Juni - Politi forum

STOPPER 

VELLYKKET SATSING 

■■ Lensmann Thor Haugen i Ringsaker stanser samarbeidet 

mellom skole og kommunale myndighter til 

stor forundring i skolemiljøet. 

side 8-9 

17.06.2005 

LØSSALG 

KR 45,- 

NR 6/7

POLITIETS 

FELLESFORBUND 

100 ÅR 

NetCom gratulerer! 

velg 

mellom to 

tilbud 

kr 100,- 

Tilbud 1: 

* 

i fri ringetid hver måned med UnionTalk 

*Over 12 måneder betaler du: 

Telefonpris: Kr 100,-. 

Abonnement (109,- *12 mnd): 

Kr 1408,-. Frakt kommer i tillegg. 

12 måneders avtaletid * 

25% 

rabatt 

 

Bestill direkte 

på telefon 40 00 65 67, 

eller via www.pf.no 

Tilbudet gjelder 

til og med 15. juli. 

Tilbud 2: 

Sony Ericsson K700i 

kr 100,- 

til 

med UnionTalk 

12 måneders avtaletid * 

proximity BBDO

www.politiforum.no 

Savner effektivitet 

Flere ledere i Oslo 

6 mener politiet er 

for ineffektive i sine 

treningsrutiner. Både Martin 

Strand i Beredskapstroppen 

og politiinspektør Johan Fredriksen hevder 

Oslo pd trenger et eget kompetansesenter. 

Frikjent i retten, dømt 

i avisa 

Stig Larsen ved Hamar 

18 politistasjon ble frikjent 

i retten, men dømt av 

Hamar Arbeiderblad. 

– Å være tiltalt er i seg selv en belastning. 

Særlig hvis du er tiltalt for å ha gjort en jobb 

som var nødvendig, sier Stig Larsen. 

Vil du bli lensmann? 

Går du med en leder 

i magen? Nå har 

du muligheten til å 

bli ny lensmann i Værøy i 

Salten politidistrikt. – En 

unik mulighet til å skaffe seg ledererfaring, 

mener politimester Bernt Fredrik Moe. 

14 Politifolk skulle drepes 

19 Med Unio på offensiven 

43 Maktet ikke politihverdagen 

16 Etterutdanning i Australia 

22 I alles søkelys 

22 10 

nyheter 

reportasje 

nyheter ??? 

Illojale mot bilavtalen 

Flere politidistrikt bryter politiets 

sentrale bilavtale, og inngår egne 

kjøps- og leasingavtaler. PDMT ser 

alvorlig på avtalebruddene. Vest-Finnmark 

politidistrikt lot en lokal Ford- 

forhandler bygge den nye administrasjonsbilen 

om til patruljebil. 

foreningens sider 

36 Arne meinar 

37 Siste nytt fra PF 

40 Forsikring 

faste spalter 

32 Debatt 

42 Politiets skjeve verden 

42 Politiforums faglige utvalg 

J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 3 

Foto: navn

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 40 

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Journalist 

Thomas Berg 

Tel 23 16 31 64 

Mobil 419 19 015 

thomas.berg@politiforum.no 

Annonsekonsulent 

Kjersti Bekken 

Tel 23 16 31 66 

kjersti.bekken@pf.no 

Årsabonnement 

for Politiforum kr 450,- 

Ta kontakt med vår annonsekonsulent 

for bestilling 

Internettside 


Frister 

Innlevering av stoff til 

nummer 08 | 2005 sendes 

på mail til redaksjonen 

innen 05.08.05 

Adresseforandringer 

Send din nye adresse: 

ann.may.olsen@pf.no 

Design, produksjon 

INN AS – www.inn.no 

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 

Tel 22 69 11 05 

politiforum@inn.no 

Trykk 

JMS Mediasystem 

Redaksjon avsluttet 10.06.05 

Ettertrykk kun tillatt 

mot kildeangivelse 

Tips til innhold 


96. årgang 

Forside: Stopper vellykket 

satsing 

Foto: Trond Lillebo, 

Hamar Arbeiderblad 

ISSN: 1500-6921 

Politiets Fellesforbund som 

premissleverandør 

Det er grunn til å gratulere 

Politiets Fellesforbund 

med vel gjennomført feiring 

av 100 år som politiets viktigste 

fagforening. 475 inviterte 

gjester og flere meget gode 

foredrag og politiske debatter 

ga både innsikt og grunnlag for 

videre kriminalpolitisk debatt. 

Uttalt målsetting før jubileumskonferansen 

var merkevarebygging 

og bevisstgjøring av PF 

som en av de viktigste premissleverandørene 

innen norsk 

kriminalpolitikk. På kort tid 

kunne 

PF-leder Arne Johannessen 

notere at hans utspill om egne 

politiråd i hver kommune hadde 

en bred tverrpolitisk enighet 

blant stortingsrepresentantene 

Gunn Karin Gjuul (Ap), 

Inga-Marte Thorkildsen (SV) 

og Jan Arild Ellingsen (Frp). 

Ordstyrer Jone Blikra oppfordret 

debattantene til å komme med 

motargumenter for å innføre 

politiråd. Han fikk ingen. Inga- 

Marte Thorkildsen har i ettertid 

overfor Justiskomiteen bedt 

om at Stortinget skal pålegge 

regjeringen å formalisere samarbeid 

mellom politiet lokalt og 

kommunene. 

Den som nå ikke har fått 

med seg at politistasjoner 

og lensmannskontorumiddelbart 

må etablere samarbeid 

med egen kommune har sovet i 

timen. Og det er da ikke snakk 

om informasjonsmøter, men 

forpliktende samarbeid. Det 

er ingen grunn til å vente på 

sentrale direktiver for hvordan 

dette skal foregå. Sett i gang 

er budskapet. Kampen mot 

kriminalitet kan ikke politiet 

vinne alene – det er om å 

gjøre å identifisere samfunnets 

gode krefter 

og ressurser, og 

forene disse i en 

felles kamp. Men det 

er politiet som må 

ta et særlig initiativ. 

Politistasjonssjef 

Ove Sem ved 

Trondheim politistasjon 

er en 

av dem som har 

vist hvordan det i praksis kan 

gjøres. På andre områder er det 

en stadig utvikling hvor landets 

kommuner driver samarbeid 

over kommunegrensene. Hvorfor 

ikke ta initiativ til et interkommunalt 

samarbeid med 

politiet der det er naturlig? 

Kriminalitet og velferd 

Partileder Jens Stoltenberg 

(Ap) vil gjerne motbevise 

PF-leder Arne Johannessens 

påstand om at Arbeiderpartiet 

ikke er opptatt av kriminalitet. 

Under sitt foredrag på PFs 

jubileumskonferanse, viste 

Stoltenberg til at kriminalitetsbekjempelse 

er en fellesskapsoppgave 

for samfunnet. 

— Vi kan ikke undergrave 

kjerneoppgavene politiet skal ha. 

Derfor sier vi nei til privatisering 

av politiets oppgaver, de skal 

være offentlige, sa Stoltenberg. 

Når Stoltenberg i tillegg ønsket 

langt større grad av DNA-registrering 

av kriminelle og en 

sentral finansiering av DNAtestene, 

var han godt innenfor 

det som målgruppen i salen 

ønsket å høre. Stemningen på 

PFs jubileumskonferanse var så 

god, og uttalelsene fra stortingspolitikerne 

så positive sett fra 

politiets side, at Jan Karlsson 

fra Polisförbundet i Sverige til 

slutt ga Arne Johannessen rådet: 

“Arne, du må få politikerne til 

også å sette en leveringsdato på 

sine lovnader”. 

Politiforum lover å følge opp 

flere temaene som ble berørt 

på jubileumskonferansen også 

i augustutgaven. 

4 t P O L I T I F O R U M t J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 www.politiforum.no 

Foto: navn

PF-medlemmene 

på Romerike dyttet 

i seg kake for harde 

livet under markering 

av 100-års jubileet. 

Samtidig brukte de 

anledningen til stake 

ut videre satsings- 

områder. 

AV THOMAS BERG 

På ærverdige og historiske Eidsvoll 

og Hurdal lensmannskontor hadde 

PF-medlemmer på Romerike samlet 

seg for å feire 100-års jubilanten. PFleder 

Arild Hustad startet markering 

om fortelle om Sigvart Larsen og 1905 

og videre gjennom den 100 år lange 

historien. Han la ikke skjul på begeistringen 

over det han kalte et av Norges 

mest markante forbund. 

— PF har betydd mye for medlemmene 

og har gitt oss bedre vilkår. Nå 

er det vår oppgave å sørge for å videreføre 

dette arbeidet, sier Arild Hustad, 

nyvalgt leder i Politiets Fellesforbund 

på Romerike. 

Ønskeliste 

I år er det 100 år siden politiet organiserte 

seg i eget forbund. Et av de 

viktigste temaene på møtet som ble 

diskutert var politietatens fremtidige 

utfordringer. Og det var liten tvil om 

hva som sto øverst på ønskelista til 

Arild Hustad. Lønn. 

— For oss som fagforening er 

lønnspolitikken det mest sentrale 

virkemiddelet for å kunne beholde 

velkvalifiserte tjenestemenn med en 

bred og høy kompetanse innen politifaget 

innad i politidistriktet. Vi har 

alle en felles utfordring. Hvordan organisere 

oss for å finne den optimale 

balansen mellom den forebyggende 


tjeneste, den organiserte kriminaliteten 

og hverdagskriminaliteten. 

Det har vært en bred enighet innad 

i Romerike politidistrikt om at vi nå 

skal forsterke enheten som arbeider 

mot den organiserte kriminaliteten 

i Romerike. Samtidig som vi foretar 

denne styrkingen må vi ikke glemme 

at vi har et betydelig behov for å 

generalisere spesialister ute på våre 

driftsenheter, sier Arild Hustad og 

fortsetter: 

— Å finne den nødvendige harmonien 

mellom erfarne tjenestemenn 

og unge fremadstormende tjenestemenn 

er en utfordring for enhver 

driftsenhetsleder. Problemstillingen 

blir særlig aktualisert gjennom den 

omorganiseringen vi nå foretar i 

politidistriktet. Vår nærhet til Oslo og 

særorganene gjør at vi er i en lønnsmessig 

konkurransesituasjon med 

disse. For at vi skal klare å oppfylle 

politidistriktets kompetansebehov 

både hva angår den forebyggende 

tjeneste, bekjempelse av hverdagskriminaliteten 

og bekjempelse av den 

organiserte kriminaliteten, må vi få 

en tilnærming lønnsmessig sett, som 

er på høyde med det Oslo og særorganene 

kan tilby. 

nyheter PF 100 år 

Matnyttig feiring 

Foto: Thomas Berg 

Ny enhet på Lillestrøm 

Samtidig er temaer som vold og 

trusler mot politifolk, arbeidstidsbestemmelser 

(ATB), pensjonsspørsmål, 

juridisk bistand til medlemmer, HMSarbeid 

og kriminalitetsforebyggende 

arbeid viktig å få satt søkelyset på i 

perioden som kommer for Politiets 

Fellesforbund på Romerike. 

— I distriktene trenger vi folk som 

kan bekjempe hverdagskriminalitet 

om vi fortsatt skal klare bekjempe 

tung kriminalitet, hveder Ståle Årdal, 

nestleder i PF på Romerike. 

— Fra 1. juli og utover høsten/vinteren 

2005 vil kampen mot den organiserte 

kriminaliteten bli forsterket 

med 15 nyopprettede årsverk. Denne 

seksjonen har et distriktsansvar og vi 

vil gjennom denne organisasjonsendringen 

også få en større samhandling 

mellom påtale og etterforskning. Kall 

det gjerne for en slags lokal Kriposenhet. 

Dette vil bli en avdeling med 

spisskompetanse på etterretning/etterforskning 

som jeg tror vil få en 

viktig rolle i distriktet. Vi er enige 

i at det er viktig å bruke ressurser i 

kampen mot organisert kriminalitet, 

sier Hustad. 


ÅPNER GAPET: 

PF-leder på 

Romerike Arild 

Hustad (til høyre) 

og nestleder 

Ståle Årdal koste 

seg med kake 

under 100 årsfeiringen 

J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 5

Martin Strand i 


I sitt foredrag under Politiets Fellesforbunds 

100 års jubileum, påpekte 

Martin Strand at mye av treningen 

i skyting og taktikk blir ineffektiv 

fordi man mister mye tid på 

transport og tilrettelegging av egen 

instruksjon og mangel på tilgang til 

gode treningsfasiliteter. 

— Jeg har ingen grunn til å tro at 

den skytetreningen som blir gjennomført 

i det ganske land ikke holder 

en brukbar status. Men vi må hele 

tiden rette søkelyset på hvor vi kan 

bli bedre. Politihøgskolen har tatt fatt 

i dette og engasjert høyt kvalifiserte 

instruktører utenfor politiets egne 

rekker til å gjennomføre opplæring 

av egne instruktører. Den neste nå er 

at vi må kunne benytte tiden vi har 

til disposisjon bedre. Egne skytebaner 

i alle nye politibygg burde være et 

minimum. Ikke bare for skytetrening 

og situasjonsvurdering, men også for 

å kunne gjennomføre funksjonskontroll 

av våpen som for eksempel har 

vært til service og eller reparasjon, 

sier Martin Strand. 

Taktikktrening 

Når det kommer til taktikktrening 

mener Strand at politiet står langt tilbake 

i forhold til andre det er naturlig 

å sammenlikne seg med. 

— Taktikken vår er bra og velutviklet. 

Den fungerer når vi får trent 

sammen, men treningsfasiliteter 

finnes ikke, mener Strand og legger til: 

— Oslo politidistrikt er i ferd med 

å bygge opp et treningssenter på 

Fornebu for operativ trening. Nå har 

vi en fast plass det er mulig å trene 

og beliggenheten gjør at reiseveien 

er akseptabel. Dette gjør at tjenestemenn 

og -kvinner som er på trening 

er fullt ut tilgjengelige og kan benyttes 

for politidistriktet ved oppdukkende 

behov. 

I politiet er det i dag stor erfaring 

og kunnskap om operativt politi- 

Beredskapstroppen 

mener politiet kan 

få mer ut av den til- 

målte tiden man har 

til trening. 


INEFFEK 

treningsmet 

arbeid, 

men har 

politiet den 

kompetanseoverføringen 

som er nødvendig? Tjenestemenn 

og -kvinner som etter 

lang fartstid som operative 

blir borte i korridorene med 

kunnskapen sin. 

— Ta vare på disse og 

gi dem kompetanse som 

instruktører, og bruk dem 

til opplæring av yngre 

tjenestemenn som er ut i gata. Den 

ideelle løsningen vil være å bygge et 

kompetansesenter hvor vi tar vare 

på kompetansen, legger forholdene 

til rette for skyte- og taktikk-trening, 

mener Strand. 

Det er ikke tvil om at utfordringene 

blir større og større for politi i 

operativ tjeneste. Det blir tilført nytt 

utstyr og det kreves trening for å 

kunne benytte dette fullt ut til beste 

for alle involverte parter. 

ETTERLYSER 

MER 

EFFEKTIVITET: 

Martin Strand. 

Strand har flere spørsmål han 

ønsker å rette søkelyset på. 

■ Når skal vi bruke den nye kølla 

istedenfor peppergass? 

■ Når skal vi hylstre våpenet for å gå 

tilbake til peppergass eller kølle? 

Reodor Felgen 

Johan Fredriksen, stabssjef og 

politiinspektør ved Oslo politidistrikt, 

støtter Martin Strand i hans 

synspunkter, og synes det er en klar 

digresjon at Oslo, av alle landets 

politidistrikt, ikke har en eneste 

skytebane i egen regi. 

— Dette er nærmest på Reodor 

Felgen-nivå. Det går uforholdsmessig 

lang tid til transport og rigging av 

midlertidige øvingsområder. Jeg mener 

absolutt at det på sikt må komme 

et nytt og tidsriktig kompetanse- og 

6 t P O L I T I F O R U M t J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

SPESIELLE TRENINGS- 

FORHOLD: 


i trening i 

garderoben i politihuset 

på Grønland. 

TIVE 

oder 

treningssenter i Oslo-området. Jeg 

ønsker større effektivitet og bedre 

kvalitet, og da er ikke dagens forhold 

på langt nær gode nok, sier Johan 

Fredriksen, og legger til: 

— Nå må vi slutte å flikke på gammel 

infrastruktur og i stedet ivareta 

dagens og morgendagens behov. 

Terror- og kriminalitetsbildet er i 

stadig forandring og det er åpenbart 

at dette må føre til en nødvendig 

utvikling, samtidig som kravet til 

fleksibilitet, hendelsesstyrte behov 

og beredskapsmessige hensyn tilsier 

en slik etablering. I tillegg er det god 

seniorpolitikk å sørge for en fornuftig 

etterbruk av den operative ekspertise 

man bygger opp, relatert til instruktørvirksomhet. 



nyheter PF 100 år 

Sigvard Larsen – 

Politilovens far 

I 1906 skrev politimannen 

Sigvard Larsen grunnlaget for 

dagens Politilov. 21 mai fikk han 

sin egen byste i Lillehammers 

gågate utenfor huset han bodde 

i 45 år. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT 

Til lyden av feiende flott korpsmusikk 

fra Oslo Politiorkester avduket PF-leder 

Arne Johannessen en uttrykksfull og 

levende bronsebyste laget av kunstneren 

Nina Sundby. 

Sigvard Larsen ble født i 1848 i Våler 

i Solør, Hedmark. I 1874 begynte han 

sin politikarriere i Kristiania etter å ha 

vært sersjant i Kristiania jægerkorps. 

Etter fire år ble han forfremmet til 

overkonstabel og beordret til oppdagelsesavdelingen. 

I 1879 henvendte byfogden 

i Lillehammer seg til politiledelsen 

i Kristiania, og bad om anbefaling på 

en mann som skulle hjelpe med politisaker 

og etterforskning. Larsen ble 

anbefalt, og tok oppdraget. I Lillehammer 

var han alene politimann frem 

til 1892. I tillegg til at han tok seg av 

polititjenesten var han også veiinspektør, 

og foresto utbyggingen av kloakkledningen 

i byen i 1890. 

Larsen engasjerte seg i lokalpolitikken, 

og var en ivrig talsmann 

for demokratiseringstanken 

i politiet. 17. oktober 

1906 sendte han derfor inn 

sitt private lovforslag ”Lov 

om Politivæsenet”. Allerede 

da så han at politiet 

måtte arbeide i forkant 

av problemene, og at 

politiet måtte løsrives fra 

påtalemyndigheten, og at 

de styrende myndigheter 

måtte få større innflytelse 

over politiet. Men da 

det i 1912 ble besluttet å 

VIKTIG POLITIMANN: 

Fra sin sokkel følger 

Sigvard Larsen med 

overvåkent blikk på Lillehammers 

handlegate slik 

han gjorde fra 1878. 

opprette en komité for å utrede en lov 

om politiet, ble det av smålige politiske 

hensyn ikke funnet plass til politimannen 

– har var jo ikke jurist! 

Hans humanistiske tankevesen kan 

illustreres i sitatet ” Har vi forebygget 

en forbrydelse som ellers ville ha 

blitt begaaet, saa har vi en ulykkelig 

forbryder mindre”. 75 år gammel ble 

han i 1923 innvilget pensjon, og døde 

fem år senere.* 

— Arven etter Larsen og hans 

humanistiske politikonsept er viktig 

å ivareta. Han var en brikke i oppbyggingen 

av det norske samfunn, og 

mente at politiet skulle være av folket 

for folket. Larsen er politimannen 

som har betydd mer for norsk politi 

enn det mange har vært klar over, og 

han fortjener sin plass på 

sokkelen, sa Arne 

Johannessen i 

sin tale ved 

avdukingen. 

*Kilde: Samhold 

er vår 

styrke, Oslo 

politiforenings 

100 års jubileum 

1994. 


Foto: Ole Martin Mortvedt

nyheter omdiskutert avgjørelse 

Stanser 

suksessen 

Mens resten av politi-Norge trapper opp samarbeid med kommuner og 

skoler, legger lensmannen i Brumunddal ned en fire–årig suksesshistorie. 

– Avslutt prosjektet, var meldingen fra den nytilsatte lensmannen. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT OG 

THOMAS BERG 

I mer enn fire år har politimannen 

Fred Roar Hansen ved Ringsaker 

lensmannskontor ledet prosjektet “På 

rett side”. Det har handlet om et samarbeid 

mellom lensmannskontoret, 

skole, kommune og unge lovbrytere. 

Rundt 30 ungdommer har kommet 

på rett kjøl etter å ha inngått en personlig 

kontrakt med politimannen. 

Kontrakt 

Kontrakten med ungdommene har 

vært enkel. 

■ Ligg unna kriminalitet 

■ Møt opp på skolen og følg undervisningen 

■ Følge reglene på skolen 

Til gjengjeld forpliktet Hansen seg 

til å fungere som en referanse når 

ungdommene skulle søke seg inn på 

skole, søke arbeid eller rett og slett 

trengte en referanse. 

Kort tid etter at lensmannskontoret 

fikk ny lensmann, fikk Hansen 

melding om at ethvert prosjekt har 

en start og en slutt. Prosjektet “På rett 

side” skulle avvikles. 

— Jeg ble bedt om å skrive en rapport 

om selve prosjektet, og varsle 

mine samarbeidspartnere om at min 

og politiets del i dette skulle avvikles 

uten å få noen nærmere begrunnelse, 

Foto: Ole Martin Mortvedt 

sier Fred Roar Hansen til Politiforum. 

— Jeg brenner for forebyggende 

arbeid blant barn og ungdom. Det 

har så mye å si og få disse på rett 

kjøl, og jeg ser at det vi har fått til har 

hjulpet så mange. Derfor virker det 

så meningsløst å avslutte noe som 

går så bra. Nå føler jeg meg bare helt 

tom, sier politimannen som i fjor ble 

kårets som årets æresruss i Brumunddal, 

og som ble kåret til “Årets politimann” 

av bladet Etterlyst. 

Utenforstående har problemer 

med å skjønne lensmannens 

avgjørelse, og ingen har hørt noen 

begrunnelse. Det pussige er at avtroppende 

lensmann Roy Håkerud 

overrakte blomster til Fred Roar 

Hansen som noe av det siste han 

gjorde som lensmann, og i rosende 

ordlag ga han uttrykk for at Hansen 

hadde gjort en kjempejobb med ungdommen. 

Og to ganger har Hansen 

vært invitert til Stortinget for å 

informere om prosjektet 

MENINGSLØST: 

Fred Roar Hansen 

er skuffet over at 

prosjektet er 

“På rett side” er 

lagt ned. 

— Jeg bren- 

ner for fore- 

byggende 

arbeid blant 

barn og 

ungdom. Det 

har så mye å 

si og få disse 

på rett kjøl. 

Beklagelig 

— Jeg er veldig godt fornøyd 

med vår kontakt 

med Fred Roar Hansen 

ved Ringsaker lensmannskontor. 

Prosjektet 

“På rett side” oppfattes fra vår 

side som veldig positivt. Den jobben 

som Hansen har gjort har vært 

meget bra, og han er kjent blant våre 

ungdommer. Ja, de respekterer han, 

sier rektor Hilde Merete Støen ved 

Ringsaker videregående skole. 

Hun fremhever Hansens måte å 

snakke til elevene på. 

— Han er veldig direkte, og han 

er god å ha i forhold til russen. For 

oss har Hansen gjennom prosjektet 

fungert som vår kontakt inn mot 

lensmannskontoret, og vi har rådført 

oss med han. Et solid pluss er at 

Hansen bestandig er tilgjengelig for 

oss, og for ungdommene som trenger 

han, sier Støen. 

— Hva synes du om lensmannens 

beslutning om å avslutte prosjektet? 

— Det beklager jeg sterkt. Jeg ser 

ikke at lensmannen har lagt opp til 

noen annet opplegg som vil videreføre 

det gode arbeidet som er startet 

opp med å få ungdommen på beina 

igjen, og jeg ønsker informasjon om 

hva som nå skal skje, sier Støen til 

Politiforum. 



I FOKUS: 

Lensmann Thor 

Haugen har fått 

mye pepper 

etter at han la 

ned prosjektet 

“På rett side”. 

Vil ha flere slike 

politifolk 

— Jeg skulle ønske at flere 

politifolk var som Fred Roar 

Hansen. Han bryr seg, og tar 

tak i de problemene vi har, og 

er ikke bare ute etter å ta oss, 

sier Cristian Corbatta. Selv 

har han to dommer etter å ha 

drevet med vold og vinningskriminalitet 

fra han var 14 til 

han var 20 år. 

— Men etter at jeg skrev kontrakt 

med Hansen har jeg holdt meg på 

rett kjøl. Han har vært en av svært 

få voksenpersoner jeg har kunnet 

snakke med, og jeg har fått hjelp 


av han. Politifolk må være 

engasjert for få kontakt 

med ungdommen. For det 

hjelper ingenting å sette oss 

i fengsel, der fikk jeg kontakt 

med andre kriminelle, og 

utvekslet telefonnummer 

med dem, sier Corbatta. 

Drev med kriminalitet 

hver helg 

— Hver helg var det ett eller 

annet vi drev på med, sier Tommy 

Reinhartsen. Fyll, slåssing og vinningskriminalitet 

– (populært kalt 

“hverdagskriminalitet” red. anm) var 

hovedingrediensen for Tommy og 

hans omgangsvenner. 

— Politiet trampet nesten hver 

uke inn over dørstokken, og de var 

bare ute etter å ta oss. Men det kom et 

vendepunkt da Hansen tok kontakt. 

Hadde jeg ikke inngått kontrakt med 


FIKK HJELP: 

Det hjelper 

ikke å sette 

oss i fengsel. 

Vi trenger 

engasjerte 

politifolk som 

ikke bare vil ta 

oss, men som kan 

hjelpe oss, sier 

22-årige Cristian 

Corbatta . 

nyheter ??? 

– Prøver noe annet 

— Har du noen gang hørt om et 

prosjekt som varer evig, spør Thor 

Haugen, ny lensmann i Ringsaker. 

Haugen har fått mye kritikk for at han har 

valgt å legge ned prosjektet “På rett side”. 

Han begrunner valget med at lensmannskontorene 

Moelv og Brumunddal slås sammen 

og at det nye lensmannskontoret skal arbeide 

mer i team enn de har gjort tidligere. 

— Jeg ønsker å gjøre dette på en annen 

måte enn min forgjenger og jeg har et litt 

annet syn på saken enn Fred Roar Hansen. 

Når det er sagt, så har han gjort en kjempejobb 

som det står stor respekt av. Hansens 

kunnskaper og kompetanse vil vi selvfølgelig 

trekke med oss videre i det konseptet vi 

nå er i ferd med å bygge opp. Men jeg tror 

vi har godt av å prøve noe annet i tiden som 

kommer. Jeg ønsker vi skal fremme helheten 

fremfor enkeltpersoner, sier Thor Haugen. 

Haugen ønsker å presisere at det ikke vil 

bli slutt på forebyggende arbeid i distriktet. 

— Vi er i ferd med å bygge opp et nytt 

konsept innenfor forebyggende arbeid, 

som jeg tror vil få stor betydning 

for Ringsaker, sier Haugen. 

Fred Roar Hansen hadde jeg sikkert 

sittet i fengsel nå, sier den tidligere 

vanekriminelle. I stedet har han gjennomført 

videregående skole med en 

snittkarakter på 4,7, og sikter på å ta 

videreutdanning som kuldetekniker 

ved en høgskole i Trondheim. 

— Lensmannen som avslutter 

prosjektet som Hansen har drevet 

på med kan umulig vite hva utfallet 

av prosjektet har vært. Han har i 

hvert fall ikke pratet med noen av oss 

ungdommer som har vært med. Det 

er utrolig at han kan legge ned dette. 

For meg virker det som om politiet nå 

heller vil ta oss, fordi det er lett å ta 

oss, og da ser det ut som om de gjør 

noe. Lensmannen kan ikke ha noen 

god grunn. Faktisk er det flere av mine 

kamerater som har sluttet med kriminalitet 

fordi Cristian og jeg ble med 

på prosjektet uten at de selv hadde 

skrevet kontrakt, sier Reinhartsen 


Foto: Ole Johan Storsve, Ringsaker Blad

nyheter tilsidesetter bilavtalen 

ILLOJALE MOT 

BILAVTALEN 

Flere politidistrikt 

gir blaffen i politiets 

sentrale bilavtale, og 

inngår egne kjøps- og 

leasingavtaler. PDMT 

ser alvorlig på avtale- 

bruddene. 

AV STIG KOLSTAD 

— Vi er usikre på om disse politidistriktene 

faktisk følger Statens 

regler for innkjøp, for vi vet ingen 

ting om hvilke avtaler som inngås. 

Politiets data- og materielltjeneste 

havner mellom barken og veden i 

disse tilfellene, sier rådgiver Helge 

Bjørkli. 

Seks godkjent 

Bjørkli er ansvarlig for politiets 

sentrale bilavtaler, hvor seks 

bilimportører får levere utvalgte 

modeller til politiet (se egen sak). 

Bilene er nøye testet for å tåle langt 

tøffere belastninger enn vanlige 

familiebiler. Av alle modeller som 

tillates levert til politiet, er det kun 

Subaru som kan leveres direkte 

fra lager uten “politimodifisering”. 

Alle andre modeller må gjennom 

ulike modifiseringer, eksempelvis 

bytting av fjærer eller oppgradering 

av bremser, før politiet kan ta dem 

i bruk. 

Samtidig er det kun to påbyggere 

Peker nese mot PDMT 

og skaffer biler selv 

som har kontrakt med importørene 

om bygging av uniformerte biler; 

Simarud og Ferno Norden. 

— Man kan spørre seg om hvorfor 

PDMT skal bruke en rekke årsverk 

på en grundig og kvalitativt god 

bilavtale, hvor sikkerhet og standardisert 

utstyrsplassering er vesentlige 

faktorer, når politidistriktene likevel 

ikke følger den, sier Helge Bjørkli 

til Politiforum. 

Tre-års avtaler 

Det er PDMT som setter kravspesifikasjonene 

til politiets bilpark. 

Spesifikasjonene er laget i nært samarbeid 

med brukerne (politiet/verneombud), 

og en egen styringsgruppe 

gir sitt tilsagn til den endelige 

spesifikasjonen. Når PDMT er ferdig 

med kravene til politiets bilpark, 

sendes disse til Politidirektoratet 

for godkjenning. 

Avtalene skrives med bilimportørene 

for tre år med mulighet for 

forlengelse i ytterligere to år. 

— Når et politidistrikt tar kontakt 

med oss og vil bestille en bil som 

ikke er en del av bilavtalen, opplyser 

vi om det og bistår ikke ved bestillingen. 

Annet kan vi ikke gjøre. PDMT 

har ingen myndighet til å forhindre 

at politidistriktene går ut over bilavtalene, 

sier Bjørkli. 

— PDMT har 

ingen myn- 

dighet til å 

forhindre 

at politi- 

distriktene 

går ut over 

bilavtalene. 

Nye budsjettrutiner 

Det er nye budsjettrutiner i 

politietaten som gjør illojalitet 

mulig. Tidligere satt daværende 

PMT med midlene som skulle 

brukes til nye biler. Nå betales 

bilene direkte fra politidistriktene, 

fordi etaten har fått en såkalt 

nettobudsjettering. 

Det oppstår derimot frustrasjon 

i alle ledd (politifolk som 

får ikke-godkjente biler), i PDMT 

(som har jobbet frem bilavtalen) 

og hos politiets leverandører (som 

mister kontrakter). 

Det finnes i dag eksempler på 

at politiet leaser Ford Fiesta (!), 

Ford Focus, Nissan Almera, Nissan 

Primera 1,6 liter og Saab 9-5 og 9-3. 

Dette er “lov”, men bilene inngår 

ikke i bilavtalen. Likevel får mange 

av dem blålys og/eller sirene (se 

egen sak). Det er ukjent for PDMT i 

hvor stor grad politidistriktene gir 

blaffen i bilavtalen. 

Ny treårig bilavtale skal etter 

planen være klar når dette leses, 

ifølge Politidirektoratet. Avtalen gikk 

ut i fjor høst, men er forlenget. Nye 

biler som er kommet til i den gamle 

avtalen, er Toyota Avensis, Volvo S60 

og Mercedes Vito 115 cdi. 

stig.kolstad@politiforum.no 


Foto: navn 

Foto: STIG KOLSTAD

IKKE LOV: 

— Bare vi har 

lov til å bygge 

Ford Mondeo 

for politiet 

– ingen lokale 

Ford-forhandlere 

kan det. 

Innvendig 

i denne 

Toyotaen til 

politiet i Mo 

ser vi klart 

hvor mye 

arbeid som 

må gjøres, 

et arbeid vi 

er godkjent 

til å uføre, 

sier Trond 

Simarud i Ski. 


De godkjente bilene 

Dette er bilmerkene og deres modeller som PDMT og 

styringsgruppa har godkjent som uniformerte patrulje- 

og cellebiler: 

■ Volvo V70, S60 og XC70 

■ Toyota Avensis, Rav-4, Landcruiser og 

Hiace 

■ Subaru Legacy, Impreza, Forester 

og Outback 

■ Ford Mondeo (4 versjoner) 

■ Mercedes Vito 115 cdi og Sprinter 

■ Nissan Primera (1 versjon) og 

X-trail (4 varianter) 

Spesialavdelinger (f.eks Beredskapstroppen 

i Oslo) kan kjøpe spesialkjøretøy 

ut over denne sentrale 

avtalen. Det finnes nemlig en “hysjavtale”. 

Ford, Chevrolet og Mercedes har 

godkjente spesialbiler. 

GODKJENT: Volvo S60 er godkjent i den 

“gamle bilavtalen” som gikk ut i fjor. Ny 

avtale med bilimportørene kan være klar i 

juni, ifølge POD. 

Statens innkjøpsregel: 

Alle statlige organer som 

skal skrive en kontrakt på 

et kontraktsbeløp på over 

200.000 kroner, må sette 

kjøpet ut på anbud. Det 

er også en klar fordel for 

kjøp under dette beløpet, 

å forvisse seg om at man 

har oppnådd en god pris. 

Det vil i praksis bety at en 

innkjøper skal ringe rundt 

til flere leverandører for å 

forsikre seg om at han har 

fått en god pris på produktet 

han skal kjøpe på vegne 

av Staten. 

Regelen gjelder også 

om kontraktsbeløpet 

dreier seg om leasing. 


Foto: navn

nyheter tilsidesetter bilavtalen 

STOLTE 

(men illojale) 

Stolt gikk Vest-Finnmark politidistrikt bak PDMTs rygg og lot 

en lokal Ford-forhandler bygge den nye administrasjonsbilen 

om til patruljebil – stikk i strid med alle sentrale avtaler. 

AV STIG KOLSTAD 

— Ingen har fortalt meg at dette 

ikke er stuerent, og vi gjorde det av 

økonomiske årsaker, sier administrasjonssjef 

Paul Erling Andersen i 

Vest-Finnmark. 

Det er kun Simarud som har tillatelse 

av Ford til å bygge om Mondeo 

til patruljebil, og Simarud utelukker 

ikke at han vil klage til KOFA – Klagenemnda 

for offentlige anskaffelser. 

— Dette er konkurransevridning. 

Vi har kontrakt om å bygge Mondeo 

for politiet, ingen andre kan gjøre det. 

Dette handler om sikkerhet og godkjenning 

for spesialbygging av bilene, 

sier Simarud til Politiforum. 

Eneste i Norge 

Bilen er den første PDMT har hørt om 

som er bestilt som “administrasjonsbil” 

gjennom dem, men ombygget av 

en lokal forhandler til et uniformert 

kjøretøy. Bilen ble ifølge Vest-Finnmark 

pd 30.000 kroner rimeligere enn om 

den hadde blitt bestilt ferdig rigget. 

Lokal ombygging av administrasjonsbil 

til patruljebil skal ikke forekomme, 

og i PDMT ser man alvorlig 

på det som har skjedd. 

Vest-Finnmark pd kjøpte altså 

en bil som inngår i den sentrale 

bilavtalen, en Ford Mondeo turbodiesel 

automat. 

Men kun Simarud i Ski i Akershus 

er sertifisert til å bygge Mondeo 

for politiet, og selskapet har brukt 

250.000 kroner på å tilfredsstille alle 

EU-krav. I korthet betyr dette at Simarud 

måtte godkjennes av NEMKO, 

og forplikte seg til å benytte e-merket 

utstyr som ikke påvirker bilens 

elektronikk. Det strenge EU-kravet 

omhandler tiltak mot elektromagnetisk 

støy i kjøretøy og er innlemmet 

i Kjøretøyforskriften. Etter at kravet 

ble innlemmet i norsk lovgivning, ble 

eksempelvis alle blålysbøyler fra før 

2001 forbudt å bruke på nye biler. 

— Jeg forventer at PDMT og 

POD rydder opp i dette når de nå er 

kjent med denne saken, sier Trond 

Simarud til Politiforum. 

Økonomi 

Det var kun økonomi som lå bak da 

Andersen og hans kolleger i Hammerfest 

sjekket priser ved kjøp av ny 

patruljebil. 

— Det må åpenbart være noen 

som har stor fortjeneste i bilavtalen, 

når vi selv har fått en bil 30.000 kroner 

billigere, sier Andersen. 

— Før jeg får andre signaler, må 

jeg si at jeg ikke angrer på noe. Hører 

jeg ingen ting, kommer vi til å gjøre 

det samme ved kjøp av en ny maje, 

som vi sårt trenger. Men vi vil uan- 

— Ingen har 

fortalt meg 

at dette ikke 

er stuerent, 

og vi gjorde 

det av øko- 

nomiske 

årsaker. 

sett vente på den nye bilavtalen før vi 

kjøper en til, sier Andersen. 

Sikkerhet 

Avtalene som er inngått om bygging 

av Mondeo politibiler, vil si at 

det gis en totalgaranti på bilen. 

— At kun en påbygger er godkjent 

for dette, ser jeg som en fordel 

nettopp med tanke på sikkerhet, sier 

hovedverneombud i politiet og lensmannsetaten, 

Bjørn Egeli. 

Sikkerhet og garanti har en prislapp, 

understrekes det i PDMT. 

— Vi vet ikke hvordan lysbøylen er 

montert. Her setter vi meget strenge 

krav slik at bøylen ikke faller av under 

sammenstøt. Er radioen montert 

etter forskriftene? Er det benyttet 

standardisert og originalt utstyr i 

bilen? Vil Ford Motor Norge opprettholde 

garantien på denne bilen? Det 

kan hende at Vest-Finnmark her vil 

få seg noen overraskelser som kan 

komme til å koste mer enn 30.000 kr, 

sier rådgiver Helge Bjørkli i PDMT. 

— Det meste av utstyret er kjøpt 

gjennom PDMT, så vidt meg bekjent. 

Vi har fått garantier fra forhandleren. 

Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet 

den lokale forhandleren har gjort, 

sier Paul Erling Andersen. 

stig.kolstad@politiforum.no 


Foto: navn

Går ikke god for bilen 

At bilen er ombygget utenfor 

avtalene, betyr at importøren, Ford 

Motor Norge, ikke lenger står som 

garantist på bilen. Skjer det noe med 

den som følge av modifisering/ombygging, 

må lokal forhandler stå 

for garantiene, sier salgssjef Tore 

Larsen i Ford Motor Norge. 

Samtlige politi-Mondeoer leveres 

med stivere fjæring enn “familieutgavene” 

– så også Hammerfest politistasjons 

nye bil. 

— Alle våre forhandlere vet at vi 

leverer ferdig utrustede politibiler. 

Derfor må vi nå, etter denne saken, 

sende en påminnelse om dette til 

vårt forhandlernett. Vi har skrevet 

bindende avtaler med PDMT og med 

Simarud og leverer bilene ferdig 

registrert herfra, sier Larsen. Vi vet 

derimot ikke hvor mye politidistriktene 

er bundet opp til bilavtalen, sier 

Larsen, som understreker at Ford har 

levert bilen slik den ble bestilt 

av PDMT. 

Med andre ord: Både Ford, PDMT 

og Simarud var uvitende om at dette 

skulle bli en patruljebil. 


Ett stykk blålyslampe med magnetfot – og 

vips så lager politimesteren et utrykningskjøretøy 

av de mest utrolige biler. 

Hjemmelen har politimesteren i kjøretøyforskriften. 

Alt som kreves i forskrifter 

til et utrykningskjøretøy, er at det har 

blått, blinkende lys som synes 360 grader. 

Det betyr at særskilt lydsignal ikke er 

nødvendig for å bli definert som utrykningskjøretøy. 

Dersom politimesteren ønsker at en 

Nissan Primera 1,6 liter eller en Nissan 

Almera skal utstyres med en blålyslampe, 

kan saken oversendes til trafikkstasjonen 

som registrerer familiebilene 

som utrykningskjøretøy. 

— Disse bilene leveres dermed utenfor 

vårt testprogram, sier Hans Øverli i 

PDMT, som bekrefter at bilene dermed 

får samme status som et uniformert 

kjøretøy. Flere pigger i vinterhjulene og 

gratis passering i bomstasjoner er ”goder” 

som hører med. 

Andre bilmodeller som er underkjent 

som utrykningskjøretøy av PDMT, men godkjent 

av politimestere, er eksempelvis Ford 

Focus og Nissan Almera. I tillegg benyttes 

modeller med svakere motor enn “politimodellene” 

fordi de er klart billigere. 

nyheter ??? 

BILLIGERE: Stasjonssjef Gustav 

Kaald-Olsen og administrasjonssjef 

Paul Erling Andersen sparte 

30.000 kroner på at Lars Hauan 

(t.h) i Hammerfest bygde om 

admin-bilen til patruljebil. Men 

PDMT vil ta saken opp med POD. 

Mekaniker Jan Steve Sørensen 

og verksmester Elling Jensen 

har ingen kontrakt med Simarud 

om å bygge Mondeo politibiler. 

“Kojak-lampa” avgjør status 

Foto: Stig Kolstad 

KOJAK: Ett stykk blålys på en bil er tilstrekkelig 

til at bilen kan registreres som utrykningskjøretøy 

dersom politimesteren ønsker 

det. Mange distrikt reagerer nå kraftig på at 

små familiebiler kjøpes/leases utenfor den 

sentrale bilavtalen. 


Foto: ROY ERVIN SOLSTAD, FINNMARK DAGBLAD

nyheter FN-tjeneste 

En russisk general ønsket i samarbeid med serbiske 

enheter å drepe to norske politimenn sammen med 

to andre FN-kolleger. Politiforum kan som første 

medium fortelle om dramaet som kunne ha kostet to 

norske politifolks liv. 


23. april 1995 vil alltid stå spikret i Arne 

Gerrit Halvorsens minne. 

Politimannen var på jobb for FN som 

militærpoliti i det tidligere Jugoslavia da 

dramatikken oppsto. Halvorsen var sjef 

for en gruppe som jobbet med spesialetterforskning 

mot FN-personell som drev 

med svartebørshandel og kontrabande 

i Kroatia. 

Svindel på høyt nivå 

Etterforskningen avdekket mistanke 

mot en russisk og ukrainsk general som 

underslo store mengder drivstoff, våpen 

og ammunisjon fra ukrainske og russiske 

bataljoner i sektor øst og nord. Generalen i 

sektor øst var under mistanke for å ha stått 

ledtog med serbiske enheter for å ramme 

FN-personell slik at de selv ikke skulle 

komme i søkelyset. 

Da de skulle etterforske drap på en russisk 

soldat, stengte generalen hele området, 

slik at FNs militærpoliti ikke kom inn i 

området, og fikk gjort nødvendig etterforskning. 

Den russiske generalen stod også 

for tyveri av 500 000 liter drivstoff som ble 

solgt til serbere, han organiserte bordeller 

og det siste han gjorde før avskjedigelse i 

FN, var å utplassere 16 T72 tanks av serbisk 

opprinnelse i en FN-sektor. Det var snakk 

om store penger. Både russiske og serbiske 

generaler samarbeidet i ei røre av offisielle 

oppdrag og kriminelle 

aktiviteter for å melke FN 

for store ressurser i en svært 

uoversiktlig situasjon. 

Foto: Stig Kolstad 

Noe stemte ikke 

23. mai skulle Halvorsen utføre et etterforskningsoppdrag 

i sektor øst sammen 

med nordmennene Trond Albert Fure, 

i dag oberstløytnant i Forsvaret, Arthur 

Nordby, i dag politiførstebetjent i Troms 

PD og franskmannen Luc Le Craz, i dag i det 

franske Gendarmerie. 

De skulle gjøre en kryssing inn i sektor 

øst, noe som de hadde gjort en rekke ganger 

tidligere, uten problemer. Posten var kontrollert 

av serbisk politi. 

— Jeg forsto med en gang at det var 

noe som ikke stemte. Vi ble avvæpnet, 

og eskortert inn i et hus i nærheten som 

ledelsen disponerte. Der ble vi plassert i en 

mørk kjeller uten noen form for informasjon 

eller begrunnelse, og jeg følte at vi satt der 

som gisler, forteller Halvorsen. 

Etter fire timer ble de tatt opp i dagslys 

og transportert til Vukovar politistasjon, 

hvor de ble fremstilt for politistasjonssjefen, 

som Halvorsen hadde møtt en rekke ganger 

tidligere. FNs sivile politi var da kommet til 

stedet, og de innledet forhandlinger med 

stasjonssjefen. Etter kort tid løste det hele 

seg opp, og de fikk både våpen og ID-kort 

tilbake. De serbiske politifolkene forklarte at 

de trodde Halvorsen og kollegene var sivile 

militærpoliti, og at de derfor ikke hadde lov 

til å bære våpen. 

— Men jeg så at politistasjonssjefen løy 

til oss, og at dette bare var en forklaring 

han fabrikkerte. Jeg tror at det hele var satt i 

scene av den russiske generalen Alexander 

Perelyakin, sier Halvorsen til Politiforum. 

Foto: Privat 

FARLIG SITUASJON: 

Politiførstebetjent Arthur 

Nordby (th) sammen med 

franskmannen Luc Le Craz 

satt med skuddklart våpen da 

de holdt på å bli truet ut i minefeltet 

under tjeneste for FN. 

Situasjonen blir alvorlig 

I Vukovar gjennomførte patruljen en rekke 

arbeidsoppgaver, og de bestemte seg for 

å krysse ut av sektoren ved stedet som betegnes 

som Nemetin Crossing i retning mot 

Osijek i Kroatia. 

— På nytt ble vi stoppet av de serbiske 

politifolkene, og det var tydelig at noe var på 

ferde. Det ble stor aktivitet, men bommen 

foran oss ble ikke hevet. De serbiske politifolkene 

forlot sine poster, og løp ned i bunkerne. 

Vi kunne se over til den russiske FNposten, 

men soldaten der gjorde ikke noe for 

å hjelpe til med å få opp bommen. Vi følte 

at noe alvorlig var på ferde. En annen FN-bil 

fikk lov til å krysse inn i sektoren, men vi 

fikk ikke krysse ut. Jeg fikk låne radioen i 

denne bilen, og jeg klarte å få kontakt med 

UNCIVPOL – FNs sivile politi. Der snakket 

jeg med dansken Jørgen Rasch Møller som 

umiddelbart forstod faren vi var kommet 

opp i. Han lovet å komme til unnsetning så 

snart som mulig, sier Halvorsen. 

Politifolk sk 


Dramatiske minutter 

Etter kort tid kom det en patrulje med fem 

serbiske militærpoliti som parkerte rett bak 

FN-bilen. Halvorsen forteller: 

— De var én mer enn oss. Sjefen beordret 

vår bil bort fra veibanen, så jeg rygget 

ut på et jorde, 90 grader på veien slik at 

jeg lett kunne komme inn på veien igjen. 

Den serbiske sjefen hindret meg i å bruke 

sambandet, og vi fikk aldri i gang noen 

dialog. Serberen ga kun ordrer uten å ville 

snakke med oss. I stedet omringet de bilen, 

og vi kunne se at de fikk ordre om å lade 

sine AK 47-våpen. Jeg følte situasjonen som 

livstruende. Det gjorde at jeg selv ladet eget 

våpen. Hvis noe skjedde, bestemte jeg meg 

for å skyte soldaten som stod utenfor min 

bildør gjennom døren, og jeg la våpenet 

i fanget med løpet pekende mot ham. 

Soldaten som sto rett foran bilen bestemte 

jeg meg for å kjøre rett ned. Inne i 

bilen sa vi ikke noe til hverandre, 

men vi fulgte spent med, og det 

ble det gjort stille avtaler om 

hvem som skulle skyte hvem. 

Det eneste som hørtes var 

Arne Gerrit 

Halvorsen 

Ole Sonne 

Jørgen Rasch 

Møller 

motorens stille lyd på tomgang. Hele tiden 

tilkjennegav serberne at de var klare til å 

skyte oss. Minuttene sneglet seg av sted. 

Jeg var ikke i tvil om at det ville ende med 

skyting. Arthur Nordby husker ennå den 

ene setningen som falt fra Fure: “Vi overgir 

oss ikke”! 

Danske forsterkninger 

— Vi satte straks kursen mot Nemetin 

etter Halvorsens oppkall, og vi hadde ca. 

15 km å kjøre, forteller Jørgen Rasch Møller 


— Underveis fikk vi nok et oppkall og 

vi kunne høre at situasjonen var meget 

anspent. Da vi ankom Nemetin så vi at en 

serbisk paramilitær enhet hadde tvunget 

Halvorsens kjøretøy ut på en grusvei. Det 

stod en serber på hvert hjørne og pekte med 

avsikret AK-47 på personene i kjøretøyet. Jeg 

hadde i min egenskap av sektorsjef hatt flere 

møter med lederen av serberne, en selvutnevnt 

kaptein. Sammen med tolken gikk jeg 

direkte til ham og ga ham hånden samtidig 

med at jeg spurte ham hva han drev 

nyheter ??? 

Foto: Privat Foto: Privat Foto: Ole Martin Mortvedt 

Danske kolleger hedres 

10 år etter 

Nå hedres to danske politikolleger 

etter at de kom nordmennene 

til unnsetning. 

— Danskene gjorde mer enn hva en 

kunne forvente av sivilt FN. Derfor 

har jeg skrevet brev til Forsvarsstaben, 

og innstilt på at Møller og Sonne 

bør tildeles Forsvarets medalje for 

internasjonale operasjoner. Forsvaret 

har derfor bestemt at Møller og 

Sonne tildeles denne medaljen ved 

et møte med Nordiske FN-veteraner 

midten av september i Ålborg. 

— Vi fire i bilen som ble berget, er 

svært takknemmelige for at 

Forsvaret nå tildeler de denne 

medaljen, sier Arne Gerrit Halvorsen. 

som senere vendte tilbake til 

tjeneste ved Skien politistasjon, 

og ble pensjonert i 1999. 

med. Han kom med noe uforståelig. Men jeg 

tror at min direkte rett i ansiktet strategi og 

vårt “overtall” virket. Etter et par minutter 

ga han ordre til alle soldatene om at de 

skulle sette seg inn i et kjøretøy, og de forlot 

stedet, forteller Møller. 

Først senere ble FN-politifolkene klar over 

at dette var et bestillingsarbeid. Den russiske 

generalen, som var “commanding officer” 

for sektor øst, var kort tid i forveien sparket 

av FN for korrupsjon og bedrageri. Etter 

at han ble sparket, ble han værende igjen i 

området som rådgiver for serberne. 

— Når jeg tenker tilbake er det ingen tvil 

om at Arne og hans kolleger skulle drepes. 

For meg så det ut til at de skulle tvinges ut 

i et minefelt som var bak bilen, og det hele 

skulle se ut som en hendig uhell, sier Møller. 


ulle drepes 


www.politiforum.no

INTERNASJONALT SAMARBEID: Gode arbeidskamerater. FORAN HARBOUR BRIDGE: Reidar Sæterhaug og Gert Ove Mikkelsen. 

Etterutdanning 

i Australia 

Et vanskelig arbeidsmarked i Norge, kombinert med lyst til å studere flere politirelaterte 

emner, gjorde at Reidar Sæterhaug og Gert Ove Mikkelsen ønsket spesialisering og 

videreutdanning i utlandet etter Politihøgskolen. Valget falt på Australia. 

AV JØRGEN RIISER 

Sammen med Espen Østerud, som 

hadde jobbet i politietaten siden 

2000, reiste de til andre siden av 

kloden for videre utdanning og utvikling 

innen politirelaterte emner. 

— Selv om mange straks forbinder 

Australia med sommer, sol og strand 

var meningen med å ta videreutdannelsen 

i Australia mer faglig rettet 

enn på grunn av strender og tropisk 

klima, sier Gert Ove Mikkelsen. 

Vanskelig som nyutdannet 

I månedsskiftet juni/juli 2005 

avslutter Gert Ove Mikkelsen, 

Reidar Sæterhaug og Espen Østerud 

sin videreutdannelse i Brisbane, 

Australia. De tre polititjenestemennene 

får da en politirelatert 

mastergrad fra et anerkjent australsk 

universitet, Queensland University 

of Technology (QUT). 

Sæterhaug og Mikkelsen reiste til 

Australia i juli 2004, like etter at de 

ble uteksaminert fra Politihøgskolen, 

mens Østerud fikk permisjon fra 

sin stilling på ordensavdelingen på 

Sentrum politistasjon i Oslo. 

Ved skrivende stund har ikke 

Politihøgskolen noe tilbud om videreutdanning 

for nyutdannede, selv om 

han vet at et masterstudium planlegges 

ved skolen. 

— Det at PHS-studentene for første 

gang fikk tildelt sin Bachelor-grad i 

2004 er positivt, selv om jeg ikke kjenner 

noen andre medstudenter som 

har brukt det nye gradssystemet til å 

bygge ut utdanningen, sier Mikkelsen. 

Utdannelsen Sæterhaug, Østerud 

og Mikkelsen nå avslutter er bygd opp 

slik at en velger åtte fag fra et vidt 

spekter av fagretninger. Fagtilbudet, 

samt all undervisning er underlagt 

Justice Studies, som tilsvarer juridisk 

fakultet ved de norske universitet. 

Mikkelsen har valgt sin “major” 

innen organisert kriminalitet. Det 

betyr at de fire største fagene omhandler 

organisert kriminalitet. Disse 

fagene er: 

■ Evidence in Organised Crime 

■ Proceeds of Crime and Money 

Laundering 

■ Organised Crime and Corruption 

— Det for- 

ventes mye 

av studentene 

fra universi- 

tetet sin side 

og arbeids- 

presset er 

stort. 

■ Forensic Investigation, Methods 

and Strategies 

Aktuell kriminalitet 

— Med den rollen organisert 

kriminalitet har fått innen 

kriminalitetsbekjempelsen i dagens 

samfunn, er dette en meget interessant 

og aktuell fagretning å velge, 

mener Mikkelsen. 

Det kanskje viktigste punktet, 

ifølge Mikkelsen, var at de norske 

tjenestemennene kunne skrive 

oppgaver som omhandler norsk lovgivning 

som tok utgangspunkt i en 

norsk kontekst. Det betyr at temaene 

som det ble forelest i kunne overføres 

til et norsk kriminalitetsbilde. Blant 

annet har Mikkelsen skrevet assignments 

som omhandler: 

■ Inndragning av kriminelt utbytte i 

Norge 

■ Utradisjonelle etterforskningsmetoder, 

om teknisk sporing, 

infiltrasjon, provokasjon m.m. 

■ Politiets bruk av informanter 

■ Trafficking (menneskehandel) 

med Norge som destinasjon . 


OPRAHUSET: Gert Ove Mikkelsen i flotte omgivelser. 

I tillegg til fagene innen organisert 

kriminalitet valgte han tre fag innen 

etterretning: 

■ Fundamentals of Intelligence 

■ Intelligence Led Investigation 

■ Intelligence, Justice and Accountability 

Dyrt og tidkrevende 

Som et siste fag valgte Mikkelsen et 

valgfag, Independent Study, hvor han 

hospiterterte hos det australske politiet 

og skrev en sammenlignende rapport 

mellom dem og det norske politiet. 

I løpet av de to semestrene de tre 

norske polititjenestemennene har 

studert i Australia har storparten 

av de andre studentene kommet fra 

politiet, tolldepartementet og påtalemyndighet. 

Dette har gjort at de har 

fått innsyn i blant annet hvordan de 

forskjellige etatene jobber opp imot 

organisert kriminalitet. 

— I og med at tverrfaglige team, 

både i de enkelte land og på tvers av 

landegrenser, er et av de viktigste 

virkemidlene mot organisert 

kriminalitet, har dette vært en 

meget spennende og nyttig erfaring, 

sier Mikkelsen. 

De tre polititjenestemennene 

finansierer studiet selv med lån og 

stipend fra Statens lånekasse. De 

påpeker at studiet er både dyrt og 

meget tidkrevende. 


— Det forventes mye av studentene 

fra universitetet sin side og arbeidspresset 

er stort. Måten det skrives 

oppgaver på er svært annerledes enn 

det som var praksis da vi studerte ved 

Politihøgskolen, forteller de tre. 

Høyt faglig nivå 

Gert Ove Mikkelsen er meget fornøyd 

med studiet han har tatt, og 

er positivt overrasket over den høye 

kvaliteten, både på forelesere og 

oppfølging fra universitet. Men han 

ser helt klart fordelen av å ta en slik 

spesialisering etter noen år i etaten, 

slik at en har et erfaringsgrunnlag å 

bygge videre på. 

— Fagene omhandler temaer 

som ligger på et meget høyt faglig 

nivå, og erfaring innen for eksempel 

etterforskning eller strategisk analyse 

hadde vært veldig nyttig. 

Likevel føler Mikkelsen at han 

lærer mye som kan dras nytte av i 

en fremtidige politikarriere, uansett 

om det blir innen ordenstjeneste 

eller etterforskning. 

Internasjonale fordeler 

Espen Østerud ble uteksaminert fra 

PHS i 2000, og har siden det jobbet 

på Krimvakten på Lillestrøm og ved 

Ordensavdelingen på Sentrum politistasjon 

i Oslo. 

— Tidligere arbeidserfaring fra 

reportasje 

utenlandsstudier 

politiet har vært en fordel for meg 

i noen fag i forhold til å kjenne den 

norske politiorganisasjonen, samt 

å ha praktisk erfaring med ulike 

problemstillinger, sier Østerud. 

Han forteller videre at det meste 

han har lært ved QUT har vært nytt 

og har tatt for seg i andre områder 

enn det han har jobbet med innen sin 

tid i politiet. 

Østerud har i tillegg til fag innen 

organisert kriminalitet og etterretning 

tatt fag som “Critical criminology” 

og “Justice policy”. Sistnevnte 

fag omhandler blant annet menneskerettigheter 

og global justice. 

Mens Østerud har permisjon fra 

sin stilling ved Sentrum politistasjon, 

må Mikkelsen og Saæterhaug søke 

jobb når de kommer til Norge. Noe av 

det de er mest spent på er hvordan 

videreutdannelsen blir tatt imot av 

kollegaer og politiledere. 

— I og med at vi ikke har fulgt den 

tradisjonelle veien gjennom PHS sin 

etterutdanning blir det spennende å 

se om utdanningen vår blir anerkjent 

både med hensyn til jobbsøknader og 

kompetansekriterier, sier Mikkelsen. 

For mer informasjon kontkat 

Gert Ove Mikkelsen. 

gert_mikkel@hotmail.com 

Gode råd 

■ Bruk god tid 

på å velge 

studiested og 

fagretning. 

■ Undersøk om 

andre polititjenestemenn 

har tatt utdannelsen 

før og 

hør eventuelt 

på deres 

erfaringer. 

Sjekk om utdannelsen 

er 

kompetansegivende 

for 

politietaten. 

■ Undersøk om 

arbeidsgiver 

vil finansiere 

utdannelsen, 

eller ta 

kontakt med 

Statens lånekasse. 

■ Sett av tid 

til praktiske 

gjøremål 

som visum, 

forsikring, 

permisjon 

og reisedokumenter. 


Frikjent i retten– 

DØMT I AVISA 

– Å være tiltalt er i seg 

FRIKJENT, MEN IKKE I MEDIA: 

Politibetjent Stig Larsen ved Hamar 

politistasjon stiller spørsmål ved 

medias håndtering og manglende 

rettsforståelse av sak mot han. 

Skuffet over sjefen 

Stig Larsen er opptatt av å få frem den 

menneskelige belastningen det er for en 

politimann å bli satt under etterforskning. 

— Jeg savner at min arbeidsgiver, Hamar 

politistasjon, tok arbeidsgiverrollen alvorlig, 

og støttet meg som hadde vært ute på 

oppdrag. Den eneste kontakten fra stasjonssjefen 

etter episoden, var at han ringte meg 

for kort å innformere om at jeg var anmeldt 

og at saken var oversendt SEFO. Dette 

skuffer meg, sier Larsen som også etterlyser 

PFs lokallagsleder som ikke har engasjert 

seg utover å ha formidlet økonomisk dekning 

av advokatutgifter. 

– En belastning 

— Jeg skjønner selvsagt at det er en belastning 

for politifolk å bli satt under tiltale. 

I denne konkrete saken tok jeg kontakt med 

politimannen kort tid etter hendelsen, og jeg 

ringte ham rett etter frifinnelsen og gratulerte 

ham. Utover det har jeg delegert videre oppfølging 

av tjenestemannen til hans nærmeste 

sjef på ordensseksjonen, sier politistasjonssjef 

Frode Børresen ved Hamar politistasjon. 

— Jeg har snakket med Larsen under hele 

saksgangen, og gitt ham vanlig oppfølging, 

sier hans nærmeste sjef, politioverbetjent 

Bjørn Lier. 


Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 

selv en belastning. 

Særlig hvis du er 

tiltalt for å ha gjort 

en jobb som var 

nødvendig som politi- 

mann, sier Stig Larsen 



Etter at han ble frifunnet for legemsfornærmelse 

mot en arrestant, skrev 

lokalavisen likevel at han hadde 

overtrådt straffeloven. Avisen fant 

det “teknisk vanskelig” å forklare 

jussen i saken. 

— En voldsom tilleggsbelastning, 

mener Larsen, som heller ikke er 

imponert over politiledelsen i Hamar, 

SEFO, statsadvokaten eller PF etter at 

han ble anmeldt av en butikktjuv. 

Butikktyv 

I desember i fjor var Larsen ute på 

patrulje. En butikktjuv hadde stukket 

fra flere forretninger med tjuvgods, 

og vekterne våget ikke å pågripe ham. 

Etter kort tids leting fant Larsen 

mannen og gjorde tegn til at han 

skulle stanse. Først med blålys på 

bilen, deretter ved anrop uten at 

mannen adlød. Larsen tak dermed 

tak i mannen, som valgte å rive seg 

løs, og Larsen bestemte seg derfor for 

å pågripe ham. I utgangspunktet mistenkte 

Larsen mannen for ran fordi 

han ved sin truende oppførsel hadde 

skremt vekterne fra pågripelse. 

Siktede ble lagt ned på magen og 

påført håndjern på høyre arm. Hele 

tiden var mannen motvillig, og da 

Larsen forsøkte å få frem venstrearmen, 

klarte den pågrepne å dra 

høyrearmen under seg. Larsen kjente 


at et hudstykke ble revet av egen 

håndbak, og våget ikke å slippe i frykt 

for at mannen skulle komme seg løs 

og bruke håndjernet som slagvåpen. 

For å få kontroll slo Larsen mannen 

tre-fire ganger på siden av ansiktet, 

slik at mannen etterkom kravet om å 

løfte armen bak på ryggen. 

Etter dette var situasjonen under 

kontroll. Larsen blødde fra kuttet i 

håndflaten, og mannen hadde fått 

skrubbsår både rundt håndleddet og i 

ansiktet. I egenrapporten skrev Larsen 

detaljert hva som hadde skjedd, og 

beskrev også at han måtte slå. 

— Faktisk er slag og spark noe 

som Politihøgskolen underviser som 

metode til bruk i nødsfall, sier Larsen. 

SEFO kobles inn 

Men tjuven var ikke ferdig med saken 

og anmeldte Larsen til daværende 

SEFO. Samtidig gikk han til lokalavisen 

Hamar Arbeiderblad, som slo 

opp mannens versjon og bilder av 

skrubbsårene hvor avisen i tillegg 

skrev at politimannen først hadde 

satt håndjern på mannen, lagt ham på 

rygg og deretter slått ham i ansiktet. 

Reportasjen var i tillegg supplert 

med en uttalelse fra politimester 

Svein Opsahl, der han ble sitert på 

at “politiet på Hamar ikke trengte 

nok en slik sak”. Med dette refererte 

han til to tidligere saker hvor polititjenestemenn 

ble dømt for vold mot 

arrestanter, som om Larsen var skyld 

i det samme. 

SEFO – etterforskningen konkluderte 

med at statsadvokaten skrev 

ut et forelegg på 8000 kroner for 

legemsfornærmelse. 

— Jeg kunne aldri i verden vedta 


et forelegg fordi jeg hadde gjort alt 

riktig som operativ polititjenestemann. 

Hvordan skulle hverdagen 

til politifolk på gata bli om vi 

ikke kunne bruke fysisk makt på 

kriminelle som forsøker å unndra seg 

en lovlig pågripelse? Forelegget og 

den senere tiltalebeslutningen bærer 

preg av ren ønsketenkning fra skrivebordet 

til virkelighetsfjerne jurister, 

mener Larsen. 

Dømt i HA 

I mai ble Larsen enstemmig frifunnet 

i Sør-Østerdal tingsrett. Men Hamar 

Arbeiderblad holdt fast på at Larsen 

“brøt straffeloven, men holdt seg 

innenfor Politiinstruksen”. 

— Jeg er forundret over at avisen 

kan skrive noe slikt når retten enstemmig 

har frifunnet meg! Avisen 

strør salt i sårene. Når avisen likevel 

fastholder at jeg brøt straffeloven, 

vil mange tro jeg er en voldsutøver. 

Dette er en belastning, sier Larsen. 

Advokat Jens-Ove Hagen har i et 

leserinnlegg til HA gitt avisen en 

egen rettsbelæring om at det kreves 

både en objektiv overtredelse og en 

subjektiv skyld (en villet handling) for 

å kunne konstantere brudd på straffeloven. 

I dette tilfellet fant retten at den 

subjektive skyld manglet. 

— Etter denne hendelsen har jeg 

levd i en frykt for at jeg gjennom 

jobben skal komme i en ny situasjon 

med krav til maktanvendelse. Og jeg 

stiller meg spørsmålet – kan det være 

at jeg heller lar en kriminell gå fri, i 

stedet for å pågripe i frykt for ny etterforskning, 

og bekreftelsen enkelte da 

vil få? 


nyheter hard belastning 

“Nyanser forsvant” 

Det ble for vanskelig for HA å forklare leserne 

sine hvorfor politimannen ble frifunnet. 

— Dette er teknisk vanskelig forståelig juss, og vi må 

forenkle det vanskelige jusspråket for at leserne skal 

forstå. Men jeg ser at det i denne forenklingen er blitt 

borte noen nyanser. Derfor tar vi nå inn et leserinnlegg 

fra politimannens advokat som redegjør for dette, 

sier nyhetsredaktør Frank Roar Byenstuen i Hamar 

Arbeiderblad. 

— Dere skrev i februar at politimannen hadde satt 

håndjern på mannen, og deretter satt seg overskrevs på 

ham og slått ham i ansiktet. Dette er feil. Synes du det er 

god journalistikk å beskrive en graverende handling uten 

også å sjekke med politimannen som var involvert? 

— Dette har vi ikke dårlig samvittighet for. Det er 

et faktum at arrestanten ble slått tre eller fire ganger i 

hodet, og at han fikk seg en skikkelig smell. At han fikk 

hard medfart, så vi med selvsyn da vi møtte mannen 

dagen etter. Og det er et faktum at statsadvokaten bøtela 

polititjenestemannen for legemsfornærmelse før saken 

havnet i retten, sier Byenstuen. 

— Da vi første gang skrev om saken, ringte vi til 

politimester Svein Opsahl. Han ville ikke kommentere 

saken ut fra at den ikke var avgjort. Politimannens 

advokat har ved to anledninger uttalt seg i saken uten at 

han har villet gå inn på hva tjenestemannen har forklart 

i avhør. At vi ikke tok direkte kontakt med tjenestemannen 

skyldes rett og slett erfaringer fra andre saker 

at polititjenestemenn viser til Tjenestemannsloven, og 

at de derfor ikke har anledning til å uttale seg. Jeg vil 

dessuten påpeke at saken var fullstendig anonymisert. 

— Synes du at politiet som etat er tilstrekkelig 

offensive i forhold til media for å forklare politiets 

versjon i slike situasjoner? 

— Nei. Tvert i mot. Det er ingen saker som det er så 

vanskelig å få ut informasjon som i saker der politimenn 

er under etterforskning. Det er et veldig paradoks 

ettersom media i stor grad får den informasjon 

de ønsker fra politiet i andre saker, sier Byenstuen. 


portrett Henry Ove Berg 

I ALLES 

SØKELYS 

– Pappa, ikke gå på 

jobb, du kan bli skutt 

du også. 


Dette er bare en av mange kommentarer 

som stasjonssjef i Stavanger, 

Henry Ove Berg får høre fra sine 

ansatte, nærmest daglig. 

— Vi må ikke glemme barna våre 

oppe i all elendigheten som ofte 

preger hverdagen til en politimann 

eller kvinne. Dessuten er det viktig at 

vi har et politi som tenker medmenneskelig, 

sier Ove Henry Berg. 

Under feiringen av PF sitt 100-års 

jubileum holdt Henry Ove Berg et 

meget sterkt foredrag hvor han satte 

fokus på hvordan politiet skal takle 

den nye virkeligheten. Og nettopp 

stasjonssjefen i Stavanger vet hva han 

snakker om. Da Arne Sigve Klungland 

ble skutt ned og drept under NOKASranet 

5. april i fjor, var det en av 

Henry Ove Berg sine aller nærmeste 

kollegaer som mistet livet. 

— Arne Sigve var en av de aller 

første personene jeg ble kjent med 

da jeg startet i politiet i Stavanger i 

1978. Så for meg var dette selvsagt en 

meget tung dag. Hele det siste året 

har vært veldig slitsomt, sier Henry 

Ove Berg. 

Hardt og vanskelig 

Henry Ove Berg har vært gjennom 

et meget hardt og vanskelig år som 

stasjonssjef i Stavanger. Han tørr 

ikke tenke på hvor mange overtidstimer 

han har brukt det siste året og 

tørr heller ikke tenke hvor mye mer 

tid det vil gå når NOKAS-rettssaken 

starter opp i september. 

Men det han tørr å tenke på, er 

hvordan han som leder kan være 

med å gjøre hverdagen bedre for 

sine ansatte. 

— For meg handler det kort og 

godt om å få andre til å forstå hvor 

viktig samspillet mellom tillitsvalgte 

og verneombud er for en leder. Det 

er viktig for oss som politifolk at 

publikum får en direkte forståelse for 

hvor vanskelig hverdagen i politiet 

kan være. Media er ofte flinke til å vri 

og vrenge på ting. Samtidig er de også 

dyktige til å sette ting på dagsorden, 

sier Berg. 

— Kan du beskrive hvordan det 

siste året har vært? 

— Jeg er imponert over den arbeidsmengden 

som er lagt ned i forbindelse 

med NOKAS-saken og de resultatene 

vi har oppnådd. Både fra ledere, etterforskere 

og teamet for øvrig. 

Til Stavanger Aftenblad uttalte 

Berg følgende tidligere i år. 

— Politikorpset viser en utrolig 

fin balanse i det å skape trygghet i 

Stavanger og ha omsorg for hverandre 

etter en slik tragisk hendelse 

som har gått dypt inn på alle. Vi er 

alle innstilt på å skape et tryggere 

samfunn, noe som er blitt forsterket 

etter ranet. Vi har opplevd å ha fått 

nasjonal og internasjonal organisert 

kriminalitet trædd nedover ørene 

som var et sjokk for oss alle. 

Roser Dørum 

Henry Ove Berg er en mann som sier 

det han mener. Og han blir ofte lyttet 

til. For han er en klok leder, og det vet 

politi-Norge. 

— Jeg satt utrolig stor pris på 

måten Odd Einar Dørum involverte 

seg drapet på Arne Sigve Klungland. 

Han kom tidlig på banen og viste 

at han brydde seg på. Der viste 

Dørum seg som en ansvarlig leder, 

mener Berg. 

Stasjonssjefen retter også en stor 

Foto: Hugo Bergsaker 

I FOKUS: 

Henry Ove Berg 

har hatt et tøft år 

med mye søkelys. 

Nå ønsker han å 

bruke mer tid på 

familien. 

takk til Politiets Fellesforbund og 

det initiativet de viste. Spesielt får 

Roar Henriksen og Arne Johannessen 

toppkarakter. 

Midtpunkt 

Henry Ove Berg har ofte vært 

medias midtpunkt i forbindelse med 

NOKAS-ranet. Og han vet hvordan 

det er når enkeltpersoner får tungt 

skyts mot seg. 

Daglige spørsmål som ofte Henry 

Ove Berg stiller seg selv er i forbindelse 

med hvordan media tenker og 

opptrer er: 

— Hvordan håndterer jeg for 

eksempel at media nærmest slakter 

måten vi i politiet arbeider på? 

— Hvordan skal jeg som leder 

støtte mine ansatte når mediene 

river de i stykker? 

Det er ikke alltid han finner svar 

på spørsmålene sine. Men han 

2 0 t P O L I T I F O R U M t J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

prøver alltid å gjøre det som er rett i 

hans øyne. 

Berg retter også kritikk til måten 

Politiforum dekket NOKAS-ranet på. 

— Jeg må få lov til å være ærlig 

å si hva jeg mener, og jeg mener 

Politiforum sin dekning av saken var 

uheldig, påpeker 50-åringen. 

— Dette var den mest omtalte 

mediesaken i 2004 og da er det naturlig 

at et fagblad som Politiforum 

skriver om saken. 

— Jeg synes måten saken ble fremstilt 

på var feil. 

Synlig politi 

Som leder er Henry Ove Berg opptatt 

av å være mye ute blant folk i 

Stavanger sine gater. Han retter sterk 

kritikk til forslag som å la vektere 

ta over den daglige patruljeringen i 

gata. Hovedgrunnen er enkel i Berg 

sine øyne. 


— Hvordan 

skal jeg som 

leder støtte 

mine ansatte 

når mediene 

river de i 

stykker? 

— Jeg er imponert over den 

arbeidsmengden som er lagt ned i 

forbindelse med NOKAS-saken og 

de resultatene vi har oppnådd. 

— Vi mister masse basisinformasjon 

ved å ikke være til stede 

i de miljøene der det skjer. For meg 

er det viktig at vi kan ta daglige samtaler 

med bestemor, foreldre 

og ungdom. Ja alle slags mennesker. 

Det er på denne måten vi blir 

best kjent med hva som skjer i 

lokalmiljøet. Dersom andre enn 

politiet skal ta seg av disse arbeidsoppgavene, 

mener jeg vi snakker om 

helt feil fokus, sier stasjonssjefen, 

som selv ofte er ute i Stavanger sine 

gater for å informere seg om hva 

som skjer. 

— En leder må være informert på 

alle plan, mener Henry Ove Berg. 

Dårlig samvittighet 

Henry Ove Berg innrømmer at han 

har dårlig samvittig med tanke på 

året som nå har gått. Spesielt overfor 

familien. Derfor har han satt seg en 

målsetting om å få mer tid til kone og 

barn i tiden som kommer. 

— Jeg må nok erkjenne at det 

siste året har gått på bekostning av 

heimen. Jeg håper det skal endre seg, 

sier Berg og legger til: 

— Hvorfor skapte ikke Vår Herre 

døgnet med 48 timer. Da hadde alt 

gått så mye enklere. 

— Hva gjør du når du ikke jobber? 

— Jeg liker å være mye ute i 

naturen. Føler meg selv ganske aktiv 

og er mye sammen med venner. 

— Hvordan vil du beskrive deg selv 

som person? 

— Hmm. Jeg tror jeg åpen og 

engasjert. 

Og akkurat slik karakteriserer 

Henry Ove Berg sine ansatte han 

også. Så han kjenner seg selv 

godt, Henry Ove Berg! 




reportasje på lederjakt 

Vil du bli len 

Ytterst i Lofoten ønsker tre ansatte seg ny lensmann når Odd Neverdal blir 

pensjonist. Det gir sjefsmuligheter på lensmannskontoret i Værøy i Salten 

politidistrikt for den som går med en leder i magen. 


— Dette er en unik mulighet til 

å skaffe seg ledererfaring, sier 

politimester Bernt Fredrik Moe 

entusiastisk med adresse til politiansatte 

som ønsker nye utfordringer, 

og fortsetter: 

— Hvorfor bli sittende å vente og 

håpe på opprykk på egen arbeidsplass 

når du kan ta kontroll over 

karriereutviklingen selv. Her kan du 

gjøre et aktivt grep og skaffe deg den 

lederpraksisen du trenger som leder 

av et kontor med til sammen fire 

ansatte, sier politimesteren. 

Det er en kjensgjerning at det er 

mange i politiet som etter hvert har 

tatt lederutdanning enten via Politi- 

— Dette 

er en unik 

mulighet 

til å skaffe 

seg leder- 

erfaring. 

høgskolen eller ved sivile høgskoler. 

Mange av disse går med verdifull 

teoretisk ballast, men mangler lederpraksis 

for å få fullt utbytte av utdanningen. 

Noen år i lensmannsstillingen 

vil utvilsomt hjelpe på dette. 

Kvinner – knus “glasstaket”! 

I forskjellige sammenhenger blir det 

pekt på det usynlige glasstaket som 

mange kvinner føler som en hindring 

mot å nå lederstillinger. 

— Her ute har vi aldri hatt en kvinnelig 

lensmann, sier avtroppende 

lensmann Odd Neverdal. 

— Hvorfor ikke gripe muligheten 

til selv å knuse det berømmelige glasstaket 

før andre gjør det før deg? 

— For meg har det vært viktig å 

ha god kontakt med befolkningen. På 

den måten har jeg fått føling med hva 

de som betaler regningen forventer 

av oss på lensmannskontoret. Det 

har gjort at vi ikke har ordensmessige 

problemer, sier Neverdal. 

Selv hadde han ikke erfaring fra 

noe lensmannskontor før han begynte 

i jobben for tre år siden. 

— Her kommer du langt med vanlig 

høflighet og god folkeskikk, sier 

den tidligere PST-mannen, som langt 

fra har drevet noen hemmelig tjeneste. 

Alle er på hils med lensmannen, 

og det er en fryd å se hvordan han har 

en vennlig kommentar til alle. 

Fra guttungen som tjente seg 

“HEAD- 

HUNTING”: 

Politimester 

Bernt Fredrik 

Moe, lensmann 

Odd 

Neverdal, 

konsulent 

Trine Bensvik 

og politiførstebetjent 

Asgeir 

Jakobsen 

driver aktiv 

“headhunting” 

for å få ny 

lensmann til 

Værøy og Røst 

lensmannskontor. 

2 2 t P O L I T I F O R U M t J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 www.politiforum.no 


smann? 

15.000 kroner i torsketungeskjæring 

i vintermånedene, til ordføreren som 

kommer innom for en kopp kaffe. 

Og folk kvitterer med frydefulle 

nordnorske direktekommentarer. 

Rammen er den mektige Vestfjorden, 

med nydelige fjell som omkranser 

bygda. Fra toppen av havfjellet Nordlandnupen 

ca. 400 moh får du en 360 

graders utsikt som bare må oppleves. 

Selvstendig polititjeneste 

Lemping av fulle folk og ordensproblemer 

er det lite av på Værøy. 

— Men skulle det skje en situasjon 

hvor ordensmakta må trå til er strategien 

å bruke tid. Øyeblikkelig hjelp 

fra politistasjonen i Bodø på andre 

siden av den mektige Vestfjorden kan 

ta både to og tre timer. 

— Oppstår det en situasjon med 

husbråk eller fyll, setter jeg meg ned 

og snakker med folkene. Det har så 

lite for seg å slåss med folk for så å 

sette de i arresten her. Da må jeg jo 


bare sitte arrestvakt resten av natta. 

Som i mye annen polititjeneste 

kommer vi lengst med dialog, og ikke 

konfrontasjon, sier Neverdal, som 

i løpet av sine tre år ute på Værøy 

bare har hatt behov for øyeblikkelig 

bistand fra politistasjonen Bodø én 

gang. Politistasjonen er også behjelpelig 

med annen faglig bistand om 

behovet skulle oppstå. 

Men nå har Neverdal bestemt seg 

for å utløse fallskjermen som gir han 

anledning til å bli pensjonist kort tid 

etter at han fyller 58 senere i år. 

— Vi lover å stelle godt med nylensmannen, 

sier både konsulent 

Trine Bensvik og politiførstebetjent 

Asgeir Jakobsen. 

Trine er den som representerer 

kontinuiteten med sine ti års erfaring 

fra lensmannskontoret. Det hun ikke 

har fått med seg i løpet av sine 34 år 

på Værøy, er ikke verdt å vite. 

— Her er det et trygt og godt for 

barna å vokse opp, alle kjenner alle. 

MIDNATTS- 

SOL: Lite lysskyvirksomhet 

på Verøy. 

Midnattssolen 

lyser opp i 

lensmann Odd 

Neverdals politirike. 

— Her 

kommer du 

langt med vanlig 

høflighet og 

god folkeskikk 

når du snakker 

med dem som 

bor her. 

Lensmannskontoret Værøy 

og Røst 

Vi har tilnærmet full barnehagedekning. 

Skolen har rundt 100 elever, og 

snart har vi en splitter ny skole her. 

Til og med 1. klasse på videregående 

kan ungdommen få undervisning 

her, sier Trine. Både dans, fotball og 

kor er kjære aktiviteter for ungene. 

I tillegg er det fine turmuligheter 

både på sjøen og i fjellet. 

Allsidighet den 

beste grunnmuren 

— Jeg oppfordrer politifolk til å bygge 

seg en solid bred erfaringsbakgrunn 

som grunnlag for senere karriere. 

Ved å jobbe på små tjenestesteder 

vil du arbeide med et vidt spekter 

av arbeidsoppgaver som gir deg en 

basis som gjøre at du kan gå direkte 

inn i mange forskjellige jobber, sier 

politimester Bernt Fredrik Moe, som 

også kan tilby en ledig stilling som 

politioverbetjent ute på Røst. 

■ Består av lensmann, politioverbetjent 

(stasjonert på Røst), politiførstebetjent 

og konsulent. 

■ Befolkning: 744 på Værøy, 597 på Røst 

■ Veilengde: 22 km på Værøy, 8 km på Røst 

■ Kommunikasjon: Verdens nordligste regulære 

helikopterrute Bodø-Værøy 

25 minutter. Ferge til enten Moskenes 

eller Bodø. 

■ Eksportverdi pr. innbygger 300.000 kroner 

(Oslo kr. 10.000) 

■ Midnattssol fra 30. mai til 13.juli 

■ Vennskapsby: Venezia 

■ For mer info, se: 

www.varoy.kommune.no 

Foto: navn 


J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 3

notiser 

FANT DONOR TIL SLUTT 

Etter at kreftsyke Bengt Eidem gikk ut i 

mediene, har han endelig funnet en matchende 

beinmargsdonor. Nå tørr 27-åringen 

å tenke fremover. 


— Nå er donoren også helseklarert, så nå er 

jeg et langt skritt nærmere. Jeg har lyst til 

å takke alle de som har støttet meg og blitt 

blodgivere. Dere har gjort en kjempejobb, sier 

Bengt Eidem. 

27-åringen hadde nesten gitt opp håpet om 

å finne en donor da gladmeldingen kom. Et 

eller annet sted i verden har legene funnet en 

donor som har samme vevstype som Bengt 

Eidem. Da Politiforum snakket med Eidem 

tidligere i vår, sa legene at det var null til fem 

prosent sjanse for å finne en passende donor. 

Nå er situasjonen snudd helt på hodet. 

— Dette er helt fantastisk. Nå er jeg bare 

veldig glad. 

Eidem skal nå gjennom en ny tøff tid. Først 

en ukes forbehandling før transplantasjonen 

finner sted. Deretter blir det pluss minus fem 

uker i isolasjon. 

— Det blir en tidkrevende prosess med 

Sikrest å krasje i 

Volvo V70 

Volvo V70 er en av de sikreste 

bilene å sitte i under en kollisjon. 

Resultatene kommer frem i en ny 

type test foretatt av amerikanske 

National Traffic Safety Administration 

(NTSA). Den nye testtypen beregner 

bilens evne til å beskytte sjåføren 

og passasjeren i en kollisjon. 

19 passasjerbiler fra 2005 er blitt testet 

med frontkollisjon som den viktigste. 

Mange passasjerbiler fikk toppkarakterer 

av sikkerhetsorganisasjonen. 

16 av bilene i testen fikk toppkarakter 

Er du medlem av Politiets 

Fellesforbund? 

Da får du 20% rabatt på 

våre sesong- og weekend tilbud. 

Avis Bilutleie ønsker alle medlemmer 

en fin forsommer! 

SUPERFORNØYD: Bengt Eidem er overlykkelig 

over at legene har funnet en donor. 

måneder med medisiner. Men jeg er selvsagt 

strålende fornøyd nå, sier Bengt Eidem som 

retter en stor takk til hele politi-Norge og 

andre som har hjulpet og støttet han. 

Volvo V70 

Politiforum_ann_mai05.qxd 04-05-05 12:30 Side 1 

for tester på frontkollisjon på førersiden. 

I frontkollisjonstester på passasjersiden 

fikk 14 av de 19 bilene toppkarakter. 

Mitsubishi Galant, Toyota Avalon og 

Volvo V70 fikk toppkarakterer på alle 

testene. 

For avtalenummer, 

se www.pf.no eller 

kontakt Avis på 

e-post: ki@avis.no. 

For priser og bestilling, 

kontakt Avis 

Reservasjonskontor, 

tlf.: 815 33 044. 

Regjeringens oppfølging 

av Reinås-utvalget - 

styrket krisehåndtering 

Regjeringen følger i en stortingsmelding 

opp Reinås-utvalgets rapport og 

foreslår en rekke tiltak for å styrke 

kriseberedskapen. 

I de tilfellene hvor Justisdepartementet 

er lederdepartement, vil den 

koordinerende operative ledelsen på 

stedet ligge hos politiet og det operative 

koordineringsansvaret nasjonalt 

være tillagt Politidirektoratet. 

Regjeringen foreslår at den nye 

krisestøtteenheten organiseres i 

Justisdepartementet og får lokaler 

i tilknytning til regjeringskvartalet. 

Krisestøtteenheten skal kunne bistå 

departementene med løpende rådgivning, 

utarbeidelse av situasjonsrapporter, 

informasjonsbehandling og 

fellesressurser som for eksempel 

mobilt teknisk utstyr og felles elektronisk 

loggføring. Enheten skal også 

legge til rette for informasjon som en 

del av krisehåndteringen. 

Pensjonen må forbedres 

Pensjonsforliket er bedre enn utgangspunktet, 

men det er fortsatt all grunn til å lure på hvordan 

man skal få folk til å arbeide til de er 70 år. 

Det sier UHO-leder Anders Folkestad i en kommentar 

til pensjonsforliket mellom regjeringspartiene 

og Ap og SP. 

— Forliket er bedre enn det som kom fra 

både Pensjonskommisjonen og fra regjeringen, 

påpeker Folkestad og fortsetter. 

— Når besteårsregelen fjernes, er det viktig 

at løftene om at store kvinnedominerte grupper 

ikke skal komme dårligere ut, også må gjelde 

typiske yrkesløp for kvinner med mye deltid. 

Opplèv dette fantastiske kontinentet med bil! 

ØSTKYSTEN 4.590,- FLORIDA 5.190,- 

MIDTVESTEN 4.890,- VESTKYSTEN 5.490,- 

Prisene er basert på 4 som reiser sammen, og inkl. flyreise, flyskatter, 

1 uke mellomstor leiebil m forsikr. Prisene er “fra”-priser og gjelder i spes. 

perioder. Begr. antall plasser – må bestilles senest 1.juli. 

Fleksible opplegg over hele USA – la oss gi det et tilbud på din reise.

Forsket på politiavhør 

som samtale 

For første gang er det levert 

en hovedfagsoppgave hvor 

grunnlaget er lydbåndopptak av 

ordinære politiavhør. 


Mye tyder på at det er nødvendig å 

undersøke nærmere hvor vidt ordene 

og uttrykkene som brukes i rapporten 

virkelig er den som avhøres. 

I denne oppgaven påpekes det at 

rapporten er et samarbeid mellom 

politibetjenten og den avhørte, hvor 

politibetjenten er en slags oversetter 

av den avhørtes forklaring. 

Hovedfagsstudent Marit Olave 

Riis-Johansen ved NTNU fikk rett før 

påske sensuren på sin hovedfagsoppgave: 

Politiavhøret som samtale. 

Karakteren ble toppscore, en A. 

Hovedfagsoppgaven var avslutningen 

på studiet som tok for seg språklig 

kommunikasjon. 

Hun fant at det tidligere har vært 

lite norsk forskning basert på norske 

avhør. Justisdepartementets prøveprosjekt: 

“Lydopptak av politiavhør” 

har gjort det mulig å forske på 

hvordan selve avhøret foregår. Det 

som tidligere er forsket på i Norge er 

basert på forskning fra utlandet og 

fra personlig erfaring som avhører. 

Selv har Riis-Johansen ingen erfaring 

fra politiet. 

Positiv vinkling fra 

politiavhørene 

Spørsmål hun har sett på er blant 

annet om politiavhøret fungerer 

som de bør gjøre slik retningslinjen 

i Påtaleinstruksen tilsier: Å få frem 

den siktedes forklaring. 

— Etter mitt syn gjør politiavhørene 

i mitt materiale det. Det som 

overrasket meg var at politifolkene 

som foretok avhørene ofte grep fatt i 

positive forhold ved den avhørte for å 

spille på muligheten til å begynne et 


nytt og bedre liv. 

De viste gjerne til 

mulighetene den 

avhørte hadde, 

og de var opptatt 

av å bygge et 

godt forhold 

til den som ble 

avhørt, sier Riis- 

Johansen. 

— Føler du at 


det som nedskrives av 

rapportskriver reflekterer 

innholdet i det som blir 

forklart? 

— Det er et spørsmål om hvor 

lett det er å få frem alle nyanser. Jeg 

mener likevel at det som blir skrevet 

er solid i forhold til det som er forklart. 

Men det er politibetjentens ord 

som brukes, avhøreren blir en slags 

oversetter og siler det som blir sagt. 

Noen siler til dels mye, og omformulerer 

til dels mye. Selv sitater er 

ofte ikke sitat, men en omskriving til 

rapportskrivers forståelse. Jeg synes 

ikke det er bra i forhold til at avhørene 

kan bli tillagt stor vekt i retten, sier 

Riis-Johansen. 

Hun mener det er en 

form for kvalitetssikring at 

politiavhør skrives ut i rapporter 

i stedet for bare å bli 

tatt opp på bånd. 

— Det er slik med oss alle 

at vi av og til bruker ord som 

ikke er i samsvar med hva 

en tenker. Man sier ofte at 

man har det på “tunga”, uten 

at man bestandig finner det 

man tenker på. Resultatet 

blir at man bruker noe som 

nesten passer. Poenget er at 

nyheter politiavhør 

vi i en samtale fortolker det avsender 

av budskapet sier. Når rapportskriver 

leser opp avhøret, gis den avhørte 

anledning til å få en oppfatning av 

hvordan andre har oppfattet det som 

er sagt, og således gis anledning til å 

justere seg. 


Se hennes egen fagartikkel på 

neste side. 

POLITIAVHØR: 

Er det rapportskrivers 

ordforråd og 

norskkunnskaper 

som avgjør 

når rapportene 

etter politiavhørene 

skrives ut? 

Hovedfagsstudent 

Marit Olave 

Riis-Johansen 

har forsket på 

politiavhøret. 

Medlemmer i Politiets Fellesforbund 

trener på S.A.T.S og Spenst* 

for kun kroner 250 pr. måned 

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner 

du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig 

legitimasjon må fremvises

fagartikkel avhør 

Avhørsrapportens 

i avhørssamtalen 

I min hovedfagsoppgave 

Politiavhøret som sam- 

tale [1] har jeg studert 

lydopptak av sju avhør 

av mistenkte/siktede. 

Jeg har analysert 

avhørene med tanke på 

blant annet oppbygging, 

grad av samarbeid, og 

hvilke relasjoner som 

bygges i avhørene. 

Materialet er hentet fra 

Justisdepartementets 

prøveprosjekt med lyd- 

opptak av avhør, som ble 

avslutta i 2003. 

Tegnforklaring 

[1] Gunnerød 2005: Politiavhøret 

som samtale: En 

empirisk studie av 7 avhør 

av siktede/mistenkte. ISK, 

NTNU. Oppgava ligger i 

PDF-format på Politiforums 

hjemmesider. Forfatteren har 

bytta etternavn etter at hovedoppgava 

var ferdig. 

Av Marit Olave Riis-Johansen 

cand.philol. fra institutt for språk- og 

kommunikasjonsstudier, NTNU 

I evalueringsrapporten etter dette prosjektet 

[2] poengterer en at lydopptak av 

avhør er positivt for å sikre mer kunnskap 

om hva som skjer i avhør, og at det også 

gir muligheter for å endre praksisen med å 

skrive avhørsrapporten underveis i avhøret. 

Det påpekes at denne tradisjonelle måten 

å skrive avhørsrapporten på har mange 

uheldige sider, blant annet er det krevende 

å gjennomføre et godt taktisk avhør når 

en samtidig skal jobbe med formuleringer 

og rettskrivning. Jeg vil i denne artikkelen 

fokusere på at mine analyser har vist at det 

også finnes fordeler med den tradisjonelle 

rapportskrivingsmetoden. 

Formålet med avhøret 

Målet med et avhør er å få frem den avhørtes 

forklaring, og tradisjonelt har denne 

blitt presentert i en avhørsrapport. For en 

som ikke er kjent med rettsvesenet, kan 

kanskje selve avhørssamtalen fremstå som 

det sentrale, men slik er det ikke. Hva den 

avhørte sier i avhøret spiller liten rolle med 

mindre det blir skrevet ned og gjengitt slik 

den avhørte mente det. Dette gjelder også 

når en tar opp avhøret på lydbånd eller 

video - informasjonen som kommer frem 

i et avhør må alltid skrives ned på et vis, en 

lydfil på et par timer er et svært upraktisk 

dokument. 

Det er forskjell på å formulere seg i en 

samtale, og å formulere seg for å bli gjengitt 

i skriftlig form. Når noe vi har sagt i en 

samtale blir presentert skriftlig, blir det tatt 

ut av én sammenheng og satt inn i en ny. 

Den som avhøres bør gjøres oppmerksom 

på at den hun forklarer vil bli presentert i en 

annen form videre. Én fordel med å skrive 

[2] Evalueringsrapporten er 

skrevet av Asbjørn Rachlew, og 

finnes på http://www.dep.no/filarkiv/188187/Lydbandopptak.pdf 

rapporten underveis er at dette blir gjort 

tydelig. Den som avhøres vil da være klar 

over hva avhøret skal resultere i, og vedkommende 

kan også være med på å formulere 

rapporten slik at den blir riktigst mulig. Rapportskrivinga 

kan altså tydeliggjøre målet 

med avhøret, og dermed hjelpe til med å 

holde fokus. 

Den avhørtes forklaring? 

I alle samtaler kan det være vanskelig å finne 

de riktige ordene og uttrykksformene, men 

vanligvis forsøker vi å hjelpe hverandre 

med tolkinger og forklaringer, og vi skaper 

en felles forståelse. Alle bidrag i en samtale 

viser tolkinger av det som er sagt tidligere, 

og ut fra andres tolkinger kan vi reparere 

og justere våre egne utsagn. Også i avhørssamtalene 

virker disse mekanismene. Men i 

avhøret skal i tillegg den ene samtaleparten 

få frem og skrive ned den andre partens 

forklaring. Da blir det å oppnå lik forståelse 

mye viktigere enn i mange andre samtaler. 

De som avhøres i mitt materiale forklarer 

seg på forskjellige måter. Noen forteller svært 

mye fra livet sitt og omstendighetene omkring 

det de er mistenkt for, mens andre er 

mer rett på sak. Dermed blir det politibetjentens 

jobb å sile hva som er relevant for den 

videre saksgangen. Og når politibetjenten må 

forkorte og fokusere mye av det den avhørte 

forteller, kan det være vanskelig å sikre at det 

fortsatt er den avhørtes forklaring. 

I mitt materiale finner jeg at det at rapporten 

skrives underveis kan være et hjelpemiddel 

for å sikre at det er den avhørtes forklaring 

som blir skrevet ned; det vil si at det 

er den avhørtes formuleringer, intensjoner 

og uttrykksformer som blir brukt. Rapporten 

samskrives: det er ikke bare den faktiske 

skriveren (politibetjenten) som formulerer 

rapporten, den som avhøres er også i større 

eller mindre grad involvert i dette. 

[3] Eksempelet er en forenklet 

versjon av et transkripsjons- 

eksempel som brukes i hovedoppgava 



olle 

Eksempel fra forhandling 

om formulering [3] 

(politibetjenten leser samtidig 

som har skriver) 

1. politi ee hun .. mener .. 

det er straffriende, 

2. (3 sek pause) 

3. og at det må tas hensyn te 

.. skriv æ, 

4. siktede æ mene hva? 

5. politi mener det 

6. siktede æ håpe! 

7. .. du kan skriv- ikke må du 

kan skriv håper 

8. det tas hensyn til. 

I dette eksempelet leser politibetjenten 

halvhøyt opp hva han skriver, og gir dermed 

en åpning inn til teksten for den avhørte. 

Den avhørte hører hva han sier, og griper 

muligheten til å omformulere det som i 

teksten fremstilles som hennes meninger. I 

mitt materiale finner jeg mange eksempler 

som likner på dette; det at politibetjenten 

jobber med formuleringer underveis gjør at 

den som avhøres kan bryte inn og presisere. 

Dermed gjør rapportskrivinga underveis at 

en kanskje får frem den avhørtes forklaring 

i større grad enn hva en ville gjort om politibetjenten 

skulle skrevet rapporten basert på 

et lydopptak i etterkant av avhøret. 

Samtidig er det viktig å påpeke at dette 

ikke skjer av seg selv. Det er politibetjenten 

som har ansvar for at avhøret resulterer i 

den avhørtes forklaring. Rapporten og rapportskrivinga 

er en ressurs som politibetjenten 

kan benytte seg av for å få til balansegangen 

mellom å få et resultat fra avhøret 

som både er relevant for videre saksgang, og 

som den avhørte står inne for. 


Vedtak av forklaringen 

Samskriving og endringer av rapporten 

skjer også når rapporten skal vedtas. Den 

avhørte får lese gjennom rapporten (og 

politibetjenten leser opp), og i ulik grad 

griper de avhørte inn for å rette opp ting 

de mener er blitt feil. I påtaleinstruksens 

§ 8-11 står det at slike endringer skal føres 

som tilføyelser til rapporten. I avhørene 

jeg har studert går politibetjenten inn i 

teksten og gjør endringer der. Jeg mener 

dette er en riktig måte å gjøre dette på. Det 

er møtet med den skriftlige rapporten som 

gjør at den avhørte ser behovet for å presisere 

og endre, og om dette skjer underveis 

(fordi politibetjenten er flink til å lese opp 

underveis og vise frem hva han skriver) 

eller om det skjer mot slutten av avhøret 

burde ikke føre til noen forskjell i måten 

endringene føres på. Når endringer føres 

som tilføyelser, kan det se ut som at den 

avhørte går tilbake på den hun tidligere har 

sagt. Ofte er det ikke det som er tilfellet, men 

heller at politibetjenten har tolket noe feil, 

eller skrevet det på en måte som den avhørte 

ikke kan gå god for. 

Konklusjon 

Avhørene i mitt materiale er ikke ei forklaring 

som skrives rett ned, avhørene er 

også forhandlinger og diskusjoner om hva 

denne forklaringen skal være. Politibetjenten 

er ikke bare den som stiller spørsmål 

nyheter 

SAMMENDRAG: I alle samtaler 

kan det være vanskelig 

å finne de riktige ordene og uttrykksformene, 

men vanligvis 

forsøker vi å hjelpe hverandre 

med tolkinger og forklaringer, 

skriver artikkelforfatteren. 

(illustrasjonsfoto) 

og skriver ned forklaringen, hun er også en 

diskusjonspartner som kan gi informasjon 

og råd til den avhørte, og en samtalepartner 

som kan spøke og snakke om andre ting 

enn bare saken. At det er rom for mer enn 

forklaringen i avhøret er verdifullt både for 

å skape en god relasjon mellom politibetjenten 

og den avhørte, og for å få frem mye 

informasjon. Når så rapporten skal skrives, 

har den avhørte mulighet til å se igjen sine 

utsagn og forklaringer, og han kan da justere 

og presisere dette. I samtaler kommer 

deltakerne ofte med utsagn som forandres 

når de tas ut av sin sammenheng, og det kan 

bli et problem om en bare skal forholde seg 

til opptak av avhør. Når samtalen oppsummeres 

i en rapport får den avhørte se utsagnene 

i sin nye sammenheng, og han kan 

da vurdere om de fortsatt er dekkende. 

I min undersøkelse har jeg altså sett etter 

fordelene med å skrive rapporten underveis 

i avhøret, særlig fordi jeg oppfatter det slik 

at en oftest fokuserer på ulempene. Dette 

betyr ikke at jeg ikke mener det er mange 

ulemper knyttet til dette også. I en vurdering 

av om en skal legge om rutinene for 

skriving av rapporten når en nå innfører 

opptak av avhør, må en veie fordelene og 

ulempene mot hverandre. I dag eksisterer 

det så lite forskning om avhør i Norge at 

dette kan bli vanskelig. 

maritolave@gmail.com 


Stillingsannonser 

Ledige stillinger – Salten politidistrikt 

2.gangs utlysning 

En fast stilling i Salten politidistrikt, tjenestested Værøy- og 

Røst lensmannsdistrikt 

LENSMANN 

(SKO 0326, for tiden avlønnet i lønnstrinn 60) 

Arbeidsoppgaver: 

Lensmannens arbeids- og ansvarsoppgaver knyttet til driftsenhetens 

funksjonsoversikt. Det er utarbeidet stillingsinstruks for stillingen. 

Værøy og Røst lensmannsdistrikt omfatter kommunene Værøy og 

Røst. Distriktet har til sammen ca. 1400 innbyggere fordelt med ca. 

650 på Røst og ca. 750 på Værøy. Det er daglig fly- og båtforbindelse 

med Bodø. Lensmannskontoret har 3,5 stillinger. Lensmann og politiførstebetjent 

samt konsulent har tjenestested Værøy, mens en politioverbetjent 

har sitt tjenestested på Røst. 

Kvalifikasjonskrav: 

- Bestått politihøgskole/politiskole eller annen relevant høyere 

utdanning. Det er en fordel med god kjennskap til politiog lensmannsetatens 

gjøremål. 

- Det vil bli lagt vekt på tidligere ledererfaring og personlig egnethet 

i stillingen, samt samarbeidsevner og god skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne. Det stilles krav om plettfri vandel. 

- Tilsetting vil skje på vilkår fastsatt i tjenestemannslovens reglement 

for tilsatte i politiog lensmannsetaten. Den som blir tilsatt må kunne 

sikkerhetsklareres. 

Dersom det blir aktuelt med regulering av grensene for lensmannsdistriktet, 

endring av arbeidsområde eller andre endringer som følge av 

omorganisering av politiog lensmannsetaten, må den som ansettes 

finne seg i dette uten vederlag. 

Fra lønnen går 2 % lovbestemt trekk til Statens Pensjonskasse. 

Med bakgrunn i personalpolitiske mål i Staten om at arbeidsstyrken skal 

avspeile sammensettingen i befolkningen også når det gjelder kjønn og 

kulturelt mangfold, oppfordres kvinner og personer med minoritetsbakgrunn 

til å søke stillingen. 

Nærmere opplysninger om stillingen fåes ved henvendelse til 

politimester Bernt Fredrik Moe eller 

administrasjonssjef Ola Esbensen, telefon 75 54 58 00. 

Søknad med CV sendes elektronisk til post.salten@politiet.no 

innen 23. juni 2005. 

En fast stilling med tjenestested Værøy og Røst lensmannskontor 

som: 

POLITIOVERBETJENT 

(SKO 1456, ltr. 54 - 56) 

er ledig med tiltredelse snarest. 

Lensmannsdistriktet omfatter Værøy og Røst kommuner. Distriktet har 

til sammen ca. 1400 innbyggere fordelt med ca. 650 på Røst og ca. 750 

på Værøy. 

Det er daglig fly- og båtforbindelse med Bodø. 

Lensmannskontoret har 3,5 stillinger. Lensmannen, politiførstebetjenten 

og konsulenten har tjenestested Værøy, mens politioverbetjenten har 

sitt tjenestested på Røst. Kontorlokalene holder god standard. 

Arbeidsoppgaver: 

Arbeidsoppgavene for stillingene er knyttet til Salten politidistriktets’ 

funksjonsoversikt. 

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelse for stillingen. 

Kvalifikasjonskrav: 

- Bestått politihøgskole/politiskole eller annen relevant utdanning 

- Minimum 5 års tjenestetid i stilling med politimyndighet etter bestått 

grunnutdanning. 

- Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet i stillingen herunder gode 

samarbeidsevner og god skriftlig og muntlig fremstillingsevne. 

Det legges til rette for fleksibel arbeidstid tilpasset de lokale 

utfordringene. Turnustjeneste i samråd med overordnede. 

Fra lønnen går 2 % lovbestemt trekk til Statens Pensjonskasse. 

Tilsetting vil skje i henhold personalreglementet for politiet og vanlige 

tilsettingsvilkår for statens tjenestemenn, herunder 6 mnd. prøvetid ved 

fast tilsetting. 

Med bakgrunn i personalpolitiske mål i Staten om at arbeidsstyrken skal 

avspeile sammensetningen i befolkningen også når det gjelder kjønn 

og kulturelt mangfold, oppfordres kvinner og personer med minoritetsbakgrunn 

til å søke stillingen. 

Den som blir tilsatt må ha plettfri vandel og kunne sikkerhetsklareres. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til lensmann Odd Neverdal, 

tlf: 76 09 80 00. 

Søknad med CV sendes elektronisk til post.salten@politiet.no 

innen 23. juni 2005 


Politifaglærer i arrestasjonsteknikk / 

grunntrening - vikariat 

Avdeling Bodø 

Fra høsten 2005 og fram til 30.06.05 er det ledig 

et vikariat som politifaglærer. Det ønskes tiltredelse 

så tidlig som mulig etter 01.08.05. 

Den vi søker vil i hovedsak forestå undervisning i 

arrestasjonsteknikk, men også i grunntrening og 

noe førstehjelp. Deltagelse i undervisning i andre 

politifag må også påregnes. 

Kandidaten vi søker har eksamen fra 

Politihøgskolen evt. Politiskolen og flere års 

erfaring innen ordenstjeneste, herunder instruksjon. 

I tillegg ønskes idrettslig kompetanse, f eks 

grunnfag idrett eller tilsvarende. 

Politihøgskolen ønsker en sammensetning av 

lærerstaben som gjenspeiler mangfoldet i politiog 

lensmannsetaten. Vi søker derfor tjenestemenn/–kvinner 

med faglig engasjement, god 

skriftlig og muntlig fremstillingsevne og gode 

samarbeidsevner og som kan arbeide målrettet 

og selvstendig. 

Ansettelse foretas som politioverbetjent sko 

0287, lønnstrinn 50 - 54, etter kvalifikasjoner. 

Kvinner oppfordres til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingen gis av 

høgskolelektor i idrett, Pål Lagestad, 

tlf. 75 58 80 41 eller politioverbetjent Idar 

Adolfsen, tlf. 75 58 80 02. 

Politihøgskolen benytter elektronisk søknadsregistrering 

og oppfordrer søkere til å benytte 

denne på www.phs.no, alternativt sendes skriftlig 

søknad med oppdatert CV til: Politihøgskolen, 

Postboks 5027, Majorstua, 0301 Oslo. 

Søknadsfrist 24. juni 2005. 

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen 

for politiog lensmannsetaten 

med eget styre som øverste organ. Politihøgskolen 

er underlagt Politidirektoratet og har 

til oppgave å: 

• Gi grunnutdanning for tjeneste i Politi- og 

lensmannsetaten 

• Gi etter- og videreutdanning innen høgskolens 

fagområde 

• Drive forsknings- og utviklingsarbeid 

• Drive opplysningsvirksomhet innen høgskolens 

fagområder 

Politioverbetjent 


2. gangs kunngjøring 

Politioverbetjent 

Høgskolelektor/ høgskolelærer i politifag 

Avdeling Bodø 

Stillingsannonser 

Fra 01.08.05 er det ledig en fast undervisningsstilling i politifag. 

Stillingen omfatter primært fagområdet kriminalteknikk, men 

den som ansettes må påregne å undervise i flere politifagområder. 

Kvalifikasjonskrav for høgskolelærer: 

For ansettelse kreves: 

• Eksamen fra Politihøgskolen evt. Politiskolen 

• Minimum 60 studiepoeng (20 vekttall) relevant og formelt 

godkjent utdanning, derav minimum 30 studiepoeng 

(10 vekttall) pedagogisk utdanning 

• Minimum 6 års bred og relevant polititjeneste 

For tjenestemenn/-kvinner med eksamen fra Politiskolen vil 

realkompetanse (erfaring, utdanningspraksis, relevant og 

dokumentert etterutdanning) bli vurdert etter nærmere fastsatte 

retningslinjer. 

Ved ansettelse må søkere som ikke har pedagogisk utdanning 

forplikte seg til å gjennomføre dette innen 2 år. I spesielle tilfeller 

kan dette avtales også m.h.t. annen manglende formell 

utdanning. Dette gjelder søkere med særlig god realkompetanse. 

Kvalifikasjonskrav for høgskolelektor: 

For ansettelse kreves: 

I tillegg til kravene for tilsetting som høgskolelærer kreves en 

toårig Master-utdanning eller utdanning på tilsvarende nivå. 

Generelt for stillingen: 

Politihøgskolen ønsker en sammensetning av lærerstaben som 

gjenspeiler mangfoldet i politiog lensmannsetaten. Vi søker 

derfor tjenestemenn/–kvinner med faglig engasjement, god 

skriftlig og muntlig fremstillingsevne og gode samarbeidsevner 

og som kan arbeide målrettet og selvstendig. Politihøgskolen 

tilbyr et stimulerende faglig miljø, med gode muligheter for 

egen utvikling. Politiuniform er fast arbeidsantrekk. 

Ansettelse foretas som politioverbetjent sko 0287, lønnstrinn 

50 - 65, etter kvalifikasjoner. 

Kvinner oppfordres til å søke. 

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen 

for politiog lensmannsetaten 

med eget styre som øverste organ. Politihøgskolen 

er underlagt Politidirektoratet og har 

til oppgave å: 

• Gi grunnutdanning for tjeneste i Politi- og 

lensmannsetaten 

• Gi etter- og videreutdanning innen høgskolens 

fagområde 

• Drive forsknings- og utviklingsarbeid 

• Drive opplysningsvirksomhet innen høgskolens 

fagområder 

Nærmere opplysninger om stillingen gis av politioverbetjent 

Steinar Kaspersen eller politioverbetjent Idar Adolfsen, 

tlf. 75 58 80 00. 

Politihøgskolen benytter elektronisk søknadsregistrering og 

oppfordrer søkere til å benytte denne på www.phs.no, 

alternativt sendes skriftlig søknad med oppdatert CV til: 

Politihøgskolen, Postboks 5027, Majorstua, 0301 Oslo. 

Søknadsfrist 24. juni 2005. 


Beredskapstroppen ønsker 

å rekruttere nye tjenestemenn- 

og kvinner. 

Tar du 

utfordringen? 

Politihøgskolen vil gjennomføre 

grunnutdanning i bekjempelse 

av terrorhandlinger høsten 

2006. 

Utlysning vil komme høsten 

2005 og søknadsfristen vil 

være november 2005. 

Det vil også bli avholdt et 

informasjonsmøte i Oslo 

tidlig høsten 2005. 

Ytterligere informasjon om dette 

vil komme gjennom Politiforum og 

info til politidistriktene. 

Dersom man har spørsmål kan 

disse rettes til: 

Oslo politidistrikt 


v/Hovedinstruktør Pob. A. Bøe 

Grønlandsleiret 44, N-0190 Oslo 

Tlf. (+47) 22 66 97 78 

Fax (+47) 22 66 97 17 

E-mail: anders.boe@politiet.no 

Esso MasterCard 

BARE FORDELER! 

Billigere bensin for eksempel! 

Som medlem i Politiets Fellesforbund får du 

42 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel (på pumpepris), 

20 % rabatt på bilvask og 10 % på smøreolje. 

* Med det nye Esso MasterCard slipper du årsavgift og gebyrer. 

Kortet kan benyttes på 330 Esso-stasjoner i Norge, og på over 

22 millioner andre steder over hele verden.Bestill søknadsskjema 

hos Esso MasterCard kundeservice, tlf 21 01 53 65. 

Referanse: ”Skatterevisorenes Forening”

Med Unio på 

offensiven 

— Unio skal både forsvare arbeidstakeres 

rettigheter og gjøre arbeidslivet bedre. 

Ikke minst har vi en stor oppgave i lønns- 

og tariffpolitikken. Våre medlemmer må 

betales for den viktige jobben de gjør, sier 

Unio-leder Anders Folkestad. 

AV KRISTINE HASLE 

1. juli skifter UHO navn til Unio. Da 

går Norsk Forskerforbund og Den 

norske kirkes presteforening ut av 

Akademikerne og sammen med 

UHO-forbundene. Folkestad, som har 

ledet UHO siden 2001, er valgt som 

leder på heltid i Unio frem til 2007. 

— Hva betyr det for UHO-fellesskapet 

å få inn forskerne og prestene i UHO 

eller Unio? 

— Dette innebærer at fellesskapet 

blir utvidet og ytterligere styrket. 

Unio vil med dette få rundt 255 000 

medlemmer, og vil klart være den 

nest største hovedorganisasjonen 

på arbeidstakersiden. En slik utvidelse 

vil gjøre oss enda bedre rustet 

til å påvirke fremtidens arbeidsliv 

og samfunn. 

— Flere medlemmer - styrker dette 

Unios posisjon i arbeidslivet? 

— Dette befester vår posisjon 


både i samfunnet og arbeidslivet. Vi 

blir større i antall og favner bredere. 

Unio vil spille en aktiv rolle i flere 

tariffområder, både i privat og offentlig 

sektor. Vi oppretter derfor to nye 

forhandlingsutvalg. 

— Vil Unio føre en annen politikk 

enn UHO? 

— Politikken er naturlig nok i 

utvikling og tilpasses de politiske 

omgivelser. En sterk offentlig sektor, 

satsing på kunnskap og kompetanse, 

velferd og verdiskapning vil fortsatt 

være kjerneverdier for oss. 

— Hvor hadde arbeidstakerne stått 

uten en sterk fagbevegelse og allianser 

av hovedorganisasjoner? 

— Vi opprettholder maktbalansen 

i arbeidslivet. I andre land, hvor fagbevegelsen 

ikke står så sterkt, har liberaliseringskreftene 

slått hardere inn, og 

arbeidstakerne har fått mye mindre 

makt. Det er derfor urovekkende at 

nyheter navneskifte 

bare noe over 55 prosent av arbeidstakere 

i Norge er organisert i dag. 

— Hvordan står det til med Unioforbundene? 

— Unios medlemsforbund har 

spesielt høy organisasjonsgrad. Våre 

yrkesgrupper har en sikker tradisjon 

i å organisere seg. Det er et stort 

behov for våre gruppers kompetanse 

og dette gjør at vi vil spille en stadig 

viktigere rolle i samfunnet. I fjor fikk 

UHOs medlemsforbund 6000 nye 

medlemmer, og UHO var dermed 

hovedorganisasjonen som hadde 

størst vekst i 2004. 

— Hva er hovedorganisasjonenes 

viktigste utfordringer i dag? 

— Vi møter stadig viktige og 

krevende utfordringer, ikke minst på 

grunn av det høye endringstempoet 

og internasjonale trender som preger 

politikken. I dette perspektivet må vi 

kjempe videre for gode lov- og avtaleverk 

og en sterk posisjon i lønns- 

og tariffpolitikken. Midlertidige 

ansettelser svekker arbeidstakeres 

stillingsvern. Over 100.000 står helt 

arbeidsledige i dag, i tillegg til at 

rundt 700.000 mennesker i arbeidsfør 

alder står utenfor arbeidslivet. 

Kamp mot arbeidsledighet betyr en 

politikk som stimulerer til å skape 

nye arbeidsplasser. 

Dette er enorme utfordringer som 

Unio må gripe fatt i, konkluderer 

Anders Folkestad. 

Foto: Siv-Elin Nærø 

UHO BLIR UNIO: 

Navnet, som 

betyr “forene”, 

markerer en 

reorganisering av 

UHO og starten 

på et nytt og 

utvidet fellesskap 

med forskere og 

prester. 


politidebatt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Narkotikabeslagene 

synker i antall 

– Er det bra? 

AV HALLGEIR LARSEN, 

POLITIETS FELLESFORBUND 

GUDBRANDSDAL 

Ja til sprøyterom, nei til 

behandlingsplasser var et av 

temaene under Politiets Fellesforbunds 

100-årsfeiring den 26. 

– 27.05.05. Jeg var så heldig at 

jeg fikk delta på dette fantastiske 

arrangementet. 

Jeg tillater meg å kommentere 

noe av det som kom fram 

under foredraget som politiinspektør 

Torstein Holand fra 

Politidirektoratet hadde under 

ovennevnte tema. 

Torstein var som vanlig frittalende. 

Han presenterte 

hvordan utviklingen på narkotikabeslagene 

var de siste 

årene. Torstein Holand fortalte 

at politiet hadde beslaglagt 

store mengder narkotika i 2003 

og 2004. (De som ønsker å se 

tallene kan gå inn på 

www.kripos.no). 

Som tidligere leder i Norsk Narkotikapolitiforening, 

antar jeg 

at Torstein Holand forsnakket 

seg da han unnlot å nevne at 

Tollvesenet har bidratt betydelig 

til beslagene av narkotika! 

Flaut! 

Jeg sitter med en ”flau smak i 

kjeften” når jeg ser på beslagene 

hittil i år sammenlignet 

med samme tid i 2003 og 2004. 

At antall beslag er redusert 

med 1100 fra 2003 til 2004, 

Månedens 

leserinnlegg 

■ Kåres på grunnlag 

av at det bringer 

nye tanker inn 

debatten. 

■ At det er kortfattet. 

■ Premieres med en 

oppmerksomhet 

fra Politiforum. 

er etter min mening flaut. Jeg 

antar at ingen er så naive og 

tror at narkotikamisbruket er 

på retur i kongeriket! 

Det som er meget bekymringsfullt, 

og som burde vært 

debattert under jubileet, er 

politikernes (les: justisministerens) 

store feil å be politiet om 

ikke å bry seg om – eller ”jage” 

slitne narkomane. 

For det første har aldri politiet 

”jaget” slitne narkomane. Politiet 

forsøkte i ”gamle dager” 

å holde et konstant press mot 

brukermiljøene for å få bukt 

med omsetningen av narkotika. 

Samtidig var politiet – og 

spesielt URO-patruljen i Oslo, 

ypperlige sosiale kontakter for 

de hardest rammede narkotikamisbrukerne. 

Dette er en 

faktor som mange politikere 

spesielt har glemt i iveren etter 

å komme med lettvinte og billige 

tiltak (les: sprøyterom og 

medikamentassistert behandling) 

for å få bukt med narkotikakriminaliteten. 

Mediene tar ofte opp politiets 

manglende ressurser i 

kampen mot ”vanlig” kriminalitet 

(hverdagskriminalitet). 

Politiets hverdag skal i større 

grad fokusere mot organisert 

kriminalitet. Dette er vel og 


SANNHET: 

Hva er 

sannheten 

når antall 

narkotikabeslag synker. 

Synker misbruket, eller er 

det politiets arbeid med 

narkotika som synker? 

bra, men samtidig må fokus 

og trykket forstsatt rettes mot 

vanlig kriminalitet. Spesielt 

på 1980-tallet, var det viktig å 

bekjempe vanlig narkotikakriminalitet, 

samtidig som det 

var et sterkt fokus på den mer 

organiserte eller rettere sagt 

grove narkotikakriminaliteten. 

I dagens situasjon er det 

dessverre motsatt: Stort fokus 

på organisert kriminalitet, uten 

samtidig og ha et stort trykk på 

vanlig kriminalitet, hvor dessverre 

narkotikamisbrukere og 

vinningskriminelle rekrutteres. 

Vi må ikke glemme at det er 

misbrukere som ”pusher” narkotika. 

Det er misbrukere som 

rekrutterer nye misbrukere. 

Det er misbrukere som i de 

aller fleste tilfellene gir politiet 

opplysninger som fører til de 

”store” fiskene – de som organiserer 

og innfører narkotika, de 

som begår grove ran o.s.v.. 

Jeg mener derfor at narkotikastatistikken 

er et skremmende 

eksempel på at politiet har mislyktes 

i å bekjempe narkotika, 

når antall beslag går drastisk 

ned. Det er en ulykke at UROpatruljen 

i Oslo er lagt ned, noe 

som jeg mener vil slå meget 

negativt ut i bekjempelsen av 

narkotikakriminaliteten. Jeg 

frykter at manglende fokus på 

å bekjempe narkotikamisbruk, 

vil slå negativt ut på narkotikabeslagene, 

som også Torstein 

Holand så vidt nevnte i sitt 

foredrag, nemlig at politiet i 

Oslo for mange år siden unnlot 

å holde trykket oppe mot narkotikamisbrukere. 

Dette førte 

til at politiet mistet oversikten 

over narkotikaselgere, samtidig 

som nye misbrukere ble rekruttert 

som en følge av at politiet 

var fraværende. 

■■■ 


Klage vs 

anmeldelse 

– tjenestemannens/-kvinnens 

rettigheter 

AV TORSTEIN SANDSTØ, POLITI- 

FØRSTEBETJENT NESODDEN 

LENSMANNSKONTOR 

Etter at Riksadvokaten ga politimestrene 

utvidet adgang til 

selv å behandle klagesaker mot 

polititjenestemenn, er det nå på 

tide å rette fokus mot politifolks 

rettigheter i slike saker. Definisjonen 

for hva som er en klagesak 

kontra en anmeldelse synes 

å være svært vanskelig. Ute i 

befolkningen blir ofte en telefon 

til operasjonssentralen oppfattet 

som en anmeldelse, så det 

samme vil ofte gjelde innkommende 

klager på tjenestemenn. 


Er brevet imidlertid beskrevet 

som en klage blir den gjerne 

behandlet deretter. Følgelig blir 

tjenestemennene bedt om en 

redegjørelse for at overordnede 

skal ha grunnlag for å besvare 

klagen. Skjer dette skriftlig, vil 

dokumentet ofte følge saken 

videre som en egenrapport. 

Problemet oppstår i det 

klageren ikke godtar begrunnelsen, 

og klager på ny. Klager har 

da mulighet til å tilpasse klagen 

etter det som tjenestemennene 

har redegjort for, og saken blir 

oversendt Spesialenheten. Etter 

først å ha redegjort for saken 

som vitne blir den involverte tjenestemann/-kvinne 

da formelt 

gitt status som mistenkt. 

Når man som mistenkt skal 

imøtegå eventuelle nye momenter 

som klager kommer med i 

sin andre klage, blir forklaringen 

avgitt med mistenkt-status. 

Alle vet at en slik forklaring 

blir tillagt mindre vekt i forhold 

til forklaring avgitt som vitne, 

og man er på hæla i forhold til 

muligheten for en rettferdig 

behandling av saken. Det er 

nemlig sånn at det finnes en del 

elementer i samfunnet som har 

sett det som sin oppgave å stikke 

kjepper i hjulene for politiet på 

denne måten, og problemstillingen 

er i høyeste grad reell. 

Selv om man har sitt på det 

tørre skal det ikke mye fantasi til 

å få en sak til å se adskillig mer 

komplisert ut. 

Vi som jobber ute i felten 

vet at vi ofte balanserer på en 

knivsegg og skal vokte oss vel 

for å falle i en formuleringsfelle 

som blir vanskelig å komme 

seg ut av, selv om man har fulgt 

instruks og lovverk etter beste 

overbevisning. Dersom man i 

stedet velger å vente til man får 

forklare seg som mistenkt i saken, 

har man større forutsetning 

for å imøtegå konkrete påstander 

som måtte komme. 

Erfaringsmessig vil jeg oppfordre 

alle kolleger til å tenke 

seg nøye om før man skriver en 

redegjørelse/egenrapport i en 

sak som er til behandling som 

klage eller anmeldelse, selv om 

man føler seg trygg på at alt er 

gjort etter boka). 

■■■ 

Når kunnskap 

blir avmakt... 

AV ANDERS JOH. BLISTEN, 

POLITIBETJENT 

“Kunnskap er makt”, begrepet 

som Francis Bacon (1561-1626) 

lanserte i sin tid kan defineres 

som en kombinasjon av kompetanseheving, 

ambisjoner og det 

å bli sett, hørt, verdsatt og belønnet. 

Men slik er det ikke alltid... 

Høsten 2002 begynte jeg på 

Politihøgskolens (PHS) nye 

Forebyggende studie (30 stud. 

poeng) og ble spesielt interessert 

i Herman Goldsteins ”Problem 

orientert politiarbeid” (POP). 

Samtidig gjennomførte jeg 

informasjonsrådgiverstudiet 

(60 stud.poeng) ved Høgskolen 

på Lillehammer, som var et mer 

krevende studie hvor informasjon, 

kommunikasjon og ledelse 

var hovedtemaer. 

Med sivile høgskolestudier 

innen blant annet ledelse fra 

før, trodde jeg at ytterligere 90 

studiepoeng kunne føre til et 

”karriereløft” og muligheter for 

å jobbe problemorientert tverrfaglig 

og internt i politiet. 

Etter fullførte studier forsøkte 

jeg å få ledelsen på banen 

med synspunkter, ideer, skisser 

til POP-prosjekt, forslag og 

politidebatt 

✔ Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. 

✔ Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet 

ned eller refusert. 

✔ Navn og telefonnummer må oppgis. 

✔ Politiforum betinger seg retten til å lagre 

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. 

samarbeidsløsninger. I det hele 

tatt, jeg informerte så godt jeg 

kunne. 

Tilbakemeldingene var få. Jeg 

ble i stedet møtt med motargumenter, 

taushet og generell liten 

interesse for studiene jeg hadde 

gjennomført. 

Før lønnsforhandlingene 

høsten 2004 tilbød Politimesteren 

meg overraskende en stilling 

som kriminalitetsforebyggende 

koordinator, noe jeg flere ganger 

hadde påpekt behovet for 

allerede mens jeg gikk på PHSstudiet. 

Stillingen ville medføre 

vesentlig endring i arbeidsoppgaver 

og jeg leverte derfor en 

2.3.4. søknad. 

I søknaden sammenholdt 

jeg krimkoordinatorstillingen 

med hva en annen kollega med 

”den høyeste kompetansen PHS 

tilbyr” innen kriminalteknikk 

hadde oppnådd rett før og 

utenom lønnsforhandlingene. 

Han fikk hele ni lønnstrinn 

og førstebetjentsgrad som 

koordinator. Én årsak var nok at 

kollegaen vurderte å akseptere 

et jobbtilbud fra Kripos. For ikke 

å bli misforstått vil jeg legge til 

at kollegaen er dyktig og at lønnen 

er fortjent. 

Mitt 2.3.4. krav om å bli tilnærmet 

sidestilt med krimteknisk 

koordinator ble derimot 

avvist. Ignoreringen av initiativet 

til egen kompetanseheving 

og motarbeiding for øvrig endte 

med at jeg verken hadde mage 

(svelge kameler mothårs krever 

god fordøyelse...) eller motivasjon 

til å fortsette som krimforebyggingskoordinator. 

Jeg ble lei av å bli ”tiet i hjel” 

og av å se andre stillinger bli 

prioritert i forhold og at nyervervet 

kunnskap bare kunne 

”arkiveres”... 


politidebatt 

I dag jobber jeg som etterforsker 

og har lite eller ingenting 

med POP å gjøre (ingen 

andre heller, så langt jeg har 

registrert), selv om jeg fortsatt 

synes POP-metodikken er uhyre 

interessant. 

PHS har lagt ned mye faglig 

prestisje i forebyggende studiet 

og poengtert hvor kompetansegivende 

det skal være. 

Min kompetanseheving har 

verken isolert eller i kombinasjon 

med andre relevante høgskolestudier 

gitt meg noen gevinst 

i form av stilling eller lønn. 

Så vidt jeg vet har ingen av mine 

kolleger nylig gjennomført 1 1⁄2 

års høgskolestudier (30 vekttall) 

på tilnærmet normert tid ved 

siden av full stilling tilsvarende 

det jeg gjorde fra høsten 2002. 

Det jeg sitter igjen med er at 

”kunnskap er avmakt”. 

Til høsten fortsetter jeg trolig 

med informasjonsfaglige studier, 

noe jeg neppe får nytte av i 

politiet, selv om jeg ser behovet 

for betydelig mer kunnskap 

innen dette området ikke minst 

knyttet til POP. 

Lysten til å lære mer er årsaken 

og at jeg kan bruke kunnskapen 

i andre sammenhenger enn 

politiet. 

Nye PHS-studier blir neppe aktuelt. 

Innsatsen står på ingen måte 

i forhold til hva man oppnår. 

Med så dårlig samsvar mellom 

det PHS tilbyr, hva Politidirektoratet 

pålegger distriktene å gjøre 

og hva enkelte tjenestesteder 

faktisk gjør, er PHS-studier 

uaktuelt. Foreligger det er et 

samhandlingsproblem...? 

Situasjonen jeg kort har beskrevet 

har skuffet og overrasket 

meg og jeg lurer egentlig på hva 

som foregår... 

Til slutt ord til ettertanke fra 

Gudmund Hernes: ”Den kollektive 

avmaktens kilde er samhandlingsproblemet”. 

(Makt og 

avmakt, Universitetsforlaget 

– 1975).. 

■■■ 

Risikotillegg for 

politiet – 

på høy tid! 

AV KURT ULVEN 

ORDENSAVDELIGEN 

GRENLAND POLITISTASJON 

Hvorfor ikke denne saken er 

mer fremme i debatten rundt 

politiet og vår hverdag forundrer 

meg litt. I vårt yrke er det 

flere særegenheter som skulle 

tilsi at et slikt tillegg burde vært 

på plass for lenge siden. Jeg vet 

at landsmøte til PF vedtok å 

se nærmere på spørsmålet på 

forrige landsmøte og å jobbe for 

dette frem til 2006. Det gjenstår 

å se hva som kommer ut av 

dette. 

Det er ingen andre yrkesgrupper 

som tar på seg skuddsikker vest, 

låser ned våpen, tar med skarp 

ammunisjon ut, køller, gass og 

pepperspray for å møte nok en 

”vanlig dag på kontoret”. Jeg 

føler at våre særegenheter må 

komme mye bedre frem i lyset 

gjennom det arbeidet PF gjør. 

Respekten for uniformen vår 

er heller ikke hva den en gang 

var. Enda har vi kolleger i våre 

rekker som husker at det var 

tilstrekkelig at politiet viste seg 

på stedet. I dag må vi slåss med 

gutter og jenter alt ifra tenårene 

og oppover. Hvor dette ender 

kan vi jo tenke oss. Jeg tror at vi 

i løpet av 5 – 10 år går med permanent 

bevæpning. Det kan vi 

mene hva vi vil om, men det er 

nå engang vår daglige situasjon 

som fremtvinger dette. Jeg venter 

i spenning på den politirolle 

debatten som Arne Johannesen 

har varslet som kommer til høsten. 

Jeg mener dette bør spille en 

fremtredende rolle der. Vi snakker 

her om vår egensikkerhet, og 

den bør stå i høysetet. 

Lønnspolitisk tror jeg også 

et risikotillegg kunne bli en 

betydelig gevinst. Om det heter 

lønnstrinn eller tillegg, er for 

meg helt likegyldig. 

Jeg håper flere av Politiforums 

lesere tar opp denne tråden og 

bringer den videre til sin lokale 

PF-mann, slik at vi får satt det 

fokuset på det som det fortjener. 

■■■ 

Europride og 

uniform! 

Hvorfor? 

AV KURT ULVEN 

ORDENSAVDELIGEN 

GRENLAND POLITISTASJON. 

La det være sagt med en gang, 

det jeg nå skal skrive er nok 

politisk svært så ukorrekt. Jeg er 

imidlertid ikke redd for å hevde 

meningen min av den grunn! 

Jeg vil også si med en gang at 

kolleger kan gjerne være så homofile 

de bare vil for meg, det er 

greit. Men det som gjør meg litt 

irritert er at de legitimerer en 

hel yrkesgruppe under samme 

fane. Det er IKKE greit. 

Jeg satte kaffen litt i halsen 

da jeg hørte at kolleger med en 

homofil legning hadde fått lov 

til å gå i et ”homotog” i Oslo sine 

gater iført uniformen vår, og det 

av selveste politidirektøren. Da 

spør jeg, hvorfor det? Hva har 

deres seksuelle legning å gjøre 

med hvor eller hva de jobber 

med? Svaret er selvfølgelig 

ingen ting. 

Et av argumentene som var 

brukt var at dette ville gjøre det 

lettere for homofile og oppsøke 

politiet for hjelp. Ja vel sier jeg 

da. Står det så dårlig til. Det er 

da ingen hemmelighet at det 

også er homofile og lesbiske 

innen politiets rekker. Jeg 

skjønner ikke argumentet i det 

hele tatt. Hva hvis bilen deres 

skulle stoppe og de ikke har sett 

en bilmekaniker gå og traske 

langs Oslo sine gater iført 

arbeidsantrekk og skiftnøkkel? 

Da tørr de altså ikke levere inn 

bilen på verksted? Det er jo litt 

forunderlig! 

Når vi tar på oss uniformen 

så får vi høre at vi er politiets 

ansikt utad. Vi representerer. 

Men vi er også noe mer. Vi er 

samfunnets største maktorgan. 

Vi legitimerer myndighets 

bruk. Jeg spør meg derfor om 

det er passende å la dem gå i 

toget med uniform. Kanskje er 

dette et ledd i den omfattende 

politireformen vi har vært igjennom? 

Da skjønner jeg hvorfor 

politidirektøren sa ja. For det 

kan vel ikke være det at hun ikke 

har ”store nok politiske baller” 

til å si nei ? eller..... 

En liten digresjon til slutt 

For kort tid siden tok jeg inn en 

arrestant for fyll. På veien inn 

kalte han meg en ”jævla politi 

homo”. Jeg anmeldte vedkommende 

for forulemping av offentlig 

tjenestemann, strl § 326. 

Vedkommende gikk hjem dagen 

etter 4000,- fattigere enn da han 

kom inn. Kan vi ane nyansene 

av en ny rettstilstand etter europride 

2005? Jeg bare spør! 

■■■ 


Til minne om Siv 

Miljøet vil aldri bli det samme 

ved Halden politistasjon etter 

2. juledag i fjor. 

Etter den tradisjonelle juleavslutningen på 

Haldens Klub lille julaften, vinket vi farvel 

og ønsket god jul til hverandre. Siv skulle 

til Thailand for å kombinere juleferie med 

feiring av sin 40 års dag. Den 26. desember 

gikk tekstmeldingene fra oss uvitende her 

hjemme med ønsker om en flott bursdag 

til henne som ferierte på den andre siden 

av kloden. Da nyhetene senere på dagen 

rullet over TV-skjermene om kjempebølgen 

langt der borte, følte vi en liten bekymring. 

Da omfanget av katastrofen gikk opp for 

oss i løpet av romjulen, ble bekymringen 

erstattet med vantro og fortvilelse. 

Siv jobbet ved Halden politistasjon i over 

20 år. Hun var en dyktig og kunnskapsrik 

medarbeider. Hun var nøye på til enhver 

tid å holde seg oppdatert på det faglige, 


og med sin lange erfaring, var hun den vi 

ofte henvendte oss til dersom vi lurte på 

noe. Sympatisk og behagelig, alltid et smil 

til alle. Siv prøvde aldri å stikke seg frem, 

likte i grunnen ikke å være for mye i fokus, 

men var allikevel så absolutt til stede for 

menneskene rundt seg. 

Mange ved politistasjonen har fulgt 

henne fra hun begynte som utplassert ungdomsskoleelev, 

og alle ved stasjonen hadde 

et godt forhold til Siv. Med sitt vinnende 

vesen, interesse for andre og sin smittende 

latter, måtte man bare bli glad i henne. Hun 

var bestemt og kunne absolutt si ifra dersom 

hun var uenig, men ting ble alltid sagt på en 

behagelig måte. 

Siv elsket familien sin. Hun var levende 

opptatt av sine barn og også vi fulgte 

dem i deres interesser og utvikling. Den 

viktigste støttespilleren hadde hun i sin 

elskede Levi. Han var mye på utenlandsreiser 

i forbindelse med jobben, men Siv 

ordnet opp på hjemmefronten. Vi kollegaer 

var vitne til en storfamilie som hadde en 

samhørighet på tvers av generasjonene helt 

utenom det vanlige. 

Nettopp denne daglige, tette kontakten 

må nå medvirke til at hverdagen blir ekstra 

tung å bære for de som stod så nær. Våre 

tanker og dypeste medfølelse går til Agnes 

og Stein-Cato. 

Vi lyser fred over Siv sitt gode minne. 

Kollegaer ved Halden politistasjon 

Registrer sykkelen din på 

www.falcksykkelregister.no 

Ring Tlf.: 815 68 112 

Send SMS til 1960: 

sykkel 

Sykkelregister 

J U N I /J U L I 0 6 / 0 7 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 3 5 

www.falcksykkelregister.no • sykkel@falcksykkelregister.no • Tlf.: 815 68 112 • Faks: 23 00 42 02 

Kikkut Foto: Samfoto

nyheter ??? 

Det vert 

spennande 

å sjå om det 

same politiske 

fleirtalet også 

vert pådrivarar 

for å harmo- 

niseralønsni- vået mellom 

offentleg og 

privatsektor. 

Arne Johannessen, 

leder i Politiets Fellesforbund 

Stortinget sin familie-, kultur- 

og administrasjonskomite har 

sluttbehandla lov om staten sine 

embets-og tenestemenn. 

Fleirtalet som bestod av Høgre, 

KrF og FrP går inn for å fjerna 

tilsettingsråda og venteløna. 

Stortinget har mange gonger 

drøfta tenestemannslova opp 

gjennom tidene, men har alltid 

konkludert med at staten sine 

teneste- og embetsmenn har ein 

spesiell funksjon i eit velfungerande 

demokrati. Då må ein ha 

særreglar i høve til stillingsvern, 

avskjed og suspensjon m.m. 

Rolla til det offentlege i høve til 

det politiske system og privat 

næringliv, vert ikkje mindre 

viktig i framtida. Ein 

ser at det vert 

meir og meir 

fokus på 

uheldige 

kulturar 

som at 

vener 

tilset 

vener, 

medarbeidarar 

som ikkje 

seier frå 

om uakseptable 

meinar 

Elendig politisk arbeid 

tilhøve, korrupsjon, leiarar som 

berre vil ha ”sine ja mennesker” 

rundt seg, denne utviklinga vil 

dessverre verta stimulert med 

fleirtalet sitt vedtak til ny lov. 

Tillitsvalte skal få lov å uttala 

seg før tilsetting, det er også alt 

– men likevel klarar det politiske 

fleirtalet å skriva at: ”Regjeringens 

lovforslag innebærer en 

vesentleg forenkling av denne 

ordningen, samtidig som grunnleggende 

rettssikkerhetshensyn 

er ivaretatt”. 

Det same fleirtalet seier vidare 

at denne lova ”er et viktig bidrag 

i prosessen med å harmonisere 

arbeidsvilkårene for ansatte i private 

og offentlige vikrkomheter”. 

Det vert spennande å sjå om det 

same politiske fleirtalet også vert 

pådrivarar for å harmonisera 

lønsnivået mellom offentleg og 

privatsektor, sidan alle andre ting 

skal harmoniserast så reknar 

eg med minst lika stort politisk 

engasjement for å ta igjen litt av 

eit 10 årig lønsetterslep. 

Særleg skuffande er det å sjå at 

FrP var med å sikra fleirtal for 

lovendringane. FrP har i andre 

saker vore opptekne av offentleg 

tilsette sin rett- og plikt til å sei 

i frå om uakseptable tilhøve, 

samstundes som FrP 

alltid er opptekne av at 

saker er godt utgreia 

før politisk vedtak. 

Denne lovsaka 

er ikkje utgreia 

i samsvar med 

Stortinget sin 

utgreiingsinstruks 

kap 7.1. (som 

også mindretalet 

påpeika i ein 

merknad) 

Mindretalet, SV, Sp og Ap, 

fortenar honør og ros for sine 

gode kommentar og ein klar 

konklusjon om at saka ikkje var 

godt nok utgreia og ba difor om 

at saka måtte ”sendes tilbake til 

Regjeringen. Eventuelle forslag 

til endringer i gjeldende lov skal 

skje etter nærmere utredning 

av et lovutvalg med blant andre 

representanter fra de ansatte”. 

Eg beklagar at med fleirtalet sitt 

vedtak, vil demokratiseringa av 

norsk arbeidsliv ta mange steg 

tilbake – og det er eit tydleg signal 

om kva retning ein del parti vil 

gå i høve til organisasjonane sin 

posisjon og medbestemmelse. 

TUSEN TAKK. 

PF sitt 100 års jubileum har så 

langt vore markert på mange 

måtar, kalendar og CD-rom 

til alle medlemmer og andre 

samarbeidspartnarar, jubileumskake 

til alle kontor og ikkje minst 

ei storstilt markering i Oslo 26. 

og 27.mai. Det var eit fantastisk 

fagleg og kulturelt program, som 

PF har fått fantastisk tilbakemelding 

på. Alle jubileums tiltaka 

hadde ikkje vorte vellukka utan 

mange gode hjelparar, som Jan 

Gunnar Bø, Bergen med CDrommen 

og Jan Erik Haugland, 

forbundssekretær som hovedansvarleg 

for alle jubileumsaktivitetane 

og Gry Jorunn Holmen, 

inforådgjevar som ansvarleg for 

profil og marknadsføring. Det 

er farleg å trekka fram einskild 

personar, for eg skulle eigentleg 

takka ALLE som har bidrege, 

både med faglege innlegg, politiske 

innlegg, kultur, heile staben 

frå forbundsstyret- og kontoret og 

ikkje minst alle dei interessert og 

blide gjestene som har gitt solid 

tilbakemelding. 


Foto: navn

Vellykket 100-års jubileum 

■ Mai har vært preget av jubileumsaktiviteter. 

21. mai avduket Politiets Fellesforbund 

en byste av politilovens far, Sigvart Larsen, 

på Lillehammer. 26. og 27. mai var det et 

stort jubileumsarrangement i Oslo, med 

fokus på utfordringer i kriminalpolitikken og 

sosialt samvær på kveldene. Mandag 30. mai 

inviterte lokallagene til kakefest på de lokale 

tjenestestedene. Alle jubileumsaktivitetene 

kan du lese mer om i dette nummeret. På 

www.pf.no finner du også en del informasjon. 

Der har vi i tillegg lagt ut en del bilder 

fra to-dagers seminaret i Oslo, slik at du kan 

få et lite innblikk i hva som foregikk. 

siste 

nyheter 

nytt 

??? 

Enighet om pensjon 

■ Regjeringspartiene er blitt enige om den 

nye pensjonsreformen. Særaldersgrensene 

er ikke en del av pensjonsforliket. Regjerningen 

har i stedet varslet at den vil komme 

tilbake til dem. 

Den nye pensjonsordningen skiller seg fra 

dagens ordning på to viktige punkter: også 

arbeidstakere i privat sektor skal ha tjenestepensjon 

og alle årene du jobber skal telle 

når pensjonen din regnes ut. I dag er det 

bare de 20 årene du har hatt høyest inntekt 

som teller. 

Dessuten ligger det i reformen at alle offentlig 

ansatte sikres 2/3 av sluttlønnen sin 

fra pf 

i pensjon og at ordningen med avtalefestet 

pensjon videreføres. 

Spørreundersøkelser 

■ I denne spalten i forrige nummer, lovet vi 

å komme tilbake til resultatene av spørreundersøkelsene 

vi har gjort, både mot medlemmer 

og publikum. Fordi vi fortsatt jobber 

mot enkelte medier på noen av resultatene, 

ønsker vi å vente enda litt med å publisere 

resultatene. Det betyr at vi kommer tilbake 

med presentasjon i første nummer over 

sommeren. 

Foto: navn

Juni 

nyheter ??? 

Vi gratulerer! 

60 JOHNSEN GRETE GJØS 

29-06-45 Oslo Politiforening 

60 DAVIDSEN EVA 

19-06-45 Asker og Bærum 

60 RØTTERUD HARALD 

07-06-45 Romerike 

60 FOSSBRÅTEN BRITH 


60 JENSEN STEINAR 

19-06-45 Hordaland 

60 HENDEN ASBJØRN 

07-06-45 Haugaland og 

Sunnhordland 

60 GAUSTAD LAILA 

10-06-45 Helgeland 

60 HANSSEN INGER 


50 ANDRESEN TOVE 


50 VANVIK JAN IVAR 


50 SAKSGÅRD GUNN HELEN 


50 GLOMSETH RUNE 

05-06-55 Politihøgskolen 

50 SINGSAAS MORTEN 


August 

60 REVHEIM KARI 


60 FJELD HUGO 

28-08-45 Sentral politiledelse 

60 QVILLER MAJ-LIS 

12-08-45 Østfold 

60 DOHRN JON 

22-08-45 Gudbrandsdal 

60 LENDE EVA KARIN DIDRIKSEN 

11-08-45 Rogaland 

60 HAAGENSEN TURID 

19-08-45 Agder 

60 SØRENSEN EVA 

20-08-45 Agder 

60 SKJÆRET ODDMUND 


60 GRØNBECH CLARA OTELIE 

19-08-45 Sør-Trøndelag 

50 MOE HELGE 


50 KRISTIANSEN TONE 


50 BRÆNDHAGEN SOLVEIG 


50 SKOGHEIM ERLING NORALF 


50 SMESTAD JOHN KRISTIAN 


50 HOLTHE TOR 


50 VELAND ROLF 

19-06-55 Hedmark 

50 GJESDAL ANNE B HOFF 


50 OSALAND HANS PETTER 

23-06-55 Agder 

50 ZAHL ELI KRISTINE 


50 ALVHEIM WIBECHE 


50 PEDERSEN BERIT 


50 NORDSTRØNEN INGE ODDVAR 


50 LANDSEM ODDBJØRN 

20-06-55 Nord-Trøndelag 

50 LIAN ÅGE ROBERT 


50 HEGGELUND ARNT S 

05-06-55 Troms 

50 PETTERSEN ROLV-ARE 

10-06-55 Troms 

Juli 

50 ROKO TOR-ARNT 


50 KALDAL DAGFINN 


50 AUNE JOHANNES 


50 BJØRNNES ASBJØRN S 


50 HANSEN BJØRN 


50 SKEDSMO IVAR 


50 SKOGSTAD IVAR JØRUND 

11-08-55 Gudbrandsdal 

50 KNUDSEN HELGE 

01-08-55 Vestfold 

50 LINDLAND ARVE 

16-08-55 Agder 

50 PETTERSEN RUNE 

18-08-55 Agder 

50 NILSEN JAN EVEN 

27-08-55 Agder 

50 HAMMERSLAND STEIN TOFT 


70 LARSSEN RAGNHILD 

02-07-35 Hedmark 

60 INDERBERG ARVID 


60 HALVORSEN ASTRID 

03-07-45 Salten 

50 ANTONESEN YNGVE 


50 MOWE MARIANNE 


50 BERG KETIL 


50 ENERSEN MONA 


50 HAUGEN MAGNE ARILD 


50 LANGSTRAND WILLY 

12-07-55 UP 

50 MEHAMMER NILS ARNE 

20-07-55 KRIPOS` Forening 

50 VANG STURE MARTIN 


50 SVEUM LISBETH 


50 REITAN TURID 


50 MIDTSKOG SVEIN 


50 SOLHEIM ODD LEIDULF 


50 NORDAL ERIK OTTAR 

03-07-55 Telemark 

50 WIIG TORE 

23-07-55 Telemark 

50 AARHUS MARIT HELLESØY 


50 VATNEDAL ÅGE ARVID 


50 KORSAN ALF 


50 STOKKEREIT ARILD 

13-07-55 Sogn og Fjordane 

50 HAUGE STIG INGE 

21-07-55 Sogn og Fjordane 

50 MELUM ROY 

11-07-55 Sør-Trøndelag 

50 THUN MAGNE JOAR 


50 SIVERTSEN JAN ROGER 


50 MATHISEN JANNE 

29-07-55 Hålogaland 

50 SVANHEIM EVELYN MARY 


50 ANTONSEN PER MAGNUS 


50 SANGOLT BJARTE 


50 STEIGEDAL FRANK ROGER 

24-08-55 Nordmøre og Romsdal 

50 ENGEN HILDUR BRUASET 

26-08-55 Nordmøre og Romsdal 

50 STRAND PER KÅRE 


50 IMINGEN ELISABET 

06-08-55 Salten 

50 ØVERGÅRD WIGGO 

29-08-55 Salten 

50 LUDVIGSEN PER-ARNE 


50 JOHNSEN TURID 


50 PEDERSEN RITA 


50 ABELSEN SVEIN ÅGE 



Foto: navn

MÅ TRENE: Morten Govasmark og Kristoffer Bang lover å legge seg i 

hardtrening før neste års utgave av det populære sykkelrittet Scandinavian 

Police Tour. 

– Neste år er 

det vår Tour 

Sterkt inspirert av sykkelrittet 

Scandinavian Police 

Tour har Morten Govasmark 

og Kristoffer Bang 

ved Stovner politistasjon 

bestemt seg for å stille i 

neste års utgave av det 

732 kilometer lange løpet. 


— Nå er det bare å legge seg i hardtrening. 

Neste år skal vi også være 

med. Tror det er en fin tur. Men vi 

er nødt til å få syklet litt mer enn 

det vi har gjort i år, sier Morten 

Govasmark og Kristoffer Bang. 

Under åpningen av rittet på 

Ekeberg i Oslo var gutta sammen 

med flere fra Stovner politistasjon 

på deler av den første etappen 

som gikk til Sarpsborg. Hovedformålet 

var å sørge for sikkerheten 

for syklistene i trafikken. 

Neste blir altså off road sykler 

byttet ut med racersykler for 

Morten Govasmark og Kristoffer 

Bang. Og kanskje får de med seg 

flere også? 

Godt samarbeid 

Selve sykkelrittet er bredt sammensatt 

med representanter fra 


Norge, Sverige og Danmark. 250 

deltagere fordelt på 50 lag var 

med på det 732 kilometer lange 

løpet fordelt på seks etapper over 

fire dager. Interessen for rittet 

var så stor at det nesten var fulltegnet 

et halvt år i forveien. Så her 

gjelder det for Govasmark og Bang 

å være tidlig ute! 

— Samarbeidet om et arrangement 

i denne størrelsen er et 

synlig bevis på det nordiske 

samholdet i vår yrkesgruppe. 

Politidirektoratet har også vist 

positiv innstilling til fysiske 

aktiviteter for ansatte i politiet. 

Dette arrangementet har uvanlig 

stor verdi fordi det går over så 

mange dager, har flere deltagere 

fra flere nasjoner og forflytter 

seg gjennom tre land, uttaler Ivar 

Thoresen i Norges Politiidrettsforbund. 

Også Ingelin Killengreen er 

positiv til sykkelrittet. 

— Scandinavian Police Tour 

er Nordens lengste mosjonsløp, 

og for oss som arbeider i politiet 

er det både rett og rimelig at når 

mang først arrangerer noe slikt, 

bør det være noe utenom det 

vanlige. 


Uavgjort – 

kanskje omkamp? 

Det har vore finaleliknande 

forhold for arbeidstakarane 

denne våren. Store 

og viktige saker har vore 

til avgjerande omgangar i 

Stortinget. Avklaringar er 

gjort, men det kan også bli 

omkampar. 

Regjeringspartia, 

Arbeidarpartiet og 

Senterpartiet enda opp med 

eit pensjonsresultat som på 

viktige punkt er betre enn 

forslaga både frå pensjonskommisjonen 

og regjeringa. 

Det er UHO tilfreds med. 

Men for dei fleste pensjonistar 

i framtida vil pensjonsforliket 

gi relativt dårlegare 

årleg pensjon enn om dagens 

system hadde blitt vidareført 

Det er innført eit såkalla 

delingstal, dvs ei levealdersjustering. 

Litt forenkla: 

når levealderen aukar, skal 

pensjonssummen fordelast 

over fleire år, altså lågare 

pensjon pr år. Alternativet 

for den enkelte er å stå 

lenger i arbeid. 

Pensjonane skal ”indekserast”, 

dvs justerast 

med eit snitt av lønns- og 

prisvekst. Dette inneber at 

pensjonen blir lågare enn 

om han blei justert i samsvar 

med lønnsveksten. 

Oppteningstida i folketrygda 

tilseier at dei 

fleste i framtida må arbeide 

43 år for å nå eit nivå som 

tilsvarar det ein no oppnår 

etter 

40 år. Folk må 

altså arbeide 

lenger for å få 

full pensjon. 

Men det er ei rekkje 

forhold som skal 

utgreiast vidare eller som 

det skal forhandlast om. Det 

gjeld m.a. pensjonsopptening 

for studiar, forholdet 

til uførepensjon, framtida 

for Statens Pensjonskasse, 

og det gjeld ei anna viktig 

sak for PF-medlemmene 

– særaldersgrenser. 

Når politikarane vil at 

folk skal stå lenger 

i arbeid, skulle ein også 

vente ein arbeidslivspolitikk 

som la til rette for 

nettopp dette. Men nei, her 

har stortingsfleirtalet gått i 

stikk motsett retning. 

Lettare å tilsette mellombels, 

meir fleksibel 

arbeidstid, kort sagt meir 

makt til arbeidsgjevar og 

større press på dei tilsette. 

Eitt lysglimt for PF – definisjonen 

av natt blir som før. 

Men det er altså status quo 

– ikkje forbetring. 

I denne saka har det raudgrøne 

regjeringsalternativet 

lovd omkamp og revers. Men 

det står att å sjå kva som blir 

utfallet. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anders Folkestad, 

leder i UHO, 

UdanningsgruppenesHovedorganisasjon

nyheter ??? 

og forbedret sitt 

medlemstilbud 

innen forsikring 

fra 2005. Nå settes 

søkelys på medlemsforsikringene 

gjennom en serie 

artikler. 

Fokus på forsikring PF har utvidet 

Info fra pf-forsikring 

Nr 2: 

Ulykkesforsikring 

Nr 3: 

Livs- og uføreforsikring 

Nr 4: 

Reiseforsikring 

Nr 5: 

Innbo og Super 

innbo 

Nr 6-7: 

Private skadeforsikringer; 

MC og bil 

Nr 8: 


villa og verdisak 

Nr 9: 

Studentforsikring 

Nr 10: 


hytte og båt 

Nr 11: 

Helseforsikring 

Sparte 7000 på bilforsikringen 

– For meg passet PFs nye 

bilforsikring helt perfekt. 

Jeg sparte mer enn 7000 

kroner ved å flytte forsikringen 

på min BMW 525 til PF 

Private skadeforsikringer. 

— Det betyr at jeg har et solid 

overskudd på mitt PF-medlemskap 

på bilforsikringen alene, 

sier Trond Magnus Kristiansen. 

Kristiansen bor sentralt i Oslo, 

og det er blant de dyreste strøkene 

i hele landet for innbo- og 

bilforsikring. Men at det skulle 

bli over 7000 kroner rimeligere å 

flytte til PF Forsikring hadde ikke 

Kristiansen forestilt seg. 

Sjekket selskapene 

— Nei, jeg hadde registrert at PF 

lovte at de fleste ville komme 

rimeligere ut, og jeg ville bare 

sjekke om dette var aktuelt for 

meg. Og det var det jo i høyeste 

grad, sier en smilende Trond 

Magnus Kristiansen. 

For tre år siden gjorde 

Kristiansen en forespørsel til 

alle norske selskap for å finne 

den billigste bilforsikringen. 

Da kom If best ut. Ved de neste 

forfallene sjekket han også 

prisene hos de andre, men If 

var fortsatt rimeligst - helt til PF 

Forsikring lanserte sine private 

skadeforsikringer. 

Private skadeforsikringer; MC og bil 

Dette kan du forsikre: 

■ Bil 

■ Villa 

■ Fritidshus 

■ MC 

■ Båt 

■ Ulykke 

■ Verdigjenstand 

■ Veteranbil 

■ Tilhenger 

■ Moped 

■ Traktor 

■ Gressklipper 

■ Snøscooter 

■ Husdyr 

Foto: Annette F. Lier 

Mange sparer 

PF Private skadeforsikringer 

skulle egentlig startet fra 1. 

januar i år, men ettersom 

datasystemene og rutinene for 

driften av forsikringen var på 

plass allerede i begynnelsen av 

desember, ble det en uformell 

start på det nye tilbudet allerede 

før jul. 

Etter at halvt års drift ser det 

ut til at garantien om at 7 av 

10 skulle spare minst 10 % på 

sine private skadeforsikringer 

holder stikk. 

— Noen 100 % sikker 

statistikk kan vi ikke lage for 

dette, blant annet fordi mange 

medlemmer ikke ringer PF 

Forsikring, men gjør sine egne 

undersøkelser direkte på nettet. 

Av dem som tar kontakt med 

oss er jeg derimot helt sikker på 

Disse opplysningene må du 

ha klare: 

Bil/MC/moped: Type, årsmodell, 

kjørelengde, bonus, 

registreringsnummer. 

Hus/fritidsbolig/garasje: 

brutto areal, byggeår, byggemateriale 

Båt: Størrelse (antall 

fot), motorstyrke/max-fart, 

årsmodell 

Selv om du har vært på nettløsningen, 

anbefaler vi deg å 

ringe til PF Forsikring. 

at vi er godt innenfor garantien, 

sier Bjørn Jarle Bech på forsikringskontoret 

til PF Forsikring, 

Ryktet sprer seg 

— Det er ikke tvil om praten 

går blant PFs medlemmer om 

forsikringen. Veldig mange av 

dem som tar kontakt har hørt 

om en kollega som har kommet 

gunstig ut ved å flytte forsikringene, 

og da er det selvsagt 

nærliggende å undersøke om 

det er noe å spare for en selv, 

fremholder Bech. 

Rådgivning 

Du kan diskutere hvilke forsikringsløsninger 

som passer best 

for deg og din familie, uten at 

noen prøver å selge deg forsikringer 

du ikke har bruk for når 

du ringer til PF Forsikring. 

Slik finner du PF Forsikring: 

1. Gå til www.pf.no 

2. Logg deg inn i venstre 

kolonne.* 

3. Klikk på PF Forsikring i høyre 

kolonne. 

4. Velg PF Private skadeforsikringer 

5. Klikk på Mine tilbud i venstre 

kolonne 

6. Følg instruksen og registrer 

deg som bruker 

7. Da er du klar til å regne priser! 

(*)brukernavn og passord får du fra PF 

eller forsikringskontoret. 

Tlf 23 16 31 00 eller forsikring@pf.no 

LURT 

BYTTE: 

Trond 

Magnus 

Kristiansen 

har 7000 

kroner mer 

å rutte med 

etter at han 

forsikret 

bilen i PF 

Private 

skadeforsikring. 


Foto: navn


faste spalter 

kronikk med blikk på 

Det moderne øyets kjøtere? 

I en tid der krig er et middel til å 

oppnå fred, ”fear itself” er den 

største fienden, og nasjonale og 

internasjonale trusler ikke lenger 

har noen distinkt farge eller uniform 

eller har tilknytning til en bestemt 

gruppe, er det lett å miste oversikten. 

Samtidig er det tiden der avisene har slankeklubber, 

menn er i krise og både sukkeret og 

brunosten settes under hardt press, kan det 

tolkes som desto viktigere å få tilbake oversikten 

og kontrollen på omgivelsene. 

Fra orden til kaos i samfunnet. Kravet om 

utstrakt bruk av overvåkning er passe tidsriktig, 

men det er også tilliten knyttet 

til ansvaret. 

I gamle dager mente man at Gud så alt av hva 

man foretok seg. Overbevisningen om at egne 

handlinger ble overvåket og notert av en gud 

man ville unngå å skuffe, gjorde at motivasjonen 

til å “gjøre det rette” kom innenfra. Ellers 

kunne lønnen i himmelen bli kraftig redusert. 

Men rett før 1900 –tallet “døde Gud” ifølge 

Nietzsche. Hva som var meningen med 

livet og hvilke normer og regler som skulle 

gjelde, var opp til individet. Slikt blir det 

kaos av og motivasjonen til å “gjøre de rette” 

handlingene kom mer og mer utenfra, slik 

som nå. Kort sagt; motivasjonen om å for 

eksempel holde fartsgrensen, avhenger av 

trussel om bøter og fotobokser. Fotobokser 

langs veiene gjør at man trår på bremsene, 

bøter er sure penger. 


Lovforslaget om nye politimetoder har skapt 

debatt med polariserte meninger rundt 

romavlytting og kommunikasjonskontroll. 

Hvilke kategorier de nye metodene skal falle 

inn under (etterforskning eller forebygging) 

og hvem som skal ha et overordnet ansvar 

og kontrollfunksjon på at det foregår rett for 

seg, er hva jeg tolker som stridens kjerne. 

Når samfunnet har tatt en mer “kaotisk” 

retning, skapes det frykt og usikkerhet. Noen 

må gjøre noe med det. Samtidig kan det nettopp 

være den produserte og skapte frykten 

som kan være den farligste, ikke trusselen i 

seg selv - slik som “jakten” på lakenkledde 

menn de siste åra. 

Hvem som blir definert som avlyttingsverdig 

avhenger også av tidens strømninger, 

politiske og ideologiske. For å gi et flåsete 

eksempel; da jeg var fjorten var mannen i 

mitt liv en som kunne drikke en øl på styrten, 

hadde bil og var passe kul. Mange år senere 

er dette heller egenskaper som neppe representerer 

mannen i noens liv. 

Utfordringen blir å stille rett “diagnose” på 

situasjonen og hvem som er innblandet, 

for så å gi en passende behandling som 

samsvarer med situasjonen. Hvem som er 

skurkene tenderer i å endres med politiske, 

ideologiske og internasjonale forhold – noe 

som jeg tror det er viktig å reflektere over når 

de nye politimetodene skal drøftes. 

Samtidig er det en forskjell mellom dem som 

tar risikoen og de som blir ofre for risikoer 

andre tar. 

Cecilie Egeland 

Cecilie Egeland er CAND. MAG 

ved UiO, hovedtyngde i krimiologi 

og har skrevet en avhandling om 

politiets kollegastøtteordning 

Det er viktig at det som kan bli hendelser 

med alvorlige konsekvenser for samfunnet 

blir stoppet. Min bekymring er hvorvidt 

PST kommer til å drive med “hardcore” 

avlytting hvis lovforslaget går gjennom. 

Uansett vil PST få mye tillit fra samfunnet 

om at de overvåker de “rette” personene, 

her kommer også personvernaspektet inn 

i bildet. 

Det er en tillit til at de nye politimetodene 

blir reflektert over, brukes med omhu og 

forsiktighet. Tilliten gitt fra samfunnet vil 

stille krav til mye etisk refleksjon og avveiing 

mellom handlingsalternativer hos PST, der 

forventninger stilles til at det beste handlingsalternativet 

eller metoden blir valgt, ut fra de 

valgene de står overfor. 

Det finnes mange former for overvåkning 

i samfunnet, fra gamle damer i vinduet fra 

tredje etasje, realityserier, cookies på 

nettet til “bunadspolitiet”. Sistnevnte går 

visstnok rundt i puljer på 17. mai og består 

av eldre damer. 

Men de nye politimetodene dreier seg ikke 

om å sjekke bunader, ikke gamle damer med 

bunadsprosjekter heller. 

Når overvåkning og kontroll blir et 

myndighetsanliggende og satt i system, 

er det sundt med debatt og refleksjon. 

cecilie.egeland@politiforum.no 


PFFU 

P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG – N Å D E L Ø S M OT D E N Å D E L Ø S E ! 

Ville tilstander! 

Nok er nok, uttaler et sint PFFU-utvalg som vil ha Skrik og Madonna vekk 

fra trafikken. 

(Dagbladet FREDAG) 

Tre politibiler vokter Buskerud 

“Seint på natta og de første morgentimene er det bare tre politibiler som 

patruljerer hele den nedre delen av Buskerud”. 

Bare tre biler er ikke nok. Bilene må ha politifolk også, tordner PF-leder 

Arne Johannessen. 

(NRK Buskerud 18.5.) 

S E N D I N N T I P S T I L P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG 

p f f u @ p o l i t i fo r u m . n o 

Nestenulykke 

Jeg var ute og hadde øvelse og trente på 

utrykningskjøring. I bilen hadde jeg to 

mannlige studenter som begge var flinke til 

å kjøre. 

Det var fint vær denne dagen og tørr vei. 

Vi hadde kjørt ganske langt og i mange 

forskjellige miljøer og var blitt satt på flere 

utfordrende oppgaver. 

Da den spesielle hendelsen inntraff, 

befant vi oss på en veistrekning som kan 

beskrives som en berg og dalbane. Det var 

tett trafikk på riksveien og det var autovern 

på begge sider. Studenten som kjørte hadde 

blålys og sirene på. Den øvrige trafikken 

flyttet seg greit og vi følte situasjon som 

relativt komfortabel. 

Da vi nærmet oss en bakketopp så jeg 

toppen av førerhuset på en imøtekommende 

trailer. Jeg så ned på speedometeret 

og nåla pekte på ca 60 km/t. Studenten begynte 

å breme og vi befant oss, uheldigvis, 

i ventre felt. Det var jo det kjørefeltet som 

vogntoget kom i. På høyresiden, i feltet hvor 

vi egentlig burde vært, var trafikk meget 

tett. Studenten bremset mer og mer og 

vogntoget kom nærmere og nærmere. Plutselig 

åpnet det seg en luke i høyrefeltet ved 

at en fører oppdaget situasjon og bremset 

ned slik at vi fikk kastet oss inn. Vi var ikke 

mer enn akkurat kommet over i riktig kjørefelt 

og inn i luken før vogntoget dundret 

forbi oss. Det var som det ristet i hele bilen 

og vi trakk alle sammen et lettelsens sukk. 

Jeg sa til studenten som kjørte: 

— Slå av blålys og sirene. 

Vi fant en bussholdeplass like ved som vi 

stanset på. I det vi gikk ut av bilen, skjønte 

vi hvor nære vi var til å bli midtpunktet i en 

alvorlig trafikkulykke. 

Studenten bryter plutseig isen og sier: 

— Vogntoget skulle jo ikke vært der! 

Hvorpå jeg kommenterer: 

Ikke verst 

PFFU er så ufattelig glad for at bilen ikke 

havnet over veien – spesielt ikke på stedet 

der veien går under en overgang. 

(NTB-notis i Aftenposten) 

— Det burde ikke 

akkurat vi heller da! 

Dette er garantert en hendelse alle i bilen 

vil huske for all fremtid. 

Jeg vil selvsagt utfordre en ny person og 

lurer på om jeg skal sende pinnen videre 

til Jon Reider Blom Andersen ved PHS i 

Stavern. 

Av Rune Andersen – 

Politihøgskolen i Oslo 


nyheter nye utfordringer 

Maktet ikke politihverdagen 

Da datteren til Magnar 

Mosdal omkom i 

en trafikkulykke, 

flatet han mentalt og 

psykisk helt ut. Men 

45-åringen nektet å la 

seg knekke og er i dag 

i gang med å utdanne 

seg til sosionom. På 

statens regning. 


— Kjør forsiktig, var de siste ordene 

han fikk sagt til datteren din. 

20. februar 2003 forandret livet 

til Magnar Mosdal seg dramatisk. 

Datteren Anette på 18 år omkom 

momentant da bilen hun satt i 

fikk skrens og kom over i motsatt 

kjørefelt. I mot kom et vogntog og 

kolliderte inn i siden på personbilen. 

Kjæresten som kjørte bilen, fikk store 

hodeskader, men overlevde. Der og 

da forsto ikke Mosdal hvordan han 

skulle komme seg videre i livet. Men 

en stålvilje og en sterk psyke har gjort 

at Mosdal nå lever et godt liv. 

Tøff hverdag 

45-åringen innrømmer at han har 

vært gjennom en tøff periode etter 

ulykken for litt over to år siden. Men 

han har funnet ut at det går an å leve 

med sorgen. For som han sier det selv: 

— Jeg har så mange gode minner 

fra tiden sammen med Anette, at 

hun alltid vil være i hjertet mitt. Jeg 

har klart å snu det meningsløse til 

det meningsfulle og dyrker minnene 

i stedet for sorgen. 

Men Magnar Mosdal forklarer 

også at han har tenkt tanken på om 

han noen gang ville klare å komme 

tilbake til arbeidslivet igjen. Heldigvis 

er han en sterk mann, spesielt 

psykisk, og nå har Mosdal klart å 

tenke positivt igjen. 

— Studiene har gitt meg en 


Foto: Privat 

ny start på livet og jeg lærer mye 

med å være sammen med yngre 

mennesker. Jeg er så heldig at jeg 

gjennom yrkesrettet attføring, fra 

Aetat, får dekket utgifter til tre års 

omskolering, samtidig som jeg har 

fått tre års permisjon. Jeg gleder 

meg til jeg er ferdig med studiene og 

kan starte opp en ny karriere. Men 

hvem vet, kanskje det blir i politiet, 

sier Mosdal. 

23 år i politiet 

Magnar Mosdal gikk ut Politiskolen 

i 1983, og har arbeidet 23 år i politiet. 

Han er veldig glad for at det var nettopp 

politiet som var hans arbeidsgiver 

da ulykken skjedde. 

— Jeg har fått en god oppfølging 

av min arbeidsgiver og det er godt 

å tenkte på politiet tar vare på sine 

ansatte når slike situasjoner oppstår, 

sier Magnar Mosdal. 

Nå studerer han til å bli sosionom 

i Sogndal. I tillegg har han tatt 30 

studiepoeng ved høgskolen i Volda i 

fjor. Utgiftene til dette fikk han refundert 

av politiet i Hordaland. 

— Jeg var i et vakuum etter ulykken 

— Jeg var i et 

vakuum etter 

ulykken og jeg 

fant raskt ut at 

jeg ikke klarte å 

være politimann. 

og jeg fant raskt ut at jeg ikke klarte å 

være politimann. Og jeg måtte gjøre 

noe annet. Studier har blitt min måte 

leve med sorgen på. 

Det var lensmann Øyvind 

Rosseland som tok initiativet til at 

Mosdal skulle få et verdig tilbud da 

han bestemte seg for å ta en pause 

fra politiyrket. 

— Det var viktig for oss å legge 

forholdene til rette for Magnar. Men 

det var en utfordring å få en løsning 

som var best mulig, sier Øyvind 

Rosseland, som selvsagt er glad for 

de positive tilbakemeldingene han 

har fått. 

— Har dere lært noe av denne 

prosessen? 

— Helt klart. Saken til Magnar 

har ført til at vi nå har en fast mal 

på hvordan slike episoder skal 

håndteres. Så du kan godt skrive 

at dette nærmest har blitt som et 

pilotprosjekt som nå andre i politiet i 

Hordaland kan dra nytte av. Dessuten 

føler jeg at vi har bevist at vi har plass 

til de som av en eller annen grunn 

faller utenfor, svarer Rosseland. 


SER FREMOVER: 

Magnar Mosdal 

stortrives som 

student i Sogndal. 


Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: adresse@politiforum.no 

Tel 23 16 31 00 

B-BLAD

Juni - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?