynnelsen av hvert

semester..

Til §6.5: Varigheten av den enkelte eksamen skal være angitt i fag- eller studieplan. Unntak

kan gjøres for eksamensformer hvor tidspunkt for inn- og/eller utlevering av oppgave

ikke er felles for alle kandidater i faget. Varighet skal angis som brutto tid, som

inkluderer tid for klargjøring av besvarelse, og eventuell spising. Ved skriftlig

skoleeksamen under tilsyn skal varigheten av ordinær eksamenstid ikke overstige 8

timer.

Prinsippet om at oppgitt eksamenstid også skal inkludere klargjøring av besvarelse, var nytt

for de fleste avdelinger da forskriften ble innført. Det har kommet reaksjoner på dette både fra

RI og LU, og fra studenter og eksamensvakter. Argumentene for å gjeninnføre

nettotidsbegrepet er av varierende tyngde, men dersom et flertall av aktørene ønsker en

endring, er det ikke noe stort poeng å tviholde på nåværende bestemmelse. Det viktigste er at

regelen er entydig, og lik for alle avdelinger/studenter. Høgskoledirektøren vil imidlertid

fortsatt holde på at eventuell spisetid skal være inkludert i eksamenstiden. Spising bør kunne

forgå mens kandidaten bearbeider stoffet mentalt.

På denne bakgrunn foreslås tredje setning:


endret til:

Til §7.

Varighet skal angis som brutto tid, som inkluderer tid for klargjøring av

besvarelse, og eventuell spising

Med varighet menes tiden fra oppgaven deles ut, til det innholdmessige arbeid

med besvarelsen skal være avsluttet, inklusive eventuell tid til spising og

luftepauser. I tillegg innrømmes 15 min. til klargjøring av besvarelsen, herunder

påføring av arknummerering og kandidatnummer.

Avd. LU foreslår at det åpnes for utvidet tid ved skriftlig skoleeksamen for fremmedspråklige.

Dette forslag var også fremme i debatten i forbindelse med fastsettelse av gjeldende forskrift.

Hovedargumentet mot dette er at opptakskravene i seg selv stiller meget strenge krav til

norskferdigheter, nettopp for å unngå spesielle ordninger for denne kategorien studenter.

Begrepet fremmedspråklige er også vanskelig å definere, idet studenter med et fremmed

morsmål godt kan ha bodd det meste av sitt liv i Norge, og snakke/skrive flytende norsk. Det

ville oppleves som urettferdig dersom det i slike tilfelle gis utvidet tid. På den annen side er

det nok reelt at mange fremmedspråklige med gode nok norskkunnskaper til å bestå

opptakskravene, vil bruke lenger tid enn norskfødte både på å forstå oppgaven, og på å

formulere sin besvarelse. Høgskoledirektøren er derfor innstilt på å åpne for begrensede

særordninger, dersom man kan komme frem til egnede vurderingskriterier.

En tilsvarende avgrensningproblematikk har vært opplevd i forbindelse med gruppen

dyslektikere. Gjennom utfyllende bestemmelser, fastsatt av høgskoledirektøren i medhold av

forskriftens §7.3, er prosedyrene for behandling av denne gruppen nå presisert, og de

sakkyndiges rolle og ansvar for å sette seg inn i høgskolens regelverk er innskjerpet. I det

foreliggende tilfelle eksisterer det ikke en tilsvarende gruppe sakkyndige, som kan utstede

attest. Den individuelle vurdering kan neppe foretas av andre enn egne lærere, eller andre

tilsatte som kjenner studenten. Mulighetene for å sikre en tilnærmet lik praksis på tvers av

avdelingene, er derved begrenset.

Høgskoledirektøren føler behov for en intern diskusjon med avdelingene og studentorganene

om disse spørsmål, før det fastsettes detaljerte prosedyrer eller kriterier. Slike detaljer hører

imidlertid ikke hjemme i en forskrift, og det foreslås derfor en forskriftsendring som åpner for

en lempeligere holdning til fremmedspråklighet, og som delegerer myndighet til å fastsette

prosedyrene til høgskoledirektøren. Konkret foreslås:

I §7.1, som begynner slik:

foreslås tilføyd:

Kandidater som har behov for særordninger ved eksamen må søke om dette innen

fastsatte frister. Behovet skal dokumenteres ved attest fra lege eller annen relevant

sakkyndig. Attesten bør spesifisere behovet, og om mulig behovets varighet.

Når begrunnelsen for søknaden er fremmedspråklighet, erstattes dokumentasjonen av

en vurderingsprosedyre, fastsatt av høgskoledirektøren, jfr nr. 3.

Videre foreslås §7.2, første ledd endret slik:

Kandidater med lese- og skrivevansker, fremmedspråklige kandidater, kandidater

som på grunn av sykdom, medisinbruk eller av andre årsaker har nedsatt

arbeidsevne, og kandidater som har behov for hvile/bevegelse, amming e. l. kan gis

inntil 25% tillegg i tid, oppad begrenset til 1 time, ved skriftlig skoleeksamen.


Til § 10.1

Avd. RI peker på at innføring av tidelskarakterer kan ha ført til at det nå er vanskeligere å

oppnå ståkarakter. Det siktes her til at mange sensorer fastsetter sin endelige karakter på

grunnlag av en matematisk midling av karakterer på deloppgaver. Dersom en slik midling gir

et resultat i intervallet 4.0-4.24, ville en skala med bare halve karaktertrinn naturlig ført til en

avrunding nedover til ståkarakteren 4.0, mens karakterene 4.1 og 4.2 nå er strykkarakterer.

Høgskoledirektøren ser poenget, men finner det likevel vanskelig å gå inn for en

forskriftsendring som slår fast at det ikke skal være vanskeligere å oppnå ståkarakter enn

tidligere. En forskrift kan ikke henvise til en tidligere praksis, som ikke har vært basert på noe

regelverk, som ikke er definert noe sted, og som har vært individuell og høyst varierende. Nå

som tidligere skal karakterfastsettelsen gi uttrykk for en helhetsvurdering basert på sensorenes

beste skjønn, uansett om sensorene velger å benytte seg av matematiske hjelperutiner.

Sensorene er tillagt et betydelig ansvar for å utøve et rettferdig skjønn, og det ville virke

meningsløst å prøve å detaljregulere et lite intervall på karakterskalaen, selv om det skulle

være mulig å finne eksakte «stå-kriterier». Høgskoledirektøren foreslår derfor at dette

endringsforslaget fra RI ikke tas til følge.

Til § 10.3

Siste setning lyder: Regler for beregning av endelig karakter på bakgrunn av flere

deleksamener, skal fremgå av fag/studieplan.

Det foreslås tilføyd: Eventuell avrunding av sammensatt karakter skjer mot beste karakter.

Til §11.3: Karakter fastsettes av sensorene i fellesskap. Ved uenighet benyttes middelkarakter,

eventuelt avrundet til nærmeste gyldige karakter i retning av ekstern sensors

vurdering.

Denne bestemmelse er antakelig i strid med lovens intensjon. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 85,

hvor det heter: «Alle sensorer forutsettes å foreta en reell vurdering av kandidaten, og ha like

stor innflytelse på resultatet. Hvis sensorene ikke blir enige om bedømmelsen av en skriftlig

besvarelse eller et skriftlig arbeid, bedømmes besvarelsen eller arbeidet av ny sensor».

Sensorene skal selvsagt prøve å komme frem til en felles karakter, men de kan etter dette ikke

pålegges å benytte middelkarakter, dersom de ønsker å markere en uenighet. Forskriftens

ordlyd foreslås endret til:

Karakter fastsettes av sensorene i fellesskap. Dersom det ikke er mulig å oppnå

enighet om et felles sensurvedtak, avgjøres karakteren av en tredje sensor. Denne

skal gjøres kjent med de første sensorers karakterforslag.

Til § 15.2: Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om

begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen

bedømmelse er tidsfristen 1 uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog

aldri mer enn 3 uker fra karakter ble kunngjort.

Siste setning er en direkte gjentakelse av lovens § 52.1, men er ikke mindre tvetydig av den

grunn. Forskriften foreslås endret i overensstemmelse med den tolkning som studiesjefen har

lagt til grunn i sitt notat av 24.01.96:

Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om

begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen

bedømmelse er tidsfristen 1 uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren,

dersom tidspunktet for sensur er kunngjort på forhånd og overholdt. Dersom

sensurtidspunktet ikke er forhåndskunngjort, eller sensur ikke foreligger til fastsatt


tid, er fristen for å kreve begrunnelse 3 uker fra kandidaten fikk kjennskap til

karakteren.

Til «Retningslinjer for dispensasjon fra eksamensforskriftens §4, nr. 4, vedrørende antall

eksamensforsøk i hvert fag (fastsatt av styret 17.12.1997):

I retningslinjenes pkt 1 heter det:

I henhold til «Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Vestfold», kan en student

fremstille seg til eksamen inntil 3 ganger i samme fag.

Dette er bare delvis korrekt, idet forskriften også sier at praksis/praksisperioder og

hovedprosjekt bare kan gjentas en gang. Det foreslås tilføyd:

Praksis/praksisperioder og hovedprosjekt kan gjentas bare en gang.

I punkt 3, hvor det refereres til 3. gangs eksamensforsøk, foreslås dette endret til «siste gangs

forsøk».

3. Videre behandling

En forskrift kan endres på to måter, enten ved at det kunngjøres en «Forskrift om endring av

forskrift», eller ved at det kunngjøres en helt ny forskrift, som opphever den tidligere.

Høgskoledirektøren mener at sistnevnte er mest hensiktsmessig, idet man da fortsatt bare får

ett forskriftsdokument å forholde seg til. I selve forskriften kan overgangen tas inn i § 18, med

følgende ordlyd:

Denne forskrift trer i kraft 1. august 1998. Forskrift nr. 690 om eksamen ved

Høgskolen i Vestfold, av 26. juni 1996, oppheves fra samme tidspunkt.

Den tidligere setningen i § 18 om overgangsbestemmelser er nå uaktuell, og kan utgå.

Det foreslås at høgskoledirektøren får fullmakt til å redigere den nye forskriften i henhold til

styrets endringsvedtak.


4. Forslag til vedtak

1. Forskrift om eksamen ved høgskolen i Vestfold endres slik:

§ 2, nr. 2 skal lyde:

Som student regnes enhver som er tatt opp til et fag eller studium i samsvar med lovens

§§ 37-39, eller som er innvilget rett til å fremstille seg til eksamen etter lovens § 40. Med

ordinær student forstås student som er tatt opp til faget/studiet etter lovens §§ 37 - 39,

herunder også overflyttingsstudenter som tar deler av sitt studium ved høgskolen i en

tidsavgrenset periode. Oppnådd status som ordinær student opprettholdes uten

tidsbegrensning inntil studiet er fullført, så lenge studenten uten opphold har betalt

pliktige avgifter. Student som fortsetter sitt studium etter endt permisjon, eller som

gjenopptas etter annen form for avbrudd, får tilbake tidligere status som ordinær student.

Med privatist forstås student som går opp til eksamen i medhold av lovens § 40.

Privatister kan innvilges rett til å følge undervisning i deler av et studium, uten derved å

få status som ordinær student.

Til § 3 nr. 2:

Setningen: Når et fag utgår fra undervisningstilbudet.. endres til: Når et fag utgår fra

høgskolens undervisningstilbud..

Til § 3 nr.3:

..begynnelsen av hvert studieår.. endres til ..begynnelsen av hvert semester..

§ 6 nr.5 skal lyde:

Varigheten av den enkelte eksamen skal være angitt i fag- eller studieplan. Unntak kan

gjøres for eksamensformer hvor tidspunkt for inn- og/eller utlevering av oppgave ikke er

felles for alle kandidater i faget. Med varighet menes tiden fra oppgaven deles ut, til det

innholdmessige arbeid med besvarelsen skal være avsluttet, inklusive eventuell tid til

spising og luftepauser. I tillegg innrømmes 15 min. til klargjøring av besvarelsen,

herunder påføring av arknummerering og kandidatnummer. Ved skriftlig skoleeksamen

under tilsyn skal varigheten av ordinær eksamenstid ikke overstige 8 timer.

Til § 7 nr.1:

Etter 2. setning tilføyes:

Når begrunnelsen for søknaden er fremmedspråklighet, erstattes dokumentasjonen av

spesiell vurderingsprosedyre, som fastsettes av høgskoledirektøren, jfr nr. 3.

§ 7 nr.2, første ledd, skal lyde:

Kandidater med lese- og skrivevansker, fremmedspråklige kandidater, kandidater som

på grunn av sykdom, medisinbruk eller av andre årsaker har nedsatt arbeidsevne, og

kandidater som har behov for hvile/bevegelse, amming e. l. kan gis inntil 25% tillegg i

tid, oppad begrenset til 1 time, ved skriftlig skoleeksamen.

Til § 10 nr. 3:

Etter siste setning tilføyes:

Eventuell avrunding av sammensatt karakter skjer mot beste karakter.

§ 11 nr.3 skal lyde:


Karakter fastsettes av sensorene i fellesskap. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet

om et felles sensurvedtak, avgjøres karakteren av en tredje ekstern sensor. Denne skal

gjøres kjent med de første sensorers karakterforslag, med begrunnelse.

§ 15 nr. 2 skal lyde:

Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om

begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen bedømmelse

er tidsfristen 1 uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dersom tidspunktet for

sensur er kunngjort på forhånd og overholdt. Dersom sensurtidspunktet ikke er

forhåndskunngjort, eller sensur ikke foreligger til fastsatt tid, er fristen for å kreve

begrunnelse 3 uker fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren.

§ 18 skal lyde:

Denne forskrift trer i kraft 1. august 1998. Forskrift nr. 690 om eksamen ved Høgskolen

i Vestfold, av 26. juni 1996, oppheves fra samme tidspunkt.

2. Retningslinjer for dispensasjon fra eksamensforskriftens §4, nr. 4, vedrørende antall

eksamensforsøk i hvert fag (fastsatt av styret 17.12.1997), endres slik:

Etter første setning tilføyes: Praksis/praksisperioder og hovedprosjekt kan gjentas bare

en gang.

I punkt 3 endres «3. gangs eksamensforsøk» til «siste gangs forsøk».

Disse endringer gjøres gjeldende umiddelbart

3. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å innarbeide disse endringer i angjeldende dokumenter,

og sørger for ekstern og intern kunngjøring.

Borre, 20.04.1998

Olav Refsdal

høgskoledirektør

More magazines by this user
Similar magazines