God sommer! - St. Georgs Gildene i Norge

More documents

Recommendations

Info

Vi tenner et lys for vennskap verden over Dette går inn i vårt åpningsrituale til møtene i 2. St. Georgs Gilde i Molde. For flere av oss har det ikke bare vært tomme ord. I 1983 var vi fire som reiste til Grossarl og hadde mange fine opplevelser blant omtrent 300 deltagere fra ca 20 nasjoner i Europa pluss en australier som er med på alle arrangementer rundt om i verden. Fritz og jeg har i hvert fall møtt ham der vi selv har vært med. Vår første deltagelse i General Assembly var til New Zealand i 1985 - en flott og interessant uke i Christchurch. Tross det at vi også overvar møtene om dagen, var det jo god anledning til å bli kjent med andre deltagere fra ulike nasjoner i pausene og ikke minst ved måltidene, hvis man går inn for det. Dessuten har man jo kveldene selv om de stort sett har underholdning basert på kulturen i landet. Vi hadde også en ukes busstur på Sørøya sammen andre gildemedlemmer. I tilslutning til disse turene er det som regel tilbud om ekstra turer en uke før og etter selve General Assembly-uken. Slik var det i 1980- og 4 ST. GEORG • MAI 2006 1990-årene. Noen fantastiske tilbud ordnet av utenlandske reisebyråer for deltagerne. I 1985 var vi på Java i fire dager med rundreise med buss og tog til Yogjakarta med besøk ved det berømte Borobodurtempelet. Også Bangkok besøkte vi og med hjelp av lokal guide fikk vi se mye av byen og en god orientering om lokale forhold. Om kveldene var vi sammen slik vi ble enige om. Vi reiste fra København til Singapore med Singapore Airlines. Med et par dager i Singapore fikk vi også se og oppleve mye. Også i Singapore sto guidene klare til bistand og omvisning. Dette ga mersmak for oss, så siden har vi deltatt i flere General Assembly’er før Fritz i 1989 ble valg inn i World Council of ISGF. 1989 var i Ålborg der et av høydepunktene var en kveld i et dansk hjem til middag. Vi var sammen med et gresk ektepar som hadde studert i Wien, to finske damer (den ene hadde vært i diplomatiet i Wien), to amerikanske mørke damer fra Brooklyn og så oss to foruten to danske ektepar som vertskap. Det ble noen herlige timer med meget sang av bl.a. wienermelodier, ledet av grekerne. Ja, det ble en minnerik kveld. Syv år senere, i Italia i 1996, kom den ene av de amerikanske damene bort til meg og snakket om den kvelden i Ålborg og spurte etter de andre i selskapet. Alle de 300 - 400 deltakerne var fordelt ut til gildemedlemmer i Ålborg. En stilig festmiddag var det også siste kvelden. Ja, hvert land har sin kultur og dermed sin måte å håndtere situasjoner på. I Italia skulle festmiddagen foregå på et slott som nå var marinemuseum. i alle salene var det marineutstillinger – ingen dekkede bord. Det var det heller ikke i kjelleren med sitt jordgulv der middagen skulle inntas. I stedet var det oppsatt langbord (plater med bukker under), enkle benker og klappstoler. Maten ble delt ut på papptallerkener, ikke akkurat store porsjoner, og vinen, rød eller hvit, i plastikkglass. Fritz og jeg fikk tak i ett glass og en stol på deling. Men jeg skal si vi ble ristet sammen på tvers av nasjonaliteter, så trangt det var og så mange komiske episoder. Helt motsatt var det i 1994 i Yogjakarta Der var alt så godt planlagt og gjennomført helt fra vi ankom på flyplassen, der gilde-
medlemmer og speidere tok imot oss og ledet oss til hotellet med sin aircondition, herlig, med over 30 grader og luftfuktighet på ca 80% utendørs. Vi var jo rett under ekvator. Dagen etter ble vi alle kjørt i busser til Fredspalasset der åpningen skulle foretas av president Suharto som kom ens ærend fra Jakarta for å åpne konferansen. Mens vi ventet på presidenten, ble vi fortalt at i dette rommet ble Indonesias fredsavtale med Japan underskrevet. Da ble den enormt store gonggongen, som hang i salen, brukt til å markere begivenheten. Den ble nå også brukt etter at Suharto hadde foretatt den offisielle åpning av konferansen. Så var det for alle vel 300 deltagere å håndhilse på Suharto, ledsaget av sin frue og noen adjutanter med sine ledsagere (rene skjønnheter) og vår egen chairman av ISGF. Deretter ble det servering av ett glass drikke og småkaker. En uke rik på møter og opplevelser ble avsluttet med festmiddag i en delvis åpen sal i sultanens palass hvor verten var sultanens bror. Men det var sårt å se alle de barna som sto utenfor gjerdet og så inn på oss. Før denne uken, hadde vi selv hatt en uke på Nord-Sumatra og etter konferansen hadde vi en uke på Celebes og takket være fin plan- legging og dyktige guider, ble det noen minnerike dager sammen med gildevenner fra flere nasjoner. Også fra Hellas er det mye å berette om. Særlig deres programmer på kveldstid var interessante – folkedansere fra forskjellige deler av landet kledd i sine tradisjonelle drakter – eller en kveld på stranden der vi fikk middagen servert i lite lys men mye varme fra vertskapet og værgudene. En annen fin kveld på stranden for oss norske var da Sten Bille fortalte om sitt besøk i munkerepublikken på Athos og om det som han hadde sett der og om det som munkene hadde fortalt ham om sin hverdag med enkle midler. Som lege hadde han fått god kontakt med en amerikansk lege – nå munk. Compass 8x5 (ISGF) Ja, minnene er mange. Jeg vil nevne en italiensk deltager, som bare snakket italiensk, og hans evne til å komme i kontakt med speiderguttene på New Zealand. Han har deltatt i mange General Assembly’er og alltid har vi blitt mottatt med et stort gjenkjennelsens smil. Dette gjelder ikke bare han men også fra andre når språket ikke slår til - sist på Lillehammer. Ja, det var litt av våre opplevelser ute i den store verden. Men det å delta på Nordisk Treff er også givende. Vi kan heldigvis bruke vårt eget språk og med litt godvilje forstå selv det svenskfinske. Hvert land her i Norden har sin kultur og sitt særpreg som man kan lære av, for det preger jo tross alt folket. I sommer, på Norske Grossarlere sin tur til Åland, der finnene var vertskap, ble igjen nye vennskapsbånd knyttet og de gamle forsterket. Finske Ritha fortalte meg: «Jeg glemmer aldri hvordan dere norske tok vare på meg fra vi møttes på flyet og dagene i Singapore». Hun var alene fra Finland og var helt ukjent for oss. Ja, det er 10 år siden nå. Imellom alt jeg har nevnt er det også så meget mer verdifullt i løpet av dagene i omgangen med så mange fra ulike land. Det var vel også noe av tanken for Erik Sjøquist fra Danmark og oberst Wilson fra England, da de gjorde St. Georgs Gildene internasjonal i Bern i Sveits i 1953. Speidertiden var tilbakelagt men verdiene kunne man bygge videre på, men nå som gildemedlemmer. Heldigvis kan også ikke tidligere speidere bli tatt opp og er fullverdige gildemedlemmer. Nå står Nordisk Gildetreff i Bodø for tur i juni og neste General Assembly - nå kalt World Conference - skal være i 2008 i Tunis. Altså mye å se frem til. Vi slukker gildelyset for vennskap men lar det brenne videre i vårt indre. Inga ST GEORG • MAI 2006 5
Page 1 and 2: NR. 2 • MAI 2006 • MEDLEMSBLAD
Page 3: Kvernmoendagen 2006 søndag 18. jun
Page 7 and 8: Våre røde fristelser: Når jordb
Page 9 and 10: ge driver speidermuseet.» Dette er
Page 11 and 12: GILDEOPPTAGELSE I MOSS PÅ SANKT GE
Page 13 and 14: kunstneren Bodil Fure lot oss møte
Page 15 and 16: det møtt frem ca. 150 speidere, fo
Page 17 and 18: Lørdag 16. september: GILDEMESTERM
Page 19 and 20: Aktivitetsoversikt 2006 18. juni Kv

God sommer! - St. Georgs Gildene i Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?